Sterna, bind 9 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA 

Bind 9, hefte 2 juni 1970 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

Trykker med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Forsknlngsr!id 

INNHOLD 

Viktor Eliassen: Fuglcobscrvasjoncr på Andpya 1969 

Jan Michaclsen: Hybrid iiicllorn Ilvcsvale og taksvalc ved 

Tpnsberg 

H. Holgersen: Fra Rcvtangen ornitologiske stasjon 1969 

H. Holgcrsen: Brunhodespurven i Norgc 

Kalcrvo Eriksson: \Vintering and autumn migration of the 

Brambling, Fri~rgillrr nro~tfifrirrgillrr 

Christian Hjort: Nigra iakttagclscr over vissa figlars upp- 

tridande vintertid i norra Norge 

Gcoffrcy Acklam: Sccintrost, en ny art for Norge 

Ingvar Byrkjedal: Noen observasjoner av gjcss og endcr pi 

Jaren 

H. Holgcrscn: Langnebbet bckkasinsnipc, cn ny art for Norge 

Magnar Norderhnug: Ornitologisk fcltnrbeid på Svalbard 

1969 

Norsk ornitologisk forenings forstc xrcsmcdlem 

Smistykker 

Boker og tidsskrifter 

Forsidc: Bjprkcfink, Fring. ~i~ot~fifringillu. Foto Xlathis Kvzrnc. 

Obscrvasjoncr som er godkjent av navnckomit6cn. er mcrkct med en :i.

FUGLEOBSERVASJONER Pa ANDØYA ,1969 

Av Viktor Eliassen 

Våren 1967 ble et 4600 dekar stort myrområde på Dverberg 

prestegård, And~ya i Nordland, fredet ved kongelig resolusjon. 

Forslaget om fredning ble fremsatt av Myrkonsulenten for Nord- 

Norge. 

Selve reservatet utgjor bare en liten del av Dverbergmyra, som 

sammen med andre store myrer danner et stort, sammenhengende 

myrområde. Disse myrene har til nå bare vxrt utnyttet for molteplukking 

og fiske. Men i den senere tid sto myra i fare for å bli 

gdelagt av oppdyrking, kommunikasjoner og militære anlegg, derfor 

kom fredningen i siste liten. Det viste seg da også etter at fredningen 

ble foretatt, at de militære hadde planer om utbygginger 

i det aktuelle området. Nå har de måttet ta hensyn til fredningen 

og legge sin virksomhet utenfor. 

Til tross for at reservatet utgjør bare ca. 2,65 C/o av hele den 

sammenhengende myrflaten, har fredningen utvilsomt stor betydning 

for faunaen. Men forutsetningen er at en også forsgker å 

bevare de omkringliggende myrområder slik de er. Reservatet 

alene kan naturligvis ikke beskytte faunaen i lengden, dersom det 

blir avskåret fra det gvrige landskapet. Nettopp fordi reservatet 

er så lite og bebyggelsen ligger så nær, vil faunaen være uhyre 

sårbar. 

Jeg er kjent med at eggplyndring har funnet sted i nokså stor 

utstrekning de siste årene. Dette vil få svært uheldige konsekvenser 

for fuglelivet, fordi flere av de sjeldneste artene også er utsatt. 

Derfor vil jeg oppfordre kommunen til å intensivere oppsynet i 

reservatet, sxrlig i hekketiden. 

Nedenfor gjengis forskriftene for reservatet: 

a. Landskapet (biotopen) skal bevares i sin naturlige tilstand. 

Det må ikke foretas drenering, oppdemninger, torvtekt eller 

andre inngrep i terrenget. Likeså skal kunstig gj~dsling og 

bruk av kjemiske bekjempningsrnidler vare forbudt. 

b. Alt planteliv og hgyere dyreliv, herunder fuglenes egg og rugesteder, 

skal vxre fredet, med unntak av at bxrplukking og 

fiske kan drives som far.

c. Hytter eller andte bygninger må ikke oppf~res. 

d. Veier må ikke anleggcs. 

c. Telefon- og kraftlinjer eller andre slags ledninger må ikke legges 

gjennom området. 

f. Bruk av motorisert kjgretgy skal vxrc forbudt unntatt i ambulansepyemed. 

g. Militære g\relser må ikke drives innen området. 

Området har lenge kjent for sin flom og fauna, og sxrlig 

har fuglelivet blitt viet oppmerksomhet. Det skulle være un~dvendig 

å beskrive myrene noe nxrmere, da dette er grundig gjort 

tidligere (Fjeldså 1969). Også Jcnkins (19 5 3) beskriver området 

og vegetasjonen, men har konsentrert seg om områdene omkring 

Bleik. 

I trekktiden har niyrene utvilsomt betydning som rasteplass for 

trekkfugl, spesielt ender, gjess og vadere. I det hele tatt har Andgya 

en meget gunstig geografisk beliggenhet med hensyn til fuglctrekket. 

(Bys ligger for seg selv, langstrakt i retning nord/sgr. 

Det ville vxre nærliggende å tro at fugl både fra Svalbard og 

gyene nordover langs kysten vår passerer And~ya under trekket. 

Vår og hpst kan en se store gåseflokker, og det hender at ringgås, 

eller arottgls~ - som er den lokale bcncvnelsen, blir skutt under 

gåsejakten om hosten. 

Da jeg ankom til Andøya den 29. mai 1969, i folge med Svein 

Bckkevoll, Harstad, var det hovedsakelig for, i Igpet av 14 dager, 

l lage en oversikt over hvilke fuglearter en kan finne på dette nye 

naturreservatet vårt. Reisen ble utfgrt med stipend fra Norsk 

ornitologisk forenings Oslo-avdeling. Planen var å få registrert så 

vel hekkefugler som tilfeldige gjester, derfor ble underspkelsesperioden 

lagt til begynnelsen av hekkesesongen. Men p.g.a. svxrt 

dårlige varforhold og lav temperatur måtte takseringen av hekkefugl 

oppgis. Istedet ble det lagt vekt på observering med kikkert 

under kortere og lengre turer i terrenget. Vxrct forble dårlig 

under hele oppholdet: Overskyet, regnbyger, dagstemperaturen 

i gjennomsnitt (målt ca. kl. 13.00) var 7,j0 C (maks. 11' C, 

min. 4" C). Minimum nattetcmperatur, målt ca. kl. 01.00, var 

+0,7O C den 1. juni. Snø- og haglbyger forekom også. Det ble 

derfor ngdvendig å ta for seg områder også utenfor fredningsfcltct 

for å unngå gjentatte forstyrrelscr av hekkefuglene. Så til

tross for dårlig vxr ble det flere interessante observasjoner, selv 

om ikkc alle var fra reservatet. 

Her fplger korte kommentarer om de mest interessante arter 

for området. R = arter sett i reservatet. 

Storlom: (R). Anslagsvis 3-4 par hekker årlig i reservatet. 

Smålom: (R). Hekkefugl. 

Horndykker: (R). Hekkefugl? Ett individ ble sett i sivet i et 

navnlpst tjern på gstsiden av Prestvann den 9. juni. Og6 tidligere 

er en horndykker sett i samme tjern, den 28. juli 1967 (Fjeldså 

1969). 

Havhest: Under oppholdet på Bleiksoya den 1. juni viste Øystein 

Olsen (Bleik) oss flere par som satt i fjellet blant krykkjene. 

I alt talte vi 10-12 individer hvorav 5 lå på rede. Hvorvidt noen 

av dem hadde egg, vites ikkc, det måtte en ha klatreutstyr for å 

få kontrollert. Olsen fortalte at han i 1968 observerte 2 par samme 

sted under eggsankingen i midten av juni. Dette viser at havhesten 

forhåpentlig er i ferd med å danne en ny rugekoloni på 

Bleik~ya. 

Hegre: (R). To individer observert den 9. juni, ved henholdsvis 

Sauravann og Prestvann. Nzrmeste kjente rugested er Stokmarknes 

pi Hadselpy. 

Stokkand: (R). Vanlig hekkefugl. 1 9 ble funnet rugende på 8 

egg i et gammelt kråkereir i toppen av en ca. 3 m hpy bjprk ved 

Sauravann, den 9. juni. 

Kvinand: 3 Od og 1 9 ble observert ved Risgyhavn den 11. 

juni. 

Havelle: (R). 1 d i overgangsdrakt ble observert ved Prestvann 

den 6. juni. 

GrågHs: (R). Flere individer observert på Dverbcrgmyra, og de 

ble ofte h ~rt om nattcn. En flokk på ca. 60 gjess, sannsynligvis 

grågjess, ble sett den 3 1. mai i flukt over myrene. De flpy i retning 

nord. 

Ringgås: Skytes av og til om hpsten. (L. Lassisen pers. mcdd.). 

Sangsvane: (R). Befolkningen kunne fortelle at et individ ble sett 

ved flere anledninger sommeren 1968 ved Prestvannet, uten å 

kunne tidfeste observasjonene n~yaktigere.

Fig. 2. Havhest på reir. 

Havprn: Hekkefugl. Et par observert like nord for reservatet den 

1. juni. 

Vandrefalk: Usikker observasjon av et individ den 2. juni ved 

Bleik. 

Jaktfalk: (R). Et individ sett den 6. juni på jakt over myra. 

Flere bytterester etter falk funnet i reservatet (vesentlig fiskemåke, 

men også en svartand). 

Trane: Et individ lettet fra myra, ca. 3 km fra reservatet, den 

30. mai. 

Heilo: (R). Vanligste vadefugl på myrene. 

Steinvender: Et par iakttatt ved Ri~yhavn den 11. juni. 

Tyvjo: (R). ahfyrenes karakterfugl9 (Fjeldså 1969). 

Hettemåke: 3 individer observert sØr for Dverbcrg den 7. juni 

Flere ved Rispyhavn 13. juni. 

Sandsvale: En liten koloni på ca. 20 par ved Dverberg. 

Kjpttmeis: En sett ved Risøyhavn den 11. juni. 

hlåltrost: Hprt den 5. juni, et gammelt rede funnet. 

Svarttrost: l d observert ved Okla den 30. mai. Den 1. juni ble

Fig. 3. Reservatet og de omkringliggende omrider. Reservatet er avgren- 

set delvis med et gjerde mot bebyggelsen (s~r-vest), med jernstaker mot 

nord-gst og med smi torvhauger mot nord-vest. (Tallene i parentes 

angir hgyde over havet i m.) 

en 9 skremt av et reir med egg ca. 2 km sørqst av Bleik. 

Svart-hvit fluesnapper: Et par observert ved en rugeholk ikke 

langt fra Bleik den l. juni. 

Bergirisk: 4 individer observert ved Dverberg den 3 1. mai.

Gråsisik: 4 individer sett ved Risgyhavn den I l. juni. 

Lappspurv: (R). En syngende C" observert den 29. mai, og en 

den 9. juni. 

Gråspurv: Er i de senere år blitt vanlig hekkefugl ved tettbebyg- 

gelse. 

I alt ble det under oppholdet observert 77 arter, hvorav fglgende 

er nye for gyas fugleliste: Havhest, hegre, havelle, kvinand, 

jaktfalk, trane, steinvender, fjxreplytt, hettemåke, makrellterne, 

kjgttmeis, måltrost og gråspurv. Dermed er det til nå funnet 98 

fuglearter på Andgya (se totallisten nedenfor). I tillegg til disse 

kommer noen arter som er sett av de fastboende. Jeg finner ingen 

grunn til å trekke fplgende observasjoner i tvil: Sangsvane (EdeI 

Skau, Dverberg, og Leif Lassisen, Bleik), dompap, praktxrfugl 

og alkekonge (Leif Lassisen, vinterobservasjoner). Dessuten kunne 

Lassisen fortelle at han sommeren 1969 så en liten spette utenfor 

huset sitt på Bleik. Sannsynligvis var dette en flaggspett eller 

tretåspett. 

Til slutt vil jeg takke NOF's Oslo-avdeling for det stipend som 

gjorde oppholdet på Andgya mulig. Likeledes takker jeg Svein 

Bekkevoll for verdifull hjelp under hele turen. En spesiell takk 

sender jeg befolkningen på And~ya, som alltid er vennlige og 

hjelpsomme. 

Tofal-liste m r observerte nrfer På Attdgya 

(med henvisning til publikasjon) 

Fglgende forfattere er tatt med i denne oversikten: Barth, G. B. 

18 5 5 (1 ), Jcnkins, D. 19 5 3 (2), Holgcrsen, H. & Willgohs, J. F. 

