Rullestol i Tvedestrand - Aust-Agder fylkeskommune

Rullestol i TvedestrandI forrige uke var vi ute i Tvedestrand sentrum for å teste ut hvordan det er å værerullestolbruker. Dette var et ledd i undervisningen vår på Vg1 Helse og sosial fagved Tvedestrand og Åmli videregående skole. Temaet vårt er nå samhandling medmennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi ville se på hvordan mulighetene var forå ta seg fram i Tvedestrand sentrum og om det var godt tilrettelagt forrullestolbrukere. I tillegg til å være bevegelseshemmet skulle vi også ha nedsattsyn og hørsel.Med lånte rullestoller fra Strannasenteret, teipa solbriller og propper i ørene var viklare for byen.Klare for en tur på byenUt på tur aldri surVi var spente på hvilke utfordringer som ville møte oss. Første stopp varkommunehuset. Her kom vi ikke inn hovedinngangen, men måtte kjøre inn påbaksiden. Her var det vanskelig å komme seg både inn og ut av bygningen. Dette erikke mulig å gjøre på egen hånd. Vi blir forsikret om at dette er under forbedring.

Det var mange utfordringer som møtte oss på kommunehusetDet første vi oppdaget i byen var at det var vanskelig å trille rullestolen påbrosteinene, selv om det var kjørefelt til rullestol i midten av gata

I byen delte vi oss slik at vi fikk vært innom en god del butikker, kontorer og andrelokaler. Noen plasser var det greit å komme inn, men mange plasser måtte vi førstinn i butikken å spørre etter hjelp. Mange hadde rampe tilgjengelig, men den stodikke permanent ute. Et sted pleide de å bære rullestolbrukeren inn, til og med oppen etasje. Hvis man er alene og ingen andre ser deg, er man avhengig av å bruketelefon. I noen butikker kom vi ikke inn i det hele tatt. Andre plasser var der forbratt, slik at vi ikke kunne bruke rampe. I tillegg var det plasser der det var trangtog kronglete å komme inn, samt at vi rakk ikke opp til de øverste hyllene ibutikkene.

Det å komme til legekontoret alene med rullestol var vanskelig. Dette fordiinngangspartiet heller nedover og døren går utover, samtidig er det langt frem tildøråpneren.Selv om det mange plasser var vanskelig og tildels umulig å komme inn, varpersonalet hjelpsomme og vi fikk god service. Noen pleide å spørre kundene sinehva de ville ha, så hentet de det til dem. En dame vi traff på byen, sa hun brukteav og til en stokk eller pinne som hun brukte å banke på butikkvinduene med.

Her må man være litt kreativ

Det er ikke lett å rekke fremDet var greit å komme inn i banken, men hvordan var det med minibanken?Det var ganske vanskelig fordi man ikke rakk opp til der kortet skulle inn, samtidigkunne man ikke se skjermen fordi det ble helt feil vinkel.

Greit med en ledsager herI badeparken ved Tjenna kommer man ikke opp på rampa ved egen hjelp. Har manblitt løftet opp er det veldig glatt når man skal ut

Tips til hva som kan gjøresDet burde være en rampe til hver inngang. Hvis rampa er tung eller vanskelig ålegge på plass burde den ligger der hele tiden eller lage noen mindre som ergreiere å bruke.Steder med to eller flere etasjer burde ha heis, så det er lett for rullestolbrukere åkomme seg opp til andre etasje uten å kreve så masse hjelp.Oppmerksomme så ikke rullestolbrukerne blir sittende utenfor butikken å vente.Det kunne vært litt større dører, så man ikke klemmer fingrene når man skalinn/ut.En egen adkomstvei til baderampa, slik at man ikke trenger å kjøre i sanden, samtet anti-skli underlag hadde vært fint.Hva lærte vi av turen?Det var en veldig fin og lærerik opplevelse for oss i 1HSB. Vi fikk litt mer inntrykkav hvordan det er å være rullestolbruker.Det er ingen selvfølge at alle kan komme inn overalt i byen. Det var rart ogskuffende å oppleve at man ikke kunne komme på noen plasser. Det var kaldt åsitte stille, selv om det var sol. Små hindringer kan by på store utfordringer. Manser ting i et annet perspektiv. Det man til daglig tar som en selvfølge, blirvanskeligere når man bruker rullestol. I tillegg hørte ledsageren dårlig ogrullestolbrukeren hadde nedsatt syn.

Vi lærte ar samfunnet kan både skape og redusere funksjonshemninger. Ved ålegge ting til rette for rullestolbrukere vil man på en måte føle seg på lik linje medandre og ikke være avhenging av hjelp av andre.