Konsekvensutredning del 1 - Valg av analyseomrÃ¥de - Aust-Agder ...

Arealplan for Kristiansandsregionen 

Konsekvensutredning del 1 

Valg av analyseområder 

20.1.2010

Alle foto Anders Martinsen, anders@uskarpt.no

Innhold 

1. Innledning 5 

2. Sentre 7 

2.1 Tangvall 7 

2.2 Nodeland 10 

2.3 Vågsbygd 13 

2.4 Kvadraturen 16 

2.5 Rona 18 

2.6 Vennesla 21 

2.7 Lillesand 25 

2.8 Birkeland 29 

3. Korridorer som binder regionen sammen. 35 

3.1 Tangvall - Hannevika 35 

3.2 Vågsbygd - Sørlandsparken 39 

3.3 Sørlandsparken - Lillesand 43 

3.4 Kvadraturen - Vennesla 47 

3.5 Lillesand - Birkeland 51 

3.6 Området Randesund – Høvåg 54 

4 Lokale akser og akser som bør avklares 61 

4.1 Kjevik-Birkeland (Ytterdalen) 63 

4.2 Ålefjær ring 67 

4.3 Mosby – Skarpengland 71 

4.4 Kjevik -Vennesla 75 

5 Konklusjon 78

Sentre og utbyggingsretninger fra Diskusjonsnotat

1. Innledning 

Dette dokumentet er første del av Konsekvensutredningen 

i arbeidet med Arealplan for Kristiansandsregionen. 

I denne delen undersøkes sentrene og 

korridorene som ble presentert i Diskusjonsnotatet, i 

tillegg til at strategiene fra samme notat konkretiseres. 

Resultatet av analysene og drøftingene i dette dokumentet 

er 43 områder som skal analyseres videre og 

mer i detalj i en konsekvensutredning del 2. 

I planprogrammet og Diskusjonsnotatet er det beskrevet 

hva konsekvensanalysen skal ha som vurderingskriterier. 

I denne delen av konsekvensutredningen er 

vurderingskriteriene beskrevet, men ikke tillagt særlig 

stor vekt. Dette er fordi en i denne delen av analysen 

er interessert i å få frem flest mulig potensielle 

utbyggingsområder, til tross for kjente konflikter. I 

konsekvensutredningens del 2 omtales virderingskriteriene 

i detalj for hvert område. Vurderingskriteriene 

er: 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

utbyggingspotensial 

CO2- utslipp fra transport 

muligheter for et miljøvennlig reisemønster 

behov for infrastruktur 

muligheter for regional fjernvarme 

tilgjengelighet 

beslag av friluftsområder 

konflikter med biologisk mangfold 

beslag av jordbruksjord 

konflikt med kulturminner og kulturlandskap 

bokvalitet 

risiko og sårbarhet 

Søkeområde for potensielle utbyggingsområder 

For hvert senter er området 2 km fra senterets midtpunkt 

analysert. Det er først gjort en vurdering på 

hvilke områder som er fysisk ubebyggbare, basert 

på flomsoner (200 års flom) og topografi. I tillegg er 

det gjort en vurdering ut i fra senterets nåværende 

karakter, og tatt hensyn til andre forhold som tilsier at 

enkelte arealer i praksis ikke kan utbygges. De ubebyggbare 

arealene er klippet vekk, og vi står igjen med 

potensielle utbyggingsområder. 

I hver av korridorene er det tatt utganspunkt i eksisterende 

vegnett, og arealene i en avstand på 1 km fra vegen 

er ”søkeområde for nye utbyggingsområder”. Det 

er brukt en såpass stor avstand fra vei fordi eventuelle 

nye forbindelser i tilknytning til utbyggingsområder 

også må / skal vurderes og fanges opp av analysen. 

Diskusjonsnotat 

Diskusjonsnotat 

Arealplan for Kristiansandsregionen 

28.0.2008 

 

Sentrene og korridorene gis en generell beskrivelse, 

der det begrunnes hvorfor de ulike analyseområdene 

er valgt ut til videre analyse. I utvelgelsen av potensielle 

utbyggingsområder, er det i utgangspunktet tatt 

hensyn til områdenes potensial som utbyggingsareal. 

Det er til dels store arealkonflikter i områdene, men 

terskelen for å ta med et potensielt utbyggingsareal 

har vært lav, til tross for kjente arealkonflikter. Det er 

i konsekvensutredningens del 2 kvalitetene ved hvert 

område vurderes opp mot hverandre, og en anbefaling 

gis. 

Diskusjonsnotatet anbefalte bl.a. å utrede ”Etablering 

av et stort nyttboligområde øst i Kristiansand og/eller 

nær Lillesand. For å svare på denne bestillingen, har 

området Randesund - Høvåg fått en egen vurdering av 

potensielle utbyggingsområder. 

Da diskusjonsnotatet var på høring, kom det inn 

nye forslag til utbyggingsretninger, bl.a. i korridoren 

Sørlandsparken - Vennesla, og Ålefjær ring. Disse 

hølringsinnspillene er tatt med, slik at alle foreslåtte 

utbyggingsretninger er tatt med i denne vurderingen.

2. Sentre 

2.1 Tangvall 

Innledning 

Tangvall er kommunesenter i Søgne, og er regionens 

vestligste senter. De to siste åra har kommunen hatt 

en befolkningsvekst på over 3% pr år. Etter at kommunestyret 

på 1970 - tallet bestemte at kommunesenteret 

skulle flyttes fra Lunde til Tangvall, har det skjedd 

en konsentrert utbygging av senteret. Tangvall sentrum 

avgrenses i dag av E39 i nord og Tangvallveien 

i sør. Tangvallveien definerer grensen mot de viktige 

jordbruksområdene sør for Tangvall. 

Utbyggingsmønsteret i Søgne er typisk for jordbrukskommuner 

i vekst. Hei og knauser rundt Tangvallsletta 

er bygd ut med eneboliger. 

På Tangvall har kommunen hatt en stram utbyggingspolitikk 

som ikke har tillatt leiligheter i 1. etasje. 

Dermed har det vært behovet for næringsarealer som 

har styrt utbyggingstempoet i tettstedet. Leiligheter 

i 2. – 4. etasje har ført til at kommunen har fått flere 

mindre boliger og bedre struktur på boligmassen i 

kommunen. 

Analyseområde 

Med senter på torget framfor rådhuset er det vist et 

analyseområde med radius 2 km fra torget. Dette området 

er igjen delt i tre i en avstand på 300, 1000 og 

2000 meter fra torget. Området ses på kartet til høyre. 

Kartet viser at dagens sentrumsområdet ligger godt 

innenfor en radius på 300 meter. Kartet viser også områder 

som ikke kan bygges ut på grunn av flomfare fra 

Søgneelva (200-årsflom). Disse flomområdene er vist 

med lyseblå farge. Kupert terreng er vist med orange 

og røde toner- områder som er lys orange har helning 

på 15 grader, røde områder har helning over 45 grader. 

Av kartet ser vi at områdene nord for E39 er svært 

bratte og uegnet for utbygging. 

E39, som ble bygd etter dagens trasè på 70-tallet, deler 

analyseområdet i to. Vegen er en kraftig barriære og 

avgrenser Tangvall sentrum mot nord. Rv 456 som går 

fra Tangvall mot Høllen deler senteret i en vestlig- og 

østlig del. Rv456 har en ÅDT på 8000 og E39 øst for 

Tangvall har en ÅDT på 18.000. Vest for Tangvall har 

E39 en ÅDT på 10.000. Tangvall ligger i et trafikknutepunkt 

med sterk trafikkvekst de siste åra. 

Arealer som anses som ikke byggbare; områder som 

er flomutsatt, områder nord for E39 (grunnet vei som 

barriere og helning på fjell) er klippet bort, og aktuelt 

analyseområde i tilknytning til Tangvall er vist på 

kartet ned til høyre. Det anses at forholdet til risiko og 

sårbarhet er tilstrekkelig ivaretatt med denne metoden 

på dette plannivået. 

Kartet viser tydelig at hvis Tangvall skal utvides, vil det 

gå med gode jordbruksarealer. 

Tangvall i Søgne kommune. 

Analyseområde med flomsoner og topografi 

 

ÅDT : Årsdøgntrafikk 

Analyseområde.

Plansituasjon 

Plansituasjonen 

Gjeldene kommuneplan for Søgne ble vedtatt i 2007. 

Tangvall sentrum er vist som sentrumsområde; 

brunt, på kommuneplankartet. For dette området ble 

det i 2005 laget en reguleringsplan som dekker hele 

sentrumsområdet. Knauser og høydedrag innefor 

radiusen på 2 km er avsatt til byggeområder; bolig, 

næring, offentlig formål, og jordbruksområdene er 

avsatt til LNF -formål. En stor del av LNF-områdene 

på Tangvallsletta ble i 1982 regulert til jordbruk. Med 

unntak av en liten utvidelse av Linnegrøvan næringsområde, 

avklart i kommuneplanen i 2002, er det ikke 

avsatt nye utbyggingsområder innenfor 2 km-sirkelen 

fra torget. 

Etter kommuneplanen fra 2007 skal nye utbyggingsområder 

legges til Kjellandsheia og utvidelse av 

Vedderheia. Toftelandslier skal vurderes for utbygging. 

Kommunen har i 2009 laget kommunedelplaner for 

Kjellandsheia og Amfenesområdet. 

Jordbruksområder 

Tangvall ligger i et av regionens beste jordbruksområder. 

På Tangvallsletta dyrkes det korn, grønnsaker og 

gras. Tangvallsletta er omgitt av knauser og høydedrag 

som er bebygd med boliger, og veinettet deler opp 

arealene. Kartet viser jordbruksområdene gradert som 

svært viktige; rød, og viktige; gul. Av kartet ser vi at 

jordbruksområdene rundt Tangvall er gradert som 

svært viktige. Videre utbygging av Tangvall vil komme i 

konflikt med svært viktige jordbruksområder. 

Jordbruksarealer 

Kulturlandskap 

Tangvallsletta er rik på kulturminner. Vest for ungdomsskolen 

er det foretatt arkeologisk kartleggging av 

arealene, og områdene dypere enn 20 cm er ”fredet” 

på grunn av store funn fra ca 500 til 1000 år e.kr. 

Områdene, som er rike på kulturminner, er også gode 

jordbruksområder. Det er registrert 3 områder i den 

ytre sonen som er viktige kulturlandskapsområder: 

områdene ved Søgne gamle prestegård, Sangvikområdet 

og området langs østsida av Lundeelva. På grunn 

av jordbruksinteressene i områdene er i utgangspunktet 

ingen av disse områdene aktuelle for utbygging. 

Friluftsområder 

Nordvest for Tangvall nord for E39 er det registrert 

viktige områder for friluftslivet med utgangspunkt i 

Hellersdalen. Videre er det øst i området rundt Tjomsevatnet 

registrert viktige friluftsområder som går helt 

til Kristiansand. I begge disse områdene er det lagt 

godt til rette for friluftsliv med opparbeiding av turløyper 

og parkering. 

Biologisk mangfold 

Kartet i midten til høyre viser registrte områder i 

forhold til biologisk mangfold. Røde områder er svært 

viktige, gule områder er viktige og grønne områder 

er lokalt viktige for biologisk mangfold. Kartet viser 

også viltområder som grønn striper. Viltområdene er 


 

LNF : Landbruk, natur og friluftsliv

Områder til videre analyse. 

Friluftsliv 

spesielt viktige områder i forhold til vår- og høsttrekk 

for en rekke fuglearter. De røde områdene er i hovedsak 

biomangfold i forhold til Søgneelva og Lundeelva 

og er i liten konflikt med utbygging. Rødt område nord 

for E39 er edellauvskog som heller ikke er i konflikt i 

forhold til utbygging. Viltområdene er i hovedsak sammenfallende 

med svært viktige jordbruksområder. 

Sammenstilling av kartene – konflikter i forhold til 

utbygging 

På grunn av de sterke jordverninteressene rundt 

Tangvall, anses det i utgangspunktet som lite aktuelt 

å utvide Tangvall mot sør. Mot vest kan det tenkes 

utvidelse av sentrum vest for ungdomsskolen mot 

Meieribakken (der Tangvallveien krysser E39). Mot 

øst kan boligområdene på Tofteland transformeres 

til sentrumsområder. For å kunne få frigjort forminneområdene 

som er registrert vest for Tangvall for 

utbygging, må det være utbygginger i forhold til tunge 

samfunnsinteresser som må legges til grunn for utbygging 

i dette området. 

biologisk mangfold 

Utbyggingspotensial 

Innenfor dagen senteravgrensing er det potensial 

for å bygge ut og fortette til både bolig og næring. I 

Kjellandsheia er det plass til mellom 1500 og 3000 

boenheter. Innefor planlagt utvidelse i Vedderheia legges 

det opp til ca. 100 nye boliger. 

Områder for videre analyse 

Ut fra de begrensninger som ligger på Tangvall sentrum, 

bør Kjellandsheia vurderes i videre analyser. Det 

samme gjelder utvidelse av Vedderheia boligområde 

som i dag har 750 innbyggere. Mot øst bør Toftelandslier 

analyseres for utbygging, både som bolig om 

næringsområde. 

Et relativt lite areal sør for Lundeveien tas også med 

som et potensielt utbyggingsområde. Dette arealet er 

jordbruksareal av høyeste verdi, men det er også et 

areal som er et perfekt utbyggingsareal ift prinsippene 

skissert i Diskusjonsnotatet. 

Kart over analyseområdene sees over til venstre på 

denne siden. 

Konfliktkart.

2.2 Nodeland 

Nodeland er kommunesenteret i Songdalen. Etablering 

av Sørlandsbanen betydde en ny tid for Nodeland. 

Siden har kommunen vokst jevnt og trutt. Folketallet 

pr. 01.07.08 var 5.742. Den mest folkerike delen av 

kommunen er i – og rundt Nodeland sentrum. 

