ku vedlegg planbeskrivelse 200613.pdf - StjÃƒÂ¸rdal kommune

Konsekvensvurdering 

Vedlegg til planbeskrivelsen 

Kommuneplanens arealdel 2011 – 2022 

Høringsforslag 20.06.2013

Innholdsfortegnelse 

1. Innledning........................................................................................................................................ 5 

2. Vurdering av nye boligområder med konsekvensutredning............................................................ 6 

2.1 B1 Mære – utvidelse av Ørhaugen .......................................................................................... 6 

2.2 B2 - Fasteraunet....................................................................................................................... 7 

2.3 B3 - Nesset .............................................................................................................................. 8 

2.4 B4 Geving................................................................................................................................ 8 

2.5 B5 - Tønsåsen.......................................................................................................................... 9 

2.6 B6 Hegreneset ....................................................................................................................... 10 

2.7 B7 Staden .............................................................................................................................. 11 

2.8 B8- Skåråen sør .................................................................................................................... 12 

2.9 B9 Re/Beistad........................................................................................................................ 13 

2.10 B17 -Ragnheim...................................................................................................................... 14 

2.11 B11 Husbyaunhammeren ...................................................................................................... 15 

2.12 B10 Husbyaunet .................................................................................................................... 17 

2.13 B12 Reberg............................................................................................................................ 18 

2.14 B15 Kleivan........................................................................................................................... 22 

2.15 B16 Dullumsbekken .............................................................................................................. 23 

2.16 B18 Myrtrøa/Stokkan ............................................................................................................ 24 

2.17 B13 Skatvold Vestre.............................................................................................................. 25 

2.18 B19 og B20 Arnstadåsen - utvidelse ..................................................................................... 26 

2.19 B21 Kirke Skatvold/Forbordslia..........................................Feil! Bokmerke er ikke definert. 

2.20 B22 Prestegårdsjordet, Hegra............................................................................................... 29 

2.21 B23 Trettstykkdammen ........................................................................................................ 30 

2.22 B24 Ydstinesveien …………………………………………………………………………31 

3. Grendefelt og spredt utbygging..................................................................................................... 32 

3.1 GF1 Hammer......................................................................................................................... 32 

3.2 GF2 Røkke vestre.................................................................................................................. 34

3.3 GF6 Dyva Nedre ................................................................................................................... 35 

3.4 GF8 Austerlia, Sorte............................................................................................................. 36 

3.5 GF9 – Elvarlifeltet................................................................................................................ 37 

3.6 GF10 – Horttrøa utvidelse..................................................................................................... 38 

3.7 GF11 – Myrmoen .................................................................................................................. 39 

3.8 GF12 – Robertusfeltet ........................................................................................................... 40 

3.9 GF 14 Mobakkan Forradal .................................................................................................... 41 

3.10 GF5 Tømmerhaugen.............................................................................................................. 42 

3.11 GF 16 Megård ...................................................................................................................... 43 

3.12 GF 17 Vilvang...................................................................................................................... 44 

3.13 GF20 Lundåsen .................................................................................................................... 45 

3.14 GF 3 (Aune) Rykken N ........................................................................................................ 46 

3.15 GF 4 Tilderberget ................................................................................................................. 47 

3.16 GF15 Einbakken................................................................................................................... 48 

3.17 GF 18 Øfsti............................................................................................................................ 49 

3.18 GF13 Sona............................................................................................................................ 50 

4. Næringsbebyggelse ....................................................................................................................... 50 

4.1 N 10 Øymoen/Veisletten nytt næringsareal: ......................................................................... 51 

4.2 N 12 Sutterøy industriområde - høgere utnytting.................................................................. 51 

4.3 N 14 Ydstines nytt næringsareal........................................................................................... 53 

4.4 N22 Reppe Sør nytt næringsareal......................................................................................... 54 

4.5 N20 Draveng nytt næringsareal............................................................................................. 55 

4.6 N29 Langstein næringsområde............................................................................................. 56 

5. Fritidsbebyggelse........................................................................................................................... 58 

5.1 F1 – ”Viksjøen” Utvidelse..................................................................................................... 58 

5.2 F2 – «Seljelia» Utvidelse/ fortetting...................................................................................... 59 

5.3 F3 – ”Byåsen” Utvidelse sør og nord.................................................................................... 60 

5.4 F9 Rykkjasdalen.................................................................................................................... 62 

5.5 SF11 – Bulandsvatnet -Fortetting og mindre utvidelse i område......................................... 63

5.6 F 17 – ”stortjønna / litjtjønna............................................................................................... 64 

5.7 SF 18 Skarsjøen..................................................................................................................... 65 

5.8 F16 Ytteråsen ........................................................................................................................ 65 

5.9 F15 – Fauskåsen hytteområde - utvidelse ............................................................................. 67 

5.10 SF16b Ytteråsen .................................................................................................................... 68 

5.11 SF16a Ytteråsen .................................................................................................................... 69 

6. Offentlig formål............................................................................................................................. 70 

6.1 O1 Finnmyra - skoletomt....................................................................................................... 70 

6.2 O3 Husbyhagen øst Offentlig formål .................................................................................... 71 

6.3 O4 Utvidelse Halsen sykehjem ............................................................................................. 72 

6.4 O5 Ydstines Hangar ............................................................................................................ 72 

6.5 O8 Skoletomt i Hegra........................................................................................................... 74

1. Innledning 

Dette dokumentet inneholder konsekvensvurdering av nye formål som er avsatt i kommuneplanen. 

Og er et vedlegg til planbeskrivelsen. 

Det er bare tiltak som fremkommer som nye områder til ulike formål i kommuneplanens arealdel, 

plankartet som er omtalt i konsekvensvurderingen. 

ROS-analyse er gjennomført for nye tema lagt inn i planen og fremgår av dette dokumentet. 

Følgende er lagt til grunn i KU 

jf. plbl 2008 § 4-2 skal det utarbeides en vurdering og beskrivelse av planen sin virkning for miljø og 

samfunn (KU) og det skal foreligge ROS analyse for utbyggings områder og jf. plbl 2008 § 4-3. Ved 

vurdering av områder er følgende datakilder/kjent informasjon brukt områdene er også vurdert i 

forhold til naturmangfoldloven §§ 8 til 12: 

Grunnlag: 

Norges geologiske 

undersøkelse (NGU) – 

Skrednett 

Norges vassdrags- og 

energidirektorat (NVE) 

Tema: 

- aktsomhetskart steinsprang 

- kvikkleire 

- Flomsonekart 

- Kvikkleirekart 

Snø, kvikkleire, jord, fjell og 

stein, steinsprang 

Høyspentlinjer i WinMap 

Artsdatabanken Artskart 1.5 - evt. registrerte truede arter 

Riksantikvaren Askeladden.no - kulturminner 

Direktoratet for 

naturforvaltning 

- naturbase 

- inngrepsfrie naturområder (INON) 

- Nasjonalt viktige kulturlandskap og 

naturtyper i kulturlandskapet 

verneområder, artsdata, 

prioriterte naturtyper, 

kulturlandskap, friluftsområder 

AR5 – gårdskart - markslag 

Reindriftsforvaltningen - reindriftskart Reinbeitedistrikt: 

- Gaasken-Laante (Færen) 

- Saanti (Essand) 

Friluftskart, Stjørdal 

Naturmangfoldloven, 

§ 7 

Kommuneplan til Selbu, 

Malvik, Levanger og 

Meråker 

Grønn plakat, datert 

5.3.2002 

Kartinnsyn for 

samfunnssikkerhet hos 

direktoratet for 

samfunnssikkerhet og 

beredskap 

- stier 

- skiløyper - rasteplasser 

- §§ 8 til 12 

- for risiko og sårbarhetsanalyser Infrastruktur, brann, farlig gods, 

sårbare objekter, naturrisiko, 

flom, ras m.m

2. Vurdering av nye boligområder med konsekvensutredning 

2.1 B1 Mære – utvidelse av Ørhaugen 

Arealformål i gjeldende plan: 

Landbruks-, natur- og friluftsformål. 

Forslag: 

Utbyggingsformål bolig. 

Forslagstiller: 

Ola Fiskvik, Odd Ketil Mæhre, Trond Vedal. 

Rådmannens vurdering: 

Forslaget er en utvidelse av Ørhaugen boligfelt 

mot vest på i alt 16 daa. Fra før er Ørhaugen også 

gitt en utvidelse mot øst på ca. 15 daa som står 

uregulert siden forrige planrullering. 

Forutsetningen nå er at begge utvidelsene av 

boligfeltet sees i sammenheng og kan inngå i en 

felles reguleringsplan for hele Ørhaugen-området. 

Som rekkefølgebestemmelse vil det bli krevd 

opparbeidet g/s-forbindelse til den eksisterende 

langs Fv 39. Forbruk av dyrkajord medfører krav til 

høyere u-grad for omdisponert areal. 

Landbruk 

Biologisk mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/nærmiljø 

Samfunnssikkerhet 

Landskap 

Infrastruktur 

Klima og energi 

Cirka 5 daa dyrkajord forutsettes omdisponert. Resten hovedsakelig skogsmark. 

Det er ikke registrert verneverdier av biologisk mangfold i området Ørhaugen, må 

avklares ved detaljregulering. 

Forslaget berører ikke registrerte kulturminner, i motsetning til den regulerte delen av 

Ørhaugen hvor det er registrert et automatisk fredet kulturminne. 

Forslaget berører ikke større friluftsinteresser. Trevegetasjonen av barskog. 

Forslaget er berørt av elforsyningens sekundærnett i luftledning. 

Forslaget innebærer at bebygd del av høydedraget Ørhaugen utvides. 

Området er tilstrekkelig forsynt fra kommunal vannledning langs Fv 38. Avløp må 

etableres til kommunal ledning tilsvarende. En utbygging vil bero på planlagt 

oppgradering av Skatval renseanlegg. Veiadkomst må vurderes løst helt eller delvis via 

eksisterende adkomst til regulert felt Ørhaugen. Avstand til Skatval sentrum og stasjon 

er ca.1 km. Rekkefølgebestemmelse vil gjelde etablering av separat g/s-forbindelse til 

eksisterende g/s-vei langs Fv 39. 

En utbygging vil også være underlagt rekkefølgebestemmelse om tilstrekkelig kapasitet 

på sosial infrastruktur (skole, barnehage). 

Med utbygd gangog sykkelveitilknytning mellom feltet og Skatval sentrum vil det 

være godt tilrettelagt for miljøvennlige transportformer til/fra området. Det er ikke

vurdert å forutsette fjernvarmeforsyning av området. 

2.2 B2 - Fasteraunet 


Landbruks-, natur- og friluftsformål. 

Forslag: 

Utbyggingsformål bolig 


Rådmannen, på grunnlag av kommunestyrevedtak 

20.03.2003 på arealet som fremtidig 

byggeområde. 


Det foreslåtte boligområdet ligger i Skatval 

sentrum og er i gjeldende plan utpekt som 

fremtidig utbyggingsområde. Området er en del av 

landbrukseiendommen g.nr. 39, b.nr. 2, det utgjør 

ca. 45 daa, har status som LNF-formål/dyrkajord 

og er omgitt av bebygd areal på alle kanter. Inntil 

området er det i gjeldende plan avsatt ca. 10 daa 

til sentrumsformål. Dette arealet er hverken 

utbygd eller detaljregulert. Det er en forutsetning 

at en utbygging i området baseres på forholdsvis 

høy utnyttelsesgrad. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 

Området er dekket av eksisterende vannforsyning i Skatval sentrum. Tilfredsstillende 

avløp oppnås etter planlagt oppgradering av avløpsrenseanlegget på Skatval. 

Transportløsninger er svært godt tilrettelagt. Området grenser inntil Fv 39 med separat 

gangog sykkelvei, og ligger bare ca. 100 m fra Skatval stasjon. 

Skolekapasiteten i området er anstrengt, og en utbygging vil være underlagt 

rekkefølgebestemmelse om forsvarlig skoledekning. Etablert barnehage i Skatval sentrum 

har gunstig beliggenhet i forhold til området. Likevel kan det bli aktuelt å vurdere 

utbyggingen i forhold til kapasiteter også på dette området. 

Området består av gårdstunet og omgivende dyrkajord som drives. Ca. 27 daa fulldyrka 

jord er registrert. 

Det er ikke registrert forekomst av biologisk mangfold i området. Må avklares ved 

regulering 

Det er registrert kulturminne lokalisert til gårdstunet, oppgitt ”ingen vernestatus”. 

I hovedsak dyrket mark med begrenset verdi for friluftsliv. 

Det er ikke påvist kvikkleire i området. Området kan være påvirket av trafikkstøy, spesielt 

fra tyngre togstammer som passerer Skatval stasjon i fart. 

Innslaget av grønt i området blir viktig ettersom utnyttingsgraden forutsettes høy. 

Utbyggingen vil ikke gi silhuettvirkning i det bebyggelsen i nord og vest ligger på


vesentlig høyere nivå. Det betyr samtidig at solinnfall er best i tidsrommet frem til kl. 17. 

Området har de beste forutsetninger for miljøvennlige transportformer. Krav om høy 

utnyttingsgrad og vannbåren varme fra et ”nærvarmeanlegg” bidrar også i klimavennlig 

retning. 

2.3 B3 - Nesset 

Arealformål i gjeldene plan: Landbruks-, natur- og 

friluftsformål. I utdatert reguleringsplan fra 1963 ble 

arealet avsatt til fremtidig byggeformål. 

Forslag: Utbyggingsformål bolig ved omdisponering av 

eiendommens 16,5 daa til formålet.(gnr.84/11,130) 

Forslagstiller: Advokatfirmaet Welde på vegne av 

grunneier. 

Rådmannens vurdering: Forslaget er en gjentagelse av 

tidligere innspill til rulleringen av kommunedel plan 

for Stjørdal tettsted i 2006. Den gangen ble innspillet 

avvist, bl.a. med begrunnelse om hensyn til en 

fremtidig ”Ytre ringvei” mellom Hjelseng og 

Kvislabakken. Til denne rulleringen er fremtidig trasé 

til ”Ytre ringvei” vurdert tilstrekkelig til at det kan 

avsettes en hensynssone til formålet. Det betyr at 

omdisponering til boligformål kan aksepteres mot at 

omtrent halvparten av eiendommen avsettes som 

hensynssone for fremtidig hovedveitrasé. I en 

oppfølgende reguleringssak vil endelig 

formålsavgrensing kunne foretas. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 

Samfunns 

sikkerhet 

Landskap 


Området er tilstrekkelig forsynt fra kommunalt vann- og avløpsnett. Veiadkomst i form av 

regulert adkomst mot Fv 36. Gang- og sykkelvei må etableres til eksisterende anlegg i 

området. Kollektivtilbudet er svakt i dag. En utbygging vil være underlagt 

rekkefølgebestemmelse om tilstrekkelig kapasitet på sosial infrastruktur (skole, 

barnehage). 

Cirka 15 daa dyrkajord forutsettes omdisponert. 


regulering 

Forslaget berører ikke registrerte kulturminner. 

Friluftsliv og nærmiljø rundt Gråelva berøres ved en utbygging. 

Forslaget er berørt av flomsone Gråelva. 

Kommunedelplan Stjørdal 

tettsted - 2003 

Gråelva, Gråbrekk mølle og fremtidig ”Ytre ringvei” blir viktige premisser for landskapet. 

Med utbygd gangog sykkelveitilknytning mellom feltet og Stjørdal sentrum vil det være 

godt tilrettelagt for miljøvennlige transportformer til/fra området. Arealet ligger utenfor 

dagens konsesjonsområde for fjernvarmeforsyning. 

2.4 B4 Geving


Kjerne av byggeformål ”Erverv” utgjør ca. 53 daa. I 

tillegg er det en ”krans” av LNF-formål på ca. 36 daa 

som omslutter byggeområdet i gjeldende plan. 

Forslag: 

Ervervsformålet konverteres til byggeformål bolig 

og omgivende LNF-formål omdisponeres til 

boligformål. Hensynssone i sør for Gml. Kongevei. 


Administrativt forslag fra rådmannen. 


Det er større etterspørsel etter boligtomter enn 

næringstomter i området. Fordi området kan 

dekkes Infrastruktur av et utvidet nærtilbud Tekniske av anlegg Pendel’n, som regional vei, vannforsyning og avløp er forholdsvis godt tilrettelagt. 

bussrute over Gevingåsen Området og Hell ligger stasjon langs vil samlevei det for planlagt busstilbud. Biladkomst skjer også via 

være riktig å videreføre samleveien. dagens boligutbygging Skolekapasiteten på er i dag tilstrekkelig, men avhengig av utbyggingstempo i 

Geving inn i dette området. 

skolekretsen 

Kommunestyret 

kan nåværende 

har 

kapasitet bli sprengt. Avstanden til Lånke skole er 3 – 3,5 

dessuten i gjeldende plan 

km, 

utpekt 

avhengig 

omkringliggende 

av rute som velges, og skoleveien krysser samlevei i plan.. Rekkefølgekrav 

som bedrer trafikksikkerheten på skolevegen må vurderes i reguleringsplanen. Alternativt 

areal som fremtidig utbyggingsområde. Området vil 

må skoleskyss for hele barneskoletrinnet vurderes. Barnehage er ikke etablert i 

være underlagt rekkefølgebestemmelse. 

nærområdet. 

