Temaveiledning om omTapping av farlig sToff - Direktoratet for ...

TEMA
TEMAVEILEDNING OM
OMTAPPING AV
FARLIG STOFF
• Drivstoffanlegg
• Fylleanlegg for propanflasker
Revidert desember 2013

Versjon 2 – Desember 2013
Endringer
Hvor:
Kapittel 1, punkt 15.5
Hva:
Nytt punkt ivaretar endringen i forskriftens § 17
om bunkring av LNG på passasjerskip.
Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2011
ISBN: 978-82-7768-329-4
Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

TEMAVEILEDNING OM OMTAPPING
AV FARLIG STOFF
• Drivstoffanlegg
• Fylleanlegg for propanflasker

INNHOLD
INNLEDNING............................................................................................................................ 5
SØKNADSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL).................................................................... 6
MELDEPLIKT ETTER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN.......................................................................... 7
DEFINISJONER (FELLES FOR BEGGE KAPITLENE)............................................................................... 8
KAPITTEL 1 | DRIVSTOFFANLEGG
1 FORMÅL (§ 1)........................................................................................................................ 11
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2)................................................................................................................ 11
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3)................................................................................................................ 11
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA ...................................................................................... 11
4.1 Definisjoner.................................................................................................................. 11
4.2 Tekniske data for noen typer brensel...................................................................................... 12
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5)....................................................................................................... 13
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6).......................................................... 13
7 KOMPETANSE (§ 7)................................................................................................................. 13
7.1 Generelle krav til kompetanse............................................................................................. 13
7.2 Anlegg for gassformig brensel............................................................................................. 14
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8)......................................................................................................... 14
8.1 Fagmessig utførelse av anlegg etter anerkjente normer................................................................. 14
8.1.1 Prosjektering av drivstoffanlegg.................................................................................... 14
8.2 Omsetning av utstyr ....................................................................................................... 15
8.2.1 Trykkpåkjent stasjonært utstyr over 0,5 bar overtrykk (PED)................................................. 15
8.2.2 Standarder............................................................................................................ 16
8.2.3 Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning ................................................................. 16
9 KONTROLL (§ 9)..................................................................................................................... 16
9.1 Generelt om kontroll........................................................................................................ 16
9.2 Kontroll før installasjon.................................................................................................... 16
9.3 Kontroll under installasjon................................................................................................. 17
9.4 Kontroll etter installasjon (ferdigkontroll)............................................................................... 17
9.5 Oppfylling av tanker ....................................................................................................... 18
9.6 Ferdigkontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)....................................... 18
9.7 Systematisk tilstandskontroll .............................................................................................. 19
9.7.1 Kontrollintervall for anlegget...................................................................................... 19
9.7.2 Kontrollintervall for nedgravde LPG-tanker..................................................................... 19
9.7.3 Kontrollintervall for nedgravde atmosfæriske tanker............................................................ 19
9.8 Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan) ..................... 20
10 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG OPPHØR (§ 10)...................................................................................... 21
10.1 Drift......................................................................................................................... 21
10.2 Vedlikehold................................................................................................................. 21
10.3 Opphør...................................................................................................................... 21
11 SKILTING OG MERKING (§ 11).................................................................................................... 22
11.1 Skilting ved håndtering av brannfarlig stoff............................................................................ 22
11.2 Merking av tanker og utstyr ............................................................................................. 22
11.3 Merking av rørledninger.................................................................................................. 22
2

12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12)......................................................................................... 22
13 DOKUMENTASJON (§ 13)......................................................................................................... 23
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14)........................................................................................... 24
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER.............................................. 26
15.1 Generelle krav til drivstoffanlegg........................................................................................ 26
15.1.1 Generelle krav til tanker........................................................................................... 27
15.2 Spesielle krav til bensinstasjoner (med eller uten autogass)........................................................... 28
15.2.1 Tanker............................................................................................................... 28
15.2.2 Levering av drivstoff fra tankkjøretøy........................................................................... 28
15.2.3 Sikkerhetsavstander................................................................................................ 28
15.2.4 Drivstoffpumper................................................................................................... 29
15.2.5 Fylling av motordrivstoff......................................................................................... 29
15.2.6 Håndtering av spill og søl......................................................................................... 29
15.2.7 Spillolje.............................................................................................................. 30
15.2.8 Skilting ved drivstoffpumper...................................................................................... 30
15.2.9 Bygningsrelaterte krav............................................................................................. 30
15.3 Spesielle krav til marinaer ................................................................................................ 30
15.4 Spesielle krav til autogasstasjoner (LPG / CNG / Biogass / Hydrogen) ............................................. 31
15.4.1 LPG / CNG / Biogass ............................................................................................. 31
15.4.2 Hydrogen............................................................................................................ 32
15.5 Spesielle krav til LNG fylleanlegg for skip ............................................................................ 32
15.6 Områdeklassifisering ...................................................................................................... 33
15.7 Elektriske installasjoner................................................................................................... 34
15.8 Statisk elektrisitet og lynavledning....................................................................................... 34
15.9 Krav til bygninger.......................................................................................................... 35
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16)..................................................................................... 35
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17)...................................................................................................... 35
18 NABOVIRKSOMHETER (§ 18).................................................................................................... 36
19 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19) ....................................................................................................... 36
20 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20)............................................................. 36
21 VEDLEGG........................................................................................................................... 36
KAPITTEL 2 | FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
1 FORMÅL (§ 1)........................................................................................................................ 37
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2)................................................................................................................ 37
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3)................................................................................................................ 37
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA ...................................................................................... 37
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5)....................................................................................................... 37
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6).......................................................... 38
7 KOMPETANSE (§ 7)................................................................................................................. 38
7.1 Generelle krav til kompetanse............................................................................................. 38
7.2 Anlegg for gassformig brensel............................................................................................. 38
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8)......................................................................................................... 39
3

8.1 Fagmessig utførelse av anlegg etter anerkjente normer................................................................. 39
8.1.1 Prosjektering av fylleanlegg for gassflasker....................................................................... 39
8.2 Omsetning av utstyr ....................................................................................................... 40
8.2.1 Trykkpåkjent stasjonært utstyr over 0,5 bar overtrykk (PED)................................................. 40
8.2.2 Standarder............................................................................................................ 40
8.2.3 Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning ................................................................. 41
9 KONTROLL (§ 9)..................................................................................................................... 41
9.1 Generelt om kontroll........................................................................................................ 41
9.2 Kontroll før installasjon.................................................................................................... 41
9.3 Kontroll under installasjon................................................................................................. 42
9.4 Kontroll etter installasjon (ferdigkontroll)............................................................................... 42
9.5 Oppfylling av tanker ....................................................................................................... 43
9.6 Ferdigkontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan)....................................... 43
9.7 Systematisk tilstandskontroll utført av uavhengig kontrollør (akkreditert inspeksjonsorgan) .................... 44
9.7.1 Kontrollintervall..................................................................................................... 44
9.8 Kontroll av propanflasker.................................................................................................. 45
9.8.1 Kontroll av propanflasker ved fylling.............................................................................. 45
9.8.2 Periodisk kontroll (revisjon) av propanflasker.................................................................... 45
9.8.3 Plikt til å ta i mot tomme propanflasker.......................................................................... 45
10 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG OPPHØR (§ 10)...................................................................................... 46
10.1 Drift......................................................................................................................... 46
10.2 Vedlikehold................................................................................................................. 46
10.3 Opphør...................................................................................................................... 47
11 SKILTING OG MERKING (§ 11).................................................................................................... 47
11.1 Skilting ved håndtering av brannfarlig stoff............................................................................ 47
11.2 Merking av tanker og utstyr ............................................................................................. 47
11.3 Merking av rørledninger.................................................................................................. 47
12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12)......................................................................................... 48
13 DOKUMENTASJON (§ 13)......................................................................................................... 48
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14)........................................................................................... 49
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER.............................................. 49
15.1 Generelle krav til fylleanlegg ............................................................................................. 49
15.2 Beliggenhet og utforming ................................................................................................ 50
15.3 Krav til tanker m.v......................................................................................................... 51
15.4 Krav til fylle- og sikkerhetsutstyr........................................................................................ 51
15.5 Skilting ved fyllestedet.................................................................................................... 51
15.6 Områdeklassifisering ...................................................................................................... 51
15.7 Elektriske installasjoner................................................................................................... 51
15.8 Statisk elektrisitet og lynavledning....................................................................................... 51
15.9 Krav til bygninger.......................................................................................................... 51
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16)..................................................................................... 52
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17)...................................................................................................... 52
18 NABOVIRKSOMHETER (§ 18).................................................................................................... 52
19 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19)....................................................................................................... 52
20 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20)............................................................. 52
21 VEDLEGG........................................................................................................................... 52
4

INNLEDNING
Temaveiledningen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Noe av innholdet er
utarbeidet i samarbeid med andre faginstanser og bransjen. Det har vært foretatt en begrenset høring.
Temaveiledningen utdyper og forklarer forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt
utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff). Forskriftens § 4 definerer blant
annet begrepene «farlig stoff» og «håndtering». Håndtering omfatter enhver omgang med farlig stoff, fra oppbevaring til
bruk.
Hensikten med denne temaveiledningen er først og fremst å gi anvisninger på hvordan forskrift om håndtering av farlig
stoff kan tilfredsstilles når det gjelder krav til prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift,
endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker.
Temaveiledningen må brukes sammen med forskriften og tilhørende veiledning.
Det er gitt veiledning til den enkelte paragraf i forskriften. Veiledningens hovedinndeling stemmer derfor overens med
paragrafnumre i forskriften. Paragrafnumre er dessuten angitt i parentes. Det er ikke gitt utfyllende kommentarer til
§§ 21-27 i forskriften.
Ved sammenfallende tekst, er det enkelte steder i kapittel 2 kun gjort henvisninger til tilsvarende punkter i kapittel 1 for
fullstendig tekst. Definisjoner som er felles for begge kapitlene fremkommer foran i temaveiledningen.
Løsninger som avviker fra temaveiledningen vil kunne benyttes, forutsatt at den avvikende løsningen ivaretar
sikkerhetsmålsettingen i lov og forskrift. Der temaveiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte
løsning å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav. Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes og
dokumenteres. Der temaveiledningen benytter begrepene «bør» eller «kan» anses den foreslåtte løsning å være en av flere
måter å oppfylle forskriftens krav. Valg av annen løsning behøver i slike tilfeller ikke begrunnes.
Temaveiledningen legges til grunn ved bygging av nye anlegg, og ved ombygging og større reparasjoner på eksisterende
anlegg. Sikkerhetsnivået til eksisterende anlegg bør forøvrig oppgraderes til samme nivå som for nye anlegg, så langt dette
kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved tekniske tiltak,
andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.
Temaveiledningen anbefaler enkelte steder bruk av navngitte standarder og normer for å oppfylle forskriftskrav. Velges
andre løsninger, må disse være tilsvarende eller bedre og være dokumentert.
Krav til byggearbeid kan ikke stilles med hjemmel i eller med henvisning til veiledningen, men må hjemles direkte i lov
eller forskrift. De løsninger som er beskrevet i veiledningen, gir et akseptabelt resultat i forhold til regelverket, og bruk av
løsningene vil derfor forenkle dokumentasjonen.
Følgende publikasjoner utgår:
• Veiledning til forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.)
For øvrig vises til DSB sin hjemmeside www.dsb.no med oversikt over regelverk og publikasjoner. Her finnes også en
oversikt over utgitte temaveiledninger relatert til forskrift om håndtering av farlig stoff.
5

SØKNADSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL)
Overordnet forvaltning av byggesaksdelen i PBL innehas av Kommunal- og regionaldepartementet. Statens
bygningstekniske etat (BE) er sentral myndighet for det bygningstekniske regelverket, tilsynsmyndighet for reglene om
dokumentasjon av byggevarers egenskaper samt driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter PBL.
PBL § 20-1 omhandler en rekke typer tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette gjelder bl.a. tiltak «på eller i
grunnen», for eksempel oppføring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bygning, konstruksjon eller anlegg.
Drivstoffanlegg og fylleanlegg for propanflasker er eksempler på anlegg som omfattes av denne bestemmelsen. Slike tiltak
må ikke igangsettes uten at søknad på forhånd er sendt kommunen og at det deretter foreligger igangsettingstillatelse fra
kommunen.
Krav til søknad og tillatelse gjelder også for oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner.
Bygningstekniske installasjoner er imidlertid kun søknadspliktige når de er nødvendige for eller har nær sammenheng
med driften av selve bygget. Vedlikeholdsarbeider som er begrenset til utskifting av komponenter med samme funksjon og
sikkerhet (like for like) kan utføres uten søknad til kommunen.
PBL § 23-1 omhandler krav om at søknadspliktige tiltak skal forestås av ett eller flere ansvarlige foretak med ansvarsrett
(ansvarshavende). Dette gjelder for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende samt kontrollerende for henholdsvis
prosjektering og utførelse.
I forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) § 4-3 gis det anledning til å gjøre unntak fra krav til saksbehandling, ansvar
og kontroll, for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. Det er således gjort visse unntak for installasjoner som også
reguleres av Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Det fremkommer at anlegg og konstruksjoner som
anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i Brann- og eksplosjonsvernloven, er unntatt fra reglene om ansvar,
kontroll og tilsyn, men ikke fra søknadsplikt. Dette gjelder underforstått både for utendørs og innendørs installasjoner.
Øvrige saksbehandlingsregler gjelder så langt de passer. Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 om forbruksanlegg
for flytende og gassformig brensel, vedlegg 1, viser saksgang for søknadspliktige tiltak etter PBL, men hvor ansvar,
kontroll og tilsyn er regulert av bestemmelser med hjemmel i Brann- og eksplosjonsvernloven.
Unntaket om ansvar, kontroll og tilsyn omfatter også utbedring, utskifting og reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner,
men ikke for grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering.
Anlegg som omtalt i denne temaveiledningen underlegges således kravene i forskrift om håndtering av farlig stoff når det
gjelder krav til prosjektering, utføring og kontroll.
Som nevnt over skal kommunen utstede igangsettingstillatelse før oppstart. Når anlegget er ferdig skal kommunen
etter søknad utstede ferdigattest (eventuelt midlertidig brukstillatelse, med påfølgende ferdigattest) på grunnlag av
dokumentasjon om utførte kontroller etter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.
Eventuelle spørsmål vedrørende søknadsplikt må rettes til kommunen i det enkelte tilfellet.
6

MELDEPLIKT ETTER FORURENSNINGSFORSKRIFTEN
Overordnet forvaltning av forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) foretas av Klima- og
forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). Forskriftens kapittel 1 omhandler tiltak for å motvirke fare for forurensning
fra nedgravde oljetanker. Den som har ansvar for nedgravd oljetank, skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen.
På samme måte skal den som har ansvar, senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen
om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på
eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker. Blir en nedgravd
oljetank tatt ut av bruk, skal den som har ansvar gi skriftlig melding om dette til kommunen.
7

DEFINISJONER (FELLES FOR BEGGE KAPITLENE)
Anerkjent norm
Arealdisponeringsplan
Biogass
Branncelle
Brannfarlig gass, kategori 1
Brannfarlig gass, kategori 2
Brannfarlig væske, kategori 1
Brannfarlig væske, kategori 2
Standard, bransjenorm, veiledning mv. som er internasjonalt
og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. For
utfyllende kommentar, jf. kapittel 1 - pkt. 8.2.
Oversikt som viser planlagt plassering av utstyr og anlegg, adkomstveier,
internt trafikkmønster, inng jerding, uttak for slokkevann, slokkeutstyr mv.
Gass som utvikles ved mikrobiologisk nedbrytning av organisk (biologisk)
materiale, for eksempel i en råtnetank eller avfallsdeponi, med redusert
eller helt uten tilgang på oksygen. Hovedbestanddeler er metan og CO 2
.
Avgrenset del av en bygning hvor en brann, i løpet av en fastsatt tid,
fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen.
Gass som ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa kan
antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft, eller har et
eksplosjonsområde i luft på minst 12 prosentpoeng uavhengig
av nedre eksplosjonsgrense, tilsvarende GHS kategori 1.
Gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard
trykk på 101,3 kPa og ikke er brannfarlig gass kategori 1.
Væske med flammepunkt < 23 °C og startkokepunkt
≤ 35 °C, tilsvarende GHS kategori 1
Væske med flammepunkt < 23 °C og startkokepunkt
> 35 °C, tilsvarende GHS kategori 2
Brannfarlig væske, kategori 3 Væske med flammepunkt ≥ 23 °C og ≤ 60 °C, tilsvarende GHS kategori 3
Brannklasser
Brannmotstand
Brannteknisk klassifisering
(brannmotstand)
Bruker
CNG
Eier
Eksplosiv atmosfære
Klasse for byggverk (fire klasser) ut fra den konsekvens en
brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige
interesser og miljø. Brannklassen legges til grunn for å bestemme
byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Jf. forskrift om tekniske
krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) m/veiledning.
En konstruksjons evne til i en gitt tid å opprettholde stabilitet,
integritet og varmeisolering slik at den tilfredsstiller
angitte krav ved standardisert brannprøving.
R = bæreevne (søyler, bjelker)
E = integritet (motstå g jennomtrengning av brann)
I = isolerende (motstå varmeledning)
M = mekanisk motstandsevne (motstå fallende bygningsdeler ved brann)
C = selvlukkende (dør, luke e.l.)
W = stråling (hindre brannspredning pga. stråling)
S = tetthet (evne til å redusere/eliminere g jennomgang av røyk/gass)
Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier
har total eller partiell bruksrett til bygning/anlegg/utstyr/
virksomhet/område mv., og har tiltrådt bruksretten.
Forkortelse for Compressed Natural Gas. Naturgass under trykk i tanker.
Den som har grunnbokshjemmel eller annen form for dokumentert
eierskap til bygning/anlegg/utstyr/virksomhet/område mv.
Blanding, under atmosfæriske forhold, av luft og brennbare stoffer
i form av gasser, damper, tåker eller støv, der forbrenningen
spres til hele den ubrente blandingen etter antenning.
8