Nodeland i Songdalen kommune. 

Topografi-porblematikken ved Nodeland Analyseområde? 

Analyseområdet 

Stedet for ”passerspissen” i Nodeland sentrum er 

Haugenparken. Herifra til Kristiansand er det ca. 12 

km, til Tangvall er det 8 km. Boligbyggingen innenfor 

analyseområdet har i de første ti- årene etter andre 

verdenskrig foregått innenfor 300 meters radiusen 

(Skinnarsmoen, Kirkevegen, Spjotneset) og på Rismyr 

(innenfor r =1000 m). Fra 1980-tallet har den største 

veksten innenfor analyseområdet foregått på Nodelandsheia 

(innenfor r = 2000 m). 

Vassdragsmyndighetenes flomsoneberegning for 

200 års – flom (går fram av ill.) viser at en stor del 

av arealet innenfor r=1000 m ligger flomutsatt til 

(Songdalselva kan bli svært stor i løpet av kort tid når 

det er kraftig nedbør). Mye av terrenget som omkranser 

dalbunnen er bratt og vanskelig tilgjengelig. 

Dette, sammen med store arealer med dyrket mark, 

er begrensninger en må forholde seg til i forbindelse 

med utvikling av sentrum. 

Plansituasjon 

Utsnitt av kommuneplanen viser flere framtidige boligareal 

innenfor r=1000 m. Området Vestmoen er ferdig 

regulert. Området Mebakken vil ventelig bli ferdig regulert 

1. halvår –09. Alle disse områdene ligger gunstig 

til i forhold til prinsippene om samordnet areal – og 

transportplanlegging. Et større område sør for Rismyr, 

Greipstadknatten, ligger også innenfor r=1000m, men 

dette arealet har en meget vanskelig topografi. 

Innenfor r=2000 m ligger deler av området Nodelandsheia 

øst. Dette er et større område hvor det ble 

vedtatt en kommunedelplan i 2008. Reguleringsprosess 

vil starte opp i nær framtid. Området Midtheia, r= 

1100 m, ventes også ferdig regulert i løpet av kort tid. 


Kartene som viser flomsone og viktige jordbruksareal, 

er i stor grad sammenfallende. Flomutsatte 

jordbruksareal er en begrensning i forhold til visse 

typer jordbruksdrift. Samtidig er dette med på å gjøre 

arealene mindre attraktive for nedbygging da de vil 

kreve kostbar oppfylling før utbygging. Songdalen 

kommune legger stor vekt på aktivt jordvern i femtidig 

arealforvaltning. 


Det er lokalt viktige kulturlandskapsområder innenfor 

r=2000 m. Dette dreier seg om jordbrukslandskapet i 

dalbunnen. En bevisst holdning til jordvern vil sansynligvis 

bety at området også i framtiden vil karakteriseres 

av aktiv jordbruksdrift. 

Analyseområde. 

10

Friluftsområder 

I takt med at sentrum utvikler seg, vokser også 

behovet for arealer til rekreasjon. Songdalselva er en 

ressurs i forhold til friluftsliv som er lite utnyttet, men 

kommunen ønsker å gjøre elva mer tilgjengelig for allmennheten 

uten at elva sine naturkvaliteter forringes. 

I forbindelse med utviklingen av Nodelandsheia øst 

er det utarbeidet en kommunedelplan der nettopp 

hensynet til friluftsliv, turveger og korridorer er et av de 

elementene som er godt ivaretatt. 


Kantsoner til vassdrag er karakterisert av et rikt biologisk 

mangfold, og Songdalselva er varig vernet bl.a. på 

grunn av dette. I utkanten av området Nodelandsheia 

øst er det registrert spillplass for storfugl. 

Innenfor analyseområdet er det viktige kulturlandskapsområder 

som holdes i hevd gjennom beiting. 

Beiting er en måte å skjøtte landskapet på som også 

er berikende for det biologiske mangfoldet. Ved planlegging 

i et 40 års - perspektiv bør det være et mål å 

opprettholde disse arealene på en måte som ivaretar 

det biologiske mangfoldet. 

Sammenstilling av kartene – konflikter ift. utbygging 

Den største utvidelsen av boligområder vil være innenfor 

r=300 m og i sonen r=1000-2000 m. I den innerste 

sonen vil potensialet for konflikter i forhold til jordvern, 

friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner 

være forholdsvis moderat og bør kunne unngås ved å 

ta hensyn til dette i planleggingen. 

Innenfor r=1000 – 2000 m er det potensiale for 

konflikt både i forhold til jordvern, kulturlandskap, 

biologisk mangfold og friluftsinteresser. Det biologiske 

mangfoldet som knytter seg til Songdalselva, ivaretas 

gjennom egne rikspolitiske retningslinjer. I sektoren 

r=1000 –2000 m vil det være muligheter for konflikt 

i forhold til friluftsinteresser, men ved å ha fokus på 

dette før utbygging slik som det bl.a. er gjort i forbindelse 

med utarbeidingen av kommunedelplan for Nodelandsheia 

øst, bør det være mulig å forene utbygging 

og nærturområder. 

Plansituasjon 

Jordbruk. 

Sol- og skyggeforhold samt topografi 

Av de nye utbyggingsområdene som omfattes av kommuneplanen, 

ligger Vestmoen, Fagermoen, Midtheia, 

Nodelandsheia øst og området øst for jernbanetraseen 

vestvendt til og det vil derfor i utgangspunktet 

være gunstige solforhold der. Greipstadknatten og 

Mebakken ligger slik til at solforholdene ikke blir like 

gunstige. 

Greipstadknatten er det området som terrengmessig 

ligger mest ugunstig til. Arealet øst for jernbanen har 

også en vanskelig topografi for den øverste delen. 

Kulturminner og landskap 

11

Friluftsliv 


Områder til videre analyse 

Det er begrenset med utviklingsmuigheter rundt 

Nodeland. Interessante områder som vurderes 

nærmere er Nodeland sentrum, Nodelandsheia II, 

Nodeland Syd og Brennåsen Rosseland. 

Biologisk mangfold. 

Konfliktkart. 

12

2.3 Vågsbygd 

Bakgrunn 

Vågsbygd er Kristiansands største bydel med ca. 

23000 innbyggere. Bydelen ble bygget ut på 1950 – tallet, 

med Vågsbygd senter som sentrum. På midten 

av 1960 – tallet vokste bydelen videre sørover mot 

Voie, til det som i dag er Voiebyen. Fra slutten av 1980 

– tallet og frem til i dag har Vågsbygd i praksis vært 

ferdig utbygd, og har i de siste 20 årene vært preget 

av fortetting. Resultatet av denne fortettingen har bl.a. 

gitt utslag i relativt store traffikale problemer, fordi 

veisystemet ikke har blitt bygd ut i takt med økningen 

av boliger i bydelen. I 2013 vil 1. etappe av ny RV 456 

stå klar fra Hannevika til Lumberkrysset. Det er ventet 

at denne veiparsellen vil ha betydelig kapasitetsøkning 

og gi en bedre trafikkavvikling i Vågsbygd. 2. etappe av 

ny RV 456 fra Lumberkrysset til Kjos, er foreløpig ikke 

finansiert. 

Vågsbygd i Kristiansand 


På mange måter kan man si at Vågsbygd er bygd ut 

etter prinsippene for senterstruktur beskrevet i diskusjonsnotatet. 

I sentrum er Vågsbygd senter med handel, 

skoler, offentlige og private tjenester i en radius på 

300 meter. I avstanden ut til 1 km fra senteret er det 

boligområder med variert boligtype, og store arealer til 

næring og industri på Lumber. I sirkelen fra 1 – 2 km 

ligger Slettheia, deler av Voiebyen og Vågsbygdmarka. 

Plansituasjon 

Deler av analyseområdet omfattes av kommunedelplan 

for sentrale deler av Vågsbygd, vedtatt 2000. 

Denne kommunedelplanen legger bl.a. opp til fortetting 

og transformasjon fra Vågsbygd senter og mot 

Lumber. 

Kartutsnittet på neste side viser tydelig hvordan grøntstrukturen 

er brukt som et gjennomgående plangrep, 

ved at ”grønne fingrene” fra Vågsbygdmarka trekkes 

ned i boligområdene. 

Topografi. 

Jordbruk 

Det er få jordbruksarealer i analyseområdet, og de 

jordlappene som vises på kartusnittet har større verdi 

som ”grønne lunger” enn som produksjonsarealer. 

Gården på Kjos og Møvik drives fortsatt. 

Kulturminner og kulturlandskap 

Området fra Kjosdalen via Kjosbukta til Ternevik er 

registrert som viktige kulturlandskap. Det samme er 

området ved Sagmyra, men dette området kan neppe 

sies å ha disse kvalitetene i dag. 

I Vågsbygdmarka er det potensial for å finne kulturminner. 

Friluftsliv 

Det er gode og store friluftslivsområder i kort avstand 

fra Vågsbygd sentrum, og deler av områdene inngår 

også i analyseområdet. Disse friluftslivsområdene er 

svært viktige for bydelen, og inngår som markaområde 


13

Plansituasjon Vågsbygd, hentet fra forslag til ny kommuneplan i 

Kristiansand. (Ikke vedtatt) 

Friluftsliv. 

i gjeldene kommuneplan. Det er ikke aktuelt å ta i bruk 

disse arealene til utbygging. 

Jordbruk. 


Registreringer av biologisk mangfold finnes stort sett i 

de områdene som er friluftslivsområder. 


I Vågsbygd er det et høyt utbyggingspress, som i 

dag delvis begrenses at at kapasiteten på RV456 er 

sprengt. Når ny veitrasè står klar, vil utbyggingspresset 

øke ytterligere. De arealkvalitetene som finnes i Vågsbygd 

blir derfor enda viktigere å beholde. 

Det foreslås derfor å ikke omdisponere ubebygd areal 

(“grønne“ områder) til utbygging. Videre vekst og 

befolkningsøkning i analyseområdet må skje gjennom 

fortetting og transformasjon. Gjeldene kommunedelplan 

for Vågsbygd legger til rette for nettopp en 

slik utvikling, og denne utviklingen må videreføres og 

forsterkes. Særlig arealer rundt Vågsbygd senter og 

Trekanten har et betydelig potensial for høyere utnyttelse. 

Kulturminner og kulturlandskap. 

14


Konfliktkart. 

15

Rutenettets 

potensialer, frihet og 

kontroll 

SPACE GROUP 

Kvadraturen i Kristiansand er 

gammel. Og derfor hellig(?). Men 

kan en rutenettsplan gi byen nok 

frihet og mening over tid? 

Historie og problemstilling: 

Gjennom årtusener har 

kvadratur planer gjort seg gjeldene: 

tidlig i Egypt, i Romerriket og 

senere i Renessansen. Planene 

hadde klare rasjonelle sosiale perspektiver 

enten det var 

"demokratiske" Athen, republikanske 

Roma eller humanistiske 

Italia. Modellene ble kopiert over 

hele Europa, og fra 1700-tallet av 

også eksportert i stort format til 

USA. 

Så i global sammenheng er 

Kvadraturen i Kristiansand ikke 

noe spesielt - dens like eksisterer i 

stort mangfold over hele kloden. I 

tilegg var nok Kristiansandsplanen 

var nok, til tross for idealer fra renessansen, 

gjennom Christian 

Quarts ingeniører mer et uttrykk 

for militærmakt; rasjonalitet og effektivitet 

enn noe annet dypereliggende 

fenomen. Allikevel er 

Kvadraturen i Kristiansand interessant 

i dag, et tidvis storslått 

fenomen, spesielt velutviklet og bestandig 

mye grunnet stedets geografi 

og klare avgrensinger. Men 

til tross for sine abstrakte kart- og 

planverdi, på gateplan, i midten av 

det hele, opplever vi at Kristiansand 

er mistenkelig likt et 

hvilket som helst middelmådig 

norsk bysentrum. (Hva var det som 

gikk galt?) 

På kartet ser Kristiansand unik 

ut, men når vi er der er det mistenkelig 

likt et hvilket som helst 

norsk bysentrum. 

Gridets begrensninger: 

Spredningen av gridets eksistens 

har i moderne tid gått raskt, men 

ikke smertefritt. Et antigrid paradigme, 

motstand mot det kommersielle 

og effektive var i USA utbredt. 

Selv "modergridet" i New 

York møtte stor motstand da det 

ble lansert i 1811 spesielt fordi det 

ikke tok opp i seg de store forskjellene 

i terreng over halvøya. Dette 

resulterte som kjent i nedfellingen 

av Central Park 50 år etter. Men 

størst var nok kritikken mot det 

umenneskelige "rette", samt det 

ekstremt spekulative eiendomsmarkedet 

som gridet genererte. 

Det ble derfor, spesielt senere under 

depresjonen, mulig for et antigrid 

paradigme å praktisere sine alternative, 

mer humane "organiske" 

løsninger på billigere tomter utenfor 

bykjernen. Men disse planene 

klarte ikke å kombinere sine aspekter 

med de kvaliteter som fantes i 

rutenettes effektivitet, og genererte 

for det meste boliglandsbyer uten 

et urbant program. En lignende 

situasjon ser vi avtrykk av i Kristiansand 

i dag. 

Da Kristiansand hadde 

alle sine kvartaler hadde New 

York bare en diagonal - 

senere kjent som Broadway. 

New York og unntakene: 

New York er nok det beste eksempelet 

på en integrering av de to 

nevnte (samt mange andre….) 

Utdrag fra Spacegroups Sand-Papir 

2.4 Kvadraturen. 

Kvadraturen er kommunesenter i Kristiansand kommune, 

regionsenter for Knutepunkt Sørlandet og 

landsdelssenter for Sørlandet. Geografisk ligger 

kvadraturen på kyststripen midt i Agder. Dette gjennspeiles 

også i transportårene for landsdelen, der stamveien 

øst-vest (E18/E39) og nord-syd (RV9) møtes. E39 

sørover i Europa er også tilgjengelig fra ferjehavna. 

