SaLTo Ã¥rsmelding 2007 - Salto Oslo kommune

Innsatsområde 1: xxx 1 

SaLTo årsmelding 2007 

Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i Oslo 

SaLTo ÅRSMELDING 2007

2 Innsatsområde 1: xxx 

FOTO: SCANPIX 

Innledning 

Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedsamarbeidspartnere 

innenfor SaLTo-modellen. Modellen ble etablert 

som et forsøk i 2004, og innført i hele byen fra og med 2006. 

Målsettingen med SaLTo er å redusere barneog ungdomskriminaliteten, 

og å bidra til å skape trygge skoler og trygge 

oppvekstmiljø. Gjennom målrettet samarbeid, samordning 

av tiltak, informasjonsflyt og kunnskapsutvikling, det vil si 

en styrket kriminali tets forebygging, skal SaLTo bidra til 

å realisere målene. 

1 Innledning 

2 Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2007 

4 SaLTo-modellen i Oslo 

6 Internasjonalt, nasjonalt og regionalt samarbeid 

7 Strategier og innsatsområder for SaLTo i 2007 

8 Innsatsområde 1 Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 

14 Innsatsområde 2 Trygge Skoler 

18 Innsatsområde 3 Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd 

22 Innsatsområde 4 Videreutvikle en beredskap i forhold til akutte ungdomsproblemer 

26 Innsatsområde 5 Ungdomskriminelle nettverk og gjenger 

28 Innsatsområde 6 Målrettet arbeid for å forebygge rusrelatert kriminalitet 

30 Innsatsområde 7 Unge vitner og kriminalitetsofre 

34 Innsatsområde 8 SaLTo+ (unge mellom 18–23 år) 

38 Innsatsområde 9 Informasjons- og kunnskapsutvikling 

42 Innsatsområde 10 Vold og trusler 

Årsmeldingen gir en bred presentasjon av SaLTo i 2007. 

Det er lagt opp til at aktiviteter og tiltak presenteres gjennom 

de 10 innsatsområdene, som var nedfelt i Strategiplan 2007. 

Det blir presentert mange lokale prosjekter og tiltak, men 

også regionale og byomfattende tiltak. Bydelene har plukket 

ut tiltak og prosjekter de ønsker å presentere. Det er for øvrig 

laget mindre, lokale årsmeldinger i hver bydel. 


4 SaLTo: Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 

SaLTo: Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 5 

Barne- og 

ungdomskriminalitet i Oslo 

SaLTo gir hvert år ut en trendrapport om barneog ungdomskriminaliteten i 

Oslo. Trendrapporten gir ansatte i politiet og kommunen et felles grunnlag for 

samarbeidet, og det gir andre interesserte mulighet til å sette seg inn i løpende, 

oppdatert statistikk og analyse. 

Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge har vært relativt stabil de siste 

år. I 2007 ble totalt 1797 personer under 18 år anmeldt for straffbare forhold, 

mens det tilsvarende tallet for 2006 var 1632. I 2007 var 67,7 % av de anmeldte 

gutter, men jenteandelen er økende. I aldersgruppen 18–23 år er kriminaliteten 

høyere. Dette kan tyde på problemer knyttet til overgangen mellom grunnskole, 

videregående opplæring og arbeidslivet, og det kan tyde på et rusmisbruk som 

utvikler seg gjennom ungdomstiden. 

Det har vært en liten, generell økning i kriminaliteten i Oslo de siste år, 

etter en nedgang siden 1998. Antallet unge anmeldte økte også litt i 2007. 

Dette kan skyldes at antallet barn og unge i Oslo økte med ca. 4 % i 2007, og 

at barneog ungdomskriminaliteten får økt fokus gjennom SaLTo. Dette kan gi 

flere anmeldelser og høyere registrert barneog ungdomskriminalitet. 

Unge selv rapporterer at færre begår lovbrudd, jf undersøkelsen 

Ung i Oslo 2006 (NOVA). 

Antall unge personer siktet/mistenkt i 2005, 2006 og 2007 fordelt på kjønn 

Alder Under 15 år F.o.m. 15 år t.o.m 17 år Totalt 

Hele år 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 

Jenter 151 154 186 276 316 395 427 470 581 

Gutter 311 349 367 783 813 849 1094 1162 1216 

Totalt 462 503 553 1059 1129 1244 1521 1632 1797 

Naskeri, vold og hærverk 

Naskeri er det vanligste lovbruddet blant unge jenter, men andelen naskeri er likevel synkende. Vold 

og trusler er det nest vanligste lovbruddet blant jenter under 15 år. Blant jenter i alderen 15–17 år er det 

nest vanligste lovbruddet narkotika, fulgt av vold og trusler. Blant gutter under 15 år er det vanligste 

lov bruddet naskeri, fulgt av vold og trusler og skadeverk. Blant gutter i alderen 15–17 år er det vanligste 

lovbruddet vold og trusler, fulgt av narkotika. 

Kriminalitetsprofil for unge lovbrytere 2007, fordelt på kjønn 

2007 Under 15 år Fra 15 til 17 år 

Lovbrudd Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt 

Narkotika 1,2 2,0 1,8 15,1 14,9 14,9 

Bedrageri 0,0 0,0 0,0 1,7 0,8 1,0 

Sedelighet 0,0 1,0 0,7 0,0 0,2 0,1 

Vold og trusler 15,9 18,7 17,8 14,6 18,0 17,2 

Motorvogntyveri 0,0 4,4 3,1 0,2 3,0 2,3 

Simple/grove tyverier 4,5 11,6 9,5 6,7 8,0 7,7 

Ran 2,0 8,6 6,7 0,9 7,0 5,5 

Skadeverk 4,9 16,3 13,0 1,5 6,7 5,4 

Naskeri 62,2 20,8 32,9 32,0 7,9 13,8 

Heleri 0,8 3,7 2,9 2,2 4,4 3,9 

Trafikk 2,4 5,7 4,8 1,9 9,0 7,3 

Kniv og våpen 0,4 4,0 3,0 0,7 3,6 2,9 

Utlendingsloven 0,0 0,3 0,2 0,0 0,8 0,6 

Annet 5,7 2,9 3,7 22,6 15,7 17,3 

Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 

Antall lovbrudd 246 595 841 584 1808 2392 

Det blir laget en egen trend rapport om barneog ungdoms kriminaliteten, 

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2008. 

SaLTo ÅRSMELDING 2007 SaLTo ÅRSMELDING 2007

6 SaLTo: Oslo 


Oslo 

kommune 

Oslo 

politidistrikt 

SaLTo-modellen i Oslo 

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet spenner over mange 

sektorer innen stat, kommune, privat- og frivillig sektor. I Oslo er 

det 15 bydeler, mange byomfattende etater og 5 politistasjoner. 

Sentraladministrasjonene ligger på Rådhuset og Politihuset. 

Byrådet etablerte i 2006 SLT-modellen i Oslo 

etter et to-årig forsøk. Modellen fikk navnet SaLTo 

– Sammen Lager vi et Trygt Oslo. SaLTo er en 

samordningsmodell hvor Oslo kommune og 

Oslo politidistrikt er hovedaktører. SaLTo er en 

Oslo-modell for kriminalitetsforebygging. 

Tilsvarende modeller finnes i Danmark (SSP) og 

i andre kommuner i Norge (SLT). 

Det er tilsatt en SaLTo-koordinator i hver bydel, 

og det er etablert lokale styringsgrupper. På 

Rådhuset er det etablert en sentral styringsgruppe 

med kommunaldirektører og representanter for 

politiledelsen. Det utarbeides tverretatlige planer 

for SaLTo – lokalt, regionalt og sentralt. 

Styringsgruppene 

Sentrale ledere i kommunen og politiet er med i 

styringsgruppene. De trekker opp hovedlinjene 

og sørger for nødvendig samordning av det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet. De lokale styringsgruppene 

ledes av bydelsdirektørene. For øvrig 

deltar blant annet politistasjonssjefene og områdedirektørene 

i Utdanningsetaten. SaLTo-koordinatorene 

er sekretærer for styringsgruppene. 

SaLTo-koordinatorene 

SaLTo-koordinatorene er «limet» i modellen. 

Koordinering og informasjon er viktig, likeså 

kompetanse, initiativ og entusiasme. Det er 

17 SaLTo-koordinatorer i Oslo pr. 31.12.2007: 

Elisabeth Ulleberg, Bydel Vestre Aker 

Tone Kronquist, Bydel Sagene 

Kjersti Varang, Bydel Søndre Nordstrand 

Karin Swanstrøm, Bydel St. Hanshaugen 

Tove S. Christiansen, Bydel Stovner 

Anita Medby, Bydel Grorud 

Unni Haug, Bydel Nordre Aker 

Randi Driessen, Bydel Frogner 

Eivind Fivelsdal, Bydel Alna 

Silje Vie Solhjell, Bydel Grünerløkka 

Olga Mørk, Bydel Gamle Oslo 

Henning Jacobsen, Bydel Ullern 

Vibeke B. Løvås, Bydel Nordstrand 

Anne Sissel Slaatsveen, Bydel Østensjø 

Ingunn Eltvik, Bydel Bjerke 

Line Johanne Dahl, Bydel St. Hanshaugen 

(Oslo sentrum) 

Ove Kristofersen, Rådhuset 

Koordinatorene kan treffes på telefon 02180. 

Mer informasjon på www.salto.oslo.no 

Kommunale 

etater 

Bydeler: 

Alna 

Bjerke 

Frogner 

Gamle Oslo 

Grorud 

Grünerløkka 

Nordre Aker 

Nordstrand 

Sagene 

St.Hanshaugen 

Stovner 

Søndre Nordstrand 

Ullern 

Vestre Aker 

Østensjø 

Utdanningsetaten 

Andre samarbeidspartnere: 

Rusmiddeletaten 

Barne- og familieetaten 

Helse- og velferdsetaten 

med flere 

Sentral 

styringsgruppe 

Oslo kommune 

Oslo politidistrikt 

Lokale og regionale 

styringsgrupper for 15 bydeler og 

Oslo sentrum med bydelsdirektører, 

politistasjonssjefer og 

områdedirektører fra 

Utdanningsetaten 

Sentral 

koordinator i 

Rådhuset 

16 SaLTokoordinatorer 

15 bydeler 

og Oslo sentrum 

Statlige 

instanser 

Politistasjoner: 

Grønland 

Majorstua 

Manglerud 

Stovner 

Sentrum 

Andre samarbeidspartnere: 

Kriminalomsorgen region øst 

Konfliktrådet i Oslo og Akershus 

NAV 

Helseregion sørøst 

Barne- og ungdoms -psykiatri 

KRÅD (Kriminalitetsforebyggende 

råd) 

med flere 

Lokale 

og regionale 

arbeidsgrupper 

Frivillige 

organisasjoner 

Private 

organisasjoner 

SaLTo ÅRSMELDING 2007 


8 SaLTo: Samarbeid 

SaLTo: Strategier og innsatsområder 9 

Internasjonalt, nasjonalt 

og regionalt samarbeid 

Strategier og innsatsområder 

for SaLTo i 2007 

SaLTo-modellen i Oslo er påvirket av SSPmodellen 

i Danmark og SLT-modellen i Norge. 