Eksplosjonsfarlig område
Flammepunkt
LNG
LPG
Marina
Naturgass
Offentlig vei
Områdeklassifisering
Overfyllingsvarsel
Overfyllingsvern
Risikoanalyse
Risikovurdering
Rørbruddsventil
Område hvor en eksplosiv atmosfære er eller kan være til stede i slike
mengder at det kreves spesielle foranstaltninger i forbindelse med bl.a.
konstruksjon, installasjon og bruk av elektrisk utstyr eller andre tennkilder.
Laveste temperatur der et materiale eller produkt avgir
tilstrekkelig brennbar gass til å antennes momentant ved
eksponering for flamme ved angitte prøvingsbetingelser.
Forkortelse for Liquefied Natural Gas. Naturgass som er
kondensert til væske ved senking av temperatur.
Forkortelse for Liquefied Petroleum Gas. Vanligst er propan, butan og
isobutan, men LPG kan også inneholde cyclopropan, propylen, butylen mv.
Anlegg som leverer motordrivstoff til fritidsfartøy.
Gass bestående hovedsakelig av metan, med mindre
innhold av etan og tyngre komponenter.
Vei som er åpen for allmenn ferdsel og vedlikeholdt av det offentlige.
Klassifisering og inndeling av anlegg i eksplosjonsfarlige og
ikke-eksplosjonsfarlige områder.
System eller innretning installert i eller på lagertank for flytende
brensel, som gir alarm/signal når tanken fylles over et bestemt
nivå. (Varselfløyte er å betrakte som overfyllingsvarsel)
System installert i, eller på lagertank for flytende brensel, som ved et bestemt
væskenivå automatisk stopper brenseltilførselen til tanken og gir alarm/signal.
Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko.
Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser,
sannsynligheten for at disse inntreffer og årsaker til og konsekvenser
av disse. (Hva kan gå galt, hvordan hindre, redusere konsekvenser).
Sammenligning av resultatene fra risikoanalysen med
akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier.
Sikkerhetsanordning montert i tank eller på rørledning,
som automatisk stenger ved unormalt trykkfall eller
ved unormal g jennomstrømningshastighet.
9

Kapittel 1 | DRIVSTOFFANLEGG
1 FORMÅL (§ 1)
Formålet med dette kapitlet er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming av drivstoffanlegg,
slik at disse både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold opprettholder en sikker utførelse for å verne liv, helse,
miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker.
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2)
Omfatter komplette stasjonære drivstoffanlegg med tanker, pumper, rørsystem, fylleutstyr og sikkerhetsutstyr, i forbindelse
med:
• Bensinstasjoner (med eller uten autogass)
• Marinaer (stasjonære og flytende)
• Autogasstasjoner (LPG / CNG / Biogass / Hydrogen)
Veiledningens bestemmelser kan også benyttes så langt de passer for andre stasjonære eller flyttbare drivstoffanlegg i
tilknytning til landbruks-, industri- og anleggsvirksomhet.
LNG fylleanlegg for skip, hvor gassen tas fra tankanlegg eller tankkjøretøy, er også omtalt.
Eksempler på aktuelle farlige stoffer kan være bensin, diesel, fyringsolje, etanol, LPG, CNG, LNG, biogass og hydrogen.
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3)
Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av drivstoffanlegg. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer,
konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike anlegg, dvs. den som har
fagkompetanse og rent faktisk utfører et arbeid.
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA
4.1 DEFINISJONER
Definisjoner er samlet foran i temaveiledningen.
11

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
4.2 TEKNISKE DATA FOR NOEN TYPER BRENSEL
Flytende brensel (typiske verdier):
Enhet
Fyringsparafin
Lett
fyringsolje
Diesel Bensin Etanol
Densitet ved 15 °C kg/m 3 780 – 815 820 – 870 820 – 845 735 – 765 790
Viskositet cSt 2 – 4, v/-20 °C
1,5 – 4,
v/40 °C
1,5 – 4, v/40 °C Ikke relevant
Flammepunkt (min.) °C 35 56 56 < -40 °C 12
Destillasjonsintervall °C 150 – 280 180 – 370 180 – 360 < 20 – 210 78
Nedre brennverdi MJ/kg 43,2 42,7 42,8 43,8 26,7
Karboninnhold 86 % 86 % ca. 86 % ca. 86 % 52 %
Hydrogeninnhold 14 % ca. 14 % ca. 14 % ca. 14 % 13 %
Gassformig brensel (ca. verdier):
Enhet
Propan
(95 %)
Naturgass
(98 %)
Metan
(100 %)
Hydrogen
Formel C 3
H 8
CH 4
CH 4
H 2
Egenvekt gass ved
101 kPa og 0 °C
kg/Nm 3 2,03 0,77 0,72 0,07
Egenvekt væske
Kokepunkt ved
101 kPa
kg/ m 3 508
(ved 15 °C)
450
(ved 1 atm.
og -162 °C)
70,9
(ved 1 atm.
og -253 °C)
°C -42,1 -161 -161,7 -253
Kritisk temp. °C 96,8 -82,5 -240
Kritisk trykk bar 43,4 46,3 13,1
Nedre brennverdi MJ/kg 46,4 47,6 50,0 119,5
Gassmengde per
kg væske ved 101
kPa og 0 °C
Eksplosjonsgrenser
i luft
Nm 3 /kg 0,49 1,39
12
(ved 1 atm.
og 21,1 °C)
vol. % 2,1 – 9,5 5 – 15 5,1 – 13,5 4,0 – 75,6
• Propan markedsføres som kondensert gass (væskefase) ved sitt metningstrykk.
• Metan er hovedkomponenten i naturgass, og markedsføres som komprimert
gass eller som nedkjølt kondensert gass (væskefase).
• Propan og naturgass er fargeløse. Gass til forbruksanlegg er tilsatt luktstoff.
• Ytterligere informasjon om gassegenskaper fremkommer av Norsk Gassnorm.
12

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5)
Kravet til aktsomhet ved håndtering av farlig stoff, slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges, retter seg både
mot virksomhet og privatperson.
Enhver som ferdes eller oppholder seg på eller i nærheten av drivstoffanlegg, plikter å opptre i samsvar med skiltet
anvisning. Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der brannfarlig stoff håndteres under slike forhold at brann,
eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.
Det skal være ryddig og ikke oppbevares unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig stoff oppbevares og
håndteres.
Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har dårlig
ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje.
Den som utfører gravearbeid har plikt til å undersøke om det finnes rørsystem eller beholdere med farlig stoff i det aktuelle
området, få dette påvist og varsle eier av rørsystemet eller beholderen før graving.
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6)
For lagring og plassering av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods) i forbindelse med
industrivirksomhet, engroshandel og detaljhandel, jf. kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
Oppbevaring eller forbud mot oppbevaring av brannfarlig stoff i boenhet, garasje, bod, båthus, serveringssted,
overnattingssted og forsamlingslokale er omtalt i forskriftens § 6, utdypet i Temaveiledning om bruk av farlig stoff
– Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
7 KOMPETANSE (§ 7)
7.1 GENERELLE KRAV TIL KOMPETANSE
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer
drivstoffanlegg skal ha nødvendig kompetanse. Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som
skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg, for øvrig i henhold til anleggets risiko og kompleksitet.
Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike kunnskaper
må holdes vedlike gjennom anvendelse og oppdatering, jf. for øvrig internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre avbrudd
fra yrkespraksis forutsettes en gjennomgående oppdatering for på ny å kunne dokumentere kunnskaper. Hvor krav til
kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges til
grunn som et minimumsnivå.
Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering eller i annen sammenheng, skal også ha nødvendig
kompetanse som nevnt ovenfor. Jf. også pkt. 8.1.1 og 14.
Virksomhet som drifter drivstoffanlegg skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse, samt gi opplæring. Opplæringen
skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen må gjøre ansatte tilstrekkelig kjent med
internkontrollsystemet i virksomheten.
Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt drivstoffanlegg,
eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende drivstoffanlegg, ikke selv har nødvendig
kompetanse må slik kompetanse innhentes.
13

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
7.2 ANLEGG FOR GASSFORMIG BRENSEL
Når det gjelder krav til kompetanse på generelt grunnlag, deles anlegg for gassformig brensel (LPG, LNG og CNG) inn i tre
anleggstyper.
NB! Inndeling i anleggstyper i denne forbindelse er kun knyttet opp til kompetanse og kompetansenivå, og må ikke relateres
til temaveiledningenes virkeområder eller til anleggstyper benyttet i andre sammenheng.
Anleggstype 1
Installasjoner i boliger, fritidsboliger og mindre nærings- og industribygg.
Anleggstype 2
Installasjoner i større nærings- og industribygg, samt midlertidige gassanlegg i bygg- og anleggsvirksomhet.
Anleggstype 3
Installasjoner i virksomheter hvor det settes krav om innhenting av samtykke fra DSB, for eksempel i forbindelse med
tankanlegg, prosessanlegg og transportrørledninger.
Krav til kompetanse vedrørende drivstoffanlegg for gass (autogass) plasseres under kategorien Anleggstype 2.
For krav til grunnkompetanse og etterutdanning i forbindelse med prosjektering, installasjon (inklusiv endring og
reparasjon), drift og vedlikehold, samt kontroll av anleggstype 2, vises til Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 –
Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 7. Her finnes også utfyllende krav i forbindelse med kurs, eksamen
og sertifikat.
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8)
8.1 FAGMESSIG UTFØRELSE AV ANLEGG ETTER ANERKJENTE NORMER
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og
anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle
påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger
som kan oppstå under bruk.
8.1.1 PROSJEKTERING AV DRIVSTOFFANLEGG
Omfanget av prosjekteringen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet. Prosjektering skal også utføres i
forbindelse med ombygging og større reparasjoner på et anlegg.
Følgende vil inngå i slik prosjektering:
• Befaring og møter med oppdragsgiver tidlig i planleggingsfasen
• Fremskaffe situasjonskart med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv.
• Fremskaffe bygningstegninger
• Få oversikt over gjeldende bestemmelser (lover, forskrifter, veiledninger)
• Fremskaffe aktuelle anerkjente normer
• Tanktyper og plassering
• Plassbehov, tilkomst ved fylling og fylleforhold for øvrig, oppfyllingsfrekvens
• Oppsamlingsarrangement
• Tiltak mot overfylling
• Rørledningssystemer
• Beliggenhet og utforming
• Beskrivelse av anlegget
• Utføre risikoanalyse, se pkt. 14
14

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
• Slokkeutstyr og -anlegg
• Områdeklassifisering
• Søknader og meldinger i henholdt til anvendt regelverk og berørte myndigheter
• Ved eventuelle arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16, må den som prosjekterer
kontakte kommunen. Dette bør gjøres i samarbeid med eier/bruker.
• Krav til dokumentasjon
Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon:
• Arealdisponeringsplan
• Situasjonsplan
• Arealmessige begrensninger
• Komplett tegningsunderlag som viser anleggets oppbygging
• Funksjonsbeskrivelser
• Utstyrs- og komponentlister, materiallister
• Spesifikasjoner og beskrivelser av rørsystem, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter, merking
• Montasjeanvisninger og prosedyrer
• Kompetansekrav
• Kontroll- og prøveomfang
• Risikoanalyse og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen, ferdigstillelse og ved drift av anlegget
• Eksplosjonsverndokument (jf. pkt. 15.6)
• Ved eventuelle avvik fra krav i DSBs veiledninger, må dette begrunnes og dokumenteres for eksempel ved risikoanalyse.
8.2 OMSETNING AV UTSTYR
Av brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 fremgår at produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal være utført
slik at de er formålstjenlige og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon
eller annen ulykke. Montering skal være utført fagmessig og betryggende. For øvrig vises til lovens bestemmelser om
opplysningsplikt, prøving, forbud mot bruk og tilbakekalling.
Anlegg, apparater og utstyr skal være i tråd med anerkjent norm. Slike normer bør ha prioritet etter følgende rekkefølge:
• Europeisk standard (EN / NS-EN)
• Norsk nasjonal standard (NS)
• Internasjonal standard (ISO)
• Norsk bransjenorm
• Annet lands nasjonal standard/norm
Produsent/importør skal ha tilgjengelig dokumentasjon som viser overensstemmelse mot kravene i anvendt norm.
8.2.1 TRYKKPÅKJENT STASJONÆRT UTSTYR OVER 0,5 BAR OVERTRYKK (PED)
For nytt trykkpåkjent stasjonært utstyr, rørsystem og enheter, dvs. ved første gangs idriftsettelse, gjelder forskrift om
trykkpåkjent utstyr med krav til samsvarsvurdering (kontroll) og CE-merking. Forskriften ivaretar kravene i EU-direktiv
97/23 om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften gjelder for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. Til
forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser. Forskriften/direktivet fastsetter de
grunnleggende sikkerhetskrav. Det er utarbeidet en rekke harmoniserte europeiske standarder for trykkpåkjent utstyr som
oppfyller de grunnleggende krav i direktivet. For øvrig vises til DSB sin nettside og EU-kommisjonens nettside for PED.
Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes følgelig ikke av forskrift om trykkpåkjent utstyr.
Ved bruk av harmoniserte europeiske standarder formoder man samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr.
Ved bruk av andre standarder/spesifikasjoner må man vise at de grunnleggende sikkerhetskrav i direktivet er oppfylt.
Tanker, utstyr og rørledninger skal produseres av materialer som har egnede styrke- og seighetsegenskaper, og som er
motstandsdyktig både mot mediet anlegget er beregnet for og forhold rundt anlegget. Det må tas hensyn til klimatiske
15

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
forhold og lavtemperaturer på stedet. Der det kan oppstå korrosjon skal det spesifiseres korrosjonstillegg og/eller foretas
korrosjonsbeskyttelse.
8.2.2 STANDARDER
Tank, utstyr, rørledning etc. skal konstrueres, produseres og prøves etter valgt anerkjent standard eller annen norm. Det
kan ikke velges kriterier fra ulike normer for en og samme innretning. Andre normer kan imidlertid benyttes for forhold
som ikke dekkes av den valgte normen.
8.2.3 MONTERINGS-, BRUKS- OG VEDLIKEHOLDSVEILEDNING
Til hver hovedenhet og hovedkomponent i en installasjon skal det medfølge en monterings-, bruks- og
vedlikeholdsveiledning på norsk.
Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle
begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustrasjoner og henvisning til relevante
standarder skal inngå. Ved oversettelse fra annet språk må det påses at dette utføres av personer med fagkompetanse.
Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser, praksis og klimatiske forhold i forbindelse med installasjon,
begrensninger og bruk.
Produsentens monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning vil for øvrig inngå som del av samsvarsvurderingen ved
sertifisering etter flere EU-produktdirektiver, f.eks. direktivet for trykkpåkjent utstyr og maskindirektivet.
Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger og illustrasjoner, som viser utstyrets
delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik kvalitet og
omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan inngå som
del av monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.
9 KONTROLL (§ 9)
9.1 GENERELT OM KONTROLL
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av drivstoffanlegg skal det gjennomføres kontroll for å
påse at anlegget er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg både til nye og eksisterende anlegg.
Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å
kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har
utført.
Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet
av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes.
Rapporten bør underbygges med sjekklister.
Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre kontroll må slik kompetanse innhentes.
Justervesenet har bestemmelser når det gjelder kontroll og kalibrering av måleteknisk utstyr.
9.2 KONTROLL FØR INSTALLASJON
Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av anlegget
er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes. Tilsvarende gjelder for
produksjonskontroll.
Det skal legges til rette for enkel betjening og god tilgjengelighet for kontroll og vedlikehold i driftsfasen.
16

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
Det skal foretas mottakskontroll av tanker, komponenter, rør og annet utstyr. Før nedlegging av tanker, rørsystem og
utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at dette er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen
bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.
Det må foretas en gjennomgang av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger,
plassering av hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende fagpersonell,
samt monteringsveiledninger.
9.3 KONTROLL UNDER INSTALLASJON
Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av anlegget, skal utbedres
før anlegget tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskrift om
håndtering av farlig stoff.
Tanker skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves etter kriterier i anvendt standard og skriftlige prosedyrer, etter at de er
brakt på plass. Nedgravde tanker og rørsystem som legges skjult, trykkprøves/tetthetsprøves før tildekking eller innstøping.
Hele rørlengden som trykkprøves skal være tilgjengelig for inspeksjon.
Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, enheter og standardutstyr allerede er utført etter kravene i forskrift
om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.
For tank med katodisk korrosjonsbeskyttelse må det etter nedlegging foretas flere kontrollmålinger for å se at systemet er
aktivt og innenfor anbefalt område.
Nedgravd tank, rørledning i grunnen, samt rørledning eller komponenter som på annen måte får vanskelig tilkomst etter
installasjonen, bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres. I tillegg bør nedgravd
rørtrasé dokumenteres ved innmåling.
9.4 KONTROLL ETTER INSTALLASJON (FERDIGKONTROLL)
Før anlegget overleveres til eier skal produsent/leverandør foreta ferdigkontroll for å sikre at utstyr og anlegg er produsert,
sammenstilt og dokumentert i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal
også utføres etter reparasjoner og endringer på anlegget.
Anlegget skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves, avhengig av type anlegg. Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres
etter anerkjente metoder, skriftlig prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Valg av trykkmedium (vann,
luft, inertgass) må vurderes i forhold til sikkerhet og eventuelle konsekvenser for anlegget. Det kan være aktuelt med
trykkprøving for deler av anlegget mens det for øvrig er tilstrekkelig med tetthetsprøving. Prøvetrykk må ikke overstige
tillatt maksimaltrykk for svakeste komponent. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer.
Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, enheter, rørsystem og standardutstyr allerede er utført etter kravene i
forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.
Funksjonsprøving og -kontroll skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og
reguleringsanordninger fungerer etter hensikten. Funksjonsprøvingen foretas ved normale driftsforhold, og det
kontrolleres at anlegget virker tilfredsstillende over hele reguleringsområdet. Spesielt kontrolleres at anlegget ikke har
lekkasjer, og at kontroll-, styre- og sikringsorganer, ventiler, regulatorer m.v. fungerer feilfritt. Sikkerhetsavstander, skilting
og merking skal også kontrolleres.
Når anlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen fra
kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. For krav om
samtykke fra DSB, jfr. pkt. 17. Anlegget, eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt og vilkårene i
eventuelt samtykke er oppfylt.
17

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
Ved overlevering skal eieren instrueres om bruk av anlegget. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere
vedlikehold og driftssikkerhet.
9.5 OPPFYLLING AV TANKER
Før oppfylling av anlegget må det, med unntak av funksjonsprøving, påses at det er utført ferdigkontroll med
tilfredsstillende resultat. Oppfylling og avlufting av anlegget skal utføres etter skriftlig prosedyre. Eier / bruker skal på
forhånd ha gitt tillatelse til oppfylling.
Det må ikke være tennkilder eller uønskede aktiviteter i området som kan føre til risiko i forbindelse med oppfyllingen.
Brannslokkemateriell skal være tilgjengelig og personlig verneutstyr skal benyttes. Overskuddsgass/-damp i forbindelse
med oppfylling av tank skal sikres slik at den ikke representerer fare for omgivelsene.
Ved fylling av gasstank i tettbygd strøk bør tankkjøretøyet være utstyrt med sikkerhetsanordning som stenger
gasstilførselen ved større lekkasje eller slangebrudd.
For meldepliktig anlegg skal eier fremvise kvittering til leverandøren av brenselet om at det er sendt melding til DSB i
henhold til pkt. 12, før oppfylling finner sted. For anlegg hvor det kreves samtykke etter pkt. 17, må eventuelle vilkår som
gjelder i perioden før oppfylling av anlegget være etterkommet, jfr. Temaveiledning om innhenting av samtykke.
9.6 FERDIGKONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
(AKKREDITERT INSPEKSJONSORGAN)
NB! DSB vurderer å innføre krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg for brannfarlig gass kategori 1 og 2
(autogassanlegg). Dette krever imidlertid forskriftsendring. Kravene nedenfor er derfor gitt under forutsetning av endring
i forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c). Dette vil bli endelig avklart i forbindelse med kommende revisjon av
forskriften.
For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll utføres av en uavhengig kontrollinstans/
virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert
til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN
ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for
kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg
(autogassanlegg) for brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank,
rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Krav til uavhengig kontroll vil også gjelde ved større endring
eller reparasjon av slikt anlegg, utover ordinært vedlikehold.
Ferdigkontroll av disse drivstoffanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert
inspeksjonsorgan, jfr. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som
normativt dokument i akkrediteringsordningen.
Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha tilfredsstillende kunnskaper om kontrollen som skal utføres,
jf. pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik ferdigkontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren
kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan
internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot
anvendt regelverk og standarder.
Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon i form av samsvarserklæring og samsvarssertifikat fra leverandør/
produsent, for de deler av anlegget som er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED). Det skal således
ikke utføres ny kontroll på punkter/områder som allerede er kontrollert etter PED.
18

