KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening

kranteknikk 

medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr 1 • 2009 

FOTO: ØYVIND HAGEN/STATOILHYDRO 

KTF 1979–2009

Redaktørens hjørne 

Utgitt av: 

Tekniske Foreningers Servicekontor AS 

Fornebuveien 37. 

Postboks 73, 1325 Lysaker 

Telefon: 67 52 60 10 

Telefax: 67 52 60 11 

E-mail: servicekontoret@tfsk.no 

http://www.tfsk.no 

Administrasjon: 

Johan O. Asmundvaag 

Redaktør: 

Arne Broberg 

Layout og trykk: 

Helli Grafisk AS 

Brobekkveien 115 B, 0583 Oslo 

Tlf: 23 06 78 40, Fax: 23 06 78 48 

E-post: firmapost@helligrafisk.no 

Ettertrykk forbudt i følge lov om 

opphavsrett til åndsverk. 

Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. 

ISSN: 0803-6446. 

Reportasjestoff 

Forslag til reportasjer og 

leserinnlegg mottas på: 

Fax: 67 52 60 11 

E-post: servicekontoret@tfsk.no 

Kjære leser 

Først må jeg få lov til å gratulere foreningen med 30-årsjubileet. 

Dette bladet bærer også preg av det. 

Dernest slår jeg fast at vinteren er på hell og påsken og 

KTFs årsmøte står for døren. 

Årsmøtet er jo den tid på året da man skal få ros og ris for 

det man har gjort eller ikke gjort i året som er gått. 

Sett fra en redaktørs ståsted, sitter jeg igjen med det 

bestemte inntrykk av at det har vært et aktivt og godt år 

for foreningen, og man er klart på vei oppover også når 

det gjelder antall medlemmer. Hvorvidt de økonomiske 

nedgangstider også vil spille inn her gjenstår å se. 

Nedgangen i bygge- og entreprenørvirksomheten, har 

også blitt merkbar for kranbransjen. Noen sliter mer enn 

andre, mens andre igjen bruker tiden til å øke kompetansen 

på sine medarbeidere, samt trimme organisasjonen. 

KTF har nok også merket at kursmarkedet har blitt noe 

tregere, men det har ikke forhindret at foreningen har 

blåst liv i et tidligere kurs ; Kontrollørkurs G2 Tårnkraner, 

med oppdatert innhold og læremateriell. Likeledes har 

man lansert et nytt kurs, Kontrollørkurs G 10 Håndrevne 

kraner /Taljer, som ved første gangs gjennomføring fikk 

strålende tilbakemelding. 

Ny lærebok for mobilkranførere er også på gang, hvor 

KTF garanterer for økonomien i prosjektet. Nå har KTF 

også satt fokus på virksomheten på boredekket, hvor det 

på opplæringssiden er noen ”gap” som bør tettes. Så KTF 

har så visst ikke tenkt å redusere virksomheten. 

Saken personløft har ennå ikke funnet sin løsning, men 

signalene fra Arbeidstilsynet er mer positive enn på lenge. 

Kanskje direktoratet har noen god-nyheter å meddele på 

årsmøtet i april 

I samtaler med medlemmene klages det over at hjemmesidene 

kunne vært bedre oppdatert, noe som det arbeides 

med. Jeg på min side kunne ønske meg at dere var 

flinkere til å ta opp spørsmål og meninger i bladet. Vi tar 

gjerne i mot tips og pressemeldinger, og hvis dere ikke har 

tid til å skrive selv, send meg en e-mail, så tar jeg kontakt, 

så ser vi hva det blir til. Med den kompetansen og erfaringen 

som KTFs medlemsmasse besitter, så skulle det være 

rart om det ikke skulle komme noe ut av slike henvendelser. 

Da ønsker jeg dere alle en GOD PÅSKE, og til dem som 

skal delta på årsmøtet; vel møtt den 22. april. 

Redaktørens hjørne 

Forsidefoto: 

Kynningsrud AS 

2 KTF 01/09

Innhold 

Innhold 

s 2 Redaktørens hjørne 

s 3. Innhold 

s 4. Lederens side 

s 5. KTF 1979-2009 

s 10. KTFs leder: KTF årsmøte- 30 års jubileum 

s 13. KTFs deltakelse i råd og utvalg 

s 16. Norsk Sertifisering 

5 

s 21. Stipendordningen 

s 22. Norsk Kompetanseregister 

s 23. Personløft. Noen løsning 

s 26. Kompetansebygging/opplæring et satsingsområde 

s 28. Kursomtale 

s 42. Verdien av et medlemskap i KTF 

s 44. Æresmedlemmer 

s 50. Dagens styre i KTF 

s 52. KTF`s styrer 1979-2009 

10 

s 57. Medlemmer i KTF 

39 


xxxxx 

Kort Historikk 


Bakgrunn 

I - 50- og - 60-årene ble et stort antall løfteinnretninger og løfteredskap tatt i bruk 

i Norge, uten at man hadde forskrifter og regler som stilte krav til utstyret og 

kontroll av dette. 

Internasjonalt hadde man ILO konvensjon nr 32 om ”Vern mot ulykker under lasting 

og lossing av skip” fra 1932. Den ble ratifisert av Norge i 1956. Samme år 

fikk man også Lov om arbeidervern av 7. desember 1956, som ble gjort gjeldende 

for alle arbeidstakere, også «enmannsbedrifter». ILO konvensjon Nr. 152 om 

yrkesmessig sikkerhet og helse i havnearbeid, var en revisjon av ILO konvensjon 

nr 32; vedtatt og beskrevet i St. prp. Nr 100 (1979-1980.) 


xxxxx 


Verneregel nr 16 

I begynnelsen av -70-årene så man endelig behovet for et 

regelverk, siden det skjedde så mange ulykker, og med 

hjemmel i Lov om arbeidervern av 1956, utarbeidet Arbeidstilsynet 

forskrifter som fikk betegnelsen «Verne regel 

16». «Verneregel 16” var opprinnelig utformet kun for å 

dekke bygningskraner, men kort tid før den trådte i kraft i 

mars 1974, bestemte man at den skulle gjelde for alle typer 

løfteinnretninger. Reglene i sin generelle form skapte stor 

usikkerhet innen bransjen om hvordan de skulle fortolkes. 

Sakkyndig person 

Ordningen med godkjenning av sakkyndige personer for 

kontroll av løfteinnretninger og løfteredskap var etablert i 

forbindelse med kontroll av utstyr for lasting og lossing av 

skip (Forskrifter om vernetiltak ved lasting og lossing av 

skip, bestillingsnr. 133). 

Samtidig med ikrafttredelsen av «Verneregel 16», utvidet 

man også ordningen med «sakkyndig person». 

Som følge av verne reglene, økte kontrollomfanget og antall 

godkjente sakkyndige personer vesentlig i de neste årene. 

I 1978 var antal let godkjente «Sakkyndig person» kommet 

opp i ca. 400 med varierende bakgrunn og tilknytning til 

kranbransjen, som uten noen form for koordinering, skulle 

omsette forskriftene til praktisk kontrollarbeid. I tillegg var 

det uenighet mellom interessegruppene innen bransjen om 

fortolkning av reglene. 

Behov for et faglig kontaktforum 

Diskusjonen i bransjen om forståelsen og fortolkninger av 

Verneregel 16, holdt frem de neste årene. Arbeidstilsynet 



hadde en ledende rolle i denne prosessen, og ved at tilsynet 

også hadde ansvaret for å godkjenne sakkyndig person, så 

de behovet for å få fram regler/bestemmelser. 

I 1975 utarbeidet Arbeidstilsynet kommentarer til “Verne regel 

16”, som dessverre ikke gjorde fortolkningene av reglene 

enklere, og derfor heller ikke bidro til å fjerne usikker heten 

blant de sakkyndige, som skulle omsette forskriftene i praktisk 

kontrollarbeid. Mange opplevde også det de oppfattet 

som forskjellsbehandling i forhold til regelverket. 

Denne situasjonen medførte at mange følte behovet for et 

faglig kontaktforum , som skulle føre fram til etableringen av 

KTF; Kranteknisk Forening. 

Initiativ fra NIF 

I sept. 78 ble det, på initiativ av NIF, arrangert et møte med 

bred deltagelse fra bransjen, hvor det ble vedtatt å nedsette 

en komitè for å utarbeide grunnlaget for å etablere en ny 

forening. Farskapet til foreningen må utvilsomt tilskrives 

den gode gamle «Verneregel 16», men også NIF´s ønske om 

flere medlemsforeninger. Stiftelsesmøtet fant sted 16. mars 

1979 hos Det Norske Veritas på Høvik, med 87 deltagere. 

Komiteens forskjellige forslag ble livlig debattert, herunder 

foreningens navn. Etter et par prøvevoteringer valgte møtet 

enstemmig KTF- KranTeknisk Forening som foreningens 

navn. 

Et annet viktig tema under stiftelsen, var opprettelsen av fagutvalg. 

Her foreslo komitèen å etablere hele 7 utvalg. 

Utvalg for: 

a.Mobilkraner, b. Bygningskraner, c. Traverskraner, taljer 

og vinsjer, d. Laste- og losseapparater, portalutliggerkraner 

og tårnkraner, e. Lastebilkraner, f. Løfteredskap, og til slutt 

utvalg for ansvar, forsikring og uhell, som ble vedtatt. 

I tillegg vedtok forsamlingen å nedsette et koordineringsutvalg 

for å få samordnet arbeidet i de enkelte utvalgene. Ved 

avslutningen av møtet var KTF - Kranteknisk Forening en 

realitet med et medlemstall på ca. 120. 

Arbeidet i årene 1979-90 

Utfordringene det første driftsåret 

Man var klar over de forventningene som ble stilt til foreningen, 

og arbeidet i fagutvalgene ble derfor prioritert for 



193 98 

Forskrift om bruk av 

arbeidsutstyr, 

gjeldende fra 

26. juni 1998 Best.nr. 555 

Suksess 

med salg av 

marine 

kraner..... Side 9 

Forholdet til Arbeidstilsynet 

Man tilstrebet et nært samarbeid med Arbeidstilsynet og 

ønsket en åpen toveisdialog for å sikre at forslag KTF utarbeidet, 

var i tråd med Tilsynets oppfatning. Imidlertid lot 

et slikt samarbeid seg ikke etablere i denne perioden. 

Våren -81 skulle Arbeidstilsynet starte arbeidet med revisjon 

av Kranforskriftene, og det ble også nedsatt en styringsgruppe 

med bl.a. 3 deltagere fra KTF. Men etter kort tid gikk 

det hele i stå. 

Høsten -83 fikk fore ningen beskjed om at det på nordisk hold 

var tatt initiativ til harmonisering av de nordiske lands regelverk 

for løfteinnretninger, hvilket innebar at en revisjon av 

norske forskrifter måtte utsettes på ubestemt tid. 

“Blåboka” 

I hele perioden frem til 1983 hadde styret hatt kontakt med 

Arbeidstilsynet på alle plan for å oppnå et nært samarbeid; 

uten å lykkes. Og frustrasjonen i styret og fagutvalgene var 

stor, fordi man etter flere års virksomhet ikke hadde greidd 

å få frem forskrifter og veiledninger man kunne leve med. 

Man besluttet derfor nå å ta saken i egne hender. 

Styrets forslag til nye forskrifter var vedtatt på årsmøtet i 

1983 som uttrykk for foreningens syn, og grovutkast til veiled 

ninger forelå for alle typer kraner. Etter en siste finpuss 

av KTFs Forskriftsutvalg og en redaksjonsgruppe, kunne styret 

4 okt. 1984 sende medlemmene «Blåboka» - “Forslag til 

rett led ninger og veiledninger for løfte innretninger”, et solid 

verk på 133 sider, som også inneholdt en meget interessant 

rapport fra Utvalget for Ansvar og Forsikring. 

«Blåboka» er selvfølgelig aldri offisielt godkjent av myndighetene 

som norske kranforskrifter med veiledninger, men 

inntrykket er vel at både Arbeidstilsynet og bransjen har 

benyttet disse i påvente av offisielle forskrifter. 

snarest å kunne fremlegge endringsforslag og vei ledninger 

til «Verne regel 16». Fagutvalgene nedla enormt mye arbeid 

i for å få frem rapporter og forslag, men måtte etter hvert 

erkjenne at å få frem regler og fortolkninger i tråd med 

foreningens vedtekter ikke var enkelt. 

Veiledninger 

Et annet problemområde var regler og veiledninger for 

løfteredskaper. Derfor ble det etter at arbeidet med Blåboka 

var fullført, nedsatt et utvalg for løfteredskaper for å 

utarbeide veiledninger for hele dette området. 

I febr. -87 kunne man invitere til kurs. Kurskompendiet var 

KTFs utkast til «Veiledninger for løfteredskap», og oppslutningen 

om kurset var enorm. Deltagelsen på senere kurs 

har vist at det spesielt på området løfteredskaper er et stort 

behov for opplæring. 

Fra Arbeidstilsynet kom det gjentatte signaler om at vernereglene 

skulle revideres, og det ble en del diskusjoner mellom 

Arbeidstilsynet og KTF, –fordi usikkerheten om hva som 



ville skje var stor, ikke minst når det 

gjaldt sakkyndigordningen. 

Som et hjelpemiddel til fortolkningen av 

vernereglene, ble arbeidet med veiledningene 

igangsatt. Under dette arbeidet 

kom det tydelig fram at leverandørens-, 

produsentens- og brukernes 

syn på regelverket sprikte. 

Til slutt greidde KTF å sy 

sammen en veiledning; som 

imidlertid ble vel mye harmonisert 

mellom de ulike krantyper. 

Kranteknisk Forening forsøkte også 

å samle de nordiske land til et felles 

arbeid med kranforskrifter, og det 

ble avholdt et møte i den forbindelse. 

Imidlertid hadde ikke de andre landene 

de samme foreninger og organisasjoner 

som Sverige og Norge, og de 

forsvant derfor ut av arbeidet med en 

felles løsning. 

Sakkyndigordningen 

Over tid gikk det inflasjon i godkjennelse 

av sakkyndige personer, også 

innen fagområder hvor de manglet enhver 

kunnskap. Dette resulterte ofte i 

de rareste pålegg, som i 

mange tilfeller hadde en ikke ubetydelig 

innvirkning på økonomien. KTF 

gjorde flere henvendelser til Arbeidstilsynet 

om dette, uten reaksjon. 

En viktig oppgave for KTF har alltid 

vært å ivareta de sakkyndiges interesser. 

Allerede i 1977 var det tanker om å 

innføre monopol på kontroll og sertifisering 

av kraner og løfteredskaper, men 

etter at bransjen protesterte, ble ordningen 

stilt i bero. I 1985 dukket planene om 

monopolisering av kontrollsystemet og 

dermed sakkyndigordningen opp igjen. 

KTF engasjerte seg sterkt imot planene, 

og hadde en rekke møter med Direktoratet 

for Arbeidstilsynet. Det endte til 

slutt med vedtak om å beholde dagens 

system, samtidig som Arbeidstilsynet, i 

samarbeid med bran sjen, satte seg som 

mål å fastlegge kriterier for godkjenning 

av nye sakkyndige, samt øke kompetansen 

for allerede godkjente sakkyndige. 

KTF ble oppfordret til å delta 

i utformingen av den fremtidige sakkyndigordningen, 

og samme år besluttet 

KTF å nedsette et utvalg. Et av de 

punktene som skapte størst usikkerhet 

på den tiden, er tolkningen av begrepet 

«tilstrekkelige kvalifikasjoner», og 

hva som er godkjent kompetanse. Sommeren 

1988 kom det endelig ut et notat 

fra Arbeidstilsynet om “God kjen nelseskriterier 

for Sakkyndig person for løfteinnretninger 

og løfteredskap” som var 

til god hjelp. For å kunne bli godkjent 

ble det stilt krav til anerkjent kompetanse, 

basert på teo retiske og praktiske 

prøver. Det ble også stilt krav til formell 

utdannelse og dokumentert praksis. 

KTF mente at slike krav var berettigede, 

som ville bidra til en nødvendig 

kompetanseheving blant sakkyndige 

og kontrollører. 

I 1990 fattet Direktoratet for Arbeidstilsynet 

et vedtak om at godkjenningen av 

nye sakkyndige personer skulle baseres 

på dokumentert og normert kompetanse, 

basert på avleggelse av teoretiske 

og praktiske prøver, samt en vurdering 

av utdannelse og praktisk erfaring. 

I forbindelse med at den nye ”Forskrift 

om bruk av arbeids utstyr”( Best.nr. 555) 

som trådte i kraft fra 26. juni 1998, har 

begrepet sakkyndig person falt bort og 

er erstattet med sakkyndig virksomhet. 

Fra 1. januar 2000 falt også alle tidligere 

godkjennelser som sakkyndig bort. 

Den nye forskriften fastsetter at all sakkyndig 

virksomhet nå skal godkjennes 

av et sertifiseringsorgan. 

Informasjonsvirksomheten 

Et viktig punkt i de første årene av foreningens 

virksomhet var å skape kontakt 

med medlemmene. Allerede fra 

starten innførte man ordningen med 

en årlig ajourført medlemsfortegnelse, 

samt opplysninger om foreningens tillitsmenn, 

utvalg, vedtekter osv. Etter 

hvert ble det viktig å få ut en eller annen 

form for medlemsinformasjon, og 

i 1981 kom medlemsinformasjon nr.1, 

årgang 1; en enkel stensilert sak. Målsettingen 

var en utgivelse pr. kvartal. 

Høsten -84,ble det nedsatt en redaksjonskomité 

som la opp til en ny redaksjonell 

linje, med en del faste spalter, trykking 

i offset på bedre papir, mer fotos osv. 

Med dette fikk foreningen et medlemsblad 

man kunne være bekjent av, og som 

etter hvert har blitt et nyttig kontaktskapende 

element i foreningens virksomhet. 

Høsten 1989 besluttet styret at 

KTF-Informasjon skulle få ny layout og 

muligheten for faglige annonsering, 

slik at pressemeldinger og produktnytt 

fra medlemmene kunne tas inn i bladet. 

I 1990 ble det besluttet at BUK skulle 

få tildelt plass i informasjonsbladet til 

KTF. Medlemsbladet ble nå kalt ”KTF 

Medlemsinformasjon”, men skiftet i 

1992 navn til «Kranteknikk», samtidig 

som KTF fikk ny logo. I forbindelse 

med at KTF og NFV i 1995 meldte seg 

ut av NIF og etablerte sitt eget sekretariat, 

valgte en også å slå sammen Kranteknikk 

og Vedlikehold til «To-blader-i-ett» 

(Utgave 3 - 1995). Dette var 

imidlertid ingen vellykket løsning. Fra 

1. januar 1997 fikk derfor KTF igjen sitt 

eget blad. Pr i dag er antall sider økt til 

30, med 4 nummer i året og et opplag 

på 500. 

Utviklingen av kurstilbud til 

bransjen 

Helt fra begynnelsen av 1980-årene 

ble det gjennomført krankurs i KTFs 

regi, og temaene var først og fremst: 

• Standarder (5514, 5512 og 5515) 

• Innkjøp av kraner 

• Offshore kraner 

Imidlertid var man frem til 1987 tilbakeholdne 

med å gå inn på en for stor 

kursvirksomhet. Dette for ikke ytterligere 

å belaste de tillitsvalgte, som alle 

gjorde en jobb for foreningen på frivillig 

basis i tillegg til sitt daglige arbeid. 

Etter at «Blåboka» og Veiledninger for 

Løfteredskap forelå, hadde noen av foreningens 

medlemmer arrangert større 

og mindre kurs i lokal regi, og man 

hadde registrerte et økt behov for opp- 


læring. Foreningen innså derfor at man 

nå var nødt til å engasjere seg i dette 

arbeidet, og innledet et kurssamarbeid 

med NIF´s studiesenter. Dette resulterte 

i KTFs første kurs på Geilo i februar 87. 

