Forsøksmelding 2011 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

33
Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik
Ulike spredemetoder for husdyrgjødsel ga lik avling, men gjæringskvaliteten i
fôret var bedre etter nedlegger enn etter fanespreder og stripespreder. Bredspredning
av graset har i begge år gitt bedre gjæringskvalitet enn strenglegging.
For å få utnyttet muligheten til raskere tørking og billigere fôr som ligger i bredspredningsteknikken,
må slåmaskinene ha stengelknekker også ved bredspredning.
I 2010 ble forsøkene foretatt med slåmaskin med stengelknekker. Kombinasjonen kort stubb,
streng og kort tørketid ga da dårligst fôrkvalitet og høyest fôrkostnad. Økt stubbehøyde og
bredspredning førte til bedre fortørking og ga bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad. Etter
7 timer fortørking hadde bredspredt gras 7 %-enheter høyere tørrstoffinnhold enn strenglagt
gras.
I 2011 prøvde vi tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel i den samme enga som ble brukt i
forsøket året før. For hver metode ble i neste omgang graset slått med både strenglegging og
bredspredning. Begge slåmaskinene hadde 8 cm stubbehøgde. Slåmaskinen til strenglegging
hadde stengelknekker, mens bredspredermaskinen i 2011 var uten stengelbehandler. Graset
ble slått på formiddagen og presset samme kveld, slik at fortørkingen også i 2011 var syv til
åtte timer, samtidig som værforhold og avlingsnivå var omtrent likt som året før. Graset var
vanskelig å konservere på grunn av sterk nitrogengjødsling og høyt proteininnhold. Det ble
ikke brukt ensileringsmiddel, men likevel ble gjæringskvaliteten generelt god og det var ubetydelig
med smørsyresporer etter alle behandlinger.
Fanespredt husdyrgjødsel førte til noe mer tilgrising av graset, forbigående gulfarging og
vekstreduksjon de første 2 ukene etter spredning, sammenlignet med stripespreder og nedlegger.
Men ved slått var det ingen synlige forskjeller i enga. Avlingsregistrering ved slått viste
ingen sikre forskjeller i tørrstoffavling eller graskvalitet mellom husdyrgjødselmetodene. Fôrprøver
fra rundballer om høsten viste at nedlegger ga fôr med bedre gjæringskvalitet enn stripespreder
og fanespreder, målt som opptaksindeks (Eurofins). Det var ingen forskjell mellom
stripespreder og fanespreder. Merk at dette er resultater fra kun 1 felt i ett år.
På strenglagt ledd ble 52 % av totalarealet brukt til fortørking, mens det på bredspredt ledd lå
gras på 81 % av totalarealet. Rundballer fra bredspredt gras uten stengelknekker hadde 2,2 %-
enheter lavere tørrstoffinnhold enn baller fra strenglagt, og forskjellen var statistisk sikker.
Baller fra bredspredt gras uten knekker veide mer, men inneholdt mindre tørrstoff og fôrenheter
enn baller fra strenglagt gras. Slåmaskin uten stengelknekker i 2011 ga altså betydelig dårligere
fortørking sammenlignet med samme eng og værforhold året før, da det ble brukt slåmaskin
med stengelknekker. Til tross for lavere tørrstoffinnhold hadde fôrprøvene med bredspredning
uten stengelknekker i 2011 best gjæringskvalitet, målt som ammoniakk (NH3-N),
melkesyre og opptaksindeks. Det var ingen forskjell i askeinnhold mellom bredspredt og
strenglagt, noe som tyder på at sammenraking av bredspredt gras ikke har gitt økt jordinnblanding
i graset.
Økonomiske beregninger viser at investering i nedlegger øker totale netto gjødselkostnader
med 10 -15 % på en gård med 400 daa eng, når en har tatt hensyn til forventet økt gjødselverdi,
besparelse i mineralgjødsel, bedre gjæringskvalitet, ingen meravling, dagens gjødselpriser
og ingen ekstra miljøtilskudd. Bredspredning av gras medfører ekstrakostnader på 0,06- 0,14
kr/FEm til sammenraking. Billigere og lettere slåmaskiner uten stengelknekker kan gi økt kapasitet
og mindre dieselforbruk, men uten bedre fortørkingseffekt betales maksimum halvde-