1956 (3), Orians, G. &E. 1957 (4), Christiansen, B. O. &M. E. 

1964 (5), Brun, E. 1967 (6), Brun E. 1968 (7), Fjeldså, J. 1969 

(g), Eliassen, V. 1970 (9). 

H = Sikker eller sannsynlig hekkefugl. 

Storlom, Gavia arctica: H.2,8,9. Havsule, Sula bassana: H.6. 

Smålom, Gavia stellata: H.2,8,9. Toppskarv, Ph. aristotelis: H.2,4,9. 

Horndykker, Pod. atiritrcs: 4,8,9. Hegre, Ardea cinerea: 9. 

Havhest, Firlm. glarialis, H.9. Rgrdrum, Botaurirs stellaris: 7.

Stokkand, A. platyrhyrrchos: H.2, 

3,4,8,9. 

Krikkand, Atras crecca: H.3,8,9. 

Brunnakke, A. penelopr: H.2,4,8,9. 

Stjertand, Arras actita: 2,s. 

Skjeand, Anas clypcata: 8. 

Toppand, Ayf hya jfuliglila: H.8. 

Kvinand, Brrcepbala clattgtrla: H.9. 

Havelle, Clangtila hyentalis: H.9. 

Svartand, Melanitta nigra: H.2,8,9. 

Erfugl, Sotrt. mollissirna: H.2,4,9. 

Siland, Mergtis serrator: H.2,8,9. 

GrHgHs, Anser anser: H.1,2,9. 

Fjellvåk, Butco lagoptis: H:2,9. 

Havgrn, Hali. albicilla: H.2,9. 

Vandrefalk, Falco peregrintrs: H.2. 

Jaktfalk, Falco rtisticolus: 9. 

Dvergfalk, F. cohintbaritis: H.2,9. 

Tårnfalk, P. tiirnrincii~ris: H.2. 

Lirype, Lag. lagopus: H.2,4,8,9. 

Fjellrype, Lagoprrs nrtitiis: H.2. 

Orrfugl, Lyrtrrtis tetrix: H.2,9. 

Tranc, Grris grtrs: 9. 

Tjeld, Haerrt. ostralegus: H.2,9. 

Vipe, Vanelltis vaneiiris: H: 2,3,9. 

Sandlo, Ch. hiatictila: H.2,3,4,8,9. 

Heilo, Plriv. apriraria: H.2,3,4,8,9. 

Boltit, Eridr. moritrellrrs: H.2. 

Steinvcnder, Ar. interpres: H.9. 

Enkeltbekkasin, G. gallirrago: H.2, 

3,8,9. 

Storspove, N. arqvata: H.2,3,8,9. 

Småspove, Ntim. pharoprrs: H.2,8,9. 

Svarthalespove, L. limosa: 3,8. 

Gronnstilk, Tringa glarrola: H.3. 

Rodstilk, Trit~ga fotanlis: H.2,3,8,9. 

Glutt snipe, Tringa trebtrlaria: H.2. 

Strandsnipe, T. hypoleticos: H.2,9. 

Fjxreplytt, Cal. marititrta: H.9. 

Temmincksnipe, Cal. tenrrrrinckii: 

H.2,3,9. 

Myrsnipe, Cal. alpina: H.2,3,8,9. 

Brushane, Phil. prignax: H.8,9. 

Svgmmesnipc, Ph. lobatrrs: H.2,8,9. 

Tyvjo, Stcrc. parasiticrrs: H.2,4,8,9. 

Sildcmåke, Larris frrscris: H.2,9. 

Svartbak, Larris nraritttis, H.2,8,9. 

Gramåke, L. argenfattis, H.2,4,8,9. 

Fiskemåke, Larris canvs: H.2,3,8,9 

Hettcmåke, Lartis ridibrrndtis: 9. 

Krykkje, Rissa tridactyla: H.2,9. 

Makrellterne, Stcrna hirundo: H.9. 

Rgdnebbterne, S. macrrira: H.2,8,9. 

Alke, Alca torda: H.2,9. 

Lomvi, Uria aalgr: H.2,9. 

Teiste, Cepphis grylle: H.2,9. 

Lunde, Fratcrcrrla arctica: H.2,9. 

Gjgk, Crrctilrrs carrorrrs: H.2,9. 

Jordugle, Asio f Iarttmois: H.8,9. 

Lerke, Alarida ar~~eirsis: 1,2,4. 

Låvesvale, I-Iirrrndo rristica: H.2,9. 

Sandsvalc, Riparia riparia: H.4,9. 

Pirol, Orioltis oriolus: 5. 

Ramn, Corvtrs corax: H.2,9. 

Krike, Corvus corune: H.2,8,9. 

Skjxre, Pica pica: H.2,9. 

Kjgttmcis, Parris major: H.9. 

Granmeis, Parrrs tnontarr~s: H.8. 

Gjerdesmett, Tr. troglodytes: 2. 

Fossekall, Citrclvs cinclris: H.2. 

Gråtrost, Ttrrdrrs pilaris: H.2,4,9. 

Måltrost, Ttrrdrrs ~hilotrrelos: H.9. 

Rodving, T. iliactis: H.2,4,8,9. 

Ringtrost, T. torqtratus: H.2,9. 

Svarttrost, Ttrrdtis nrcrlrla: H.2,9. 

Steinskvctt, OF. ocnatrthc: H.2,4,9. 

Rdstjert, Ph. pbomictirtis: 2. 

Blåstrupe, Lrisc. suecira: H.2,4,9. 

Lovsanger, Ph. trochilrrs: H.2,4,8,9. 

S/H fluesnapper, Fic. hypolmica: 

H.2,9. 

Jcrnspurv, Prrrtt. modirlaris. H.4.

Heipiplerke, A. prafertsis: H.2,4,8,9. Bj~rkefink, F. vtonfif ringilla: 

Skj~rpi~lerke, A. spinoletta: H.2,9. 

Linerle, Motarilla albu: H.2,4,9. 

H.2,4,9. 

Sivspurv, E. schoenicltrs: H.2,8,9. 

Såerle, Mol. flava thenbergi: 4. Lappspurv, C. lafiponictrs: H.2,9. 

Stxr, Sttirntrs vulgaris: H.2,4,9. Snøspurv, Plectr. nivalis: 2. 

Bergirisk, Ar. ffavirostris: 9. 

Gråsisik, Ar. flanantea: H.2,4,8,9. 

Grilspurv, Passer domesfirtis: H.9. 

LITTERATUR 

Barth, G. B. 1855: Fortegnelse over de i Lofoten og Vestenden fore- 

kommende fuglearter. Nyt Mag. Nafiirvid. 8: 1-7 1. 

Brun, E. 1967: Hekking av havsule, Slila bassarta, i Nord-Norge. Slerna 

7: 1-11. 

Brun, E. 1968: Funn av sjeldne fugler i Nord-Norge. Fausa 21: 126- 

129. 

Christiansen, B. O. & M. E. 1965: Årsb. Trontsg Mus. 1964: 25-3 1. 

Fjelds3, J. 1969: Ornitologiske notiser fra Andøya 1967. Sterria 8: 252- 

255. 

Holgerscn, H. & Willgohs, J. F. 1956: First breeding of the Black-tailed 

Godwit, Litnosa litrtosa (L.) in Norway. Astarte No. 13: 1-8. 

Jenkiis, D. 1953: A Study of Habitat Selection of Birds in North-West 

Vestedlen. Stertta I No. 9: 1-5 1. 

Onans. G. & E. 1957: A Contribution to the Ornithology of the Vester- 

ålen Islands. Sterna I1 No. 29: 131-136. 

SUMMARY: BIRD OBSERVATIONS AT ANDØYA 1969 

In connection with the protection of a part of the great bog Dver- 

bergmyrene on Andøya, Co. Nordland, the author, together with Svein 

Bekkcvoll, spent a fortnight (from May 29th to June 13th, 1969) 

investigating the avifauna there. The census work was difficult, due to 

bad werther. Altogether 77 specics werc discovered, and have bccn 

mcntioned in the completc list of birds sccn at Andgya. H = indicatcs 

probable or positive breediig, and the numbers following refer to the 

authors of publications in which the spccics are mcntioncd. This list now 

cncompasses 98 species, including 13 'newn species seen during our stay. 

Of particular interest are the observations of Ftrlmar~is glarialis and 

Grus grris.

SVERIGES ORNITOLOGISKA F0RENIXG 25 AR - 

NORGES FØRSTE ORNITOLOGISKE FORENING c 5 O ÅR* 

I 1942 utkom fgrstc årgang av avrir fågclvarld~ i regi av 

Svenska naturskyddsforcningcn. Fra 194 5 overtok den nystartede 

Sveriges ornitologiska forening selv utgivelsen av dette tidsskrift, 

og den 7. mars i år ble 25 års-jubileet feiret i Stockholm. En re- 

presentant fra hver av de tre andre nordiske ornitologforeningene 

deltok. 

På drsmptet var vel 200 personer tilstede, mens 130 stykker 

deltok i en ctterfplgendc bespisning. Ved årsskiftet var det ca. 

3700 medlemmer i SOF (i NOF nzrmcr medlcmstallet seg nå 

2000). 

Soni gave overbrakte vi det gamle Norsk ornitologisk forenings 

tidsskrift i to bind (1920-34). 

NOF's niedlenimer bpr vzre klar over at den 18. juni i år er 

det 50 ar siden det fprste midlertidige styre i NOF konstituerte 

seg. Konservator H. Tho. L. Schaanning ved Stavanger Museum 

var initiativtager. Medlemslisten pr. desember 1920 tellet 73 navn. 

Av kjente nålevende ornitologer finner vi blant de 73 bare stu- 

dent Anders Bernhoft-Osa. 

Tidsskriftet kom med sitt fgrstc hefte i 1921. Det ble redigert 

av Schaanning, som la det meget flott opp, til dels med farge- 

Men det viste seg snart at det var liten interesse for 

ornitologi den gang, sailitidig som det ikke var lett å finne noen 

bred gjenklang for naturverntanken i de dager. I 1922 var med- 

lemstallet oppe i ca. 200, og dette holdt seg nokså uforandret til 

den siste oppgitte oversikt i 1929. På generalforsamlingen det ar 

mgtte det bare 3 personer! 

Utover i 1930-årene gket problemet med innbetaling av skyldig 

kontingent, og Schaanning gikk nok til slutt trett av en tungrodd 

materie. Det gamle Norsk Orrtitologisk Tidsskrift kom med sin 

siste Irgang i 1934, og foreningens virksomhet ble da stille og rolig 

avsluttet. 

Edvard K. Barth.

HYBRID MELLOM LAVESVALE OG TAKSVALE 

VED TØNSBERG 

Cen 25. august 1966 ble dct i Prestcrgdkilen ved Tgnsbcrg 

fanget en svale (fam. Hirundinidae) med abnorme fargetegnin- 

ger. Fuglen, fangct av Ulf Michaelxn, ble innsamlet for videre 

undersgkelser og er avgitt til Zoologisk Museum i Oslo. Eksempla- 

ret har på grunnlag av utseende og form kunnet bestemmes til cn 

krysning mellom låvesvale, Hirtttrdo ritstica, og taksvale, Dclichon 

11 rbica. 

Fglgcnde beskrivclse liggcr til grunn for bestemmelsen: Halens 

midtre fjær uten hvite punkter. De ytre halcfjrrs innside med en 

kort og meget smal hvit kant (se fig.). Undergumpen med et 

meget svakt rustgult anstrgk. Et gråsvart brystbånd med rustgule 

spisser på brystfjærene. Hakcpartiet med en svak brungul farge. 

Undersiden ellers nærmest helt hvit. Ben og nebb omtrent som 

låvesvale. Over nebbet såvidt antydning til enkelte brungrå fjar. 

Vingene brunsvarte uten noen spesielt uvanlige drag. Hodet og 

oversiden med en blålig glans. Overgumpen skittenhvit med en- 

kelte svarte og brune punkter (fig. 2). 

Fuglens mål og vekt: Vinge: 121 mm, tarse: 12,1 mm, hale: 

68 mm, nebb: 7,s mm og vekt: 21 gram. Ved prepareringen ble 

eksemplaret bestemt til cn juv. d. 

Ved bestemmelsen ble det fgrst og fremst lagt vekt på den 

hvite overgumpen og utbredelsen av det hvite på halen. En par- 

ticlt albinistisk låvesvale ville, selv om den ikke er fullt utvokset, 

ha stgrre og runde til ovale hvite flckker på samtlige av hale- 

f jzrene. 