I modellene står et tverretatlig samarbeid 

mellom politi, skole og barnevern sentralt. 

Flere av Oslos nabo-kommuner har etablert 

SLT-modellen. I Gøteborg og Malmø er det 

også etablert tilsvarende samarbeidsmodeller 

mellom kommunene og politiet. 

SLT-konferanse på Østlandet 

I Norge arrangerer Det kriminalitetsforebyggende 

råd (KRÅD) hvert år regionale konferanser 

for SLT-koordinatorer og kontaktpersoner 

i politiet. I oktober 2007 ble det arrangert en 

konferanse for kommunene på Østlandet, hvor 

SaLTo-koordinatorer og politi fra Oslo deltok. 

SaLTo-seminar – Osloregionen 

Oslo kommune arrangerte sammen med 

KRÅD en samling for SLT-koordinatorene i 

Oslo-regionen på Rådhuset 30. mai 2007. 

Et hovedtema var unges «pendling» til Oslo 

sentrum, og «misbruk av sentrum» gjennom 

kontakt med miljøer som er belastet med 

kriminalitet og rus. Trendrapporten til SaLTo 

ble også presentert – og behovet for nye 

samarbeidsformer ble drøftet. 

Storbyens hjerte og smerte 

– de unges kultur og verdier 

Odense var vert for Nordisk storbykonferanse 

den 7.–9. oktober 2007. Konferansen er forum 

for, og presenterer den mest aktuelle forskningen 

i Norden på området: Barn og unges 

oppvekstvilkår. 

Målgruppa for konferansen er politikere, 

representanter fra kommuneadministrasjonene 

og praktikere. Det var stor deltakelse fra Oslo 

– også blant SaLTo-koordinatorene, ungdomsarbeidere, 

forbyggende politi m.m. 

Ung&Trygg 

Oslo og Gøteborg er vennskapsbyer. 

Ung&Trygg har samme oppgave i Gøteborg 

som SaLTo i Oslo. Begge modellene så dagens 

lys i 2004. I oktober 2007 var en delegasjon fra 

kommunen og politiet på studietur til Gøteborg. 

Mye er likt – og en del er forskjellig. Nyttig og 

inspirerende. Det ble arrangert en tilsvarende 

tur til København i 2005. Du kan lese mer om 

Ung&Trygg på www.utg.goteborg.se 

Eurocities-konferanse på Rådhuset 

15.–16 mai 2007 ble det arrangert en Eurocitieskonferanse 

på Rådhuset hvor tema var: Youth 

Crime Prevention – Strategies and Models. Det 

kom deltakere fra Gøteborg, Malmø, Stockholm, 

København, Haag, Brno og Oslo. For noen deltakere 

ble 17. mai i Oslo en opplevelse. 

Internasjonal krimkonferanse i Oslo 

8.–9. november 2007 var Oslo vert for en større 

internasjonal konferanse om kriminalitetsforebygging: 

The Role of the Police in Crime Prevention. 

Det deltok ca. 150 delegater fra 30 land. 

Det var mye fokus på samarbeid mellom politi 

og kommune. SaLTo-modellen ble presentert i 

to ulike sammenhenger på konferansen. Politidirektoratet 

var vertskap for den internasjonale 

konferansen i regi av International Centre for 

Prevention of Crime (ICPC). 

Strategier 

• Samordne et bredt, helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid gjennom SaLTo. 

• Engasjere flere innenfor statlig, frivillig, privat sektor – ikke minst barn, unge 

og foresatte. 

• Videreutvikle et bredt spekter av tiltak innenfor og mellom de ulike sektorer. 

• Barn og familier møtes med konstruktive, forebyggende tiltak så tidlig som 

mulig. 

• Tidlig identifisering av, og inngripen ved oppvekstproblemer og kriminalitet. 

• Rask og effektiv oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd. 

• Forebygge etablering av – og rekruttering til – nettverk og gjenger som 

begår lovbrudd. 

• Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på kunnskap, informasjon 

og erfaringer. 

• Utvikle mål- og resultatindikatorer for å styrke kvalitet og effektivitet 

innenfor SaLTo. 

Innsatsområder 

1 Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 

2 Trygge Skoler 

3 Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd 

4 Beredskap i forhold til akutte problemer 

5 Ungdomskriminelle nettverk og gjenger 

6 Rusrelatert kriminalitet 

7 Unge vitner og kriminalitetsofre 

8 SaLTo+ (målgruppen 18–23 år) 

9 Informasjons- og kunnskapsutvikling 

10 Vold og trusler 

På de neste sidene finner du nærmere beskrivelser av 

de forskjellige satsingsområdene. 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 11 

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet integreres 

med annet forebyggende arbeid, for å nå fram til de 

mest sårbare og risikoutsatte barna tidligst mulig. 

Vold i nære relasjoner prioriteres (Strategiplan 2007). 

Tidlig inngripen – 

integrering av det 

forebyggende arbeidet 

Innenfor SaLTo er vi forsiktige med bruken av 

«kriminalitetsforebygging» blant yngre barn. 

Vi bruker begrepet først fom 10–12 årsalder. 

Før dette snakker vi om «forebygging». 

«Tidlig inngripen» er mye brukt innenfor forebygging. 

Det kan bety: 

• Inngripen i ung alder 

• Inngripen med en gang problemer blir kjent eller 

• Inngripen tidlig i en kriminalitetsskarriere. 

Vi har valgt å presentere noen utvalgte tiltak 

innenfor følgende områder: 

A: Opplæring og kvalifisering 

B: Inkludering og nettverk 

C: Nærmiljø 

D: Rådgivning og veiledning 

A: Opplæring og kvalifisering 

Bydel Gamle Oslo: 

Ungdomsverksted – jobbtrening 

På ungdomsverkstedet har 10 ungdommer i 

alderen 14–18 år et jobbtilbud to dager i uken etter 

skoletid med lønn. Arbeidsgruppen har en leder og 

en assistent. Arbeidsperioden varer i 5 måneder. 

Verkstedet tar oppdrag fra øvrige tjenestesteder i 

bydelen med fokus på enklere vedlikehold, montering 

av møbler/interiør og enklere flytteoppgaver. 

Øvrige arbeidsoppgaver er renhold av parker der 

barn og ungdom oppholder seg. Ungdommene får 

veiledning i forhold til krav som stilles i arbeidslivet 

og på jobbsøkerkurs. 

Målsetninger: 

• Gi ungdommene kunnskaper og erfaring i forhold 

til krav som stilles i yrkeslivet 

• Gi opplevelse av at positive aktiviteter lønner seg 

• Gi et meningsfylt fritidstilbud 

Bydel Nordstrand: Sommerjobb 2007 

Sommerferien kan for enkelte utsatte ungdommer 

ha en negativ utvikling. Fravær av skole eller sommerjobb 

kan gjøre at unge får mye tid til festing 

og / eller kriminell aktivitet. De unge kan komme 

fra familier som ikke har økonomisk mulighet til å 

reise på ferie. Som et fattigdomsbekjempende og 

kriminalitetsforebyggende tiltak opprettet bydelen 

et sommerjobbprosjekt. 

Målgruppen var ungdom i risikosonen som 

ikke hadde muligheten til å tjene egne penger og 

som heller ikke klarte å skaffe jobb på egen hånd. 

Barnevern, Utekontakt, politi og skole hadde aktuelle 

kandidater til jobbene. Frivillighetssentralen 

kom med innspill til arbeidsoppgaver. Ungdommene 

jobbet fra kl 9–15 hver dag, med en felles 

lunsjpause hvor det ble dekket felles lunsjbord. 

Arbeidet ble lønnet av bydelen. Arbeidsoppgavene 

besto av vedlikehold av fritidsklubben, maling av 

møbler på helsestasjonen, rydding av strendene 

i bydelen (under vann!), rydding etter maten på 

dagsenter for eldre m.m. 

Ungdommene ble tett fulgt opp. Vi opplevde ikke 

frafall. I etterkant av jobben har de fått attester og 

tilbud om hjelp til å skrive CV. Prosjektet varte i 

6 uker sommeren 2007, med plass til 5 ungdommer 

hver uke. Prosjektet ble finansiert av Barneog 

likestillingsdepartementet. 

» 



12 Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 13 

Bydel Vestre Aker: Leksehjelp 

Somalisk kvinneklubb ble startet i 2005. 19 kvinner 

med til sammen 72 barn, som bor i et lite hjørne 

av Hovseter, møtes en gang i uken på Hovstua 

nærmiljøsenter. Kvinnene hadde vanskelig med å 

følge opp barnas skolearbeid. Derfor ble leksehjelp 

for somaliske barn startet. 

I samarbeid med de 2 nærmiljøskolene startet 

SaLTo-koordinator leksehjelp for 10 somaliske 

barn fra 1.–3. klasse. Mustafa som arbeider som 

assistent på Huseby skole ble ansatt 10 timer i 

uken fordelt på 3 ettermiddager. Spill, bøker og 

annet materiale ble kjøpt inn etter veiledning fra 

barnas spesialpedagog. I ferier samles barna for 

å dra på utflukter. De har bl.a. vært i teater, på 

kino, brannstasjonen, Hoppeloppeland og besøkt 

politiets hestetjeneste. 

Leksehjelpen blir finansiert med midler fra Enhet 

for Mangfold og integrering i Oslo kommune. 

Bydel Nordre Aker: 

Leksehjelp – elever med spesielle behov 

Bydelen har tilbud om leksegrupper for elever med 

spesielle behov på alle grunnskolene. Leksegruppene 

er utvidet både når det gjelder antall elever 

og hvem som er leksehjelpere. I 2006 ble det 

inngått et samarbeid med frivillighetssentralene i 

bydelen, noe som førte til at noen av skolene fikk 

frivillige i tillegg til lønnede som leksehjelpere. 

Høsten 2007 ble leksegruppene ytterligere 

styrket med leksehjelpere fra Rønningen folkehøyskole. 

