Oslo sykkelstrategi 23 september_interaktiv

Recommendations

Info

Tiltak 2b: OSLO INNFØRER EN HØYERE STANDARD ENN SYKKELHÅNDBOKA Det er viktig at fremtidens sykkelanlegg har god nok kapasitet til å kunne håndtere langt flere syklister enn i dag. Et konsekvent utført sykkelveinett er også en av de viktigste faktorene for at syklistene skal føle seg trygge i trafikken. Det bør lages egen standardmanual som angir Oslo-standarden for fremtidig utforming av sykkelveinettet. Dette arbeidet bør være en del av arbeidet med nytt sykkelveinett som pågår i 2015. Følgende prinsipper anbefales å inngå i Oslo-standarden: SYKKELVEI MED FORTAU Sykkelvei med fortau bør være standardløsningen i sykkelveinettet som ligger utenfor den tettbygde delen av byen og langs lengre strekninger med få kryss. I tillegg bør løsningen etableres i grønne områder hvor det i dag er asfalterte turveier slik som for eksempel langs grønne ruter i København. SYKKELBANE Sykkelbane bør være standardløsningen i gater med en fartsgrense på 50 km/t eller i gater med 30 km/t med høy ÅDT. Sykkelbanen er fysisk adskilt fra kjørebanen og følger kjøreretningen på den siden den anlegges. SYKKELFELT Bilparkering bør som hovedregel fjernes på steder hvor det anlegges sykkelfelt. SYKKELGATER I TETTE BYMILJØER Sykkelgater innebærer brede fortau for gående og en egen sykkelvei for syklende i midten av gaten. Sykkelgater passer godt i tette bymiljøer, fordi de både muliggjør trygge sykkelstrekninger og gjør gaten mer attraktiv for øvrig byliv. SYKLING PÅ FORTAU SKAL FASES UT Å sykle på fortau er bare lovlig i Norge, Island, og på særlig oppmerkede gater i Japan. I fremtidens sykkelveinett må egne arealer for syklister være en selvfølge. Oslo bør planlegge som om det ikke var tillatt å sykle på fortauet. Kombinerte gang- og sykkelveier er også en uønsket løsning, både for syklister og fotgjengere. De bør derfor ikke planlegges. MER KONSEKVENT OG TYDELIG PRIORITERING AV SYKLISTER I KRYSS Sykkeltrafikk i kryss er stort sett utformet på en måte som ikke er tydelig nok hverken for bilister eller syklister. Standarden for kryss må derfor heves. En egen Oslo-standard for utforming av kryss bør lages som en del av arbeidet med sykkeltilrettelegging langs strekninger. Utforming av en norm for Oslo-standarden blir en del av arbeidet med nytt sykkelveinett. Utforming av kryss blir en del Oslo-standarden og en del av arbeidet med nytt sykkelveinett. Dette starter i løpet av 2015. fig.Eksempel på standardvurderingsmetode Skjemaet på neste side er et eksempel på en metode for å vurdere standard og utforming av sykkelveinettet. kapitel 4 / side 40
EKSEMPEL PÅ FREMGANGSMÅTE FOR VALG AV STANDARD OG UTFORMING ER HASTIGHETEN 50 KM/T ELLER HØYERE ER ÅDT (ÅRSDØGNTRAFIKKEN) HØYERE ENN 9000 JA NEJ ER HASTIGHETEN 30 KM/T ELLER HØYERE JA NEI JA NEI ER DET PARKERING LANGS GATEN ER ÅDT LAVERE ENN 3000 JA NEI ER GATEN EN VIKTIG RUTE FOR SYKLISTER JA ER GATEN EN VIKTIG RUTE FOR SYKLISTER JA NEI JA NEI SYKKELVEI SYKKELBANE SYKKELFELT SYKKELGATE BLANDET TRAFIKK KRITERIER/ BILD/ SEKTION KRITERIER/ BILD/ SEKTION KRITERIER/ BILD/ SEKTION KRITERIER/ BILD/ SEKTION Ny prinsippløsning Ny prinsippløsning kapitteloverskrift / 41
Page 1 and 2: Oslo sykkelstrategi 2015-2025 Slik
Page 3 and 4: forord Byrådsavdeling for miljø-
Page 5 and 6: innhold Forord.....................
Page 7 and 8: Sammendrag Oslo er en av Europas ra
Page 9 and 10: 1. HVORFOR SKAL OSLO BLI EN SYKKELB
Page 11 and 12: SYKLING SKAPER ATTRAKTIVE BY- OG BO
Page 13 and 14: + 26 kr - 5,90 kr fig. helsegevinst
Page 15 and 16: 2. oslo som sykkelby i dag
Page 17 and 18: Hvem sykler i Oslo idag SYKLING: EN
Page 19 and 20: Trafikkopplæring er en obligatoris
Page 21 and 22: HVA GIR GODE FORUTSETNINGER FOR FLE
Page 23 and 24: OSLO TRENGER ET TRYGT OG TETT SYKKE
Page 25 and 26: Viktige strekninger med høy tetthe
Page 27 and 28: 3. Visjon og mål
Page 29 and 30: mål 2 - KVALITET Oslos sykkelveine
Page 31 and 32: 4. INNSATSOMRÅDER OG KONKRETE TILT
Page 33 and 34: Utgangspunkt mål INNSATSOMRÅDER v
Page 35 and 36: Tiltak 1C: TILPASS BYGNINGER FOR PA
Page 37 and 38: TILTAK 1H: ORDNINGEN OSLO BYSYKKEL
Page 39: Fig. Oslos HOVEDSYKKELVEINETT i dag
Page 43 and 44: MINDRE OG ENKLE TILTAK Sykkelstrate
Page 45 and 46: 3. HELE OSLO TAR DEL I SYKKELSATSIN
Page 47 and 48: mest effekt ut fra et helhetlig per
Page 49 and 50: Prinsipper for innsatsområdene Nr
Page 51 and 52: 5. kilder
Page 53 and 54: Ståhle, A, Marcus, L, Karlström,

Oslo sykkelstrategi 23 september_interaktiv

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?