Den 3 1. august 1966 fanget U. Michaelsen på sammc sted nok 

ct ungt svalcindivid, som i fargckaraktercr omtrent var identisk 

mcd det ovenfor bcskrevnc. Beklageligvis ble dette siste cksempla- 

ret ikkc målt, men sluppet fri etter å ha blitt ringmzrket og be- 

stemt til en Hiritndo rttstica x Delichorr ttrbica. 

I og med fangsten av den andre fuglen vil bestemmelsen av det 

1970. Sterna 9:59-60 

19

førstnevnte hybrid-ekscmplaret vare styrket, og sannsynligheten 

talcr for at hekkingen har foregått i eller i nxrheten av T~nsberg. 

If~lge Gray (Bird Iiybrids, Edinburgh 19 5 8) er bastardering 

mcllom de to nevnte arter tidligere kjent flere ganger i Europa, 

nicn ingen registreringer er blitt gjort i Norden. Blant slike hybrid-individer 

har både d@ og ?? vært representert, men det er 

ukjent om slike eksemplarer har vært forplantningsdyktige. 

SUMMARY: HYBRIDS BETWEEN SWALLOW AND HOUSE 

MARTIN AT TØNSBERG, NORWAY 

Two juvenilc hybrid-specimcns bctween Swallow, Ilirirrrdo rirstica, 

and House Martin, Dclichot~ ~rrbica, from Presterpdkilen, Tgnsberg, 

Vestfold county, are dcscribed. One was caught and collccted 21th Au- 

gust 1966 and the other ringed six days later. The first one, a male, is 

now in the collection at the Zoologica1 Museum in Oslo. Inter-brecding 

bctwcen thcse species has not previously becn reported from Norway. 

Krysning mcllom låvesvale og taksvale. Legg merke til halefjaerenes hvitc 

flekker. - I-iybrid bctween Stuallotv ard Hoxse Martitc. Noticc tbc 

zubi/e spofs on fbe fait-fcafhers. Foto: Lisbeth Bryntcsen.

FRA REVTANGEN ORNITOLOGISKE STAS JON 1969 

Av Holger Holgersen 

I de fprste måneder av året ble stasjonen besgkt bare leilighetsvis, 

f.cks. i forbindelse med andctellinger. Orrcvatnet var islagt 

med bare en råk i den gre enden, og store snpmengder fra tidlig 

i februar influerte også på fuglelivet. Ferskvannsendene sakte ut 

på sj~en, og landfugl var ofte meget fåtallige. 

Fra denne perioden skal bare nevnes noen få obscrvasjoner: 

12. januar, 30 sothpns, 1 storlom og ca. 15 islom, 4 gråstmpedykkere 

(og 3 ubestemte Podiceps), 30 lerker, 50 gråsisik og 48 

furukorsnebb (fortsettelse av hpstforekomstcn 1968, se Sterna 

8: 236), 1 steinvender, 1 polarsnipe, 2 rgdstilk og 3 enkeltbekkasiner. 

- 2. februar, 16 kortnebbgjess, 1 enkeltbekkasin og 55 

lerker. ' 

Vårsesortgett. 

Tjeldetrekket begynte omtrent på vanlig tid. F.eks. passerte ca. 

1000 fugl mot nord i løpet av 1 time den 5. mars (0. Låtun). 

Storspove, sandlo, vipc og tomirisk var kommet den 6. Den 16. 

mars var stokkendene begynt å flytte fra sjøen inn i Orrevatnet 

dcr dct ble tellet 400 stk. mot 265 på sj@n utenfor. 2 krikkender, 

22 brunnakke og 35 gravender viste at vårtrekket var bcgynt. 

Fra ca. 8. april begynte flere småfugl 3 vise seg, med jemspurv, 

steinskvett, rgdstrupe, fuglekonge og bokfink blant de første. 

Den fgrstc gransanger dukkct opp 9. april og måltrost den 17. 

Noe trekk av format fant imidlertid ikke sted før senere. Den 

21. april var det sterk østlig vind med regn, og lite fugl. Men den 

22. var vinden dreiet til sydost, og mye måltrost, radving, rpdstrupe 

og jernspurv ankom. Både for jernspurv og r~dstrupc foregikk 

et betydelig trekk i tiden 22.-24. april, med maksimum sistnevnte 

dato. 

Den 25. april begynte med S stiv kuling som Ipyet til laber og 

lett bris, skyet vær med kraftige regnbyger. Utover hele morgenen 

og formiddagen foregikk et ganske stort gråtrosttrekk. Flokk 

etter flokk kom inn fra vest, over havet, og fl~y videre mot SE 

1970, Sterna 9:61-72 

61

Vorsituasjonen 21. april 1969 kl. 0300. Pilene angir vindretning, 

- - - - - nedbpromride. - The tueathr sitrratim at 0300 hrs. 25th April 

1969. Arrotus iadicate directiotr of wind. - - - - - rairi. 

mer eller mindre mot vinden. Flokkene var oftest på 25-40 fugl, 

ofte bare 8-10, sjeldnere opptil 50. Også litt heipiplerker ble sett 

komme inn fra sjøen. Den aktuelle vrrsituasjon var et hpytrykk 

med sentrum over Svcrige, og et lavtrykk med sentrum like vest 

og nord for Skottland i langsom bevegelse mot gst. Torsdag ettermiddag 

og kveld hadde en front med nedbørsområde passert Storbritannia 

og lå ute i Nordsjgen med kurs mot Norge. Over Storbritannia 

var det overveiende sydvestlig vind, og det er rimelig 3 

anta at fuglene startet derfra i medvind i kveldingen (24.4). 

Fredag morgen hadde de passert fronten ute i sj~en og mgtte da 

den sydlige kulingen ved norskekysten. Formodentlig var de 

kommet noe for langt mot nord, siden flokkene bgyde av mot SE 

og fortsatte i denne retning, mot vinden, da de hadde nådd inn 

over land (se fig.). 

Et betydelig trekk fant sted i tiden l.-). mai, med mange arter 

og individer. Vzret var fint med S-SE svak vind og sol, tempcra-

turer opptil 12' C. Dette g;tavindsområdet strakte seg fra Russland 

over Sgr-Skandinavia og Nordsj~en til De britiske pyer. Vzrct 

syntes umiddelbart ideelt for trekk, uten noen sterke, forstyrr:nde 

vinder. Men det er mulig at en del fugl på sin vei nordover 

likevel av gstavinden ble forskjpvet noe mot vest, til Nordsjøkysten. 

På dette tyder forekomsten av flcre vendehals og duetrost 

på Revtangen. Men de fleste tilhorte vanlige arter. Mens rødstrupe 

var tallrikest den 2. mai, var likevel 3. mai den bcste trekkdagen, 

men da med svarthvit og rpdstjcrt som de dominerende arter, og 

ogsi med livesvale, trepiplerke, lovsanger, jernspurv, tornsanger, 

duetrost, ringtrost, vendehals og flcre. Av spesiell interesse var 

1 fiskcgrn og 1 myrhauk 9. 

Mellom noen roligere dager hadde så løvsanger og svarthvit et 

b-tydelig trekk om morgenen den 7. mai i stille vær. 

Det siste trekk av noen størrelse fant sted i pinsen, 2 5.-26. mai. 

De vanligste arter var da lgvsanger, r~dstjert, grå fluesnapper, 

munk, tornsanger, gulsanger og hagesanger. 1 bpksanger ble sett 

25. mai, 1 mgller og 1 tornskate O den 26. Denne dag ble det 

flere ganger sett 3-4 tårnsvaler sammen fly motmord i stor hpyde. 

Vxret var fint over hele Nord- og store deler av Mellom-Europa, 

idet et hgytrykk strakte seg fra Grgnland over Skandinavia til 

henimot Svartehavet. Mellom dette og et lavtrykk vest for De 

britiske gyer var det i Sør-Sverige, Danmark, Skagerakområdet 

nied den norske sydkyst overveiende lette, gstlige vinder, tydelig 

ct ideelt trekkvzr. Været var ideelt også for garnfangst, og ringmerkingsresultatene, 

henholdsvis 113 og 120 fugl 25. og 26. mai, 

cr de bcste dagsresultater for denne årstid. 

Ganske kort kan en summere opp småfugltrekket i løpet av 

våren slik: Mindre topper - vesentlig 1 eller 2 arter - 24. april 

(jernspurv, rødstrupe) og 27. april (rodstrupe), et større trekk 

I., 2. og mest 3. mai, igjen en topp 7. mai (svarthvit, løvsanger), 

og et kraftig trekk 25. og 26. mai. 

For enkelte utvalgte arter kan nevnes: 

Flaggspett: Enkeltindivider på vei mot S ble sett 28. og 30. 

april og IS. mai. Kanskje fugl på hjemvei etter invasjonen fra Ost 

hosten 19683 

Vendehals: Fgrste observasjon 23. april, deretter 2., 3., 4. og 8. 

mai. Den 3. mai 4 stk. ringmerket, ellers bare enkeltindivider.

Vadere: Tundralo ble sett 15. og 26. mai (1 og 2 ind.), 8 boltit 

den i 8. mai, en flokk på ca. 2 5 sandlpper i tiden 1 5.-25. mai, 

1 sotsnipc 15. mai og 1 svarthalespove 30. april. 

Dvergmåke: En l-årig fugl den 16. mai, l ad. den 24. juli. 

Jordugle: 12. april og 25. mai, 1 hver gang. 

Svartkråkc: 30. april, 3. og 24. mai, 1 hver gang. 

Jernspurv: Fra 8. april til 25. mai, stprst trekk 22.-24. april. 

Rodstrupe: Fra 8. april til 25. mai, stort trekk 24. og 27. april, 

og 1.-3. mai. 

Rodstjert: Fra 2. mai, stort trekk 24. og særlig 25.-26. mai. 

Gulsanger: Uvant tallrik i dagene 25.-26. mai (1 også den 27., 

ingen ellers). 

Gresshoppesanger: Den fprste 26. april, n~yaktig samme dato som 

i 1968, senere 27. og 30. april, 6. og 12. mai, 1 hver gang. 

Lovsanger: Fra 1. mai, en topp 3. mai, en annen den 7. og szrlig 

2 5.-26. mai. 

Fuglckonge: Noen ganske få fra 8. april til 8. mai. 

Svarthvit fluesnapper: 25. april til 27. mai, trekkmaksima 2. og 

7. mai. 

Måltrost: 13. april til 24. mai, maksima 27. april og 3 .4. mai. 

Hortulan: 1 syngende i plantningen 7. mai. 

Tornskate: 1 Cf den 26. mai, en også 1. juni (Steinar Eld~y). 

H@stsesongen. 

Allerede fra 6. juli begynte små flokker storspove å streife omkring, 

og 8. juli dro en flokk på 25 tjeld grover langs stranden. 

Den f~rstc gluttsnipe viste seg 24. juli, 3 skogsniper den 26. 

Tjelden fortsatte utover i juli, og den 6. august gikk et szrlig 

sterkt trekk sorover. Nevnes kan også en oversomrende flokk på 

ca. 50 sandl~pcre som holdt seg på revet en stor del av juli. 

For de fuglearter som ruger i omrldet ved stasjonen, er det 

ofte vanskelig å avgjgre når de lokale individer blir avl~st av 

trekkgjester og når trekket virkelig begynner. Dette gjelder IØVsanger, 

jernspurv, heipiplerke, linerle, steinskvett og flere. Observasjoner 

kombinert med ringmerking viste allikevel at et lovsangertrekk 

var i gang allerede 23. juli, deretter fortsatte det i hele 

august, sterkest i fprste halvdel av måneden, med maksima 6.,

10. og 14.-15. august. I september var løvsangertrekket svakt, 

og de siste individer ble sett den 25. 

Utenom lovsangeren var det forholdsvis lite trekk i august. 

Vzret var noe vekslende, men med mye vindstille og h~ye temperaturer 

i forste halvdel av måneden, flere dager opptil 30' C i 

skyggen, senere ca. 2S0, men under 20' i de siste to uker. Kortvarige 

trekk med lave topper ble notert lo., 15. og 27. august. 

Ellers var det lite småfugl helt til midten av september, da det 

trakk ganske mange arter og individer i dagene 15.-19. Deretter 

minket det sterkt av igjen inntil 2. oktober, da meisene begynte 

å komme samtidig som bj~rkefink og fuglekonge gktc pi, Utover 

i oktober var det jevnt godt trekk, omenn med enkelte stille 

dager. Maksima ble notert l2., 15., 18. og 22. oktober, deretter 

fulgte en bratt nedgang i dagene 24.-27., da stasjonen ble stengt 

for sesongen. 