Tilbakemelding fra en av bydelens skoler 

viser at samarbeidet mellom lønnende, frivillige 

og folkehøyskoleelever fungerer godt. Skolen har 

utvidet tilbudet til å omfatte flere elever. 

Leksehjelpen blir løpende evaluert, og tilbakemeldingene 

er udelt positive blant skoler, foreldre 

og elever. Tilbudet er etablert med økonomisk 

støtte fra Byrådsavdeling for barn og utdanning. 

B: Inkludering og nettverk 

Bydel Grorud: Samarbeid med 

Norsk Hindu Kultur Senter 

SaLTo opprettet i samarbeid med Samfunn og 

nærmiljø kontakt med Norsk Hindu Kultur Senter 

og inviterte til diskusjoner om barn og ungdomsproblematikk. 

Senteret kom med ønsker om hva 

de vil ha mer kunnskaper om og dialog rundt. Etter 

dette ble det avholdt møter der Helsestasjon for 

ungdom med familierådgiver deltok. Familierådgiveren 

hadde en presentasjon av sitt tilbud. En 

tamilsk ressursperson fra bydelen hadde et innlegg 

om samarbeidsmetoder. Forebyggende politi snakket 

om hvordan de samarbeider og hvordan de kan 

bli brukt på arrangementer. 

Det var stor deltagelse og engasjement. Senteret 

ønsker fortsatt å ha en dialog rundt barn og unge. 

Tamilene kjenner lite til hjelpeapparatet. De vil i 

størst mulig grad ordne opp i stedet for å be om 

hjelp. Dette resulterer i at problemene er omfattende 

når hjelpeapparatet kommer inn. SaLTo 

håper samarbeidet kan bidra til å bryte ned disse 

barrierene. 

Bydel Gamle Oslo: Prosjekt mangfold og dialog 

Hovedmålet med prosjektet er å skape et oppvekstmiljø 

som er preget av positive holdninger 

og mangfold, som fremmer dialog som alternativ 

til vold for å løse konflikter. 

Målgruppen er barn og ungdom som bor i 

bydelen, går på skole i bydelen og/eller som er 

brukere av bydelens tjenestetilbud. Prosjektet skal 

gjennomføres i nær dialog med ungdommene. 

Delmål: 

• Fremme forståelse for det norske samfunnet, 

og de verdier samfunnet er bygget på. 

• Gi opplæring i andre måter å løse konflikter 

på enn bruk av vold. 

• Speile det norske samfunnet gjennom å gi 

internasjonal erfaring. 

• Skape en dialogprosess ungdommer imellom. 

• Presentere ungdommenes syn på hvordan et 

oppvekstmiljø bør være og hvordan oppvekstmiljøet 

kan preges av mangfold og dialog. 

FOTO: torger bjørnstad/huset 

Virkemidler: 

Kursing: Utvikle kurs i samfunnskunnskap for 

ungdom med ikke norsk etnisk bakgrunn og som 

mangler denne kunnskap. 

Ungdomskonferanse: Organisere en ungdomskonferanse 

en gang i året. Konferansen har fokus 

på bedre dialog og forståelse for mangfold i 

oppvekstmiljøet. Program for konferansen lages 

i samarbeid med elevrådene fra fire skoler og 

ungdomsrådet i bydelen. Ungdommene setter 

selv sammen program for dagen i samarbeid med 

ungdomsarbeidere i bydelen og lærere på skolene. 

Første gang arrangert i desember 2006. 

Ungdomsutveksling og internasjonalt hjelpearbeid: 

Bydelen har et utvekslingsarbeid med Konjic 

kommune i Bosnia. Arbeidet består av gjensidig 

hospitering av ansatte og ungdommer med konkrete 

praktiske oppgaver. 15 ungdommer fra bydelen 

var på utveksling sommeren 2007 og ansatte fra 

bydelen hospiterte på et dagsenter for funksjonshemmede 

barn gjennom året fra våren 2007. 

Dialogprosess ung til ung – peacekeepere: 

Ungdommer utdannes til peacekeepere i samarbeid 

med ungdomsskolene i skoletiden. Peacekeepere 

møtes en gang i måneden og diskuterer aktuelle 

problemstillinger hentet fra ungdommenes egen 

arena. 

C: Nærmiljø 

Oslo indre Øst: Barn i kommunale boliger 

Bydelene St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka 

og Gamle Oslo har i samarbeid med Helse- og velferdsetaten 

og Boligbygg KF startet et prosjekt for 

å bedre oppvekstvilkårene i kommunale boliger. 

Samarbeidsprosjektet skal kartlegge antall barn og 

unge som er bosatt i kommunale boliger, fysiske 

og sosiale boforhold og barnas oppvekstforhold. 

Mange barn i Oslo 

vokser opp i 

kommunale boliger. 

» 


14 Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 

Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 15 

Natteravner i aksjon. 

Målet er å kartlegge faktorer som er viktige for 

å skape bærekraftige bomiljøer. Dette vil kunne 

danne grunnlag for nye tiltak, som vil kunne styrke 

barn og unges oppvekst i kommunale boliger. 

Bydel Alna: Trygghetsvandringer 

Bydel Alna gjennomførte i juni 2007 sin første 

Trygg hetsvandring. Trygghetsvandring er en 

metode for å skape et bedre nærmiljø. Metoden 

kan anvendes av alle. Det er beboerne, næringsdrivende 

og organisasjoner som har den beste 

kunnskapen om nærmiljøet. De vet hvilke steder 

som oppleves som trygge, eventuelt utrygge. 

Når man undersøker det fysiske miljøet i en bydel 

eller et bo-område, kan det være formålstjenlig å 

sortere spørsmålene i tre perspektiv: 

Skjøtsel og vedlikehold 

Søppel, skjemmende busker, vegetasjon eller 

ødelagte lys, benker og uteleker. Alle de ting som 

man raskt og med forholdsvis enkle tiltak kan 

bringe i orden. 

Bebyggelsen og ulike anleggs utforming 

Skjemmende murer, mørke og skumle parkeringshus, 

utforming av inngangsparti, vinduenes 

plassering, gangtunneler, leskur ved holdeplasser 

og selve holdeplassens plassering. 

Byplanens utforming 

Utrygt ingenmannsland – ubefolkede mellomrom, 

utrygge passasjer, områder som det er vanskelig 

å finne frem i, samt ensformige utemiljø. 

Trygghetsvandringer er utviklet av Gøteborg 

kommune. Bydel Alna fikk ideen etter et besøk i 

Rinkeby i Stockholm hvor man også gjennomfører 

slike vandringer. Det er utarbeidet en manual for 

gjennomføring, som kan lastes ned fra bydelens 

hjemmesider. Der finnes også protokollen fra 

bydelens første Trygghetsvandring. 

Bydel Alna: Natteravning 

Flere natteravnsordninger er kommet i stand etter 

spesielle hendelser. Noen har kort levetid. Bydel 

Alna har arbeidet med å innføre en natteravnsordning 

som er mer robust. Arbeidet vil fortsette 

frem til hele bydelen er dekket opp. Ordningen 

baseres på at alle gjør litt. I korte trekk fungerer 

den slik: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved 

ungdomsskolene vedtar å ta ansvar for natteravning 

i eget nærområde. Tanken er at natteravnsordningen 

skal overleveres fra FAU til FAU – ikke 

ulikt måten FAU’er ofte tar ansvar for 17. maiarrangementer. 

Det utarbeides en vandringskalender, 

basert på klasselister, som sendes med 

posten til alle foreldre i ordningen. 

SaLTo-koordinator og Stovner politistasjon bistår 

FAU ved oppstart og sørger for at alle detaljer i 

ordningen er dekket opp. FAU velger selv hvilken 

av de to paraplyorganisasjonene for natteravning 

i Norge de vil knyttes opp mot. Skriftlig materiale 

er standardisert. Alle 8.klasseforeldre deltar i 

ordningen som følger kalenderåret. På de fleste 

skoler innebærer dette en til tre vandringer i hele 

perioden. På mindre skoler kan det være behov for 

å benytte foreldre fra to klassetrinn, men da 

vil ordningen strekke seg over to år. 

Det informeres om ordningen på foreldremøtene 

i starten på skoleåret. Det er flere grunner til at 

kalenderåret er valgt. Man unngår ventetiden på at 

nytt FAU om høsten og man unngår den hektiske 

tiden ved start og slutt på skoleåret. Det hender at 

vandringer blir avlyst på grunn av dårlig oppmøte, 

men fordi 4–5 nye vandrere stiller uka etterpå 

stopper aldri natteravningen opp. 

D: Rådgivning og veiledning 

Bydel Frogner: Sisterhood of Oslo 

Høsten 2005 søkte Bydel Frogner om straksmidler 

fra Barne- og familiedepartementet. Målet var å 

starte et forebyggende tiltak rettet spesielt mot 

jenter. I 2007 ble prosjektet videreført som et 

byomfattende tilbud. 

Sisterhood har egne lokaler sammen med ungdomstjenesten 

i Bydel Frogner. Herfra koordineres 

prosjektet, som i 2007 hadde 9 involverte bydeler 

med 10 jentegrupper. I 2007 ble Oslo Røde Kors 

samarbeidspartner. Frivillige kvinner fra Oslo Røde 

kors blir kurset av Sisterhood for å lede jentegrupper 

på ressurssentrene til Oslo Røde Kors. 

Totalt ble 52 gruppeledere kurset i 2007, fordelt 

på 4 kurs over 3 kvelder. 

Sisterhood består av jentegrupper og jentecoacher. 

Coachene skal fungere som kvinnelige 

forbilder som tilbyr en god relasjon og sunne 

verdier. Frivillige kvinner i 20–40 årsalderen, som 

ønsker å være en coacher for en jente, kurses 

gjennom Sisterhood. 

Prosjektet har hentet sin inspirasjon fra United 

Sisters i Sverige. 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 2: Trygge skoler 17 

Tilpasset opplæring og et trygt og godt skolemiljø er fundamentalt for 

læring og utvikling. Likeså en klar ledelse som reagerer på disiplinproblemer, 

reglementsbrudd og lovbrudd. Trygge skoler og en trygg 

skolevei utvikles gjennom et nært samarbeid mellom skoler, hjem, 

bydeler og politi (Strategiplan 2007). 

Trygge skoler 

Osloskolen er trygg. Brukerundersøkelsen i 2007 

viser at 95% av elevene og 93% av de foresatte 

opplever skolen som trygg og fri for mobbing, 

vold og rasisme. Gjennom mange år har: Et godt 

lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold 

og rasisme vært et prioritert innsatsområde i 

Utdanningsetaten. Innsatsen omfatter også rus- og 

kriminalitetsforebygging. Målet er Trygge skoler. 

