Ren kyst! Vilt apotek Fiskeørn - WWF

Utgis av WWF-Norge Nr 4/2005 - 20. årgang Kr 38 

Ren kyst! 

Fiskeørn 

Vilt apotek

I n n h o l d 

L e d e r 

Lyspunkter 

8 

13 

24 

28 

Ren kyst! side 4 

Vi er kjemiske 

p r ø v e k a n i n e r side 8 

Fjellreven yngler, 

men ungene dør side 10 

Redd våtmarkene side 12 

Lover miljøløft, 

glemmer de fattigste side 13 

B o k h j ø r n e t side 14 

Moderne sjørøvere 

En trussel mot verdens 

f i s k e b e s t a n d e r side 16 

S t o r f i s k e r ´ n side 20 

WWF Panorama side 24 

Helt vilt i apoteket side 26 

Nytt fra norsk natur side 28 

O rg a n i s a s j o n side 31 

Gjennombrudd for WWF 

Jeg har aldri sett Laksforsen i Vefsna i full mundur, 

når snøsmelting og øsregn i Børgefjell fyller elva 

med dundrende vannmasser,og føyka fra fossen er 

sterk som storm. Men en dag får jeg kanskje se det, 

og i alle fall vil barna og barnebarna ha den muligheten. 

Etter lang og seig kamp fra naturvernere lokalt 

og over hele landet skrev den nye regjeringen vern 

av Vefsna inn i sin Soria Moria-erklæring. Sterke 

krefter så Vefsna som kilowatt og gremmes nå over 

tapte kroner. Slik kan en selvfølgelig se all vernet natur: 

Som tapte inntekter. Men de fleste ender med å 

være glade for det vi tok vare på – og gleden øker 

med tida. Derfor er Vefsna-vernet en flott gave til oss 

og etterslekten. 

Og slike gaver trengs: WWFs prosjekt 

Naturindeks for Norge 2005 ( Verdens Natur 3/2005), 

viser hvor nødvendig det fortsatt er å slåss for hver 

kvadratmeter natur. Det er en ulik kamp, for det er 

alltid næringslivet, statlige selskaper, departementer 

og etater som sitter med pengene, utrederne, det politiske 

kontaktnettet og beslutningsmyndigheten. De 

som ivaretar naturens interesser, er nesten alltid mye 

svakere stilt. Statoil, som kan øse av vår felles oljeformue 

til fordel for sine egne interesser, har råd til å 

reklamere med dobbeltsider for hvor idyllisk alt vil 

bli i havet bare Statoil får bore olje i Lofoten. For 

prisen på én slik annonse kunne WWF lønnet en fagrådgiver 

i et år. De aller fleste mener at miljøorg a n i- 

sasjonene gjør en helt nødvendig jobb. Men lønn til 

WWFs fagrådgivere må vi skrape sammen fra våre 

medlemmer og støttespillere. 

Likevel, om styrkeforholdet er skjevt, så gjør 

WWF stor forskjell. I år har vi plassert petroleumsfri 

områder som en av de aller viktigste sakene på det 

miljøpolitiske kartet: Skal vi stanse det norske naturtapet, 

må vi beskytte den viktigste hav-naturen mot 

unødig risiko. Vi er sterke nok til at Statoil mener de 

må bruke mange millioner på motreklame. 

Mye naturvern må gå en lang politisk vei før de 

håndfaste resultatene kommer. Det daglige arbeidet vårt 

byr på mer papir og politikk og mindre natur enn vi kunne 

ønske. Men når den rødgrønne regjeringen erklærer 

at den skal bli verdensmester i miljøbistand, ta inn 

Naturindeksen i samfunnsplanlegginga og styrke miljøprofilen 

i nordområdene, så er det viktige gjennombrudd 

for WWFs langsiktige arbeid. Men samtidig driver 

vi mye og effektivt praktisk naturvern. I dette nummeret 

av Verdens Natur kan du lese om Ren Kyst! 

WWFs frivillige oljevern. Etterhvert skal vi ha hundrevis 

av oljevernere parat til å begrense skadene når et oljesøl 

treffer Norskekysten. Vi skal bli flinkere til å vise 

fram de flotte prosjektene vi driver i felt: for Afrikas vakreste 

fjellverden Rwenzori, for vannet i Maraelva som 

er livsnerven for de verdensberømte dyrevandringene i 

Masai Mara og Serengeti, og for det yrende naturmangfoldet 

i Mosambik-kystens øyverden. 

Dette er arbeid vi vil gjøre mer av og som vi vil bli 

flinkere til å vise fram. Men dette er også arbeid som 

avhenger av at du og mange andre fortsatt er med oss. 

Regnestykket er enkelt: Jo flere som støtter oss, desto 

mer får vi gjort for verdens natur. 

Rasmus Hansson 

generalsekretær 

Norge skal bli 

verdensmester i miljøbistand! 

“Miljø er de siste årene blitt nedprio 

r i t e rt i norsk og internasjonal bistand. 

Regjeringen vil ta initiativ til 

at Norge skal bli et ledende land på 

dette området” 

Dette skriver Soria Moria-erklæringen 

i kapitlet om internasjonal 

politikk. – Et stort gjennombrudd for 

WWFs arbeid for å styrke norsk 

m i l j ø b i s t a n d ! uttaler Svein Erik 

Hårklau, programkoordinator for 

miljø og utvikling i W W F. Dette er et 

betydelig framskritt for verdens miljø 

og fattige. Av verdens 1,2 milliarder 

fattige er 70 prosent direkte avhengige 

av naturgrunnlaget for å 

overleve. 

– Regjeringen innser nå alvoret i 

at bekjempelse av fattigdom og miljøødeleggelser 

er to sider av samme 

sak og signaliserer et krafttak på området. 

WWF forventer at Regjeringa 

nå vil sikre en konkret og forpliktende 

handlingsplan for miljø i 

b i s t a n d e n, sier Hårklau. JS 

Opprydding i Hellas 

etter WWF-press 

WWF dokumenterte i en rapport tidligere 

i år at norsk EØS-støtte til fattige 

EU-land har vært ute av kontroll. 

I Hellas har norske midler finansiert 

miljøskader på øya Salamis 

utenfor Athen. Et område som opprinnelig 

var utpekt for gjenplanting 

av skog ble rasert ved uttak av stein 

til norskstøttet forbedring av havnen 

i Athen. Etter at WWF satte fokus på 

saken, har norske myndigheter tatt 

den opp med den europeiske investeringsbanken 

(EIB). EIB har nå lovet 

å sette i verk en plan for å utbedre 

skadene. RR 

60 og 45 dagers betinget fengsel i 

Frostating lagmanssrett for binnedrapet. 

De ble også ilagt 10 000 kroner 

hver i bot, men slapp inndragelse av 

våpen og jaktrett i tre år, slik aktor 

også hadde lagt ned påstand om. 

Jegerne påberopte seg nødverg e , 

men det viste seg at binna ble skutt 

på over 100 meters hold på vei vekk 

fra skytterne og ikke i direkte angrep 

mot sau. I 2004 ble skytterne frikjent 

både i tingretten og lagmannsretten. 

Saken ble anket til Høyesterett, som 

i mai 2005 opphevet frifinnelsesdommen. 

Høyesterett pekte på at 

bjørnen ikke var så nær at den representerte 

aktuell fare, at det forelå 

handlingsalternativer som å skyte 

skremmeskudd eller å trekke seg 

vekk. Nå har altså en ny tingrettsdom 

fulgt Høyesteretts vurderinger 

og dømt skytterne. 

Dette er en viktig dom, for den 

hever terskelen for å skyte rovdyr og 

påberope seg nødverge. Dette er mer 

i tråd med føre-var- p r i n s i p p e t . 

Dommen bør få rovdyrskyttere til å 

tenke seg om to ganger før de brenner 

av. Nord-Trøndelag Sau-og geiteavlslag 

har bevilget et stort pengebeløp 

til binnedreperne. Det er oppsiktsvekkende 

at en organisasjon som 

mottar store statlige subsidier, gir 

økonomisk støtte til personer som er 

dømt for faunakriminalitet. A H 

Hurra for Vefsna 

I den rødgrønne regjeringens Soria 

Moria-erklæring slås det fast at 

Vefsna skal tas med i Verneplan for 

vassdrag. Dermed er en årelang og 

knallhard politisk kamp for å redde 

Vefsna mot Statskrafts utbyggingsplaner 

kronet med seier. 

– Dette er fantastisk! sier Rasmus 

Hansson. – Den lokale aksjonsgru p- 

pa “Vern Vefsna" skal ha mye av 

æ ren for at Vefsna nå er reddet fra 

utbygging. Uten denne gruppas innsats 

tror jeg Vefsna hadde gått tapt. 

Vernet kommer ikke et øyeblikk 

for tidlig. WWF betegnet det som en 

nasjonal skandale at Vefsna ikke ble 

vernet da Stortinget behandlet verne- 

planen for vassdrag tidligere i år. 

I forkant av Stortingsbehandlingen 

satte WWF igang en europeisk epostkampanje 

for Vefsna, og 15 000 ble 

sendt til miljø- og energikomiteen og 

til Statkraft. 

Alle faginstanser hadde gitt Ve f s n a 

maksimal verneverdi, men allikevel 

klarte ikke Stortinget å vedta vern. 

Vefsna er et fiskeparadis med sine 

store bestander av sjø- og ferskvannsørret. 

Vassdraget har vært et av 

N o rges viktigste gyteområder for den 

truede atlantiske villaksstammen. 

Vefsna er foreslått av Direktoratet for 

naturforvaltning som nasjonal laksee 

l v, og området utenfor som nasjonal 

laksefjord. 

Den svenske delen av Vefsna er 

allerede beskyttet mot kraftutbygging 

under EUs Natura 2000-program for 

vern av den mest verdifulle og truede 

naturen i Europa. 

– Det ville vært vanskelig å fork 

l a re verden at Norge ikke har råd til 

å verne Vefsna - en vassdragsperle av 

e u ropeisk betydning, sier Hansson. ! 

Bankgiro: DnB 7054.63.05489 Kommunikasjon: 

• Arnodd Håpnes - rådgiver skog Medlemssatser: 

Ansvarlig redaktør: Tom Schandy • Tor Traasdahl - seniorrådgiver • Kristin Thorsrud Teien - 

• Livstidsmedlemsskap: 5 000 

Grafisk formgivning: 

• Torild Moland Krogsrud - inforådgiver rådgiver biomangfold 

• Villmarksfamilie: 500 per år 

ISSN-0810-633x 

Fernando del Valle -Tellus Foundation • Line bakke - medlemsansv./ 

• Rasmus Reinvang - EU-rådgiver • Medlem: 375 per år 

Ansvarlig utgiver: 

Administrasjon/fundraising: og prosjektadministrasjon 

• Svein Erik Hårklau - koordinator • Student/pensjonist/arbeidsledig/ 

Bjørnedom 

WWF-Norge - Postboks 6784, 

• Rasmus Hansson - generalsekretær Fagavdelingene: 

program for miljø og utvikling 

pandaklubbmedl. (under 16 år): 140 per år 

St. Olavsplass, 0130 Oslo 

skjerper nødvergeretten 

• Marianne Lodgaard - adm.sjef • Andreas Tveteraas - fagsjef/rådgiver • Anne Martinussen - rådgiver 

• Elitevenn: 1 000 per år 

E-post: info@wwf.no 

I 2003 ble den såkalte A r v a s s l i b i n n a 

• Tom Paulsen - regnskapsfører/kasserer skipsfart/havmiljø 

program for miljø og utvikling • Bedriftsmedlem: 10 000 per år 

Hjemmeside: 

• Knut Frederik Horn - markedssjef • Maren Esmark - koordinator 

• Jenny Skagestad - inforadgiver/utreder Testamentariske gaver: 

felt. Nå går hun igjen – i rettssalen: I Den rødgrønne regjeringen 

WWF: http://www.wwf.no 

• Eivind Sørlie - fundraiser 

havmiljø/oppdrett. 

Æresmedlemer: 

Ta kontakt med adm.sjefen på telefon 

Telefon: 22 03 65 00 

november ble to bjørnejegere fra 

har reddet Vefsna. FOTO: VERN VEFSNA 

• Marianne Linnerud - resepsjonist • Nina Jensen - prosjektleder Ren kyst! • H.M. Kong Harald V. 

22 03 65 17 eller e-post: info@wwf.no 

Telefaks: 22 20 06 66 

N o r d - Trøndelag dømt til henholdsvis 

• Anne Grefsrud - IT/adm-rådgiver • Anne Beth Skrede - rådgiver havmiljø • Jens P. Raanaas 

Trykk: Stavanger Offset 

B e s ø k s a d re s s e : Kristian Augustsgt 7A 

• Dag Nagoda - Barentshav-koordinator 

Forsidefoto: Senja i Troms 

© Øystein Søbye/NN/Samfoto 

2 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2004 Papir: Munken Lynx 

Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 3

Skremmende: – Etter Prestige-ulykken 

i Spania var et område tilsvarende 

Lofoten til Nordkapp dekket av olje. 

Nei, du ville vesten – da hadde vi hatt 

noe å koste, da! sier fisker Ole 

Berglund og feier energisk videre 

i strandkanten. 

Exit natur: 

– Et oljesøl i utkanten av 

Vestfjorden er aller verst – 

for Vestfjorden vil fungere 

som verdens største lense 

og samle all den tjukke 

olja innerst i fjorden. 

Strømmen vil skylle olja 

inn og ut av fjordarmene 

i Lofoten så vi aldri 

får vasket kysten ren. 

WWF lanserer frivillig oljevern 

Ren kyst! 

Tekst: Torild Moland Krogsrud - t k ro g s rud@wwf.no - Foto: Ronny Frimann/Zine 

Fisker Ole 

Berglund fra 

Lofoten har fanget 

torsk i 40 år. Nå 

har han meldt seg 

frivillig til å fiske 

olje i fjæra som en 

del av WWFs oljevern 

Ren Kyst! 

Ole Berglund har svingt en kost før - 

på dekk i sin egen sjark, og til og 

med hjemme på gulvet i Ballstad. Nå 

står han i fjæra og koster lissom-oljebefengt 

bark i hauger som skal samles 

og sendes til energ i u t v i n n i n g . 