Nordgående trekk ble iakttatt flere ganger, således 20. september, 

2., 4., lo., 12. og 22. oktober. Som regel var vxret da pent, 

med svak, vekslende eller nordlig vind, og fuglene som trakk, var 

overveiende bjgrkefink og gronnsisik, i liten grad også gronnfink, 

trost og heipiplerke. Flere ganger ble et slikt nordgående trekk 

avlgst dagen etter av et trekk mot syd av de samme arter. Det så 

ut til å kunne være de samme fuglene som hadde snudd. For et par 

av disse tidspunktene ble vzrkartcne konsultert, uten at det var 

mulig å finne noen påviselig sammenheng mellom trekkretning og 

vxrstituasjon. Returtrekket den påfglgende dag (i ett tilfelle også 

samme dags ettermiddag) tydet også på at disse nordtrekk ikke 

hadde noen storre utstrekning( se ellers Stertra 8: 239). 

Summarisk kan en si at hgsten ble karakterisert ved et tidlig og 

stort trekk av lgvsanger, mye bj~rkefink, grannsisik, fuglekonge 

og meiser, og et forbausende antall hauksangere. 

Rovfugl: 2 hgnsehauk ble sett 5. oktober, spurvehauker i et Sam- 

let antall av 9-10 i tiden 27. august-22. oktober, 1 myrhauk 

5. oktober. Fjellvåk ble sett 12., 13. og 19. oktober (henh. 4, 1 

og 2). På denne tid var det gyensynlig en hel del av arten rundt 

om i distriktet, da den ble sett flere steder og i sammenlagt ganske 

mange eksemplarer. Dvergfalk ble sett 9 ganger enkeltvis fra 29. 

august til 19. oktober, tårnfalk fra 10. august til 14. oktober, i alt

7 stk. Ubestemte falker ble sett 7 ganger i omtrent samme tidsrom. 

Vadere: Både dvergsnipe og tundrasnipc var tallrikere denne h@ten 

enn vanlig. Lappspove var tilstede den 20. septembcr i et antall 

av over 100, svarthalespover ble sett enkeltvis d., 12., 14. og 

20. september, 1 fjellmyrl~~er var ved Orrevatnet 24. august 

(Njål Oftedal Jacobsen), 1 langnebbet bekksinsnipe den 26. oktober 

(se s. 106). - Ellers ble ikke vadertrekket langs kysten 

fulgt i detalj, siden den viktigste observasjonsposten så ofte var 

avsperret. 

Spetter: Vendehals opptrådte 14., 16. og 24. september, en graspett 

19. oktober. 

Piplerker: Mens trepiplerke trakk i tidcn 10. august-19. september, 

fortsatte heipiplerke utover til 23. oktobcr med et arlig 

stort trekk den 19. 

Tornskate: 14. og 15. august ble to ungfugler ringmerket, en 

forekomst av en viss interesse siden ruging i landsdelen cr så problematisk, 

og når en samtidig tenker på vårobservasjonene samme 

sted. 

Sangere: Gulsanger ble sett 2 ganger i august, mpller også 2 ganger, 

11.-18. august (samme fugl) og 3. oktobcr. Den fflrste 

tilhgrte nominatformen, den siste rasen b1ytlJi (sibirmpller). Den 

fgrstc hagesanger viste seg 10. august, den siste ble sett 8. oktober. 

Trekkmaksima ble notert 29. august og i dagene 14.-19. septcmber. 

Munken trakk i tiden 7. september-23. oktober, mest i 

oktober. Hauksangeren var hgstens overraskelse, med i alt 10 

individer i tiden 10. august-16. september, hvorav 8 ble ringmerket. 

Samtlige var ungfugler. L~vsangeren har allerede vxrt 

nevnt ovenfor. Gransangcr var som vanlig sparsom og forekom i 

tiden 5. september-23. oktober. Av 2 fugl som ble ringmerket 

den 2 1. oktobcr, var den cne abiefi~i~rs og den andre trisfis (sibirgransanger), 

inens to fugl den 23. oktober begge var abictirtus. 

En kan altså ikke uten videre gå ut fra at eksemplarer sent på 

hosten må vxre av den pstligc rase. En gulbrynsanger (Pbyll. 

inontattrs) ble ringmerket den 4. oktober. 

Fuglekonge: Opptrådte sporadisk allerede i august, hadde en 

trekkperiode i tidcn 14.-25. septembcr, men var tallrikest i tiden 

3.-23. oktober, med markerte topper den 12. og 22. i denne 

måned. 544 fugl ble ringmerket i lgipct av h~sten. Av 64 kjpnns-

estemte eksemplarer i september var 30 d6 og 34 99, av 396 

i oktober var det 198 av hvert kjgnn, tilsammen 228 G6 mot 

23 2 99, altså et forhold på praktisk talt 1 :l. 

Svarthvit fluesnapper: Hadde to atskilte trekkperioder, 8.-21. 

august, og 10.-18. september. 

Steinskvett: Trekk i august utovcr til 25. september, meget fåtallig 

senere. En leucorrhoa ble fanget 4. oktober. 

Troster: Ringtrost ble sett bare 21.-23. oktober, 1 duetrost den 

19. oktober. Svarttrosttrekket foregikk utelukkende i oktober, 

stprst i siste del av måneden, mens måltrosten opptrådte fra midten 

av september, r~dvingen fra 5. oktober og ut observasjonsperioden. 

Av den islandske cobttrni ble 2 fugl fanget den 11. 

oktober og 1 den 24. Den siste ble skinnlagt, de andre ble ringmerket. 

Bestemmelsen ble utfprt på grunnlag av mål og ved sammenligning 

av farger med skinn av cob~trni fra Island (og norske 

iliacrrs) . 

Meiser: Noen ganske få meiser viste seg 15.-17. september, men 

fgrst fra 2. oktober begynte de j: opptre i antall. Trekket eller 

invasjonen varte til 23. oktober. Artene var granmeis, svartmeis, 

blåmeis og kj~ttmeis, mest av de to siste. Av blåmeis forekom 

flokker på opptil ca. 100 individer. Som tidligere nevnt hadde 

fuglekongen sin hovedopptreden nettopp i den periode da meisene 

forekom, fra 3. oktober av. Stjertmeis i småflokker (opptil 25) 

ble sett 7 dager i tiden 5.-23. oktober. Spettmeis ble derimot ikke 

sett, og trekryper bare 1 gang, 1 5. oktober. Nzrmest foregående 

meiseår av betydning var 1965. 

Finker: Bokfink og bjgrkefink opptrådte utover hele hgsten fra 

begynnelsen av august, med den siste som den tallrikeste. StØrst 

trekk hadde bjgrkefinken 19.-20. september og 30. september- 

5. oktober, dessuten 12. oktober. Grgnnsisiken forekom fra 13. 

september av og var tallrik 19.-20. september da den sammen 

mcd bjgrkefink, bokfink og litt grgnnfink trakk mot nord. Sam- 

me slags trekk fant sted på flere dager i oktober, hver gang med 

bjgrkefinken som den tallrikeste art. 

Som avslutning kan nevnes et par sene observasjoner etter av- 

sluttet sesong: 1 strandsnipe 8. november, 1 ringtrost og 1 stor 

piplerke (Anthus novaeseclandiae) den 3. desember (Odd Låtun).

Stasjonen var i 1969 bemannet ved konservator og preparant fra ca. 

8. april til over pinse (27. mai), med en del avbrudd på bare få dagers 

varighet hver gang. I den stille perioden juni-juli var den for det meste 

stengt, men fra 5. august var den bcsatt kontinuerlig til sesongen ble 

avsluttet 27. oktober. Bare noen f3, tilfeldige bespk fant sted senere 

på 3ret. 

De som deltok i obscrvasjons- og ringmerkingsarbeidet i 1969, var 

foruten avdelingens personale: 5.-12. august, Andreas Clevc og Knut 

Johnsen, Skien; 6.-13. september, Odette og G. H. Acklam, Bsrum; 

6.-i 1. oktober, Steinar Eldgy, Sandnes; Einar Line, Time, g., 13. og 20. 

september; Erling Andreassen, Stavanger, 6., 7. og 14. september; Njål 

Oftedal Jacobsen, Stavanger, 8 dager i tiden 6. september-12. oktober. 

I siste uke av april oppholdt ingenipr Odd Carlsson, Stavanger, seg på 

stasjonen og assisterte ved observasjoner, merking og forefallende arbeider. 

Ringtttcrking. 

Fire arter ble i 1969 merket for fprste gang på Revtangen, 

rugde, gresshoppesanger, gulbrynsanger og duetrost. Av de gvrige 

ble 28 arter merket i et stgrre antall enn noe enkelt år tidligere, 

og av disse igjen 8 i flere eksemplarer enn i alle tidligere år sam- 

menlagt. Summen av merkingene på stasjonen kommer dermed 

opp i 70 591 fugl av 121 arter. 

SUMMARY: REVTANGEN BIRD OBSERVATORY, REPORT 1969 

The observatory was manncd during most of April and May with 

several breaks, however, cven if only of some few days' duration each, 

and then practically uninterruptedly from August 5th til1 October 27th. 

In the rcmaining months, the station was visited only occasionally. 

In spring, the first major influx of passerines took place on April 22nd 

on a SE wind, with Ttrrdrrs philontelos, T. iliacrrs, Eritbactrs rubezrrla 

and Prtrrtclla iitodrtlaris as the dominant species. The two last-mentioned 

species passed through in considerable numbers on April 22nd-24th with 

a maximum on the last day. 

On April 21th, grcat numbers of Turdus pilaris (and some Anthris 

pratensis) arrived from W (supportcd by a S V wind over Britain and 

most of the North Sca), having passed an occlusion off the Norwegian 

coast, and continuingSEmore or less against the coastal wind (seefig. 1).

Tjeld. Nacttraloptis ostralegris .... 

Sandlo. Charadrnis hiatictila ..... 

Tundralo. Plttuialis sqrratarola .... 

Steinvender. Arenaria inlerpres . . 

Dvergsnipe. Calidris miniita .... 

hiyrsnipe. Calidris alpina ...... 

Tundrasnipe. Ca1 . f errsginea .... 

Polarsnipe. Ca1 . canutiis ........ 

Sandloper. Croccthia alba ...... 

Brushane. Philomachris Prrgtrax . . 

Lappspove. Limosa iapponica .... 

I 1 Tidligere 

Ringmerket l969 

merket r I Host I Sum 

114 

924 

77 

1 475 

629 

2 5 5 24 

2 8 6 

5 41 0 

2 432 

182 

742 

- 

1 

2 

9 

2 

286 

106 

16 

106 

740 

83 l 

Rugde. Scolopax rtisticola ...... 

Ringdue. Coluntba paliimhs .... 

Gjgk. Ciiculris canortis ........ 

\'endehals. Jynx forgrrilla ...... 

Gråspett. Picus cantis .......... 

Flaggspett. Dctrdr . major ...... 

Låvesvale. Hirundo rtistica ...... 

Lerke. Alaiida arumsis .......... 

Trepiplerke. Anthis trivialis .... 

Heipiplerke. A . pralertsis ........ 

Skjxrpiplerke. A . spinoletta .... 

Gulerle. Motacilla flaua ........ 8 

Linerle. Motacilla alba .......... 5 58 

Tornskate. Laniiis collurio ...... 1 

Stzr. Sttirftris viilgaris .......... 3 903 

Ngtteskrike. Gorr . glandaritis .... 8 

Gjerdesmett. Tr . troglodytes .... 183 

Jernspurv. Prlinella modtilaris . . 23 8 

Rgrsanger. Arr . scirpaceus ...... 1 

Gresshoppesanger. L . naeuia .... - 

Gulsanger. Hipfiolais icterina .... 5 

Hauksanger. Sylvia nisoria ...... 5 

Hagesanger. S . borin .......... 276 

Munk.S.atricapilla ............ 228 

Tornsanger. S . cmntirnis ...... 189 

Mgller. S . ctirruca ............ 15 

. 

. 

- 

- 

- 

8 

- 

2 

1 

- 

. 4 

2 

- 

4 

1 

- 

- 

54 

- 

3 

1 O 

- 

5 

17 

14 

1 

2 

9 

1 

3 1 

9 

113 

11 

329 

5 8 

3 

18 

1 

1 

1 

3 

1 

- 

5 5 

2 

14 

79 

8 

1 

6 O 

2 

89 

1 

47 

2 8 

2 

- 

2 

8 

8 6 

136 

3 8 

2 

2 

9 

1 

3 1 

9 

113 

11 

329 

58 

3 

18 

1 

1 

1 

11 

1 

2 

56 

2 

18 

8 1 

8 

1 

64 

3 

8 9 

1 

47 

82 

2 

3 

12 

8 

9 1 

153 

52 

3

. ...... 

