Forsøksmelding 2011 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

2 

INNHOLD 

GENERELT FAGSTOFF ........................................................................................................ 21 

Været i vekstsesongen 2011 ..................................................................................................... 21 

Kalking ..................................................................................................................................... 23 

Husdyrgjødsel ........................................................................................................................... 24 

Økologisk landbruk – status og utvikling ................................................................................ 25 

GROVFÔR ............................................................................................................................... 27 

Fakta om grovfôrdyrking ......................................................................................................... 27 

Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med Spire Surfôr Normal ....................................... 29 

Timoteisorter ............................................................................................................................ 30 

Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng ........................................................................... 31 

N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift ............................................................................ 32 

Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk ................................................................................ 33 

Spredemetoder og gjødselvirkning ........................................................................................... 35 

Organisk handelsgjødsel .......................................................................................................... 36 

Belgvekster på Bjåen ................................................................................................................ 38 

Ensilering av grønnfôrert ......................................................................................................... 39 

Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert .......................................................................................... 40 

Ugrasbekjemping i fôrmais ...................................................................................................... 41 

Sorter av fôrmais ...................................................................................................................... 42 

Biokompost fra IRS Miljø ........................................................................................................ 43 

KORN ....................................................................................................................................... 45 

Fakta om kornsorter for Agder 2012 ........................................................................................ 45 

Byggsorter for Sør- Vestlandet ................................................................................................ 46 

Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting .......................................................................... 47 

POTETER ................................................................................................................................ 49 

Fakta om potetsorter ................................................................................................................. 49 

Nye tidlige potetsorter/kloner ................................................................................................... 54 

Nye ugrasmidler i tidligpotet .................................................................................................... 55 

Potetcystenematode i tidligpotet .............................................................................................. 56 

Nitrogengjødsling til Solist ...................................................................................................... 57 

Sortsforsøk i sein potet ............................................................................................................. 59 

Nye potetsorter til chips ........................................................................................................... 63 

Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle ............................................................................. 66 

Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle ............................................................................. 67 

Sprøytekvalitet mot tørråte i potet ............................................................................................ 69 

Kjølmark i potet ....................................................................................................................... 71 

GRØNNSAKER ....................................................................................................................... 72 

Plante/såtabell ........................................................................................................................... 72 

Fangvekster .............................................................................................................................. 74 

Registrering av skadedyr .......................................................................................................... 75 

Gjødsling i økologiske gulerøtter ............................................................................................. 76 

FRUKT OG BÆR .................................................................................................................... 77 

Faktastoff om frukt ................................................................................................................... 77

Faktastoff om bær ..................................................................................................................... 78 

Utprøving av Frostguard .......................................................................................................... 81 

Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt .............................................................................. 83 

Dykingssystem og sorter i økojordbær ..................................................................................... 84 

Gjødsling til økologiske jordbær på friland ............................................................................. 86 

Fiberduk og insektduk i økologiske jordbær ............................................................................ 87 

Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær ......................................................................... 88 

Finalsan som svimiddel mot ugras i jordbær ........................................................................... 90 

Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær ........................................................................ 91 

3

4 

ANNONSØROVERSIKT 

ADDCON Nordic AS ............................................................................................................... 70 

Agder Traktor og Maskin AS ................................................................................................... 92 

Boston AS ................................................................................................................................ 44 

Brødrene Freberg AS ............................................................................................................... 80 

Eurofins Norsk Matanalyse AS ................................................................................................ 3 

Fatland AS ................................................................................................................................ 20 

Felleskjøpet Rogaland Agder ....................................................................................... 4. omslag 

Fiskå Mølle ............................................................................................................................... 48 

Gitmark & Co AS, Magne ........................................................................................................ 12 

Hoff Jæren ................................................................................................................................ 65 

Innovasjon Norge, Agder ............................................................................................. 2. omslag 

Lillesand Sparebank ................................................................................................................. 89 

Naglestad Bruk AS ................................................................................................................... 89 

Norges Bondelag Agder ........................................................................................................... 30 

NORGRO AS ........................................................................................................................... 82 

Nortura BA ............................................................................................................................... 26 

Ren Mat, Oikos ........................................................................................................................ 76 

Slakter Jens Eide AS ................................................................................................................ 68 

Strand Unikorn ......................................................................................................................... 62 

Søgne videregående skole ........................................................................................................ 48 

TINE Meieriet Sør ........................................................................................................ 3. omslag 

Total Betong AS ....................................................................................................................... 26 

Traktor AS ................................................................................................................................ 40 

Tvedestrand videregående skole .............................................................................................. 42 

Aase Landbruk ......................................................................................................................... 37

5 

Årsmøte 

Norsk Landbruksrådgiving Agder 

Onsdag 7. mars kl. 10.00, på Høvåg gjestehus 

(ligger langs gamle E-18, midt mellom Lillesand og Kristiansand, ved siden av Esso). 

Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder), og bruk din taleog 

stemmerett. 

Husk: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte. 

A. ÅRSMØTE – SAKLISTE. 

1. Valg av møteleder. 

2. Godkjenning av innkalling og saksliste. 

3. Valg av 1 til å føre og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen. 

4. Årsmelding og regnskap for 2011, se vedlegg. 

Årsmelding og revidert regnskap for Norsk Landbruksrådgiving Agder 

Styret foreslår at regnskapsoverskudd på kr 12.617,- tillegges egenkapitalen. 

Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap. 

5. Fastsetting av medlemskontingent 2012 (se vedlegg). 

6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan 2012 

7. Endring av vedtektene, 1. gangs behandling 

Det er behov for en revisjon av vedtektene. 

Vedlagt er forslag til nye vedtekter for NLR Agder (gamle vedtekter finnes på 

http://agder.lr.no/organisasjon/vedtekter). 

Bakgrunnen for denne endringen er at i de gamle vedtektene så kan de som ikke 

betaler fortsatt stå som medlem i 6 måneder, selv om de ikke gjør opp for 

seg. Dette er tungvint regnskapsmessig, og bør derfor endres. Etter vårt årsmøte 

i 2010 har NLR sentralt utarbeidet nye normalvedtekter. Vedlagte forslag til 

nye vedtekter for NLR Agder bygger på disse. Styret har gjennomgått disse 

vedtektene, og foretatt noen små tilpassinger, blant annet så har en tatt med 

ting som nå står i vedtektene som styret ønsker å videreføre. 

Denne saken må behandles på to årsmøter. Saken kommer derfor opp igjen på 

årsmøtet i 2013, før de nye vedtektene blir gyldige. 

Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne forslag til nye vedtekter. 

8. Valg etter vedtektene § 6a og § 9b - Følgende innstilling er mottatt skriftlig fra 

valgkomiteen: 

Følgende styremedlemmer er ikke på valg: Jon Marvik (ansattes representant), Judith 

Kvelland Rogstad og Jan Frode Studsrød.

6 

a. Styreleder for 1 år. 

Innstilling: Kåre Dybesland, gjenvalg 

b. Styremedlemmer for 2 år: 

Innstilling: Odd Harald Reve, gjenvalg 

Lars Johan Midstue, gjenvalg 

Liv Vasland 

c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år, innstilling; 

1. vara: Åse Ingebjørg Homme 

2. vara: Sven Haughom 

3. vara: Tom Sigurd Dokkedal 

Vara, ansattes representant: Astrid Gissinger (valgt av ansatte). Nina Ryen 

er vara i den perioden Astrid er ute i fødselspermisjon. 

d. Valg av valgkomite med varamedlemmer; 

innstilling (2013-2016): Birte Usland 

Pers vara: Trond Hennestad 

Disse er valgt tidligere: 

(2011-2013): Tor Eivind Tingstveit, leder 

Pers vara: Jens Johan Arnevik 

(2011-2014): Søren Seland 

Pers vara: Per Erik Jensen 

(2012-2015) Ole Didrik Steensohn, Grimstad 

Pers vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad 

Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen. 

9. Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra valgkomiteen. 

Valgkomiteen foreslår følgende endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte 

(styret, fagråd, valgkomite osv.) for 2012: 

Dagens satser 

Valgkomiteens forslag 

(uendret siden 2008) 

Styrets leder 12000/år 17000/år 

Dagsmøte 1500/dag 1800/dag 

½-dagsmøte (mer enn 5 t borte) 750/dag 1000/dag 

Telefonmøte 300 kr/gang 450 kr/gang 

Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ. 

B. MIDDAG

7 

ÅRSMELDING NLR Agder 2011 

Virksomheten i 2011 ................................................................................................................ 7 

Regnskap 2011 ......................................................................................................................... 13 

Saldobalanse/status 31.12.2011 ................................................................................................ 14 

Budsjett 2012 ............................................................................................................................ 15 

Virksomheten i 2011 

Hovedoversikt Antall Antall 

Personell årsverk 12,42 Gjødselplaner 366 

Medlemmer 31/12 1031 Jordprøver/ant. medl 1672/256 

Støttemedlemmer 11 Grøfteplaner/dyrkingsplaner 2 

Seniormedlemmer 7 Graskvalitetsprognoser 8 

Styremøter 7 Medlemsblad 7 

Styrer og utvalg 9 Varselskriv, alle kulturer 57 

Egne arrangement 74 Pressekontakter 5 

Foredrag på andre sine møter 28 Driftsplaner 27 

Deltakelse på andre sine møter og kurs 51 Åkersprøytetester 22 

Utviklingsprosjekter og registreringer 20 Kunstgjødselspredertest 5 

Forsøk 53 Grovfôrprøver 70 

Styret 

Styret har etter årsmøtet 9/3-11 bestått av følgende: Kåre Dybesland, styreleder, Brit Mjåland, 

nestleder, Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue, Judith Kvelland Rogstad, Lars Frode Studsrød 

og Jon Marvik, ansattes representant. 

Styret har behandlet 30 saker. Kåre og Lars Johan var på årsmøte i NLR. Styret har opprettet 

fagråd i ulike kulturer. Fagråd er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer. 

Fagråd 

Grovfôr - Odd Harald Reve, Farsund, Tellef Hodnebrog, Grimstad, Arne Kolnes, Vanse, Vidar 

Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar. Møter i fagrådet: 3/3 og 15/12, siste møtet 

sammen med alle ansatte som jobber med grovfor. 

Korn og engfrø - Stanley Nilsen, Borhaug og Ole D. Steensohn, Grimstad. Ansatte: Jon 

Marvik og Rolf Inge Pettersen (til 1/8) vara: Per G. Try, Søgne. Møte i fagrådet: 1/3. I tillegg 

fagtur til Borgeby Feltdager i Skåne 29.-30/6 sammen med fagråd korn i Rogaland. 

Potet - Medlemmer: Tor Helge Arnevik, Grimstad, Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad. Kåre 

Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møter i fagrådet: 10/3 

Grønnsaker - Medlemmer: Geir Delin, Grimstad, Sigurd Haraldstad, Songdalen og Lars Johan 

Midtstue, Grimstad. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte høst 2010. 

Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Spangereid og Arild Berge, 

Søgne. Ansatte: Jan Karstein Henriksen, Wenche Rundsag Høgetveit. Møte i fagrådet 23/2. 

Økologisk - Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Kjell Magne Larsen, Lyngdal. 

Marit Jordal, Lyngdal er vara. Ansatte: Inger Birkeland Slågedal. Møte i fagrådet 9/12.

8 

Ansatte 

Wenche Rundsag Høgetveit, Torleiv Roland, Nina Ryen, Astrid Gissinger, Tønnes Hamar, 

Jan Karstein Henriksen, Sigbjørn Leidal, Inger Birkeland Slågedal (80 %), Ana Solberg (tom 

29/3), Jon Marvik, Tore Tønnessen (40 % fom 1/8), Rolf Inge Pettersen (tom 1/8), Aina Øverland 

(50 %), Georg Smedsland (fom 1/6, ca. 50%), Alf Gunnar Nøkland (fom 1/8), Anne 

Vintland (fom 8/8), Josefa Andreassen (fom 1/9). 

Personalverv: Jon Marvik er de ansattes representant i styret, Nina Ryen er verneombud, og 

Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt. 

Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med: 

Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Faggruppe hos 

FKRA for frø til grovfôrdyrking på Sør- og Vestlandet. 

Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet. 

Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving 

Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving. 

Torleiv Roland: Medlem av arrangementskomiteen for Sørlandsamlinga. 

Wenche Rundsag Høgetveit; Fagutvalg frukt og bær i Norsk Landbruksrådgiving 

Astrid Gissinger: Fagutvalg grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving. Redaksjonskomiteen for 

samarbeidet Landbruksrådgiving og Bondevennen. 

Inger Birkeland Slågedal: Medlem i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk, FMLA Agder. 

Sykefravær 

Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2011 var 9,3 %. To kronisk syke og én langtidssykemeldt 

på grunn av svangerskap har hatt i gjennomsnitt 51,8 % sykefravær. For disse tre 

har vi refusjon av sykepenger fra første fraværsdag. De øvrige ansatte hadde sykefravær på 

2,3 %. 

Informasjon til medlemmene 

Medlemsblad: Vi har gitt ut 7 medlemsblad som ble sendt i posten. 

Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene. 

Forsøksmelding: Den ble sendt ut i februar 2011. 

Webside: Vi har egen webside som oppdateres kontinuerlig: http://agder.lr.no 

Bondevennen: NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive 

fagartikler i 8 nummer. 

SMS: Det ble sendt ut hastevarsel, påminnelse om møter samt graskvalitetsprognoser. 

Støttemedlemmer 

Agder Traktor og Maskin 

Dryppvanning 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Finsland Landbruksservice 

Froland Bondelag 

Hoff SA 

Kristiansand Bondelag 

Norges Bondelag 

Norgro 

Vennesla Bondelag 

Yara 

Kommuner som har gitt tilskudd 

Audnedal Grimstad Lillesand Mandal Songdalen 

Farsund Hægebostad Lindesnes Marnardal Søgne 

Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal Sirdal Åseral

9 

Fagmøter, markdager, kurs og turer 

Fagområde Fagmøter Markdager Kurs 

Grovfôr 6 7 

Korn 1 2 

Potet 2 2 + 1 økologisk 

Grønnsaker 3 + 1 økologisk 6 + 1 økologisk 

Frukt og bær 5 + 1 økologisk 4 

Fôrmais 1 1 

Økomelk 3 

Miljøplan 5 

Plantevern Teorikurs: 7 

Praksisdag: 2 

Maskindemo 3 

Steingjerdekurs 2 

Sum 21 + 2 økologisk 25 + 2 økologisk 16 

Det har også vært arrangert fem fagturer innen ulike temaer, én samling for Ung Bonde, et 

infomøte samt at Norsk Landbruksrådgiving Agder er medarrangør av Sørlandssamlinga. 

Foredrag på andre sine arrangementer 

De ansatte har holdt 28 foredrag om ulike tema på andres arrangementer. 

Pressekontakter 

30/6 Pressekonferanse med Norsk Landbruk om teknikkforsøk JKH 

3/2 Radio Kvinesdal om hvorfor strutsenæringen forsvant TH 

Juli Div oppslag om morellproduksjon; NRK Sørlandet, Lindesnes avis, WRH 

9/9 NRK Sørlandet, om årets vekstsesong JM 

Sept Potet, om vekstsesongen og innhøsting SL 

De ansatte har deltatt på møter og kurs 

De ansatte har vært med på til sammen 51 eksterne møter og kurs. På noen av møtene/kursene 

har flere deltatt samtidig. 

Forsøk/registreringer 

Faggruppe Konvensjonelt Økologisk 

Grovfôr 16 3 

Korn 2 - 

Potet 12 3 

Grønnsaker 4 1 

Frukt og bær 5 6 

Skogbruk 1 - 

Sum 40 13

10 

Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver 

Grovfôr 

Reduserte kostnader i grovforproduksjonen 2009-2012 

Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8 melkeproduksjonsbruk 

i Vest-Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se 

på forskjeller og kostnadsreduksjoner. I samarbeid med Tine, Nortura og regnskapskontor. 

Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og 

Norsk Landbruksrådgiving. 

Bærekraftig grovfôrproduksjon 2010-2011 

Samle og utvikle ny kunnskap, slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon 

av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og 

økologisk grovfôrdyrking. Det er finansiert av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannen 

i A-A og V-A, Tine MS og Norsk Naturgjødsel AS. 

Potet og grønnsaker 

Potetcystenematode (PCN) 2010-2013 

Prosjektets tittel er: Utredning av metoder for bekjemping av potetcystenematode og tilrettelegging 

for lønnsom potetproduksjon i Aust- og Vest-Agder. Prosjektets hovedmål er: 

Utvikle, tilrettelegge og formidle kunnskap om bekjemping av PCN for å kunne videreføre 

og øke potetproduksjonen i Agder-fylkene, til tross for at vi har stor utbredelse av PCN. 

I samarbeid med Bioforsk Plantehelse og rådgivingsenheter i Rogaland, Vestfold, Østfold 

og Trøndelag utføres forsøk med tidligpotet som bekjempingsmåte for potetcystenematode. 

I tillegg prøves det ut fjøresøtvier som fangstplante for PCN. Det blir også arbeidet for 

å fremme Agder sine interesser i forbindelse med endringer i forvaltningspraksis og bransjestandard 

for PCN, initiert av Mattilsynet. Det blir også tilbudt rådgiving til enkeltprodusenter 

i forbindelse med prøvetaking i regi av Mattilsynets overvåkningsprogram. Prosjektet 

eies av Landbruksrådgiving Agder og finansieres av Fylkesmannen i Aust-Agder 

og Fylkesmannen i Vest- Agder. 

 

 

 

 

Andre potetprosjekt / engasjement: 

Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri i Grimstad, Ferdigmat i Arendal, 

og Graminor på Hamar, innenfor potet. Bioforsk Plantehelse (tørråte og skurvregistreringer), 

Grimstad potetpakkeri (småpotetprosjekt). 

Økologiske kvalitetspoteter på Agder – SLF 

Vi har fått tilskudd fra SLF til et ettårig prosjekt på dyrking og omsetting av økologiske 

poteter. I 2011 hadde vi et forsøk i tidligpotet (Homborsund), et med lagringspotet (Homborsund) 

og et med lagringspotet (Audnedal). 

Økologisk dyrking av gulrot 

Gjødslingforsøk i 2011. Studert ulik gjødslingstid og mengde. Tilskudd fra Fylkesmannen 

i Aust-Agder. 

Forbedret kvalitet i isbergsalatproduksjon 

Formålet med prosjektet er å finne sorter som egner seg til sommerholdet, og gir bedre 

kvalitet. Samtidig vil vi finne en mer optimal bekjempelsesstrategi mot sopp. Vi prøvde ut 

totalt 11 sorter i 2011, syv av disse går videre i 2012 + fire nye sorter. Prosjektansvarlig 

og prosjekteier er Sigurd Haraldstad. Prosjektleder Astrid Gissinger, Norsk Landbruksrådgiving 

Agder. Prosjektet gjennomføres i perioden 1/5-2011-31/12-2012. Finansiering; 

Innovasjon Norge 50 %, resten er fordelt mellom NLR Agder og Sigurd Haraldstad.

11 

 

Fosfor 

Prosjektet er finansiert fra fylkesmannen i Aust-Agder, og setter fokus på tiltak som kan 

redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. Info om muligheter med fangvekster til 

den enkelte bonde. 

Frukt og bær 

Kontroll av risiko 2009-2011 

Prosjektet prøver ut tiltak som kan forebygge frostskade midt- og seinvinters i bringebær 

og moreller. Det skal blant annet prøves ut ”Frostguard”, en kraftig gassbrenner, som har 

gode resultater mot frost i blomstringen. Wenche Rundsag Høgetveit er prosjektleder. 

Prosjektet er finansiert via FMLA i Vest-Agder. 

 

Mobiliseringsprosjekt for mer bær og frukt i Aust-Agder 

Tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder for å gjennomføre møter med siktemål økt produksjon 

av tidlig jordbær, tidlig bringebær, plomme og moreller. Det har vært besøk hos 

ni stykker som vurderte å begynne med bærproduksjon i 2011. 

Lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007–2012 

I hovedprosjektet 2007-2012 prøver vi ulike sorter, gjødsling, dyrkingsteknikk, ugras og 

skadedyrtiltak gjennom to hele bæromløp både i tunnel og på friland. Vi har fått nasjonalt 

ansvar for kunnskapssamling innen økologisk jordbærdyrking. Høsten 2012 skal det foretas 

omfattende økonomiberegninger samt holdes kurs her lokalt for hele landet. Prosjektet 

støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannens Landbruksavdeling i 

Vest-Agder og Statens Landbruksforvaltning via og i samarbeid med Bioforsk. Prosjektleder 

Jan Karstein Henriksen. 

Økonomi 

Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer 

Hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter for bruk. Det 

er gitt 50 % tilskudd der søknadene er blitt innvilget. Vi har vært innleid som rådgivere. 

 

Driftsplaner til lånesøknader 

Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter 

hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom bruket. Driftsplaner bygger 

på regnskap og kalkyler for framtidig drift. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og 

tilskudd. Det er i 2011 laget 27 ferdige driftsplaner. Det er laget slike planer for alle husdyrproduksjoner 

og enkelte tilleggsnæringer som treforedling og gårdsturisme. 

Kulturlandskap 

En skjøtselsplan for verdifull slåttemark i Høvåg (Lillesand) og en på Sandøy (Farsund). 

Forvaltningsplan for Songdalselva med vekt på å gjøre elva tilgjengelig for allmennheten. 

Et skjøtselsprosjekt for å bevare den sterkt truede strandtornen på Lista. 

Kurs i restaurering av steingjerde i Bjelland (Marnardal). 

Fem Miljøplankurs (to i Vest-Agder og tre i Aust-Agder). 

Teknikk 

Lønnsom mekanisering og maskinbruk – ”Teknikkprosjektet” 

Prosjektet går 2010–2012 og målet er å opparbeide en etterspurt faglig dyktig rådgiving 

innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi for ulike planteproduksjoner. Det arbeides 

med forsøk, utvikling av programvare for rådgiving, generell rådgiving og fagarrangement. 

Arbeidet støttes økonomisk av Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommuner og 

FMLA i Aust-Agder. Prosjektansvarlig Jan Karstein Henriksen.

12 

 

Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær 

I 2010–2012 arbeider vi i Agder som en av tre rådgivingsenheter på landsbasis med å utvikle 

og samle kunnskap for å få til god rådgiving omkring sprøyteutstyr, sprøyteteknikk 

og sprøytekvalitet i bringebær. Arbeidet foregår ute på de enkelte gårdsbruk med bondens 

eget utstyr. Det skal lages rådgivingsmateriell og presenteres på fagarrangement. Prosjektet 

finansieres av sentrale BU-midler. Prosjektansvarlig lokalt: Jan Karstein Henriksen. 

Byggteknisk planlegging 

Fra 1. januar 2010 ble byggteknisk planlegging overført fra Fylkesmannens Landbruksavdeling 

til Norsk Landbruksrådgiving over hele landet. Det har i 2011 vært totalt 53 byggesaker 

med stort og smått. 

Andre engasjement 

Økologisk veiledningsprosjekt: Økologisk førsteråd, rådgivingsavtaler og dyrkningsgrupper 

Interesserte gårdbrukere kan få besøk av rådgiver for å kartlegge gårdens ressurser og diskutere 

muligheten for økologisk drift. Ni stykker fikk ØF i 2011.

13 

Regnskap NLR Agder 2011 

2011 Budsjett 2011 Regnskap 2011 

Inntekt Utgift Inntekter Utgift 

Salgsinntekter 

Kurs, møter, markdager 

Rammetilskudd Landbruksdep. 

Særtilskudd/stipend LFR 

Kurstilskudd 

Kommunale tilskudd 

Prosjektstøtte/inntekter 

Andre tilskudd arrangement 

Leieinntekt – leiekjøring/utleie 

Servicekontingent medlemmer 

Støttekontingent 

Gjødslingsplan/andre medl.tjenester 

Feltgodtgjørelse/eksterne oppdrag 

Andre inntekter 

60 000,- 

235 000,- 

1 582 000,- 

10 000,- 

143 000,- 

450 000,- 

2 686 000,- 

70 000,- 

0,- 

1 869 000,- 

41 000,- 

886 000,- 

1 795 000,- 

239 000,- 

94 390,- 

177 688,- 

1 637 000,- 

100 000,- 

116 925,- 

464 000,- 

2 508 809,- 

197 884,- 

0,- 

1 953 825,- 

31 525,- 

974 790,- 

1 312 089,- 

322 763,- 

Innkjøp av materialer/varer 

Lønnskostnader ansatte 

Lønn andre 

Styrehonorar 

Arbeidsgiveravgift 

Avsp./Off. ref. vedr. arbeidskraft 

Andre personalkostnader 

Avskrivinger og nedskrivinger 

Kostnader lokaler 

Leie av maskiner/inventar 

Verktøy, inventar, driftsmaterialer 

Reparasjon/vedlikehold 

Div fremmede tjenester og revisjon 

Kontorkostnader/trykksaker 

Telefon og porto 

Egne transportmidler - Varebiler 

Kostnader og godtgj. reiser, diett 

Salgs-, reklame/representasjon 

Kontingent LFR/AFR, gaver 

Forsikringspremier 

Andre kostnader 

Tap og lignende 

602 000,- 

5 747 000,- 

75 000,- 

162 000,- 

870 000,- 

235 000,- 

738 000,- 

34 000,- 

202 000,- 

2 000,- 

119 000,- 

40 000,- 

95 000,- 

76 000,- 

183 000,- 

143 000,- 

439 000,- 

47 000,- 

193 000,- 

20 000,- 

62 000,- 

37 000,- 

472 087,- 

5 787 450,- 

14 640,- 

119 050,- 

838 392,- 

163 388,- 

674 224,- 

105 000,- 

199 921,- 

13 941,- 

162 466,- 

40 505,- 

215 351,- 

66 748,- 

178 977,- 

203 902,- 

398 358,- 

64 401,- 

187 177,- 

15 412,- 

30 333,- 

40 784,- 

Rente- og finansinntekter 

55 000,- 

113 783,- 

Finanskostnader 

0,- 

346,- 

0,- 

Overskudd 0,- 12 617,- 

SUM 10 121 000,- 10 121 000,- 10 005 470,- 10 005 470,- 

Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner. 

