Sakskart - Lier kommune

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

INNKALLING TIL MØTE I 

Formannskapet 

Torsdag 22.04.2010 Kl 18:00 på Glitra 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 

Side 1

SAKSLISTE: 

Saksnr 

29/2010 Godkjenning av protokoll 

30/2010 Meldinger 

28/2010 Månedsrapport regnskap februar 2010 

29/2010 Årsmelding Lier drift 2009 

30/2010 Status for renhold 

31/2010 Statusrapport Høvik skole 

32/2010 Arbeidsledighet ved utgangen av mars 2010 

33/2010 

Mulighetsstudie for 0-visjon for Lierstranda fjordby som delgrunnlag for miljøprogram - 

Status 

31/2010 Årsrapport og regnskap 2009. 

32/2010 Finansrapport 2009 

33/2010 Kulturhus OPS-konkurranse - Prekvalifisering 

34/2010 Økonomisk omstilling 2010-2013 

35/2010 Heiahallen - skisseprosjekt 

36/2010 Mangfold og integrering - avgrensning og føringer i Lier kommune 

37/2010 Delegering av myndighet etter ny havne- og farvannslov 

Side 2

29/2010 Godkjenning av protokoll 

Side 3

30/2010 Meldinger 

Side 4


MELDING 

Saksmappe nr: 

2010/677 

Saksbehandler: 

Trond Larsen 

28/2010 Formannskapet 22.04.2010 

Månedsrapport regnskap februar 2010 

Med erfaring fra de siste månedene i 2009 har rådmannen varslet endringer i rutinene for 

økonomistyring og rapportering til folkevalgt nivå. 

Dette skjer bl.a. ved månedlig rapportering til formannskapet om den økonomiske utviklingen 

i kommunen og samtidig en tettere oppfølging av virksomhetene. Kommunalsjef rapporterer 

til rådmannen for de virksomhetene vedkommende har oppfølgingsansvaret for. 

Virksomhetslederne rapporterer til kommunalsjef. Innen omsorgsområdet er rapporteringen 

ytterligere intensivert de innledende ukene i 2010. 

I motsetning til tidligere praksis som innebar tertialrapportering, basert på akkumulert forbruk 

ved rapporteringstidspunktet, er det foretatt endringer i rutiner og prosedyrer som muliggjør 

en realistisk rapportering månedlig. 

Netto forbruksprosent er avhengig av tidspunktet fakturaen er bokført og betalt, ikke når 

kostnaden faktisk har oppstått. Inntektene bokføres når de faktureres (tilskudd når de er 

mottatt), ikke når inntektene er opptjent. For å styrke den økonomiske kontrollen og 

forutsigbarheten ønsker rådmannen å endre dette og rapportere økonomiske data som 

gjenspeiler aktiviteten i måneden. Rutinene er under utvikling, og innføres suksessivt. 

Slettet: på 

Slettet: , 

Tiltak som er iverksatt 

• Sykemeldinger registreres fortløpende slik at sykepengerefusjonen blir inntektsført i riktig 

måned 

– Tidligere lå registreringen 2 – 3 måneder på etterskudd 

• Detaljbudsjettene var ferdigstilt uke 2 

– tidligere år har dette vært klart i mars 

Tiltak som blir iverksatt 

• Budsjettene periodiseres etter forventet aktivitet per måned 

– Har tidligere ikke vært periodisert pr. måned 

– En overordnet generell periodisering er gjennomført. Formålet er å finne et nivå 

som gir en nøyaktig nok periodisering samtidig som administrasjonen av 

periodiseringene blir minst mulig. Erfaringene viser at det er nødvendig med større 

grad av tilpasning for individuelle forhold på ansvarsnivå. Dette må gjennomføres 

i samarbeid med virksomhetene. Det tas sikte på at periodiseringene av budsjettene 

Side 5

skal være klare når alle virksomheter skal rapportere i nytt rapporteringssystem for 

aprilregnskap. 

• Forhåndsfakturaer fordeles på de månedene de vedrører 

– Hele kostnaden har tidligere blitt ført i måneden fakturaen ble mottatt 

– Rutinen er under innføring ved utløpet av mars 

• Tilskudd periodiseres i de månedene aktiviteten har vært 

– Tidligere bokført på innbetalingstidspunktet 

– Rutinen innføres i løpet april 

• Påløpte inntekter skal faktureres fortløpende, eventuelt periodiseres i den måneden de er 

opptjent 

– Tidligere har det på noen virksomheter vært langt etterslep på faktureringen 

– Rutinen innføres i løpet av april 

• Påløpte kostnader avsettes i den måneden de vedrører selv om fakturaen ikke er mottatt 

– Hele kostnaden har tidligere blitt ført i måneden fakturaen ble mottatt 

– Rutinen innføres i løpet av april 

• Nytt økonomioppfølgingsverktøy blir tatt i bruk for å gjøre økonomioppfølgingen lettere 

for virksomhetsleder 

– Programmet er installert og økonomirådgivere er opplært 

– Oppsett av systemet med tilgang, rapporter og tilpasninger er gjennomført 

– Opplæring og gjennomføring av piloter er gjennomført 

– Opplæring og bruk av alle virksomhetsledere i april/mai 

– Full rapportering i systemet fra og med regnskap pr. april. 

• Nytt ebilagssystem for lettere oppfølging av tilskudd det er søkt på, samt verktøy til bruk i 

periodisering 

– Programmet er installert; medarbeidere i regnskapsenheten og økonomirådgivere 

har gjennomført opplæring 

– Oppsett av systemet med tilganger vil bli iverksatt i mars 

– Opplæring og gjennomføring av piloter skjer i april/mai 

– Opplæring og bruk av alle virksomhetsledere i mai/juni 

• Nytt ebudsjett system som tilrettelegger tetter oppfølging av budsjettprosessen fra 

virksomhetsleder 

– Man tildeles en ramme i modulen, og virksomhetsleder kan selv på en enkel måte 

videreføre fjorårets budsjett og endre de postene vedkommende ønsker 

– Vil skape større eierskap til budsjettet hos virksomhetsleder 

– Lettere å følge sitt eget budsjett gjennom hele budsjettprosessen 

Lengresiktige tiltak 

• Variabel lønn kostnadsføres i den måneden det vedrører 

– Blir i dag kostnadsført på utbetalingstidspunktet 

– Utbetalingen av variabel lønn 12. januar er knyttet til perioden 21. november – 20. 

desember 

• Helligdagstillegg for julen blir først utbetalt og kostnadsført 12. februar 

Side 6

Tiltakene innebærer en betydelig endring av praksis og fordrer nødvendigvis innsats og tid før 

tallmaterialet kan anses tilstrekkelig for et ønsket styringsnivå i såvel virksomhetene som 

organisasjonen under ett. Nødvendig opplæring og tilpasning av rutinene iverksettes. 

Likevel starter rådmannen opp den månedlige rapporteringen til formannskapet, i første rekke 

med fokus på fast og variabel lønn korrigert for fødsels- og sykepengerefusjoner. Omfanget 

av faste stillinger i organisasjonen sees i forhold til tildelte budsjettrammer. Videre er det 

utarbeidet en risiko- og mulighetsmatrise knyttet til endrede forutsetninger for budsjettet. 

Denne favner om større risikoelementer, og tiltak er iverksatt for å minimalisere 

sannsynligheten for at negativ risiko inntreffer. 

Analyser av fordeling av lønn pr. måned tilbake i tid viser at en driftsmessig ”normalt” 

belastet februar skal utgjøre 18,3 % av virksomhetenes lønnsbudsjett i gjennomsnitt. Vi har 

derfor lagt dette inn som et referansetall under ”budsjett”. Tabellen nedenfor viser lønn 

utbetalt pr. februar, korrigert for refundert fødsels- og sykepengerefusjon. 

Lønn utbetalt i februar består av fast lønn for januar og februar, og variabel lønn påløpt i 

perioden 21. november 2009 til og med 20. januar 2009. 

Område Regnskap Budsjett Avvik 

Grunnskole 40 324 223 979 -664 

Barnehage 4 431 25 848 -299 

Omsorg 39 504 219 402 -647 

Helse- og sosialtjenester 10 465 52 366 882 

Kultur 3 035 16 321 48 

Infrastruktur - Bygg, VA, Vei 9 515 52 453 -84 

Plan/ Samfunn 3 401 18 938 -64 

Fellestjenester, ledelse og politikk 10 230 43 855 2 205 

Fellesområdet - selskaper, finans, frie innt, overf.0 -600 110 

Totalt 80 581 652 562 1 487 

Fellestjenester, ledelse og politisk ligger over budsjettert forbruk. Dette skyldes i hovedsak at 

personalforsikringene på 2,8 MNOK for alle medarbeidere for hele 2010 er bokført på lønn i 

januar og februar og indikerer i seg selv ikke et overforbruk. 

Helse- og sosialtjenester har høye utgifter i forholdt til introduksjonsstønaden, dette føres på 

lønnskonti og henger sammen med overforbruket i sosial (se risikomatrisen). 

Omsorgstjenestene ligger under det generelle ”normalt forbruk”, dette er normalt og har flere 

årsaker. Hovedårsaken er en noe annerledes periodiseringen for helligdagstillegg og 

ferievikarer enn hva tilfellet er innen andre tjenesteområder. Som nevnt er det i gang en 

prosess for å legge en mer nøyaktig periodisering som er tilpasset månedsrapportering. I 2009 

var forbruket pr. februarlønn 19,3% av budsjett mens resultatet i februar 2010 viser en 

forbruksprosent 18,0%. Det er for tidlig å trekke noen slutninger, men de første indikasjonene 

viser en noe bedre trend enn i 2009. 

Samlet sett ligger Lier kommune som forventet i januar på lønn korrigert for 

refusjoner. 

Side 7

Risikomatrisen inneholder følgende poster: 

Risiko (+) ogmulighets (-) matrise for påvirkning av netto 

driftsresultat i 2010 (tall i hele 1000 NOK) 

Risiko 

Årseffekt Sannsynlighet Justert 

Overforbruk sosial 5 000 90 % 4 500 

Endringer i fordeling omsorg 1 000 50 % 500 

Tilskudd ressurskrevende -4 000 80 % -3 200 

Barnevern plassering og Ny bolig 1 000 50 % 500 

Habilitering - Nye brukere/ økn 1 200 80 % 960 

Manglende utleie av St oppen 800 100 % 800 

Manglende helårseffekt strukturprosjektet - 

St ab- og støtte 1 700 30 % 510 

Samferdsel 1 400 80 % 1 120 

Plan 1 000 90 % 900 

Bygningsdrift 676 90 % 608 

Sum 9 776 7 198 

Det er ingen endringer i risikomatrisen siden januar. Det har vært arbeidet med de ulike 

postene, men arbeidet har ikke kommet så langt at det har medført endringer i risikoprofilen. 

Risikomatrisen er en ny måte å presentere avvik på. I arbeidet med avvikene ser vi at det er en 

utfordring å presentere avvik og risiko slik at det gir et korrekt og oversiktelig bilde. Etter 

hvert som vi får bearbeidet avvikene må det påregnes endringer i både tall og form. 

Overforbruket i sosial er anslått med bakgrunn i at trenden for 2009 har fortsatt inn i 2010. 

Det er iverksatt tiltak for å redusere overskridelsene. 

Innføringen av en ny fordelingsmodell innen omsorg har resultert i intern omfordeling av 

ressurser. Det fremstår som utfordrende å redusere rammene der fordelingsmodellen tilsier et 

lavere ressursforbruk enn hva tilfellet er i dag. Institusjonene har nå ferdigstilt kartlegging av 

brukerne som grunnlag for de analysene som nå gjennomføres. 

Tilskudd ressurskrevende brukere er stipulert med bakgrunn i tilskuddet for 2009. Kriterier 

kan endres underveis i året slik at både beløp og sannsynlighet er usikker. 

Risikoen angitt på barnevern og habilitering er knyttet til aktivitetsøkninger. 

Manglende utleie av Stoppen skole er satt inn i matrisen ut fra de erfaringene som til nå er 

gjort mht utleie av bygget/anlegget. 

Manglende helårseffekt strukturprosjektet skyldes at tiltakene iverksettes gjennom året og 

først får helårseffekt i 2011. 

Risikomatrisen viser en potensiell reduksjon i budsjettert netto driftsresultat i 2010 på 7,2 

MNOK. Budsjettert netto driftsresultat i 2010 er på 38,2 MNOK, korrigert netto driftsresultat 

med risikomatrisen blir på 31 MNOK. 

Side 8


MELDING 

Saksmappe nr: 

2010/1039 


Thorgeir Bjerknes 


Årsmelding Lier drift 2009 

Bakgrunn 

Lier drift er en av kommunens større virksomheter og det er tradisjon for å utarbeide en 

årsmelding. 

Årsmelding 2009 

Ligger vedlagt 

Side 9

ÅRSMELDING LIER DRIFT 

2009 

Side 10

INNHOLD 

1.INNLEDNING 

2.DAGLIG LEDER HAR ORDET 

3.ØKONOMISK OVERSIKT MED 

KOMMENTARER FOR LIER DRIFT 

SAMLET OG AVDELINGSVIS 

4.UTVIKLINGSTREKK OG 

UTFORDRINGER 

Side 11

1. INNLEDNING 

Årsmeldingen fra Lier drift for 2009 er den ellevte i rekken. Årsmeldingen skal gi et bilde av 

utviklingstrekkene i enheten og er med å gi signaler om hvilken retning og utvikling enheten 

skal ha. 

I årsmeldingen er resultatene fra 2009 sammenlignet med resultater fra 2006, 2007 og 2008. 

2 DAGLIG LEDER HAR ORDET 

Lier drift gjennomførte i 2009 på nytt en organisatorisk tilpassing ved å organisere 

renholdsavdelingen (Miljøservice) og bygningsdriftsavdelingen under samme avdelingsleder. 

Lier drift er av den oppfatning at dette på sikt vil kunne gi ytterligere synergieffekter ved at 

vaktmester/renholder i stor grad jobber på de samme stedene og bør i noe større grad enn i 

dag kunne hjelpe hverandre i det daglige arbeidet. En direkte effekt er selvfølgelig en 

lederstilling mindre, som i seg selv gir en innsparing og som ikke gir ”færre hender” i 

produksjonsapparatet. Det er viktig å understreke at dette hadde ikke vært mulig å gjøre uten 

den betydelige effektiviseringen/strømlinjeformingen som har vært gjort av tidligere leder av 

denne avdelingen i nær samarbeidet med ansatte og deres representanter. 

En av disse har vært å videreføre/optimalisere de mulighetene den nye prøveordningen knyttet 

til renhold av skolebygg har gitt oss. Skolebygg rengjøres i dag fra kl. 11.00 – 18.30, dette gir 

renholderen i stor grad ”tomme” lokaler fra ca. 14.00 som påvirkere effektivitet/kvalitet. 

Våre erfaringer er positive når det gjelder effektivitet og kvalitet men medarbeiderne opplever 

dette som mer belastende enn tidligere arbeidstidsordning. For å bedre på dette er vi i dialog 

med brukerne og våre ansatte om muligheten for å slutte noe tidligere på fredag (frem til kl. 

17.00). 

Lier drift har hatt og har stor oppmerksomhet på økonomi og økonomioppfølging, og leverer 

igjen ett økonomisk resultat bedre enn budsjett. Dette skjer samtidig med at kontrakten 

mellom Lier drift, Miljøservice og Anlegg og Eiendom er ytterligere redusert med de siste 

NOK 500.000,- som ble avtalt i omstillings-/effektivitetsprosjektet. Avdelingen for vann og 

avløp har det beste økonomiske resultatet men dette skyldes at Glitrevannverket ikke 

gjennomførte den varslede prisøkningen på vann. De økonomiske resultatene er mer detaljert 

kommentert under pkt 3. under. 

Mattilsynet gjennomførte høsten 2009 ett tilsyn i VA avdelingen i Lier drift og deres 

hovedinntrykk er at Lier kommune har god oversikt og kjennskap til eget 

vannforsyningssystem. Det ble ikke avdekket avvik under tilsynet. 

Lier drift ble på ny Miljøsertifisert, 18. november 2009, denne gangen etter 6 ulike 

bransjekrav (byggmester, vaskeri, maskinentreprenør, kontorvirksomhet, renholdsbedrift, 

bilverksted). Sertifikatet gjelder for 3 nye år, frem til 18.11. 2012. 

I 2009 har det innenfor samferdselsområdet blitt gjennomført ett stort antall tidligere 

vedtatte/besluttede trafikksikkerhetsprosjekter. Videre er Åmotveien nå i det alt vesentligste 

ferdig oppgradert, gjenstår nå kun en liten strekning fra Baneveien til Vestsideveien. Det er 

også blitt gjort ett betydelig arbeidet på Eikseterveien, hvor veien mellom Torskroken og 

Side 12

Sogna nå er tilnærmet ferdig, parkeringsplassen ved Eggevollen er tilnærmet ferdig og 

arbeidet mellom Sogna og Kleivdammen er godt i gang. Arbeidende forventes ferdigstilt i 

2010. Dette i.hht kommunestyrets vedtak om en gradvis oppgradering av denne veien. 

Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2009 viser en ytterligere 

bedring i forhold til forrige år, generelt dokumenterer denne at våre ansatte trives godt på jobb 

samtidig som de er stolt av egen arbeidsplass. 

Når det gjelder eksternsalg viser den nedenfor oppsatte tabellen utviklingen av eksternsalg i 

Lier drift over de siste 5 år, denne viser en jevn utvikling i perioden 2004 -2007. Reduksjonen 

i 2008 skyldes helt konkret en reduksjon av et årsverk ved verkstedet på BILBO. 

Av større nye kunder nevnes spesielt Røyken kommune, hvor det er inngått en tre års avtale 

om salting av deres mest trafikkerte (de med mest problemer vintertid), kontrakten har en 

verdi på mellom 200-300’ pr. år og kommer i tillegg til de øvrige avtalene som tidligere er 

gjort med Røyken kommune (feiing/skraping). Effekten av denne kommer ikke før i 2010, da 

avtalen ble inngått høsten 2009. 

2004 2005 2006 2007 2008 2009 

NOK NOK 

NOK 

NOK NOK NOK 

2.812.240 3.027.386,- 3.295.614,- 4.236.999,- 3.797.713,-* 3.617.942,-* 

*pga sykdom er kapasiteten redusert med 1 årsverk på verkstedet, dette årsverket er ikke erstattet og påvirker selvfølgelig 

eksternsalget som fra verkstedet sunket med ca. 400.000,-. Hensyntatt dette ligger eksternsalget på nesten samme nivå som i 

2007. 

Resultatet i Lier drift ble ett overskudd på NOK. 2.541.573,-, noe virksomheten er godt 

fornøyd med. Det minnes om at dette resultatet inkluderer en reduksjon i renholdskontrakten 

med kommunen på ytterligere 0,5 mill NOK i forhold til 2008. 

3. ØKONOMISK OVERSIKT MED KOMMENTARER FOR LIER DRIFT SAMLET 

OG AVDELINGSVIS 

Lier drift samlet 

2006 2007 2008 2009 

Rammeoverføringer 37 084 412 28 680 600 31 446 701 35 967 334 

Interne salgsinntekter 24 795 907 35 683 933 37 322 910 44 693 536 

Eksterne salgsinntekter 3 295 614 4 236 999 3 797 713 3 617 942 

Andre inntekter 388 394 35 300 49 655 182 702 

Sum inntekter 28 479 915 39 956 232 41 170 278 48 494 180 

Lønnskostnader 37 456 874 40 536 098 39 651 734 41 789 010 

Driftskostnader 29 039 001 28 675 962 32 581 974 40 130 931 

Sum kostnader 66 495 875 69 212 060 72 233 708 81 919 941 

Resultat (931 548) (575 228) 383 271 2 541 573 

Kommentar: 

Lier drift leverer et samlet positivt resultat på kr. 2.541.573,-, resultatet uten VA avdelingen er på ca. 

kr. 650.000. Resultatet inkludere en reduksjon i renholdskontrakten på kr. 500.000,-, resultatet 

Side 13

inkluderer også en rammereduksjon på kr. 250.000,- (som et resultat av kommunestyret beslutning om 

økte salgsinntekter). Vi velger også og kommentere her at aktivitetsnivået har vært spesielt høyt i 2009 

når det gjelder kommunale samferdselsprosjekter, dette som ett resultat av tiltaksmidler fra regjeringen 

i forbindelse med finanskrisen. Dette er prosjekter som gjennomføres uten påslag og gir da ingen 

resultatbidrag til Lier drift, da det er handling mellom kommunale virksomheter. 

Administrasjonsavdelingen 440 

2006 2007 2008 2009 

Rammeoverføringer 860 000 1 268 200 1 010 200 976 600 

Interne salgsinntekter - - 3 166 879 3 745 540 

Eksterne salgsinntekter - 9 076 634 137 756 052 

Andre inntekter - - 35 917 12 000 

Sum inntekter - 9 076 3 836 933 4 513 592 


Driftskostnader 803 349 863 260 3 200 593 3 597 299 

Sum kostnader 2 133 318 2 211 161 5 631 665 6 009 655 

Resultat (1 273 318) (933 885) (784 532) (519 463) 

Kommentar 

De siste vedtatte økninger av eksternsalg i Lier drift ligger i sin helhet regnskapsmessig ført 

på administrasjonsavdelingen, dette betyr at rammeoverføringen er redusert med dette 

beløpet. Det betyr at overskuddene i de øvrige avdelingen må sees i sammenheng med dette. 

Utover dette er bedriftshelsetjeneste for hele Lier drift ført på denne avdelingen for enkelthets 

skyld. Verkstedet, som er en internleverandør til hele Lier drift, ble i 2008 flyttet fra 442 (vei) 

til administrasjonsavdelingen 440, da dette er en internleverandør til alle avdelinger. Dette er 

grunnen til de relativt store endringen både på inntekt/kostnadssiden i regnskapet fra 2007 til 

2008. 

VA (Vann/Avløp) avdelingen 441 

2006 2007 2008 2009 


Interne salgsinntekter (139 086) 195 390 618 742 981 951 

Eksterne salgsinntekter 272 944 210 452 261 768 145 062 

Andre inntekter - 9 600 7 188 - 

Sum inntekter 133 858 415 442 887 698 1 127 013 



Sum kostnader 23 373 126 25 182 869 29 966 472 32 326 964 

Resultat (83 156) 3 573 (317 274) 1 894 149 

Kommentar 

VA avdelingen er den avdelingen i Lier drift som leverer det beste resultatet, dette er 

imidlertid forårsaket av at Glitrevannverket ikke realiserte den varslede økningen på 

vannavgiften. For øvrig går VA avdelingen som forventet/budsjettert. VA avdelingen har i 

2009 startet et prosjekt med rehabilitering/driftsovervåking av Linnes RA og 16 

pumpestasjoner, prosjektet sluttføres i 2010. I tillegg har det vært stort fokus på 

lekkasjesøk/lekkasjekontroll. Vi har gått til anskaffelse av nye loggere som i fremtiden vil 

gjøre det lettere å oppdage lekkasjer. På tross av økt fokus på dette område har ikke 

Side 14

lekkasjeprosenten gått ned (48 %). Dette kan skyldes økt spyling av nettet. Tilsyn fra 

Fylkesmannens miljøavdeling etter inspeksjon på Linnes RA er avsluttet, med brev fra 

Fylkesmannen om at avvikshånteringen fra vår side er håndtert tilfredsstillende. 

Vei/Maskin avdelingen 442 

2006 2007 2008 2009 

Rammeoverføringer 9156600 328100 89800 134300 

Interne salgsinntekter 1712514 9417322 6222505 10146121 

Eksterne salgsinntekter 2034584 2559501 1622033 1489530 

Andre inntekter 0 23700 0 0 

Sum inntekter 3747098 12000523 7844538 11635651 

Lønnskostnader 6026408 6615989 5163689 5872714 

Driftskostnader 7859116 6068923 2581086 6211548 

Sum kostnader 13885524 12684912 7744775 12084262 

Resultat -981826 -356289 189563 -314311 

Kommentar 

Dette er den avdelingen i Lier drift som har det største eksternsalget. Avdelingen har i 2009 

inngått en ny 3 års avtale med Røyken kommune knyttet til salting av deres veier, effekten av 

denne avtalen vil i midlertidig ikke synes før i 2010 regnskapet. Avdelingen har hatt stor 

oppmerksomhet på kommunale prosjekter og det er i disse prosjektene benyttet interne priser 

(dvs. priser uten påslag). Av prosjekter som er gjennomført i 2009 er: Bygging av fortau og 

støyskjerm v/Larsehagan på Tranby. Ny sykkel og gangsti i Gjellebekkveien, 50 % av 

prosjektet gjennomført (fullføring avhengig av bevilgninger). Bygging av ny vei inn til 

pumestasjon E18 Kjelstad. Bygging/Opparbeidelse av gangsti mellom Bachesvei og 

Nøsteveien. Opparbeidelse av fortau Lierskogen, Ovenstadlia. Endring av kryssløsning 

Hammerborg, Sjåstad (gjenstår noe arbeider på dette prosjektet, fullføres i 2010). I tillegg er 

det lagt på armering og nytt bærelag i Åmotveien i tillegg til reasfaltering, arbeidene fullføres 

i 2010, fra Baneveien og opp til Vestsideveien. Eikseterveien m/parkeringsplasser er under 

arbeid, fullføres i 2010. Denne økte aktiviteten gir positiv effekt på avdeling 440, hvor 

verkstedet er organisert, dette i form av at bruken av maskiner har vært større enn forutsatt og 

dette gir igjen noe økte inntekter. 

Miljøservice (renholdsavdelingen) 443 

2006 2007 2008 2009 



Eksterne salgsinntekter 829 426 1 109 309 1 030 499 1 187 263 

Andre inntekter 118 519 2 000 6 000 168 202 

Sum inntekter 13 774 772 13 692 139 14 596 972 15 076 681 



Sum kostnader 15 081 161 15 762 602 15 672 914 16 119 820 

Resultat 49 711 (300 363) 280 458 343 361 

Kommentar 

Resultatet i 2009 inkluderer en ytterligere reduksjon i renholdskontrakten med kommunen 

(Anlegg og Eiendom) på NOK. 500.000,-, kontrakten er nå redusert med totalt 1,5 millioner 

Side 15

kroner som varig verdi. Det ble etter regnskapsavslutning avdekket at avdelingen var tilført 

ca. 140.000,- i mer inntekter enn den skulle, dette gjelder ekstra renhold av skolebygg etter 

arrangementer (disse pengene tilhører Anlegg og Eiendom). 

Bygningsdrift avdelingen 444 

2006 2007 2008 2009 

Rammeoverføringer 2 555 600 543 200 228 801 375 834 


Eksterne salgsinntekter 158 660 348 661 249 276 40 035 

Andre inntekter 269 875 - 550 2 500 

Sum inntekter 10 824 187 13 839 052 14 004 137 16 141 243 



Sum kostnader 12 022 746 13 370 516 13 217 882 15 379 240 

Resultat 1 357 041 1 011 736 1 015 056 1 137 837 

Kommentar 

Bygningsdriftsavdelingen er den avdelingen som oppnår de beste resultatene i Lier drift, 

dersom en ser bort fra VA avdelingen (hvor resultatet i stor grad skyldes forhold som vi i 

mindre grad påvirker). Årsaken er mer effektiv bruk av egne ressurser og minimal bruk av 

vikarer. 

4. UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 

Lier drift synes å ha brukere i dag som er rimelig godt fornøyd med de tjenestene som leveres, 

dette gjelder både interne og eksterne. Det er imidlertid en stor utfordring å opprettholde 

denne fornøydheten i en situasjon hvor det skal ”spares” betydelige beløp både innenfor 

samferdselsområdet og innenfor eiendomsdrift (bygningsdrift/renhold - 

omstillingsprosjektene). 

Lier drift utgjør i dag en svært viktig operativ beredskap i kommunen, dette så vi ett eksempel 

på sommeren 2007 da Lier ble rammet av stor flom midt i juli mnd. Dette er en tjeneste som 

ikke faktureres med mindre det faktisk utføres arbeidet, men den er viktig for kommunen når 

denne type hendelser inntreffer. Det er i denne type situasjoner kommunen er avhengig av å 

ha en enhet som både er forberedt, godt kjent og er organisert på en slik måte at den raskt kan 

etablere og at kostnadene holdes på et lavt nivå i normalsituasjonen. 

Lier drift har sterk fokus på økonomi og økonomioppfølging, noe som er godt 

overrenstemmende med rådmannens målsetting for 2010 – økonomisk kontroll. Lier drift har 

vært konservative mht nyansettelse når noen slutter, eksempel på dette er at vi i dag har en 

leder og to avdelingsleder, mot tidligere en leder og fire avdelingsledere. 

Samarbeidet med bestillerorganisasjonen i Anlegg og Eiendom er god og det er Lier drift sin 

opplevelse at disse organisasjonene i sum i dag utfyller hverandre. Vi ser i midlertidig tegn på 

at den delen som dreier seg om økonomi i større grad kan bli en utfordring på sikt, dette da 

rammene reduseres samtidig med at arbeidsomfanget forventes oppretthold/forsterket. Det må 

i fremtiden bli mer fokus på hva kommunen skal/må levere (lovpålagt) og hva den enkelte i 

større grad må betale for/eller ikke forventet utført. 

Side 16

Når det gjelder eksternsalg gjøres dette innenfor nisjeområder, en prøver å unngå å være en 

konkurrent til det etablerte kommersielle markedet. Lier drift bruker i dag tilnærmet ikke 

ressurser på salg/markedsføring men følger med der en ser at det kan være naturlig å tilby 

tjenester innenfor primærarbeidsfeltet. Således eksponerer Lier drift seg i liten grad for risiko 

noe vi oppfatter er i tråd med kommunestyret vedtak om eksternsalg. 

Lier 24. mars 2010 


Daglig leder Lier Drift 

Side 17


MELDING 

Saksmappe nr: 

2010/1063 


Anne Kristine Hole / 



Status for renhold 

Renholdet i Lier kommune utføres i dag av Lier kommune sin egen renholdsavdeling (Lier 

drift Miljøservice) med ca 80% og et eksternt renholdsfirma Elite Servicepartner AS 

(kommunen byttet ekstern leverandør i 2009) med ca. 20%. 

I 2005 bestemte kommunestyret å konkurranseutsette 3 skoler, dette begrunnet i varierende 

kvalitet på renholdet, samt at en ønsket å redusere kostnader. Prisforskjellen den gang 

mellom ISS Servicepartner AS (som vant konkurransen) og Lier drift Miljøservice utgjorde 

ca. 95 kr/m2 (omregnet til 2010 kroner ca. 116 kr/m2.) 

Med denne bakgrunn prisdifferansen mellom kommunen egen renholdsleverandør og ISS ble 

det iverksatt ett omstilling/effektiviseringsprosjekt i Lier drift Miljøservice med mål å 

redusere kostnadene med 1,5 millioner kroner, dette skulle skje ved at kontraktssummen 

mellom bestiller Anlegg og Eiendom og utfører Miljøservice skulle reduseres med kr. 

500.000,- hvert år i perioden 2007-2008-2009. 

Lier drift Miljøservice har gjennomført en rekke tiltak og situasjonen i dag er at kontraktssummen 

mellom bestiller anlegg og eiendom og utfører Lier drift Miljøservice, er redusert 

med 1,5 millioner kroner, slik som forutsatt i prosjektet. 

Det er dog fremdeles en prisforskjell mellom den private renholdsaktøren og kommunens 

renholdsavdeling, i størrelse ca. 35 kr/m2. Prisen er ikke helt sammenlignbar da kommunens 

m2 pris er gjennomsnitt mellom skoler, kontorlokaler og sykehjem. Sykehjem er ”dyrere” å 

rengjøre enn en skole men kontorer en noe rimeligere å rengjøre 

Lier drift miljøservice arbeider med en ytterligere reduksjon av kostnader og har allerede gjort 

en organisatorisk endring ved å organisere bygningsdriftsavdelingen og renholdsavdelingen 

under samme avdelingsleder, etter at tidligere leder av renholdsavdelingen sluttet høsten 

2009. Denne endringen i kombinasjon med å hente noe mer effekt ut av andre tiltak vil kunne 

gi en ytterligere reduksjon i størrelse ca. 1,0 millioner kroner i løpet av 2010/2011, noe som 

vil redusere m2 prisen med ytterligere ca. 16 kr/m2. Dette som et bidrag i 

omstillingsprosjektets forutsatte og budsjetterte kostnadskutt for eiendomsdrift i 2010. 

Det er et faktum at en kommunalt tilsatt renholder har bedre lønns/avtalevilkår enn en privat 

renholder, dette gjelder spesielt arbeidstid og pensjonsordning. Det er også ett faktum at det 

hersker en annen kultur i det private renholdsmarkedet med hensyn til tilhørighet, hvor 

ansettelsesforholdet mer er knyttet opp til varigheten av enkeltstående oppdrag (altså så lenge 

Side 18

oppdraget/kontrakten varer). En ser også større bruk av delte dagsverk, deltidsstillinger og 

mer kveldsarbeidet. 

For kommunen er det mer ressursskrevende å følge opp en ekstern leverandør enn en 

internleverandør, dette i form av kontroller, generell oppfølging, anbudsgjennomføringer, etc. 

Kvaliteten på renholdet i dag er generelt god, dette gjelder både Miljøservice og Elite 

Servicepartner AS. De stikkeprøve baserte kontrollene som utføres av ett eksternt innleid 

firma (Kleven og Bauer AS) 4 ganger pr. år viser at begge renholdsleverandørene leverer en 

generelt god kvalitet på det utførte arbeidet, men at det finnes forbedringsområder (det gjelder 

begge aktørene). I tillegg til disse kontrollaktivitetene gjennomføres det brukermøter, hvor 

kvalitet er et området som diskuteres. Det er få klager og de klagene som kommer tas det tak i 

med en gang, generelt synes det som om brukerne er fornøyd. 

Rådmannen er av den oppfatning at dagens organisering er hensiktmessig, den er gir en god 

følelse med markedsprisen, virker konkurransestimulerende og organisasjonsutviklende og 

tydeliggjør produktet. 

Status renhold bestiller, Anlegg og Eiendom 

Bestiller-/utførermodellen ble for renhold innført fra 1. januar 2005. Budsjett for renhold ble 

fra samme tidspunkt overført til bestiller, Anlegg og Eiendom. 

Fra skolestart høsten 2005 ble det innført ny renholdsstandard, NS Insta-800. 

Kvalitetsprofilene som definerer standarden er gjennomgått og godkjent. Ny standard har vært 

avklarende både for brukere av lokaler og for leverandør av renholdstjenestene, Lier drift. 

Med den nye standarden har man fått konkretisert renholdet og avklart forventninger. 

Bestiller har fått økt kunnskap om renhold og renholdskvalitet for å kunne bedømme om det 

leveres kvalitet som samsvarer med bestillingen. 

Bestiller ønsker å arbeide aktivt med utvikling av renholdet i egen regi for å øke effektivitet 

og bli mer konkurransedyktig samtidig som Lier drift skal oppleves som en god arbeidsplass, 

og har signalisert dette til de ansatte. I dette arbeidet vil både eierrolle, ledelse, tillitsvalgte og 

alle ansatte utfordres. 

Siden konkurranseutsetting ble innført fra 01.01.2006, er det blitt foretatt en reduksjon på 

renholdskostnader fra Lier drift på 1,5 mill over 3 år, for å komme private renholdsaktører i 

møte. 

Første runde av konkurranseutsettingen utført i 2005 (med virkning fra 01.01.06) på tre 

skoler, Hegg, Hallingstad og Tranby skole, nådde Lier drift ikke opp p.g.a pris. Den gang var 

det en prisforskjell på ca. 1,5 millioner kroner på dette begrensede arealet mellom ISS Norge 

AS og Lier drift Miljøservice. 

Alle kriterier i konkurransegrunnlaget for oppnåelse blir poengbasert, og går på kvalitet, pris, 

og service. 

I jan 2009 ble det satt i gang ny anbudsrunde på renhold, etter forrige runde ble avlyst i 2008 

“Etter nærmere gjennomgang av dokumentene med juridisk bistand, valgt kommunen å 

avlyse konkurransen i henholdt til forskrift om offentlig anskaffelse §22-1 ”Oppdragsgiver 

kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det forligger saklig grunn”. 

6 leverandører la inn bud på oppdraget, og det ble utført en omfattende vekting på bakgrunn 

av 50% kvalitet, 40% pris, og 10% service. 

(Vektingen er kommet i stand etter hva Lier kommune mener er riktig i forhold til levering av 

tjeneste til våre brukere) 

Side 19

Ut fra disse kriterier ble ny leverandør valgt, og Elite Partner AS, er nå inne som ekstern 

renholdsleverandør. Elite Partner AS startet sitt arbeid fra 01.08.2009 og har en kontrakt med 

Lier kommune på 2 år +1+1 år opsjon. 

Års kostnad fra ekstern leverandør er på kr. 185,-pr. m2. Lier miljøservice leverte pris på kr. 

237.-pr. m2 av skole arealet. Dette er en forskjell på kr. 52.- pr. m2. Differanse er fortsatt stor, 

men fallende i forholdt til første runde av konkurranseutsettingen. 

Det er utarbeidet et avvikssystem og bestiller mottar og behandler avviksmeldinger og har 

jevnlig driftsmøter med utfører og kontakt med brukerstedene. Bestiller gjennomfører også 

periodiske kontroller med inspeksjon av renholdskvaliteten. 

For å innhente erfaringer fra brukerne på bestiller- utførerorganiseringen innen renhold, har 

bestiller- og utfører deltatt i møter hos de største brukergruppene, og vært i et lokalt 

medbestemmelsesutvalg. Tilbakemeldingene i disse møtene har vært positiv og det har ikke 

vært forslag om store endringer. Forslag som er fremmet i møtene er under utredning og 

forsøkes innarbeidet i den daglige driften. Bestiller vil arbeide videre med å forbedre 

kommunikasjonen mellom bruker, utfører og bestiller. Som et tiltak har renholdsbestiller og 

representant fra utfører tiltrådt brukerrådet som er opprettet for bygningsdrift. Klager føres 

systematisk og følges opp. Det er i tillegg opprettet et brukerråd for kvalitetsutvikling av 

tjenesten. Ved levering av lavere standard enn det vi har idag, oppleves det som en redusert 

tjeneste av renholdet. Endret frekvens kan skape mye støy i lang tid, og kan over tid øke 

vedlikeholdskostnader på bygget 

Som bestiller oppleves det noe mer krevende å følge opp eksterne leverandører (dette gjaldt 

både ISS Norge AS og nå Elite Servicepartner AS.) . Det er blitt en tettere oppfølging av 

renholdskontrakten, og ofte mer støy fra virksomhetene om levering av renholdet som går på 

kvalitet og kommunikasjon. 

Lier Miljøservice har utfordringer med å komme ned på priser som eksterne leverandører kan 

tilby for samme tjeneste. Årsaken er bl.a Lier Miljøservice har en offentlig arbeidstids-, 

tjeneste- og pensjonsordninger som er god og som følges av alle kommunale ansatte, i 

forholdt til private aktører. 

Lønns ansiennitet spiller også inn. Miljøservice har en gjennomsnittsalder på over 50 år. Elite 

servicepartner har ett snitt på 37 år på sine ansatte i Lier. 

Ved mer konkurranseutsetting av renhold, ser bestiller også det blir mer kostnader knyttet til 

administrasjonsoppfølging, og konsulent tjenester. Erfaringen frem til nå, er at det blir mer 

støy fra virksomhetene, der det oppleves at det blir en avstand mellom eksterne leverandører 

kontra sine “egne” renholdere. 

Kleven og Bauer som er kommunes innleide konsulent innenfor dette området har uttalt at 

Lier drift miljøservice ligger langt fremme når en sammenligner denne virksomheten med 

andre kommunale renholdsorganisasjoner. De er videre av den oppfatning at det fremdeles er 

noe å gå på når det gjelder kostnadsnivå vis a vis det private markedet, slik det også 

fremkommer andre steder i denne meldingen. Dette skyldes i alt vesentlighet lønn- 

/arbeidsvilkår som er bedre for de kommunalt tilsatte enn de private. Prisen som Miljøservice 

har presentert i forbindelse med den nye Høvik skole er av Kleven og Bauer vurdert til 

konkurransekraftig, sammenlignet med det private markedet. Dette kan skje ved at denne 

skolen er bedre tilrettelagt for et effektivt renhold ved at det er mye store flater og mindre 

hindringer langs gulvene som muliggjør mer bruk av rengjøringsmaskiner, samt bruk av 

reduserte stillinger (renholder er kun på jobb når bygget er tomt for elever). 

Status renhold utfører (Miljøservice) 

Side 20

Lier drift Miljøservice er den avdelingen i Lier drift (trolig- i hele Lier kommune) som har 

vært gjennom de største omstillingene de siste årene. Kommunestyret besluttet i 2005 å 

konkurranseutsette deler av renholdet ca. 15500m2 begrunnet i klager både på kvaliteten og 

på prisnivået. Anbudet ble vunnet av ISS som hadde en pris som lå ca. 95 kr/m2(omregnet til 

2010 kroner ca. 116 kr/m2), under den prisen Miljøservice på det tidspunktet var i stand til å 

levere. 

Det ble derfor besluttet å iverksette ett omstillingsprosjekt med partssammensatt 

styringsgruppe. Styringsgruppen har- foruten representanter fra Anlegg og eiendom, bestått av 

representanter fra Lier drift, Personalenheten, Fag og rådgivningsenheten og Fagforbundet. 

I tillegg har konsulentfirmaet Kleven & Bauhr AS også deltatt. 

Prosjektet har hatt som målsetting å gjøre denne delen av organisasjonen konkurransedyktig, 

samtidig med økt brukertilfredshet og ett godt arbeidsmiljø. 

Målet var å få m2 prisen ned til 170-180 m2 i løpet 2009 målt i 2006 kroner (med dagens 

kroneverdi utgjør dette 208 - 220 kr/m2), dette utgjorde en kostnadsreduksjon på 1,5 mill 

NOK. Det ble derfor besluttet å redusere kontrakten mellom bestiller (Anlegg og Eiendom) 

og Lier drift Miljøservice med 500’ pr. år, i perioden 2007 – 2008 - 2009, Miljøservice har 

klart dette innsparingskravet. Denne gruppen (som er en lavtlønnsgruppe) har hatt en noe 

større lønnsmessig økning enn antatt i siste periode. Dette har gitt Lier drift Miljøservice 

større økte lønnskostnader enn forutsatt og den gjennomsnittlig m2 prisen ligger i dag på ca. 

220 kr/m2. Det er imidlertid iverksatt og det jobbes med nye tiltak som i sum vil redusere 

kostnadene med ytterligere ca. 1,0 millioner kroner innen utgangen av 2011. Dette vil gi en 

ytterligere gjennomsnittlig reduksjon pr. m2 i størrelse ca. 16 kr, som igjen vil gi en m2 pris 

på ca. kr. 204,- (gjennomsnittlig for alle type bygg). 

Sett fra utførers side har overgangen til B/U modellen gitt gode effekter med hensyn til 

beskrivelse av oppdraget som Lier drift skal utføre. Det ble samtidig med denne overgangen 

spesifisert en ny standard (INSTA 800) som skulle benyttes på alle kommunale oppdrag 

(tidligere beskrevne kvalitetskriterier var for upresise). I tillegg har prosessen medført en 

rydding i ansvar og roller som fra utførers side synes fornuftig. 

Organiseringen innad i Lier drift har vært i kontinuerlig utvikling. Lier drifts opprinnelige 

soneinndeling med 4 områder er redusert til 3, -det samme gjelder arbeidsledelsen. Denne er 

redusert fra 4 til 3 Ledende renholdere. nåværende soneinndeling var på plass også før 

overgangen til B/U. Dette har vist seg å være en hensiktsmessig organisering også innenfor 

nåværende modell i forhold til inndekning av sykefravær og ressursallokering. 

- Teoretisk innføringskurs i NS-INSTA 800 med test for alle medarbeidere– 

gjennomført og bestått med 92% av medarbeiderne. 

- Teoretisk innføringskurs med test i NS-INSTA 800 for medarbeidere som ikke 

deltok i 1. rune- er gjennomført og bestått! 

- Kontroll og inspeksjonskurs for renholdsbestiller og renholdsutførers 

representanter. 

- Kurs for Ledende renholdere i bruk av planleggingsmodul i 

beregningssystemet ABLUO. 

- Veiledningskurs for Ledende renholdere i forhold til implementering og bruk av 

renholds- og timeplaner for øvrige medarbeidere. 

- Kurs i planlegging og bruk av elektronisk planleggingsmodul for Ledende 

renholdere. 

- Servicekurs for alle medarbeidere for å lære om gode holdninger og 

ferdigheter- og som skaper lojale og fornøyde kunder. 

Side 21

- Etter besøk fra Folkeuniversitet i et av avdelingens personalmøter, 

meldte 9 medarbeidere seg på fagbrevudanning- og begynte høsten 2007. 

Åtte har gjennomført utdanning- hvor 6 har bestått eksamen. 

Konkurranseutsetting av renhold ved tre skoler var et viktig signal for Lier drift. Lier drift ga 

pris på dette oppdraget på lik linje med eksterne tilbydere. Lier drift ble nr. 2 i konkurransen 

og tapte med dette oppdraget til ISS. De ansatte som ble berørt av denne konkurranseutsettingen 

ble værende i Lier drift i tråd med det politisk vedtaket. På grunn av 

hensiktsmessigheten ift. eiendomsstrukturen resulterte valget av skolebygg (Tranby, 

Hallingstad, Hegg) som skulle konkurranseutsettes i at Lier drift i tillegg til nevnte skoler 

mistet oppdragene i en idrettshall(Tranbyhallen), biblioteket(Tranby) samt 

voksenopplæringen(Hegg). 

”Antall ansatte kombinert med individuell effektivitet er derfor nøkkelfaktorer når 

timekostnaden vår skal synliggjøres. Rammebetingelsene innenfor kommunal sektor er et 

dilemma, det være seg de formelle rammer som lønn, arbeidtidsordninger og lignende, som at 

tradisjon for tilpasninger i arbeidsstokken etter behov er annerledes. Når konkurranseutsetting 

reduserer det totale arealet Lier drift skal rengjøre, og samtidig beholder alle ansatte, har det 

vært utfordrende å holde alle medarbeiderne i jobb og samtidig få ned timekostnaden”. Dette 

har så langt vært løst ved salg av renholdstjenester til eksterne og mindre bruk av vikarer. 

Igangsatt utviklingsprosjekt har bla. befattet seg med; 

Status på arbeidsmiljø- og brukertilfredshet basert på -Arbeidsmiljø- og 

brukertilfredshetsundersøkelser. 

Kontroll med grunnlagsdata Rutiner for løpende ajourhold er innført. 

Kostnadsforskjeller –Det er utviklet et lovspeil der de private og offentlige firmaers 

hovedavtaler, samt særavtalen til Lier kommune blir vurdert for å få frem fordyrende 

omstendigheter for Lier drift Miljøservice. 

Sammenligning og vurderinger viser at timekostnaden, -pensjonskostnaden, -betalt 

lunsj og at skiftarbeid er 43 kroner dyrere for Lier drift Miljøservice- på 

undersøkelsestidspunktet (2007) enn for private aktører. Private aktører i 

sammenligningene har vært ISS AS og Toma AS. 

Funksjonsbeskrivelser er utviklet for arbeidsledelsen. 

Implementering av renholdsstandard- NS-INSTA 800. 

-Standarden er innført. 

Kompetansehevingtvikling-/utdanning. (Se egen beskrivelse lenger opp i dette 

dokument..) 

Kommunikasjonsplan for avdelingens interne- og eksterne samhandling er utviklet i 

prosesser, herunder service, -oppfølging og avvikshåndtering. 

Det er under B/U modellen hyppige driftsmøter mellom utfører og bestiller. I disse møtene 

drøftes problemstillinger som oppstår, innkomne avviksmeldinger, og andre renholdsrelaterte 

pågående prosjekter. Det er per i dag gode kommunikasjonsrutiner mellom bestiller og 

utfører. Det er opprettet en egen e-post adresse for brukere som ønsker å gi melding til 

bestiller, og det er planer om å opprette en egen e-postadresse for direkte bestillinger hos Lier 

drift.(-er opprettet, men de fleste bestillinger skjer som regel via telefonhenvendelser eller 

separate mail) Kvaliteten i leverasen fra Lier drift blir jevnlig kontrollert. (Hver 4. måned) 

Kontrollene blir gjennomført med ekstern- innleid bistand med utfører til stede og resultatet 

blir benyttet i en forbedringsprosess hos Lier drifts renholdere. (Dette har hatt god effekt!) 

Side 22

Lier drift miljøservice har vært igjennom en omstillingsperiode der gamle metoder og 

organisering skal avlæres samtidig som ny opplæring i standard og metode gis. For å etablere 

en god og konkurransedyktig renholdsbedrift trengs motivasjon i alle ledd. I en 

internorganisasjon som i lang tid har vært eneleverandør, er det krevende å etablere denne 

motivasjonen. Ledelsen av Lier drift er i dag av den oppfatning at motivasjonen hos den 

enkelte ansatte er god, dette til tross for at ikke populære effektiviseringstiltak er gjennomført, 

som eksempel forskyving av arbeidstiden på skolebygg til ettermiddag/tidlig kveld. 

I perioden 2007-2010 har sykefraværet gått betydelig ned fra over 20% i 2007 til 15,5% i 

2009, utviklingen synes å fortsette også i 2010. 

Medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres hvert år viser en stadig økende tilfredshet med 

egen arbeidsplass. 

Det har i perioden vært lagt stor vekt på å tilpasse arbeidsoppgaver i forhold til den enkeltes 

alder / helsesituasjon, noe som selvfølgelig er utfordrende når effektiviteten skal økes. 

Alderssammensetningen i Miljøservice i dag vises i figuren under og indikerer også en 

utfordring samtidig som den viser at også eldre arbeidstakere tas hånd om i denne avdelingen. 

Over halvparten av de ansatte er godt over 50 år og av disse igjen er 9 ansatte over 60 år, noe 

som er god samfunnsøkonomi og som er i tråd med rådmannens ønske om at de ansatte ikke 

skal tidlig pensjonere seg men jobbe lenger. 

Alderssammensetning Miljøservice 

14 

12 

10 

Antall 

8 

6 

4 

2 

Serie1 

0 

20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 

Alder 

Side 23


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/843 


Einar F. Heitmann 

31/2010 Tjenesteutvalget 21.04.2010 


Statusrapport Høvik skole 

Side 24

Høvik skole 

Statusrapport 17 

Mars 2010 

Utarbeidet av 

Ingrid Gåsvik Eklund 

Dato: 30.03.10.2010 

Side 25

Prosjekt 8440 Høvik Stoppen skoleanlegg: 

Ferdigstillelse 03.05.2010 - Prosjektbudsjett kr. 467 millioner 

Prosjektleder: Ingrid Gåsvik Eklund 

1. Status utførte arbeider 

1.1 Prosjektering og byggesak 

Prosjektering er ferdig. 

Arkitekt som ansvarlig søker har ansvar for midlertidig brukstillatelse klar til overtakelse. Det 

jobbes aktivt mot planavdelingen i Lier kommune med dette. 

1.2 Innkjøp 

Hovedanbud på løst inventar er evaluert. Pitney Bowes er tildelt kontrakt. Sekundæranbud på 

inventar er under evaluering. Klart for inngåelse av kontrakt primo april. Innkjøp av AV-utstyr 

er sendt ut på rammeavtaleforespørsel. Tilbud kommet inn og evaluering helt i sluttfasen. 

Nye avklarte innkjøp: 

• Løst inventar - hovedanbud: Pitney Bowes 

2. Produksjon 

Tidspunkt for overlevering av bygget nærmer seg og det er fokus på utbedring av alle 

bygningsmessige feil og mangler. Samtidig jobbes det hardt på teknisk side for å være klar for 

integrerte tester (fullskalatest) den 8. april. 

Arbeider kommende periode: 

Utbedring av feil og mangler i hele bygget. 

3. Økonomi 

Totalt for hele prosjektet ligger prognosen for prosjektkostnad på budsjett, men reservene i 

prosjektet er økt. Prosjektet er i hovedsak ferdig innkjøpt. Det gjenstår noe på løst og fast 

inventar. 

Reserven i målsum er på ca 35,6 mill inkl. mva. Alliansen melder at prognosen for 

prosjektkostnad vil komme under målsum, at ikke hele reserven blir benyttet. Bakgrunnen for 

dette er at bygget snart er ferdigstilt og at det er mindre risiko for uventede hendelser. 

Sluttoppgjør fra alliansen skal foreligge hos byggherren 60 dager etter overtakelse, dvs ca. 1. 

juli, med unntak av utomhus som har overtakelse 5. juli. Først etter byggherrens behandling av 

dette vil man ha den fulle økonomiske oversikt. 

Utenfor kontrakten med alliansen har rådmannen et eget budsjett med en reserve som har økt 

underveis i prosjektet. Denne reserven disponeres i sin helhet av byggherren. Reserven er økt 

i hovedsak fordi innkjøp av løst inventar er under budsjett. 

I tillegg er prosjektet tildelt tilskudd fra Enova som er på ca 1,7 mill. Tilskuddet er gitt til 

prosjektet som er forbildeprosjekt pga lav energibruk. Det er også søkt om 

spillemiddeltilskudd for idrettshallen og utomhusområdene. Dette er foreløpig ikke tildelt, men 

forventes å komme. 

Side 26

4. Fremdrift 

Prosjektet følger planlagt fremdrift. 

Følgende milepæler gjelder: 

Riving Høvik skole ferdig 1. september 2008 

Byggestart 1. september 2008 

Ferdigstillelse bygningsmessig 3. mai 2010 

Ferdigstillelse utomhus 5. juli 2010 

Vi har nå 4 arbeidsuker igjen til overlevering og fokuset ligger på utbedring av feil og 

mangler samt teknisk ferdigstillelse. Det skal kjøres integrerte tester på hele det tekniske 

anlegget 8. april. 