. .... 

Lovsanger. Phyll trochiltrs 

Gransanger. Phjll collybita 

Bpksangcr. Phyll . sibildrix ...... 

Gulbrynsanger. Phyll . inornutrrs . . 

Fuglekonge. Regtrlrrs regrrlus .... 

Svarthvit. Ficed~la hypolruca .... 

Grå fluesnapper. Murc . striata .... 

Buskskvett. Saxicola rubetra .... 

Steinskvett. Oetrattthe ortranfbc . . 

Rdstjert. Phoctt . phoetricurirs . . 

Rgdstmpe. Eritbacrs ru6ecala . . 

Gråtrost. Ttrrdtrs bilaris ........ 

Ringtrost. T . torqtrafrrs ........ 

Svarttrost. T . mertrla .......... 

R~dvingetrost. T . iliac*~ ........ 

Måltrost. T . philomelos ........ 

Duetrost. T . viscivort~s ........ 

Stjertmeis. Aeg . carrdalrrs ........ 

Granmeis. Partrs montonrrs ...... 

Svartmeis. P . ater ............ 

Blåmeis. P . caerrrlerrs .......... 

Kjgttmeis. P . major ............ 

Trekryper. Cerfbia fantiliaris .... 

Gråspurv. Passer dontcsficus .... 

Pilfink. P . nron!anrrs .......... 

Bokfink. Fringilla corle6s ...... 

Bjprkcfink. F . ntotrtifrittgilla .... 

Grpnnfink. Cardtrelis chloris .... 

Grgnnsisik. C . sgintts .......... 

Bergirisk. Acarrtbis flavirosfris . . 

Tornirisk. A . cattnabina ........ 

Gråsisik. A . flamttrea .......... 

Dompap. Pyrrhttla pyrrhrla .... 

Gulspurv. Embrriza citrittella .... 

Sivspurv. E . schoeiticltrs ........ 

Andre artcr (othcr species) 

...... 

Tidligere 

Ringmerkct l969 

I n~erkct I \%r I Hosr I Sum

In fine wcather with only light air or slight breeze from S-SE, a peak 

was recorded on May 1st-3rd, with Eritbacus rtrhcnla dominating on 

the ~nd, Ficed~rla bypolerica and Pb. phoetricnrrrs on the 3rd. Of interest 

was the occurrenci of several Jyn~tor~trilla, T~rrdirs viscivonis and a 

Parrdion haliai.'trrs. 

Another pcak was noted on May 7th with Pbyllosco~rts trocbilus and 

Ficedtila bypol~lrca dorninating. 

The most intensive migration, however, took placc in the dates May 

25th-26th, when the most common species were Phylyll. trocbilrrs, Ph. 

phornicrrnrs, hftrscicapa striata, Sylvia atricapillo, boritr, and conrn~tinis, 

and Hil>polais icterina. The daily ringing totals represent, however modest, 

the highcst figures for Revtangen in spring ( 1 13 and 120). 

The most interesting species of the season was perhaps Locristclla 

naevin, of which the first was recorded on April 26th (same day 2s the 

single record in 1968), and later four more up to May 12th. 

Migration on the whole was rather poor in August, when the wcather 

was generally very fine with calm periods and high temperatures. Low 

peaks of migrating passerines were recorded on August I Oth, I5 th, and 

27th. a fairly considerable one on September I 5th-19th. From October 

2nd a heavy influx of Partrs spp. began, and the numbcrs of Fring. 

mon!ijringilla, Carduelis spittus, and R. regrrliis increased. The tit invasion 

came to an end about October 23rd. Even if quiet days occurred, 

Octobcr was a good month for migration, with maxima on the izth, 

Ifth, 18th and ~2nd. After that numbers decreased abniptly til1 the 

26th, and the observatory was closed on the 27th. 

On xveral occasions a northward migration was observed, on September 

2Oth, October 2nd, 4th, loth, izth, and 22nd, the species 

involvcd being mostly Fring. montifringilla, Cmd~ielis spinw, also Card. 

cbloris, thnishes, and Anthtrs pratensis. Several times a southward movement 

of the same species was seen on the following day or even in the 

afternoon of the same day, showing that the migration did not cxtend 

very far north. 

Of the waders, a Limicola falcinelltrs on August 24th may be mentioned, 

the first record for the locality, and a Linttiodromris scolopaceris on 

Octobcr 26th, being the first record for Norway. Calidris minrita and 

C. ferrrrginea occurred in greater numbers than usual. 

Of the warblers, Phyl~oscopas trochilrrs was the first to commence its 

southward passage, starting on July 23rd. Peaks were noted on August 

6th, ioth, and 14th-15th. The species was less numerous in September 

when the last observation was made on the 25th. 

Phylloscoprrs collybita was scarce as always. Of intcrest is the occurrence 

of 3 tristis on Octobcr 21st, but the resident subspecics abictinas

was recordcd later than this. on October 23rd. Thus, late Pb. collyliita 

can not automatically be considered of eastern origin.-A Pbyfl. inorrrati:~ 

on October 4th is the second rccord for the locality and the first to be 

ringcd. 

R. rrgirlrrs occurred sporadically in August and Iiad a migration 

pcriod from September 14th chrough 21th. It was, howcver, definitely 

more numerous from October 3rd til1 23rd, with marked maxima on the 

12th and 22nd. Of 460 sexed (and ringed) individuals the sex ratio nvas 

228 60 to 232 99, i.e. practically 1:l. 

Ficedala bypolerrca had two distinctly separate periods, August 8th- 

2 lst, and September 10th-18th. 

It is of interest that of some 60 Turdus iliacrrs ringed, 3 individuals 

belonged to the Icelandic cobrirni, previously recorded only once in 

Norway but no doubt occurring here, espccially along the west coast, 

more often, presumably after strong W or NW winds. 

As mentioned above, tits wcre numerous this season. A few individuals 

turned up on September 15th-Iith, but they did not appear in numbers 

until October 2nd. The smcies involved uvere Parrrs ntontanrrs. ater. and 

cspecially caerrilerrs and nrajor. This occurrence coincided with the mass 

migration of R. ragrrltrs, and Aegitbalos cairdatrrs was als0 recorded in 

small flocks within the same veriod. Tits have been scarce or almost mis- 

sing since the autumn of 1.961. 

Of the finches, Fring. montifringilla was common and in periods very 

numerous and more so than usual. Large scale migration took place on 

September 2Oth, October 2nd-Sth, also on October 12th and 22nd. 

One Tringa bypolarcos on November 8th was a rather late migrant, 

and a Antbus novaeseelarrdiae on December 3rd one of the few rarities 

of the year. 

Ringing: The annua1 total was 4414, above average. Four species were 

ringed for the first time. Waders were ringed only occasionally, as the 

trapping place is inaccessible during the excerciscs of the air force.

BRUNHODESPURVEN I NORGE 

Av Holger Holgersen 

I brev av 23. mai 1969 skriver Gerhard Magne Haaland følgende: 

aDen 19. i denne måneden så jeg i parken i Egersund en 

fugl som jeg trodde måtte være en brunhodespurv, Enrbeuiza 

brrrrticeps. Den satt på marken under en hekk og spiste noen br~dsmuler 

som var lagt ut til spurvene. Jeg la godt merke til denne 

fuglen som var så lett synlig ved å være helt gul på undersiden, 

gulgr9nn på vingene og ryggen, og rundt hodet og nedover strupen 

brun. - Da jeg dagen etter, den 20., så fuglen igjen på samme 

plass, ga jeg beskjed til et par fugleinteresserte lærere og venner 

ved skolen. Sammen gikk vi ned til parken og fikk Øye på fuglen. 

Disse kontaterte at det var en brunhodespurv, slik som jeg selv 

hadde trodd.. . Siden har jeg sett fuglen hver dag i parken.> 

Jeg satte meg telefonisk i forbindelse med Egersund, men, som 

det senere skulle vise seg, var 23. mai siste dag fuglen ble sett, og 

jeg fikk dermed ikke selv anledning til å kontrollere iakttagelsen. 

Heldigvis var fuglen ikke bare sett av flere, som Haaland skriver, 

men også fotografert. I juli fikk jeg nemlig brev datert 16. juli 

fra 4 skoleelever i Egersund, Gunnar Kvassheim, Ådne Iversen, 

Johan Tore Rpdland og Jan Petter Leidland, og med brevet 

fulgte et par utmerkede fargefotos av brunhodespurven i selskap 

med noen gråspurver. I brevet heter det b1.a.: J tiden 19. mai- 

23. mai 1969 oppholdt det seg en brunhodespurv i og omkring 

parken ved Eigersund Gymnas og Realskole. Vi fikk f~rst kjennskap 

til fuglen gjennom lektor Fjeldså ved gymnaset, som fortalte 

oss at det oppholdt seg en merkelig fugleart i parken. Etter 

nærmere unders~kelser kom vi til at det måtte være en brunhodespurv. 

. . Den siste dagen fuglen ble sett, ble den fotografert med 

telelinse (300 mm) på 1-6 meters hold av Ådne Iversen.. . Fuglen 

holdt seg sammen med parkens gråspurver og oppf~rte seg 

omtrent som en av disse. I @Europas Fugler, står det at brunhodespurven 

er meget vanlig som burfugl, men dette eksemplaret var 

en del skyere enn gråspurvene og fl~y mistenkelig godt til burfugl 

å være. At den fløy strekninger på etpar hundre meter, var 

ikke uvanlig., 

1970. Sterna 9:73-76 

73

Fotos av fuglen er solgt til forskjellige interesserte, og fuglen 

er tydeligvis blitt sett av ganske mange. 

Merkelig nok skulle ikke dette bli det eneste funnet av brunhodespurv 

denne sommeren. I brev av 25. juli til universitetslektor 

Hjalmar Munthe-Kaas Lund skriver Tore Gustavsen fra 

Tvedestrand b1.a.: =Det er en rar og, tror jeg, sjelden fugl i 

hagen vår, ja den er rundt hele byen for den saks skyld, men den 

var i hagen vår i går, torsdag (24. juli).> Så f~l~er en beskrivelse 

av fuglen og en formodning om at det kan vaen: brunhodespurv. 

Senere fulgte tre fargefotos, som tydelig viste at det var en hann 

av brunhodespurv. På forespørsel meddeler Tore Gustavsen at 

fuglen ble sett farste gang den 24. juli og deretter frem til ca. 

I. august. 

På grunnlag av fotografiene kunne navnekomiteen uten videre 

godkjenne begge observasjonene og artsbestemmelsene, både i 

Egersund og i Tvedestrand. 

Bntnhodcspurven ble opprinnelig tatt inn i den norske faunaliste 

på grunnlag av et eksemplar skutt på Utsira den 7. september 

1937 (Schaanning i Stav. Mus. Årsh. 1937-38). Fuglen, en Cf, er 

oppbevart i Stavanger Museums skinnsamling. Imidlertid fant 

NZF/NOF's navnekomitti senere å måtte stryke den igjen. Utsiraeksemplaret 

har nemlig spissen av flere håndsvingfjær brukket og 

fjzrdrakten er i det hele tatt slitt på en måte som virker helt 

unaturlig. Man må gå ut fra at det er en unnveket burfugl som 

er havnet på Utsira (se Sterna 6 s. 100). 

Arten finnes i SO-Russland, men er overveiende asiatisk i sin 

utbredelse. Den overvintrer i India. I Europa utenom Sovjetsamveldet 

er den kjent som tilfeldig gjest med funn i flere land 

vestover til Italia, Spania og De britiske Øyer. Men det har etter 

hvert reist seg stadig flere innvendinger mot å betrakte disse 

funnene som ekte. Brunhodespurven er nemlig en megct populær 

burfugl, og det er et velkjent faktum at den ofte slipper fri ved 

manglende påpasselighet fra eiernes side. 

I en lang rekke år har arten vært importert til Europa (f.eks. 