Etter tre dager med praktisk opplæring 

i hva som skjer ved et oljeuhell 

langs kysten, og hvordan oljen omstendelig 

må renses fra strand, stein 

og sjøfugl, er han ikke i tvil: 

– Det er skremmende. Jeg føler 

meg helt avmektig. Dette er jo bare 

lek, men tenk om det virkelig hadde 

skjedd? Etter Prestige-ulykken i 

Spania var et område tilsvare n d e 

Lofoten til Nordkapp dekket av olje. 

Nei, du ville vesten – da hadde vi 

hatt noe å koste, da, sier han og feier 

e n e rgisk videre. 

O p p rydding tar tid 

Ole Berglund er en av 25 frivillige 

som har deltatt i landets aller første 

oljevern-kurs for frivillige. I 

NordNorsk Beredskapssenters lokale 

på Fiskebøl i Lofoten har deltakerne 

hatt teori om hvor stor oljetransport 

det er langs norskekysten, risiko for 

et uhell, hva som skjer når ulykken 

først er ute – og ikke minst hvordan 

tusenvis av liter med olje omstendelig 

må skrubbes av hver eneste lille stein 

i fjæra. 

– Vi er her fordi det som trengs vet 

et uhell, er hender. I fjæra er det oppvaskbørste 

og kost som teller, forteller 

Nina Jensen, oljevernkoordinator i 

W W F. – Jeg er helt sjokkert over 

hvor lang tid det tar, sier Silje 

Bakken. Hun er en av en hel klasse " 

4 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 


" 

fra Nord-land Fiskerifagskole som 

deltar på kurset. 

– I går tok det fire personer halvannen 

time å rense én kvadratmeter 

strand, og det var sinnsykt grisete. 

Men jeg synes dette er utrolig intere s- 

sant, at vi lærer å redde natur – i 

praksis. Det er jo ikke et spørsmål 

OM det kommer et oljesøl langs kysten 

vår – det er bare et spørsmål om 

N Å R , mener hun. 

Frivillige gjør 

70 prosent av arbeidet 

Etter Prestige-ulykken ble 70 prosent 

av oljen som nådde kysten, fjernet av 

frivillige. Erfaring fra andre ulykker 

viser at bare 15-20 prosent av oljen 

som lekker ut, blir tatt opp ved kilden. 

Halvannet år etter ulykken var det 

brukt 80 000 dagsverk på oljesanering 

langs kysten av Galicia – og tre år etter 

ulykken er de ennå ikke ferdige 

med restaureringen av området. 

– Vi har ikke 80 000 dagsverk til å 

rydde oljesøl i Norg e, sier Hugo 

Svendsen, prosjektleder i NordLense. 

– Så la oss håpe at den første båten 

som havare rer i Norge, er lastet 

med råolje som synker og deles opp i 

n a t u ren. Det er de raffinerte pro d u k- 

tene som er verst. Prestige, Erika og 

Rockness var alle fulle av bunkersolje 

– den er nesten som asfalt som må 

skrapes opp. 

Prestige laget en elv på 300-400 

kilometer med råolje utenfor Galicia 

– det tilsvarer et oljesøl av aller verste 

sort langs hele Lofoten-kysten. 

H v o rdan vaske olje 

I dag finnes det bare 150 personer i 

hele Norge med den kompetansen 

som disse frivillige har fått på W W F s 

oljevernkurs. For hva gjør man egentlig 

for å få oljen vekk fra strendene? 

Hva slags utstyr trengs? Hvordan kan 

man unngå skader på det frivillige 

mannskapet som sikkert vil strømme 

til ved et eventuelt uhell? 

– Jeg ante jo ingenting før jeg 

kom på kurset, forteller fisker Ole 

B e rglund. – Dette med at man bru k e r 

bark til å suge opp oljen, og så sender 

barken til kompostering eller 

e n e rgiutvinning – det ante jeg ikke. 

Jeg trodde jo at man sto og grov oljen 

med hendan, forteller han og himler 

med øynene, oppgitt over sin egen 

u v i t e n h e t . 

N o rge høy risikoland 

N o rge har en av verdens lengste kystl 

i n j e r. Dette kombinert med mye 

skipstrafikk gjør Norge til et av verdens 

mest utsatte land for store oljeuhell. 

I 2004 ble det fraktet 12 millioner 

tonn olje fra Murmansk via norskekysten. 

I 2005 er tallet økt til 20 

millioner tonn. Innen 2015 viser alle 

prognoser at det vil bli fraktet minst 

100 millioner tonn olje langs kysten 

av Finnmark, Troms og Nordland. 

– Det aller viktigste er å hindre et 

uhell. Derfor jobber vi for å få skipstrafikken 

lenger unna kysten, slik den 

a l l e rede er i Nord s j ø e n, forteller Nina 

J e n s e n . 

– Dagens oljevernberedskap er alt 

for dårlig, så vi jobber også for at 

sentrale myndigheter skal ta ansvare t 

og ruste opp den statlige oljevernberedskapen 

– bl.a. med flere slepebåt 

e r. Strengt tatt burde det være unødvendig 

at en frivillig org a n i s a s j o n 

som WWF gjør denne jobben. Men 

nå har vi påtatt oss oppgaven og vi 

skal utdanne flere hundre nordmenn i 

løpet av de neste årene. Så her tre n g- 

er vi frivillige til å ta i et tak! ! 

Bildet øverst: Fra venstre generalsekre t æ r 

Rasmus Hansson, WWF, To rd Lien, 

s t o rt i n g s re p resentant og miljøtalsmann for 

FrP og Ole Borglund, fisker fra Ballstad. 

Bilde til høyre : N o rge dårlig: – Etter Exxon 

Valdez brukte amerikanerne 20 milliard e r 

k roner på å bygge opp en oljevern b e re d- 

skap i området der Exxon-ulykken skjedde. 

De har båter, lektere, lenser, helikoptre og 

o l j e v e rnøvelser for alle fiskere en gang i 

å ret, forteller Hugo Svendsen, pro s j e k t l e- 

der i NordLense. 

Vi trenger deg!: 

– Frivillige står for størstedelen 

av oppryddingen 

etter et oljeuhell og gjør 

en utrolig viktig jobb. 

Meld deg på! oppfordrer 

oljevernkoordinator 

Nina Jensen. 

Olje mot folk og natur 

Olje er et naturprodukt, men 

har i høy konsentrasjon svært 

skadelige virkninger på natur, 

dyreliv og mennesker. Norge 

har fantastiske naturverdier og 

noen av verdens største fiskebestander, 

rike sjøfuglkolonier, 

viktige bestander med sjøpattedyr 

som spekkhogger og sel, 

samt unike fjordlandskap. 

Rikdommen i havet gir grunnlag 

for næringer som fiskeri, 

havbruk og turisme, og de fleste 

kystsamfunnene er avhengige 

av et rent og produktivt hav. 

Denne rikdommen kan få livstruende 

skader ved et oljeutslipp. 

Oppryddingsarbeidet etter 

Prestige kostet 45 milliarder 

kroner, og to år etter ulykken 

var fortsatt 20 prosent av fiskerne 

arbeidsledige. 

Slik renses en kyst 

1. Flytende olje samles 

opp til gjenvinning. 

2. Restolje må vaskes av 

stein og strand med absorberende 

materiale som bark og 

oppsamlingsmatter, pluss 

oppvaskbørster og spader. 

3. Området dekkes med bark, 

som gnis inn og suger opp den 

oljen som er igjen. Sand må 

blandes og gnis med bark så 

oljen fester seg på barken. 

4. All bark samles opp og sendes 

til kompostering eller energiutvinning. 

5. 200 tonn olje blir fort 4000 tonn 

avfall som må til gjenvinning, 

e n e rgibrenning eller spesialavfall. 

Kurset 

Målet er både å styrke den operasjonelle 

oljevernberedskapen og å øke 

den generelle kunnskapen om betydningen 

av en effektiv beredskap. Neste 

kurs går i februar/mars i Va r d ø . 

1. Kurset går over tre dager 

(20 timer), 

2. er kostnadsfritt, inkludert 

kost og losji, og 

3. gir en bred praktisk og teoretisk 

innføring i norsk oljevernbereds 

k a p . 

4. Meld deg på via e-post til: 

njensen@wwf.no 

eller per telefon 99 16 96 94. 



Vi er kjemiske prøvekaniner, viser ny 

WWF-rapport. Vanlige mennesker har et helt 

Vi er kjemiske prøvekaniner 

arsenal av miljøgifter i kroppen. Snart skal EU 

vedta et nytt regelverk for kjemikalier. 

Lobbyvirksomhet fra industrien truer med å 

svekke norske forbrukeres vern mot skadelige 

kjemikalier, men Norge kan fortsatt gjøre noe. 

Tekst: Rasmus Reinvang - rreinvang@wwf.no 

Miljøgifter er så vanlig at selv barn ikke slipper unna. FOTO: WWF-CANON / ANDREW KERR. 

Karin Kronholm (86) er mor til 

Kerstin Diab (53) og bestemor til 

Emily Diab (19). Sammen var de tre i 

sommer med på WWFs Generations 

X survey, som skulle avdekke i hvilken 

grad vanlig mennesker har miljøgifter 

i blodet. Blodprøver fra tre generasjoner 

familiemedlemmer i 13 familier 

fra 12 EU-land ble i alt testet 

for 107 menneskeskapte kjemikalier, 

og hele 73 menneskeskapte giftstoff e r 

ble påvist. Til tross for en sunn livsstil 

skulle det vise seg at familien fra Lund 

i Sverige bar på flere kjemikalier enn 

gjennomsnittet i Europa. 

Bestemor giftigst 

Resultatet viste at bestemor Karin 

Kronhold hadde 32 gifter i blodet. 

Dette var bl.a. PCB og DDT, som i dag 

er forbudt. Man fant lavere verdier av 

disse i datteren Kerstin Diab, men hun 

hadde til gjengjeld hele 34 ulike gifter 

i blodet. Det er funnene i barna som 

vekker størst oppsikt. Hos Emily fant 

de 26 kjemikalier, men da hovedsakelig 

nye gifter som syntetisk musk og 

bromerte flammehemmere. Dette er 

kjemiske strukturer som ligner nettopp 

D D T og PCB og som det vil ta generasjoner 

å bryte ned. For barnebarnet 

Emily var det et sjokk å få vite hvilke 

kjemikalier hun hadde fått i seg fra 

hverdagsprodukter hun daglig bruker. 

– Kjemikaliene finnes i pro d u k t e r 

som jeg ikke hadde noen anelse om, 

som sminke, parfyme, data, mobil og 

emballasje. Det er skremmende å tenke 

på hvor lett man får det i seg. Ved å 

l e v e !, fortalte Emily i NRK programmet 

Puls 30 oktober i år. Hverdagsprodukter 

lekker kjemikalier 

De skadelige kjemikaliene det er 

snakk om, kalles for eksempel polyklorerte 

bifenyler (PCB-er), bromerte 

flammehemmere (PBDE-er), phthalater 

og syntetisk musk. Kjemikaliene 

brukes i blant annet elektriske apparat 

e r, møbler, tekstiler, leker, plast, emballasje, 

CD og DVD-er. Stoffene lek- 

ker ut av produktene og fanges inn i 

kroppen via pust. Videre kan man få i 

seg stoffene gjennom mat og drikke. 

– Ingen har oversikt over de medisinske 

konsekvensene. Vi vet at noen 

av disse stoffene i høye konsentrasjoner 

kan føre til kreft. Vi aner at lavere 

konsentrasjoner vil kunne føre til forandringer 

i hjernen, sier Terje Sagvolden, 

professor ved det medisinske fakultet 

ved universitetet i Oslo, i Pulsp 

r o g r a m m e t . 

S V-politiker Ingvild Vaggen Malvik 

hadde 22 miljøgifter i blodet. 

FOTO: JANNE LINDGREN/KLASSEKAMPEN. 

Også norske politikere er giftige 

Professor Sagvolden holdt innlegg på 

WWFs miljøseminar om EØS i desember 

fjor, da resultatene av blodtesting 

av SV-politikerne Ingvild Va g g e n 

Malvik og Henriette Westhrin ble lagt 

frem. Den gravide Ingvild Va g g e n 

Malvik hadde 22 miljøgifter i blodet, 

mens nåværende statssekretær i 

Miljøverndepartementet, Henriette 

Westhrin hadde 27. Undersøkelser har 

vist at miljøgifter overføres med morsmelk 

og at fostre og barn er særlig utsatte. 

Det er uklart hvordan ”en coctail” 

av denne typen stoffer virker, og 

heller ikke virkningen av et enkelt 

s t o ff på kort og lang sikt har vi i dag 

oversikt over. 

– Disse konsekvensene bør industrien 

ha oversikt over før de slipper 

potensielt helsefarlige stoffer ut på 

markedet, uttalte professor Sagvolden 

til NRK. 

EUs regelverk vil gjelde i Norg e 

EU har nå begynt sluttbehandlingen 

av det nye kjemikalieregleverket, som 

kalles REACH og som vil bli norsk 

lov gjennom EØS. REACH skulle 

opprinnelig reformere kjemikalielovgivningen 

i Europa for å sikre innbyggerne 

informasjon om miljø og helsevirkninger 

av kjemiske stoffer og fase 

ut bruken av skadelige stoff e r. 

Ansvaret og kostnadene ble pålagt industrien, 

de som tjener penger på bruken 

av slike stoff e r. Dette har ført til 

en av tidenes største lobbykampanjer 

innen EU. Som følge av presset mot 

REACH er det allerede klart at de aller 

fleste kjemiske stoffene som brukes 

på det europeiske markedet, slett 

ikke vil bli testet. Den testingen som 

vil bli utført, vil dessuten bli mye dårligere 

enn opprinnelig foreslått. Dette 

ble klart etter Europa-parlamentets avstemning 

om REACH 17 november. 

– I virkeligheten er vi prøvekaniner 

i et globalt gifteksperiment. Det er 

o p p r ø rende at det fortsatt er tillatt å 

b ruke miljøgifter i vanlige pro d u k t e r, 

og at barn er blant de mest utsatte, 

sa WWFs Rasmus Hansson til NRK. 

WWF frykter dessverre at lovgivingen 

vil svekkes ytterligere de neste månedene. 

Det er fare for at REACH svekkes 

så mye i sluttbehandlingen at lovverket 

faktisk vil gi EØS-medlemmet 

N o rge en svakere kjemikalielovgivning 

i Norge enn vi har i dag. 

