KTF 1979–2009 - Kranteknisk Forening

Hvorfor KTF
Representant kranleverandør:
Bård Hopen, DEMAnor AS
1. Jeg var sterkt delaktig i selve stiftelsen av KTF. Bransjen ønsket den gang at Sakkyndig Person ikke skulle bli
organisert via et monopol. Muligheten i 1978 var stor for den løsningen. Direktoratet for Arbeidstilsynet var åpen
for flere løsninger rundt sakkyndighets-spørsmålet. Mangfoldet i bransjen skulle tas vare på, det var hoved parolen.
Det kunne best oppnås via en bransje forening. Som tenkt, så gjort. KTF ble besluttet stiftet under et avklaringsmøte
hos Arbeidstilsynet
2. Jeg var på den tiden ansatt hos Kone. Vi i Kone følte at forskriften ”Verneregel nr. 16” var veldig tårnkranorientert.
Vi følte et stort behov for at ”vår” krantype også ble behandlet i forskriftene. For å oppnå denne tilpassing i forskriften
valgte vi i Kone å være meget aktive i KTF, både i styret og i diverse utvalg.
3. Selv har jeg vært medlem fra KTF ble stiftet, men først via KONE, så via KIS og de siste 12 år via DEMAnor.
4. Alternativet til ikke å være et aktivt medlem av KTF var egentlig dårlig. På egen hånd kunne man lett neglisjere forskriften;
den som vi skulle tilfredsstille og leve etter. Forskriftene har aldri vært helt uttømmende og lette å forstå.
De har gitt åpninger for tolkning. Tolkning gir igjen grobunn for forskjellsbehandling. Til syvende og sist dreier alt
seg om sikkerhet. I KFT ønsket man å oppnå at en Sakkyndig Person opptrådte helt likt og at kontrollen ble utført
etter samme lest. KTF åpnet for at leverandører, produsenter, agenter, eiere, brukere, konsulenter og Sak kyndig
Person hadde et felles forum å møtes i. Der kunne meningene brynes mellom de ulike interesse gruppene og et felles
multiplum danne grunn laget for videre arbeide. Leverandørene fikk et forum hvor de kunne diskutere tolkninger
av forskriften. Spesielt var Moelven Mobilkran, Stålprodukter, Munck, Kone, Isma, E.D.Knutsen, Øyhovden og
Demanor, samt en del andre meget aktive på leverandørsiden. Jeg tror bestemt leverandørene har stort utbytte av
å ha KTF som en felles arena. Imidlertid tror jeg sakkyndigordningen har vært det tema som har hatt størst interesse
over alle år.
5. Flere områder er interessante for mitt firma.
• KTF må være i første rekke på forskriftene. Danner forskriftene åpning for forskjellbehandling, feiltolkning og ulikheter
må KTF gripe fatt i det.
• KTF må også være aktiv rundt gjeldene standarder, både på løfteinnretninger og løfteredskap. Vi er midt oppe i en
innføring av ny EN-NS standarder.
• KFT må ha en klar mening rundt Sakkyndig Virksomhet og drive aktiv opplæring av kontrollører.
• KTF bør også følge opp hvordan Arbeidstilsynet organiserer Sertifiseringsorganene og hvilken oppfølging Arbeidstilsynet
gjør.
6. KTF er en bransjeforening basert på dugnad. Jeg synes fortsatt de gjør en meget god jobb i Norge. KTF har lagt listen
høyt og ønsker å fremstå som det mest seriøse alterna tivet her hjemme. Jeg synes KTF har lykkes i det. Det finnes
noen andre interesseorganisasjoner som har blitt stiftet i etterkant av KTF. Det er bra at mange har interesse
for vårt fagområde. Dersom KTF fortsetter sitt arbeid på samme nivå som til nå, vil de også være en premissgiver
i fremtiden.
• KFT må være synlig mot Direktoratet for
Arbeidstilsynet.
• KTF må være åpen for bedrifter på alle sider av løfte operasjonen, men også for enkeltpersoner.
• KTF må stå fast på sitt mål. Det er å være det beste
alternativet som bransjeforening i Norge. Kun seriøs
og hard jobbing over tid gir suksess.
• KTF må være aktiv i alle fora og markere seg,
slik at markedet legger merke til foreningen.
43 KTF 01/09