Kursgrunn laget var KTFs “Veiledninger 

for løfteredskap”, og instruktørene 

var alle medlemmer i KTF. Kurset ble 

en stor suksess med hele 81 deltagere. 

I desember -87 ble det nedsatt en kurskomite 

som skulle samarbeide med 

NIF om kurs for kontrollører og sakkyndige. 

Kursmateriell for de forskjellige 

krantyper ble utarbeidet, og i løpet 

av 1988 ble de første kontrollørkurs 

gjennomført, med positiv mottakelse 

og god oppslutning. 

I årene som kom utviklet kursvirksomheten 

seg videre, med en rekke kurs i 

regi av KTF/NIF, og kursmateriellet ble 

stadig forbedret. 

I denne perioden oppnevnte Kommunal- 

og Arbeidsdepartementet et Bransjeutvalg 

for kranføreropplæring - kjent 

under initialene «BUK», med medlemmer 

fra fagbevegelsen, en rekke organisasjoner, 

forskjellige direktorater og 

selvfølgelig fra KTF. 

KTF melder seg ut av NIF 

NIF spilte en viktig pådriverrolle i prosessen 

som ført fram til dannelsen av 

KTF i 1979. Men i 1993 konstaterte NIF 

at Studie senteret ikke lenger gikk så 

godt som forventet, og at man vurderte 

muligheter for en rasjonalisering/ 

effektivisering. 

Høsten 1994 søkte derfor KTF og NFV 

sammen for å utrede om de skulle etablere 

et felles sekretariat, utenfor NIF, 

aktualisert av at NIF hadde signalisert 

reduserte sekretariatsfunksjoner til de 

tilsluttede foreningene i fremtiden. 

Etter en grundig utredning og forhandlinger 

med NIF, fikk man til en ryddig 

“skilsmisse” ,og det ble etablert et felles 

sekretariat ; Tekniske Foreningers Servicekontor 

(TFS) for foreningene KTF 

og NFV utenfor NIF. At avgjørelsen 

den gang var riktig, er utviklingen av 

dagens KTF et godt bevis på. 

Kompetanse- et viktig konkurransefortrinn 

I de senere årene er det fortsatt kontrollørkursene 

som utgjør stammen i KTF´s 

kursvirksomhet. I tillegg gjennomføres 

en rekke andre fagkurs med bred deltakelse. 

I 1996 ble satsingen på offshore gjenopptatt 

og KTF´s offshoreutvalg satset 

på internasjonale konferanser. «The 

1st International OFFSHORE CRANES 

Conference» ble gjennomført i Molde 

og på engelsk. Siden har konferansen 

vært gjennomført hvert år, og kurssted 

har alternert mellom Stavanger og 

Aberdeen. I år gjennomføres den 14. 

konferansen i Stavanger, og det forventes 

deltakelse fra 12-15 nasjoner og ca 

200 i tallet. 

Andre viktige offshore-konferanser 

som årlig samler stor og internasjonal 

deltakelse er: ”Løfteoperasjoner under 

vann”( Sub-Sea Lifting Operations) og 

”Ankerhåndtering”, med over 200 deltakere 

på begge. 

I de siste årene har KTF gjennomført 

flere kurs i forbindelse med «Forskrift 

om bruk av arbeidsutstyr», best nr. 555 

med stor suksess. Disse kursene har 

bekreftet at KTF er en pådriver innen 

bransjen og er opptatt av kompetanseutvikling 

som virkemiddel for å bedre 

helse, miljø og sikkerhet hos medlemsbedriftene. 

Nytt av året er nytt kurs i hånddrevne 

kraner (taljer) og oppfriskning av kontrollørkurs 

tårnkran. Det er også igangsatt 

arbeid med ny lærebok for Mobilkranførere. 

En annen viktig faktor på dette området 

er utvikling og implementering av 

standarder. KTF er derfor en pådriver 

og en viktig deltaker også i dette arbeidet. 

Det viktigste arbeidet er nå å få løftestandarden 

for landbasert virksomhet 

på plass. Inntil den er på plass gjennomfører 

KTF kurs på KTF-standarden 

”Sikker bruk av løfteutstyr Landbasert”. 


for dokumentasjon av sakkyndig 

kontroll, knyttet til bruksforskriftens 

§§53 og 57. 

Ønsket resultat på sikt er at sertifisert 

sakkyndig kontroll har 

en forutsigbar kvalitet, både i 

utførelsen av kontrollen og i 

dokumentasjon av kontrollen. 

Kontrollen bør være den 

samme (dvs. harmonisert) med 

andre nasjonale myndigheter 

(Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet). 

Innholdet av kontrollen 

bør så langt som mulig 

også være harmonisert innenfor 

de nordiske landene. 

Formålet er å få til grunnleggende 

retningslinjer for utførelse 

av sertifisert sakkyndig kontroll 

av arbeidsutstyr, og dokumentasjon 

av slik kontroll. 

Retningslinjene skal gi arbeidsxxxxx 

Kranteknisk Forening inn i fremtiden 

Endre Fuglset, KTFs leder i jubileumsåret 

Kranteknisk Forening 

inn i fremtiden 

Det som nå er en utfordring i 

vår bransje, er at de ulike sertifiseringsorganene 

har ulike 

rutiner og krav til sertifiseringen 

av sakkyndige virksomheter 

og sertifiserte opplæringsvirksomheter. 

Dette medfører 

at det er ganske stor forskjell på 

kostnadene og kvaliteten for de 

som gjennomfører en sertifisering 

av sin virksomhet. 

KTF er mindre fornøyd med at 

SGS ikke har klart å skape likhet 

for sertifiseringsprosessen. 

Slik jeg ser det fra mitt ståsted 

synes det som at SGS ikke har 

lykkes å få til en enhetlig sertifiseringsprosess 

av de sertifiserte 

virksomhetene. Det betyr i så 

fall ar DAT må vise større engasjement 

for få til en enhetlig sertifiseringsprosess 

i Norge. Dette 

kan bety at de må komme med 

klarere retningslinjer hva en 

sertifiseringsprosses betyr, og 

hvilke konsekvenser det er hvis 

ikke retningslinjene følges. 

Foreningens arbeid 

Deltakelse i Fagforum for 

arbeidsutstyr med tilhørende 

arbeidsgrupper 

KTF har deltatt i fagforum med 

tilhørende arbeidsgrupper. En 

av arbeidsgruppene som ble satt 

ned var ” Kontroll av arbeidsutstyr”. 

Leder av denne arbeidsgruppen 

var Kenneth Berg. 

Oppgaven var å gjennomgå 

og revidere Samordningsrådets 

dokument ”Normer for kontrollomfang, 

§§54 –57”. I tillegg til 

å utarbeide standardformularer 


KTF har som mål å kunne bistå 

våre medlemmer med kvalifisert 

hjelp i krantekniske spørsmål 

og informasjon om nye 

krav i lover og forskrifter. Vi 

arbeider med at vårt medlemsxxxxx 


KTF har vist gjennom mange år at det er en sunn og 

levedyktig forening som arbeider for medlemmene. 

Sammen har vi satt en standard for utførelsen av 

kontroll og ettersyn av kraner og løfteutstyr, og satt 

krav til kompetanse for kontrollører og faglige ledere. 

Dette er en av hovedoppgavene foreningen har hatt 

gjennom 30 år, og som har hatt stor betydning for 

bransjen. KTF har i denne tiden gjennomført opplæringen 

for ca 2000 kontrollører i ulike kontrolltyper 

og gjennomført årlige seminarer for faglige ledere. 

giver et mer entydig resultat av 

utført kontroll, og kan også brukes 

av Arbeidstilsynet i tilsyn 

med sakkyndige virksomheter. 

Medlemsmøter 

For å opprettholde god kontakt 

med medlemmene, gjennomføres 

det årlige medlemsmøter 

rundt om i landet. På disse 

møtene tas det opp sentrale 

temaer og problemstillinger. Vi 

ser veldig positivt på at de forskjellige 

direktoratene stiller 

opp på møtene. De to siste årene 

har møtene blitt gjennomført på 

dagtid fra kl. 13.00. Tilbakemeldingen 

fra deltakerne er at disse 

samlingene er viktige, og må 

prioriteres i fremtiden. Vi har 

nå gjennomført medlemsmøter 

i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand 

og Molde som samlet 

totalt ca 200 personer. 

KTF Opplæringsfond 

KTF’s utdanningsfond ble opprettet 

på årsmøtet i 2004, i forbindelse 

med foreningens 

25- års jubileum. Fondets hensikt 

er å gi økonomisk støtte til 

personer som ønsker å spesialutdanne 

seg innenfor deler av 

KTF’s fagområder, med tanke 

på å bidra til økt sikkerhet for 

personell og materiell. I begynnelsen 

av hvert kalenderår, skal 

det kunngjøres frist for å søke 

tildeling fra fondet i aktuelle 

tidsskrifter. Styret skal, hvis 

ikke spesielle forhold tilsier noe 

annet, meddele årsmøtet navn 

på kandidater som får tildelt 

midler og hva disse skal brukes 

til. 

Kranteknikk og web-side 

Helt fra starten, så KTF det som 

en meget viktig sak å skape kontakt 

med medlemmene. I 1981 

kom vår første utgave av medlemsbladet 

ut. Foreningen fikk 

med dette et medlemsblad som 

har vært et kontaktsskapende 

element i foreningens virksomhet. 


xxxxx 


blad ”Kranteknikk”, og vår hjemmeside på internett, 

blir en viktig informasjonskilde som alltid er 

oppdatert. Vi har også opprettet en diskusjonsdatabase 

på vår hjemmeside hvor medlemmer kan 

stille spørsmål og diskutere kran, lover og forskrifter. 

Vi håper at denne web-siden blir benyttet, 

og at det blir et nyttig verktøy for våre medlemmer. 

Ellers oppfordrer jeg alle til å bidra med 

aktualiteter og annet stoff som er nyttig å informere 

våre medlemmer om. 

Kurs og seminarer 

Selv om løfteutstyr er underlagt strenge krav 

i lover og forskrifter, ser vi nesten daglig at det 

skjer hendelser og tilløp til alvorlige hendelser 

med kraner og løfteredskap. 

Sikkerhetsfilosofien bygger på prinsippet om at 

alle ulykker og uhell har en årsak, og kan forhindres 

gjennom et systematisk sikkerhetsarbeid. 

Ut fra statistikker, utgjør menneskelig feil en stor 

andel av hendelsene. Dette kan skyldes mange 

forhold, men ved å fokusere på operatørenes 

kompetanse og ferdigheter, vil dette være en god 

investering for bedriften. 

KTF har derfor lagt ned et betydelig arbeid med 

å utvikle og gjennomføre kurs og seminarer, hvor 

sikker utførelse av løfteoperasjoner er et fokusområde. 

Flere av våre kurs har nå fått internasjonal 

oppmerksomhet, og deltakere fra mange land 

deltar. 

Standard for sikker bruk av løfteutstyr 

KTF arbeider for at standardene som er blitt utarbeidet 

i oljebransjen, mht sikker bruk av løfteutstyr, 

også implementeres for den landbaserte 

industrien. Dette vil gi et løft ved at planlegging 

og utførelse av ulike løfteoperasjoner kunne blitt 

mer standardisert. Utvikling av en slik standard 

er allerede gjennomført av medlemmene på en 

dugnad for 2 år siden. Dette utkastet til standard 

ble oversendt Standard Norge hvor de skulle 

arbeide videre med å utgi denne som Norsk Standard. 

Medlemmene som ønsker å se nærmere på 

dette utkastet til standarden, kan få kopi av denne 

ved å henvende seg til KTF. 

Igangsatt arbeid med ny lærebok for 

mobilkranfører 

KTF har igangsatt et prosjekt med å utarbeide ny 

lærebok for mobilkranfører. 

Bakgrunn er at nåværende læremateriell er gammelt 

og utdatert, og læremateriell fra 1970 benyttes. 

Vi vil utgi en lærebok som også vil finnes elektronisk, 

og som kan distribueres via internett. 

Denne læreboken vil være starten for et nytt og 

bedre opplæringsverk for mange ulike opplæringsbehov 

innen kran og løfteoperasjoner. Vi 

planlegger med at læreboken for mobilkranførere 

skal utgis høsten 2009. 

Hvorfor være medlem i Kranteknisk Forening 

• At vi sammen kan bidra til at kvalitet og sikkerhet 

i bruk av arbeidsutstyr vil fortsatt ha høy 

prioritet i de neste 30 år !!! 

• Du vil som medlem være en del av et miljø som 

kan sette krav og være en ressurs for vår bransje 

og våre myndigheter 

• Du vil som medlem ha større mulighet å holde 

deg oppdatert om de krav som stilles i lover og 

forskrifter. 

• Du vil som medlem få reduserte priser på kurs 

og seminarer. 

Jeg vil på vegne av styret i Kranteknisk Forening 

takke våre Æresmedlemmer og tidligere styremedlemmer, 

samt alle medlemmer i KTF for innsatsen 

gjennom 30 år. 

Vi håper og tror at Kranteknisk Forening også i de 

neste 30 årene kan være den forening som tar seg 

av kranbransjen i Norge, og bidrar til at sikkerheten 

opprettholdes. 

Endre J. Fuglset 

Leder 


xxxxx 

Råd og utvalg 

Sitat: Medlemmene er ryggraden i foreningen, og det 

som jeg synes er så unikt med våre medlemmer; er den 

store interessen og det engasjementet de legger for dagen.(Uttalelse 

fra leder i foreningen, Endre Fuglset) 

Avspeiles i råd og utvalg som foreningen har opprettet/deltar 

i. 

KTFs DELTAKELSE 

I RÅD OG UTVALG 

Foreningens komitèer og utvalg 

Kurskomitè 

Leder: Endre Fuglset - Norsk Maskinkontroll AS 

Medlemmer: Bo Kenneth Berg – Norsk Kran-og 

Redskapskontroll AS 

Bjarne Roland, Bjarne Roland AS 

Teknisk utvalg- landbasert 

Leder: Bjarne Roland, Bjarne Roland AS 

Medlemmer: Knut Hjortland – Hiab AS 

Terje Kindt-Lien – Det Norske Veritas 

Knut Dorsey – W. Giertsen AS 

Endre Fuglset - Norsk Maskinkontroll AS 


xxxxx 


Komitèen har fordelt fagområdet som følger: 

Knut Hjortland: Lastebilkraner og tilleggsutstyr 

Terje Kindt-Lien: Konstruksjon/beregninger offshorekraner 

Knut Dorsey: Tårnkraner m/utstyr, løfteredskap 

Endre Fuglset: Traverskraner, svingkraner, portalkraner, regelverk og 

konstruksjon 

Bjarne Roland: Mobilkraner og løfteredskap 

Medlemmer av KTF kan rette spørsmål/henvendelser direkte til 

komitèens medlemmer. 

Teknisk utvalg – offshore 

Leder: Terje Kindt-Lien - Det Norske Veritas 

Medlemmer: Bo Kenneth Berg – Norsk Kran-og 


Arild Iversen – StatoilHydro 

Utvalget deltar aktivt innenfor standardiseringsarbeidet i CEN, og har 

vært involvert i utarbeidelsen av North Sea Offshore Cranes and Lifting 

Conference, som i år arrangeres i Stavanger 28-30 april. 

Utvalg for Sakkyndingeordningen 

Medlemmer: Endre Fuglset - Norsk Maskinkontroll AS 

Bo Kenneth Berg – Norsk Kran-og 


Knut Førland - Kranskolen 

Bjarne Roland, Bjarne Roland AS 

Terje Kindt-Lien – Det Norske Veritas 

Arbeidstilsynets Fagforum 

Bred deltakelse fra Kranteknisk Forening, KOSAR (Kompetansesenteret 

for Arbeidsutstyr) og Norsk Kompetanseregister (NKR). 

I de to arbeidsgruppene som ble nedsatt var det også bred deltakelse. 

I den ene gruppa som har sett på sakkyndigeordnigen var Bo Kenneth 

Berg leder (har levert sin innstilling). I den andre gruppa som ser på 

instruktøropplæringen er man også godt representert. 

Operativt Teknisk Fagutvalg Offshore 

Utvalget ledes av Vidar Gjerstad, StatoilHydro. KTFs representant er 

Bo Kenneth Berg. 

Vidar Gjerstad 

Bo Kenneth Berg 


xxxxx 


Offshore Material Handling Equipment 

Commitee (OMHEC) 

Pr i dag er det en nordmann som er formann i organisasjonen; Olav 

Hauso fra Ptil. 

KTFs mann i OMHEC er Knut Dorsey 

Deltakerne i organisasjonen har ingen nasjonal myndighet, men er et 

teknisk utvalg som i stor grad benyttes til å utarbeide direktiver og 

retningslinjer etter ønske fra NSOAF ( North Sea Offshore Authorities 

Forum). 

En riggerstandard er under forberedelse, og her brukes malen til 

KTF og Kurshefte til Riggerkurset som en viktig del av bakgrunnsmaterialet. 

Standardisering 

Knut Dorsey 

I forbindelse med standardiserings arbeidet i CEN, deltar KTFs medlemmer 

i følgende grupper: 

• CEN/TC 147: Løfteinnretninger 

• CEN/TC 168: Kjetting, ståltau, fiberprodukter og 

løfteredskap 


xxxxx 

Norsk 

Sertifisering AS 

I dag og i morgen 

Norsk Sertifisering er et ektefødt barn 

av Kranteknisk forening (KTF) og 

Norsk forening for produksjon og vedlikehold 

(NFPV) - stiftet 23. oktober 

1998 som resultat av at Forskrift om 

bruk av arbeidsutstyr (best. nr. 555) 

så dagens lys 26. juni 1998. ”Forskrift 

555” retter seg mot eiere og brukere 

av arbeidsutstyr som kraner, trucker, 

grave¬maskiner, mm., og skal bidra 

til at utstyret teknisk er trygt å bruke 

og at det behandles på en slik måte at 

farlige situasjoner ikke oppstår. Gjennom 

den nye forskriften falt samtidig 

Arbeidstilsynets gamle ordning med 

god-kjenning av fagkyndige og sakkyndige 

personer bort. Isteden krever 

forskriften at virksomhe-ter som driver 

føreropplæring på utstyr angitt i 

§49 og kontrol¬lerer utstyr angitt i §53 

skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan. 

Forskriften stiller kun generelle 

krav til både sertifi-seringsorganer og 

til de virksomheter som skulle bli sertifisert, 

med mange tolkningsmuligheter. 

Noen tolket forskriften fritt og gjennomførte 

den første sertifiseringen 

allerede høsten 1998 – og bidro derved 

til å skape noe av den frustrasjonen 

som dessverre hersker i bransjen i dag. 

Samordningsrådet 

Bransjen oppdaget selv faren ved den 

frie tolkningen av forskriften. For å 

skape grunnlag for ryddige sertifiseringsprosesser 

etablerte derfor tariffpartene 

i bransjen den 26. mars 1999 

Sa-mordningsrådet for Kran, Truck 

og Masseforflytnings¬maskiner. Høsten 

1999 nedsatte Sa-mordnings¬rådet 

2 arbeidsgrupper – én for sakkyndig 

virksomhet og én for opplæringsvirksomhet 

- med mandat til å utarbeide 

utfyllende tilleggskriterier og krav i 

forhold til forskriften for både sertifiseringsorganer 

og virksomheter som 

skulle bli sertifisert. De første tilleggskrit-erier 

ble gjort gjeldende fra 24. mai 

2000. 

8 virksomheter meldte sin interesse for 

å bli sertifiseringsorgan. I hht. forskriftens 

§58 skulle sertifiseringsorganene 

sende inn sin dokumentasjon på ”anerkjent 

kompetanse” til Direktora-tet for 

arbeidstilsynet – uten at ”anerkjent 

kompetanse” var definert og uten at 

det sto noe om hva Direktoratet skulle 

gjøre med denne dokumentasjonen. I 

kommentar til §59 i utgave da-tert 25. 

november 1999 sto å lese: 

”Formålet med at dokumentasjon på 

sertifiseringskompetanse skal sendes 

til Direktoratet for arbeidstilsynet, er 

ikke å tilføre Direktoratet en godkjenningsrolle, 

men å sikre at Direk-toratet 

får tilført nødvendige opplysninger for 

å kunne føre tilsyn med at ordningen 

etterle-ves i samsvar med forskriftsbestemmelsene”. 