M i l j ø v e rn m i n i s t e ren 

støtter WWF 

WWF oppfordret i NRK-programmet 

Puls miljøvernminister Helen 

Bjørnøy til å bruke alle muligheter for 

å sikre at vi får et kjemikalieregelverk 

i EØS som gir nordmenn og norsk natur 

den beskyttelsen vi har krav på. 

– Om nødvendig må vi bruke beskyttelsesklausulen 

(“veto-retten”) i 

E Ø S - a v t a l e n , sa Hansson. 

– Jeg er veldig enig med miljøbevegelsen 

i at vi nå må bruke kreftene på 

å påvirke arbeidet for å få et godt regelverk. 

Først må vi se hvordan re s u l- 

tatet blir, men vi kommer til å bru k e 

v e t o retten dersom vi får et for dårlig 

regelverk med svekket vern, sier miljøvernminister 

Helen Bjørnøy til Puls. 

Les mer om WWFs arbeid mot miljøgifter 

og WWFs kampanje for å sikre 

en forsvarlig kjemikalielovgiving i 

EØS på w w w. d e t o x . p a n d a . o rg ! 

M i l j ø v e rnminister Helen Bjørnøy bru k e r 

om nødvendig vetoretten for å sikre et 

godt kjemikalieregelverk i EØS. 

FOTO: STIG WESTON. 

8 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 9

Fjellreven yngler, 

men ungene dør 

Arnodd Håpnes - ahaapnaes@wwf.no 

F j e l l reven står som dire k t e 

t rua (kategori E) på rødlista 

over trua art e r. Den har 

v æ rt freda i Norge siden 

1930, men likevel har bestanden 

stadig gått nedo 

v e r. I dag er det tro l i g 

b a re omkring 50 fjellrev i 

N o rge. Og selv om det ble 

p ro d u s e rt mange fjellre v- 

kull i norske fjell i sommer, 

så døde nesten alle ungene 

av matmangel. 

Fjellreven er svært godt tilpasset et 

barskt høyfjellsklima og finnes rundt 

hele den nordlige halvkule, i Sibir, 

Nord-Amerika og på Grønland, Island 

og Svalbard. I Norge er den i stor grad 

avhengig av smågnagere. De siste 

årene er det satset mye på overvåking 

av fjellrev i Norge, blant annet registreringer 

av hi og ynglinger. I 2005 er 

det foreløpig bekreftet minst 15 ynglinger 

på landsbasis, hvorav fem i 

Finnmark og sju i Børgefjell. Trolig er 

de aller fleste hvalpene i Børg e f j e l l 

døde fordi lemenbestanden knakk 

sammen i juni/juli. 

Selv om utviklingen kan se bra ut 

(figur) viser ikke figuren reell reproduksjon 

fordi hvalpeoverlevelsen 

svinger i takt med smågnagersyklusene. 

Noen år, slik som sist sommer, 

vil de aller fleste hvalpene dø raskt. 

Svenskene driver med aktiv foring i 

k r i s e t i d e r, noe som øker overlevelsen 

blant hvalper betydelig, på tross av 

krakk i lemenbestanden. Dermed sikrer 

svenskene at yngling faktisk fører 

til bestandsvekst. Aktiv foring samt 

sterkere beskatning av den konkurerende 

rødreven i fjellrevområder ser 

dermed ut til å ha positiv effekt på den 

svenske fjellrevbestanden. WWF og 

Prosjekt fjellrev (h t t p : / / w w w. 

f j e l l r e v. n o / ) mener norsk forvaltning 

må lære av svenskene. 

WWF sitter i referansegruppa for 

“Fjellrev i Finnmark”, et forskningsprosjekt 

som nettopp har som hovedmål 

å teste disse metodene i felt på 

Varangerhalvøya. Vi har forhåpninger 

om at dette prosjektet vil resultere i 

konkrete tiltak som vil kunne bidra til 

å redde fjellreven. 

Nylig er det også åpnet en avlsstasjon 

for fjellrev på Oppdal i regi av 

Norsk Institutt for naturforskning og 

Direktoratet for Naturforvaltning. 

Denne skal produsere hvalper for 

tilbakesetting til naturen. Det gjenstår 

å se om dette tiltaket vil fungere. 

På Svalbard kalles den for polarrev, 

og i motsetning til den fennoskandiske 

bestanden er polarrevbestanden solid. 

FOTO: TOM SCHANDY. 

Kritikerne hevder at villrev vanskelig 

formerer seg i fangenskap, og om 

“oppdrettsrev” vil klare seg i den ville 

naturen, er usikkert. ! 

Oversikt over antall kjente ynglinger av 

f j e l l rev i Norge i perioden 1970-2005. 

10 Ve rdens Natur - nr. 1 – 2005

Våtmarkene er utsatt for press fra mange 

kanter. Bildet er fra Kolbergtjernmyra 

naturreservat i Øvre Eiker. 

FOTO: TOM SCHANDY. 

Erik Solheim: 

Lover miljøløft, glemmer de fattigste 

Tekst: Tor Traasdahl - ttraasdahl@wwf.no 

Utviklingsminister Erik Solheim fastslo på et seminar i november at Norge skal være et foregangsland innen miljø i bistanden, 

men glemmer at verdens fattige er helt avhengig av naturressurser som vann, skog, vilt og fisk for å overleve. 

Redd våtmarkene 

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF 

Det niende verdensmøtet 

for Ramsar-konvensjonen 

om våtmarker av 

internasjonal betydning 

gikk nylig av stabelen 

i Ugandas hovedstad 

Kampala. Her diskuterte 

147 land hvordan våtmarkene 

ennå kan reddes, 

til beste for folk og 

natur. Hva gjør Norge? 

Halvparten av klodens våtmarker 

er ødelagt de siste ti årene. 

Våtmarker er livsviktige for millioner 

av mennesker verden over. De 

renser forurenset drikkevann, lagrer 

vann til tørketid og hindrer 

flom. I tillegg er våtmark hjem for 

mange plante- og dyrearter som 

menneskene har nytte av. Eksperter 

mener at orkanen Katrina som 

rammet New Orleans, fikk særlig 

alvorlige konsekvenser fordi våtmarkene 

rundt byen som skulle 

fungere som en naturlig flommark, 

var tørket opp og bygget ut. 

Våre våtmarker har minket kraftig 

de siste 150 årene, og WWFs ferske 

Naturindeks for Norge 2005 

avdekker at bestander av over tretti 

fuglearter knyttet til ferskvann og 

våtmark i gjennomsnitt har gått betydelig 

tilbake de siste tretti årene. 

Mange av klodens fugle- og dyrearter 

står i fare for å bli utryddet 

dersom raseringen av våtmarkene 

får fortsette. 

I tillegg til å ta vare på norsk 

våtmark, bør Norge øke innsatsen 

for å sikre de livgivende våtmarkene 

i utviklingsland. De siste fem 

årene har den allerede svake norske 

bistanden til bevaring av vannressursene 

og våtmark blitt ytterligere 

redusert, særlig i Afrika. 

Norge ligger langt bak den 

gjennomsnittlige vannbistanden fra 

OECD-landene. 

Én av fem mennesker i verden har 

ikke tilgang til rent og trygt drikkevann, 

og tusener av barn dør hver 

dag av vannbårne sykdommer. 

Men det nytter lite å installere 

vannkraner og toaletter hvis ikke 

kildene til ferskvannet bevares. 

Våtmarker er både vannmagasin 

og vannrenseanlegg. Derfor er de 

livsviktige for millioner av fattige. 

WWF anslår at verdens våtmarker 

leverer ”tjenester” til folk for 70 

milliarder dollar i året! 

Den prestisjetunge forskningsrapporten 

Millennium Ecosystem 

Assessment slo tidligere i år fast at 

ødelagt våtmark og skog direkte 

hindrer landene i det sørlige Afrika 

i å nå FNs tusenårsmål om utvikling. 

Nå må utviklingsminister Erik 

Solheim sørge for at den kommende 

handlingsplanen for miljøbistand 

blir et virkelig løft for å bevare 

de livsviktige våtmarkene og 

forvalte vannressursene på en helhetlig 

måte til beste for folk og natur. 

Dette vil være et viktig første 

skritt mot å gjøre Norge til verdensmester 

i miljøbistand, slik regjeringens 

Soria Moria-plattform 

lovet. ! 

Hva er 

Ramsar-konvensjonen? 

Ramsarkonvensjonen trådte i 

kraft i 1975, og har som form å l 

å beskytte våtmarksområder, 

særlig som levested for vannfug 

l e r. Definisjonen av våtmark i 

R a m s a r-konvensjonen er vid, 

og omfatter blant annet myr 

og ferskvann, brakkvann og 

marine områder ned til seks 

meters dybde. Land som har 

tiltrådt konvensjonen, skal utpeke 

minst ett område som skal 

stå på en liste over intern a s j o- 

nalt viktige våtmarksområder. 

N o rge har hittil utpekt 23 slike 

o m r å d e r, hvorav fem ligger 

på Svalbard. ! 

I november arrangerte WWF, 

Utviklingsfondet, Regnskogsfondet 

og Forum for Utvikling og 

Miljø seminaret “Placing the environment 

first. The challenges facing 

Norwegian development cooperation 

in achieving the United 

Nation’s Millennium Development 

Goals (MDG) 1 and 7” på Miljøhuset 

i Oslo. Målet var å sette søkelyset 

på viktigheten av miljø i 

bistanden for å oppnå FNs Tusenårsmål 

om fattigdomsreduksjon og 

utvikling. 

Nyutnevnt bistandsminister 

Erik Solheim sa at Norge 

skulle være foregangsland i 

miljøbistand, men var mets 

opptatt av oljeforvaltning. 

FOTO: UTENRIKSDEPARTEMENTET. 

Vil bli verdensmester 

i miljøbistand 

Den rødgrønne regjeringen har 

som mål i Soria Moria-erklæringen 

at Norge skal bli verdensledende 

innen miljøbistand, og på nyåret i 

2006 skal utviklingsminister Erik 

Solheim legge fram en handlingsplan 

for miljø i bistanden. Seminaret var 

Solheims første anledning til å konkretisere 

hvordan dette målet skal 

nås. En entusiastisk Solheim understreket 

i sin tale at miljø skal være ett 

av de viktigste målene i bistanden, 

men fokuserte mest på kunnskapsoverføring 

om oljeforvaltning og reduksjon 

av forurensning, og sa lite 

om at verdens millioner av fattige er 

direkte avhengige av andre naturressursene 

enn olje for å overleve. 

Olje eller forn y b a re 

n a t u rre s s u r s e r ? 

– Flott at Norge vil bli ledende på miljøbistand, 

men Solheims tale manglet 

fokus på sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse 

og bevaring av 

n a t u rre s s u r s e r. Dette handler om å 

redde selve livsgrunnlaget til de fattigste 

menneskene, og i dag forvaltes nat 

u ren på en ikke-bærekraftig måte. 

Skal vi nå FNs tusenårsmål om å red 

u s e re fattigdommen, må bevaring av 

n a t u rressurser være et hovedelement i 

norsk miljøbistand. Vi er skuffet over 

at Solheim ikke fokuserte på dette, 

forteller Rasmus Hansson i W W F. 

Den prestisjetunge forskningsrapporten 

Millennium Ecosystem 

Assessment slo i vår fast at fire av åtte 

av FNs tusenårsmål ikke vil bli nådd i 

det sørlige Afrika dersom ødeleggelsen 

av økosystemene fortsetter. Det 

er for så vidt interessante signaler fra 

Solheim at Norge vil bruke sin kompetanse 

innen olje og gass til å hjelpe 

utviklingsland å utvikle en åpen oljesektor 

og redusere korrupsjon og miljøskadelige 

utslipp. Norsk oljebistand 

har hittil vært nesten blottet for miljøfokus, 

og det kreves en langt større 

miljøinnsats dersom dette skal kunne 

kalles miljøbistand, mener W W F. 

– Oljen må ikke få for stor plass. 

Mange av Norges hovedsamarbeidsland 

har ikke olje. Deres viktigste økonomiske 

ressurser er fornybare naturressurser 

som skog, vann, jord, fisk og 

biologisk mangfold, sier Hansson. 

Gjest fra WWF i Øst-Afrika 

Utenlandske og norske innledere diskuterte 

på seminaret muligheter og 

utfordringer for miljø i bistanden, og 

kom med konkrete innspill til regjeringens 

arbeid med handlingsplanen. 

G e o rge Wamukoya, direktør for utvikling 

og eksterne relasjoner ved 

WWFs Program-kontor for Øst- 

Afrika holdt et foredrag om biologisk 

mangfold, miljødegradering og politikk. 

Han åpnet med å fortelle at mer 

enn 95 prosent av befolkningen i 

Afrika lever på landsbygda og er 

avhengige av det biologiske mangfoldet. 

Tusenårsmål 1 om å redusere 

fattigdom og nr 7 om å sikre en miljømessig 

bærekraftig utvikling henger 

så tett sammen i Afrika at de ikke 

kan sees separat. 

Det er viktig at folk på lokalt plan 

i afrikanske land får bidra til å utforme 

hvordan naturressursene skal forvaltes. 

Derfor må ikke all miljøbistanden 

fra Norge gå til sentrale 

m y n d i g h e t e r. Handlingsplanen sier 

at Norge skal ha miljøprosjekter med 

miljø som hovedmål. Det er en fare 

for at den norske miljøbistanden vannes 

ut til at miljøhensyn skal integreres 

i alle bistandsprosjekter. 

Wamukoya var soleklar på dette: 

– Dersom en landsby trenger bedre 

f o rvaltning av nedbørsfeltet til ei elv 

for å få rent og nok drikkevann, vil de 

få det dersom det ikke gis penger til et 

spesifikt miljøprosjekt? Nei! 

M i l j ø o rganisasjonene krever nå at 

regjeringen følger opp Stortingets pålegg 

om at områder av særlig betydning 

for fattige skal være hovedfokus 

i handlingsplanen for miljø i bistanden. 

Dette betyr økt innsats på tiltak 

som har miljø som hovedmål for å 

bevare fattiges livsgrunnlag. ! 