Kristiansand ble gunnlagt i 1641 av Christian IV, hovedsaklig 

pga. sin gode havn. Byplanen var opprinnelig en 

kvadratur av 9*6 kvartaller, og disse er i all hovedsak 

bevart frem til i dag. Mange mener at byplanen fra 

1641 er Kristiansands viktigste kulturminne. 

Det tok over 200 år å fylle arealene i kvadraturen. I dag 

er det store områder i kvadraturens nære randsone 

som skal få ny bruk, samtidig som det er et betydelig 

fortettingspotensiale i selve kvadraturen. 


Med senter på torget er det vist et analyseområde 

med radius 2 km. Dette området er igjen delt i tre i en 

avstand på 300, 1000 og 2000 meter, og vises på kartutsnittene 

til høyre. Store deler av det som ofte kalles 

city-delen av kvadraturen, faller innenfor den innerste 

sirkelen. 

I gjeldene kommuneplan for Kristiansand er områdene 

Grim, Eg og Lund definert som kvadraturens randsone, 

som stort sett sammenfaller med den ytterste 

sirkelen. Lokale sentre på Grim og Lund (Marvikssletta) 

vil styrkes, og dette er en ønsket utvikling. 

Plansituasjon 

Kvadraturen har egen kommunedelplan fra 1999. 

Kristiansand kommune har nå startet opp arbeidet 

med å revidere gjeldene kommunedelplan for kvadraturen, 

og denne forventes vedtatt i løpet av 2010. I 

gjeldene kommuneplan er arealdisponeringen i hele 

kvadraturen, inklusiv den nære randsonen, avsatt som 

senterområde. 

Transformasjonsområder i Kvadraturens nære randsone. Ill: KAP 

Utbyggingsområder i Kvadraturen 

Det er gjort en rekke arealvurderinger av kvadraturen. 

I forbindelse med Arkitekturdagene i 2002 fikk bl.a. 

to arkitektfirma, KAP og Spacegroup, i oppdrag å se 

på fremtidig utvikling av Kvadraturen med den nære 

randsone. 

Den 18.6.2003 vedtok Kristiansand Bystyre (etter 

en grundig vurdering) å flytte havnevirksomheten i 

Vestre havn ut av sentrum. Virksomheten på silokaia 

ble vedtatt flyttet til Kongsgård/Vige, mens Containerhavna 

ble vedtatt flyttet til området mellom Xstrata 

og dagens ferjeterminal. Flyttingen til Kongsgård/Vige 

er nå i hovedsak gjennomført. Containerhavna vil bli 

flyttet når utfylling av masser til opparbeidelse av nytt 

havneavsnitt er gjennomført. Dette står tidligst klart i 

2020. 

16


Flytting av havneområdene frigjør store arealer til 

byutvikling. Sammen med Tangen, Euroterminalen 

og resterende arealer i Nybyen utgjør disse arealene 

en betydelig arealreserve som det vil ta mange år å 

utvikle. I tillegg kommer fortettings- / transformasjonsprosjekter 

i selve Kvadraturen, som også har et 

betydelig potensial. 

Lokalisering av landsdelsfunksjoner 

Kvadraturens posisjon som landsdelssenter krever at 

det settes av arealer til landsdelsdekkende funksjoner, 

enten det er samlokalisering av eksisterende funksjoner 

eller helt nye. Dette må sikres av Kristiansand kommune 

gjennom kommuneplan og kommunedelplan. 

Noen landsdelsfunksjoner vil kreve så mye areal at det 

ikke er mulig å plassere dette i kvadraturen eller dens 

nære randsone. Disse funksjonene må da lokaliseres 

til kollektivaksene der lokal og fremtidig regional bussmetro 

sammenfaller. Dette områder er i fra Hannevika 

til Rona (se forøvrig kap 4.2). 


Det lanseres ingen analyseområder for kvadraturen. 

Videre utbygging av Kvadraturen med randsone må 

foregå ved fortetting. 

Kristiansand kommune utarbeider nå en egen kommunedelplan 

over kvadraturen, som bl.a. vil ivareta 

Kvadraturens rolle som region- og landsdelssenter. 

17

300 

1000 

2000 

1000 

300 

1000 

2000 

Rona i Kristiansand kommune 

2000 

1000 

Analyseområde med topografi 

2.5 Rona 

Bystyret i Kristiansand vedtok 4.6.2003 at Rona skal 

være tyngdepunktet i en fremtidig byutviklingsretning 

mot Frikstad. Samtidig ble det satt i gang en prosess 

som skulle ende opp i en reguleringsplan for Rona 

senter. Reguleringsplanen er nå vedtatt, og planområder 

er på ca. 20 daa. Det er fremdeles et potensial 

for å ta i bruk sentrumsarealer i tilknytning til Rona 

senter, hvilket det også ligger til rette for i kommuneplanens 

arealdel. 


Sentrum for arealanalysene er naturlig nok midt i 

området der Rona senter er regulert. Ut fra sentrum er 

det både utbygde arealer, arealer planlagt for utbygging 

og arealer som er mulig å bygge ut. På Strømme 

senter finner man flere offentlige funksjoner, disse 

ligger innen 1 km fra Rona og kan være aktuelle å flytte 

til Rona. 

Deler av bydelen Søm ligger i analyseområdet. Området 

ble bygget ut på 1960 - tallet, og utnyttelsesgraden 

i området bærer preg av datidens utbyggingsprinsipper. 

Det er mulig å fortette og transformere på Søm, 

men vil sansynligvis ikke bli i stort omfang. 

Bydelen Hånes ligger også mindre enn 2 km fra Rona, 

og omfattes av analyseområdet. Som for Søm er det 

lite trolig med fortetting og transformasjon i et stort 

volum på Hånes. 

Benestad ligger inne i Kristiansands kommunes kommuneplan 

som fremtidig boligområde. Området er nå 

under regulering, og det planlegges ca. 2000 boenheter. 

Halve Strømsheia er avsatt som fremtidig utbyggingsområde 

i Kristiansand kommunes kommuneplan. 

Plansituasjon 

Plansituasjonen gjenspeiler nåværende og framtidig 

utbyggingsmønster i analyseområdet. Et planleggingsgrep 

som er gjort er å trekke grønne korridorer 

fra rekreasjonsområdene og inn i boligområdene. 

Dette har man lykkes med på Søm, mens det har vært 

vanskelig å få til på Hånes. Hovedgrunnen er den 

enorme barriæren E18 er. For Hånes går tilgangen til 

rekreasjonsområdene nedover mot Hamresanden og 

nordover gjennom Lauvåsen. 

Timenesjordene er avsatt til landbruk, mens arealene 

rundt Sukkevann er avsatt som friluftslivsområder. 

Jordbruk 

Jordbruksarealene på Timenes har høyeste verdiklassifisering, 

svært viktige. I tillegg er arealene ganske 

store, sett i en sørlansk sammenheng. 

Jordbruksarealene sør for Rona er klassifisert som 

lokalt viktige. Dette er relativt små jordlapper. Det kan 

synes som om disse arealene har større verdi som 

åpne ubebygde områder enn jordbruksarealer. Mange 

av disse områdene dyrkes ikke i dag. 


18

Kollektivdekning. 

Friluftsliv. 

Plansituasjon. 


Jordbruk. 

19 

Kulturområder og kulturlandskap.

Konfliktkart. 


Kulturlandskap og kulturområder 

Det er registrert store områder som kulturlandskap i 

analyseområdet. Både deler av Hånestangen, arealene 

sør for Rona og Timenes er registrert som kulturlandskap. 

Det er i området langs drangsvann og på Timenes 

funnet mange fortidsminner, og vi vet med sikkerhet 

at det har vært tidlige bosetninger her. Sansynligvis er 

dette området et av de tidligste bosetningsområdene 

på Sørlandet. Det er stor sansynlighet for å finne flere 

fortidsminner i dette området, og en eventuell utbygging 

her vil sansynligvis få krav om å koste store 

arkeologiske utgravninger. 

Friluftsliv 

Arealene rundt Sukkevann er registrert som svært 

viktige friluftslivsområder. Det samme er rundt 

Drangsvann og mot Timenes. Disse arealene fungerer 

som markaområder til Søm og Hånes, og inngår som 

en del av den regionale grønnstrukturen. Det er ikke 

aktuelt å ta i bruk disse arealene som utbyggingsområder. 


Registreringer av biologisk mangfold knytter seg i hovedsak 

til friluftlivsområdene. Det er derfor liten konflikt 

mellom potensielle utbyggingsområder og biologisk 

mangfold. 

Konfliktkart 

Konfliktkartet viser tydelig arealkonfliktene på 

Timenes, og østover langs Drangsvann. I den videre 

vurderingen vil hovedspørsmålet være om summen av 

arealinteressene på Timenes er større enn hensynet til 

samordnet areal og transport. 


I analyseområdet er det Strømsheia og Timenes som 

peker seg ut for videre analyse. For Timenes er det 

interessant å se på arealene nord og sør for E18 som 

to selvstendige arealer, her betegnet Timenes og 

Timenes nord. Siden halve Strømsheia er avsatt som 

utbyggingsområde i kommuneplanen til Kristiansand, 

er det naturlig å vurdere hele halvøya som utbyggingsområde. 

20

2.6 Vennesla 

Innledning: 

Kommunen har satset på en planmessig utvikling av 

sentrum. Vennesla sentrum er betydelig utbygget de 

senere år med en styrket funksjon som kommunesenter 

(adm/handel/service), og har en naturlig funksjon 

som sentrum i kommunen. Kommunens rådhus, 

Herredshuset, er lokalsiert her. Sentrum har de senere 

år blitt betydelig opprustet med ny gågate, nye forretningsbygg 

osv. Kommunen planlegger også å starte 

byggingen av nytt kulturhus/bibliotek midt i sentrum 

innen kort tid. Folketallet i kommunen pr. 01.01.08 var 

12765 personer. Vennesla kommune har opplevd en 

økende befolkningsvekst de senere årene. 

Vennesla sentrum. 

Analyseområde: 

Med utgangspunkt i torvet foran Herredshuset er det 

beregnet en sirkel på 2 km. Plassen foran Herredshuset 

utgjør det naturlige midtpunkt. Sirkelområdet 

rundt har en oppdeling med soner på 300, 1000 og 

2000 meter. Dette fremkommer tydlig av kartet til 

høyre. Kartet viser området, og terrengutforming i området. 

Helningen er vist fra lyst orange (helning over 

18 grader) til mørk rød (helning over 45 grader.) 

Arealet er naturlig delt to i og med at Otra deler 

Vennesla i to. I dalføret går også RV 405 som er hovedferdselsåren 

gjennom nedre Vennesla. Det typiske for 

Vennesla sentrum er plassering i dalføret. Det betyr at 

man har en tydelig todeling med det flate arealet i bunnen 

av dalen, og heiene oppe på begge sider av dalen. 

En utbygging innen det definerte arealet innen 2 km 

radiusen vil være mulig nede i dalen, og oppe på heiene. 

Nede i dalen begrenses potensialet av elva og noe 

jordbruksarealer. 

Plansituasjonen 

Plansituasjonen viser at største delen av arealene 

nede i dalføret er avsatt til bebyggelse, både bolig, 

næring og offentlig formål. I sentrum er det en egen 

sentrumsplan. Handelssenteret er avgrenset av Rv 405 

og elven på den ene siden, og Jernbanen på den andre 

siden. 

I tillegg er det på heien vest for Vennesla sentrum i 

dagens kommuneplan avsatt områder til fremtidig 

bebyggelse. Deler av disse områdene er nå regulert 

(Smååsane) og utbyggingen har startet opp. Disse 

arealene ligger innenfor 2 km grensen fra sentrum. 

Øst for vennesla sentrum er det i dag et stort areal 

som i kommuneplanen er avsatt til LNF område. Men 

det er startet opp et kommunedelplanarbeid i 2008 

med formål å utnytte dette arealet blant annet til 

boligbebyggelse. Også dette arealet er innenfor 2 km 

sirkelen. 

Vennesla sentrum og høydeproblematikk. 

Analyseområde rundt Vennesla sentrum. 

21

Hunsøya som ligger midt i området er i kommuneplanen 

avsatt til næring. Her pågår det et arbeid 

med reguleringsplan med formål en kombinasjon av 

næring/bolig. Hunsøya vil med en slik utvikling kunne 

voksen sammen med sentrum. 

Plansituasjon ved Vennesla sentrum. (Hvite områder er LNF.) 


Nord på Moseidmoen er det et jordbruksareal på ca 

130 daa. med høyeste verdiklassifisering. Dette arealet 

ligger i dag som et mellomareal mellom den gamle 

bebyggelsen på Moseidmoen og det nye utbyggingsområdet 

Smååsane på heia i vest. Jordbruksarealet 

her har et klart potensiale for sentrumsnær fortetting 

innenfor 1km radiusen. Men området er samtidig 

en viktig del av områdets grøntstruktur, identitet og 

kulturlandskap. 

Jordbruksareal er der også nordover på vestsiden av 

elven. Dette er et området som i liten grad har vært 

utsatt for byggepress. 


Det er flere områder som er registrert som viktige 

kulturlandskap innenfor området. Dette knytter seg til 

jordbruksarealer i dalbunnen og spor etter tømmerfløtingen 

langs og i Otra. I tillegg er det teknisk-industrielle 

kulturminner knyttet til bygdas industrihistorie 

blant annet på Hunsøya. 

Jordbruksarealer. 

Friluftsliv 

Arealene langs elva er i dag viktige rekreasjonsområder 

som det også fremover vil være økt fokus på 

tilrettelegging med blant annet tursti rundt Venneslafjorden. 