Som erstatning for den godkjenningsrollen 

Direktoratet ikke ville ha, etablerte 

Samordnings-rådet et system 

med ”bransjeaksept” av sertifiseringsorganer 

som dokumentasjon på at de 

opererte i samsvar med tilleggskriteriene. 

Norsk Sertifisering var det første 

sertifiseringsorga-net som fikk denne 

bransjeaksepten. Bare to sertifiseringsorgan 

gikk for bransjeaksept, mens 5 

sertifiseringsorganer den 2. mars 1999 

– altså før Samordningsrådet ble etablert 

– hadde dannet Samarbeidsgruppen 

av Sertifiseringsorganer SGS, som 

ville gå sine egne veier. Norsk Sertifise- 


xxxxx 

ring støttet arbeidet som ble drevet av 

Samordningsrådet og deltok på dette 

tidspunk-tet ikke i SGS. 

Utpeking 

Som følge av stor frustrasjon i bransjen 

ble innledningen til §51 og §59 endret i 

forskriftens utgave datert 14. desember 

2000. Nå heter det: 

”Sertifiseringsorgan som skal sertifisere 

opplæringsvirksomheter og sakkyndige 

virksomhe-ter skal være utpekt av 

Direktoratet for arbeidstilsynet” 

Direktoratet etablerte egne utpekingskriterier 

og de fleste sertifiseringsorganene 

mottok sitt utpekingsbrev 4. juli 

2001. I løpet av høsten 2001 var 8 sertifiseringsorganer 

utpekt for å ser-tifisere 

sakkyndige virksomheter og 6 for å sertifisere 

opplæringsvirksomheter. Ordningen 

med Samordningsrådets bransjeaksept 

falt da bort. I utpekingsbrevet 

fra Direktoratet for ar-beidstilsynet sto 

to viktige ting: 

• Sertifiserings¬or¬ganene skulle etablere 

et samarbeidsorgan der alle 

sertifiseringsorganene deltok – for å 

utarbeide felles retningslinjer for sertifiseringsprosessen. 

SGS var et etablert 

samarbeidsforum som kunne 

videreføres, men med nye retningslinjer 

lagt til grunn. Norsk Sertifisering 

påvirket denne prosessen i sterk 

grad – og knyttet seg til SGS 

• Det ble ansett som en fordel – men 

(dessverre) ikke et krav – at sertifiseringsorganene 

skulle være akkreditert. 

Akkreditering 

Allerede ved etableringen av Norsk 

Sertifisering ble det uttalt som et klart 

mål at Norsk Sertifisering skulle la seg 

akkreditere. 

6. desember 2001 kunne avdelingsdirektør 

Gro Rødland i Norsk Akkreditering 

overrekke akkrediteringsbevis 

PROD 008 som bevis på at Norsk 

Sertifisering var akkreditert i hht. NS 

EN 45011- Generelle krav til organer 

som har systemer for produktsertifisering, 

som det førs-te sertifiseringsorgan med 

Forskrift 555 som spesialfelt. 

- Sakkyndig kontroll og sikkerhetsopplæring 

anses som produkter eller 

tjenester. Den klare fordelen for oss som 

sertifiseringsorgan, er at man gjennom 

akkrediteringsprosessen har ut-viklet 

og testet ut sertifiseringsprosedyrer 

som fungerer. 

Fordelen for våre kunder er at de er sertifisert 

av et sertifiseringsorgan som er 

under profesjonell og årlig oppfølging 

av et offentlig organ med internasjonal 

forankring, og at sertifiseringsprosessene 

gjennomføres i overensstemmelse 

med kravene i en internasjonal standard, 

sier Gunnar Flø Guttulsrød 


xxxxx 

Norsk sertifisering 

Norsk Sertifisering AS har utvidet 

akkrediteringsomfanget. 

Fra ett regime til et annet 

Forskriften representerte en overgang 

fra ett regime – med Arbeidstilsynet 

som hovedaktør – til et nytt – med flere 

private sertifiseringsorgan som aktører. 

Selv om tallene var noe uklare, så lå 

markedet der mer eller mindre klart til 

fordeling blant sertifiseringsorganene. 

Norsk Sertifisering endte opp med en 

rimelig stor andel, idet ca. 250 virksomheter 

valgte Norsk Sertifisering som sin 

samarbeidspartner i sertifiseringsprosessen. 

Hovedvekten (ca. 80%) var sakkyndige 

virksomheter. 

I årenes løp har noen falt fra og noen 

nye har kommet til, og Norsk Sertifisering 

har i dag ca. 230 prosesser gående. 

Høsten 2002 overdro SEWEC Sertifisering 

AS sine 80 kunder (ca. 80% opplæring) 

til Norsk Sertifisering. 

Arbeidet med å fase disse inn i det 

akkrediterte systemet til Norsk Sertifisering 

ble avsluttet i 2004. 

SGS - SamarbeidsGruppen av sertifiseringsorganer 

Arbeidstilsynet forutsetter at de utpekte 

sertifiseringsorganene samarbeider om 

å etablere og overholde prinsipielle kjøreregler, 

som skal sikre enhetlige sertifiseringsprosesser 

– dog på en slik måte 

at man ikke kommer i konflikt med 

konkurranselovgivningen. Det har 

vært en viss positiv utvikling, men det 

må erkjennes at praksis når det gjelder 

de forskjellige sertifise-ringsorganenes 

praksis for gjennomføring av sertifiseringsprosesser 

fremdeles er forskjellig. 

- Gruppens egen selvjustis har vist seg 

å ikke være tilstrekkelig, og det er liten 

tvil om at Di-rektoratet for arbeidstilsynet 

gjennom en strammere utøvelse av 

sitt tilsynsansvar kunne bi-dratt betydelig 

til å utjevne disse forskjellene, 

mener Guttulsrød. 

Pr. i dag sier Arbeidstilsynet at de ikke 

har kapasitet til å føre tilsyn med sertifiseringsorgane-ne, 

men det kan løses 

ved at det stilles krav om akkreditering. 

Da vil tilsynet bli ivaretatt av et akkrediteringsorgan. 

Hva er fordelene med en god 

dokumentasjon 

Erfaringen fra sertifisering av rundt 

300 virksomheter viser at begreper som 

kvalitetssikring, doku¬mentstyring, 

pro¬sedyrer, avviksbehandling, intern 

revisjon, osv. er ukjent for mange, samtidig 

som mange ikke forstår hensikten 

med kravene til dokumentasjon. Mye 

tid går der-for med til å forklare at det å 

kunne dokumentere ”orden i eget hus” 

gir både tillit og trygghet i forhold til 

egne medar¬beid¬ere og til kunder.. 

– Det er imidlertid viktig å forstå at et 

kvalitetssystem ikke skal utvikles for 

å tilfredsstille Norsk Sertifisering, men 

for å tilfredsstille egne dokumentasjonsbehov, 

sier Guttulsrød. Der-for er 

det også viktig at systemet reflekterer 

egen måte å tenke på, egen bedriftskultur, 

lokale forhold, osv. Norsk Sertifisering 

skal i prosessen være en katalysator 

og den som tilslutt vur-derer om 

resultatet er tilfredsstillende i forhold 

til kravene, uavhengig av hvilken form 

som er valgt. 

Hva er vanskelig og hva er nyttig 

i prosessen 

Å få tid til å gjennomføre prosessen er 

et stort problem for mange. Når mangel 

på tid kombi-neres med det faktum 

at det å dokumentere hva man gjør faller 

vanskelig for mange, da er det ikke 

enkelt å få fart på prosessen. 

– Veilednings- og motivasjons elementet 

har derfor vært relativt tungt fra vår 

side i mange tilfeller. Grensen mellom 

veiledning og rådgivning er ofte hårfin 

– men vi mener at vi mestrer den – og 

det er nettopp situasjonene, der vi kan 

bidra konstruktivt som gir den gode 

følelsen, fremhever Guttulsrød. 

Fagrevisoren er sentral i prosessen 

En sertifisering, uten å kontrollere at 

realkompetansen er på plass, og at det er 

overens¬stem¬melse mellom hva man 

gjør og hva man sier vil gjøre sertifiseringprosessen 

nærmest men¬ings¬løs. 

Etter at dokumentasjonsprosessen er 

avsluttet er det derfor revisorbesøket 

som står for tur – med fagrevisoren i 

fokus. Savnet av å ha eksperter å diskutere 

med er stort hos mange, og en 

dyktig fag¬revisor, med solid kompetanse 

innen feltet han skal bedømme, 

representerer i så måte en etterlengtet 

diskusjonspartner - i tillegg til å være 

en objektiv bedømmer. 

– I virksomheter der ansvaret for systemdel 

og fagdel er atskilt stiller vi som 

regel både med både systemrevisor og 

fagrevisor under besøket. 

Tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner er 

grunnlaget for sikker utførelse av så vel 

sakkyndig kontroll som sikkerhetsopplæring, 

og fagrevisjonen er derfor et 

fundamentalt element i sertifi-seringsprosessen, 

sier Guttulsrød. 

Dette er grunnleggende for Norsk Sertifisering; 

understreker han. 

Revisjon av sertifiseringsorganene 

Sommeren 2005 startet Arbeidstilsynet 

med en et revisjon av sertifiseringsorganene. 

Ut-gangspunktet var en spørreundersøkelse 

blant de sertifiserte sakkyndige 

virksomhetene 

Resultatene fra spørreundersøkelsen 

ble brukt som grunnlag i forbindelse 


xxxxx 


med revisjonsbesøk hos daværende 7 

sertifiseringsorganer. Rapporten ble 

ferdigstilt våren 2006, men innebar 

ingen alvorlige reaksjoner overfor noen 

av sertifiseringsorganene. 

Siden er det ikke foretatt noe revisjonsarbeid 

fra DAT. 

Hvor går Norsk Sertifisering 

- For et sertifiseringsorgan er det viktig 

å ha flere ben å stå på. Aktivitetene 

rundt Forskrift 555 er betydelige, men 

som resultat av at Norsk Sertifisering 

ble akkreditert dukket en ny mulighet 

opp for oss på høstparten 2003, sier 

Guttulsrød 

Pga. varierende og til dels dårlig teknisk 

standard ved de 8-900 oppdrettsanlegg 

for fisk som ligger langs kysten 

rømmer årlig et formidabelt antall 

oppdrettsfisk. Disse representerer et 

miljøproblem som Fiskeridepartementet 

gjennom Forskrift om krav til 

teknisk standard for anlegg som nyt- 


xxxxx 


tes i opp¬dretts¬virksomhet ønsker å 

få bukt med. Forskriften beskriver en 

serti-fiserings¬ordning der sertifiseringsorganet 

skal være akkreditert i ht. 

NS-EN 45011, med NS 9415:2003 – Flytende 

oppdrettsanlegg. Krav til utforming, 

dimensjonering, utførelse, installasjon 

og drift – som kravdokument. 

6. februar 2004 fikk Norsk Sertifisering 

utvidet akkredi¬teringsom¬fanget 

til også å omfatte NS 9415, som betyr 

sertifi¬sering av: 

• leverandører av fortøyning av 

oppdretts¬anlegg 

• hovedkomponenter i oppdrettsanlegg 

(flytekrage, flåte/lekter og notpose) 

Fagrevisor for dette området er hentet 

fra NTNU-miljøet. 

ISO 9001:2000 

– Gjennom hele sertifiseringsprosessen 

med KS-systemet har vi valgt å 

ta med elementer fra ISO 9001:2000, 

selv om disse elementene ikke har 

blitt fulgt opp like strengt som ved en 

full ISO-sertifisering. 

Med bakgrunn i at enkelte av våre 

kunder meldte til oss, at de så det 

som en fordel at de hadde et KS-system 

som var i samsvar med kravene 

i ISO 9001:2000, så ble vi 2. mars 2005 

akkre-ditert for å sertifisere styringssystemer 

iht. kravene i NS-EN ISO 

17021 - akkrediterings-nummer er 

MSYS 012. 

- To av våre kunder har fått sine systemer 

sertifisert, og to er i prosess. Fordelen 

ved at vi er akkreditert for sertifisering 

iht. Forskrift best. Nr. 555 

og ISO 9001, er at vi kan kombinere 

den årlige oppfølgingen. Det blir billigere 

og mer effektivt, understreker 

Guttulsrød. 

ISO 17024 – Sertifisering av 

personell 

- Dokumentasjon av egen kompetanse 

blir mer og mer viktig i fremtiden, og 

Norsk Sertifise-ring ble 19. april 2005 

akkreditert for sertifisering av personell 

– akkrediteringsnummer PERS 010. 

Foreløpig dekker akkrediteringen sertifisering 

av lekeplassutstyrsinspektører 

iht. krav i NS-EN 1176 og NS-EN 

1177, men våre akkrediterte systemer 

er enkle å utvide til å dekke andre personellkategorier, 

avslutter daglig leder 

for Norsk Sertifisering AS;Gunnar Flø 

Guttulsrød. 

Navnet Norsk Sertifisering er 

ambisiøst – og det forplikter. 

Ledelsen av Norsk Sertifisering AS 

Styret og fagrådet er sammensatt av representanter fra kran-, maskin- og truckbransjen, 

samt representanter for norsk industri. 

Styret: 

Leder Daglig leder Bjørn Vidar Nesheim Tveito Maskin AS 

Styremedl. Adm.dir Johan O. Asmundvaag Tekniske Foreningers Ser-vicekontor 

Styremedl. Ingeniør Bo Kenneth Berg Norsk Kran- og Redskaps-kontroll AS 

Fagrådet består av: 

Leder Siv.ing. Terje Kindt-Lien Konsulent 

Medlem Ingeniør Bo Kenneth Berg Norsk Kran- og Redskapskontroll AS 

Medlem Siv.ing. Knut Egge Veidekke AS 

Medlem Ing. / konsulent Knut Førland Kranskolen 

Medlem Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS 

Fagrevisorer: 

Kran Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS 

Kran Ingeniør Knut Førland Kranskolen 

Kran Ingeniør Bo Kenneth Berg Norsk Kran- og Redskapskontroll AS 

Maskin Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS 

Truck Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS 

Annet Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS 

Løfteredskap Prosjektleder Knut E. Sortdal Norsk Sertifisering AS 


xxxxx 

KTF har også en 

stipendordning... 

Kåre Tommy Talberg er 

foreløpig den 

siste som har mottatt 

KTFs stipend. Han leverte 

sin masteroppgave i 2007. 


xxxxx 

Kompetanseregister 

Kirstin Vesthagen 

NORSK KOMPETANSEREGISTER 

Registeret så dagens lys da Bransje¬utvalget for Kranopplæring (BUK) ble 

nedlagt. Etter fødselen i 1999 har (NKR) utviklet seg voldsomt. 

Først var det Arbeidstilsynet som var 

ansvarlig for å oppdatere register for 

kranfører- og kontrollutdanningen. Da 

BUK ble etablert fikk de ansvaret for 

driften av regis¬teret. Ved nedleggelsen 

av BUK, måtte registeret nok en gang 

på fl yttefot. 

Selv om ansvaret for driften av registeret 

har endret seg over tid, så har informasjonen 

vært tilgjengelig for bran¬sjen. 

All informasjon har vært samlet i en 

database. Det er et omstendelig og nøyaktig 

arbeid som må utføres når 

115.000 personer totalt er registrert i 

systemet, og alt skal være riktig. Kompetanseregisteret 

utsteder bevis kun for 

personer som har gjennomført dokumentert 

utdanning hos sertifi serte foretak, 

og er et viktig ledd i arbeidet med å 

få sikre arbeidsplasser. Det er ikke rom 

for feil. 

Kirstin Vesthagen har fulgt NKR fra før 

det ble etablert. Hun har hatt ansvaret 

for registrering og utstedelse av 

bevis i over 10 år, så brorparten av de 

drøye 100.000 per¬sonene har hun 

registrert. Skal markedet ha tillitt til 

kom¬petansebevisene, må det legges 

stor vekt på kvaliteten på registreringsarbeidet. 

Kirstin borger for at det gjøres 

et godt og solid arbeid. 

STADIG UTVIKLING 

Etter kort tid utvidet NKR registeret 

til også å gjelde for trucker og 

masseforflyttingsmaskiner. Det var 

starten på en kraftig økning i NKRs 

virksomhet. I dag omfatter aktiviteten 

utstedelsen av bevis for blant annet følgende 

områder: 

• Kran; fører og kontrollør 

• Trucker 

• Masseforflytningsmaskiner 

• Riggerbevis 

• Personløftere 

• Anhukere/stropper 

• Bilberging 

• HMS 

I alt er det 15 forskjellige bevis NKR 

utsteder i dag. Beviset gir både 

identifikasjon av den enkelte person 

og informa¬sjon om hvilken dokumenterte 

utdanning vedkommende 

har. Kan derfor også brukes som pålagt 

identifikasjon på arbeidsplassen. Er 

det behov for informasjon om utdannelsen 

inne¬haveren av et kompetansebevis 

har, kan man henvende seg til 

NKR. Der har de informasjon om alle 

utdanningsretnin¬gene det utstedes 

bevis for. 

Så sant et fagområde har en dokumentert 

og sertifi sert utdanning, 

kan NKR utstede kompetansebevis. 

Data¬teknikken gjør det enkelt å 

behandle mye informasjon, men det er 

minst like viktig i dag som tidligere, å 

holde orden på hvilken informasjon 

som skal med og lagres. Det har NKR 

utviklet et godt system for. 

Norsk Kompetanse Register utnyttet 

moderne teknologi til å effektivisere 

og forenkle bruken av kompetansebevis. 

Dagens teknologi gir muligheter 

til rasjonelle løsninger, som forenkler 

bruken av bevisene. I dag bruker bl.a. 

2000 medarbeidere i StatoilHydro bevis 

utstedt av NKR.. 


xxxxx 

Personløft 

Personløft med kraner 

– Noen løsning i sikte 

Personløft med kraner er et spørsmål 

som opptar alle i Bransjen, og som KTF 

på vegne av medlemmene har arbeidet 

med lenge. Saken har ennå ikke funnet 

sin endelige løsning, men det arbeides 

med saken i Arbeidstilsynet som det 

fremgår av etterfølgende innlegg. 

Beklagelse 

KTF sendte ut til medlemmene desember 

2008 en veiledning for personløft 

med kraner, truck og hjullaster. 

Denne veiledningen ble utarbeidet i 

2006, altså før arbeidstilsynet gikk ut 

med forbud for at kraner, trucker og 

hjullastere skal benyttes for personløft. 

Hensikten med denne utsendelsen 

var at de som søker AT om dispensasjon 

fra 

denne regel kan ha et underlagsdokument 

som beskriver noen retningslinjer 

for valg av utstyr og løsninger. KTF 

beklager. 


Personløft 


Personløft 


xxxxx 

Kompetansebygging 


og Opplæring 

Helt siden opprettelsen har KTF vært opptatt av kompetanse og opplæring innen 

kran og løft, som en viktig del av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. 

Historikk 

I forbindelse med revisjon av forskrift 

om løfteutstyr i 1972, ble det tatt inn en 

ny § 52 om opplæring av førere av kraner. 

Men først i 1984, etter mange henvendelser 

til Direktoratet for arbeidstilsynet 

og departementet om forbedring 

av opplæring og teknisk kontroll, nedsatte 

Kommunal- og Arbeidsdepartementet 

et utvalg. Utvalget fikk som 

mandat å se på ulike måter å organisere 

bransjene på, samt å utarbeide opplæringsplaner 

for de ulike krantyper. 

Disse skulle i sin tur godkjennes av 

Kirke- og Utdanningsdepartementet. 