Landbruk Området er utmark/skogsmark. 

Biologisk Det er ikke registrert forekomst av biologisk mangfold i området. Må avklares ved 

mangfold 

regulering 

Kulturminner Ikke registrert kulturminner innenfor området. 

Friluftsliv/ Friluftsområde er godt ivaretatt i nærområdet. Naboskapet til industriområdet i nord kan, 

nærmiljø 

sammen med trafikkstøy, bety en viss støybelastning, men ikke over normkravene for 

innendørs-/utendørs støynivå. 

Samfunnssikkerhet Området er ikke spesielt utsatt for flom og ras. Inntilliggende næringsareal kan, med 

forbehold om slik fremtidig etablering, representere sjenanse mht. støy og annet uønsket 

utslipp. 

Landskap Området ligger nordvendt og moderat eksponert på høydedraget Gevingåsen. Solinnfall 

morgen og formiddag er dårlig i vinterhalvåret. 

Klima og energi God tilrettelegging for miljøvennlig transport forutsettes gjennom utbygd gangog 

sykkelveitilknytning til regional kollektivtrafikk, lokal tjenesteyting og 

arbeidsplasskonsentrasjoner inkl. kommunesenteret supplert med lokal betjening av 

Pendel’n. Feltet forutsettes utbygd med minst like høy utnyttingsgrad som Geving 3. 

Vannbåren varmeforsyning fra nærvarmeanlegg. 

2.5 B5 - Tønsåsen 


LNF-formål, hvor en del utgjør fulldyrka areal (6 

daa), resten gjengrodd, dyrkbart areal. 

Forslag: 

Boligutbyggingsformål: bruttoareal på vel 25 daa. 


Grunneier til g.nr.158, b.nr.1; Rigmor Laanke.

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Området har tilknytning til vannforsyning og avløp, selv om sistnevnte må ta forbehold 

om pumpeløsning. Området ligger i umiddelbar kontakt med fylkesvei 23, men mangler 

rutegående bussforbindelse utenom skolebuss. Det er vel 1 km til nærmeste stoppested 

for Pendel’n. Nåværende og ny gangog sykkelvei forbinder området med både skole 

og andre offentlige tjenester i kommunedel Lånke. Tønsåsen barnehage ligger på 

nabotomta, og Lånke barneskole bare ca. 500 m unna. 

Området består delvis av dyrkajord (ca. 8 daa) 

Ikke registrert forekomst av biologisk mangfold i området. 

Ikke registrert kulturminner i området. 

Tønsåsen er mye benyttet til friluftsliv. Dette gjelder ikke aktuelt område. 

Det er ikke registrert kvikkleire i området. Likevel må det påregnes krav om 

stabilitetsundersøkelse til detaljplanleggingen. Likeså må det til denne også foretas 

rasvurderinger ut fra klimaendringer når det gjelder bebyggelsens nærhet til Tønsåsen. 

Det umiddelbare naboskap med Tønsåsen preger området. Fv 23 danner en naturlig 

barriere til dyrkajord og omgivende kulturlandskap. Manglende solinnfall morgen og 

formiddag må søkes kompensert og ivaretatt i videre planlegging. 

Området er tilrettelagt for gangog sykkelveiforbindelse til senter- og sosial 

infrastruktur i denne delen av kommunen. Kollektivdekningen er imidlertid svak. Det 

forutsettes moderat høy utnyttingsgrad på bebyggelsen. Området må vurderes for krav 

om eget ”nærvarmeanlegg” for vannbåren varmeforsyning. 

2.6 B6 Hegreneset 


Byggeformål næring/industri. 

Forslag: Et areal på 8,5 daa av brukseiendommen 

foreslås omdisponert til byggeformål bolig, 

sammen med eksisterende boligmiljø i området. 

Kommunedelplan 

Hegra 2003 

Forslagstiller: Grunneier til g.nr. 228, b.nr. 24 – 

Sigrid Hegre

Forslagstiller: Rådmannen etter at uregulert 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns - 

sikkerhet 

Landskap 

Klima og 

energi 

Området er noe mangelfullt dekket av vannforsyning og avløp. Adkomstvei vil være fra 

eksisterende undergang under jernbanelinja, via tidligere Hegra Bruk. Adkomst for myke 

trafikanter vil ikke være tilfredsstillende løst før det er etablert en ny undergang for disse ved 

Hegra stasjon. Den vil også kunne sanere den eksisterende plankryssingen samme sted, noe 

som er sterkt ønskelig. 

Skolekapasiteten i området er begrenset på barneskoletrinnet. Det kan bli aktuelt å vurdere bruk 

av rekkefølgebestemmelsen. Denne delen av Hegra tettsted har et barnehagetilbud begrenset til 

en familiebarnehage. En utbygging bør kreve et tilbud utover dette. 

Arealet har vært disponert til byggeformål næring. 

Det er ikke registrert forekomst av biologisk mangfold i området. Må avklares ved regulering 

Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. 

Arealet bærer et privatisert preg, og er ikke benyttet til friluftsformål. Unntaket er elvefisket 

som foregår i nærområdet. 

Elveterrassen består av stabile masser. Likevel må det kreves egne stabilitetsberegninger til en 

detaljplanlegging. Det er ikke påvist fare for truende flomerosjon fra Stjørdalselva, på aktuell 

strekning. Nærmeste del av bebyggelsen vil ligge 50-60 m fra kartfestet elvebredd. Nærheten 

til elva må også tas i betraktning ved tilrettelegging for uteareal til lek og rekreasjon i området. 

Noe trevegetasjon inne på området bør bevares. Området er godt soleksponert. Mot 

jernbanelinja gjelder 30 m byggelinjeavstand. Støyskjerming er påkrevd, enten som voll eller 

skjerm, eventuelt som kombinasjon av disse. 

Området er ikke aktuelt å tilknytte fjernvarme, selv om utnyttingsgraden kunne tilsi det. 

Området ligger forholdsvis sentralt i tettstedet. Det ligger til rette for god kollektivtilknytning 

når g/s-undergangen er etablert under jernbanelinja. Men det forutsetter at også denne delen av 

Hegra tettsted får tilbake sitt nærrutetilbud. 

2.7 B7 Staden 


LNF-formål, hvor det er godkjent et par fradelinger 

til boligformål. 

Forslag: Arealet disponeres til boligformål med 

den høyeste utnyttingen hvor dyrkajord 

omdisponeres. Samlet 31,4 daa


Pågående utbygging i Skåråenfeltet bør 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Landskap 

Klima og 

energi 

Vannforsyningen dekkes av eksisterende nett i området. Det samme gjelder avløp. 

Transportløsningen krever et nytt kryss med adkomst fra Fv 26 og inn i området. Gang- og 

sykkelvei er opparbeidet langs Fv 26 og gir sikret forbindelse til barne- og ungdomsskole. 

Utbyggingen bør gi grunnlag for bedre bussforbindelser enn i dag. Avstanden til Hegra 

stasjon er kort, men togtilbudet er svært begrenset. 

Skolekapasiteten i området er begrenset på barneskoletrinnet. Det kan bli aktuelt å vurdere 

bruk av rekkefølgebestemmelsen. Denne delen av Hegra tettsted har et barnehagetilbud 

begrenset til en familiebarnehage. En utbygging vil kreve et tilbud utover dette. 

Omdisponering av ca. 20 daa dyrkajord kreves. Skogteigen som berøres består av hogstmoden 

skog som til dels er felt for å gi plass til en godkjent fradeling på arealet. 

Det er ikke registrert forekomst av biologisk mangfold i området. Må avklares ved regulering 

Det er ikke registrert kulturminner i området. 

Utbygging vil ikke berøre friluftsinteresser. Nærmiljøhensyn tilsier en skånsom utbygging vis 

avis inntilliggende arealer. 

Det er ikke påvist kvikkleire i området eller i høyereliggende omgivelser. Trafikksikkerheten 

er ivaretatt tilfredsstillende langs eksterne forbindelser, i og med gangog sykkelprosjektet 

som for tiden pågår langs Fv 26. Trafikkstøy vil være neglisjerbar fra veitrafikken, men tyngre 

togstammer på Meråkerbanen kan gi punktbelastninger. 

Utbyggingen på dyrkajord vil gi en mer naturlig overgang mellom bebygd areal og det 

omgivende kulturlandskapet enn i dag. Den åpnere bebyggelsen i den skogbevokste 

skråningen må ikke få danne silhuett mot horisonten i sør. I vinterhalvåret er det ikke 

solinnfall morgen og formiddag. 

Utbyggingen forutsettes basert på vannbåren varmeforsyning fra et ”nærvarmeanlegg”, som et 

minimum for bebyggelsen med høy utnyttingsgrad. Nærvarmeanlegget er igjen basert på 

fornybar energi. Mht. transportløsninger vil det være påkrevet med et bedre busstilbud enn 

hva tilfellet er i dag. 

2.8 B8- Skåråen sør 


LNF-formål. 

Forslag: Arealet omdisponeres til boligformål for 

ca. 20 enheter.. 

Forslagstiller: Rådmannen, jfr. også Komite Plan 

sak 07/ .

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Landskap 


Vannforsyning og avløp må sees i sammenheng med den øvrige utbyggingen i området. 

Det samme gjelder adkomstløsning og andre fellesarealer, samt kollektivtilbudet. Et 

spesielt forhold vil være arealets tilknytning for myke trafikanter til skole- og 

idrettsanleggene på motsatt side av fylkesveien (Fv 752). Dette må sees i sammenheng 

med utbyggingen på nordsida. 

De to eiendomsparsellene har status landbrukseiendom, men arealet er ute av aktiv 

landbruksdrift. 


regulering 


Berøres ikke på annen måte enn at fullført utbygging i området gjør det særlig viktig å 

sikre interne grønnstrukturer. 

Arealet har noe utfordrende topografi, og det må påregnes vurderinger av bl.a. rasfare. 

Trafikksikkerheten for ferdsel mellom området og skole- og idrettsanleggene må 

vurderes spesielt. 

Arealet er lite eksponert i en landskapssammenheng. 

En moderat høy utnyttingsgrad forutsettes. Det kan bli aktuelt å kreve et 

”nærvarmeanlegg” for vannbåren varme etablert i området. Beliggenheten i tettstedet bør 

være gunstig for miljøvennlig transport på turer internt. Utbyggingen forutsettes godt 

tilrettelagt for kollektivtrafikk. 

2.9 B9 Re/Beistad 


LNF-formål. 

Forslag: 

G.nr./b.nr. 113/41 tas inn i planen for boligbygging 


Formannskapet i sak 143/12. 


Det er nødvendig å koble en utbygging på 

eiendommen til hovedutbyggingsgrepet 

Husbyaunet-Reberg-Finnmyra – og ikke mot sør - 

både av utbyggingsøkonomiske grunner og av

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomst via Husbykleiva og Remyrvegen som bygger på den fremtidige samleveien og 

hvor det også er tilrettelagt for gangog sykkeltrafikk. Vannforsyning må også sees i en 

slik sammenheng. Avløp i selvfall mot sør. Feltet kan tilknyttes Haraldreina skolekrets. 

Det drives ikke landbruk i planområdet. 

Det er i Naturbasen registrert flere verdifulle naturtyper i og i nærheten av 

planområdet. Selve Kleivhåmmåren er et viktig leveområde for spettefugler. Rehamaran 

vest for planområdet er rik edelløvskog og et av de best undersøkte liene i kommunen 

nær det gjelder fugl. Uvanlige arter som spettmeis og hvitryggspett finnes her. 

Utbyggingen vil få negative konsekvenser for spettefuglene da leveområdet fjernes. Det 

kan også forventes mer slitasje i edelløvskogen. 

Det ligger et felt med bergkunst sør i området og det stilles krav om undersøkelser. På 

Ree gård er fire bygninger Sefrak-registrerte og gården omgis av en park i engelsk stil. 

Trafikk til utbyggingsområdet gjennom gården vil gi negative konsekvenser. 

Det er ikke registrert friluftsområder i eller i nærheten av planområdet. 

Det går høyspent kraftlinje gjennom området. Det har forekommet skredhendelser i 

området i form av leirskred (2012), men dette ligger utenfor planområdet. Det bør 

gjøres stabilitetsvurderinger og skredundersøkelser i utbyggingsområdet. 

Åssiden med planområdet er en del av rammen omkring jordbruks-landskapet i dalen 

og kulturlandskapet ved Ree gård. Kulturland-skapet er vurdert som blant de mest 

verdifulle i kommunen. Utbygging av området til boligformål med fremføring av veier, 

vann og avløp, vil medføre store inngrep i det bratte terrenget. Deler av rammen 

omkring kulturlandskapet vil bli endret. 

Arealet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Boenhetene bør likevel 

etableres med vannbåren varme. Delvis bilbasert utbygging, og svak kollektivdekning. 

2.10 B17 -Ragnheim 

Vedtakets Arealformål pkt.28 i gjeldende Vold/Ragnheimområdet 

plan: 

Forslag: Markslagskart 

Arealformål i gjeldende plan: Byggeområde 

Biologiskmangfold 


Forslag: 

Forslagstiller:

Rådmannens vurdering: er å finne i dokument 

”Vurdering av innspilt boligutbygging og andre 

Infrastruktur 

Landbruk 

Kryss til E6 må utbedres 

Berører ikke dyrkamark direkte men blir liggende i et område med dyrkamark i 

umiddelbar nærhet 

Ingen kjente registreringer 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner Ingen kjente registreringer 

Friluftsliv/nærmiljø Nærhet til idrettsanlegg m.m. 

Samfunns 

Støy fra E6; store deler av område ligger i gul støysone. Uoversiktelig og farlig 

sikkerhet 

plankryss ved E6 

Landskap 

Arealet omgitt av kulturlandskap 

Klima og energi Utenfor fjernvarmekonsesjon. Bilbasert utbygging. 

Formannskapets vedtak pkt.28: 1.38. Forslag til Skatval Bygdeutvikling om spredt boligbygging i Vold 

/Ragnheimområdet. Deler av området omreguleres og tas inn i planen som et kommunalt utbyggingsprosjekt 

for boliger. Stjørdal kommune er grunneier. Dette blir da en utvidelse av området gamle Aldersheimen som er 

omdisponert til boligformål fra før. 

Rådmannens kommentar: I kommunedelplan- Skatval 2003 er området av merket som ”A nåværende 

byggeområde – bygning med særskilt angitt allmennyttig formål.” og ”nåværende offentlig bebyggelse-02”. 

Det foreligger reguleringsplan for området – Ragnheim skole, PlanId. 3-002A, vedtatt 4.9.1980, planen 

oppheves ved denne rulleringen. 

2.11 B11 Husbyaunhammeren 

Arealformål i gjeldende plan: LNF-formål 

Forslag: Vedtak: Innspillet imøtekommes delvis. Det gjelder 

arealet fra avkjøringen til Husbyaunet og opp til 


Finnmyran. Det skal legges inn grønnstrukturer i 

området.

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kultur 

minner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns 

sikkerhet 

Landskap 

Klima 

og energi 

Området kan tilknyttes Hovedvei Øst via regulert rundkjøring Husbyåsen. G/s-vei må 

opparbeides langs hovedveien, mellom rundkjøringen og bebyggelsen i Husbykleiva. 

Vannforsyningen dekkes fra hhv. høydebasseng Kinnset/Fv 33 og høydebasseng Husbyaunet. 

Spillvann forutsettes tilknyttet etablert ledning til Husbyåsen. Overvannet må håndteres i hht. 

kommunal VA-norm. Det må påregnes høye interne opparbeidelseskostnader. Det vil ikke være 

barneskolekapasitet til å dekke området før ny skole er etablert. Det må etableres ny barnehage 

i området for å dekke utbyggingen. 

Ca. 4 daa dyrkajord inngår i arealet. 

Det er ikke registrert verdifullt biologisk mangfold i området. ”Grønn plakat” oppgir imidlertid 

”Naturområde klasse 1 og 2” for det samme området. 

Ingen kjente registreringer. 

Området består av både klasse 1 og 2 som rekreasjonsområde, jfr. ”Grønn plakat”. 

Det er ikke registrert rasfare i området. Gjennom området er det ført en 66 KV strømførende 

luftledning. 

”Grønn plakat” oppgir landskapskvalitet av klasse 1 og 2 i området. 

Arealet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Stasjonært energiforbruk påvirkes for 

øvrig av boligtetthet og -typeløsninger. Området ligger i tilnærmet sykkelavstand til Stjørdal 

sentrum. I likhet med Dullumfeltet vil en bare oppnå en ”annenrangs”kollektivdekning 

(gangavstand/høydeforskjell). 

Formannskapets vedtak: 

(1.43) Ola Gresseth: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 101, b.nr. 2. Innspill: Hele 

eiendomsparsellen på 138 daa, fra Blakstad gård til Finnmyra, søkes omdisponert til boligformål. 