Laksefiske er en svært viktig ressurs for 

elvestrekket nedstrøms Vigeland brug. I tillegg er 

heien i Vest – Moseidheia, et viktig rekreasjonsområde 

sommer og vinter. Disse arealene er også av reginal 

interesse – ikke minst vinterstid. Det er blant annet 

lysløype i området. Øst for sentrum er det også områder 

som er benyttet til friluftsliv, da i særlig grad for 

som nærturområde. 


Registreringer av biologisk mangfold knytter seg i 

hovedsak til otra. 

Konfliktkart 

Konfliktkartet viser tydelig konfliktene med jordbruksarealene 

nord på Moseidmoen, samt beltet nordover på 

vestsiden langs elva. I tillegg er det konflikter knyttet til 

bygging i nærområdene til elva. 

Konfliktkart. 

22

Områder som peker seg ut for videre vurdering. 



Handelssentrumet er avgrenset av RV 405 og elven 

på den ene siden, og Jernbanen på den andre siden. 

Dette betyr at sentrum må vokse på langs. På sikt kan 

det være aktuelt å inkludere Hunsøya i sentrum. 

Vennesla sentrum synes å ha potensiale for videre utbygging. 

Ikke minst gjelder dette arealene på Hunsøya, 

samt transformering av eksisterende småhusbebyggelse 

til mer konsentrert bebyggelse i de mest sentrumsnære 

områdene. 

Kommunens arealstrategi frem til nå har vært at 

utbygging synes i hovedsak å måtte finne sted på 

heiene vest og øst for sentrum – hovedsakelig fortsatt 

innenfor 2 km grensen fra sentrum. Dette betyr en 

videreføring av allerede startede utbygging på heia 

vest for sentrum, området kalt Smååsane. Av nye områder 

vil dette i første rekke si området Venneslaheia 

øst hvor området i stor grad er sammenfallende med 

detpågående arbeide med kommunedelplan med 

tanke på tilrettelegging for boligutbygging. I begge 

disse heieområdene bør det være mulig å få til en god 

balanse mellom grøntområder og utbygging. 

En alternativ strategi kan være å ikke bygge ut heiområdene, 

men ta i bruk arealer nede i dalen fra Vennesla 

sentrum mot Kristiansand. 

Til videre analyse går Venneslaheia Øst og Hunsøya. 

Jordbruksarealet nord for Moseidmoen analyseres ikke 

videre. 

Friluftsliv. 


23

2.7 Lillesand 

Innledning: 

Kommunen har satset på en planmessig utvikling av 

sentrum, og det er vedtatt en kommunedelplan og 

verneplan. Målet i kommunedelplanen for sentrum 

er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling og samtidig 

ivareta de kvalitetene som allerede er etablert. Målsettingen 

i verneplanen er først og fremst å bevare og 

videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, 

kulturelle og miljømessige verdier som Lillesand 

har. Lillesand by består av flere gamle og verneverdige 

bygninger som det er viktig å bevare. Fortetting 

innenfor sentrum er derfor krevende, der målet er å 

opprettholde dagens kvaliteter som en godt bevart 

sørlandsby. Lillesand har i de senere år opplevd en del 

fortetting, og sentrums posisjon som kommunesenter 

har blitt styrket. 

Lillesand. 

Analyseområdet: 

Sirkelen har sitt utgangspunkt midt i sentrum og den 

består av tre sirkler på henholdsvis 300meter, 1km og 

2km. Dette fremkommer tydelig av kartet til høyre. 

Topografikartet viser terrengutforming og helninger i 

terrenget vist fra lys orange (helning over 18 grader) til 

mørk rød ( helning over 45 grader ). 

En fortetting innenfor 2km sirkelen har flere muligheter, 

men begrenses noe av jordbruksarealer og 

viktige friluftsområder. 

RV 420 deler Lillesand i 2 deler sør og nord for veien. 

Områdene på sørsiden av riksveien betraktes ofte som 

nær sentrum med større potensial for fortetting, mens 

områdene nord for veien består mer av feltutbygging 

og eneboliger. 

Lillesand. med topografi. 

Plansituasjon: 

Utsnitt av kommuneplanen viser at det finnes potensielle 

fortettingsområder innenfor 300meter sirkelen. 

Av disse er blant annet bankplassen, Ole Olsen 

kvartalet og nedre deler av Dovreområdet. Innenfor 

1000m sirkelen er det også flere områder som i kommuneplanen 

er avsatt som fremtidige utbyggingsområder. 

Blant de største områdene er Dovreområdet 

som er avsatt til fremtidig bolig og offentlig formål 

samt at det er flere mulige fortettingsområder. 

Innenfor 2000m sirkelen er det flere mulige fremtidige 

områder, men det som skiller seg ut er områdene 

Reise ved Tingsaker og Fløreneshalvøya. 

Lillesand kommune arbeider med en kommunedelplan 

for Flørenes der det legges opp til om et stort 

antall nye boenheter. 


25

Plansituasjon (Hvite områder antas å være LNF). 

Jordbruksområder og kulturlandskap : 

Sentrale jordbruksområder innenfor analyseområdet 

er jorbruksarealene i Tingsaker området, samt 

arealene på Moen og Møglestu. Dette jordbruksområdet 

er av regional interesse, og er et av de viktigste 

jordbruksområdene regionen. Rundt disse arealene 

finnes det muligheter for utvikling og fortetting, med 

forutsetning om at det ikke går ut over jordvernet og 

mulighet til å drive aktivt landbruk. Jordbruksarealene 

danner driftsgrunnlaget for flere av kommunens aktive, 

profesjonelle, fulltidsbønder med stor omsetning 

og produksjon av grønnsaker, melk og kjøtt. Disse 

sentrumsnære jordbruksarealene er også en viktig 

del av kommunens grønnstruktur, kulturlandskap og 

områdets identitet. Jordvernet i disse områdene står 

sterkt og er viktig. 

Friluftsliv: 

Arealene rundt Holta er Lillesand bys viktigste friluftsog 

rekreasjonsområde. Området består blant annet 

av turstinett, lysløyper og idrettsanlegg. Fra Holta går 

det tursti ned til området rundt Borkedalsstemmen 

og Sprinvannsstemmen, som er viktig og mye brukt 

friluftsog rekreasjonsområder for lokalbefolkningen. 

Fra disse områdene går det turløyper rundt og opp 

mot Skifjell. Det vil i fremtiden være økt fokus på 

tilrettelegging for disse områdene. På Fløreneshalvøya 

er det også viktige friluftsog rekreasjonsområder og 

dette vil det bli sett på i sammenheng med kommunedelplanen 

for Flørenes. 

Jordbruk. 

Biologisk mangfold: 

Generelt er det knyttet et rikt biologisk mangfold 

til vann- og vassdrag. Moelva er viktig i dette tilfellet, 

og er vernet mot utbygging ved at det er tatt inn 

byggeforbudssone i kommuneplanen. Lillesand som 

kystby har ansvar for en god forvaltning også av de 

sjønære arealene - ny naturtypekartlegging i sjø vil 

være et viktig redskap ifm dette. I sentrum vil mye av 

det lokale biologiske mangfoldet finnes i friområdene 

i de grønne lungene, som ved Borkedalsstemmen og 

springvannsstemmen. Tilrettelegging av disse arealene 

må ta hensyn til naturmangfoldet. 

Konfliktkart: 

Konfliktkartet viser store utfordringer for utvikling av 

områder rundt Møglestu og Moelva. Her er det store 

konflikter i forhold til jordvern, kulturlandskap, friluftsliv 

og biologisk mangfold. 

Utbyggingspotensial: 

Av konfliktkartet ser man at den største muligheten 

for fortetting og utvikling av nye boligområder er innenfor 

og rundt de områdene som allerede er bebygd. 

Det knytter seg store utfordringer rundt Møglestu og 

Kulturminne- og kulturlandskapsområder. 

26


Friluftsliv. 

Moelvaområdene samt i ”bymarka” der det er viktige 

friluftsinteresser. Et området som har et godt potensielle 

for utbygging er Flørenes der konfliktkartet viser 

at konfliktene ikke er så store samtidig som det ligger 

innenfor 2000m sirkelen. 

Flørnes tas med til KU del 2 som analyseområde. 


Konfliktkart. 

27

2.8 Birkeland 

Innledning 

Birkeland som tettsted vokste fram i perioden etter 

1900. Et tidligere sentrum lå i Flakksvannsområdet, i 

tilnytning til Lillesand-Flakksvannsbanen som ble lagt 

ned i 1953. Bygda bærer preg av at tettstedet har vokst 

fram i et område med jordbruk og gårdsbebyggelse. 

Tovdalselva renner gjennom dalen ved Birkeland, men 

selve tettstedet ligger på et moreneplatå noe øst for 

elva. 

Hovedveistrukturen består av rv 41 som kommer fra 

nord og forgreiner seg i sentrum i retning Kristiansand 

via dalføret mot Toplandsfjorden og i retning Lillesand 

(rv 402). Det tar 15 minutter å kjøre til Lillesand og 35 

minutter til Kristiansand langs rv 41. 

Det bor idag ca. 2 600 innbyggere på Birkeland. 

Bebyggelsen i kjerneområdet er en kombinasjon av 

forretning/bolig langs hovedgata ”Strøget” og ellers 

noen leilighetsbygg. Barnehage, folkehøyskole og 

busstasjon ligger også her. Et kommunalt parkområde 

på drøyt 20 da ligger sentralt plassert. Det er et stort 

innslag av eneboliger forøvrig. 

Utenfor kjerneområdet er relativt store områder 

dekket av vann. I nord og vest er det etablerte industriområder 

samt kommuneadministrasjon og 

sykehjem. I østre del av området stiger terrenget. De 

lavestliggende områdene ned mot sentrum er bebygd 

med eneboliger, skog dominerer lenger øst. I sør er 

det blanding av eneboliger, gårdsbebyggelse, dyrket 

mark og noe skog. 

Enda lenger ut er det sparsom bebyggelse, mest 

skog og vann. Imidlertid ligger skoleområdet med ca. 

600 elever i sør, og her kommer også nytt byggefelt 

(Natveitåsen) med ca. 200 tomter. 


På Birkeland er det tatt utgangspunkt i senter på 

Strøget (rv 41) ved Prix-butikken. Analyseområdet 

dekker en radius på 2 km fra dette punktet. Innenfor 

sirkelen er området delt i 3, med radius på hhv 300, 1 

000 og 2 000 meter, jfr. prinsippene i Diskusjonsnotatet. 

Områdene sees på kartet til høyre. Kartet viser 

også områder som er flomutsatt (lyseblå) og kuppert 

terreng i gradering fra lys orange (helning over 18 

grader) til mørk rød (helning over 45 grader). 

Arealer som ansees ubebyggbare er klippet bort, og 

analyseområdet i tilknytning til Birkeland vises på 

kartet nederst til høyre. Det ansees at forholdet til 

risiko og sårbarhet på denne måten er tilstrekkelig 

ivaretatt på dette plannivået. 

Vestsiden av Tovdalselva analyseres ikke på grunn av 

topografi og infrastruktur. På grunn av høydeforskjeller 

anses det også som lite aktuelt å gå videre med heiene 

nord for sentrum. Områdene som gjenstår er da selve 

sentrum og områdene i sørvest, sør og øst. 

Birkeland. 

Analyseområde med flomsoner og topografi. 


29


Plansituasjon 

Sentrale områder langs rv 41 er avsatt til senterformål. 

Det er noen få mindre områder avsatt til fremtidige 

byggeområder, da til boligformål. Natveitåsen boligfelt 

(200 tomter) er regulert, men ikke bebygd i sør 

(tilknytning tl Birkelandsveien rv402 mot Lillesand). 

Det er et sterkt politisk ønske om å diskutere sentrumsutvikling 

på Birkeland, og det er satt igang 

arbeid med dette i forbindelse med kommende kommuneplanrullering. 

Sentrale temaer er “urbanisering” 

av Birkeland - avgrensning av sentrum, utnyttelsesgrader, 

byggehøyder og funksjoner i tillegg til estetikk, 

møteplasser og livskraftig forretningsdrift. 

Det er også stadige konflikter i forhold til dyrka mark, 

som det er mye av i sentrumsnære områder. 


Jordbrukesarealene på Birkeland befinner seg i hovedsak 

sør for rv 41 og 402, i området øvre og nedre 

Birkeland. Her er mye intakt gårdsbebyggelse med 

tilhørende jord. Det meste er helt eller delvis omgitt 

av nyere boliger. En del av jordene har blitt gradvis 

nedbygget, mens andre ligger igjen av ulike årsaker. 

Områdene har klart potensiale for sentrumsnær 

fortetting, samtidig som de er en viktig del av stedets 

historie, identitet og grøntstruktur/aktivitetsområder 

(særlig vinterstid). 

Jordbruk. 


Potensialet for fredede kulturminner er hovedsakelig 

knyttet til jordbruksområdene og vann. Det er også her 

kulturlandskapsverdiene er størst. Øvre og nedre Birkeland 

har som tidligere nevnt jordbruksarealer av høy 

verdi og intakt gårdsbebyggelse. Steingjerder på kryss 

og tvers markerer gamle grenser. Gamle ferdselsveger 

berører deler av området. 

Av nyere tids kulturminner kan nevnes traséen til 

Lillesand-Flakksvannsbanen og fysiske spor etter tømmerfløting 

i vassdraget. 

Friluftsliv 

Sørvestlige del (Tveide-Berse): Områder i gåavstand 

som brukes til trim og hverdagsturer av lokalbefolkning 

og skoler med merket stinett. Kan sees i sammenheng 

med turmål i friområder i nærheten (Morhomkollen 

og Møllebekken, Bersestranda badeplass). 

Innsjøen Berse vernet som våtmarksområde med rikt 

fugleliv. 

Østlige del (Haugevann-Espe): Områder i gåavstand 

fra Birkeland, brukes til trim og hverdagsturer av lokalbefolkning. 