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
9.7 SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL
For å sikre at den tekniske tilstanden til anlegg og utstyr forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært
vedlikehold, sørge for at det gjennomføres systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Omfang og hyppighet av
den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser, risikopotensial, produsentens
anbefalinger og eventuelt egne erfaringer med tilsvarende utstyr, slik at tilfredsstillende driftssikkerhet og beskyttelse mot
uønskede hendelser opprettholdes. Systematisk tilstandskontroll er således en mer gjennomgripende sikkerhetskontroll av
anlegget, som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold, og som tilkjennegir hvor lang tid anlegget kan være i sikker drift
før det må utføres ny tilstandskontroll.
Den som utfører systematisk tilstandskontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med
aktuelle kontrollmetoder for å kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke
kontrollere arbeid man selv har utført. Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse må slik kompetanse
innhentes.
Det skal foreligge en skriftlig plan for alle kontrollaktivitetene, samt skriftlige prosedyrer for hvordan kontrollen skal
gjennomføres. Hvor flere aktører er involvert, må ansvarsområdene være klart definert.
Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet
av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes.
Rapporten bør underbygges med sjekklister.
9.7.1 KONTROLLINTERVALL FOR ANLEGGET
Systematisk tilstandskontroll av drivstoffanlegg bør utføres hvert år.
Omfang og anbefalt kontrollintervall bør for øvrig justeres i forhold til utstyrets og anleggets driftsbetingelser, driftstid,
omgivelser, driftserfaringer og produsentens anbefalinger. Dersom vedlikeholdsveiledninger for utstyret angir hyppigere
kontrollintervall skal dette følges.
Ventiler med stor sikkerhetsmessig betydning skal prøves etter fastsatte prosedyrer i samsvar med prøveprogram utarbeidet
av virksomheten.
Hvis sikkerhetsventiler fjernes for prøving under drift, skal de gjenværende ventiler ha kapasitet til å ivareta
trykkavlastning. Alternativ til kontroll og prøving vil være utskifting.
9.7.2 KONTROLLINTERVALL FOR NEDGRAVDE LPG-TANKER
For nedgravd LPG-tank bør eier/bruker utføre ukentlig kontroll med likeretter. I tillegg bør eier/bruker utføre en enkel
kontroll en gang i måneden. LPG-tank mindre enn 13 m 3 som er utstyrt med annet korrosjonsbeskyttelsessystem, skal
kontrolleres etter leverandørens anvisning. Tank hvor det ikke blir utført innvending kontroll skal tas ut av bruk etter 15 år.
Aktuelle standarder:
• NS-EN 12817 LPG-utstyr og tilbehør. Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker opp til og med 13 m³
• NS-EN 12819 LPG-utstyr og tilbehør. Kontroll og rekvalifisering av LPG-tanker større enn 13 m³
9.7.3 KONTROLLINTERVALL FOR NEDGRAVDE ATMOSFÆRISKE TANKER
Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) forvaltes av Klima- og forurensningsdirektoratet
(tidligere SFT). Forskriftens kapittel 1 omhandler tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker.
Blant annet settes krav til systematisk tilstandskontroll (i forskriften omtalt som periodisk tilstandskontroll) etter fastsatte
intervaller, for ulike typer tanker. Forskriften gjelder for petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C, f.eks. diesel,
fyringsoljer og parafin, og gjelder også for nedgravde oljetanker på bensinstasjoner og marinaer. Forskriften gjelder
følgelig ikke for nedgravde bensintanker, men DSB finner det naturlig at kontrollintervallene og krav til lekkasjeovervåking
som angitt i forskriften også legges til grunn for tanker med brannfarlig væske kategori 1 og 2, for eksempel nedgravde
19

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
bensintanker på bensinstasjoner og marinaer. Dette vil for øvrig være en videreføring av krav til bensintanker som
fremkom i tidligere regelverk fra DSB.
Krav til periodisk tilstandskontroll av nedgravde olje- og bensintanker fremkommer av tabellen under.
For ytterligere detaljer, jf. Forurensningsforskriften.
Tanktype Kontrollhyppighet (år) Anmerkning
Enkeltbunnet ståltank
Dobbeltbunnet ståltank
Særlig korrosjonsbeskyttet
ståltank
GUP-tank
Dobbeltvegget tank
Rekondisjonert ståltank
Første kontroll etter 15 år,
deretter hvert 5. år
Første kontroll etter 15 år,
deretter hvert 5. år
Første kontroll etter 20 år
Trykktesting etter ca. 2 år
Første kontroll etter 30 år
Første kontroll etter 10 år,
deretter hvert 5. år
Kan forlenges fra 5 til 10 år, ved små
korrosjonsskader og katodisk beskyttelse
Tetthetsprøving av dobbeltbunnen
er tilstrekkelig tilstandskontroll
Kontrollen benyttes i fastsetting
av senere kontrollintervall
Kontrollen benyttes i fastsetting
av senere kontrollintervall
Et kontinuerlig overvåkningssystem er
tilstrekkelig, jf. forskriftens § 1-7
9.8 SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
(AKKREDITERT INSPEKSJONSORGAN)
NB!
DSB vurderer å innføre krav til uavhengig systematisk tilstandskontroll av drivstoffanlegg for brannfarlig gass kategori 1 og
2 (autogassanlegg). Dette krever imidlertid forskriftsendring. Kravene nedenfor er derfor gitt under forutsetning av endring i
forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c). Dette vil bli endelig avklart i forbindelse med kommende revisjon av forskriften.
For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal systematisk tilstandskontroll som angitt under pkt. 9.7
utføres av en uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans
skal være et teknisk kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan.
Grunnlag for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører
inspeksjoner, og normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av drivstoffanlegg
(autogassanlegg) for brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank,
rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.
Systematisk tilstandskontroll av disse drivstoffanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et
akkreditert inspeksjonsorgan, jfr. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå
som normativt dokument i akkrediteringsordningen.
Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha tilfredsstillende kunnskaper om kontrollen som skal utføres, jf.
pkt. 7 om krav til kompetanse. Ved gjennomføring av slik systematisk tilstandskontroll skal den uavhengige kontrolløren
ha en ren kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder
hvordan internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp
mot anvendt regelverk og standarder.
Ved alvorlige eller gjentatte avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kopi av kontrollrapporten sendes til kommunal
tilsynsmyndighet (brannvesenet).
20

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
10 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG OPPHØR (§ 10)
10.1 DRIFT
Eier eller bruker av anlegget skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og
vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner. Det skal
være ryddig og god orden.
Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Det bør benyttes sjekklister, med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og tydeliggjøre arbeidet.
Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser og foreliggende forutsetninger, og som er av
sikkerhetsmessig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av anlegget og utstyret opphøre
umiddelbart inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i
driften av anlegget og som har plikt etter denne forskriften.
Det skal foreligge drifts-, vedlikeholds- og sikkerhets-instrukser tilpasset utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Slike
instrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår
norsk. I tillegg kommer branninstruks samt varslings- og redningsplaner i tilfelle lekkasje, branntilløp eller forgiftning.
Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig.
De som håndterer utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og
vedlikehold. Driftspersonell skal ha gjennomgått opplæring om anlegget og de farlige stoffene som er involvert, slik at
anlegget drives på en sikker måte. De skal kjenne til foreliggende instrukser, relevante bruksanvisninger og anerkjente
normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget.
Det bør være utpekt en person med hovedansvar for at håndtering og oppbevaring foregår på forutsatt måte. Den
ansvarshavende bør ha en stedfortreder.
10.2 VEDLIKEHOLD
Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold av anlegget for å forhindre teknisk forfall som kan
redusere sikkerheten. Med vedlikehold menes utskiftninger, reparasjoner, utbedring av avvik, samt service for at ustyr
og anlegg skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk
kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke
selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes.
Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Det bør
utarbeides en vedlikeholdsplan. Vedlikehold skal dokumenteres, f.eks. i form av en vedlikeholdsrapport.
10.3 OPPHØR
Eier og bruker skal sørge for at anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk,
eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. For anlegg som midlertidig er satt ut av drift kan det aksepteres en
hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis anlegget ikke representerer noen fare. Før anlegget tas i bruk
igjen, skal det utføres ny systematisk tilstandskontroll.
Tank for brannfarlig væske kategori 1 og 2 skal tømmes og gjøres gassfri ved oppfylling med nøytralgass eller på annen
likeverdig måte, før mannhull åpnes og rørstusser frakobles. Før oppgraving og flytting skal slike tanker være gassfri eller
ha inert atmosfære.
Når anlegg som faller inn under § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.
21

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
11 SKILTING OG MERKING (§ 11)
11.1 SKILTING VED HÅNDTERING AV BRANNFARLIG STOFF
Det skal settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om brannfare, eventuelt
gass under trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild. Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i
henhold til forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.
Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet
for arbeidstilsynet).
Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1-1.
På nærmeste fastpunkt fra nedgravd gasstank, for eksempel på vegg, stolpe eller påle, skal det settes opp skilt med
angivelse av avstand til senter på tankdom. Ved lang avstand til fastpunkt må nytt fastpunkt opprettes på stedet. Skiltet
skal plasseres høyere enn forventet snødybde.
11.2 MERKING AV TANKER OG UTSTYR
Overgrunnstanker bør være merket slik at personell og brannvesen lett kan identifisere innholdet på tankene.
Påfyllingsstusser og påfyllingsventiler skal merkes på en entydig måte for å unngå feilfylling, for eksempel med
tanknummer og produkt.
Gasstank skal være merket med tillatt temperaturområde (maksimum/minimum designtemperatur).
Viktige komponenter i tankdomen som brukes ifm. nødavstengning skal merkes.
Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige opplysninger slik at
feilbruk unngås.
Nødvendige instrukser skal plasseres ved anleggets tappesteder, kai, bilfylleplass og ellers på steder som krever spesiell
oppmerksomhet.
11.3 MERKING AV RØRLEDNINGER
Rørledninger skal merkes i samsvar med følgende standarder:
• NS 813 Rørsystemer - Fargemerking for angivelse av innhold
• NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser
Rørsystem som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr, kategori 1 eller høyere, skal CE-merkes.
Over nedgravd rørledning skal legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I tillegg kan det nedlegges en
sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.
12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12)
Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg i mengde lik eller større enn mengdene som fremkommer av forskriftens
vedlegg 2, skal sende elektronisk melding til DSB via «Altinn». Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging
påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av
farlig stoff.
22

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
Eksempler på brannfarlig stoff, med stoffmengder som utløser meldeplikt:
Stoffgruppe Brannfarlig stoff Innmeldingsmengde fra
Brannfarlig væske, kategori 1 og 2
Brannfarlig væske, kategori 3
Diesel og fyringsoljer
Brannfarlig gass, kategori 1 og 2
Etanol, Propanol, Bensin,
E85(drivstoff)
Parafin, JetA1
Diesel, fyringsolje
LPG (propan, butan)
LNG (flytende naturgass)
CNG (komprimert naturgass)
Hydrogen
6.000 liter
(6,0 m 3 beholdervolum)
12.000 liter
(12 m 3 beholdervolum)
100.000 liter
(100 m 3 beholdervolum)
400 liter
(0,4 m 3 beholdervolum)
13 DOKUMENTASJON (§ 13)
Eier eller bruker som har plikter etter forskriftens bestemmelser skal til en hver tid kunne dokumentere at kravene i
forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig, og skal oppdateres og opprettholdes i anleggets levetid.
Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en
virksomhet. Krav til dokumentasjon som fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff, bl.a. utdypet i denne
temaveiledningen, skal inngå som del av den samlede dokumentasjon etter Internkontrollforskriften.
Med utgangspunkt i denne temaveiledningen og tilhørende forskrift gir tabellen under eksempler på dokumentasjon som
skal være tilgjengelig. Det er gitt referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt. Omfanget av dokumentasjon vil være
avhengig av størrelsen og kompleksiteten på anlegget.
Type dokumentasjon
Igangsettingstillatelse fra kommunen
Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest fra kommunen
Melding til kommunen vedrørende oljetank
Kompetanse ifm. prosjektering, konstruksjon, produksjon,
installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll
Prosjektering med tilhørende risikoanalyse, arealdisponeringsplan,
arealmessige begrensninger, tegninger, spesifikasjoner,
prosedyrer, montasjeanvisninger, kontrollomfang mv.
Veiledningens pkt.
Søknadsplikt etter PBL
og meldeplikt etter
forurensningsforskriften
7
8.1.1, 14, 15 og 16
Kvittering for innmelding av farlig stoff 12
Apparater og utstyr 8
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger 8.2.3
Kontrollrapporter m/sjekklister (før, under og etter installasjon) 9
Systematisk tilstandskontroll 9.7
Drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, sikkerhetsinstrukser 10
Branninstruks, varslings- og redningsplaner, beredskapsplan 10 og 19
Vedlikehold 10.2
23

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
Type dokumentasjon
Veiledningens pkt.
Områdeklassifisering, eksplosjonsverndokument 15.6
Elektriske installasjoner 15.7
Samtykke 17
Varsling, rapportering og registrering av uhell og ulykker 20
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14)
Risiko skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle faser,
herunder prosjektering, installasjon, drift og avvikling. Risikovurdering skal inkludere interne og eksterne forhold samt
uønskede tilsiktede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å
redusere risikoen. Tiltak kan være av forebyggende og/eller skadebegrensende art (tekniske eller organisatoriske), eventuelt
i kombinasjon med arealmessige begrensninger og informasjon til omgivelsene. Risikovurderingen skal jevnlig gjennomgås,
og oppdateres ved endrede forutsetninger i anlegg eller omgivelser.
Ved oppføring av nytt anlegg, og ved endringer i eksisterende anlegg, skal det på forhånd være utført en risikoanalyse
som identifiserer de uønskede hendelsene som kan oppstå og de konsekvenser dette kan få for liv, helse, miljø og
materielle verdier. Analysen inngår som del av prosjekteringen og skal oppdateres i forbindelse med senere prosjektering
og installasjon. For eksisterende anlegg skal det for øvrig gjennomføres systematisk kartlegging av farer og uønskede
hendelser, jf. Internkontrollforskriften § 5.
Analysens omfang vil variere, avhengig av anleggets kompleksitet, størrelse og omgivelser. Analysen må omfatte forhold
under drift og vedlikehold. Hvis ønskelig kan NS 5814 – Krav til risikovurderinger - legges til grunn, eventuelt deler av
standarden. Risiko under byggefasen må ivaretas gjennom egen risikoanalyse, eventuelt gjennom ”sikker jobb analyse”.
Plassering og installasjon av utstyr og anlegg, samt brannverntiltak og andre sikringstiltak, skal planlegges og
gjennomføres på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon eller andre uønskede hendelser er redusert til et nivå som
med rimelighet kan oppnås, og slik at tilgrensende utstyrs- og anleggsenheter og omgivelsene for øvrig er tilfredsstillende
sikret.
Ved brannteknisk dimensjonering skal rom og bygningsdeler hvor brannfarlig stoff håndteres, plasseres slik at det fører
til minst mulig risiko for andre aktiviteter i bygningen. Det må også tas hensyn til naboforhold, brennbare opplag,
andre bygninger m.v. Utvendige og innvendige trykklaster i bygningen skal beregnes ut fra fastlagt dimensjonerende
ulykkeshendelse. Med dimensjonerende ulykkeshendelse menes hendelse som fremkommer av utført risikoanalyse og som
har en frekvens eller konsekvens som ikke kan aksepteres.
Det må tas hensyn til følgende:
• Hvordan vil anlegget kunne påvirke omgivelsene og 3. person ved ulike typer
ulykkesscenarier, for eksempel ved brann, eksplosjon og utslipp?
• Hvilke komponenter/deler av/aktiviteter på anlegget kan initiere starten på en
uønsket hendelse, og hvilke årsakskjeder kan føre til en større ulykke?
• Hvilken innvirkning vil omgivelsene kunne ha på anlegget?
• Muligheter for ras, flom, høyvann, vindbelastning etc., også som følge av fremtidige
klimaendringer og fare for ekstremvær. Jf. nettportalen «klimatilpasning.no».
• Grunnforhold
• Jordskjelv
• Sabotasje
• Plassering av anlegget i forhold til annen bebyggelse i nærområdet.
• Befolkningstetthet
24

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
• Sikkerhetsavstander skal fastsettes ut ifra uønskede hendelser, slik som utslipp og antennelse av brannfarlig stoff.
• Annen aktivitet i området.
• Hvilke driftsmessige tilstander vil gjelde for anlegget (for eksempel tekniske, miljømessige og organisatoriske).
• Eventuelle avgrensninger som er lagt til grunn.
• De aktuelle stoffenes egenskaper.
• Minimumsavstander til tennkilder og brennbart opplag.
• Fysiske innretninger for å hindre påkjørsel på fylleanlegget, i forbindelse
med trafikk på området og snøbrøyting, må vurderes.
• Vurdere muligheten for gassdannelse i lavpunkter, herunder kjeller, smøregrav o.l.
• Anlegg der brannfarlig eller trykksatt stoff håndteres skal ha bærende konstruksjoner
som er dimensjonert og utformet slik at eskalering av uhell unngås, og for at personell
kan evakueres og eventuelle redningsaksjoner utføres på en sikker måte.
• Ved dimensjonering av bygning skal det tas hensyn til plassering av rom for brannfarlig
eller trykksatt stoff i forhold til øvrige aktiviteter i bygningen.
• Plassering av anlegg i forhold til rømningsveier.
• Krav til trykkavlastningsflater.
• Drenerings- og oppsamlingsmulighet for eventuell lekkasje.
• Fare for lynnedslag.
• Kan brensel transporteres og påfylles på en sikker måte?
• Sikkerhetsavstander rundt losseslange for tankbåt eller tankkjøretøy ved omfylling. Utstrekning av
sikkerhetsavstander kan reduseres ved administrative tiltak, for eksempel utarbeiding av prosedyre
som medfører avsperring, bruk av sikkerhetsvakt, begrensninger mht. tid på døgnet etc.
• Områdeklassifisering rundt drivstoffpumper.
• Drenerings- og oppsamlingsmulighet for eventuell lekkasje.
• Spesielle krav til marinaer, jf. pkt. 15.3.
• Fremkommelighet og angrepsveier for brann- og redningsvesenet. Normalt skal et anlegg kunne dekkes
fra to sider, og det skal være mulig å kjøle utstyret med manuelt slokkeutstyr fra sikker plass.
• Omfang og type brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner i forbindelse med
utstyr, rørgate og rom/bygning hvor det håndteres farlig stoff.
• Omfanget av brannbeskyttelse av kritiske ventiler og utstyr, som skal være i
operasjon i tilfelle en ulykkeshendelse, må også vurderes.
• Slokkevannskapasitet må avklares.
• Nærhet til brannkum
• Stasjonære slokkeanlegg
• Stasjonære LPG-beholdere over grunn bør vurderes å ha fast overrislingsanlegg for hele tankoverflaten, med kapasitet
etter anerkjent standard, og med utløsning fra sikker plass. Brannisolasjon kan i visse tilfeller erstatte overrislingsanlegg.
• Manuelt slokkeutstyr
• Anleggets behov for brannvann og skumvæske.
• Brannvarslingsanlegg, eventuelt med direkte varsling til brannvesenet.
• Intern og ekstern beredskap
• Gassdetekterings-, alarmerings- og nedstengningsanlegg.
• Verne- og førstehjelpsutstyr
• Redningsutstyr og oljevernutstyr
• Nødvendig tilgjengelighet for drift, vedlikehold og kontroll.
• Krav som fremkommer av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskriften gjelder
for alle typer brannobjekt, men med særlige krav for særskilte brannobjekt.
• Oppstillingsplass for tankkjøretøy under omfylling, og for kjøretøy som skal tanke.
• Kan fremtidige forandringer av arealet rundt anlegget påvirke noen av de
ovennevnte punktene? (dvs. framtidig arealdisponering)
• Vurdere sårbarhet av konsekvensreduserende tiltak (vurdere tiltakenes evne til å fungere), for eksempel
pålitelighet over tid (aldring), aktive eller passive tiltak og avhengighet mellom ulike tiltak.
25