Vurdering: Det foreligger privat innspill hvor de tilbyr seg å forskuttere veien opp Blakstadbakkene frem til 

Finnmyra og Remyra. Det gir god lønnsomhet i å akseptere en større utbygging langs fylkesvegen for letter å 

kunne finansiere vei, vann og kloakk i området. 

Konklusjon: Innspillet imøtekommes delvis. Det gjelder arealet fra avkjøringen til Husbyaunet til Finnmyran. 

Det skal legges inn grønnstrukturer i området. Nedre del av området fra Blakstad Gård og til avkjøringen til 

Husbyaunet imøtekommes ikke i denne omgang.

2.12 B10 Husbyaunet 


Forslag: Rådmannens vurdering: er å finne i dokument 



tema” se pkt. 1.47. I beskrivelsen nedenfor legges 

til grunn en konsulentutarbeidet planskisse på i alt 

39 boligenheter, dvs. 1,5 boligenheter pr. daa. 25 

dekar totalt 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kultur 

minner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns 

sikkerhet 

Landskap 

Klima 

og energi 

Adkomst med g/s-forbindelse fra/til regulert rundkjøring Husbyfaret/Husbyåsen. I tillegg 

sikring av eget turveidrag gjennom området. Vannforsyning fra nyetablert forsyning i 

nærområdet. Avløp tilknyttes etablert ledning til Husbyåsen. Det må tas forbehold om 

barneskolekapasitet før utbygging. Barnehagedekning må også vurderes. 

Nord for Remyrveien berøres 16 da fulldyrka areal, arealene er def. som ”jord med god 

produksjonsevne egnet til grasproduksjon” i kommunens temakart, men er svært bratte og 

tungdrevne. 

Det er ikke registrert verdifullt biologisk mangfold i området. ”Grønn plakat” oppgir imidlertid 

”Naturområde klasse 1” for aktuelt område. 

Ingen kjente, men sør for Remyrveien ved oppkjørsel til ligger ett større registrert område 

Området består av både verdiklasse 1 som rekreasjons(tur-)område, jfr. ”Grønn plakat”. 

I nedkant av området må det tas særskilte stabilitetshensyn vis á vis ravineområdet. 

”Grønn plakat” oppgir verdiklasse 1 på landskap. 

Arealet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Stasjonært energiforbruk påvirkes for 

øvrig av boligtetthet og -typeløsninger. Området ligger i tilnærmet sykkelavstand til Stjørdal 

sentrum. I likhet med Dullumfeltet vil en bare oppnå en ”annenrangs” kollektivdekning 

(gangavstand/høydeforskjell). 

Formannskapets vedtak: (1.47) Staur Eiendom AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr. 

101, b.nr.6. Innspill: Landbrukseiendommen Husbyaunet (101/6) drives ikke lenger som selvstendig bruk. 

Det foreslås at store deler av den ca. 25 daa store eiendommen disponeres til boligformål. Innspillet er utdypet 

gjennom en arkitektskisse med beskrivelser av arealbruk, utbyggingsform og boligtyper. 


Finnmyra og Remyra. Det gir god lønnsomhet i å akseptere en større utbygging langs fylkesvegen for letter å


Konklusjon: Innspillet imøtekommes. Det skal legges inn grønnstrukturer i området. 

2.13 B12 Reberg 


Forslag: Vedtak: Innspillet (1.48) imøtekommes med 

begrunnelse som under ”Vurdering”: 


”Det foreligger privat innspill hvor de tilbyr seg å 

forskuttere veien opp Blakstadbakkene frem til 

Finnmyra og Remyra. Det gir god lønnsomhet i å 

akseptere en større utbygging langs fylkesvegen 

for letter å kunne finansiere vei, vann og kloakk i 

området.” 

Rådmannens vurdering: er å finne i dokument 


tema” se pkt. 1.48. I beskrivelsen nedenfor legges 

til grunn en boligtetthet på 1,5 boliger pr. daa som 

gir totalt 36 boligenheter. 

Imidlertid må arealet sees i sammenheng med 

hele utbyggingssektor NordØst (Finnmyra m.m.) 

og de rammer planforslaget setter for en samlet 

arealdisponering. 

Infrastruktur Adkomst forutsetter at ny hovedvei er etablert til dekning av Finnmyra-utbyggingen. 

Vannforsyning må sees i sammenheng med forsyningen av Finnmyraområdet. Avløp kan 

baseres på eksisterende saneringsledning ned til Re/Beistad. Manglende skolekapasitet betyr at 

området ikke kan bygges ut før ny barneskole er etablert. Barnehage er etablert i nærområdet. 

Landbruk Det kreves ikke omdisponering av dyrkajord. Arealet er definert som skogsmark høg til middels 

bonitet. 

Biologisk Det er ikke registrert verdifullt biologisk mangfold i området. ”Grønn plakat” oppgir 

mangfold verdiklasse 2 på temaet natur. 

Kultur Ingen kjente registreringer 

minner 

Friluftsliv ”Grønn plakat” oppgir verdiklasse 2 på ”rekreasjon” i området. 

/nærmiljø 

Samfunns Det er ikke registrert rasfare i området. Området gjennomskjæres av en 66 KV strømførende 

sikkerhet luftledning. 

Landskap ”Grønn plakat” oppgir verdiklasse 2 på landskap. 

Klima Arealet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Stasjonært energiforbruk påvirkes for 

og energi øvrig av boligtetthet og -typeløsninger. Området ligger utenfor vanlig sykkelavstand til Stjørdal 

sentrum. Kollektivdekning fra eksisterende tilbud ved vendesløyfe Remyra, på betingelse av 

gangadkomst over Finnmyra. 

Formannskapets vedtak pkt.53) 1.48 Arkideco AS: Omdisponering fra LNF-formål til boligutbygging på g.nr.

113, b.nr. 18. 

Innspill: Eiendommen Reberg østre (113/18) ligger mellom nåværende og fremtidig trasé for kommuneveien 

opp til Resve – og grenser inn til det planlagte boligområdet på Finnmyra - utgjør mellom 15 og 20 daa. Den 

består av berggrunn og blandet skog. 


Finnmyra og Remyra. Det gir god lønnsomhet i å akseptere en større utbygging langs fylkesvegen for letter å 


Konklusjon: Innspillet imøtekommes med begrunnelse som under ”Vurdering”. 

Områdene B10 – B12 er utredet hver for seg. Men ved videre planlegging må disse arealene 

planlegges under ett for å få tatt tilstrekkelig hensyn til infrastruktur, miljøverdier og Grønn Plakat. 

2.14 B13 Beistadgrenda 


Arealformål LNF-formål. i gjeldende plan: 

Landbruks-, Forslag: natur- og friluftsområde 

Forslag: 

Forslag: Forslagstiller: 

Dagens grendefelt i Beistadgrenda utvides mot sør 

Omdisponering ned mot dyrkajord. til boligutbygging med vekt på 

energiøkonomisering i form av pilotprosjekt for 

lavenergiboliger. 


Formannskapet etter vedtak i sak 143/12, på 


grunnlag av et tidligere privat innspill. 

Grunneier til g.nr. 41, b.nr. 1. 


Tiltaket betyr en utvidelse av tidligere avsatt 

grendefelt slik at totalt tomtepotensiale blir 10 nye 

tomter. Avgrensingen er gjort for å unngå 

omdisponering av dyrkajord. Det er også viktig å 

avgrense omfanget av hensyn til grendefeltstatusen 

som markerer at dette ikke er ledd i åpningen av en 

helt ny utbyggingsretning for tettstedet. 

Inntilliggende dyrkajord og kulturlandskap tillater 

ikke større utbygging i området. 

Infrastruktur 

Husebyvegen og Reealleen Det søndre vil ikke ha bæreevne for større trafikkmengder, 

og opprusting kan gripe inn i alleen og tunet på Ree. Lokal tilknytning til vann og avløp.

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Det drives landbruk i nærområdet, men ikke på arealet. 

Det er i Naturbasen registrert flere verdifulle naturtyper i og i nærheten av 

planområdet. Selve Kleivhåmmåren er et viktig leveområde for spettefugler. Rehamaran 

vest for planområdet er rik edelløvskog og et av de best undersøkte liene i kommunen 

når det gjelder fugl. Uvanlige arter som spettmeis og hvitryggspett finnes her. 

Det ligger et felt med bergkunst sør i området og det stilles krav om undersøkelser. På 

Ree gård er fire bygninger Sefrak-registrerte og gården omgis av en park i engelsk stil. 

Trafikk til grendefeltet gjennom gården kan gi negative konsekvenser. 

Det er ikke registrert friluftsområder i eller i nærheten av planområdet. 

Det går en høyspent kraftlinje i området. Det har forekommet skredhendelser i området 

i form av leirskred (2012), men dette ligger utenfor planområdet. 

Åssiden med planområdet er en del av rammen omkring jordbrukslandskapet i dalen og 

kulturlandskapet ved Ree gård. Kulturlandskapet er vurdert som blant de mest 

verdifulle i kommunen. 

Det bør legges opp til individuelle løsninger med varmepumpe, biobrensel, bioolje eller 

biogass for varmeforsyning i byggene. Utbyggingen blir noe bilbasert, ingen koll.trafikk. 

2.15 B14 Fagerlia 


Arealformål Friområde golfbane. i gjeldende plan: 


Forslag: 


Omdisponering av ca. 15 daa regulert friområde til 

Omdisponering boligformål. til boligutbygging med vekt på 




Innspill fra grunneier 10.05.2010, vedtatt lagt inn i 


planforslaget i formannskapssak 143/12. 



Tiltaket er vurdert tidligere, med negativ 

konklusjon. Gjeldende regulering sier at dersom 

golfbanevirksomheten opphører, skal arealene 

tilbakeføres til landbruksformål. Rådmannen har 

under tvil funnet å kunne følge opp formannskapet 

i deres vedtak om omdisponering. Dette innebærer 

at gjeldende regulering for golfbaneområdet ikke 

lenger kan ha status som hensynssone etter § 11-8 

f); dvs. sone hvor gjeldende regulering fortsatt skal 

gjelde.

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Teknisk infrastruktur i området er stort sett tilfredsstillende utbygd. 

Ikke berørt i dag, jfr. gjeldende regulering. 

Ikke registrert på arealet. 


Jfr. regulert golfbanevirksomhet i området. 

Ikke spesielle forhold utover hva som gjelder forholdet til dagens gjeldende regulering. 

En viss kontrast til dagens åpne kulturlandskap. 

Beliggenhet utenfor fjernvarmekonsesjon. Til en viss grad bilbasert lokalisering, men 

mulighet for tilfredsstillende kollektivdekning.

Basert på virkningene av fsk. vedtak 09.06.2011 og 08.11.2012 har Rådmannen foreslått 

fortetting i Stjørdal tettsted med 3 nye områder: 

2.14 B15 Kleivan 


Landbruks-, natur- og friluftsområde. 

Gnr.102/9, 4,2 dekar 

Forslag: 

Arealet omdisponeres til boligformål som et 

fortettingstiltak. 


Foreslått fortettingsgrep betinger en 

utnyttingsgrad på minst 2 boliger pr. daa. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Landskap 

Veiadkomst må utformes under hensyn til dagens innslag av myke trafikanter i området. 

Vannforsyning og avløp løses lokalt i hht. utbyggingsavtale. Svak kollektivdekning i 

området. Meget gunstig lokalisering i forhold til skole og barnehage. 

ca. 3 dekar er definert som fulldyrka areal, arealet er innklemt mellom boligfelt. 

Det er ikke registrert biologisk mangfold på arealet. 

Det er ikke regisrert kulturminner på arealet. 

Ingen konflikt med friluftsliv/nærmiljø med et lite forbehold om fortsatt tilrettelagt turvei 

langs arealet. 

Det er ikke registrert kvikkleire på stedet. Sikring mot bergskent i bakkant nødvendig. 

Ingen støyulemper. 

Svak kollektivdekning krever at det tilrettelegges særskilt for gangog sykkeltrafikk til/fra 

feltet. Tilknytningsplikt til fjernvarme kan bli krevd. 

Kulturlandskapet, inklusive gårdstunet, må hensyntas under en utbygging.

2.15 B16 Dullumsbekken 



Gnr.94/1,2- 2,6 dekar 

Vedtak: 

Arealet omdisponeres til boligformål. 


Innspillet etterkommes som fortettingstiltak og 

en ordnet avslutning av feltet Dullum gård. 

Reguleringen skal tilrettelegge turdrag og 

biologisk mangfold i området. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Landskap 

Vei, vann og avløp tilknyttes eksisterende anlegg i området/feltet. 

ca.1 dekar fulldyrka areal. 

Langs bekkeløpet er det verdifull biotop og grøntdrag. 

Ikke regisrert. 

En betingelse for regulering er at det oppnås tilrettelegging for et turdrag langs bekkeløpet. 

Ikke påvist kvikkleire på stedet. 

Arealet ligger utenfor fjernvarmekonsesjonen. Kollektivdekning på stedet. 

Opprinnelig kulturlandskap er allerede fortrengt av boligbebyggelsen.

2.16 B18 Myrtrøa/Stokkan 




Forslag: 


Myrtrøa/Stokkan legges inn som boligområde 

Omdisponering under forutsetning til boligutbygging at det ikke medgår dyrkajord. vekt på 






Grunneier Rådmannens til g.nr. vurdering: 41, b.nr. 1. 

Et større areal på samme stedet har vært fremmet i 

tidligere rullering, men møtt med innsigelser. Etter 

en befaring i 2012 har en imidlertid kommet til at 

hensynet til biologisk mangfold ivaretas ved den 

viste avgrensningen som nå fremmes. Arealet 

omdisponerer ikke dyrkajord, men det må påregnes 

krav om en «buffer» som reduserer en mulig 

nabokonflikt her. 

Teknisk infrastruktur dekkes stort sett 

tilfredsstillende av eksisterende anlegg i området. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomst via Nedre Stokkanvei. Utbyggingen utløser krav om opparbeidet fortau langs 

hele denne og separat, tilrettelagt turvei gjennom utbyggingsarealet. Vannforsyning og 

avløp dekkes tilfredsstillende av eksisterende anlegg i nærområdet. 

Det er aktivt landbruk i nærområdet, men selve utbyggingstiltaket beslaglegger ikke 

dyrkajord. Avbøtende tiltak vis á vis landbruket kreves foretatt. 

Biologisk mangfold er registrert på naboparseller. 

Det er ikke registrert kulturminner i nærområdet. 

En utbygging må ta særskilt hensyn til friluftsliv i området. 

Det er ikke funnet fare for ras eller andre naturlige faremomenter på stedet. Støymessig 

må det tas høyde for mulige, fremtidige samferdselstiltak i planens båndlagte soner. 

Det stedlige natur- og kulturlandskapet må det tas særskilt hensyn til. 

Arealet ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Beliggenheten gir god 

tilrettelegging for alternative transportmidler som sykkel og kollektivtransport.

2.17 B13 Skatvold Vestre 


Landbruks-, natur- og friluftsområde 

Forslag: 

Omdisponering til boligutbygging med vekt på 





Men bearbeidet av Rådmannen 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns 

sikkerhet 

Landskap 

Klima 

og energi 

Veiadkomst fra Fv 39 må opparbeides til en akseptabel vegnormal standard etter 

reguleringsplan. Vannforsyning og avløp baseres på tilknytning til eksisterende anlegg ved 

Fagerhaug. Sosial infrastruktur er tilfredsstillende dekket i området, jfr. også private 

institusjoner på Fagerhaug. 

Ca 4,5 dekar fulldyrka jord, definert som ”god korndyrkingsjord” og ca 1,5 daa skog. 



Mulig turvei i tilknytning til området. 

Det er ikke registrert kvikkleire i området. Veitrafikkstøy fra E6 og Fv 39 vil kreve avbøtende 

tiltak ved en utbygging. 

Ingen vesentlig konflikt. Avstand til gårdstun er lagt til et minimum. 

Ikke fjernvarmetilknytning, men desto sterkere satsing på lavenergiprinsipper ligger bak 

innspillet. Boligfeltet har ikke tilfredsstillende lokal kollektivdekning. Avstanden til Skatval 

sentrum og stasjon er 1,4 km.

Formannskapets vurdering og konklusjon: 

Inntil 10 daa foreslås omdisponert til boligutbygging i tilknytning til eksisterende klynge av 6 boligenheter. I 

denne delen av Skatval er det behov for flere boligtomter, og prosjektet søkes gjennomført som et s.k. 

pilotprosjekt for lavenergi boliger. 

Området er tilknyttet skole og barnehage med gangog sykkelveg, og ligger mindre enn 2 km fra skole og flere 

idrettsanlegg; hall, fotballbane og skianlegg. 

Området videreutvikler det forholdsvis nye boligområdet Fagerhaug, som ligger 90 m fra det aktuelle området. 

Jordtypen her er planeringsjord med innslag av tungt drevet leirjord. Åkermarken i nordre del av området er 

dominert av oppstikkende berggrunn som forhindrer effektiv bruk av jorda til kornproduksjon, som er den 

aktuelle produksjonsformen på gården. (Siste sesong gav ingen overskuddproduksjon av korn på det aktuelle 

jordstykket.) I tillegg utgjør krattskog størstedelen av det ubebygde området. 