Utvalget, hvor bla. KTF var med, 

leverte sin innstilling til departementet 

høsten 1987, og anbefalte at departementet 

oppnevnte et eget bransjeutvalg 

for kranopplæring. 

Bransjeutvalget (BUK) 

Bransjeutvalget for kranopplæring 

(BUK) ble opprettet i 1988 av Kommunal- 

og arbeidsdepartementet , og 

bestod av organisasjoner/etater fra: 

- Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. 

- Kraneiere og kranutleiere. 

- Myndighetene (representert ved 

Direktoratet for arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, 

Sjøfartsdirektoratet og 

Arbeidsdirektoratet). 

- Forsvaret 

Mandat: 

- Arbeide for å redusere de mange 

ulykkene i bransjen 

- Beskrive minimumsopplæring for 

opplæring i bruk og vedlikehold av 

løfteinnretninger og løfteredskap. 

- Utarbeide fagplaner som beskriver 

innholdet i denne opplæringen. 

Dette omfattet førere, kontrollører og 

instruktører for føreropplæring. 

- Strukturere den mangelfulle opplæring 

av utøverne i kranbransjen. 

Bransjeutvalget utarbeidet mellom 40-50 

fagplaner for føreropplæring, instruktøropplæring 

og kontrolløropplæring, 

og disse fagplanene ble senere grunnlaget 

for Samordningsrådet for Kran, 

Truck og Masseforflytningsmaskiners 

modulerte opplæringsplaner, samt for 

opplæringsplaner til bruk offshore for 

riggeropplæring på oljeplattformene i 

Nordsjøen. 

I tillegg til dette var BUK direkte involvert 

i arbeidet med å fastsette innholdet 

i det nye Kranfaget, hvor de som tar 

fagbrev får tittelen ”Kranfagarbeider”. 

Denne opplæringen gjennomføres nå 

ved Rogaland Kranskole. 

Kvalitetssikring 

BUK hadde alltid som sin målsetting 

å kvalitetssikre opplæringen. Dette 

ble gjort ved at de instruktører, som 

ønsket å få kranførerbevis utstedt fra 

BUK, måtte akseptere (underskrive et 

dokument) hvor man forpliktet seg til 

å gjennomføre opplæringen i hht. Bransjeutvalgets 

retningslinjer for kranføreropplæring. 

Dette omfattet bl.a. at 

man måtte gjennomføre opplæringen 

med det timeantallet som aktuell fagplan 

foreskrev, og at nødvendig øvingsmateriell 

i hht. Fagplan var tilstede i 

undervisningen. 

Forskrift Best.nr.555 

Retningslinjer for sikker bruk av 

arbeidsutstyr gjennom opplæring og 

kontroll er gitt i forskrift om Bruk av 

arbeidsutstyr (best. nr. 555), som kom 

26. juni 1998. Forskriften Best nr 555 er 

en funksjonsforskrift,hvor eiere og brukere 

gjennom sine internkontrollsystemer 

selv fikk ansvar for å ivareta sikkerheten. 

Samtidig krever forskriften 

at virksomheter som skal drive føreropplæring 

og sakkyndig kontroll av 

arbeidsutstyr, skal være sertifisert av 

et sertifiseringsorgan som er utpekt av 

Direktoratet for arbeidstilsynet. 

Dette medførte at Samordningsrådet 

for Kran Truck og Masseforflytningsmaskiner, 

ble opprettet og fikk ansvaret 

for bl.a å sørge for at det ble utviklet 

nye / reviderte opplæringsplaner for 

sertifisert sikkerhetsopplæring . 

Mandatet til å utarbeide de nye modulerte 

opplæringsplanene ble gitt av 

Direktoratet for arbeidstilsynet som 

også virket som klageinstans i denne 

sammenheng. 

(Dette samordningsrådet er nå nedlagt, 

og er ikke erstattet av noe nytt). 

Ut fra dette kunne ikke BUK drives 

etter de samme retningslinjene som tidligere. 

Dersom dette skulle være mulig, 

måtte organisasjonen splittes opp i tre 

atskilte selskaper, noe BUK 

hverken hadde økonomi eller resurser 

til å klare, samt at det var etablert et 

eget felles bransjeutvalg. 


xxxxx 


KOSAR 

Derfor ble det blant medlemmene 

bestemt at BUK skulle oppløses og 

midlene overføres til Kranteknisk Forening. 

Forutsetningen for overføringen var at 

det skulle opprettes to nye selskaper 

Norsk Kompetanseregister AS (NKR) 

og Kompetansesenteret for arbeidsutstyr 

AS (KOSAR) med en aksjekapital 

i selskapene tilsvarende de overførte 

midler. 

Etter overføringen har KOSAR videreutviklet 

fagplanene og videreført opplæringskompendiene 

som brukes i 

opplæringen, både i de kurs KTF selv 

gjennomfører og i de opplæringbedriftene 

som er medlemmer av foreningen 

Kursmatrise 

For å gi en bedre oversikt over kurs- og 

opplæringsprogrammene, som vil gjøre 

det lettere å forstå betegnelser, oppbyggingen 

og sammensetningen av kursene/opplæringen, 

har KOSAR utarbeidet 

et forslag til en kursmatrise. 

Det nye forslaget har til hensikt å få til 

en enhetlig og sammenhengende nummerering/betegnelse 

på kurs og moduler; 

fordelt på 3 kategorier ”brukere”: 

• Førere (F) 

• Instruktører (I) 

• Kontrollører (K) 

Krantypen nummereres etter gammelt 

kjent system, og modul nummereres 

fortløpende. 

Modulene vil også få sitt navn. 

Eksempelvis vil betegnelsen F- G04- 

1 bety: 

- F føreropplæring 

- G04 Bro-og traverskran 

- 1 for Grunnleggende del 

Motstående side viser den komplette 

kursmatrise for føreropplæring for alle 

kategorier kraner og løfteinnretninger, 

og hvilken kompetanse kursene fører 

frem til. 

Man legger også merke til at det er 

mulig å gå flere alternative ”veier” for 

å nå målet. 

Hvis man ønsker å gå for et slikt system, 

må det også settes opp et konverteringsskjema, 

hvor man kan se hvilke 

tidligere kurs som ny betegnelse omfatter. 

Dette for å unngå at man må gjennomføre 

kurs på nytt, som man allerede 

har. 

Nye områder 

KTF er en pådriver for å få en standard 

på plass, for løfteoperasjoner på land, 

men i påvente av dette, kjøres kurs i 

den utarbeidede KTF standarden. 

Det har også vært et savn,at det ikke 

eksisterer nødvendig opplæringsmateriell 

for Mobilkranførere. Derfor har 

KTF nå på gang et arbeid , der man 

utarbeider en egen digitalisert opplæringsbok 

for mobilkranførere. 

Etter mange år uten kurs på kontrollører 

for tårnkraner, har KTF i år gjennomført 

et slikt kurs, med bakgrunn i 

et nytt kompedium. Suksess. 

Likeledes har man, etter stor etterspørsel, 

utarbeidet et nytt kurs for kontrollører 

av hånddrevne taljer/vinsjer. Det 

første kurset er gjennomført med overveldende 

positiv tilbakemelding. 

Arbeidet på boredekket har vært 

registrert som et område med mange 

ulykker/hendelser, men et skikkelig 

opplæringsprogram for kran- og løfteoperasjoner 

i dette området mangler. Nå 

har KTF tatt tak i saken, og en gruppe 

under Steve Tverrå er i arbeid med 

dette. Han vil orientere om dette arbeidet 

på årsmøtet i april i år. 


xxxxx 

Konferanser/kurs 

Seminarer, konfe 

Helt fra begynnelsen av 1980 ble det gjennomført krankurs i KTF`s regi. 

Imidlertid var man frem til 1987 tilbakeholdne med å gå inn på en for stor kursvirksomhet. 

Dette for ikke ytterligere å belaste de tillitsvalgte, som alle gjorde en 

jobb for foreningen på frivillig basis i tillegg til sitt daglige arbeid. 

Etter hvert innså foreningen likevel at 

man var nødt til å engasjere seg mer i 

dette arbeidet, og innledet et kurssamarbeid 

med NIF´s studiesenter, som 

resulterte i KTF´s første kurs på Geilo 

i februar 87. 

Samme år ble det nedsatt en kurskomite 

som skulle samarbeide med NIF 

om kurs for kontrollører og sakkyndige. 

Kursmateriell for de forskjellige 

krantyper ble utarbeidet, og i løpet av 

1988 ble de første kontrollørkurs gjennomført. 

Med årene har kursvirksomheten utviklet 

seg voldsomt, med en rekke seminarer, 

konferanser og kurs i regi av KTF, 

og innhold og kursmateriell har stadig 

blitt forbedret. 

I jubileumsåret 2009 er Kurs for kontrollører 

fremdeles de viktigste i Kursporteføljen, 

og i år har man tatt opp igjen 

kontrollørkurset for Tårnkraner og et 

nytt kurs for kontrollør hånddrevne 

kraner/taljer. 

Dog er det viktigste av kontrollørkursene 

: 


xxxxx 

Konferanser/kurs 

ranser og kurs 

Kontrollørkurs –G 11 

Hensikten med kurset er å gi en teoretisk 

og praktisk opplæring til personer 

som ønsker å avlegge teoretisk og praktisk 

prøve for kontrollgruppe G 11- Løfteredskap. 

Under forutsetning av at man består 

den avsluttende teoretiske og praktiske 

prøven, og kan dokumentere praksis 

ihht. Arbeidstilsynets krav, kan deltakerne 

etter søknad til Norsk Kompetanseregister 

få utstedt kontrollørbevis for 

den kontrollgruppe det er gjennomført 

og bestått prøve på. Kurset gjennomføres 

etter Fagplan nr. F-2046. 

Løfteredskaper er et meget omfattende 

felt, og det er mange fallgruber man kan 

gå i. Men læreboka som brukes; (Lærebok 

G 11 K) som er utgitt av Kranteknisk 

Forening (KTF) og kvalitetssikret 

av Kompetansesenteret for arbeidsmaskiner 

(KOSAR), er en meget god lærebok 

med gode illustrasjoner og veiledninger, 

og er en bok som senere med 

fordel kan nyttes som et oppslagsverk. 

I tillegg kan man hente ut e-versjoner 

av alle formularer på www. Kosar.no. 

Repetisjonskurs 

Kranteknisk Forening (KTF) har gjennom 

de siste 10-15 årene gitt opplæring 

til godt over 1000 personer innen G 

11-området, og tilbakemeldingene fra 

tidligere kurs, har understreket behovet 

for oppdateringer. Ny arbeidsmiljølov, 

nye forskrifter og en rekke nye 

standarder, og ikke minst for at alle skal 

kunne utføre kontrollene på en enhetlig 

måte, er det tvingende nødvendig å 

være oppdatert på det siste innen fagområdet. 

De siste årene har derfor KTF også kjørt 

repetisjonskurs for kontrollører G-11. 

Offshore-seminarer 

konferanser 

Fra en begynnelse på land, har KTF 

i likhet med industrien også beveget 

seg off-shore, og de største konferansene/seminarene 

er nå definitivt på 

offshore-siden. 

Offshore Cranes & 

Lifting Conference 

Dette er en årlig konferanse som arrangeres 

vekselvis mellom Aberdeen og 

Stavanger med bred deltagelse. I 2008 

deltok over 200 personer fra 12 forskjellige 

nasjoner. I år (2009) arrangeres konferansen 

for 14. gang i Stavanger. 

Ankerhåndtering og forflytning 

av innretninger 

Dette er et annet årlig og viktig seminar 

der Kranteknisk Forening i samarbeid 

med ressurs- personer i bransjen ønsker 

å sette fokus på hvordan sikkerhet og 


xxxxx 

Seminarer, konfe 

www.ktf.no 

First annonucement 

and Call For PaPers 

www.ktf.no 

The 14th North Sea 

OFFSHORE CRANES 

& LIFTING CONFERENCE 

28th - 30th April 2009 

Stavanger Forum, Stavanger, Norway 

effektivitet ved ankerhåndtering og 

forfl ytning av innretninger, samt kvaliteten 

på forankringssystemene,kan 

bedres. 

KTF ønsker med dette seminaret å 

presentere pågående arbeid og fremtidstanker, 

og ved å samle bransjen og 

utveksle nye ideer, bidra til å skape en 

sikrere arbeidsplass med nye og innovative 

løsninger for de som er involvert 

i operasjonene. 

NSLT 

State Supervision of Mines 

SubSea 

Lifting OperatiOnS 

2nd – 3rd December 2008 

Clarion Hotel Stavanger, Norway 

Målgruppen 

• Operativt personell i rederi/ 

riggselskap 

• Leverandører av utstyr 

• Teknisk personell i rederi/ 

leverandører mm 

• Dekkspersonell fartøy/rigg 

• Kranoperatører 

• Representanter fra Oljeselskaper/myndigheter/klasseselskaper 

• Annet personell med tilknytning 

til bransjen 

Løfteoperasjoner under 

vann/Sub-sea Lifting 

Operations 

Dette er et ”årlig bransjetreff” for 

miljøet tilknyttet løfteoperasjoner 

under vann. 

Seminarets målsetting er å skape 

forståelse for operasjonelle problemstillinger 

innenfor dette spesielle 

området, samt knytte sammen fagpersoner 

som arbeider med design, 

ansvarlige for valg av design/ 

konsepter- opp mot installasjonsmiljøet. 

KONTROLLØRKURS 

KontrollørK urs 

OpplæR inGSplan k-G 11 

4. - 8. mai 2009 

Storefjell Resort Hotel, Gol 

www.ktf.no 

påmeldinGSfRiSt: 15. apRil 2009 

k O mpetanS e G i V ende k URS med aVSl U ttende p RØVe 

løfteredskap G11 


xxxxx 

TEKNISK 

VINTERUKE 09 

www.ktf.no 

PÅMelDingsFrist: 20. FeBrUar 2009 

Foto: Fje langer Widerøeranser og 

kurs 

www.ktf.no 

PåmeldingSfRiSt: 19. febRuaR 2008 

Faglig ledelse i 

SAKKYNDIG VIRKSOMHET 

11. – 13. mars 2009 

storefjell resort Hotel, gol 

Målgruppen er: 

Ansatte i selskaper som beskjeftiger seg 

med design/drift av undervannsstrukturer, 

samt selskaper som gjennomfører 

marine operasjoner 

• Ansatte i subsea-engineeringselskaper 

og andre virksomheter som 

arbeider med design av undervannsstrukturer 

og ”utstyr” til bruk under 

operasjoner 

• Sakkyndig virksomhet for kran og 

løfteredskap for offshoreoperasjoner 

• Leverandører av utstyr og spesialutstyr 

til løfteoperasjoner under vann 

• Myndigheter og andre som er ansvarlig 

for rammebetingelser og utfører 

kontroll 

• Ansatte i operatørselskaper som har 

operasjonelt ansvar 

• Selskaper som utfører ROV operasjoner 

• Selskaper som arbeider med rørlegging 

inklusiv løfteoperasjoner 

I 2007 gikk 

seminaret for 

første gang 

på engelsk, 

med rekordartede 

280 

deltakere fra 

14 forskjellige 

nasjoner. De 

mest langveisfarende 

kom 

fra Australia 

og Malaisia for 

å lære. 

Hvordan redusere 

uønskede hendelser og skader 

ved løfteoperasjoner offshore 

• Sikkerhetskultur 

• Risikoreduksjon 

• Ledelsesfokus 

Hvordan redusere uønskede 

hendelser og skader ved løfteoperasjoner 

offshore 

Hensikten med konferansen er å sette 

fokus på sikkerhet og beste praksis 

innen offshore løfteoperasjoner og dermed 

bidra til at risiko, knyttet til løfteoperasjoner, 

reduseres i størst 

mulig grad. 

Konferansen ønsker å fremme gode sikkerhetsholdninger, 

og dele beste praksis 

fra forskjellige aktører i petroleumsvirksomheten. 

Dette gjøres gjennom 

engasjerendeforedrag og plenumsdebatter. 

Konferansen er basert på forelesinger 

og plenumsdiskusjoner. 

Målsettingen er at konferansen skal 

bidra til at aktørene i petroleumsindustrien 

oppnår en felles forståelse av hva 

som utgjør- og videreutvikler et sikkert 

11. – 12. mars 2008 

Quality Hotel Residence, Sandnes 

arbeidssystem 

for løfteoperasjoner 

og materialhåndtering 

i 

petroleumsvirksomheten. 

Et sikkert 

arbeidssystem 

innebærer 

at innretningen 

har utpekt 

ansvarlig personell, 

gjennomført 

og 

vedlikeholdt nødvendig opplæring, 

samt implementert nødvendige 

prosedyrer og arbeidspraksis i samsvar 

med anerkjente standarder og myndighetenes 

krav. 

Målgruppen er 

• Ledere av personell innen kran og 

løft 

• Operatører/brukere 

• HMS/sikkerhetspersonell 

• Basepersonell 

• Redere 

• Skipsmannskap 


xxxxx 

Kurs 

Elevgruppa 

Kontrollørkurs G2 

Tårnkran- Teori 

Det er mange år siden det siste kontrollørkurset på tårnkran ble gjennomført. 

Nå foreligger det et nytt kompendium, og den teoretiske delen av kontrollørkurset 

ble gjennomført den 20-22 januar med15 deltakere 

Innledning 

Kurset hadde følgende målgruppe: 

• Faglige ledere for sertifisert virksomhet med godkjenning 

på sakkyndig kontroll av tårnkraner 

• Personer som i sitt arbeid utfører sakkyndig kontroll av 

tårnkranerPersoner som i sittdaglige arbeid utfører reparasjon 

og vedlikehold av tårnkraner, og 

• Kraninstruktører som ønsker å utvide sin faglige kompetanse 

& Løft, som hadde med seg Bo Kenneth Berg, Norsk Kran- og Redskapskontroll 

AS og Einar Høigaard, Kran og Sertifisering AS. 

Bakgrunnen for deltakerne var meget forskjellig, noe som 

satte ekstra krav til instruktørene og ikke minst til de av deltakerne 

som hadde minst erfaring/praksis. 

Kranteknikk tok seg en tur og besøkte kurset, og hadde en 

samtale med noen av deltakere og instruktørene. 

Hovedinstruktør for kurset var Trond Fossheim, Fossheim Kran 


xxxxx 

Kurs 

Intervjuer 

Instruktør Einar Høigaard 

Han har utarbeidet/omarbeidet kompendiet fra slutten av 80-årene/begynnelsen 

av 90-årene, til det kompendiet som brukes på dette kurset. En klar og nødvendig 

forbedring slik Kranteknikk oppfatter det, med mange illustrative bilder i teksten 

og ikke minst standardiserte sjekklister til bruk i kontrollene. ISO Standard 9927 

Del 1 og 3 Tårnkran er et av basisdokumentene som er brukt. 

Vi spør ”forfatteren” om han er fornøyd med produktet. 

- Ja, det er jeg. Denne oppgraderingen var helt nødvendig, og spesielt når man nå 

tar opp igjen kursingen på kontrollør-Tårnkran. De siste kursene ble gjennomført 

i slutten av 80-årene og begynnelsen på 90. Planlagte kurs i 2001 og 2006 ble ikke 

gjennomført. 

Så det var kanskje på tide med et G 2-kurs igjen 

- Ja, så absolutt. Bare alle spørsmål som dukker opp under gjennomgangen her, 

viser at det nok har vært et behov. 

Kranteknikk skryter litt av lay-outen på læreboken og ikke minst av sjekklistene 

som nå er en viktig del av boka. 

Da blir vi imidlertid korrigert; det er ingen lærebok, men et kompendie. Copyrighten 

er delt mellom Fossheim og KTF, siden deler av innholdet opprinnelig er 

utarbeidet av KTF. 