Styret i NLR Agder 01.02.2012 Revisorsenteret Mandal februar 2012

14 

Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.11 

Eiendeler 

Egenkapital og gjeld 

31.12.11 31.12.10 31.12.11 31.12.10 

Varebiler 371 749 260 000 Skyldige feriepenger 596 668 648 247 

Kontor- og andre maskineing 

87 826 78 222 Skyldig verdi avspaser- 

191 705 160 718 

+ overført ferie 

Konto pensjonsforsikr.* 125 972 96 757 Skyldig pensjonsforsikr 0 

Lagerbeholdning 25 198 25 198 Skyldig arbeidsgiveravgift 

272 868 274 030 

Kortsiktige krav 1 389 728 1 686 835 Leverandørgjeld 82 712 178 705 

Forskuddsbet. utgift 47 339 42 683 Forskuddsbetalt inntekt 10 021 16 924 

Bankinnskudd drift 820 741 826 584 Forskuddsbetalt, 

233 438 254 922 

ikke inntektsført 

Bank Plass.konto 773 382 162 809 Skyldig MVA 140 819 227 255 

Andre bankkonti 204 556 983 655 Kortsiktig gjeld/avsetn. 12 087 12 062 

Bankkonto 

135 986 151 330 Fondsavsetninger 294 071 390 000 

Økologisk fond 

Skattetrekkskonto 290 950 247 746 Egenkapital 

135 233 150 956 

Økologisk fond 

Skyldig skattetrekk 288 929 246 741 

Sum gjeld 2 259 551 2 560 560 

Egenkapital 2 013 876 2 001 259 

Sum eiendeler 4 273 427 4 561 819 Sum gjeld/egenkapital 4 273 427 4 561 819 

* Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er verdier vi kan bruke 

til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser 

for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt. 

Resultatberegning 2011 

Egenkapital 31/12-11 = kr 2 013 876,- 

- Egenkapital 1/1-11 = kr 2 001 259,- 

= overskudd = kr 12 617,- 

Utvikling i egenkapital: 

31/12-2010 kr 2 001 259,- 

31/12-2011 kr 2 013 876,-

15 

Budsjett NLR Agder 2012 

Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder 1.2.2012

16 

PRISER 2012 (priser eksl. mva) 

Grovfôr 

Korn, frø, erter 

Potet 

Grønnsaker, urter 

Frukt 

Bær 

50 

50 

10 

5 

5 

5 

kr/daa 

5 

5 

30 

60 

70 

70 

Kontingenten består av grunnkontingent + arealkontingent * 

*For areal under en minstegrense er arealkontingenten frivillig, se tabellen under. 

Medlemmer må selv gi beskjed om arealer de ikke ønsker å betale arealkontingent for. 

Grunnkontingent: kr 1.050,- 

Medlemsblad i post og på e-post + 8 nummer av Bondevennen med fagstoff av NLR 

Telefonrådgiving 

Møte- og stemmerett på årsmøtet og tilgang til alle møter og tjenester til medlemspris 

Arealkontingent: (se priser under) 

Et besøk pr vekstgruppe (inntil 1 time). Besøket er tiltenkt vekstbesøk i sesongen, men 

kan også benyttes til gjødslingsplan eller en enkel gjennomgang av drifta 

Vekstnytt i sesongen på e-post og annen faginformasjon som utsendes 

Tilgang til faginformasjon på NLR Agders nettside. 

Arealkontingent 2011 (grunnlag er arealer fra søknad om produksjonstilskudd året før) 

Vekstgruppe Minstegrense, daa Arealsats Minimum arealkon- 

Maksimum arealkon- 

tingent, 

350 

350 

550 

550 

550 

550 

Makskontingent totalt: kr 6.000,- 

Personlig støttemedlem: kr 500,-Tidligere medl. o.a. som ikke driver landbruk. Får medlemsblad. 

tingent 

1.500 

1.500 

2.000 

2.000 

2.000 

2.000 

Samdrifter: Grunnkontingent Arealkontingent Maks arealkontingent 

Ett organisasjonsnr 

(søknad om prod.tilsk) 

En grunnkontingent 

(regnes som ett medlem) 

Betaler for 

samdriftas areal 

Dobbel pris av 

enkeltmedlemmer 

Flere organisasjonsnr 

(søknad om prod.tilsk) 

Deltakere i samdrifta betaler 

grunnkont, og er personlig medlem. 

Betaler for 

samdriftas areal 

Deltakere betaler for areal 

som ikke er med i samdrifta 

Andre tilbud og tjenester 

Pris medlemmer 

kr per enhet 

Pris ikkemedl** 

Vekstnytt i posten, åkervekster 200 (gratis som e-post) - 

Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad 

1-5 prøver: 140/prøve 160/prøve 

> 5 prøver: 70/prøve 

Gjødselplan etter tur hvert andre år 

Plan for året etter utarbeidet samtidig/ajourføring 

Tillegg for innhenting av opplysninger ved besøk 

600 + 35/skifte 

400 + 25/skifte 

600/besøk 

1800+70/skifte 

800 + 50/skifte 

Timebetaling 

Behandling prøver (eks; bladprøver, virustest potet) 200/prøve 400/prøve 

Surfôrprøver (komplette analysepakker inkl. uttak) 

Pakke 1 Pakke 2 800/time + 

Pakke 1: NIR + gjæringskvalitet. Pakke 2: + mineraler BLGG 1250 1450 analyse 

Eurofins 1500 1800 

Grovfôrprøver hest (høy og surfôr) 600 pr time + analyse 800/t + analyse 

Driftsplaner (inntil 8 timer arbeid) 

6000/plan, 7500,- for plan med 

elektronisk søknad IN 

Andre tjenester* 600/time 800/time 

Timepris byggteknisk tegning og planlegging 

700/time 

* Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag 

som sjekk av limfeller.) **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid.

VEDTEKTER FOR NLR AGDER 

(til 1. gangs behandling på årsmøtet 7. mars 2012) 

17 

§1 Virksomhet 

Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet 

mot landbruket. 

§2 Formål 

Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og utvikling innenfor 

de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør. 

NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet. 

§3 Medlemskap 

Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til landbruket kan 

bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også støttemedlemmer, plikter å 

betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte 

medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR Agder sine økonomiske plikter. 

Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt 

skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet. 

Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av året 

før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år. Unntatt er de tilfeller hvor 

eiendommen overdras til ny eier eller bruker. 

NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke 

stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan være privatpersoner, 

organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre. 

Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å betale 

kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel og alle plikter og 

rettigheter opphører. 

§4 Medlemmenes retter og plikter 

Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke 

tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i evt. tilleggskontingenter 

og hva som er betalingstjenester. 

Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder. 

Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid. 

Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver 

§5 Arbeidsmåte 

Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på 

annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt 

samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket. 

Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte.

18 

§6 Finansiering 

Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra 

kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av 

tjenester til medlemmer eller andre. 

Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter. 

Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter regler for beregning og innkreving av 

ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis. 

§7 Styret 

NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder. 

6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig 

spredning – deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og minst 1 ha produksjon av enten 

potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte 

velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett. 

Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og 

styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3 varamedlemmer i 

nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder. 

Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer 

krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene 

skal protokollføres. 

NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder. 

§8 Styrets oppgaver og plikter 

Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret 

ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende 

avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. 

Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede. 

Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede 

NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens 

midler. 

Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, og 

budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 

Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes av årsmøtet. 

Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall 

til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen 

uten godkjenning fra medlemmet selv. 

§9 Årsmøte 

Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med 

saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling 

nyttes og med minst 14 dagers varsel.

Årsmøtet skal: 

1. Godkjenne innkalling og saksliste. 

2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med 

møteleder 

3. Behandle årsmelding og revidert regnskap. 

4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år. 

5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år. 

6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar. 

7. Gjennomføre valg: 

a Leder for ett år 

b Styremedlemmer for to år 

c 3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år 

Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig. 

d Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års valg. 

Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av disse 

fire i valgkomiteen skal én ha økologisk produksjon. Medlemmet med lengst 

funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen. 

e Valg av revisor 

8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen. 

Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved avstemninger 

har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte. 

Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte 

stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning. 

Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller 

dersom minst 1/3 av medlemmene krever det. 

§10 Tvister 

Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres 

ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift. 

§11 Vedtektsendring 

Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar. Gyldig vedtak 

på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer. 

Endring av vedtektenes § 13 krever 3/4 -flertall. 

§12 Sammenslåing 

Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir 

tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om 

sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås 

tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *) 

Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes. 

§ 13 Oppløsning 

Forslag om oppløsning kan fremmes av styret. 

*) Dette er formulert i samsvar med juridiske bistand. Å få en sammenslutning med å innkalle 

til nytt årsmøte og da kreve absolutt flertall, frarådes. En så viktig sak bør vedtas med 

2/3 flertall. Hvis det ikke oppnås, bør en vente til neste årsmøte til å ta opp saken igjen på 

nytt, og også da kreves 2/3 flertall. 

19

20 

Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall *) av de 

avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter. 

Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre. 

Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter 

beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av 

samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne. 

Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon 

ikke er dannet innen fem år. 

Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk 

Landbruksrådgiving 

Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving. 

*) Det er en viktigere sak å løse opp en organisasjon enn sammenslutning. Derfor kreves 

her ¾ flertall.

21 

GENERELT FAGSTOFF 

Været i vekstsesongen 2011 

NLR Agder v/Tønnes Hamar 

Svært varm april, normal mai, juni litt over normalen, juli godt over normalen, 

august noe over normalen og varm september og oktober. Sett under ett ble 

vekstsesongen 2011 betydelig varmere enn normalt. 

Nedbør: Lite nedbør i april, noe over middels i mai og juni, store nedbørsmengder 

i juli, august og september, mindre enn normalt i oktober (unntatt Lyngdal). 

Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 

Måned 2011 Normal 2011 Normal 

April 9,3 5,1 34 58 

Mai 10,3 10,4 96 82 

Juni 15,2 14,7 104 71 

Juli 17,0 16,2 160 92 

August 15,5 15,4 185 113 

September 12,9 11,8 235 136 

Oktober 8,9 7,9 72 162 

April-oktober 12,7 11,6 886 714 

Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 


April 9,2 3,9 18 60 

Mai 9,7 9,7 77 86 

Juni 15,2 14,1 102 78 

Juli 16,5 15,5 227 99 

August 15,0 14,5 208 109 

September 12,3 10,5 255 140 

Oktober 7,9 6,7 79 163 

April-oktober 12,3 10,7 966 735 

Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 


April Mangl.data 5,0 64 79 

Mai Mangl.data 10,5 154 104 

Juni Mangl.data 14,2 121 95 

Juli 16,4 15,8 189 109 

August 15,0 15,0 191 148 

September 12,7 11,2 364 198 

Oktober 9,5 8,0 238 219 

April-oktober Mangl.data 11,4 1321 952

22 

Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 


April 7,6 4,9 38 58 

Mai 9,9 9,2 88 72 

Juni 13,0 12,4 98 67 

Juli 15,8 13,9 121 78 

August 15,4 14,6 136 107 

September 13,6 12,2 171 134 

Oktober 10,7 9,4 116 151 

April-oktober 12,3 10,9 768 667 

Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 


April 8,4 3,5 53 72 

Mai 8,3 8,5 139 104 

Juni 12,8 12,5 110 91 

Juli 15,4 14,0 238 102 

August 13,6 13,0 223 146 

September 11,2 9,5 386 195 

Oktober 7,6 6,5 174 217 

April-oktober 11,0 9,6 1323 927 

Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h. 

Te per t r 

Nedbør, mm 


April 4,8 0,8 65 58 

Mai 6,1 6,0 184 82 

Juni 10,8 10,8 200 85 

Juli 14,0 12,0 121 91 

August 11,8 11,3 123 113 

September 9,5 7,9 252 175 

Oktober 5,3 4,6 182 204 

April-oktober 8,9 7,6 1127 808 

Temperaturen er målt som døgnmiddel 2 m over bakken. 

Normalene er i 30-års perioden 1961-1990. 

Til hjelp for vurdering av vekststart og -avslutning (omtrentlige datoer). 

Målestasjon 

H.o.h Snøbart i i e te p o er Middeltemp. n er 

2011 fra 2011 Normalt 2011 Normalt 

Landvik 

Nelaug 

Lista 

Konsmo 

Sinnes 

6 

142 

14 

263 

560 

Måles ikke 

25.mars 

1.mars 

3.april 

Måles ikke 

3.april 

5.april 

11.april 

9.april 

26.april 

22.april 

26.april 

25.april 

30.april 

15.mai 

15.nov. 

6.nov. 

7.des. 

7.nov. 

7.okt. 

27.okt. 

22.okt. 

10.nov. 

20.okt. 

4.okt

23 

Kalking 


Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH med 0,1. 

Jordart 

Innhold av organisk materiale 

0-3 % 4-6 % 7-12 % 13-20 % 

Sand, siltig sand (75 % org. mat.) 40 

Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97. 

Regneeksempel: Heving av pH fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50 %: 

(25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar 

Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker). 

Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg pH. 

Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk. 

Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking 

(kg/daa). 

Jordart CaO Kalksteinsmel 

kalkverdi 54* 

Grovdolomitt 

kalkverdi 38* 

Skjellsand kalkverdi 

32* 

Skarp sandjord 200 370 525 625 

Annen jord 400 740 1050 1250 

Overflate eng 200 370 525 625 

*Kalkverdi 1. år 

Passe pH for ulike vekster. 

Sand- og siltjord: 

pH 

Eng og beite – generelt 

Bladfaks, kløver, luserne 

Timotei, rapp, frøblandinger 

Havre 

Hvete, bygg 

Potet 

Gulrot 

Purre 

Kålvekster, beter 

5,7-6,2 

6,3-6,6 

6,0-6,3 

5,7-6,1 

6,1-6,5 

5,4-5,8 

5,8-6,0 

6,1-6,7 

6,2-6,9 

Ingen kalking samme året. 

Ingen kalking samme året. 

Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk. 

Leirjord: 

Kalking til rundt høyeste pH-verdi 

Organisk jord: Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130-210.

24 

Husdyrgjødsel 


Næringsinnhold og gjødselvirkning 

Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer 

i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen. 

Type husdyrgjødsel Tørrstoff På åker På eng 

% N P K N 

Storfe Blautgjødsel 7,1 1,7 0,7 3,7 1,5 

Gylle 1:1 3,5 0,9 0,35 1,9 1,0 

Land 2 3,1 0 6 4,2 

Halmtalle 30 1,2 0,9 4 0,9 

Gris Blautgjødsel 8,5 3,3 1,7 2,7 2,6 

Sau Spaltegolv 18 3,1 1,8 6,9 2,1 

Talle 35 2,6 2,0 7,5 1,7 

Fjørfe Høns, tørr 68 12,0 15 11 10,4 

Kylling, m/flis 75 15,9 11 11 14,2 

Pelsdyr Blårev 20 5,8 10 3,6 5,6 

Silopressaft 4 0,9 0,5 4 1,0 

Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.65. 

Ammoniakktap fra husdyrgjødsel 

Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i 

åker og på overflate eng. 

Spredeforhold 

Umiddelbart 

Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate 

eng 

Gode 0 % 10,5 % 17,5 % 28 % 35 % 45,5 % 40 % 

Middels 0 % 15 % 25 % 40 % 50 % 65 % 53,7 % 

Dårlige 0 % 19,5 % 32,5 % 52 % 65 % 84,5 % 66,7 % 

Gjødselmengder 

Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år. 

Vekst Storfe Gris Sau Fjørfe Pelsdyr 

Vårgjenlegg 

Høstgjenlegg 

Ny eng 

Eldre eng 

Beite 

Raigras 

Rotvekster 

6 

2 

(2+1,5) 

3+2 

2 

7 

7 

5 

2 

2,5+1,5 

1,5 

6 

6 

5 

2 

2,5+1,5 

1,5 

6 

6 

Korn 3 2 1,5 

Potet 2 1,5 

3 

1+0,5 

1,5 

3 

3 

3 

2 

1+1 

2 

3 

3

25 

Økologisk landbruk – status og utvikling 

NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal 

Den nye landbruksmeldinga har et eget kapittel om Matmangfold og næringsutvikling. 

Her står det en del om økologisk matproduksjon, blant annet at 15 % 

målet står fast innen 2020. Norge har nå ca. 6 % økologisk areal, noe som er 

halvdelen av Sveriges og en tredjedel av Østerrikes økologiske areal. Omsetningen 

av økologiske produkter øker igjen etter et par år med nedgang. 

I Landbruksmeldinga står det mye om trygg mat, bærekraftig mat, sunne produkter og lokal 

identitet. Det skrives også om å redusere næringsstoffavrenning og resirkulering av næringsstoffer. 

I økologisk drift kaller man det gjerne å husholdere med næringsstoffene, nettopp 

fordi man ikke kan kjøpe inn lettløselig kunstgjødsel, og må utnytte den organiske gjødsla optimalt. 

I en verden med stadig større behov for mat er det viktig å bevare mest mulig dyrka 

jord av god kvalitet og drive på en måte som ikke forringer jorda og miljøet. I Norge er det nå 

ca. 3000 økologiske gårder, og på Agder er det i underkant av 100 økogårder med ca. 20.000 

daa. 

Økologisk melk 

Etterspørselen etter Tines økologiske lettmelk har gått ned de siste par åra, mens den nye 

COOP ekstra lette økologiske melka som er tappa på Rørosmeieriet, nå selges over hele landet 

til samme pris som tilsvarende konvensjonell melk. På Agder er det i dag 20 melkeprodusenter 

som produserer til sammen 1,6 mill. liter økomelk. Det utgjør nesten 60 % av all økomelk 

som produseres i Tine Meieriet Sør sitt område, men det er kun fløten fra ca. halvdelen 

av Agdermelka som nyttes til økologisk lettrømme på anlegget i Kristiansand etter at tappeanlegget 

ble lagt ned på Byglandsfjord. Agder Økomjølklag har nå satt i gang et forprosjekt 

som vil utrede mulighetene for å øke omsettinga av økologisk melk og melkeprodukter på 

Agder i samarbeid med Tine. 

Økogrønt 

Det dyrkes en del økologisk potet, både tidlig og til lagring på Agder. Det ble inngått avtaler 

om levering til de kommunale kjøkkenene i Arendal og Grimstad gjennom prosjektet Øko- 

Løft, men utfordringa er å få til en tilfredsstillende kvalitet med hensyn til kjølmark og mørkfarging 

av skrellepotetene. Tidligpotetene har jevnt gode avlinger og er av god kvalitet. Det er 

svært vanskelig å få bindende avtaler med Bama, men i fjor tok de i mot alt som ble produsert 

av tidligpotet. Noe potet blir også levert til Økokompaniet i Vestfold og Grønnmat i Lillesand. 

Det har også vært en liten prøveproduksjon av økologisk gulrot i Grimstad. I følge salgstall 

for første halvår 2011 har økologiske grøntprodukter økt med 11 %, og da spesielt økologisk 

gulrot. 

Økojordbær 

De siste åra har det pågått en stor utprøving av økologisk jordbærdyrking med felt i Lindesnes 

og Søgne, der målet er å komme fram til en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. 

De to første åra var det svært gode resultater, men regnværsommeren 2011 ga mye dårlig 

kvalitet på grunn av sopp. Prosjektet går videre i 2012 og utvides med remonterende jordbærfelt. 

Økoråd 

Landbruksrådgiving Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), dvs. gratis rådgiving 

med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til økologisk drift.

27 

GROVFOR 

Fakta om grovfôrdyrking 


Såtabell 

Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), jo mindre frø kan en bruke. Ved 

blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet 

en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet – merket Ø. 

Arter, Sorter 

Kg såfrø pr. dekar Kostnad (FK-11) pr. daa 

Blandinger 

Radsåing Breisåing Radsåing Breisåing 

Arter sådd i reinbestand: 

Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng...... 

Engsvingel, Norild, Fure, Stella…........ 

Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun, Perseus…. 

Flerår.raigras Ø, Calibra, Storm, Lasso…… 

Toårig raigras Ø, Mondora, Barpluto, Fabio 

Ettårig raigras Ø, Bartigra, Labelle, Swale. 

Hundegras, Frisk...................…. 

Bladfaks, Leif…………….………………. 

Strandrør, Lara……………………………. 

Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.………. 

1,9 

3,0 

3,0 

2,8 

3,2 

3,2 

3,2 

4,0 

3,2 

2,0 

2,4 

3,8 

3,8 

3,6 

4,0 

4,0 

4,0 

5,0 

4,1 

2,5 

80 

144 

90 

73 

80 

80 

168 

228 

250 

114 

101 

182 

114 

94 

100 

100 

210 

285 

320 

143 

Rødsvingel, Leik, Pernille, Gondolin..…… 2,5 3,1 

Kløver til blanding med gras Ø …………. + 0,3 + 0,4 27 36 

Allsidige engfrøblandinger Ø ……………. 

Beitefrøblandinger Ø ……………………. 

Høyblanding......................... 

3,2 

3,6 

2,0 

4,0 

4,5 

2,6 

157 

191 

94 

196 

239 

122 

Strandrør, Lara……………………………. 1,7 2,0 

+ timotei, Grindstad……………………. 

Bladfaks, Leif……………………………. 

+ timotei, Grindstad……………………. 

+ rødkløver, Lea, Bjursele………………. 

Lusern, Daisy, Lesina, Live............. 

+ bladfaks, Leif…………………………. 

+ rødkløver, Lea, Bjursele………………. 

Dekkvekst til grønnfór: 

Bygg Ø, 6-rads: Heder, Edel, ……………. 

Havre Ø, Belinda, Ringsaker……………… 

Fórert Ø, Javlo, Pinocchio………………… 

+ 0,9 

2,7 

+ 0,8 

+ 0,3 

1,5 

+ 2,0 

+ 0,2 

11 

12 

15 

+ 1,2 170 206 

3,4 

+ 1,0 

+ 0,4 215 272 

2,0 

+ 2,5 

+ 0,3 

13 

15 

55 

58 

135 

65 

73

28 

Frøblandinger 

Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i reinbestand. 

Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2011-pris). 

FM = Fiskå Mølle A/S (2011-pris). Samarbeider med Strand Unikorn. 

Økologiske blandinger er merket Ø 

Frøblandinger til ulike formål 

For områder helt ute ved kysten: 

Til surfôr og beite: 

Spire Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras) 




FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras 

FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver 

Til beite: 

Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras) 

Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60 % flerårig raigras) 

FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras 

Spire Hestebeite (65 % flerårig raigras) 

For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert 

jord: 

Til surfôr og beite: 

Spire Surfôr Pluss 10 

FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras 

Natura Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras) – Ø 

Til beite: 

Spire Surfôr/beite Pluss 10 

FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding 

Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras) – Ø 

For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord: 

Til surfôr, høy og beite: 

Spire Surfôr Normal 

FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras 

FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver 

Natura Surfôr FKRA Normal – Ø 

FM: Frøblanding nr.30 - Ø 

Til beite: 

Spire Surfôr/Beite Normal 

FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding 

FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras) 

Natura Surfôr/Beite Pluss 10– Ø 

Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø 

For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert 

jord: 

Til surfôr, høy og beite: 

Spire Surfôr Normal 

Spire Surfôr/beite Vintersterk 

FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras 

FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding 

Natura Surfôr FKRA Normal – Ø 


Kostnad pr. 

daa radsådd 

150 

106 

106 

93 

93 

102 

184 

133 

155 

150 

147 

240 

184 

162 

270 

157 

154 

147 

224 

224 

191 

184 

162 

270 

288 

157 

173 

154 

163 

224 

256

29 

Til beite: 

Spire Surfôr/beite Vintersterk 



Høyblanding 

Spire Høy 

FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding 

For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet 

For blanding med strandrør: Se såtabell foran. 

Aktuelle frøblandinger med engrapp: 

Spire Surfôr/Beite Normal 

Spire Surfôr/Beite Vintersterk 


For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter 

Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran. 

FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing) 

194 

184 

288 

94 

100 

170 

170 

173 

163 

215 

209 

Hykor raisvingel + kløver sammenlignet 

med Spire Surfôr Normal 

NLR Agder v/Torleiv Roland 

Hykor raisvingel + kløver klarte seg bra i 1. slått på myr, 275 m o.h. I 1. slått var det likevel 

noe mindre avling enn med Spire Surfôr Normal. Kvaliteten var likevel høyere 

enn Spire Surfôr Normal. I andre slått var det mindre avling og dårligere kvalitet. Kløverandelen 

minka betydelig fra 1. til 2. slått. 

I 2008 ble det etablert et storskalafelt på myr med god kalktilstand i Hægeland. Halvdelen av 

myra ble sådd med Hykor raisvingel + 10 % kløver, andre halvdelen ble sådd med Spire 

Surfôr Normal. Formålet med feltet var å sammenligne avlingsmengde, overvintringsevne og 

fôrkvalitet. Feltet ble høsta 24. juni og 22. august. Ved første slått ble kløverandelen i raisvingel/kløver 

vurdert til 30 %, raisvingel til 60 %, andre gras og ugras til 10 %. Ved Spire 

Surfôr Normal var kløverandelen 10 %. Raisvingel/kløver hadde høyere FEm- verdi enn Spire 

Surfôr Normal ved 1. slått, men ved andre slått var det omvendt. Det er store variasjoner i 

høsterutene, særlig ved raisvingel/kløver, som gjør resultatene usikre. 

Resultat fra felt i Hægeland i 2011. 

Sort Slått Ts % Kg ts pr daa FEm /kg ts FEm/daa % kløver 

Raisvingel + kløver 1 20 536 0,85 456 30 

Raisvingel + kløver 2 19 390 0,74 288 7 

Spire Surfôr Normal 1 22 659 0,77 505 10 

Spire Surfôr Normal 2 22 530 0,82 434 5 

. 

Førsøksdata. 