Belgia, Nederland, Storbritannia) i stort antali. Fuglene fanges i 

India om våren far de begynncr tilbaketrekket til rugestedene, og 

de er da i full sommerdrakt. I enkelte kontrollerte sendinger har 

det vxrt 5 til 12 gangcr så mange hanner som hunner, og det er

imelig å sette dette forhold i sammenheng med at det nesten alltid 

er hanner som blir sett eller fanget i vestlige land. Her kan en 

innvende at hunnene er 4 lite påfallende farget, at de ikke vil 

vekke oppmerksomhet og derfor bli oversett. Men f.eks. på Fair 

Isle (Shetland) er det funnet 19 hanner og bare 2 hunner, altså 

på en trekkstasjon med trenet personell. Var fuglene kommet dit 

som trekkgjester fra sitt pstlige hjemland, skulle en kunne vente 

omtrent like mange av hvert kjønn. 

P3 De britiske øyer ikke minst er brunhodespurven en meget 

vanlig burfugl, og individer som er kommet seg fri, er ikke sjeldne 

i byene. Slipper de løs like etter importen og mens de ennå har 

trekkuroen i seg, vil fuglene som trekkfugler naturlig nok være 

rastlpse og gjerne gi seg ivei, kanskje langt bort. Om de da duk- 

ker opp på avsidesliggende steder og ikke minst på observasjons- 

plasser hvor ornitologer er virksomme, vil de naturligvis vekke 

oppmerksomhet, og szrlig hvis tidspunktet faller i trekktiden da 

man der er ekstra på utkikk etter fremmede fuglearter. På Fair 

Isle er de nevnte 21 brunhodespurver iakttatt i årene 1950-67 i 

månedene april-september, men uten noen merkbar frekvenstopp 

i trekktidene. Flere av fuglene ble fanget og viste ved unaturlig 

fjarslitasje og i ett tilfelle ved ring at de var tidligere burfugler. 

Arten har nylig igjen vært gjenstand for en ganske omfattende 

diskusjon i Storbritannia, og enden på det hele er blitt at BOU's 

sjeldenhetskomite har besluttet 3 stryke arten fra den britiske 

liste, også det tidligere aksepterte funn fra Orkngyane i 1931. I 

fangenskap har brunhodespurven vaert å finne i England i over 

100 år. (Se British Birds 60 s. 205, 344, 423, 529, og 61 s. 41, 

1967-68.) 

Også for Norges vedkommende bpr en nok vxre skeptisk i 

tilfellet brunhodespurven. Utsira-eksemplaret foreligger jo som 

skinn og kunne dermed ekskluderes. Fuglene i Egersund og Tve- 

destrand ble bare sett og kunne ikke kontrolleres i hånden. Det er 

derfor ikke noe ved fuglene selv som indikerer at de var unn- 

vekne burfugler. Men tidspunktene, mai og juni, er ikke de må- 

neder da en mest skulle vente å finne en asiatisk art hos oss, og 

konklusjonen bpr bli at det mest sannsynlig er fugl som har vaert 

holdt i fangenskap, selv om dette hverken kan bevises eller mot- 

bevises.

SUMMARY: REDHEADED BUNTINGS IN NORWAY 

Single male Emberiza bruniceps were seen and photographed in May 

and July 1969 in the towns of Egersund and Tvedestrand on the south 

coast of Norway. The first record for this country, Utsira 1937, has 

been rejected by the raritics committee as the bird (collected) was obvi- 

ously an escape, judging from the worn condition of its plumage. In the 

two 1969 cases there is no clue as to the origin of the birds, bur con- 

sidering the status of the species in other European countries (sec e.g. 

Brit. Birds 1967-68), it seerns likely that these too were escaped cage 

birds. 

OPPROP 011 REIRFUNN AV SPETTER 

For kartlegging av de forskjellige spetteartenes valg av reirplass, er vi 

meget takknemlige for fglgende opplysninger i forbindelse med reirfunn: 

Spetteart, sted (kommune), dato, terreng og skogstypc, reirtre (art), 

treets liflyde, omkrets 0,s m over bakken, omkrets (ev. diameter) ved 

hullet, barkdekke, om treet er avbrukket, greinverk (hgyde til nederste 

grein, tetthet, levende/dgde greiner), hullcts hgyde over bakken, hullets 

kompassretning, innflygingsmuligheter og treets eforfallsgrad». Forfalls- 

graden angis i skala 1-6: 1: Friskt tre, uten d@e greiner. 2: Endel dgde 

greiner. 3: Sividt levende (litt grgnt). 4: Nylig dpdt tre, hard ved. 

I: Lgs ved. 6: Aleget ritten og 10s ved (kan falle ned n3r som helst). 

Er det flere reirhull i stammen, oppgis dette, og for hvert nytt hull: 

hullets hgyde, kompassrctning og stammediarnctcr ved hullet. 

Ved henvendelse fåes ferdigtrykte kartotekkort for utfylling. Også 

reir fra tidligere år kan brukes, hvis arten er sikker. Oppgi da at reiret 

er gammelt. 

Geir og Sigmund Håg var, 

Zoologisk laboratorium, 

Universitetet, Blindern, 

Oslo 3.

WINTERING AND AUTUMN MIGRATION ECOLOGY 

OF THE BRAMBLING, FRINGILLA MONTIFRINGILLA 

Kalervo Erjksson 

The mass irruptions of the Brambling in winter may be very 

extensive. Gueniat (1948) dcscribes how, in the bitterly cold 

\vinter of 1946/47, a flock of Bramblings, estimatcd to total 

11 million birds, roosted in a small valley in Switzerland. There 

are, however, some conflicting interpretations to the mass 

occurrence of Brambling. Rosenberg ( 19 5 3 ) describes the wintering 

of Brambling in Sweden as follows: *During some winters, when 

there is an abundance of beechmast in Skine, Bramblings may 

r:main there and occur in such numbers as to arouse attention. 

During years with a good crop of rowan-berries a lot of Bramb- 

lings may stay even in the area around lake Malaren, but when 

temperature drops below t20° C the birds are worse off, and 

they are not capable of withstanding a longer cold period. In the 

beginning of the 1950's waste seed on rape fields attracted flocks 

of thousands of Bramblings to try to winter in theorebro region." 

Later Hildin (1968) dealt with the abundant wintering of 

Bramblings in Finland during the winter 1951/52. According to 

Hildin the main reasons for this mass wintering were the warm 

autumn and carly part of winter, together with a good seed crop 

on weeds. Svardson (1957) in his comprehensive and clear survey 

on irruptive birds, does not comment on the reasons for the win- 

tcring of Bramblings, but even he finds the winter occurrence of 

Bramblings regionally vague as he writes: "The Bramblings has 

evolved the capacity of locating areas of rich crops of beechmast 

in wintcr. It is mainly known as a winter invader into different 

pares of Europe." 

The winter bird censuses carried out in Finland during the 

years 1956-68 and recoveries of Bramblings ringed in Finland 

and Norway, offer an opportunity to define the intcrpretations of 

mrintering and migration of the Bramblings more exactly. 

Material and methods. 

1. The material depicting the fluctuations in winter populations

of Brambling, is bascd on winter bird censuscs organised by the 

Zoological Museum of the Helsinki University. Thesc have been 

carried out in different parts of Finland sincc 1956. The present 

study is bascd on the material obtained during the ycars 1956-69. 

The censuscs have bccn carricd out betwccn Deccmber 25th and 

January 6th, when weathcr conditions wcrc favourable. The cen- 

suses are rcpeated annually along exactly the same routes, usually 

by the same observers. This paper covers only the routcs (210 on 

an average) in the Lounais-Suomi zoogeographical region (sec 

Merikallio 19 5 8), sincc the Brainbling is occasionally elsewhcre 

in the country during the wintcr. The mean length of the routes 

was 1 1.0 2 4.5 km and the number of participants 1.92 f- 1.2. 

2. The wcather data for the statistical analysis wcrc obtained 

fro111 the Mcteorological Yearbook of Finland for the years 1956- 

67, published by the Finnish Mcteorological Institute. Comparisons 

wcre made on the basis of reading at thrcc localities in Southern 

Finland: Helsinki, Jyvaskyla and Kruununkyla. Mean temperatu- 

res and mean maximum and minimum temperatures of Octobcr, 

November and Deccniber, as well as the number of days of snow 

cover, were used as independent variables. Different combinations 

of these variables wcrc also used as independent variables for the 

multiple regression analysis. 

3. The matcrial on the berry crop of the rowan is obtained 

from censuscs taken in three rowan copses in Punkaharju, Aulanko 

and Tuusula by the Finnish Forest Rescarch Institute. This was 

done by counting the number of clusters of flowers on a11 trees. 

The average number of trees counted in Tuusula was 10, in 

Punkaharju 130 and in Aulanko 25. An abundance of clustcrs in 

followed by a good berry crop, so this matcrial may b2 considercd 

rcpresentativc for the rowan-bcrry crop. All these sample plots are 

situatcd fairly closc to cach othcr in Southcrn Finland, so the data 

on tlie berry crop must not be generaliscd to cover too large an 

1 TC3. 

4. The data on wintering areas is based on recoveries of Bramb- 

lings ringed in Norway and Finland, 69 in all. The recoveries 

published in annua1 ringing rcports during study period 1956-68 

only are included.

The wintering of Brambling. 

Material on winter bird censuses is available for the years 1956- 

68. The rcsults of thcse are collected in Table 1. Only records 

from Lounais-Suomi are included, as this is the only region where 

the Brambling has becn recorded regularly, even whcn the occurrencc 

is scarcc. In the rcgions Jarvi-Suomi (Lake-Finland) and 

Pohjanmaa (Ostrobothnia) the Brambling has becn recorded only 

when wintcring Bramblings have been very abundant, evcn then 

very sporadically. In Lounais-Suomi Bramblings seem to winter 

ercry year,at least in small numbers. The majorityof these records 

come from routes which pass parks, cemetcries or refuse disposal 

plots. 

The mass wintenng in the autumn 195 1 was even more extensive 

than the record winter for the winter bird censuses, 1964165. 

The first flocks (200-400 cxx.) appeared in the Helsinki area in 

early December. During January the numbers still increased and 

e.g. on 27th January 1952 a flock of about 1000 Bramblings was 

reen on a refusc dump in Helsinki (Hildin 1968). In various 

~laccs around Helsinki the author of the present papcr also saw 

flocks of some 100-200 birds towards the end of February. Ac- 

Fringilla 0,6 4,4 0,6 2,4 1,2 0,1 10,4 

montifringilla 

Fringilla 2,s 0,6 1,8 4,3 2,6 3,3 8,9 

caclebs 

- 

Fringilla 1,4 12,2 0,s 1,7 3,3 4,3 

mon ti fringilla 

Fringilla 1,s 12,8 1,7 2.6 3,8 L9 

cwlebs 

Table 1: Number of Brambling and Chaffinch recorded in winter bird 

censuses in Lounais-Suomi in 1956-69 per observer on 10 routes. - 

Antalet bergfinkar och bofinkar per deltagare På 10 ritt ter i i~interfdgel- 

taxerirrgarna i Lotrnais-Stromi rndcr åren 19 5 6-69 -

cording to Hildin (1968) the Brambling flocks scattered in the 

end of February, but some flocks of 100-150 birds werc still seen 

as late as the end of March. Single birds and small flocks were also 

recordcd until final dispersal in early April. 

During the winter 1956/57 very few Bramblings were recorded 

in the winter bird censuses (Table 1):There were, however, quite 

a number of wintering Bramblings, since on 20th January 1957 

a flock of 10 b ram blings was seen in the vicinity of Helsinki 

(Stenman, in litt.) and in many ~laces around Helsinki, several 

flocks of 20-60 birds were recorded in February and March 

(Malmstrom, in lit.). The wintering Bramblings first appeared 

on the south coast of Finland, after the winter bird census was 

taken. 

The Brambling was unusually abundant during the winter of 

1964/6 5. Hildin ( 196 5) and Vepsalainen (1 96 5 ) have briefly 

dcalt with this mass occurrence in the Helsinki regions in their 

winter bird surveys. Vepsalainen mcntions that single Bramblings 

or small flocks were recorded from late November-early December 

1964. In the wintcr bird census at Christmas they were already 

fairly numerous (Table l). In January few Bramblings 

were seen, but in early February therc werc several flocks in 

different parts of the town with more thzn 100 birds in the largest 

of thcm. According to Hilden ( 1965) there were only 18 Bramblings 

altogether on all the 13 routcs of Helsinki in the actual 

census at Christmas, whcreas there were 144 of them in the control 

census two months later. Thus the number of birds had increased 

during January and February to almost tenfold. By the middle of 

March the flocks scattered, but single birds were seen later in 

various places. Many of these were males which had already started 

singing. 