Vegmyndighetenes lenge signaliserte ønske om å få flyttet avkjøringa til eksisterende 6 boliger lenger vest på 

f.v 39 grunnet trafikksikkerhet, er hensyntatt i forslaget. 

Området benyttes som sørlig innfartsåre til Klempen idrettanlegg. Et godt samarbeid med skole og barnehage 

vil bli videreført for å oppfylle brukers målsetting om ivaretakelse av biologisk mangfold og vern om 

kulturlandskapet. 

En boligbygging vil forenkle landskapspleie hvor kantvegetasjon og åkerholmer som er viktige for 

naturmiljøet vil bli bevart og utviklet. 

Et allerede klargjort og regulert tomteområde for boligbygging befinner seg allerede inne i aktuelt område. 

Det regulerte området skiller seg, hverken i grunnforhold eller i vegetasjon, ut fra store deler av det området 

som nå forslås. 

Forslaget opprettholder en klar grense mellom boligutbygging og LNF-områdene rundt. 

2.18 B19 og B20 Arnstadåsen - utvidelse 

Arealformål i gjeldende plan: Landbruks-, natur- og 

friluftsformål 

Forslag: utvidelse av boligbygging i Arnstadåsen 

Forslagstiller: Stjørdal kommune v/rådmannen 

Rådmannens vurdering: Forslaget er i tråd med 

utbyggingsretning i gjeldende kommuneplan. 

Utvidelsen nordvest i området bryter med denne 

utbyggingsretningen. Arealene kan bygges ut i flere 

etapper. Dyrkaarealet i sør blir liggende mellom to 

tunge boligfelt og utpeker seg naturlig for ifyllende 

boligbebyggelse og fellesfunksjoner.

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns - 

sikkerhet 

Landskap 

Klima og 

energi 

Utbyggingen baserer seg i utgangspunktet på eksisterende teknisk infrastruktur i 

området. Det må legges separat g/s-vei langs Åsveien. Vannforsyning og avløp vil kreve 

kapasitetsøkning i forhold til dagens situasjon. Dagens togstopp nås innenfor 1 ½ km 

gangavstand. Fremtidig, mulig busstrasé Mæresmovn./Åsveien vil kunne betjene 

området. Skolekapasiteten i området vil kunne være kritisk ved en forsert utbygging. 

Barnehagetomt kan legges i B22. 

Ca. 25 daa dyrkajord medgår ved utbygging av B22. Buffersone etableres mot gårdstun i 

vest. 

Det er registrert viktige naturtyper i nærområdet. Avsatt utbyggingsareal unngår 

forekomstene. 

Det er ikke registrert kulturminner på aktuelt areal. 

Området byr på muligheter for et attraktivt og mangfoldig friluftsliv i nærmeste 

omgivelser. Det vil ikke være nevneverdig konflikt med eksisterende friluftsliv i 

området. 

Det er ikke registrert kvikkleire i området. Høyspentlinjer representerer heller ingen 

risiko i området. 

Utbyggingen vil berøre vestligste del av Arnstadåsen rent eksponeringsmessig. Silhuett 

av bebyggelse søkes unngått i detaljplan. Det dominerende høydedraget lenger øst vil 

ikke berøres av utbyggingen. Det innebygde jordbruksinnslaget på B22 forsvinner og 

erstattes av mer og mindre dominerende bebyggelse. 

Området ligger utenfor fjernvarmeforsyning. Høy tetthet i feltet B22 vil kunne oppfylle 

klimavennlig utbygging. Gang-/sykkel tilrettelegging inngår i planforutsetninger for 

utbygging. Dagens og fremtidig antatt kollektivdekning ligger på et akseptabelt nivå for 

både arbeids- og fritidsreiser.

2.19 B21 Kirke Skatvold/Forbordslia 


LNF-formål. 

Forslag: 

Området Forbordslia/Kirke Skatvold avsettes 

for boligbygging med et anslag på 115 

boenheter. Ny adkomst for kjøretøy og g/strafikk 

får ikke medføre netto tap av dyrkajord. 

Forslagsstiller: 



Formannskapets vedtak reduserer vesentlig det 

opprinnelige innspill fra grunneier i området. 

Samtidig vil en forutsetning om netto «nulltap» 

av dyrkajord ikke kunne innfris uten videre. 

Selv om et begrenset dyrkaareal på 10 daa må 

innlemmes i utbyggingsformålet av landskapsmessige 

og utbyggingsøkonomiske grunner, 

finner en det forsvarlig å fremme forslaget. 

Det hefter samtidig betydelige investeringstiltak 

på teknisk infrastruktur ved en utbygging som 

foreslått. På plankartet er det vist to alternative 

traséer for adkomstvei inn i området. 

Byggeformålet innenfor sone for rasfare krever 

en nærmere utredning for avbøtende tiltak. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Det må etableres adkomstvei med separat g/s-vei fra enten eksisterende eller nyetablert 

kryss mot E6. To alternative tilknytninger fremgår av plankartet. Vannforsyning til 

dekning av byggearealet krever først etablering av et høydebasseng på Arnstadklimpen. 

Avløp må tilknyttes hovedledning Skatval, og vil trolig også bero på en overordnet 

tilknytning til nytt sentralrenseanlegg. 

Sosial infrastruktur vil, med noen unntak, måtte baseres på institusjoner i Skatval 

sentrum, ca. 2,5 km unna. 

Omdisponering av ca. 10 daa dyrkajord innenfor byggeområdet. Ny adkomstvei for 

erstatning av eksisterende vei i området er forutsatt å gi «null netto omdisponering» av 

dyrkajord. For øvrig er byggeområdet omgitt av fulldyrka areal mot vest og mot nord. 


Det er registrert et automatisk fredet kulturminne helt i nedkant av byggeområdet. Dette 

må sikres bevart på en tilfredsstillende måte ved en detaljregulering. 

Det er store friluftarealer i terrenget ovenfor byggeområdet. En viss friluftslivtrafikk går 

også igjennom området i dag. For øvrig er det aktivt landbruk i nærområdet. 

Deler av byggeområdet ligger i avsatt rasfaresone, og vil kreve egen utredning av 

nødvendige avbøtende tiltak. 

Særlige hensyn må tas til høydedragene i overkant og kulturlandskapet i nedkant. 

Beliggenhet utenfor fjernvarmekonsesjon, men mulig åpning for energi levert fra lokale 

ressurser. En bilbasert lokalisering uten mulighet for tilfredsstillende kollektivdekning.

2.20 Prestegårdsjordet, Hegra 


LNF-formål 

Forslag: 

Forslag: 


Arealet omdisponeres til boligformål med 

friområde mot fredet prestegårdstun. 


Rådmannen etter formannskapsvedtak i sak 143/12 

om økt boligbygging i Hegra. 


Arealet på totalt 32 daa vil kunne romme inntil 60 

boligenheter i en tett struktur. Den sentrale 

beliggenheten gjør at infrastrukturutbyggingen ikke 

medfører store investeringer i tekniske anlegg. 

Beliggenheten er gunstig også vis á vis sosial 

infrastruktur i området. Det må tas særskilt hensyn 

til det fredede tunet til Hegra prestegård. En 

utbygging vil være i samsvar med samfunnsdelens 

klima- og energihensyn. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 



Landskap 


Godt tilrettelagt både for teknisk og sosial infrastruktur. 

Ca. 25 daa dyrkajord omdisponeres til byggeformål. 

Det er ikke registrert biologisk mangfold i området. 

Det er ikke registrert kulturminner på arealet. 

Spesielt hensyn må tas til det fredede prestegårdstunet i nærområdet. Sosial 

infrastruktur samlet i nærområdet. 

Det er ikke påvist kvikkleire i grunnen. Men nærmere kartlegging må foretas ved en 

reguleringsplanlegging. 

Særlige landskapshensyn må tas ved en utbygging. 

God ivaretagelse av klima- og enegihensyn ved en utbygging.

2.21 B23 Trettstykkdammen 




Forslag: 


Et areal på vel 100 daa omdisponeres til 

Omdisponering byggeformål bolig til boligutbygging for å oppfylle formannskapets 

med vekt på 

energiøkonomisering vedtak om tilleggsutbygging i form av i kommunedel pilotprosjekt Hegra. for 




Rådmannen på bakgrunn av formannskapets vedtak 

Grunneier i sak 143/12. til g.nr. 41, b.nr. 1. 


Det forutsettes en utbygging av minst 80 

boligenheter for å kunne forsvare nødvendige 

investeringer i teknisk infrastruktur. 

Utbyggingstiltaket berører ikke vernehensyn i 

området i nevneverdig grad. Men det er en ulempe 

at avstand kombinert med høydeforskjell gir en 

typisk satelittutbygging i forhold til sentrum og 

sosial infrastruktur i Hegramo. Utbyggingsområdet 

har potensiale for videre utbygging. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomstvei må opparbeides bl.a. som en omkjøringsvei rundt Smedhaugen. 

Behovet for egen gangog sykkelvei må vurderes nærmere. Vannforsyningen vil 

kreve eget høydebasseng i området. Avløp kan antagelig baseres på tilkobling til 

eksisterende anlegg i Smedhaugen. 

Vil bare bli indirekte berørt av en utbygging. Adkomstvei vil ta noe dyrkajord. 



Gode forhold for friluftsliv i nærområdet. 

Noe rasfare registrert i området. 

Hensyn må tas til fjerneksponering fra dalføret rundt Stjørdalselva. 

Beliggenheten er utenfor fjernvarmeforsyning. En svært bilbasert utbygging.

2.22 B24 Ydstinesveien 


Landbruks-, natur- og friluftsområde 

Forslag: 

Fornyet forslag fra grunneiere av g.nr. 108, 

b.nr.23 i brev av 06.11.12, alt. A, legges inn i 

planforslaget. 

Forslagsstiller: 



Det vises til formannskapets vedtak om 

innlemming i høringsforslaget. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Teknisk infrastruktur i området er stort sett tilfredsstillende utbygd. 

Ca. 2 daa landbruksjord forutsettes omdisponert. Landbrukseiendommen har 

hestehold som dominerende aktivitet. 



Tilgrensende til landbruksareal. 

Ikke påvist hverken flom- eller rasfare. Arealet ligger i flystøysone «Gul». 

Dagens åpne kulturlandskap møter eksisterende boligbebyggelse i området.. 

Beliggenhet utenfor fjernvarmekonsesjon. Til en viss grad bilbasert lokalisering, 

men mulighet for tilfredsstillende kollektivdekning. Høy utnyttingsgrad er 

forutsatt på arealet.

3. Grendefelt og spredt utbygging 

Grendefelt til erstatning for sone for spredt utbygging er lagt til Hammer på Skatval (sone B 16 i 

gjeldende plan), Robertusrommet i Skjelstadmark (del av sone B11), Horttrøa og Myrmoen i Flora 

(hhv. sone B8 og del av sone B7) og Dyvadsgrenda (sone B17). Felles for disse er at deres funksjon 

er å konsentrere utbyggingen til mer passende enheter økonomisk og driftsmessig enn hva ren, spredt 

utbygging står for. Dernest er målsettingen å tilrettelegge for et tomtetilbud der hvor sone for spredt 

utbygging ikke har vist seg særlig egnet til utløsning av byggeaktivitet. Utbygging av grendefelt 

forutsetter godkjent reguleringsplan. 

Foruten disse ”erstatningsfeltene” foreslås også det eksisterende Elvarlifeltet og Vilvang i Elvran. 

Sone B3, Sortegrenda, trekkes som sone for spredt utbygging. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å 

opprettholde sonen. 

I formannskapssak 143/12 er det gjort vedtak som forutsetter ytterligere grendefeltutbygging. 

Resultatet av vedtaket er: 

Utvidelse av Elvarlifeltet og Setnanfeltet i Elvran, nytt grendefelt Austerlia i tilknytning til 

Sortegrenda, nytt felt i Øfsti (Treco-eiendommen), nytt felt i Sona, utvidelse av Myrmoenfeltet i 

Flora, utvidelse av feltet Mobakkan i Forradal, utvidelse av Robertusfeltet i Skjelstadmark, samt 

feltet Lundåsen i Vassbygda. I tillegg er soner for spredt utbygging gitt en økning på 5 enheter hver 

for disse: SB3 Sona, SB4 Flora, SB 7 Bang m.m. og SB9 Hovskogen. Sone SB10 Langstein er gitt en 

økning på 10 enheter til totalt 15 enheter. 

3.1 GF1 Hammer 



Forslag: 

Omdisponering til byggeformål bolig 


Svein Tore og Hege Hammer 


Sone B 16 for spredt boligbygging i gjeldende plan 

har vist seg lite egnet for et spredt 

utbyggingsmønster. Et grendefelt i området vil 

kunne erstatte hele, eller deler av dette bortfallet. 

Etter positivt vedtak for idéen i Komite Plan, sak 

37/10, er rådmannen innstilt på at en utbygging 

må omfatte minst 5 boligtomter. Forslaget 

omdisponerer dyrkajord bare i beskjedent omfang, 

jfr.ca. 100 m adkomstvei. Vannforsyning og avløp 

er etablert i området. Nærheten til institusjonen 

Aglo opplæringssenter vil også være et aktivum for 

dette grendefeltet.

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Landskap 

Området har adkomst til kommunal vei, utmålt til ca. 100 m. Det er etablert vannforsyning 

i området. Mht. avløp må det imidlertid tas forbehold om godkjent løsning i forhold til 

eksisterende avløp fra bl.a. Aglo-institusjonen. Dersom utbyggingen begrenser seg til 5 

boligenheter, gjelder ikke rekkefølgebestemmelser for sosial infrastruktur. Kollektivtrafikk 

begrenser seg til rutegående til/fra Aglo. 

Ca 100 m adkomstvei krever omdisponering av dyrkajord. 

Det er ikke registrert biologisk mangfold på foreslått areal. 

Det er ikke registrert kulturminner på foreslått areal. 

Området ligger nær Steinvik Lager og Steinvikholmen, men en utbygging betyr ikke 

merkbar sjenanse for eksisterende eller planlagt friluftsliv her. 

Arealet grenser inn til registrert kvikkleireforekomst. Det vil bli krevd undersøkelse av 

grunnforhold ved en reguleringssak. 

Ikke aktuelt med fjernvarmeforsyning. Svakt kollektivtilbud i området. 

Omgitt av dyrkajord på 3 kanter blir det viktig at bebyggelsen ikke blir for dominerende i 

randsonen mot dyrkajorda, jfr. betingelsen om minst 20 m randsone rundt bebyggelsen.

3.2 GF2 Røkke vestre 

Arealformål i gjeldene plan: LNF-område. 

Forslag: Planområdet er på ca 19 daa. 

Forslagstiller: Ronny Stavnås; tilslutning fra ny eier 

Gunnar Skjervold. 


Sone B 16 for spredt utbygging har vist seg lite 

egnet for formålet, og foreslås erstattet med 

mindre boligfelt i området. Innspillet ligger i 

ytterkant av sone B 16 for spredt boligbygging i 

gjeldende plan. Et areal på parsellen 63/3, hvor 

det allerede er fradelt og bebygd 2 boligtomter, 

peker seg ut som aktuell lokalisering. 

Vannforsyning er utbygd i området, men 

tilfredsstillende avløp er ikke tilrettelagt. Det er 

også noe usikkert hvor krevende det er å oppnå 

tilfredsstillende adkomst til offentlig vei. 

Skoleskyss i området kan erstatte krav om gangog 

sykkelvei til barneskolen. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Landskap 

Av teknisk infrastruktur kreves det oppgradering av ca. 300 m adkomstvei og 

etablering av godkjent avløpsløsning. I grenda er det hverken barnehage eller skole. 

Avstanden til barnehage og barneskole er ca. 4 km og må baseres på skyss. Det er 

derfor ikke aktuelt å kreve gangog sykkelvei opparbeidet i forbindelse med en 

utbygging. 

1,3 da definert som fulldyrka area, 15 da annet markslag og ca 8,7 da skogsmark. 



Friluftslivet i området er rettet mot sjø og strandkant. Én hytteeiendom befinner seg 

innenfor planområdet. 

Det er ikke registrert rasfare i planområdet. Ikke påvist spesiell trafikkfare som følge av 

tiltaket. 

Det er ikke kollektivtilbud eller spesiell tilrettelegging for sykkelbruk i området. Lav 

utnyttingsgrad i planområdet er forutsatt. 

Eksisterende bebyggelse i området og noe romslige tomter demper inntrykket av 

landskapsinngrep. Mest kritisk vil inntrykket fra sjøsiden og strandkanten være.

3.3 GF6 Dyva Nedre 


Landbruks-, natur- og friluftsområde samt 

reindrift 

Forslag: Arealet omdisponeres til til 

byggeformål bolig. 


Anders Buaas, Dyvad Nedre 


Grendefeltet erstatter sone B17 for spredt 

utbygging i Dyvadsgrenda. Det er en fordel at 

feltet kan sees i sammenheng med 

eksisterende felt i området. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 




Landskap 

Arealet ligger inntil Fv 23. Vannforsyning og avløp må sees i sammenheng med 

det eksisterende Dyvadsfeltet. Utbygging inntil 5 boligenheter kan unntas fra 

rekkefølgebestemmelse om sosial infrastruktur. 