Hovedinstruktør Trond Fossheim 

Kranteknikk tar til side noen av kurselevene for å høre deres inntrykk av 

kurset: 

Svein Harald Ramsø, Stjern Entreprenør AS 

- Vi er sakkyndig virksomhet, og godkjenner egne kraner. Jeg har bakgrunn som 

industrimekaniker/-rørlegger, og har jobbet på skipsverft. Nå er jeg ansatt i verkstedavdelingen 

hos Stjern, hvor jeg for øvrig begynte i -93. 

Jeg har tidligere gjennomført kontrollørkurs G 11-Løfteredskap, men selv om vi 

er sakkyndig virksomhet, og kontrollerer og godkjenner egne tårnkraner, har jeg 

ikke vært på et formelt kurs. Nå er både jeg og min faglige leder på dette kurset. 

Har kurset svart til forventningene 

- Utvilsomt. Det å få nyttige impulser og korrigeringer utenfra er bestandig verdifullt 

og det gir en større trygghet i det daglige arbeidet. 

Svein Harald Ramsø 


xxxxx 

Kurs 

Roger Fossen, KIS Nord AS. 

Har bakgrunn som snekker og selger, før han ble ansatt i KIS, og fikk opplæring 

som servicetekniker. 

- Jeg har mye praksis, og har tidligere kontrollørkurs på Løfteredskap og Traverskraner, 

og er godkjent gjennom KIS. 

Roger Fossen 

Hva synes du om kurset 

- Positivt- det er mye man ikke reflekterer over i det daglige, som det her settes 

fokus på. Slike tilbakemeldinger er bra å ta med seg. Dessuten treffer man andre 

som jobber med de samme tingene, og det er da fint å kunne utveksle meninger 

og synspunkter. 

For å bli litt mer spesifikk, synes jeg kurset for så vidt er OK, men innimellom litt 

”rotete”. 

”Rotete” på den måten at en del av svarene ikke står i kompendiet, og at man på 

enkelte emner har hatt for dårlig tid. Men summa summarum; jeg er fornøyd 

Roger Fossen 

Anders Døhl, Kranor AS 

Bakgrunn som elektriker gruppe L. Ansatt i Kranor i 5 år til sommeren. 

- Dette er mitt første kontrollørkurs, og vi er tre stykker her fra Kranor. Firmaet har 

behov for flere kontrollører, men man har som policy at du skal være ansatt i fem 

år før du kan bli kontrollør. Vi har god intern opplæring i firmaet, men det er veldig 

verdifullt å få impulser utenfra. 

Hva er din mening om kurset 

- Kompendiet er meget bra, men det er ikke hele tiden samsvar med de bildene 

som instruktøren viser på tavla og det som står i boka. Dette bør det sees på. Ellers 

kan det til tider gå litt fort i svingene. Personlig synes jeg at man burde brukt litt 

mer tid på gjennomgangen av forskrifter og standarder. 

Jeg synes for øvrig at det er positivt å lære om andre kranmerker enn dem som 

man steller med til daglig. 

Anders Døhl 


xxxxx 

Kurs 

Han Åge Skaufell, Aker Sakkyndige Virksomhet AS 

Har bakgrunn som industrimekaniker m/fagbrev, og har tidligere kontrollørkurs 

på løfteredskap og traverskran. 

- Jeg jobber nå sammen med 7 andre i dette firmaet som er utskilt fra tidligere Aker 

Verdal.og har jobbet her i 8 år. 

Jeg startet med rigg arbeid, samt montering og service, og har bl.a. jobbet nært 

opp til E.D. Knutsen Maskin. Har dermed fått flere fabrikkkurs hos Liebherr. 

Ditt inntrykk av kurset 

- Jeg synes kurset favner bra. Det at vi har forskjellig bakgrunn kan nok gjøre at 

noen synes det til tider kan gå litt fort, men sånn må det bli når man ikke har en 

homogen masse av elever. Jeg med min bakgrunn synes ikke vi går for fort frem, 

men det hadde nok ikke skadet at man på enkelt emner hadde hatt litt bedre tid. 

Nå er det bare å se frem til den praktiske gjennomføringen. 

Han Åge Skaufell 

Avslutning 

Kranteknikk sitter igjen med det inntrykket at man nå har fått et kompendium 

som vil være en fin ”lærebok” i gjennomføringen av den teoretiske delen. Litt justering 

vil nok være nødvendig når tilbakemeldingene er gjennomgått. Med hensyn 

til tidsforbruk osv. vil dette naturligvis være avhengig av den enkeltes bakgrunn/standpunkt, 

men man må, som nå, ta utgangspunkt at den enkelte deltaker 

har en viss bakgrunn/erfaring. Kontrollørkurs kan ikke være basisopplæring. 


xxxxx 

Kurs 

Faglig ledelse i S 

VIRKSOMHET 

Kurset ble gjennomført som en del av Teknisk Vinteruke 09 på Storefjell i tiden 

11.-13. mars, med til sammen 26 deltakere 

Bakgrunn 

Hensikten med kurset var å sette søkelyset på ansvaret og de arbeidsoppgaver den 

faglige ledelse i sakkyndig virksomhet har. 

Det var andre gang KTF gjennomførte dette kurset for faglige ledere, og det var 

med bakgrunn i tilbakemeldingen man hadde fått etter den første samlingen, at 

man nå hadde valgt å kjøre kurset på nytt. Uformell omgang med kolleger og forelesere 

samt gruppearbeid, var noe av det som ble fremhevet som det meget positivt 

i tilbakemeldingen. 

Det man nå ser nærmere på, er om dette kan bli et årlig møtested for nettverksbygging 

Kjell Prestmo, LO 

Innhold 

Kursets første foreleser var Dr. ing Per Schølberg som foredro om 5S som fremtidens 

kvalitets- og vedlikeholdsstyring. Deretter foredro Kjell Prestmo ,LO om status på 

regelforenklingsprosjektet. 


xxxxx 

Kurs 

AKKYNDIG 

Endre Fuglset tok for seg Samspill mellom kontrollør og faglig leder, før den første 

dagen ble avsluttet med gruppearbeid. 

Dag 2 begynte med et foredrag av Svein Jarl Kilberg, som tok for seg Forsikring av 

sakkyndig virksomhet. 

KTFs ”standardpakke” for sakkyndig virksomhet, ble gjennomgått av Endre Fuglset 

og Bjarne Roland før Jan Gustaf Eriksson ; Standard Norge, hadde en bred gjennomgang 

av standarder, hva som finnes ,hvorfor man bruker dem og hvordan de 

anskaffes. 

Andre emner som ble behandlet: 

• Norsokstandarder for landbasert industri 

• Normer for kontrollomfang 

• Utstedelse av dokumentasjon på nytt løfteutstyr 

• Erfaring fra revisjonsbesøk 

• Hvordan sikre at kvalitetssystemer er implementert i bedriften 

• Systematisk HMS arbeid. 

Med en fin blanding av forelesninger og gruppearbeid, var deltakerne godt fornøyd 

med utbytte av kurset. 

Med det været man hadde utenfor, var det til tider vanskelig å konsentrere seg om 

foredragene. 

Endre Fuglset 

Bjarne Roland 


Kurs 

KONTROLLØRKURS 

- HÅNDDREVNE KRANER-G 10 

(Manuelle Taljer) 

I tiden 23-25 mars arrangerte Kranteknisk Forening et 3- dagers kontrollørkurs i 

hånddrevne kraner/taljer for 12 personer. Dette var et kurs som har vært etterspurt, 

men tidligere ikke har vært gjennomført 

Hensikt 

Hensikten med kurset var å gi teoretisk og praktisk opplæring 

til personer som ønsker å avlegge teoretisk og praktisk 

prøve for kontrollgruppe G 10- Manuelle taljer. 

Etter endt kurs med bestått teoretisk og praktisk prøve, og 

dokumentert tilstrekkelig relevant praksis, kan deltakerne 

etter søknad til et anerkjent landsdekkende register, få utstedt 

kontrollørbevis. 

Bakgrunn 

Kranteknikk tar en samtale med de to instruktørene; Knut 

Førland, Kranskolen og Bo Kenneth Berg, Norsk Kran- og 

Redskapskontroll, om hvorfor dette kurset ikke har vært 

kjørt tidligere. 

Knut Førland 


De kan fortelle at ihht. opplæringsplanene på kraner, får du 

automatisk godkjenning også for hånddrevne taljer. Dette 

har medført at det har vært mangelfull opplæring på taljer 

i mange år. 

Etter hvert har det også kommet på markedet flere og flere 

taljer av ymse kvaliteter og som også er sammensatt/montert 

på forskjellige måter. Videre har manglende kjennskap til 

taljene medført at kontrollen har blitt for årlig. 

De understreker begge at DU IKKE KAN KONTROLLERE 

EI TALJE UTEN Å DEMONTERE DEN. 

Etterspurt 

Kurset har vært etterspurt av mange, og Kranteknisk Forening 

bestemte allerede for nesten et år siden at kurset skulle 

kjøres. Det har imidlertid tatt nesten et års tid for de to 

instruktørene å få ferdig programmet. 

Innhold 

Kurset er tidsmessig likt oppdelt mellom teori og praksis. 

Den teoretiske delen tar for seg: 

• Sakkyndig virksomhet onshore, offshore og sjøfart 

• Arbeidsmiljøloven 

• Maskin - og Brukerforskriften 

• Standarder 

• Dokumentasjon/sertifikater 

• Norsok R003N og R005 

• Oppbygging av ulike typer taljer 

• Ulike kontrolltyper og – prosedyrer 

• Sjekklister og rapporter 

Den praktiske delen tar for seg: 

• Praktisk kontroll av de ulike taljetyper med sjekklister og 

rapportskrivning 

• Treningsoppgaver i å bruke oppslagsverk/instruksjonsbøker 

Det hele avsluttes med en gjennomgang av den praktiske 

kontrollprøven, før man gjennomfører en teoretisk prøve og 

en praktisk prøve; begge på to timer. 

Det hele rundes av med en gjennomgang av begge prøvene. 

Gjennomføring 

Kranteknikk var til sted både under den teoretiske og praktiske 

delen av kurset, og hadde en samtale med noen av deltakerne. 


Kurs 

Knut Førland var ansvarlig for den 

teoretiske delen, her med Kjetil Rune 

Haraldsvik ; Truck Tek. AS. 

I den tilstøtende hallen forgikk den 

praktiske kontrollen av taljer under 

ledelse av Bo Kenneth Berg; her med 

Thaya Arumairasa, Truck Tec AS. 

Svein Terje Rosseland, Agder Energi 

Produksjon AS 

Stuart Mackle, SolidTech 

Hans Farstad,Farstad Shipping ASA 

Svein Terje Rosseland, Agder Energi 

Produksjon AS og Einar Vik, StatoilHydro 

tester taljer. 


Kurs 

Kurset hadde en fyldig dokumentasjon, og vi hadde en samtale med noen av deltakerne om kurset: 

Morten Andersson, Wenaas AS Avd 

Lochner Kristiansand. Bakgrunn som 

bilmekaniker i Volvo og fra entreprenørbransjen 

som maskinfører og mekaniker 

Har kontrollørutdannelse G-11 

tidligere. Drøye to år hos Wenaas AS 

som kontrollør på løfteutstyr og fallsikring. 

Hvorfor dette kurset 

- G10 gir mer tyngde for utførelse av 

kontrollørjobben min, spesielt for våre 

store kunder; Aker Solutions og National 

Oilwell. 

Hva synes du om kurset 

- Innholdsrikt, og en fin blanding av 

teori og praksis, som går hånd i hånd. 

Bra at det er god tid til å stille spørsmål, 

og ikke minst at det blant deltakerne 

også er representert mye kompetanse. 

Dette drar jo alle nytte av i pausene og 


Kurs 

Per Wathne, Enermech AS. Firma som kjøpte opp deler av 

Bjørge Kran og løft i nov. i fjor. 

Utleid til Esso som rådgiver kran og løft, med fokus på Offshorekraner. 

Spesielt ansvar i forbindelse med igangsetting 

av nytt utstyr; (Survey), men også arbeid med formelle vedlikeholdsrutiner. 

Han er også godt fornøyd med kurset og fremhever den fine 

miksen av teori og praksis. 

Målet er med tiden å bli kontrollør, derfor dette kurset nå. 

Kjetil Rune Haraldsvik, Truck Tek AS. Fagbrev som landbruksmekaniker. 

Medeier i firmaet fra -96, som en av fire 

eiere. Virker som mekaniker og kontrollør.Har G-7 fra før. 

Hovedfokus er lastebilkran og kranmontering og krankontroll. 

Han understreker at firmaet er medlem av KTF, og at kursene 

som gjennomføres har god kvalitet. 

Dette kurset synes han er godt lagt opp med en fin blanding 

av teori og praksis. 

Thaya Arumairasa, Truck Tek AS. En av fire eiere, og daglig 

leder. 

Han understreker at ved siden av lastebilkraner , kranmontering 

og krankontroll, steller de også mye med hydraulikk og 

traverskraner som en del av porteføljen. 

- Med standplass 3 mil utenfor Brønnøysund, er nedslagsfeltet 

vårt området fra Trondheim og nordover. 

- Kurset er profesjonelt opplagt, som alle kurs som kjøres i 

regi av KTF. Selv har jeg G-11, G-8, G-20 og G-4 fra før. Alle 

meget lærerike kurs. 

Hva med tidsforbruket Noen sier det blir litt knapp tid med 

3 dager. 

- Jeg synes det er passende tidsforbruk, men kanskje de som 

har en litt beskjeden bakgrunn/erfaring kunne trenge litt 

bedre tid. 

Med deres plassering i landet; kunne det det i fremtiden bli aktuelt 

å bli kontrollører på mærer og fortøyninger i oppdrettsanlegg 

- Mange av våre kontroller i dag er knyttet til kraner på oppdrettsanlegg 

og fiskebruk, og med den store aktiviteten vi 

har, så tror jeg at den delen av kontrollen skal vi overlate til 

dem som driver med det i dag. 

Avslutning 

Etter vårt besøk ved dette kurset, kan vi slå fast at vi traff en 

meget fornøyd gjeng med deltakere, og at dette nye kurset 

nok er kommet for å bli 


Hvorfor KTF 

Kranteknisk Forening 

– En forening for alle deler 

av bransjen 

Kranteknisk forening er i dag den største forening i bransjen, og dekker alle 

fagfelt. Hvorfor velger bransjen KTF Vi har spurt en som har vært med fra 

begynnelsen, og en representant for et forholdsvis nyinnmeldt firma. 

Spørsmålene vi stilte var: 

1: Hvordan kom jeg i kontakt med KTF for første gang 

2: Hva var motivasjonen for å melde mitt firma inn i Foreningen 

3: Hvor lenge har mitt firma vært medlem 

4: Hva føler du at du har fått igjen for å være medlem 

 

5: Hvilke områder av det KTF driver med er mest interessant for ditt firma, og er du fornøyd med 

den jobben som gjøres 

6: Kan du ønske noe mer satsing fra KTF sin side innenfor enkelte områder 

Representant mobilkranfirma 

Bård Lohne, Vestkran 

1. Bjarne Roland fortalte oss om KTF og hva foreningen 

jobber med 

2. Synes dette var en aktiv forening som prøver å gjøre 

noe for medlemmene 

De har også et bredt spekter av medlemsbedrifter som 

igjen gir et stort kontaktnett i bransjen 

3. Ca. 1,5 år 

4. God kontakt med andre i bransjen 

5. KTFs arbeid opp mot myndighetene. Medlemsmøter 

med aktuelle emner. KTFs aktive medvirkning mht. 

lærebøker, standarder, deltakelse i nasjonale og internasjonale 

fora. Osv. 

6. Mer aktivitet opp mot 

myndighetene(deltakelse i arbeidgrupper 

osv.) 

Mer informasjon opp mot medlemmene 

om aktuelle emner. Mer aktiv 

hjemmeside m/diskusjonsforum. 

Jobbe med å få en lik standard over hele linjen f.eks. 

(Norsok R-005) 

Hyppigere oppdatering av hjemmesiden, føler at det er 

lenge mellom hver gang den blir oppdatert. 


Hvorfor KTF 

Representant kranleverandør: 

Bård Hopen, DEMAnor AS 

1. Jeg var sterkt delaktig i selve stiftelsen av KTF. Bransjen ønsket den gang at Sakkyndig Person ikke skulle bli 

organisert via et monopol. Muligheten i 1978 var stor for den løsningen. Direktoratet for Arbeidstilsynet var åpen 

for flere løsninger rundt sakkyndighets-spørsmålet. Mangfoldet i bransjen skulle tas vare på, det var hoved parolen. 

Det kunne best oppnås via en bransje forening. Som tenkt, så gjort. KTF ble besluttet stiftet under et avklaringsmøte 

hos Arbeidstilsynet 

2. Jeg var på den tiden ansatt hos Kone. Vi i Kone følte at forskriften ”Verneregel nr. 16” var veldig tårnkranorientert. 

Vi følte et stort behov for at ”vår” krantype også ble behandlet i forskriftene. For å oppnå denne tilpassing i forskriften 

valgte vi i Kone å være meget aktive i KTF, både i styret og i diverse utvalg. 

3. Selv har jeg vært medlem fra KTF ble stiftet, men først via KONE, så via KIS og de siste 12 år via DEMAnor. 

4. Alternativet til ikke å være et aktivt medlem av KTF var egentlig dårlig. På egen hånd kunne man lett neglisjere forskriften; 

den som vi skulle tilfredsstille og leve etter. Forskriftene har aldri vært helt uttømmende og lette å forstå. 

De har gitt åpninger for tolkning. Tolkning gir igjen grobunn for forskjellsbehandling. Til syvende og sist dreier alt 

seg om sikkerhet. I KFT ønsket man å oppnå at en Sakkyndig Person opptrådte helt likt og at kontrollen ble utført 

etter samme lest. KTF åpnet for at leverandører, produsenter, agenter, eiere, brukere, konsulenter og Sak kyndig 

Person hadde et felles forum å møtes i. Der kunne meningene brynes mellom de ulike interesse gruppene og et felles 

multiplum danne grunn laget for videre arbeide. Leverandørene fikk et forum hvor de kunne diskutere tolkninger 

av forskriften. Spesielt var Moelven Mobilkran, Stålprodukter, Munck, Kone, Isma, E.D.Knutsen, Øyhovden og 

Demanor, samt en del andre meget aktive på leverandørsiden. Jeg tror bestemt leverandørene har stort utbytte av 

å ha KTF som en felles arena. Imidlertid tror jeg sakkyndigordningen har vært det tema som har hatt størst interesse 

over alle år. 

5. Flere områder er interessante for mitt firma. 

• KTF må være i første rekke på forskriftene. Danner forskriftene åpning for forskjellbehandling, feiltolkning og ulikheter 

må KTF gripe fatt i det. 

• KTF må også være aktiv rundt gjeldene standarder, både på løfteinnretninger og løfteredskap. Vi er midt oppe i en 

innføring av ny EN-NS standarder. 

• KFT må ha en klar mening rundt Sakkyndig Virksomhet og drive aktiv opplæring av kontrollører. 

• KTF bør også følge opp hvordan Arbeidstilsynet organiserer Sertifiseringsorganene og hvilken oppfølging Arbeidstilsynet 

gjør. 

6. KTF er en bransjeforening basert på dugnad. Jeg synes fortsatt de gjør en meget god jobb i Norge. KTF har lagt listen 

høyt og ønsker å fremstå som det mest seriøse alterna tivet her hjemme. Jeg synes KTF har lykkes i det. Det finnes 

noen andre interesseorganisasjoner som har blitt stiftet i etterkant av KTF. Det er bra at mange har interesse 

for vårt fagområde. Dersom KTF fortsetter sitt arbeid på samme nivå som til nå, vil de også være en premissgiver 

i fremtiden. 

• KFT må være synlig mot Direktoratet for 

Arbeidstilsynet. 

• KTF må være åpen for bedrifter på alle sider av løfte operasjonen, men også for enkeltpersoner. 