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
Med grunnlag i risikoanalysen og prosjekteringen skal det utarbeides en arealdisponeringsplan som viser planlagt
plassering av utstyr og anlegg, tanker, rørgater, bygninger (bemannede og ubemannede), kai, nabogrenser, adkomstveier,
oppstillingsplass for kjøretøy som skal tanke, internt trafikkmønster, inngjerding, laste/losseplasser, oppstillingsplass for
tankkjøretøy, uttak for slokkevann, slokkeutstyr og andre forhold som kan være av betydning for sikker håndtering av
brannfarlig stoff. Planen kan være et situasjonskart hvor alle installasjoner er inntegnet.
Ved ombygging av eksisterende anlegg skal det foretas en risikovurdering og utarbeides en prosedyre for gjennomføring av
arbeidet og dets innvirkning på anlegget for øvrig. Hvis ombygging skjer i tilknytning til eksisterende anlegg som er i drift,
skal det utarbeides prosedyrer som sikrer at driften kan pågå uten fare for uhell i ombygningsperioden.
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER
15.1 GENERELLE KRAV TIL DRIVSTOFFANLEGG
Tanker, drivstoffpumper, lufterør, påfyllingsstusser og peilerør skal plasseres i sikker avstand fra tennkilder og brennbart
materiale.
I forbindelse med trafikk på området, og med hensyn til snøbrøyting, må det vurderes ekstra beskyttelse av
drivstoffanlegget for å hindre påkjørsel.
Det må avklares behovet for og omfang av stasjonære slokkeanlegg, manuelt slokkeutstyr, brannvarslingsanlegg,
detektorer, alarmer, verneutstyr og førstehjelpsutstyr, se punkt. 14 om risikoanalyse.
Manuelt brannslokkeutstyr skal plasseres på synlige, lett tilgjengelige og strategiske steder ved anlegget. Kapasitet,
type og antall vurderes i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samråd med brann- og redningsvesenet, jf. for øvrig
Forebyggendeforskriften.
Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor brannfarlig stoff håndteres. Opplag
av tompaller, pappemballasje og annet brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige
stoffene. Avfallscontainere og søppelkasser skal være i ubrennbart materiale og ha lokk. De skal tømmes regelmessig, og
det skal være ryddig også rundt disse.
Fat, beholdere og annen emballasje som ikke er rengjort eller gassfrie, er å betrakte som at de inneholder brannfarlig stoff.
Slik tomemballasje skal tas hånd om på forsvarlig måte. «Tomme» gassflasker skal oppbevares på samme måte som fulle
flasker.
Absorbsjonsmiddel og annet utstyr for oppsamling av søl skal være lett tilgjengelig. Beskadiget emballasje må fjernes.
Plassering av miljøstasjoner må ikke representere forhøyet risiko for drivstoffanlegget, og trafikk til og fra miljøstasjonen
må ikke være til ulempe for annen trafikk på området.
For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), jf. kap. 3 i Temaveiledning om
oppbevaring av farlig stoff.
Transport / Fylling av tank
For lasting, lossing og transport av farlig stoff vises til forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).
Transportøren som leverer motordrivstoff til anlegget har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og i
samsvar med utarbeidet instruks. Maksimum tillatt fyllingsgrad må ikke overskrides.
26

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
Varme arbeider
Det må ikke igangsettes varme arbeider (sveising, skjærebrenning, sliping etc.) uten forutgående risikovurdering.
Særskilte tiltak må iverksettes, eventuelt at anlegget stenges. Jf. forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting,
kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) utgitt av Arbeidstilsynet. Området må kartlegges før arbeidet starter. Jf.
også forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift).
Evakueringsavstander
Dersom gassflasker skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene anbefales en evakueringsavstand på minst 300 meter.
Det samme gjelder ved gassky. Dersom overgrunnstank skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene og det er risiko for
”BLEVE”, bør evakueringsavstanden være minst 1000 meter.
15.1.1 GENERELLE KRAV TIL TANKER
Når det gjelder krav til nedgravde eller overgrunns oljetanker og gasstanker, relatert til:
• Krav til tank
• Tankutrustning
• Plassering av tank
• Overfylling
• Oppsamling
• Rørledninger
• Ventiler m.m.
• Sikkerhetsutstyr
• Veiledende sikkerhetsavstander
vises til pkt. 15.1 og 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig
brensel.
For større tankanlegg vises til kap. 1 og 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
For rørledninger vises også til Temaveiledning om transport og distribusjon av petroleum i rørledning over land.
Overgrunnstank skal sikres mot ytre påvirkninger som kan føre til skade på tanken.
Dersom utslipp fra overgrunnstank for brannfarlig væske kan få store konsekvenser, skal det etableres et
oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og væskens egenskaper.
For reparasjoner og vedlikehold på olje- og gasstanker vises til forskrift om arbeid i tanker. Jfr. også veiledning om
rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske. Forskriften og veiledningen er utgitt av
Arbeidstilsynet.
27

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
15.2 SPESIELLE KRAV TIL BENSINSTASJONER (MED ELLER UTEN AUTOGASS)
For krav til utforming av autogassanlegg, se pkt. 15.4.
15.2.1 TANKER
Atmosfærisk tank som fylles ved fast tilkopling, skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. Atmosfærisk tank hvor
oppfyllingshastigheten er høy, eller hvor konsekvensen ved overfylling er stor, skal ha overfyllingsvern. Eksempler på stor
konsekvens ved overfylling er anlegg hvor den brannfarlige væsken kan trenge ned i grunnen, føres til overvanns- eller
kloakkledninger, føres mot bygning eller inn i bygning.
Påfyllingsstusser/påfyllingskasse skal være låst når anleggets tanker ikke er under oppfylling.
Tankenes lufterør bør stå samlet. Lufterør fra tank med brannfarlig væske kategori 1 og 2 bør føres minst 3 meter over
terreng, være høyere enn topp av leverende tankkjøretøy, og plasseres slik at damp ikke trenger inn i bygning o.l. Lufterør
skal ha fall mot tank.
Lufterør fra spilloljetanker og oljeutskillere bør utformes som for lufterør fra tank med brannfarlig væske kategori 1 og 2,
eller påmonteres flammesperre.
Sammenkoblede tanker, hvor sammenkoblingen vil kunne fungere som hevert, må utføres på en slik måte at overfylling
unngås.
15.2.2 LEVERING AV DRIVSTOFF FRA TANKKJØRETØY
Før fylling må føreren av tankkjøretøyet ha forsikret seg om at det er plass til det bestilte kvantum, og maksimum tillatte
fyllingsgrader må ikke overskrides. Føreren må ikke forlate tankkjøretøyet når fylling pågår, og fyllingen må kunne stanses
umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk
situasjon. Det skal være fri sikt fra påfyllingsstedet til lufterørene. Ved fylling av gasstank skal sjåføren ha god oversikt til
tanken og tankkjøretøyet, hvis ikke må det benyttes hjelpemann.
Hvor det leveres brannfarlig væske fra pumpe på tankkjøretøyet, må tanken tåle det trykk eller trykksjokk som kan
oppstå ved overfylling.
Før fylling må det opprettes elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom tankkjøretøy og tank og påfyllingsstuss.
Det kan benyttes slange med innebygd jordingsforbindelse, som kontrolleres jevnlig.
Når det gjelder gjenvinning av bensindamp, for eksempel ved fylling fra tankkjøretøy, vises til forskrift om reduksjon av
utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin (forskrift om reduksjon av bensindamputslipp). Forskriften
er basert på VOC-direktiv, og er en fellesforskrift mellom Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og DSB. Det
foreligger planer om å utvide forskriften til også å gjelde gjenvinning av bensindamp fra bensinpumper, gjeldende fra
1. januar 2012.
15.2.3 SIKKERHETSAVSTANDER
For veiledende sikkerhetsavstander rundt nedgravde eller overgrunns oljetanker (diesel, fyringsolje, parafin) og gasstanker,
vises til pkt. 15.1 og 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
For dieseltanker og andre oljetanker bør avstanden fra lufterørsåpninger og drivstoffpumper til nærliggende objekter som
nevnt under, være minst 4 m.
For nedgravd bensintank bør avstand fra lufterørsåpning og drivstoffpumpe til nabogrense, offentlig ferdsel, tennkilder,
brennbar bygning, brennbart opplag, åpning i vegg som vindu, dør o.l. være minst 5 m. Fra påfyllingsstuss og
peileinnretning bør avstanden være minst 3 m. Avstandene gjelder selv om bensindamp føres tilbake på tankkjøretøyet ved
fylling. Sikkerhetssonen rundt bensinlufterør kan reduseres til 3 m hvis lufterørsåpningen føres minst 4,5 m over terreng.
28

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
Sikkerhetsavstander rundt eventuell overgrunns bensintank må vurderes særskilt gjennom en risikoanalyse.
Tennkilder som åpen flamme, glør, gnister o.l. samt brennbart materiale skal være plassert i sikker avstand fra
drivstoffpumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør.
For å lette rømning i en nødsituasjon under fylling av motordrivstoff, og for å tilrettelegge for rasjonell slokkeinnsats,
bør avstanden fra drivstoffpumper til brennbart materiale (for eksempel vedsekker og spylevæske) være minst 5 m. Annet
opplag bør heller ikke plasseres ved drivstoffpumpene.
Veiledende sikkerhetsavstand rundt containerstasjon (flyttbar bensinstasjon) må vurderes særskilt gjennom
risikoanalyse, men bør være minst 12 m. Det skal ikke forekomme tennkilder, brennbart opplag eller bygning innenfor
sikkerhetsavstanden.
15.2.4 DRIVSTOFFPUMPER
Drivstoffpumpe skal ha en lett tilgjengelig og tydelig merket bryter for nødstopp.
Drivstoffpumpe må ikke plasseres slik at gass eller bensin trenger inn i bygning ved lekkasje i pumpen. Drivstoffpumpe for
gass skal ha beskyttelse mot påkjøring.
Drivstoffpumper skal områdeklassifiseres, jf. for øvrig NS-EN 13617-1.
Kulverter og åpninger under drivstoffpumpen skal fylles med sand, leca eller steinull. Trekkerør for elektriske kabler skal
tettes. Tetting skal skje på to steder, for eksempel i vegg inn i bygning og i pumpekonsoll. Tettemiddel skal ha tilstrekkelig
brannmotstand.
Pumpepistol for væske skal ha føler som stopper fyllingen når drivstofftanken er full. Pumpepistolen skal i tillegg være
utstyrt med en slangebruddssikring (”brakeaway”), dersom kjøretøyet flyttes uten å koble fra. Pumpepistol for bensin bør
ikke kunne låses i tappestilling.
Slange skal være elektrostatisk ledende.
15.2.5 FYLLING AV MOTORDRIVSTOFF
Det må ikke fylles, eller tillates at det fylles, motordrivstoff på annet enn fast monterte drivstofftanker og egnede
reservekanner. Det er den som fyller drivstoff som er hovedansvarlig for at det benyttes riktige reservekanner.
Med egnede reservekanner menes beholdere som tilfredsstiller kravene i ADR, og derved tåler motordrivstoff.
Reservekanner skal være ”UN”-merket. De må plasseres stående og ikke utsettes for sollys eller annen oppvarming.
15.2.6 HÅNDTERING AV SPILL OG SØL
Tankpåfyllingsstuss (påfyllingskasse e.l.) og drivstoffpumpe skal arrangeres slik at spill og søl av brannfarlig væske samles
opp på en kontrollert måte, og ikke trenger ned i grunnen eller føres til overvanns- eller kloakkledning. Spyling som kan
medføre avrenning til overvanns- eller kloakkledning må derfor unngås.
Absorbsjonsmiddel og annet utstyr for oppsamling av søl skal være lett tilgjengelig.
Jf. også forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 15, om krav til utslipp av oljeholdig
avløpsvann.
29

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
15.2.7 SPILLOLJE
Ved håndtering og oppbevaring av spillolje skal man i utgangspunktet ha kontroll med spilloljens flammepunkt. Hvis
ikke annet kan dokumenteres er spillolje å anse som brannfarlig væske kategori 1 og 2, og må håndteres deretter. Krav til
beholder for oppsamling av spillolje og plassering av denne, samt sikkerhetsavstander rundt beholder og lufterør mv., må
stå i forhold til spilloljens klassifisering. Jf. for øvrig forskriftens vedlegg 1 for klassifisering av farlige stoffer.
15.2.8 SKILTING VED DRIVSTOFFPUMPER
Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11.
I tillegg skal det ved anleggets drivstoffpumper settes opp skilt med tydelig og varig tekst, basert på forslag som angitt i
vedlegg 1-2.
15.2.9 BYGNINGSRELATERTE KRAV
Bensinstasjoner, hvor selve drivstoffanlegget i form av tanker, drivstoffpumper, rørsystem mv. er helt eller delvis integrert
i annen bygningsmasse, anses å representere en forhøyet risiko og bør derfor unngås. Dette på grunn av dårligere naturlig
ventilasjon, større konsekvenser ved en eventuell eksplosjon samt dårligere tilgjengelighet i forbindelse med en brann- og
redningssituasjon. DSB kan i særskilt tilfelle treffe vedtak om krav til samtykke for annen virksomhet enn de som er nevnt
i forskriftens § 17, for eksempel for bygningsintegrerte bensinstasjoner, eventuelt med tilleggskrav om konsekvensutredning
etter konsekvensutredningsforskriften.
Lufte-, påfyllings- eller sugerør for brannfarlig væske kategori 1 og 2 skal ikke føres gjennom rom i bygninger.
For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), vises til kap. 3 i Temaveiledning
om oppbevaring av farlig stoff. Pkt. 15.3 i nevnte temaveiledning omhandler plassering og lagring i bygning i forbindelse
med detaljhandel.
15.3 SPESIELLE KRAV TIL MARINAER
Kravene for bensinstasjoner som angitt i pkt. 15.2 vil også gjelde for marinaer.
Ubetjente marinaer anses å representere større risiko enn ubetjente bensinstasjoner. Blant annet vil søl av drivstoff
ned i båten kunne få store konsekvenser. I utgangspunktet må det derfor vurderes om selvbetjening er tilrådelig for det
aktuelle anlegget. Særskilte sikkerhetstiltak må vurderes i forbindelse med risikovurderingen, blant annet må marinaens
beliggenhet vurderes opp mot avstander til tilgjengelig beredskap og annen nødhjelp.
Hvorvidt det er formålstjenelig å sette krav til automatisk mengdebegrensning ved tapping av bensin, skal inngå som del av
risikovurderingen.
Marinaer skal utformes slik at fartøy ikke kan drive inn under bryggeanlegget under fylling av drivstoff.
Fartøy skal kunne fortøyes slik at det raskt kan forhales hvis det oppstår en nødssituasjon, uten hinder av kaikonstruksjon
eller feilfortøyde fartøyer. Det må følgelig ikke fortøyes andre fartøy ved marinaen som kan medføre problemer for
forhaling i en slik situasjon.
Sikkerhetsavstanden mellom drivstoffpumpe og båtplasser hvor overnatting må påregnes, bør være minst 25 m. Avstanden
kan reduseres til minst 12 m for båtplasser uten overnatting. Sikkerhetsavstanden mellom losseplass for tankkjøretøy/
tankbåt med bensin, til båtplasser hvor overnatting må påregnes, bør være minst 25 m.
Det bør plasseres minst to 6 kg ABC pulverapparater på fyllestedet, samt minst to 12 kg ABC pulverapparater noe
tilbaketrukket fra fyllestedet. To 12 kg pulverapparater kan erstattes med skumaggregat med tilsvarende kapasitet der
forholdene ligger til rette for dette.
30