Arealet omfatter ikke fulldyrka jord, Er redusert til 15 daa 

Det er ikke registrert biologisk mangfold innenfor arealet. 

Det er ikke registrert kulturminner innenfor arealet. 

Friluftsliv i Dyvadsområdet berøres ikke. 

Det er ikke registrert kvikkleire eller annen rasfare i området. 

Feltet blir ikke tilknyttet fjernvarme. Kollektivdekningen er svak i området. 

En utbygging vil understreke innslaget av boligbebyggelse i området. Mest 

mulig av eksisterende vegetasjon bør bevares.

3.4 GF8 Austerlia, Sorte 


Arealformål LNF-formål med i gjeldende sone B 3a plan: for spredt boligbygging. 


Forslag: 


Et areal på 34,5 daa avsettes til fremtidig 

Omdisponering byggeformål bolig. til boligutbygging Arealet forutsettes med å vekt romme på ca. 

energiøkonomisering 20 boligenheter i form i form av frittliggende av pilotprosjekt eneboliger. for 


Samtidig fjernes sone B 3 for spredt boligbygging i 

Sortegrenda. 


Grunneier Forslagstiller: 

g.nr. 41, b.nr. 1. 

Stjørdal kommune 


Formannskapets pålegg om tilrettelegging for 20 

nye boligenheter i Sorte synes bare mulig å 

etterkomme i form av en feltutbygging. Det valgte 

arealet ligger i gjeldende plans sone for spredt 

boligbygging og utenfor dyrkajord. Fordi en spredt 

utbyggingsform ikke har maktet å innfri kravet til 

teknisk infrastruktur, vil en tilrå en samlet 

utbygging i form av et boligfelt. Ansvaret for 

videre planlegging og utbygging er uavklart. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomst fra kommunevei 06 mellom Sorte og Stuberg. Mangelfull vannforsyning i 

området i dag. Nytt ledningsanlegg må påregnes. Ny avløpsledning må legges frem til 

kommunal samleledning langs Fv 23. 3 km skolevei til Lånke barneskole. Usikkert krav 

om gangog sykkelvei langs kommuneveien. Men ubetinget krav langs Fv 23. 

Dyrkajord i nærområdet, men ingen avgang av dyrka eller dyrkbar jord ved tiltaket. Av 

skog er det ca. 5 daa av høy bonitet, ca. 20 daa av middels bonitet og ca. 9 daa av lav 

bonitet. 



Bare mindre konflikt. 

Det er ikke registrert rasfare på aktuelt areal, men kvikkleiresone befinner seg 40 – 50 m 

nedenfor arealet i øst og nordøst. 

Som skogbevokst kolle er arealet middels eksponert i dag. Utbygging til boligformål 

enebolig representerer ingen stor konflikt med omgivende kulturlandskap. 

Arealet er utenfor fjernvarmeforsyning. Transportarbeidet som følge av utbygging blir 

bilbasert. Det er ingen kollektivbetjening når en ser bort fra skoleskyss og distriktsrute.

3.5 GF9 – Elvarlifeltet 

Arealformål i gjeldende plan: LNF-formål. 

Forslag: 

Eksisterende, regulert felt utvides og fortettes. 


Jon Elverum gjennom konsulentfirma Rambøll. 


Det regulerte feltet er i gjeldende plan markert 

med symbol for fremtidig utviklingsretning. 

Forslaget er i tråd med dette. Utvidelsen gir rom 

for inntil 10 tomter. I så fall blir utbygging 

underlagt rekkefølgebestemmelse om sosial 

infrastruktur. Slik det ser ut i dag får dette ingen 

praktiske konsekvenser. Derimot vil det gjelde en 

rekkefølgebestemmelse om utbygd gangog 

sykkelvei til Elvran kapell før nye tomter kan 

byggemodnes. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 




Landskap 

Arealet ligger inntil Fv 705. Vann- og avløpstilknytning må sees i sammenheng 

med de eksisterende anlegg i området. Slik situasjonen er for skole og barnehage 

i området, synes det ikke aktuelt med rekkefølgebestemmelse for sosial 

infrastruktur. Derimot kreves gangog sykkelvei etablert frem til Elvran kapell 

før utvidet felt kan utbygges. 

Arealet berører ikke fulldyrka jord. 



Arealet har en gunstig beliggenhet. 

Det er ikke registrert faresone av noe slag i området. Trafikksikkerheten anses 

tilstrekkelig ivaretatt ved etablering av gangog sykkelvei. 

Utelatt fjernvarme kan kompenseres med antatt tilgang på biobrensel i 

nærområdet. Noe svakt kollektivtilbud langs Fv 705. 

Med store tomter og bevaring av vegetasjonen vil det landskapsmessige 

inngrepet være uproblematisk.

3.6 GF10 – Horttrøa utvidelse 


LNF-formål, fulldyrka jord. 

Forslag: 

Omdisponering til byggeformål bolig. 

Forslagstiller: Rådmannen 


Boligutbygging i Flora skolekrets har vist seg tungt 

å gjennomføre gjennom lengre tid. Et mulig unntak 

er Horttrøa. Det vil være gunstig så vel miljømessig 

som driftsmessig å konsentrere fremtidig 

boligbygging i denne delen av skolekretsen til den 

eksisterende boligklyngen i Horttrøa. I området er 

det forholdsvis gode betingelser både mht. teknisk 

og sosial infrastruktur. Rådmannen forutsetter at 

det signalregulerte anlegget gir en tilstrekkelig 

sikkerhet ved jernbanens planovergang i området. 

Planområdet er i prosessen endret fra dyrket mark 

til et skogområde. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 




Landskap 

Tilfredsstillende adkomst er først og fremst beroende på sikker plankryssing av 

jernbanen i området. Vannforsyning og avløp er etablert i området. Sosial 

infrastruktur er tilfredsstillende. 

6,5 daa i hovedsak skogsmark omdisponeres til byggeformål. 



Berøres ikke negativt. 

Trafikksikkerheten i forhold til jernbanen kan i verste fall være en faktor. 

Ikke aktuelt med fjernvarme tilknytning. Tilgang på biobrensel i nærområdet kan 

kompensere for dette. Kollektivtilbudet er noe svakt i Flora. 

Bebyggelsen vil ligge forholdsvis eksponert i omgivende kulturlandskap.

3.7 GF11 – Myrmoen 

Arealformål i gjeldende plan: LNF-formål skog. 

Forslag: Omdisponering til utbyggingsformål bolig. 

Forslagstiller: Allskog på vegne av grunneier. 


Sone B7 for spredt utbygging i gjeldende plan har 

ikke utløst boligbygging. Som erstatning for denne 

delen av sone B7 vil det være riktig å prøve ut et 

boligfelt i området. Hele 30 daa boligformål som 

foreslås i innspillet, kan synes å være i meste laget. 

Men det kan være riktig å disponere for noe større 

tomter og et tilsvarende antall som i dette tilfelle. 

Mangelfull tilknytning til vann og avløp gjør 

imidlertid en utbygging krevende rent økonomisk. 

Det antas at en utbygging må omfatte minst 10 

boligenheter. Etter formannskapsvedtaket i sak 

143/12 er antall boligenheter satt til 20. I tillegg 

kommer en rekkefølge-bestemmelse om etablert 

gangog sykkelvei mellom Tomtbakkan og Flormo 

oppvekstsenter. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 




Landskap 

Kjøreadkomst anses tilfredsstillende etter utbedring av Tomtbakkan. 

Vannforsyning og avløp er ikke tilstrekkelig etablert i området, og må utredes 

nærmere i en reguleringssak. Rekkefølgebestemmelse om gangog sykkelvei 

langs E14 til oppvekstsenteret inngår også. 

Utbygging krever ikke omdisponering av dyrkajord. 




Det er ikke registrert ras- eller flomfare i området. 


kompensere for dette. Kollektivtilbudet er noe svakt i Flora. 

Med store tomter og bevaring av vegetasjonen vil det landskapsmessige 

inngrepet være uproblematisk.

3.8 GF12 – Robertusfeltet 


LNF-formål, noe innmark. 

Forslag: 

Arealet omdisponeres til byggeformål bolig. 


Rådmannen. 


Etter at det er godkjent enkeltfradelinger på 

stedet, vil det være riktig å legge til rette for et 

regulert boligfelt her. Det vil også bety at del av 

sone B11 kan utgå, i det denne har vist seg lite 

hensiktsmessig for spredt utbygging, bl.a. på grunn 

av kvikkleire. En utbygging vil baseres på 

avløpstilknytning til Rømo renseanlegg. Det 

knyttes rekkefølgebestemmelse om gangog 

sykkelvei langs Fv 752 fra Okkelbergkrysset til 

Skjelstadmark oppvekstsenter. Rådmannen har 

etter en nærmere vurdering funnet at feltet kan 

utvides østover og gi rom for 10 nye enheter 

totalt. Se innfelt bilde under flyfoto. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 




Landskap 

Tilfredsstillende kjøreadkomst sikres i reguleringsplan. Vannforsyning og avløp 

baseres på tilkobling til eksisterende nett i området. Rekkefølgebestemmelse om 

gangog sykkelvei gjelder. 

Et mindre areal innmark omdisponeres. 




Det er registrert et inntilliggende kvikkleireområde. Nærmere vurderinger må 

gjøres til en reguleringssak. 


kompensere for dette. Kollektivtilbudet er svakt i Skjelstadmarkområdet. 

Arealet ligger i et kulturlandskap, og noe eksponert sett fra veien. Bebyggelsen 

skal forutsetningsvis ikke danne silhuett sett herfra.

3.9 GF 14 Mobakkan Forradal 


LNF-formål. 

Forslag: 

Ca. 60 daa skogsareal omdisponeres til 

byggeformål bolig. Feltutviklingen vil kunne 

omfatte inntil 30 boligenheter og gi et betydelig 

tilskudd til tomtetilbud og ny og eksisterende 

infrastruktur på stedet. 


Innspill fra Forradal Arbeiderlag, bearbeidet av 

Stjørdal kommune. 


Tiltaket innebærer en høy utbyggingsambisjon, 

men er et utrykk for en lokalt aktiv innstilling til 

tomtetilrettelegging. Kommunens rolle i 

tilretteleggingen vil så langt være den eksisterende, 

kommunale infrastrukturen og en kommende 

satsing på fornyet vannforsyning. Utover dette har 

en ingen planer om tomteopparbeidelse i 

kommunal regi i området. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Eksisterende adkomstvei mellom Moen og Åstjønna kreves opprustet på aktuell 

strekning. Fremtidig vannforsyning fra grunnvannsbrønn er en forutsetning for 

utbygging. Avløp tilknyttes kommunalt nett i området i det en antar at 

kapasitetsforholdene er tilfredsstillende. 

Arealet omfatter ikke dyrkajord, men et skogsareal av høy bonitet. Grenser til dyrkajord. 



Ingen negativ konsekvens for friluftsliv. Nærmiljøet og omgivelsene endres som følge av 

feltets størrelse. 

Det er hverken registrert flomfare eller rasfare i området. 

Omgivende landskap vil preges av et boligfelt på denne størrelsen. 

Tiltaket vil ikke dekkes av fjernvarme. Selv om det er korte avstander til lokale reisemål, 

vil utbyggingen medføre et betydelig eksternt transportarbeid med bil.

3.10 GF5 Tømmerhaugen 

Arealformål i gjeldende plan: Landbruks-, natur- og friluftsområde. 

Forslag: 

Et areal på 6,6 daa omdisponeres til boligformål/grendefelt. 

Forslagsstiller: Komite Plan i sak 70/80. 

Rådmannens vurdering: Se dokumentet «Vurdering av innspilt boligutbygging og andre innspill» 

under pkt. 1.22. 

Infrastruktur Det må påregnes krav om tilfredsstillende adkomst til offentlig vei samt etablering av 

parallell g/s-vei langs Fv 705. Vannforsyning fra 110 med mer ledning i området. Avløp 

krever enten eget minirenseanlegg, alternativt etablering av pumpeledning til Hjelset eller 

Nord-Dyvad. Julfoss minikraftverk er under utbygging i nærheten. 

Landbruk 1,1 da annet markslag, resten skogsmark lav, middels bonitet 

Naturmangfold Ingen kjente registreringer 

Kulturminner Ingen kjente 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Vil kreve etablering av g/s-vei langs Fv 705 t.o.m. Frigården. 

Klima og energi Lange boligrelaterte reiser, kollektivdekning langs Fv 705. 

Landskap Ingen vesentlig konflikt. 


Området ligger i nærheten av sone B17 for spredt boligbygging. Komite plan har vært på befaring her. 

I dette området ligger det til rette for et grendefelt på minimum 5 tomter. Dette legges inn i Kommune 

planens arealdel ved denne rullering.

3.11 GF 16 Megård 



Vedtak: Innspillet fra Odd -Ivar Megård legges 

inn i kommuneplanen. 

Rådmannens vurdering: Se dokumentet 

”Vurdering av innspilte bolig utbygging og 

andre innspill.” pkt.1.29 

GF Flormoen nordre, 6 boenheter, 7,5 daa 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Arealet ligger nær E14 med årsdøgntrafikk (ÅDT) 2500 i 2005. Krav om støyskjerming vis á 

vis E14. Vannforsyning og avløp kan tilknyttes eksisterende anlegg på nabotomten. 

Hele parsellen er på 7,5 da, av dette er 5,7 da fulldyrka areal. 

Ingen spesiell registrering. 

Ingen registrerte 

Flora oppvekstsenter ligger på nabotomten. 

Det går en høyspentlinje over parsellen. Område ligger ca 10 meter fra utløpsområde for 

steinsprang og snøskred. NVE har erosjonssikret Stjørdalselva 580 meter ved Flormo, 

tiltaksnr. 1378. Ligger delvis i støysone rød fra E14. 

Sentral beliggenhet i bygda og lokale funksjoner der. Ikke grunnlag for miljøorienterte 

fellesløsninger for oppvarming. 

Landskap Boligfortetting på dyrkajord i et kulturlandskap. 


Når det gjelder bosetting i Flora, så er den meget svak. Tiltak må derfor gjøres i Kommuneplanen for å gi et 

tilbud på bebyggbare tomter, som igjen kan inspirere til økt bosetting i området. Det omsøkte areal ligger i 

nær tilknytning til Flora oppvekstsenter som har ledig kapasitet. Det er opplyst at 2/3 av arealet kan 

bebygges. Dette legges inn i Kommuneplanen for å styrke bosettingen i Flora.

3.12 GF 17 Vilvang 



Vedtak: Grendefelt for inntil 5 boligenheter. 



andre innspill.” pkt.1.46. 

GF Elverhammeren, 5 boenheter, 3,4 da 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Adkomst til Fv 22 etter minimumskrav for nytt boligfelt. Det tas forbehold om krav til 

sikker skolevei. Vannforsyning og avløp tilknyttes eksisterende ledningsnett langs Fv 22. 

Arealet er definert som produktiv skogsmark i gårdskart 


Ingen kjente 

Ikke registrert rasfare i området, men likevel må det påregnes krav om 

stabilitetsvurdering. 

Gunstig lokalisering i grenda, men likevel fare for lange boligrelaterte reiser. Noe svakt 

kollektivtilbud langs Fv 705. 

Landskap Ingen vesentlige, negative konsekvenser. 


I innspillet er det foreslått å legge et grendefelt på 4 -5 daa skogsmark beliggende ca 500 m øst for Elvran 

oppvekstsenter. 

Innspillet imøtekommes og arealet legges inn i Kommuneplanen som et grendefelt med mulighet for 5 tomter.

3.13 GF20 Lundåsen 



Vedtak: Et grendefelt på 10 tomter i omsøkt 

areal. 


”Vurdering av innspilte boligutbygging og 

andre innspill.” pkt.1.63. Senere har imidlertid 

formannskapet i sak 143/12 vedtatt å øke 

antall enheter i Vassbygda. Feltstørrelsen er 

derfor øket til 10 boligenheter totalt. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 



Adkomst fra Fv 36, Vassbygdveien (270 ÅDT, 2005). Det er ikke offentlig vannforsyning i 

denne delen av Vassbygda. Krav om tilfredsstillende privat vannforsyning må påregnes. 

Avløp via minirenseanlegg. 

Skogsmark middels bonitet 


Ingen kjente 

Det er ikke registrert spesielle faremomenter på stedet. 

Ikke fjernvarme. Ikke kollektivtilbud. Stjørdal sentrum utenfor vanlig sykkelavstand. 

Landskap Det er to fritidsbygg i område den ene har festenr. 15/5/1. 

Formannskapets vurdering og konklusjon: Innspillet bør imøtekommes ved at antall tomter i sone SB 9 for 

spredt utbygging blir ytterligere økt. Det bør også tillates ett grendefelt på 5 tomter i det omsøkte området. 

Dette legges inn i arealdelen. 

OBS! Rådmannen har i ettertid funnet å utvide feltet til 10 boligenheter etter økt boligtall i f.sak 143/12.

3.14 GF 3 (Aune) Rykken N 



Vedtak: Et grendefelt på minimum 5 tomter bør 

tillates. 


”Vurdering av innspilte bolig utbygging og andre 

innspill.” pkt.1.64. 

GF Rykken nordre, min. 5 boenheter – 11,5 da 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Kort adkomst fra kommunevei 1, Røkke. Vannforsyning fra offentlig vannledning langs Kv 

1. Avløpsløsning som minirenseanlegg. 

Skogsmark. Arealet i sin helhet er def. som ”lettbrukt dyrkbar jord” 


Sørøst for område er det avmerket et arkeologisk funn – kokegrop, med en sikringssone 

på 5 meter. Nordøst er det avmerket en gravrøys, sikringssone 5 meter. Det er ikke 

registrert kulturminner i selve område 

Ingen kjente, flom, ras, kvikkleire farer 

Klima og energi Området er uten kollektivdekning; 3,5 km til Skatval sentrum. 

Landskap 

Formannskapets vurdering og konklusjon: Det omsøkte området ligger på strekningen mellom Røkke og Fløan 

i Skatval. Ut fra at området ligger i nåværende sone B 16 der det p.gr.a. en overvekt av dyrkajord, og sonen er 

forslått tatt ut av kommuneplanen, bør det som følge av innspillet her bli tillatt et grendefelt på minimum 5 

tomter. Dette for å styrke muligheten for økt bosetting utenfor sentrum i Skatval.

3.15 GF 4 Tilderberget 



Vedtak: Sone/grendefelt for minimum 5 

boligenheter avsettes i området. 

Tilderberget, min 5 boenheter 

Rådmannens vurdering: Utbyggingsgrepet kan 

med fordel strammes ved å avgrense det til to 

areal, hvor det ene på ca 15 da og det andre på 

ca 7 da. Min. 5 boenheter totalt. Plankrav ved 

ny boligbygging i området. 

Infrastruktur Adkomst langs KV5. Vannforsyning til regulert byggeområde forutsettes basert på 

tilknytning til kommunal ledning langs E6. Avløp baseres på minirenseanlegg, alternativt 

tilknytning til godkjent avløp fra Aglo m.m. og med krav om tilfredsstillende oppgradering 

av det eksisterende anlegget. 

Landbruk Skogsmark, middels/lav bonitet, ca.7 da def. som fulldyrka (innklemt areal) 

Naturmangfold Ingen kjente registreringer 

Kulturminner Ingen kjente registreringer 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Ingen kjente ras, flom, kvikkleire eller andre farer i område 

Klima og energi Lange boligrelaterte reiser. Ikke tilfredsstillende kollektivdekning i området. 

Landskap 


Ny sone for spredt boligbygging i Tillerområdet langs kommunevegen – Skatval: I dette området er det ikke 

tilrettelagt for ytterligere boligbygging. For å imøtekomme behov for ny bosetting her, vil vi forslå at det 

tilrettelegges for dette. Det foreslås at det avsettes en sone for spredt boligbygging langs 

kommunevegen(Kv.5) på strekningen fra det nye tillerkrysset og mot nord. Når Tillerkysset ombygges og 

gjøres mer trafikksikkert, vil dette bedre situasjonen i området slik at de trafikale utfordringer som har vært i 

krysset er utbedret. Det avsettes en ny sone for spredt boligbygging på nordsiden av E6 langs Kv.5 i 

Tillerområdet mot Forbord. Det legges inn mulighet til å bygge 5 boliger i denne sone. Alternativt kan det i 

samme område legges inn et grendefelt for minimum 5 boligtomter.

3.16 GF15 Einbakken 



Vedtak: Det legges inn et grendefelt med 

minimum 5 boligenheter. 



andre innspill.” pkt.1.53. 

GF Einbakken, min. 5 boenheter – ca 11 da 

Infrastruktur 

Landbruk 

Naturmangfold 

Adkomst fra Fv 705 fastsatt i reguleringsplan. Vannforsyning fra overføringsledning langs 

Fv 705 (Lånke Vasslag). Avløp basert på eget minirenseanlegg 

Skogsmark, lav til middels bonitet. 

Ligger i beiteområde for elg, beiteområde er til sammen 3948 da. I 1968 og 1983 er det 

påvist småsalamander vest i område som er avsatt. Lokaliteten må sjekkes nærmere i en 

reguleringsplan prosess. Verdi: Svært viktig. 


Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


kvikkleire farer i område. 

Det ligger en høyspent linje ca 85 meter vest for avsatt område. Ingen kjente flom, ras, 

Klima og energi Lange boligrelaterte reiser. Kollektivbetjening langs Fv 705. 

Landskap 


Det omsøkte areal på ca 30 daa ligger på Draveng i Lånke helt inntil Fv 705. Området ligger i underkant av 2,0 

km nedenfor Setnanfeltet som er fullt utbygd. Eiendommen består av skogsmark uten dyrkejord, og med lav 

til middels bonitet. Innspillet besvares med at der her legges inn et grendefelt på minimum 5 boliger i 

Kommuneplanens arealdel.

3.17 GF 18 Øfsti 


Arealformål Landbruks-, natur- i gjeldende og friluftsområde. 

plan: 


Forslag: 


Dagens bedriftstomt omdisponeres fra LNF-formål 

Omdisponering og produksjonsbebyggelse til boligutbygging til fremtidig med vekt på 

energiøkonomisering byggeformål bolig. Det i form foreslås av pilotprosjekt 14 nye for 


boligenheter i form av frittliggende eneboliger. En 

reguleringssak vil også måtte omfatte to 


inntilliggende boligtomter. 



Bedriften Treco AS. 


En utbygging som foreslått krever vann- og 

avløpsløsninger med tilknytninger til Palestinafeltet 

og avklart trafikkløsning med eier av Fv 26. 

Nærheten til aktivt jordbruk kan få betydning for 

forholdet mellom bomiljø og jordbruksdrift. Særlig 

dersom tiltaket følges opp med ytterligere 

boligutbygging i området. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomst fra Fv 26 krever godkjent regulering. Krav om gangog sykkelvei må vurderes. 

Vannforsyning er dekket fra Ullstadvatnet Vasslag. Avløp i området er ikke knyttet til 

kommunale anlegg. Det må påregnes krav om tilknytning til kommunal ledning fra 

Palestinafeltet. Skoleskyss til Haraldreina skole. 

Arealet er omgitt av fulldyrka jord. Mulig konflikt som følge av naboskap med landbruk. 

Ikke registrert. 

Ikke registrert. 

Antatt konfliktfritt dersom beboerne retter seg etter omgivelsene og benytter 

eksisterende gårds- og skogsvei mot sør til adkomst friluftsområde. 

Ikke påvist flomfare eller rasfare av noe slag. 

Arealet er bebygd i dag. Det antas at eneboligbebyggelse gir bedre landskapstilpasning 

enn dagens industribygg. 

Arealet ligger utenfor fjernvarmeforsyning. Transportarbeidet til/fra vil være bilbasert. 

Ikke kollektivtilbud utenom skoleskyss og mulig distriktsrute.

3.18 GF13 Sona 



Landbruks-, Forslag: LNF-formål, samt natur-sone og friluftsområde 

B 4 for spredt boligbygging. 


Forslag: 

Omdisponering Ca. 11 daa omdisponeres til boligutbygging fra LNF-formål med vekt til på 

energiøkonomisering fremtidig byggeformål i form bolig av som pilotprosjekt nytt grendefelt for i 


Sona. Det er forutsetning at sone B 4 for spredt 

boligbygging opprettholdes som i gjeldende plan. 


Grunneier Forslagstiller: 

g.nr. 41, b.nr. 1. 

Stjørdal kommune 


Formannskapet har presisert et ønske om en 

opptrapping av boligbyggingen i Sonaområdet. 

Dersom dette skal oppnås, er det nødvendig å 

tilrettelegge også for et boligfelt i området. 

Lokaliseringen er lagt så sentralt i bygda som 

mulig. Vannforsyning, og særlig avløp, 

representerer betydelige utfordringer for utbygging. 

Det er ikke aktuelt å tilrå en utbygging i 

kommunens regi. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Adkomst fra Fv 20 må inngå i en regulering. Det er hverken kommunal vannforsyning 

eller avløpsledning i området. Krav om privat, felles avløpsrenseanlegg for Sona må 

påregnes. Usikkerhet om lokal vannforsyning gir tilfredsstillende løsning. 

2,5 daa fulldyrka jord og ca. 8 daa høy bonitets skog omdisponeres til byggeformål. Det 

medfører at fulldyrka teig på 7.4 daa reduseres til ca. 5 daa. 



Ikke nevneverdig konflikt med friluftslivet i området. Nærmiljøet antas positivt styrket. 

Det er ikke registrert rasfare på arealet. Men mulig flomfare og avbøtende tiltak må 

vurderes nøye i videre planlegging. 

Ingen stor konflikt med omgivende kulturlandskap. 

Tiltaket ligger utenfor fjernvarmeforsyning. Transportarbeidet som følge av tiltaket blir 

bilbasert. Utenom skoleskyss er det begrenset kollektivtilbud langs E14. 

4. Næringsbebyggelse

4.1 N 10 Øymoen/Veisletten nytt næringsareal: 

Arealformål i gjeldende plan: Byggeområde 

Forsvaret 

Forslag: Ca 70 daa til Næringsformål 

Forslagstiller: Kommunen 

Beliggenhet: Sør for E14, Nord øst for Trondheim 

lufthavn Værnes, ca 1200 m fra Stjørdal sentrum 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Landskap 

Utbyggingsmønster 

Næringsutvikling / 

befolkningsutvikling 


Arealet ligger ved Fylkesveg og vil ved omlegging av denne ha god 

adkomst til hovedvegnettet i rundkjøring ved Lillemoen/Evja. 

Området er i gjeldende plan avsatt til byggeområde men er i realiteten ubebygd, 

og består av dyrket mark eller området med plan som er dyrkbar. Omdefinering av 

arealet til næringsområde vil sannsynligvis medføre en raskere omregulering av 

arealet til byggeområde, enn om det ble liggende til fortsatt forsvarsformål. 

Det er ikke registrert biologisk mangfold av slik verdier som skal taes hensyn til 

Det er ikke registrert kulturminner i området 

Området er i dag en del av forsvarets areal som har vært i bruk til øvingsområde 

og dyrket mark. Arealet har begrenset verdi i friluftslivsammenheng. 

Arealet ligger nært flyplass, utenfor sikkerhetssonene for flytrafikk, men innenfor 

gul støysone. Områdestabiliteten er ikke kartlagt, men må kartlegges for 

reguleringsplan 

området er i dag ubebygd og har en svak grønnstruktur (grønn plakat) En vil med 

utbygging av området kunne legge føringer for etablering av grønnstruktur i 

randsonen til området opp mot Fylkesveg 32 og mot forsvarets areal i vest. 

Området ligger gunstig til i forhold til kommunens målsetting om å ta i bruk areal 

langs eksisterende veger rundt Stjørdal. 

Kommunen har betydelig potensial for nye arbeidsplasser ved fortetting i sentrum, 

men dette arealet representerer et sentrumsnært område som kan ha funksjoner 

som er nyttig for tettstedet, men som ikke trenger å ligge i sentrum 

Området kan bygges ut med fjernvarme som oppvarmingskilde, og arealet 

ligger sentralt slik at det vil være transporteffektiv lokalisering i Stjørdal 

4.2 N 12 Sutterøy industriområde - høgere utnytting 

Arealformål i gjeldende plan: Industriformål 

Forslag: Ca 400 daa til Næringsformål med 

økning i utnyttingsgrad fra TU 40 – 60 % til Ny 

BRA 100 – 150 % og maks byggehøyder 10 – 12

m 

Forslagstiller: Kommunen 

Beliggenhet: Leira industriområde, ca 2 km 

nordvest for Stjørdal sentrum 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/nærmilj 

ø 


Landskap 





Teknisk infrastruktur er bygd ut, men regulert gang og sykkelveg må bygges som 

følge av høgere utnytting. Videre vil trafikk over Gråelva forventes å øke som 

følge av høgere utnytting. Ny bru over Gråelva må derfor etableres. 

Arealet er i dag byggeområde og medfører ikke dirkete at mer dyrket areal blir tatt 

i bruk. Høgere utnytting av området kan fortrenge noen virksomheter 

Det er ikke registrert kulturminner i området, og arealet er opparbeidet i nyere tid. 

Leira industriområde er ikke et friluftsområde, men de sjønære arealer er sikret for 

friluftsliv og som nærmiljøkvalitet for byen. Regulert gang og sykkelveg over 

industriområdet bedrer tilgjengeligheten til sjøområdene når denne bygges. 

Området er utbygd og en ytterligere bedre utnytting av området medfører krav om 

tilrettelegging for myke trafikanter. Andre samfunnsikkerhetsforhold påvirkes i 

liten grad av denne endringen, eller er ivaretatt i kommunens beredskapsplaner 

området er i dag bebygd og har en svak grønnstruktur (grønn plakat) Det er i 

gjeldende planer lagt inn isolasjonsbelter mot annen LNF-områdene. 

Leira industriområde er et viktig område for transportnæringene og for 

bilsalgsvirksomheter. Høgere utnyttingsgrad må primært sikre at disse 

virksomhetene videreutvikles og vil være i tråd med kommunens nærinsgsstrategi. 

Kommunen har betydelig potensial for nye arbeidsplasser ved fortetting i sentrum, 

men dette arealet representerer et sentrumsnært område som skal ha funksjoner 

som er nyttig for tettstedet, men som ikke kan ligge i sentrum. 

Arealet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, og større nye 

bygg kan få krav om tilknytning til fjernvarme. Arealet ligger nært Stjørdal 

sentrum, med effektiv adkomst til hovedveinettet, og gir god 

transportøkonomi som

4.3 N 14 Ydstines nytt næringsareal 

Arealformål i gjeldende plan: LNF-område, men 

med 

Forslag: Ca 40 daa til Næringsformål 

Forslagstiller: Stjørdal kommune 

Beliggenhet: ca 3 km øst for Stjørdal sentrum, 

langs E14, nord for vegen 

Rådmannen vurdering: 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Landskap 





Området er en utvidelse av et eksisterende næringsområde langs E14 ved 

Ydstines. 

Ca 7,5 daa dyrket mark i en stripe langs E14. Resten er skog av middels 

bonitet. 

Ikke registrerte verdier, men dette er sannsynlig og må eventuelt avklares i 

en detaljert regulering. 

Automatisk fredet kulturminne, gravminne er registret i nærheten av 

området.Påvirkningen må avklares i videre planlegging 

I gjeldende kommuneplan er området LNF-område ligger nært opp til E14 

og har begrenset verdi som friluftsområde 

Denne utbyggingen påvirker i liten grad samfunnsikkerhetsforhold som 

ikke er hensyntatt i eksisterende situasjon. 

Ligger eksponert mot E14 og visuelle effekter av et næringsformål må 

vektlegges, ved skjerming for innsyn. 

Utgjør en liten utvidelse av eksisterende næringsområde som også er lite. 

Gir effekt som areal til en enkeltaktør i transportnæringen som har behov for mer 

areal, men utløser ikke store nye næringsarealer. 

Rasjonelt å tilrettelegge samlokalisering med eksisterende næring.

4.4 N22 Reppe Sør nytt næringsareal 

Arealformål i gjeldende plan: LNF-område 

Forslag: 32,6 daa til Næringsformål 

Forslagstiller: Innspill fra grunneier i 

høringsperioden 

Beliggenhet: I tilknytning til regulert areal til 

spesialavfall på motsatt side av kommuneveg 

Rådmannen vurdering: Se dokumentet 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns - 

sikkerhet 

Landskap 

Klima og 

energi 

Regulert adkomst med g/s-vei forutsettes ferdig opparbeidet. Vannforsyning og avløp dekkes i 

første omgang av eksisterende ledningsnett i området. Det må tas forbehold om tilstrekkelig 

kapasitet ved full utbygging. 

En utbygging vil ikke beslaglegge dyrkajord. En viss buffersone er lagt inn mot dyrkajord i øst 

og vest. 

Det er ikke påvist biologisk mangfold i området. 

Det er ikke påvist kulturminner i området. 

Tiltaket er lokalisert nær Tønsåsen frilufts- og naturområde. På selve arealet er det imidlertid 

produksjonsskog og ikke nevneverdig friluftsliv. Arealet ligger for øvrig vis á vis en etablert 

spesialavfallsbehandling. 

Det er ikke påvist kvikkleire i området. En høyspentlinje berører arealet lengst i vest. Det er 

ikke påvist rasfare fra Tønsåsen i sør. 

Arealet er middels eksponert mot kulturlandskapet i omgivelsene. For øvrig er det, i likhet med 

nabovirksomheten, beliggende mellom høydedragene Tønsåsen og Reppesberget. 

Etableringen ligger forholdsvis sentralt på et region- og kommunenivå. Det er ikke 

fjernvarmeforsyning i området.