• KTF må stå fast på sitt mål. Det er å være det beste 

alternativet som bransjeforening i Norge. Kun seriøs 

og hard jobbing over tid gir suksess. 

• KTF må være aktiv i alle fora og markere seg, 

slik at markedet legger merke til foreningen. 


xxxxx 

Æresmedlemmer i KTF 


Einar Berg 

Fagutdannelse som elektriker 

Ingeniørutdannelse fra Oslo Tekniske Skole, elektro 

1956 – 57 ansatt hos AEG 

1957 – 64 Siemens AS 

1964 – 1995 Industrimateriell AS, ISMA, som i dag heter KIS AS. 

Han arbeidet spesielt med DEMAG materiell. 

Medlem i Interimskomiteen 1978 – 79 

Formann i Kranteknisk Forening 1979 – 81. 

Utnevnt til Æresmedlem i KTF i 1994 

Odd torbjørn Berg 

O.T. Berg ble utnevnt som foreningens andre æresmedlem på årsmøtet i Bodø i 1995. 

O.T. Berg hadde da spilt en viktig rolle siden starten av foreningen i 1979. Etter å ha 

tjenestegjort i Royal Norwegian Air Force under krigen, og etterutdannelse i Sverige 

startet han i 1949 hos Wisbeck med kraner og vareheiser som arbeidsområde. I 1960 

etablerte han Norsk Kran- og Redskapskontroll A/S, som i dag drives videre av hans 

to sønner. O.T. Berg var en av pådriverne for å få foreningen etablert, og deretter 

deltok han aktivt i foreningens arbeid fram til sin død i 1995. 


xxxxx 



Styremedlem siden 1989. Bo Kenneth har lang erfaring innen de fleste av KTF´s 

fagområder. Han startet sin yrkesaktive karriere hos Ing F. Selmer A/S i 1966, arbeidet 

videre i A/S Ingeniørbygg før han i 1975 startet i Norsk Kran- og Redskapskontroll 

A/S. Bo Kenneth har deltatt i de fleste av foreningens utvalg og er i dag foreningens 

nestleder. Bo Kenneth utførte et betydelig arbeid i forbindelse med etableringen av 

Norsk Sertifisering AS. 

Svein Anders Eriksson 

Statoil T&U/ITEK 

Fagleder Kraner, heiser og 

løfteinnretninger 

1985 - 1988 

NTS K-91 “Offshore kraner” Komitéleder 1986 - 1990 

Statoil DDS Seksjonsleder Løfteteknologi 1988 - 1993 

Statoil DDS 

Leder Sakkyndig virksomhet i 

DDS 

1989 - 1993 

CEN-TC-147 / WGP 5 “Offshore 

cranes” 

Komitéleder 1990 - 1995 

NTS – K-117 “Offshore containers” Komitéleder - 1995 

CEN-TC-289 / WG 2 

”Offshore containers” 

Komitémedlem - 1995 

KTF Kranteknisk Forening Styremedlem 1990 – 

KTF Kranteknisk Forening Styreleder 1991 - 2003 

BP Norge UA 

Overingeniør - leder av 

permanent løftegruppe - PLG 

1993 - 1996 

Tekniske Foreningers Servicekontor Styreleder (I rotasjon med NFPV) 1995 – 2003 

C-Partner AS Administrerende direktør 1996 - 2003 

OMHEC arbeidsgruppe 2 

”Enterprise of competence” 

Prosjektleder 2001 - 2003 

Petroleumstilsynet 

Sjefingeniør innen fagfeltet 

kran- og løfteoperasjoner 

2003 - 

Standard Norge AGRL/R002 Arbeidsgruppeleder 2003 - 



Knut Førland 

- Utdannet ved Hærens Ingeniørskole og Befalskolen for Ingeniørvåpenet. 

- Bygget opp opplæring for anhukere, kranførere, kraninstruktører, bilbergere, 

instruktører for bilbergere, riggere og kran- og bilbergingskontrollører. 

- Utarbeidet fagplaner for føreropplæring og kontrolløropplæring på kraner og 

bilbergerere. 

- Utarbeidet opplæringsmateriell for anhukere, travers-, lastebil-, tårn- og 

mobilkranførere og kontrollører. 

- Var daglig leder for AMO -senteret på Lierskogen, sekretariatsleder ved 

etableringen av BUK og driver i dag egen næring, Kranskolen. 

- Deltatt i standardiseringsarbeider i ISO, TC 96 og CEN, TC 147 i en rekke år. 

Bård Hopen 

1973-1975: Wisbech Refsum - krankonstruktør av portal- og prosesskraner 

1975-1977: KONE, ansavrlig for introduksjon av KONE traverskraner i Norge 

1977-1987: KONE, regionsjef med ansvar for service, sakkyndig person og salg av 

nye produkter 

1987-1990: KIS Sør, gründer og daglig leder 

1991-1995: Mannesmann Demag, daglig leder 

1995-: DEMAnor, gründer og daglig leder 

1995-: Norsk Kranpartner, gründer 

2003-: Norsk Kraft & Automasjon, gründer 

1978-: KTF, delaktig i stiftelse 

1978-: NIF, KTF, foreleser på ulike krankurs 



TERJE KINDT-LIEN 

Utnevnt til æresmedlem i 2004, da foreningen feiret 25-årsjubileum 

Utdannet maskiningeniør fra Bergen, og gjennomgikk på kveldstid en 

tilleggsutdannelse i konstruksjonsmetodikk. På midten av 70-tallet ble han godkjent 

som sakkyndig kontrollør ihht Verneregel 16. innen alle områder. 

Veien inn i kranbransjen startet i firmat Lund, Mohr og Giæver-Enger og forsatte 

siden i Det Norske Veritas, der han i løpet av en 20 årsperiode bygget opp 

kranavdelingen i Bergen. Kindt-Lien gikk av som leder for kranavdelingen i 2000, 

og var ansvarlig for DNVs sakkyndige virksomhet til han gikk av i 2006. 

Kindt-Lien kom tidlig med i arbeidet med lover og forskriftsverk og har deltatt i en 

rekke nasjonale og internasjonale komitèer. Han møtte på KTFs 2. årsmøte og har 

deltatt i mange kurskomitèer, samt vært foredragsholder ved en rekke kurs. Han 

ble innvalgt som varamann til styret i 1991 og som styremedlem i 1997,og har sittet 

kontinuerlig frem til i dag. 

JOHAN O. ASMUNDVAAG 

Utnevnt til æresmedlem i 2004, da foreningen feiret 25-årsjubileum 

Utdannet ved Krigsskolen, og var yrkesoffiser i Ingeniørvåpnet frem til 1980, 

da han begynte som medarbeider i Studiesenteret i NIF (nåv. TEKNA). Her hadde 

han ansvaret for Kranteknisk Forening (og Norsk Forening for Vedlikehold), og 

kursvirksomheten opp mot kranbransjen. Han var sentral i arbeidet da disse to 

foreningene brøt ut av NIF i 1995, og etablerte Tekniske Foreningers Servicekontor 

(TFS) som nytt sekretariat, med ham selv som daglig leder. 

I alle år siden har han virket som KTFs sekretær/daglig leder, og har en stor del av 

æren for at foreningen er der den er i dag; den ledende kranforeningen i Norge. 


xxxxx 

KTFs ledere gjennom tidene 


Einar Berg 

Fagutdannelse som elektriker 

Ingeniørutdannelse fra Oslo Tekniske Skole, elektro 

1956 – 57 ansatt hos AEG 

1957 – 64 Siemens AS 

1964 – 1995 Industrimateriell AS, ISMA, som i dag heter KIS AS. 

Han arbeidet spesielt med DEMAG materiell. 

Medlem i Interimskomiteen 1978 – 79 

Formann i Kranteknisk Forening 1979 – 81. 

Utnevnt til Æresmedlem i KTF i 1994 

Jan G. Eriksson 

Jan G. Eriksson var foreningens andre styreleder fra til . Han arbeidet da hos 

Sivilingeniør Roald Bjeck AS. Senere har han arbeidet med olje og gass plattformer 

til Nordsjøen og ikke vært så mye i direkte kontakt med kranmiljøet. Etter flere år 

i Norwegian Petroleum Consultants og mange år i Kværner, begynte han i 2001 

som leder for Norsk Teknologisenter. Denne organisasjonen ble høsten 2003 en del 

av den nye organisasjonen Standard Norge. Eriksson leder nå Industriavdelingen i 

Standard Norge. Standardisering knyttet til løfteinnretninger og løfteredskaper er 

blant oppgavene som Industriavdelingen utfører. 

Sven Jonassen 

I 1983 overtok Sven Jonassen som foreningens 3 formann. Jonassen var havneingeniør i 

Drammen Havnevesen og hadde da han overtok som formann ikke sittet i foreningens 

styre på forhånd. Under Jonassens ledelse fortsatte foreningens fremgang og det var 

en veldrevet forening han forlot på årsmøtet i 1989 etter 6 år ved roret. 

Knut Moen 

I 1989 ble kraninspektør Knut Moen valgt som leder. Moen jobbet ved daværende 

Christiania Spigerverk AS og var en mye brukt foreleser på foreningens kurser. Etter 

at det ble besluttet å nedlegge Spigerverket flyttet Moen til Hedemarken hvor han 

etablerte egen virksomhet innenfor kraner og løfteutstyr. Hans periode som formann 

varte derfor kun 2 år. 


xxxxx 


Svein Anders Eriksson 

Statoil Diverse posisjoner 1985 - 1993 

BP Norge UA Overingeniør 1993 - 1996 

C-Partner AS Administrerende direktør 1996 - 2003 

Petroleumstilsynet Sjefingeniør 2003 - 

Standard Norge AGRL/R002 Arbeidsgruppeleder 2003 - 

KTF Styremedlem 1990- 

KTF Styreleder 1991 - 2003 

NTS og CEN 

Diverse komiteer 

Endre Johannes Fuglset 

Utdannelse 

Videregående Skole, Linje industri og mekaniker 

Hydro Porsgrunn sikkerhetsskole, sikkerhetsskole for ledere 

Croftholmen videregående skole, sikkerhet og beredskap 

Industri universitetet: Instruktørkurs 

Og flere andre kurs innen kran og sikkerhet 

Praksis 

1978 Lærling Hydro 

1980 - 1981 Jordan Cementfactory, reparatør 

1981 - 2002 Norsk Hydro, reparatør, kontrollør, arebidsleder Kranavdeling 

1998 – 2002 Hydro - Maskinkontroll HPP, leder 

2002 – Norsk Maskinkontroll, daglig leder 

Verv / andre oppgaver 

Organisasjon: Funksjon / oppgaver: Varighet: 

Kranteknisk forening Styreleder 2002 

Norsk kompetanseregister Nestleder i styret 2000 

Instruktør for KTF Instruktør på flere typer kurs i regi av KTF 1995 

Norsk sertifisering Fagrevisor 2002 

KTF Repr.i veiledningsutvalget for 522 og 555 1998 

HMS ansvarlig DKM-Grenland 1995-2003 

DKM- Brunstad 1996-2003 


xxxxx 

Styret i jubileumsåret 


Leder: endre johannes fuglset 

Daglig leder, Norsk Maskinkontroll AS 

Verv / andre oppgaver 

Organisasjon: Funksjon / oppgaver: Varighet: 

Kranteknisk forening Styreleder 2002 

Norsk kompetanseregister Nestleder i styret 2000 

Instruktør for KTF Instruktør på flere typer kurs i regi av KTF 1995 

Norsk sertifisering Fagrevisor 2002 

KTF Repr.i veiledningsutvalget for 522 og 555 1998 

HMS ansvarlig DKM-Grenland 1995-2003 

DKM- Brunstad 1996-2003 

nestleder: Bo Kenneth Berg 

Styremedlem siden 1989. Bo Kenneth har lang erfaring innen de fleste av KTF´s 

fagområder. Han startet sin yrkesaktive karriere hos Ing F. Selmer A/S i 1966, arbeidet 

videre i A/S Ingeniørbygg før han i 1975 startet i Norsk Kran- og Redskapskontroll 

A/S. Bo Kenneth har deltatt i de fleste av foreningens utvalg og er i dag foreningens 

nestleder. Bo Kenneth utførte et betydelig arbeid i forbindelse med etableringen av 

Norsk Sertifisering AS. 

styremedlem: terje kindt-lien 

Terje Kindt-Lien er 63 år og i dag ansatt som Overingeniør i Det Norske Veritas i 

Bergen. t I Bergen har Terje bygget opp DNVs største og mest kompetente fagmiljø 

innen offshorekraner. Tidlig på 90 tallet fulgte han godt med på implementeringen 

av nye direktiver og forskrifter som en følge av EØS-avtalen og har derfor vært 

en mye benyttet foredragsholder innen maskinforskriftens bestemmelser. Han har 

deltatt aktivt i flere standardiseringskommiteer og høringsorgan. Han har vært 

medlem i KTF siden 19 , og vært medlem av styret siden 19. 

styremedlem: Vidar Gjerstad 

StatoilHydro 

Senior fagleder Kran og løft i StatoilHydro. Leder av OTF. 

Innvalgt som styremedlem i 2007. 


xxxxx 


styremedlem: bjarne roland 

Daglig leder, Bjarne Roland AS 

Styremedlem siden 2001. Bjarne har i mange år vært medlem og leder av Teknisk 

utvalg (landbasert ). Bjarne har lang og allsidig erfaring innenfor de fleste krantyper, 

og er derfor den mest brukte fagrevisor av Norsk Sertifisering. 

Han startert i 1991 Løfte & Transportteknikk A/S, som bla driver med Kontroll og 

sertifisering av utstyr i h h t 555. Dette firmaet ble senere solgt til Certex AS. 

I dag driver Roland eget firma under navnet Bjarne Rolands AS 

Styremedlem: Eirik Kynningsrud, 

Kynningsrudgruppen 

Utdannet ingeniør, og gikk etter førstegangstjenesten i Ingeniørvåpnet inn i 

familiefirmaet; Kynningsrud Kran. Er i dag daglig leder av Nordic Crane Group. Satt 

4 år i BUK, før dette ble oppløst. Er medlem av foreningen for mobilkraneiere. Ble 

innvalgt som styremedlem i 2008. 

Styremedlem: Steve Tverrå, 

KCA Deutag Drilling Norge AS 

Har lang erfaring fra arbeid på rigger offshore. Ble kranfører i slutten av 80- årene, 

og har siden jobbet for de fleste operatørselskapene på sokkelen, og har vært 

med på å bygge opp et kurssenter i regi av KCAD. Er i dag fagsjef for kran- og 

materialhåndtering i KCA. På organisasjonssiden er han klubbleder innen foreningen 

Industri og energi, og arbeidstakerrepresentant i styret til KCA. 

Ble innvalgt i styret i 2008. 

varamedlem: Tore Nygaard 

National Oilwell-Varco 

Bakgrunn i AS Stålprodukter i Molde, som prosjektingeniør og i markedsavdelingen. 

Har stelt mye med modifikasjon av kraner, men også nye kraner og vinsjesystemer, 

med tilhørende styringssystemer og elektroprosjektering. Valgt inn som varamann til 

styret i 2008. 

varamedlem: Arne Nilsen, 

Oslo Havn KF 

Er ansvarlig for kran og løft innen Oslo Havn KF. 

Ble innvalgt som varamann i 2006, og har sittet der siden. 


xxxxx 

KTF’s styrer 1979–2008 


1979 

Formann: 

Viseformann: 

O.ing. Einar Berg, AS ISMA 

Mask.sjefsing. Terje Myrhaug, 

Eeg-Henriksen AS 

1. styremedlem: Siv.ing. Karl Olav Anzjøn, 

Siv.ing. Nybro Hansen 

2. styremedlem: Kraninspektør Sigurd Weflat, 

Norsk Hydro A.S., Porsgrunn Fabr. 

3. styremedlem: Siv.ing. J.G. Eriksson, 

Siv.ing Roald Bjerck AS 

4. styremedlem: O.ing. Oddvar Johnny Olsen, 

AS Fredrikstad Mek. Verksted 

5. styremedlem: Disponent Paul Sandøy, AS Stålprodukter 

1. varamann: O.ing. Ragnar Magnussøn, 

Det Norske Veritas 

2. varamann: Siv.ing. Nils Andreassen, AS Høyer Ellefsen 

1982 

Formann: 

Viseformann: 

Siv.ing. J. G. Eriksson, 


Siv.ing. N. Andreassen, 

AS Høyer Ellefsen 

1. styremedlem: Ingeniør K. Førland, 

Bleiker videregående skole 

2. styremedlem: Kraninspektør R. Pettersen, 

AS Norsk Jernverk 

3. styremedlem: O.ing. E. Berg, AS ISMA 

4. styremedlem: Sivilingeniør H. Frisak, Norsk Hydro AS 

5. styremedlem: Overingeniør A. Snekkevik, 

Moelven Brug AS 

1. varamann: Driftsingeniør E. Hestenes, 

HAUG´s Maskin-Forretning AS 

2. varamann: Disponent K. Børresen, Industribehov AS 

1980 

Formann: 

Viseformann: 

O.ing. E. Berg, AS ISMA 

Driftssjef O. J. Olsen, 


1. styremedlem: Siv.ing. Karl Olav Anzjøn, 

Siv.ing. Nybro Hansen 

2. styremedlem: Kraninspektør S. Weflat, 

Norsk Hydro AS, Porsgrunn Fabr. 

3. styremedlem: Siv.ing. J.G. Eriksson, 


4. styremedlem: Avdelingsingeniør W. Svendsen, 




1. varamann: O.ing. R. Magnussøn, Det Norske Veritas 

2. varamann: Siv.ing. N. Andreassen, AS Høyer Ellefsen 

1983 

Formann: 

Viseformann: 

Havneingeniør S. Jonassen, 

Drammen Havnevesen 

Sivilingeniør N. Andreassen, 

Astrup Høyer AS 

1. Styremedlem: Ingeniør K. Førland, 


2. Styremedlem: Kraninspektør R. Pettersen, 


3. Styremedlem: Ingeniør B. Hopen, Kone AS 

4. Styremedlem: Teknisk leder O.T. Berg, 

Norsk Kran- og Redskapskontroll AS 

5. Styremedlem: Overingeniør A. Snekkevik, 


1. varamann: Overingeniør E. Berg, AS ISMA 

2. varamann: Ingeniør H. Frisak, Norsk Hydro AS 

1981 

Formann: 

Viseformann: 

Siv.ing. J. G. Eriksson, 


Driftssjef O. J. Olsen, 


1. styremedlem: Siv.ing. N. Andreassen, AS Høyer Ellefsen 

2. styremedlem: Sivilingeniør H. Frisak, Norsk Hydro AS 

3. styremedlem: O.ing. E. Berg, AS ISMA 

4. styremedlem: Kraninspektør R. Pettersen, 




1. varamann: Driftsingeniør E. Hestenes, 

HAUG´s Maskin-Forretning AS 

2. varamann: Disponent K. Børresen, Industribehov AS 

1984 

Formann: 

Viseformann: 





1. Styremedlem: Ingeniør K. Førland, 




3. Styremedlem: Ingeniør B. Hopen, Kone AS 



5. Styremedlem: Ingeniør H. Frisak, Norsk Hydro AS 

1.varamann: Overingeniør E. Berg, AS ISMA 

2. varamann: Overingeniør A. Snekkevik, 



xxxxx 


1985 

Formann: 

Viseformann: 





1. Styremedlem: Ingeniør O. Nilsen, A.C. Smith & Co. AS 



3. Styremedlem: Regionssjef B. Hopen, Kone AS 



5. Styremedlem: Ingeniør H. Frisak, Norsk Hydro AS 



Moelven Mekaniske Industrier AS 

1986 

Formann: Havneingeniør S. Jonassen, 


Viseformann: Salgsleder K. Fr. Leirvik, AS Stålprodukter 

1. Styremedlem: Overingeniør O. Nilsen, 

A.C. Smith & Co. AS 

2. Styremedlem: Ingeniør P. I. Larsen Norsk Jernverk AS 

3. Styremedlem: Regionssjef B. Hopen, Kone AS 



5. Styremedlem: Vedlikeholdssjef G. Esnali, 

Tinfos Jernverk AS 




1987 







3. Styremedlem: Avdelingssjef W. Lohne, E. D. Knutsen 

Maskin AS 

4. Styremedlem: Inspektør T. Berg, 


5. Styremedlem: Verksdirektør G. Esnali, Tinfos Jernverk AS 




1988 







3. Styremedlem: Avdelingssjef W. Lohne, 

E. D. Knutsen Maskin AS 

4. Styremedlem: Inspektør T. Berg, 


5. Styremedlem: Ingeniør P. Andreassen, Aker Stord AS 




1989 

Formann: 

Viseformann: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 

1990 

Formann: 

Nestformann: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 

1991 

Formann: 

Nestformann: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 

Kraninspektør K. Moen, 

Christiania Spigerverk AS 

Salgsleder K. Fr. Leirvik, 

AS Stålprodukter 

Sivilingeniør B. Rosfjord, AS 

Industriautomatikk 

Seksjonssjef E. Frisell Øyhaugen AS 

Inspektør K. Berg, 


Kranformann Ø. Torper, 

Selmer-Furuholmen AS 

Kraninspektør P. Andreassen, 

Aker Stord AS 

Overingeniør A. Snekkevik, 

Hägglunds Moelv AS 

Teknisk kontrollør W. R. Dahl, 

Hydro Glomfjord 

Kraninspektør K. Moen, 

Christiania Spigerverk AS 

Ingeniør K. Berg, 


Sivilingeniør B. Rosfjord, 

AS Industriautomatikk 

Seksjonssjef E. Frisell Øyhaugen AS 

Sivilingeniør O. Spilde, AS Stålprodukter 

Avdelingsleder Ø. Torper, 

Selmer-Furuholmen AS 

Seksjonsleder S. A. Eriksson, 

Statoil Driftsdiv. 