Merket stinett. ”Espe rundt” er en etablert 

trimløype med ukentlige løp i sommerhalvåret. Utsikt 

over Birkeland fra Spelefjell. Muligheter for å legge 

turen ned til Tovdalelva og over til andre sida via nyrestaurert 

hengebru. Noen muligheter for fiske. 

Langs Tovdalselva: Vassdrag med rike muligheter for 

å drive med allsidig friluftsliv. Svært gode fiskemuligheter 

med egen laksebestand nedenfor Herefoss- 

Kulturminner og landskap. 

30

fjorden. Elva brukes også til rafting og elvepadling. 

Strandsonen har strekninger tilrettelagt for friluftsliv. 

Det er konkrete planer om ytterligere tilrettelegging. 

Det finnes en rekke kulturminner langs vassdraget. 

Teinefossen ved Birkeland har lokal symbolverdi. 

Samme sted er også en populær badeplass. 


Det er dokumentert viktige naturtyper i området gjennom 

registreringer foretatt i 2001. Registreringene er 

ikke komplette. Deltaområde ved utløpet av Tovdalselva 

i Flakksvann, innsjøen Berse som er et vernet 

vårmarksområde (rik kulturlandskapssjø) og Møllebekken 

som renner ut i Berse (viktig bekkedrag) har 

alle regional verdi. Grødebekken (viktig bekkedrag) V 

for sentrum har lokal verdi. Innsjøene Espe og Risvann 

SØ for sentrum er to ikke-forsurede restområder, lokal 

verdi. 

Friluftsliv. 

Konfliktkart 

Områder som indikerer konflikt knytter seg for en 

stor del til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner 

og kulturlandskap. Igjen er det områdene sør for 

rv 402 det dreier seg om. I tillegg vil det være noe 

konfliktpotensiale knyttet til sentrumsnære friluftsområder. 

I omfang er det noe større arealer markert med 

friluftsinteresser enn jordbruksarealer med kulturminner/kulturandskap. 

Utbyggingspotensiale/områder til videre analyse 

For Birkeland sentrum er det svært få gjenværende 

områder som egner seg til industri. Gjeldende kommuneplan 

setter fokus på aksen langs rv 402 mot Lillesand 

til formålet. Det legges derfor ikke opp til analyse 

av nye områder til dette formålet nær Birkeland. 

Birkeland sentrum: Bebyggelsen er preget av lav utnyttelsesgrad 

og det er flere områder som kan egne seg 

for transformasjon på sikt. Eldre reguleringsplaner 

tillater ikke bygg høyere enn 2 etasjer +loft. ATP-strategien 

innebærer å styrke sentrum i kommunene. 

Potensialet for fortetting med høy utnyttelsesgrad og 

sentrumsfunksjoner bør analyseres. 

Det gjennomføres et stedsutviklingsprosjekt for sentrum 

i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 

Dette vil vise om ”urbanisering” av sentrum er en 

ønsket utvikling og i så fall hvordan. 

Prinsippene i Diskusjonsnotatet sier at en fremtidig 

utvikling av Birkeland sentrum som beskrevet over er 

helt riktig. 

Birkeland Vest: På strekningen mellom Birkeland og 

gamle Mollestad bru etableres gang- og sykkelveg. 

Områdene i tilknytning til dette bør vurderes for boligfelt-utbygging. 

I tillegg ligger områdene såpass nær 

Birkeland at de vil få tilhørighet til sentrum. 

Birkeland Øst: Dersom Birkeland skal vokse i utstrekning, 

er det muligheter til å vokse østover utenfor 

sentrum. Områdene fra Espe i sør, via Nordåsen og 

østsida av Haugevann kan forsyne Birkeland med nye 

boligområder over en lang tidshorisont. 


Konfliktkart. 

31

Birkeland sør for rv 402: Områdene her er konfliktfylte 

i forhold til jordbruksarealer med tilhørende 

kulturminner og kulturlandskap. Likevel er de svært 

sentrumsnære og attraktive. Områdene bør analyseres 

med som boligområde (eneboliger/rekkehus) for 

å kunne veie utbyggingspotensialet opp mot reelt 

behov og det som vil gå tapt av dyrkamark og kulturlandskap/identitet 

ved å bygge det ned. Dette bør 

igjen veies opp mot ”å sprette” nye områder øst for 

Birkeland og/eller på aksen mot Lillesand. I analysen 

bør en også vurdere en permanent byggegrense mot 

dyrkamark/kulturlandskap. 

Birkeland Sør: Aksen langs rv 402 mot Lillesand vil 

bli hovedtransportveg fram til E18. Områdene nær 

Birkeland bør analyseres med tanke på boligutvikling. 

Gjeldende kommuneplan har allerede tatt opp i seg 

denne strategien gjennom Natveitåsen boligområde. 


33

3. Korridorer som binder regionen 

sammen. 

Korridorene beskrevet i diskusjonsnotatet er: 

. 

2. 

. 

4. 

5. 

Tangvall - Hannevika 

Vågsbygd - Sørlandsparken 

Sørlandsparken - Lillesand 

Kvadraturen - Vennesla 

Lillesand - Birkeland 

I disse korridorene er det beregnet en avstand til 

hovedvei på 1 km. I dette arealet er det søkt etter 

potensielle utbyggingsområder. Potensielle utbyggingsområder 

som er lengre enn 1 km fra hovedvei er også 

tatt med dersom arealet henger naturlig sammen med 

områder i 1 kms beltet. 1 kms beltet er klippet mot 

analyseområdene rundt sentrene (2 km). 

Området fra Tangvall til Hannevika. 

3.1 Tangvall - Hannevika 


Det er tatt utgangspunkt i nåværende E39 mellom 

Tangvall og Hannevika, med en km buffer på hver side. 

I korridoren er det planer for ny E39 mellom Fidjane 

og Søgne grense, som vil gå syd for dagens E39. Dagens 

E39 er brukt som premissgiver for evt. utbygging 

ettersom ny veiparsell stort sett vil gå i tunnel og være 

uten av- og påkjørselsmuligheter. Områdene vest for 

E39 er så kuperte at en ubygging her ikke vil gi kontakt 

med veien, og er derfor klippet ut av analyserområdet. 

Plansituasjon 

Gjeldende kommuneplaner viser at det i aksen er 

planlagt store utvidelser av Mjåvann industriområde 

mot syd og en stor utvidelse av Volleberg boligområde 

fra Songdalen og inn i Søgne kommune. I krysset ved 

Brennåsen er det et kjøpesenter, og noen 100 meter 

mot syd (på Rosseland) er det Bensinstasjon og matbutikk. 


Jordbruk 

Kartet viser at det er jordbruksarealer av A-kvalitet ved 

Rosseland og Brennåsen og at en stor utbygging her 

vil være i konflikt med jordvern. Arealene er del av det 

regionalt svært viktige jordbruksområdet som strekker 

sed fra Tangvall til Rosseland og nordover i Songdalen. 

Utover dette er det ikke registrert jordbruksarealer innenfor 

analyseområdet 

Kulturområder og kulturlandskap 

Det er ikke registrert viktige kulturlandskap eller arealer 

med store forekomster av kulturminner innenfor 

analyseområdet 


35

Friluftsliv 

Det er registrert svært viktige friluftsområder i øst 

(Rossevannsmarka) og nord for E39 ved Bukkesteinen. 

En forbindelse mellom friluftsområdene nord og sør 

for E39 bør sikres. 


Det er relativt små konflikter med biologisk mangfold. 

Det er to områder med naturtyper av nasjonal verdi. 

Det ene er i nordøstre delen av Farvannet mens det 

andre knytter seg til Store Nordåsen sør for Volleberg. 

En viltkorridor må sikres mellomskogsområdene nord 

og før for E39. Dette er helt nødvendig for å bevare 

elgbestanden i Vågsbygd/Rosselandsmarka. 

Plansitusajon. 

Bokvalitet 

Dagens E39 går for det meste i en trang og skyggefull 

dal, og eventuell ubygging i tilknytning til denne vil bli 

liggende skyggefullt til. Stor trafikk og lokal forurensing 

bidrar også til lav bokvalitet. Ved Brennåsen-Rosseland 

åpner landskapet seg noe opp og bokvalitetene 

er bedre enn i aksen forøvrig. Det går an å tenke seg 

at det etableres en ny vei som går parallelt med E39 

over Toftelandslier fra Volleberg til Tangvall og at ny 

boligbebyggelse lokaliseres langs denne. Lys og solforhold 

vil da bli betydelig bedre enn om man legger 

bebyggelsen i dalen langs E39. 

Kollektivtrafikk 

Det vil være mulig å la lokale busser mellom Kristiansand, 

Søgne og Songdalen benytte dagens E39. 

Dersom disse rutene samkjøres vil man kunne få 

en relativt høy frekvens fra Brennåsen og inn mot 

Kristiansand. En eventuell ny trasè over Bringeheia 

vil imidlertid gi lengre reisetid fra Søgne enn bruk av 

dagens E39. 

Jordbruk. 

Områder til videre analyse: 

Etter en vurdering av arealene i korridoren, skal det gis 

en mer detaljert vurdering av arealene Toftelandslier, 

Brennåsen/Rosseland og Borheia. 

Kulturområder og kulturlandskap. 

36


Friluftsliv. 


Konfliktkart. 

37

3.2 Vågsbygd - Sørlandsparken 

Kristiansand har de siste 10 årene hatt BussMetroen 

som byutviklingsprinsipp. Hele tanken bak Buss- 

Metroen er at det går kollektivlinjer fra boligområdene 

og til arbeidsplass- og opplevelsesområdene langs 

stamlinjen. I tillegg tidsforskyves linjene, slik at 

frekvensen på stamlinjen blir høy. Prinsippet er altså at 

“det du drar hjemmefra for å gjøre“, dvs. arbeid, skole, 

handel og opplevelser skal ligge langs BussMetroens 

stamlinje. 

For å styrke og videreutvikle dette byutviklingsprinsippet 

må: 

. 

2. 

. 

4. 

nye boligområder bussbetjenes (enten som del av 

et eksisterende boområde, eller være så store at 

de lager en ny bussmetrolinje) 

arbeidsplasser plasseres langs stamlinjen for 

bussmetroen, dvs. at næringsarealer prioriteres 

før bolig langs stamlinjen 

regionale kollektivruter samkjøres med Buss- 

Metroen 

regionale funksjoner plasseres langs felles stamlinje 

(Hannevika - Rona) 

Bebyggelsen rundt metrolinjene i Kristiansand danner 

Knutepunktets eneste område som kan kalles 

“sammenhengende bybånd“. Det vi si at brorparten 

av arealene i dette bybåndet allerede er disponert og 

bebygd. Det er allikevel et betydelig fortettings- og 

transformasjonspotensial i bybåndet. Av aktuelle områder 

er Senterområdet i Vågsbygd, Lumber, Trekanten/Blørstad, 

Kvadraturen med randsone, Rundingen, 

Oddemarka, Kongsgård og Rona. I disse områdene 

skal næringarealer prioriteres fremfor boligarealer. 


Etter en helhetsvurdering tas områdene Kroodden, 

Bjørndalssletta Syd, Strømsheia, Timenes og Timenes 

Nord med til konsekvensutredningens del 2 for videre 

analyse (se s. 41) 

39

3.3 Sørlandsparken - Lillesand 


E18 går stort sett i tunnel og på bro, og det er ingen 

avkjørsler mellom Kjerlingland og Sørlandsparken 

øst. For å vurdere utbyggingspotensialet mellom 

Lillesand og Sørlandsparken har vi derfor tatt utgangspunkt 

i Rv420. Korridoren strekker seg langs 

gamle E-18 fra Sørlandsparken i vest til Lillesand i øst 

(Kroksteinåsen). Grensen for analyseområdet er satt 

til 1 km på hver side av Rv420. Korridoren er i dag i 

hovedsak preget av spredt bebyggelse, mindre jordbruksområder 

og skoglandskap. 

Plansituasjon 

Hoveddelen av analyseområdet er avsatt til LNFområde 

i kommuneplanens arealdel, utenom de to 

næringsplanene for Sørlandsparken Øst og Kjerlingland. 

I arealdelen som ble vedtatt i 2006 er det også 

avsatt et område for spredt bebyggelse i LNF-området 

ved Vestre Vallesverd samt et område for fritidsbebyggelse 

i Hellevik. Arealdelen legger ut over dette ikke 

opp til større utbygginger innenfor analyseområdet. 



Korridoren tangerer et jordbruksområde av høy verdi 

ved Glamsland. Ellers finnes det mer fragmenterte 

jordbruksområder langs store deler av Rv420 gjennom 

korridoren. Hovedtyngden ligger ved Fjelldal, Østre 

Vallesverd, Steindal og Vestre Vallesverd. Arealene 

benyttes i hovedsak til fòr-/grasproduksjon. 



knyttet til jordbruksområdene, og da særlig dalførene 

i korridoren. Det er også her kulturlandskapsverdiene 

er størst. For øvrig er det kulturverdier knyttet til det 

verna Ånavassdraget. I analyseområdet finnes det 

mange rester etter menneskelig aktivitet fra tidligere 

tider, hovedsakelig fra eldre gårdsdrift. Innenfor 

korridoren kan en blant annet få øye på nedlagte 

gårdsbruk/hustufter/husmannsplasser samt tidligere 

virksomheter herunder sagbruk/mølle. Ved Prestebroa 

på Fjelldal var det tidligere skifte i presteskyssen når 

presten skulle til Høvåg. Verd Bukleiva finnes rester 

etter den første skolen på Fjeldal, og herfra fører den 

gamle Postveien, trolig et veifar fra vikingtid, over til 

Nyland. 

Topografi 

Friluftsliv 

Store deler av korridoren er registrert som viktig for 

friluftsliv. Dalførene utgjør relativt gode turutgangspunkt 

til større, sammenhengende utmarksområder 

på innsiden av Rv420, og er i seg selv av betydning 

for friluftsliv. Umerka løyper finnes på begge sider av 

Rv420. 

Analyseområde der ubebyggbare arealer er klippet vekk, dvs. vann og skrenter. 

43

Områdene nord for E-18 ved Sørlandsparken øst 

er markert som svært viktige friluftsområder. Store 

Bastufjellet ved Vestre vallesverd/Trøe er et fint turmål/utsiktspunkt, 

og her er også en merket rundløype 

med forgreininger til umerkede løypenett inn mot 

Holdalsheia. Fra Bordalen via Trøe er det opparbeidet 

en hovedløype ned til et skjærgårdsparkområde ved 

Steindalsfjorden hvor det også finnes bademuligheter. 

Tilsvarende er det store friluftsinteresser knyttet til 

områdene lengst vest, avgrenset mot øst mot Glamslandsvatnet. 

Dette er randområdene til Borkedalen 

turområde, som utgjør et sammenhengende turområde 

med sti-/løypenett mot Holta og Skifjell. Dette 

friluftsområdet er av svært stor betydning for Lillesands 

befolkning. 

Plansituasjon 



Korridoren omfatter flere kjente områder av stor 

betydning for biologisk mangfold, men kartleggingen 

er ikke komplett. Ånavassdraget ved Sørlandsparken 

øst er et svært viktig bekkedrag som også er vernet. 

Området mellom travparken og Isefjærfjorden inneholder 

en god del gammel lauvtrevegetasjon, og 

det er påvist flere viktige naturtyper her. Gammel eik 

og osp gjør at området er særlig interessant for ulike 

spetter, og bl.a. hvitryggspett er påvist her tidligere. 

Ved naturtyperegistrering er det påvist flere viktige og 

svært viktige naturtyper, særlig ved Steindal, Vallesverd 

og Fjelldal. Dette er i hovedsak ulike typer edelløvskog, 

i både rike og fattige utforminger. Blant annet er det en 

forekomst med kalkskog på Steindalsheia og rik edelløvskog 

i Badstudalen. Forekomster av fattig, gammel 

edellauvskog finnes både ved Steindal, Vallesverd og 

Sangereid. Enkelte myrområder regnes også for å være 

av regional verneinteresse. Områdene rundt Vallesverdmyra 

og Kviksdalen er viktige trekkruter for både 

elg og hjort til og fra Høvåg. Det er en rekke mindre 

vann i området av lokal verdi for biologisk mangfold 

og rekreasjon. 

Isefjærbekken, Steindalsbekken, Vallesverdelva, 

Fjelldalselva, Sangereidbekken og Tvitjønnvassdraget 

(Sekkebekk) er viktige bekkedrag, og de fleste er 

sjøørretførende. Borkedalsstemmen er et viktig, ikke 

forsuret restområde. 

Konfliktkart 

Områder som indikerer konflikt knytter seg i hovedsak 

til lokaliteter med biologisk mangfold, jordbruksområder 

og viktige friluftsområder. Konfliktene er størst i 

dalførene og bekkedragene i korridoren, samt Glamsland, 

Borkedalen friluftsområde og områdene nord 

og øst for Sørlandsparken øst. 

Deler av berggrunnen i korridoren er sulfidholdig. 

Dette fremgår ikke av kartet. Det er ikke foretatt systematisk 

kartlegging foruten i traseen for ny E-18 og 


44


Friluftsliv. 

for avsatte næringsområder ved henholdsvis Sørlandsparken 

øst og Kjerlingland. 


Analysene viser at topografiske forhold skaper utfordringer 

for deler av analyseområdet, og da særlig i 

de vestre områdene (Vallesverdområdet). Tversgående 

dalfører deler opp korridoren, og de mellomliggende 

åsryggene gjør at det finnes få større, sammenhengende 

områder med strategisk potensiale. 

Det vil være mulig å bygge ut små arealer i dalsøkkene 

langs Rv420, men utbyggingsmønsteret vil i så fall bli 

fragmentert, og sosial infrastruktur og lokal service 

vil være svært problematisk. De eneste stedene det er 

mulig å etablere et større, sammenhengende utbyggingsområde 

er mellom Lillesand sentrum og Kjerlingland, 

og i åsen sør for Vallesverd. Av disse to områdene 

er det kun førstnevnte som vil kunne påregnes 

å bidra til å styrke Lillesand sentrum. 

Av hensyn til passasjerenes reisetid brukes E18 som 

hovedstamme for regionale kollektivruter. På aksen 

Lillesand- Sørlandsparken øst er det kun arealene 

på strekningen fra Lillesand til Kjerlingland som vil 

kunne dra nytte av, og bidra til å styrke det regionale 

kollektivtilbudet. Beliggenhet i forhold til regional 

kollektivtransport, arealenes størrelse og nærhet til 

Lillesand gjør at det er disse arealene som peker seg 

ut som optimale i forhold til en større utbygging. 

Arealene sør for Vallesverd tas med som ett av flere 

alternativer i analysen for Randesund-Høvåg-Tveit. 


Konfliktkart. 

45

3.4 Kvadraturen - Vennesla 


Det er tatt utgangspunkt i aksen langs RV 405 (Vennesla-Mosby) 

og RV 9 (Mosby-Kvadraturen) fra 

Vennesla til Kristiansand sentrum. Langs aksen er det 

tegnet inn området med et ett kilometers felt på hver 

side av veien. 

Elva danner en naturlig avgrensning. For strekningen 

fra Vennesla sentrum og ned til Kvarsteinbroa betyr 

det at arealet avgrenses til å gjelde arealene på østsiden 

av elva. Fra Kristiansandssiden av Kvarsteinsbroa 

begrenses arealet av elva på motsatt vis. Det vil si at 

arealene på østsiden av elva ikke medtas. 

Plansituasjon 

Det meste av arealet er utlagt som LNF-område. I 

Kristiansand er dette LNF-område vist at friluftsliv 

er dominerende. Eksisterende bebyggelse i Vennesla 

ligger i dalføret langs og øst for Otra. Det er avsatt 

områder for framtidig boligbygging sør på Lomtjønn 

og på Høyland-Liane. I Kristiansand er det flere større 

boligområder på Mosby, Høie, Ytre Strai og Dalane. I 

kommuneplanen er det kun avsatt et område for framtidig 

boligbygging sør på Høietun. 

På Vikeland er det avsatt et område for næring. I 

Dalane er store områder avsatt til næring. 



Innenfor aksen er det jordbruksareal av høy kvalitet. 

De største og viktigste områdene ligger på Kvarstein, 

Mosby og Stray. En stor utbygging i disse områdene vil 

komme i konflikt med jordvernet. 


Innenfor aksen er det viktige kulturlandskapsområder 

på Kvarstein, Mosby og Stray. Deler av disse områdene 

strekker seg langs Otra. 

Friluftsliv 

På heia mellom Lomtjønn og Kvarstein, samt på heiområdene 

på begge sider av dalføret mellom Mosby 

og Kvadraturen er det viktige friluftslivområder. Området 

er mye benyttet til tur og rekreasjon. Det er flere 

sammenhengende løypetraseer på stier og skogsveier. 

På Stray er det lysløype som kjøres opp jevnlig med 

klassisk- og skøytespor. 

Topografi 


Otra er en viktig lakseelv. I Vennesla kommune praktiseres 

det byggeforbud i en 60 meters avstand for 

ny bebyggelse. På heiområdene er det trekkveier og 

vinterbeiter for elg og rådyr. Syd for Sagevann er det 

en regionalt viktig spettelokalitet. På Kvarstein ved 

Synestad, og nordvest for Kvarsteinbroa langs elva er 

det registrert regionalt viktig edellauvskog. 


47


De områdene i korridoren som ikke allerede er utbygd, 

er stort sett landbruksarealer. Det er disse arealene 

som har utbyggingspotensial i en størrelsesorden som 

gjør det interessant å analysere arealene videre. 

Konfliktkart 

Konfliktkartet viser at de områdene som har høyest 

konflikt, også er de områdene som har størst utbyggingspotensial. 

Plansituasjon 

Områder som bør utredes videre 

For arealene i Vennesla bør det gås videre med 

analyser av potensialet for området Kvarsteinsletta. I 

tillegg bør området Kvarsteinheia utredes videre. Dette 

ble også undersreket i vedtaket ved forrige rullering av 

kommuneplanen i Vennesla. 

Selv om det er sterke landbruksinteresser på Strai 

og Aukland, analyseres disse områdene videre. Det 

samme gjøres med Mosby. 

Områder til videre analyse er altså Strai, Aukland, 

Mosby, Kvarsteinssletta og Kvarsteinsheia. 



48


Friluftsliv. 


Konfliktkart. 

49

3.5 Lillesand - Birkeland 


Området strekker seg langs rv 402 fra områdene rett V 

for Møglestu i Lillesand til Øygarden SØ for Birkeland. 

Grensen for analyseområdet er satt til 1 km på hver 

side av riksveien. Bortsett fra noe næringsareal nærmest 

Lillesand og Birkeland er det spredt bebyggelse og 

landbruk som preger området. 

Plansituasjon 

Store deler av området består av LNF-områder. Moelva 

opp til kommunegrensa mot Birkenes har byggeog 

deleforbud i 100m-beltet. Mot Birkeland er det avsatt 

et næringsområde på Jordbruna. Det er uttalt gjennom 

kommuneplanen at det er aktuelt å vurdere nye 

næringsarealer her i tillegg. Ved Storemyr i Lillesand er 

et større næringsområde ferdig regulert og under rask 

utvikling. Ny E18 med påkopling til Birkeland og Lillesand 

ligger rett øst for dette området. Et område N 

for Moelva , V for ny E18 er regulert til ridesport. LNF 

med landbruk som dominerende formål er markert i 

området mellom ny E18-trasé og Moelva og partier Ø 

for rv 402 (Nordbø og Storemyr). 


Det er flere naturlig avgrensede områder med jordbruk 

i analyseområdet, de fleste i tilknytning til slettelandskapet 

langs Moelva. Arealene blir hovedsakelig brukt 

til beite og fôrproduksjon. Ett landbruksområde går 

noe inn i morenelandskapet på Tveide sør for Birkeland. 

I Lillesand kommune er det tre store sammenhengende 

områder med jordbruksareal innenfor 

analyseområdet. Områdene befinner seg ved Møglestu, 

Storemyr og Eigeland. Alle områdene er meget 

verdifulle jordbruksarealer. Flere av Lillesands aktive 

bønder har driftsgrunnlaget sitt i dette området. Det er 

på bakgrunn av dette uaktuelt med utbygging av disse 

områdene. 



knyttet til jordbruksområdene. Det er også her kulturlandskapsverdiene 

er størst. Store deler av traséen til 

Lillesand-Flakksvannsbanen som ble etablert på slutten 

av 1800-tallet er fortsatt synlig, mange steder med 

intakte steinmurer. Den er delvis opparbeidet som turveg. 

Det mest karakteristiske kulturlandskapet rundt 

Lillesand er Moen fra Storemyr ned til E-18. Dette 

kulturlandskapet er meget gammelt, allerede i bronsealderen 

var her et veletablert gardssamfunn. Her er 

åpne, sammenhengende områder av åker og eng med 

velholdte gårder spredt utover, med gardstun, hekker 

og monumentale tuntrær, med gjerder og veier. Moelva 

slynger seg gjennom dette landskapet. Det er mye 

i området som vitner om gammel bosetting og kultur. 

Den gamle Kongeveien, som kanskje var et veifar 

allerede i vikingtid, går gjennom området. Ikke langt 

fra veien, mellom Møglestu og Prestegarden, ligger et 

20-talls gravhauger fra bronsealder/jernalder, og like 


Topografi 


51

ved bygdesenteret Møglestu ble kirken i sin tid reist. 


Friluftsliv 

Nærmest Birkeland er det markert områder som er 

viktige. Det gjelder særlig områdene i øst rundt vannet 

Espe og i vest Tveide med Lina (Lillesand-Flakksvannsbanen) 

og Skaftåsen. Modalen, nær kommunegrensa, 

er et mye brukt utgangspunkt for 

barmarksturer fra riksveien opp i heia i sør (Ranneshei). 

Sporet etter Lillesand-Flakksvannsbanen er 

også i bruk som turveg. Den har et stort potensiale 

til å dekke behovet for gang- og sykkelveg mellom 

Lillesand og Birkeland. Nord for riksveien ligger flere 

småvann som blir brukt til sportsfiske. 

Noen av Lillesands viktigste friluftsområder ligger 

delvis innenfor korridoren. 

Øst for riksveien finnes et velutviklet løypenett 

med hovedløyper og forbindelsesløyper. Møglestu 

rundløype går inn til Olashei naturreservat, og har 

turutgangspunkt både ved Møglestu og ved Storemyr. 

Mange fine utsiktspunkt og den særegne vegetasjonen 

i Olashei gir området store opplevelseskvaliteter. Vest 

for riksveien ligger det sammenhengende friluftsområdet 

fra Borkedalen til Skifjell. Ved Holta er det lysløype, 

og det er ellers gode muligheter for rundturer i merka 

løypenett. Turutgangspunkt finnes bl.a. ved Kvilefurra, 

sør for Knudremyr og ved Holta. Skifjell er et naturlig 

turmål med sin flotte utsikt. 

Jordbruk. 


I Birkenes er det ikke foretatt registreringer av verdifulle 

naturtyper i aksen. Det er gjort registreringer 

av miljøverdier i skog (MIS-kartlegging) og det vil 

sannsynligvis være registreringer langs aksen. Ellers 

er det Moelva som peker seg ut som en verdifull 

naturkvalitet. 

