KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening

More documents

Recommendations

Info

xxxxx Norsk sertifisering Norsk Sertifisering AS har utvidet akkrediteringsomfanget. Fra ett regime til et annet Forskriften representerte en overgang fra ett regime – med Arbeidstilsynet som hovedaktør – til et nytt – med flere private sertifiseringsorgan som aktører. Selv om tallene var noe uklare, så lå markedet der mer eller mindre klart til fordeling blant sertifiseringsorganene. Norsk Sertifisering endte opp med en rimelig stor andel, idet ca. 250 virksomheter valgte Norsk Sertifisering som sin samarbeidspartner i sertifiseringsprosessen. Hovedvekten (ca. 80%) var sakkyndige virksomheter. I årenes løp har noen falt fra og noen nye har kommet til, og Norsk Sertifisering har i dag ca. 230 prosesser gående. Høsten 2002 overdro SEWEC Sertifisering AS sine 80 kunder (ca. 80% opplæring) til Norsk Sertifisering. Arbeidet med å fase disse inn i det akkrediterte systemet til Norsk Sertifisering ble avsluttet i 2004. SGS - SamarbeidsGruppen av sertifiseringsorganer Arbeidstilsynet forutsetter at de utpekte sertifiseringsorganene samarbeider om å etablere og overholde prinsipielle kjøreregler, som skal sikre enhetlige sertifiseringsprosesser – dog på en slik måte at man ikke kommer i konflikt med konkurranselovgivningen. Det har vært en viss positiv utvikling, men det må erkjennes at praksis når det gjelder de forskjellige sertifise-ringsorganenes praksis for gjennomføring av sertifiseringsprosesser fremdeles er forskjellig. - Gruppens egen selvjustis har vist seg å ikke være tilstrekkelig, og det er liten tvil om at Di-rektoratet for arbeidstilsynet gjennom en strammere utøvelse av sitt tilsynsansvar kunne bi-dratt betydelig til å utjevne disse forskjellene, mener Guttulsrød. Pr. i dag sier Arbeidstilsynet at de ikke har kapasitet til å føre tilsyn med sertifiseringsorgane-ne, men det kan løses ved at det stilles krav om akkreditering. Da vil tilsynet bli ivaretatt av et akkrediteringsorgan. Hva er fordelene med en god dokumentasjon Erfaringen fra sertifisering av rundt 300 virksomheter viser at begreper som kvalitetssikring, doku¬mentstyring, pro¬sedyrer, avviksbehandling, intern revisjon, osv. er ukjent for mange, samtidig som mange ikke forstår hensikten med kravene til dokumentasjon. Mye tid går der-for med til å forklare at det å kunne dokumentere ”orden i eget hus” gir både tillit og trygghet i forhold til egne medar¬beid¬ere og til kunder.. – Det er imidlertid viktig å forstå at et kvalitetssystem ikke skal utvikles for å tilfredsstille Norsk Sertifisering, men for å tilfredsstille egne dokumentasjonsbehov, sier Guttulsrød. Der-for er det også viktig at systemet reflekterer egen måte å tenke på, egen bedriftskultur, lokale forhold, osv. Norsk Sertifisering skal i prosessen være en katalysator og den som tilslutt vur-derer om resultatet er tilfredsstillende i forhold til kravene, uavhengig av hvilken form som er valgt. Hva er vanskelig og hva er nyttig i prosessen Å få tid til å gjennomføre prosessen er et stort problem for mange. Når mangel på tid kombi-neres med det faktum at det å dokumentere hva man gjør faller vanskelig for mange, da er det ikke enkelt å få fart på prosessen. – Veilednings- og motivasjons elementet har derfor vært relativt tungt fra vår side i mange tilfeller. Grensen mellom veiledning og rådgivning er ofte hårfin – men vi mener at vi mestrer den – og det er nettopp situasjonene, der vi kan bidra konstruktivt som gir den gode følelsen, fremhever Guttulsrød. Fagrevisoren er sentral i prosessen En sertifisering, uten å kontrollere at realkompetansen er på plass, og at det er overens¬stem¬melse mellom hva man gjør og hva man sier vil gjøre