Det er i all hovedsak skolene selv som må sørge 

for trygge skoler, men skolene alene vil ikke kunne 

håndtere elever og elevgrupper som sliter med 

kriminalitet, rus eller andre alvorlige atferdsproblemer. 

Det forusettes et nært samarbeid 

mellom hjem–skole, internt i Utdanningseaten 

og med andre samarbeidsinstanser som skolehelsetjenesten, 

barnevern, politi, frivillige 

organisasjoner m.m. 

Gjennom SaLTo-modellen er det videreutviklet 

et forpliktende samarbeid mellom skole, politi, 

barnevern, helsetjenester m.m.. Alle skoler har 

en kontaktperson i politiet, og mange skoler er 

med i lokale og regionale SaLTo-nettverk. 

Forebyggende programmer 

Følgende forbyggende programmer er mye brukt 

i Oslo-skolen: ConnectOSLO, Olweus, PALS 

(Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling 

i skolen), Skolemegling og Unge & Rus. 

Det er mer informasjon om programmene på 

www.utdannings etaten.oslo.kommune.no. 

Unge & Rus 

Unge & Rus ble første gang gjennomført i skoleåret 

2006/07. Programmet er obligatorisk for 8. trinn 

basert på et vedtak i bystyret, etter forslag fra 

Ungdommens Bystyremøte. Programmet 

gjennomføres i samarbeid med Rusmiddeletatens 

kompetansesenter og NNK-Rus (NordNorsk 

Kompetansesenter). 

Unge &Rus på Nordstrand 

Bydel Nordstrand har fem ungdomsskoler. 

Disse ble invitert til å delta i en felles gruppelederopplæring 

i regi av SaLTo-koordinatoren. 

Ved å gjøre Unge & Rus opplæringen felles blir det 

mer spennende for elevene. Samtidig blir det en 

annerledes dag – utenfor egen skole. Dette hever 

statusen på opplæringen. 

Med felles opplæring kan politi, ute kontakt, 

fritidsklubb, helse og / eller andre samarbeidspartnere 

forholde 

seg til en dag 

og ett opplegg. 

Samarbeid gir 

mindre jobb på 

hver enkelt lærer 

og skole – og det 

er spennende for 

elevene. Politiet 

bidro med fakta 

om alkohol og 

rusmidler, og 

utekontakten i 

bydelen sørget 

for «uteaktiviteter». 

» 



18 Innsatsområde 2: Trygge skoler 

Innsatsområde 2: Trygge skoler 19 

Bjørnholt videregående skole 

er en viktig kriminalitetsforebyggende arena. 

Ungdom mot vold i skolen 

Ungdom mot vold (UMV) er en stiftelse som driver 

med kriminalitetsforebygging. Organisasjonen har 

fått støtte fra Oslo kommune i mange år. UMV har de 

senere år jobbet mot flere videregående skoler. De 

samarbeider med skolene, etter avtale, om konflikter 

i skolemiljøet, oppfølging av elev grupper og elever 

som sliter med skolegangen, rus og kriminalitet. 

Ungdom mot vold samarbeider også med 

Kriminal omsorgen om oppfølging av unge som soner 

samfunnstraff. Flere av disse er elever i videre gående 

skoler i Oslo. Det er etablert et samarbeidsforum 

mellom skolene, Utdanningsetaten, Kriminalomsorgen, 

politiet og Ungdom mot vold, som blir 

koordinert fra Rådhuset i regi av SaLTo. 

Bjørnholt videregående skole: 

En viktig kriminalitetsforebyggende arena 

Høsten 2007 åpnet Bjørnholt skole som 8–13 skole 

med 1100 elever. Rektor ved skolen sitter i SaLToarbeidsutvalget 

i Bydel Søndre Nordstrand. Skolen 

legger vekt på å være åpen for elever og nærmiljø 

det meste av dagen. 

I samarbeid med SaLTo-nettverket i bydelen 

legges det planer for aktiviteter, eksempelvis samarbeider 

skolens miljøarbeidere med miljø arbeiderne 

fra Barnevernets Ungdomsteam. Mortensrud Røde 

Kors Ressurssenter har lokaler på skolen til Sisterhood 

jenteguppe og bandet fra Kirkens Bymisjons 

frivillighetssentral, Ungdomsbølgen, har øvingslokaler 

på Bjørnholt. Gjennom samarbeid blir 

Bjørnholt videregående skole en viktig kriminalitetsforebyggende 

arena i Bydel Søndre Nordstrand. 

Bydel Stovner: Gi glede – få glede 

«Gi glede – få glede» var en ukes prosjekt på Vestli 

skole, som gikk av stabelen en uke før jul, som vekt la 

et positivt holdningsarbeid. Gjennom kulturaktiviteter 

som dans, kor, avisartikler, intervjuer med 

foresatte og naboer, formingsarbeid, sangstunder 

ute rundt lyssatt tre og opptredener i aulaen har elevene 

og voksne satt fokus på hvordan vi bør være mot 

hverandre. Skolen har rapportert at de var meget 

fornøyd med satsingen. Prosjektet hentet inspirasjon 

fra den nordiske konferansen «Storbyens hjerte og 

smerte» i Odense høsten 2007. 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 3: Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd 21 

Oppfølgingen av barn og unge som har begått lovbrudd styrkes. Dette gjelder 

både førstegangskriminelle og gjengangere. Relevante instanser involveres 

raskt i et effektivt samarbeid. Det er etablert et Oppfølgingsteam ved Majorstua 

politistasjon, som et 3-årig samarbeidsprosjekt med Justisdepartementet. 

Det kan etableres tilsvarende team ved andre stasjoner hvis de lokale styringsgruppene 

går inn for dette (Strategiplan 2007). 

Tett oppfølging av barn 

og unge som har begått 

lovbrudd 

Majorstua politistasjon: Oppfølgingsteam 

«Oppfølgingsteam for unge lovbrytere» ble 

startet som et 3-årig prøveprosjekt ved Majorstua 

politistasjon i januar 2006. Det er etablert 

oppfølgings team i fire byer (Trondheim, Stavanger, 

Kristiansand og Oslo) som et forsøk, på bakgrunn 

av regjeringens handlingsplan; Sammen mot barneog 

ungdomskriminalitet (Justis – og politidepartementet 

2005–2008). Det pågår en evaluering av 

forsøket i samarbeid med NTNU i Trondheim. 

Oppfølgingsteamet på Majorstua politistasjon 

er satt sammen av representanter fra påtale, 

ungdomsetterforskning og forebyggende avsnitt 

i politiet, en representant for Konfliktrådet i Oslo 

og barnevernskonsulenten på politistasjonen. Det 

er ukentlig møter hvor aktuelle saker gjennomgås. 

Ved Majorstua politistasjon ble det i 2007 

registrert 201 barn med lovbrudd bosatt innenfor 

politistasjonens krets. Alle barna/foresatte ble 

kontaktet av forebyggende politi. Unge med flere 

lovbrudd eller alvorlige lovbrudd ble fulgt opp av 

Oppfølgingsteamet. Det er få nye lovbrudd blant 

unge som blir fulgt tett opp gjennom Oppfølgingsteamet. 

Bydel Stovner: Oppfølgingsteam 

Det er opprettet et lokalt Oppfølgingsteam i 

Bydel Stovner i samarbeid med Stovner politistasjon. 

Egen prosjektleder er tilsatt på deltid 

for å koordinere arbeidet. 

Gjennom tidlig intervenering og frivillig tett oppfølging 

sammen med ungdommen selv, foresatte 

og tjenesteapparat, forsøker vi gjennom påtale 

å oppnå alternative straffereaksjoner. Dette kan 

gi ungdommene en reell sjanse til å rette opp det 

gale, og å avstå fra å gjøre flere kriminelle handlinger. 

Her er det snakk om «skreddersydde» 

individuelle tiltak for hver enkelt ungdom. Arbeidet 

legger i tillegg vekt på en oppfølging av offeret for 

ugjerningen. 

Bydel Østensjø: Sammen Om Sakene (SOS) 

SOS – Sammen om sakene er et tverretatlig 

sam arbeid mellom Manglerud politistasjon og 

barne vernet i Bydel Østensjø. Intensjonen bak 

«SOS» er å gi ungdom som har begått kriminalitet 

en reaksjon så tidlig som mulig for å forebygge 

gjentatt kriminalitet. Det er viktig å sette inn rett 

hjelp til rett tid. Derfor tar barnevern og politi 

ansvar sammen. 

Det er SOS-møte hver uke. Politi og barneverntjenesten 

drøfter i fellesskap hva som bør gjøres. 

Dette gir bedre kjennskap til saken og mer treffsikre 

tiltak. Dersom barneverntjenesten vedtar 

barnevernsak, drøftes videre tiltak og arbeidsoppgaver 

blir fordelt. 

SOS – Sammen om sakene startet opp juni 2007. 

Det er for tidlig å trekke konklusjoner. Det vurderes 

å utvide målgruppen til å gjelde ungdom under 

kriminell lavalder (15 år), og å invitere barneverntjenestene 

i Bydel Søndre Nordstrand og Bydel 

Nordstrand til å delta. SOS har mange likhetstrekk 

med Oppfølgingsteamet på Majorstua politistasjon. 

» 



22 Innsatsområde 3: Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd Innsatsområde 3: Tett oppfølging av barn og unge som har begått lovbrudd 23 

Unge får tett oppfølging fra politet i Oslo sentrum. 

Oslo Røde Kors: URO 

URO er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Røde 

Kors, Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Prosjekter 

retter seg mot ungdom som har Oslo sentrum 

som møteplass, og som er i ferd med å bli en del 

av et rus- og kriminalitetsbelastet miljø. Målsettingen 

er å foreta en «snuoperasjon» i de unges liv, 

sammen med ungdommen og andre aktører. De 

unge skal hjelpes bort fra uheldige miljøer i Oslo 

sentrum og hjem til egen bydel. Målet er en kriminalitets- 

og rusfri tilværelse med gode fremtidsmuligheter. 

URO er basert på et tett og koordinert 

samarbeid mellom ulike instanser. 

Det jobbes individuelt med hver ungdom. Det er 

stort fokus på etablering av nye nettverk, slik at 

ungdommen har reelle muligheter til å bryte med 

uheldige sentrumsmiljøer. For å lykkes med dette 

får alle ungdommene som er med i URO tildelt to 

til tre håndplukkende frivillige som blir sentrale i 

arbeidet rundt ungdommen. 

Per 31.01.2008 er det 15 ungdommer aktivt med 

i URO. Resultatene så langt viser at de som har 

vært med i prosjektet over tid, ikke har begått ny 

kriminalitet. Alle er aktive på dagtid, enten i skole 

eller arbeid. 

URO er et byomfattende prosjekt, et økonomisk 

spleiselag mellom stat, kommune og det private, 

hvor man veksler mellom frivillighet og profesjonalitet. 

URO utfordrer partene til å tenke nytt og 

kreativt. 

Uteseksjonen: Torsdagsklubben 

Torsdagsklubben i regi av Uteseksjonen, Rusmiddeletaten 

retter seg mot unge menn i alderen 17–25 

år, som «står på utsiden» av samfunnet. Prosjektet 

er basert på ung til ung metodikk, der ungdom 

hjelper hverandre til en bedre hverdag bestående 

av jobb, skole og andre aktiviteter. Prosjektet 

driver oppsøkende virksomhet i de mest belastede 

områdene i Oslo sentrum rundt Akerselva. 

Torsdagklubben er organisert rundt fire 

hovedtiltak: Temakvelder, workshops, kurs og 

individuell oppfølging. Det har til en hver tid vært 

rundt 20 ungdommer tett knyttet til «klubben». 

Siden oppstarten har mer enn 50 personer vært 

med. Noen av deltakerne har brutt helt med sitt 

tidligere miljø. Disse er ressurspersoner i prosjektet, 

og deltar i rekruttering av og oppfølging av 

ungdom. Ungdomskoordinatorene får lønnskompensasjon 

for deltakelse i prosjektet. 

Bydel Nordstrand: Prosjekt Kreativ 

Prosjekt Kreativ ble igangsatt for ungdom med 

erfaring fra rus og tagging, og som ble anslått å 

være i risikosonen. De hadde ikke tilknytning til 

organiserte fritidsaktiviteter. De uttrykte ønske om 

å ha noe annet å drive med enn «å henge rundt». 

Ved å delta i prosjektet har ungdommene fått 

tilgang til både uformell og formell læring. 

Den uformelle læringen har foregått gjennom deltagelse 

i gruppen med alt det innebærer i forhold 

til å komme tidsnok, ha ulike arbeidsoppgaver, 

samarbeide og å forholde seg til voksne på en 

måte de vanligvis ikke gjør. Den formelle læringen 

har foregått på undervisningskveldene hvor de har 

fått innblikk i ulike kunstneriske uttrykksformer 

og fått prøve seg på disse. 

Prosjektet har hatt betydning for lokalmiljøet 

ved at ungdommen har brukt fritiden på en mer 

hensikts messig måte. Målet har vært å få ungdommene 

inn i et positivt spor, styre deres kreative 

evner inn i lovlig virksomhet og å gi mestringsopplevelser. 

Prosjektet ble avsluttet med en 

kunstutstilling, hvor kunstverkene ungdommene 

hadde laget ble stilt ut. Foreldre, venner, politi, 

skole og bydel ble invitert. Det er laget en videofilm 

fra prosjektet. Prosjektet ble støttet av Aktiv 

Ungdom-midler (EU-midler). 



Innsatsområde 4: Videreutvikle en beredskap i forhold til akutte ungdomsproblemer 25 

Informasjonsflyten i SaLTo-nettverkene må være god. Det 

forutsettes at det gjøres lokale, regionale og byomfattende 

analyser. SaLTo-sentrum har et særskilt ansvar for beredskapen 

i sentrum (Strategiplan 2007). 

Videreutvikle en 

beredskap i forhold til 

akutte ungdomsproblemer 

Politiet og kommunen er i beredskap 24 timer i 

døgnet i sentrum. Foresatte og bydeler blir løpende 

orientert hvis unge driver rundt i belastede miljøer 

i sentrum. 

Det er i regi av SaLTo – Oslo sentrum etablert et 

nettverk bestående av ledere fra Oslo kommune, 

Oslo politidistrikt og frivillig sektor, blant annet 

Bydel. St.Hanshaugen, Grønland politistasjon, 

Sentrum politistasjon, Uteseksjonen, Barnevernsvakten, 

Oslo Røde kors m.fl. for å samordne tiltak 

og beredskap. 

SaLTo: Konflikter og megling høsten 2007 

Høsten 2007 har det vært sammenstøt 

mellom ulike ungdomsgrupperinger rundt omkring 

i Oslo. Grupperingene har i all hovedsak bestått av 

ungdom i alderen 15–18 år, som er kjenninger av 

politiet. 

Gatepatruljen til politiet har jobbet systematisk 

over for miljøene. De unges nettverk og tilhørighet 

har blitt kartlagt. Gatepatruljen og forebyggende 

politi på Grønland har sammen med SaLTo sentrum 

tatt initiativ til møter med ansvarlige bydeler. 

Politiet har i samarbeid med Minhaj konfliktråd, 

som er en del av Gatemeglingsfelleskapet, 

gjennomført megling med gode resultater. 

I Bydel Søndre Nordstrand har det vært tett oppfølging 

av de involverte ungdommene, gjennom 

Holmlia politipost og miljøarbeiderne i barnevernets 

ungdomsteam. Miljøarbeiderne har deltatt i politiets 

bekymringssamtaler med ungdommene. Flere 

mindre lokale tiltak har blitt iverksatt. Det er nedsatt 

en arbeidsgruppe som skal se på muligheter 

for fritidstilbud til de eldste i ungdomsgruppa. 

Det har også vært gjennomført Stormøter (Gatemegling) 

i konflikter i Oslo syd, samt holdt flere 

konfliktverksteder i Oslo syd, Groruddalen og ved 

Sogn videregående skole. 

Oslo Røde Kors: Gatemeglingsprosjektet 

Gatemegling har siden oppstarten i 2004 utdannet 

mer enn 70 instruktører til å holde forebyggende 

konfliktverksteder i hele Oslo. Flere hundre ungdommer 

har gjennomført konflikthåndteringskurs i 

regi av prosjektet. Målgruppen er ungdom i alderen 

13–25 år. 

Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningen 

av ungdomsmiljøene i Oslo, med stor variasjon i 

kulturell og sosial bakgrunn. 

» 



26 Innsatsområde 4: Videreutvikle en beredskap i forhold til akutte ungdomsproblemer Innsatsområde 4: Videreutvikle en beredskap i forhold til akutte ungdomsproblemer 27 

FOTO: Luca Kleve-Ruud / Dagsavisen / Samfoto 

Gatepatruljen: 

Gatepatruljen med 15 årsverk 

er en del av forebyggende avdeling 

på Grønland politistasjon. 

Gatepatruljen har i 2007 jobbet 

systematisk opp mot ungdom som 

har tilhøringhet i belastede 

ungdomsmiljøer i Oslo sentrum. 

I 2007 har 5 Gatemeglingsenheter(GME) vært 

operative: Mortensrud GME (Oslo Røde Kors ressurssentrene), 

Hovseter GME (Bydel Vestre Aker), 

Groruddalen GME (Oslo Røde Kors ressurssentrene), 

Minhaj Konfliktråd GME (Minhaj moskeen), 

Furuset GME (Bydel Alna). Det har i tillegg i 2007 

vært jobbet med å etablere GME ved ORKIS (Oslo 

Røde Kors ressurssentrene) og Østensjø (Bydel 

Østensjø). 

Det har vært gjennomført 7 stormøter i 2007 

med 120 deltakere( ungdom, støttepersoner/ 

foreldre, politi, barnevern, ungdomsledere, 

natteravner m.m). Det har i regi av 

prosjektet blitt jobbet opp mot løsere 

gjengkonflikter i Oslo syd. 

Gatemeglingsprosjektet har i 

2007 etablert et nært samarbeid 

med skolemeglingen på Sogn 

videregående skole, og det har vært 

gjennomført 4 stormøter i 2007. 

Det er for øvrig et nært sam arbeid 

med bydeler, politi og konfliktrådet. 

Det vil i 2008 bli rettet et større fokus 

mot Oslo sentrum. Prosjektet ble i 2007 

støttet av Justisdepartementet og Oslo 

kommune. 

Stopp Tagging Kampanjen 2007 

Stopp Tagging Kampanjen fortsatte 

med full tyngde i 2007. Som en del av 

kampanjen ble Stopp Tagging Ordningen 

etablert i 2001. Dette er et tilbud 

til huseiere, butikkeiere, borettslag, 

boligsameiere m.m. om å forebygge og 

fjerne tagging. Hvert år blir ordningen 

utvidet med nye områder. I 2007 kom 

Bydel Nordre Aker og Bydel Søndre 

Nordstrand med i ordningen. 

Tagging avler tagging. Gjennom 

forebygging, beredskap og rask 

fjerning ble arbeidet mot tagging 

videreført i 2007. Det ble laget en 

ny informasjonsfolder for 2007. 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 5: Ungdomskriminelle nettverk og gjenger 29 

Mye av barneog ungdomskriminaliteten begås innenfor fellesskap, 

grupper, nettverk eller gjenger. Kriminaliteten kan skyte fart i nettverk og 

gjenger. Innenfor SaLTo skal det gjennom kartlegging, analyse, forebygging og 

intervensjon jobbes for å redusere negativ påvirkning fra nettverk og gjenger 

som er kriminelt belastet (Strategiplan 2007). 

Ungdomskriminelle 

nettverk og gjenger 

I 2007 ble det jobbet målrettet mot 3 større nettverk/miljøer 

av ungdom i Oslo som begår mye 

kriminalitet. Nettverkene/miljøene har vært i 

kon flikt med hverandre en rekke ganger. 3 av politistasjonene, 

4–5 bydeler og SaLTo Oslo sentrum 

har jobbet aktivt opp mot miljøene. 

Mye kriminalitet blant 

gjengangerne 

Trendrapporten Barne- og ungdomskriminaliteten 

i Oslo i 2007 ga statistikk og kunnskap om unge 

gjengangere, nettverk og gjenger. 

I 2006 ble 15 gutter under 18 år registrert for tre 

eller flere ran, hvor av to gutter med seks ran. De 

fleste av guttene er også registrert for annen kriminalitet. 

Syv av guttene er registrert med flere enn 

30 forhold totalt, og tre er registrert med flere enn 

50 forhold. Til sammen ble de 15 guttene anmeldt 

for 416 straffbare forhold i 2006. Gjennomsnittsalderen 

for førstegangs registrering var 11 år (den 

yngste var 8 år og den eldste var 15 år). Tilsvarende 

oversikt for 2007 vil bli presentert i trendrapporten 

for 2008. 