WWFs avsløringer utløste handlingsplan 

I forbindelse med behandlingen av 

Stortingsmelding nr. 35 (2003- 

2004) Felles kamp mot fattigdom 

høsten 2004 var det bred politisk 

enighet om å utarbeide en handlingsplan 

for økt systematikk i 

norsk miljøbistand. Dette skjedde 

etter at flere miljøbistandsorganisasjoner, 

blant annet WWF, hadde 

avslørt i tre omfattende rapporter 

at norsk miljøbistand var kraftig 

synkende, lite målrettet og at det 

forekom omfattende feilrapportering 

og flerdobbel bokføring av 

prosjekter i forhold til Stortingets 

prioriteringer. Det var et stort og 

økende sprik mellom politikk og 

praksis. Den nye regjeringen har 

erkjent svakheter ved norsk miljøbistand 

og signalisert at Norge 

skal satse på området og bli ledende 

internasjonalt. ! 



Bokhjørnet 

Kjetil Bevanger 

Nye dyre a rter i norsk natur 

L a n d b ru k s f o r l a g e t 

De fleste har vel fått 

med seg at kanadagåsa, 

villminken og 

kongekrabben ikke 

hører naturlig hjemme 

i norsk fauna, 

men visste du at 

bekkerøye, blodigle, 

v i n b e rgsnegle, havdrue, 

snøkrabbe, 

kongepingvin, farao-maur 

og vaskebjørn også er introdusert eller 

forsøkt introdusert i norsk fauna?. Ikke alle de 

nye artene har klart seg – heldigvis, for i dag vet 

vi at det kan få katastrofale følger å introdusere 

arter i et økologisk miljø. Det er godt kjent at 

villminken kan gjøre stor skade på sjøfuglbestander 

og at kongekrabben er en pest og en plage 

langs kysten i nord. 

Mens man tidligere ville berike naturen ved å 

sette ut for eksempel kanadagås, er slike utsettinger 

i dag bannlyst. Seniorforsker Kjetil 

Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning i 

Trondheim har studert problematikken i mange 

å r, og den nye boka gir således en nyttig oppsummering 

for alle som er interessert i natur og økologi. 

Foruten de velkjente artene, gir boka også 

oversikt over historien rundt de alle ukjente artene. 

I alt har han tatt med 118 arter, og om hver 

art kan du lese om dens opprinnelse, økologi, 

s k a d e e ffekter og eventuelle tiltak for å redusere 

s k a d e e ff e k t e n e . 

Frank Haug og Roar Hansen 

S t o rfugl Orrfugl Jerpe 

Biologi Forvaltning Jakt 

L a n d b ru k s f o r l a g e t 

Dette er ei praktbok om våre tre skoggshøns storfugl, 

orrfugl og jerpe. Verken Frank Haug eller 

Roar Hansen er skogsfuglforskere, men som 

f o t o g r a f e r, jegere, skribenter og forfattere har de i 

en årrekke vært interessert i disse artene. De skriver 

at de ønsker å gi alle kategorier friluftsfolk 

og naturinteresserte et innblikk i den kunnskapen 

som til nå er skaffet til veie om skogsfugl. 

Målet er å tegne et helhetsbilde av hva som rører 

seg i skogsfuglmarkene gjennom årstidene. 

Det hele er vel 

dokumentert 

med et rikt og 

omfattende bildemateriale. 

N a t u r f o t o g r a f e n 

Roar Hansen har 

tatt bildene. Først 

og fremst lar vi 

oss henføre av de 

sylskarpe, unike 

opptakene av jerpe, for ingen har som Hansen 

kommet jerpa inn på livet på samme måte – til 

tross for at jerpa ikke er verken sky eller sjelden. 

Det er spennende å lese hvordan han har jobbet 

for å komme innpå fuglene, blant annet ved 

postering og jerpe-lokk. De andre artene er også 

godt dokumentert, men her konkurrerer Hansen 

med mange fotografer som har et like stort og 

omfattende arkiv. Det som likevel er flott med 

Hansens dokumentasjon er at han mange bilder 

av storfugl og orrfugl utenfor leiksituasjon. Her 

er bilder av tiurer i snøtunge trær, fluktbilder av 

r ø y, beitende tiur på furukvist. Til gjengjeld 

mangler han bilder av både paring og slåsskamp. 

Så til tross for lang tid i skogsfuglmarkene, er det 

fortsatt noe å strekke seg etter. 

Tekstene er veldig personlig når det gjelder 

jerpe, men veldig objektiv og faglig når det gjelder 

orrfugl og storfugl. Skulle gjerne sett en mer 

personlig skildring av disse artene også, for forfatterne 

sitter sikkert på mange spennende opplev 

e l s e r. I og med at dette er en populær bok, savner 

jeg en beskrivelse av hvordan man skal gå 

fram for å oppleve disse artene uten å forstyrre 

dem. Det ene rådet forfatterne gir, er nemlig helt 

forkastelig. Om tiurleiken heter det: “Det gjelder 

å komme seg stille på plass før det lysner neste 

m o rgen, alltid opptre uhyre forsiktig og alltid 

f o reta lydløs framrykking når spillet er i 

f i l e f a s e ”. Man skal ikke foreta noen som helst 

fremrykning når man er på leik. I stedet skal man 

ligge godt skjult i et kamuflasjetelt til det hele er 

over et stykke utpå formiddagen! 

Ole Jørgen Liodden 

Va l d re s 

N o rges vakreste eventyr 

N a t u rf o k u s 

Naturfotografen Ole Jørgen Liodden har både skrevet 

og tatt bildene til denne nye boka om Va l d r e s . 

At Valdres er Norges vakreste eventyr, er selvfølgelig 

Lioddens subjektive mening, men vakkert er 

det der oppe 

langs veien 

til Jotunheimen. 

Boka er en 

slags reise 

g j e n n o m 

Va l d r e s n a - 

turen. Fra 

de dype skogene i Vassfaret besøker vi region for 

region før vi havner i Jotunheimen. Reisen byr på 

n a t u r s t e m n i n g e r, kulturopplevelser, historie, 

sagn, fakta og lokale matoppskrifter, og det hele 

er ledsaget av Lioddens vakre bilder. Mange flotte 

landskap med fint lys, samt mange fine fugleb 

i l d e r. Spillende dobbeltbekkasiner og en forvokst 

gjøkunge som tigger om mat fra en liten 

heipiplerke, er blant motivene Liodden har funnet 

i det han kaller for eventyrbygda. 

Kai Jensen og Odd Børre t z e n 

Mitt Nord m a r k a 

O r i o n 

N a t u r f o t o g r a f e n 

Kai Jensen har 

også sitt eventyrrike. 

Det er ikke 

i Valdres, men i 

Nordmarka utenfor 

Oslo. Med 

seg på laget har 

han den folkekjære 

Odd Børretzen som har skrevet innledninger 

og dikt til de ulike kapitlene som er delt inn 

i hovedbolker etter årstidene. Fotografen har 

skrevet selve “innmaten” som er organisert som 

turer med kart som viser hvor forfatteren og 

fotografen har vært. Beretningen er personlig, 

og du får lyst til å følge med innover i skogsriket. 

Jensen går til fots, og på ski – eller bruker kanoen 

og sykkelen. Og når bildene i tillegg viser hvor 

flott det kan være i disse bynære områdene, får 

man virkelig lyst til å bli med til skogs. 

Pål Herm a n s e n 

A r k t i s 

I eventyre rnes fotspor 

O r i o n 

Det er ikke måte på hvor mange naturfotografer 

som har kommet med bok i høst. Hermansen er 

en gammel traver i så måte. 

For noen år siden lagde han en bok om Svalbard. 

Nå har likeså godt tatt for seg hele A r k t i s . 

Han har gått - 

og seilt - i eventyrernes 

fots p o r. 

Den nye boka 

omhandler ar k- 

tisk Canada, 

Grønland, Svalbard 

og F r a n t s 

Josefs Land. 

Hermansen skriver godt om både dyreliv og 

polarhistorie, og bildene hans formidler den 

Arktiske “nerven”. Han klarer på en utmerket 

måte å blande ulike stilarter og sjangre. Her er 

dokumentariske bilder av folk i arktis, dyr- og 

fugler og ikke minst landskap. Han blander både 

farger og svart-hvit, noe som passer bra i det 

golde landskapet her oppe. For når gråværet 

henger over is og fjell, så er det ikke mange farger 

å se. Skal man ha en innvending, så må det 

være at Arktis kanskje fortoner seg litt grå og 

trist i denne boka. Med unntak av Ilulissat 

Isfjord med sin mektige isbreer på Grønland er 

det nemlig ikke så mange storslåtte godværspanoramaer 

å finne i denne boka. 

Det kan godt være at Hermansen ikke har sett 

sola så mye, for når rullgardina først trekkes over 

den arktiske himmelen, kan sola være borte i 

ukevis. Dessuten svir det godt i pengepungen å 

bli med på isbryterturer til Frants Josefs Land og 

andre steder, så det er liksom ikke bare å dra tilbake 

ved en senere anledning. 

M o rten og Julia Helgesen 

N o rges Fjelltopper 

Over 2000 meter 

G l i t t e rtind Forlag 

Å dra på topptur 

er i vinden som 

aldri før. Stikkord 

er storslagne utsyn, 

spenning, 

store kontraster 

og vakker natur. 

Ja, noen har faktisk 

som mål å 

bestige alle 

N o rges fjelltopper 

som er over 

2000 meter. Morten og Julia Helgesen har tydeligvis 

satt seg et slikt mål, for i denne boka beskrives 

alle 2000 meter-toppene i landet. Det er 

imidlertid litt delte meninger om hva en 2000 

m e t e r-topp er. Fjellfantastene opererer med be- 

grepet primærfaktor som er et mål på fjellets 

selvstendighet. Tar man utgangspunkt i en 

primærfaktor på 50 meter, er det 185 topper over 

2000 meter. I denne boka derimot er det tatt med 

346 topper, og da snakker vi om en primærfaktor 

på 10 meter. 

Dette er en stor bok om store fjell. Ja, for å 

samle alle 2000 meters-toppene har ekteparet 

Helgesen havnet på 550 sider. Med andre ord en 

virkelig murstein som beskriver topp for topp 

med atkomst sommer som vinter og med faktarammer 

om kart, vanskelighetsgrad og hvem 

som først besteg toppen. 

Dette er et leksikon over fjelltopper, men beskrivelsen 

er krydret med flotte fjellbilder som 

får det til å krible i fjellstøvlene. Forfatterne som 

også er fotografer, har vært ute i all slags vær, og 

har mange bilder med magisk lys i tidlige morgentimer 

eller sene kveldstimer. Mellom alle de 

nøkterne toppbeskrivelsene er det også rom for 

noen personlige turberetninger. 

B rutus Östling og Magnus Ullmann 

Mellom vingespissene 

Bilder fra fuglenes liv 

P re s s 

Denne boka 

ble i høst valgt 

som Årets 

P a n d a b o k 

2006 av W W F 

i Sverige, men 

heldigvis for 

norske fugleinteresserte 

er 

den også kommet 

på norsk. 

For dette er ei 

flott praktbok om fugler – med fotografier av 

Brutus Östling og tekster av fugleeksperten 

Magnus Ullmann. 

Boka er på rundt 200 sider 

og er delt inn i kapitler 

om ulike aspekter ved fuglenes 

liv – det kan være 

om deres flygeevne, om fødesøk, 

hekking, trekk osv. 

Det er Östlings bilder som 

spiller hovedrollen, mens 

tekstene nærmest fungerer 

som litt lange bildetekster 

hvor Ullmann forklarer forhold 

i fuglenes liv. Man har 

vært nøye på å bruke riktige norske navn 

gjennom boka, men et par steder har det blitt feil. 

Det korrekte, norske navnet er for eksempel 

ikke lundefugl, men lunde. Et annet sted står 

det stillehavslom i teksten, men amerikastorlom 

under selve bildet. Det siste er det riktige. For 

øvrig er det artig å se hvor mye forskjellig denne 

svenske fotografen har fått med seg. Han har 

pingviner fra Antarktis, rødfalker fra Spania, 

brunpelikaner fra California, kortnebbekkasinsnipe 

fra Canada, havørn fra Nord-Trøndelag, 

åkerrikse fra Finland og svartbrynalbatross fra 

Falklandsøyene. Det er tydeligvis ingen områder 

som ligger utenfor rekkevidde for den svenske 

fuglefotografen. 

Jakt, fiske og friluftsliv i Norge 

Binde 3: Hav og kyst 

Bind 4: Friluftsliv 

Kunnskapsforlaget 

Vi har tidligere omtalt bind 1 og 2 i denne serien. 

Nå har bind 3 og 4 kommet, og enda er det 

ventet ett bind til før dette oppslagsverket er 

komplett. 

Hav- og kystbindet tar for seg friluftsliv langs 

kysten, fiske og jakt. Under friluftsliv-biten 

omtales kystripene fylke for fylke fra Østfold 

til Finnmark med sine spesielle attraksjoner. 

Friluftsliv-bindet inneholder artikler om 

turutstyr og om hvordan man kler og ter seg i 

naturen, sommer som vinter. Her finnes dessuten 

stoff om lovverk og forvaltning, naturfotografering, 

meteorologi og spor og sportegn. 

I det hele tatt et bind spekket med praktisk og 

nyttig informasjon. Hvert bind i denne serien 

er på 400 sider, så når verket er ferdig, har 

du stående nesten 2000 sider med nyttig og 

interessant informasjon om de fleste sider 

ved vår natur. ! 


Den spanske tråleren «Monte Meixueiro» 

ble i november arrestert av norske myndigheter, 

mistenkt for ulovlig fiske og 

dumping av blåkveite i Barentshavet. 

FOTO: JAN-MORTEN BJØRBAKK/SCANPIX. 

Moderne sjørøvere 

En trussel mot verdens fiskebestander 

Spanjolene er bokstavelig talt oppbragte, russerne 

mistenkes for ulovlig fiske av torsk i Barentshavet, 

og båter registrert i fjerne land som Togo og Belize 

fisker ulovlig i nordområdene. Nordmenn er også 

med: På nittitallet ble det avslørt at vi var involvert 

i ulovlig fiske i Antarktis. Ulovlig fiske er miljøkriminalitet 

som kan sette hele fiskebestander i fare. 

Tekst: Maren Esmark, havmiljørådgiver - mesmark@wwf.no 

Det siste året har det vært stort fokus 

på det ulovlige fisket som foregår i 

Barentshavet. Men piratfiske er et problem 

på alle verdens hav. Man regner 

med at nær en tredel av verdens fiskefangster 

tas ved ulovlig, uregulert og 

urapportert fiske, såkalt IUU-fiske. 

(Illegal, unregulated and unreported). 