4.5 N20 Draveng nytt næringsareal 


Forslag: Eksisterende sagbrukstomt 

Forslagstiller: Grunneier 

Beliggenhet: Langs Fylkesveg 705 ved kryss 

mellom fylkesveg og kommuneveg 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv 

/nærmiljø 

Samfunns - 

sikkerhet 

Landskap 

Klima og 

energi 

Tiltaket er lokalisert inntil Fv 705 ca. 1 km. øst for Fossbergaområdet, men mangler g/s-vei i 

området. Arealet ligger inntil hovedledning for vannforsyning, mens en avløpsløsning må 

baseres på pumping og en lengre tilknytningsledning som alternativ til et lokalt renseanlegg. 

Tiltaket berører ikke dyrkajord. 

Det er ikke registrert biologisk mangfold på stedet. 

Det er ikke registrert kulturminner på stedet. 

Bortsett fra selve elvedraget forbi arealet er det ikke forekomst av friluftsaktivitet i området. 

Arealet ligger inntil støysone rundt Frigården skytebane samt gul sone rundt Fv 705. 

Arealets beliggenhet inntil Leksa gjør det middels flomutsatt. Adkomst for myke trafikanter 

langs Fv 705 er mangelfull mht. trafikksikkerhet. 

Fortiden som sagverksareal innebærer ingen sterk konvertering til nytt næringsformål. 

Arealet er ikke tilknyttet fjernvarmeforsyning. Virksomheten vil være ensidig bilbasert, med 

god tilgjengelighet fra Fv 705.

4.6 N29 Langstein næringsområde 


Arealformål i sjø. i gjeldende plan: 


Forslag: 


Det legges inn et næringsareal i bukten mellom 

Omdisponering Langstein kai og til Langstein boligutbygging stasjon. med vekt på 







Tiltaket omfatter ca. 65 daa utfyllingsareal i sjø. 

Dette krever betydelig tilgang på utfyllingsmasse, 

noe som bør sees i sammenheng med 

tunnelprosjekter for E6 og jernbane i området. Det 

er ikke registrert spesielle verneinteresser i 

området, bortsett fra Langstein stasjon som fredet 

kulturminne og Saltøya som rekreasjonsområde. 

Vannforsyning og avløp fordrer betydelige 

investeringer for tilfredsstillende tilknytning til de 

respektive hovedanlegg i kommunedel Skatval. 

Gang- og sykkelvei må tilknyttes eksisterende nett 

på Skatval. 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Økt aktivitet medfører større sannsynlighet for ulykker. Ved å flytte adkomsten østover 

vil det kunne oppnås bedre sikt. Det kan også gjennomføres avbøtende tiltak i form av 

planfrie krysninger, gangog sykkelveger. Det er planer for omlegging av E39 og 

jernbanen og å opprettholde dagens E6 som lokalveg noe som vil bety en ny og bedre 

situasjon for trafikkavvikling og sikkerhet. 

Det drives ikke landbruk i området. 

Det finnes ikke dokumenterte kunnskap om biologisk mangfold i området. 

Langstein stasjon er med i Landsverneplan for jernbanen, vedtaks-fredet i 2002. På 

Saltøya ligger et gårdsbruk med fire Sefrak-registrerte hus. Ingen av disse vil bli direkte 

berørt av utvidelsen, men indirekte kan Langstein stasjon få en visuell negativ 

påvirkning avhengig av næringsområdets utforming. 

Deler av Saltøya har regional bruksverdi, og Forbordsfjellet sør for planområdet er et 

viktig turområde. Stor aktivitet i næringsområdet kan i verste fall føre til støy på Saltøya. 

Det er registrert utløpsområde for ras på stedet. 

Terrenget stiger bratt fra fjorden, og E6 og jernbanen går på en smal brem/fylling i 

strandsonen. Utvidet fylling i fjorden bør få en definert og avgrenset form. Ny 

bebyggelse bør avstemmes mot eksisterende. 

Området bør være selvforsynt med energi til oppvarming og eventuelt kjøling. Aktuelle 

alternativer for fornybar energi kan være varme-pumpeløsninger, pellets- eller flisfyring.

Vann- og avløp 

Geoteknikk og 

områdestabilitet 

Kommunens ledningsnett kan ikke utvides med nye abonnenter før nytt høydebasseng 

ved Skatval nord er bygget. 

Avløp kan løses ved å knytte seg på offentlig avløpsledning ved Skatval kirke eller ved et 

lokalt og privat renseanlegg. 

Det er registrert skredhendelser i området, og data fra NVE viser løsne- og 

utløpsområder for stein- og snøskred. Jordskred utelukkes ikke. Det bør tas hensyn til at 

ytterligere utfylling i strandsonen kan gi redusert områdestabilitet. Geoteknisk 

kompetanse må konsulteres og området sikres for skred.

5. Fritidsbebyggelse 

5.1 F1 – ”Viksjøen” Utvidelse 

Arealformål i gjeldene plan: LNF område 

Forslag: Fremtidig fritidsbebyggelse, ca. 17 da - 

10-15 tomter 

Forslagstiller: Jon Gisle Vikan, gnr.80 bnr.8 

Beliggenhet: 

150-200 meter fra sjøen, og 35-40 moh. 


Foruten at det er et lite område med dyrkbarjord i 

område for fremtidig fritidsbebyggelse, som anses som 

lite hensiktsmessig og dyrke, kan område utvides og 

fortettes. Antall: inntil 15 tomter. 

I brev datert 24.11.2010 fra Vikan/Schønberg er det 

ønske om å endre søknaden til ”område for bolig 

bygging”. 

Område skal da bli tilrettelagt for omsorgsfellesskap for 

eldre. Rådmannen har vurdert boligforslaget og finner 

det uegnet ut fra: manglende tjenestetilbud i nær 

området som for eksempel, helse og omsorgstjenester, 

kollektivtilbud, fritidstilbud for øvrig. I tillegg er 

utbyggingsmønsteret innrettet mot landbruks- og 

fritidsbebyggelse og ikke boligbygg. Det er svært 

uheldig at område for fritidsbebyggelse får innslag av et 

boligfelt så pass nært. 

Ut fra dette anbefaler rådmannen utvidelse av område 

for fritidsbebyggelse. 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 



Andre interesser 

Område ligger utenfor reinbeitedistrikt / reinbeiteområde. 

Område består av skogsmark som nettopp er hogget. 2- 3 da er definert som ”dyrkbar jord” jf. 

gårdskart. Avgrensningen har tatt hensyn til det arealet som henger sammen med eksisterende 

område som er fulldyrket. Det er muligheter for og utvidet eksisterende jorde med 5-6 dekar, jf 

gårdskart og WinMap. De 2-3 dekarene som ligger i område anses som lite hensiktsmessig å dyrke. 

Det er ingen sårbare arter eller spesielle registrerte naturtyper innenfor område 

Ingen kjente 

Aktiviteter i forbindelse med sjø og turområde i Vikanåsen. 

Det er ikke kartlagt fare for skred/ras, flom, ekstremnedbør /stormflo, orkan, storm, radon. Ingen 

kjente farer i område. 

Område må utredes i forhold til slokkevann.

5.2 F2 – «seljelia» Utvidelse/ fortetting 

Arealformål i gjeldene plan: LNF 

Forslag: 

1. Område på ca 21 dekar. 


Herbjørn Skjervold, gnr.77/1 og Olaf Skjervold, 

gnr.77/4. Område berører også Per Øyvind 

Skjervold, gnr.77/4 og Jon Harry Skjærvold, 

gnr.77/2. 

Forslag: 

2. Område på ca 3 dekar 


Inger Valstad, gnr.79/1. Det ble gitt avslag på 

dispensasjon fra kommuneplanen i sak 48/05, 

møtedato 6.4.2005. Vurderes som innspill til 

kommuneplan rulleringen. 

Reindrift 

Landbruk 


Kulturminner 




Rådmannens 

vurdering 


Områdene er definert som skogsmark. 

Det er ingen sårbare arter eller spesielle registrerte naturtyper innenfor de spesifikke områdene 

for fortetting, men det er flere registreringer i sjø og i områdene rundt. 

Ingen kjente lokaliteter 

Aktiviteter i forbindelse med sjø 

Det er ikke kartlagt fare for skred/ras, flom, ekstremnedbør /stormflo, orkan, storm, radon. 

Ingen spesielle 

Område kan fortettes. Antall: inntil 20 tomter. Område på 3 dekar kan utbygges med inntil tre 

fritidsboliger uten krav om detaljplan.

5.3 F3 – ”Byåsen” Utvidelse sør og nord 

Sør 


Forslag: utvidelse av område med 8 dekar. 


Herbjørn Skjervold, gnr.77/1. 

Rådmannens vurdering: Område kan utvides og 

fortettes. Det kreves detaljplan 

Reindrift 

Landbruk 


Kulturminner 





Skogsmark. Det er fulldyrka areal sør for område men hyttene blir liggende høyere enn arealet 

slik at det anses som lite konfliktfylt. 

Det er ikke kartlagt prioriterte naturtyper innenfor område Det er ingen sårbare arter eller 

spesielle registrerte naturtyper innenfor område 

Ingen kjente 



kjente farer. 

Ingen kjente

Nord 


Arealformål LNF-formål i gjeldende plan: 


Forslag: 


Utvidelsen av hytteområde Byåsen mot nord med 

Omdisponering 12 daa legges inn til i boligutbygging planen. med vekt på 







Tiltaket er forutsatt gitt adkomst fra nord. Det har 

også vært en forutsetning at adkomstveien legges 

innenfor grensene til g.nr. 76, b.nr. 25. En 

administrativ utredning av alternative veitraséer 

viser at alternativ 2, fra øverste høyre grensehjørne 

og til øvre venstre hjørne av hyttefeltet gir den 

beste traséen. Traséen klarer likevel ikke å oppfylle 

veinormal standard på adkomstvei fullt ut. 

Kryssløsningen mot Fv 38 er vurdert som 

tilfredsstillende mht. sikt og stigningsforhold. 

Vannforsyning og avløp er ikke utredet særskilt. 

Men det forutsettes en tilfredsstillende løsning her. 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/nærmilj 

ø 


Landskap 


Adkomstvei fra Fv 38 må opparbeides i hht. et administrativt skisseprosjekt. 

Vannforsyning og avløp forutsettes tilfredsstillende løst gjennom tilknytning til 

eksisterende nett. 

Anbefalt traséløsning for adkomst tar 2-3 daa innmarksbeite. Nærheten til aktivt landbruk 

representerer en mulig konflikt. 

Det foreligger ikke kjente registreringer i området. Men det er et bekreftet viltområde 

her. 

Det er ikke registrert kjente kulturminner som berøres. 

Nærmiljøet er preget av brattlendt skogsmark. Jfr. også nærhet til aktivt landbruk. 

Trafikksikkerhet vis a vis Fv 38 må vurderes. 

Foreslått felt og adkomstvei ligger tydelig eksponert i stor høyde over tilliggende 

kulturlandskap. Valgt adkomsttrasé griper sterkt inn i landskapsbildet, jfr. beregnet 

skjæring og fylling. 

Som for bynære hyttefelt.

5.4 F9 Rykkjasdalen 

Arealformål i gjeldene plan: fremtidig hytteområde 

Område ligger i dagens kommuneplan som område 

for fremtidig fritidsbebyggelse – H4a. 

Område gjøres noe mindre pga. registrerte 

biologiske mangfold. 

Reindrift 

Landbruk 


Kulturminner 




Rådmannens 

vurdering 


Skogsmark 

Ved områdene er det avmerket 55 dekar biologisk mangfold. ”De vestvendte tørrbergene ved 

rykkja er et av få kjente voksesteder i kommunen for rødlistearten norsk timian (DC) (fremstad 

1998). Arten vokser i hvertfall nær stranden ved hytta helt sør i lokaliteten. Lokaliteten har også 

store forekomster av vårmure. Blant andre krevende og regionale sjeldne arter finnes bla. 

vårrublom, enghavre og trefingersildre. ” 

Ingen kjente lokaliteter. 



kjente farer i område. 

Ingen kjente 

Området er redusert slik at det ikke berører område for biologisk mangfold. Det kreves detaljplan 

før utbygging.

5.5 SF11 – Bulandsvatnet -Fortetting og mindre utvidelse i område 

Arealformål i gjeldene plan: 

Område er stort sett avmerket 

som eksisterende område for 

fritidsbebyggelse, mot nord er det 

et område for fremtidig 

fritidsbebyggelse. Resten er 

benevnt som LNF. 

Forslag: Fortetting med ca 30 nye 

tomter. Utvidelse av område med 

ca 60 dekar 

Forslagstiller: Georg Klefsåsvold, 

gnr.253/5,6 og Atle Budal, 

gnr.254/1,3. 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 




Rådmannens 

vurdering 

Område ligger i Gaasken-Laante (Færen)reinbeitedistrikt. Område er definert som vinterbeite for 

rein. Det er ikke trekkleier, driveleier eller andre installasjoner i forbindelse med reindrift ved 

vatnet. 

Det er to setervoller i område. Klefsåsvollen østre består av 15 dekar fulldyrka areal og 5 dekar 

definert som innmarksbeite. Klefsåsvollen vestre er det 26 dekar innmarksbeite. Arealene er ikke 

drevet de siste årene og vil med all sannsynlighet ikke bli drevet i fremtiden heller. Det er en del 

områder med dyrkbar jord. Selv om ikke det dyrka arealet har noen verdi i dagens landbruk bør 

setervollene ivaretas som en del av kulturlandskapet og ikke nedbygges med hytter. 



Det går skiløype fra Heggåssvollen om Klefsåsvollen/Bulandsvatnet og til Engelsvatnet. Det kan 

kjøpes fiskekort for fiske i Bulandsvatnet. 


kjente farer. 

I kommuneplan for Levanger er det ikke planlagt område for fritidsbebyggelse som berører en 

videre fortetting rundt Bulandsvatnet 

Området kan fortettes og anbefales utvidet med ca 60 dekar sør øst. Det kreves detaljplan og 

samarbeid mellom grunneiere. Fortetting skal skje bak eksisterende fritidsbebyggelse minimum 50 

meter fra Bulandsvatnet. I reguleringsarbeidet skal vollene hensyntas.

5.6 F 17 – ”stortjønna / litjtjønna 

Arealformål i gjeldene plan: LNF, og delvis område 

for fremtidig hyttebygging, omtalt som H11 i 

gjeldene kommuneplan. Stortjønna ligger 362 moh. 

Forslag: Endring av eksisterende fremtid område 

(H11) for fritidsboliger. Området flyttes lenger 

nord, og er på ca. 270 dekar 

Forslagstiller: Aksel Hågen Hembre, gnr.226/1, og 

Målfrid Fuldseth, gnr.225/1 

Reindrift 

Landbruk 


Kulturminner 




Rådmannens 

vurdering 

Område ligger i Saanti (Essand)reinbeitedistrikt. Område berører ikke av høst, vinter, vår eller 

sommerbeite. Det er heller ikke trekkleier, driveleier eller andre installasjoner i forbindelse med 

reindrift. 

Glissen furu og bjørkeskog med lav bonitet. I sped små myr drag 


600 meter sør for Stortjønna ligger et automatisk fredet utmarkskulturminne, tre mulige 

røsteplasser – lokalitet; 111156. Ingen konflikt med kjente kulturminner 

Det går merket tursti fra Brannen/Svehaugen om Stormyra til ”ingeniørveien”. Det går skiløype 

fra Stortjønna rundt Solliåsen. Det er flere turstier og rasteplasser sør for Stortjønna. 


kjente farer. 

Ingen kjente. 

Område ligger delvis inne i dagens kommuneplan (H11). Området er egnet for utbygging. Det 

foreligger detaljplan for område, ”stortjønna og litjtjønna hytteområde”, planId 4-042. 

Det foreslås at område endres slik som vist. Planområdet er i lpet av prosessen behandlet som 

reguleringsplan 

Nye områder jf. vedtak i formannskapet 9.6.2011 sak 60/11. Rådmannens vurderinger av innspillene 

er å finne i dokument ”Vurdering av innspill fritidsbebyggelse, (ikke anbefalt)”, datert 5.8.2011

5.7 SF 18 Skarsjøen 

jf. vedtak i formannskapet 9.6.2011 sak 60/11 pkt.17 


Forslag: tre hyttetomter 

Forslag: Forslagstiller: Leif Jerpstad, gnr.16 bnr.5 



17) Innspill nr.4 Leif Jerpstad, gnr/bnr 16/5: - 

Skardsjøen: 

Området ligger i Vassbygda der det allerede er en 

del hytter. Innspillet bør kunne imøtekommes ved 

at det legges inn tomter til 3 fritidsboliger som 

omsøkt i Kommuneplanens arealdel. 

SF18 Skarsjøen 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 




Rådmannens 

kommentar 

Område ligger i Gaasken-Laante (Færen)reinbeitedistrikt. Område er definert som vinterbeite for 

rein. Det er ikke trekkleier, driveleier eller andre installasjoner i forbindelse med reindrift ved 

vatnet. 

skogsmark 



Flere turstier og skiløyper i nærheten. 


kjente farer. 