Vi ligger i rute i forhold til ferdigstillelse av bygget til 3. mai. 

Total ferdiggrad i prosjektet er nå ca 93% 

Det er ikke meldt om avvik som har betydning for prosjektets milepeler. 

5. HMS, kvalitet, miljø og risikostyring 

5.1 HMS 

Det er ikke registrert skade på personell i perioden. 

Den overordnede status er at HMS arbeidet er godt ivaretatt. 

5.2 Kvalitetsstyring 

Avvik som har konsekvenser for sluttproduktet og/eller har store økonomiske konsekvenser 

sendes byggherrens prosjektledelse for godkjenning/uttalelse. Det er i siste periode ikke 

forekommet slike avvik. 

Det er ikke oppstått andre kritiske avvik som ikke er utbedret i perioden, det er god kontroll og 

høy fokus på KS i prosjektet. 

Arbeidene som er gjennomført til nå preges i stor grad av høy kvalitet og det er registrert en 

ytterligere forbedring i antall KS-feil den siste perioden. 

5.3 Miljø 

Miljøarbeidet har generelt høy fokus og det holdes spesielt et høyt fokus på avfallssortering. 

Akkumulert sorteringsgrad er på 95%, likt med målet på 95%. 

Rent-Tørt-Bygg (RTB) har høy fokus, det er nå såkalt rød sone i hele bygget. Det kreves høy 

grad av oppfølging for å holde dette oppe på et akseptabelt nivå i den fasen produksjonen nå er 

inne i. Dette fungerer greit. 

Redegjørelse for prosjektets miljøambisjoner og oppfyllelse av disse vises i vedlegg 2. 

Side 27

5.4 Risikovurdering 

Risikovurderingen av sluttfasen med tiltaksliste følges opp jevnlig. 

Risikoen i prosjektet ligger nå i hvorvidt de tekniske anleggene fungerer, eller hvis noe 

drastisk uventet skulle skje med det bygningsmessige. Dette er risiko man lever med i alle 

byggeprosjekter og det er ingenting som tilsier at dette skal bli et problem ved Høvik skole pr i 

dag. 

6. Presentasjon og visning av Høvik skole 

Det er mange som etter hvert melder sin interesse for å få omvisning i den nye skolen og 

brukerne ser frem til å ta skolen i bruk og vise den fram, det blir en flott skole. 

Fram til nå har kun grupper som skal bruke bygget fått komme inn på byggeplassen i tillegg til 

de som deltar i utforming og byggingen. Tjenesteutvalget har fått to omvisninger og vil få en 

ny runde i juni. 

Med unntak av disse gruppene har prosjektet en restriktiv holdning til å vise skolen nå i 

sluttfasen før den er ferdig møblert og klar til innvielse. 

Det vil bli lagt opp til en flott åpning og mange muligheter til å få se skolen i slutten av august 

og september. Det vil bli offisiell åpning med innbudte gjester fra kommune, skole og de som 

har stått for utforming og bygging. 

Det vil bli åpen dag/kveld med omvisning av elevguider, åpent arrangement på kveldstid med 

ulike aktiviteter samt foredrag og visninger for kommunens ansatte i forbindelse med 

ansattdag. 

7. Vedlegg 

1. Status økonomi 

2. Miljøstatus 

Side 28

Høvik skole - økonomisk rapport Mars 2010 

Beskrivelse 

Budsjett 

Korrigert 

målsum/budsjett 

Forventet 

tillegg/fradrag 

prosjektkostnad 

Prognose 

prosjektkostnad 

Kommentar til prosjektkostnader 

Side 29 

Prosjektering 37 500 000 37 500 000 11 297 933 48 797 933 Prognose prosjektkostnad er økt fordi avtalte tillegg til målsum gir økt prosjektkostnad på ulike fag 

Rigg og drift 45 540 688 45 540 688 9 067 504 54 608 191 

Grunn og utomhus 57 434 454 57 434 454 (4 079 764) 53 354 690 

Betong og stål 52 238 669 52 238 669 (1 502 788) 50 735 881 Delvis kontrahert/egenregi alliansen 

Tømmer 82 699 624 82 699 624 (22 934 071) 59 765 553 Delvis kontrahert/egenregi alliansen 

Brannisolering, murerarbeider, blikkenslager, taktekking 

malerarbeider, fast inventar, lås og beslag 25 920 294 25 920 294 (5 629 364) 20 290 930 

Tekniske fag 57 717 426 57 717 426 2 442 555 60 159 981 

Byggherrekostnader 8 187 500 8 187 500 625 000 8 812 500 Økte byggherrekostnader pga 2 mnd lengre byggetid 

Reserve 8 750 000 8 750 000 26 864 439 35 614 439 Reserven er økt i forhold til budsjett 

LPS 21 409 319 21 409 319 (14 192 815) 7 216 504 

Garantiprovisjon, revisjon, Brønnøysundregisteret mm 0 0 1 062 500 1 062 500 Kostnader som skal inngå i prosjektkostnad ihht. kontrakt 

Tillegg til målsum, budsjett er redusert tilsvarende i andre budsjettposter. Påløpte kostnader inngår i 

Tillegg til målsum 0 6 667 500 (3 521 129) 3 146 371 prosjektkostnad under ulike fag. Kjøkken-, lab-, naturfagsinnredning og disker er med her 

Reduksjon i målsum pga økt byggetid (500 000) (500 000) 500 000 0 Prognose prosjektkostnad inngår i de andre postene 

Målsum 396 897 973 403 565 473 0 403 565 473 

Riving Høvik skole inkl. asfalt 2 500 000 (845 566) 1 654 434 Avsluttet. Riving asfalt er gjennomført som tillegg til målsum 

Parkeringsplass nord 1 468 750 156 250 1 625 000 Avsluttet 

Undergang Nøsteveien inkl. adkomst til Stoppen borettslag 1 875 000 40 469 1 915 469 

Riving musikkskolen 231 250 0 231 250 Avsluttet 

Generelle kostnader LK, påløpte og budsjetterte 9 062 500 0 9 062 500 På plan i forhold til budsjett. Vurdering av gjenstående budsjett pågår. 

Sum generelle kostnader 15 137 500 (648 847) 14 488 653 

Sum byggekostnad 412 035 473 (648 847) 418 054 126 

Spesielle kostnader løst inventar 25 000 000 (4 000 000) 21 000 000 Prognose lavere enn budsjett med bakgrunn i innkomne tilbud på løst inventar 

Spesielle kostnader fast inventar 3 750 000 (3 142 951) 607 049 Fast inventar som tillegg til målsum, gjelder kjøkken, naturfag, lab, disker med mer.Reserve gjenstår 

Spesielle kostnader utsmykning 2 668 750 0 2 668 750 Kunstnere er i gang med arbeidene. 

Mangler i garantitiden, fast avtalt beløp 3 750 000 0 3 750 000 Avtalt 

Oppgradering miljøambisjon 5 000 000 (4 500 000) 500 000 

Reserve utenfor målsum 14 795 777 5 624 298 20 420 075 Reserven er økt i forhold til budsjett 

Sum spesielle kostnader 54 964 527 (6 018 653) 48 945 874 

Sum prosjektkostnad 467 000 000 467 000 000

Høvik skole 

Miljøstatus 

Miljømål og krav 

Tiltak/oppfølging av tiltak 

1 GENERELT 

I prosjektet skal det legges vekt på miljøtankegang og 

miljøhensyn. De viktigste miljøaspektene er: 

- Arealeffektivitet 

- Bygningskonsept 

- Energiforsyning 

- Materialvalg 

- Avfallshåndtering 

De prosjekterende og utførende skal utnytte tilgjengelig 

kunnskap og teknologi, med sikte på finne miljøeffektive 

løsninger. Se bl.a. www.byggemiljo.no 

Miljøhensyn skal innarbeides i planlegging, utbygging og 

drift av skoleanlegget. I avveiningen mellom ulike 

interesser skal miljøhensyn gis like stor vekt som 

funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. 

Det skal utarbeides et klimagassregnskap for prosjektet. 

1.1 Ambisjoner: I forprosjektet skal prosjektets ambisjoner formidles 

og utvikles. Dette er gjort ved å: 

- analysere/vurdere enkelt temaer/tiltak spesielt 

- gjennomføre idemøter/temamøter 

- trekke inn ekstern kompetanse 

1.2 Lover og forskrifter: Det er utarbeidet en oversikt over lover og 

forskrifter knyttet til miljøforhold i prosjektet og gjort en vurdering av 

samsvar med kravene i ISO 14001. 

1.3 Synliggjøring og tilrettelegging: Spesielle/utvalgte miljøtiltak 

skal synliggjøres. Alliansen skal fremme forslag til hvilke tiltak det 

kan være aktuelt å trekke frem i denne sammenhengen, og det skal 

gjøres en vurdering av hvilke av disse man evt. skal jobbe videre 

med. 

Det skal tilrettelegges for læring og aktivitet knyttet til miljø og 

energibruk, med vekt på utnyttelse av anleggets egne løsninger. 

F.eks. at elevene kan følge med på skolens energibruk, produsere 

egen energi etc. 

1.4 Miljøansvarlig hos entreprenør: Utførende entreprenør(er) har 

en miljøansvarlig i egen prosjektorganisasjon. Denne personen 

arbeider nært med alliansens miljøkoordinator. 

1.5 Miljø- og klimagassregnskap: Alliansen skal innrapportere de 

faktorer som kreves i forhold til Klimagassregnskapet. Det 

innrapporteres på strøm- og dieselforbruk i månedsrapport til BH. 

Foreløpige tall for Høvik skole: 2,32 tonn CO2/m2 eller 46,4 kg 

CO2/m2/år (eks. anleggsfasen).Tilsvarende tall for utbyggingen av 

Fornebu: 47 kg CO2/m2/år. 

Endelig versjon av miljøplanen skal innholde et miljøregnskap. 

1.6 Krav til utførelse: Utførelsen av de prosjekterte løsningene skal 

kvalitetssikres. 

Byggherreleder, sammen med de prosjekterende, kontrollerer at 

utførelsen er av god kvalitet og i henhold til beskrivelser og 

tegninger. Avvik rapporteres. 

Det gjennomføres miljørunder i utførelsesfasen, hvor blant annet 

forhold fra HMS-risikovurderingen og miljøplanen følges opp. 

2 MATERIALBRUK 

Det skal legges vekt på bruk av materialer med følgende 

egenskaper: 

- Sunne og naturlige 

- Lang levetid 

- Gode egenskaper med hensyn til vedlikehold og andre 

forhold i driftsfasen 

- Forurenser lite eller krever lite energi i sin 

tilvirkning/produksjon 

Med sunne materialer menes materialer som har gode 

egenskaper knyttet til følgende forhold: 

- Innemiljø 

- Helse- og miljøfarlige stoffer 

Med naturlige materialer menes bruk av naturmaterialer 

som tre og stein som gir et naturlig visuelt uttrykk og har 

gode egenskaper knyttet til følgende forhold: 

- Ressursbruk 

- Klimagass 

Materialvalg skal ta hensyn til å redusere avfallsmengder i 

byggefase gjennom å redusere spill/kapp. 

2.1 Miljøriktig materialvalg: Materialvalg er i størst mulig grad avklart 

i prosjekteringsfasen. Materialtyper er i hovedsak være avklart i 

forkant av utarbeidelse av målsum for prosjektet. 

Tropisk trevirke og materialer med begrenset ressurstilgang skal ikke 

benyttes. Materialer og produkter med stoffer på SFTs A,B og OBSliste 

herunder brommerte flammehemmere bør unngås. Eventuell 

bruk skal begrunnes. 

Eksempler på materialtyper som er vurdert er: 

- Trevirke og stein til utomhusbruk (inkl. kledning), taktekking, 

isolasjon 

- Maling/lakk, gulvbelegg, lim- og fugemasser, sparkel- og 

avrettingsmasser 

Det skal videre velges produkter som er miljøsertifiserte 

(Svanemerket, "grønn" i EcoProduct eller tilsvarende) der slike 

finnes. Det er innhentet miljøinformasjon for de 10 mest brukte (i 

volum) klednings/overflateproduktene i bygget. I samråd med 

miljøkoordinator er disse produktene vurdert mhp. miljøkvaliteter. 

2.2 Ombruk, gjenbruksmaterialer: Mulighet for om- eller gjenbruk 

av materialer og -asfalt fra eksisterende Høvik skole eller andre 

rive/byggeprosjekter er vurdert. 

2.3 Substitusjon: Prosjekterende og entreprenør har etablert et 

system som ivaretar substitusjonsplikten iht. produktkontrollloven. 

Side 30

Høvik skole 

Miljøstatus 



3 ENERGIFORSYNING OG -BRUK 

Tverrfaglig prosjektering og prinsipper for integrert 

designprosess skal sikre lavt energibehov i driftstiden. 

Følgende prinsipper skal følges: 

- Redusere varmetap 

- Redusere el-forbruk 

- Passiv solenergiutnyttelse 

- Vis og reguler energiforbruket 

- Valg av energikilde 

Energibruken bør baseres mest mulig på fornybare 

ressurser. 

Skoleanlegget skal være et lavenergibygg og prosjektet 

skal trekke inn tverrfaglig kompetanse tidlig for å kunne 

planlegge og prosjektere bygget med tanke på optimal og 

effektiv energibruk over byggets levetid. Måltall for netto 

energibruk i skoleanlegget skal være lavere enn 100 

kWh/m2. Beregningsmetoden skal være ny NS 3031. 

"Energi i bygninger" eller SIMIEN skal benyttes som 

beregningsverktøy. 

Bygget skal være tilrettelagt for læring og aktivitet innenfor 

temaområdet energi og klimagass. 

3.1 Areal- og energieffektivitet: Det skal tas særlige hensyn til 

følgende forhold: 

- Byggets plassering på tomten og fremherskende vindforhold 

- Arealeffektive løsninger 

- U-verdier, tetthet og kuldebroer 

- Vindusareal (i forhold til varme, kjøling, solforhold) 

- Utvendig solavskjerming for å redusere kjølebehov 

- Installasjoner som f.eks. toaletter, dusjhoder og armaturer skal 

være engeri/vannbesparende 

- Utendørsanlegg skal planlegges for lavt energibehov 

3.2 Totalt energibehov: Tverrfaglig prosjektering har bidratt til 

optimal integrering av energi- og miljøriktige løsninger. Totalt 

energibehov for bygningsmassen skulle ikke overstige 100 kWh/m2 

oppvarmet BRA. Beregninger viser at bygget har energibrukpå 94 

kWh/m2. 

Spesielle energieffektiviserende tiltak er vurdert, f.eks. 

gråvannsgjenvinning, solutnyttelse, utnyttelse av regnvann. 

Det er i prosjekteringen vurdert å bruke passive løsninger for å bidra 

til lavt energibehov som f.eks. isolasjonsnivå, solavskjerming, 

dagslysutnyttelse, termiske egenskaper etc. 

3.3 Energiforsyning: Prosjektet skal ha vannbåren oppvarming og 

er å tilknyttet fjernvarme fra ny bioanlegg/varmesentral. 

3.4 Miljøeffektiv lysdesign: Det skal velges energieffektive 

belysningsløsninger. Energibehov til belysning skal ikke overstige 22 

kWh/m2. 

3.5 Styring og automatikk: Ventilasjon, varme, lys etc, inkludert 

utendørsanlegg er behovsstyrt, samt sone- og kursinndelt, slik at 

total energibruk reduseres til et minimum. Det tas hensyn til at det er 

store variasjoner i bruksbelastningen på bygget. 

3.6 Dokumentasjon av tetthet og isolasjonsevne: 

Tetthetsmålinger av bygget skal utføres etter at tettesjiktene er 

montert. Tetthetskrav angis i prosjekteringsfasen, men kravene TEK 

97 rev07 skal som et minimum tilfredsstilles. Termografering skal 

utføres så tidlig som det er praktisk gjennomførbart (kald årstid) etter 

at isolasjon og tettesjikt er på plass. 

4 TRANSPORT OG MASSEHÅNDTERING 

Transportbehov i bygge- og anleggsfasen skal minimeres. 

Gjennom synlige tiltak, systematisk arbeid og etablering 

av holdingsskapende miljø, stimulere til miljøvennlig 

transport og så liten grad av bilbruk som mulig når 

skoleanlegget tas i bruk. 

Det skal søkes å oppnå massebalanse. 

4.1 Transport og trafikkløsninger: Redusert motorisert 

transportbehov til og fra skolen er et mål både i anleggsfasen og i 

driftsfasen. Miljøprioriterte trafikk- og parkeringsløsninger 

tilrettelegger for fotgjengere, syklister og redusert bilbruk. Det 

vektlegges trafikksikker og trygg adkomst til skolen for myke 

trafikanter, hensyn til eksisterende barnetråkk og adkomst fra ulike 

retninger, samt tilgang til friområdene rundt skolen. 

4.2 Sykkelparkering: Det skal etableres tilstrekkelig med 

sykkelparkering. 

4.3 Massehåndteringsplaner: Det er utarbeidet 

massehåndteringsplan og lagt til rette for gjenbruk av masser. 

4.4 Massekvalitet: Masser på skolens område skal tilfredsstille SFT 

og Nasjonalt folkehelseinstitutt sine "Anbefalte kvalitetskriterier for 

jord i barnehager, lekeplaser og skoler basert på helsevurderinger 

(2006)". Det er gjennomført undersøkelser av grunnen mhp. evt. 

forurensninger. 

Side 31

Høvik skole 

Miljøstatus 



5 AVFALLSHÅNDTERING 

Riving av eksisterende bygg skal skje på en måte som 

tilrettelegger for gjenvinning/omrbuk hvis mulig, samt 

størst mulig grad av sortering av avfall. Miljøfarlige 

produkter og materialer fra eksisterende bygg skal 

håndteres iht. gjeldende lovverk. 

Avfallsproduksjonen under utbygging skal begrenses til et 

minimum. Avfall fra det ferdige skoleanlegget skal 

håndteres på en fremtidsrettet måte. 

5.1 Miljøriktig riving av eksisterende skolebygg: Det ble 

utarbeidet en miljøkartleggingsrapport før rivearbeidene på gamle 

Høvik skole startet. Mengder og håndtering av materialer er 

dokumentrert. 

Det ble vurdert mulighet for ombruk, evt. gjenvinning, av materialer 

før riving startet. 

5.2 Avfallsplan: Det ble utarbeidet en avfallsplan for både riving av 

eksisterende bygg og oppføring av nybygg. Det er ført 

avfallsregnskap underveis i prosjektet og skal utarbeides en 

sluttrapport, ihht. til Avfallsforskriftens kap. 15. 

Kildesortering av avfall i bygge- og anleggsfasen skal utgjøre 

minimum 95 % av total avfallsmengde. Dette gjelder både for riving 

og nybygging. Aktuelle returordninger for avfall/rester er benyttet. 

Avfall generert fra nybygging skal ikke overstige 20 kg/m2 BTA. Det 

ligger pr. i dag an til 23 kg/m2 BTA. 

Avfall i produksjonsperioden skal reduseres ved å bevisst reduseres 

antall materialer og velge standardmål eller prekuttede materialer. 

5.3 Avfallsreduksjon i driftsfasen: Det skal utarbeides en 

avfallsplan for driftsfasen. Med bakgrunn i denne skal bygget skal 

tilrettelegges for kildesortering av avfall med effektiv logistikk. 

6 NATUR OG LANDSKAP - BEVARING OG NYE 

KVALITETER 

Skoleanlegget skal harmonere med de naturlige 

omgivelsene rundt skoleanlegget, samt sikre kontakt med 

natur- og naturopplevelser. Det skal være god kontakt 

med området rundt anlegget og synlig tilgjenglighet til 

friområder. 

6.1 Aktivitet og åpenhet - kontakt med grøntområder. 

Uteområdene skal være aktivitets- og helsefremmende og det er lagt 

tilrette for at brukere av bygget skal ha mest mulig visuell og fysisk 

kontakt med grøntområdene rundt skolen. Det skal være enkelt å 

benytte nærnaturen rundt skoleanlegget. Utomhusplanen 

dokumenterer dette. 

Anlegget skal tilrettelegge for en bevisstgjøring av at 

tjenestene bruker omgivelsene og naturen varsomt og i 

pedagogisk og holdningsskapende sammenheng. 

7 FORURENSNING OG STØY 

Bygget skal planlegges, prosjekteres og oppføres med 

mist mulig forurensning på ytre miljø. 

Bygget skal oppføres med spesiell tanke på et godt 

innkelima i det ferdige bygget. Dette innebærer spesiell 

fokus på å unngå oppfukting i byggeperioden, og en ren 

og ryddig byggeplass. 

7.1 Beredskapsplan: Det er utarbeidt en beredskapsplan basert på 

risikovurdering av mulige skader på ytre miljø i byggefasen. 

7.2 Støv og støy i byggeperioden: Forurensning i form av støv og 

støy skal begrenses. 

Mht. støy, skal entreprenør følge retningslinjer gitt i T-1442, kap 4. 

7.3 Værbeskyttet bygging: Bygget skal oppføres beskyttet mot 

oppfukting av kritiske detaljer. 

7.4 Rent tørt bygg: Bygget skl oppføres etter ”Rent-Tørt Bygg”- 

prinsippet jf håndbok fra RIF og retningslinjer fra Bærum kommune. 

Dette har sikret en rydding arbeidsplass i byggeperioden, og bidrar til 

å redusere skader og øke kvaliteten på inneklimaet i driftsfasen. 

Nivåer for renhold er gitt i eget premissdokument (utarbeides av 

alliansens miljøkoordinator). 

7.5 Fuktdokumentasjon: Alle materialer skal være dokumentert å 

ha tilfredsstillende fuktnivå før konstruksjonene lukkes. Nivåer er gitt 

i eget premissdokumentet (utarbeides av alliansens 

miljøkoordinator). 

Side 32


MELDING 

Saksmappe nr: 

2010/343 


Bjørn Harry Støle 


Arbeidsledighet ved utgangen av mars 2010 

Ledighetstallene for mars viser en høyere ledighet enn forventet. I Lier er det en økning fra 

298 ved utgangen av februar, til 304 ved utgangen av mars, og en økning på 48 siden mars 

2009. I alt er 2,4 % av arbeidsstyrken i Lier ledige, (2,3 % i februar) mot 3,0 % som er 

gjennomsnittet i Buskerud (3,1 % i februar). 

NAV melder om et mer stabilt arbeidsmarked og at mange av de som blir arbeidsledige 

kommer seg raskt tilbake i arbeid. Det er imidlertid en relativt stor økning i aldersgruppen 

25-29 år, noe som trolig skyldes at unge voksne med kort ansiennitet er de første som faller ut 

av arbeidsmarkedet i nedgangskonjunkturer. Samtidig har cirka 50 prosent av de helt ledige i 

aldersgruppene opp til 24 år ikke fullført videregående utdanning. 

ARBEIDSLEDIGE OG TILTAKSDELTAKERE ETTER KOMMUNE - Mars 2010 

ARBEIDSLEDIGE 

TILTAKSDELTAKERE 

KOMMUNE 

Totalt 

% av 

arb.styrken 

Endr.fra 

mnd.før 

Endr.fra 

året før 

Totalt 

% av 

arb.styrken 

Endr.fra 

mnd.før 

Endr.fra 

året før 

Drammen 1272 3,8 24 255 428 1,3 -34 50 

Kongsberg 336 2,5 -9 78 82 0,6 -12 38 

Ringerike 551 3,5 -16 113 161 1,0 0 44 

Hole 92 2,9 -9 44 15 0,5 2 3 

Flå 19 3,7 -2 9 2 0,4 1 -1 

Nes 36 1,9 -2 -9 17 0,9 6 7 

Gol 59 2,3 -1 12 17 0,7 9 10 

Hemsedal 22 1,9 -7 11 6 0,5 2 5 

Ål 45 1,7 -16 6 8 0,3 2 5 

Hol 40 1,6 -4 7 7 0,3 1 4 

Sigdal 28 1,4 -3 6 3 0,2 -2 0 

Krødsherad 21 1,8 -3 -16 3 0,3 0 0 

Modum 215 3,1 -17 43 63 0,9 -18 16 

Øvre Eiker 318 3,6 -22 67 102 1,2 -1 38 

Nedre Eiker 408 3,3 -21 60 90 0,7 -9 8 

Lier 304 2,4 6 48 112 0,9 -3 41 

Røyken 229 2,2 -20 5 60 0,6 -3 31 

Hurum 120 2,5 -13 -53 52 1,1 -7 25 

Flesberg 30 2,2 -3 -5 5 0,4 -1 1 

Rollag 24 3,2 0 -10 3 0,4 -1 3 

Nore og Uvdal 32 2,4 1 3 5 0,4 -1 5 

BUSKERUD 4201 3,0 -137 655 1241 0,9 -69 331 

LANDET 79754 3,1 -3682 9019 21416 0,8 -406 5456 

Side 33

Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten i Lier, fordelt på kjønn, alder, utdanning, 

ledighetstid og yrkesfordeling: 

Helt ledige 

Kvinner 

Menn 

Ja 

n 

2010 2009 

Feb 

r 

Mar 

s Mars Endring 

29 

2 293 304 254 50 

12 

0 108 120 86 34 

17 

2 185 184 168 16 

19 år og under 4 7 9 11 -2 

20 - 24 år 31 24 29 19 10 

25 - 29 år 37 41 38 45 -7 

30 - 39 år 83 88 94 76 18 

40 - 49 år 78 71 69 47 22 

50 - 59 år 33 37 38 36 2 

60 år og over 26 25 27 20 7 

29 

2 293 304 254 50 

Grunnskole 47 26 51 48 3 

Vgs GK/VKI 61 52 56 59 -3 

Vgs avsluttet utd 76 60 86 68 18 

Høyere utd inntil 4 år 57 82 61 31 30 

Høyere utd over 4 år 21 50 23 11 12 

Ukjent 30 23 27 37 -10 

29 

2 293 304 254 50 

Under 4 uker ledig 85 91 106 94 12 

4 - 7 uker ledig 82 57 48 53 -5 

8 - 12 uker ledig 43 61 40 49 -9 

13 - 25 uker ledig 42 48 78 35 43 

26 - 39 uker ledig 28 20 18 11 7 

40 - 52 uker ledig 5 8 9 2 7 

53 - 80 uker ledig 3 5 3 3 0 

Ledig 81 uker og mer 4 3 2 7 -5 

29 

2 293 304 254 50 

Ledere 6 6 3 6 -3 

Ingeniør og ikt-fag 14 15 15 10 5 

Undervisning 4 2 7 2 5 

Akademiske yrker 8 8 7 4 3 

Side 34

Helse, pleie og omsorg 15 15 20 10 10 

Barne- og ungdomsarb 8 10 7 7 0 

Meglere og konsulenter 25 21 25 8 17 

Kontorarbeid 37 34 38 28 10 

Butikk og salgsarbeid 29 26 23 25 -2 

Jordbr., skogbr og fiske 2 2 3 3 0 

Bygg og anlegg 45 36 38 48 -10 

Industriarbeid 31 37 36 20 16 

Reiseliv og transport 20 26 22 21 1 

Serviceyrker o.a. 24 29 27 21 6 

Ingen yrkesbakgr oppgitt 24 26 33 41 -8 

29 

2 293 304 254 50 

Norge 

16 

9 189 196 141 55 

Innvandrer OECD land 47 40 38 47 -9 

Innvandrer ikke-OECD 

land 75 64 70 65 5 

Ukjent 1 0 0 1 -1 

29 

2 293 304 254 50 

Side 35


MELDING 

Saksmappe nr: 

2009/4552 


Unn Hofstad 

19/2010 Miljøutvalget 20.04.2010 


Status for Mulighetsstudie for 0-visjon på klima og energi for fjordbyen 

Lierstranda - Gullaug. Delgrunnlag for miljøprogram. 