Feltvert Jordart Gjødsling Sådd Høstet 

Arne og Reidun 

Svaland 

Myr Husdyrgjødsel og mineralgjødsel 2008 24/6 

22/8

30 

Timoteisorter 

Bioforsk Øst Løken / NLR Agder v/Tønnes Hamar 

I alle tre engår er det Grindstad og Lidar som gir størst avling både ved to og tre 

slåtter. Sett under ett for alle forsøk er det fortsatt Grindstad som ligger et lite 

hakk foran. I vårt felt i Finsland har nå Lidar gått forbi Grindstad ved intensiv 

drift. Grindstad og Lidar er også svært like når det gjelder legde, tidlighet, stråandel 

i gjenveksten, kvalitet og varighet. 

Formålet er å prøve ut nye timoteisorter ved to og tre slåtter og registrere avling, kvalitet og 

varighet. 

Avling i kg tørrstoff per daa. 

Drift: Finsland, 3. engår 14 felt, 3. engår 

Sort 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år 1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år 

Moderat: 

Grindstad 

Noreng 

458 

387 

315 

179 

773 

566 

3228 

2721 

600 

607 

451 

328 

1069 

950 

3610 

3139 

Ragnar 364 237 601 2684 513 372 903 3240 

Lidar 470 305 775 3169 591 425 1036 3509 

Lynne 449 264 714 2940 571 387 976 3305 

Intensiv: 

Grindstad 

Noreng 

147 

111 

195 

194 

246 

272 

588 

577 

2555 

2221 

363 

388 

328 

258 

221 

176 

849 

771 

3061 

2721 

Ragnar 111 202 263 576 2367 301 283 192 721 2695 

Lidar 151 248 264 664 2719 366 321 207 835 3009 

Lynne 118 198 270 586 2346 349 307 197 798 2857 

Ved to slåtter, moderat høsteregime, har Grindstad og Lidar omtrent samme kvalitet. Ved tre 

slåtter, intensivt høsteregime, har Lidar litt høgere kvalitet enn Grindstad. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Sådd Gjødsling 2011 med F. 18-3-15 Slått dato 2011 

Svein Otto Hærås, Sand, Våren Moderat: 12 + 8 kg N per daa M: 20/6, 9/8 

Finsland moldrik 2008 Intensiv: 10 + 8 + 6 kg N per daa I: 10/6, 21/7, 15/9

Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng 

Yara, NLR og NLR Agder v/Tønnes Hamar 

På feltet i Åmli var det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med nitrogen, men det 

var ikke sikker forskjell mellom gjødselslagene. Opti-KAS 27-0-0 kom ut med 

rimeligst meravling per kg tørrstoff. På feltet i Flekkefjord var det avlingsøkning 

for tilleggsgjødsling med gjødselslag som inneholder både nitrogen og svovel, men 

ikke for nitrogen alene. Fullgjødsel 18-3-15 ga størst avling, men Opti-NK 23-0-10 

og Opti-NS 27-0-0 (4S) kom ut med rimeligst meravling per kg tørrstoff. 

Gjødsling og avling. 

Tilleggsgjødsling, kg/daa Åmli Flekkefjord 

Gjødselslag 

1.slått, 1.slått, 2.slått, Sum, 

N P K S kg 

ts/daa 

kg 

ts/daa 

kg 

ts/daa 

kg 

ts/daa 

Kun storfegjødsel 0+0 0+0 0+0 0+0 542 427 360 786 

+ Opti-KAS 27-0-0 10+7 0+0 0+0 0+0 819 426 434 860 

+ Opti-NS 27-0-0 (4S) 10+7 0+0 0+0 1,4+1,0 686 499 390 890 

+ Fullgjødsel 25-2-6 10+7 0,7+0,5 2,4+1,7 1,6+1,1 731 482 444 926 

+ Fullgjødsel 22-2-12 10+7 0,8+0,6 5,4+3,8 1,3+0,9 772 488 428 915 

+ Opti-NK 23-0-10 10+7 0+0 4,4+3,0 1,6+1,1 831 483 466 949 

+ Fullgjødsel 18-3-15 10+7 1,5+1,0 8,2+5,8 2,2+1,5 779 560 449 1009 

Gjødselkostnader per kg meravling (pris per 1/4-11). 

Åmli 

Flekkefjord 

Gjødselslag 

1.slått, 

kr per kg ts 

1.slått, 

kr per kg ts 

2.slått, 

kr per kg ts 

Sum, 

kr per kg ts 

Kun storfegjødsel - - - - 

+ Opti-KAS 27-0-0 0,36 * 0,94 2,30 

+ Opti-NS 27-0-0 (4S) 0,71 1,42 2,35 1,70 

+ Fullgjødsel 25-2-6 0,77 2,63 1,21 1,77 

+ Fullgjødsel 22-2-12 0,80 3,02 1,90 2,43 

+ Opti-NK 23-0-10 0,56 2,86 1,06 1,69 

+ Fullgjødsel 18-3-15 1,00 1,78 1,86 1,82 

* Opti-KAS 27-0-0 ga ikke meravling. 

En tørr sommer i 2010 med små avlinger og påfølgende stabil vinter kan ha gitt høyere innhold 

enn normalt av både nitrogen, kalium og svovel i jorda. På feltet i Åmli ble det i ble det 

året før brukt Fullgjødsel 22-2-12 i tillegg til husdyrgjødsel og jordprøve tatt ved anlegg av 

feltet våren 2011 viste høgt innhold av både fosfor og kalium. På feltet i Flekkefjord ble det 

både i 2009 og 2010 brukt ammoniumnitrat i tillegg til husdyrgjødsel. Det vil senere komme 

svar på analyser av både husdyrgjødsel og avling for bl.a. mineralinnhold. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Høstet 

Øystein Epletveit, Moldrik mellomsand 15/4: 2,5 tonn 7% ts 2/5 21/6 

Åmli 

P-Al=23; K-Al=25 

Åge Gyland, 

Flekkefjord 

Moldrik mellomsand 3/5: 2,5 tonn 9,5% ts 

27/6: 3,5 tonn 5,0% ts 

9/5 

30/6 

20/6 

10/8 

31

32 

N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift 

Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar / NLR Agder v/Tønnes Hamar 

Dobbel såmengde av kløver har ikke økt andelen kløver i enga tilsvarende. På Sira 

har kløverandelen blitt mye redusert i andre engår på grunn av vanskelige 

overvintringsforhold. Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga. Dobbel 

såmengde av kløver har økt avlingen opp til gjødsling med 16 kg N. Det er avlingsøkning 

opp til sterkeste N-gjødsling. 

Resultater felt Sira, Flekkefjord. 

Gjødsling 

2. engår Sum 2 år 

Kg N/daa* Kløver % ved 1.sl. Kg ts./daa. Kg ts./daa. 

0 15 704 1344 

8 5 892 1724 

16 3 1020 1921 

24 3 1047 1995 

I frøblanding 

10 % rødkløver 6 930 1740 

20 % rødkløver 7 901 1753 

*Det er brukt Opti-NS 27-0-0 (4S). Ved økende N-gjødsling blir det også tilført tilsvarende 

mer svovel. 

Kvalitetsprøver fra 2010 (1.engår) viser at fôrenhetskonsentrasjonen øker med gjødsling, men 

ikke med kløverinnhold. Proteininnholdet øker med både gjødsling og kløverinnhold. Sukkerinnholdet 

blir redusert med økende kløverinnhold. Magnesium- og kalsiuminnholdet øker 

med økende kløverinnhold. Svovelinnholdet øker med gjødsling. 

Resultater 11 felt hele landet. 

Gjødsling Kløver i frøblanding, 

2. engår Sum 2 år 

Kg N/daa 

% Kløver % ved 1.sl. Kg ts./daa. Kg ts./daa. 

0 10 35 714 1532 

20 41 751 1646 

3+3+2=8 10 24 869 1896 

20 31 917 1945 

6+6+4=16 10 16 1025 2173 

20 24 1047 2203 

9+9+6=24 10 17 1098 2298 

20 21 1077 2256 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling 2011 Sådd Høstet-11 

Kjell Sigurd Sira Sand, 

moldrik 

14/5 

2009 

Eng/beite 5/5 Opti-PK 0-5-17, 70 kg/daa 

23/6 K-klorid 49%, 16 kg/daa 

5/5, 23/6 og 20/8 Forsøksgj.med 

Opti-NS 27-0-0 (4S) 

10/6, 

9/8, 

13/10 

Jordprøveresultat våren 2009. Mineralene i mg/100 g jord og volumvekt i kg/liter jord. 

Vol. -vekt pH P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Na-AL K-HNO 3 Glødetap, % 

0,97 5,8 27 14 11 120

33 

Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk 

NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik 

Ulike spredemetoder for husdyrgjødsel ga lik avling, men gjæringskvaliteten i 

fôret var bedre etter nedlegger enn etter fanespreder og stripespreder. Bredspredning 

av graset har i begge år gitt bedre gjæringskvalitet enn strenglegging. 

For å få utnyttet muligheten til raskere tørking og billigere fôr som ligger i bredspredningsteknikken, 

må slåmaskinene ha stengelknekker også ved bredspredning. 

I 2010 ble forsøkene foretatt med slåmaskin med stengelknekker. Kombinasjonen kort stubb, 

streng og kort tørketid ga da dårligst fôrkvalitet og høyest fôrkostnad. Økt stubbehøyde og 

bredspredning førte til bedre fortørking og ga bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad. Etter 

7 timer fortørking hadde bredspredt gras 7 %-enheter høyere tørrstoffinnhold enn strenglagt 

gras. 

I 2011 prøvde vi tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel i den samme enga som ble brukt i 

forsøket året før. For hver metode ble i neste omgang graset slått med både strenglegging og 

bredspredning. Begge slåmaskinene hadde 8 cm stubbehøgde. Slåmaskinen til strenglegging 

hadde stengelknekker, mens bredspredermaskinen i 2011 var uten stengelbehandler. Graset 

ble slått på formiddagen og presset samme kveld, slik at fortørkingen også i 2011 var syv til 

åtte timer, samtidig som værforhold og avlingsnivå var omtrent likt som året før. Graset var 

vanskelig å konservere på grunn av sterk nitrogengjødsling og høyt proteininnhold. Det ble 

ikke brukt ensileringsmiddel, men likevel ble gjæringskvaliteten generelt god og det var ubetydelig 

med smørsyresporer etter alle behandlinger. 

Fanespredt husdyrgjødsel førte til noe mer tilgrising av graset, forbigående gulfarging og 

vekstreduksjon de første 2 ukene etter spredning, sammenlignet med stripespreder og nedlegger. 

Men ved slått var det ingen synlige forskjeller i enga. Avlingsregistrering ved slått viste 

ingen sikre forskjeller i tørrstoffavling eller graskvalitet mellom husdyrgjødselmetodene. Fôrprøver 

fra rundballer om høsten viste at nedlegger ga fôr med bedre gjæringskvalitet enn stripespreder 

og fanespreder, målt som opptaksindeks (Eurofins). Det var ingen forskjell mellom 

stripespreder og fanespreder. Merk at dette er resultater fra kun 1 felt i ett år. 

På strenglagt ledd ble 52 % av totalarealet brukt til fortørking, mens det på bredspredt ledd lå 

gras på 81 % av totalarealet. Rundballer fra bredspredt gras uten stengelknekker hadde 2,2 %- 

enheter lavere tørrstoffinnhold enn baller fra strenglagt, og forskjellen var statistisk sikker. 

Baller fra bredspredt gras uten knekker veide mer, men inneholdt mindre tørrstoff og fôrenheter 

enn baller fra strenglagt gras. Slåmaskin uten stengelknekker i 2011 ga altså betydelig dårligere 

fortørking sammenlignet med samme eng og værforhold året før, da det ble brukt slåmaskin 

med stengelknekker. Til tross for lavere tørrstoffinnhold hadde fôrprøvene med bredspredning 

uten stengelknekker i 2011 best gjæringskvalitet, målt som ammoniakk (NH3-N), 

melkesyre og opptaksindeks. Det var ingen forskjell i askeinnhold mellom bredspredt og 

strenglagt, noe som tyder på at sammenraking av bredspredt gras ikke har gitt økt jordinnblanding 

i graset. 

Økonomiske beregninger viser at investering i nedlegger øker totale netto gjødselkostnader 

med 10 -15 % på en gård med 400 daa eng, når en har tatt hensyn til forventet økt gjødselverdi, 

besparelse i mineralgjødsel, bedre gjæringskvalitet, ingen meravling, dagens gjødselpriser 

og ingen ekstra miljøtilskudd. Bredspredning av gras medfører ekstrakostnader på 0,06- 0,14 

kr/FEm til sammenraking. Billigere og lettere slåmaskiner uten stengelknekker kan gi økt kapasitet 

og mindre dieselforbruk, men uten bedre fortørkingseffekt betales maksimum halvde-

34 

len av de ekstra kostnadene som skyldes sammenraking. Det er mulig å oppnå lavere total 

fôrkostnad og god konservering ved bredspredning, men dette potensialet utnyttes bare så sant 

bredspredning fører til raskere og bedre fortørking, som vil gi færre baller og mindre kostnader 

til handtering og transport. Slåmaskin med stengelknekker er dyrere i bruk, men gir mye 

bedre fortørking og totalt sett billigere fôr. 

Den beste oppskriften på et billig og godt grovfôr er derfor: slåmaskin med stengelknekker, 

bredspredning, stubbehøyde minimum 8 cm og god fortørking. 

Hovedeffekter av husdyrgjødselspredning og strengelagt/bredspredt gras i 1.slått 2011. 

Husdyrgjødselspredning Fane Stripe Nedlegger Gjennomsnitt 

Streng/bredspredt gras Streng Bred Streng Bred Streng Bred Streng Bred 

Kg tørrstoff/daa ved slått 511 544 515 

Tørrstoff -% ved slått 

Råprotein ved slått, g/kg ts 

Sukker ved slått, g/kg ts 

20,6 

182 

112 

Tørrstoff-% i ballene 32,1 29,0 30,2 28,6 31,3 29,5 31,2 29,0 

Vekt, kg/balle 860 883 851 895 872 893 861 890 

FEm/balle 246 229 229 228 246 236 240 231 

Forkvalitet i ballene: 

Aske % (Optimalt

35 

Spredemetoder og gjødselvirkning 


Storskalaforsøket i økologisk kløvereng med ulike spredemetoder og gjødselmengder 

ga ikke noe entydig resultat, men registreringene viser at nedlegging og 

stripespredning gir bedre avling enn fanespredning. 

Feltet ble lagt i ei etablert andreårs kløvereng på noe tørkesvak elvesand. Formålet var å 

sammenligne avlingene ved to gjødselnivå og ved tre ulike spredemetoder. Feltet viste seg å 

være noe ujevnt, og det var utsatt for tidlig vårtørke, med påfølgende mye regn og delvis flom 

resten av vekstsesongen. Grashøyden var lav (25-50 cm), det var lite til middels mengde kløver 

(10-30 %) og en del ugras i form av løvetann og engsoleie. For minste gjødselmengde ga 

fanespredning lavest avling, mens nedlegging ga høyest avling og med stripespredning midt 

mellom. For største gjødselmengde lå stripespredning litt høyere enn nedlegging, mens fanespredning 

ga lavest avling. Ingen gjødsling, ga som forventa lavest totalavling. Det ble lavere 

avling for alle leddene på andreslåtten, med størst utslag for fanespredning der avlinga ble 

mer enn halvert for størst gjødselmengde. 

Resultater for 1. og 2. slått. 

Spredemetode, gjødselmengde 1.slått, kg ts/daa 2.slått, kg ts/daa Sum, kg ts/daa 

1. Ingen gjødsling 198 114 312 

2.Stripespreder – 1,5 t/daa 205 191 396 

3.Nedlegger – 1,5 t/daa 238 220 458 

4.Fanespreder – 1,5 t/daa 138 136 274 

5.Nedlegger -3 t/daa 238 191 429 

6.Stripespreder – 3 t/daa 264 181 445 

8.Fanespreder – 3 t/daa 283 132 415 

Stripespreder 12 m, nedlegger 6 m, fanespreder ca 10 m spredebredde. JDD Maskin. 

Jordanalyser 2011. Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord. 

Jordart pH P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Na-AL 

Siltig finsand 6,6 2 6 28 140 < 6 

Forsøksdata. 

Feltvert M.o.h. Vekst Gjødsling 18/4-11 1.slått 2.slått 

Egil Nome, Marnardal 30 Eng 2.engår 1,5 og 3 tonn storfegylle 10/6-11 9/8-11

36 

Organisk handelsgjødsel 

NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal og Tønnes Hamar 

Marihønegjødsel kommer best ut avlingsmessig av de organiske handelsgjødselslagene. 

Helgjødsel 18-1-10 gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss 

8-4-5 er ikke mye dyrere. 

Økologisk forsøk 

I et økologisk forsøk i Brekkestø ble det på eng våren 2010 og 2011 tilført tilsvarende 7 kg 

total-N per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, og sammenlignet med ugjødslet. 

Avling, kg tørrstoff per daa. 

Vårgjødsel tilført 

1.slått 2.slått 3.slått Sum Sum Kr/kg ts. meravl. 

2011** 

8.juni 26.juli 23.sept 2011 3 år* 

Ingen 203 144 100 447 1568 - 

Biokompost 242 244 139 625 1935 0,28 

Marihøne 4-1-2 321 233 132 686 2082 2,08 

Marihøne Pluss 8-4-5 292 197 123 612 1998 1,43 

Binadan 5-2-4 269 206 127 601 1971 3,13 

Bina-grøn 11-1-3 244 200 116 559 1932 1,83 

* Inkludert felt hos Kjell H. Gilje, Grimstad. Se Forsøksmelding 2009 side 46. 

** Pris per 1/4-11. 

Konvensjonelt forsøk 

I et konvensjonelt forsøk i Gyland ble det på eng våren 2009, 2010 og 2011 tilført tilsvarende 

7 kg total-N per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, sammenlignet med ugjødslet og 

Fullgjødsel 22-2-12. Etter 2. slått fikk alle ruter 7 kg N i 2009, 3 kg N i 2010 og 7 kg N i 2011 

i Fullgjødsel 22-2-12. 

Avling, kg tørrstoff per daa. 

Vårgjødsel tilført 

1.slått 2.slått Sum Sum Kr/kg ts. meravl. 

2011* 

11.juni 11.aug. 2011 3 år 

Ingen 65 145 209 1056 - 

Helgjødsel 18-1-10 165 194 359 1404 1,21 

Marihøne 4-1-2 180 197 377 1477 2,54 

Marihøne Pluss 8-4-5 196 217 413 1540 1,28 

Binadan 5-2-4 145 202 347 1424 3,43 

Bina-grøn 11-1-3 105 194 299 1289 2,86 

Fullgjødsel 22-2-12 189 166 355 1477 0,92 

*Pris per 1/4-11. 

Vurdering 

Marihønegjødsel kommer avlingsmessig best ut av de organiske handelsgjødselslagene. Helgjødsel 

18-1-10 gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss 8-4-5 er ikke mye dyrere. 

Hvis avlingsverdien settes til 2 kr per kg tørrstoff, ville det i begge feltene ha lønt seg å 

gjødsle med den typen som gir størst avling. 

De organiske slagene har en tregere virkning fra våren enn Fullgjødsel og egner seg derfor 

godt som gjødsel til storfebeite. 

De organiske slagene støver og lukter mer enn vanlig mineralgjødsel.

Gjødselslag som ble prøvd 

Fra Norsk Naturgjødsel AS: 

Marihøne 4-1-2, pelletert gjødsel fra frittgående høns og kylling, økologisk godkjent. 

Marihøne Pluss 8-4-5, pelletert kjøttbeinmjøl og vinasse (rest etter gjæret melasse). 

Helgjødsel 18-1-10, pelletert fjørfegjødsel tilsatt urea og kaliumklorid. Ikke økologisk 

godkjent. 

Fra Binadan AS: 

Binadan 5-2-4, pelletert gjødsel fra frittgående slaktekylling, økologisk godkjent. 

Bina-grøn 11-1-3, pelletert kyllinggjødsel med hårmel. 

Fra Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen, RKR: 

Biokompost kl.0, kompostert matavfall, økologisk godkjent. 

Forsøksdata. 

Felt Feltvert Høyde o.h., m Eng 

Økologisk, Brekkestø Arne Nyberg 10 Timoteirik med kløver 

Konvensjonelt, Gyland Ståle Haukelid 280 Timoteirik med kløver 

37

38 

Belgvekster på Bjåen 


Luserne overvintra svært dårlig. De andre frøblandingene 

med 10-20 % kløver ga god avling. 

Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst. Ertene 

utvikla seg fint og ga et godt direktefôr. Avlingstalla viser 

at frøblanding nr 5 fra Strand Unikorn ga størst tørrstoffavling. 

Det er ei hardfør og artsrik blanding med fem 

grasarter og to kløverarter (10 % kløver). Denne blandinga hadde mer kulturgras og mindre 

kløver enn de andre blandingene med høyere kløverandel. Lusernen gikk nesten helt ut og sto 

som brune ruter i juni (bilde). Det var god grashøyde og lite ugras på alle rutene unntatt for 

luserne. Feltet skal følges i flere år for å se hvordan kløveren klarer seg så høyt over havet i et 

barskt klima. 

Resultater. 

Frøblanding 

Kg tørrstoff/daa 

Belgvekst 

% 

Timotei 

% 

Anna kulturgras 

% 

Ugras 

% 

Ledd 1 348 56 0 0 44 51 

Ledd 2 847 30 43 22 5 96 

Ledd 3 815 41 35 17 7 89 

Ledd 4 857 44 35 17 4 103 

Ledd 5 913 26 46 25 3 95 

Frøblandinger (5 ledd og 4 gjentak, sådd i småruter 7 m x 1,5 m) 

1: Luserne Live (smitta med Rhizobium for nitrogenfiksering), 4 kg/daa. 

Grashøyde, 

cm 

2: Natura surfôr beite Vintersterk (30 % timotei Vega, 15 % timotei Grindstad, 10 % 

engsvingel Norild, 10 % engsvingel Fure, 15 % engrapp Knut, 10 % rødkløver Bjursele, 

10 % kvitkløver Sonja), 3,5 kg/daa. 

3: Frøblanding nr 31 Strand Unikorn (55 % timotei Vega, 20 % engsvingel Kasper, 10 % 

rødkløver Reipo, 10 % engrapp Monopoly, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. 

4: Frøblanding nr 1 Strand Unikorn (70 % timotei Noreng, 30 % engsvingel Norild + tilsatt 

9 % rødkløver Reipo + 3 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. 

5: Frøblanding nr 5 Strand Unikorn (25 % timotei Noreng, 25 % timotei Vega, 15 % 

engsvingel Norild, 15 % engrapp Monopoly, 5 % rødsvingel Maxima, 5 % engkvein 

Polana, 5 % rødkløver Reipo, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa. 

Jordanalyser 2010. Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord. 

Jordart pH P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL K-HNO 3 

Siltig finsand 6,3 12 11 8 140 36 

Forsøksdata. 

Feltvert M.o.h. Forgrøde Gjødsling Sådd Høsta 

Ragnhild Bjåen, Bykle 850 Gml. eng 4 tonn storfegjødsel, ublanda 28/6-10 2/8-11

39 

Ensilering av grønnfôrert 

NLR Agder v/ Inger Birkeland Slågedal og Jon Marvik 

Forsøket med ulike ensileringsmidler til økologisk grønnfôrert viser liten forskjell 

i gjæringskvalitet. Ensil Pluss førte til høyere sukkerinnhold i ferdig surfôr enn 

Animal Biosa Ensilering og ingen tilsetting. Regnsommeren 2011 ga lavere avling 

av ert enn normalt. 

Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst i gjenlegg til eng, 14 kg Javlo per dekar. Det 

var ingen optimal sommer for ertedyrking. Registreringene viser ei gjennomsnittsavling på 

569 kg tørrstoff per daa. Med en gjennomsnittlig fôrenhetskonsentrasjon på 0,86 FEm/daa, gir 

det ei avling på 484 FEm/daa ferdig ensilert fôr. 

Analyseresultater for ulike ensileringsmidler og mengder. 

Ensileringsmiddel 

Tørrstoff 

% kg ts % g/kg ts g/kg ts g/kg N 

pH FEm/ Råprotein PBV Sukker NH 3 -N, 

Ikke noe middel 31,2 4,1 0,85 19,5 75 12 80 

Ensil Pluss 4 l/tonn 35,8 4,4 0,85 18,1 59 33 80 

Biosa 2 l/tonn 33,9 4,3 0,86 19,4 75 12 80 

Biosa 4 l/tonn 30,8 4,2 0,87 19,3 74 12 80 

Feltet ble slått tre dager etter store nedbørmengder, og det var 100 % legde. Det ble fortørka 

litt over et døgn. Ertene hadde belg og skulle ideelt sett vært slått ca. ei uke tidligere (75 

vekstdøgn). Analysetallene viser en ideell tørrstoffandel i fôret på 30-35 % og en middels fôrenhetskonsentrasjon 

på 0,85-0,87 FEm/kg ts for alle behandlingene. Fôr tilsatt det syrebaserte 

ensileringsmiddelet Ensil Pluss, har høyest pH og størst innhold av sukker. Det er naturlig siden 

syre hemmer åndinga og begrenser gjæringa, det vil si at pH senkes raskt og fôret konserveres 

uten å bruke opp alt sukkeret. Animal Biosa er et biologisk middel som stimulerer ønska 

gjæring ved hjelp av melkesyrebakterier. Middelet har pH 3,5 og er basert på 18 kjente urter. 

Resultatene viser lavere sukkerinnhold enn for Ensil Pluss, og på samme nivå som uten ensileringsmiddel, 

der mye av sukkeret er brukt opp i gjæringsprosessen. Innholdet av ammoniakk 

(NH3-N) er likt for alle ledd og er på et nivå som viser godkjent gjæringskvalitet. Fôret 

har et høyt innhold av råprotein, og dermed også en høy PBV. Det betyr at fôret må kombineres 

med et kraftfôr med lav PBV for å balansere. 