WWF har i mange år jobbet aktivt 

mot såkalt IUU-fiske. Arbeidet har 

blant annet vært rettet mot ulovlig fiske 

av patagonsk tannfisk i A n t a r k t i s , 

urapportert fiske av blåfinnet tunfisk i 

Middelhavet og ulovlig fiske av torsk 

i Barentshavet. I tillegg har WWF det 

siste året startet et omfattende, globalt 

arbeid for å få bedre kontroll med fisket 

i internasjonalt farvann. En viktig 

del av dette er kampen mot såkalte bekvemmelighetsflagg. 

Bekvemmelighetsflagg 

beskytter sjørøverne 

WWF lanserte i november i år en rapport 

som viser en klar sammenheng 

mellom ulovlig fiske globalt og fiskebåter 

som opererer under bekvemmelighetsflagg. 

Rapporten er produsert i 

samarbeid mellom W W F, Den internasjonale 

Tr a n s p o r t a r b e i d e r f ø d e r a s - 

jonen (ITF) og Australias fiskeridepartement. 

Rapporten viser hvor omfattende 

og ødeleggende piratfisket er. 

I tillegg til å true verdens fiskebestander 

fører ofte ulovlig fiske til store 

skader på korallrev og andre sårbare 

områder på havbunnen. Ulovlig fiske 

har gjerne store bifangster av allerede 

sårbare arter som havskilpadde, hai, 

sjøfugl og andre arter. Fiskefartøyer 

under bekvemmelighetsflagg er også 

kjent for dårlig sikkerhet og brudd på 

fundamentale arbeidsrettigheter for 

mannskapene. I særlige alvorlige tilfeller 

har fiskebåter sunket og liv gått 

tapt fordi eierne av båten bryter sikk 

e r h e t s f o r s k r i f t e r. 

– Bekvemmelighetsflagg er et vanvittig 

system som tillater fiskebåteiere 

å kjøpe seg et flagg for en billig penge 

og opere re ulovlig og uten re g u l e r i n g- 

er i internasjonalt farv a n n , sier A n n e - 

Beth Skrede, rådgiver i W W F - N o rg e 

og tidligere forbundssekretær i Norsk 

Sjømannsforbund. Hun har ved selvsyn 

sett hvilke tøffe arbeidsforhold 

sjøfolk kan bli tvunget til å jobbe 

under når båten er registrert i land 

som Panama, Belize, Honduras, St. 

Vincent og Grenadinene. Så mye som 

15 prosent av verdens store fiskefartøyer 

er registrert i land med bekvemmelighetsflagg 

eller har ukjent flagg 

og register, i følge Skrede. 

– Mens ansvarlige nasjoner betaler 

kostnadene for bærekraftig forv a l t n i n g 

og dyre kontro l l e r, skummer land med 

bekvemmelighetsflagg og ulovlige fisk 

e re fløten og undergraver de internasjonale 

reglene som skal ta vare på 

h a v re s s u r s e n e , sier Skrede. 

Et lite antall land tjener penger på å 

selge billige flagg til piratene. Disse 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre 

og hans russiske kollega Sergej Lavrov 

(t.h) er enige om å følge opp fiskejuks i 

Barentshavet. De møttes i Harstad i november. 

FOTO: JAN-MORTEN BJØRBAKK/SCANPIX. 

landene har manglende eller fraværende 

reguleringer for fiske i internasjonalt 

farvann, og liten eller ingen 

kontroll og overvåking av fiskeriaktivitet. 

Oppsiktsvekkende nok er det EUland 

som er verst når det gjelder eierinteresser 

i fiskebåter, som har valgt 

bekvemmelighetsflagg. Spania er selve 

verstingen, med halvparten av den 

bekvemmelighetsflaggede EU-flåten. 

Ulovlig torskefiske 

i Barentshavet 

I august lanserte WWF-Russland en 

rapport som bekrefter det norske myndigheter 

lenge har hevdet om ulovlig 

torskefiske: Hvert år forsvinner rundt 

100 000 tonn torsk til en verdi av 

minst én milliard kroner fra 

Barentshavet. Rapporten er en analyse 

av russiske tall og fiskeristatistikk. 

Dette er første gangen omfanget av 

det ulovlige torskefisket bekreftes fra 

russisk side. Norske myndigheter har i 

lengre tid hevdet at den ulovlige fangsten 

skjer ved at fisk, hovedsakelig 

torsk, blir lastet over i andre fartøyer i 

skjul uten å bli registrert. Denne 

”svartfisken” fraktes så videre til markedene 

i fartøyene som seiler under 

bekvemmelighetsflagg. 

ICES, det internasjonale havforskningsrådet, 

har de siste årene innkalkulert 

et omfattende ulovlig fiske når 

kvotene beregnes. Dette har sannsynligvis 

bidratt sterkt til at torskebestanden 

ikke har blitt sterkt redusert. Da 

rapporten ble lansert, påpekte WWF at 

det er viktig å få frem at ikke alle 

russiske fiskere er tyver. De ærlige 

fiskerne taper mest på det ulovlige 

fisket, både økonomisk og ikke minst 

i form av anseelse fordi det skapes en 

oppfatning om at russiske fiskere generelt 

jukser. WWF understreker at 

russerne langt fra er alene om å fiske 

ulovlig i Barentshavet. 

Nordmenn fisker også ulovlig 

En rapport fra Fiskeridepartementet 

våren 2004 viste at ulovlig fiske i norske 

farvann årlig kan utgjøre så mye 

som 760 millioner kroner. Rapporten 

kom fra den såkalte “Utkast kommisjonen” 

som ble nedsatt etter at NRK 

Brennpunkt samme vinteren avslørte 

at det foregår omfattende dumping av 

fisk i norske farvann. I Brennpunktprogrammet 

stod fiskere fram og fortalte 

åpent om utkast av fisk fra norske 

fiskebåter. I Norge er det ikke tillatt 

å kaste ut fisk – og dette er å regne 

som alvorlig miljøkriminalitet. 

Rapporten inneholdt gode forslag til 

tiltak for å redusere problemet med 

ulovlig utkast av fisk: 

• Utvide ordningen med 

midlertidig stengning av 

områder med mye småfisk 

• Økte ressurser til kontrollvirksomhet 

i Fiskeridirektoratet og 

K y s t v a k t e n 

• Inspektører om bord i de større 

f i s k e b å t e n e 

• Bedre organisering av kontrollvirksomhet 

i samarbeid med 

h a v f o r s k e r e 

Rapporten kritiserer norske myndigheter 

for å ha redusert innsatsen 

mot denne type miljøkriminalitet 

betraktelig de siste årene. 

Rapporten viser også at flere av de 

foreslåtte tiltakene er svært billige, 

sett i forhold til det omfanget man 

frykter at det ulovlige fisket kan ha. 

Det er beregnet at det årlig dumpes 

fisk for rundt 760 millioner kroner. 

Til sammenligning ba Fiskeridirektoratet 

om 47 millioner til å få 

flere kontrollører både om bord i 

båtene og på land. Kystvakten 

ønsket omtrent det samme beløpet 

blant annet for å kunne foreta 

overraskende kontroller. 

Bekvemmelighetsflagg 

Det betyr at en båt er registrert 

i et land med gunstigere 

beskatningsregler og ofte 

færre reguleringer enn i 

hjemlandet, det vil si seiler 

under et flagg som er mer 

«bekvemmelig». 

WWF håper den nye fiskeri- og 

kystministeren vil komme med tiltak 

også for å bekjempe det norske ulovlige 

fisket. Ulovlighetene i norske farvann 

er ikke bare en trussel mot fiskebestandene. 

Det svekker også de norske 

fiskerienes troverdighet i arbeidet 

for å få andre land til å bedre sin forv 

a l t n i n g , 

Patagonsk tannfisk 

– truet av ulovlig fiske 

Tannfisk (Dissostichus eleginoides) e r 

en dyphavsfisk som lever i havområdene 

rundt Antarktis, Sørishavet, og 

kan bli opptil 2 meter lang og som 

veier 100 kilo. Fisken kan bli rundt 

Ulovlig fiske i 

internasjonalt farvann 

FNs havrettstraktat (UNCLOS) 

ble etter mange års forhandlinger 

ferdigforhandlet i desember 

1982. Traktaten gir alle 

stater suverene rettigheter i 

egen økonomisk sone, det vil si 

en rett til å utnytte ressurser 

opptil 200 nautiske mil fra 

egen kyst. Havområder som 

faller utenfor de nasjonale kyststaters 

jurisdiksjon, kalles internasjonalt 

farvann, og omtales 

gjerne som ”High Seas”. WWF 

jobber globalt for å bedre forvaltningen 

av fiskeriressursene 

på det åpne hav. Blant annet 

deltar WWF i ”High Seas Task 

Force on Illegal, Unreported 

and Unregulated Fishing” som 

ledes av åtte lands fiskeriministre 

fra forskjellige land. ! 

" 



" 

45 år gammel og blir ikke kjønnsmoden 

før i 10 års alderen, hvilket gjør 

den veldig sårbar mot overfiske. 

Kjøttet er hvitt og svært ettertraktet og 

betales godt, særlig av restauranter. 

I USA og Sør-Amerika er arten kjent 

under navnet Chilean Sea Bass. Fiske 

i Antarktis reguleres av en forvaltn 

i n g s o rganisasjon kalt Convention on 

the Conservation of A n t a rctic Marine 

Living Resources (CCAMLR), hvor 

også Norge er medlem. På midten av 

nitti-tallet anslo CCAMLR at det 

ulovlige fisket etter tannfisk var langt 

større enn det lovlige som org a n i s a s j o- 

nen regulerte. I frykt for at bestanden 

skulle kollapse ble flere tiltak igangsatt. 

Alle medlemslandene i 

CCAMLR forpliktet seg til å hindre at 

egne fiskefartøy deltok i det ulovlige 

fiske. En egen organisasjon kalt ISO- 

FISH ble opprettet for å spore fiskef 

a r t ø y, og det ble etablert et samarbeid 

med CITES for å forsøke å regulere 

handel med tannfisk. Det viste seg den 

gang at også fartøy med norske eierinteresser 

deltok i det ulovlige fisket. 

Norske myndigheter tok heldigvis affære 

og satte i gang tiltak for å motvirke 

norsk deltakelse i det uforsvarlige 

fisket. Blant annet ble fiskefartøy som 

deltok i ulovlig fiske i Sørishavet eller 

andre deler av det åpne hav nektet 

kvoter og konsesjoner i norske farvann. 

Fortsatt fiskes det ulovlig tannfisk, 

og Sørishavet er svært utsatt for 

IUU-fiske fordi det er store havområder 

hvor det er vanskelig å drive ef- 

fektiv kontroll. De siste årene er det 

observert flere fartøy med bekvemmelighetsflagg 

fra blant annet To g o , 

Belize og Uruguay, og det viser seg at 

eierne som tjener penger på fisket, i 

mange tilfeller er basert i Spania og på 

K a n a r i ø y e n e . 

Norges kamp for 

å redusere ulovlig fiske 

N o rge regnes for å være langt fremme 

i å iverksette tiltak for å hindre ulovlig 

fiske. Blant annet har Norge en “svarteliste” 

over fartøy som ikke får lisens 

til å fiske i norske farvann fordi de tidligere 

er tatt for ulovlig fiske. Norg e 

har også et forbud mot landing av 

ulovlig fisk. Videre må fiskeri- og 

kystdepartementet godkjenne norske 

fartøy som skal selges til utlandet for å 

hindre at norske båter deltar i ulovlig 

fiske andre steder. Norge har også 

vært svært aktive for å fremme tiltak 

mot ulovlig fiske innenfor NEAFC, 

N o rth-East Atlantic Fisheries 

Commission (NEAFC) som er en er en 

regional organisasjon for forsvarlig utnyttelse 

av fiskeressursene i Nord-øst- 

Atlanteren. NEAFC vedtok i 2003 å 

intensivere kampen mot IUU-fiske i 

området. Metodene som skal tas i 

bruk, er blant annet å inspisere ute på 

havet og i havnene, og å svarteliste 

fartøy som tas i IUU-fiske. Dette ble 

ytterligere strammet inn på møte i november 

2005 da ett forslag fra Norg e 

om å styrke kontrollen med fangsten i 

alle havner ble vedtatt. ! 

IUU - Illegal, Unreported and Unregulated (IUU) Fishing 

Ulovlig fiske betyr fiskeriaktiviteter 

som bryter med lover og regler 

som gjelder i de farvann eller for 

de arter det fiskes på. Det kan være 

brudd på fiskeriloven til en kyststat 

eller brudd på en konvensjon 

som gjelder fartøy som opererer i 

internasjonalt farvann. Det kan også 

være fiske som gjør skade på 

korallrev, fanger truede arter som 

havskilpadder, haier eller sjøfugl eller 

fiske uten at båten har kvote 

eller tillatelse. 

U r a p p o rt e rt fiske er fiskeriaktiviteter 

som ikke rapport e res, eller 

som bevisst feilrapport e res til de 

land som enten fartøyet er re g i s t re rt 

i, i havnen der fisken landes eller til 

den fiskeriorganisasjonen som re g u- 

l e rer fisket i internasjonalt farvann. 

U re g u l e rt fiske er lovlig fiske i et 

område eller på en art hvor det ikke 

finnes reguleringer eller hvor re g e l- 

verket er utilstrekkelig for å ivare t a 

f i s k e b e s t a n d e r. 

(Definisjonen kommer fra FNs 

i n t e rnasjonale plan for å hindre, 

a v s l ø re og eliminere ulovlig, urapp 

o rt e rt og ure g u l e rt fiske som ble 

vedtatt i Roma vinteren 2001). ! 


Vannspruten står rundt fiskeørna når den flyr av gårde med fisken. 

Fiskeørna sitter oppe i treet og vagger 

hodet fra side til side. Den bedømmer 

avstanden til dagens frokost som 

svømmer intetanende nede i dammen. 

Storfisker´n 

Tekst og foto: Tom Schandy - tschandy@online.no 

Så skjer angrepet. Fiskeørna 

kaster seg ut fra treet og går i 

stup. Hastigheten kommer 

raskt opp i 80 km/t. Like før 

den når overflaten strekker den 

fram klørne, slik at de kommer 

i høyde med nebbet. Det sylskarpe 

blikket er hele tiden 

festet på fisken der nede. 

Angrepet ender i et gedigent 

plask. Vannet spruter rundt hodet 

på fiskeørna som forsvinner under 

et lite øyeblikk. Sekundet etter 

stikker vingene til værs. Ørna 

kjemper seg opp av dammen, 

mens vannet fosser rundt den. 