Hele 12 av de 15 guttene ble også anmeldt for 

fysisk vold i løpet av 2006. To av guttene ble 

anmeldt hele ti ganger, mens tre av guttene ble 

anmeldt ni ganger. Halvparten ble også registrert 

med narkotikaforhold i 2006. Tallene viser at de 

mest aktive gjengangerne begår mange lovbrudd, 

forskjellige typer lovbrudd, alvorlige lovbrudd og 

at de begår lovbrudd sammen med andre i nettverk 

eller gjenger. 

De begår ran, vold, narkotikalovbrudd m.m. 

Guttene har nesten uten unntak minoritetsbakgrunn. 

De kommer fra ulike bydeler. De begår 

kriminalitet flere steder i byen, men de henger 

mye i sentrum og en god del av kriminaliteten blir 

begått her. Flere er mistenkt/siktet for grov vold, 

og i flere av forholdene synes volden å ramme 

tilfeldige personer. 

Oslo politidistrikt hadde i 2. halvår 2006 

og i 2007 en spesiell innsats opp mot 

etablerte kriminelle gjenger. Det 

ble opprettet et særskilt gjengprosjekt 

i samarbeid med 

omkringliggende politidistrikter, 

Kripos og Økokrim. Målet 

med prosjektet er å bekjempe 

gjengkriminalitet, samt å 

forebygge rekruttering av nye 

medlemmer til de etablerte 

gjengene. 

I trendrapporten Barne- og 

ungdomskriminali teten i Oslo i 

2007 er ungdomskriminelle gjengangere 

og gjenger tatt opp som eget 

tema. Tall og analyser i trendrapporten 

ble brukt til å planlegge «Unge gjengangere», 

et byomfattende tiltak som iverksettes fom. 2008. 

Tiltaket vil omfatte hele byen, dvs alle de 15 bydelene 

og de 5 politistasjonene. 

«Unge gjengangere» vil bidra til at politiet og 

kommunen kan møte utfordringene mer målrettet 

i 2008. Målsettingen er å bryte kriminelle karrierer 

på et tidlig tidspunkt. Tiltaket vil omfatte ca. 

100–150 unge gjengangere, dvs unge som er 

registrert for 3 eller flere lovbrudd i 2007. «Unge 

gjengangere» starter opp i 2008. Tiltaket blir et 

bredt samarbeid mellom kommunen, politiet, 

kriminalomsorgen og frivillige organisasjoner som 

har erfaring fra arbeid med målgruppen. 

Unge gjengangere: 

I trendrapporten Barne- og ungdomskriminaliteten 

i Oslo 2007 ble det satt 

fokus på unge gjengangere. Det 

ble avdekket at 15 gjengangere 

under 18 år var anmeldt for 478 

straffbare forhold i 2006. 



FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 6: Målrettet arbeid for å forebygge rusrelatert kriminalitet 31 

Kriminalitet og rusmisbruk er ofte relatert. Den forebyggende 

innsatsen må søke å integrere det rusforebyggende og kriminalitetsforebyggende 

arbeidet, og gjøre dette målrettet i forhold til 

risikogrupper (Strategiplan 2007). 

Målrettet arbeid for 

å forebygge rusrelatert 

kriminalitet 

Trendrapport 2007 vises at hovedandelen av 

de mest aktive ungdomskriminelle også har et 

etablert og bekymringsfullt rusmisbruk. Kriminaliteteten 

som begås av de mest aktive ungdomskriminelle 

kan kategoriseres inn under; vold, ran/ 

vinning og rus. 

Arbeid rettet mot ungdomskriminelle vil i svært 

stor grad også kreve en systematisk jobbing med 

deres rusproblematikk. Det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet må etterstrebe å in te grere det 

rusforebyggende aspektet i arbeidet. 

Uteseksjonen: 

Hasjavvenningskurs 

Uteseksjonen har i 2006 – 2007 gjennomført to 

gruppebaserte hasj avvenningskurs, samt individuell 

oppfølging av 5 ungdommer. Målgruppen 

har vært unge mennesker i alderen 18–25 år som 

oppgir hasj som sitt hovedrusmiddel. De røyker 

daglig og har et avhengighetsforhold til stoffet. 

Deltakerne på kurset har høy grad av motivasjon 

for å slutte. 

Målsettingen med kurset er å gi deltakerne 

økt innsikt i farene og konsekvensene knyttet til 

misbruk av cannabis. Kurset går over 8 uker fordelt 

på 17 samlinger. Kurset har blitt evaluert med gode 

og spennende resultater. Det er stor interesse for 

kurset i SaLTo. Det tas sikte på å utvide tilbudet i 

løpet av 2008, i samarbeid med bydelene, og da 

med større fokus på unge under 18 år. 

Bydel Ullern: Ungdom & Alkohol 

Skoleundersøkelsen Ungdom & Alkohol ble initiert 

av SaLTo-nettverket i Bydel Ullern. 

Først og fremst har man ønsket å kartlegge 

ungdoms bruk av alkohol. Det ble fokusert på ungdomsskolens 

9. og 10. trinn og videregående trinn 1. 

Totalt deltok 489 elever. 

Tradisjonelt regnes Ullern for å være en bydel 

med en liberal alkoholkultur, høy levestandard og 

ressurssterke innbyggere. Elevene i undersøkelsen 

bekrefter inntrykket av at foreldrene har et høyt 

forbruk av alkohol. Undersøkelsen viser også at 

elevene selv drikker mye og ofte. 

Resultatene viser at ungdom i 

Bydel Ullern oppholder seg mye 

i private hjem, og at drikkingen i 

all hovedsak foregår på «hjemme 

alene»-fester. Det er lite eller ingen 

voksen kontroll, noe som tilrettelegger 

for utstrakt drikking. En del 

ungdommer har blitt utsatt for vold 

og seksuelle overgrep i beruset 

tilstand, eller har selv utført slike 

handlinger. Dette er svært alvorlig. 

Ungdom som utfører skadeverk, 

tyveri, overgrep og vold kan pådra 

seg et kriminelt rulleblad som 

forfølger dem senere i livet. 

Undersøkelsen er sammenfattet 

i en fyldig rapport. Den ble omtalt i media 

og er presentert på foreldremøter ved de aktuelle 

skolene. På bak grunn av resultatene vil SaLTo i 

samråd med foreldre og skoler samarbeide om 

tiltak som kan styrke det rus- og kriminalitetsforebyggende 

arbeidet i 2008. 



FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 7: Unge vitner og kriminalitetsofre 33 

I Norge har det innenfor kriminalitetsforebyggingen vært fokus på 

lovbrytere og potensielle lovbrytere. Det har vært lite systematisk 

fokus på kriminalitetsofre, vitner og pårørende. Utfordringene 

settes på dagsorden i planperioden (Strategiplan 2007). 

Unge vitner og 

kriminalitetsofre 

Barn og unge som ofre for kriminalitet fikk økt fokus 

i 2007, blant annet gjennom trendrapporten «Barneog 

ungdomskriminaliteten i Oslo 2007», «Tiltaksplan 

2007 – SaLTo» og i bystyremelding nr. 2/2007, 

«Trygg By – kriminalitetsforebygging i Oslo». 

Bydel Frogner: Nærmiljøkontakter 

Nærmiljøkontaktene er et samarbeidsprosjekt 

mellom sosialtjenesten, SaLTo-koordinator og ungdomstjenesten 

i Bydel Frogner, som startet i februar 

2007. Nærkontaktene skal være synlige voksne som 

er tilstede på ungdommenes egne arenaer. Kontaktene 

har gjennom individuell opp følging og felting 

på dag- og kveldstid kartlagt hvor ungdommene i 

bydelen oppholder seg og hva de ønsker hjelp til. 

Nærmiljøkontaktene kommer i kontakt med 

ungdommer som ikke ville blitt nådd gjennom 

ordinær virksomhet som fritidsklubber m.m. 

Nærmiljø kontaktene har fulgt opp ungdommer 

som har vært utsatt for trusler, vold og ran. 

Nærmiljøkontaktene har i 2007 fulgt opp ungdommer 

som er henvist av barnevernstjenesten 

og sosialtjenesten. De har vært i kontakt med 

39 ungdommer som sto oppført på listene til 

Opp følgingstjenesten (utdanningsetaten/bydelen. 

Dette var ungdom som stod uten skoleplass etter 

at OT-listene var «vasket» høsten 2007. Nærmiljøkontaktene 

har gitt råd rundt temaer som familie, 

sex og samliv, skole/utdanning og bolig, samt hjelp 

til å søke jobb gjennom NAV. 

Manglerud politistasjon: Trygghetsguide 

Programmet er en videreutvikling av Manglerud 

politistasjons Offeroppfølgingsprogram. Trygghetsguiden 

kan være ansatt i Oslo politidistrikt, Oslo 

kommune eller hos en samarbeidspartner. Oppgavene 

utføres som en del av den ordinære jobben. 

Tiltaket skal ikke erstatte eksisterende tiltak eller 

komme i stedet for tiltak som er regulert ved lover 

eller forskrifter. Skolen har for eksempel et selvstendig 

ansvar i Opplæringslova § 9a, for at elevene har 

et trygt arbeidsmiljø på skolen. 

Programmet startet i 2006. Så langt er det 

ansatte ved Manglerud politistasjon som har 

fungert som trygghetsguider. Hovedoppgaven er 

å bringe trygg hetsfølelsen tilbake hos ungdommen. 

Guiden skal gi veiledning og råd som kan bedre 

sikkerheten, bidra til å forhindre at offeret/vitnet 

søker beskyttelse i kriminelle ungdomsgjenger, 

samt å forebygge at offeret senere blir gjerningsmann. 

Når kontakten mellom guide og ungdommen er 

opprettet får ungdommen informasjon slik at det 

er enkelt å få tak i sin Trygghetsguide. Guiden kan 

gi veiledning på områder som språkbruk, klesstil, 

rusmisbruk, omgangskrets og utsatte miljøer. En 

viktig oppgave er å gi informasjon om straffesakskjeden 

og hva som skjer i en rettssak. 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre har deltatt 

på regionalt SaLTo-møte i Groruddalen. De tilbyr 

hjelp og støtte til kriminalitetsofre, og støtte til 

vitner. De har utarbeidet informasjonsmateriell, 

plakater og brosjyrer som er fordelt til de 4 bydelene. 

Det er viktig at plakatene henges opp på fritidsklubber 

og andre steder der unge ferdes, slik at ungdom 

blir kjent med hvilken hjelp rådgivningskontoret kan 

tilby. Samarbeidet med rådgivnings kontoret vil bli 

utvidet i 2008. 

