Grøntplan for Oslo

3.1.7 Kolonihager
Kolonihager er, i tillegg til bruksverdien for de
som disponerer parsellhyttene, en viktig del
av byens grønne bilde. Vegetasjonen preges
i stor grad av nyttevekster og områdene har
stor økologisk betydning som sprednings- og
hvileområder for planter og dyr. Kolonihagene
er vesentlige kulturminner fra århundreskiftet
og et par tiår framover. Det finnes 5 kolonihager
i Oslo, med i alt rundt 1100 parseller og et
areal på ca. 400 daa. (i følge Norsk kolonihageforbund).
Alle kolonihagene er planmessig
sikret som kolonihager.
Det er viktig at kolonihagene ikke betraktes
som reserveareal for utbygging. Problemstillingen
synes imidlertid mindre aktuell, blant
Rodeløkka kolonihage
annet etter som kolonihagenes betydning
som kulturminner i større grad har blitt anerkjent. Mange av kolonihagene er avstengt for allmenn
gjennomgang store deler av året, og det er en utfordring å bedre allmennhetens tilgjengelighet
i disse områdene.
3.1.8 Grøntområder langs kommunikasjonsårer
Grøntområder langs større veier, jernbane og T-bane er synlig for mange, ofte som et første
inntrykk av byen. Områdene har viktige funksjoner både estetisk, økologisk og som buffersone
mot boliger, arbeidsplasser eller rekreasjonsarealer. Områdene kan dessuten ha en lokalklimatisk
og luftrensende funksjon.
Områdene bør planlegges med tanke på å utnytte positive effekter og potensial så langt som
mulig. Områdene blir ofte liggende som restarealer med varierende skjøtsel. Arealer langs
kommunikasjonsårer kan representere viktige spredningskorridorer for dyr og planter og det er
viktig at disse arealene behandles som en del av den overordnede grønnstrukturen i sammenheng
med områdene rundt.
3.1.9 Trær
Trær har en viktig rolle i byen både økologisk, rekreativt og estetisk. Trær representerer leveområder
for fugler, insekter og mindre pattedyr, og har en sentral funksjon for vannkretsløpet,
lokalklima og luftkvalitet. Et variert innslag av trær høyner bybildets estetiske kvaliteter og trivsel.
Landskapsmessig er det vegetasjonen med store trær som gir det grønne preget til byens
omkringliggende åslandskap. Trær gir dessuten muligheter for lek og skyggefullt opphold i byens
parker og grøntdrag. De er også bærere av stedsminner på lik linje med andre kulturminner
i byen.
Alléer (2) og gamle trær representerer særlig store natur- og kulturverdier. Gamle alléer tilfører
landskapet opplevelseskvaliteter og bidrar til oppbygging av et områdes stedsidentitet. Alléer
kan plantes for å skape linjer og ro i et kaotisk landskap og for å fremheve særpregede gater,
veistrekninger og steder i bylandskapet.
Det er ikke problemfritt å bevare trær i byggesonen. Mange av de store velutviklede trærne
står på private eiendommer, og kommunen har ikke lovhjemmel til å hindre at eier feller trær
på egen tomt såfremt reguleringsplan ikke eksplisitt sier dette. Ut over frivillig bevaring, er det
hovedsakelig trær som er kartfestet og regulert til bevaring som er beskyttet. En utfordring
er å bruke lovverket som grunnlag for å bedre lovfestet sikring av trær. En annen er å utforme
retningslinjer for håndtering av trær innenfor Oslo kommunes virksomhet. Det er behov for å
2 En allé defineres som to rekker med minimum 5 trær på hver rekke og med omtrent lik avstand mellom hvert tre. En
trerekke, også kalt ensidig allé, er en rekke med minimum 5 trær på rekke og med omtrent lik avstand mellom hvert tre.
Grøntplan for Oslo – Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 25