I det den løfter klar av vannet, ser 

jeg en sprellende fisk i klørne. 

Frokosten er sikret. 

Etter å ha flydd noen sekunder, 

rister den av seg en sky av glinsende 

vanndråper og mister litt 

høyde. Så arbeider den seg videre 

o p p o v e r. Vanligvis drar den 

langt av sted med byttet, men 

denne gangen gjør den en 

sving og havner oppe i treet 

hvor angrepet startet. Med sitt 

skarpe nebb river den løs den 

ene godbiten etter den andre. 

Den begynner med å spise ho- 

" 


" 

det. Bare de største knoklene som 

gjellelokk, underkjever og skulderbelter 

blir vraket, ellers utnytter 

den alt – til og med innvollene. 

I lufta henger flere ørner. Jeg ser 

tre-fire-fem ørner. De kretser, og de 

skriker sine karakteristiske ”jyppjypp-jypp”. 

Det er i slutten av august, 

og flere foreldrepar med årets 

ungekull henter frokosten rett foran 

mine øyne. Avstanden er snaue ti 

m e t e r. I løpet av de neste timene 

styrtdykker den ene fiskeørna etter 

den andre. Det plasker, og det 

s p r u t e r. Noen ganger blir det bom, 

andre ganger helklaff. Og et par 

ganger til og med to fisk i et stup. 

En i hver klo – så tett er det med 

fisk i dammen. Fiskeørnas klør og 

føtter er tykke og kraftige - det 

perfekte gripeorgan for levende 

fisk. En annen spesialitet er at den 

kan stenge neseborene for å hindre 

vannet i å fosse inn i åndedrettsorganene 

under dykkingen. 

Vanligvis går det i småfisk på 

150-300 gram, men en sjelden 

gang hender det at fiskeørna griper 

fisk på bortimot to kg. Ja, det finnes 

til og med beretninger om fiskeørn 

som har forsøkt seg på så 

stor fisk at den ikke har klart å lette. 

I slike tilfeller greier den som 

regel å løsne grepet og lette uten 

fisken, men det har også hendt at 

ørna ikke har kommet seg løs og 

blitt trukket med under vann med 

drukning som følge. 

Nå i august gjelder det å spise 

seg opp før det energ i k r e v e n d e 

trekket mot sør starter. Noen har 

allerede dratt, men de fleste drar i 

begynnelsen av september. 

Flyturen går over kontinentet, 

passerer Middelhavet og fortsetter 

nedover Vest-Afrika. Trekket kan 

foregå svært raskt. En svensk fugl 

trakk 6000 km – fra Sverige til 

Guinea-Bissau – på bare 13 dager! 

I Afrika fisker de i stille laguner 

og sjøer hele vinteren, før de i 

mars drives nordover igjen til de 

tradisjonelle hekkeplassene i 

Skandinavia. I april etablerer ørnene 

seg i sitt gamle reir på toppen 

av kjempestore furuer. Kanskje har 

reiret blitt ødelagt i løpet av vinteren, 

slik at den første tiden går 

med til å bygge på og reparere boligen. 

Så legges de 2-4 eggene, og 

etter 35-38 døgns ruging kommer 

den neste generasjonen med storfiskere 

til verden. Der oppe i reiret 

– med utsikt over skog og vann – 

vokser de seg store og sterke før 

de en dag i månedsskiftet juli-august 

selv skal til pers som storfiskere… 

! 

Stupet har vært vellykket – 

fisken henger i klørne. 

Fiskeørna har slått i vannet og kjemper 

for å komme seg opp av vannet. 

Fiskeørna lander i yndlingstreet. 

Derfra har den full oversikt over 

fiskedammen. 

F A K T A 

Kosmopolitt 

I Norge hekker bare 150-200 

par, i Finland 1000 par og i 

Sverige rundt 3000 par fiskeørn. 

I Europa er hovedforekomsten 

i Norden og Russland, 

men det finnes også små 

bestander i Skottland, Tyskland, 

Polen, samt enkelte steder 

langs Middelhavet. Totalt 

teller den europeiske bestanden 

7000-9000 par. Mange av 

disse bestandene er truet av 

forsuring, forurensning, forstyrrelser 

og inngrep. Det gjelder 

blant annet den norsk bestanden 

som er rødlistet. 

Fiskeørnen trives ikke bare 

i Europa. Dette er nemlig en 

kosmopolitt som forekommer 

i alle verdensdeler med unntak 

av Antarktis. Jeg har selv sett 

den kretse over Amazonas-floden 

på jakt etter tropiske godbiter, 

jeg har funnet fiskeørnreir 

i mangroveskog ved 

Rødehavet, og jeg har sett den 

på ”vinterferie” i flodmunningene 

i Gambia i Vest- 

Afrika. Den hekker rundt 

Australias kyster, Indonesia 

og Ny Guinea så vel som i 

Asia, Afrika, Nord- og 

Mellom-Amerika. I Sør- 

Amerika er den imidlertid 

bare å se på trekk. ! 



W W F 

panorama 

SEIER TIL NORSK SAFARISELSKAP 

Den norske reiselivsbedriften Basecamp Masai 

Mara er kåret til verdens beste økologiske hotell 

i tilknytning til et naturvernområde. Responsible 

Travel Award regnes som en av de mest prestisjetunge 

prisene innen sitt felt, og Basecamp 

Masai Mara er første norske hotell som vinner 

en internasjonal pris for sitt engasjement innen 

ansvarlig turisme. The Responsible Travel 

Award deles ut av responsibletravel.com, The 

Times og Geographical Magazine. Prisen ble 

delt ut under verdens nest største reiselivsmesse 

- World Travel Market i London. 

- Uten tvil er det den samlede opplevelsen av 

verdens mest fantastiske dyreliv kombinert med 

masai-kultur og positive lokale prosjekter, som 

er blitt hovedattraksjonen for våre gjester, sier 

Svein Wilhelmsen, administrerende direktør 

Basecamp Explorer. – Det er gledelig å se at 

vårt strenge fokus på økologiske prinsipper og 

samarbeid med lokalbefolkningen nå også blir 

verdsatt av reiselivsbransjen. 

Økoturisme som u-hjelp 

700 søkere er forhåndskvalifisert og evaluert av 

juryen. Det kåres vinnere i 12 kategorier, og 

Basecamp har vunnet en av hovedkategoriene – 

”turisme i og utenfor et naturvernområde”. 

Basecamp Masai Mara tildeles denne prisen for 

sitt pilotprosjekt “bærekraftig utvikling gjennom 

lokalbasert turisme”. 

– Økoturisme kan være et av de beste re d s k a p e n e 

Basecamp Masai Mara i Kenya samarbeider med 

masaier, og er foregangshotell for bærekraftig turisme 

i Øst-Afrika. FOTO: TOM SCHANDY. 

for å skape et lokalt grunnlag for bærekraftig utvikling 

i fattige land, sier Rasmus Hansson, generalsekretær 

i WWF Norge. W W F - N o rge har flere 

prosjekter i Afrika innen lokalsamfunnsbasert naturforvaltning 

og benytter blant annet økoturisme 

som virkemiddel i norsk bistandsarbeid. – Dette 

viser at det finnes reelle alternativer til foru re n- 

sende hotell som bruker mye energi og tråkker på 

lokalbefolkningen. Vi gratulerer Basecamp med 

prisen og håper denne tildelingen kan bidra til at 

norske myndigheter setter større fokus på økotur 

i s m e , sier Hansson. 

Om Basecamp Masai Mara: 

Safaricampen med 17 luksuriøse telt, økokonseptet 

og alle miljøprosjektene har vært under 

utvikling siden 1998, og har alltid vært basert på 

et nært samarbeid med den lokale masai-befolkningen 

i Talek-området, som ligger på grensen 

til Masai Mara National Game Reserve i Kenya. 

Basecamps initiativ innen lokal utvikling har 

blitt en opplevelse også for gjestene og inkluderer 

blant annet et kunst- og håndtverksprosjekt 

som engasjerer nesten 200 masaikvinner og sikrer 

dem tilgang til et marked for å selge varene 

sine, et forskningsprosjekt for å redde geparden, 

treplanting for å stoppe jorderosjon og hindre 

avskoging, brønnbygging med enkle prinsipper, 

støtte til utdanning av unge masai-jenter samt et 

opplærings- og utdanningsprosjekt for lokale 

masaier innen turistnæringen. 

Selv dusjvannet på Basecamp blir resirkulert 

og brukt til å vanne trærne, hotellet er 100 prosent 

drevet av solenergi, og walking safaris ledet 

av stolte masaier er en av campens spesialiteter. 

Basecamp Masai Mara er ifølge the 

Ecotourism Society of Kenya et foregangshotell 

for bærekraftig turisme i Øst-Afrika. Campen 

har også vunnet Kenyas gjeveste miljøpris – the 

Eco-Warrior Award 2005. 

WWF OPPDAGER NY FISKEART 

Under en 12-dagers ekspedisjon på “Great Sea 

Reef”, verdens tredje lengste barriererev, oppdaget 

WWF en ny fiskeart av gruppen “frøkenfisk”, 

samt 43 nye arter av hardkoraller. Great 

Sea Reef er verdens tredje lengste barriererev, 

og dekker et område på størrelse med hele Sør- 

Norge (ca. 200 000 km 2 ). Revet har til nå vært 

nesten uutforsket. 

Ekspedisjonen som nylig ble avsluttet avdekket 

også unike mangroveøyer og truete arter 

En ny art ”frøkenfisk” ble oppdaget under en 

WWF-undersøkelse utenfor Fiji-øyene. 

FOTO: HELEN SYKES/WWF. 

som suppeskilpadde og spinnerdelfin. Det ble 

også kartlagt flere trusler mot livet på dette korallrevet, 

bl.a. overfiske og fiske med gift. 

For å beskytte revenes sårbare økosystem har 

lokale landsbyhøvdinger på Fijiøyene opprettet 

et nettverk av marine verneområder på Great 

Sea Reef, noen av disse områdene er permanente 

“tabu-soner”, der intet fiske eller høsting av 

andre ressurser tillates. Innen 2020 vil landet 

underlegge hele 30 prosent av havområdene sine 

ulike former for vern. 

– Høvdingenes innsats gjør Fiji til en verdensleder 

på marint vern, sier Etika Rupeni 

som leder WWFs arbeid på Fiji. Derfor har Fijis 

myndigheter blitt tildelt WWFs “Conservation 

Leadership Award”. 

– For Norges vedkommende bør Fijis innsats 

for å verne om sine marine naturverdier gi 

grunn til ettertanke. Norge har Europas dårligst 

kartlagte havnatur, og vi har vernet mindre enn 

én prosent av denne naturen, sier Rasmus 

Hansson, generalsekretær i WWF-Norge. 

Norge er en “global stormakt” på kaldtvannskorallrev 

– vi har flere enn noe annet land. 

Vi har heldigvis vernet noen av disse revene, 

bl.a. Røstrevet som er verdens største kjente 

kaldtvannskorallrev. Men vi har allerede ødelagt 

opptil halvparten av revene ved bunntråling. 

WWF etterlyser en kraftig opptrapping av den 

norske innsatsen for å kartlegge og beskytte vår 

verdifulle havnatur. 

KJEMPEBLEKKSPRUTEN 

ER FOTOGRAFERT 

For første gang har man klart å ta bilde av en 

levende kjempeblekksprut. Dyret er som hentet 

rett ut av Jules Vernes' “En verdensomseiling 

under havet”. Bildene er tatt i Stillehavet på 

900 meters dyp. Bragden er utført av forskere 

fra Japan og New Zealand. 

– Dette er fascinerende nyheter og viser hvor 

lite vi egentlig vet om artene i havet. Den arten 

man nå har greid å ta bilde av i Stillehavet, 

finnes også i norske farvann, sier havmiljørådgiver 

Maren Esmark i WWF. 

Filmselskaper har i årevis brukt millioner av 

dollar i et forsøk på å filme dette enorme dyret i 

levende live. Nå er det altså forskere som har 

fått det til. Hittil har man kun sett død kjempeblekksprut 

som er skylt i land eller tatt i fisketrål. 

I tillegg finnes det utallige historier om 

skip som er angrepet av kjempen. Det finnes 

også mange historier om fiskere som har sett 

spermhval i kamp med kjempeblekksprut – og 

det er visstnok ikke uvanlig at hval har merker 

etter blekksprutens sugekopper. 

Kjempeblekkspruten har det latinske navnet 

Architeuthis dux, og arten finnes sannsynligvis i 

alle de dype verdenshavene. Kjempeblekksprut 

er ett myteomspunnet dyr som i følge en ny bok 

om Norskehavet kan bli opp til 20 meter lang. 

Kroppen alene kan være seks meter lang, øynene 

er blant de største i dyreriket og kan ha en 

diameter opp til 25 centimeter! Blekkspruter er 

rovdyr og spiser fisk, bløtdyr og krepsdyr, men 

er også selv viktig føde for andre arter. 

Dette videobildet viser en kjempeblekksprut som 

angriper et åte i dyphavet utenfor kysten av 

Bonin-øyene i det sørlige Japan. Det er første 

gangen at en kjempeblekksprut er fotografert i sitt 

naturlige habitat på 915 meters dyp. 

FOTO: EPA/NATIONAL SCIENCE MUSEUM/HO/SCANPIX. 

Spermhval lever for eksempel i hovedsak av 

forskjellige typer blekksprut. Blekkspruten 

beveger seg bakover og kan endre farge etter 

humøret. De blir mørkere når de er redde og har 

fått navnet blekksprut fordi noen arter kan skille 

ut en mørk væske for å forvirre og forsinke 

mulige fiender. Fra norskekysten finnes det ca 

30 dokumenterte funn av død kjempeblekksprut 

i perioden fra 1870 til 1970, den største hittil 

hadde tentakler som var 10 meter lange og et 

hode på tre meter. 

I 1946 skrev kaptein Arne Grønningsæter: 

“I farvannet mellom Hawaii og Aamoa ble mitt 

skip, M/S Brunswick angrepet av en kjempeblekksprut 

tre ganger i perioden fra 1930 til 

1933. Hver gang brukte blekkspruten samme 

fremgangsmåte: Den kom bakfra mens vi seilte 

i en hastighet på rundt 20 – 25 knop. For så å 

legge seg parallelt med skipet ca 50 meter fra 

skipssida. Så plutselig snudde den og forsøkte å 

feste seg til skroget på 3 -4 meters dyp. Det var 

jo selvfølgelig ikke mulig for dyret å få tak på 

skipet i en slik posisjon, og under ett av angrepene 

mistet blekkspruten en arm i propellen da 

den skled bakover. 

NYE VERNEOMRÅDER 

PÅ PAPUA NY-GUINEA 

Myndighetene på Papua Ny-Guinea vil opprette 

12 nye verneområder som dekker noen av landets 

mest biologiske rike skoger, våtmarker og 

korallrev. Det er en økning med nesten 50 prosent 

i forhold til det nåværende verneomfanget. 

Alle de nye verneområdene eies av lokalsamfunn, 

og lokalbefolkningen selv vil være 

ansvarlig for å forvalte dem. De har blitt opprettet 

av mange grunner, blant annet for å øke 

fiskebestanden, sikre bærekraftig høsting av dyr 

og skogsprodukter, trekke turister og sikre hellige 

plasser. 

Papua Ny-Guinea som er den store øya 

mellom Asia og Australia, har et av de største 

områdene med tropisk regnskog i Asia- 

Stillehavsregionen, regionens største våtmarker 

og noen av jordas rikeste korallrev. Til tross for 

dette har Papua Ny-Guinea til nå hatt et av verdens 

dårligste nettverk av verneområder. Bare 

2,7 prosent av landets landareal og 0,07 av sjøområdene 

er vernet. Myndighetene har nå satt 

seg som mål å verne 10 prosent av landarealet 

innen år 2010 og 10 prosent av det marine 

arealet innen år 2012. 

Etter 100 års fravær har ulven kommet tilbake til 

Alpene. Opptak i fangenskap. FOTO: WWF- 

CANON/CHRIS MARTIN BAHR. 

SVEITS VIL SLAKTE ULVER 

WWF oppfordrer nå medlemslandene i EU til å 

forkaste et forslag fra Sveits om å jakte ulv. 

WWF sier at dette er et uakseptabelt og uansvarlig 

forslag som strider med Bernkonvensjonen. 

Det er utrolig at Sveits kommer opp med 

et slikt forslag, for landet har bare to-tre ulver. 

Ulven kom tilbake til Sveits i 1995, men ingen 

har så langt reprodusert. Enhver felling av ulv i 

Alpene vil være en katastrofe. Sveits har allerede 

forsøkt å nedgradere ulvens status, men 

Europarådet godtok WWFs krav om mer forskning 

og utredning. Selv i land med store bestander 

av ulv, slik som Slovakia og Bulgaria, er lite 

kjent om artens status. Det er uansvarlig å nedgradere 

ulvens status når bestanden i tillegg er 

fraværende i sju EU-land. Ulven ble drevet til 

utryddelse på begynnelsen av forrige århundre. 

Takket være naturverntiltak, har ulven returnert 

til Alpene fra bestanden i Apeninnene i Italia. 

Selv om ulven tar lite husdyr i Vest-Europa, 

er bøndene raskt ute med å gi ulven skylda for 

tap. Faktum er at mange sauer drepes av 

hunder. Etter at man har tatt i bruk vakthunder 

og elektriske gjerder for å holde ulven unna 

husdyrene, er problemet betydelig redusert. 

De sju EU-landene uten ulv er Storbritannia, 

Irland, Luxemburg, Nederland, Belgia, 

Østerrike og Danmark. De største bestandene i 

Europa finnes i Tyrkia, Romania, Bulgaria, 

Spania, Ukraina, Makedonia og Albania. ! 


Helt vilt i apoteket 

Tekst og foto: Jenny Kosberg Skagestad - jskagestad@wwf.no 

Jeg har gledet meg lenge til å bli 

med Josia på tur i den fantastiske 

Rwenzorifjellene Nasjonalpark 

vest i Uganda. Han er kjent for 

sine store kunnskaper om alt 

mellom himmel og jord, eller 

snarere mellom fjelltopp og dalbunn. 

Jeg møter ham tidlig om 

morgenen på kontoret til den lokale 

turistforeningen Rwenzori 

Mountaineering Service (RMS) 

ved parkgrensa. Han smiler bredt 

og ser yngre enn jeg hadde forestilt 

meg – all kunnskapen tatt i 

betraktning. Josia jobber både 

som parkvakt i Uganda Wildlife 

Authority og som guide i turistforeningen 

RMS. 

– Vi skal gå litt lenger enn til 

den første hytta og hjem igjen i 

dag. Det er flere bratte partier, 

og det er bra du har fjellstøvler, 

sier han. Josia viser meg en stor 

veggtegning med skisse av den 

7-8 dager lange rundturen som 

tar folk opp på de spektakulære 

5000-metertoppene. Jeg ser plutselig 

at det er malt elefanter i 

dagens etappe. 

– Skogselefantene er menneskesky, 

vi ser dem sjelden, sier 

vakten som om han leste tankene 

mine. Men geværet må med for 

sikkerhets skyld. 

Frodige Afrika 

Når vi går innover i nasjonalparken, 

må jeg glemme tv-bildene 

jeg har på netthinnen av Afrika 

som endeløse, tørre savanner og 

vannmangel. Skogen her er frodig 

som edens hage! Det sildrer i 

bekker og elver, det gror krypplanter 

og vakre blomster oppover gigantiske 

trær, og lufta er tett av 

fuktighet og av intense lyder fra insekter 

og fugler. Med ett stopper 

Josia og stirrer inn i en busk til 

venstre for stien. 

– Ser du den? hvisker han. – Hva 

da? Jeg hvisker tilbake og leter intenst 

med blikket. En Rwenzori 

trehornskameleon kamuflerer seg 

tydeligvis perfekt på en gren. Jeg 

ser bare blader… Josia holder til 

side noen greiner og peker på nytt. 

Tilslutt tar han greina den sitter på 

og holder ned mot meg. Der ser 

jeg den! Det gulgrønne dyret med 

tre tøffe horn kryper dovent og 

uredd nedover og jumper ned på 

stien. Der blir den magisk nok 

grønnbrun og later som den er en 

del av den hardtrampede jorda. 

Villbanan og koleramedisin 

Jeg går noen meter bak den grønnkledde 

guiden min på en sti langs 

en buldrende elv. Mens han kjenner 

hver rot og hver sving, er det 

en overflod av fengslende begivenheter 

å utforske for meg som bare 

er vant til Jotunheimen. Josia venter 

tålmodig, mens jeg stopper i ett 

sett for å snuse på kuriøse vekster 

og ta bilder av sommerfugler og 

gamle trær fra alle vinkler. Vi tar 

en drikkepause, og Josia peker på 

et tre og forklarer: 

– Dette er Syphonia globure f e r a , 

den kan kure re kolera og diaré hvis 

du tørker barken og lager te av den. 

Jeg er imponert og får han til å 

fortelle det samme mens jeg filmer 

han ved siden av treet. Dette må 

flere få se, tenker jeg. Ved elvebredden 

står en vill, innskrumpet 

bananpalme og ser råtten ut. Josia 

dytter de brune bladene vekk med 

en stokk. Fram kommer en tett 

bunt med korte, gule bananer. Han 

plukker ned én som han skreller og 

gir meg. Den smaker ikke så søtt, 

og litt tørrere enn jeg er vant til. 

– Jegerne pleide å spise dem, 

før det ble verneområde og forbudt 

å jakte her. I dag er det vel mest 

apene som spiser villbananer. 

Josia forteller at barken til palmen 

kan presses og saften drikkes for 

å kurere innvollsorm hos små barn. 

Og at store frø inni frukten tørkes 

og brukes som perler til pynt på 

vesker. 

Blå marekatter og vill tobakk 

Etter en heftig oppstigning hører 

Josia med sitt trente øre marekatter 

i trærne. Han ber meg stå stille og 

titte inn mellom trærne. Jeg er 

spent og ser til min henrykkelse 

to aper et stykke unna. De har oppdaget 

oss også. Alle står helt stille. 

Jeg bytter så lydløst jeg klarer til 

zoomlinse på kameraet. Klikk, 

klikk. Tror jeg fikk fanget 

dem inn. 

– Der er det to til! hviskeroper 

guiden. Jeg innser at jeg 

skulle hatt paparazzi-linse, mens 

apene løper opp og ned av stammene, 

roper litt, klør hverandre 

litt i pelsen og ser etter oss… 

Like etter apeshowet når 

vi den første hytta. Vi er på 

2600 moh og hytta heter 

Nyabitaba. Det betyr der det 

gror tobakk. Og ganske riktig, 

tobakksplanter med vakre, rosa 

blomster vokser tett ved 

hytteveggen. Josia foreslår å 

vente med matpause til vi skal 

snu og gå tilbake. 

Kur mot mageverk 

og tannverk 

Så kommer medisinplantene 

på rekke og rad. Det vil si: 

medisintrærne; høye, gamle 

trær med tykk mosegrodd bark. 

Hør bare her – alt i følge Josia: 

Kigelia africana: tresort som 

bare finnes i denne regionen i 

hele verden: Kok barken og 

drikk. Hjelper mot vondt i 

magen. 

Draciana: Kok opp barken, 

lag en løsning som du gurgler i 

munnen og spytter ut etter en 

stund. Hjelper mot tannverk. 

Fauria seligina: Tørk barken, 

knus den til pulver og legg rett 

på et sår. Hjelper til med å 

lege såret. 

Jeg er ikke sikker på om jeg 

skal se på disse medisinplantene 

som gode kjerringråd med 

en klype salt eller planter med 

aktive virkestoffer som kurerer 

sykdommer i kroppen. Men noen 

vil kanskje si at det er det 

samme? Lokale folk bruker 

plantene, i mangel av moderne 

medisiner som vi sverger til. 

" 

Villbanan mot innvollsorm og barkte mot kolera. 

Rwenzorifjellene i Uganda er et vilt apotek av forunderlige 

arter som ikke finnes noe annet sted i verden. Verdens Natur 

fikk en unik oppdagelsesferd med den kunnskapsrike Josia 

Makwano som er født og oppvokst her. 

Josia skreller en villbanan. Den smaker litt tørt og 

ikke så søtt. Men barken til bananpalmen kan 

p resses og saften drikkes for å kure re innvollsorm 

hos små barn. De store frøene inni frukten tørkes 

og brukes som perler til pynt på vesker. 

Impatient: Blomsten som kalles ”Utålmodig” 

er endemisk i Rwenzori og sies å lette den 

første fødselen for kvinner. 



" 

Sjimpanseglimt og 

falskt Rwenzorivann 

Med ett oppdager Josia flere marekatter. 

Vi står musestille. Da ser 

han at det er sjimpanser! De slenger 

seg fra tre til tre og i forskrekkelsen 

rekker jeg ikke engang å 

løfte opp kameraet før de hopper 

over ti meter rett ned på bakken og 

forsvinner i krattet. 

– Nå var du ekstremt heldig! utbryter 

Josia opprømt. Sjimpansene 

er særdeles sky og svært fåtallige i 

Rwenzori. De er utryddet mange 

steder. Jeg har aldri sett sjimpansene 

når jeg har gått sammen med 

noen før. Jeg kjenner at pulsen holder 

seg høy og nyter spenningen av 

å gå i vill natur med ukjente dyr og 

planter på alle kanter. 

Guiden tar meg med for å se på 

bambusskogen før vi bestemmer 

oss for å snu. Jeg begynner å bli 

sliten, og begge er sultne. Vi deler 

en boks med bønner, et brød og to 

sjokolader ved Kurt Shafer-brua. 

Oppkalt etter han som donerte brua 

til parken. Josia fyller en tom flaske 

rett fra den brølende elva og 

drikker tørst. Jeg har tatt med flere 

liter vann fra butikken og føler 

meg litt pysete. Jeg skylder på at 

min norske mage ikke vil tåle vannet 

her om det er aldri så rent… 

Flaskevannet jeg har med, heter 

paradoksalt nok Rwenzori, men 

kommer fra et helt annet sted i 

Uganda. Navnet er valgt fordi 

uganderne vet at Rwenzorifjellene 

produserer vann som er rent og 

friskt… 

Rwenzori-antilope 

og rwenzori-rotte 

Josia har skjønt at jeg syns det er 

spennende med planter som kan 

kurere sykdommer, og som ikke 

finnes andre steder enn i disse 

fjellene. Han lurer på om det 

kanskje vil slå an med endemiske 

dyr også… 

– Har du hørt at vi har et antilo- 

Det sildrer med bekker og elver 

overalt i Rwenzori nasjonalpark. 

pelignende dyr kalt rwenzori-duiker 

(Cephalophus rubidus) som 

bare finnes i Rwenzori? Spør han 

med utfordring i stemmen. 

– Den har brun pels, men 

er svart i ansiktet og holder til 

mellom andre og tredje overnattingsleir. 

Josia opplyser stolt at 

det finnes til sammen 34 endemiske/unike 

pattedyr i området som 

kalles Albertine Rift. Det er en stor 

nedsenkning i landskapet som er 

Josia Makwano jobber som parkvakt 

og guide i Rwenzorifjellene 

nasjonalpark, og har mye spennende 

kunnskap om planter og dyr 

fordi han er ført og oppvokst i fjellområdet.” 

spesielt artsrik og strekker seg fra 

nord for Albertsjøen i Uganda og 

sørover til Kongo, Rwanda, 

Burundi og Tanzania. 

– Og så har vi et dyr som bråker 

og skriker fælt om natten, klippegrevling 

(Procavia capensis)! 

Skrikene høres ut som om noen 

blir torturert og er skremmende 

hvis man ikke vet hva det er. 

Guiden forklarer at den ligner en 

”spiselig rotte”, men er litt større 

og kan lagre mat og holde seg inne 

i steinrøysa i fire måneder i strekk. 

Derav navnet. 

Blomst for utålmodig fødsel 

På vei ned fra fjellet stopper Josia 

ved en hvit-rosa blomst og spør om 

jeg har født mitt første barn. Jeg 

blir litt forfjamset, og svarer nei… 

men hvorfor lurer han på det? Han 

ler og forklarer at blomsten kalles 

“utålmodig” (Bolsoms blasima) og 

anbefales unge kvinner som aldri 

har født. Han bøyer forsiktig kronbladene 

til siden og fram stikker et 

avlangt, grønt bær som ligner på et 

lite stikkelsbær. 