Det vises til melding om 0-visjonen og mulighetsstudie (melding 51, 5 og 46/2009 i hhv MUV, KPLU 

og KS), og kommunestyrets vedtak (67/2009): ”Mulighetsstudien skal legges opp til kommunens 

nullvisjon for området”. 

Av meldingen fremgår at mulighetsstudien innen utgangen av april 2010 skal gi: 

• Klargjøring av tekniske og prosessmessige muligheter og forutsetninger for realisering av en 

klimanøytral fjordby. 

• Grunnlag for fastlegging av miljømål for videre plan- og utviklingsprosesser. 

Hovedelementer og status i prosessen: 

Hva Hvordan Status 

Innledende 

arbeider 

Arbeidsprogram 

Organisering 

Konsulenter er knyttet opp. Samarbeid med og 

medfinansiering fra Grønne energikommuner 

Workshops 

Mulighetsstudie 

Studere gode 

eksempler 

Informasjon 

Faglige workshops på hhv transport og 

energi for å beskrive mulige løsninger og 

vurdere aktuelle miljømål og behov for mer 

kunnskap. Delgrunnlag for mulighetsstudien. 

Konsulentarbeid 

Arbeidsmøter med eksperter etc. 

Utviklingsprosjekter i Norge og utlandet (mål, 

metoder og resultater), studeres gjennom 

litteratursøk og kontakt, samt studieturer. 

Mediekontakt. Informasjon til ulike aktører på 

forskjellige arenaer. 

etablert. 

Gj.ført 26.01. og 19.02.10. 

Regionale aktører og kommunene i Buskerud-byen 

var både deltakere og bidragsytere i tillegg til 

fageksperter. 

Gjennomføres i april. 

Orientering om Fornebu-erfaringer med mer i KPLU 

28.01.10. 

Administrasjonen deltar på studietur m LIAS til 

Masdar city (14.03.10), til Västra hamnen, Malmö, 

og Nordhavnen (Købehavn) (26-27.04.10) 

Orientering i KPLU 28.01.10 

Orientering for statssekretær Heidi Sørensen 

04.03.10 

Diverse presseomtaler. 

Saksframlegg Utarbeides i mai, behandles i juni 2010. 

Parallelt har LIAS under oppstart arbeidet med en ide-konkurranse for Lierstranda. Mulighetsstudien 

vil gi innspill til premissene for konkurransen. 

Videre vil mulighetsstudien danne deler av grunnlaget for et miljøprogram som vil være et viktig 

element i realiseringen av en fjordby som ”preges av høy miljøkvalitet og viser løsninger på 

klimautfordringene”. Arbeidet med miljøprogrammet vil være en del av de videre forberedelsene til 

formelle planprosesser når det er klart for dette. 

Side 36


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/935 

Arkiv: 


Kariann Reime 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 

48/2010 Planutvalget 20.04.2010 




34/2010 Kommunestyret 04.05.2010 

Årsrapport og regnskap 2009. 

Rådmannens forslag til vedtak: 

1. Rådmannens årsrapport for 2009 tas til orientering. 

2. Følgende disponering godkjennes i forbindelse med over- og underskuddsordningen: 

Netto underskudd fra virksomhetene var på kr 2 132 000 oppgjort etter reglene for 

over- og underskuddsordningen. Midler tilsvarende overføres fra over- 

/underskuddsfondet til kommunens generelle disposisjonsfond. 

3. Følgende disponeringer godkjennes i forbindelse med avslutning av 

investeringsprosjekter: 

Strykning fra drift til investering kr 12 289 983 

Frie midler (salg av Frydenlund 24A) -kr 838 751 

Prosjekt 8460 -kr 1 386 773 

Underdekning, opptak av lån kr 10 064 459 

Udisponert i investeringsregnskapet -kr 4 796 414 

Avsettes til fond (tidsmessige forskyvninger) kr 2 570 890 

Frie midler (inndekning strykning drift til investering) kr 2 225 524 

kr 0 

Side 37

Rådmannens saksutredning: 

Vedlegg 

a) Årsrapport 2009 (egen forsendelse) 

b) Regnskap 2009 (egen forsendelse) 

c) Revisjonsberetning for 2009; Buskerud kommunerevisjon (ettersendes) 

d) Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte 21.4.2010 (ettersendes) 

Årsregnskapet – grunnlag og behandling 

Kommunens regnskap for 2009 ble avlagt for revisjonen innenfor fristen den 15. februar 2010 

og blir ferdig revidert i midten av april 2010. Kontrollutvalget behandler regnskapet i møte 

onsdag 21. april 2010. Kontrollutvalget avgir uttalelse til formannskapet og kommunestyret 

før årsregnskapet vedtas. 

Regnskapet for 2009 gikk i 0 etter strykninger. 

Hovedtallene i regnskapet er kommentert i årsrapporten, og rådmannen viser til denne. 

Årsrapporten legges frem for hovedutvalgene til orientering og uttalelse, samt formannskapet 

og kommunestyret til behandling. Den sendes også til kontrollutvalget. 

Årsrapporten legger hovedvekt på inngåtte resultatavtaler, økonomisk resultat og analyser av 

kommunens økonomiske tilstand. 

Spesielt om investeringsregnskapet 

Etter at regnskapet for 1.tertial 2010 er avlagt, blir status på alle investeringsprosjekter 

presentert. De nødvendige vedtak må fattes i henhold til gjeldende regelverk. 

Buskerud kommunerevisjon - gjennomgang av årsrapporten 

Buskerud kommunerevisjon har gjennomgått årsrapporten med hovedfokus på økonomidelen. 

De anbefaler en omformulering vedrørende årsakene til at strykningsreglene kommer til 

anvendelse (ref. årsrapporten side 24, avsnitt 3). 

Årsaken til at strykningsreglene kommer til anvendelse følger av flere forhold knyttet til 

regnskapsresultatet. De viktigste årsakene er at virksomhetene samlet sett hadde et 

underskudd på 7,8 millioner kr i 2009 og at mva-refusjoner ble 12,1 millioner kr lavere enn 

budsjettert. 

Side 38


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/932 

Arkiv: 


Kariann Reime 



49/2010 Planutvalget 20.04.2010 





Finansrapport 2009 


1. Rådmannens finansrapport for 2009 tas til orientering. 

2. Rådmannen gis fullmakt til å fornye avtalen om kassekreditt med kommunens 

hovedbankforbindelse DnB NOR på inntil kr 100 millioner. 


Vedlegg: 

Finansrapport for 2009. 

Side 39

FINANSRAPPORT 

2009 

Side 40

Lier kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret i møte den 6.2.2007, sak 7. I 

henhold til reglementet skal kommunestyret i den ordinære tertial- og årsrapporteringen 

orienteres om finansporteføljens utvikling og risikoeksponering. 

Rapporten skal gi oversikt over: 

- Plasseringer i bank og andeler i rentefond 

- Plasseringer i enkeltpapirer 

- Avkastning, løpetid og rentefølsomhet – durasjon 

- Oversikt over låneporteføljen med gjennomsnittlig rente og renteløpetid 

- En vurdering av resultatene av finansforvaltningen i perioden målt mot definerte 

målstørrelser. 

Løpende oppfølging innen finansområdet. 

Den løpende oppfølgingen knytter seg til låneforvaltning, plassering av overskuddslikviditet 

og oppfølging av likvider tilknyttet drift. Oppgaven er å sikre en forsvarlig forvaltning innen 

finansområdet, i tråd med vedtatt finansreglement. 

Det foretas daglig notering av utviklingen i rentemarkedet. Uttalelser fra vår bankforbindelse 

vurderes, spesielt de som knytter seg til rentemøtene i Norges bank. Vi benytter aktivt 

rådgiver hos vår bankforbindelse, spesielt på lånesiden hvor vi har en svært god oppfølging. 

Basert på denne informasjonen gjøres løpende vurderinger om fremtidige disposisjoner. 

Likviditetsutviklingen. 

Det er store svingninger i likviditeten i løpet av et år. Gjennomsnittlig saldo på 

konsernkontoen i 2009 har vært 222 mill. kr., med en minimumssaldo på kr 18 mill. til 

maksimumssaldo på kr 409 mill. etter låneopptak. Det store spriket tilsier at det kan være en 

utfordring å utnytte overskuddslikviditeten maksimalt til en hver tid, spesielt i perioder som 

nå, med store investeringer. Av poster som har størst innvirkning på likviditeten kan nevnes: 

- Skatteinntektene, med hovedforfall på forskuddstrekk/forskuddsskatt 2. hver måned. 

- Utbetaling av lønn, inkludert skattetrekk og arbeidsgiveravgift. 

- Store investeringsprosjekter. I den forbindelse kan nevnes nye Høvik/Stoppen skole. 

Den største utfordringen ligger i de månedene det er hovedforfall på skatt og 

arbeidsgiveravgift, hvor dette sammen med lønn forfaller i tidsrommet fra den 12. – 15, mens 

kommunens andel av skatteinntektene først kommer inn etter den 20. i måneden. I disse 

periodene kan det være svingninger i de disponible midlene på opptil kr 100 mill. 

Side 41

Innskuddsplasseringer 31.12.2009 31.12.2008 31.12.2007 31.12.2006 

Mill. kr. 

Innestående bank 136,7 144,3 215,0 210,7 

Herav: 

Skattetrekksmidler 21,8 21,7 18,0 17,8 

Gjennomsnittsrente (årlig) 2,54 % 6,20 % 4,96 % 2,92 % 

Andre plasseringer 88,1 83,1 35,7 26,4 

Herav: 

Særinnskudd bank 34.5 67,0 0,0 11,4 

Obligasjonsfond 23,0 16,1 15,4 15,0 

Sertifikater 0,0 0,0 20,3 0,0 

Aksjer og andeler 30,6 

Gjennomsnittsrente (årlig) 6,90 % 4,75 % 3,04 % 

Sum plasseringer 224,8 227,4 250,7 237,1 

Kommune inngikk 23.06.09 en avtale med Gjensidige Investeringsrådgivning ASA om aktiv 

forvaltning av kr 60 mill. Kommunen har ikke benyttet seg av dette tidligere, og intensjonen 

bak kontrakten er å prøve ut dette i et år for deretter å foreta en evaluering av de resultater 

som er oppnådd sammenlignet med å ha pengene stående hos vår bankforbindelse. 

Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i tertialrapporteringene senere i år. For det 

halve året i 2009 viser resultatet en meravkastning på 0,49% , som på årsbasis utgjør 

kr 294 000,-. 

Oversikt over porteføljen (andre plasseringer) pr. 31.12.2009. 

Beholdningsrapport 31.12.2009 Avkastning Avkastning Meravkastn. 

Mill. kr. 2009 2009 i forhold til 

Obligasjonsfond Markedsverdi Hele kr. % p.a. gj.snittsrente 

Alfred Berg obligasjon 3 -5 3,1 bankavtalen 

Danske Invest Norsk obligasjon 3,1 

Pengemarkedsfond/bank 

Sparebanken pluss 34,4 

Danske invest Norsk Likviditet 10,1 

Holberg Likviditet 20 10,2 

Sum til forvaltning Gjensidige 60,9 874 888 3,24 147 000 

Annen plassering 

Pluss likviditet 10,3 269 606 3,60 78 000 

Pluss obligasjon 11,9 695 919 6,24 410 325 

Obligasjon Karmøy kommune 05/11 5 147 424 2,95 19 500 

Sum 27,2 1 987 837 

Plasserte midler pr. 01.01.09 - 

Innløst i 2009 

Særinnskudd bank: 

kr 15 mill 15.05-08 - 15.05-09 0 368 938 6,65 230 062 

kr 50 mill 06.08-08 - 06-05-09 0 1 173 698 6,80 706 666 

Sum meravkastning 2009 i forhold til gjennomsnittsrente bankavtalen 1 591 553 

Avkastningen for pluss likviditet gjelder for perioden 20.3 – 31.12 2009. 

Ovennevnte særinnskudd ble plassert på et svært gunstig tidspunkt i 2008 mens rentene var 

høye og før finanskrisen slo inn. Totalt viser ovennevnte tabell en meravkastning på foretatte 

disposisjoner i 2009 på i alt kroner 1.591.553,- i forhold til om pengene hadde blitt stående 

på vår driftskonto i banken. 

Side 42

Låneporteføljen. 

31.12.2009 31.12.2008 31.12.2007 Anbefaling 

Utestående gjeld 1043,8 mill. kr. 825,2 mill kr 746,4 mill. kr. Durasjon 

Gjennomsnittlig rente pt 4,51 % 5,55 % 5,17 % 

Rentebinding portefølje (år) 3,20 2,91 2,49 2 - 4 år 

Herav: 

Rentebinding lån 0,11 0,10 0,13 

Rentebinding swap 3,10 2,91 2,36 

Rentebinding lån: 

Mindre enn 1år 43,48 % 13,89 % 38,40 % Minimum 25% 

Mellom 1år og 5år 20,60 % 69,25 % 43,77 % Maksimum 50% 

Over 5år 35,93 % 16,86 % 17,83 % Minimum 25% 

Rente opp 1% 

Økning fin.kostnader neste 12M 3,1 mill. kr 1,4 mill. kr 2,8 mill. kr. 

Spesifisert pr. lånegiver. 

Spes. Pr. lånegiver 31.12.2009 31.12.2008 31.12.2007 

Norges Kommunalbank 988,3 766,1 542,4 

KLP Kreditt AS 55,5 58,9 203,4 

Norske Stats Husbank 0,0 0,2 0,6 

Sum lån 1043,8 825,2 746,4 

Tabellene viser at lånegjelden i 2009 har økt med 218,6 millioner, og er nå for første gang 

passert 1 milliard kr. Gjennomsnittsrenten var på 4,51% . I de siste årene er det Norges 

Kommunalbank som etter en anbudsrunde har gitt oss de beste lånevilkårene (flytende rente). 

Før finanskrisen trådde i kraft var det 2 store tilbydere på lån, Kommunalbanken og 

Kommunekreditt. Under finanskrisen fikk Kommunekreditt problemer med å skaffe kapital, 

og kunne derfor ikke lenger konkurrere på lik linje med Kommunalbanken. Dette medførte at 

lånene i Kommunekreditt ble betydelig dyrere, og kommunen valgte å refinansiere disse 

gjennom Kommunalbanken. Kommunekreditt ble i 2009 kjøpt opp av KLP og heter i dag 

KLP Kreditt AS. 

Finansreglementet har som en overordnet finansiell strategi at kommunens finansportefølje 

skal forvaltes som en helhet, hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid 

med en akseptabel risiko. 

Sammensetningen av flytende rente og rentebindinger i låneporteføljen må tilfredsstille dette 

målet. For å etterleve intensjonen i finansreglementet benyttes rentebytteavtaler (swap) 

Tabell over rentebytteavtaler. 

Rentebytteavtaler Motta Betale 

Endelig Rente rente- Rente Durasjon 

Hovedstol forfall reg. 

Swap 1 65 000 000 04.12.2014 3 M N 04.03.2010 5,17 % 4,19 

Swap 2 75 000 000 15.05.2016 6 M N 15.05.2010 5,57 % 5,06 

Swap 3 200 000 000 04.09.2018 3 M N 04.03.2010 5,21 % 6,85 

Swap 5 150 000 000 20.08.2011 3 M N 20.02.2010 4,62 % 1,44 

Swap 6 100 000 000 20.08.2013 3 M N 20.08.2011 4,92 % 1,76 

Swap 7 100 000 000 27.10.2011 3 M N 27.01.2010 4,43 % 1,67 

Swap 8 125 000 000 15.12.2010 3 M N 15.03.2010 3,90 % 0,74 

Swap 9 100 000 000 20.08.2017 3 M N 20.08.2011 5,02 % 4,79 

Side 43

Swap 6 og 9 er en forlengelse av swap 5 og begynner å løpe fra 20.08.2011. 

En rentebytteavtale (swap) er en avtale om bytte av rentebetalingsstrømmer fra flytende til 

fast, eller omvendt. Målsettingen er å redusere rentekostnader samt skape forutsigbarhet. 

Prinsippet er slik at lånegiver betaler kommunen en flytende rente tilsvarende 3 eller 6 

måneders Nibor, mens vi betaler lånegiver en fast avtalt rente. 2009 har vært et spesielt år 

rent rentemessig, med historiske lave renter. Dette var vanskelig å forutsi på det tidspunktet 

mange av rentebytteavtalene ble inngått, og hvor vi for første gang har fått en merkostnad 

som resultat. 

Rentebytteavtaler 2009 2008 2007 

Merkostnad +/merinntekt - 12,0 -5,1 -1,5 

Som tabellen viser ble dette beløpet i 2009 på kr 12 mill., mens det i 2008 og 2007 var en 

besparelse (gevinst) på henholdsvis 5,1 og 1,5 millioner. 

Tabell totale finansutgifter/inntekter 

Regnskap Bud. 2009 Avvik Bud. 2009 Regnskap 

1000 kr 2009 revidert i kr. opprinnelig 2008 

Utgifter: 

Renteutgifter/låneomkostninger 44 579 57 921 -13 342 62 921 50 352 

Andre renteutgifter 184 300 -116 300 244 

Avdrag 48 894 39 112 9 782 39 112 34 956 

Sum utgifter 93 657 97 333 -3 676 102 333 85 552 

Inntekter: 

Renter bankinnskudd 13 540 17 200 -3 660 17 200 18 799 

Andre renteinntekter 65 - 65 - 7 

Renteinntekter fra selskaper 4 173 4 530 -357 4 530 4 248 

Utbytte fra selskaper 9 000 9 350 -350 9 350 9 957 

Sum inntekter 26 778 31 080 -4 302 31 080 33 011 

Netto utgift 66 879 66 253 626 71 253 52 541 

Kommunens netto rente- og avdragsutgifter ble 0,6 millioner kr høyere enn revidert budsjett. 

Budsjettet for finansposter ble på bakgrunn av det generelle lave rentenivået justert i 1. tertial. 

Målt mot opprinnelig budsjett, har vi et overskudd for netto finansutgifter på 4, 4 millioner kr. 

Tabellen viser for øvrig at avdrag på lån er kr 9,7 mill. større enn opprinnelig budsjett, som 

har sammenheng med at det ble innbetalt ekstraordinære avdrag i tråd med kommunestyrets 

vedtak vedrørende 2. tertial 2009. 

Kassekreditt 

Vi har i henhold til vår bankavtale i DnbNor en trekkrettighet på kr 100 mill som vi eventuelt 

kan benytte oss av i en krisesituasjon. Lier kommune har imidlertid i de siste årene hatt en 

god og stabil likviditet. Kommunen har ikke benyttet denne trekkrettigheten i 2009. 

Dersom kommunen ønsker å opprettholde en slik avtale krever dette imidlertid et årlig vedtak 

fra kommunestyret. Bruk av kassekreditt er definert som låneopptak, og kommuneloven 

Side 44

stiller krav om at kommunestyret skal vedta alle former for låneopptak. I og med at et slikt 

vedtak ikke er blitt fattet for 2010, vil rådmannen med dette be om kommunestyrets fullmakt 

til å etablere en ny avtale for 2010. Kassekreditten har ikke vært benyttet de siste årene, men 

kan være en grei forsikring i perioder med liten tilgang på likviditet. 

Med en kassekredittavtale har kommunen mulighet til å beholde gunstige plasseringer som gir 

bedre avkastning enn kostnaden ved å trekke på kassekreditten. Lier kommune betaler ikke 

noe for å ha en slik avtale, kun renter av det beløpet som trekkes på innvilget beløp. 

Side 45

Side 46


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/1368 

Arkiv: 

D12/&41 


Finn Gehrken 






Kulturhus OPS-konkurranse - Prekvalifisering 


Vedtatt prosess for valg av OPS-leverandør gjennomføres som planlagt med 2 prekvalifiserte 

leverandører, og for øvrig i samsvar med KS-sak 16/2010. 


Denne saken legges fram fordi kommunestyrets forutsetning om minst 5 prekvalifiserte 

leverandører synes vanskelig å realisere. 

Kommunestyrets vedtak i sak 16/2010 Kulturhus i Lierbyen - godkjennelse av 

konkurransegrunnlag og prosess for valg av OPS-leverandør: 

1. Konkurransegrunnlaget med prosjektbeskrivelse, rom- og funksjonsprogram, inklusive en 

storsal med 400 seter, samt kravspesifikasjoner og sentrale kontrakter for OPSkonkurranse 

om Kulturhus Lierbyen, godkjennes. 

2. Konkurransen gjennomføres med min. 5 prekvalifiserte leverandører som tilbud med 

forhandlinger. 

3. Innstilling på valg av leverandør og fremforhandlet kontrakt legges fram for politisk 

behandling før endelig kontrahering. 

Kunngjøring av konkurranse og invitasjon til å søke prekvalifisering ble lagt ut på Doffin og 

TED (EU) den 8. februar. Frist for søknad om prekvalifisering utløp 19.03.2010. Før 

søknadsfristen hadde over 80 firma/personer besøkt kunngjøringen på Doffin. Av disse var 

det ca. 10 som kunne være aktuelle kandidater. Ved søknadsfristens utløp var det mottatt 3 

søknader. Forespørsel til 4 av de solide/aktuelle kandidater som hadde vist interesse, men 

avsto fra å søke, viser at 2 av de var svært interessert, men ikke hadde kapasitet nærmeste 1-2 

år. De tre andre ønsket ikke å engasjere seg i OPS med langsiktig binding av kapital og drifts- 

/vedlikeholdsansvar. De fant leveranseformen komplisert og prioriterer total-, hoved- og 

delentrepriser. 

Side 47

Registrert interesse på Doffin og forespørsler til aktuelle leverandører bekrefter at 

kunngjøringen har nådd fram og er vurdert av de fleste aktuelle leverandører. Det synes derfor 

sannsynlig at konkurranse-/leveranseformen kan være en hovedgrunn til at det har meldt seg 

bare 3 søkere. 

Bortsett fra manglende innfrielse av kommunestyret forutsetning om minst 5 prekvalifiserte 

leverandører, er det ingen endringer i forutsetningene for prosjektet. Det er i tidligere vedtatt 

prosess forutsatt at endelig beslutning om iverksetting av kulturhusrealisering skal skje ved 

politisk behandling av fremforhandlet OPS-avtale primo 2011. 

Kommuneadvokatens vurdering 

I anbudsdokumentene har Lier kommune satt en nedre grense for antallet deltagere som ville 

bli invitert til å være med i den videre konkurransen. Dette var blant annet gjort med 

bakgrunn i forskriftens § 8-6 første ledd, som foreskriver at oppdragsgiver skal invitere et 

tilstrekkelig antall deltagere for å sikre reell konkurranse. I praksis anses 3-5 deltagere som et 

tilstrekkelig antall. 

Da det nå foreligger to gyldige søknader er spørsmålet om anskaffelsesregelverket tillater at 

kommunen kan gå videre med bare disse to. Kan man med andre ord si at forskriftens 

grunnleggende krav om reell konkurranse i § 8-6 fortsatt er oppfylt med bare to deltagere 

Fra kommentarutgave v/Dragsten og Lindalen til regelverket fremgår det s. 1035 følgende: 

”Kravet til at antall leverandører skal være tilstrekkelig til å sikre reell konkurranse, 

refererer seg til oppdragsgivers forhåndsvurdering av hvor mange leverandører som skal 

inviteres til å delta i konkurransen. Viser det seg etter at fristen for forespørsel om deltakelse 

er gått ut, at det kun er én leverandør som er kvalifisert, må oppdragsgiver i prinsippet kunne 

fortsette konkurransen med den ene leverandøren”. 

Det som gjelder for én leverandør må selvfølgelig også gjelde to leverandører. 

På grunnlag av at det foreligger færre leverandører enn kommunen forventet er det et relevant 

spørsmål om kommunen kan foreta ny utlysning, med håp om at det er flere som melder seg. 

Svaret på dette er entydig nei. Så lenge kommunen har to kvalifiserte leverandører kan ikke 

konkurransen oppfattes som mislykket. Leverandørene som har deltatt i prekvalifiseringen har 

gjort dette på like vilkår. De har hatt lik tilgang til informasjon og like frister å forholde seg 

til. Dersom man åpnet for en ny runde, ville dette bety at eventuelle nye leverandører kan ha 

et mer fordelaktig utgangspunkt enn de opprinnelige leverandører. Dessuten kan det forkludre 

transparensen i prosessen. En leverandør, som kommunen gjerne ville hatt med, men som 

ikke rakk fristene og derfor ikke har deltatt, kunne i så fall gis en ny sjanse ved at kommunen 

simpelthen utlyste på nytt. Det kan derfor konkluderes med at en ny utlysning på noenlunde 

samme grunnlag ville være i strid med forskriftene, og det kunne føre til at kommunen blir 

erstatningsansvarlig overfor leverandørene som per i dag har deltatt i prosedyren. Det er 

imidlertid juridisk ikke noe i veien for at konkurransen avlyses endelig, eller at kommunen 

ombestemmer seg i forhold til anskaffelsesform og igangsetter en ny prosedyre på grunnlag 

av for eksempel en totalentreprise. 

Videre prosess 

Evaluering av de 3 søknadene er nå gjennomført. En av søkerne må forkastes grunnet svært 

mangelfull utfylling av kvalifiseringsgrunnlag. Vi står da igjen med 2 godt kvalifiserte og 

solide firmaer: 

- Backe Prosjekt AS 

- Skanska Norge AS 

Side 48

Våre alternativer er: 

- Gå videre med de 2 kvalifiserte søkerne 

- Endre prosjektet til utbygging i egen regi 

- Avlyse hele kulturhusprosjektet 

Gå videre med 2 kvalifiserte søkere 

Vi har et selvpålagt krav om minst 5 prekvalifiserte leverandører. I anskaffelsesregelverket er 

det anbefalt 3-5 deltakere ved konkurranse med forhandlinger. Forskriften sier videre at 

konkurransen kan gjennomføres med færre deltakere når det ikke foreligger tilstrekkelig 

antall kvalifiserte og det likevel er grunnlag for en reell konkurranse. Med foreliggende 

kvalifiserte søkere er det utvilsomt grunnlag for en reell konkurranse. Ulempen ved å 

gjennomføre videre konkurranse med bare 2 deltakere vil vær at vi får bare 2 kvalitative 

løsningsalternativer (funksjonalitet og arkitektonisk/estetisk) og kanskje mindre prisspennvidde. 

Tildelingskriterier vil være en vektet kombinasjon av kvalitative og økonomiske 

kriterier. Det er derfor ikke saklig grunnlag for å anta at endelig resultat av konkurransen vil 

bli dårligere ved 2 solide og godt kvalifiserte konkurrenter enn ved minst 5. 

Endre prosjektet til utbygging i egen regi 

Et annet alternativ kan være å avlyse OPS-konkurransen for å lyse ut på nytt i form av 

totalentreprise. Kommunen må da ordne egen finansiering, stå som byggherre og blir 

fremtidig eier med drifts-/vedlikeholdsansvar. Dette forutsetter imidlertid at finansiering først 

er avklart. Alternativ egenfinansiering kan vanskelig skje før ved behandling av nytt 

handlingsprogram i desember 2010. Forsinkelse kan da bli ca. 1 år i forhold til nåværende 

plan med ferdigstilling primo 2012. Merkostnader til planlegging og opsjonskostnader for 

Meierigården vil bli i størrelsesorden kr. 0.6 mill. 

Avlyse hele kulturhusprosjektet 

Begrunnelse for å avlyse prosjektet nå må eventuelt være at det er færre kvalifiserte søkere 

enn forutsatt og at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for en reell konkurranse. Avlysning vil 

medføre en opsjonskostnad på kr. 500.000. 

Konklusjon: 

Vedtatt videre konkurranseprosess gjennomføres med de 2 foreliggende kvalifiserte 

søkere/leverandører da dette vurderes å gi en reell konkurranse i samsvar med regelverkets 

intensjoner. De 2 er berettiget til - og meddeles prekvalifisering for deltagelse i konkurranse 

med forhandlinger - så snart kommunestyret har godkjent det. 

Side 49


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/357 

Arkiv: 


Hege Kristin 

Dalberg 




Økonomisk omstilling 2010-2013 


Handlingsprogram/økonomiplan 2010 – 13 og årsbudsjett 2010 slik vedtak er fattet i 

kommunestyrets sak 89/2009, møte 15. desember 2009 forutsetter gjennomført et økonomisk 

omstillingsprosjekt i perioden 2010 – 13. 

A) Omstillingsmål og organisering av arbeidet baseres på at: 

1. Prosjektets økonomiske mål fastsettes samlet til en reduksjon av netto driftsutgifter på 60 

millioner kroner, svarende til i overkant av 8 % i perioden 2010 – 13 basert på netto 

driftsutgifter 2010. 

2. Formannskapet utgjør prosjektets styringsgruppe. Rådmannen er ansvarlig for 

administrativ organisering av prosjektorganisasjonen, herunder utredning/analyse og 

delprosjekter. 

3. Det etableres et nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene for medvirkning i 

administrative prosjektgrupper og det legges til rette for dialog mellom alle tre parter 

under prosessen. 

4. Rapportering i prosjektet skal primært knyttes til tertialene og samordnes med ordinær 

økonomi- og resultatrapportering. Styringsgruppen kan fastsette andre 

milepæler/rapporteringspunkt. 

B) Ved innledningen til prosjektet forusettes at: 

5. Styringsgruppen/formannskapet vurderer de økonomiske omstillingsmålene for det 

enkelte år i prosjektperioden. Ev. endringer innarbeides ved innstilling til økonomiplanen 

2011 - 14. 

6. Styringsgruppen/formannskapet fastsetter områder med sikte på utredning og analyse for 

vurdering av strukturelle endringer i kommunal infrastruktur, tjenesteprofil, organisering 

mv. i juni 2010. 

Side 50


Vedlegg: 

Foreløpig framdriftsplan 

Utredning: 

1. Innledning 

Formål med denne saken er å etablere et felles grunnlag for det økonomiske 

omstillingsarbeidet. I saken legges det fram forslag til mål, føringer, milepælplan og 

organisering av arbeidet. 

Som redegjort for i møte med formannskapet 2. mars i år vil omstillingsarbeidet bestå av to 

hovedgrep: 

- Generell kostnadsreduksjon i alle ledd 

- Strukturprosjektet, som skal identifisere effektiviseringsmuligheter i endring av fysisk 

struktur/lokalisering og organisering. 

2. Mål for omstillingsarbeidet 

Veksten i renter, avdrag og pensjon utgjør i perioden 2010-2013 47 MNOK, og 

strukturprosjektet 13 MNOK. Samlet utgjør dette 60 MNOK som rammene må reduseres med 

i årene 2011, 2012 og 2013. 

Netto rammer i 2010 utgjør 743 MNOK, og må i løpet av 2013 være redusert med 60 MNOK, 

til 683 MNOK. Dette utgjør i overkant av 8 % reduksjon i rammene. 

Reduksjonen på 60 MNOK forutsetter at kostnadsreduksjoner i det tidligere 

omstillingsprosjektet blir realisert i 2010. 

Budsjettert driftsmargin eksklusive merverdiavgiftsinntekter fra investeringer bør ligge 

nærmere 1,5 %. I vedtatt HP 2010-2013 ligger budsjettert driftsmargin eksklusive 

merverdiavgiftsinntekter fra investeringer mellom 0,4 – 0,9 %, og er noe lav. Lier kommune 

bør på sikt ha mål om å øke denne. 

3. Prinsipper for gjennomføring av kostnadsreduksjoner 

Generelle kostnadsreduksjoner skal ha form av prosentmessig rammereduksjon. Det tas sikte 

på noe differensiering av slik kostnadsreduksjon mellom tjenesteområder. Dette vil 

fremkomme i handlingsprogrammet. 

Kostnadsreduksjon som følge av strukturtiltak skal i prinsippet knyttes til de konkrete 

tjenestene og tjenesteområdene for uttak av gevinsten på de identifiserte områdene. Siden 

reduksjonene er budsjettert tatt ut allerede i 2011 - og de fleste strukturtiltak ikke kan 

Side 51

forventes å gi effekt før sent i 2011/tidlig i 2012 - vil en stor andel strukturtiltak nødvendigvis 

måtte betraktes som organisatoriske og driftsmessige tilpasninger til reduserte rammer. 

4. Konsekvenser ved kostnadsreduksjon 

Kostnadsreduksjonene må forventes å ha konsekvenser for tjenestene. Spesielt vil det bli 

krevende å komme gjennom 2011 uten at konsekvenser for tjenestene blir både synlige og 

merkbare. Det at det ikke har vært rom for å budsjettere omstillingskostnader i driften øker 

utfordringene. Rådmannen vil komme tilbake til disse spørsmålene i handlingsprogrammet. 

Rådmannen understreker behovet for å forsterke kommunikasjonsaktivitetene i tilknytning til 

omstillingsprosjektet. Åpenhet og dialog rundt tiltak og virkningen av dem er nødvendig i så 

vel forholdet til brukere/innbyggere som egne medarbeidere. 

5. Føringer i omstillingsarbeidet 

Tydelige mål 

Hovedmål for omstillingsarbeidet er å gjennomføre kostnadsreduksjonene og å få økonomisk 

kontroll. Dette skal gjennomføres på en slik måte at kvalitet og omfang av tjenestene berøres 

minst mulig, men det forventes at tjenestereduksjoner både kan bli et tema og et resultat av 

arbeidet. 

Troverdig dokumentasjon av fakta og konsekvenser av tiltak 

Analyser av økonomisituasjonen, analyser av effektiviseringsmuligheter og vurderinger av 

konsekvenser av tiltak skal kvalitetssikres, – om nødvendig av eksterne kompetansemiljøer. 

Forutsigbarhet i prosessen 

Det må være mest mulig forutsigbart når viktige beslutninger og aktiviteter skal foregå - og 

det må være forutsigbart hva som er nivå på kostnadsreduksjoner de nærmeste årene. Denne 

saken inneholder milepælplan, aktivitetsplan og økonomisk mål for omstillingsarbeidet. 

6. Milepæler for strukturprosjektet 

Noen milepæler for hovedaktiviteter i prosjektet er: 

April 2010: Beslutte mål, føringer, milepælplan og organisering 

Juni 2010: Valg av områder og tjenester hvor strukturtiltak skal utredes 

Nov 2010: Utredninger foreligger 

Jan 2011: Beslutte hvilke strukturtiltak skal gjennomføres 

Mars 2011: Plan for gjennomføring av strukturtiltak 

En mer detaljert fremdriftsplan er vedlagt. (vedlegg 1) 

7. Organisering av omstillingsarbeidet 

Etter formannskapets møte 2. mars 2010 er det forutsatt at formannskapet skal være 

prosjektets styringsgruppe. Alle sentrale spørsmål knyttet til mål, mandat, veivalg, 

faseoverganger, utredningsområder og tiltak forelegges i utgangspunktet styringsgruppa for 

beslutning. 

Side 52

Ansvarlig for omstillingsprosessen og prosjektansvarlig for strukturprosjektet er rådmannen. 

Det er etablert en sentral prosjektgruppe for hele omstillingsprosessen som består av 

rådmannsteamet med økonomisjefen, og to representanter for arbeidstakerorganisasjonene. 

Rådmannen har oppnevnt prosjektleder for strukturprosjektet og forankret funksjonen i stab- 

/støtteenheten. 

Det er opprettet et delprosjekt for omsorgstjenestene med en noe raskere fremdriftsplan enn 

hovedprosjektet. Prosjektansvaret er tillagt en av kommunalsjefene; prosjektleder er oppnevnt 

og funksjonen forankret i stab-/støtteenheten. 

I strukturprosjektet opprettes ressursgrupper etter behov. Ressursgruppenes skal gjøre 

”dypdykk” innenfor de tjenesteområder og aktivitetsområder som velges ut i 

strukturprosjektet og skal sikre kvalitet på analyser og prosess. Innen flere områder kan det 

være aktuelt med ekstern bistand. Ressursgruppene utarbeider kravspesifikasjon på 

konsulentoppdrag. 

8. Aktuelle områder for vurdering av strukturtiltak 

De siste års omstilling, effektivisering og uvikling i organisasjonen har stort sett skjedd innen 

rammene av kommunes hovedstruktur. Strukturprosjektet skal vurdere og synliggjøre hvor 

mye ressurser som kan være bundet i nåværende strukturløsninger. 

Strukturtiltak er tidligere omtalt hovedsakelig som endringer i fysisk struktur (lokalisering/ 

infrastruktur) og endring i organisering av arbeidsprosesser. Litt mer utfyllende vil dette 

innebære vurderinger av: 

- Administrativ organisering 

- Driftsmetoder 

- Styring/rapportering/ledelse 

- Lokalisering/infrastruktur 

- Kjøp, leie og konkurranseutsetting 

- Interkommunalt samarbeid 

- Samarbeid med frivillige 

- Tjenestereduksjoner 

Det vil være aktuelt å vurdere virksomhetsstørrelse, lokalisering av virksomheter, avvikling 

av virksomheter, nivåer i organisasjonen, styringsmetoder, koordinering mellom fag og 

virksomheter, produksjonsmetoder, ledelsesmetoder og kvalitetsnivå på tjenester. 

Vurderinger skal gjøres innen de store tjenesteområdene skole/barnehage/oppvekst, 

helse/omsorg, byggforvaltning, teknisk drift, kultur/fritid og felles administrasjon og styring. 

Arbeid med å forbedre rapportering, styring og ledelse er satt i gang med mål om å oppnå 

større økonomisk kontroll. Det er satt i gang et analysearbeid innen omsorgsområdet og innen 

skysstjenester, og et oppdrag om ekstern bistand til analyse av ressursbruk innen 

skoleområdet er utlyst. 

Rådmannen tar sikte på å legge fram forslag til konkrete utredningsområder for strukturtiltak 

for formannskapet i møtet 3. juni. 

9. Risikovurdering 

Side 53

Noen risikofaktorer som kan være knyttet til det økonomiske omstillingsarbeidet: 

• Virksomheter får driftsproblemer 

• Økt sykefravær 

• Uforutsette effekter på tjenestene 

• Det identifiseres ikke nok strukturtiltak til å ta ut 13 mill 

• Strukturtiltak har uforutsette kostnader som reduserer innsparingseffekten 

• Vansker med praktisk gjennomføring av strukturtiltak 

Risikonivå er foreløpig ikke vurdert. 

10. Kommunens kjernetjenester 

De kommunale kjernetjenestene er ikke entydig definert i lov, forskrifter eller vedtak. Det er 

derfor interessant gradvis å komme frem til hva kommunestyret selv opplever er 

kjernetjenestene, foreta en mulig avgrensning mot andre kategorier tjenester og ikke minst 

fastsette kvalitetsmål og ev. kvantitative mål for kjernetjenestene. 

I forbindelse med ressursdisponeringen vil kjernetjenestene bli prioritert. 

Prosessen er likevel betinget av at det aktivt tas standpunkt til håndtering av de tjenestene som 

ikke inngår i kjernetjenestene; hvorvidt det er aktuelt å inngå samarbeid med andre 

interessenter/utførere under nærmere fastsatte vilkår, la tjenestene inngå i et kommersielt 

konsept eller avvikle tjenestene uten ytterligere kompenserende tiltak. 

Side 54

Foreløpig fremdriftsplan for omstillingsprosessen 

Hovedmilepæler er satt i uthevet skrift. 

Vedlegg 

Aktiviteter knyttet til årshjul for handlingsprogrammet er satt i kursiv. 

Strukturprosjektet vil ha sitt prosjektløp, men skal i størst mulig grad koordineres med HP. 

Milepæl 

Ansvar 

2010 

24.02. • Forslag til (mandat) samlet håndtering av det økonomiske Rådmannen 

omstillingsarbeidet som omfatter strukturprosjektet og generelle 

kostnadsreduksjoner 

25.02. • Gjennomgang av samlet mandat for det økonomiske omstillingsarbeidet 

Prosjektgruppa 

02.03. • Gjennomgang av økonomisituasjonen. 

Form.skapet 

• Drøfting av samlet nivå på kostnadsreduksjon og drøfting av 

konsekvenser. 

• Samarbeidsform mellom administrasjonen og de folkevalgte 

i omstillingsarbeidet 

19.03. • Mål, føringer, milepæler og organisering. Prosjektgruppa 

april • Rapportering 1 tertial Rådmannen 

22.04. Beslutte mål, føringer, milepæler, organisering Form.skapet 

mai • Innstille utredningsområder Prosjektgruppa 

mai • Dialogmøte med pol. Utvalg/presentere strateginotat Rådmannen 

03.06. • Beslutte (alle) utredningsområder Form.skapet 

jun • Godkjenne konkurransegrunnlag for utredningsoppdrag Prosjektgruppa 

jun • Utlyse utredningsoppdrag Rådmannen 

aug • Velge fagmiljøer til å utføre utredninger Prosjektgruppa 

aug • Orientere om valg av fagmiljøer Formannskapet 

aug • Rapportering 2. tertial Rådmannen 

sept • Cafe-/dialogsamling m/folkevalgte Rådmannen 

okt • Prioritering av rammer, mål og tiltak i handlingsprogrammet Rådmannen 

Nov • Utredninger foreligger 

des • Vurdere utredninger Prosjektgruppa 

des • Behandling av HP/årsbudsjett/økonomiplan K.styret 

2011 

jan • Innstille hvilke strukturtiltak som skal gjennomføres Prosjektgruppa 

jan • Beslutte hvilke strukturtiltak som skal gjennomføres Form.skapet 

mar • Drøfte plan for gjennomføring av strukturtiltak Prosjektgruppa 

mar • Beslutte plan for gjennomføring Form.skapet 

Side 55


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/68 

Arkiv: 


Harald Swensen 





Heiahallen - skisseprosjekt 


Heiahallen planlegges videre innenfor følgende rammer; 

1. Hallen plasseres i.h.h.t. plasseringsalternativ 4 i saksfremlegg/kart 

2. Hallen skal dekke; 

a. skolens behov for gymsalfasiliteter 

b. skolens behov for samlingslokale inkl. ikke-permanent scene med tilhørende 

lagerlokaler 

c. skolens behov for undervisningsrom for musikk 

d. arealer for idrett og fritid i.h.h.t. innspill fra brukergruppa, men redusert noe i 

forhold til dans, spinning og styrketrening og kun med dobbelt sett garderober. 

3. Hallen realiseres innenfor et areal på ca 2450 m2 

4. Prosjektet utlyses som totalentreprise 

5. Reguleringsarbeidet startes vår/sommer 2010, og utlysning av entreprisen søkes tilpasset 

slik at byggearbeidene kan starte så snart reguleringsplanen er vedtatt. 

6. Finansieringen avklares i HP 2011 - 2014 


Vedlegg: 

• Mulighetsstudie for flerbrukshall (tekstdel) 

Utrykte vedlegg som finnes på kommunens hjemmeside, under Heiahallen på 

venstremenyen: 

• Mulighetsstudie for flerbrukshall på Lierskogen med kart og skisser 

• Innstilling fra referansegruppen på Lierskogen 

• Formannskapets melding 14/2010, Nyere historikk Heia flerbrukshall 

Side 56

Formål og bakgrunn. 

Bakgrunnen for denne saken er Kommunestyret sitt vedtak 15. desember 2009, og bevilgning 

av midler til en flerbrukshall på Lierskogen. Forutsetningen er at forprosjektet ferdigstilles i 

løpet av 1. kvartal 2010 for midler bevilget i 2009. Forprosjektet må avklare samlet behov for 

• skole og idrett 

• hallstørrelse 

• tomtevalg 

• reguleringsbehov 

• finansieringsplan. 

Arbeidets gang 

Det ble nedsatt en referansegruppe bestående av følgende institusjoner: Lier IL, Heia skole 

med rektor og FAU, Lierskogen vel. I alt 9 personer. I tillegg ble Samfunnslaget med på et 

møte. Gruppen hadde som formål å avklare behovet for Heia skole og Idrettslaget i Lier. 

Videre ble det engasjert arkitekt for å utarbeide et mulighetsstudiet inkl situasjonsanalyse og 

overordnet programmering. Disse dokumentene er vedlagt saken. 

Dagens situasjon 

Heia skole 

Heia skole er en 2-parallell skole for 1-7 trinn, skolen har i dag 254 elever. Prognosene for 

2013 er 298 elever. Skolen har de siste årene hatt en betydelig vekst i elevmassen, ca 20 % på 

siste 7 år . Skolen ligger i et vekstområde og de vil ha problemer med å takle en elevtallsvekst 

utover prognosen for 2013. Dette er ikke løst gjennom denne saken. 

Det er pr i dag ca 130 barn som går på SFO. 

Skolens gymsal legger store begrensninger på tilbudet i kroppsøving. De fleste 

kompetansemål blir dårlig oppfylt (ref. Kunnskapsløftet) fordi elevene ikke har plass nok i 

gymsalen som bare er på 120m2. Alle trinn må dessuten ta deler av kroppsøvingen utendørs 

for å dekke opp årstimetallene i faget. Gymbygget er ikke tidsmessig. I kjelleren av 

gymbygget har skolen laget et provisorisk musikkrom, med band utstyr etc. Bygget er slitt og 

Side 57

lite tiltalende. I tillegg er det kaldt der i vinterhalvåret. I innstillingen fra referansegruppa har 

skolen meldt inn følgende behov: 

1. Gym/flerbrukshall 

2. Samlingsrom for hele skolen m/ scene ( kan dekkes i en hall) 

3. Musikkrom der deler av rommet er tilpasset skolens behov med bandutstyr og stoler 

og som kan låses av. 

4. Lagerrom 

5. Grupperom 

6. Hovedbase til SFO 

Rådmannen anbefaler at skolen får dekket sine behov fra pkt. 1 til og med 5 i tilknytning til 

en ny flerbrukshall. Men at byggingen av en ny hovedbase for SFO må sees i sammenheng 

med en eventuell utbygging av skolen på et senere tidspunkt. Viktig å merke seg at sambruk 

mellom skole og SFO er vanlig ved skoler i dag. Samtidig som det er en kjensgjerning at deler 

av bygningsmassen er lite hensiktsmessig. 

Lierskogen vel 

Velet har hele tiden hatt skolens behov som det grunnleggende ønske/krav for en ny hall. Når 

dette nå går mot en fullverdig idrettshall - "håndballhallstørrelse"- vil Velet også støtte de 

behov som Lier IL vil ha. 

Velet vektlegger også andre aktiviteters behov som ikke ligger direkte under Lier Ils 

"ansvarsområde" som 

• Friskis & Svettis 

• Eldretrim 

• musikk- og dansaktiviteter 

• etc. 

som ikke kan gjennomføres på Samfunnshuset eller i kirken. 

Lier Il 

Lier IL er kommunens største idrettslag og et av Buskerud største. Idrettslaget har ca 1500 

medlemmer og har aktiviteter innen håndball, fotball, ski og barneidrett. Mer enn 200 

dugnadsarbeidene foreldre er i aktivitet for barn og ungdom i nærmiljøet. 

Sentralt for idrettslaget står anleggsutvikling for å kunne møte visjonen om: ”Idrett og 

aktivitet så flere vil”. Flere og bedre anlegg er nødvendig for å både sikre tilveksten og øke 

tilbudet. Formålet med anleggsutviklingen er: 

• Bidra til forebyggende ungdomsarbeid (redusere problemer i nærmiljøet). 

• Kunne gi tilbud til minoritetsgrupper. 

• Få flere aldersgrupper inn i fysisk aktivitet. 

• Sette mer fokus på helse. 

• Bidra til rekruttering og utvikling innen basisidrettene fotball, håndball og ski. 

• Frigjøre hallkapasitet i eksisterende bygg, slik at de gis rom for økt antall 

treningstimer. 

• Kunne etablere nye undergrupper som kan fange opp andre idretts- og aktivitetstilbud 

enn de tradisjonelle idrettene. 

• Kunne tilby nye og bedre tjenester, f. eks vurdere IFO (Idrettens FritidsOrdning) i 

samarbeid med skolene. 

Lier Håndball mener å ha et merbehov på ca 30 halltimer pr uke for å kunne gi lagene et godt 

nok treningstilbud til å kunne hevde seg i serier. Hvis man i tillegg ser på Barneidretten, turn 

og andre aktiviteter så har disse også et dårlig tilbud i dag. 

Side 58

Sett fra Lier ILs side er en ny Heiahall derfor helt nødvendig i forhold til aktivitetsnivå og 

innbyggertall som vi har i dag, og får i fremtiden, innenfor Lierskogen og Tranby området. 

Hallstørrelse 

Referansegruppas forslag, men med justeringer fra rådmannen: 

• Hall med seneløsning 

• Doble garderober x 2 

• Treningsrom 

• Div. lager og oppbevaring 

• Tribunekapasitet 

• Kafèareal / møterom / kursrom 

• Musikkrom 

Forslaget innebærer en hallstørrelse på ca. 2450 m2. 

I forhold til innspillet fra referansegruppa er det gjort følgende endringer: 

• Redusert med et sett garderober 

• Mindre areal til trim 

• Mindre areal til fellesfunksjoner 

• Lagt til arealer for musikk og sene (skolebehov) 

Ved sceneløsning er stollager og scene tenkt i kortende av hall (kan sambrukes med idretten) 

Det er da tenkt en permanent forhøyning av arealene i forlengelsen av hall med alternativt 

stollager under. Arealene blir da kombinert oppvarmingsareal og scene. 

Minimumsløsning: 

• Hall 

• Doble garderober x 2 

• Kafèareal / møterom 

• Div. lager og oppbevaring 

Minimumsløsningen inneholder de basale elementer slik at hallen skal fungere som idrettshall 

/ gymsal. Garderobeløsningen blir den samme, men for øvrig er arealet krympet og det er ikke 

rom for trimfasiliteter og tribune. 

Forslaget innebærer en hallstørrelse på ca. 1750 m2. 

Ved minimumsløsningen må arealene for scene bygges i tillegg. Dette vil utgjøre ca. 100 m2. 

Rådmannen anbefaler referansegruppas forslag, men med de justeringene som er nevnt i det 

første alternativet. Dette alternativet gir best behovsdekning og er mest i overensstemmelse 

med intensjonene i bestillingen. 

Tomtevalg 

Flerbrukshaller er store bygninger. Grunnflater ligger rundt 1900 m2, og fasadene har ofte 

mål på 45 x 42 meter. Siden idrettshallen er det dominerende rommet får ofte flerbrukshaller 

et massivt og fremmed uttrykk i lokalmiljøet. Plassering blir derfor det viktigste valget i 

forbindelse med prosjekteringen. 

Viktige punkter er: 

- Plassering i forhold til omkringliggende bygg og anlegg. 

- Plassering i forhold til adkomst og parkering. 

- Plassering i forhold til sambruk med andre bygg og arenaer. 

- Utnytte landskapsformasjoner for å redusere høyden. 

- Plassering i forhold til vind og kuldedrag. 

- Nedbør, spesielt snø (plass til snøopplagring, mulighet for å måke taket eller sørge for at 

Side 59

hallen er utformet slik at snøen blåser vekk eller sklir av). 

- Ta hensyn til skolens framtidige ekspansjonsbehov. 

Med bakgrunn i overnevnte punkter er det vurdert 6 ulike plasseringer av en flerbrukshall på 

Lierskogen. Gjennom analyser og innspill fra referansegruppa er det redusert fra 6 til 2 

alternativer (plassering nr 4 og 6). Det er arbeidet videre med disse to alternativene. 

Kartskissen nedenfor viser de 6 aktuelle plasseringene. I ”Mulighetsstudie for flerbrukshall” 

(vedlagt) er det satt opp positive og negative forhold ved de 6 alternativene (side 6, 7 og 16). 

Plassering nr 4: 

Plasseringen av alternativ 4 ligger over der det i dag er gymsal. Det eksisterende 

gymsalbygget regnes som lite egnet som gymsal på grunn av sitt begrensede areal. Bygget har 

også dårlig teknisk tilstand. I tillegg legges forslaget over 2 stykker trafo og en 

fibernettsentral som er plassert noe tilfeldig på tomten. Området er ellers ikke i bruk og er 

heller ikke opparbeidet. Hele flerbrukshallen er lagt inn på kommunale tomter. 

Hallen er lagt inn i jordvollen og i terrengfallet fra øvre skolegård og ned mot sydvest hjørne 

av området. Nordfasaden er plassert 8 meter fra dagens skolebygg. Dette gir mulighet for en 

gjennomgang til nedre skolegård, og det er innenfor brannkravene vedr avstand til nabobygg. 

Hallen er trukket så lang mot øst som mulig, uten at det går utover skolens utearealer. Dette 

skaper også god avstand mellom boligbygget som ligger sydvest for hallen. 

Det er også viktig at det er nok areal i vest for parkering av 40 biler og avslipssone ved 

inngangen til hallen. Gang / sykkelvei er justert for ikke å treffe hallen, men den kan klart 

opprettholdes etter intensjonene i reguleringsplanen. Parkeringen er lagt vest for hallen. 