Overingeniør A. Snekkevik, 

Hägglunds Moelv AS 

Daglig leder J. Sanne, KIS AS 


Statoil DDS 





Selmer Anlegg ANS 

Overingeniør T. O. Flaten, Norkran AS 

Overingeniør P. C. Smith, 


Teknisk sjef K. Hjortland, Øyhaugen AS 

Daglig leder J. Sanne, KIS AS 

Avdelingsleder T. Lien, Veritec AS 


xxxxx 


1992 

Formann: 

Nestformann: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 


Statoil DDS 





Selmer Anlegg ANS 

Overingeniør T. O. Flaten, Norkran AS 

Overingeniør P. C. Smith, 


Teknisk sjef K. Hjortland, Øyhaugen AS 

Kraninspektør F. Frantzen, 

Norsk Hydro, Porsgrunn 

Avdelingsleder T. Lien, Veritec AS 

1995 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 

Overingeniør S. A. Eriksson, 

BP Norge UA 

Ingeniør B. K. Berg, 


Ingeniør E. Bergsvik, AS Stålprodukter 

Overingeniør T. O. Flaten, 

Consultas Engineering AS 

Daglig leder B. Hopen, Demanor AS 

Salgssjef offshore D. L. Fossedal, 

W. Giertzen AS 

Verkstedingeniør A. Svendsen, 

Norske Skog AS, Saugbrugsforeningen 

Avdelingsleder T. Lien, 

Det Norske Veritas Certification AS 

Kraninspektør F. Frantzen, Norsk Hydro AS 

1993 

Formann: 

Nestformann: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 


BP Norge UA 




Overingeniør A. Middtun, 

Statkraft, Gaupne 

Seksjonsleder industri T. O. Flaten, 


Daglig leder B. Hopen, 

Mannesmann Demag 

Salgssjef D. L. Kobbeltvedt, 


1996 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Seksjonssjef S. A. Eriksson, 

Rogaland Consultants AS 

Salg-/prosjektingeniør E. Bergsvik, 

AS Stålprodukter 



Avdelingsingeniør T. O. Flaten, 


Daglig leder B. Hopen, DemaNor AS 




Norske Skog ASA 

Varamann: 

Varamann: 

1994 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 



Regionsjef I&T T. Lien, 

Det Norske Veritas Industri Norge AS 


BP Norge UA 



Ingeniør E. Bergsvik, AS Stålprodukter 

Overingeniør A. Middtun, 

Statkraft, Gaupne 

Overingeniør T. O. Flaten, 


Daglig leder B. Hopen, 

Mannesmann Demag 

Salgssjef D. L. Kobbeltvedt, 


Varamann: 

Varamann: 

1997 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamann: 

Varamann: 

Avdelingsleder T. Lien, Det Norske Veritas 


Avdelingsleder S. A. Eriksson, 

Rogaland Consultants AS 

Produktsjef E. Bergsvik, AS Stålprodukter 



Avdelingsingeniør T. O. Flaten, 







Ingeniør Gry Haug Binde, Erling Haug AS 


Varamann: 

Varamann: 



Avdelingsleder T. Lien, 

Det Norske Veritas Norge AS 


xxxxx 


1998 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Avdelingsleder S. A. Eriksson, 

RC Consultants AS 

Produktsjef E. Bergsvik, AS Stålprodukter 



Senior rådgiver T. O. Flaten, 







2001 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Avdelingsleder Svein A. Eriksson, 


Inspektør Endre Johannes Fuglset, 

Norsk Hydro ASA 

Ingeniør Bo Kenneth Berg, 

Norsk Kran- og Redskapskontroll A/S 

Sivilingeniør Gunnar Johnsen, Statoil 

Avdelingsleder Terje Lien, 



Verkstedingeniør Arnstein Svendsen, 

Norske Skogindustrier ASA, Saugbrugs 

Varamann: 

Varamann: 


Kraninspektør E. J. Fuglest, 

Norsk Hydro ASA, Hydro Support 

Varamedlem: 

Varamedlem: 

Teknisk sjef Bjarne Roland, 

Certex Norge AS 

Avdelingssjef Bjørn Steinar Olsen, 


1999 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamedlem: 

Varamedlem: 



Prosjektsjef Eirik Bergsvik, A/S 

Stålprodukter 






Salgssjef offshore Deanne Lill Fossedal, 

W. Giertsen A/S 


Norske Skogindustrier ASA, Saugbruks 


Inspektør Endre J. Fuglset, 


2002 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamedlem: 

Varamedlem: 

Adm. dir. Svein A. Eriksson, 

C-Partner AS 

Daglig leder Endre Johannes Fuglset, 

Norsk Maskinkontroll AS 




Overingeniør Terje Lien, Det Norske Veritas 




Teknisk sjef Bjarne Roland, 

Certex Norge AS 



2000 

Leder: 

Nestleder: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Styremedlem: 

Varamedlem: 

Varamedlem: 



Inspektør Endre Johannes Fuglset, 







Salgssjef offshore Deanne Lill Fossedal, 

W. Giertsen A/S 





E.D. Knutsen Maskin AS 

2003 

Leder: 

Nestleder: 

Daglig leder Endre Johannes Fuglset, 




Styremedlemmer: Overingeniør Terje Kindt-Lien, 

det Norske Veritas 

Ingeniør Gry Haug Binde, 

Erling Haug AS 

Adm. dir. Svein Anders Eriksson, 

C-partner AS 


E.D. Knudsen Maskin AS 

daglig leder Bjarne Roland, 

Bjarne Roland AS 

Varamedlemmer: Adm. dir. Karl Atle Taule, 

Munck Service AS 

Logistikkoordinator Arild Iversen, 

Statoil 



2003 

Leder: 

Nestleder: 

Daglig leder Endre 

JohannesFuglset, 




Styremedlemmer: Overingeniør Terje Kindt- Lien, 




Adm. dir. Svein Anders Eriksson, 

C-Partner AS 


E.D Knutsen Maskin AS 



Varamedlemmer: Adm.dir Karl Atle Taule 


Logistikkkoordinator Arild Iversen, 

Statoil 

2004 

Leder: 

Nestleder: 

Daglig leder Endre JohannesFuglset, 









Statoil 





Varamedlemmer: Adm.dir Karl Atle Taule 


Ivar Ruud 

2005 

Leder: 

Nestleder: 







Teknisk Ingeniør Knut Dorsey 

W. Giertsen Services AS 


Statoil 





Varamedlemmer: Faglig leder Gjermund Skogseth 

Sør-Norge Aluminium AS 

Magne Førland 

Statoil/Hydro 

2006 

Leder: 



Nestleder: Ingeniør Bo Kenneth Berg, 





W. Giertsen Services AS 


Statoil 

Faglig leder Gjermund Skogseth 

Sør-Norge Aluminium AS 



Varamedlemmer: Daglig leder Tom O. Olsen, Kis 

Kranleder Arne Nilsen, Oslo Havn KF 

2007 

Leder: 

Nestleder: 








W.Giertsen Services AS 


StatoilHydro 

Vidar Gjerstad, StatoilHydro 



Varamedlemmer: Daglig leder Tom O. Olsen, Kis 


2008 

På årsmøtet fremmet Styret forslag om å endre paragraf 10 i 

vedtektene, slik at antall styremedlemmer kunne økes fra 7 til 8. 

Forslaget ble enstemmig vedtatt. 

§ 10 første avsnitt har etter vedtaket følgende ordlyd: 

Styret skal ha 8 medlemmer og bør være faglig bredt 

sammensatt. 

Styrets sammensetning skal være: a) Leder b) nestleder c) 6 

styremedlemmer. 

Leder, nestleder samt styremedlemmer og varamedlemmer 

velges for 2 år. 

Etter valget fikk styret denne sammensetning: 

Leder: 



Nestleder: Ingeniør Bo Kenneth Berg, 





W.Giertsen Services AS 


Statoil 

Vidar Gjerstad, 

StatoilHydro 



Leder kranavd. Eirik Kynningsrud, 

Kynningsrud gruppen 

Fagsjef Steve Tverrå 

KCA Deutag Drilling Norge AS 

Varamedlemmer: Teknisk ingeniør Tore Nygård, 

National Oilwell-Varco 



Medlemmer - firmamedlemmer 

Firma 

Sted 

BIS PRODUCTION PARTNER AS 

ÅKERBERGS MASKINER AS 

DANMARK 

PARKER SCANROPE AS 

A.P. MØLLER/MÆRSK DRILLING 

DANMARK 

VBK KAROSSERI HORTEN AS 

FANØ KRAN SERVICE 

DANMARK 

NORGES MARITIME UTDANNINGSSENTER AS 

NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND 

OSLO 

KONSULENTFIRMA RAGNAR VIDUM 

MACGREGOR (NOR) AS 

OSLO 

STANDARD ENGINEERING AS 

OSLO HAVN KF 

OSLO 

KRANSKOLEN 

UTLEIECOMPAGNIET AS 

OSLO 

SIVILINGENIØR FINN STRØM AS 

KRANUTLEIERNES LANDSFORENING 

OSLO 

KRANOR AS 

EBA 

OSLO 

TEREX DEMAG NUF 

BETONGELEMENTFORENINGEN 

OSLO 

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA, FOLLUM 

GUNNEBO ANJA INDUSTRIER AS 

OSLO 

RINGERIKE BIL OG KRAN AS 

EIVA SAFEX AS 

OSLO 

ÅKERBERGS NORGE AS 

NORSK KRAN- OG REDSKAPSKONTROLL AS OSLO 

KONGSBERG TEROTECH AS 

STRØM & MYHRE KRANSERVICE AS 

OSLO 

BERGSLI HANTEK AS 

INDUSTRIBEHOV AS 

OSLO 

KJÆTTINGFABRIKEN AS 

NORD-KRAN AS 

OSLO 

MARWIN LØFTETEKNIKK AS 

T.O. BULL AS 

OSLO 

ERAMET NORWAY AS 

DATEK LØFTETEKNIKK AS 

OSLO 

SKAGERAK NETT AS 

NORCONSULT AS 

SANDVIKA 

NORSK MASKINKONTROLL AS 

BRETTEVILLE TALJER & MASKINER AS 

EIKSMARKA 

BIS PRODUKSJONSPARTNER GRENLAND 

TRISTEIN AS 

ASKER 

ISOLA AS 

BOSCH REXROTH AS 

SKI 

VG KONTROLL AS 

HIAB AS 

HAGAN 

BAMBLE MEKANISKE INDUSTRI AS 

PETERSON LINERBOARD AS 

MOSS 

FLOM KJETTING AS 

MELHEIM MASKIN AS 

MOSS 

ERNST-B. JOHANSEN AS 

KIS SØR AS 

GRESSVIK 

SAFE 

KYNNINGSRUD PREFAB AS 

ROLVSØY 

TOTAL E&P NORGE AS 

KYNNINGSRUD KRAN AS 

ROLVSØY 

COSALT OFFSHORE NORGE AS 

NORSKE SKOGINDUSTRIER ASA 

HALDEN 

DET NORSKE VERITAS 

HAMS INDUSTRI OG LANDBRUK AS 

MYSEN 

PETROLEUMSTILSYNET 

ALPHA MASKIN AS 

FETSUND 

AKER SOLUTIONS 

KRANKONTROLLEN AS 

LILLESTRØM 

ACERGY NORWAY AS 

ASMYHR H ING AS 

SKJETTEN 

NORSK OLJE OG PETROKJEMISK FAGFORBUND 

TRANSPORTUTSTYR AS 

SKEDSMOKORSET CAN AS 

E D KNUTSEN MASKIN AS 

KJELLER 

SECURALIFT AS 

FLO/S/LU/FT/FLYSUPPORT 

KJELLER 

KRAN ELEKTRO SERVICE A.S 

FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON JESSHEIM 

STATOILHYDRO ASA - STATFJORD C 

SERTIFISERT SIKKERHETSOPPL I FORSV 

SESSVOLLMOEN PÅBYGG & SVEISESERVICE AS 

HAUG'S MASKIN-FORRETNING AS 

MINNESUND SEMCO MARITIME DRIFT AS 

PTO TEKNIKK AS 

ÅRNES 

HYTECH ENGINEERING & SERVICES AS 

O. M. LØFTEUTSTYRSGODKJENNING NES PÅ HEDMARK SWIRE OILFIELD SERVICES AS 

KRAN OG MASKINSERVICE AS 

RUDSHØGDA ENERMECH AS 

CARGO HANDLING SYSTEMS NORWAY AS BRUMUNDDAL IKM KRAN & LØFTETEKNIKK 

O. L. ENGEN AS MOELV 

CONOCOPHILLIPS NORGE 

EIDSIVA VANNKRAFT AS 

LILLEHAMMER PERSONELL NORSK INDUSTRI AS 

NAMMO RAUFOSS AS 

RAUFOSS 

COSL DRILLING EUROPE AS 

NORSK KRANPARTNER AS 

DRAMMEN 

MAERSK DRILLING NORGE AS 

DEMANOR AS 

DRAMMEN 

BP NORGE AS 

HYDRO ALUMINIUM ALUCOAT AS 

HOLMESTRAND ODIM JMC AS 

HOLMESTRAND 

TØNSBERG 

SKOPPUM 

HORTEN 

SANDEFJORD 

SANDEFJORD 

HOKKSUND 

LIER 

SLEMMESTAD 

HØNEFOSS 

HØNEFOSS 

HØNEFOSS 

HØNEFOSS 

KONGSBERG 

SKIEN 

SANNIDAL 

SANNIDAL 

PORSGRUNN 

PORSGRUNN 

PORSGRUNN 

PORSGRUNN 

PORSGRUNN 

STATHELLE 

STATHELLE 

STATHELLE 

LANGESUND 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

SOLA 

SOLA 

SOLA 

TANANGER 

TANANGER 

TANANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 

STAVANGER 


Medlemmer - firmamedlemmer 

xxxxx 

CERNO AS 

STAVANGER 

GLOBAL MARITIME AS 

STAVANGER 

CERTEX NORGE AS 

RANDABERG 

ALFA NORDIC SERVICES AS 

RANDABERG 

VIKING MOORINGS AS 

STAVANGER 

BERGEN GROUP ROSENBERG AS 

HUNDVÅG 


STAVANGER 

GMC PRODUKT AS 

STAVANGER 

K. LUND OFFSHORE AS SOLA 

OTIC ANS 

TANANGER 

CARL STAHL AS 

TANANGER 

SCANA STEEL STAVANGER AS 

JØRPELAND 

ERAMET NORWAY AS 

SAUDA 

STATKRAFT ENERGI AS REGION VEST-NORGE SULDALSOSEN 

HUSØY INDUSTRI TRADING AS 

AVALDSNES 

BIS PRODUCTION KARMØY 

HÅVIK 

HYDRO ALUMINIUM AS 

HÅVIK 

KARMØY WINCH AS 

KOPERVIK 

SAPIO AS 

AVALDSNES 

AARSVOLD KRAN OG HYDRAULIKK AS SANDNES 

AGR EMITEAM AS 

SANDNES 

ONIX AS 

SANDNES 

GJERDE LAST OG KRAN AS 

SANDNES 

ROGALAND KRANSKOLE 

ÅLGÅRD 

BMS DAVINCI AS 

BRYNE 

T. KVERNELAND T & SØNNER AS KVERNALAND 

TITANIA AS 

HAUGE I DALANE 

AGR RC PROJECT PARTNER AS 

SANDNES 

CRANE TECH AS 

SANDNES 

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP 

TONSTAD 

FLEKKEFJORD SLIPP & MASKINFABRIKK AS FEDA 

TT ANLEGG AS 

MARNARDAL 

EINAR ØGREY FARSUND AS 

FARSUND 

KRUSE SMITH ENTREPENØR AS 

KRISTIANSAND S 

NATIONAL OILWELL NORWAY AS 


AGDER ENERGI PRODUKSJON AS 


OTERA ENTREPRENØR 


MACGREGOR HYDRAMARINE AS 


AGDER MOTOR LAST OG BUS AS 


UNDERVISNINGSKOMPANIET AS 


STÅL-CONSULT AS 


WENAAS AS AVD LOCHNER 


NORSK SCANIA AS 


BJARNE ROLAND AS 

HÆGELAND 

GDV MARITIME AS 

ARENDAL 

NYMO AS 

GRIMSTAD 

DET NORSKE VERITAS 

BERGEN 

STATOILHYDRO 

BERGEN 

STATOILHYDRO 

BERGEN 

MUNCK CRANES AS 

BERGEN 

STATOILHYDRO, HRS LS 

KONGSHAVN INDUSTRI AS 

ANGERMAN AS 

ARKA ANDR RASMUSSEN KAROSSERIFABRIKK AS 

AGR EMITEAM AS 

VESTKRAN KRANUTLEIE OG BYGGMONTERING AS 

DOF MANAGEMENT AS 

AKER STORD AS ( AKER SOLUTIONS) 

