Energiforbruk i bygg ved bruk av Ecotect Analysis - buildingSMART

Energianalyser ved bruk av Ecotect Analysis HiO – Bacheloroppgave våren 2011
3.10 ENERGIPOLITIKK I NORGE
Klimaendringer og årsaken til disse har lenge stått på dagsorden hos politikere over store
deler av verden. Det fryktes at de økte utslippene av klimagasser kan komme til å påvirke
klimaet og jordens økosystemer drastisk. Det er forsket og snakket om de katastrofale
konsekvensene av global oppvarming. Gjennom Kyoto-avtalen har Norge forpliktet seg til
innen 2020 å kutte sine klimagassutslipp med minimum 30 prosent i forhold til 1990-
utslippene.[42] I 2050 skal Norge være klimanøytralt.[43] For å oppnå dette må det allerede i
dag settes i verk drastiske tiltak i de fleste sektorer og næringer.
Bygningsmassen i Norge og tilhørende virksomhet er storforbrukere av energi. Oppføring og
drift av bygninger står for 40 % av energibruken og ca 10-15 % av alle klimagassutslipp her
til lands.[44] Boliger og næringsbygg utenom industri står i dag for ca 33 % av norsk
energibruk og har et CO 2 -utslipp på ca 3 % av det samlede norske klimagassutslippet i følge
Norges Vassdrags- og Energidirektorat(NVE). Energibruken i norske boliger var i 2007 på 45
TWh, og i næringsbygg var den tilsvarende år på 29 TWh. Energibruken i industribygg er
ikke tatt med her. Veksten i energibruken i disse to bygningskategoriene har vært på
henholdsvis 9 % og 23 % siden 1990, men veksten har flatet ut i siste halvdel av perioden fra
1990 til 2007.[45] Dersom målet er å sikre en mer bærekraftig fremtid, er det dermed
nødvendig med en betydelig reduksjon av den bygningsrelaterte ressursbruken. En redusert
energibruk i bygg er derfor et viktig energi-, miljø- og klimapolitisk mål. I følge regjeringens
nettsider har lovarbeidet fokus på at en ny lov gir effektive rammer for en bærekraftig
utvikling av bygge- og anleggsvirksomheten.[46]
Norge har noen av de strengeste energikravene til bygg i Europa. Det sier en fersk rapport
SINTEF Byggforsk har gjort på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.[47] Men
dersom målet er et klimanøytralt Norge innen 2050, må kravene skjerpes ytterligere.
Bygningsenergidirektivet setter premissene for norsk politikk på området. Det forventes
derfor en trinnvis innstramming av forskriftskravene mot 2020. EUs bygningsenergidirektiv
krever at nybygg skal være så å si ”nullutslippsbygg” innen 2020.[48]
Fossil energi utgjør 7 % av energibruken i bygg. I Norge brukes det i hovedsak fornybar
energi i form av vannkraft. Det er den delen av bygningsmassen som benytter seg av fossil
energi, som fyringsolje, parafin og naturgass til oppvarming, som står for
klimagassutslippene. Elektrisitet er i våre dager et knapphetsgode og bør i første rekke
benyttes der den er absolutt nødvendig. Vi bør derfor ikke øke energietterspørselen da
tilgangen til ren vannkraft er begrenset. Alternativet er import av dyr kraft fra utlandet eller
oppføring av flere gasskraftverk her til lands.
CO 2 -utslippene kan reduseres på flere måter, blant annet ved å bytte ut fossil energi ved å
legge om til alternative oppvarmingsmåter. Dette er imidlertid ikke nok. I tillegg blir det
viktig å satse på å energieffektivisere den eksisterende bygningsmassen. Det må også settes
strengere krav til energibruk og klimautslipp i nybygg. En av utfordringene med bygninger er
at de har lang levetid. Dette gjør at tiltak gjennomført nå, vil ha effekt langt fram i tid. Det er
derfor uhyre viktig å iverksette riktige tiltak i dag, skal man nå målet om reduserte
38