SaLTo årsmelding 2007 - Salto Oslo kommune
SaLTo årsmelding 2007 - Salto Oslo kommune
SaLTo årsmelding 2007 - Salto Oslo kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
14 Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet<br />
Innsatsområde 1: Tidlig inngripen – integrering av det forebyggende arbeidet 15<br />
Natteravner i aksjon.<br />
Målet er å kartlegge faktorer som er viktige for<br />
å skape bærekraftige bomiljøer. Dette vil kunne<br />
danne grunnlag for nye tiltak, som vil kunne styrke<br />
barn og unges oppvekst i kommunale boliger.<br />
Bydel Alna: Trygghetsvandringer<br />
Bydel Alna gjennomførte i juni <strong>2007</strong> sin første<br />
Trygg hetsvandring. Trygghetsvandring er en<br />
metode for å skape et bedre nærmiljø. Metoden<br />
kan anvendes av alle. Det er beboerne, næringsdrivende<br />
og organisasjoner som har den beste<br />
kunnskapen om nærmiljøet. De vet hvilke steder<br />
som oppleves som trygge, eventuelt utrygge.<br />
Når man undersøker det fysiske miljøet i en bydel<br />
eller et bo-område, kan det være formålstjenlig å<br />
sortere spørsmålene i tre perspektiv:<br />
Skjøtsel og vedlikehold<br />
Søppel, skjemmende busker, vegetasjon eller<br />
ødelagte lys, benker og uteleker. Alle de ting som<br />
man raskt og med forholdsvis enkle tiltak kan<br />
bringe i orden.<br />
Bebyggelsen og ulike anleggs utforming<br />
Skjemmende murer, mørke og skumle parkeringshus,<br />
utforming av inngangsparti, vinduenes<br />
plassering, gangtunneler, leskur ved holdeplasser<br />
og selve holdeplassens plassering.<br />
Byplanens utforming<br />
Utrygt ingenmannsland – ubefolkede mellomrom,<br />
utrygge passasjer, områder som det er vanskelig<br />
å finne frem i, samt ensformige utemiljø.<br />
Trygghetsvandringer er utviklet av Gøteborg<br />
<strong>kommune</strong>. Bydel Alna fikk ideen etter et besøk i<br />
Rinkeby i Stockholm hvor man også gjennomfører<br />
slike vandringer. Det er utarbeidet en manual for<br />
gjennomføring, som kan lastes ned fra bydelens<br />
hjemmesider. Der finnes også protokollen fra<br />
bydelens første Trygghetsvandring.<br />
Bydel Alna: Natteravning<br />
Flere natteravnsordninger er kommet i stand etter<br />
spesielle hendelser. Noen har kort levetid. Bydel<br />
Alna har arbeidet med å innføre en natteravnsordning<br />
som er mer robust. Arbeidet vil fortsette<br />
frem til hele bydelen er dekket opp. Ordningen<br />
baseres på at alle gjør litt. I korte trekk fungerer<br />
den slik: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved<br />
ungdomsskolene vedtar å ta ansvar for natteravning<br />
i eget nærområde. Tanken er at natteravnsordningen<br />
skal overleveres fra FAU til FAU – ikke<br />
ulikt måten FAU’er ofte tar ansvar for 17. maiarrangementer.<br />
Det utarbeides en vandringskalender,<br />
basert på klasselister, som sendes med<br />
posten til alle foreldre i ordningen.<br />
<strong>SaLTo</strong>-koordinator og Stovner politistasjon bistår<br />
FAU ved oppstart og sørger for at alle detaljer i<br />
ordningen er dekket opp. FAU velger selv hvilken<br />
av de to paraplyorganisasjonene for natteravning<br />
i Norge de vil knyttes opp mot. Skriftlig materiale<br />
er standardisert. Alle 8.klasseforeldre deltar i<br />
ordningen som følger kalenderåret. På de fleste<br />
skoler innebærer dette en til tre vandringer i hele<br />
perioden. På mindre skoler kan det være behov for<br />
å benytte foreldre fra to klassetrinn, men da<br />
vil ordningen strekke seg over to år.<br />
Det informeres om ordningen på foreldremøtene<br />
i starten på skoleåret. Det er flere grunner til at<br />
kalenderåret er valgt. Man unngår ventetiden på at<br />
nytt FAU om høsten og man unngår den hektiske<br />
tiden ved start og slutt på skoleåret. Det hender at<br />
vandringer blir avlyst på grunn av dårlig oppmøte,<br />
men fordi 4–5 nye vandrere stiller uka etterpå<br />
stopper aldri natteravningen opp.<br />
D: Rådgivning og veiledning<br />
Bydel Frogner: Sisterhood of <strong>Oslo</strong><br />
Høsten 2005 søkte Bydel Frogner om straksmidler<br />
fra Barne- og familiedepartementet. Målet var å<br />
starte et forebyggende tiltak rettet spesielt mot<br />
jenter. I <strong>2007</strong> ble prosjektet videreført som et<br />
byomfattende tilbud.<br />
Sisterhood har egne lokaler sammen med ungdomstjenesten<br />
i Bydel Frogner. Herfra koordineres<br />
prosjektet, som i <strong>2007</strong> hadde 9 involverte bydeler<br />
med 10 jentegrupper. I <strong>2007</strong> ble <strong>Oslo</strong> Røde Kors<br />
samarbeidspartner. Frivillige kvinner fra <strong>Oslo</strong> Røde<br />
kors blir kurset av Sisterhood for å lede jentegrupper<br />
på ressurssentrene til <strong>Oslo</strong> Røde Kors.<br />
Totalt ble 52 gruppeledere kurset i <strong>2007</strong>, fordelt<br />
på 4 kurs over 3 kvelder.<br />
Sisterhood består av jentegrupper og jentecoacher.<br />
Coachene skal fungere som kvinnelige<br />
forbilder som tilbyr en god relasjon og sunne<br />
verdier. Frivillige kvinner i 20–40 årsalderen, som<br />
ønsker å være en coacher for en jente, kurses<br />
gjennom Sisterhood.<br />
Prosjektet har hentet sin inspirasjon fra United<br />
Sisters i Sverige.<br />
<strong>SaLTo</strong> ÅRSMELDING <strong>2007</strong> <strong>SaLTo</strong> ÅRSMELDING <strong>2007</strong>
Change language