WÄRTSILÄ NORWAY AS 

SØR-NORGE ALUMINIUM AS 

SJUR LOTHE SKIPSHANDEL AS 

STATOILHYDRO 

AIBEL AS 

DEEPOCEAN AS 

WESTCON LØFTETEKNIKK AS 

SØRHEIM KRANTEKNIKK 

BERGEN GROUP DREGGEN 

W. GIERTSEN SERVICES AS BERGEN 

FRIISEN AS 

TTS OFFSHORE HANDLING EQUIPMENT 

AANDERAA DATA INSTRUMENTS 

KURT HAMRE MASKIN AS 

KCA DEUTAG DRILLING NORGE AS 

FRAMO ENGINEERING A.S 

ODFJELL OFFSHORE AS 

FYNS KRAN LIFTING AS ( EURO SUPPLY BERGE 

BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN 

MONGSTAD TEST OG INSPEKSJON AS 

EURO OFFSHORE AS 

ROLLS-ROYCE MARINE AS 

OFFSHORE SIMULATOR CENTRE AS 

MUNCK CRANES AS 

ODIM AS 

EVOMEC AS 

BERGEN 

GODVIK 

GODVIK 

OS 

STRAUME 

ÅGOTNES 

STOREBØ 

STORD 

RUBBESTADNESET 

HUSNES 

HAUGESUND 

HAUGESUND 

HAUGESUND 

HAUGESUND 

HAUGESUND 

NORHEIMSUND 

BERGEN 

BERGEN 

BERGEN 

BERGEN 

FANA 

BERGEN 

BERGEN 

BERGEN 

BERGEN 

BERGEN 

MONGSTAD 

MONGSTAD 

ÅLESUND 

ÅLESUND 

VALDERØYA 

HAREID 

GURSKØY 

T. K. MEK AS ØRSKOG 

AAK AS 

AXESS AS 

MOLDE JARNVAREFORRETNING AS 

NATIONAL OILWELL NORWAY AS 

LINJEBYGG OFFSHORE AS 

HEGGERTVEIT AS 

HUSE ENGINEERING AS 

ODIM ABAS AS 

NORSKE SHELL AS, DRAUGEN 

VESTBASE AS 

NORTRONIK AS 

SUNNFJORD ENGINEERING AS 

BIS PRODUCTION PARTNER AS 

STX NORWAY FLORØ AS 

HYDRO ALUMINIUM AS 

ÅNDALSNES 

MOLDE 

MOLDE 

MOLDE 

MOLDE 

MOLDE 

MOLDE 

AUKRA 

KRISTIANSUND N 


FØRDE 

NAUSTDAL 

ØVRE ÅRDAL 

FLORØ 

HØYANGER 


Firma-/personlige medlemmer 

ISS INDUSTRI AS 

HØYANGER 

FOLLA TECH AS 

FOLLAFOSS 

KONECRANES AS 

TRONDHEIM 

LØVOLD AS 

BODØ 

SHIP MANOEUVRING SIMULATOR CENTRE AS 

TRONDHEIM 

TRANSPORTINDUSTRI AS 

FAUSKE 

MARINE CYBERNETICS AS 

TILLER 

SMV HYDRAULIC AS 

STOKMARKNES 

STJERN ENTREPRENØR AS 

ÅFJORD 

LEONHARD NILSEN & SØNNER AS 

RISØYHAMN 

TEEKAY PETROJARL PRODUCTION AS 

TRONDHEIM 

RANA INDUSTRITERMINAL AS 

MO 

ANDERSEN KRAN & UTSTYRSKONTROLL AS 

TRONDHEIM 

MIRAS VEDLIKEHOLD OG MODIFIKASON AS 

MO I RANA 

ALBERT E. OLSEN AS 

TRONDHEIM 

MOSJØEN KRANSERVICE AS 

MOSJØEN 

ERLING HAUG AS 

TRONDHEIM 

ISS INDUSTRI AS 

MOSJØEN 

REINERTSEN ANLEGG AS 

TRONDHEIM 

TRUCK TEK AS 

SØMNA 

NYENGET MEK. VERKSTED AS 

LEVANGER 

MÅLSELVKRAN AS 

MOEN 

NORSKE SKOGINDUSTRIER AS 

SKOGN 

TROMS LANDVERKSTED 

BARDU 

AKER SAKKYNDIG VIRKSOMHET AS 

VERDAL 

FELIX IVERSEN AS 

ALTA 


VERDAL 

Navn 

STEINAR ALTERSKJÆR 

PAAL HAUG JENSSEN 

JONNY GRØTTING 

KJETIL THORSEN 

ROAR HELTNE 

TERJE LYSETH 

KARL HETLEFLÅT 

HALVOR SANNES 

JON ERIK MØKKELGÅRD 

ISSA KIDESS 

ODDVAR NILSEN 

THOMAS F. THOMASSEN 

KNUT EGGE 

TERJE TØNDER 

JARLE GAUSEN 

OLE ARNE RØTTUM 

SAM MOE 

FRED SKAILAND 

STEIN THORE HANSEN 

GEIR AANDALEN 

JAN K MIKAELSEN 

ROY JÆGER LARSEN 

PEDER STØLE 

JOHAN O. ASMUNDVAAG 

PER IVAR LOE 

BJARNE ØDEGÅRD 

PER NORHEIM 

HÅKON SKJEVIK 

MAGNAR JACOBSEN 

STEINAR NOMELAND 

KAI WERDAL 

LASSE OPPEGAARD 

Personlige medlemmer 

Sted 

KARL I. LINDSTRAND 

OSLO 

JAN-HUGO LYNGHEI 

TRONDHEIM 

STEINAR MONSEN 

OSLO 

NILS ERIK JOHBRAATEN 

TORVASTAD 

UWE HEIM 

VALDERØYA 

MORTEN EVAN SMITH 

GOL 

GEIR FOSSMARK 

SAUDASJØEN 

ALEKSANDER MYKLEBUST 

STATHELLE 

TERJE SÆVERHAGEN 

TRONDHEIM 

OLA ØDEGÅRDEN 

HAUGESUND 

ÅSMUND JOHANNESSEN 

HARSTAD 

SNORRE RØE 

ALTA 

JAN PETTER SVENNEVIG 

OSLO 

ROLF IVAR NORDENG 

SANDNESSJØEN 

SVEINN OVELL 

OSLO 

JAN ERIK ERIKSEN 

BUDALEN 

BJØRN TORE GURHOLT 

MORVIK 

ØYSTEIN AAS 

EGERSUND 

TROND FRØSHAUG 

RAUFOSS 

THOR SVENDSEN 

LYSAKER 

OLAV T JACOBSEN 

NODELAND 

SVEIN-FRODE BØRSTING 

LØRENSKOG 

JAN ROAR BJØRSTAD 

TANANGER 

JAN OLAV ANDERSEN 

LYSAKER 

OLAV ELLINGSEN HANTVEIT 

MELHUS 

TONE KRISTIANSEN 

SKEDSMOKORSET 

NILS KRISTIAN TITLAND 

HUSNES 

HANS-OVE HELVIG 

STJØRDAL 

SØLVE HANSEN 

SVERIGE 

IGOR KARTAWICH 

RYSSTAD 

TORLEIV LYSNES 

BYREMO 

TORSTEIN AASEN 

FETSUND 

HANNE-EVA MÜLLER 

LYNGDAL 

MO I RANA 

SØGNE 

OSLO 

ÅLESUND 

TANANGER 

TANANGER 

STAVANGER 

BERGEN 

NÆRBØ 

SVELVIK 

HAMMERFEST 


SANDNESSJØEN 

GRESSVIK 

SANDEFJORD 

SKIEN 


DRAMMEN 

SKÅRER 

HYLKJE 

HEIMDAL 

ÅLESUND 

FAUSKE 

BERGEN 

DRAMMEN 

LAKSEVÅG 

POLEN 

FJELL 

LILLESTRØM 

HUSØYSUND 

LEIRFJORD 



Medlemmer - personlige medlemmer 

xxxxx 

SVEIN ROGER TROSET 

SKOGN 

TOR B. KRAGEBOEN 


EGIL J. ALVÆR 

GODVIK 

ERIK SIVERTSEN 


JARLE BAKKEN 

NODELAND 

SVEND TRYGVE LAUVRAK 

SØGNE 

MAGNE FERAGEN 

TRONDHEIM 

THOR MAGNE SOLÅS 

FEVIK 

SVEIN KRISTEN BUNES 

SKUDENESHAVN 

HOGNE RUNNINGEN 

BERGEN 

KENT JENSEN 

GODVIK 

TERJE URHAUG 

SOLHEIMSVIKEN 

BØRGE ANTONSEN 

HAMMERFEST 

ROALD NAGEL LARSSEN 

ULSET 

OLE-HENRIK ANDRESSEN 

HØVIK 

ARNT LIAN 

NYBORG 

TOMMY THÖRN 

SVERIGE 

AUDUN NORDHUS 

HAGAVIK 

JØRGEN KVALEID 

OSLO 

ÅSMUND MYKLESTAD 

FANA 

ARNE ROALD HILDONEN 

OSLO 

VIDAR GJERSTAD 

FOTLANDSVÅG 

HANS P. ØEN 

BILLINGSTAD 

KÅRE DALE 

KLEPPESTØ 

TOM ERIK LARSEN 

RASTA 

KJELL INGE JØRGENSEN 

RONG 

TROND BORCH 

SPERREBOTN 

OTTO HUSEKLEPP 

KNARREVIK 

EINAR BERG 

FREDRIKSTAD 

HARALD VALVATNE 

SAGVÅG 

PAUL SKULSTAD 

SKJETTEN 

KJELL-OLAV MADTSEN 

STORD 

EISTEIN BRUSETH 

JESSHEIM 

KJELL MAGNE SKÅR 

FINNÅS 

ARNE L. ØVERBY 

BRANDVAL 

TOVE DIANA LANDMARK 

MOSTERHAMN 

RAGNAR JOHRDE 

LILLEHAMMER 

KJARTAN NOTLAND 

MOSTERHAMN 

KJELL KRISTEN BRENNA 

ØSTRE GAUSDAL 

PER EINAR OREBERG 

HAUGESUND 

ANDERS NILSEN 

GJØVIK 

TOMMY S ANDERSEN 

HAUGESUND 

TROND FOSSHEIM 

DRAMMEN 

BJØRN OVE JOHANSEN 

HAUGESUND 

ROLF NYBORG 

DRAMMEN 

PER OVE ØKLAND 

VALEVÅG 

BJØRN BERG 

HOF 

JON KRISTIAN SIMONSEN 

FØRDE I HORDALAND 

JAN FURUHOLT 

SUNDBYFOSS 

FRANK NETELAND 

NORHEIMSUND 

HANS-JÜRGEN HENK 

TOLVSRØD 

VIDAR GRINDHEIM 

NORHEIMSUND 

GLENN KIEDING 

TOLVSRØD 

STEINAR BJØRKE 

STEINSTØ 

NILS A. HORNTVEDT 

ANDEBU 

AUDUN JOHAN STRAUMSTEN 

TØRVIKBYGD 

SVEIN ARNE SYRRIST 

LARVIK 

ODDVAR SUNDE 

TYSNES 

VIDAR BERGSTRØM 

STAVERN 

KÅRE HAUGLAND 

HJELMÅS 

HANS MARTIN HANSEN 

SKOTSELV 

JOHN HELLA 

MANGER 

OLE JOHAN WAAGAARD 

HØNEFOSS 

TROND MOLVÆR 

ÅLESUND 

ROAR ØYVIND LANDE 

SKOLLENBORG 

PER ARNE AASEN 

SYKKYLVEN 

TERJE NORDLIE 

NOTODDEN 

KÅRE TOMMY TALBERG 

VÅGSTRANDA 

TOMMY CHRISTENSEN 

STAVANGER 

BJØRN KOLBERG 

MOLDE 

BIRGER HELLAND 

STAVANGER 

STIG KIRKAUNE 

ELNESVÅGEN 

GRO MEDHUS 

STAVANGER 

KJETIL KRUSE 


ØIVIND JAHREN 

RANDABERG 

THOMAS KJØNHAUG 

SMØLA 

KURT BJØRHEIM 

TAU 

HALLVARD NES 

ÅLVUNDFJORD 

JOHN M KVILHAUGSVIK 

STOL 

ARILD IVERSEN 

KJØRSVIKBUGEN 

HÅKON MÆLEN 

SANDNES 

GRY HAUG BINDE 

TRONDHEIM 

DAG GISMERVIK 

SANDNES 

HANS BAKKEN 

GÅSBAKKEN 

ROBERT DAHLE 

SANDNES 

WIGGO SØRAAS 

NARVIK 

ROALD KNUTSEN 

SANDNES 

TROND HALDORSEN 

MO I RANA 

JONE DALE 

KLEPP STASJON 

ODD-LEIF HOLM 

STORSLETT 

MAGNAR HUSTAD 

KVERNALAND 

JAN TORE ERIKSEN 

SKJERVØY 

ODD RUNE OLSEN 

EGERSUND 

MORTEN SJØVOLD 

RYPEFJORD 


Medlemskontakt 


Som lederen i Kranteknisk Forening uttrykker det.” Medlemmene er 

ryggraden i foreningen, og vi er helt avhengig av deres dugnadsånd”. 

Derfor har det helt fra starten av vært en nøkkeloppgave å ha god kontakt 

opp mot medlemmene. 

Foruten gjennom seminarer kurs og bransjetreff, søker foreningen i dag 

å oppnå denne gode kontakten gjennom 

• Medlemsbladet Kranteknikk 

• Hjemmeside 

• Årlige medlemsmøter 

• Årsmøte m/faglig innhold 

Kranteknikk 

Fra en enkel start i 1981 da medlemsinformasjon nr.1, årgang 1; en enkel 

stensilert sak, kom ut, har målsettingen vært en utgivelse pr. kvartal. 

Høsten -84 ,ble det lagt opp til en ny redaksjonell linje, med en del faste 

spalter, trykking i offset på ¬bedre ¬papir, mer fotos osv. 

KRANTEKNIKK 

MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 2 • 2008 

I 1989 besluttet styret at KTF-Informasjon skulle få ny layout og gi muligheter 

for ta inn pressemeldinger og produktnytt fra medlemmene. 

Året etter fikk BUK tildelt plass i informasjonsbladet, og medlemsbladet 

ble nå kalt ”KTF Medlemsinformasjon”. 

I 1992 skiftet man navnet til «Kranteknikk», samtidig som KTF fikk ny 

logo. 

Og i forbindelse med at KTF og NFV i 1995 meldte seg ut av NIF og 

etablerte sitt eget sekretariat, valgte en å slå sammen Kranteknikk og 

Vedlikehold til «To-blader-i-ett» (Utgave 3 - 1995). Dette var imidlertid 

ingen vellykket løsning. 

Fra 1. januar 1997 fikk derfor KTF igjen sitt eget blad Kranteknikk. 

Frem til i dag har bladet hatt en rekke redaktører, men den redaksjonelle 

linje er beholdt. 

Likeledes er det valgt at bladet skal utkomme med et nr i kvartelet, ha 

32-36 sider pr nr. 

Opplaget pr 2009 er 500 eksemplarer, som distribueres gratis til medlemmene. 

I elektronikkens tidsalder med internett og hjemmesider, skulle en tro 

at tiden hadde gått ifra trykte medlemsblad, men så er ikke tilfelle. Tilbakemeldingene 

fra medlemmene tilsier at de fortsatt ønsker et levende 

”Kranteknikk”. 

KRANTEKNIKK 

Kurs: 

Pakking og sikring av last 

s. 7 

MEDLEMSINFORMASJON KRANTEKNISK FORENING Nr 3/4 • 2008 

Kollisjonsvern og 

sonebegrensninger for kraner 

s. 24 

Subsea Lifting Operations 

Løfteoperasjoner under vann 

s. 6 

The 13th North Sea Offshore 

Cranes & Lifting Conference 

s. 13 



Hjemmeside 

Hjemmeside og e-mail har overtatt som det dominerende 

mediet for daglig kontakt mellom foreningen og medlemmene, 

samt omverdenen for øvrig. 

Dette har foreningen tatt konsekvensen av, og nedla i 2008 et 

stort arbeid i å få frem en helt ny hjemmeside, med en splitter 

ny lay-out. www.ktf.no 

Denne hjemmesiden er delt; en del for opplysninger om foreningen, 

nyheter,kurs mv. og en del for medlemmer hvor man 

trenger passord for å komme inn. Den siste delen inneholder 

seminarforedrag, kompendier, diskusjonssider mv. 

Nå er det bare for medlemmene å benytte de muligheter som 

foreligger! 

Medlemsmøter 

KTF gjennomfører hvert år 4-6 medlemsmøter, spredd over 

hele landet. Gjennomsnittlig deltakelse har de siste årene 

ligget på ca 50 deltakere pr møte. I 2008 var det 4 møter, der ca 

200 medlemmer deltok. 

Ved siden av at dette er en fin måte å kunne møte medlemmene 

”face to face”, så skal møtene også ta opp viktige saker som 

rører seg i tiden, og som medlemmene bør være orientert om. 

Årsmøte 

Årsmøtet er den møteplassen i året hvor foreningen treffer de 

fleste sentrale medlemmene i foreningen, og hvor tilbakemeldingene 

til foreningens arbeid også kommer klarest til uttrykk. 

Det legges derfor stor vekt på årsmøtets innhold, som ved siden 

av selve årsmøtesaker, også har et bred faglig innhold. Det sosiale 

aspektet er heller ikke glemt. 

I år (2009) er årsmøtet lagt til Color Fantasy t/r Oslo-Kiel i tiden 

22.- 24. april. 

Innbydelse og program er sendt medlemmene, og er også lagt 

ut på foreningens hjemmeside. 

KTF- årsmøte 2009 

30 års jubileum 


KTFs Årsmøte 

KTFs Årsmøte 2009, 

22.–24. april, 

Kielfergen Color Fantasy 

Kranteknisk Forening inviterer til Årsmøte onsdag 22. april, 

på Kielfergen Color Fantasy. Årsmøtet etterfølges som vanlig 

av et faglig program. 

Faglige temaer vil være: 

• Rapport fra Arbeidstilsynets 

fagforum 

• Direktoratets time 

• Veien til "World Class Production" 

hos Saab Trollhättan 

• Løfteoperasjoner i boreområdet 

• RFID og Sakkyndig virksomhet 

• Samarbeidsgruppen av sertifiseringsorganer 

Fullstendig Program 

ONSDAG 22. APRIL 

11.00 Ombordstigning /Registrering 

12:00 Årsmøte 

i Kranteknisk Forening 

1) Valg av møteleder og referent 

2) Godkjenning av innkalling og 

saksliste 

3) Valg av 2 personer til å 

undertegne protokollen, samt 

2 personer til tellekorps 

4) Årsberetning 2007 

5) Regnskap med revisors 

beretning 

6) Fastsettelse av kontingent for 

år 2009 

7) Budsjett for 2008 

8) Valg 

9) Styrets forslag til tid og sted 

for nest årsmøte 

Innsjekking på lugarene, 

som er klare fra kl. 13.15 

13.30 Lunsj 

14.30 Rapport fra Arbeidstilsynets 

fagforum 

• Arbeidsoppgaver og mandat 

• Resultater oppnådd 

• Framtidige oppgaver 

Daglig leder Bo Kenneth Berg, 


15.15 Pause 

15.30 Direktoratets time 

17.30 Spørsmål / diskusjon 

18.00 Slutt for dagen 

18.30 Samles vi i Showlounge for en 

drink før showet 

21.00 Årsmiddag 

TORSDAG 23. APRIL 

07.00 Frokost 

– 09.45 

10.00 Ankomst Kiel 

Tiden fram til kl 13.30 til egen 

disposisjon 

13.30 Lunsj 

14.30 Veien til “WORLD CLASS 

PRODUCTION HOS SAAB” 

Trollhättan 

Tidligere vedlikeholdssjef 

Pierre Karlberg, Saab 

16.30 Kaffepause 

17.00 Løfteoperasjoner i boreområdet 

• Rapport fra KTF’ 

arbeidsgruppe 

Fagsjef Steve Tverrå, 

KCA, Deutag drilling Norge 

17.30 RFID og Sakkyndig Virksomhet 

• Hva er RFID 

• Hvordan bruke RFID 

i Sakkyndig virksomhet 

• Status i de forskjellige bransjer 

Daglig leder Bernt Håvardsholm, 

Onix 

18.00 Samarbeidsgruppen 

av sertifiseringsorganer 

• Arbeidsoppgaver 

• Hva gjøres for å oppnå 

enhetlig opptreden hos de forskjellige 

sertifiseringsorganer 

Daglig leder 

Gunnar Flø Guttulsrød, 

Norsk Sertifisering AS 

Slutt for dagen 

20.30 Cocktail 

21.00 Middag i Grand Buffet Dekk 6 

FREDAG 24. APRIL 

07.00 Frokost 

– 09.45 

10.00 Ankomst Oslo 





KTFs Årsmøte 


Returadresse: 

Tekniske Foreningers Servicekontor 

Postboks 73, No-1325 Lysaker

KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening