fakta-om-narkotiske-stoffer

­
­
Sniffestoffer
Siden begynnelsen av 1800-tallet har det vært kjent at en kunne inha
lere stoffer for å bli beruset (kloroform, lystgass og eter). Allerede 40–50
år før eter ble benyttet som narkosemiddel, hadde det vært brukt som
sniffemiddel. Det gikk den gang en epidemi over England, som spredte
seg til Frankrike og Tyskland.
Ved «sniffing» forstås i dag vanligvis innånding av forskjellige flyktige
organiske stoffer (flyktige hydrokarboner), som har det til felles at de
kan fremkalle en viss form for lystfølelse og rus.
Det er produkter som inneholder løsemidler og aerosoler (spraygass)
som er de mest vanlige sniffestoffer. Løsemidler brukes både i indus
trien og i husholdningen. Toluen inngår i tynnere for maling, lakk og lim.
Trikloretylen (TRI) og trikloretan brukes i flere limtyper. n-heksan finnes
blant annet i bensin, lim og lakkprodukter. Butan brukes i gasslightere.
Rensevæsker, flekkfjernere og tusjpenner inneholder er også vanlige
sniffemidler. Det gjelder også bensin, som kan gi særlige skadelige virkninger.
Vareutvalget er stort, selv om stadig flere produkter tilsettes stoffer
slik at de blir uegnet til å sniffe. For eksempel er lynol ikke lenger
sniffbart, og forsøk vil medføre sterk svie og irritasjon i halsen.
Bruksmåter
Sniffestoffene foreligger i væskeform, men pustes inn i aerosol- eller
dampform. Væsken helles på en klut eller lignende hvor den raskt fordamper.
Dampen pustes oftest inn gjennom både nese og munn. For
å beholde mest mulig av dampen holder mange en plastpose rundt
kluten. Noen heller løsemiddelet direkte i plastposen, eller trer en større
pose delvis over hodet. Konsentrasjonen av løsemiddel i innåndings ­
luften kan da bli meget høy.
Korttidsvirkninger
Som ved bruk av andre stoffer, er virkningen avhengig av brukerens
tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet tas inn i, type stoff
og om det samtidig brukes alkohol eller narkotiske stoffer.
Korttidsvirkningen kommer raskt etter sniffingen og forsvinner som
regel meget raskt. Virkningen etter en kort inhalasjon gir seg gjerne
etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig
for at virkningen skal holde seg.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40