Ensileringsmidler (3 ledd og 1-2 rundballer av hver behandling) 

Ledd A – Ingen ensileringsmiddel 

Ledd B – Ensil Pluss, 4 liter/tonn (normal dosering) 

Ledd C 1 – Animal Biosa, 2 liter/tonn (normal dosering) 

Ledd C 2 – Animal Biosa, 4 liter/tonn (dobbel dosering) 

Forsøksdata. 

Feltvert M.o.h. Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet 

Egil Nome, Marnardal 30 Gml. eng 4,5 tonn storfegylle/daa 20/5 10/8

40 

Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert 

Bioforsk Plantehelse, NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Det er rimelig sikkert å bruke Basagran SG der erter inngår i grønnfôrblanding. 

Forsøksplan fra forsøk hos Olav Aabel, Birkenes, 2011. 

Ledd Preparat-nr. 

Virksomt stoff Handelsnavn Gram v.s. Preparat Sprøytetid 1) 

(v.s.) 

/daa /daa 

1 - Usprøytet - 0 - - 

2 U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 A +B 

+50 +57,5 g 

3 U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 g B 

4 U1352 Bentazon Basagran SG 50 57,5 g B 

+ 1353 + olje 

+ Renol + 50 + 50 ml 

5 U1352 Bentazon Basagran SG 100 115 g B 

6 U1352 Bentazon Basagran SG 100 115 g B 

+ U1353 + olje 

+ Renol + 50 + 50 ml 

7 U1454 Bentazon Basagran M75 50 200 ml B 

+ MCPA 

+15 

Forsøket sprøytet 15. juni. Jordart: sandjord. 

Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse 

«Feltet i regi av NLR Agder hadde en ensidig ugrasflora, med hovedsakelig gjetertaske som 

ugras. Sprøyting med Basagran SG på frøbladstadiet til ugraset virket bra på den, synlig to 

uker etterpå, ved 2. sprøyting. Ved høsting hadde alle behandlinger svært bra effekt på gjetertaske 

og sum alle ugras registrert ved høsting. Litt skade på kulturen ble observert på ledd 

syv, Basagran M75». 

Konklusjon 

Basagran SG har i disse forsøkene virket bra på gjetertaske og oljevekster. På de andre artene 

var det for stor variasjon til å kunne si noe sikkert. En kan overføre informasjon om ugrasvirkning 

fra andre kulturer. Det var ikke observert skade på kulturen og heller ikke reduksjon 

på dekning av kulturen. Ved høsting kan kulturen ha vokst i fra seg en eventuell skade- og en 

tidligere skadegradering hadde 

vært ønskelig. Vi anser det for 

rimelig sikkert å bruke Basagran 

SG der erter inngår i grønnfôrblanding. 

Når det gjelder MCPA 

er det ikke sikre nok resultater til 

å kunne gi anbefalinger ennå.

41 

Ugrasbekjemping i fôrmais 

Bioforsk Plantehelse seksjon ugras / NLR Agder v/Jon Marvik 

MaisTer er et meget godt middel i mais, og det ser ut til å være tilstrekkelig med 

en behandling på oppspirt ugras når maisen har ca. 4 blad. 

Forsøksplan. 

Ledd Virksomt stoff (v.s) Handelsnavn 

G.v.s. Preparat Sprøytetid 

/daa /daa 

1 Usprøyta - 0 0 - 

2 foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 3,3 10 g A 

maisolje 

Mero 

84 ml 

3 foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 4,9 15 g B 

maisolje 

Mero 

126 ml 


maisolje 

Mero 

42 ml 

foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 1,6 5 g B 

maisolje 

Mero 

42 ml 


maisolje 

Mero 

42 ml 

foramsulfuron + jodsulfuron MaisTer 3,3 10 g B 

maisolje 

Mero 

84 ml 

6 foramsulfuron + jodsulfuron 

maisolje 

MaisTer 

Mero 

1,6 5 g 

42 ml A 

rimsulfuron 2) 

Titus 

0,75 3 g 

foramsulfuron + jodsulfuron 

maisolje 

MaisTer 

Mero 

1,6 5g 

42 ml B 


Titus. 

0,5 2 g 

7 tifensulfuron 2) 

Harmony SX 0,56 1,12 g A 

rimsulfuron 

Titus 

0,75 3 g 

tifensulfuron 


Harmony SX 

Titus 

0,375 

0,5 

0,75 g 

2 g B 

1) 

2) 

Sprøytettetid: A: På nyspirt ugras. B: Når maisen har 4-5 blad. 

DP klebemiddel tilsettes 12,5 ml/daa (0,05 %). 

Det var 3 felt etter denne planen i 2011. Vårt lokale felt lå hos KVS Lyngdal. 

Bioforsk Plantehelses omtale av resultater og diskusjon er gjengitt under: 

«Bortsett fra på ledd 2 der MaisTer ble sprøytet en gang på nyspirt ugras, ble det meget god 

ugrasvirkning av behandlingene. Det stod særlig igjen mye hønsehirse, meldestokk og tungras 

på ledd 2. På ledd 4 og ledd 6 der det ble gitt lav dose fordelt på A og B sprøyting, stod det 

også mye tungras igjen. På alle de andre leddene var det meget god virkning på alle ugrasartene 

som var på feltene. Ledd 3 viser at det er B-sprøytingen som gir best ugrasvirkning. Titus 

har ikke gitt tilleggseffekt på ugrasartene som var på disse feltene. 

Det ble ikke registrert sprøyteskade på noen av leddene. Det ble ikke utført avlingskontroll, 

men avlingsnivået ble gradert til å ligge 2-3 ganger høyere på sprøytet enn på usprøytet ruter».

42 

Sorter av fôrmais 

NLR Agder og Viken v/Jon Marvik 

Treasure holder fortsatt stand som den beste sorten, med størst avling og nesten 

like høyt tørrstoffinnhold som aller tidligste sortene. Av nye sorter virker Activate 

mest interessant – med en kombinasjon av høy avling og høyt tørrstoffinnhold. 

Feltet hos Tellef Hodnebrog stod jevnt og stod fint hele sesongen. Avlingsnivå og utvikling 

var bra, tatt i betraktning den våte sommeren. Dette året ble alle sortene prøvd med både lavt 

og høyt plantetall. Lavt plantetall tilsvarte 8000 frø per dekar (17 cm frøavstand) og høyt 

plantetall 11000 frø per dekar (12 cm frøavstand). I praksis anbefales normalt ca. 9000 frø per 

dekar (ca 15 cm avstand ved radavstand 75 cm). 

Sortene reagerte noe forskjellig på ulik plantebestand. Yukon og Treasure ga mindre avling 

når plantetallet økte, mens de andre sortene reagerte med lik eller større avling. Men i alle sorter 

førte høyt plantetall til redusert tørrstoffinnhold, noe som viser at kolbeandelen ble lavere 

og fôrkvaliteten dårligere. Med tanke på at vi ligger i grenseområdet for sikker dyrking, bør 

såmengden være maks. 8000-9000 frø per dekar, noe som tilsvarer 15-17 cm frøavstand ved 

75 cm radavstand. 

Resultater fra feltet hos Tellef Hodnebrog 2011. 

Sort 

Treasure 

MAS09A 

Kasian 

Tørrstoffinnhold, % 

Lavt Høyt Gjennomsnitt 

plantetall plantetall 

29,4 26,1 27,8 

28,3 27,8 28,1 

29,5 26,3 27,9 

Avling, kg tørrstoff per dekar 

Lavt Høyt Gjennomsnitt 

plantetall plantetall 

1371 1289 1330 

1175 1149 1162 

793 834 814 

Pyroxenia 27,0 24,7 25,9 1046 1256 1151 

Activate 28,6 27,7 28,2 1126 1356 1241 

Yukon 28,1 24,8 26,5 1420 1109 1265 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Sådd Høstet 

Tellef Hodnebrog Sand Mais 5/5 11/10

43 

Biokompost fra IRS Miljø 

Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS), Flekkefjord / NLR Agder v/Tønnes Hamar 

Denne biokomposten bør først og fremst betraktes som et jordforbedringsmiddel. 

Den tilfører organisk materiale, en rekke makro- og mikronæringsstoffer og hever 

pH. Det organiske materialet bedrer vannhusholdningen og reduserer utvaskingen 

av næringsstoffer. Innholdet av kobber og sink setter begrensninger for 

bruken, men kan også være en fordel på næringsfattig (nydyrket) jord. 

Avlingsresultater. 

Felt Tilførsel per dekar 

Kg tørrstoff per dekar 

1.slått 2.slått 3.slått Sum 2011 Sum 3 år 

Moen 

Normal gjødsling (N) 304 238 264 806 2049 

N + 4,5 t biokompost 339 220 253 812 2382 

Sira 

Normal gjødsling (N) 223 164 387 1414 

N + 4,5 t biokompost 211 226 437 1456 

Nedland 

Normal gjødsling (N) 407 257 664 1242 

N + 9 t biokompost 651 450 1100 2175 

Det er brukt biokompost kl.1 fra Interkommunalt Renovasjonsselskap, Erikstemmen, Flekkefjord. 

Den er basert på matavfall og papir. Biokomposten har et tørrstoffinnhold (TS) på 30- 

40 %, C/N-forhold 18-25, total-N er 1,5-2,0 % av TS, fosfor er 0,5-0,7 % av TS og kalium er 

0,3 % av TS. Den har en pH på 7-8. Det er innholdet av kobber og sink som gjør at den kommer 

i kl.1 og ikke kl.0. 

Feltene er lagt ut som storskalafelt der et mindre område på skiftet ikke har fått kompost. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jord Biokomp. Sådd, vekst Høstet-11 

Oddvar Moen, 

Gyland 

Sand, moldrik, tørkesvak 9/5-09. 

4,5 tonn 

Vår-11, 

1. årig raigras 

4/6, 4/8, 

29/9 

Kjell Sigurd Sira, Sand (morene), svært 13/5-09. Vår-11, 

14/6, 13/10 

Sira 

moldrik, noe tørkesvak 4,5 tonn 1. årig raigras 

Tollak Nedland, 

Gyland 

Sand, moldholdig, relativt 

nydyrka, svært tørkesvak 

11/5-09. 

9 tonn 

12/5-09, Surfôr 

Normal + kvitkl. 

23/6, 16/8

45 

KORN 

Fakta om kornsorter for Agder 2012 

1 

Veksttid. Antall dager tidligere (-) eller seinere (+) enn Edel (bygg) eller Ringsaker (havre). 

3 Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ( ) = usikre verdier. 

Sort/type 

Habil 6r 

Heder 6r 

Edel 6r 

Marigold 2r 

Helium 2r 

Varberg 2r 

Quench 2r 

Sort 

Ringsaker 

Belinda 

Gunhild 

Sort 

Bjarne 

B Y G G 

Vekst- Strålengde 

Strå- Mjøl- 

Bygg- 

Grå Hl- 

Tresk- 

tid 1 

3 styrke 3 dogg 3 br.fl. 3 øyefl. 3 vekt barhet 3 

-5 3 8 3 4 8 3 8 

Tidlig sort. Langt strå, yterik, men svak mot mjøldogg. Variabel sort. 

-4 6 9 9 5 4 5 6 

Tidlig og stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel, og erstatte den. 

0 3 9 10 5 5 6 9 

Yterik og stråstiv, men dårlig stråkvalitet. Bør stråforkortes og soppsprøytes. 

+2 8 7 10 6 8 6 5 

Tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Kun Fiskå. 

+4 9 9 9 6 5 7 5 

Yterik og stabil. Kort strå, ikke i gjenlegg. Storkorna. Hovedsort på Agder. 

+7 7 8 7 6 6 7 5 

Sein, svært yterik og storkorna. Gitt større avling enn Helium siste to år. 

(+9) 7 9 10 6 7 7 

Noe seinere enn Varberg. Hovedsort i Danmark og beste sort i forsøk 2011. 

H A V R E 

Veksttid 

Strålengde 

Stråstyrke 

1000- 

kornv 3 

Skall- 

% 3 Spiretregh 

Hlvekt 

Fett- 

% 3 

0 7 8 6 6 8 6 4 

Tidlig og yterik. God stråstyrke. Aktuell til gjenlegg. Noe utsatt for dryssing. 

+6 7 8 8 4 4 4 7 

Hovedsort. Yterik og stabil. Kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing. 

+7 (7) (7) 8 (6) (5) (5) (6) 

Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser korncystenematoder. 

V Å R H V E T E 

Vekst- Strå- Strå- Hl- Mjøldogg 

Sept- 

Prot- Falldøgn 

lengde 3 styrke 3 vekt 3 

3 oria 3 ein % 3 Tall 3 

120 8 7 6 7 5 6 8 

Halvsein, svært yterik og god kvalitet. Lite tilgjengelig såkorn i 2012. 

Såmengder 

Minste mengde ved tidlig såing og gode spireforhold, ved gjenlegg reduseres med 2-4 kg. 

Bygg: 6-radssorter (16-19 kg). 2-radssorter (20-24 kg). 

Havre: Hurdal, Ringsaker (18-20 kg). Belinda, Gunhild (20-23 kg). 

Vårhvete: 22-24 kg.

46 

Byggsorter for Sør-Vestlandet 

Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik 

På Jæren ga soppsprøyting store utslag på avling og kvalitet. 6-radssorten Heder 

ga størst avling både med og uten soppsprøyting. Av 2-radssortene ga Quench, 

Varberg, Fairytale og Anakin størst avling på usprøytet ledd, mens Quench, Gustav, 

Anakin og Helium var best på ledd med soppsprøyting + stråforkorting. 

Det var totalt 4 felt i denne serien på Agder og Jæren. På grunn av vanskelige vekstforhold 

var det kun et felt på Jæren som ble så bra at resultatene blir presentert. Her gjorde Heder det 

veldig bra og er en klar forbedring sammenlignet med Edel. Av de nyeste sortene virker 

Quench mest interessant, men er seinere enn de andre og bør kun prøves der veksttiden er 

lang nok. 

Resultater fra 1 felt på Jæren 2011. 

Ubehandlet Kg Relativ Vann Strålengdknekknekvekt 

korn- 

Strå- 

Aks- 

Hl- 

1000- 

korn avling % 

/daa. 

v/høst. cm % % kg vekt 

Edel 6r 479 100 20,1 103 73 93 56,8 21,5 

Heder 6r 

Brage 6r 

Helium 

671 

598 

519 

140 

125 

108 

21,2 

22,0 

23,8 

95 

103 

70 

15 

25 

1 

20 

35 

1 

61,3 

60,5 

64,2 

31,1 

27,7 

36,2 

Gustav 572 119 22,7 75 15 8 64,5 35,2 

Marigold 499 104 22,4 75 53 20 62,2 33,3 

Varberg 

Anakin 

Fairytale 

604 

581 

593 

126 

121 

124 

28,8 

24,3 

25,4 

93 

80 

80 

13 

6 

3 

3 

3 

3 

65,6 

65,3 

64,9 

42,5 

36,9 

31,8 

Simba 431 90 22,4 68 30 20 67,6 41,6 

Quench 622 130 29,1 75 0 0 57,9 31,7 

Tamtam 466 97 28,3 93 30 46 64,0 34,7 

Soppsprøyt.+ 

stråfork. 

Edel 6r 739 154 27,2 98 9 13 61,4 29,4 

Heder 6r 

Brage 6r 

Helium 

817 

752 

702 

171 

157 

147 

22,8 

23,2 

26,4 

95 

103 

75 

4 

13 

5 

4 

18 

0 

66,1 

65,7 

66,7 

37,9 

29,8 

44,8 

Gustav 770 161 25,7 75 0 0 69,6 43,1 

Marigold 681 142 25,2 80 3 0 66,1 38,5 

Varberg 

Anakin 

Fairytale 

677 

761 

727 

141 

159 

152 

37,7 

30,4 

32,9 

85 

80 

90 

0 

13 

4 

0 

0 

0 

67,8 

67,4 

68,2 

47,8 

46,0 

38,9 

Simba 637 133 25,2 75 10 0 68,4 40,5 

Quench 767 160 32,4 78 0 0 66,8 40,0 

Tamtam 618 128 39,8 85 0 0 66,0 43,9 

Ubehandlet 553 115 24,2 84 21 21 62,9 33,7 

Soppsprøyt. 

+ stråfork. 

720 150 29,1 85 5 3 66,7 40,1

47 

Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting 

Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik 

Belinda og Odal ga størst avling i Grimstad, mens tidligsorten Ringsaker var best 

på Jæren. Det var små utslag for soppsprøyting i Grimstad, men klart utslag for 

kombinert soppsprøyting + stråforkorting (9 %). På Jæren var det god effekt av 

både soppsprøyting alene (10 %) og av kombinasjon med stråforkorting (15 %). 

Feltet i Grimstad ble sådd tidlig (19/4) og sto jevnt og fint hele sesongen. Det var lite soppangrep, 

noe som forklarer at det ble lite utslag for soppsprøyting her. Kombinasjonen soppsprøyting 

+ stråforkorting førte derimot til 9 % avlingsøkning. Belinda og Odal ga størst avling 

i dette feltet. 

I sammendraget for dette feltet og to felt på Jæren førte soppsprøyting alene til 10 % avlingsøkning, 

noe som kan forklares med at feltene på Jæren hadde større angrep av både mjøldogg 

og havrebrunflekk enn feltet i Grimstad. Soppsprøyting reduserte angrepene av mjøldogg fra 

43 % til 12 % og av havrebrunflekk fra 7 % til 1 % dekning. Soppsprøyting ga korn med høgere 

hl-vekt og tusenkornvekt. Kombinasjonen soppsprøyting + stråforkorting ga 15 % avlingsøkning 

i forhold til usprøytet. Stråforkorting reduserte strålengden med 9 cm i gjennomsnitt 

for sortene. 

Sopp + stråforkorting 

(Acanto Prima + Moddus) 

Kg 

korn 

/daa 

Relativ 

avling 

Gere 431 100 52,9 418 97 54,8 465 108 55,7 

Hurdal 446 103 52,2 462 107 54,0 505 117 54,0 

Ringsaker 460 107 55,3 469 109 58,1 514 119 58,2 

Belinda 505 117 54,1 516 120 53,7 523 121 53,3 

Nes 477 111 54,1 511 119 55,2 527 122 54,5 

Odal 505 117 56,7 483 112 55,9 557 129 56,9 

Gj.snitt 471 100 54,2 477 101 55,3 515 109 55,4 

Sopp + stråforkorting 

(Acanto Prima + Moddus) 

Kg 

korn 

/daa 

Relativ 

avling 

Resultater fra felt hos Nils Gauslaa, Grimstad 2011. 

Soppsprøyting 

Ubehandlet 

Sort 

(70 g/daa Acanto Prima) 

Kg Relativ Hlvekt 

Kg Relativ HL- 

korn avling 

korn avling vekt 

/daa 

/daa 

Hlvekt 

Sammendrag for 1 felt Agder og 2 felt Jæren 2011. 

Soppsprøyting 

Ubehandlet 

Sort 

(70 g/daa Acanto Prima) 

Kg Relativ Hlvekt 

Kg Relativ HL- 

korn avling 

korn avling vekt 

/daa 

/daa 

Hlvekt 

Gere 393 100 52,6 454 116 54,1 459 117 55,4 

Hurdal 450 115 52,5 505 128 53,6 513 131 54,5 

Ringsaker 476 121 54,6 511 130 57,4 531 135 58,3 

Belinda 430 109 52,5 464 118 54,4 495 126 54,6 

Nes 430 109 52,5 484 123 53,2 492 125 55,1 

Odal 460 117 54,1 471 120 55,7 534 136 54,3 

Gj.snitt 440 100 53,1 482 110 54,7 504 115 55,3

48 

Søgne videregående skole 

- en grønn nisjeskole 

Naturbruk 

Teknikk og industriell produksjon 

Design og håndverk 

Anleggsgartner 

Blomsterdekoratør 

www.sogne.vgs.no

49 

POTETER 

Fakta om potetsorter 

Kilde: Forsker Per Møllerhagen, Bioforsk Apelsvoll. 

1. Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet 

Tabell 1. Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er 

uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking. 9 er tidligst. 

Sort 

Konsum 

Bruksområde 1) 

Pommes 

frites 

Chips Skrelling 

ferd.potet 

Knoll Grohulldybde 

3) 

- 

form 2) 

Egenskaper 

Farge 

4,5) 

Kjøtt 

Skall Tidlighets- 

Tidlighet 

1-9 

gruppe 6 

Aksel x R 4 Lg R T 8 

Arielle x O 8 Lg G T 8 

Aslak x R 6 Hv R T 8 

Berber x O 7 Lg G MT 8,5 

Juno x R 3 Lg R MT 9 

Ostara x (x) O 7 Lg G T 8 

Rutt x (x) O 6 Lg R T 7,5 

Solist X Ro 8 Lg G MT 8,5 

Berle (x) x O 8 Lg R HT 6,5 

Brage x Ro 7 Hv R HT 7 

Grom X (x) Ro 8 Hv R HT 7 

Hamlet X X Ro 8 Lg G T/HT 7,5 

Laila X X Lo 7 Lg R HT 6,5 

Liva x O 8 Hv H HT 7 

Ottar X Ro 7 G R HT 6 

Asterix X X X L 8 Lg R HS 4 

Beate X X X Lo 7 Hv R HS 4 

Bruse x R 5 Lg R HT/HS 5,5 

Dorado X L 8 Lg G HS 5,5 

Fakse X X O 8 Lg G HT/HS 6 

Folva X X Ro 8 Lg G HT/HS 6 

Gulløye X Ro 4 Lg G HS 4,5 

Innovator X L 8 Hv G HS 5,5 

Jupiter x Lo 8 Lg G HS 4 

Kerrs X TvO 3 Hv R 

3,5 

HS/S 

Pink 

Lady 

x Ro 5 Lg G 

5,5 

HS 

Claire 

Lady Jo x R 5 G G HS 5 

Mandel X (x) Ml 7 G G S 3 

Mozart X O 6 G R HS 4 

Oleva X X O 5 Lg R HT/HS 5,5 

Peik X X X Lo 8 Lg R HS/S 3,5 

Pimpernel X Lo 6 G R S 2 

Redstar X O 7 Lg R HS 4 

Ringeriks X TvO 3 G R HS 3

50 

Rustique X x Lo 8 Lg R HS 4 

Santana X L 8 Lg G HS 7 

Satu X X O 8 Lg G HS 7 

Saturna x Ro 5 Lg G HS 4,5 

Sava X X Lo 9 G G HS 5,5 

Secura X X O 9 G G HT/HS 6 

Tivoli x R 5 Lg G HS 5 

Troll X (x) Ro 6 G R HS 5,5 

Van Gogh X X O 6 Lg G HS 5 

N93-7-20 X X Ro 8 Hv R 

4,5 

HS 

“Odin” 

N98-19-12 x Ro/Tv 3 Lg R 

4,5 

HS 

O 

Ramos (x) X Lo 8 Lg G HS 4,5 

Fontane X Lo 8 G G HS 4,5 

Royal X X Ov 6 Lg G HS/S 3,5 

Senna X Lo 8 G R HS 4 

Polaris X Ro 4 Lg G HS 4 

2. Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser. 

Tabell 2 viser kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketypen for potetsorter til konsum kan 

deles inn i tre kategorier, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av 

den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene 

blir satt på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner 

er beskrevet etter tabellen. 

Tabell 2. Kvaliteten av de ulike potetsortene ved ulike bruksområder. 9 er best kvalitet. 6 er 

nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet. 

Koketype: A = fastkokende, B = middels melen, C = melen. 

Sort Nasjonalitet 

Konsum Pommes Chips Skrelling 

frites 

vasket koketype ferdigpotet rå 

Tidlige 

Aksel N 4 B - - - - 

Aslak N - B - 8 - - 

Berber NL 8 A - - - - 

Hamlet DK 7 A - - 7 - 

Juno N 6 B - - - - 

Ostara NL 7 A - - - 7 

Rutt N 7 B - - - - 

Halvtidlige 

Berle N 7 C - 8 - 7 

Brage N 5 BC - - - - 

Grom N 7 C - - - 7 

Laila N 7 B 6 - - - 

Liva DK - C - 7 - - 

Ottar N 6 C - - - -

51 

Halvseine, 

konsum 

Asterix NL 7 AB 6 - 7 7 

Beate N 6 B 6 - 6 6 

Fakse DK 8 A - 7 - 

Folva DK 8 A - - 7 8 

Gulløye N 6 C - - - - 

Kerrs Pink GB 5 C - - - - 

Mandel X 6 C - - - - 

Mozart NL 7 A - - 7 8 

Oleva DK 5 C 6 - - - 

Peik N 6 BC 7 - - 7 

Pimpernel NL 6 C - - - - 

Redstar NL 7 BC - - - - 

Ringeriks X 5 C - - - - 

Satu SF 7 C 6 - - - 

Sava DK 8 A - - 8 7 

Secura D 8 A - - 8 7 

Senna DK 7 A - - 7 7 

Troll N 6 C - - - - 

Van Gogh NL 8 B - - 6 - 

N93-7- N 7 BC - - - 7 

20/”Odin” 

Chips og 

pommes frites 

Bruse N - C - 7 - - 

Jupiter NL 6 BC - 8 - - 

Lady Claire NL - C - 8 - - 

Lady Jo NL - C - 8 - - 

N98-19-12 N - BC - 7 - - 

Polaris DK - C - 8 - - 

Rustique N 5 C 6 7 - - 

Saturna NL - C - 6 - - 

Tivoli DK - C - 6 - - 

Dorado NL 7 B 7 - - - 

Fontane NL 6 B 8 - - - 

Innovator NL - B 7 - - - 

Ramos NL 6 AB 8 - - - 

Royal DK - BC 8 5 - - 

Santana NL - B 7 - - - 

1) 

X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten 

2) 

Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval 

3) 

1 er dypest grohull, 9 er grunnest 

4) 

Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul 

5) 

R=rød, G=gul, H=hvit 

6) 

MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein 

Konsumkvalitet 

Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype). 

Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking 

(glans/blankhet/glatthet, utseende og skjemmende flekker på knollene). Mest attraktive fraksjon 

er 42-70 (65) mm. Sortens koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, høste-

52 

tid og årgang. Den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene i tabell 2, er den som er 

mest vanlig/beskrivende for sorten. 

Pommes frites kvalitet 

Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, grå misfarging etter 

forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede 

knollstørrelsen er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt. Nå er 

det også blitt ett marked for mindre storknollede sorter, da kravet til lange staver ikke er så 

sterkt i alle friterproduktene. 

Chipskvalitet 

Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen/fargejevnheten på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, 

struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig 

at en sort skal kunne langtidslagres ved lavere temperatur enn 8 °C og likefullt gi lys chips. 

Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6 og 8 °C. Ønsket knollstørrelse 

er 40-70 mm og en noenlunde jevn størrelsesfordeling. 

Skrelle- og ferdigpotetkvalitet 

Kriteriene som vektlegges er mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn, 

skrellerester, knollform, smak, innvendig farge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes 

også tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabell 2 er skrellekvaliteten delt 

i ferdigpotet og råskrelling. Utseende, og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, 

mens kravet til mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom 

potetene er for mye melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til 

gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive 

knollstørrelsen er 40-55 mm med rund/rundoval f 

3. Resistensegenskaper 

Tabell 3. Potetsortenes resistensegenskaper. For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig 

og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis 

gul (rostochiensis) og hvit (palida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype 

(rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr – ikke 

testet. 

Sort 

Potetkrefnematode 

Cyste- 

Tørråte Tørråte Flat- 

Foma Fusa- 

Potet- 

ris knoller skurv rium virus Y 

Aksel R Ro1 3 6 6 8 6 7 8 5 

Arielle 4 R Ro1,4 3 5 4 - - 7 - - 

Aslak R Ro1 4 6 5 7 6 6 9 8 

Berber R Ro1 2 3 4 4 6 - 4 8 

Juno R Ro1 3 4 4 7 5 - 8 6 

Ostara R M 3 6 5 7 2 7 7 8 

Rutt R Ro1 3 5 4 2 1 7 6 3 

Solist 4 R Ro1,4 4 7 - - - - 4 4 

Berle R Ro1 5 5 3 8 6 - 9 8 

Brage R Ro1 3 7 1 6 6 7 5 6 

Grom R M 4 8 5 7 2 4 3 6 

Hamlet R Ro1 3 6 8 6 5 - 4 6 

Laila R M 4 4 4 6 5 5 5 6 

Liva R Ro1 3 5 4 6 5 - 8 8 

Asterix R Ro1 3 7 6 6 6 7 6 6 

Beate R M 5 7 8 2 3 6 2 5 

Bruse R LM 3 5 6 5 4 7 3 7 

Dorado R Ro1 4 4 2 6 6 - 7 7 

Rust p.g.a. 

TRV 1 PMTV 2

Fakse³ R Ro1,4 3 4 7 4 6 4 4 9 8 

Folva R Ro1-5 3 5 6 6 5 - 4 4 

Gulløye M M 2 1 1 5 1 2 3 - 

Innovator R Pa2,3 6 6 5 4 7 5 7 7 

Jupiter³ R Ro1,4 4 2 4 7 7 - 5 8 

Kerrs Pink R M 4 3 3 7 3 5 2 7 

Lady Claire R Ro1 5 5 6 7 8 7 4 5 6 

Lady Jo 3 R Ro1 5 6 7 7 6 5 4 5 6 

Mandel M M 3 2 6 6 1 2 3 - 

Mozart 3 R Ro1,4 4 5 8 8 6 6 4 9 7 

Oleva R Ro1 5 5 4 3 4 2 8 8 

Ottar R M 5 6 1 6 3 6 6 - 

Peik R Ro1 4 7 3 7 4 8 4 7 

Pimpernel R M 4 7 4 7 5 7 6 7 

Ringeriks M M 1 1 3 4 2 2 - - 

Redstar³ R Ro1 3 3 6 6 4 7 4 9 8 

Rustique R M 6 6 8 8 7 - 9 7 

Santana R Ro1 4 5 7 4 8 - 3 6 

Satu R Ro1 4 5 4 6 5 7 4 8 

Saturna R Ro1 3 6 6 7 5 6 7 2 

Sava R M 4 6 5 5 5 - 8 6 

Secura R Ro1 3 4 4 6 7 - 6 6 

Tivoli R Ro1,4 7 8 7 7 4 8 7 7 

Troll R M 4 8 3 8 6 6 7 7 

Van Gogh 3 M Ro1,4,5 3 4 6 6 5 4 4 7 5 

Ikke 

godkj.sorter 

N93-7- R Ro1 7 7 4 7 4 - 9 6 

20(“Odin”) 

Ramos 3 R Ro1 3 8 4 4 6 6 7 4 8 7 

N98-19-12 3 R Ro1 4 7 5 6 6 - 9 5 

Fontane M Ro1 3 3 4 3 5 3 5 3 5 3 8 4 6 3 6 3 

Royal R Ro1,4 7 3 5 3 5 3 6 4 - 6 4 6 4 

Senna R Ro1 3 3 4 3 8 5 3 4 3 - 8 3 4 3 

Polaris 3 R Ro1,5 4 4 4 8 3 - 5 6 

1) Tobakk rattel virus 

2) Potet mop-top virus 

3) Få tester – usikre tall 

4)Utenlandske opplysninger 

53

54 

Nye tidlige potetsorter/kloner 

Graminor AS / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Det er flere tidligkloner som konkurrerer godt med markedsortene når det gjelder 

avling tidlig i sesongen. De mest yterike sortene har dessverre så lavt tørrstoffinnhold 

at det går ut over spisekvaliteten. 

Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue, Reddal i Grimstad, 2011. 

Avling over 40 mm Total avling % Tørrstoff 

Sort Tidlig Seint Tidlig Seint Tidlig Seint 

Berber 2090=100 4461 =100 2930 =100 5236=100 15,6 17,1 

Arielle 156 101 132 97 14,2 16,4 

G05-0040 177 94 148 89 12,8 13,7 

G05-0043 144 99 138 99 13,5 13,8 

G05-0045 128 97 109 91 13,8 16,2 

G05-0046 142 97 128 94 11,5 15,1 

G05-1699 49 69 81 80 14,6 18,0 

G05-9027 91 67 106 73 13,7 16,6 

G06-1033 102 87 107 87 13,7 16,1 

G06-1143 33 47 98 75 15,6 17,8 

G06-1150 54 67 102 86 13,3 16,8 

G06-2072 56 55 98 73 14,2 17,7 

G06-9011 170 95 148 99 12,4 14,6 

Juno 154 102 128 93 14,7 17,7 

Rutt 123 90 112 88 15,7 18,6 

CV % 20 12,2 14,9 9,8 4,7 4,7 

Forsøket ble satt 13. april. Tidlig høsting 21.juni. Sein høsting 4.juli. Alle settepotetene var 

lysgrodd, og feltet ble dekket med plast/ fiberduk. Sandjord med lavt moldinnhold. Gjødslet 

med 125 kg 12-4-18 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Forsøket er sortert på 40 

mm. Der CV % er over 10 % antyder det at forsøket ikke gir sikre resultater. 

Av de eldste klonene som er valgt ut i Reddal (G 05-00xx) er det G05- 0045 den eneste det er 

interessant å gå videre med, siden den kombinerer god tidligavling med et akseptabelt tørrstoffinnhold. 

I direkte sammenligning med Berber og Rutt blir imidlertid forskjellen i tørrstoff 

betydelig.

55 

Nye ugrasmidler i tidligpotet 

Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

De nye ugrasmidlene Metric og Proman kan bli verdifulle bidrag i ugrasbekjemping 

i tidligpotet under plast /fiberduk. 

Forsøksplan fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal, Reddal i Grimstad 2011. 

Ledd Preparat Virksomt Handelsnavn Gram Preparat/daa Sprøytetid 2) 

nr. stoff 

v.s./daa 

1 - - Usprøyta 0 - - 

2 U1118 metribuzin Sencor WG 10 14 g A 

+ U1238 1) + aklonifen 1) + Fenix 1) + 60 1) + 100 ml 1) 

3 U1477 Klomazon Metric 2,4 40 ml A 

+ metribuzin 

+ 9,3 


+ metribuzin 

+18,6 


+ metribuzin 

+ 37,3 

6 U1478 metobromuron Proman 75 150 ml A 



Forsøket ble satt, sprøytet og lagt duk på 2. mai. Høstet 5.juli. Jordart: moldholdig sandjord. 

Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse: 

«I Agder var det etter plastavtak en god del ugras: Då-arter, hønsegras, linbendel og meldestokk. 

Det var generelt dårlig ugrasvirkning på dette feltet og spesielt på då-arter og hønsegras. 

Normaldose av Metric og Proman ga likevel tendens til litt bedre effekt enn Sencor + 

Fenix på disse artene. Virkning på linbendel og meldestokk var relativt god og normaldose av 

Metric og Proman hadde lik effekt som sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix. Halv 

dose ga for dårlig effekt av begge preparat. I dette feltet var det ingen skade observert og 

sprøytingen ga stor avlingsøkning på 600-1400 kg/daa, men det var ingen sikre forskjeller 

mellom behandlingene. Moldinnholdet på forsøksfeltet er ganske høyt, det kan forklare noe 

av den svake ugrasvirkningen». 

Konklusjon 

Både Proman og Metric var fullt på høyde med sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix, 

og ga noen fordeler i ugrasvirkning. Normaldose av Metric virket bedre enn Sencor + Fenix 

på då-arter, tungras, vindeslirekne og balderbrå. Proman i normaldose virket bedre enn Sencor 

+ Fenix på då-arter, meldestokk, tungras (tendens), vindeslirekne og balderbrå (tendens). Sencor 

+ Fenix virket best mot åkerstemorsblom. Alle preparat virket svært bra mot vassarve, 

mens jordrøyk ikke ble bekjempet bra av noen behandlinger. Proman virket totalt sett å være 

en bedre løsning mot meldestokk og ugras generelt enn Metric. Men dette vil avhenge av 

hvilke ugrasarter som dominerer på åkeren. Det var dose-respons-effekter og halv dose av 

Proman og spesielt Metric ga dårlig effekt. Det var lite skade på potetene i disse feltene. Det 

var avlingsøkning av sprøyting, men ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene. I 

to av de tre forsøkene var det tørt i øverste jordlag ved sprøyting noe som kan gi dårlig effekt.

56 

Potetcystenematode i tidligpotet 

Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Det er foreløpig ikke noe som tyder på at tidlighøsting er en effektiv metode for å 

redusere populasjonen av gul PCN i jorda. Dyrking av den Ro1- resistente sorten 

Rutt har derimot gitt en markant nedgang i antall cyster. Vekst og vitalitet av 

Rutt-plantene reduseres derimot betydelig når det er et høyt smittenivå i jorda. 

Ostara oppformerer gul PCN, selv ved høsting etter bare 60 døgn. 

Forsøket er lagt i en åker med høy populasjon av gul PCN. Målet er å undersøke populasjonsutvikling 

av PCN ved dyrking av tidligpotet. Forsøket er ett av fem forsøk i Norge som inngår 

i et større PCN prosjekt i regi av Bioforsk Plantehelse. Forsøksplanen går ut på å dyrke den 

mottakelige sorten Ostara på halve arealet, og den resistente sorten Rutt på den andre halvparten. 

Dette veksler fra år til år, slik at der det var Ostara i fjor er det Rutt i år. I tillegg prøves 

alle sorter ved to høstetider. Den delen av forsøket som ble høstet tidlig i 2010 er imidlertid 

den samme som høstes tidlig i 2011. 

Resultat fra forsøk hos Jan Govert Timenes, Kristiansand 2011. 

Avling, sams, kg/daa PCN cyster, tidlig høsting PCN cyster, sein høsting 

Sort Tidlig høstinting 

Sein høs- 

Vår 2011 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2011 

Rutt 1454 2100 288 191 91 50 

Ostara 2125 3640 236 278 60 81 

Forsøket ble satt 3. mai. Dekket med fiberduk. Tidlig høsting 5.juli, sein høsting 20. juli. 

Jordart: moldholdig leire. PCN populasjon er angitt som cyster pr 250 gram jord. Juno utgikk 

fra forsøket i 2011 på grunn av dårlige settepoteter. 

Dessverre var det betydelig forskjell i populasjonstetthet innad i forsøket da vi startet i 2010. 

Den delen der vi skulle høste tidlig hadde mer PCN-cyster enn den delen der vi skulle høste 

seint. Dette medfører at sammenligning mellom tidlig og sein høsting blir usikker. Innad i 

blokken med tidlighøsting var det derimot nokså jevn bestand, slik at sammenligning mellom 

Rutt og Ostara blir mer pålitelig. I fjor var tidligavling av Rutt og Ostara omtrent lik. Jordprøvene 

fra våren 2010, før forsøket ble satt i gang, viste ca. 100 cyster pr 250 gram jord. Etter 

sesongen målte vi ca. 180 cyster der det hadde vært Ostara og ca. 125 cyster der det hadde 

vært Rutt / Juno. Det er vanskelig å forklare at Rutt skal ha gitt en oppformering av cyster i 

2010. Prøveresultatene varierte imidlertid en del, så det kan være utslag av tilfeldigheter. 

Våren 2011 ble det tatt nye jordprøver, og tabellen ovenfor viser at det var overraskende lite 

samsvar med prøvene som ble tatt høsten 2010, uvisst av hvilken grunn. 

Avlingsresultatene fra 2011 viser at Rutt har klart lavere avling enn Ostara. Jordprøvene fra i 

vår viste at det var litt mer cyster i jorda der vi hadde Rutt, men ikke dramatisk stor forskjell. 

På denne delen av forsøket var det Ostara som ble høstet tidlig i 2010. Det synes derfor dokumentert 

at selv ved tidlig høsting av Ostara i 2010 har det blitt oppformert PCN. Dette støttes 

videre av at plantene av Rutt viste mer skadesymptomer på riset i år enn i fjor. Ostara i år 

var fin i riset, noe som er litt påfallende sett ut fra at det er ganske høye tall for cyster i jorda.

Jordprøver høsten 2011 viste at Ostara har oppformert cyster, både ved tidlig og ved sein høsting. 

Siden det i vår bare var en fjerdedel så mye cyster på den delen av forsøket som ble høstet 

seint er det vanskelig å sammenligne oppformeringen mellom sein og tidlig høsting. 

Rutt har redusert antall cyster, både ved tidlig og sein høsting. Det springende punkt er om og 

når det vil utvikle seg resistensbrytende gul PCN der det dyrkes Rutt eller andre resistente sorter 

flere år på rad. 

57 

Nitrogengjødsling til Solist 

Bioforsk Landvik/ NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Årets forsøk viser at tidligsorten Solist reagerer positivt på sterk nitrogengjødsling, 

og at dette ikke går ut over tørrstoffprosenten. Hovedbruksområde til Solist 

er tidlig høsting på lavere avling enn i disse forsøkene, og da er behovet for nitrogen 

mindre. 

Tabell 1. Resultat fra felt hos Per Try, Søgne 2011. 

Forsøksledd Avling, kg/daa Relativ % Gram/ Knoller/ 

Kg N/daa Total Salgbar avling tørrstoff knoll ris 

9 kg N 2470 2322 100 16,8 102 7,7 

12 kg N 2604 2444 105 17,0 102 7,6 

15 kg N 2535 2384 103 16,9 109 7,0 

18 kg N 2692 2557 110 16,6 96 8,5 

P % >20 >20 >20 >20 >20 

Lik gjødsling med P og K for alle ledd. Setting 12. april. Sprøytet mot frøugras. Dekket med 

plast og fiberduk. Statskontrollert settepotet med mye sølvskurv. Høsting 14. juni. Forsøket er 

sortert på 40 mm. sold. 

Tabell 2. Resultat, middel 8 forsøk 2010 og2011. 

Forsøksledd Avling, kg/daa Relativ % Gram/ Knoller/ 

Kg N/daa Total Salgbar avling tørrstoff knoll ris 

9 kg N 2846 2668 100 17,2 76 8,8 

12 kg N 2944 2749 103 17,3 78 8,9 

15 kg N 2952 2768 104 17,3 79 8,9 

18 kg N 3074 2920 109 17,1 80 8,9 

P % 0,4 0,1 17 >20 >20 

LSD 5 % 112 111 0,2 

P % er et statistisk begrep som forteller om det er statisk sikre forskjeller mellom behandlingene. 

Verdien må være under 10 % og helst under 5 % for at vi kan hevde at det er sikre forskjeller 

mellom verdiene. LSD 5 % er et mål på hvor stor forskjellen må være mellom to ledd 

for at vi kan si at det er sikker forskjell. 

I vårt lokale forsøk (tabell 1) er det tilsynelatende en økning i både total og salgbar avling 

med økende nitrogengjødsling helt fra 9 kg opp til 18 kg. Gjennomsnittstallene dekker imidlertid 

over stor variasjon innen forsøket, slik at avlingsøkningen dessverre ikke er statistisk 

sikker. At forsøket ikke er helt bra ser vi også ved at 15 kg N har gitt lavere avling enn 12 kg 

N, men at videre økning til 18 kg N har økt avlingen.

58 

Nedenfor gjengir vi derfor forsker Erling Stubhaug (Bioforsk Landvik) sin kommentar som 

gjelder gjennomsnitt for alle 8 forsøkene i serien i 2011 og 2010 (se også tabell 2): 

Svakere N-gjødsling til Solist 

Det var liten grad av signifikans i enkeltfeltene, mens en i sams analysen for alle feltene fant 

sikre utslag for både rismengde, totalavling og salgbar avling. 

Avlingsnivået ved høsting, samt tidspunktet for høsting, er av stor betydning for utslaget for 

N-gjødsling til ferskpotet. I 2011, da variasjonen i salgbar avling var stor mellom de ulike feltene, 

kunne en registrere lite utslag for økende N-gjødsling i forsøkene med liten avling (1,8 

tonn per dekar), mens en i de forsøkene som ble høstet på høy salgbar avling (3,7 tonn) registrerte 

jevn avlingsøkning opp til sterkeste gjødsling. I 2011 var det to forsøk med salgbar avling 

over 3 tonn per dekar, og i begge disse feltene oppnådde en høyest avling ved sterkest N- 

gjødsling. 

Resultatene presentert i tabell 2 gir derfor et godt bilde av ”gjennomsnittet”. Det er en jevn 

avlingsøkning for stigende N-gjødsling, men det er kun sikker forskjell mellom sterkest gjødsling 

og de andre leddene. 

Resultatene tyder også på at det er mindre utslag for sterk N-gjødsling hos Solist enn det var 

for Berber. Dette kan ha sin årsak i at knollansetningen hos Berber er en del høyere enn for 

Solist, og at Berber har en noe lengre veksttid (noe seinere sort). 

Dersom en skal bruke Solist som en sort for den aller tidligste høstingen, altså høsting på lav 

til middels stor avling, kan en gjerne redusere gjødsling i forhold til det er bruker til Juno og 

Berber. 

Økende N-gjødsling har ført til en større risvekst, uten at en kunne se fargeforskjeller på riset 

ved høsting. 

Tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen 

Middeltallene viser svært små utslag i tørrstoffprosenten ved økende N-gjødsling. Dette gjelder 

selv om forsøkene ble høstet tidlig ved en liten avling, der tørrstoffprosenten kun var 

rundt 14. Det samme fant en også hos Berber i tidligere forsøksserie. En har derimot funnet 

større utslag for N-gjødsling hos sorter som Juno og Rutt i tidligere forsøk. Det kan se ut til at 

de nyere utenlandske tidligsortene reagerer mindre på sterk N-gjødsling når det gjelder tørrstoffprosent. 

N-gjødsling har ikke påvirket knollsettingen 

Beregningene som ble gjort med hensyn til antall knoller per plante, viser at det ikke er forskjeller 

mellom de ulike gjødslingsleddene. Knollsettingen er jevn, cirka ni per plante. Dette 

er en del lavere enn for Berber, men noe bedre enn for Juno. 

Konklusjon 

Forventet avlingsnivå er viktig når en skal bestemme nitrogengjødslingen. Dersom en regner 

med å høste sent, på forholdsvis stor avling, vil dette tilsi en sterkere N-gjødsling enn der en 

får tidlig høsting. Siden Solist blir brukt som en spesialsort for den aller tidligste høstingen, 

vil en oppnå lite ved sterk gjødsling. Derimot er tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen. 

Solist har relativt lite ris, noe som også tilsier at den gjødsles svakere enn både Juno og Berber, 

i tråd med hva sortseier anbefaler.

59 

Sortsforsøk i sein potet 

Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Polaris er eneste nye sort i årets forsøk. Sorten er en spesialsort for chips, og utmerker 

seg med fin stekefarge selv ved lagring ned mot 6 grader. Dessverre er det 

flere svakheter med sorten som gjør den mindre aktuell. Senna er en rød og storknollet 

konsumsort med lavt tørrstoff. Royal og Fontane er hvite spesialsorter til 

pommes frites. 

Resultat fra felt hos Tor Helge Arnevik, Grimstad og gj.snitt for 10 felt på Østlandet 2011. 

Sort 

Avling > 42 mm 

Kg/daa og relativt 

Sortering 

Vekt % småpotet 

Tørrstoff 

% 

Kvalitetsfeil 

% 

Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt 

Beate 2643 4102 30 21 23,2 23,6 15 26 

Saturna 1938 3821 25 18 23,8 24,3 23 35 

Asterix 3561 4667 16 17 22,1 22,2 6 14 

Folva 2264 5966 36 9 21,0 20,8 8 18 

Ramos 1500 4226 46 13 21,2 20,8 22 24 

Lumiera 2138 3656 28 10 22,9 23,2 30 28 

Senna 2627 5121 25 8 19,3 18,7 26 30 

Fontane 2635 4404 22 9 22,2 21,8 19 27 

Royal 3273 5605 8 4 22,9 22,8 17 34 

Polaris 1796 3242 23 14 23,3 25,4 17 23 

Feltet hos Arnevik lå på leirjord. Gjødslet med 100 kg 12-4-18 pr daa. Satt 19. mai og sprøytet 

mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var dårlig forsøkskvalitet, 

og tallene er ikke pålitelig. 

Resultat fra felt hos Harald Egeland, Kvinesdal og gj.snitt for 3 felt på Jæren 2011. 

Sort 

Avling > 42 mm 

Kg/daa og relativt 

Sortering 

Vekt % småpotet 

Tørrstoff 

% 

Kvalitetsfeil 

% 

Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren 

Beate 1146 2912 59 28 24,9 23,7 33 14 

Asterix 1067 4383 58 12 24,3 22,4 24 11 

Folva 1655 4738 48 12 24,0 22,0 15 12 

Kerrs Pink 682 3427 55 16 25,2 24,4 7 5 

Mozart 1412 4095 34 7 21,3 20,6 26 1 

Senna 1061 3467 49 12 20,2 19,0 21 18 

Fontane 1037 3132 43 10 23,4 22,2 40 17 

Royal 1852 4907 34 3 23,8 24,1 28 14 

Feltet hos Egeland lå på sandjord. Gjødslet med 100 kg 12-4-18 pr daa. Satt 11. mai og sprøytet 

mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Dårlig forsøkskvalitet på 

grunn av drukningsskader i feltet. 

Polaris fra Danmark er eneste nye sort i verdiprøvingen i 2011. Tre sorter har sitt andre år i 

prøving; danske Senna og Royal, samt Fontane fra Holland. Den norske sorten Luminera og 

Hollandske Ramos har vært med i tre år, og kan nå søkes godkjent.

60 

De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke nedenfor. Kommentarer er fra forsker 

Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll. 

Polaris 

Polaris er en ny dansk spesialsort til chips fra Vandel og sammenlignes derfor med Saturna. 

Den er første året i verdiprøvingen, og resultatene må vurderes som foreløpige. Avlingen lå 

vel 10 % under Saturna, og tørrstoffinnholdet 1-1,5 % enhet over Saturna (resultat 2011). 

Middels knollvekt var omtrent som for Saturna, mens knollansettet er lavt (faktisk lavere enn 

Mozart satt med 25 cm avstand). Andel av avlinga

Royal er en halvsein/sein pommes frites sort. Tester til chips viste at kvaliteten ble for svak og 

ujevn. Koketypen er middels melen (B), knollene er gule, ovale og med middels dype grohull. 

Innvendig farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra. 

Fontane 

Fontane er en nederlandsk sort fra Agrico. Den er andre året i verdiprøvingen. Avlingen lå 11 

% over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet var 1-1,5 % - enheter lavere. Middels 

knollvekt var 25-30 gram høyere enn Beate, og småpotetandelen var bare 7 % av avlingen på 

Østlandet. Knollantallet var 3 knoller lavere pr. plante sammenlignet med Beate. Sorten spirte 

raskt, raskere enn Saturna. Andelen friskt ris ved høsting indikerer tidligere modning enn hos 

Beate. Fontane var utsatt for grønne knoller, vekstsprekk, flatskurv og kolv. Sorten hadde ikke 

rust og sentralnekrose i forsøkene. Fontane er mottakelig for potetkreft, svak for tørråte, men 

sterk mot PVY i henhold til utenlandske opplysninger. Rapporter fra storskaladyrking har vist 

at sorten lett fikk misformede knoller. Lagersvinnet var likt med Beate, mens groing ved 6 °C 

var mindre, og spiretregheten på lager var høyere. Foma- og fusariumresistensen er middels, 

mens tørråteresistensen er relativ lav. 

Fontane er en halvsein pommes frites sort. Koketypen er middels melen (B). Knollene er 

langovale med gult skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært 

gyllen og lys. 

