KTF 1979–2009 - Kranteknisk Forening

xxxxx
Norsk sertifisering
Norsk Sertifisering AS har utvidet
akkrediteringsomfanget.
Fra ett regime til et annet
Forskriften representerte en overgang
fra ett regime – med Arbeidstilsynet
som hovedaktør – til et nytt – med flere
private sertifiseringsorgan som aktører.
Selv om tallene var noe uklare, så lå
markedet der mer eller mindre klart til
fordeling blant sertifiseringsorganene.
Norsk Sertifisering endte opp med en
rimelig stor andel, idet ca. 250 virksomheter
valgte Norsk Sertifisering som sin
samarbeidspartner i sertifiseringsprosessen.
Hovedvekten (ca. 80%) var sakkyndige
virksomheter.
I årenes løp har noen falt fra og noen
nye har kommet til, og Norsk Sertifisering
har i dag ca. 230 prosesser gående.
Høsten 2002 overdro SEWEC Sertifisering
AS sine 80 kunder (ca. 80% opplæring)
til Norsk Sertifisering.
Arbeidet med å fase disse inn i det
akkrediterte systemet til Norsk Sertifisering
ble avsluttet i 2004.
SGS - SamarbeidsGruppen av sertifiseringsorganer
Arbeidstilsynet forutsetter at de utpekte
sertifiseringsorganene samarbeider om
å etablere og overholde prinsipielle kjøreregler,
som skal sikre enhetlige sertifiseringsprosesser
– dog på en slik måte
at man ikke kommer i konflikt med
konkurranselovgivningen. Det har
vært en viss positiv utvikling, men det
må erkjennes at praksis når det gjelder
de forskjellige sertifise-ringsorganenes
praksis for gjennomføring av sertifiseringsprosesser
fremdeles er forskjellig.
- Gruppens egen selvjustis har vist seg
å ikke være tilstrekkelig, og det er liten
tvil om at Di-rektoratet for arbeidstilsynet
gjennom en strammere utøvelse av
sitt tilsynsansvar kunne bi-dratt betydelig
til å utjevne disse forskjellene,
mener Guttulsrød.
Pr. i dag sier Arbeidstilsynet at de ikke
har kapasitet til å føre tilsyn med sertifiseringsorgane-ne,
men det kan løses
ved at det stilles krav om akkreditering.
Da vil tilsynet bli ivaretatt av et akkrediteringsorgan.
Hva er fordelene med en god
dokumentasjon
Erfaringen fra sertifisering av rundt
300 virksomheter viser at begreper som
kvalitetssikring, doku¬mentstyring,
pro¬sedyrer, avviksbehandling, intern
revisjon, osv. er ukjent for mange, samtidig
som mange ikke forstår hensikten
med kravene til dokumentasjon. Mye
tid går der-for med til å forklare at det å
kunne dokumentere ”orden i eget hus”
gir både tillit og trygghet i forhold til
egne medar¬beid¬ere og til kunder..
– Det er imidlertid viktig å forstå at et
kvalitetssystem ikke skal utvikles for
å tilfredsstille Norsk Sertifisering, men
for å tilfredsstille egne dokumentasjonsbehov,
sier Guttulsrød. Der-for er
det også viktig at systemet reflekterer
egen måte å tenke på, egen bedriftskultur,
lokale forhold, osv. Norsk Sertifisering
skal i prosessen være en katalysator
og den som tilslutt vur-derer om
resultatet er tilfredsstillende i forhold
til kravene, uavhengig av hvilken form
som er valgt.
Hva er vanskelig og hva er nyttig
i prosessen
Å få tid til å gjennomføre prosessen er
et stort problem for mange. Når mangel
på tid kombi-neres med det faktum
at det å dokumentere hva man gjør faller
vanskelig for mange, da er det ikke
enkelt å få fart på prosessen.
– Veilednings- og motivasjons elementet
har derfor vært relativt tungt fra vår
side i mange tilfeller. Grensen mellom
veiledning og rådgivning er ofte hårfin
– men vi mener at vi mestrer den – og
det er nettopp situasjonene, der vi kan
bidra konstruktivt som gir den gode
følelsen, fremhever Guttulsrød.
Fagrevisoren er sentral i prosessen
En sertifisering, uten å kontrollere at
realkompetansen er på plass, og at det er
overens¬stem¬melse mellom hva man
gjør og hva man sier vil gjøre sertifiseringprosessen
nærmest men¬ings¬løs.
Etter at dokumentasjonsprosessen er
avsluttet er det derfor revisorbesøket
som står for tur – med fagrevisoren i
fokus. Savnet av å ha eksperter å diskutere
med er stort hos mange, og en
dyktig fag¬revisor, med solid kompetanse
innen feltet han skal bedømme,
representerer i så måte en etterlengtet
diskusjonspartner - i tillegg til å være
en objektiv bedømmer.
– I virksomheter der ansvaret for systemdel
og fagdel er atskilt stiller vi som
regel både med både systemrevisor og
fagrevisor under besøket.
Tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner er
grunnlaget for sikker utførelse av så vel
sakkyndig kontroll som sikkerhetsopplæring,
og fagrevisjonen er derfor et
fundamentalt element i sertifi-seringsprosessen,
sier Guttulsrød.
Dette er grunnleggende for Norsk Sertifisering;
understreker han.
Revisjon av sertifiseringsorganene
Sommeren 2005 startet Arbeidstilsynet
med en et revisjon av sertifiseringsorganene.
Ut-gangspunktet var en spørreundersøkelse
blant de sertifiserte sakkyndige
virksomhetene
Resultatene fra spørreundersøkelsen
ble brukt som grunnlag i forbindelse
18 KTF 01/09