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
15.4 SPESIELLE KRAV TIL AUTOGASSTASJONER (LPG / CNG / BIOGASS / HYDROGEN)
Autogass fylleanlegg for kjøretøy (busser, lastebiler, personbiler mv.) skal ha automatiske sikkerhetsfunksjoner som
hindrer overskridelse av maksimum tillatt trykk på lagertank, flaskebatterier og kjøretøyets drivstofftank.
Med unntak av de deler av anlegget som nødvendigvis må benyttes av bilførere i forbindelse med ordinær tanking av
kjøretøyet, skal fylleanlegget være utilgjengelig for uvedkommende.
Fylleanlegget skal ha fysiske barrierer som hindrer påkjørsel.
Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11. Ved anleggets drivstoffpumper (omtappingssted) skal det
settes opp skilt med tydelig og varig tekst, basert på forslag som angitt i vedlegg 1-2. Det skal i tillegg til de angitte skilt
også monteres en fylleinstruks.
Fylling av gassflasker skal kun foregå på spesielt konstruerte anlegg beregnet for slik fylling.
Fylling av løse gassbeholdere på drivstoffanlegg er ikke tillatt.
15.4.1 LPG / CNG / BIOGASS
Fylleanlegget krever tilgang på drivstoff fra LPG-tank, fra naturgass gjennom rørledning, fra LNG-tank eller at gassen
tilkjøres som CNG, eventuelt at det er tilgang på biogass.
Eksempler på fylleanlegg:
• LPG tas, via pumpe, fra en stasjonær tank som er plassert på stedet.
• Naturgass tas fra et rørsystem (distribusjonsnett) på stedet, komprimeres
og oppbevares som CNG på tanker eller flaskebatterier.
• Naturgass tas fra en LNG-tank som er plassert på stedet, komprimeres, fordampes
og oppbevares som CNG på tanker eller flaskebatterier.
• Trailer(e) med et større antall flaskebatterier (CNG) tilkjøres og tilkobles fylleanlegget.
• Biogass tas fra et stedlig biogassanlegg, renses, komprimeres og oppbevares som CBG på tanker eller flaskebatterier.
CNG / CBG på tankene eller flaskebatteriene overføres, via et kompressoranlegg, til dispenser og videre til kjøretøyet.
Fylling til kjøretøyet kan skje som «hurtigfylling» eller som «langtidsfylling» over natten.
Anlegg for «langtidsfylling» skal være inngjerdet slik at uvedkommende ikke har adgang. Porten skal være låst når
anlegget ikke er betjent.
Rør, slanger og forbindelser skal ha en beskyttet utførelse. Kabel-trekkrør skal være tette i soneområder. Fylleslange skal
være opphengt slik at den ikke sleper langs bakken. Slange/kobling skal være elektrostatisk ledende.
Fylleslange skal være utstyrt med slangebruddssikring (”brakeaway”) som stenger fra begge sider, dersom kjøretøyet flyttes
uten å koble fra. Det skal finnes en nødstoppbryter.
Transportøren som leverer gass fra tankkjøretøy, eller som tilkjører flaskebatterier, har ansvar for at leveringen skjer på en
betryggende måte, og i samsvar med utarbeidet instruks. Fører og annet personell involvert i lossingen skal være opplært
om risikoen og farene knyttet til lossing av brannfarlig gass. De skal være kjent med hva som er sikker håndtering og
hva som skal gjøres i en nødsituasjon, jf. ADR/RID 1.3.2.3. De må i tillegg være opplært i det konkrete utstyret som blir
brukt på stedet, slik at dette brukes på en sikker måte i tråd med forutsetningene, og være gjort kjent med forholdene på
losseplassen. Lossing skal skje under kontinuerlig tilsyn, og føreren skal kunne avbryte losseoperasjonen raskt og kunne
iverksette nødvendige tiltak for å begrense konsekvensene av et uhell. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra
fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Før fylling må det opprettes elektrisk ledende
forbindelse (jording) mellom kjøretøy og fylleanlegget.
31

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
Det er registrert hendelser der brudd på losseslangen fra tankkjøretøy har oppstått selv om slangen nylig har bestått
periodisk trykktesting. Det er derfor viktig med hyppig kontroll og vedlikehold av losseslangen. Fortrinnsvis bør det
innarbeides praksis for regelmessig bytte av losseslanger. Føreren må i tillegg påse at slangen til en hver tid ligger korrekt
plassert på trommelen.
Eksempler på aktuelle standarder:
• NS-EN 14678-1 LPG-utstyr og -tilbehør - Bygging og ytelse av LPG-utstyr for fyllestasjoner - Del 1: Dispensere
• NS-EN 14678-2 LPG-utstyr og -tilbehør - Utstyr for LPG-fyllestasjoner - Del 2: Andre komponenter enn
dispensere, og installasjonskrav
• NS-EN 13760 Fyllesystemer for LPG for lette og tunge kjøretøyer - Prøvingskrav og dimensjoner for fyllestussen
• NS-EN 13423 Drift av kjøretøyer for komprimert naturgass (Compressed natural gas vehicle operations)
• prEN 13638 NGV Filling Stations
• NFPA 52 Vehicular gaseous fuel systems code
• NFPA 55 Compressed gases and cryogenic fluids code
• Anvisningar för tankstationer (TSA 2010, fra Energigas Sverige)
Sikkerhetsavstander
Sikkerhetsavstander rundt LPG-tanker og LNG-tanker fremgår av pkt. 15.2.2 og 15.2.3 i Temaveiledning om bruk av
farlig stoff – Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
Når det gjelder fastsetting av sikkerhetsavstander rundt CNG-tanker og CNG-flaskebatterier kan benyttes NFPA 55
eller publikasjonen Anvisningar för tankstationer (TSA 2010, fra Energigas Sverige). Samlet beholdervolum skal
legges til grunn, men det må også tas hensyn til tanken / flaskebatterienes plassering samt sikkerhetsavstander rundt
kompressorstasjonen.
Fylleanleggets plassering i forhold til nærliggende objekter må uansett dokumenteres i en risikovurdering og skal danne
grunnlag for forslag til arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16.
15.4.2 HYDROGEN
Drivstoffanlegg for hydrogen vil i stor grad ha de samme sikkerhetsmessige utfordringer som drivstoffanlegg for LPG og
CNG. Således tilkommer ingen prinsipielle tilleggskrav ved utforming av et hydrogenanlegg, i forhold til et LPG eller CNG
drivstoffanlegg. At hydrogenanlegg har vesentlig høyere trykk må tas hensyn til ved prosjekteringen og risikoanalysen.
Utforming av fylleanlegg for hydrogen bør følge ISO/TS 20100 Gaseous hydrogen - Fuelling stations. Standarden fastsetter
også sikkerhetsavstander.
15.5 SPESIELLE KRAV TIL LNG FYLLEANLEGG FOR SKIP
Gjelder fylleanlegg hvor LNG leveres fra tankanlegg eller tankkjøretøy på land, til bruk som drivstoff (bunkers) om bord
på skip (ferger, supplybåter mv.).
Kaianlegget må bygges med tanke på forsvarlig manøvrering og betjening av alle aktuelle skipsstørrelser. Rør, slanger
og forbindelser mellom skip og land må ha en beskyttet utførelse, og ha tilstrekkelig fleksibilitet for skipets bevegelser på
grunn av tidevann, bølger, vind og strøm. På kaien må det være utstyr som gir sikker håndtering av slanger og eventuelle
lastearmer. Det må etableres jordingssystem for å hindre uønskede utladninger fra statisk elektrisitet.
Det må sikres god kommunikasjon mellom personell på kaien og de som er ansvarlige for bunkringen om bord på skipet.
Et oppsamlingsarrangement som kan fange opp utlekket LNG ved brudd eller lekkasje på bunkringsslangen, vil ha stor
betydning for å redusere avdampningsraten og dermed størrelsen på en gassky. Dette vil igjen være bestemmende for
fastsetting av sikkerhetsavstander.
32

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
Beregning av sikkerhetsavstander rundt skip, bunkringsslange og tankkjøretøy, til nærliggende objekter, skal dokumenteres
i en risikovurdering og skal danne grunnlag for forslag til arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16.
Fysiske barrierer som autovern, gjerde eller lignende bør oppsettes rundt påkoblingspunktet.
Tidspunkt for fylling bør forsøkes lagt til tider på døgnet med lav aktivitet i nærområdet. Området bør avsperres med bom,
trafikklys, kjetting eller tilsvarende mens fylling pågår, og det bør settes opp advarselskilt om «adgang forbudt». Den som
har ansvar for fyllingen skal ha kontroll over andre aktiviteter som trafikk, krankjøring, truckkjøring, tomgangskjøring
etc., og om nødvendig benytte sikkerhetsvakt. Kaien holdes spesielt under oppsyn og uvedkommende båter vises bort.
Fyllingen skal kunne stanses på land fra minst ett punkt i sikker avstand fra fylleplassen (nødstopp). Stoppfunksjonen
kan utløses både automatisk og manuelt. I tillegg bør det monteres “dødmannsknapp” for operatøren på kaien, slik at
bunkring stanses umiddelbart ved uhell.
Det bør settes opp en vindanviser (vindpølse) på stedet med tanke på vindretning ved eventuell lekkasje.
Det skal foreligge en detaljert instruks for bunkringen. Instruksen skal gjelde både for personell på kaien og skipets
ansvarlige for bunkringen.
Viktige sikkerhetsfunksjoner i forbindelse med fyllingen er:
• Alarm for å forberede stans i fyllingen, før maksimum fyllingsgrad er nådd.
• Alarm og automatisk stopp i fyllingen ved oppnådd maksimum fyllingsgrad.
• Overfyllingsvern som trår i kraft, og anlegget stenges automatisk, hvis tillatt fyllingsgrad overskrides.
Transportøren som leverer LNG fra tankkjøretøy til skip har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og
i samsvar med utarbeidet instruks. Føreren må ikke forlate tankkjøretøyet når fylling pågår. Tankkjøretøy skal kunne
kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Før fylling må det opprettes
elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom tankkjøretøy og fylleanlegget. I forbindelse med venting, før eller etter
lasting, bør tankkjøretøy ha egen oppstillingsplass i god avstand fra fylleplassen.
For krav til utforming av stasjonære tankanlegg vises til kap. 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
Virksomheter som bunkrer passasjerskip med LNG fra bunkringsanlegg eller tankbil på land skal innhente samtykke fra
DSB i rimelig tid før håndtering av farlig stoff kan påbegynnes, jfr. forskrift om håndtering av farlig stoff § 17 første ledd.
Plikten til å innhente samtykke gjelder for bunkring av passasjerskip både med og uten passasjerer om bord.
Et samtykke vil bli gitt for bunkring på konkret angitt sted. Dersom bunkringssted senere skal endres, må nytt samtykke
innhentes.
Virksomheter som pr. 13. desember 2013 bunkrer passasjerskip med LNG fra anlegg eller tankbil på land, og som ikke
allerede innehar samtykke eller midlertidig samtykke fra DSB til slik håndtering, må innen 31. desember 2014 søke DSB
om samtykke for å kunne fortsette bunkringsvirksomheten.
Uavhengig av overgangsordningen nevnt over, skal virksomheter som ønsker å bunkre passasjerskip mens det er
passasjerer om bord innhente samtykke fra DSB før slik bunkring kan iverksettes.
DSB vil i løpet av første kvartal 2014 utarbeide en mer utfyllende temaveiledning for bunkring av LNG.
15.6 OMRÅDEKLASSIFISERING
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift), basert på EU direktiv 1999/92,
fastsetter krav til sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for eksplosiv atmosfære. Forskriften omhandler
bl.a. områdeklassifisering, arbeid i eksplosjonsfarlige områder og statisk elektrisitet. Eier har ansvar for at det utføres
33

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
områdeklassifisering for å fastslå grad og omfang av eksplosjonsfarlige områder ut fra sannsynlighet for tilstedeværelse og
varighet av eksplosiv atmosfære.
Eksplosjonsfarlige områder inndeles i soner avhengig av sannsynligheten for tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære og
varighet:
Sone 0: Et område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av
luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.
Sone 1: Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en
blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.
Sone 2: Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av
luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære likevel dannes, vil den
være kortvarig.
Områdeklassifiseringen skal som et minimum inneholde tegninger som viser soner for hele anlegget eller prinsipptegninger
for de enkelte anleggsdeler. Klassifiseringen skal også omfatte nødvendige beskrivelser, tabeller, prinsippskisser o.a., jf.
eksplosjonsverndokumentet. Det må tas hensyn til egenskapene ved de lagrede stoffene, mulige tennkilder, omgivelsene,
type utstyr og installasjoner, beskyttelse og annet som har betydning for risiko for eksplosjon. Anlegget må utformes slik
at strømavbrudd ikke øker risikoen for brann eller eksplosjon, for eksempel å ha mulighet for manuell avstengning.
NEK-EN 60079-10-1 omhandler klassifisering av områder hvor brennbar gass, damp eller væsketåke kan forekomme.
Standarden kan benyttes som grunnlag for riktig valg av installasjon og utstyr i eksplosjonsfarlig område. I områder hvor
slik eksplosiv atmosfære kan være tilstede skal elektrisk utstyr og elektriske installasjoner tilfredsstille kravene i NEK-
EN 60079-14 - Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder. Elektrisk utstyr som skal benyttes i eksplosjonsfarlig
atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX
produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.
Truck som brukes i eksplosjonsfarlig område skal være i eksplosjonssikker utførelse. På grunn av fare for utvikling av
knallgass bør lading av elektriske trucker ikke skje i rom for oppbevaring av brannfarlig stoff.
15.7 ELEKTRISKE INSTALLASJONER
Elektriske lavspenningsinstallasjoner skal utføres i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. For å oppfylle
sikkerhetskravene viser forskriften til anerkjente normer. Generelt er dette NEK 400 - Elektriske lavspenningsanlegg,
og for anlegg i soneklassifiserte områder NEK 420 - Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Elektrisk utstyr må
tilfredsstille kravene i forskrift om elektrisk utstyr.
Strømtilførsel frem til en installasjon, samt elektriske installasjoner på anlegget som ikke er konstruert og levert av
produsent, må utføres av elektroinstallasjonsvirksomhet registrert i DSB sitt elvirksomhetsregister.
Elektroinstallasjonsvirksomheten må være registrert med eksplosjonsfarlige områder som faglig virkeområde og
tilfredsstille forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk på dette feltet.
Elektrisk utstyr som skal benyttes i eksplosjonsfarlig atmosfære skal tilfredsstille kravene i forskrift om utstyr og
sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område (ATEX produktforskrift), basert på EU direktiv 94/9.
For jording av elektrisk utstyr vises til NEK 400 og NEK 420.
15.8 STATISK ELEKTRISITET OG LYNAVLEDNING
I områder med eksplosiv atmosfære skal det installeres jordingssystem for å hindre uønskede utladninger fra statisk
elektrisitet, jf. NEK Håndbok – NEK CLC/TR 50404.
Lynavledning skal vurderes. I anlegg hvor høye installasjoner tjener som lynavleder, må jordingen dimensjoneres for å ta
de forventede strømmer. Lynstrømmen må overvinne jordingsmotstand (inkl. materialmotstand), elektrisk bølgemotstand
34

DRIVSTOFFANLEGG
KAP. NR. 1
og eventuelt induktiv motstand for ikke å ta ukontrollerte veier som kan føre til overslag. Utstyr for lynavledning skal ikke
monteres i eksplosjonsfarlig område. Det vises for øvrig til Håndbok i lynvernanlegg utgitt av Norsk brannvernforening
(NBF), samt NEK EN 50164 – Lightning Protection Components (LPC) del 1 – 7.
15.9 KRAV TIL BYGNINGER
Bygning eller rom der farlig stoff håndteres skal ha tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon som sikrer mot brann,
eksplosjon og annen ulykke.
Lufterør og avblåsningsrør fra utstyr skal føres ut i friluft med mindre særskilte forhold tilsier annen plassering.
For å hindre innsig av brannfarlig væske eller -gass til bygning må alle trekkerør fra/til bygningen tettes.
Rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha trykkavlastningsflate(r), dvs. en flate som er svekket i forhold
til rommets konstruksjon for øvrig, og som fungerer som avlastning ved eksplosjon. Avlastningsflaten skal vende mot fritt
område, ikke mot annen virksomhet. Anbefalt flate er 0,03 – 0,10 m 2 per m 3 romvolum. Flatens bruddstyrke bør være
mellom 10 - 30 % av de øvrige konstruksjonenes styrke, men ikke sterkere enn tilsvarende ca. 2 kPa. Flatens massevekt bør
ligge mellom 6 og 12 kg/m 2 . Det må tas hensyn til vindlaster i området. Avlastningsflaten bør være ikkebærende vegg, port,
dør eller vindu. Avlastning i tak bør unngås. Ved bruk av vindu som avlastning må man sikre seg mot sekundærskader
fra glassplinter. Avlastningsflatens funksjon ved eksplosjon avhenger av innfestingen. Beregningsmodeller kan benyttes.
Store rom gir mindre flate pr. m 3 romvolum. Det samme vil være tilfelle med sterke (godt armerte) bygg. Lange smale rom,
og rom med mye apparatur og innredning, må ha store avlastningsflater. Avlastningsflater skal ikke blokkeres hverken på
innsiden eller utsiden.
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16)
For å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte, og ivareta sikkerheten til 3. person, skal arealmessige begrensninger
rundt anlegget fastsettes på bakgrunn av risikovurdering, jf. pkt. 14.
Slike arealmessige begrensninger vil kunne være forbud mot boligbygging, forsamlingslokaler, overnattingssteder, sykehus
og andre pleieinstitusjoner, omsorgsboliger, skoler, barnehager, salgslokaler, idrettsanlegg, offentlige ferdselsårer med høy
trafikktetthet, fritidsaktiviteter med fast opphold og mot virksomhet som øker sannsynligheten for store konsekvenser ved
en ulykke.
De arealmessige begrensningene fastsettes etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen forvalter Plan- og
bygningsloven, og virksomheten må derfor ta kontakt med kommunen for å få etablert de arealmessige begrensningene.
Brann- og eksplosjonsvernloven § 20 setter krav om uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet før arealmessige begrensninger
fastsettes etter Plan- og bygningsloven. Dette vil bli ivaretatt gjennom eventuell samtykkebehandling (jf. pkt 17), at
anbefalte sikkerhetsavstander som fremkommer av temaveiledningene er benyttet, eller at sikkerhetsavstander er vurdert
ved risikovurdering.
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17)
Det settes krav om at visse typer virksomheter må innhente samtykke fra DSB. Dette gjelder anlegg der en uønsket
hendelse kan føre til konsekvenser av stor betydning for samfunnet.
I tillegg kan DSB i særskilte tilfeller treffe vedtak om at også andre virksomheter vil kunne omfattes av krav om samtykke
dersom virksomhetens plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier det.
35

KAP. NR. 1
DRIVSTOFFANLEGG
Jf. for øvrig Temaveiledning om innhenting av samtykke. NABOVIRKSOMHETER (§ 18)
Nabovirksomheter og -anlegg som innen et geografisk avgrenset område hver for seg håndterer farlig stoff, og hvor en
hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon slik at de til enhver tid har full oversikt over
de mengder farlig stoff som håndteres og kan samordne tiltak slik at sikkerhet og beredskap blir ivaretatt på en god måte.
Samordning kan for eksempel gjelde felles interne tilsyn, tiltak for å motvirke brannspredning, felles vakthold, felles
øvelser og samordnet beredskapsplan.
18 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19)
Det skal utarbeides en beredskapsplan som sikrer at eier / bruker er i stand til å håndtere uhell og ulykker som kan
inntreffe. Planen skal redegjøre for ansvars- og oppgavefordeling under innsats, og inneholde varslings-, rømnings-,
rednings- og slokkeinstrukser. Risikovurdering skal legges til grunn. Planen skal gjenspeile risikopotensialet i virksomheten
og de ulykkessituasjoner som vil kunne oppstå. Planen skal oppdateres jevnlig og beredskapen øves regelmessig.
Meldepliktige virksomheter etter forskriftens § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner
slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter. Graden av samordning vil avhenge av blant annet
virksomhetens størrelse og kompleksitet. For enkle anlegg kan melding etter § 12 anses som tilstrekkelig samordning med
lokale myndigheter.
For øvrig vises til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) utgitt av DSB, og til Forskrift
og retningslinjer for industrivern utgitt av Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).
19 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20)
Virksomhet skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff. Gasslekkasjer,
samt bensinlekkasjer til avløpsnettet, regnes som større ulykker. Slik varsling skal skje pr. telefon.
Alle uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarets mulig rapporteres til DSB. Rapportering
skal foretas i et nettbasert meldesystem, se «skjemaer» på www.dsb.no. Årsak til hendelsen og korrigerende tiltak for å
hindre gjentagelse skal fremgå.
Virksomheten skal i tillegg etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med
håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
20 VEDLEGG
Vedlegg 1-1 – Eksempler på skilting ved håndtering av brannfarlig stoff
Vedlegg 1-2 – Forslag til skilting ved drivstoffpumper
Vedlegg 1-3 – Eksempel på områdeklassifisering av bensinstasjon med gassretur
Vedlegg 1-4 – Eksempel på områdeklassifisering av LPG-anlegg med overgrunnstank
Vedlegg 1-5 – Eksempel på områdeklassifisering av nedgravd LPG-tank
36

Kapittel 2 | FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
1 FORMÅL (§ 1)
Formålet med dette kapitlet er å utdype forskriftens krav samt foreslå tekniske løsninger ved utforming av fylleanlegg for
propanflasker, slik at disse både ved nyinstallasjon, drift, endringer og vedlikehold opprettholder en sikker utførelse for å
verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker.
2 VIRKEOMRÅDE (§ 2)
Omfatter komplette stasjonære anlegg med propantanker som fylles fra tankkjøretøy, pumper, rørsystem, fylleutstyr og
sikkerhetsutstyr, for fylling av propanflasker.
Omfatter både sentralanlegg og forbrukerrettede anlegg.
Slike fylleanlegg vil i noen tilfeller også være tilrettelagt for fylling av propan på propandrevne kjøretøy. For rene
autogassanlegg eller autogassanlegg på bensinstasjoner vises til kap. 1 om drivstoffanlegg.
Veiledningens bestemmelser kan også benyttes så langt de passer for fylleanlegg for industrigassflasker.
Aktuelle farlige stoffer er LPG og industrigasser.
3 PLIKTSUBJEKT (§ 3)
Bestemmelsene gjelder for eier og bruker av fylleanlegg. For øvrig gjelder bestemmelsene for enhver som prosjekterer,
konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer slike anlegg, dvs. den som har
fagkompetanse og rent faktisk utfører et arbeid.
4 DEFINISJONER (§ 4) OG TEKNISKE DATA
Definisjoner er samlet foran i temaveiledningen.
For tekniske data for brensel, jf. kapittel 1 - Drivstoffanlegg, pkt. 4.2.
5 KRAV TIL AKTSOMHET (§ 5)
Kravet til aktsomhet ved håndtering av farlig stoff, slik at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges, retter seg både
mot virksomhet og privatperson. Fylling, tømming og omtapping av propan skal derfor foregå på en forsvarlig måte, noe
som også innbefatter bruk av personlig verneutstyr og egnet arbeidstøy.
Enhver som ferdes eller oppholder seg i nærheten av fylleanlegg, plikter å opptre i samsvar med skiltet anvisning. Bruk av
ild eller andre tennkilder er forbudt der brannfarlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen
ulykke kan oppstå.
37

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
Det skal være ryddig og ikke oppbevares unødvendig brennbart materiale på sted der brannfarlig stoff oppbevares og
håndteres.
Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng, da slike rom ofte har dårlig
ventilasjon og eksplosjonsfarlig atmosfære lettere kan oppstå ved lekkasje. Brannfarlig gass skal heller ikke oppbevares på
loft.
Den som utfører gravearbeid har plikt til å undersøke om det finnes rørsystem eller beholdere med farlig stoff i det aktuelle
området, få dette påvist og varsle eier av rørsystemet eller beholderen før graving.
6 MAKSIMAL TILLATT OPPBEVARING I VISSE TYPER OBJEKT (§ 6)
For lagring og plassering av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods) i forbindelse med
industrivirksomhet, engroshandel og detaljhandel vises til kap. 3 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Når det
gjelder oppbevaring av flasker ute eller inne i forbindelse med fylleanlegg for propanflasker vil pkt. 15.1 (utendørs lagring)
og pkt. 15.2 (lagring i bygning) i nevnte temaveiledning være relevante.
Oppbevaring eller forbud mot oppbevaring av brannfarlig stoff i boenhet, garasje, bod, båthus, serveringssted,
overnattingssted og forsamlingslokale er omtalt i forskriftens § 6, utdypet i Temaveiledning om bruk av farlig stoff –
Del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
7 KOMPETANSE (§ 7)
7.1 GENERELLE KRAV TIL KOMPETANSE
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer
fylleanlegg for propanflasker skal ha nødvendig kompetanse. Man skal ha kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige
stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg, for øvrig i henhold til anleggets risiko og
kompleksitet. Det skal kunne dokumenteres både praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor de ulike fagområdene. Slike
kunnskaper må holdes vedlike gjennom anvendelse og oppdatering, jf. for øvrig internkontrollforskriftens § 5. Ved lengre
avbrudd fra yrkespraksis forutsettes en gjennomgående oppdatering for på ny å kunne dokumentere kunnskaper. Hvor
krav til kompetanse og eventuelt sertifisering av operatør fremkommer av anerkjent standard eller norm, skal denne legges
til grunn som et minimumsnivå.
Enhver som utfører risikoanalyse, det være seg som del av prosjektering av et fylleanlegg for propanflasker eller i annen
sammenheng, skal også ha nødvendig kompetanse som nevnt ovenfor. Jf. også pkt. 8.1.1 og 14.
Virksomhet som drifter fylleanlegg for propanflasker skal påse at operatørene har nødvendig kompetanse, samt gi
opplæring. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker. Opplæringen må gjøre ansatte
tilstrekkelig kjent med internkontrollsystemet i virksomheten.
Dersom en virksomhet i forbindelse med prosjektering, konstruksjon, produksjon og installasjon av nytt fylleanlegg,
eller i forbindelse med endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av eksisterende fylleanlegg, ikke selv har nødvendig
kompetanse må slik kompetanse innhentes.
7.2 ANLEGG FOR GASSFORMIG BRENSEL
Når det gjelder krav til kompetanse på generelt grunnlag, deles anlegg for gassformig brensel (LPG, LNG og CNG) inn i tre
anleggstyper.
38

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
NB! Inndeling i anleggstyper i denne forbindelse er kun knyttet opp til kompetanse og kompetansenivå, og må ikke relateres
til temaveiledningenes virkeområder eller til anleggstyper benyttet i andre sammenheng.
Anleggstype 1
Installasjoner i boliger, fritidsboliger og mindre nærings- og industribygg.
Anleggstype 2
Installasjoner i større nærings- og industribygg, samt midlertidige gassanlegg i bygg- og anleggsvirksomhet.
Anleggstype 3
Installasjoner i virksomheter hvor det settes krav om innhenting av samtykke fra DSB, for eksempel i forbindelse med
tankanlegg, prosessanlegg og transportrørledninger.
Krav til kompetanse vedrørende fylleanlegg for propanflasker plasseres under kategorien Anleggstype 2.
For krav til grunnkompetanse og etterutdanning i forbindelse med prosjektering, installasjon (inklusiv endring og
reparasjon), drift og vedlikehold, samt kontroll av anleggstype 2, vises til Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 1 –
Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 7. Her finnes også utfyllende krav i forbindelse med kurs, eksamen
og sertifikat.
8 UTSTYR OG ANLEGG (§ 8)
8.1 FAGMESSIG UTFØRELSE AV ANLEGG ETTER ANERKJENTE NORMER
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og
anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle
påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger
som kan oppstå under bruk.
8.1.1 PROSJEKTERING AV FYLLEANLEGG FOR GASSFLASKER
Omfanget av prosjekteringen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet. Prosjektering skal også utføres i forbindelse
med ombygging og større reparasjoner på et anlegg.
Følgende vil inngå i slik prosjektering:
• Befaring og møter med oppdragsgiver tidlig i planleggingsfasen
• Fremskaffe situasjonskart med plassering av bygninger, veier, kraftlinjer mv.
• Fremskaffe bygningstegninger
• Få oversikt over gjeldende bestemmelser (lover, forskrifter, veiledninger)
• Fremskaffe aktuelle anerkjente normer og standarder
• Valg av type flaskefyllingsanlegg med gasstank, automatisk fyllemaskin med
kontrollvekt, automatisk lekkasjeovervåker, flaskeskap og lignende
• Fylleforhold for tankkjøretøy, samt inn og utkjøring
• Fylleanleggets beliggenhet med sikkerhetsavstander
• Risikoanalyse, se pkt. 14
• Slokkeutstyr og -anlegg
• Områdeklassifisering
• Søknad til kommunen om igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven
• Innmelding av flaskefylleanlegget via «Altinn», jf. pkt. 12.
• Ved eventuelle arealmessige begrensninger, jf. pkt. 16, må den som prosjekterer
kontakte kommunen. Dette bør gjøres i samarbeid med eier/bruker.
• Krav til dokumentasjon
39

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
Prosjekteringen skal føre fram til følgende dokumentasjon:
• Arealdisponeringsplan
• Situasjonsplan
• Arealmessige begrensninger
• Komplett tegningsunderlag som viser anleggets oppbygging (inklusiv komplette elektrotegninger)
• Funksjonsbeskrivelser
• Utstyrs- og komponentlister, materiallister
• Spesifikasjoner og beskrivelser av rørsystem, utstyr, sikkerhetssystem, komponenter, merking
• Montasjeanvisninger og prosedyrer
• Kompetansekrav
• Kontroll- og prøveomfang, med avsluttende uavhengig kontroll
• Risikoanalyse og en plan for oppdatering av denne gjennom installasjonsfasen, ferdigstillelse og ved drift av anlegget
• Eksplosjonsverndokument (jf. pkt. 15.6 i kap. 1)
• Ved eventuelle avvik fra krav i DSBs veiledninger, må dette begrunnes og dokumenteres for eksempel ved risikoanalyse.
8.2 OMSETNING AV UTSTYR
Av brann- og eksplosjonsvernlovens § 26 fremgår at produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal være utført
slik at de er formålstjenlige og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon
eller annen ulykke. Montering skal være utført fagmessig og betryggende. For øvrig vises til lovens bestemmelser om
opplysningsplikt, prøving, forbud mot bruk og tilbakekalling.
Apparater og utstyr skal være i tråd med anerkjent norm. Slike normer bør ha prioritet etter følgende rekkefølge:
• Europeisk standard (EN / NS-EN)
• Norsk nasjonal standard (NS)
• Internasjonal standard (ISO)
• Norsk bransjenorm
• Annet lands nasjonal standard/norm
Produsent/importør skal ha tilgjengelig dokumentasjon som viser overensstemmelse mot kravene i anvendt norm.
8.2.1 TRYKKPÅKJENT STASJONÆRT UTSTYR OVER 0,5 BAR OVERTRYKK (PED)
For nytt trykkpåkjent stasjonært utstyr, rørsystem og enheter, dvs. ved første gangs idriftsettelse, gjelder forskrift om
trykkpåkjent utstyr med krav til samsvarsvurdering (kontroll) og CE-merking. Forskriften ivaretar kravene i EU-direktiv
97/23 om trykkpåkjent utstyr (PED). Forskriften gjelder for utstyr og enheter med trykk over 0,5 bar overtrykk. Til
forskriften er det laget en veiledning som gir kommentarer til enkelte bestemmelser. Forskriften/direktivet fastsetter de
grunnleggende sikkerhetskrav. Det er utarbeidet en rekke harmoniserte europeiske standarder for trykkpåkjent utstyr som
oppfyller de grunnleggende krav i direktivet. For øvrig vises til DSB sin nettside og EU-kommisjonens nettside for PED.
Bruk og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes følgelig ikke av forskrift om trykkpåkjent utstyr.
Ved bruk av harmoniserte europeiske standarder formoder man samsvar med kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr.
Ved bruk av andre standarder/spesifikasjoner må man vise at de grunnleggende sikkerhetskrav i direktivet er oppfylt.
Tanker, utstyr og rørledninger skal produseres av materialer som har egnede styrke- og seighetsegenskaper, og som er
motstandsdyktig både mot mediet anlegget er beregnet for og forhold rundt anlegget. Det må tas hensyn til klimatiske
forhold og lavtemperaturer på stedet. Der det kan oppstå korrosjon skal det spesifiseres korrosjonstillegg og/eller foretas
korrosjonsbeskyttelse.
8.2.2 STANDARDER
Tank, utstyr, dispenser, rørledning etc. skal konstrueres, produseres og prøves etter valgt anerkjent standard eller annen
norm. Det kan ikke velges kriterier fra ulike normer for en og samme innretning. Andre normer kan imidlertid benyttes
for forhold som ikke dekkes av den valgte normen.
40

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
8.2.3 MONTERINGS-, BRUKS- OG VEDLIKEHOLDSVEILEDNING
Til hver hovedenhet i fylleanlegget, og hovedkomponent i en installasjon, skal det medfølge en monterings-, bruks- og
vedlikeholdsveiledning på norsk.
Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger for korrekt montering og innstilling, sikker bruk, eventuelle
begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustrasjoner og henvisning til relevante
standarder skal inngå. Ved oversettelse fra annet språk må det påses at dette utføres av personer med fagkompetanse.
Veiledningen må også tilpasses norske bestemmelser, praksis og klimatiske forhold i forbindelse med installasjon og bruk.
Produsentens monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning vil for øvrig inngå som del av samsvarsvurderingen ved
sertifisering etter flere EU-produktdirektiver, f.eks. direktivet for trykkpåkjent utstyr og maskindirektivet.
Tegningsunderlag, i form av sammenstillingstegninger, detaljtegninger, elektrotegninger og illustrasjoner, som viser
utstyrets delkomponenter og sammenstilling, samt tilhørende material- og funksjonsbeskrivelse, skal være av en slik
kvalitet og omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold av utstyret. Tegningsunderlaget kan
inngå som del av monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledningen, eller leveres separat.
9 KONTROLL (§ 9)
9.1 GENERELT OM KONTROLL
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av fylleanlegg for LPG skal det gjennomføres kontroll
for å påse at anlegget er formålstjenlig og sikkert. Kravet retter seg både til nye og eksisterende anlegg.
Den som utfører kontroll skal ha kompetanse etter pkt. 7 og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder for å
kunne gjennomføre og vurdere resultatet av kontrollen. Som hovedprinsipp skal man ikke kontrollere arbeid man selv har
utført.
Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet
av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes.
Rapporten bør underbygges med sjekklister.
Dersom eier eller bruker ikke selv har nødvendig kompetanse for å utføre kontroll må slik kompetanse innhentes.
Når flaskefylleanlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen
fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Anlegget,
eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt.
Justervesenet har bestemmelser når det gjelder kontroll og kalibrering av måleteknisk utstyr.
Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Dette medfører krav om dokumentasjon, og skal bl.a. omfatte
rutiner og instrukser for sikker drift og vedlikehold av anlegget.
9.2 KONTROLL FØR INSTALLASJON
Konstruksjonskontroll skal sikre at tegninger, spesifikasjoner m.v. som ligger til grunn for konstruksjon av anlegget
er i samsvar med regelverk, standarder og de spesifikasjoner og beskrivelser som anvendes. Tilsvarende gjelder for
produksjonskontroll.
Det skal legges til rette for enkel betjening og god tilgjengelighet for kontroll og vedlikehold i driftsfasen.
41

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
Det skal foretas mottakskontroll av tanker, komponenter, rør og annet utstyr. Før nedlegging av tanker, rørsystem og
utstyr som skal tildekkes, skal det kontrolleres at dette er uten skader og at korrosjonsbeskyttelsen er intakt. Kontrollen
bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres.
Det må foretas en gjennomgang av arbeidsunderlaget med tilhørende dokumentasjon. Dette vil bl.a. gjelde tegninger,
plassering av hovedkomponenter, avstandskrav, beskrivelser, prosedyrer og kvalifikasjonskrav til utførende fagpersonell,
samt monteringsveiledninger.
9.3 KONTROLL UNDER INSTALLASJON
Avvik som avdekkes under installasjon, i forhold til gjeldende bestemmelser og planlagt utførelse av anlegget, skal utbedres
før anlegget tas i bruk. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i installasjonen og som har plikter etter forskrift om
håndtering av farlig stoff.
Tanker og rørsystem skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves etter kriterier i anvendt standard og skriftlige prosedyrer, etter
at de er brakt på plass. Nedgravde tanker og rørsystem som legges skjult, trykkprøves/tetthetsprøves før tildekking eller
innstøping. Hele rørlengden som trykkprøves skal være tilgjengelig for inspeksjon.
Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker og rørsystem allerede er utført av produsent, etter kravene i forskrift
om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.
For tank med katodisk korrosjonsbeskyttelse må det etter nedlegging foretas flere kontrollmålinger for å se at systemet er
aktivt og innenfor anbefalt område.
Nedgravd tank, rørledning i grunnen, samt rørledning eller komponenter som på annen måte får vanskelig tilkomst etter
installasjonen, bør dokumenteres med bilder med så god oppløsning at detaljer kan verifiseres. I tillegg bør nedgravd
rørtrasé dokumenteres ved innmåling.
9.4 KONTROLL ETTER INSTALLASJON (FERDIGKONTROLL)
Før anlegget overleveres til eier skal produsent/leverandør foreta ferdigkontroll for å sikre at utstyr og anlegg er produsert,
sammenstilt og dokumentert i henhold til tillatelser, regelverk, anvendte normer og spesifikasjoner. Slik ferdigkontroll skal
også utføres etter reparasjoner og endringer på anlegget.
Anlegget skal trykkprøves og/eller tetthetsprøves, avhengig av type anlegg. Trykkprøving og tetthetsprøving skal utføres
etter anerkjente metoder, skriftlig prosedyre og fastsatte akseptkriterier for bestått prøve. Valg av trykkmedium (vann,
luft, inertgass) må vurderes i forhold til sikkerhet og eventuelle konsekvenser for anlegget. Det kan være aktuelt med
trykkprøving for deler av anlegget mens det for øvrig er tilstrekkelig med tetthetsprøving. Prøvetrykk må ikke overstige
tillatt maksimaltrykk for svakeste komponent. Ved tetthetsprøving skal alle forbindelser kontrolleres visuelt for lekkasjer.
Hvor trykkprøving og/eller tetthetsprøving av tanker, enheter, rørsystem og standardutstyr allerede er utført etter kravene i
forskrift om trykkpåkjent utstyr, skal dette aksepteres.
Funksjonsprøving og -kontroll skal sikre at utstyr og anlegg fungerer som spesifisert, og at alle sikrings- og
reguleringsanordninger fungerer etter hensikten. Funksjonsprøvingen foretas ved normale driftsforhold, og det
kontrolleres at anlegget virker tilfredsstillende over hele reguleringsområdet. Spesielt kontrolleres at anlegget ikke har
lekkasjer, og at kontroll-, styre- og sikringsorganer, ventiler, regulatorer m.v. fungerer feilfritt. Sikkerhetsavstander, skilting
og merking skal også kontrolleres.
Når flaskefylleanlegg, som er søknadspliktige etter Plan- og bygningsloven, er utført i samsvar med igangsettingstillatelsen
fra kommunen og for øvrig i samsvar med gjeldende bestemmelser, skal kommunen utstede ferdigattest. Anlegget,
eventuelt del av dette, må ikke tas i bruk før ferdigattest er gitt.
42

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
Ved overlevering skal eieren instrueres om bruk av anlegget. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere
vedlikehold og driftssikkerhet.
9.5 OPPFYLLING AV TANKER
Før oppfylling av anlegget må det, med unntak av funksjonsprøving, påses at det er utført ferdigkontroll med
tilfredsstillende resultat. Oppfylling og avlufting av anlegget skal utføres etter skriftlig prosedyre. Eier / bruker skal på
forhånd ha gitt tillatelse til oppfylling.
Det må ikke være tennkilder eller uønskede aktiviteter i området som kan føre til risiko i forbindelse med oppfyllingen.
Brannslokkemateriell skal være tilgjengelig og personlig verneutstyr skal benyttes. Overskuddsgass i forbindelse med
oppfylling av tank skal sikres slik at den ikke representerer fare for omgivelsene.
Ved fylling av gasstank i tettbygd strøk bør tankkjøretøyet være utstyrt med sikkerhetsanordning som stenger
gasstilførselen ved større lekkasje eller slangebrudd.
For meldepliktig anlegg skal eier fremvise kvittering til leverandøren av brenselet om at det er sendt melding til DSB i
henhold til pkt. 12, før oppfylling finner sted. For anlegg hvor det kreves samtykke etter pkt. 17, må eventuelle vilkår som
gjelder i perioden før oppfylling av anlegget være etterkommet, jfr. Temaveiledning om innhenting av samtykke.
9.6 FERDIGKONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
(AKKREDITERT INSPEKSJONSORGAN)
For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll utføres av en uavhengig kontrollinstans/
virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk kontrollorgan (relatert
til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag for akkreditering er NS-EN
ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og normative dokumenter for
kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av fylleanlegg
for propanflasker, da slikt anlegg regnes som et gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast
rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Krav til uavhengig kontroll
vil også gjelde ved endring eller reparasjon av slikt anlegg, utover ordinært vedlikehold.
Ferdigkontroll av disse fylleanleggene skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et akkreditert
inspeksjonsorgan, jfr. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå som
normativt dokument i akkrediteringsordningen.
Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha nødvendige kunnskaper om kontrollen, jf. pkt. 7 om krav til
kompetanse. Ved gjennomføring av slik ferdigkontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren kontrollfunksjon.
Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan
internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot
anvendt regelverk og standarder.
Det skal foreligge tilfredsstillende dokumentasjon i form av samsvarserklæring og samsvarssertifikat fra leverandør/
produsent, for de deler av anlegget som er utført etter kravene i forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED). Det skal således
ikke utføres ny kontroll på punkter/områder som allerede er kontrollert etter PED.
Forslag til sjekkliste for ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll fremgår av vedlegg 2-1.
43

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
9.7 SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR
(AKKREDITERT INSPEKSJONSORGAN)
For å sikre at den tekniske tilstanden til anlegg og utstyr forblir tilfredsstillende må eier og bruker, i tillegg til ordinært
vedlikehold, sørge for at det blir gjennomført systematisk tilstandskontroll etter fastlagt plan. Systematisk tilstandskontroll
er således en mer gjennomgripende sikkerhetskontroll av anlegget, som kommer i tillegg til ordinært vedlikehold, og som
tilkjennegir hvor lang tid anlegget kan være i sikker drift før det må utføres ny tilstandskontroll.
For utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal systematisk tilstandskontroll utføres av en uavhengig
kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Slik kontrollinstans skal være et teknisk
kontrollorgan (relatert til PED), brukerinspektorat (relatert til PED) eller et akkreditert inspeksjonsorgan. Grunnlag
for akkreditering er NS-EN ISO/IEC 17020 - Generelle krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner, og
normative dokumenter for kontroll. Akkreditering foretas i Norge av Norsk akkreditering.
Med henvisning til forskrift om håndtering av farlig stoff § 9, pkt. c), settes det krav til uavhengig kontroll av fylleanlegg
for propanflasker, da slikt anlegg regnes som et gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast
rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.
Systematisk tilstandskontroll av slike fylleanlegg skal således utføres av en uavhengig kontrollinstans i form av et
akkreditert inspeksjonsorgan, jfr. NS-EN ISO/IEC 17020 tillegg A, B eller C. Deler av denne temaveiledningen vil inngå
som normativt dokument i akkrediteringsordningen.
Personell som skal utføre selve kontrollarbeidet skal ha nødvendige kunnskaper om kontrollen, jf. pkt. 7 om krav
til kompetanse. Ved gjennomføring av slik systematisk tilstandskontroll skal den uavhengige kontrolløren ha en ren
kontrollfunksjon. Kontrolløren må også ha kompetanse relatert til Internkontrollforskriften, bl.a. når det gjelder hvordan
internkontrollsystemer er bygget opp og hvordan tilhørende dokumentasjon bør gjennomgås og kontrolleres opp mot
anvendt regelverk og standarder.
Det skal utarbeides en kontrollrapport som dokumenterer hva som er kontrollert, hvordan det er kontrollert og resultatet
av kontrollen. Rapporten skal også gi en vurdering av resultatene/avvikene, og hvilke tiltak som må/bør iverksettes.
Rapporten bør underbygges med sjekklister.
Forslag til sjekkliste for ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll fremgår av vedlegg 2-1.
Ved alvorlige eller gjentatte avvik av sikkerhetsmessig betydning skal kopi av kontrollrapporten sendes til kommunal
tilsynsmyndighet (brannvesenet).
9.7.1 KONTROLLINTERVALL
Systematisk tilstandskontroll av fylleanlegg for propanflasker bør utføres hvert år.
Omfang og anbefalt kontrollintervall bør for øvrig justeres i forhold til utstyrets og anleggets driftsbetingelser, driftstid,
omgivelser, driftserfaringer og produsentens anbefalinger. Dersom vedlikeholdsveiledninger for utstyret angir hyppigere
kontrollintervall skal dette følges.
Ventiler med stor sikkerhetsmessig betydning skal prøves etter fastsatte prosedyrer i samsvar med prøveprogram utarbeidet
av virksomheten.
Hvis sikkerhetsventiler fjernes for prøving under drift, skal de gjenværende ventiler ha kapasitet til å ivareta
trykkavlastning. Alternativ til kontroll og prøving vil være utskifting.
Når det gjelder kontroll av nedgravde eller overgrunns gasstanker vises til pkt. 9.6 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff
- Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
44

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
For kontroll av større tankanlegg (storulykkevirksomhet, med krav til DSB samtykke) vises til kap. 2 – pkt. 9.6 i
Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
9.8 KONTROLL AV PROPANFLASKER
9.8.1 KONTROLL AV PROPANFLASKER VED FYLLING
Overordnede krav til fyllestasjoner fremkommer av:
• NS-EN 13952 LPG-utstyr og tilbehør – Prosedyrer for fylling av LPG-flasker.
Transportable gassbeholdere (tanker, flasker og flaskebatterier) skal tilfredsstille kravene i forskrift om landtransport av
farlig gods (ADR/RID) og/eller forskrift om transportabelt trykkutstyr for farlig gods (implementerer EU direktiv 1999/36
- TPED). Det er utarbeidet en rekke standarder som utdyper direktivets krav.
For øvrig skal følgende legges til grunn:
• Kontroll av propanflasker i forbindelse med fylling skal utføres etter NS-EN 1439
LPG-utstyr og tilbehør - Prosedyre for kontroll av LPG-flasker før, under og etter fylling.
• Det må kontrolleres at propanflasker er innenfor gyldig intervall for periodisk kontroll.
• Propanflaske som ikke tilfredsstiller kravene må håndteres på en forsvarlig
måte og enten utbedres, revideres eller kasseres.
• Kassering av stål- og aluminiumsflasker skal utføres etter NS-EN 12816 Transportable
påfyllbare stål- og aluminiumflasker for LPG - Deponering.
• Propanflasker skal merkes varig og tydelig slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet (forskriftens § 15).
• Etter fylling bør det settes på en «halsring» med forbrukerinformasjon på propanflasken.
9.8.2 PERIODISK KONTROLL (REVISJON) AV PROPANFLASKER
Periodisk kontroll (revisjon) av propanflasker skal utføres etter:
• NS-EN 1440 LPG-utstyr og tilbehør - Periodisk kontroll av transportable og påfyllbare LPG-flasker
Kassering av stål- og aluminiumsflasker skal utføres etter NS-EN 12816 Transportable påfyllbare stål- og
aluminiumflasker for LPG - Deponering.
For krav til revisjonsintervall for LPG-flasker i Norge gjelder følgende:
• Komposittflasker: 15 år
• Stålflasker: I utgangspunktet er revisjonsintervallet 10 år.
Av kapittel 4.1, P200, fotnote v) i ADR-emballeringsbestemmelsene fremgår
at intervallet kan forlenges til 15 år på visse betingelser.
• Aluminiumsflasker: 10 år (jfr. ADR)
9.8.3 PLIKT TIL Å TA I MOT TOMME PROPANFLASKER
Det fremgår av forskriftens § 9 at den som fyller og omsetter propanflasker plikter å ta imot tomme gassflasker og å delta i
en mottaksordning som sikrer at flaskene oppbevares forsvarlig og blir fremstilt for periodisk kontroll i henhold til kravene
i forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).
En tom (brukt) gassflaske vil i praksis ikke være tom, og kravene til oppbevaring av «tomme» flasker blir derfor som for
«fulle» flasker. Forskriftens krav om forsvarlig oppbevaring og periodisk kontroll er satt for å unngå at uvirksomme flasker
blir oppbevart på ubestemt tid hos forbrukere eller i virksomheter.
Aktører som fyller propanflasker, og forhandlere som selger propanflasker, er derfor pliktige til å ta i mot (underforstått
kostnadsfritt for den som innleverer) alle typer refyllbare propanflasker, ikke bare flasker som stammer fra egen flaskepark.
Dette gjøres for at alle flasker skal underlegges forsvarlig oppbevaring og periodisk kontroll, enten av mottakeren selv eller
av det selskap som har markedsført flaskene, eventuelt at flaskene blir destruert.
45

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
DSB kan utpeke en sentral aktør (administrator) til å etablere og administrere en mottaksordning for tomme propanflasker.
Ordningen skal være selvfinansierende. Det har vært gjort forsøk på etablering, men pr. 2011-12-01 er det fortsatt
ikke etablert en mottaksordning. Forskriftens krav om å delta i en slik ordning vil derfor ikke trå i kraft før en ordning er
etablert. Plikten til å ta i mot tomme propanflasker, og at flaskene får en forsvarlig oppbevaring og underlegges periodisk
kontroll eller destrueres, skal imidlertid etterleves.
10 DRIFT, VEDLIKEHOLD OG OPPHØR (§ 10)
10.1 DRIFT
Eier eller bruker av anlegget skal sørge for at dette brukes og driftes på en forsvarlig måte, holdes i forsvarlig stand og
vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes. Det må utarbeides drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner. Det skal
være ryddig og god orden.
Eier eller bruker av anlegget er ansvarlig for å gjennomføre internkontroll etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Dette medfører krav om dokumentasjon, og skal bl.a. omfatte
rutiner og instrukser for sikker drift og vedlikehold av anlegget.
Det skal benyttes sjekklister, med angivelse av kontrollpunkter og intervaller, for å forenkle og tydeliggjøre arbeidet.
Eksempler på vitale deler i et fylleanlegg som må etterses regelmessig er:
• Tank, flaskelager, rørledninger, pumpe, kompressor, tomsugingssystem, ventilasjonsanlegg, eventuelt anlegg for
oppvarming, elektriske installasjoner, fyllemaskin, adaptere, fyllehode, vekt, slanger, tørker, gassensorer, alarmer,
flaskestativer, fyllepistol, ventiler, sikkerhetsventiler, skilting, fremkommelighet på området, brannslokkemateriell.
Avvik som avdekkes under drift, i forhold til gjeldende bestemmelser og foreliggende forutsetninger, og som er av
sikkerhetsmessig betydning, må utbedres umiddelbart. Om nødvendig må bruk av anlegget og utstyret opphøre
umiddelbart inntil avviket har blitt lukket på en tilfredsstillende måte. Ansvaret ligger hos de aktører som er involvert i
driften av anlegget og som har plikt etter denne forskriften.
Det skal foreligge drifts-, fylle-, kontroll-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstrukser tilpasset utstyrets og anleggets
driftsbetingelser. Slike instrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten
forstår når disse ikke forstår norsk. I tillegg kommer branninstruks samt varslings- og redningsplaner i tilfelle lekkasje,
branntilløp eller forgiftning.
Alle instrukser og planer må oppdateres jevnlig.
De som håndterer utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å imøtekomme krav til sikker drift og
vedlikehold. Driftspersonell skal ha gjennomgått opplæring om anlegget og de flasketypene som skal fylles, samt de
farlige stoffene som er involvert, slik at anlegget drives på en sikker måte. De skal kjenne til foreliggende instrukser,
relevante bruksanvisninger og anerkjente normer som ligger til grunn for drift og vedlikehold av anlegget.
Det bør være utpekt en person med hovedansvar for at håndtering og oppbevaring foregår på forutsatt måte. Den
ansvarshavende bør ha en stedfortreder.
10.2 VEDLIKEHOLD
Eier eller bruker skal sørge for at det utføres jevnlig vedlikehold av anlegget for å forhindre teknisk forfall som kan
redusere sikkerheten. Med vedlikehold menes utskiftninger, reparasjoner, utbedring av avvik, samt service for at ustyr
og anlegg skal fungere som forutsatt. Vedlikehold må utføres av personell som har nødvendig vedlikeholdsteknisk
kompetanse og erfaring, og som kjenner til aktuelle metoder for systematisk vedlikehold. Dersom eier eller bruker ikke
selv har nødvendig kompetanse for å utføre vedlikehold må slik kompetanse innhentes.
46

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
Vedlikehold bør utføres etter produsentens anvisninger. Bruk av sjekklister vil forenkle og tydeliggjøre arbeidet. Det skal
utarbeides en vedlikeholdsplan. Vedlikehold skal dokumenteres, f.eks. i form av en vedlikeholdsrapport.
10.3 OPPHØR
Eier og bruker skal sørge for at anlegg som ikke lenger er i drift, fjernes eller sikres forsvarlig for å unngå utilsiktet bruk
(bl.a. skal gasstanken gjøres gassfri), eventuelt vedlikeholdes som om det var i ordinær drift. For anlegg som midlertidig er
satt ut av drift kan det aksepteres en hensiktsmessig konservering og begrenset vedlikehold hvis anlegget ikke representerer
noen fare. Før anlegget tas i bruk igjen, skal det utføres ny systematisk tilstandskontroll.
Når anlegg som faller inn under § 12 opphører, skal elektronisk melding om opphør sendes DSB.
11 SKILTING OG MERKING (§ 11)
11.1 SKILTING VED HÅNDTERING AV BRANNFARLIG STOFF
Det skal settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om brannfare, gass under
trykk og forbud mot røyking og bruk av åpen ild. Områder der eksplosiv atmosfære kan dannes skal merkes i henhold til
forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer.
Skilt og symboler skal være i henhold til forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen (Direktoratet
for arbeidstilsynet).
Eksempler på skilt er vist i vedlegg 1-1.
På nærmeste fastpunkt fra nedgravd gasstank, for eksempel på vegg, stolpe eller påle, skal det settes opp skilt med
angivelse av avstand til senter på tankdom. Ved lang avstand til fastpunkt må nytt fastpunkt opprettes på stedet. Skiltet
skal plasseres høyere enn forventet snødybde.
11.2 MERKING AV TANKER OG UTSTYR
Tanker og utstyr merkes på følgende måte:
• Overgrunnstanker bør merkes slik at personell og brannvesen lett kan identifisere innholdet
på tankene. Påfyllingsventiler skal merkes med tanknummer og produkt.
• Gasstank skal være merket med tillatt temperaturområde (maksimum/minimum designtemperatur).
• Komponenter i tankdomen som brukes ifm. nødavstengning, skal merkes.
• Håndtak, betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og
være påført nødvendige opplysninger slik at feilbruk unngås.
• Nødvendige instrukser skal plasseres ved anleggets tappesteder, kai, bilfylleplass
og ellers på steder som krever spesiell oppmerksomhet.
11.3 MERKING AV RØRLEDNINGER
Rørledninger skal merkes i samsvar med følgende standarder:
• NS 813 Rørsystemer - Fargemerking for angivelse av innhold
• NS 832 Fargemerking av rørsystemer for industrielle gasser
Rørsystem som omfattes av forskrift om trykkpåkjent utstyr, kategori 1 eller høyere, skal CE-merkes.
Over nedgravd rørledning skal legges et markeringsbånd som varsel ved senere graving. I tillegg kan det nedlegges en
sporingskabel for senere påvisning av eksakt beliggenhet.
47

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
12 INNMELDING AV FARLIG STOFF (§ 12)
Et flaskefylleanlegg vil normalt oppbevare farlig stoff i mengder lik eller større enn mengdene som fremkommer av
forskriftens vedlegg 2, og skal derfor meldes elektronisk til DSB via «Altinn». Både gasstanker og flaskelager skal
medregnes. Ved nytt anlegg skal innmelding skje i god tid før bygging påbegynnes. Ved endringer eller opphør skal ny
melding sendes inn. Det vises for øvrig til Veiledning for innmelding av farlig stoff.
Eksempler på brannfarlig stoff, med stoffmengder som utløser meldeplikt:
Stoffgruppe Brannfarlig stoff Innmeldingsmengde fra
Brannfarlig gass, kategori 1 og 2
LPG (propan, butan)
LNG (flytende naturgass)
CNG (komprimert naturgass)
Hydrogen
400 liter
(0,4 m 3 beholdervolum)
13 DOKUMENTASJON (§ 13)
Eier eller bruker som har plikter etter forskriftens bestemmelser skal til en hver tid kunne dokumentere at kravene i
forskriften er oppfylt. Dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig, og skal oppdateres og opprettholdes i anleggets levetid.
Internkontrollforskriften § 5 setter krav til dokumentasjon ifm. det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i en
virksomhet. Krav til dokumentasjon som fremkommer av forskrift om håndtering av farlig stoff, bl.a. utdypet i denne
temaveiledningen, skal inngå som del av den samlede dokumentasjon etter Internkontrollforskriften.
Med utgangspunkt i denne temaveiledningen og tilhørende forskrift gir tabellen under eksempler på dokumentasjon som
skal være tilgjengelig. Det er gitt referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt. Omfanget av dokumentasjon vil være
avhengig av størrelsen og kompleksiteten på anlegget.
Type dokumentasjon
Igangsettingstillatelse fra kommunen
Midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest fra kommunen
Kompetanse ifm. prosjektering, konstruksjon, produksjon,
installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll
Prosjektering med tilhørende risikoanalyse, arealdisponeringsplan,
arealmessige begrensninger, tegninger, spesifikasjoner,
prosedyrer, montasjeanvisninger, kontrollomfang mv.
Veiledningens pkt.
Søknadsplikt etter PBL
7
8.1.1, 14, 15 og 16
Kvittering for innmelding av farlig stoff 12
Apparater og utstyr 8
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger 8.2.3
Kontrollrapporter m/sjekklister (før, under og etter installasjon) 9
Systematisk tilstandskontroll 9.7
Drifts-, vedlikeholds- og kontrollplaner, sikkerhetsinstrukser 10
Branninstruks, varslings- og redningsplaner, beredskapsplan 10 og 19
Instruks for fylling av propanflasker 9.8.1
48