Lumiera 

N98-19-12 er tredje året i prøving. Avlingsmessig er det naturlig å sammenligne den med Saturna, 

da den er en spesialsort til chips. Linjen er valgt ut av Graminor i samarbeid med chipssortsgruppen, 

ei bransjegruppe som jobber med og raskt få fram nye og gode chipssorter. Sorten 

er prøvd på Østlandet og i Midt Norge. Avlingen lå 1 % - enhet under Saturna på Østlandet 

og i Midt-Norge. Tørrstoffinnholdet lå vel 1 % - enhet under Saturna. Knollvekten var relativ 

lik Saturna, mens småpotetandelen var 5-7 % lavere. Antall knoller pr. plante var litt lavere 

enn hos Saturna. Sorten spirte noe seinere på Østlandet, mens den spirte raskere i Midt- 

Norge. Andelen friskt ris ved høsting var på linje med Saturna, og tidlighet synes å være relativ 

lik (typisk halvsein sort). På lik linje med Saturna var sorten utsatt for misform (Østlandet) 

og i ennå sterkere grad utsatt for kolv, men sentralnekrose var det nesten ikke. Flatskurvresistensen 

er bare middels, og feltene i Midt-Norge viste at det var en god del skurv på N98-19- 

12. 

Tørråteresistensen på riset er under middels, og testingen så langt viser at den er meget bra på 

knollene. Rust var det ikke i denne sorten, i motsetning til Saturna. Resistenstester viser også 

at sorten er meget sterk mot rust som skyldes rattelvirus, mens resistensen mot mop top bare 

er middels. 

Lagringsegenskapene er bra, men sorten gror lettere på lager og har kortere spiredvale enn 

Saturna. Vektsvinnet etter 6 måneder lagring er litt mindre enn hos Saturna. Saturna har sammen 

med Pimpernel lengst dvaletid av målestokksortene. N98-19-12 har bra resistens mot både 

foma og fusarium (verditall 6 på begge sykdommer), mens flatskurvtester viser at sorten er 

relativ svak. 

N98-19-12 har røde rundovale og tverrovale knoller med dype grohull og navleender. Innvendig 

farge er svakt lysegul. Koketypen er middels melen(BC), og chipskvaliteten har vært markert 

bedre enn hos Saturna etter både kort (2 mnd.) og lang tids lagring (6-7 mnd.). Chipsfargen 

har også vært relativ lys ved 6 °C lagring. Dette er 2 °C lavere enn normal chipspotetlagring, 

og tester viser at langtidslagring ved 6 °C er for lavt til at chipsfargen blir lys nok for de 

mest brukte sorter. 

N98-19-12 vil først og fremst kunne bli en spesialsort til chips med gode agronomiske og prosesstekniske 

egenskaper. 

61

62 

Ramos 

Ramos er en nederlandsk sort fra Van Rijn som prøves spesielt til pommes frites, men er også 

lansert som en konsumsort i Nederland. Ramos er testet på Østlandet i 2009-11 på til sammen 

29 felt, og slik sett ferdig verdiprøvd. Avlingen lå 17 % over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet 

var 2,2 % - enheter lavere. Ramos var blant sortene med høy knollvekt, 6 gram 

høyere enn Asterix og 39 gram over Beate. Andel av poteter < 42 mm var lav (9 %). Knollantallet 

pr. plante var 12 stk., det vil si snaut 3 knoller lavere enn for Beate og likt med Asterix. 

Ramos spirte likt med Asterix, det vil si middels raskt og litt seinere enn Beate. Friskt ris ved 

høsting indikerer at den er noe tidligere enn Beate, men resultatene så langt tilsier at den er en 

typisk halvsein sort. Sorten er utsatt for grønne knoller og flatskurv. Resistenstester viser at 

sorten er relativt sterk mot rattel og mop top, samt tørråte på knollene. Ramos er betydelig 

mer utsatt for svartskurv på ris og knoller enn gjennomsnittet av sortene der smittepresset er 

sterkt (ikke påvist, men godt registrert på enkeltfelt). 

Ramos har mindre lagersvinn enn Beate ved 6 °C-lagring. Sorten gror også betydelig mindre 

enn Beate. Spiredvalen er relativt lang, betydelig lengre enn Beate, Laila, Innovator og Oleva. 

Bra resistens mot lagerråter. 

Ramos har langovale gule knoller med lysegult kjøtt. Grohull og navlefeste er grunne. Ramos 

er først og fremst en spesialsort til pommes frites, og tester har vist meget bra kvalitet til dette 

formålet. Siden sorten er sterk mot mørkfarging, kan en tenke seg anvendelse til skrelling for 

de mindre knollene. Koketypen er AB (dvs. relativ fastkokende), og sorten presenterer seg bra 

etter vask og opptørking. Ramos er i Norge representert av Findus Norge, som har eksklusive 

bruksrettigheter på sorten.

63 

Nye potetsorter til chips 

Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Det er flere nummersorter som har lovende egenskaper. Av de godkjente sortene 

har Lady Claire den beste chipskvaliteten, men litt lavt tørrstoffinnhold. Polaris 

skuffer med lav avling og svak resistens mot stengelråte. 

Resultat fra forsøk hos Kåre Dybesland, Brennåsen i Songdalen 2011. 

Sort Kg/daa >40mm Tst % % tot feil Rel avl >40mm Knoller/plante 

Saturna 4329 3580 265 51 100 14,2 

Bruse 4013 3339 282 15 93 14,0 

Tivoli 4773 3948 256 13 110 16,6 

Lady Claire 3842 2894 267 0 81 13,8 

Lumiera 3639 3361 247 29 94 11,0 

Polaris 3422 2737 278 10 76 11,2 

P02-18-66 5034 4478 280 4 125 14,6 

P02-50-40 4215 3570 265 16 100 13,4 

P03-19-10 4202 4084 281 6 114 10,1 

P03-19-21 4090 3178 266 27 89 16,3 

P03-19-64 3716 3385 285 22 95 11,5 

P03-26-14 3919 3596 288 15 100 11,2 

P03-26-15 4290 4246 278 39 119 8,6 

P04-16-38 3679 3105 249 13 87 12,3 

G05-1218 4216 4200 213 22 117 7,2 

Signifikans ** * *** ** ** 

Forsøket ble satt 19. mai og svidd ned 28. august. Sandjord med lavt moldinnhold. Det ble 

radgjødslet med 85 kg 12-4-18 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Noe næringsmangel 

på grunn av utvasking. Alle settepotetene ble beiset med Prestige ved setting. Regelsmessig 

sprøytet mot tørråte. Forsøkskvaliteten var god. 

Følgende kommentarer er skrevet av forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll: 

«Da chipsprosjektet startet hadde industrien Saturna og etter hvert Provita (tidligproduksjon) 

av sorter å velge i. Følgende sorter har blitt tatt inn på den norske sortslista (godkjenningsår i 

parentes): Bruse (2001), Liva (2003), Tivoli (2004), Lady Claire (2005), Jupiter (2007), Rustique 

(2008), Lady Jo (2010) og tidligsortene Aslak (2010) og Berle (2008) har blitt godkjent. 

Polaris testes som ny chipssort i verdiprøvingen i 2011. Lumiera kommer fra den norske foredlingen 

og er ferdig testet i 2011». 

Tabell 1 viser resultatene fra perioden 2009-11, totalt ni felt. Chipsindustrien har definert noen 

klare kriterier til en sort som skal supplere/erstatte Saturna: sterkere mot indre defekter 

(spes rust), like rask oppspiring og tidligere modning, bedre og mer stabil chipsfarge, høyere 

avling og mindre andel småpoteter, tilnærmet like bra lagringsegenskaper og tørrstoffinnhold 

i området 23-25 %.

64 

Tabell 1. Halvseine nye chipssorter på Østlandet / Agder. Middel 2009-11, 9 felt. Saturna 

avling = 100. 9 er raskest spiring, lysest chipsfarge og minst groing etter 8 o C lagring. 

Avling Tørrstoflerdeing 

Knol- 

An- 

Spir- 

Friskt Flat- 

Rust Kolv Mis- 

Chips- 

Gro- 

ris skurv +nekr. form farge ing 

Sort >40mm % plante 40mm i middel for 2009-11, og dette var ca. 450 kg 

daa høyere enn i verdiprøvingen på Østlandet i samme tidsrom. Tørrstoffinnhold på 26,1 % er 

1,5-2 % enheter høyere enn i andre forsøk. En småpotetandel på 16 % er det samme som en 

har funnet i verdiprøvingen på Østlandet. Resultatene viser for øvrig mye indre defekter i Saturna. 

Sorten har meget bra lagringsegenskaper og lite groing. I tillegg spirer sorten raskt i 

felt. Saturna har middels resistens mot tørråte på knollene og ris. Chipsfargen er middels. 

Under er det laget en oppsummering for chipssortene, der de sammenlignes med Saturna dersom 

ikke annet er nevnt. Bak sortsnavnet er nasjonaliteten angitt. 

Bruse, N 

Bruse ble godkjent i 2001. Bruse har lav avling, høy andel småpotet og høyt tørrstoffinnhold. 

Bruse har erstattet en del Saturna dyrking spesielt i Solør/Odal. Sorten modner tidligere, gror 

relativt lett på lager, og kan ikke lagres så lenge som Saturna. Chipsfargen er bedre, mens 

tørråteresistensen er svakere. Forsøk har vist at det er lønnsomt og gjødsle noe sterkere med 

nitrogen, samt å sette middels store settepoteter på litt lenger avstand (33 cm). Små settepoteter 

bør settes tettere (27cm). 

Tivoli, DK 

Tivoli ble godkjent i 2004. Avlingen lå 10 % under Saturna i chipsforsøkene, mens den i verdiprøvingen 

lå 4 % under. Tivoli ansetter mange knoller pr plante og har en stor småpotetandel. 

Tørrstoffinnholdet lå 1,8 % enheter lavere enn Saturna. Tivoli spirte raskere og var tidligere 

moden. Chipsfargen var middels, og sorten gror lettere på lager. Tivoli har meget bra 

tørråteresistens. 

Lady Claire, NL 

Lady Claire ble godkjent i 2005. Lady Claire ga lavere avling og like mye småpotet. Sorten 

spirte seinere, men ble tidligere moden. Tørrstoffinnholdet var 1,3 %-enheter lavere. Chipsfargen 

har vært meget bra og stabil gjennom flere år, men sorten gror lettere på lager. Tørråteresistensen 

på riset er svak, men middels på knoller. 

Lumiera, N 

Lumiera har vært testet tre år i offisiell verdiprøving, og skal vurderes for godkjenning etter 

2011- sesongen. Sorten hadde samme avling og mindre småpotetandel. Tørrstoffinnholdet lå 

1,6 %-enheter lavere, og sorten er like seint moden. Sorten er svært utsatt for kolv og misform. 

Gror lettere på lager enn Bruse. Chipsfargen var bedre, på høyde med Bruse. Tørråteresistensen 

på knollene er bra, men svakere på riset. Sorten tas ut av prøvingen.

Polaris, DK 

Polaris testes første år i offisiell verdiprøving i 2011, i tillegg til chipssortsforsøkene. Polaris 

ga lav avling, samme tørrstoffinnhold og spirte litt seinere. Sorten modner seinere og er veldig 

utsatt for kolv. Ved høsting i storskalafelt er erfaringen at knollene sitter hardt på riset. Det 

har vært en god del stengelråte i feltene i 2011, og denne skiller seg fra annen stengelråte på 

den måten at det er mer enkeltstengler som angripes. Ved 8°C gror sorten like mye som Lumiera. 

Chipsfargen har vært meget bra. Tørråteresistens på knoller er middels. Sorten tas ut av 

prøving. 

P02-18-66, N 

Linja ga meget høye avlinger, lite småpotet og 1,3 %-enheter høyere tørrstoff. Sorten spirte 

meget raskt, modningen var seinere og groing på lager var som for Bruse. Sorten hadde lite 

kvalitetsfeil bortsett fra en del misformede knoller, og chipsfargen var like bra som hos Bruse. 

Tørråteresistensen er middels sterk på knollene. 

P02-50-40, N 

P02-50-40 ga høy avling, lite småpotet, mens tørrstoffinnholdet var 1,4 %-enheter lavere. Sorten 

spirte seint i felt og var seinest moden av de prøvde sortene. Linja grodde også relativt lett 

på 8°C lagring, mens chipsfargen var meget bra. Mye kolv ble registrert i kvalitetsvurderingene. 

Tørråteresistensen på knoller er middels. Sorten er kreftmottakelig. 

P03-19-21, N 

Avlingen lå 11 % lavere, småpotetandelen var like høy og tørrstoffinnholdet 0,5 %-enheter 

lavere. Sorten spirte meget raskt, var tidlig moden og hadde lite kvalitetsfeil. Chipskvaliteten 

var meget god, mens groing på lager med 8°C var markert større. Sorten hadde mye misformede 

knoller. Tørråteresistensen var sterk på knoller. 

P03-19-64, N 

Avlingen var på høyde med Saturna, småpotetandelen mindre og tørrstoffinnholdet 1,4 %- 

enheter høyere. Friskt ris ved høsting var litt lavere. Sorten spirte raskt, grodde veldig lite på 

lager og hadde meget lys chipsfarge. Sorten hadde gjennomgående lite kvalitetsfeil, bortsett 

fra litt rust (3 % mot 10 % i Saturna). Tørråteresistensen var middels sterk på knoller. 

P04-16-38, N 

Sorten skilte seg ut som tidligere moden(mer lik en halvtidlig sort), meget rask spiring i felt, 

mer groing på lager og meget lys fin chips. Avlingen var lavere, og sorten var meget svak mot 

flatskurv. Flere felter hadde massive angrep, noe som en også så i gjødslingsforsøk med 

samme sorten. Tørråteresistens var relativ sterk på knollene. 

I all utvikling og søken etter en ny sort, vil det alltid være slik at en finner en eller annen 

svakhet ved de fleste sortene. Da gjelder det å avsløre disse svakhetene, og sette inn de rette 

tiltakene i dyrkingen for å minimere feilene. 

65

66 

Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle 

Bioforsk Landvik / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal 

Tidligsorten Arielle gir høyest totalavling ved kort setteavstand og middels store 

settepoteter. Selv når vi tar hensyn til merforbruk av settepoteter oppnår man 

høyest nettoavling med kort setteavstand. 

Tabell 1: Resultat fra felt hos Knut Ove Seland, Reddal 2011. 

Knollvekavstand 

Sette- 

TS Knollvektler 

Avlings- 

Knol- 

Avling, kg/dekar 

% 

gram cm Total Salgbar 20 >20 >20 7,2 18 

LSD 5% 639 679 5 5100 

* Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 8,0 pr. kg, og en settepotetpris på kr. 6,0. 

Feltet hos Seland lå på sandjord. Gjødslet 125 kg 12-4-18 pr daa. Satt 12. april og høstet 14. 

juni. Plast til 29.april. Duk til 21.mai. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet 

mot tørråte. Settepotet fra BF Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm. 

God forsøkskvalitet. Sikre forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0. 

Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har god avling, til tross for en veksttid på bare 63 

døgn. Arielle er uten tvil en sort med svært rask utvikling og høyt avlingspotensiale. 

Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, og rimelig sikker forskjell i 

kg salgbar størrelse. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden og middels store settepoteter 

har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse. 

Når det gjelder småpoteter, tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller 

i dette forsøket. 

Antall knoller pr plante viser derimot sikre utslag, og i hovedtrekk er det setteavstanden som 

påvirker dette. Desto større setteavstand, desto flere knoller pr plante. Settepotetstørrelsen har 

ingen sikker innvirkning på antall knoller pr plante. At kort setteavstand likevel gir høyere 

totalavling og salgbaravling enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke 

greier å kompensere med så mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir 

færre planter i raden. 

Figur 1 viser beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som 

hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør.

Nettoavling, kg/daa 

I denne sammenheng er det forutsatt at småpoteter under 40 mm er salgbare på samme måte 

som poteter over 40 mm. Siste års erfaringer viser at småpoteter av Arielle, Solist og Berber 

er veldig populære i restaurantbransjen. 

Figur 1 viser at det er den korteste setteavstanden som kommer best ut. 

67 

4000 

3800 

3600 

3400 

3200 

3000 

2800 

2600 

2400 

50 gram 70 gram 90 gram 

Størrelse 

20 cm 

30 cm 

40 cm 

Figur 1. Nettoavling av Arielle, kg/daa, ved ulik avstand mellom og størrelse på settepotetene. 

Forsøk Knut Ove Seland, Reddal i Grimstad, 2011. 

Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle 

Bioforsk Landvik / NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal og Sigbjørn Leidal 

På dette økologiske feltet gir tidligsorten Arielle høyest totalavling ved kort setteavstand 

og store settepoteter. Dette gjelder også salgsavlingen der denne kombinasjonen 

gir en avlingsverdi på 23.300 kr/daa. 

Tabell 1: Resultat fra felt hos Kjell H Gilje, Homborsund 2011. 

Knollvekavstand 

Sette- 

TS Knollvektler 

Avlings- 

Knol- 

Avling, kg/dekar 

% 

gram cm Total Salgbar 20 >20 0,1 6,8 

LSD 5% 607 742 215 2 7400 

* Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 10 pr. kg og en settepotetpris på kr. 7.

Nettoavling, kg/daa 

68 

Feltet hos Gilje lå på siltig finsand. Gjødslet med Marihøne Pluss 8-4-5, 100 kg/daa, dvs 8 kg 

N/daa. Satt 20.april og høstet 14. juli. Ikke dekket med plast eller duk. Settepotet fra BF 

Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm. Rimelig god forsøkskvalitet. Sikre 

forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0. 

Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, kg salgbar avling, kg småpotet 

og antall knoller per plante. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden (20 cm) og 

store settepoteter (90 g) har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse. Antall knoller 

pr plante er sterkest påvirket av setteavstanden. Desto større setteavstand, desto flere knoller 

pr plante. Her har knollansetningen økt med over 30 % fra 20-40 cm setteavstand, og med 20 

% fra 50-90 g knollvekt. At kort setteavstand likevel gir høyere totalavling og salgbaravling 

enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke greier å kompensere med så 

mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir færre planter i raden. Når det 

gjelder tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller. Figur 1 viser 

beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som hver kombinasjon 

av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør. 

3200 

3000 

2800 

2600 

2400 

2200 

2000 

1800 

1600 

1400 

1200 

1000 

50 gram 70 gram 90 gram 

Størrelse 

20 cm 

30 cm 

40 cm 

Figur 1. Nettoavling økologisk Arielle, kg/daa, ved uliksetteavstand og størrelse på settepotetene. 

Forsøk Kjell H Gilje, Homborsund, 2011.

69 

Sprøytekvalitet mot tørråte i potet 

NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Sigbjørn Leidal 

Vi har prøvd ut ulik sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet. Riktig 

dysevalg, innstilling og bruk er avgjørende for å få akseptabelt sprøyteresultat. 

Lilla eller blå vanlig 110 grader ISO- flat/Lowdriftsdyse, 6,5-8 bars trykk, dysehøyde 

20 – 30 cm over bestandet og kjørefart på 4 - 5 km/time har gitt akseptabel 

sprøytekvalitet. 

Prøvingene har foregått med standard åkerbommer med 50 cm dyseavstand i etablerte potetåkre 

i kraftige tidligpotetbestand hos Lars Johan Midstue og Tom Sigurd Dokkedal i Reddal i 

Grimstad. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet så med 

ulike dyser og innstillinger og lyste deretter med UV-lampe for å vurdere sprøyteresultatet. 

Målet var å finne ut hvilke dyser, innstilling, kjøreteknikk og væskemengder som gir akseptabelt 

sprøyteresultat. 

God virkning mot tørråte kan oppnås med sprøytedekning på 7,5 - 10 når vi bruker en skala 

fra 0 – 10 der 10 er full dekning. Ved sprøyting mot tørråte må væska trenge inn i den delen 

av potetbestandet som trenger dekning, bladene må kunne vibrere i væskestrømmen og en må 

ha en innstilling, trykk og kjørefart som gir tilbakeslag på væska så den dekker stengler og 

blad. Samtidig må vi ha fokus på minst mulig avdrift. For små dyser, for lite trykk, for stor 

dysehøgde eller for stor fremdrift, er alle faktorer som bidrar til for liten inntrenging og tilbakeslagseffekt 

med dårlig dekning særlig på stengler, bladstilker og bladundersider. For små 

dyser og for mye trykk gir større fare for avdrift. 

Resultater fra ulike testkjøringer med ulike dyser og innstillinger mot tørråte i potet. Resultat 

er angitt som total dekningsgrad der 7,5 - 10 er optimalt, 6,5 - 7,5 er brukbart og

70 

Kjørefart 

Maksimum 5 km/time sikrer oppvirvling og tilbakeslag, samtidig stabil bom og dysehøyde. 

Trykk 

6,5 - 8 bar sikrer inntrenging og oppvirvling. Lavere trykk gir dårlig sprøytedekning særlig på 

stengler. Mer enn 8 bar gir ingen/ubetydelig bedring i sprøyteresultat men gir betydelig økt 

avdrift. 

Praktiske anbefalinger ved 1. sprøyting og ved meget langt sprøyteintervall 

Man må ha brukbar dekning på alle blad og stengler i hele bestanden fra topp til bunn. 20 - 25 

cm dysehøyde, 8 bar trykk, 4 - 4,5 km/time. 025 Lilla ved 4,0 km/time = 49 liter/daa og 03 

Blå ved 4,5 km/time = 52 liter/daa. 

Praktiske anbefalinger for vedlikeholdssprøyting med kort intervall 

Nok med god dekning på stengel og blad på bestandens øverste 20 - 30 cm. 25 - 30 cm dysehøyde, 

6.5 - 7 bar trykk. 025 Lilla med 6.5 bar og 4,5 km/time = 39 liter/daa. 03 Blå med 6,5 

bar og 5,0 km/time = 42 liter/daa.

71 

Kjølmark i potet 

Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Georg Smedsland 

Internasjonalt rapporteres det om økende skader i potet forårsaket av kjølmark. 

Det finnes i dag ingen effektive tiltak/midler i Norge mot kjølmark. I et forprosjekt 

har vi gravd ned lokkefeller og samlet inn kjølmark fra hele Agder. Kjølmarkene 

ble artsidentifisert hos Bioforsk Plantehelse. Det ble funnet arter av 

Kornsmellere og Metallsmeller. De ulike artene har noe forskjellig biologi. Dette 

utnyttes i andre land for å bekjempe kjølmark. På bakgrunn av artsidentifiseringen 

skal vi sammen med Bioforsk søke om et hovedprosjekt der vi kan 

prøve ut ulike tiltak. 

Problemer med kjølmark er knyttet til arealer der grasmark inngår i vekstskifte. Kjølmark er 

larvestadiet til smellerbillen. Smellerbillen legger egg om våren i grasmark. Larvene lever og 

ernærer seg på planterøtter og knoller. Kjølmarkene bruker 3-5 år før den når billestadiet. Tiden 

avhenger av arten. Skadene i potet sees som sylindriske ganger innover i potetknollen der 

kjølmarken har ernært seg. Artsidentifiseringen viste at det er Kornsmellere (Agriotes lineatus 

og Agriotes obscurus) og Metallsmeller (Selatosomus aeneus) som forårsaket skade på Agder. 

De var ikke mulig å skille de to artene av Kornsmellere fra hverandre på larvestadiet. Et hovedprosjekt 

vil kunne gi tilrådninger for å minske skaden av kjølmark. 

Figur 1. Næringsgnag i potet av kjølmark. (Foto, Dr.Eugenia Banks, OMAFRA) 

Kjølmarklarve (Foto, Texas T&M University) 

Tabell 1: Resultater fra innsamlingen av kjølmark høsten 2011. 

Lokalitet 

Gj.snitt antall kjølmark 

fanget pr. lokkefelle 

Kornsmellere 

Vågsholt, Grimstad 0 

Amtedal, Grimstad 2,5 X 

Engenes, Åmli 0,5 X 

Heggland, Bygland 20,5 X 

Austad, Heggland 17,5 X 

Valle sentrum, Valle 0 

Øyesletta, Kvinesdal 

Usland sør, Marnardal 2,5 X 

Usland nord, Marnardal 3 X 

Aukland, Kristiansand 0,75 X 

X 

Metallsmellere 

Smedsland, Audnedal 1,5 X X

72 

GRØNNSAKER 

Plante/såtabell 

NLR Agder v/Astrid Gissinger 

Antall planter/frø pr. dekar. 

2 rader mellom traktorhjula 

Avstand 

Antall 

Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 

i pr m 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 

cm 

1,00 100,0 160.000 153.846 148.148 142.857 137.931 133.333 129.032 125.000 117.647 111.111 

1,11 90,0 144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000 

1,18 85,0 136.000 130.769 125.926 121.429 117.241 113.333 109.677 106.250 100.000 94.444 

1,25 80,0 128.000 123.077 118.519 114.286 110.345 106.667 103.226 100.000 94.118 88.889 

1,33 75,0 120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333 

1,43 70,0 112.000 107.692 103.704 100.000 96.552 93.333 90.323 87.500 82.353 77.778 

1,54 65,0 104.000 100.000 96.296 92.857 89.655 86.667 83.871 81.250 76.471 72.222 

1,67 60,0 96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667 

1,82 55,0 88.000 84.615 81.481 78.571 75.862 73.333 70.968 68.750 64.706 61.111 

2,00 50,0 80.000 76.923 74.074 71.429 68.966 66.667 64.516 62.500 58.824 55.556 

2,22 45,0 72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000 

2,50 40,0 64.000 61.538 59.259 57.143 55.172 53.333 51.613 50.000 47.059 44.444 

2,86 35,0 56.000 53.846 51.852 50.000 48.276 46.667 45.161 43.750 41.176 38.889 

3,33 30,0 48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333 

4,00 25,0 40.000 38.462 37.037 35.714 34.483 33.333 32.258 31.250 29.412 27.778 

5,00 20,0 32.000 30.769 29.630 28.571 27.586 26.667 25.806 25.000 23.529 22.222 

6,67 15,0 24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667 

8 12,5 20.000 19.231 18.519 17.857 17.241 16.667 16.129 15.625 14.706 13.889 

10 10,0 16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111 

15 6,7 10.667 10.256 9.877 9.524 9.195 8.889 8.602 8.333 7.843 7.407 

20 5,0 8.000 7.692 7.407 7.143 6.897 6.667 6.452 6.250 5.882 5.556 

25 4,0 6.400 6.154 5.926 5.714 5.517 5.333 5.161 5.000 4.706 4.444 

30 3,3 5.333 5.128 4.938 4.762 4.598 4.444 4.301 4.167 3.922 3.704 

35 2,9 4.571 4.396 4.233 4.082 3.941 3.810 3.687 3.571 3.361 3.175 

40 2,5 4.000 3.846 3.704 3.571 3.448 3.333 3.226 3.125 2.941 2.778 

45 2,2 3.556 3.419 3.292 3.175 3.065 2.963 2.867 2.778 2.614 2.469 

50 2,0 3.200 3.077 2.963 2.857 2.759 2.667 2.581 2.500 2.353 2.222 

55 1,8 2.909 2.797 2.694 2.597 2.508 2.424 2.346 2.273 2.139 2.020 

60 1,7 2.667 2.564 2.469 2.381 2.299 2.222 2.151 2.083 1.961 1.852

Antall planter/frø pr. dekar. 

3 rader mellom traktorhjula 

Avstand 

Antall 

Sporvidde i meter (+ evt. tillegg) 

i pr m 1,25 1,30 1,35 1,40 1,45 1,50 1,55 1,60 1,70 1,80 

cm 

1,00 100,0 240.000 230.769 222.222 214.286 206.897 200.000 193.548 187.500 176.471 166.667 

1,11 90,0 216.000 207.692 200.000 192.857 186.207 180.000 174.194 168.750 158.824 150.000 

1,18 85,0 204.000 196.154 188.889 182.143 175.862 170.000 164.516 159.375 150.000 141.667 

1,25 80,0 192.000 184.615 177.778 171.429 165.517 160.000 154.839 150.000 141.176 133.333 

1,33 75,0 180.000 173.077 166.667 160.714 155.172 150.000 145.161 140.625 132.353 125.000 

1,43 70,0 168.000 161.538 155.556 150.000 144.828 140.000 135.484 131.250 123.529 116.667 

1,54 65,0 156.000 150.000 144.444 139.286 134.483 130.000 125.806 121.875 114.706 108.333 

1,67 60,0 144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000 

1,82 55,0 132.000 126.923 122.222 117.857 113.793 110.000 106.452 103.125 97.059 91.667 

2,00 50,0 120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333 

2,22 45,0 108.000 103.846 100.000 96.429 93.103 90.000 87.097 84.375 79.412 75.000 

2,50 40,0 96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667 

2,86 35,0 84.000 80.769 77.778 75.000 72.414 70.000 67.742 65.625 61.765 58.333 

3,33 30,0 72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000 

4,00 25,0 60.000 57.692 55.556 53.571 51.724 50.000 48.387 46.875 44.118 41.667 

5,00 20,0 48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333 

8 12,5 30.000 28.846 27.778 26.786 25.862 25.000 24.194 23.438 22.059 20.833 

10 10,0 24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667 

15 6,7 16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111 

20 5,0 12.000 11.538 11.111 10.714 10.345 10.000 9.677 9.375 8.824 8.333 

25 4,0 9.600 9.231 8.889 8.571 8.276 8.000 7.742 7.500 7.059 6.667 

30 3,3 8.000 7.692 7.407 7.143 6.897 6.667 6.452 6.250 5.882 5.556 

35 2,9 6.857 6.593 6.349 6.122 5.911 5.714 5.530 5.357 5.042 4.762 

40 2,5 6.000 5.769 5.556 5.357 5.172 5.000 4.839 4.688 4.412 4.167 

45 2,2 5.333 5.128 4.938 4.762 4.598 4.444 4.301 4.167 3.922 3.704 

50 2,0 4.800 4.615 4.444 4.286 4.138 4.000 3.871 3.750 3.529 3.333 

55 1,8 4.364 4.196 4.040 3.896 3.762 3.636 3.519 3.409 3.209 3.030 

73

74 

Fangvekster 


Oljereddik var best, mens vanlig høstraps var en god nummer to. Legesteinkløver og 

Sikori kan ikke anbefales som fangvekst hos oss. Italiensk raigras ble godt etablert, 

men sammenligner vi med resten av åkeren, som hadde fire ganges så mye såfrø, ser vi 

at såmengden i feltet var vel liten. Engelsk raigras var dårligere enn italiensk raigras, 

men en blanding med hvitkløver forbedret resultatet. 

Problemet med de to beste fangvekstene er at de er i korsblomstfamilien og vil da være et dårlig 

valg for dyrkere som har kålvekster i sitt vekstskifte. Det hadde derfor vært ønskelig å finne en 

fangvekst som er like bra, men som ikke tilhører korsblomstfamilien. 

Registrering 2. september. 

Fangvekster 

Italiensk (toårig) raigras 

Engelsk (flerårig) raigras 

Eng. raigras + hvitkløver 

Oljereddik 

Vanlig høstraps 

Sikori (Cicorium intybus) 

Legesteinkløver / steinkløver 

(Melilotus officinalis) 

Merknad 

Gir god dekking, men ikke så god dekking som feltvertens 

areal der det ble brukt en såmengde på 4 kg. Men adskillig 

bedre etablering enn engelsk raigras 

Ganske dårlig dekking, og adskillig mye dårligere enn italiensk 

raigras 

Ganske god etablering og adskillig mye bedre enn kun engelsk 

raigras. Skal man gå for engelsk raigras anbefales en 

blanding med hvitkløver 

Denne hadde best dekking på feltet og var godt etablert. Oljeredikken 

er bra etablert på feltet også på områder der 

vekstvilkårene har vært dårligere. 

Den dekker bra og har etablert seg godt. Ser at i striper i åkeren 

med dårligere vekstvilkår, er veksten betydelige dårligere. 

Sikori har spirt, men dekker dårlig på feltet og ugraset har 

fått mulighet til å etablere seg. Har også en voksemåte som 

gir dårlig dekking. Dårligste fangvekst på feltet. Kan ikke 

anbefales. 

Spirer, men dekker forstått dårlig, sjøl med tredobbel såmengde. 

Kan derfor ikke anbefales. 

En måned etter såing var alle vekster etablert. Oljereddik og høstraps utmerket seg med god dekking. 

Sikori, legesteinkløver og engelsk raigras hadde dårligst dekking. 

Det ble også gjennomført en registering 29. september, og registreringene viste samme resultat som 

registreringene 2. september. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Sådd Høstet 

Nils Heldal Sandjord Potet 8. juli

Antall egg pr plante i gjennomsnitt 

Gjennomsnittsfangst av voksen gulrotfluer 

på limfeller 

75 

Registrering av skadedyr 


I år kom første generasjon gulrotflue tidlig, i midten av mai, og var på vingene til slutten 

av juni. 2. generasjon startet i månedsskiftet juli/august, dette er ganske normalt. 

2. generasjon hadde større populasjon enn normalt. Kålflue kom i lavere antall enn 

tidligere, dette kan skyldes årets store nedbørsmengder. 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Voksne gulrotfluer 2007-2011 

2007 

2008 

2010 

2011 

20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 

Uke 

Kålflueegglegging i Aust-Agder 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

2011 

2010 

2009 

2008 

2007 

10 

0 

20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 

Uke nummer

76 

Gjødsling i økologiske gulrøtter 


Et ujevnt felt gjør resultatene usikre, men det ser ut til at desto større gjødselmengde, 

jo mer avling og større rot. Sammenligner vi de tre behandling-ene som alle har fått 

tilført 8 kg N, men der mengden har blitt tilført til forskjellige tidspunkt, kan det se ut 

til at det er en fordel å dele gjødsla. 5 kg grunngjødsling og 3 kg overgjødsling er å foretrekke, 

framfor omvendt. 

Behandlinger og resultater. Gjødsling ble tilført med Marihønegjødsel 4,5-1-2. 

Grunngjødsling 

27. mai 

1.overgjødsling 

4. juli 

2.overgjødsl-ing 

4. aug. 

Avling, 

kg/daa 

Antall røtter 

pr daa 

Gjennomsnitt 

rot (g) 

0 0 0 2217 41156 54 

5 kg N 3 kg N 0 2838 42578 67 

8 kg N 0 0 2620 42800 62 

3 kg N 5 kg N 0 2416 36933 65 

5 kg N 3 kg N 3 kg N 2725 36267 75 

Feltet hadde ujevn plantetall. Dette kan skyldes flere ting for eksempel. ujevn såing, bortluking av 

planter ved handluking eller fjernet planter ved mekanisk ugrasreinhold. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Husdyrgjødsel Sådd Høstet 

Oddbjørn Bakke Sandjord Gulrot Grisgjødsel 2 tonn 14. juni 9. sep.

77 

FRUKT OG BÆR 

Faktastoff om frukt 

NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit 

Antall trær pr. dekar med ulike planteavstander. 

Avstand mellom 

Radavstand i meter 

trær i raden (m) 2,5 3 3,5 4 4,5 

1,5 266 222 190 167 148 

1,75 228 190 163 127 127 

2,0 200 167 143 125 111 

2,25 177 148 127 111 99 

2,5 160 133 114 100 89 

Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen. 

Steinfrukt Kjernefrukt 

Antall daa per bikube 2 7 

Avstand til pollentrær som står i hele rader 12-15 m 25-30 m 

Avstand til pollentrær som står enkeltvis 8-10 m 12-15 m 

Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær 15-20 % 10-12 % 

Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt 

sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som angis i tabellen, for eksempel 1 kube/daa 

i steinfrukt. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få ”dobbel 

effekt” av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Ved dyrking i tunnel 

må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene viser at det bør være 1 bikube/tunnel. 

Bikuben bør plasseres i midten av tunnelen. I AA (og noen steder i VA) har det i 2011 vært vanskelig 

å få tak i bikuber på grunn av yngelråte. Her kan humlebol være et godt alternativ, men det er 

noe dyrere enn leie av bikuber. 

Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær – moreller. 

Rangert e. 

modningstidspunkt 

Modningstid 

+/- Van 

Avling Fruktvekt 

(g) 

Fruktfasthet 

Sjølfertil 

Pollensort 

Smak 

Anbefalt 

Ulster -3 Middels 7,7 Fast Nei Van, Regina 

God () 

Techlovan -3/+1 Høy 10,1 Fast Nei Lapins GOD! Bør prøves 

Van 0 Svært 8,1 Fast Nei Ulster, God Ja 

høy 

Lapins 

Lapins +9 Svært 

høy 

8,1 Fast Ja SF God Ja - Hovedsort 

Kordia +13 Høy 8,7 Fast Nei Regina Prøvesort 

Regina +16 Høy 8,9 Sv. fast Nei Ulster God Prøvesort 

Sweetheart +22 Høy 8,6 Sv. fast Ja SF God Prøvesort 

Merk: Lapins er den sorten som er mest årviss, og som gir mest stabile avlinger. I områder der en 

er utsatt for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Dersom en ønsker å plante noen av prøvesortene, 

bør det gjøres i begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat. 

Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6. 

Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern, i form av tunnel eller regntak. Plasten skal stå 

oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.

78 

Faktastoff om bær 

NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen 

Kort om erfaringer/egenskaper til den nye jordbærsorten Sonata 

Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper lokalt på Sørlandet i 2010 og 2011. Faste 

velformede, faste jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Større bær enn Korona men lyse og i 

samme fargenyanser som Korona. Bra smak nær Polka, noe mer syrlig enn Korona. Kan bli bløte 

bær i varme fuktige forhold. Åpen liten plante og er rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona, 

men kortere høstesesong. Avling middels pluss. Ser ut til at den tåler tidligdriving godt og får dermed 

meget bra og flott tidligavling. Noe svak mot meldogg på bladene, bærene får foreløpig lite, 

middels pluss mot øyeflekk. Middels pluss mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og anbefales 

sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim ved utplanting, noe svak mot lærråte. Overvintringsevne i 

Norge sannsynligvis svak siden Elsanta er en av foreldrene - må vinterdekkes. Vanskelig å etablere 

ved nyplanting og stiklinger – må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-, 

mangan- og magnesium og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere 

planter selv. 

Gjødselnormer i bær 

Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene. 

Sorter Normbehov Kg N/daa/år % av årets nitrogenbehovet 

Lett 

moldfattig 

Middels 

moldholdig 

Tyngre 

moldrik 

Etter 

høsting 

Våren I 

blomstring 

Rett før 

høsting 

jord 

og sand jord 

og silt 

jord og 

leir 

Honeoye, Glima 9 8 7 33 20 13 33 

Korona,Polka, 7 6 5 40 20 0 40 

Sonata 

Florence, Frida 6 5 4 50 0 0 50 

Pluss 1- 2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg N/daa/år hvis jordbær 

etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus 25-30 % hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. 

Hovedstrategi om våren utstrødd gjødsel: 6-5-20 til middels og vekstkraftige sorter, 

og 12-4-18 til vekstsvake sorter. Med dryppvanning: Kristalon Brun+Calcinit 

Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene. 

Gjødsling i kg næringsstoff/daa/år 

Gjødsling N P K + 1 – 2 kg N -1 - 2 kg N 

Tørrgjødsling 

Tørrgjødsling vår + 

9,5 

8 

2 

2 

13 

13 

Ved dårlig vekst, mye 

vanning/regn eller 

dryppvanning senere 

moldfattig lett jord 

De 3-4 første år etter eng/ 

husdyrgjødsel før planting. 

Generelt på moldrik jord 

Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg 12- 4 – 18/daa som gis i 1,5 

meter bredde over radene = 13 -14 kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet 

senere som borkalksalpeter i blomstring og 6-5-20 rett før høsting. I dryppvanningsanlegg brukes 

for eksempel Kristalon Brun 3-5-32 + Calcinit fra midt i mai – begynnelsen av august.

Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær 

 

 

 

 

Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet 

i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst 2 vekstsesonger 

mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting. 

Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare 

bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike ugras før planting. 

God ugrasbekjempelse årene før og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. 

Fingerhjulradrenser og rekkefres er effektive mekaniske metoder. Hovedtiltak kjemisk 

på våren er Gallery på fuktig jord før ugraset spirer. Hovedtiltak etter høsting er Matrigon. Focus 

Ultra er godt mot kveke og Select godt mot tunrapp. 

Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Bruk 

kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt. Det er ikke lov å oppformere Sonata 

selv, men Florence kan oppformeres mot å innmelde og betale sortsavgift. 

Vanning: Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt tørt vær. Best er overvanningsmuligheter 

med mikrospredere/frostspredere. Dette kjøler ned plantene i varmt vær, beskytter mot 

frost i blomstring og er effektivt for å unngå meldogg. 

Jordbærmidd: 65 - 70 % har midd, avling kan fort bli redusert med 30-40 %. Tiltak er: minst 2 

års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd og 2 sprøytinger 

med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde. 

 

 

Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader og forsiktig gjødsling er mest avgjørende. I 

blomstring er ofte sprøyting med lave doser og godt radsprøyteutstyr avgjørende for å holde 

kontroll. Rask nedkjøling av bæra etter plukking til 2-4 grader er også viktig tiltak. 

Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på røttene. Godt 

vekstskifte og bruk av det biologiske preparatet Nemasys H eller Nemasys G er gode tiltak. 

Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær 

 

 

 

 

 

 

 

Beliggenhet: Bringebær er best på lettere litt hellende godt drenert jord. Det mest kritiske i 

bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar - mars etterfulgt av mye kald frost i 

mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse som fører til liten avlingen. Best beliggenhet 

er derfor hellinger mot nordvest, nord eller øst. 

Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon 

i radene så det blir store problemer med stengelsykdommer. God ugrasrengjøring før 

planting, luking i plantehull og sviing/klipping langs radene er viktig. 

Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt. 

Vanning: Bringebærdrift krever vanning. Bringebær krever opptil 50 mm vann/uke i varmt tørt 

vær som tilsvarer ca. 10 – 12 liter/m rad/døgn. Dryppvanning anbefales. 

Bringebærbladmidd: Glen Ample er svak for bladmidd. Bladmidd lever bak hårene på undersiden 

av bladene, og er en alvorlig skadegjører. Bekjempelse med Ortus/Danitron, Envidor, 

rovmidd og 2 sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten. God sprøytekvalitet som gir 

svært god dekning på undersiden av bladverket er ekstremt viktig. 

Stengelsykdommer: Gråskimmel, skuddsjuke og andre sykdommer kan angripe stenglene. 

Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene og avlingen ødelegges/tørker 

inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull 

og vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig, 

åpen bestand og smal rad sikrer nok skuddvekst fra rota. 

Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og 

holdbarhet på bæra. Åpen luftig bestand, smale rader, rett gjødsling og flere sprøytinger i 

blomstring med god sprøytekvalitet er avgjørende for å holde kontroll. Rask kjøling av bæra til 

mindre enn 2 grader er også viktig. 

79

81 

Utprøving av Frostguard 

NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit 

Nattefrost kan være en stor utfordring i frukt og bærproduksjon. Vi har prøvd ut 

frostguard; en maskin som drives av en bensinmotor, med en gassbrenner og en 

kraftig vifte som blåser varm luft ut via et blåserør. Bruk av frostguard og plasttunnel 

i kombinasjon ga en økning i temperaturen på 2,0-4 3◦ . 

Bakgrunn 

Rett før/under blomstring vil en temperatur på -2,2 ⁰C gi ca. 10 % skade i moreller, -3,9⁰C vil gi ca. 

90 % skade. Alle tiltak som gir en økning i temperaturen vil dermed ha en stor innvirkning på 

avling. Fra tidligere forsøk vet vi at plasttunnel alene øker temperaturen under ei frostnatt med 0,5- 

1⁰C, i tillegg til effekt av redusert varmeutstråling. 

Frostguard må startes opp før temperaturen dropper under 0⁰C, og være i drift helt til faren for 

nattefrost er over. Pris er ca. 47.000 + frakt til Norge. Kostnader ved bruk (propangass og bensin) er 

ca. 350-400 kr/t. (for mer info, se forsøksmelding fra 2010). Forsøket er utført i morellfelt hos Svein 

Trygsland, Harkmark i Mandal. Forsøket ble utført under plasttunnel (spansk tunnel, plasten går 

ikke helt ned til bakken, men stopper ca. 1,5 m over bakken). 

Resultater 

Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3◦C (figur 1) 

Plasttunnel alene økte temperaturen med 0,5-1,7 ◦C (figur 2) 

5 

Vollan 8, 12 m fra FG Vollan 9, 18 m fra FG Vollan 10, 24 m fra FG 

Vollan 11, 30 m fra FG Vollan 12, kanttunnel Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel 

4 

3 

2 

Temperatur, ⁰C 

1 

0 

-1 

-2 

-3 

Tid på døgnet 

Figur 1: Kjøring av frostguard under plasttunnel i Harkmark, Mandal, natt til 4. mai 2011. Graf 

vollan 7 er utenfor tunnelen, på viltgjerdet, og ikke påvirket av frostguard. Blåserør på frostguard 

snurrer rundt hvert 8. min; og da kan en tydelig se stigning i temperatur. Deretter faller 

temperaturen, for så å øke igjen når varmlufta passerer på nytt. Dette gir et sikksakk-mønster i 

grafen. Loggere som ikke er berørt av varmekilde har et mønster som ligner mer på trappetrinn 

(vollan 7). Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3◦C.

Temperatur, ⁰C 

82 

20 

Vollan 8, 12 m fra FG 


Vollan 12, kanttunnel 



Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel 

15 

10 

Med plast 

Uten Frostguard 

Natt til 3.mai 

Med plast 

Med frostguard 

Natt til 4.mai 

5 

0 

-5 

Tid på døgnet 

Figur 2: Natt til 3. mai var det kun plasttunnel. Dette økte temperaturen med 0,5-1,7 ◦C, i forhold til 

uberørt (graf vollan 7). Natt til 4. mai var det plasttunnel og frostguard. Dette økte temperaturen 

med 2,0-4,3 ◦C, i forhold til uberørt.

83 

Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt 


I 2.bærår 2011 ble sortene Honeoye, Sonata og Frida tidligdrevet med ett lag fiberduk 

på mattekulturfelt. Det var små, smale åpne rader i feltet. Honeoye var fem til seks 

dager tidligere enn de andre, hadde bra tidligavling, men moderat total salgsavling, 

små bær og minst omsetning. Sonata gav også bra tidligavling. Sonata og Frida gav 

begge svært høy salgsavling med store jevne bær og høy omsetning. 

I dette feltet var det svært små åpne rader med radtverrsnitt 1100 – 1600 cm 2 der Sonata hadde 

minst bestand og Frida størst. Disse små radene bar fram ca. 3000 kg salgsvare/daa med flotte store 

jevne bær i både Sonata og Frida i en meget vanskelig fuktig bærsesong. Honeoye gav 1400 kg total 

salgsvare/daa, var tidligst i feltet og 50 % av årets salgsavling ble oppnådd fem dager før Sonata og 

seks dager før Frida. Sonata hadde likevel nær like god tidligavling som Honeoye fordi Sonata hadde 

så høy totalavling. Honeoye var ok, men hadde små bær og lav salgsavling sammenlignet med de 

andre sortene. Sonata hadde hele 90 % av totalavlingen som salgsavling og med lite råte. De andre 

sortene hadde 78-79 % salgsavling, Honoye hadde mest frasorterte på grunn av småbær, Frida mest 

frasorterte på grunn av råte. Frida fikk en del lærråte på slutten. Salgsvaren av både Sonata og Frida 

hadde jevne flotte smakfulle bær av god kvalitet. Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig. 

Det ble ikke tatt lagringstest, men bærene hadde bra skall og var faste og fine. Årsomsetning ble 

beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS-pris og akkumulert over hele 

bærsesongen. Her kom Sonata og Frida svært godt ut med over 100 000,-/daa i årsomsetning, men 

også Honeoye ga bra omsetning. Totalomsetningen ble så dividert på kg salgsvare = gjennomsnittspris 

i kr/kg. Honeoye ga best gjennomsnittspris med ca 46,-/kg fordi den var tidligst. De andre sortene 

hadde 38 - 40 kr/kg. 

Resultater konvensjonell jordbærdyrking - 2. bærår 2011. Tidligdriving av Sonata, Honeoye og 

Frida. Norsk Landbruksrådgiving Agder / Alf Torbjørn Norum. 

Sort Dato Sonata Honeoye Frida 

Radtverrsnitt cm2 01.07 1100 1300 1600 

Meldogg blad 1-9* 

Øyeflekk blad 1-9* 

15.07 

15.07 

1,5 

1 

1,5 

1 

2 

1 

Plantestørrelse 1-9* 24.06 5 6,5 7,5 

Tidlig salgsavling 21/6-30/6 kg/daa >28mm 641 807 340 

Total salgsavling 21/6 - 22/7 kg/daa >28mm 2843 1438 3384 

Tidlighet = dato når 50% av årsavling er høstet 

% salgsavling av totalavling 

29/6 

91 

5/7 

78 

6/7 

79 

% små og frasorterte av totalavling 

% råte av totalavling 

6 

3 

20 

2 

8 

13 

Bærstørrelse gram gj.snitt 19,4 12,5 18,5 

Bæromsetning kr/daa (forklaring tekst over) 114 000 129 000 66 000 

Gjennomsnittspris kr/kg (forklaring i tekst over) 40 46 38 

*1-9 der 9 = mest meldogg, mest øyeflekk, størst planter. 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Div opplysn. Plantet Høstet 

Alf Torbjørn Norum 

Moldholdig Havre Dobbeltrad Honeoye+Frida juni 09. 21/6 -22/7 

Lindesnes sand 

mattekultur Sonata 8/8-09 

i 

2011

84 

Dyrkingssystem og sorter i økojordbær 


Det prøves 24 dyrkingskombinasjoner av fire sorter på tre dyrkingssystem i tunnel og 

på friland i økologisk drift. I første bærår, 2011, har det blitt god salgsavling og høy 

andel salgsvare av Polka og Sonata både på plast, vevd duk og mattekultur i tunnel. 

Andre sorter i tunnel hadde mye meldoggbær. Alle kombinasjoner på friland hadde 

mye gråskimmelråte som ga lav salgsavling og lav andel salgsvare. 

Salgsavling, råte og frasorterte 

På friland har alle sorter gitt lav salgsavling med bare 400 - 900 kg/daa og andelen salgsavling har 

vært bare 41-57 % av totalavlingen på grunn av hele 30 – 50 % råte. Florence har gitt lavest salgsavling, 

fordi den kollapset og hele blomsterstander råtnet før bærene rakk å modne. I tunnel har sortene 

Florence og Korona også gitt lave salgsavlinger ved at 45 -55 % av totalavlingen har blitt frasortert 

på grunn av store meldoggangrep på bærene, selv om de størrelsesmessig har holdt mål til å 

være salgsvare. Polka og Sonata i tunnel har derimot gitt gode salgsavlinger på alle dyrkingssystemer 

med 1500 – 1900 kg salgsvare/daa og 65 -80 % salgsvare av totalavling. 

Bærstørrelse 

Det var meget store bær i feltet både på friland og under tunnel. Sonata hadde statistisk sikkert større 

bær enn de andre sortene både på friland og i tunnel. I tunnel hadde plast større bær og færre frasorterte 

enn vevd duk og mattekultur. Polka hadde minst bær og flest frasorterte på grunn av størrelse. 

Kombinasjonen Polka på vevd duk i tunnel kom dårlig ut. På friland var det ikke tilsvarende 

tendens til forskjell mellom dyrkingssystemene. Generelt inntrykk er at Sonata og Polka ikke trives 

på vevd duk. 

Tidlighet 

I gjennomsnitt for alle sorter og dyrkingssystemer var åpen tunnel tre dager tidligere enn friland. 

Det var små forskjeller mellom plast, vevd duk og matte. Korona var tidligste sort, den var én til to 

dager før Sonata og Polka og 11 – 14 dager før Florence. Det var ubetydelige forskjeller i tidlighet 

mellom Sonata og Polka. 

Meldoggangrep 

Det var store sikre forskjeller i meldoggangrep på bladene mellom sorter og dyrkingssystemer. Korona 

hadde mest angrep, så Sonata, Polka og Florence minst. Plast hadde mer enn vevd duk, og 

matte hadde minst. Tunnel hadde mer enn friland. Kombinasjonen Korona på plast i tunnel hadde 

mye meldogg, mens Florence på mattekultur på friland hadde minst. Angrep på blad og bær var forskjellig. 

