fakta-om-narkotiske-stoffer

1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
rusmidler. De kjemiske forandringene som kan måles i hjernen etter
rusmiddelinntak, stemmer godt over ens med endringer i hjernes
akti vitet og blodgjennomstrømming i forskjellige områder (noe som
kan stu deres med forskjellige typer bildeteknikker) og vår opplevelse
av rusmiddelvirkningen som behagelige, sløvende, stimulerende, kritikk ­
svekkende etc. Hvert rusmiddel har sin virkningsprofil avhengig av
hvilke hjerneområder som affiseres av de aktuelle rusmiddelkonsentra ­
sjoner, og opplevelsen av rusen vil preges av dette.
2) Alle rusmidler (og nikotin) har én ting felles, og det er at de ved hvert
eneste inntak vil endre aktiviteten i de deler av hjernen som regulerer
følelse av velvære, belønning, glede, motivasjon og innlæring. Dette er
områder i hjernen som er knyttet til opplevelsene av naturlige stimulis
betydning, som mat (til sultne), drikke (til tørste), sosial introduksjon (til
ensomme), seksuelle stimuli og omsorg (for barn). Det ser ut som et
enkelt rusmiddelinntak i større og mer omfattende grad kan endre
hjer neaktiviteten her enn det naturlige stimuli kan. Dette fenomenet
er sen tralt i all opplevelse av rus. De biokjemiske endringene som ledsager
rusmidlenes påvirkning av disse hjerneområdene, er godt kjent.
Blokkerer forskerne endringer på forskjellig eksperimentelt vis, for ­
svinner de behagelige sidene ved rusen.
3) Når virkningene av enkeltbruken av rusmidlene forsvinner, skjer det
i takt med endringen i hjernens belønnings- og motivasjonssystemer.
Men rusmidlene etterlater spor etter besøket i disse hjerneområdene.
Sporene kan finnes i dagevis, men vil også forsvinne så sant en ikke
inntar rusmidler igjen i denne perioden. Gjentar en imidlertid bruken, vil
sporene bli tydeligere, uten at en nødvendigvis registrerer dette med en
gang. Sporene gir seg til kjenne på flere måter, blant annet ved reaksjo ­
ner på neste inntak av rusmidler. Deler av rusmiddelvirkningene vil
kunne svekkes, men andre virkninger kan forsterkes ved nytt rusmiddel ­
inntak i en hjerne som ikke helt er kvitt minnene etter forrige inntak.
4) Fortsetter en med rusmiddelinntak i et eller annet mønster som
inne bærer gjentatt påvirkning av hjernen før de gamle sporene etter
tidli gere inntak er borte, kan endringer av mer permanent karakter
begynne å inntreffe. Disse er av tre hovedtyper:
Den ene representerer en nedregulering av belønnings- og motiva ­
sjonssentrene for naturlige stimuli. Disse blir ikke lenger like interes ­
sante og motiverende som før. Hverdagen kan virke mer grå, uspen ­