sertifiseringprosessen nærmest men¬ings¬løs. Etter at dokumentasjonsprosessen er avsluttet er det derfor revisorbesøket som står for tur – med fagrevisoren i fokus. Savnet av å ha eksperter å diskutere med er stort hos mange, og en dyktig fag¬revisor, med solid kompetanse innen feltet han skal bedømme, representerer i så måte en etterlengtet diskusjonspartner - i tillegg til å være en objektiv bedømmer. – I virksomheter der ansvaret for systemdel og fagdel er atskilt stiller vi som regel både med både systemrevisor og fagrevisor under besøket. Tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner er grunnlaget for sikker utførelse av så vel sakkyndig kontroll som sikkerhetsopplæring, og fagrevisjonen er derfor et fundamentalt element i sertifi-seringsprosessen, sier Guttulsrød. Dette er grunnleggende for Norsk Sertifisering; understreker han. Revisjon av sertifiseringsorganene Sommeren 2005 startet Arbeidstilsynet med en et revisjon av sertifiseringsorganene. Ut-gangspunktet var en spørreundersøkelse blant de sertifiserte sakkyndige virksomhetene Resultatene fra spørreundersøkelsen ble brukt som grunnlag i forbindelse 18 <strong>KTF</strong> 01/09
xxxxx Norsk sertifisering med revisjonsbesøk hos daværende 7 sertifiseringsorganer. Rapporten ble ferdigstilt våren 2006, men innebar ingen alvorlige reaksjoner overfor noen av sertifiseringsorganene. Siden er det ikke foretatt noe revisjonsarbeid fra DAT. Hvor går Norsk Sertifisering - For et sertifiseringsorgan er det viktig å ha flere ben å stå på. Aktivitetene rundt Forskrift 555 er betydelige, men som resultat av at Norsk Sertifisering ble akkreditert dukket en ny mulighet opp for oss på høstparten 2003, sier Guttulsrød Pga. varierende og til dels dårlig teknisk standard ved de 8-900 oppdrettsanlegg for fisk som ligger langs kysten rømmer årlig et formidabelt antall oppdrettsfisk. Disse representerer et miljøproblem som Fiskeridepartementet gjennom Forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyt- 19 <strong>KTF</strong> 01/09
Page 1 and 2: kranteknikk medlemsinformasjon kran
Page 3 and 4: Innhold Innhold s 2 Redaktørens hj
Page 5 and 6: xxxxx Kort Historikk Verneregel nr
Page 7 and 8: Kort Historikk 193 98 Forskrift om
Page 9 and 10: læring. Foreningen innså derfor a
Page 11 and 12: KTF har som mål å kunne bistå v
Page 13 and 14: xxxxx Råd og utvalg Sitat: Medlemm
Page 15 and 16: xxxxx Råd og utvalg Offshore Mater
Page 17: xxxxx ring støttet arbeidet som bl
Page 21 and 22: xxxxx KTF har også en stipendordni
Page 23 and 24: xxxxx Personløft Personløft med k
Page 25 and 26: Personløft 25 KTF 01/09
Page 27 and 28: xxxxx Kompetansebygging KOSAR Derfo
Page 29 and 30: xxxxx Konferanser/kurs ranser og ku
Page 31 and 32: xxxxx TEKNISK VINTERUKE 09 www.ktf.
Page 33 and 34: xxxxx Kurs Intervjuer Instruktør E
Page 35 and 36: xxxxx Kurs Han Åge Skaufell, Aker
Page 37 and 38: xxxxx Kurs AKKYNDIG Endre Fuglset t
Page 39 and 40: Kurs Knut Førland var ansvarlig fo
Page 41 and 42: Kurs Per Wathne, Enermech AS. Firma
Page 43 and 44: Hvorfor KTF Representant kranlevera
Page 45 and 46: xxxxx Æresmedlemmer i KTF Bo Kenne
Page 47 and 48: Æresmedlemmer i KTF TERJE KINDT-LI
Page 49 and 50: xxxxx KTFs ledere gjennom tidene Sv
Page 51 and 52: xxxxx Styret i jubileumsåret styre
Page 53 and 54: xxxxx KTF’s styrer 1979-2008 1985
Page 55 and 56: xxxxx KTF’s styrer 1979-2008 1998
Page 57 and 58: Medlemmer - firmamedlemmer Firma St
Page 59 and 60: Firma-/personlige medlemmer ISS IND
Page 61 and 62: Medlemskontakt Medlemskontakt Som l
Page 63 and 64: KTFs Årsmøte KTFs Årsmøte 2009,
Page 65 and 66: 65 KTF 01/09
Page 67 and 68: KTFs Årsmøte 67 KTF 01/09

KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

KTF 1979â2009 - Kranteknisk Forening