Florence får mye meldogg på bærene selv om bladsymptomene er små, Sonata hadde relativt 

mye angrep på bladene, men bærene hadde lite. Polka er sterkere enn Sonata på bladene, men 

svakere på bærene. Korona er svak både på blad og bær. 

Lagringsevne 

Det ble ikke funnet forskjeller i lagringsevne mellom bær fra friland og tunnel i bærenes lagringsevne 

etter tre døgn på kjøl. Etter et og to døgns lagring var det klar tendens til at bær fra mattekultur 

hadde dårligere lagringsevne enn bær fra vevd duk og plast, men forskjellene jevnet seg ut etter tre 

døgn. Korona var ikke salgsvare etter ett døgn lagring, Polka var salgsvare etter ett døgn, men ikke 

etter to døgn, mens Sonata og Florence begge var akseptabel salgsvare etter tre døgn på kjøl. Etter 

tre døgn kjøling og to døgn i fuktig varme hadde Korona og Polka mest latent gråskimmelsmitte og 

friland mer enn tunnel.

Plantestørrelse og plantetetthet 

Florence hadde de største og tetteste plantene. Sonata hadde i totalvurdering de minste og åpneste 

plantene. Polka og Korona var i en mellomstilling. Polka er tettere enn Korona, men har mindre 

plantestørrelse/bladlengde. 

Arbeidsbehov 

For ugras, klipping mellom radene og utløpere i første bærår har vært 12 timer/daa på vevd duk, 18 

timer/daa på plast og 32 timer/daa på mattekultur. Arbeidsbehov skal brukes i endelige økonomiberegninger 

etter siste bærår 2012. 

Totalvurdering 

Bare tunnelproduksjon av Polka og Sonata gav god nok salgsavling i et slikt vanskelig år. Slike år 

kommer igjen og for å kunne ha en sikker kvalitetsproduksjon, synes bare tunnelproduksjon aktuelt 

å satse på i økologisk jordbærdyrking. Forsøket fortsetter neste år og økonomiberegninger etter 

andre bærår, 2012, vil vise om de økte produksjonskostnadene tunnel medfører, vil gi akseptabel 

total produksjonskostnad. 

Registreringer og resultater i 1. bærår i økologisk sorts- og dyrkingssystemforsøk 2011. 

% av totalavling Bærstørrelse, 

g 

Dyrkingsystem og sort Salgsavling 

Salgsavling 

meldogg små 

Frasort. Frasort. Råte 

kg/daa 

Plast Polka 657 44 1 5 50 15,6 

Korona 642 54 0 12 34 15,4 

Sonata 625 49 0 3 48 19,1 

Florence 410 56 4 8 32 17,1 

Vevd Polka 861 50 0 9 41 15,1 

Friland Korona 803 46 0 16 38 15,7 

Sonata 704 41 0 7 52 18,2 

Florence 445 53 7 8 32 16,6 

Matte Polka 906 57 0 13 30 18,0 

Korona 716 53 0 10 37 17,1 

Sonata 797 53 0 10 37 20,4 

Florence 394 55 0 13 32 16,9 

Plast Polka 1877 77 6 12 6 17,4 

Korona 624 29 49 12 9 17,2 

Sonata 1488 80 4 7 9 18,7 

Florence 481 32 56 6 6 16,0 

Vevd Polka 1890 65 1 23 10 13,5 

Tunnel Korona 759 28 51 12 9 14,9 

Sonata 1662 71 3 11 15 17,9 

Florence 577 34 53 7 7 14,8 

Matte Polka 1663 64 4 27 5 14,5 

Korona 789 37 44 16 3 14,9 

Sonata 1746 77 1 12 9 19,8 

Florence 583 37 46 12 4 14,7 

Forsøksdata. 

Feltvert Jordart Forgrøde Div opplysn. Plantet 

Søgnejordbær DA Moldholdig 

sand 

Grønngjødsling 

Gjødsling med Marihøne Pluss 8-4-5: 4 kg 

Total-N/daa 18/4, 2 kg Total-N/daa 24/8. 

På svart plast og fiberduk: 3700 planter/daa 

På matte: 3000 planter/daa. Manuell og mekanisk 

ugrasbekjempelse.Tre utsett av rovmidd 

mot skademidd 

12/5- 

2010 

85

86 

Gjødsling til økologiske jordbær på friland 


Det foreligger resultater fra første bærår, 2011, etter gjødsling i Polka og Florence 

med Marihønegjødsel om høsten i planteåret og våren første bærår. Høstgjødsling i 

planteåret var ikke lønnsomt. Vårgjødsling i første bærår med 2 kg N/daa var tilstrekkelig, 

men tendens til at Polka reagerte positivt på 4 kg N/daa om våren når det ikke 

var gitt noe høsten før. Kombinasjon 2 kg N høst + 4 kg N vår gav tendens til avlingsnedgang 

i Florence. 

Både Polka og Florence, men særlig Florence fikk mye gråskimmel i bær og bestand på grunn av 

det ekstremt langvarige, varme, fuktige været i 2011. Salgsavlingene var derfor små i feltet – verst 

gikk det utover Florence som var seinest. Dertil var også råteandelen stor og med lav andel salgsavling. 

Resultatene er likevel ganske entydige og gode. Det var klar tendens til at høstgjødsling i planteåret 

ikke gav meravling i første bærår. Tydeligvis var grønngjødsling før planting og tre tonn husdyrgjødsel 

ved planting nok i planteåret. Svak gjødsling med 2 kg N/daa på våren i første bærår var 

nok i Florence, men litt svakt i Polka dersom den ikke hadde fått noe på høsten før. Der det var gitt 

gjødsling høsten i planteåret, var 2 kg N/daa om våren også nok i Polka. Det var en tendens til at 

Florence reagerte negativt avlingsmessig dersom den fikk gjødsling om høsten i planteåret pluss 4 

kg N om våren. Det ble ikke tatt lagringstest av bærene. Det var lite meldogg og øyeflekk på alle 

ledd i begge sorter. Plantene hadde fin vekst og kanskje litt for grønne. Det var ikke mulig å se 

fargeforskjell mellom leddene. Leddvise bladanalyser tatt ved høstestart 2011 viste små forskjeller 

mellom leddene og N-innholdet var optimalt for alle ledd med Polka og litt høye for alle ledd med 

Florence. Det var lite Kopper og Sink, men optimalt for andre stoffer. 

Hovedeffekter etter gjødsling med organisk gjødsel i 1. års felt av økologisk Polka og Florence 

jordbær på friland 2011. NLR Agder / Søgnejordbær. 

Sort Polka Florence 

Høstgjødsling aug. 2010 0 2 Gj.sn Gj.sn 0 2 Gj.sn Gj.sn 

Vårgjødsling apr. 2011 Gj.sn Gj.sn 2 4 Gj.sn Gj.sn 2 4 

Plantefarge 1-9* 6/7 6,5 6,5 6,5 6,7 7 7 7 7 

Plantestørrelse 1-9* 6/7 7,5 7,5 7,7 7,3 9 9 9 9 

Bladan.%N i Ts. Beg. høsting 1,99 1,96 1,95 1,99 1,97 2,05 2,01 2,01 

Salgsavling kg/daa >28mm 680 654 655 679 415 409 426 399 

% salgsavl. av totalavling 48 48 47 48 55 55 53 57 

% frasort/små av totalavl. 12 12 12 11 17 18 17 18 

% råte av totalavling 40 41 40 41 28 27 30 24 

Dato 50 % salgsavl. høstet 5/7 5/7 5/7 6/7 15/7 15/7 15/7 15/7 

Bærstørrelse gram 14,0 14,6 14,0 14,6 16,9 17,5 17,3 17,1 

* Verdi 1-9, der 9= Grønnest farge og størst planter. 

Forsøksdata 

Økologisk jordbærfelt på svart plast på friland hos Søgnejordbær i Søgne. Feltet var plantet våren 2010 og 

det var brukt 3 tonn storfegjødsel/daa før planting. Det var grønngjødslings-vekster i 2008 + 2009 og jorda 

var moldholdig sandjord. 3 gjentak.Gjødsling:24/8-2010 ble det gitt Marihøne 4-1-2, 18/4-2011 ble det gitt 

Marihøne Pluss 8-4-5. Begge ganger ble oppgitt N-mengde beregnet ut fra total daa og denne gjødselmengden 

ble oppkonsentrert gitt på plasten oppi planteradene og vannet godt ned.

87 

Fiberduk og insektduk i økologisk jordbær 


Fiberduk har som forventet gitt tidligere avling og noe redusert bærstørrelse. Insektduk 

ga som i tidligere forsøk noe forbigående mekaniske kontaktskader på bladverket 

i blomstring i første bærår, mindre bærstørrelse og lavere salgsavling. Fordelene med 

å stenge ute skadedyr har vært mindre enn ulempene med å stenge ute pollinerende 

insekter. Dekking med insektduk er ikke lønnsomt. 

Forsøket foregikk i et økologisk første års felt med Polka på plast. Insektdukens masker er for store 

til å holde ute små skadedyr som jordbærsnutebille, men holder ute større insekter som teger og 

bier. 

Det var lite skadedyr i feltet. Avlingene var små med mye råte i en vanskelig sesong 2011, men resultatene/utslagene 

er lik til årene 2008 - 2010. Dekking med fiberduk fra vår til blomstring ga ingen 

sviskade, ingen endring i meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, større tidligavling, tidligere 

høsting, men ingen endring i total salgsavling, andel salgsavling, små bær eller råte. Dekking med 

insektduk de tre første uker i blomstring ga sviskade/mekanisk skade på plantene, ingen endring i 

meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, ingen endring i tidlighet, redusert salgsavling og tendens 

til økt andel frasorterte og råte. Kombinasjon av fiberduk tidlig og insektduk sent ga største reduksjon 

i bærstørrelse og ingen fordeler fremfor fiberduk alene. Dekking med insektduk er prøvd i fire 

år og anses ikke lønnsomt. 

Registreringer og resultater med og uten dekking med fiberduk fra tidlig vår til blomstring og med 

eller uten insektduk 3 uker i blomstring i økologisk Polka i 1. bærår 2011. 

NLR Agder / Søgnejordbær. 

Fiberduk 9/4 – 9/5 Uten Uten Med Med Uten Med Gj.sn Gj.sn 

Insektduk 3 uker i blomstr Uten Med Uten Med Gj.sn Gj.sn Uten Med 

Sviskade 1-9* fjerning duk 1 3 1 3 2 2 1 3 

Sviskade 1-9* 6/7 1 1 1 1 1 1 1 1 

Kg/daa tidlig salgsavling 259 230 475 395 244 435 367 312 

t.o.m 4/7 >28mm 

Kg/daa total salgsavling 749 524 735 622 636 678 742 573 

Hele sesongen >28mm 

% salgsavling av totalavling 60 55 57 54 58 56 58 55 

% råte av totalavling 28 31 29 32 30 31 29 31 

Bærstørrelse gram 15,3 13,0 14,4 12,6 14,2 13,5 14,8 12,8 

* 1 - 9: 9 = mest sviskade. 

Forsøksdata 

Feltet med tre gjentak ble lagt ut våren 2011 i første års felt av økologisk Polka på friland på svart 

plast hos Søgnejordbær i Søgne. På ruter med fiberduk lå det på ett lag 18 gram fiberduk fra 9/4 til 

begynnende blomstring 9/5. Insektduk med maskevidde 0,94x1,54mm lå på hele døgnet de tre første 

ukene i blomstring. Insektduk var således på tidligdrevet ledd 9/5 – 30/5 og på udrevet ledd 18/5- 

8/6. Hele feltet fikk lik behandling for andre tiltak. Høsteperiode: 17/6 – 20/7.

88 

Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær 


Polka og Sonata hadde forskjellig tidligdriving våren i første bærår, 2011. Uti blomstring 

ble det satt på tunnelplast på hele feltet. Både Polka og Sonata viste gode tidligdrivingsegenskaper 

og begge sortene ga god avling og bra bærstørrelse, enten det var 

enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår og frem til begynnende blomstring. Det var 

også disse leddene som ga best salgsverdi på avlingen. Fiberduk og hullfolie tidlig var 

tidligst, men hadde mindre bærstørrelse, salgsavling og omsetning. 

Feltet ble plantet 11. august 2010 på svart plast og har derfor ikke gitt full avling i 2011. 

Sonata var tre dager tidligere enn Polka i gjennomsnitt for alle ledd. Ledd E fiberduk pluss hullplast 

kort tid tidlig på våren kombinert med ett lag fiberduk alene frem til begynnende blomstring ga ca. 

tre dager tidligere avling enn andre dekkinger. 

Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag i tidlig salgsavling, men ikke sikre utslag i total salgsavling. 

Som i flere andre noe sent høstplantede forsøk så ser vi faktisk en bedring i avling dersom det 

dekkes med fiberduk første våren etter planting. Beste salgsavlinger fikk vi av ledd B og D der det 

var ett eller to lag fiberduk som lå fra tidlig vår til begynnende blomstring med samme dekking. Det 

tidligste leddet i feltet, ledd E med hullfolie over fiberduk tidlig, ga noe redusert avling, mye på 

grunn av mindre bærstørrelse. 

Sonata hadde over 90 % salgsavling av totalavlingen og lite frasorterte og små bær. Polka hadde 74 

-79 % salgsavling av totalavlingen og 20 - 25 % andel av totalavlingen som små og frasorterte bær. 

Frasorteringsårsaken var små bær og bær med meldoggangrep. Det var svært lite råte i feltet. 

Sonata hadde store bær, mens Polka hadde middels bærstørrelse. Ledd E med hullfolie pluss fiberduk 

tidlig ga sterk tendens til mindre bærstørrelse i begge sorter. Enkel- eller dobbeldekking med 

fiberduk frem til begynnende blomstring ga ikke tendens til dropp i bærstørrelse sammenlignet med 

udekket. 

Sonata hadde mest meldogg på bladene, men mindre angrep på bærene. 

Det er beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling tidlig når prisen er god gir bedre 

omsetning enn om samme avlingen kommer senere når oppgjørsprisen er lavere. Salgsverdi hver 

dag summert over hele bærsesongen er et godt totalmål for både salgsavling og tidlighet. Se forklaring 

under tabellen. Enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring ga best omsetning 

i begge sorter. Gjennomsnittlig oppgjørspris for disse ble 49 – 53 kr/kg. Ledd E kom litt 

dårligere ut i totalomsetning på grunn av lavere avling, men fordi den var så tidlig så oppnådde den 

høyest gjennomsnittspris med 55 – 59 kr/kg bær. 

Totalt sett er det mye som tyder på at Sonata tåler godt tidligdriving. Tidligere er det kjent at begge 

foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Det er verdt å merke seg at selv med varm, tørr 

vår under hele tidligdrivingsperioden, så har dobbel fiberduk kommet godt ut. Vi må etterkontrollere 

dette ved dekking av full bestand i andre bærår før det generaliseres. 

Forsøket fortsetter i andre bærår 2012, da skal ledd E med hullfolie ut og erstattes med et ledd med 

ett lag fiberduk fra tidlig vår og til 14 dager ut i blomstring. Dette leddet var med som et ekstra tilleggsledd 

bare i Sonata utenfor forsøket i 2011 og kom svært godt ut.

Resultater fra tidligdrivingsforsøk med økologisk Polka og Sonata i åpen plasttunnel 1. bærår 2011. 

NLR Agder / Søgnejordbær. 

Dekking: 0 = ingen, 1= 

fiberduk, 2 =hullplast 

Polka 

Sonata 

1+1= dobbel fiberduk 

1+2= fiberduk+hullfolie 

Ledd A B C D E A B C D E 

Dekking 4/4 – 15/4 

Dekking 15/4 – 6/5 

0 

0 

1 

1 

1+1 

1 

1+1 

1+1 

1+2 

1 

0 

0 

1 

1 

1+1 

1 

1+1 

1+1 

1+2 

1 

Dato for 50 % høstet 01/07 28/06 28/06 28/06 25/06 28/06 26/06 23/06 26/06 22/06 

Kg/daa tidlig salgsavling 

til og med 1/7 

Kg/daa total salgsavling 

313 

613 

506 

812 

450 

721 

515 

891 

499 

700 

367 

581 

523 

771 

429 

531 

525 

760 

498 

611 

% salgsavling 76 74 75 79 76 94 93 91 91 91 

% små og frasorterte 

% råte 

23 

1 

26 

0 

25 

0 

21 

0 

24 

0 

5 

1 

6 

1 

9 

0 

8 

1 

9 

0 

Bærstørrelse, gram 11,7 12,9 13,1 12,8 11,8 17,9 17,0 16,4 17,7 16,2 

Brutto omsetn. kr/daa.* 28000 41000 37000 44000 38000 27000 41000 30000 40000 36000 

Salgsinntekt, kr/kg bær* 46 51 51 49 55 47 53 57 53 59 

* Brutto omsetning i kr/daa= Dagens salgsavling/daa multiplisert med dagens GPS pris akkumulert 

over hele sesongen. Salgsinntekt kr/kg = Brutto omsetning dividert på total salgsavling for sesongen. 

Forsøksdata 

Feltvert Søgnejordbær DA i Søgne. Jordart: Moldholdig sandjord. Feltet ble plantet 11. august 2010 

på svart plast. Forsøket er en treårig utprøving 2010 – 2012 med to gjentak. Dekketyper og dekketid 

vises i resultattabell. Fra 4/4– 6/5 lå det ulike duker og plast. Tunnelplast kom på 16/5. Feltet ble 

ikke gjødslet våren 2011 fordi plantene da var for små. Total høsteperiode i feltet: 5/6 – 20/7. Utenom 

ulike dekkinger har hele feltet hatt lik behandling. 

89

90 

Finalsan som svimiddel mot ugras i jordbær 


Finalsan er et svimiddel med den organiske syren pelargonsyre og ble prøvd mellom 

plastrekkene i økologiske jordbær på friland og i tunnel. Finalsan må brukes ved 

minst 18 grader på kort ugras/gras i dose 200 ml/liter vann og det må tilsettes DPklebemiddel. 

Finalsan er meget dyrt og virkningen er kort. Bare aktuelt med skjermet 

sprøyting i 15 cm belte langs plasten en gang rett før kartene legger seg ned før høstestart. 

Resten av sesongen er det mer lønnsomt å klippe. 

Prøvingene var storskalaprøving i flere omganger med ”Finalsan” som innholder 187 g/liter av den 

organiske syren pelargonsyre. Forsøkene ble utført både i tunnel og på friland, med litt ulike ledd, 

på langt og kort gras og ved ulike temperaturforhold. Ugrasvirkning ble registrert, men det ble ikke 

plukket avlinger. Resultatene i tabellen er sammenlignbare gjennomsnitt. 

Det var ingen forskjell mellom tunnel og friland. Finalsan må brukes på kort nyklippet ugras ved 

minst 18 grader og i mest mulig lys. Bruk ved lavere temperatur ga dårligere virkning. Virkningen 

er rask og viser seg etter én time med nedsviingseffekt på alle planter enten de er gras, frøugras eller 

rotugras. Virkningen er synlig bare 14 dager. Best virkning med best varighet og billigst sprøyting 

fikk vi med 200 ml Finalsan til en liter vann og iblandet 80 ml DP-klebemiddel/100 liter væske. 

Konsentrert sprøyting i et 15 cm bredt belte langs plasten mellom radene med 100 liter/effektivt 

sprøytet 1000m 2 var nødvendig for å få god nok effekt og ca. 250,-/totaldaa bærareal bare i preparatkostnad. 

Én sprøyting med Finalsan er meget aktuelt i økologiske dyrking rett før karten legger 

seg ut før modning – da vil det gå en del tid før kart og bær ligger i gras og ugras. Ellers i året er 

bare klipping billigere. Virkningen av dette middelet er for dårlig og for kort til å være aktuelt i 

konvensjonell dyrking. 

Resultater fra prøvinger av ulike doser Finalsan som svimiddel mot ugras mellom plastradene i 

økologisk Florence 1. bærår 2011. NLR Agder / Søgnejordbær. 

Fin s n/ iter nn → 50 125 200 275 125 200 

ml DP-k ebe i e /100 → 0 0 0 0 80 80 

Virkning på langt ugras: 

% virkning 4 dager e. sprøyting 12 52 55 58 55 55 

% virkning 12 dager e. sprøyting 

% red. i ugrashøgde 12 dg e. spr. 

5 

8 

18 

20 

28 

32 

28 

32 

18 

20 

28 

32 

Virkning på kort ugras: 

% virkning 4 dager e. sprøyting -- 30 42 60 -- 68 

% virkning 12 dager e. sprøyting 

% red. i ugrashøgde 12 dg e. spr. 

-- 

-- 

0 

18 

15 

36 

30 

45 

-- 

-- 

35 

53 

Forsøksdata 

Første års felt av økologisk Florence på svart plast hos Søgnejordbær i Søgne. I forsøkene ble det 

prøvd på ulike ugrashøyder, spredebredder og ulike doser med og uten klebemiddel og ved ulik 

temperatur. Best resultat var når dysestrøm var konsentrert i 15 cm bredde langs plasten på begge 

sider og 100 liter ferdigblandet væske/effektivt behandlet 1000 m 2 . Ved 15 cm kant på begge sider 

og 150 cm mellom rekkene sprøytes 20 % av totalareal = 20 liter ferdigblandet væske/totaldaa jordbær.

Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær 


Norsk Landbruksrådgiving Agder, Viken og Sogn samarbeider om utvikling av sprøyteteknikk 

og sprøytekvalitet i bringebær 2010-2012. Det meste av utstyret kan gjøre 

god jobb dersom det blir innstilt og brukt rett. Tåkesprøyter gir ofte altfor mye luft, 

men kan gjøre en god jobb med mindre væske enn andre sprøyter og er best mot 

midd. Med bomsprøyter må en være nøye med dyseinnstilling, dysetrykk og kjørefart. 

Prøvingene foregår med ulikt sprøyteutstyr til forskjellige tider på året i etablerte bringebærfelt. Vi 

blander inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøyter med planlagt innstilling og 

lyser med UV-lampe for å se sprøyteresultatet etterpå. Vi prøver ut både vertikalstilte åkerbommer, 

spesielle bringebærbommer og ulike tåkesprøyter. Målet er å finne ut hvilken innstilling, kjøreteknikk 

og væskemengder som gir akseptabelt sprøyteresultat. God virkning mot sopp og mange skadedyr 

kan oppnås med dekning 7,5- 8,5 i hele plantebestanden og vi bruker en skala fra 0 – 10 der 

10 er full dekning. Bladmidd lever på undersiden av bladene bak bladenes behåring og for å oppnå 

god nok virkning mot disse kreves dekning på 9-10 på undersiden av alle bladene i hele bestanden. 

Det er derfor betydelig større krav til sprøyteteknikk, sprøytekvalitet og væskemengder mot midd 

enn mot sopp. Vi har nå prøvinger fra to år og vil fortsette siste prosjektår 2012. 

For å oppnå god sprøytekvalitet, må hele bestanden dekkes, væska må kunne trenge helt inn i hekken, 

bladene må kunne vibrere i sprøytevinden og en må ha en innstilling, trykk og kjørefart som 

gir tilbakeslag på væska så den også dekker stengler, blomster og blad på alle sider. Utfordringene 

er sammensatte. Hvis det blir for lite trykk, for stor dyseavstand eller for liten luftstrøm, blir det for 

liten inntrengingsevne og for dårlig dekning innvendig i hekken. Hvis det blir for mye trykk eller 

for kraftig luftstrøm, så vil bladene bare ”klistre” seg mot hverandre og vi får også da for dårlig 

væskedekning på bladene/del av bestand som er overdekket. Kjører en for fort, så får en ikke tilbakeslagseffekten 

i bestanden. 

Her er foreløpige korte råd om sprøyteteknikk og væskemengder i bringebær med ulikt utstyr: 

Vertikale åkerbommer 

Mange kjører for fort og med for stor dyseavstand til hekken. Dobbeltsidig bom som sprøyter begge 

sider av samme hekk samtidig gjør en bedre jobb enn om bommen sprøyter en halv rad til hver side. 

Til sopp er det best å bruke blå 03-110 dyse ca. 20-25 cm dyseavstand til hekken, ca. 10 -11 bar 

trykk og ca. 2,5 km/time som gir væskemengder 40 - 45 liter/100 meter rad. Til midd; blå 03-110 

eller rød 04-110 dyse, samme dyseavstand og trykk men lavere fart som gir 65 – 75 liter/100 meter 

rad. Dekning sopp Ok, midd ikke helt optimal. 

Vertikale bringebærbommer 

Flere kjører med for stor dyseavstand og for dårlig dekning. Må ha fem dyser, og stille dysene litt 

oppovervendt så bladene vibrerer bedre. Dyseavstand så væskestrøm fra ulike dyser møtes ved hekken. 

Trykk 11- 12 bar og kjørefart så det brukes 40-45 liter væske/100 m rad mot sopp/skadedyr. 

Mot midd må begge dysesett over på én side, gå tettere på hekken og væskemengde 65-75 liter/100 

m rad. Dekning sopp Ok, midd ikke helt optimal. 

Tåkesprøyter 

Største utfordring er at mange tåkesprøyter kjøres med altfor sterk luftstrøm fra vifta så væska blåser 

av igjen eller at bladene klistrer seg. Innstilling på lav luftstrøm eller moderat turtall på sprøyter 

uten viftehastightesregulering. Steng dyser som bare blåser væske opp i luften. Ellers 10 – 15 bar 

91

92 

trykk på dysene og maksimumfart 3,5 km/time. Soppsprøyting 30-40 liter/100 m rad, midd større 

dyse og ca. 60 liter/100m rad. Dekning optimal mot sopp og midd. 

Foreløpige konklusjoner: Tåkesprøyter gjør en bedre jobb særlig mot midd. Med tåkesprøyte kan en 

få god virkning med 80 % av væske- og plantevernmiddelmengden og kjøre noe fortere.

Egne notater: 

93

Forsøksmelding 2011 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?