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
Type dokumentasjon
Veiledningens pkt.
Instruks for periodisk kontroll av propanflasker 9.8.2
Vedlikehold 10.2
Områdeklassifisering, eksplosjonsverndokument 15.6
Elektriske installasjoner 15.7
Samtykke 17
Varsling, rapportering og registrering av uhell og ulykker 20
14 RISIKO OG RISIKOVURDERING (§ 14)
For krav til risikoanalyse og risikovurdering, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 14.
15 FOREBYGGENDE SIKKERHETSTILTAK (§ 15). KRAV TIL INSTALLASJONER
15.1 GENERELLE KRAV TIL FYLLEANLEGG
Fylling av propanflasker skal kun foregå på spesielt konstruerte anlegg, beregnet for slik fylling. Selvbetjening er ikke
tillatt. Anlegget skal være låst når det ikke er i bruk.
Brannfarlig gass som skal til forbruker, unntatt hydrogen og gass med naturlig lukt, skal være tilsatt luktstoff. Luktstoffet
skal ha en konsentrasjon som sikrer at gassen i luft kan luktes i konsentrasjoner på 20 % av nedre eksplosjonsgrense.
Hvis fylleanlegget også skal levere drivstoff til propandrevne kjøretøy, vises til pkt. 15.4 i kapittel 1 om autogasstasjoner.
Fylling av propanflasker på autogassanlegg er ikke tillatt.
Det må avklares behovet for og omfang av stasjonære slokkeanlegg, manuelt slokkeutstyr, brannvarslingsanlegg,
detektorer, alarmer, verneutstyr og førstehjelpsutstyr, se punkt. 14 om risikoanalyse.
Manuelt brannslokkeutstyr skal plasseres på synlige, lett tilgjengelige og strategiske steder ved anlegget. Kapasitet,
type og antall vurderes i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samråd med brann- og redningsvesenet, jf. for øvrig
Forebyggendeforskriften.
Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor brannfarlig stoff håndteres. Opplag
av tompaller, pappemballasje og annet brennbart materiale må derfor oppbevares med god avstand til de brannfarlige
stoffene. Avfallscontainere og søppelkasser skal være i ubrennbart materiale og ha lokk. De skal tømmes regelmessig, og
det skal være ryddig også rundt disse. Det skal være fritt for vegetasjon rundt fylleanlegget.
Beholdere og annen emballasje som ikke er rengjort eller gassfrie, er å betrakte som at de inneholder brannfarlig stoff.
Slik tomemballasje skal tas hånd om på forsvarlig måte. «Tomme» gassflasker skal oppbevares på samme måte som fulle
flasker, men bør oppbevares separat. Tømming av propanflasker skal skje som ”tomsuging”, jf. pkt. 15.4, og ikke som
utslipp til friluft.
For krav til oppbevaring av brannfarlig stoff i transport- og brukeremballasje (stykkgods), for eksempel lagring av
gassflasker, vises til pkt. 6.
Transport / Fylling av tank
For lasting, lossing og transport av farlig stoff vises til forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).
49

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
Transportøren som leverer LPG til anlegget har ansvar for at leveringen skjer på en betryggende måte, og i samsvar med
utarbeidet instruks. Maksimum tillatt fyllingsgrad må ikke overskrides. Føreren må ikke forlate tankkjøretøyet når fylling
pågår, og fyllingen må kunne stanses umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre uhindret bort fra fylleplassen, uten å
måtte rygge, hvis det oppstår en kritisk situasjon. Sjåføren skal ha god oversikt til tanken og tankkjøretøyet, hvis ikke må
det benyttes hjelpemann.
Før fylling må det opprettes elektrisk ledende forbindelse (jording) mellom tankkjøretøy og tank og påfyllingsstuss.
Det er på visse vilkår tillatt å transportere propanflasker, med samlet netto masse propan inntil 333 kg, på en
transportenhet (bil med eller uten tilhenger), jf. forskrift om landtransport av farlig gods (ADR/RID).
Varme arbeider
Det må ikke igangsettes varme arbeider (sveising, skjærebrenning, sliping etc.) uten forutgående risikovurdering.
Særskilte tiltak må iverksettes, eventuelt at anlegget stenges. Jf. forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting,
kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) utgitt av Arbeidstilsynet. Området må kartlegges før arbeidet starter. Jf.
også forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (ATEX brukerforskrift).
Evakueringsavstander
Dersom gassflasker skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene anbefales en evakueringsavstand på minst 300 meter.
Det samme gjelder ved gassky. Dersom overgrunnstank skulle bli påvirket av brann fra omgivelsene og det er risiko for
”BLEVE”, bør evakueringsavstanden være minst 1000 meter.
15.2 BELIGGENHET OG UTFORMING
Fylleanlegg må ha en klar avgrensning i forhold til nabovirksomheter og andre nærliggende objekter.
Når det gjelder veiledende sikkerhetsavstander i forbindelse med nedgravde eller overgrunns gasstanker vises til pkt. 15.2 i
Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
Det er ikke angitt veiledende sikkerhetsavstander mellom gasstank og fyllestasjon/fyllecontainer. Nødvendige
sikkerhetsavstander må her fremkomme gjennom risikoanalyse og risikovurdering, jf. pkt. 14.
Fylleutstyret skal være samlet og ha en beskyttet plassering, for eksempel i en container (fyllecontainer). Ved bruk av
container skal denne ha tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Lufterør og avblåsningsrør fra sikkerhetsventiler
m.v. skal føres ut i friluft.
I forbindelse med trafikk på området, og med hensyn til snøbrøyting, må det vurderes ekstra beskyttelse av fylleanlegget
for å hindre påkjørsel. Dette kan utføres som fysiske sperrer mellom kjøretøy og fyllestasjon/fylle-container i form
av betongelementer eller lignende. Det bør også tilrettelegges for egne kundeparkeringsplasser med god avstand til
fyllestasjon/fyllecontainer.
Kunder bør ikke ha direkte tilgang til fyllestasjonen/fyllecontaineren. Dette bør synliggjøres ved fysiske sperrer og skilting.
50

FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
KAP. NR. 2
15.3 KRAV TIL TANKER M.V.
Når det gjelder krav til nedgravde eller overgrunns gasstanker, relatert til:
• Krav til tank
• Tankutrustning
• Plassering av tank
• Inngjerding
• Overfylling
• Oppsamling
• Rørledninger
• Ventiler m.m.
• Sikkerhetsutstyr
• Veiledende sikkerhetsavstander
vises til pkt. 15.2 i Temaveiledning om bruk av farlig stoff - Del 1 - Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.
For større tankanlegg vises til kap. 2 i Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
For rørledninger vises også til Temaveiledning om transport og distribusjon av petroleum i rørledning over land.
For reparasjoner og vedlikehold på olje- og gasstanker vises til forskrift om arbeid i tanker. Jfr. også veiledning om
rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske. Forskriften og veiledningen er utgitt av
Arbeidstilsynet.
15.4 KRAV TIL FYLLE- OG SIKKERHETSUTSTYR
Flaskefylleanlegg skal være utstyrt med følgende:
• Automatisk innretning som hindrer overfylling (85 %) av gassflaskene, inklusiv automatisk kontrollveiing.
• Nødstoppbryter som er forriglet over hovedstengeventilen for gasstilførselen til anlegget. Hovedstengeventilen
bør for øvrig være forriglet over propanpumpen, slik at ventilen er stengt når pumpen ikke er i drift.
• Gassdeteksjonsanlegg ved fylleutstyret. Detektoranlegget skal forrigles over anleggets
hovedstengeventil, og eventuelt ha direkte varsling til eier/ansvarlig.
• Tomsugingssystem for tømming av flasker.
• Innretning for sikker lekkasjetest etter fylling av flasker.
15.5 SKILTING VED FYLLESTEDET
Krav til skilting og merking fremkommer primært av pkt. 11.
I tillegg skal det ved fyllestedet for propanflasker settes opp skilt med angivelse om; brannfarlig gass under trykk, røyking
og all bruk av ild forbudt, fylling skal utføres i henhold til fylleinstruks, kun fylling på godkjent flaske og at flasken må
være innenfor gyldig intervall for periodisk kontroll. Teksten bør være i sort skrift på varselgul bunn,
jf. NS 4054 - Farger for merking.
15.6 OMRÅDEKLASSIFISERING
For krav til områdeklassifisering, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.6.
15.7 ELEKTRISKE INSTALLASJONER
For krav til elektriske installasjoner, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.7.
15.8 STATISK ELEKTRISITET OG LYNAVLEDNING
For krav til statisk elektrisitet og lynavledning, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.8.
15.9 KRAV TIL BYGNINGER
For krav til bygninger, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 15.9.
51

KAP. NR. 2
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER
16 AREALMESSIGE BEGRENSNINGER (§ 16)
For krav til arealmessige begrensninger, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 16.
17 SAMTYKKE FRA DSB (§ 17)
For krav om samtykke fra DSB, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 17.
18 NABOVIRKSOMHETER (§ 18)
For krav til nabovirksomheter, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 18.
19 BEREDSKAPSPLIKT (§ 19)
For krav til beredskapsplikt, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 19.
20 VARSLING OG RAPPORTERING AV UHELL OG ULYKKER (§ 20)
For krav om varsling og rapportering av uhell og ulykker, jf. kap. 1 – Drivstoffanlegg, pkt. 20.
21 VEDLEGG
Vedlegg 2-1 – Forslag til sjekkliste for ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll av fylleanlegg for
propanflasker, utført av uavhengig kontrollør.
Vedlegg 2-2 – Eksempel på områdeklassifisering ved fylling av propanflasker
52

VEDLEGG
Vedlegg 1-1 EKSEMPLER PÅ SKILTING VED HÅNDTERING AV BRANNFARLIG STOFF
Benyttes både for flytende
og gassformig brensel
Benyttes både for flytende
og gassformig brensel
EX
Benyttes for gassformig
brensel
Benyttes der eksplosiv
atmosfære kan dannes
53

VEDLEGG
Vedlegg 1-2 FORSLAG TIL SKILTING VED DRIVSTOFFPUMPER
For bensin:
MEGET
BRANNFARLIG
FØR DET TAPPES BENSIN,
HUSK:
1. Røyking og all bruk
av ild forbudt.
2. Tenning slås av.
3. Kupevarmer o.l.
skal være avslått.
4. Bensin må kun fylles
på egnet beholder.
5. Pumper skal kun
betjenes av personer
over 16 år.
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB)
For gass:
MEGET
BRANNFARLIG
FØR DET TAPPES GASS,
HUSK:
1. Røyking og all bruk
av ild forbudt.
2. Tenning slås av.
3. Kupevarmer o.l.
skal være avslått.
4. Gass må kun fylles
på godkjent kjøretøy.
5. Flaskefylling forbudt.
6. Pumper skal kun
betjenes av personer
over 16 år.
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB)
Teksten bør være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054 - Farger for merking. Det kan benyttes store og små bokstaver.
Minste bokstavhøyde for store bokstaver er 20 mm. Skiltets bredde bør være ca. 30 cm.
54

VEDLEGG
Vedlegg 1-3 EKSEMPEL PÅ OMRÅDEKLASSIFISERING AV BENSINSTASJON MED GASSRETUR
Eksempel på soneklassifisering
for bensinstasjon med gassretur
R 3,0
R 1,5
R 1,5
R 3,0
R 3,0
Peiling
Nedstigningsbrønn
Tankpåfylling
Peiling
Nedstigningsbrønn
R 1,5
Eksempel på soneklassifisering
for bensinstasjon med gassretur
Tankpåfylling
R 3,0
R 1,5
Alternativ2:
Lufterørsåpning
max 6m over
terreng
R 3,0
R 3,0
Alternativ2:
Lufterørsåpning
max 6m over
terreng
Alternativ1:
Lufterørsåpning
høyere enn 6m
over terreng
Alternativ1:
Lufterørsåpning
høyere enn 6m
over terreng
Sone 0 Sone 1 Sone 2
Bensinpumpe
Lavpunkt
innenfor
spillsone
Bensinpumpe
Lavpunkt
innenfor
spillsone
Sone 0 Sone 1 Sone 2
55

VEDLEGG
Vedlegg 1-4 EKSEMPEL PÅ OMRÅDEKLASSIFISERING AV LPG-ANLEGG MED OVERGRUNNSTANK
56

VEDLEGG
Type utstyr Sone 1 Sone 2
1 Laste- og losseplass 3 m i alle retninger
fra utslippspunkt
3 m horisontalt utenfor sone 1. Vertikalt
fra bakken og til 0,5 m over sone 1
2 Lossepumpe 3 m horisontalt og 1m vertikalt over
utslippskilden med forlengelse ned til bakken
3 Mannluke 1,5 m rundt mannluken
4 Drenering og nivåmåling 1,5 m rundt ventil med
forlengelse ned til bakken
5 Pumpe 1,5 m i alle retninger fra utslippskilden
med forlengelse ned til bakken
6 Sikkerhetsventil 1)
Inntil 3 m 3
Inntil 30 m 3
Inntil 200 m 3
7 Sikkerhetsventil
(væskeledning)
8 Fordamper
(utendørs)
2 m i alle retninger
5 m i alle retninger
10 m i alle retninger
3 m i alle retninger
2 m utenfor sone 1
5 m utenfor sone 1
8 m utenfor sone 1
1,5 m rundt fordamper, horisontalt.
Vertikalt fra bakken og til 0,5 m over
fordamper
9 Avblåsnings- og lufterør 2) 1,5 m i alle retninger
rundt munningen på rør
1,5 m utenfor sone 1
10 Nivåmåler 1,5 m i alle retninger med
forlengelse ned til bakken
1)
Om avblåsningen er rettet oppover, kan utstrekningen av sonene begrenses nedover til sone 2 med samme
radius som sone 1.
2)
Sone 1: gjelder også avblåsnings- og lufterør på trykkreguleringsutstyr o.l.
Se også fotnote 1) .
57

VEDLEGG
Vedlegg 1-5 EKSEMPEL PÅ OMRÅDEKLASSIFISERING AV NEDGRAVD LPG-TANK
58

VEDLEGG
Vedlegg 2-1 FORSLAG TIL SJEKKLISTE FOR FERDIGKONTROLL OG SYSTEMATISK TILSTANDSKONTROLL AV
FYLLEANLEGG FOR PROPANFLASKER, UTFØRT AV UAVHENGIG KONTROLLØR.
Kontrollomfanget vil være noe forskjellig mellom ferdigkontroll og systematisk tilstandskontroll. Sjekklisten må derfor
tilpasses i forhold til type kontroll. Det påføres virksomhetens navn og adresse, anleggets lokalisering, kort beskrivelse av
anlegget, overgrunnstank/nedgravd tank/flaskebatteri og volum, installasjonsår mv.
(Venstre kolonne er referanse til hvor i veiledningen temaene er omtalt)
Pkt. Kontroll av dokumentasjon Ja Nei Merknad
12 Kvittering for innmelding av farlig stoff
12 Oppdatert innmelding, hvis endringer
Innledn. Ferdigattest fra kommunen
Internkontrollhåndbok
10 Eiers egenkontroll
10
Drifts-, kontroll-, vedlikeholdsog
sikkerhetsinstrukser
10.2 Vedlikeholdsplan og vedlikeholdsrapporter
9.8.1 Instruks for fylling av propanflasker
9.8.2 Instruks for periodisk kontroll av propanflasker
9.7 Journal for systematisk tilstandskontroll
7 Kompetanse
8.1.1 og 14 Prosjektering m/risikoanalyse og annet underlag
8.1.1 Arealdisponeringsplan
16 Arealmessige begrensninger
15.6 Områdeklassifisering
8.2, 15.3
og 15.4
Tanker, apparater og utstyr
8.2.3
Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger
for apparater og utstyr
10 og 19
Branninstruks, varslings- og
redningsplaner, beredskapsplan
20
Registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike,
samt rapportering til DSB ved uhell/lekkasjer
15.7 Elektriske installasjoner
9.2 og 9.3 Kontroller før og under installasjon
9 Endringer og reparasjoner på anlegget
Annen oppbevaring av farlig stoff
Overordnet kontroll Ja Nei Merknad
15 Overordnet g jennomgang av fylleanlegget
Bygningsmessige endringer
Kontroll av beholdere og plassering av disse Ja Nei Merknad
15.3 Gasstank over grunn, inklusiv tetthetskontroll
15.3 Nedgravd gasstank
6 Gassflaskelager (stykkgods)
15.8 Statisk elektrisitet
59

VEDLEGG
Kontroll av rørledninger, slanger, armatur Ja Nei Merknad
15.3 Rørledninger
9.3 Tetthetskontroll av rørledninger og slanger
Kontroll, event. bytte av slanger
15 Stengeventiler og andre typer ventiler
Regulatorer (trykk og sikkerhetsfunksjoner)
Pumpe, kompressor
Kontroll av apparater og utstyr Ja Nei Merknad
15.4 Fylleutstyr for flaskefylling
15.4 Nødstoppbryter
15.4 Gassdeteksjonsanlegg
15.4 Tomsugingssystem
15.4 Innretning for lekkasjetest av flasker
8.2.1 CE-merking
15.1 Fylleutstyr for autogass
Kontroll av ventilasjon Ja Nei Merknad
15.2 Utløp fra sikkerhetsventiler
15.2 Ventilasjon i fyllecontainer
6 Ventilasjon i flaskelager
Funksjonsprøve Ja Nei Merknad
9.4
Virker anleggets kontroll-, styre- og
sikringsorganer tilfredsstillende
Diverse kontroll Ja Nei Merknad
11.1 og 15.5 Skilting
11.2 og 11.3
Merking av utstyr, rørledninger,
gasstank, stengeventil
15.1 Varslings- og slokkeutstyr (stasjonært og manuelt)
15.6 og
15.7
Elektrisk utstyr i klassifisert område
5 og 15.1
Fremkommelighet, ryddighet, verneutstyr,
arbeidstøy, vegetasjon rundt fylleanlegget
Neste systematiske tilstandkontroll av anlegget bør foretas innen _______________
Sted, dato, stempel, signatur
60

VEDLEGG
Vedlegg 2-2 EKSEMPEL PÅ OMRÅDEKLASSIFISERING VED FYLLING AV PROPANFLASKER
61

DSB
Rambergveien 9
Postboks 2014
3103 Tønsberg
Tlf: 33 41 25 00
postmottak@dsb.no
www.dsb.no
/DSBNorge @dsb_no dsb_norge dsbnorge
HR 2273
ISBN 978-82-7768-329-4
Desember 2013