During the winter of 1967/68 rather few Bramblings wcre 

recorded at the winter bird census (Table i ). But even that scason 

quitc a lot of Bramblings were sccn in the vicinity of Helsinki 

after 15th January, although fewer than in the winter of 1964/65. 

Table 1 shows that during the abundant Brambling winters 

1962/63 and 1964165, cven the Chaffinch wintered in greater 

numbcrs than usual. Hildin ( 1968) also mentions that Chaffinches 

nrere more numerous than usual during the winter of 195 1/52 too.

He also states tliat tlierc wcre flocks of 15-2 5 Chaffinches during 

that winter in many places. The total numbcr of wintcring Chaf- 

finch on all routcs in thc Helsinki area in the winter bird ccnsus 

is normally about 10 (Hildin & Mikkola 1969), apart from win- 

ter 1964/65 whcn the total nuniber of Chaffinch also jutnped 

to 73. 

The corrclation coefficients bctween Braiiibling and Chaffincli 

calculated for all routes and for all ycars was only r = 0.19, and 

thus statistically insignificant, whcrcas the siniilar corrclation 

during the mass winter 1964/65 calculatcd per route between the 

nunibers of Brambling and Chaffincli was r = 0.68 (p < 0.001) 

and statistically highly significant. This may indicate that the 

\vintering of thcse two species coincides in mass wintering years 

only, whcn they are recordcd along the same routes. This indica- 

tes, that both thcse finchcs in wintcr frequcnt similar fccding 

placcs and prefcr the same kind of food. Othcrwisc the Chaffinch 

seems to be a scarce but more regular winter bird in Finland than 

the Urambling, since during sonie ycars no Bramblings were seen 

in the Helsinki censuses (Hildin & Mikkola 1969), cvcn though 

Chaffinchcs are not as abundant even in peak years. 

\Vintering Bramblings scem to survive very well. During the 

extren~cly cold winter 1965/66, whcn thcre werc fairly few 

Brainblings wintering, the control census at the end of February 

produced about 50 of th: number in the original bird ccnsus 

two months earlier (Hildin & Koskimies 1969). Many other spccies 

reduced thcir numbers much more drastically during this winter. 

The sex ratio among the wintering Bramblings has never been 

studicd in detail, neithcr are therc any systeinatic field observations 

cn this. This may be due to the face that the sexcs are more diffi- 

cult to rccognizc in the field in winter pluniage. The author 

counted one flock of Branibling in Helsinki on 22nd Jauary 1965 

and found the niales dominant by a ratio of 26 dd to 9 99. 

A siiiiilar trend is found in the recoveries of Bramblings ringed in 

Ncrway in winter, i.c. betwcen 1st Decenibcr and 3 1st March. 

Altogether 8 birds ringed during that period wcre recovered, of 

them one was an ad. 9, 5 ad. d6 and 2 Cfd. Thcse results indi- 

cate that adult male Bramblings are the most likcly oncs to winter 

in Fennoscandia.

Fig. 1: Rccoverics abroad of Bramblings ringed in Norway (8) and 

Finland (O). - Utlandsko återfynd av bergfinkar ringitlirkta i 

Norge (e) och Finland (O). 

Autumn migration and wintering area. 

Fig. 1 shows the recoveries abroad of Bramblings ringed in 

Finland and Norway. The recoveries concentrate very heavily on 

Belgium, Holland, France and Northern Italy. Thc migrating 

population thus seeins to be vcry faithful to its wintering area. 

Although the Norwegian and Finnish populations have somc win- 

tering areas in common, a t-analysis carried out between the 

birds ringed in Finland or in Norway showed that the Finnish

irds winter significantly more to the east (t = 4.3; p < 0.01), 

so the wintering areas may be considered separate. 

On the basis of the recovery map, it seems obvious that Bramblings 

ringed in Finland migrate dong two different routes. One 

part of the population flies across Southern Scandinavia to Western 

Europc, and another part migratcs through the Baltic states 

to Central Europe, Italy in particular. 

Individual Bramblings are not generally faithful to their wintering 

area. This applies particularly to birds ringed in Fcnnoscandia 

in winter. For instance the following list shows three 

exaniples of birds ringed in Norway in winter and which were 

recovered the following winter much farther south. 

l. Ad. Cf 25.2.1957 Kile, Stokke, Vestfold (59' 12'N, 10' 18'E) 

0.12.1957 Meyma~,Corr2ze,France(45~ 32'N,2" 08'E) 

2. Ad. d 20.3.1957 Kragerq, Telemark (58' 52'N,9" 25'E) 

28.2.19 58 Jordoigne, Zuid-Brabant, Belgium 

(10" 41'N,4' 12'E) 

3. Ad. Cf 1.1.1962 Stavanger, Rogaland (5 8' 5 8'N, 1 O 44' E) 

1 1 .l 2.1962 Gosselies, Hainaut, Belgium 

(50' 27'N,4' 25'E) 

There is an older record of a bird ringed in Norway which was 

found in the same wintering area several years later. It was an 

ad. 9 ringed originally in Orelund, Sandar, Vestfold, on 3 1st 

March 1914 and recovered on 5th and 7th Fcbruary 1958, 3 years 

and 10 months later at the exact original ringing location. This 

may indicate, that although old males are most likely to winter in 

the north, old females are the more faithful to their wintering 

areas. 

There is another Norwegian recovery which shows that some 

Bramblings may perform a fairly long migration late in winter. 

It was a male ringed on 6th January 1968 in Hauge, Sokndal, 

Rogaland (58 2 1' N, 6' 17' E) and which was recovered onc 

month later on 14th February 1968 in \Verwik, West-Vlaandcren, 

Belgium (50' 47' N, 3 03' E). 

Influcnce of weather on wintering. 

In this study the number of Bramblings recorded in the winter 

bird census at Christmas in 1956-68 in Finland was explained by

the autumn weather. The wcathcr varialles used werc the mean 

tcriipcraturcs, mcan niiniiiiutn and niaximum tcmpcraturcs of 

Octobcr, Noveinbcr and Dccembcr and the nuniber of days of 

snow cover as wcll as combinations of thcre for the wholc autunin. 

Oiily ttic iiican and rnaximum tcmperaturcs showcd a wcak posi- 

tive correlation (r, = 0.12-0.19) with the numbcr of wintering 

Brambling. Anyhow, the cocfficicnts are clcarly bclow the limit 

of statistical significancc. 

Win:cr food of Brambling 

Table 2 shows the bcrry crop data on tlic rowan in Finland 

during thc ycars 1960-68. Thc crop counts carried out in Tuusula, 

Punkaharju and Aulanko sliow that th: bcrry crop varics con- 

siderably during onc suinnicr in diffcrcnt places. Extremely good 

or poor crops are anyhow simultaneous in all arcas. Bcforc thc 

ycar 1960 thcrc arc no accurate ccnsuscs on the bcrry crop of the 

rowan. Svzrdson (1957) rcports tliat in thc autuiiin 1956 therc 

was a very good bcrry crop in Swedcn. Thcrc was also an cxtrenicly 

good rowan-bcrry crop in Finland that ycar, although no accurate 

records are available. Alrcady carlier, during the autumn of 1951 

thcrc was a bettcr than avcragc bcrry crop, cspecially in Ccntral 

Tablc 2. 

Tuusula Punkahsrju Aulanko 

(60' 20'N; (61° 45' N; (61' 02' N; 

21' 05'E) 27' 20' E) 2S0 30'E) 

1960 (),l 70,3 

1761 137.9 309,j 

1962 52,2 348,2 2 8 0,6 

1963 89.5 22.6 32,9 

1964 1 107,O 629,9 367.4 

1961 11,7 43,3 2~0 

1966 105,2 67,9 6,+ 

1967 557,4 158,8 315,f 

1768 0.4 3.7 0.0 

'fable 2: Nunibcr of clusters of flowcrs per trcc (rowan) in three 

localitics in Southcrn Finland in 1960-68. - A~~tulet Llomst~~rkiasar grr 

triid 1); rotru i>å tre orter i sorlru Firrlartrl rrrrdc~r iret 1960-68.

Finland (Finnish Forest Research Institute), evcn though therc 

art no accurate records for that year eithcr. Thcre sccined to be 

fsirly good rowan-bcrry crops during the autumns of 1962, 1964 

2nd 1967. Particularly the 1964 crop sxmed to be extrcmely 

good. Extremely poor berry crops wcre rccordcd in 1960, 1963, 

1965 and 1968. 

Sviirdscn (19 57) in his rcview article givcs scveral examples of 

how different species of trees as well as other plants have good 

crop ycars simultaneously over fairly large areas. This may pro- 

bably be true of various bcrries as well. Thus one may assunic that 

during good rowan-berry crop years there is a good crop of other 

berrics and even weeds. 

The winter food of the Braiiibling has not bccn studicd in 

detail. During the abundant wintering period of 1964165 most 

Bramblings werc secn feeding on rowan-bcrries. Hilden ( 1968) 

dzxribes how the birds, during the mass wintering of 1951/52 

very cleverly found scveral types of feeding places: wastc secd 

arcund threshing-houscs, roads, rcfusc dunips, feeding tablcs for 

birds etc. During that winter the author of the present paper often 

found Bramblings fecding on berrics of elder (Sarrrbrrcrrs). In 

othcr years the Bramblings secn by the author have been busy 

feeding on the szeds of wild mustard and London rocket (Sisyrrr- 

briun~). Rosenberg (1953 ) reports that the Braiiibling also yre- 

fers rape (Brassica rrap~rs) seeds, and in Central and Western 

Eurcpe Bramblings are known to eat mainly beechmast and horn- 

bearn nuts. 

Discussion. 

On the basis of the results it scems typical of th: Brambling in 

m-intcr, that after the normal migration period has endcd in Octo- 

ber, some birds always stay behind and try to winter in Finland. 

Acccrding to Bergman ( 19 5 1 ) the migration of Bratiibling cul- 

minatcs in carly Octobcr, on the average a little later than that of 

Chaffinch. Migration is almost totally finishcd by the end of 

Octcbcr. During the autumns of 1954, 1956, 1957 and 1959 Mr. 

P. Linkola was watching migration of birds at the Signilskar 

observatory in Aland until December, and there are no migration 

records of Brambling in his material for November. In some years 

8 5

Bramblings reappear in numbers in December after actual mi- 

gration has ended, and this is the wintering population. This 

reappearance in winter has bcen briefly described by Vepsalainen 

(1965) and Hilddn (1965 and 1968). It happcned e.g. in the au- 

tums of 195 1, 1956, 1962 and 1964. In each of these ye3n great 

numbcrs of Bramblings have been wintering in Finland til1 the 

end of March. Contrary to the claim by Rosenberg (1953), these 

Bramblings seem to have survived well, better than many other 

spccies of birds which are known as more typical winter birds 

(see Hildin & Koskimies 1969). 

Rosenberg considers the food, crops of becchmast and rowan- 

bcrrics in particular, to be cause of dclayed migntion, whereas 

Hildin (1968) supposes a warm autumn and early part of winter 

a very important factor contributing to the wintering of the 

Brambling. The present paper shows that weather has hardly any 

cffect on wintering. But thc rowan-berry crop seems to be a very 

important factor contributing to wintering. Data on the rowan- 

berry crop show that good crops in 19 5 1, 1962 and 1964 were 

followed by exccptionally abundant wintering. There was also a 

good rowan-berry crop in the autumn 1956, but according to the 

records very few Bramblings wcre seen in the censuses. Even 

then, they have appeared abundantly in Southern Finland later 

during that winter. The reason for fairly scarce occurrence may 

be that theBrambling population that year was smaller than usual, 

since during thc autumn of 1956 very few Bramblings werc seen 

on migration at the Signilskar observatory. 

During good berry wintcrs Bramblings appear in Lounais- 

Suomi at first in December and January,a fact which is also known 

for thmshes (Vepsalainen 1965). This may be due to the fact 

that when the berries disappear the birds gradually move south 

without actually migrating. But therc is one Norwegian ringing 

rccovery to show that Bramblings may fly to Western Europe 

even in January-February, so there seems to be no physiological 

barricr to migration. 

The main part of the population seems to migrate fairly mgu- 

larly to thc samc wintcring areas in Western and Central Europe 

as the recoveries of ringcd birds indicate. The Brambling thus 

sccms to be morc regular in its oricntation than has becn conside-

ed previously. Matthews (1968) also refers to some papers, 

according to which caged Bramblings in autumn and spring 

showed a clear and purposeful orientation towards a particular 

dircction. Lofts & Marshall (1960) have alm shown that by 

changing the daylight conditions for Bramblings kept in cages, 

thc birds are brought into a state of "Zugunruhen and they 

accumulate fat deposits necessary for a rnigration flight. 