Område som legges inn er på ca 12 dekar. I område tillates det tre tomter til fritidsbolig. Det settes 

krav til detaljplan for område. Det er to fritidsboliger i område fra før. 

5.8 F16 Ytteråsen 


Arealformål i gjeldene kommunedelplan plan: for Ytteråsen, 

datert 20.3.95: 

Forslag: Område for fremtidig hytteområde, benevning H- 

11, fire nye hyttetomter. 

Forslagstiller:

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 

Samfunns 

sikkerhet 


Rådmannens 

kommentar 



reindrift. 

Skogsmark middels bonitet til lav bonitet, det er mye myr i område. 


Ingen registrerte 


kjente farer. 

Det er strøm i område. Skal hytter oppgraderes med innlagt vann og avløp kreves felles vann og 

avløpsplan. 

Den 24.10.2002 ble det vedtatt reguleringsplan for område H11 i kommunedelplan for Ytteråsen. 

Det ble regulert fire tomter i planen med felles båtplass, avkjørsel og parkeringsplass. For område 

gjelder reguleringsplan PlanId. 2-039. 

I kommuneplanen er område lagt ut som eksisterende område for fritidsbebyggelse med hensyns 

sone (sosi 910) der reguleringsplan skal gjelde. Planen vil gjelde foran kommuneplanen. 

Det kan tillates en reguleringsendring av plan med planId. 2-039, med en utvidelse på tre tomter.

5.9 F15 – Fauskåsen hytteområde - utvidelse 


Forslag: Fremtidig fritidsbebyggelse, ca. 30 

dekar - 

10 tomter 

Forslagstiller: Per J. Hembre, eier av gnr. 205 

bnr. 1 og gnr. 227 bnr. 2. 

Beliggenhet: Ca. 200 - 400 meter fra 

Ytteråsvatnet, ca. 350 m.o.h. 


Området er begrenset noe i forhold til 

innspillet fra grunneier. Sætervoll og produktiv 

skog blir dermed berørt i mindre grad. Dette er 

en utvidelse av hyttefelt som anses som lite 

konfliktfylt. Ut fra dette anbefaler rådmannen 

utvidelse av område for fritidsbebyggelse. 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 




Området ligger i Saanti (Essand) reinbeitedistrikt og er vist som reinbeiteområde (vår-, høst-, 

høstvinter- og vinterbeiteområde). 

Området består av skogsmark med middels bonitet (G11 og G14). Østligste delen berører en 

gammel sætervoll som er i ferd med å gro igjen. 

Det er ikke registrert sårbare arter eller spesielle naturtyper innenfor området. 

Det er ingen registrerte kulturminner i området. 

Området er mye brukt til friluftsliv. 

Det er ikke kartlagt fare for skred/ras, flom, ekstremnedbør /stormflo, orkan, storm eller radon.

5.10 SF16b Ytteråsen 


Arealformål i gjeldene plan: 

Forslag: 


Arealformål i gjeldene Kommunedelplan for 

Ytteråsen, datert 20.3.95: Landbruk-, natur-, og 

friluftsområder (LNF) 


19) Innspill nr 5. Kjell P.Moum område 5a: 

I det omsøkte området er det i dag 2 

fritidsboliger. Her bør det kunne aksepteres at 

det fradeles ytterligere 3 tomter for 

fritidsbebyggelse. Dette legges inn i 

Kommuneplanens arealdel på område benevnt 

som 5a. 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 




Rådmannens 

kommentar 



reindrift. 

Skogsmark med middels bonitet 

Ingen kjente registreringer men på nordsiden er det registrert en god del fugl som trane, orrfugl m.m 



kjente farer. 

Det er lagt strøm i område. Skal hytter oppgraderes med innlagt vann og avløp kreves felles vann og 

avløpsplan. 

I ny plan er område definert som SF16 (eksisterende spredt fritidsbebyggelse). Parsellen får 

benevning SF16b med mulighet for fortetting med inntil tre fritidsboliger. 

Det er to fritidsboliger på parsellen fra før. Arealet som legges inn er på 29 dekar, det settes krav om 

detaljplan, ny bebyggelse plasseres i bakkant av eksisterende minimum 50 meter fra Ytteråsvatnet 

og veg. Det tillates ikke naust, flytebrygge el. På parsellen tillates 3 nye tomter.

5.11 SF16a Ytteråsen 


Arealformål i gjeldene plan: Kommunedelplan for 

Ytteråsen, datert 20.3.95: Delvis eksisterende 

Forslag: byggeområde, hytter med benevning H-2 og delvis 

LNF område. 



20) Innspill nr 7. John Ole Klausen gnr/bnr 204/4: 

Klausen eier et betydelig ubebygd areal langs 

sørsiden av vegen på øversiden av hytte 

bebyggelse ned mot Ytteråsvatnet. Det vil ha stor 

betydning for inntektsgrunnlaget for Klausen at 

han får mulighet til å fradele et antall tomter til 

fritidsbebyggelse på denne del av sin eiendom. Det 

er viktig for næringsutviklingen i utkantene at 

brukene styrkes. 

Konklusjon: 

Det bør ut fra dette aksepteres at det her reguleres 

en utvidelse av hyttefeltet ved Ytteråsvatnet med 

minimum 10 tomter. Dette legges inn i 

Kommuneplanens arealdel. 

Reindrift 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 




Rådmannens 

kommentar 



reindrift. 

Berører ca 14 da innmarksbeite og skogsmark middels til lav bonitet, det er også en del myr i 

området. 


Ingen kjente registrerte 


kjente farer. 

Det er lagt strøm i område. Skal hytter oppgraderes med innlagt vann og avløp kreves felles vann og 

avløpsplan. 

På parsellen er det 32 fritidsboliger fra før. I ny plan er område lagt ut som SF16 (eksisterende 

spredt fritidsbebyggelse), det foreligger ingen reguleringsplan for område. Område som legges inn 

er på 232 dekar og benevnes SF16a med muligheter for fortetting, det settes krav til detaljplan for 

arealet, nye tomter plasseres i bakkant av eksisterende og minimum 50 meter fra Ytteråsvatnet. 

Det tillates ikke naust, flytebrygge el. Antallet er minimum 10 tomter dvs. at antall tomter avgjøres i 

detaljplan.

6. Offentlig formål 

6.1 O1 Finnmyra - skoletomt 

Basert på Formnnakspets vedtak av 09.06.2011 om å lokalisere skoletomt i området 

Finnmyra/Remyra er det foretatt et valg av tomt. 

Arealformål i gjeldende plan: LNF 

Forslag: Ca 20 daa til barneskole 


Beliggenhet: Finnmyra i Stjørdal tettsted 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 


Arealet ligger inntil eksisterende og fremtidige boligområder. Adkomst må 

reguleres fra Fv 33 og eventuell ny veg fra Blakstad. 

Arealet ligger på myr 


regulering 

Funnsted for oldsak ligger i nærheten men berøres av allerede innlagt areal 

til boligbygging 

Myrområde kan ha en viss betydning som opplevelsesverdi 

Områdestabiliteten er ikke kartlagt, men må kartlegges for reguleringsplan. 

Myrområde kan ha en viss landskapskvalitet i området. Inngår i hensynssone for 

grønnstruktur som må ivaretaes i en regulering av området. 

Beliggenheten er gunstig i forhold til kommunens målsetting om å ta i bruk areal 

langs eksisterende infrastruktur. Vil gi kort skoleveg for nye nye boområdet rundt




Lokaliseringen bidrar til et bredere tjenestetilbud i denne delen av tettstedet. 

Arealet ligger utenfor Stjørdal Fjernvarmes konsesjonsområde. Dekningsområde 

må sannsynligvis trekkes lenger ut en 2 km. 

6.2 O3 Husbyhagen øst Offentlig formål 

Her kan det disponeres i alt (inkl. eksisterende gårdstun) ca 34 daa til ulike innslag av 

offentlig byggeformål. Tomt for ny offentlig barneskole på ca. 19 daa kan inngå som del av 

disponeringen. Andre aktuelle formål kan være barnehage og omsorgsfunksjoner. 

Konsekvensvurdering nytt offentlig areal: 

Arealformål i gjeldende plan: LNF 

Forslag: Ca 19 daa til barneskole 


Beliggenhet: Husbyhagen Øst i Stjørdal tettsted 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 





Arealet er delvis byggemodnet og ligger inntil rundkjøringskryss langs Hovedvei 

Øst. Avstanden til Fosslia barneskole er 4 – 500 m langs vei, slik at 

opptaksområdet i høy grad vil sammenfalle med Fosslia barneskole. 

Arealet ligger på fulldyrka jord. Jorda er definert som ”særdeles god dyrkajord, 

godt egnet til matkorn”, 


regulering 


Arealet har begrenset verdi i friluftslivsammenheng. 

Områdestabiliteten er ikke kartlagt, men må kartlegges for reguleringsplan. 

Forekomst av kvikkleire i nærområdet. 

Arealet er i dag ubebygd jordbrukslandskap 

Beliggenheten er gunstig i forhold til kommunens målsetting om å ta i bruk areal 

langs eksisterende veger rundt Stjørdal. 

Av mindre betydning. 

Arealet ligger i konsesjonsområdet til Stjørdal Fjernvarme. Beliggenheten fanger 

ikke opp Finnmyra utbyggingsområde innenfor en avstand på 2 km.

6.3 O4 Utvidelse Halsen sykehjem 

En langsiktig videreutvikling av institusjonsbaserte omsorgstjenester må basere seg på mer 

effektive strukturer enn i dag. Ved å samle de aktuelle tjenestene rundt Halsen sykehjem 

oppnår en både kvalitet og fleksibilitet i tjenesteutøvelsen, samtidig som driften blir 

rimeligere. 

Konsekvensvurdering ny sykehjem m.m.: 

Arealformål i gjeldende plan: Regulert areal til 

sykehjemstomt og boligbebyggelse. 

Forslag: Omdisponering av ca. 7 daa fra 

eksisterende boligformål til offentlig formål. 


Beliggenhet: Stjørdal tettsted, Ligaardkrysset NV 

Infrastruktur 

Landbruk 


Kulturminner 



Landskap 





Arealet er i kvartalet mellom Ringbanen, Fv 33 Ringveien og Husbyveien, som 

utgjør byggemodnet område siden lang tid tilbake. Sentral beliggenhet mht. 

overordnet veinett (E14, Fv 33 og Fv 32). Usikker kollektivdekning. 

Arealet berører ikke landbruk. 


regulering 

Det er ikke registrert kulturminner i området 

Arealet er omgitt av eksisterende boligbebyggelse, næringsbebyggelse og 

trafikkareal. 

Områdestabiliteten er delvis kartlagt, men må kartlegges ytterligere for ny 

regulering av arealet. ”Teoretisk beliggenhet” i utløpssone for et maksimalt 

kvikkleireskred. 

Området er i dag bebygd. 

En utbygging vil være gunstig til i forhold til kommunens målsetting om fortetting 

i og rundt sentrum. Er i konflikt med eksisterende boligbebyggelse 

En utbygging betyr videreføring av dagens arbeidsplasskonsentrasjon i området. 

Arealet ligger i konsesjonsområdet til Stjørdal Fjernvarme. Gunstig beliggenhet 

for g/s-turer, men usikkerhet om kollektivdekningen. 

6.4 O5 Ydstines Hangar 


Forslag: Ca 3,3 daa til offentlig formål


Beliggenhet: Ligger øst for eksisterende Hangar 

som brukes til offentlig formål ca 3,5 km øst for 

Stjørdal sentrum langs E14 

Rådmannen vurdering: Se dokumentet Behov for 

utvidelse av areal til offentlig formål lager og 

driftsbygg for kommunalteksniske funksjoner 

Infrastruktur 

Landbruk 

Biologisk 

mangfold 

Kulturminner 

Friluftsliv/ 

nærmiljø 


Landskap 





Området har adkomst fra E14. offentlig veg vann og avløp derfra. 

Dyrket mark ca 3.3 daa 

Ikke registrerte verdier, 

Ikke registrerte fornminner. Påvirkningen må avklares i videre planlegging 

I gjeldende kommuneplan er området LNF-dyrket mark og er dermed av 

liten verdi som friluftsområde 

Denne utbyggingen påvirker i liten grad samfunnsikkerhetsforhold som 

ikke er hensyntatt i eksisterende situasjon. 

Området er flatt dyrket areal som endres til byggeområde 

Utgjør en liten utvidelse av et eksisterende lite bebeygd område langs E14 som i 

planforslaget er endret fra næring til offentlig formål 

Rasjonelt å tilrettelegge samlokalisering med eksisterende kommunalt 

anlegg.

6.5 O8 Skoletomt i Hegra 


Forslag: Omdisponering av ca. 18 daa fra 

LNF - område til offentlig formål. 


Beliggenhet: Hegra tettsted ved Hegra 

ungdomskole og idrettshall, vest for fv. 752. 

Kartutsnitt til høyre viser 3 alternativer; disse 

ble lagt fram som mulige alternativer ut fra 

samlokaliseringskriterier til eksisterende 

skoleområde, med idrettshall og idrettsbane 

og svømmehall. 

Etter vedtak i formannskapet 08.09.2011 ble 

det avsatt to områder med båndleggingssone 

(alt. II – vestre alternativ og alt. III – nordre 

alternativ) for nærmere utredning før endelig 

valg av tomt/reguleringsplan. 

Alternativer for skoletomt som er vurdert (eget notat 

om valg av løsning fulgte planen til behandling 

08.09.2011). 

Det er påstartet en tomteanalyse for disse to 

områdene, der tema som grunnforhold og 

kulturminner ble ansett som spesielt viktig. 

Grunnboringer og analyser ble påstartet 

vinteren 2013. 

Fylkeskommunen har uttalt seg når det gjelder 

kjente kulturminner og anbefaler at det kun 

jobbes videre med alternativ III, som anses 

som det beste alternativet ut fra kjente 

kulturminner i områder. 

Konsekvensene beskrives for alternativ III, 

med en avsluttende samlet vurdering opp mot 

alternativ II. 

Infrastruktur Ligger inntil eksisterende fylkesveg omtrent 700 

meter fra E14. Gang- og sykkelveg på motsatt side i

forhold til dagens skoleområde. Kommunaltekniske 

anlegg med god kapasitet i område. 

Landbruk 

Arealet er fulldyrka jord (særdeles god dyrka jord), 

som består av en sammenhengende teig på 45 daa. 

Ca 15-20 daa kan bli berørt/omdisponert. 

Biologisk mangfold, Kulturlandskap 

Det er ikke kjente forekomster av sårbar eller truet 

biologisk mangfold eller naturtyper. 

Kulturminner 

Ingen kjente kulturminner som blir berørt, men det 

må gjennomføres en kulturminneundersøkelse. Av 

alle alternativene som har vært vurdert, ligger 

alternativ III lengst vekk fra kjente fornminner. 


Området er dyrket og ikke brukt til friluftsliv eller 

nærmiljøområde, men ligger inntil eksisterende 

idrettsbane. 


Forekomst av kvikkleire i nærområdet, 

områdestabiliteten må vurderes gjennom ytterligere 

undersøkelser og ligge til grunn for nærmere 

detaljering av utbyggingsområde. Høyspentledning 

nært inntil område må flyttes/legges i kabel. 

Landskap 

Jordbruksareal. Lokalisert inntil dagens offentlige 

areal – skole og idrettsanlegg og veg. Plassering av 

bebyggelsen på tomten bør vurderes i forhold til 

synbarhet og påvirkning på jordbrukslandskapet. 

Vurderes nærmere i reguleringsprosessen. 

Driftsvegen til jordbruksarealene blir ikke berørt. 

Samordnet areal- og transport 

Inngrepene blir samlet ved å legge nytt 

utbyggingsområde inntil eksisterende. En 

samlokalisering vil gi muligheter til å utnytte 

eksisterende anlegg uten behov for transport. 

Barn- og unge, 

En samlokalisering til idrettsbane, svømmehall, og 

idrettshall vil gi en god “integrert” løsning med gode 

interne forbindelser. 

Universell utforming 

Området er forholdsvis flatt, slik at forholdene ligger 

til rette for en opparbeidelse med tanke på 

universell utforming. 

Samlet vurdering og eventuelle alternativer 

Det er reelle negative konsekvenser forbundet med Alt. III, og da med tanke på jordvernet. Det 

samme vil for øvrig også gjelde alternativ II som også i sin helhet er dyrkamark. Når det gjelder en 

samling av inngrep til eksisterende område for offentlig byggeområder, er vurdering at alt. III med 

sin avstand og beliggenhet blir mindre eksponert vestover i jordbrukslandskapet og bedre 

tilgjengelig fra fylkesvegen. Man slipper også å berøre driftsvegen som betjener større jordbruks 

arealer i området, som blir tilfellet ved å bygge ut alt. II. I forhold til kjente kulturminner anbefales 

alternativ III. 

Den samfunnsmessige nytten av en omdisponering nært eksisterende ungdomsskole, idrettshall og 

bane tilsier at området (alt. III) bør prioriteres som utbyggingsområde – skole.

ku vedlegg planbeskrivelse 200613.pdf - StjÃƒÂ¸rdal kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?