» 



34 Innsatsområde 7: Unge vitner og kriminalitetsofre 

Innsatsområde 7: Unge vitner og kriminalitetsofre 35 

Ofre for tyverier, vold og seksuallovbrudd 

Tall fra trendrapporten viser at ungdom under 24 år er registrert som fornærmet i 18,5 % av de anmeldte 

forholdene i Oslo politidistrikt (8217 forhold). 

Registrerte forhold i Oslo politidistrikt i 2006 etter fornærmedes alder. Gruppert. 

(N=44409 forhold) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barn og ungdom under 18 år ble registrert som fornærmet i 4,3 % av de anmeldte forholdene 

(1905 forhold). Barn og unge under 18 år er, i følge statistikken, stort sett trygge i Oslo. 

Kriminalitetsprofil for lovbrudd registrert med fornærmede under 15 år i Oslo politidistrikt i 2006, 

fordelt på kjønn. 

Det vanligste lovbruddet som gutter under 15 år blir utsatt for er simple og grove tyverier, 

fulgt av vold og trusler. Blant jentene er det vanligste lovbruddet de utsettes for; simple og grove 

tyverier, fulgt av vold og trusler og seksuallovbrudd (22,5%). En del unge gutter blir utsatt for ran (5,2 %), 

mens dette gjelder få av jentene. 

Kriminalitetsprofil for lovbrudd registrert med fornærmede fra 15–17 år i Oslo politidistrikt i 2006, 

fordelt på kjønn. 

Kriminalitetsprofil 

Ungdom 15–17 år 

2006-fornærmede Jenter Gutter Totalt 

Bedrageri 0,4 2,3 1,4 

Seksuallovbrudd 7,9 0,8 4,1 

Vold og trusler 12,9 25,1 19,4 

Motorvogntyveri 0,6 1,3 1,0 

Simple/grove tyverier 67,3 56,6 61,5 

Ran 3,0 8,5 6,0 

Skadeverk 0,2 0,5 0,4 

Heleri 0,4 0,8 0,6 

Trafikk 1,1 0,7 0,9 

Annet 6,0 3,3 4,6 

Totalt 100,0 100,0 100,0 

N=forhold 529 610 1139 

For aldersgruppen 15–17 år er simple og grove 

tyverier det desidert vanligste lovbruddet. Deretter 

følger vold og trusler. Innenfor kategorien simple 

og grove tyverier peker grovt tyveri fra person på 

offentlig sted (lommetyverier), tyveri av sykkel, 

tyveri fra garderobe og tyveri fra skole seg ut. Den 

vanligste lovbruddskategorien innenfor vold og 

trusler er legemsfornærmelse. Grov vold ble 

registrert i 60 saker med en fornærmet under 18 år. 

Blant jenter under 18 år er det en relativt høy 

andel av de fornærmede som er utsatt for seksuallovbrudd. 

Det vanligste lovbruddet er seksuelt 

krenkende/uanstendig adferd og blotting (25 

forhold). Det ble i tillegg registrert 22 voldtekter 

med en fornærmet under 18 år i 2006. 

Kriminalitetsprofil 

Ungdom under 15 år 

2006-fornærmede Jenter Gutter Totalt 

Bedrageri 0,9 0,2 0,5 

Seksuallovbrudd 22,5 4,0 12,0 

Vold og trusler 22,5 34,0 29,1 

Motorvogntyveri 0,0 0,0 0,0 

Simple/grove tyverier 37,8 40,5 39,3 

Ran 0,9 5,2 3,4 

Skadeverk 0,0 0,7 0,4 

Heleri 0,3 1,7 1,1 

Trafikk 5,0 4,8 4,9 

Annet 10,0 8,8 8,0 

Totalt 100 100 100 

N=forhold 320 420 740 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 8: SaLTo+ (unge mellom 18 og 23 år) 37 

Gjennom SaLTo-forsøket er det gjort tilsvarende erfaringer som i Danmark, 

hvor SSP+ er etablert. Aldersgruppen 18–23 år er i en vanskelig «overgangsalder». 

Barne- og ungdomstiltak avvikles eller fases ut, uten at andre tiltak 

settes inn i tilstrekkelig omfang. Dette er en utfordring SaLTo må forholde 

seg til (Strategiplan 2007). 

Denne overgangsalderen kalles ofte «sviktsonen». 

Det er svært viktig at barnevern, sosialtjeneste, 

utdanningsetat og NAV fortest mulig fanger opp 

unge som har problemer i ungdomstiden. 

Gjennom prosjektet 

«Ung i jobb» fikk deltagerne 

arbeidserfaring. 

Bydel Stovner: Tilbake til fremtiden 

I 2007 etablerte NAV i samarbeid med Bydel Grorud 

og Bydel Stovner et prosjekt de kalte Tilbake 

til fremtiden. Prosjektet er for ungdom mellom 

16–24 år som har droppet ut av skolen. Prosjektet 

skal fange opp, bevisstgjøre, aktivere, motivere, gi 

tilbud til og følge opp ungdom i faresonen for/eller 

med avvikende atferd. Prosjektet kunne ta opp 

inntil 20 deltakere. Det var enkelt å finne kandidater. 

Dette skyldes at den tverrfaglige arbeidsgruppen 

lett kommer i kontakt med unge som 

trenger oppfølging innen skole, praksisplasser 

eller arbeid. Prosjektet vil bli videreført i 2008. 

SaLTo+ (unge mellom 

18 og 23 år) 

Bydel Stovner: Ung i jobb 

Ung i jobb var et kvalifiseringsprosjekt for ungdom 

i alderen 16–23 år i Bydel Stovner sommeren 2007. 

Gjennom prosjektet fikk deltakerne nødvendig 

kunnskap om jobbsøkerprosessen, arbeidserfaring 

og blitt mer attraktive på arbeidsmarkedet. 

Ungdommene ble rekruttert gjennom oppslag 

på fritidsarenaer, helsestasjon, skoler, barne vern, 

sosialtjeneste og forebyggende politi. 

Rekrutteringen av arbeidsgiverne var en tidkrevende 

prosess. Den beste responsen kom fra 

Sykehjemsetaten, hele 29 av 56 arbeidsplasser 

var på sykehjem. Prosjektgruppa jobbet mye med 

å matche ungdom med rett arbeidsplass, og de 

lykkes meget bra. 

Første dag på jobb ble ungdommene møtt av en 

fra prosjektgruppa, og gjennom arbeidsperioden 

ble de unge jevnlig besøkt på arbeidsplassen. 

Deltakerne og arbeidsgiverne hadde underveis 

muligheten til å kontakte arbeidsleder eller andre i 

prosjektgruppa, dersom problemer oppsto. Veldig 

få benyttet seg av denne mulig het. Alle ungdommene 

som deltok har laget en CV og fått en bekreftelse 

fra prosjektet, og mange har fått en attest fra 

arbeidsgiver. 

» 



38 Innsatsområde 8: SaLTo+ (unge mellom 18 og 23 år) 

Innsatsområde 8: SaLTo+ (unge mellom 18 og 23 år) 39 

Fakta om prosjektet: 

• 134 søknader 

• 85 ungdom har vært til intervju 

• 59 ungdommer i jobb 

• 80 % med utenlandsklingende navn 

• 48 % jenter 

• gjennomsnittsalder 17 år 

• 55 ungdommer har hatt sommerjobb, 

• 4 ungdommer har hatt deltidsjobb i vårhalvåret 

• 28 arbeidsgivere 

• ca 100 timer pr. ungdom 

Oppfølgingsteam 15+ 

holder til i lokalene til 

uteteamet der ungdom 

kan få hjelp til å søke 

skole, lete etter jobber 

eller skrive CV. 

Totalkostnad 1 154.000,– inkludert drift, og lønn 

til arbeidsleder. 

Bydel Bjerke: Oppfølgingsteam 15+ 

Prosjekt oppfølgingsteam 15+ startet i Bydel Bjerke 

høsten 2007 i regi av Bjerke Uteteam. Målgruppen 

er ungdom i alderen 15–23 år som er uten sysselsetting 

og arbeidserfaring. Mange av ungdommene 

er i kontakt med bydelens hjelpeapparat. 

Kriminalitet og konflikter gir negativ utvikling av 

omdømmet til ungdom i bydelen. 

I lokalene til uteteamet er det opprettet et 

skole/jobb-kontor der ungdom kan få hjelp til å 

søke skole, lete etter jobber eller skrive CV. Det er 

etablert kontakt med ulike bedrifter. 

Prosjektet tilbyr en måneds opplæringslønn 

til unge som er utplassert i en bedrift. Arbeidserfaringen 

kan føres opp på CV’en. De unge får 

prøvd ut sine interesser. Dersom bedriften er 

fornøyd, kan de ansette ungdommen. 

Prosjektet har i samarbeid med Veitvet eldresenter 

startet «eldrehjelpen». To ungdommer 

hjelper eldre med enkelt husarbeid, handling og 

annen hjelp det er behov for. Tjenesten er gratis 

for de eldre. 

I underkant av 40 ungdommer har vært i 

kontakt med prosjektet gjennom høsten 2007. 

Oppfølgings team 15+ vil bli videreført og utvidet 

i 2008. 


FOTO: SCANPIX 

Innsatsområde 9: Informasjons- og kunnskapsutvikling 41 

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal være problemorientert og 

kunnskapsbasert i tråd med kommunens forebyggende strategier og strategien 

om Problemorientert politiarbeid (POP). Oslo kommune og Oslo politidistrikt 

samler inn relevant statistikk, informasjon og erfaringer slik at kunnskaps- og 

analysegrunnlaget blir videreutviklet (Strategiplan 2007). 

Informasjons- og 

kunnskapsutvikling 

I 2007 er det nedlagt mye ressurser i informasjonog 

kunnskapsutvikling sentralt, regionalt og lokalt. 

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet skal være 

basert på oppdatert informasjon og kunnskap. 

Trendrapporten, nettsiden www.salto.oslo.no, 

Strategiplan 2007, Tiltaksplan 2007 m.m.er viktig 

informasjon. 

Informasjon og kunnskap gjennom nettverk 

Gjennom SaLTo er det etablert en rekke nettverk 

mellom personer og yrkesgrupper. Nettverkene 

omfatter ansatte i kommunen og politiet, først og 

fremst ansatte i bydeler, utdanningsetaten/skoler 

og ved politistasjonene – og ansatte på Politihuset 

og Rådhuset. Nettverkene omfatter flere hundre 

ansatte i kommunen og politiet. 

Gjennom nettverkene, møter, seminarer m.m. er 

det stor informasjonsflyt. Det overføres erfaringer 

og kunnskap som bidrar til å styrke og utvikle det 

kriminalitetsforebyggende arbeidet i Oslo. 