Adkomsten er fra barnehagesiden, og gjennom deres parkeringsplasser. Samtidig er det 

muligheter for å parkere i skolegården og komme inn i flerbrukshallen fra øst. Terrengfallet 

gjør det mulig å komme inn på 2. etasje fra øvre skolegård. I tillegg er det ca 100 meter i 

luftlinje mellom en inngang til hallen og parkeringsplassen ved samfunnshuset. Disse 

faktorene gir stor fleksibilitet i forhold til bruken av hallen. Generell aktivitet både på dag og 

kveld kan dra nytte av disse parkeringsplassene, og man har ved spesielle arrangement 

mulighet for stor parkeringskapasitet. Skyggene fra hallen vil i dette forslaget ikke bre seg så 

Side 60

langt som et frittstående bygg ville gjort. Terrengfallet spiser opp mye av skyggene, og vi 

estimerer at det i stor grad ikke vil påvirke aktivitetene rundt. 

Plassering nr 6: 

Plasseringen er helt nord på skoletomten, mot vernesonen for vassdraget. 

Nordfasaden er lagt i samme ”liv” som avslutningen av ballbingen. Ballbingen må fjernes og 

kan mest sannsynlig ikke reetableres på skolens uteområde. Avstanden mot skolen i øst er 12 

meter. Det er viktig at denne avstanden er så stor som mulig. Den nærliggende 

skolebygningen huser elevaktiviteter både i 1. og 2. etasje og det er viktig at disse arealene 

ikke blir mørke. På vestsiden av hallen er det viktig å sette av nok plass for en rundkjøring 

slik at de som slipper av folk har en grei mulighet for å snu. Gang / sykkelvei blir ikke berørt 

av plasseringen, og landskapsrommet med grønnstrukturen blir bevart på en helhetlig og 

oversiktelig måte. Hallen ligger over bakken, og bør løftes 0,5 meter for ikke å bli ødelagt av 

flommen (henviser til reguleringsbestemmelsene). Dette medfører at bygget blir ruvende i 

terrenget. Plasseringen gir en avstand til nærmeste bolighus i nord på ca 55 meter. Hallen er 

trukket så langt nord at den ikke vil påvirke skolens utendørs aktiviteter. Det er også viktig at 

det er nok areal i syd for parkering av 40 biler og avslipssone ved inngangen til hallen. 

Parkering lagt syd for hallen. Adkomsten er fra barnehagesiden, og gjennom deres 

parkeringsplasser. Det er muligheter for å bruke øvre skolegård til parkering, men kun i 

enkelte perioder av dagen, det er ca 80 meter fra denne parkeringen og til en inngang i hallen. 

Skyggene fra hallen vil i dette forslaget bre seg langt ut i vernesonen til vassdraget. Det er 

uvisst om dette vil kunne påvirke plasseringen. Skolens vestside vil bli berørt, men ellers vil 

ikke skyggene påvirke noen andre elementer i område. Det at bygget er trukket så lang mot 

nord gir mye arealer som er gode og solfylte. Gymsalen kan kanskje bevares og gjøres om 

slik at den kan brukes til musikk og drama. 

Rådmannen vurderer både plassering 4 og 6 som gode løsninger. Rådmannen anser imidlertid 

plassering 4 som det beste alternativet. Dette ut fra følgende forhold: 

o Unngår riving / flytting av ballbinge. Ved riving må tilskudd av tippemidler 

tilbakebetales 

o Minst ulemper for skolen / god sambruk med skolen 

o Skyggevirkning på eksisterende skolebygg 

o Bedre trafikale muligheter 

o Bedre innpassing i terrenget / mindre ruvende 

o Mindre flomutsatt 

o Påvirker ikke biotopen langs Grobruelva 

Dersom det velges en minimumsløsning i forhold til hallstørrelse, anser rådmannen at 

plasseringsalternativ 6 kan være hensiktsmessig. Gammel gymsal kan da rehabiliteres til 

musikkrom etc. 

Uansett hvor det bygges i det aktuelle området er det krevende grunnforhold som vil medføre 

merkostnader. 

Reguleringsbehov 

Begge forslagene utløser krav om mindre vesentlig reguleringsendring da det må etableres ny 

offentlig adkomst til parkering og hall, samt at bygningens høyde er høyere enn tillatt i dagens 

reguleringsplan. I tillegg må den innregulerte gang og sykkelveien justeres for å gjøre plass til 

hallen. En mindre vesentlig reguleringsendring kan teoretisk utføres på ca 7 måneder dersom 

den ikke møter hindringer underveis. Det er mer sannsynlig at tidsbruken vil bli ca et år eller 

mer. 

Side 61

Finansieringsplan 

Kostnad 

Kvadratmeterprisen for byggkostnad hall er anslått til ca kr. 16 500,- eks mva 

Alle tall er hentet fra statistikk og erfaringstall. 

Rådmannen anbefaler en hallstørrelse på ca. 2450 m2. Byggekostnaden vil da beløpe seg til 

ca. 40 mill kr eks mva. I tillegg til byggekostnaden må det kalkuleres med kostnader for 

dårlige grunnforhold, regulering, riving av gammel gymsal, flytting av 2 trafostasjoner og 

fibernettsentral, brukerutstyr til hallen og utendørs arbeider. Disse kostnadene er anslått til ca. 

10 mill kr eks mva. Med den usikkerheten som er på dette stadiet (min +/- 20 %) vil 

prosjektet fordre en budsjettramme på ca 60 mill kr. 

En minimumsløsning tilsier en hallstørrelse på ca. 1750 m2. Med en anslått kvadratmeterpris 

for bygget på kr 16 500,- eks mva, vil det gi en byggkostnad på ca 30 mill kr eks mva. Ut over 

byggekostnaden kan det påregnes de samme tilleggskostnadene som for hallstørrelsen på 

2450 m2, ca 10 mill kr eks mva. Med usikkerhet vil prosjektet fordre en budsjettramme på ca. 

50 mill kr eks mva. 

I kommunens tilstandsanalyse er gymsalbygget gitt dårligste karakter når det gjelder teknisk 

tilstand. Ved fortsatt bruk av bygget må det påregnes omfattende rehabiliteringsarbeider. Det 

er ikke gjort kostnadsoverslag for en eventuell rehabilitering. 

Rådmannen konstaterer at det vil være krevende å finne dekning så vel for investering som 

drift. Dette bør sees i sammenheng med kommunens samlede økonomi, og henvises derfor til 

den kommende handlingsprogrambehandlingen. 

Tilskudd 

Det gis minst 7 mill kr til håndballhall/stor flerbrukshall. Inkluderer 2 sett garderober, 

styrketreninggsrom på minimum 50 kvm og min. 70 kvm utstyrslager. Dersom hallen har 

ekstra fasiliteter/andre størrelser, for eksempel ekstra oppvarmingsareal, dansesal og lignende 

kan man få mer penger dersom man kan dokumentere behov. Syllinghallen fikk noe ekstra 

tilskudd. 

Det gis ekstra spillemidler for ekstra garderobesett, kr 500.000, må dokumentere behov. 

Det gis inntil kr 400.000 til sosiale rom (ikke cafe/vrimleareal) på minimum 100 kvm. 

Spinningrom kan defineres som sosialt rom. 

Klatrevegg: inntil kr 700.000 i spillemidler, også begrenset til 1/3 del av kostnaden. 

Vedlegg: 

• Mulighetsstudie for flerbrukshall (tekstdel) 

Utrykt vedlegg (kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat): 

• Innstilling fra referansegruppen på Lierskogen 

Side 62

Asker, den 05.03.10 

HEIAHALLEN - LIERSKOGEN 

MULIGHETSSTUDIE FOR FLERBRUKSHALL 

00-FORORD 

Lier Kommune ønsker å bygge en ny flerbrukshall i Lierskogen sentrum. De har derfor engasjert 

Hartmann Arkitekter as for å lage en mulighetsstudie som omfatter følgende: 

1: Forundersøkelse med en enkel analyse med flere alternative plasseringer. 

2: Utarbeide forslag til romprogram og skissere 2 forslag til endelig plassering av flerbrukshallen, 

samt planer for bygget. 

3: Utarbeide en enkel kostnadskalkyle for bygging av flerbrukshallen. 

Denne rapporten vil ta for seg følgende punkter: 

01. Innleding 

- Forutsetninger 

- Regulering 

- Brukermedvirkning 

02. Situasjonsanalyse 

- Vei og parkering 

- Eksisterende bebyggelse 

- Eksisterende vegetasjon og landskap 

- Analyse punkter 

03. Flerbrukshall 

- Definisjoner 

- Plassering 

- Volumer 

04. Illustrasjoner 

05. Programmering 

- Romprogram 

- Funksjonsprogram 

- Skisse plan 1 og 2 etasje 

06. Kostnadskalkyle 

07. Endelig plassering 

- Plan alternativ 4 

- Plan alternativ 6 

08. Den minste hallen (etterbestilling) 

HARTMANN ARKITEKTER AS Knud Askersvei 28a 1383 Asker Telf: 66 90 00 69 org.nr 987 593 091 www.hartark.no Side 1 

Side 63

01. INNLEDNING 

01.1 Forutsetninger 

Oppgaven begrenser seg til Lierskogen sentrum og området rundt Heia skole og gang/sykkelvei 

gjennom dette området og bort til grusbanen og kirken. Andre områder i Lierskogen sentrum er ikke 

medtatt i dette mulighetsstudiet. 

Det er blitt innhentet alt det materiale som har vært å finne. Det omfatter; reguleringsplan, 

reguleringsbestemmelser, kommuneplan, digitalt kart med nabogrenser, skisseprosjekt på ny 

boligbebyggelse i Lier sentrum, samt verbale undersøkelser vedrørende områdets geologi, historikk 

og befolkningssammensetning, og fotografier. 

01.2 Regulering 

Reguleringsbestemmelsene som omfatter mulighetsstudie er som følger: 

- Det er satt en utnyttelsesgrad på 30 % i området. 

- Midt gjennom området går det en støysone (fra E18) på 55 desibel. 

- Store deler av tomtene er regulert til offentlig bebyggelse. 

- Tomtene rundt samfunnshuset er regulert til idrett, park og lek. 

- Området nord for kirken er et LNF område. 

- Område langs begge sider av elva Grobru er regulert verneområde. 

- Elva medfører flom (spesielt nevnt hundreårsflommen). 

- Det er regulert inn en opphøyet gang/sykkelvei gjennom området. 

- Det er ikke satt spesifikke krav til parkering. 

- Gjennomsnittlig gesimshøyde skal ikke overskride 9,0 meter rundt skolen. Ellers er 

høyden satt til 6,0 meter. 

01.3 Brukermedvirkning 

Lier kommune har nedsatt en referansegruppe bestående av følgende institusjoner: 

Lier IL, Heia skole med rektor og FAU, Lierskogen vel. I alt 9 personer. 

Gruppen leverte den 24. februar sin innstilling til ny flerbrukshall på Lierskogen. 

Kommunen og Hartmann Arkitekter as har deltatt på 2 av møtene, og vært med på befaringer til 

Leikvollhallen i Asker og Syllinghallen i Lier. 

I de 2 overnevnte møtene har Hartmann Arkitekter as presentert forslag til plasseringer, samt forklart 

og argumentert rundt fordelene og ulempene ved de forskjellige alternative plasseringer og størrelser 

på hallen. Brukergruppen har også presentert sitt syn på plassering og hall, og Hartmann Arkitekter as 

har sett på og revidert arealer og plasseringer etter dette. Det har medført at planene og 

funksjonsprogrammet har endret seg underveis, og alternativene på plassering har blitt redusert fra 5 

to 2 tomter. 

Brukergruppen har nedlagt ned et stort arbeid i denne saken. 


Side 64

02. SITUASJONSANALYSE 

02.1 Vei og parkering 

Hovedsakelig kan dagens veisituasjon deles inn i 3 grupper: 

- Den første er E18 som deler av Lierskogen og skaper store forurensinger. Ikke minst 

gjelder dette lyd. 

- Den andre er Gamle drammensvei som går gjennom Lierskogen sentrum og som er 

hovedfartsåren til og fra område. Denne veien har også stor historisk verdi da den er en 

del av den første kjørbare veien mellom Oslo og drammen fra tiden rundt 1900. 

- Den tredje er den planlagte og regulerte gang/sykkelvei gjennom Lierskogen sentrum. 

Denne fartsåren knytter i stor grad sammen fellesfunksjonene i området og gir beboerne i 

og rundt Lierskogen sentrum mulighet å oppleve tettstedet som en enhet. Dette er med på 

å gi eierskap til området. 

Spesielt kan det henvises til vei øst for kirken og eksisterende gang/sykkelvei som kobler seg på her. 

Denne vei er regulert fjernet for å gi mulighet for en gravlund på østsiden av kirken. Ny vei legges 

lenger øst. 

Parkeringsarealene kan per i dag deles inn i 4 områder: 

- Parkering ved barnehage med plass for ca 20 biler. 

- Parkering ved samfunnshuset med plass for ca 40 biler. 

- Parkering ved kirken med plass til ca 20 biler. 

- Område i forkant avnedlagt butikk ca 15 biler. 

I tillegg er det planlagt ny parkering i fm ny bygg 

Og skolen har mulighet for tidsbegrenset parkering 

ca 30 biler. 

ca 20 biler. 

Dette gir samlet parkeringsplasser for ca 145 biler. 

Ut fra dagens funksjoner, og med tanke på det daglige behovet for parkering i fm ny hall er det ikke 

behov for noen stor ny parkeringsplass i område. Det er derimot behov for en lokal parkeringsplass for 

hallen. Estimert behov her er maks 40 parkeringsplasser. Det er viktig at noen av disse forbeholdes 

handikappede. Minimum 2 plasser. 

Ved store evenement kan man dra veksel på plassene, og eller utnytte tomten sydøst for kirken mot 

E18 som parkering. Denne tomten gir mulighet for minst 100 plasser. 

Hartmann Arkitekter as vil understreke at det er viktig å skille mellom det daglige behovet for 

parkeringsplasser og det spesielle behovet ved enkelte evenement, som for eksempel 17. mai. 

Området er forholdsvis kompakt og avstandene er innen gangavstand (maks 200 meter). 

Det er viktig at Lierskogen ikke blir en ørken av parkeringsplasser. 

Se vedlagt kart med inntegnede veier og parkeringsplasser. 


Side 65

02.2 Eksisterende bebyggelse 

Bebyggelsen i Lierskogen er hovedsakelig 1-2 etasjes bygg, men i sentrum og nord inkludert skolen er 

det 2-3 etasjes bygg. 

Område nord for barnehagen, vest for skolen og vest for kirken frittliggende boligbebyggelse. Syd for 

barnehagen er det konsentrert boligbebyggelse. Syd for samfunnshuset er det også frittliggende 

boliger. Område syd for sentrum, mot E18 er lett industri og konsentrert boligbebyggelse. I dette 

området er det, så langt vi kan se, 3 bevaringsverdige bygg. 

Lierskogen har en bygningsmasse preget av lett industri, fraflyttede butikker og en løs boligmasse. 

Offentlige bygg i sentrum er fra vest mot øst: 

Barnehage, skole med en liten gymsal, sfo-huset (tidligere skolebygg), samfunnshuset og kirken. Alle 

disse byggene ligger som perler på en snor knyttet opp mot tidligere nevnte regulerte gang/sykkelvei. 

Se vedlagt kart med inntegnede bygninger. Her er også nytt planlagt boligbygg inntegnet. 

02.3 Eksisterende vegetasjon og landskap 

Vegetasjonen i Lierskogen er primært i hager og jordbruksområder (LNF). De offentlige områdene 

med noe form for landskapsbearbeidelse og vegetasjon ligger langs med elva Grobru og langs den 

regulerte gang/sykkelveien. 

Område på begge sider av elva er verneområder som skal beskytte artsmangfoldet i området. 

Området langs gang/sykkelvei knyttes opp mot elva, ballbinge, skolen med en kunstig jordvoll, område 

syd for skolen med lekeplass, lauvlund ved samfunnshuset, og friarealer som buffer mellom 

grusbanen og LNF område. Sammen skaper dette et parkdrag gjennom hele sentrum av Lierskogen. 

Dette utgjør også de store tomtene hvo det er mulig å plassere en flerbrukshall. store deler av 

parkdraget er ikke ferdig opparbeidet og bærer preg av sloap (space left over after planning). 

Lierskogen sentrum har pga elva Grobru svært høy grunnvannstand. Vannstanden ligger vanligvis i 

samme høyde som elva. Dette medfører at det er meget vanskelig å bygge i dybden. Det må også i 

området rundt elva hensyn tas at det forekommer flomm. Bygg i dette område må derfor sikres mot 

hundreårsflommen (se reguleringsbestemmelsene). 

Hartmann anbefaler Lier kommune å opparbeide område langs gang/sykkelvei, slik at det sammen 

med de offentlige bygningene og den nye hallen kan vitalisere Lierskogen sentrum for beboerne. 

Se vedlagt kart med inntegnede grøntarealer og ballbaner. 


Side 66

02.4 Analyse punkter 

Hovedsakelig bør en ny hall ligge i det beltet av Lierskogen med gang/sykkelveien, grønt arealene og 

offentlige bygg. Viktige punkter blir i den forbindelse: 

- Bevare hovedbevegelsen med gang/sykkelvei. 

- Bevare grønt arealene land denne veien. 

- Se på mulige ankomster til hallen utenfor skolearealene. 

- Siden skolen ligger tilbaketrukket fra Gamle Drammensveg er det viktig at siktlinjene til 

skolen blir opprettholdt. Spesielt gjelder dette sikten fra sentrum av Lierskogen. 

- Fristille kirkebygget, slik at det bevares som det landemerke det er i dag. 

- Være bevist støysoner ved plassering av ny hall, slik at den kan virke som en buffer mot 

støyen fra E18, og / eller ligge på en tomt som har mye støy og dermed fristille roligere 

områder. 

- Nærhet til skolen. Hallen kan ha sambruk med skolen, men det bør også sees på 

muligheten for sambruk mellom de andre offentlige byggene. 

- Høyden på flerbrukshallen bør sees i sammenheng med høyden på omkringliggende 

bygg. 

Se vedlagt kart med inntegnede analyse punkter. 


Side 67

03. FLERBRUKSHALL 

03.1 Definisjoner 

Flerbrukshaller skal kunne vekselvis brukes til ulike idrettsaktiviteter uten at det medfører tidkrevende 

omgjøring / klargjøring av hallen. Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i begrepet. De 

fleste flerbrukshaller baserer seg på et idrettsgulv som kan være velegnet til en rekke ballspill samt 

gymnastikk og turn. Innvendig har flerbrukshaller en fri høyde fra 7 til 12 meter avhengig av bruken. 

Miljøhensyn defineres ikke kun med henblikk på materialer, oppvarming og utslipp. Miljøhensyn skal 

også til å ta vare på stedet, visehensyn til omkringliggende elementer, forskjønne sine omgivelser 

gjennom god estetikk (skape eierskap til bygget og stedet), legitimere seg ved at funksjoner knyttes 

opp mot annen virksomhet, og være tilgjengelig for alle typer brukere (universell utforming). 

Idrettshaller er ofte signalbygg med en sentral plass i landskapet og lokalmiljøet. De skal være 

samlingssteder for ulike aktiviteter og mennesker. Derfor er det viktig med god estetikk og 

miljøvennlige løsninger. 


- Byggemetode og konstruksjonsprinsippet. 

- Balansering av dimensjoner på byggevolumet. 

- Materialvalg. 

- Valg av tekniske løsninger. 

- Plassering på tomt. 

- Ankomst og tilgjengelighet. 

03.2 Plassering 

Flerbrukshaller er store bygninger. Grunnflater ligger rundt 1900 m2, og fasadene har ofte mål på 45 x 

42 meter. Siden idrettshallen er det dominerende rommet får ofte flerbrukshaller et massivt og 

fremmed uttrykk i lokalmiljøet. Plassering blir derfor det viktigste valget i forbindelse med 

prosjekteringen. 


- Plassering i forhold til omkringliggende bygg og anlegg. 

- Plassering i forhold til ankomst og parkering. 

- Plassering i forhold til sambruk med andre bygg og arenaer. 

- Utnytte landskapsformasjoner for å redusere høyden. 

- Plassering i forhold til vind og kuldedrag. 

- Nedbør, spesielt snø (plass til snøopplagring, mulighet for å måke taket eller sørge for at 

hallen er utformet slik at snøen blåser vekk eller skir av). 

03.3 Alternativ plasseringer 

Med bakgrunn i overnevnte punkter har vi sett på 5 ulike plasseringer av en flerbrukshall i Lierskogen. 

1. Alternativ 1 er plassert på et LNF område nord for kirken. 

- Positivt er plasseringen med god plass rundt seg, og nærheten til grusbanen. Det er 

forholdsvis enkel tomt å bygge på og det er enkelt å lage parkeringsplass og ankomst til 

tomten. Parkeringsplassen kan også benyttes av kirken. Uteaktiviteter kan nyttegjøre seg 

av garderobene. 

- Negativt er at plasseringen er på landbrukseiendom (LNF) og eies ikke av kommunen. 

Hallen vil ligge som et stort bakteppe for kirken, og det er forholdsvis langt å gå fra skolen. 


Side 68

2. Alternativ 2 er plassert i lauvlunden ved samfunnshusert. 

- Positivt for tomten er nærheten til samfunnshuset og den fleksibilitet det kan medføre 

både for bruken, men også for parkeringen. Tomten har en nærhet til grusbanen, og en 

kort vei til skolen. 

- Negativt ligger tomten noe presset inn i situasjonen, Hallen vil ta hele lunden og fjerne 

mye av opplevelsen av grønt strukturen. Legges hallen på bakkenivå vil den være svært 

massiv i forhold til sentrum, boligene i bakkant (som også vil miste mye sol), og for 

utearealet til barnehagen som ligger i kjelleren på samfunnshuset. Tomten eies ikke av 

kommunen. 

3. Alternativ 3 er plassert på løkka syd for skolen. 

- Positivt for plasseringen av hallen er nærheten til skolen, bevaring av skolegården, og at 

det er innenfor det før omtalte område med 2-3 etasjes bygg. Parkeringsplassen som er 

planlagt syd for tomten kan til tider ta mye av parkeringen for hallen, og en kan nytte seg 

av parkeringen ved samfunnshuset. Hallen kan ha et sambruk med eksisterende gymsal. 

- Negativt er at hallen deler gang / sykkelvei og ødelegger dermed aksen som binder 

Lierskogen sammen. Størrelsen på hallen vil skape store slagskygger i skolegården og 

ødelegge noen av de kvaliteter den har. Den ligger noe trangt og kan bli vanskelig å 

plassere. 

4. Alternativ 4 er plassert fra over eksisterende gymsal og vest mot barnehage. 

- Positivt for tomten er at den knytter seg helt opp til skolen, og sambruk med skolen setter 

denne plasseringen av hallen i et godt lys. Hallen kan bli en del av skolen. Nord for hallen 

ligger det en jordvoll som hallen kan legges inn i. Dette medfører at høyden på hallen 

visuelt reduseres fra skolesiden, og det muliggjør ankomst til en 2. etasje fra skolesiden. I 

denne 2. etasjen kan skolen utvides for å huse etterlengtede arealer. Ankomst til 1. etasje 

kan skje fra den andre siden, vest og gjennom parkeringsområde for barnehagen. Dette 

gir en god løsning da trafikken til hallen ledes utenom skoleveien. Hallen vil ligge innenfor 

2-3 etasjes sonen. 

- Negativt er at gymsalen forsvinner og dermed muligheten for å bruke dette bygget. Bygget 

vil skape noe skygge ned i skolegården nord for jordvollen. Ligger noe tett på 

bebyggelsen mot sydvest. Hallen har forholdsvis stor avstand til samfunnshuset og kirken. 

5. Alternativ 5 er plassert vest for skolen, mot ballbingen. 

- Positivt for tomten er at den knytter seg opp til skolen. Øst for hallen ligger det en jordvoll 

som hallen kan legges inn i. Dette medfører at høyden på hallen visuelt reduseres fra 

skolesiden. Nærheten til skolen muliggjør ankomst til en 2. etasje fra skolesiden. I denne 

2. etasjen kan skolen utvides for å huse etterlengtede arealer. Ankomst til 1. etasje kan 

skje fra den andre siden, vest og gjennom parkeringsområde for barnehagen. Dette gir en 

god løsning da trafikken til hallen ledes utenom skoleveien. Hallen ligger tett opptil 

ballbingen, og uteaktiviteter kan nyttegjøre seg av garderobene. Eksisterende gymsal 

bevares og kan gjøres om til for eksempel ny sfo. Hallen her gir ikke mye skygge mot 

noen bygg, og har stort sett god plass rundt seg. 

- Negativt er ensidig ankomst med bil og forholdsvis lite med parkeringsplasser. Skaper 

skygge over ballbingen. Ligger noe tett på bebyggelsen mot syd. Hallen har stor avstand 

til samfunnshuset og kirken. Hallen vil ligge utenfor 2-3 etasjes område. 

Se vedlagt kart med inntegnede alternative plasseringer. 


Side 69

03.4 Volumer. 

Flerbrukshaller utgjør store volumer. Som nevnt tidligere har de gjerne en grunnflate på 1800-1900 m2 

og oppover. Dette gir ca 42x45 meter i fasadene. Mye avhenger av hva man skal bruke hallen til. 

I tillegg settes det som krav at innvendig fri høyde skal være minimum 7 meter, men at det ved enkelte 

sportsgrense er behov for opp til 12 meter fri høyde i hallen. Legger man så til konstruksjonshøyde for 

dragerne, tak tykkelse og fall på tak, og til sist gesims, kan høyden på en flerbrukshall komme opp i 

15-16 meter på det meste. 

Det er hovedsakelig 2 måter å redusere volumet på. 

1. Grave ned bygget. Dette reduserer høyden på hallen over bakken. 

2. Minimere arealene rundt selve hallen slik at man får et lavere bygg mot fasadene. Hvis selve 

hallen er det arealet som får høyden kan det pakkes inn av støttearealene rundt. 

Se vedlagt snitt for mulige alternative løsninger for å få ned volumet. 


Side 70

04. ILLUSTRASJONER 

Fotomontasjene viser 2 situasjoner. 

- Den ene er fra lauvlunden ved samfunnshuset. Her er situasjonen den at vi kommer tett 

på mindre bygg i bakkant mot nord, samfunnshuset sin høyde og volum som er i 

disharmoni med størrelsen på flerbrukshallen. Vi har derfor tenkt oss at hallen graves ned 

1 etasje slik at det blir et bedre forhold mellom byggene, og at slagskyggen ikke blir så 

lang. 

- Den andre situasjonen er hvis flerbrukshallen ligger der gymsalbygget ligger i dag. 

Terrenget faller fra øvre skolegård og ned mot regulert gang / sykkelvei. Dette fallet utgjør 

på enkelte områder nesten 1 etasje. Hallens fasade mot skolen blir derfor ikke så massiv 

som den vil bli sett fra syd siden av hallen og gang / sykkelveien. 

Det er viktig å påpeke at dette er kun illustrasjoner og må ikke sees på som endelige høyder og 

størrelser i forhold til eksisterende bebyggelse. 

Se vedlagte illustrasjoner på hvordan en flerbrukshall kan fortone seg i Lierskogen. 


Side 71

05. PROGRAMMERING 

05.01 Romprogram 

ETASJE FUNKSJON AREAL i m2 NÆRHET TIL PERS. 