Moelva er det best utviklede sumpskogområdet i 

Lillesand kommune og her finnes det også partier med 

flomskog og andre varierende vegetasjonstyper. Skogsvegetasjonen 

langs elva går fra trollhegg-vierdominert 

skog til svartordominert skog. Moelva med tilhørende 

vegetasjonsbelte er karakterisert som et svært viktig 

naturområde med nasjonal verdi, og er i kommuneplanen 

vernet med et 100-meters vernebelte. 

Elva er sjøørretførende og har også en bestand av 

ørret. Det er registrert viktige naturtyper i området i 

2001. Registreringene er ikke komplette. I Lillesand er 

det få innsjøer og tjern av betydelig interesse innenfor 

korridoren, men der er store landbruksinteresser. 

Olashei naturreservat ligger nært opptil korridoren. 

Konfliktkart 

Områder som indikerer konflikt knytter seg for en 

stor del til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner 

og kulturandskap. Igjen er det områdene sør for 

Konfliktkart. 

52


Friluftsliv. 

rv 402 det dreier seg om. I tillegg vil det være noe 

konfliktpotensiale knyttet til sentrumsnære friluftsområder. 

I omfang er det noe større arealer markert med 

friluftsinteresser enn jordbruksarealer med kulturminner/kulturandskap. 

I Lillesand vil det være store 

konflikter knyttet til friluftsområdene opp mot Olashei, 

mot Skifjell og rundt Holta. Noen av Lillesands viktigste 

jordbruksareal ligger i korridoren, og mange kjente 

kulturminner er knyttet til disse arealene. 

Deler av berggrunnen i korridoren er sulfidholdig. 

Dette fremgår ikke av kartet. Det er ikke foretatt systematisk 

kartlegging foruten i traseen for ny E-18 og 

for avsatte næringsområder ved Storemyr i Lillesand 

og Jordbruna i Birkenes. 


Store deler av analyseområdet regnes som lite aktuelle 

for videre vurdering på grunn av topografi. Der det 

ikke er bratte sider opp mot heiene finner vi flate sletter 

med gode jordbruksarealer. Likevel er det områder 

i Birkenes som kan være tilgjengelige for boliger eller 

næring. 

Jordbruna næringsområde, som er ferdig regulert, 

ligger rett sør for Birkeland. Som nevnt over er det 

uttalt at det ved kommuneplanrulleringen er aktuelt å 

vurdere nye næringsarealer her i tillegg. Det er derfor 

merket av områder til videre analyse. 

Det kan være egnede boligområder i den delen av 

aksen som ligger helt nærmest Birkeland. Områdene 

henger sammen med analyseområdet i tilknytning til 

sentrum som kalles Birkeland Sør. Ut fra prinsippene 

i ATP-prosjektet har arbeidgruppa ikke funnet det 

aktuelt å gå videre med andre detaljanalyser i aksen. 

For Lillesands del er konfliktpotensialet svært stort 

i forhold til mange av utredningstemaene, og arealbehovet 

for næringsvirksomhet i denne korridoren 

ansees å være innfridd ved Storemyr. 



53

Fra strukturanalysen for Randesund: Illustrasjon av Rona. 

Fra strukturanalysen for Randesund: Illustrasjon av Sørlandsparken. 

3.6 Området Randesund – Høvåg 

I 2003 vedtok bystyret i Kristiansand at den fremtidige 

byveksten skulle gå i retning Frikstad. I samme vedtak 

besluttet bystyret å bygge opp et nytt bydelssenter ved 

Rona. Området fra Rona sørøstover mot Frikstad, Benestad, 

ble ved forrige kommuneplanrullering (2005) 

lagt inn i kommuneplanens arealdel. Frikstadområdet 

ble ikke lagt inn i Kommuneplanens arealdel ved forrige 

revisjon, fordi boligreserven i Kristiansand var god 

nok. 

Forut for Bystyrets vedtak i 2003, var det gjort flere 

grundige vurderinger av Randesundsområdet, bl.a. 

strukturanalysen for Randesund som vurderer og 

kommer med ulike alternativer for boligalternativer, 

og hvordan grønnstrukturen kan legges opp. En egen 

utredning vurderte også boligarealer i tilknytning til 

Sørlandsparken. 


Her sees det på de samme arealene som i strukturanalysen, 

men i tillegg tas arealene nordover mot Kjevik 

og østover mot Vallesverd med. Mens strukturanalysen 

i hovedsak konsentrerte seg om boligarealer, er 

det her også sett på områder som kan fungere godt 

som næringsaeraler. Analyseområdet er svært stort, og 

har i sum et enormt utbyggingspotensial, langt over 

arealbehovet for regionen. 

Området er spesielt interessant i regional sammenheng 

fordi kommune- og fylkesgrensen går gjennom 

området, samtidig som det er svært aktuelt med en 

fremtidig bydel i området. Ved å se Kristiansand og 

Lillesand kommuner i sammenheng, kan det åpne seg 

muligheter som ikke oppdages når man ser hver kommune 

isolert sett. 

Diskusjonsnotatet datert 28.10.2008 skisserer tre 

retninger som ønskes avklart i analyseområde. Disse 

tre aksene er: 

• Rona - Frikstad 

• Sørlandsparken - Høvåg 

• Rona - Høvåg - Vestre Vallesverd 

Plansituasjon 

Av kartet over plansituasjonen kan vi tydelig se 

hvordan byveksten i Kristiansand har utviklet seg. Fra 

boområdet Søm nordover mot Hånes og sørover mot 

Fidje. Benestad ligger inne som et fremtidig boligområde 

som nå er under regulering vestover fra Rona 

og Søm. Langs E18 ligger store næringsarealer med 

Sørlandsparken som midtpunkt. 

Det er store arealer som har planstatus som Landbruks, 

natur- og friluftslivsområde (grønne arealer på 

kartet). 

Jordbruk 

De viktigste jordbruksarealene finnes på Timenes. 

Forøvrig finnes mindre åkerlapper spredt relativt jevnt 

utover hele Randesund og Høvåg. 

54

Plansituasjon i analyseområdet 

Analyseområdet Randesund - Høvåg 

55

Topografi i analyseområdet 

Tema friluftsliv i analyseområdet. 

56

Registreringer av biologisk mangfold i analyseområdet 

Tema kultur i analyseområdet. 

57

Tema jordbruk i analyseområdet. 


58


Timenesområdet regnes som det viktigste området 

for fornminner. Her finnes flere forekomster av automatisk 

fredede kulturminner, og stort potensial for 

ytterligere funn. 

Forøvrig er det stor sannsynlighet for å finne forminner 

på strekningen Rona- Drangsvann- Lykkedrange. 

Også i ytre deler av Randesund inkl. Frikstad vurderes 

det å være stort potensial for å finne fornminner. 

Viktige kulturlandskap er registrert på Timenes, Rona, 

Strømme, Frikstad og flere steder i Høvåg. 

Friluftsliv 

Det desidert mest brukte markaområdet på østsiden 

av Kristiansand er Sukkevannsmarka. På vestsiden 

av vannet er det tilrettelagt med lysløype og parkeringsplasser. 

På sørsiden er det tilrettelagt tursti med 

universell utforming, og på østsiden av vannet er 

det et omfattende stinett som strekker seg helt over 

til Frikstad og sørover til Tømmerstø. Mellom Tømmerstø 

og Kringsjå skole er det også et omfattende 

stinett. Områdene øst for Kongshavnveien og nord for 

Høvågveien er mindre brukt til friluftsliv. 

Det nest mest brukte markaområdet på østsiden av 

Kristiansand er Kvåsemarka, og da spesielt områdene 

rundt Ånavassdraget hvor det finnes et omfattende 

nett med merkede stier. Roksåsen sør for Sørlandsparken 

og Toreheia øst for Travparken er også populære 

turmål. Det anses som viktig å opprettholde en 

forbindelse mellom Sukkevannsmarka og Kvåsemarka. 

Et tredje viktig markaområde er heiene mellom 

Dyreparken og Tveit (Vesvann/Hamrevann). Ettersom 

de fleste stier er gjengrodd og fremkommeligheten 

er dårlig, er størstedelen av området i dag lite brukt. 

Unntaket er et mindre areal i den vestvendte åssiden 

nord for Moneheia, hvor det er et godt utviklet stinett. 

Anleggsveien som fører inn til vannverket ved Vesvann 

blir brukt som turvei. Naturkvalitetene ved Hamrevann 

og Vesvann er flotte. Med tilrettelegging kan området 

bli et populært friluftsområde for befolkningen på 

østsiden av Kristiansand. For befolkningen i den nye 

bydelen Lauvåsen vil området være et viktig marka- og 

nærturområde. 

Sulfidholdige bergarter 

Mellom Kristiansand og Lillesand finnes store forekomster 

av sulfidholdige bergarter. Dette er bergarter 

som fører til forsuring av vann og vassdrag dersom 

det sprenges i dem. Avbøtende tiltak kan være svært 

kostbare og i noen tilfeller likevel ikke nok til å forhindre 

omfattende fiskedød. Det er bare de aller vestligste 

arealene i Randesund og Tveit som ikke berøres av 

slike soner. 

Bokvalitet 

Bokvaliteten i området vurderes som bra. 


På grunn av til tider svært kupert terreng har det vært 

utfordrene å finne frem til arealer som kan bygges 

ut på en rasjonell måte og fremstå som en helhetlig 

bydel. At et område har potensial til å utgjøre en ny 

bydel på minst 10.000 innbyggere har vært en premiss 

for å bli plukket ut til videre analyse som en ny bydel. 

Følgende områder er plukket ut som potensielle 

nye bydeler på østsiden av Kristiansand: Frikstad, 

Ørnefjell, Kvåse, Vallesverd og Hamrevann. 

Følgende områder er plukket ut som potensielle 

næringsarealer: Strømsheia, Timenes, Timenes nord, 

og Sørlandsparken nord. 

En nærmere vurdering av de enkelte områdene er å 

lese i konsekvensutredning del 2. 


De viktigste områdene for biologisk mangfold er i 

stor grad knyttet til vassdragene Drangsvann, Ånavassdraget 

(som er vernet) og Hamrevann. For øvrig 

finnes viktige forekomster av utrydningstruede planter 

og fuglearter spredt utover de kystnære delene av 

Høvåg og Randesund. Det arbeides med verneplan for 

edelløvskogen øst for Timenes. 

59

Kjellandsheia i Søgne. 

Flørneshalvøya i Lillesand. 

4 Lokale akser og akser som bør 

avklares 

Størstedelen av arealene beskrevet som lokale akser 

og akser som bør avklares fra diskusjonsnotat datert 

28.10.2008, er allerede vurdert som en del av senterområder 

eller korridorer. Flere av aksene som ikke 

allerede er analysert er små, og inneholder bare ett potensielt 

utbyggingsområde. Områdene i disse aksene 

tas direkte med som potensielle utbyggingsområder. 

Avgrensningen av disse områdene er gjort basert på 

foreløpige planer og vurderinger i kommunene. 

Områdene er: 

• Flørnes (Lillesand - Flørnes) 

• Kalvell (Kalvell - Lillesand vest) 

• Kjellandsheia (Tangvall - Kjellandsheia - Ausvika) 

• Vedderheia Nord (Tangvall - Lunde - Vedderheia) 

Kaldvell i Lillesand. 

Øvrige akser og korridorer som vurderes i dette kapittelet 

er: 

• Kjevik-Birkeland (Ytterdalen) 

• Mosby-Skarpengland 

• Ålefjær ring 

Vedderheia Nord i Søgne. 

61

4.1 Kjevik-Birkeland (Ytterdalen) 


Området strekker seg langs rv 41 fra Ryen i Kristiansand 

kommune til Flakksvann sør for Birkeland. 

Grensen for analyseområdet er satt til 1 km på hver 

side av riksveien. Tovdalselva, som er en av de større 

lakseelvene på Sørlandet, renner gjennom dalføret. 

Det er store løsmasseavsetninger på strekningen, og 

flere masseuttak i aktivitet. Sammen med områdene i 

Søgne og Songdalen er det er i denne aksen vi finner 

de største jordbruksarealene av høy kvalitet i Kristiansandsregionen. 

I tillegg til husdyr produseres det 

korn, frukt, grønnsaker og bær. 

Tettsteder i aksen er Tveit og Drangsholt. Parkettfabrikken 

Boen Bruk med ca. 50 ansatte ligger rett ved 

Boenfossen. Ve skole ligger helt i sør. Kirkesteder er 

Birkenes og Tveit. 

Korridoren fra Kjevik til Birkeland. 

Plansituasjon 

LNF-formål er dominerende i korridoren. I Kristiansand 

kommune vises viktige landbruksområder 

som LNF-F. Eksisterende bebyggelse er markert ved 

Boen, Tveit og Ryen. I Birkenes er det vist et lite boligområde 

ved Mjølemoen (rett N for Drangsholt), og 

et nytt boligområde for ca. 60 tomter er ferdig regulert 

litt lenger nord ved Grødum. Øvrig bebyggelse er 

spredt i LNF-områdene. Relativt store arealer i øvre del 

er vist som eksisterende eller fremtidig masseuttak. 

Rugslandsbanen er et ferdig regulert motorsportanlegg 

i Birkenes. På Birkenessida er det markert byggeog 

deleforbud langs Tovdalselva. 


Jordbruksarealene utgjør en betydelig del av arealene 

langs aksen. De er av høy kvalitet og ligger i et belte 

på begge sider av Tovdalselva. Bredden på dette beltet 

varierer mye og henger sammen med topografien. 

Topografi og flom. 


Det er store områder med betydelige kulturlandskapskvaliteter 

utover dalen. Potensialet for fredede kulturminner 

er hovedsakelig knyttet til jordbruksområdene. 

Det er også her kulturlandskapsverdiene er størst. 