SaLTo-koordinatorene er sentrale i informasjon 

og kunnskapsutviklingen. Hver måned møtes 

SaLTo-koordinatorene til samling på Rådhuset. 

Informasjon og erfaringer utveksles, tiltak og 

prosjekter koordineres. Arbeidet blir mer målrettet 

og effektivt. Informasjon, kunnskap og koordinering 

er en del av «grunnmuren» innenfor SaLTomodellen. 

Trendrapport 

Trendrapporten Barne- og ungdomskriminalitet i 

Oslo 2007 er et «flaggskip› innenfor SaLTo-samarbeidet. 

Rapporten i 2007 var den andre i rekken. 

Trendrapporten skal bidra til: 

• Å kartlegge barneog ungdomskriminaliteten i 

Oslo, herunder rusproblematikk. 

• Å bidra til kunnskap i forhold til valg av innsatsområder 

og målsetninger i det forebyggende 

arbeidet, samt i forhold til ressursstyring. 

• Å bedre samarbeidet og informasjonsflyten 

mellom politiet og kommunale etater som 

arbeider med forebygging blant 

barn og unge. 

• Å bidra til at relevant kunnskap 

som er spredt på ulike sektorer 

samles for å få et bredere bilde av 

situasjonen og aktuelle trender. 

Rapporten i 2006 var avgrenset til 

den registrerte kriminaliteten som 

begås av barn og ungdom. 

Det ble fokusert særskilt på ran, 

vold og narkotika. Rapporten i 

2007 tok i tillegg for seg den kriminaliteten 

som barn og ungdom utsettes 

for. Gjengangerkriminalitet 

og rekruttering til kriminelle 

nettverk og gjenger ble tatt opp 

som et eget tema. 

» 


42 Innsatsområde 9: Informasjons- og kunnskapsutvikling 

Innsatsområde 9: Informasjons- og kunnskapsutvikling 43 

Mye nyttig informasjon på nettsiden www.salto.oslo.no 

www.salto.oslo.no 

Det enkleste er ofte det beste – www.salto.oslo.no er 

en lite snobbete nettside som jevnlig opp dateres. 

Nettsiden informerer om kriminalitetsforebygging 

– og bare det. På sidene finner du planer, rapporter, 

prosjekter, statistikk, forskning, kontaktpersoner, 

viktige lenker m.m., som kan gi informasjon 

og kunnskap om kriminalitetsforebygging. Flere 

bydeler har i tillegg etablert egne nettsider for sitt 

lokale kriminalitetsforebyggende arbeid. 

Konsekvenser ved lovbrudd 

Ingen ansatte i politiet eller kommunen, foresatte 

eller unge trenger å være i tvil; Lovbrudd kan få 

– og får konsekvenser. Barnevernskonsulentene 

på politistasjonene har utarbeidet et veiledningshefte. 

Du finner det på www.salto.oslo.no. 

Gjennom en grundig gjennomgang av barnevernloven, 

politiloven, politiinstruksen, straffeloven 

straffeprosessloven, påtaleinstruksen m.m. er 

det laget en «kokebok», som gir informasjon og 

kunnskap om konsekvenser ved lovbrudd. 

Bydel Ullern: Det ekstra blikket 

Det ekstra blikket er en veileder som er utarbeidet 

av SaLTo-Ullern. Hva er en bekymring – og når er 

bekymringen stor nok til at vi bør foreta oss noe? 

SaLTo skal utvikle og iverksette tverrfaglige samarbeidsrutiner 

og tiltak for å fange opp ungdom 

som befinner seg i en risikogruppe. Ofte starter 

samarbeidet med en bekymring og en bekymringsmelding. 

Veilederen er generell. Den kan med fordel 

brukes i hele byen av ansatte i kommunen og 

politiet – og av foreldre, foresatte, organisasjoner 

m.m. 

Kunnskapsoverføring om kriminalitetsforebygging 

Universitetet i Oslo og Oslo kommune har en 

samarbeidsavtale hvor et av delprosjektene heter 

Kunnskapsoverføring om kriminalitetsforebygging. 

I 2007 ble det laget en liten rapport som het: 

Tverrfaglig kompetanseutviklingsprogram innenfor 

SaLTo? 

Målsettingen på sikt er å utarbeide et program 

som ivaretar tverrsektorielle og tverrfaglige behov 

for kunnskapsoverføring innenfor SaLTo. Rapporten 

kartlegger behov for kunnskapsoverføring, 

tilbud i Oslo og nasjonalt og den kommer med 

forslag til nye kompetanseutviklingstiltak. 

Hvordan drive kriminalitetsforebygging blant 

barn og unge i storbyene? 

Storbyene Bergen, Kristiansand, Stavanger, 

Trondheim og Oslo har blitt «kikket i kortene» 

i 2007. Politihøgskolen og Norsk Institutt for 

By- og regionsforskning (NIBR) har sett på mål, 

organisering, strategier, tiltak m.m. Rapporten 

vil foreligge i 1. kvartal 2008. Evalueringen er 

finansiert av Program for storbyrettet forskning 

i Kommunenes Sentralforbund (KS). 

Gatemeglingsprosjektet – evaluert 

Gatemeglingsprosjektet i regi av Oslo Røde Kors, 

med støtte fra Oslo kommune og Justisdepartementet, 

ble evaluert i 2007. Norsk institutt for 

forskning om oppvekst, velferd og aldring fikk 

oppdraget (NOVA 7/07). 

Trygg By – kriminalitetsforebygging i Oslo 

Bystyremelding nr. 2/2007, Trygg By – kriminalitetsforebygging 

i Oslo ble lagt fram av byrådet 

30.08.2007. I meldingen settes SaLTo-samarbeidet 

inn i en større kriminalpolitisk og kriminalitetsforebyggende 

sammenheng. 


FOTO: SCANPIX 


Innsatsområde 10: Vold og trusler 45 

0 

Vold og trusler 

Antall anmeldelser og siktelser for vold og trusler økte i 2006. 

Andelen vold og trusler er høyere for ungdom, enn for andre alders grupper, 

sett i forhold til den totale kriminaliteten. Det registreres grovere vold. 

Det voldsforebyggende-, konfliktforebyggende- og meklingsarbeid 

prioriteres i 2007 (Strategiplan 2007). 

Bydel Sagene, Grorud og Stovner: 

Jenter, gjeng og vold 

Prosjektet Jenter, gjeng og vold er et byomfattende 

prosjekt hvor det jobbes med jenter som er utagerende/utøver 

vold. Det har blitt etablert et nettverk 

med representanter fra bydelene Sagene, Grorud 

og Stovner, samt andre institusjoner og organisasjoner 

som har et spesielt fokus på jenter. 

Jenter og vold er et økende samfunnsproblem, 

og da særlig psykisk vold. Prosjektledelsen og 

bydelene uttrykker stor bekymring for økt mobbing, 

nasking og skoleskulk. Dette problemet 

oppdages hos stadig yngre jenter, gjerne helt ned i 

10 årsalder. 

Erfaringer har vist at det er nødvendig med tett 

oppfølging. Jentene som utøver fysisk og psykisk 

vold trenger individuelle tiltak og tett oppfølging. 

Jentene må få økt kunnskap om seg selv og økt 

innsikt i eget handlingsmønster. En del har tilknytning 

til eldre gutter i vel etablerte gjenger. 

De som jobber i hjelpeapparatet trenger også 

veiledning. Dette ønsker prosjektet å satse mer på 

i 2008. Prosjektet har gjennomført et kurs innen 

ART-metoden (Aggression Replacement Training). 

Prosjektet har i 2007 skiftet navn til: Jenter, 

vennskap og utfordringer. 

Bydel Søndre Nordstrand: Vold i nære relasjoner 

Voldsteamet ble opprettet høsten 2002 i forbindelse 

med at Klemetsrud barneverntjeneste mottok 

mange voldsmeldinger fra politiet. Teamet skulle få 

anledning til å spesialisere seg på intervenering i 

disse familiene. I 2005 ble det nedsatt en prosjektgruppe 

bestående av SaLTo-koordinator, politi og 

barnevern, som skulle jobbe med å skape en felles 

referanseramme for arbeidet i bydelen. Bydelen 

mottok støtte fra Bufdir både i 2005 og 2006 for 

å gjennomføre en kompetanseheving på området 

«vold i nære relasjoner» for alle ansatte som 

jobber med barn og unge i bydelen. 

Kompetansehevingen var et 

ledd i bydelens totale satsning på 

arbeidet med å bekjempe vold i 

nære relasjoner. 

Det har blitt etablert et nettverk 

av samarbeids partnere 

som møtes to ganger pr. år 

på Manglerud politistasjon. 

Nettverket består av deltakere 

fra barne verntjenestene, 

sosialkontorene og bydelsadministrasjonen, 

Helsestasjons- 

og skolehelsetjenesten, 

politiet, Holmlia 

DPS, Søndre Oslo BUP, Familiekontoret 

Oslo Sør og Oslo 

krise senter. Dette har bidratt til 

at antallet bekymringsmeldinger, som om handler 

«vold i nære relasjoner», har økt. Den skjulte 

volden i familier blir synlig. 

Det lages en informasjonsfolder med informasjon 

på flere språk, og med oversikt over hvor man 

kan henvende seg ved vold i familien. 

Bydel Søndre Nordstrand 

Informasjon om hjelp ved vold i familien 

Help in the event of violence in the family 

Warbixin ku saabsan cawimada 

qoyska ay dilmo soo gaadhay. 




RAPPORTEN ER UTABEIDET AV: 

Prosjektleder og redaktør: Ove Kristofersen 

Arbeidsgruppe og redaksjon: Tove S. Christiansen, Line Dahl, Kjersti Varang 

Forsidefoto: Scanpix. Takk til kollegaer i Oslo kommune og 

Oslo politidistrikt som har bidratt med bilder. 

Form, repro, ombrekking: Millimeterpress as 

Trykk: Rolf Ottesen as 



Oslo kommune 

Rusmiddeletatens kompetansesenter 

SaLTo-sekretariatet 

Postboks 7104 St.Olavs plass, 0130 Oslo 

Pilestredet 27, 0164 Oslo 

Telefon 02180 

postmottak@oslo.kommune.no 

Internett:www.oslo.kommune.no 

Oslo politidistrikt 

Postboks 8102 Dep. 

0032 Oslo 

Telefon 02800 

post.oslo@politiet.no 

Internett: www.politi.no 

Mer informasjon om SaLTo: www.salto.oslo.no

SaLTo Ã¥rsmelding 2007 - Salto Oslo kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?