1 

Idrettshall Inngangssone og kafe 110 

Idrettshall 1012 Hovedrom 

Lager idrett x3 45 Nær idrettshall 

Dans 40 

Styrke 40 

Spinning 40 

Støttearena 90 Nær idrettshall 

Garderobe Omkledningsrom, dusj og wc x4 160 (+-) 120 

Lærer / dommer gard. x2 10 Nær garderober 2 

Admin. WC / hc-wc 21 Nær inngangssone 

Sekretariat 20 Nær inngangssone 5-12 

Vakt 12 Nær inngangssone 

Kiosk / kafé 20 Nær inngangssone 5-12 

Renholdsrom 10 

Søppelrom 12 

Gangarealer B/N faktor 1,1 164 

sum: 1806 

2 

Vrimmelareal 30 Nær tribune 

Wc 7 

Kontor Kontorer x2 30 1-6 

Møterom 1 30 15-20 

Bøttekott 10 

Tribune Tribune 1 160 

til ca 

200 

Teknisk Ventilasjonsrom 100 

Fyr rom 30 


sum: 436,7 

SUM NETTO AREALER: 2243 


Side 72

05.02 Funksjonsprogram 

Funksjonsprogrammet skal i første omgang gi en sammenstilling av romfunksjoner. 

Det er viktig i et bygg at rommene er plassert slik i forhold til hverandre at det skaper orden og tydelige 

bevegelsesmønstre i bygget. Dette kan igjen gi færre ganger og mindre ubrukbart arealer, noe som 

igjen fører til en lavere pris fordi det blir færre kvadratmeter å bygge. 

Organiseringen av rommene i flerbrukshallen er sentret rundt idrettshallen. Dette rommet er det 

bærende rommet i prosjektet og uten det vil ingen av de andre rommene ha noen betydning. 

Derfor er det tatt utgangspunkt i dette rommet! 

I tillegg til rommenes plassering i forhold til hverandre ut fra funksjon, er rommene også forsøk 

plassert i forhold til tekniske føringer, renn og skitten sone, og opplevelsen og forståelsen 

(orienteringen) i bygget. 

Se vedlagt illustrasjon av funksjonsprogrammet. 


Side 73

05.03 Skisse plan 1 og 2 etasje 

Ut fra romprogrammet og funksjonsprogrammet har Hartmann Arkitekter as utarbeidet et skisseforslag 

for å illustrere hvordan planene kan bli løst. Det er viktig å presisere at dette er ikke fult 

gjennomarbeidede planer. Planene skal i første omgang gi et inntrykk og hjelp til med størrelser på 

hallen i forhold til plassering. 

Planenes nettoareal og romprogrammet varierer noe, dette fordi vi ønsker alt innenfor enkle og 

overordnede ytre rammer. 

Se vedlagt planer av 1. og 2. etasje. 

I tillegg har vi prosjektert 2 snitt for å illustrere høyder og volumer. Det ene snittet ligger på grunn. Det 

andre snittet ligger i fallende terreng. 

Fasadene fortoner seg mindre når bygget er plassert inni terrenget, og det å plassere en lavere 

bygningsdel i forkant av hallen gir flerbrukshallen et mindre og mer menneskelig uttrykk. 

Se vedlagt tegning av snittene. 


Side 74

06. KOSTNADSKALKYLE 

Romprogrammet danner grunnlag for kalkylen. 

Alle priser eks. MVA. 

POST 

KR per m2 

1. Felleskostnader kr 724 

2. Bygning kr 6 055 

3. VVS kr 2 474 

4. Elkraft kr 1 032 

5. Tele og automatisering kr 346 

6. Andre installasjoner kr - 

HUSKOSTNAD: kr 10 631 

7. Utendørs kr 250 

ENTREPRISEKOSTNAD: kr 10 881 

8. Generelle kostnader kr 1 484 

BYGGEKOSTNAD: kr 12 365 

9. Spesielle kostnader kr 3 029 

GRUNNKALKYLE: kr 15 394 

Forventet tillegg kr 473 

FORVENTET PROSJEKTKOSTNAD: kr 15 867 

Sikkerhetsmargin kr 400 

Avsetning første driftsår kr 50 

RAMMEKOSTNAD PER M2: kr 16 317 

AREAL 

KVADRATMETER 

1. etasje 1806 

2. etasje 437 

SUM AREAL: 2243 

SUM KOSTNADER eks mva: kr 36 599 031 


Side 75

NB! Alle tall er ca. tall. 

Alle tall er hentet fra statistikk og erfaring. 

Det er ikke gjort rede for tekniske fag. 

Byggherreadministrasjon, tomtekostnader, løst inventar og utstyr er ikke inkludert. 


Side 76

07. ENDELIG PLASSERING 

07.01 Plan alternativ 4 

Plasseringen i alternativ 4 ga så mange positive punkter, og gode tilbakemeldinger fra brukergruppen, 

at vi ønsket ihht oppgaven å videreføre dette plasseringsalternativet. 

Plasseringen av alternativ 4 ligger over der det i dag er gymsal. Det eksisterende gymsalbygget 

regnes som ubrukelig som gymsal på grunn av sitt meget lille areal. Det vurderes derfor å rive bygget. 

I tillegg legges forslaget over 3 stykker trafo / boder som er plassert noe tilfeldig på tomten. Disse 

arealene vil kunne integreres i den nye hallen. Område er ellers ikke i bruk og er ei heller opparbeidet. 

Plasseringen av hallen ligger innenfor 3. etasje område. Hele flerbrukshallen er lagt inn på kommunale 

tomter. 

Hallen er lagt inn i jordvollen og i terrengfallet fra øvre skolegård og ned mot sydvest hjørne av 

området. Nordfasaden er plassert 8 meter fra dagens skolebygg. Dette gir mulighet for en 

gjennomgang til nedre skolegård, og det er innenfor brannkravene vedr avstand til nabobygg. Hallen 

er trukket så lang mot øst som mulig, uten at det går utover skolens utearealer. Dette skaper også god 

avstand mellom boligbygget som ligger sydvest for hallen. 

Det er også viktig at det er nok areal i vest for parkering av 40 biler og avslipssone ved inngangen til 

hallen. Gang / sykkelvei er justert for ikke å treffe hallen, men den kan klart opprettholdes etter 

intensjonene i reguleringsplanen. 

Parkeringen er lagt vest for hallen. Ankomsten er fra barnehagesiden, og gjennom deres 

parkeringsplasser. Samtidig er det muligheter for å parkere i skolegården og komme inn i 

flerbrukshallen fra øst. Terrengfallet gjør det mulig å komme inn på 2. etasje fra øvre skolegård. I 

tillegg er det ca 100 meter i luftlinje mellom en inngang til hallen og parkeringsplassen ved 

samfunnshuset. Disse faktorene gir stor fleksibilitet i forhold til bruken av hallen. Generell aktivitet 

både på dag og kveld kan dra nytte av disse parkeringsplassene, og man har ved spesielle 

arrangement mulighet for stor parkeringskapasitet. 

Skyggene fra hallen vil i dette forslaget ikke bre seg så langt som et frittstående bygg ville gjort. 

Terrengfallet spiser opp mye av skyggene, og vi estimerer at det i stor grad ikke vil påvirke aktivitetene 

rundt. 

Se vedlagt kart med inntegnet alternativ 4. 


Side 77

07.02 Plan alternativ 6 

I møte med brukergruppa presenterte vi de 5 plasseringsforslagene og klargjorde fordeler og ulemper 

med plasseringene. En av tilbakemeldingene var at plassering nr 5 burde trekkes nordover og legges 

over nåværende ballbinge. Ballbingen kunne de flytte. Vi hadde i våre forslag til plassering forsøkt, så 

langt det har latt seg gjøre, å unngå å gripe inn i eksisterende elementer og har derfor ikke vurdert 

denne løsningen. Forslaget fra brukergruppa ble ført videre og har fått betegnelse alternativ 6. 

Plassering ble videre ført og har fått en plassering helt nord mot vernesonen for vassdraget. 

Nordfasaden er lagt i samme liv som avslutningen av ballbingen. Ballbingen flyttes til helt sydlig del av 

tomten. Avstanden mot skolen i øst er 12 meter i plasseringsforslaget. Det er viktig at denne 

avstanden er så stor som mulig. Den nærliggende skolebygningen huser elevaktiviteter både i 1. og 2. 

etasje og det er viktig at disse arealene ikke blir mørke. På vest siden av hallen er det viktig å sette av 

nok plass for en rundkjøring slik at de som slipper av folk her har en grei mulighet for å snu. Gang / 

sykkelvei blir ikke berørt av plasseringen, og landskapsrommet med grønnstrukturen blir bevart på en 

helhetlig og oversiktelig måte. 

Hallen ligger opp på bakken, og bør kanskje løftes opp 0,5 meter over for ikke å bli ødelagt av 

flommen (henviser til reguleringsbestemmelsene). Dette medfører at bygget blir ruvende i terrenget. 

Plasseringen gir en avstand til nærmeste bolighus i nord på ca 55 meter. Hallen er trukket så langt 

nord at den ikke vil påvirke skolens utendørs aktiviteter. Det er også viktig at det er nok areal i syd for 

parkering av 40 biler og avslipssone ved inngangen til hallen. 

Parkering lagt syd for hallen. Ankomsten er fra barnehagesiden, og gjennom deres parkeringsplasser. 

Det er muligheter for å bruke øvre skolegård til parkering, men kun i enkelte perioder av dagen, det er 

ca 80 meter fra denne parkeringen og til en inngang i hallen. Parkeringsarealene definerer plassering 

av nye ballbinge. 

Skyggene fra hallen vil i dette forslaget bre seg langt ut i vernesonen til vassdraget. Det er uvisst om 

dette vil kunne påvirke plasseringen. Skolens vestside vil bli berørt, men ellers vil ikke skyggene 

påvirke noen andre elementer i område. Det at bygget er trukket så lang mot nord gir heller mye 

arealer som er gode og sol fylte. 

Gymsalen kan kanskje bevares og gjøres om slik at den kan huse sfo, eller musikk og dans. 

Se vedlagt kart med inntegnet alternativ 6. 


Side 78

08. DEN MINSTE HALLEN 

08.00 Forord 

Kommunen har forespurt om å få en minimumshall. Den skal inneholde kun de basale elementer slik 

at hallen skal fungere, men med en inngang og kafé. Under følger romprogram, kalkyle og plan av 

denne løsingen. 

08.01 Romprogram 

ETASJE FUNKSJON AREAL i m2 NÆRHET TIL PERS. 

1 

Idrettshall Inngangssone og kafé 110 

Idrettshall 1012 Hovedrom 

Lager idrett x3 45 Nær idrettshall 

Garderobe Omkledningsrom, dusj og wc x4 160 (+-) 120 

Lærer / dommer gard. x2 10 Nær garderober 2 

Admin. WC / hc-wc 21 Nær inngangssone 

Kontorer x2 30 1-6 

Sekretariat 20 Nær inngangssone 5-12 

Vakt 12 Nær inngangssone 

Kiosk / kafé 20 Nær inngangssone 5-12 

Renholdsrom 10 

Søppelrom 12 


sum: 1608 

2 

Teknisk Ventilasjonsrom 100 

Fyr rom 30 


sum: 132 

SUM NETTO AREALER: 1740 


Side 79

08.02 Kostnadskalkyle 

Romprogrammet i post 08.01 danner grunnlag for 

Alle priser eks. MVA. 

kalkylen. 

POST 

KR per m2 

1. Felleskostnader kr 724 

2. Bygning kr 6 055 

3. VVS kr 2 474 

4. Elkraft kr 1 032 

5. Tele og automatisering kr 346 

6. Andre installasjoner kr - 

HUSKOSTNAD: kr 10 631 

7. Utendørs kr 250 

ENTREPRISEKOSTNAD: kr 10 881 

8. Generelle kostnader kr 1 484 

BYGGEKOSTNAD: kr 12 365 

9. Spesielle kostnader kr 3 029 

GRUNNKALKYLE: kr 15 394 

Forventet tillegg kr 473 

FORVENTET PROSJEKTKOSTNAD: kr 15 867 

Sikkerhetsmargin kr 400 

Avsetning første driftsår kr 50 

RAMMEKOSTNAD PER M2: kr 16 317 

AREAL 

KVADRATMETER 

1. etasje 1608 

2. etasje 132 

SUM AREAL: 1740 

SUM KOSTNADER eks mva: kr 28 391 580 


Side 80

NB! Alle tall er ca. tall. 

Alle tall er hentet fra statistikk og erfaring. 

Det er ikke gjort rede for tekniske fag. 

Byggherreadministrasjon, tomtekostnader, løst inventar og utstyr er ikke inkludert. 

Se vedlagt planer av 1. og 2. etasje. 


Side 81


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/232 

Arkiv: 


Elisabeth 

Sommerfelt 




Mangfold og integrering - avgrensing og føringer i Lier kommune 


Beslutningsgrunnlaget for Lier kommunes arbeid med ”Mangfold og integrering”, legges 

frem til politisk behandling i oktober 2010, der følgende hensyn er ivaretatt: 

1. Tre fokusområder danner grunnlag for meldingens innhold; ”Utdanning og arbeid”, 

”Helse” og ”Bolig og levekår”. 

2. Faktadelen av saken skal gi en oversikt mht. befolkningens sammensetning, muligheter og 

utfordringer i et flerkulturelt samfunn og de utviklingstrekkene som anses å ha betydning 

for innbyggernes situasjon og kommunens rolle. 

3. Drøfting i hovedutvalg og formannskap legges til grunn for sakens innhold og innretning. 

4. Representanter for ikke etnisk norske (interesse-)grupper og miljø inviteres til å bidra i 

arbeidet. Tilsvarende gjelder frivillige organisasjoner. 

5. Beslutningsgrunnlaget behandles i hovedutvalgene. Formannskapet behandler utvalgenes 

innspill/merknader og innstiller for kommunestyret. 


Vedlegg: 

1) Sak i tjenesteutvalget den 17.02.2010 

2) Notat etter møte i Tjenesteutvalget den 17.02.2010 

3) Helse-, miljø- og samfunnsutvalgets vedtak i sak 28/2007 

Utredning: 

Bakgrunn 

Ved en rekke forskjellige anledninger er det i hovedutvalg, formannskap og kommunestyre 

fremmet spørsmål, tatt opp forhold eller reist spesielle problemstillinger knyttet til innbyggere 

Side 82

av ikke etnisk norsk opprinnelse. Gjennom politisk ledermøte (bestående av ordføreren, 

kommunestyrets gruppeledere, hovedutvalgslederne og rådmannen) inviterte rådmannen til en 

diskusjon om Lier kommunes politikk i et samfunn som gradvis fremstår som langt mer 

mangfoldig sammensatt enn tidligere. 

I tråd med aktivitetskalenderen for 1. halvår 2010 legger derfor rådmannen frem saken 

”Mangfold og integrering – avgrensing og føringer” som skal danne grunnlaget for 

rådmannens videre arbeid med beslutningsgrunnlaget for kommunens arbeid med ”Mangfold 

og integrering”. 

Tidligere har temaet vært behandlet både i Helse-, miljø- og samfunnsutvalget (Sak 28/2007), 

og i formannskap og kommunestyret - ”Kvinners/jenters muligheter og likeverd” (Melding 

22/2007) og ”Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap” (Kommunestyresak 16/2008). 

Innspillene herfra benyttes i arbeidet. 

Formål med saken 

Til tross for svært lang tids erfaring med gjestearbeidere spesielt i landbruket, bosetting av 

flyktninger over tid og innflyttere med ikke norsk bakgrunn, er det grunn til å anta at Lier bare 

befinner seg i en tidlig fase når det gjelder en mangfoldig befolkningssammensetning. 

Enhver innbygger i Lier skal gis muligheten til å lykkes som individ og i fellesskapet; det er 

da også det eneste bærekraftige over tid, ut fra et vidt samfunnsperspektiv. Kommunen er en 

viktig premissleverandør, tilrettelegger og tjenesteyter i de forskjellige fasene i livet; det er 

derfor av stor betydning at det finnes en lokal politikk som angir hovedinnretningen for 

kommuneorganisasjonens fokus, samhandling med andre offentlige og private organisasjoner 

og kommunal ressursdisponering. 

Denne saken har til hensikt å bidra til en diskusjon av slik(e) hovedinnretning(er) og dermed 

til beslutningsgrunnlaget for ”Mangfold og integrering”. For ordens skyld antydes hensikten 

som blant annet denne saken skal føre frem til: 

• Status for befolkningssammensetningen i Lier, bl.a. etnisitet, alder mv. 

• Bidrag til oversikt - og innsikt – når det gjelder utfordringer som helt eller delvis er 

knyttet til mangfoldet i befolkningen, og til utviklingstrekk forbundet med det. 

• Synliggjøre den enkelte innbyggers plikter og rettigheter. 

• Konstatere kommunens ansvar for tilrettelegging og tjenester i den utstrekning de har 

betydning i denne sammenhengen. 

• Beskrive hvordan ansvar for tjenester og ytelser også er tillagt andre offentlige 

instanser enn kommunen. 

• Fastsette kommunens mål og strategier. 

• Skissere hvordan tiltak relateres til kommunens politikk og spesielt vektlegge 

samhandlingen med andre offentlige instanser, interesseorganisasjoner mv. 

• Angi resultatindikatorer og systematisk rapportering til folkevalgt nivå. 

For å sikre en systematisk tilnærming til aktuelle problemstillinger, antydes følgende 

hovedinnretning/fokusområder som grunnlag for innspill og inndeling av 

beslutningsgrunnlaget for saken om ”Mangfold og integrering”: 

1. Utdanning og arbeid 

2. Helse 

Side 83

3. Bolig og levekår 

Målgruppene er ikke ensartet og utfordringene kan være til dels individuelt betinget. Det er 

derfor ikke mulig å beskrive tiltakene fullt ut. Formålet må imidlertid være å bidra til at 

kommuneorganisasjonen kan forme sine tjenester på en mest mulig innbyggerrettet måte og 

samtidig være tydelig i forhold til hvilke mål og strategier som skal gjelde. 

Tilsvarende vil dialogen med andre offentlige myndigheter (eks. fylkeskommunen, direktorat, 

fylkesmannen, UDI og IMDI) avstedkomme behov for en tilstrekkelig solid lokal plattform. 

Det samme gjelder samhandlingen med for eksempel frivillige organisasjoner og 

interesseorganisasjoner/-grupper. 

Opprinnelig behandlet tjenesteutvalget en drøftingssak om temaet i sitt møte 17.02.2010. 

Tilsvarende var saken fremmet for kommunestyret, som imidlertid valgte å utsette 

behandlingen av den i møte 02.03.2010, og sendte den tilbake til rådmannen. 

Rådmannen inviterer med denne saken formannskapet til meningsutveksling i oppstartfasen 

av arbeidet med beslutningsgrunnlaget. Synspunkter fremkommet i debatten tas med i det 

videre arbeidet. 

Arbeidsprosessen fram til behandling av endelig sak vil inkludere medvirkning fra 

representanter fra ulike tilflyttermiljø og frivillige organisasjoner. 

Side 84

Notat 


Saksmappe: 

Arkiv: 

Dato: 

2010/232/2994/2010 

22.02.2010 

Fra: 

Elisabeth Sommerfelt 

NOTAT ETTER MØTE I TJENESTEUTVALGET 17.FEBRUAR 2010 OG FØR 

KOMMUNESTYREBEHANDLING 02.03.10 

MANGFOLD OG INTEGRERING 

Synspunkter som ble framført under drøftingssaken 

• Det er viktig å komme med praktiske tiltak. Det finnes afrikanere som savner et 

samlingssted der de kan samle familie og venner og lage mat sammen, samt transport 

dit. Kan det finnes egnede samfunnshus de kan få låne rimelig 

• Kultur og utveksling er viktig, godt forslag om kultursenter 

• Hvilke andre møteplasser har vi Skolen selvfølgelig, hva ellers; vi må også gå ut og 

møte de som kommer utenfra, lage mat sammen, bli kjent med hverandre, omvendt 

integrering, arrangere kurs der de kan være lærere 

• Rapporteringene har blitt noe skjeve over tid. Det blir feil å ha så stort fokus på 

kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det betyr ikke at det ikke er viktig å fortsatt 

følge med på dette. Det har mye med kvinnesyn å gjøre og er aldeles forferdelig, men 

de er tross alt få i antall. Hvordan kan vi forøvrig endre kvinnesynet som mange fra 

andre kulturer har Det er eksempler på at konen ikke får ta seg jobb eller at kone og 

døtre blir sendt til hjemlandet for ikke å bli ødelagt av vår kultur. Vi må heller ikke 

glemme kvinnene som gifter seg med norske menn og kommer til krisesenteret. 

• Poltikerne vil ha rapport på språkkunnskapene, hvordan lærer de norsk, hvilke 

resultater har elevene, hva kan være gode indikatorer. 

• Hvordan utvikler boligtilbudet seg, hvordan bor flyktningene og hvordan bor 

gjeste/arbeidsinnvandrerne om sommeren. 

• Hvordan er arbeidsforholdene blant de fremmedkulturelle Hva slags arbeidplasser er 

de på, pendler de eller har vi tilstrekkelig arbeidsplasser i kommunen 

Side 85

Dato 22.02.2010 Vår ref. 2010/232-/ 2 av 2 

• Hvordan er situasjonen for barna Barnehagedekning, mottaksklassene. 

• Veldig mye av integrering ligger i barnehage og skole og gjennom ungene våre. Vi må 

styrke de møteplassene vi har. Miljøarbeider på skolen er viktig, legg trykk på 

barnehage og skole. Hvem er det som ikke søker barnehage til sine barn Og hvorfor 

ikke 

• Må ha rapporter på alle de gruppene vi har; flyktninger, familiegjenforente, selvbosatte, 

arbeidsinnvanderne 

• La oss bruke de dataene vi allerede har fra barnehage, skole, antall som kommer, hvor 

mange kommer «uanmeldt» 

• Vil gjerne ha tall separat for menn og kvinner mht språkkunnskaper, yrkesdeltakelse, 

frivillig arbeid. 

Side 86


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2010/232 

Arkiv: 


Elisabeth 

Sommerfelt 



Tjenesteutvalget 

Kommunestyret 

Mangfold og integrering i Lier kommune 


Saken legges fram til drøfting. 


Vedlegg: 

1. Melding 22/2007 til formannskapets møte den 26.04.2007 - ”Kvinners/jenters muligheter 

og likeverd” 

2. Kommunestyrets sak 16/2008 ”Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap”. 

Utredning: 

Bakgrunn 

I tråd med aktivitetskalenderen for 1. halvår 2010, legger rådmannen frem en drøftingssak om 

”Mangfold og integrering – avgrensing og føringer”. 

Både formannskapet og kommunestyret har drøftet temaer knyttet til mangfold og integrering, 

gjennom vedlagte melding om ”Kvinners/jenters muligheter og likeverd” (Melding 22/2007 

til formannskapet) og sak om ”Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap” (Kommunestyresak 

16/2008), og gjennom de meldinger rådmannen har lagt frem om ”Status for kommunens 

integrasjonsarbeid”. 

Lier kommune har en andel innbyggere med innvandrerbakgrunn på over 12 %, 2,5 % 

vestlige og 9,5 % ikke-vestlige. Det er flest fra Vietnam, India, Pakistan og Polen, deretter 

følger Danmark, Somalia m.v. Innbyggere som har kommet hit som flyktninger, 

arbeidsinnvandrere eller gjennom familiegjenforening med andre innvandrere eller nordmenn, 

er fra i alt 64 land. 

Side 87

Formål med saken 

Formålet med denne saken er å legge frem et grunnlag for drøfting av hvilke føringer en 

beslutningssak om mangfold og integrering skal ha, og hvilke avgrensinger den bør ha. På 

grunnlag av drøftingen vil rådmannen legge frem en sak som grunnlag for nødvendige 

beslutninger. 

Rådmannen har valgt å ikke legge frem den ”tradisjonelle” meldingen om ”Status for 

kommunens integrasjonsarbeid”, da de beslutninger som gjøres i den kommende saken, trolig 

vil gi grunnlag for en mer hensiktsmessig rapportering. 

Temaer til drøfting 

Samfunnsdelen til Kommuneplanen for 2009 – 2020, beskriver hvilke utfordringer ”mangfold 

og integrering” vil gi kommunen i de kommende år: 

• Hvordan kan vi unngå at innvandrere fra land utenfor Europa blir en ny underklasse som 

får dårligere sjanser enn resten av samfunnet til å skaffe seg et sikkert utkomme, gode 

boforhold og god helse. 

• Med et helt åpen arbeidsmarked i EØS-området vil det bli en utfordring for det norske 

samfunnet å sikre at arbeidsinnvandrere får akseptable lønns- og boforhold. 

Overordnet mål 

Det er vedtatt at Lier kommune skal være et flerkulturelt og inkluderende samfunn som 

innvandrere skal ta del i, og føle tilhørighet til. Forholdene skal legges til rette for at 

innvandrere kan tilpasse seg en ny og fremmed kultur. 

Dette skal nås ved å 

1. Styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og 

deres økonomiske selvstendighet. 

2. Personer med innvandrerbakgrunn har samme rett til kommunale tjenester, og samme 

ansvar for å følge lover og regler som etnisk norske. 

3. Jenter bosatt i eller med tilhørighet i Lier kommune skal beskyttes mot kjønnslemlestelse 

og tvangsekteskap, og gis reell kontroll over egen kropp og seksualitet. 

Er dette de rette satsningsområdene eller er det andre virkemidler som bør settes i verk for å 

nå det overordnede mål 

Til nå har rådmannen rapportert følgende ved utgangen av hver tertial: 

• Hver person som bosettes skal ha et individuelt tilpasset introduksjonsprogram, slik at 

målet om arbeid og økonomisk selvstendighet kan oppnås i løpet av 2 år. 

• For å styrke helse og læreevne skal trim være en obligatorisk aktivitet. 

• Antall flyktninger som har etterspurt grunnskoleopplæring og norskopplæring for å kunne 

kvalifisere seg for videregående skole. 

• I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner skal det legges til rette for kultur og 

fritidsaktiviteter. 

Side 88

• Antall nyankomne innvandrerforeldre som har fått kunnskapsformidling om norske 

normer og levesett og blitt styrket i rollen som oppdrager. 

• Antall barn av bosatte flyktninger som har begynt i introduksjonsprogram, som har 

manglet barnehageplass. 

• Antall flyktninger som ved ankomst til Lier har gjennomgått en obligatorisk helsesjekk, 

og ved behov henvist videre til spesialbehandling, og antall av disse hvor det har 

foreligget behov for behandlingsbistand i forhold til den psykiske helsa. 

• Tiltak for at ansatte i Lier kommune får økt sin kompetanse i arbeidet mot 

kjønnslemlestelse av kvinner. 

• Familier med døtre skal aktivt engasjeres i dialog med informasjon om historisk bakgrunn 

for tradisjonen i sin egen kultur, norske historiske paralleller, fysiske og psykiske sider 

ved lemlestelsen, grunnleggende kvinnesyn i deres egen kultur og bakgrunnen for norsk 

lovgiving og rådende kvinnesyn. 