Vassdraget har vært brukt til tømmerfløting siden 

15-1600 tallet. Området ved Flakksvann har mange 

kulturminner fra denne tida. Sidebekker har dannet 

grunnlag for flere sagbruk og bekkekverner. Rester av 

slike finnes mange steder. I områdene sør for Birkeland 

er det spor etter flere gamle ferdselsårer. ”Postvegen” 

(fra 1647) og Vestlandske Hovedveg kommer 

ned fra øst ved Birkenes kirke og fortsetter stort sett i 

samme trasé til Drangsholt. ”Kongevegen” (fra 1648) 

følger stort sett samme trasé, men gikk om Birkeland. 

På østsida av elva ved Knarrestad (sør for Boen) ligger 

Tveit Bygdemuseum. 

Høyder. 

63

Friluftsliv 

Nordsida av Flakksvann og områdene mellom Tveide 

og Birkenes kirke har betydning for friluftsliv.Nærmest 

Kristiansand, nord for Vesvann og Krogevann er det 

registrert tilsvarende interesser. 

Ellers er det store friluftsinteresser knyttet til Tovdalselva, 

både i selve elva og langs breddene. 


Det er gjort en rekke registreringer av viktige naturtyper 

av både lokal og regional verdi. I og langs 

elvebredden finnes f.eks. dammer, mudderbanker og 

grusøyrer og sumpskog. I tilknytning til sidebekkene er 

det bekkedaler med rik edellauvskog/hagemark. 


Konfliktkart 

Områder som indikerer konflikt knytter seg for en stor 

del til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner 

og kulturandskap. I noen tilfeller er det overlapp med 

biologisk mangfold i tillegg. Det samme gjelder de 

markerte friluftsområdene. 


Store deler av analyseområdet regnes som lite aktuelle 

for videre vurdering på grunn av topografi. De flate 

arealene ned mot elva er i all hovedsak i bruk til jordbruksformål. 

Det foreslås ingen områder til videre analyse. Solsletta 

på Tveit kan egne seg for noe fortetting. Detaljer i 

avgrensning må løses i Kristiansand kommunes kommuneplan. 


Jordbruk. 

64

Konfliktkart. 

Friluftsliv. 


Kulturminner og landskap. 


65

4.2 Ålefjær ring 

Analyseområdet. 

Analyseområdet går fra Vollevannet ved E18 til Kjevik 

via Justvik. Mulighetene for å knytte sammen potensielle 

utbyggingsområder på østsiden og vestsiden 

av Ålefjærfjorden er vurdert, samt mulighetene for en 

bussmetro-ring på bro over fjorden. 


I aksen finnes to utbygde boligområder, dvs Fagerholt 

og Justvik, samt et planlagt område på Justneshalvøya, 

som i skrivende stund er under utbygging. Nord for 

Justvik, (dvs på Føreid) er det markert LNF- område 

med særlig høy verdi for friluftsliv. 

Jordbruk. 

På Justnes er det jordbruksjord av kategori A (svært 

bra), og på Føreid er det jordbruksjord kategori B 

(bra). Jordbruk er ikke dominerende i aksen og det er 

fullt mulig å bygge ut arealer uten å bygge ned jordbruksjord, 

men det er paradoksalt nok jordbruksarealene 

som bør prioriteres for utbygging dersom man 

skal støtte opp om en kollektivtrasè i aksen. 

Mulige frentidige veitraseer i et scenario med utbygging nord for 

Kjevik og Justvik, inkl. ny vei mot Vennesla. 


Jordbrukslandskapet på Justnes er registrert som et 

svært viktig kulturlandskap. 

Borgeheia på østsiden av fjorden har navn etter bygdeborgen 

som ligger oppe på heia. Området er ikke 

undersøkt for kulturminner, men etter fylkeskonservators 

vurdering gjør borgen alene at konfliktpotensialet 

på Borgeheia vurderes som stort/meget stort. 

Friluftsliv. 

I den regionale kartleggingen av friluftsliv er arealene 

vest for Ålefjærveien registrert som svært viktige 

(høyeste verdi). Føreid forøvrig, samt Borgeheia og 

Kjevikheia på østsiden av fjorden, er registrert som 

viktige friluftsområder (Dvs nest høyeste kategori). På 

Kjevikheia er det et omfattende stisystem. En merket 

turløype knytter området sammen med den høyereliggende 

Borgeheia som er preget av glissen furuskog, 

svaberg, åpne myrer og utsiktspunkter. Bruken 

av friluftsområdene på heiene rundt Ålefjærfjorden 

vurderes som liten sammenliknet med andre områder 

i Kristiansand. 

Analyseområde Ålefjær ring 


De utrydningstruede fugleartene nattravn og sørlig 

gulerle er registrert i området. I fjellsidene mot 

Ålefjærfjorden og i randsonen rundt Borgeheia hekker 

utrydningstruede rovfugler. Ålegress i Ålefjærfjorden er 

svært viktig som gyteområde for torsk. 

Bokvalitet. 

Bokvaliteten i området vurderes som bra. 

Topografi 

67

Biologisk mangfold. (Naturtyper) 

Bro over Ålefjærfjorden. 

Kristiansand kommune har gjennomført en egen 

utredning av broforbindelse over Ålefjærfjorden. Bro 

over Ålefjærfjorden er vurdert hvor fjorden er på det 

smaleste, dvs 250 meter. Selve brospennet må være 

på 350 meter pga. ankerfester på begge sider. Dette 

tilsvarer Varoddbroa. Det er forutsatt at broa legges 

i høyde 40 - 60 moh. Dvs høyt nok til at kystverkets 

krav om seilingshøyde ivaretas og lavt nok til at ikke 

høydegrensene i forhold til flytrafikken overskrides. På 

begge sider av fjorden må det bygges tilførselsveier. 

Kostnadene for bro inklusive tilførselsveier er beregnet 

til en halv milliard. 

Det er store høydeforskjeller på østsiden og vestsiden 

av fjorden. Kråketjønnheia på vestsiden er 60-120 

moh, mens Borgeheia på østsiden er 100-175 moh. 

En bro i høyde 40 - 60 moh. vil ikke kunne lande på 

Borgeheia, men den må enten gå i tunnel under heia, 

eller lande i skråningen ned mot Kjevikheia. Det siste 

alternativet er lagt til grunn i utredningen. Dersom 

veien skal kunne fungere som en attraktiv vei til Kjevik 

uten for lang kjøretid må tilførselsveien på vestsiden 

av fjorden gå i tunnel gjennom Kråketjønnheia. 

Kollektivbetjening. 

Mulighetene for å kollektivbetjene potensielle utbyggingsområder 

i aksen er vurdert. Den beste løsningen 

vil være å betjene områdene med to bussruter. På 

vestsiden av fjorden anbefales bussruten til Justvik 

forlenget til Føreid og Kostøl, mens på østsiden av 

fjorden anbefales Kjevikheia og Borgeheia betjent 

med en bussrute via Rona og Kjevik. En bussrute som 

følger ringveien på bro over Ålefjærfjorden vil ha liten 

nytte ettersom de potensielle utbyggingsområdene vil 

bli liggende som avstikkere fra denne. Terrenget rundt 

Ålefjærfjorden er for kupert til at aktuelle utbyggingsområder 

lar seg betjene med en ringrute. 


Klimautslipp. 

Egne CO2 beregninger er gjort for Ålefjær ring med 

boliger på Føreid-Kostøl og arbeidsplasser på Borgeheia, 

med forutsetning om bro over Ålefjærfjorden 

og buss tre ganger i timen. Beregningene viser at 

utslippene med en slik arealstrategi vil øke med 67% 

sammenliknet med om arbeidsplassene lokaliseres i 

Kvadraturen og boligene på Hamrevann. 

Finansiering. 

Utredningen av bro over Ålefjærfjorden konkluderer 

med at plasskrevende næring på Borgeheia og 2.000 

boliger på Føreid-Kostøl ikke vil gi økonomi til å finansiere 

en broforbindelse med tilførselseveier. Dersom 

utnyttelsesgraden øker til et nivå slik at trafikken blir 

stor nok til forsvare en broløsningen, vil det bli behov 

for ny firefeltsvei fra Justvik til E18. 


68


Områdene Føreid, Kostøl, Biskopsåsen og Borgeheia 

tas med i videre analyser. Kjevikheia, som er lavere enn 

Borgeheia og ligger bedre til i forhold til en eventuell 

veitrasè over Ålefjærfjorden eies og brukes som øvingsområde 

av forsvaret, og vurderes derfor som uaktuell 

for utbygging. Kjevikheia er derfor ikke tatt med i det 

videre analysearbeidet. 


Konfliktkart 

69 

Restriksjonsområde på arealbruk rundt Kjevik flyplass. Kilde: Avinor

4.3 Mosby – Skarpengland 


Det er tatt utgangspunkt i aksen langs RV 9 fra Mosby 

til Skarpengland. Langs aksen er det tegnet inn området 

med et ett kilometers felt på hver side av veien. 

Plansituasjon 

Det meste av arealet er utlagt som LNF-område. Eksisterende 

bebyggelse i Kristiansand ligger i hovedsak 

vest for veien. Det er regulerte boligområder i området 

Mosby- Høyetun. I kommuneplanen er det avsatt et 

område for framtidig boligbygging sør for Høietun. 

I Vennesla er det spredt bosetting ,men med konsentrasjon 

i nyere boligområde på Slettebrotan og Homstean. 

I tillegg er det gitt klarsignal for en fremtidig 

utvidelse av disse områdene. 

I området rundt Skarpengland er det også utbygd i 

regulerte boligområder. 

Korridoren Mosby - Skarpengland. 


Innenfor aksen er det jordbruksareal av høy kvalitet. 

En stor utbygging i disse områdene vil komme i konflikt 

med jordvernet. 


Innenfor aksen er det viktige kulturlandskapsområder 

på Homstean og Skuland. Vest for Rv9 ved Homstean 

er det stort potensial for å finne kulturminner. 

Friluftsliv 

På heia mellom Stølen og Drivenesveien er det viktige 

friluftslivområder. Området er mye benyttet til tur og 

rekreasjon, ikke minst vinterstid. Det er flere sammenhengende 

løypetraseer på stier og skogsveier. 

Hovedturløypa fra Kristiansand har sitt endepunkt på 

Stemmen ved Rv9. Det er viktig med en forbindelse 

herfra mot områdene på Drivenesheia. 


Det er få registreringer av biologisk mangfold i korridore. 

Korridoren Mosby - Skarpengland, topografi. 

Konfliktkart 

Konfliktkartet viser at konfliktene i korridoren i hovedsak 

er knyttet opp mot kulturlandskapet. Høyere 

konfliktnivå vises nord for Støleheia. 


Det kan være potensiale for utbygging langs dette 

strekket. Et område ved Homstean tas med som analyseområde 

til konsekvensutredningens andre del. Det 

gjør også et område rundt Støleheia, som utredes som 

et større regionalt næringsområde. 


71

Jordbruk. 


Friluftsliv. 

72

Områder for videre analyse. 



Konfliktkart 

73

4.4 Kjevik -Vennesla 


Ved å ta utgangspunkt i rv 453, som slynger seg mellom 

vann og bratte stup er det bare små arealer som 

er tilgjenglig for utbygging. Noen ny bydel eller store 

næringsarealer er det ikke mulig å lokalisere langs dagens 

vei. For å finne store utbyggingsarealer må man 

opp på de omkringliggende heiene. 

Plansituasjon 

Mesteparten av arealene i aksen er LNF(landbruknatur 

og friluft)- område. Nord for Bjåvann er det 

golfbane og ved Farvannet er det skytebane. 

Jordbruk 

På Ryen finnes det jordbruksarealer av ypperste kvalitet. 

Utover dette er det lite jordbruk i aksen. 

Kulturområder og kulturlandskap 

På Borgeheia er det en bygdeborg. Potensialet for å 

finne flere kulturminner her vurderes som stort. Spor 

etter en gammel taubane for frakt av tømmer mellom 

Hunsfoss og Ålefjær finnes på strekningen. På Ålefjær 

er det kulturlandskap. 

Friluftsliv 

På Kjevikheia er det et omfattende stisystem. En 

merket turløype knytter området sammen med den 

høyereliggende Borgeheia som er preget av glissen furuskog, 

svaberg, åpne myrer og utsiktspunkter. Sør for 

Lomtjønn er det et svært viktig friluftsområde. Rundt 

Skjedvannet er det tursti. 


I randsonen rundt Borgeheia hekker utrydningstruede 

rovfugler. Ålegress i Ålefjærfjorden er svært viktig som 

gyteområde for torsk. 

Bokvalitet 

Bokvaliteten langs riksvei 453 vurderes stort sett som 

dårlig, pga lite sol og mye trafikk. Unntaket er på Ålefjær 

hvor lanskapet åpner seg og man får inn sol. På 

heiene rundt er solforholdene bedre og utsikten god. 


Områdene Borgeheia og Biskopåsen tas med i videre 

analyser. Kjevikheia som er lavere enn Borgeheia og 

ligger bedre til i eies av forsvaret og vurderes derfor 

som uaktuell for utbygging. Kjevikheia er derfor ikke 

tatt med i det videre analysearbeidet (se også kap. 4.2) 

Analyseområde langs eksisterende vei (grønn) og ny eventuell ny vei (rød) 

Kartet viser terrengformasjoner, jo rødere, jo brattere. 


75

Friluftsliv 


Konfliktkart 


Jordbruk 


77

5 Konklusjon 

Over vises områdene som skal analyseres videre i 

konsekvensutredningens del 2. I del 2 vil arealene bli 

vurdert og analysert mer i detalj, men allikevel på et 

overordnet nivå. 

Det er 44 områder som er valgt ut til videre analyse. 

Den samlede størrelsen på disse områdene er ca. 58 

km 2 , og er svært langt fra det arealbehovet regionen 

har på lang sikt. Regionen har altså rikelig med arealer 

til utbygging. Utfordringen er å bygge ut de riktige 

områdene, og det er det konsekvensutredningens del 

2 vil analysere og foreslå løsninger for. 

78

Konsekvensutredning del 1 - Valg av analyseomrÃ¥de - Aust-Agder ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?