– Når man berører en moden 

frukt, eksploderer den og skyter 

frøene ut i alle retninger, sier guiden. 

– Men denne er vel ikke… 

Pioing! Frukten åpner seg som en 

rakett og vi skvetter begge to. Josia 

mener jeg bør spise restene for å få 

en lett fødsel med et utålmodig 

barn som spretter ut. Først trodde 

jeg det var gammel medisinsk 

kunnskap om at planten inneholdt 

virkestoffer for lettere fødsler, men 

ble litt flau da jeg innså at det bare 

var et artig bilde… Ikke alltid lett 

å skjønne humor på et afrikansk 

engelsk... 

Malariamygg 

flyr opp i høyden 

Når vi nærmer oss utgangen av 

parken igjen, begynner det å skumre. 

Josia forteller at de har begynt å 

merke den globale oppvarmingen i 

Rwenzori. Da han begynte å jobbe 

i nasjonalparken i 1996, fantes ikke 

mygg så høyt som i Nyakalengijo, 

landsbyen ved parkgrensa. 

Den ligger 1900 meter over havet. 

– Det er blitt varmere her. 

Forskerne sier det er menneskeskapt 

global oppvarming. Vi har 

fått problemer med malaria i det 

siste. Før ble ingen smittet, minnes 

Josia. Et annet tegn på en varmere 

verden er smeltende isbreer på 

fjelltoppene i parken. Vi diskuterer 

at den vestlige verden endrer klimaet 

med oljebrenning, mens de 

fattigste i Afrika vil lide mest av 

mer ekstremvær fordi de ikke kan 

beskytte seg mot tørke og flom, 

uten forsikringer og uten en stat 

som bistår ved katastrofer. Jeg tenker 

på den lange flyreisen min og 

at turister reiser halve kloden rundt 

for å komme hit og oppleve en av 

verdens heftigste villmarker. 

Det er et paradoks. 

Det er brått blitt helt mørkt i det 

vi når landsbyen og legger Rwenzorifjellene 

nasjonalpark bak oss. 

Jeg er henrykt etter den fantastiske 

naturopplevelsen og takknemlig 

for Josias finurlige kunnskaper og 

WWFs Rwenzori-prosjekt: 

• Jobber for at lokalsamfunnet 

skal få flere fordeler av å bo ved 

nasjonalparken, blant bedre 

muligheter til å hente ut medisinplanter 

fra parken og besøke 

kulturelt viktige steder. 

• Jobber med å hjelpe til å opprette 

flere turistforeninger slik 

at flere lokalsamfunn kan få 

inntekter fra turisme. 

• Jobber med å støtte opplæring 

av guider i turistforeningene i 

hyggelige turfølge. Han har lært 

meg mye om verdien av den artsrike 

naturen, og jeg håper at den unike 

fjellskogen får bestå. Ikke rart at 

UNESCO har Rwenzori på listen 

over verdens felles naturarv. ! 

sikkerhet, redningsaksjoner og 

førstehjelp, flora og fauna, 

serviceyting etc. 

• Jobber med å forbedre fasilitetene 

langs turrutene i parken; 

bedre ovenattingshytter, toalett, 

vannforsyning etc. 

• Jobber for at mer av inntektene 

skal komme lokalsamfunnene 

til gode og bli fordelt mer 

rettferdig i lokalsamfunnet. 


Nytt fra norsk natur 

Organisasjon 

FOTOMONTASJE: THOMAS MARTINSEN 

VERDENS FØRSTE AVLSSTASJON 

FOR FJELLREV INNVIET 

Verdens første avlsstasjon for fjellrev er offisielt 

åpnet av DNs direktør Janne Sollie. På grunn av 

uvær i fjellet ble selve åpningssermonien holdt i 

den såkalte Steinhytta ved Sæter gård i Oppdal. 

Med på seremonien var også ordfører i Oppdal, 

Ola Røtvei, i tillegg til representanter fra NINA 

og Oppdal bygdeallmenning. 

I sin åpningstale understreket direktør Janne 

Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN) 

at hun hadde stor tro på at fjellrevprosjektet 

kommer til å bli vellykket. 

– Den internasjonale naturvernunionen 

(IUCN) har vurdert avlsprosjektet for fjellerev 

og støtter opp om metoden som her er valgt, 

sa Janne Sollie. 

Avlsstasjonen er finansiert av Direktoratet 

for naturforvaltning, mens Norsk institutt for 

naturforskning (NINA) har det vitenskapelige 

ansvaret. Oppdal bygdeallmenning skal stå 

for den daglige driften. 

UTENLANDSKE TURISTER 

INTERESSERT I NATUR 

To av fem bilturister i Norge besøkte sommeren 

2003 en nasjonalpark, og tre av fem besøkte andre 

n a t u r o m r å d e r. Ca en tredel av turistene sa at det var 

svært viktig eller ganske viktig for dem å besøke en 

nasjonalpark, mens ca dobbelt så mange mente det 

var svært eller ganske viktig å besøke andre naturo 

m r å d e r. For fire av fem var det viktig eller svært 

viktig å være i naturen for å nyte stillhet og ro. 

Dette og andre ting kommer fram i en ny rapport 

fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) som 

baserer seg på gjesteundersøkelser blant bilturister 

i Norge sommeren 2003. Rapporten er finansiert 

av Direktoratet for naturforvaltning. 

VILLAKSBESTANDENE 

KAN VÆRE BORTE OM FÅ TIÅR 

Rømmingstallene og innslaget av rømt oppdrettsfisk 

i norske villaksbestander er fremdeles 

alt for høye. Nyere forskning tilsier at vi i løpet 

av få tiår ikke lenger vil ha ville laksebestander 

slik vi kjenner dem i dag, dersom rømmingene 

fortsetter på samme nivå som hittil. Tiltakene 

som så langt er satt i verk har vist seg å være uttilstrekkelige 

og det er behov for å sette i verk 

nye og mer effektive tiltak umiddelbart. Dette 

skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 

et brev til Fiskeridirektoratet. 

EN MILLION EKSTRA 

TIL BEKJEMPELSE AV GYRO 

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til bekjempelse 

av lakseparasitten Gyrodactylus salaris 

med 1 mill. kroner. Økningen skal spesielt 

sikre gjennomføring av forarbeider i Vefsna. 

– Regjeringen har allerede bebudet vern av 

Vefsna. Nå ønsker vi å bli kvitt Gyro slik at laksebestanden 

igjen kan vokse og øke naturopplevelsene 

og rekreasjonsutbyttet i dette vakre vassdraget, 

sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. 

Lærdalselva og Steinkjervassdraget er under behandling 

med sikte på å fjerne parasitten fra 

vassdragene. I tilegg legges det planer for behandlinger 

i Romsdal og Vefsna, og en skal i år 

bl.a. fullføre byggingen av fiskesperrer i Vefsna. 

Behandling av Vefsna vil starte så snart det ikke 

finnes yngel eller ungfisk av laks ovenfor sperringene 

og det planlegges med sikte på at behandling 

kan igangsettes i 2007. 

Fjerning av parasitten er faglig komplisert og 

stiller store krav til planlegging og gjennomføring. 

For å utrydde parasitten fra vassdrag brukes 

en kombinasjon av fiskesperrer og kjemiske bekjempelsesmidler. 

Bruk av aluminium har de seneste 

årene vist seg mer miljøvennlig enn rotenon. 

NEI TIL HELIKOPTERLANDING VED 

JOSTEDALSBREEN NASJONALPARK 

Miljøvernminister Helen Bjørnøy stadfester ikke 

reguleringsplan for prosjekt Kalda-Kari i Luster 

kommune. 

– Helikopterlanding og turistanlegg i 1400 

meters høyde ved fjelltoppen Kalda-Kari, rett 

ved grensen for Jostedalsbreen nasjonalpark, er 

ikke i samsvar med nasjonal areal- og miljøpolitikk, 

sier Bjørnøy. 

Luster kommunen ønsket å etablere et turisttilbud 

med helikopter som en lokal næringssatsing, 

for å styrke bosetting og videreutvikling av 

bygda Veitastrond. Saken ble sendt Miljøverndepartementet 

fordi fylkesmannen i Sogn og 

Fjordane reiste innsigelse. 

Miljøverndepartementet mener miljøhensynene 

i saken veier tyngst og at det må legges til rette 

for en mer bærekraftig næringsutvikling, som 

ikke innebærer bruk av helikopter og utbygging 

i sårbare områder. 

Etablering av landingsplass og servicebygg 

ved Kalda-Kari er i strid med flere nasjonale miljømål. 

Det gjelder målet om god forvaltning av 

randsonen til nasjonalparker, målet om å ta vare 

på de inngrepsfrie naturområdene, målet om en 

bærekraftig forvaltning av fjellområdene, målet 

om å hindre motorferdsel i utmark, og målet om 

å unngå støy i fjellet. ! 

WWFS LANDSMØTE ER 

UTSATT TIL 7.2.06 I OSLO 

WWF har de senere årene vokst raskt i Norge. Vi 

er i dag en sentral naturvernorganisasjon og engasjerer 

oss i de fleste viktige naturvernspørsmål, har 

en høy profil i samfunnsdebatten og leverer konkrete 

natuvernresultater. Men norsk og internasjonal 

natur trenger et enda sterkere WWF. Årsmøtet 

2005 vedtok derfor en ny organisasjonsform som 

skal gjøre oss mer effektive og slagkraftige. Det 

sentrale her er at det to organisasjonsdelene, stiftelsen 

og medlemsforeningen, er slått sammen til 

én organisasjon – WWF-Norge. Med dette ønsker 

vi at også tersklene for deltagelse i WWFs arbeid 

blir lavere. I det kommende landsmøtet fullføres 

omleggingen. Har du spørsmål angående landsmøtet, 

ta kontakt med administrasjonssjef Marianne 

Lodgaard eller seniorrådgiver Tor Traasdahl på 22 

03 65 00. Støttemedlemmer har forslagsrett til 

landsmøtet. Forslag må være styret i hende senest 

29.12.05. Adressen er: mlodgaard@wwf.no eller 

send brev til: WWF-Norge, P.b. 6784 St.Olavs 

plass, 0130 Oslo. 

SLIK SAKAL DET GJØRES! 

Niende klasse ved Hammartun ungdomsskole i 

Lillehammer driver elevbedrift - og den går med 

overskudd. Ikke bare det: Nå har de fått den gode 

ideen å gi hele 1243 kroner til WWF! Det setter 

vi pris på og håper mange skoler med naturinteresserte 

elever følger eksemplet. Vi takker og bukker. 

Pengene kommer godt med i vår stramme økonomi! 

Alle skoler (og andre!) som vil støtte WWFs arbeid 

for en levende natur, ta kontakt med vår markedssjef 

Knut Frederik Horn, på kfhorn@wwf.no eller 

per telefon 93006445. ! 

Visste du at: 

• Insekt har levd på Jorda i 300 millionar år, og at 

det fins meir enn ein million art a r ? 

• Dei vakre blomane ikkje vart utvikla for å glede 

menneska, men for å tiltrekkje seg insekta? 

Det skjedde for 80 millionar år sidan. 

• Insekta ikkje minst er sine eigne fiendar? Insekt har stor 

f o rmeringskapasitet, men på grunn av snyltekvefs, snylte 

fluger og vevkjerringar som et insekt, druknar vi ikkje i dei. 

• Snyltekvefs er bitte små (mange under ein millimeter lange) 

og legg egg inni andre dyr, som bladlus eller vevkjerr i n g a r, 

slik at larvane bokstaveleg talt vert klekt i matfatet? 

• Snyltekvefsen ofte greier å halde verten i live veldig lenge 

f o rdi dei først et dei minst vitale delane? 

• Vi ikkje kunne ha dyrka nokre av nyttevekstane våre der 

som det ikkje fanst snyltekvefs? 

• Den største haiarten i norske farvatn er brugda, 

som kan bli 14 meter lang? 

• Elefantar kan få ungar til dei er 50 år? 

• K v a l rossen kan reise heile 3000 km med isen sine 

f o rf l y t n i n g a r ? 

• B ru n b j ø rnbinner parar seg med alle hannbjørner som 

de kan komme over for at hannane skal tru dei er far 

til ungane slik at dei unngår ungedrap? 

Jotunheimen nasjonalpark er en av de mest 

besøkte nasjonalparkene, både blant nordmenn 

og utlendinger. FOTO: TOM SCHANDY. 


B-BLAD Retur WWF-Norge 

Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

Vil du støtte WWFs arbeid med 

Skattefri gave? 

Hjemmesideadressen: www.wwf.no 

Nå er det skattefritak for gaver mellom 500 og 12 000 kroner per år. 

Ta kontakt med vår kasserer Tom Paulsen på telefon 22036500, 

eller send en epost til tpaulsen@wwf.no med opplysninger 

om skattekommune, beløp, navn og adresse. 

Vi innrapporterer gaven til skattemmyndighetene 

og du får ditt fradrag automatisk. 

Tusen takk for all støtte i 2005! 

WWF-Norge 

Svarsending 0452 

0090 Oslo 

Rasmus Hansson - Generalsekretær 

Den fineste arv man kan 

etterlate, er en levende natur. 

Hjelp oss å bevare den! 

Vår oppgave er å bidra til at naturens mangfold sikres også for kommende generasjoner.. 

Støtte til WWF er en investerering i våre etterkommeres framtid. Ved å opprette et testamente 

forteller du ettertiden hva du ønsker. Du får også anledning til å forlenge din innsats for naturen. 

Det gis fritak for arveavgift for humanitære og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. 

Det samme gjelder for betydelige gaver. En testamentering til fordel for WWF vil være fritatt 

for arveavgift. 

Det er relativt strenge krav til formen for at et testamente skal være gyldig. 

Det anbefales derfor å benytte sakkyndig advokatbistand ved opprettelsen. 

Vi har tilknyttet oss advokat som vil kunne svare på spørsmål og hjelpe deg med å sette opp et 

testamente. Hvis du ringer eller skriver til oss, vil vi være behjelpelige med å formidle kontakt. 

Marianne Lodgaard 

administrasjonssjef 

WWF-Norge 

Svarsending 0452 

0090 Oslo 

Postboks 6784 St.Olavs Plass, 0130 Oslo 

Telefon: 22 03 65 00 - E-post: info@wwf.no 

Nærmere informasjon, se vår hjemmeside www.wwf.no/core/stott_oss/arv.asp

Ren kyst! Vilt apotek Fiskeørn - WWF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?