• Lier kommune skal påpeke at jenters integritet vil bli fulgt opp og at brudd på dette 

lovverket vil få konsekvenser gjennom politianmeldelse, vurdering av omsorgssvikt osv. 

Vedkommende skal underskrive en erklæring om at de har forstått at dette er ulovlig. 

• Lier kommune etablerer rutiner og prosedyrer som gjør at kommunens ansatte er kjent 

med problemstillinger og fakta knyttet til kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og at de 

følger opp de nasjonale handlingsplanene mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. 

• Sikre sammenhengen mellom kommunens og fylkeskommunens arbeid mot 

tvangsekteskap i de videregående skolene i Lier. 

• Lier kommune tilbyr frivillig avtale til alle familier fra risikoområder i forhold til 

kjønnslemlestelse om underlivskontroll av døtre ved ulike alderstrinn fra spedbarn til 

senpubertet. 

Er det disse rapporteringspunkter som sikrer kvalitet i mangfolds- og integreringsarbeidet 

Bredden i integreringsarbeidet 

• I saken om bosetting av flyktninger hvert år gis en status over bosettingen, og situasjonen 

i barnehager, grunnskolen, voksenopplæringen, barneverntjenesten og i arbeidet med 

bosetting og arbeid, blir forsøkt beskrevet ut fra dagens situasjon. 

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse samt kvinners likeverd 

• Hvordan bør Lier kommunen legge bedre forholdene til rette for at innvandrere forstår vår 

virkelighet slik at de kan tilpasse seg en ny og fremmed kultur, før vi kan forvente at de 

behersker sine nye omgivelser 

Kulturelt mangfold 

• Hvordan kan og bør Lier som samfunn ta opp i seg det de fremmedkulturelle bringer med 

seg for å bli et flerkulturelt samfunn. Hvordan sikre kommunens ansvar for å fremme 

kulturelt mangfold Hvilke ressurser har Lier i dag Hvordan denne store delen av 

befolkningen hjelpes til å gjøre seg positivt mer synlig Hvordan skape flere felles 

møteplasser/arenaer Hvordan kan vi bringe inn de frivillige organisasjonene Hvordan 

hjelpe innvandrere til bedre selv å fremme sine synspunkter 

Mangelen på arbeidskraft 

• Mangelen på arbeidskraft blir en stor utfordring for kommunene de neste årene. Samlet vil 

norske kommuner ha behov for 50 000 nye årsverk hvert år framover. Det skyldes en 

kraftig økning i aktiviteten, og det faktum at et høyt antall kommuneansatte står foran 

pensjonsalderen. Innbyggere fra andre land er en stor arbeidskraftreserve og det er viktig å 

kvalifisere dem til dette. Hvordan er resultatene i dag Hva er den største utfordringen for 

Side 89

å hjelpe flyktninger og innvandrere ut i arbeid etter gjennomført introduksjonsprogram 

Er det mer vi kan gjøre for dem som ikke deltar i programmet Hvordan sikre at 

arbeidslivet blir den viktige arena for integrering av innvandrerbefolkningen. 

Skoleløpet for ungdom 

• Innholdet i tilbudet som gis på alle nivåer bør gjennomgås for å forhindre at gapet mellom 

de mange som klarer seg godt, og de få som sliter tungt, blir for stort. Forebyggende 

arbeid må sikre integrering av vår voksende andel fremmedkulturelle. Barnehage, 

grunnskole, videregående skole og voksenopplæringen må bidra til at disse ungdommene 

gjennomfører skolen i størst mulig grad og ikke ”faller mellom stoler”. Hvordan sikre at 

barn av foresatte med dårlig økonomi og fremmedkulturell bakgrunn, ikke taper. Hvordan 

sikre overgangen til enslige mindreårige flyktninger fra barneverntjenestens omsorg til et 

selvstendig liv. 

Eldre innvandrere 

• Økningen av eldre over 67 år blir stor i alle grupper av befolkningen, også blant 

innvandrerne. Så langt har etterspørselen etter hjemmetjenester og institusjonsplasser vært 

liten, men dette kan endre seg relativt raskt. Denne delen av befolkningen bor veldig 

konsentrert i noen områder, så presset vil slå ulikt ut geografisk. Hvordan sikre å møte en 

utvikling de innvandrerne går fra familieomsorg til offentlig omsorg 

Andre temaer 

• Voksenopplæringens rolle i å berede grunnen for ikke etniske nordmenn i samfunnet og 

kvalifisering for utdanning og arbeid 

• Samspillet med (den statlige delen av) NAV i forhold til de aktuelle gruppene 

• Kommuneorganisasjonens kommunikasjon med - og evne til å møte - innbyggere av 

annen kulturell bakgrunn enn den etnisk norske 

• Eventuelt andre temaer 

Avgrensninger 

Etter rådmannens vurdering er følgende områder ikke aktuelt å drøfte: 

• Organisering av tjenesten – da dette bør være rådmannens verktøy til å nå de mål 

kommunestyret fastsetter for integreringsarbeidet. 

• Omfanget av mottak av flyktninger bør heller ikke være tema i denne saken. 

• Det bør ikke utarbeides en egen plan for mangfold og integrering da mål og tiltak for dette 

område bør håndteres gjennom Samfunnsdelen til Kommuneplanen og gjennom den årlige 

rulleringen av Handlingsprogrammet. 

Side 90


SAKSUTREDNING Sak nr. 28 

Saksmappe nr: 

2007/2281 

Arkiv: 

F01 


Målfrid Borge 



28/2007 Helse-, miljø- og samfunnsutvalget 26.09.2007 

Mål og normer for Lier kommunes integrasjonsarbeid 

Helse-, miljø- og samfunnsutvalgets vedtak: 

Det er et overordnet mål at Lier kommune skal være et flerkulturelt og inkluderende samfunn 

som innvandrere skal ta del i, og føle tilhørighet til. Forholdene skal legges til rette for at 


Personer med innvandrerbakgrunn har samme rett til kommunale tjenester, og samme ansvar 

for å følge lover og regler som etnisk norske. Hovedmålet er å styrke nyankomne 

innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske 

selvstendighet. 

Hver person som bosettes skal ha et individuelt tilpasset introduksjonsprogram, slik at målet 

om arbeid og økonomisk selvstendighet kan oppnås i løpet av 2 år. Introduksjonsprogrammet 

skal bestå av aktiviteter tilpasset både personer med lite skolebakgrunn og dem med lengre 

utdanning fra hjemlandet. Norskopplæringen skal være en kombinasjon av tradisjonell 

norskopplæring og en mer praktisk rettet del, mot arbeidsliv og samfunn. For å styrke helse 

og læreevne skal trim være en obligatorisk daglig aktivitet. 

Det skal innenfor de vedtatte økonomiske rammer legges til rette for at flyktninger som 

etterspør grunnskoleopplæring og norskopplæring for å kunne kvalifisere seg for 

videregående skole, kan gjennomføre dette. 

For å forebygge at elever med innvandrerbakgrunn får større problemer i grunnskolen enn 

etnisk norske, må nyankomne innvandrerforeldre gjennom kunnskapsformidling om norske 

normer og levesett styrkes i rollen som oppdrager. 

Det er viktig at innvandrerbarn går i barnehage slik at de lærer norsk før de begynner i 

grunnskolen. Barn av bosatte flyktninger som skal begynne i introduksjonsprogram bør til en 

hver tid ha fortrinnsrett til barnehageplass. 

Flyktningene skal ved ankomst til kommunen gjennomgå en obligatorisk helsesjekk, og ved 

behov henvises videre til spesialbehandling. Gjennom samtaler rett etter bosetting, skal det 

raskest mulig avklares om det foreligger behov for behandlingsbistand i forhold til den 

psykiske helsa. 

Side 91

I arbeidet mot kjønnslemlestelse av kvinner skal Lier kommune øke sin kompetanse om 

problemet. Derigjennom skal kommunen holde seg orientert om hvilke grupper som har 

tradisjon for dette, hvilke metoder og aldersnivåer som er aktuelle i de forskjellige gruppene 

og løpende oppdatere seg i forhold til om slike grupper er eller blir bosatt i Lier. Familier med 

slik bakgrunn som har eller får døtre skal aktivt engasjeres i dialog med informasjon om 

historisk bakgrunn for tradisjonen i sin egen kultur, norske historiske paralleller, fysiske og 

psykiske sider ved lemlestelsen, grunnleggende kvinnesyn i deres egen kultur og bakgrunnen 

for norsk lovgiving og rådende kvinnesyn. Lier kommune skal påpeke at jenters integritet vil 

bli fulgt opp og at brudd på dette lovverket vil få konsekvenser gjennom politianmeldelse, 

vurdering av omsorgssvikt osv. Vedkommende skal underskrive en erklæring om at de har 

forstått at dette er ulovlig. Rådmannen vil hvert tertial rapportere tilbake til politisk nivå om 

fremdrift, omfang og tiltak i dette arbeidet. 

I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner skal det legges til rette for kultur og 


De økonomiske konsekvensene for gjennomføring av målene for kommunens 

integrasjonsprogram håndteres ved rulleringen av Handlingsprogrammet. 

Helse-, miljø- og samfunnsutvalgets behandling: 

Sigurd Lein (AP) fremmet følgende forslag til nytt avsnitt 8: 

"I arbeidet mot kjønnslemlestelse av kvinner skal Lier kommune øke sin kompetanse om 

problemet. Derigjennom skal kommunen holde seg orientert om hvilke grupper som har 

tradisjon for dette, hvilke metoder og aldersnivåer som er aktuelle i de forskjellige gruppene 

og løpende oppdatere seg i forhold til om slike grupper er eller blir bosatt i Lier. Familier med 

slik bakgrunn som har eller får døtre skal aktivt engasjeres i dialog med informasjon om 

historisk bakgrunn for tradisjonen i sin egen kultur, norske historiske paralleller, fysiske og 

psykiske sider ved lemlestelsen, grunnleggende kvinnesyn i deres egen kultur og bakgrunnen 

for norsk lovgiving og rådende kvinnesyn. Lier kommune skal påpeke at jenters integritet vil 

bli fulgt opp og at brudd på dette lovverket vil få konsekvenser gjennom politianmeldelse, 

vurdering av omsorgssvikt osv. Rådmannen vil hvert tertial rapportere tilbake til politisk nivå 

om fremdrift, omfang og tiltak i dette arbeidet." 

Ole Marius Evensen (H) fremmet slikt forslag: 

"Nest siste punkt i forslag til vedtak tas ut. 

Avtalen om mottak av flyktninger må komme som en sak i senere møte." 

Ole Marius Evensen sitt forslag ble votert over først og ble vedtatt enstemmig. 

Sigurd Leins forslag til nytt avsnitt nr. 8 ble vedtatt enstemmig. 

Sigurd Leins forslag om å føye til følgende setning ble vedtatt med 12 stemmer 

(3H,2AP,2FRP,2SV,KRF,SP,V) mot 1 stemme (SV): 

"Vedkommende skal underskrive en erklæring om at de har forstått at dette er ulovlig." 



som innvandrere skal ta del i, og føle tilhørighet til. Forholdene skal legges til rette for at 


Side 92


for å følge lover og regler som etnisk norske. Hovedmålet er å styrke nyankomne 

innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske 

selvstendighet. 

Hver person som bosettes skal ha et individuelt tilpasset introduksjonsprogram, slik at målet 

om arbeid og økonomisk selvstendighet kan oppnås i løpet av 2 år. Introduksjonsprogrammet 

skal bestå av aktiviteter tilpasset både personer med lite skolebakgrunn og dem med lengre 

utdanning fra hjemlandet. Norskopplæringen skal være en kombinasjon av tradisjonell 

norskopplæring og en mer praktisk rettet del, mot arbeidsliv og samfunn. For å styrke helse 

og læreevne skal trim være en obligatorisk daglig aktivitet. 

Det skal innenfor de vedtatte økonomiske rammer legges til rette for at flyktninger som 

etterspør grunnskoleopplæring og norskopplæring for å kunne kvalifisere seg for 

videregående skole, kan gjennomføre dette. 

For å forebygge at elever med innvandrerbakgrunn får større problemer i grunnskolen enn 

etnisk norske, må nyankomne innvandrerforeldre gjennom kunnskapsformidling om norske 

normer og levesett styrkes i rollen som oppdrager. 

Det er viktig at innvandrerbarn går i barnehage slik at de lærer norsk før de begynner i 

grunnskolen. Barn av bosatte flyktninger som skal begynne i introduksjonsprogram bør til en 

hver tid ha fortrinnsrett til barnehageplass. 

Flyktningene skal ved ankomst til kommunen gjennomgå en obligatorisk helsesjekk, og ved 

behov henvises videre til spesialbehandling. Gjennom samtaler rett etter bosetting, skal det 

raskest mulig avklares om det foreligger behov for behandlingsbistand i forhold til den 

psykiske helsa. 

I arbeidet mot kjønnslemlestelse av unge kvinner skal nyankomne flyktninger bli informert 

om lovforbudet, og underskrive en erklæring om at de har forstått at dette er ulovlig. 

I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner skal det legges til rette for kultur og 


For 2008 inngår Lier kommune avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å 

bosette inntil 30 personer. I tillegg kommer eventuelle familiegjenforeninger. 

De økonomiske konsekvensene for gjennomføring av målene for kommunens 

integrasjonsprogram håndteres ved rulleringen av Handlingsprogrammet. 


Utgangspunkt: 

Lier er en attraktiv kommune å bo i, også for mennesker fra andre land. Tall fra statistisk 

sentralbyrå viser at det pr. 1. juli 2007 bor 563 innvandrere med vestlig bakgrunn, og 1 870 

Side 93

personer med ikke vestlig bakgrunn i kommunen. Den første gruppen utgjør 2,5 % av 

innbyggertallet i kommunen, landet for øvrig er 2,3 %. Gruppen med ikke vestlig bakgrunn 

utgjør 8,3 % av innbyggertallet, landet for øvrig er 6,6 %. 

Kommunestyrets årlige vedtak om bosetting av flyktninger har i de senere år ligget på et tall 

mellom 20 og 30 personer, eksklusiv familiegjenforeninger. Det flytter fremdeles flyktninger 

til Lier fra andre kommuner, selv om denne andelen har gått betydelig ned siden 

introduksjonsloven ble innført den 9. september 2004. Antallet innvandrere uten tidligere 

flyktningstatus er også jevnt økende i kommunen. 

Det er personer i gruppen arbeidsinnvandrere fra EØS-land som har hatt den største økning. 

Disse gir et viktig bidrag til verdiskapningen, ikke minst i landbruket, og de har også et behov 

for skoletilbud og andre kommunale tjenester. 

Mål for integreringsarbeidet: 


som innvandrere skal ta del i og føle tilhørighet til. Kommunen skal legge forholdene til rette 

for at innvandrere forstår vår virkelighet slik at de kan tilpasse seg en ny og fremmed kultur, 

før vi kan forvente at de behersker sine nye omstendigheter. Derfor er norskopplæring så 

viktig. Det er evnen til å snakke og skrive norsk som oftest er utslagsgivende under 

jobbsøking. 


for å følge lover og regler som etnisk norske. Introduksjonsloven for nyankomne innvandrere 

regulerer en stor del av flyktningenes rettigheter og plikter. Hovedmålet er å styrke 

nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres 

økonomiske selvstendighet. Loven regulerer hvilke ytelser hver person har krav på, og legger 

klare føringer for kommunens tjenesteansvar. Hver person som bosettes skal ha et individuelt 

tilpasset introduksjonsprogram, slik at målet om arbeid og økonomisk selvstendighet kan 

oppnås i løpet av 2 år. 

NAV pilot Lier: 

Sosialtjenesten har i dag ansvar for flyktningarbeidet som en integrert del av NAV pilot Lier. 

Fire stillinger er øremerket som programrådgivere for flyktninger, og skal bosette, gi 

veiledning og oppfølging i inntil 2 år, eller frem til jobb eller videreutdanning. 

Målet med NAV reformen sammenfaller med målet i introduksjonsloven,- flere i arbeid og 

aktivitet og færre på stønad. 

Den nye organiseringen med flere tjenester samlet, og hovedfokus mot arbeid og aktivitet, gir 

mulighet for å tilpasse et individuelt og riktig tilbud til hver person. 

NAV har en større oversikt over de samlede innvandrergruppene enn det vi har hatt til nå. 

Tidligere benyttet personer bosatt i Lier seg av NAV Arbeid i Drammen. 

I månedsskiftet august/september hadde NAV pilot Lier totalt 330 registrerte helt eller delvis 

arbeidsledige. Av disse er 120 innvandrere. Av et antall på 30 flyktninger som var bosatt etter 

1. september 2004 og har fullført 2 års introduksjonsprogram har 16 kommet i jobb, 4 i 

videreutdanning, 3 i utvidet programtid og 7 er arbeidsledige. 

NAV pilot Lier skal i løpet av høsten arrangere arbeidsmarkedskurs for fremmedspråklige. 

Voksenopplæringen: 

Da høstsemesteret startet begynte 53 flyktninger i introduksjonsprogram. I tillegg går det 55 

innvandrere på språkopplæring. Introduksjonsprogrammet består av aktiviteter tilpasset 

personer med både lite skolebakgrunn og dem med lengre utdanning fra hjemland. 

Side 94

Norskopplæringen er en kombinasjon av tradisjonell norskopplæring og en mer praktisk rettet 

del ,- mot arbeidsliv og samfunn. Trim er gjort obligatorisk hver dag som et ledd i å styrke 

helse og læreevne. Kunnskap om kosthold og mat, hygiene og sykdommer, trafikk og 

kjøreopplæring er alle valgfrie fagområder i introduksjonsprogrammet. 

Flere flyktninger etterspør grunnskoleopplæring, slik at de blir i stand til videre utdanning. 

Også barn av arbeidsinnvandrere som er kommet i alder for videreutdanning etterspør 

norskopplæring for å kunne kvalifisere seg for videregående skole. Dette er tjenester vi i dag 

ikke dekker tilfredsstillende, men ressursbehovet må vurderes som ledd i 

Handlingsprogramprosessen. 

Skole og barnehage: 

Det er viktig at innvandrerbarn går i barnehage. I hjemmet dominerer morsmålet, og dette gjør 

barna sårbare når de begynner på skolen. Barn av bosatte flyktninger som skal begynne i 

introduksjonsprogram bør til en hver tid ha fortrinnsrett til barnehageplass. 

Det er kjent at elever med innvandrerbakgrunn har større problemer enn etnisk norske i 

grunnskolen. I tillegg til lærevansker kan de lett skille seg ut fra norske elever gjennom andre 

vaner og skikker. Det er behov for å styrke nyankomne innvandrerforeldre i rollen som 

oppdrager, gjennom kunnskapsformidling om norske normer og levesett. 

Helsetjenester: 

En god helse er en forutsetning for integrering. Flyktningene får obligatorisk helsesjekk ved 

ankomst til kommunen, og henvises videre til spesialbehandling ved behov. Helsetilstanden er 

for de fleste redusert på grunn av flukt, tap og savn av familie. Slike traumatiske opplevelser 

skaper psykisk stress, og fører ofte til nedsatt læreevne. Behovet for samtaleterapi er stort. Det 

er behov for tilbud og samtale rett etter bosetting, for raskest mulig å få avklart om det 

foreligger behov for behandlingsbistand. I fravær av spesialisthelsetjeneste ville en å snakke 

med om vonde minner og opplevelser være nok til å fungere bedre i skole og samfunnsliv. 

Stillingen som ble overført fra tidligere flyktningvirksomhet til psykisk helse bør benyttes til 

dette. 

Arbeidet mot kjønnslemlestelse av unge kvinner har ført til at nyankomne flyktninger blir 

informert om lovforbudet og må underskrive på en erklæring om at de har forstått at dette er 

ulovlig. NAV har også innkalt familier som har vært bosatt i Lier en tid og kommer fra de 

landene som praktiserer denne skikken, for å gi denne viktige informasjonen. 

Kultur og fritidsaktiviteter: 

Bortsett fra et forballag for innvandrere i Voksenopplæringens regi, har vi ingen særlige 

kulturtilbud til denne gruppe. Intensjonen er at barn og unge fra fremmede kulturer skal delta i 

de aktiviteter som eksisterer for norske. NAV gir imidlertid økonomisk støtte 

fritidsaktiviteter. Det er ønskelig med en miljøarbeider som kan informere og veilede 

innvandrerfamiliene om de aktiviteter som finnes, og dessuten fungere som en koordinator til 

skole, barnehage, helsevern og barnevern. 

Prosjektet Flyktningguide som ble initiert av Røde Kors og organisert av 

Frivillighetssentralen, har ikke vært i stand til å dekke behovet for guider. Mange flyktninger 

gir uttrykk for hvor vanskelig det er å komme i kontakt med nordmenn, og fremstiller dette 

som et savn. 

Boligsituasjonen: 

Side 95

Standarden på første kommunalt tildelte bolig til nyankomne flyktninger er svært nøktern. 

Enslige tildeles en hybelleilighet, fortrinnsvis i Tranbylia 7 og 9, eller i blokkene i Fossveien. 

De fleste bli boende i første leilighet i mange år, noen også etter at de har kommet i jobb. 

Dette er bomiljøer som blir stigmatiserende. På den annen side vil flyktningene helst bo 

sentralt og nær andre flyktninger, slik at det har vært vanskelig å integrere gruppen på flere 

tettsteder i kommunen. 

Boligtilbudet for familier er ikke bra nok. Kommunen ved Boligselskapet a/s har ikke nok 2 

eller 3 soveroms leiligheter for å betjene familiegjenforeninger. Behovet må dekkes i det 

private utleiemarked, noe som gir en husleie mange flyktninger ikke klarer å betjene. Slik blir 

de avhengig av supplerende sosialhjelp, og dermed ikke økonomisk selvhjulpne. 

Bosetting av flyktninger i 2008: 

Rådmannen foreslår at Lier kommune inngår avtale med Integrerings- og 

mangfoldsdirektoratet om å bosette inntil 30 nye flyktninger neste år. Familiegjenforeninger 

kommer i tillegg. 

Side 96


SAKSFREMLEGG 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2009/3048 

Arkiv: 

P00 


Anneke Borgli 





Delegering av myndighet etter ny havne- og farvannslov 


Kommunen delegerer myndighet som etter havne- og farvannsloven tilliger kommunen til 

Drammen havn, jf. Lov om havner og farvann av 17.4.2009 § 10 og i samsvar med vedtektene 

for Drammen havn § 2. 


Sammendrag: 

Den nye havne- og farvannslov har medført utilsiktede endringer i eksisterende 

delegasjonsordninger mellom Drammensregionens Interkommunale Havnevesen (heretter 

Drammen havn) og eierkommunene. Dersom eierkommunene i Drammen havn fortsatt 

ønsker at de tidligere delegerte oppgavene ivaretas av det interkommunale samarbeidet, 

forutsettes det at likelydende vedtak om dette fattes i samtlige kommuner. 

Vedlegg: 

Brev fra Drammen havn til Lier kommune av 25. februar 2010. 

Utredning: 

Januar 2010 trådte den nye lov om havne- og farvannslov i kraft. Den vil føre til flere 

endringer som hovedsakelig vil berøre Drammen havn, og som følges opp og ivaretas derfra. 

Den nye loven medfører blant annet at dagens begrep ”havnedistrikt” forsvinner. I stedet 

introduseres begrepet ”kommunens sjøområde”, som defineres som området hvor kommunen 

har planmyndighet etter plan- og bygningsloven. 

I dette geografiske området tillegges kommunene ansvaret for forvaltningsoppgaver som 

følger spesifikt av den nye loven. I tillegg kan Departementet til enhver tid tilføye nye 

oppgaver gjennom forskrift eller vedtak, så lenge disse faller innenfor lovens 

forvaltningsområde. Etter den i gammel lov hjemlede forskriften om Drammens havnedistrikt, 

Side 97

var det Drammen havn som tidligere var delegert samtlige forvaltningsoppgaver etter loven i 

havnedistriktet. Grunnet at begrepet havnedistrikt nå er falt bort, og kommunene har blitt 

tillagt ansvaret i deres respektive sjøområder, faller flere forvaltningsområder som tidligere 

ble ivaretatt av Drammen havn nå inn under kommunene. Dette gjelder spesielt ansvaret for 

sikkerhet og fremkommelighet. 

På bakgrunn av dette har Havnedirektøren bedt eierkommunene ta stilling til hvorvidt de 

ønsker at oppgaver og myndighet som nevnt ovenfor fortsatt skal utføres av Drammen havn. 

Dersom eierkommunene finner at Drammen havn fortsatt skal ha de oppgavene og 

myndigheten de var delegert tidligere etter den gamle havne- og farvannsloven, ber Drammen 

havn om at kommunestyrene i eierkommunene fatter følgende likelydende vedtak: 

”Kommunen delegerer myndighet som etter havne- og farvannsloven tilliger kommunen til 

Drammen havn, jf. Lov om havner og farvann av 17.4.2009 § 10 og i samsvar med vedtektene 

for Drammen havn § 2”. 

Rådmannens vurdering 

Drammensregionens Interkommunale Havnevesen har som formål å drive havnevirksomhet 

og ivareta oppgaver og plikter i henhold til havnelovens bestemmelser. Flytting av tidligere til 

Drammen havn delegert myndighet tilbake til de respektive eierkommunene, er utelukkede et 

følge av endringer i den nye havneloven. Det er ikke en ønsket og tilsiktet endring fra 

eierkommunenes side. Det er derfor naturlig at kommunestyret gjennom et vedtak på nytt 

sikrer at de tidligere delegerte oppgaver forblir under Drammen havns ansvarsområde. 

Delegasjonen det legges opp til i vedtaksforslaget som er fremlagt, sikrer fortsatt Lier 

kommune myndighet på de forvaltningsområdene som ikke reguleres gjennom havne- og 

farvannsloven, eller som ikke faller inn under selskapets formål. Således vil oppgaver etter 

plan- og bygningsloven i Liers sjøområde fortsatt ligge under kommunens myndighet. Det 

finnes rent teoretisk en mulighet for at Departementet gjennom forskrift utvider 

ansvarsområdet innen det kommunale sjøområdet. Etter vedtaksforslaget vil slike 

ansvarsområder i så fall automatisk videredelegeres til Drammen havn. Sett hen til Lier 

kommunes interesser i sjøområdet er det viktig å være på vakt for eventuelle utilsiktede følger 

av en slik automatisk videredelegering. Det foreligger imidlertid ingen planer fra 

Departementets side om utvidelse av, eller endringer i det kommunale ansvarsområdet. Da 

regelverket nylig er revidert antas det at sannsynligheten for at slike endringer foretas i 

overskuelig fremtid er svært lite. Den foreslåtte forskriftsendringen fremstår således foreløpig 

som et rent juridisk tiltak som sikrer at eksisterende forvaltningspraksis kan videreføres. 

På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at kommunestyret fatter et vedtak i tråd med 

forslaget som er fremlagt av Havnedirektøren. 

Side 98

Side 99

Sakskart - Lier kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?