A comparison bctween wintering and berry crops shows that 

the Brambling tries to wintcr in Finland in cxtremely good berry 

crop years only. This is ecologically purposeful, since during such 

autumns many other plants have alm had a good seed crop 

(Svirdson 1957), so food is available all through winter. It may 

be assumed that wintering in the north in good berry crop years 

diminishes the losses, which on migration may be greater. 

The results indicatc that adult male birds are the most likely 

ones to winter in the north, although there is one ringing recovery 

to suggest that adult fcmale Bramblings may bc more faithful to 

thcir wintering territory. According to ringing recoveries, indi- 

vidual birds may changc their wintering area from year to year. 

On thc basis of these results it scems as though Chaffinches and 

Bramblings show a statistically significant prefercnce for similar 

fecding placcs in winter. Otherwise the Chaffinch seems to be a 

more regular winter bird than thc Brambling although smaller in 

number, but peak years in wintering occur synchronously for 

both thesc species and obviously for thc same reasons. 

The Bnmbling is known to nest fairly often unusually far 

south. Hilden h Linkola (1962) think that the main reason for 

this is an abbreviation of migration caused by a cold spring. The 

results in the present paper indicate that a mass wintering further 

north than usual causes the birds to stay in their winter quarters 

until summer. It scems only natural to assumc that the birds cIaim 

a tcrritory close to their wintering area. Kalela (1949) also finds 

southern nesting to be a result of mass wintering. Such a trend is 

known to exist in many other irruptive species (Svardson 1957). 

Summary. 

The wintering of Bramblings in Finland has been studied on 

the basis of the results of winter bird censuses carried out at

Christinas during the years 1956-69. The material is obtained 

from sonie 210 ccnsus routcs in Lounais-Suomi, countcd in 13 

ycars. Since 1965 a control ccnsus has bccn carried out in Febru- 

ary-March. \Vintering of Brambling was cxplaincd by wcather 

data from three localities in Southcrn Finland as well as bcrry 

crop data on thc rowan. 

Thc results chow that thc Braiiibling wintered in exceptional 

numbcrs during the wintcrs 1951/52, 1956/57, 1962/63 and 

1964/65. In thcse ycars thc birds have appearcd at first in Deccm- 

bcr and staycd until the final dispersal in March-April. A part 

of thc population secnis to migratc very regularly to Western and 

Central Eurepa and the Brambling is relatively faithful to its 

direction of migration. Finnish and Norwegian populations seem 

to winter in different areas. 

Wintering in Fcnnoscandia occurs when the rowan-berry crop 

is good. Gcnerally the wintering Bramblings secm to survivc well. 

According to thc results, niales sccm to be more likely to winter 

in the north than fenialcs. \Veather has no significant effect on 

the nuniber of wintering Bramblings. During a iiiass wintering a 

considerable part of the birds reniain in their wintcring area until 

carly sumiiler, which thc author thinks is the rcason for somc 

unusually southern ncsting records. 

Acknowledgements: 

I wish to express my particular gratitudc to Forcster O. Hclcnius 

of the Finnish Forest Research Institute, who provided me with 

the data on the bcrry crop of thc rowan. 

SAMMANFATTNING: 

Bergfinkens (FritigiIla itiotitifringiNa) overvintrings- och 

hCistflyttningsekologi. 

Bergfinkens overvintring undersoktes på basen av resultaten av vinter- 

fågeltaxeringarna utforda vid Irsskiftet under iren 1916-68 i Finland. 

irlaterialet omfattar omkring 2 10 taxeringsrutter i Sydvistra-Finland. 

Sedan 1965 har man också utfort en kontrollriikning vid minadskiftet

I disse snia bj~rkeholtcne 

i 1:okstutiiyra Iiekkcr bjprkcfinken 

1% foregacnde sidc sitter Iinnn og Iiiinn pi rcirct. 

Alle fotos: llntliis Kvxrne.

@verst gir niaten inn pa hgykant. Nederst Iiar Iiuriiicn nettopp tatt en 

skittpose fra en av ungene. Slik foregar renholdet. 

1% neste side dekker hunnen ungene iiiot intciis solvarme. I-liin peser med 

apent nebb og briiscnde fjxrdr:~kt.

februari-mars. vervi in trin gen stalldcs i rclation til1 hostvaderstatistikcn 

frin tre orter i sodra Finland och til1 ronnens birskord. 

Kcsultnten visar att bergfinken overvintrade i Finland myckct talrikt 

under vintrarna 1951/52, 1956/57, 1962/63 och 1964/65. Dessa år 

uppenbarade sig bcrgfinkarna forst i deccmber eller jrnuari och stannade 

sedan tills de slutligen skingrade sig i mars-april. En del av bergfinks- 

beståndet tycks flytta myckct regelbundet til vistra och mellersta 

Europa och arten ar timligen trogen sin flyttningsriktning. De finska 

och norska bergfinksbestånden overvintrar i skilda cinrådcn. 

Overvintring i Fcnnoskandien skcr under goda ronnbxrsår. Over- 

vintrande bergfinkar tycks klara sig tamligen val. Resultaten viser att 

hanfåglar hellre overvintrar i norr an honorna. Vaderleken kunde inte 

bevisas inverka betydelsefullt p5 antalet Gvervintrarc. Undcr godn ovcr- 

vincringsår stannar en stor del av vinterbcståndet i overvintringsområdet 

anda til1 borjnn av sommaren, och forfattarcn anser att detta ar orsakcn 

til1 de kinda sydlige bofynden hos bergfinken. 

REFERENCES 

Bergmann, G., 1951: Strickets beroende av vaderleken under 6 flytcningsperioder 

vid Signilskiren, Åland. - hlettz. Soc. Farrna rt Flora 

Ftwtr. 27: 14-53. 

Gueniat, E., 1948: Beobachtungen an eineni hfassenschlafplatz von Bcrgfinken 

in der Ajoie im Wintcr 1946-47. - Ortzithol. Beo/>acl,/rr 

45: 81-98. 

Hildtn: O., 1965: Helsingin talvilintulaskennat 1964/65. - Litrtrrtiries 

1: 6-10. 

Hildin, O., 1968: Muistcimia lintutalvelta 195 1/52. (Summary: Memories 

of the bird winter 195 1-52.) - Ibid 4: 17-30. 

Hildin, O. & Koskimies, J., 1969: Effects of the Sevcrc Winter of 1965/ 

66 upon Winter Bird Fauna in Finland. - Ortris I:rtrtt. 46: 22-3 1. 

Hildin, O. & Linkola, P., 1962: Strrrri Liirttrkirja. J-Jelsinki pp. 860. 

Hildin, O. & Mikkola, K., 1969: Katsaus Hclsingin talvilinnustoon 

1968169. (Summary: A revicw of the wintcr bird fauna in the 

Helsinki district in 1968/69). - Lirz/z/?rrie~ 5: 3 1-38. 

Kalela, O., 1949: Ubcr Fjeldlemming-invasioncn und andcre irrcgularc 

Ticrwandcrungcn. - Ann. Zool. Soc. Zoo1.-Bot. Fe:r,t. Vurtutrzo i 3 

(5): 1-90.

Lofts, B. & Marshall, A. J., 1960: The experimental regulation of 

Zugunruhe and the scxual cycle in the Brambling, Fringilla monti- 

fringilla. - Ibis 102: 209-214. 

R4atthcws, G. 1'. T., 1968: Bird navigatiori. Sec. Edition, Cambridge 

pp. 197. 

Merikallio, E., 19 5 8: Finnish Birds. Their distnbution and numbers. 

Fairna Fcttnica 5 : 1 - 1 8 1. 

Rosenberg, E., 1953: Fåglar i Sverige. Uppsala pp. 376. 

Svzrdson, G., 1957: The "invasion" type of bird migration. - British 

Birils 50: 3 14-343. 

\'epsaliinen, K., 1965: Marjalintujen csiintyminen Helsingin retkeily- 

alueella talvella 1964/65. - Lint~rniies 1: 11-1 3. 

Author's address: 

Research Laboratories of and Department of Zoology 

State Alcohol Monopoly, University of Helsinki 

P.O.B. 10350 Helsinki 

Helsinki 10, Finland 

FALSTERBO FÅGELSTATION 

Falsterbonaset i sydvastligaste Skåne ar viilbekant for sitt enasdcnde 

figelstrjck. De som onskar uppleva detta skådespel erinras om mojlig- 

heten att bo billigt på Falsterbo fågelstation (8 kr. per natt, reduktion 

for medlemmar i Sveriges ornitologiska forening). Matlagningsmojlig- 

het finns; restauranter i narheten. Figelstationen 5r oppcn den 1. april- 

3 1 oktober. Narmare upplysningar och bokning genom: Gunnar Roos, 

Falkvagen 2 1, S-230 10 Skanor, Sverige.

NÅGKA IAKTTAGELSER OVER VISSA FÅGLARS 

UPPTRADANDE VINTERTID I NORRA NORGE 

Av Cbristiatt Hjort 

Foljande korta uppsats avser att redovisa vissa observationer, 

gjcrda av forf. under resor vintertid i Norge från Lofoten ocli 

norrut, vilka eventuellt kan vara av ett visst intresse. 

Resorna foretogs under februari och mars månader åren 1961- 

61 och agde huvudsakligen rum med reguljara passagerarfartyg, 

foretradesvis sådana trafikerande Hurtigruten. Vissa iakttagelser 

harriir dock från langre eller kortare uppehåll i olika hamnar. 

is lon^, Gnztia imrtlcr. - Endast två sakra observationer av denna 

art gjordes, båda samma år. Vid Finsnes sågs 1 ex. den 15. februari 

och S om Harstad 1 ex. den 16. februari 1961. 

Vitnabbad islom, Gatria adatr~sii. - Arten tycks vara den talrika- 

ste lommen inom området vintertid. Det storsta antalet har på- 

traffats i Vesterålen, dir den mellan Harstad och Stokmarknes 

stundom ar mycket vanlig. Soder om Lofoten har blott något 

enstaka exemplar noterats. Formodligen vcrkar denna hoga och 

av blott ett fåtal smala sund genomdragna okedja i viss mån som 

en sparr mot vidare rorelser i sydlig riktning och sålunda upp- 

kommer den ackumulation av några nordliga och huvudsakligen 

kustbundna arter vilken kan studeras i områdena narmast norr 

darom (se aven praktejdern) . 

Foljandc observationer av arten har gjorts: 1961: 16. februari 

4 ex. mellan Harstad och Stokmarknes. 1962: 2. mars 20 ex. 

mellan Harstad och Stokmarknes. 1963: 17. februari 1 ex. vid 

Lodingen. 1964: 24. mars 1 ex. vid Vardo, 25. mars 1 ex. vid 

Loppa och den 26. mars 14 ex. mellan Harstad och Stokmarknes. 

196F : 13. fcbruari 1 ex. N om Harstad och den 17. februari 8 ex. 

mellan Harstad och Stokmarknes. 

Gråhakedopping, Podicc)s griscigct~a. - 1 ex. i vinterdrakt sågs 

utanfor Kirkenes den 24. mars 1964. 

1970. Sterna 9:9 1-95 

9 1

Alforradare, l'ol~~stirfa sti*llcri. - Blott en observation, ca. 40 ex. 

i Vads0 hamn den 24. mars 1964. Av dessa var omkring adulta 

hznar. 

Pralctcjdcr, Soriinfcrin spcctnbilis. - Ovcrvintrar uppcnbarligcn 

allmiinc langs hela den nord-norska kustcn. Forf. har ur sitt 

bcgransadc matcrial tyckt sig Icunna spåra tv5 svagt markcradc 

kcnccntrationcr, dels til1 vattncn kring Varangerhalvon och fjordarna 

vaster dircm cch dels til1 Vesterålen. On1 det senarc oniridet 

kan sagas att medan artcn dar upptrider regelbundet och 

ofta talrikt anda ner till Lofotkcdjans norra del, så har pi dcnna 

senare ogrupps sydsida blott enstaka cxern~lar eller flockar pi upp 

til1 fem flglar iakttagits. Detta kan naturligtvis till en del vara en 

rcn handelse, men tcndensen torda andå vara klar såtillvida son1 

att Lofotkedjan utgor en sparr mot soder for dcn stora huvudiiiassan 

av artcn (jnif. också vad som ovan sades om den vitnabbade 

islommen). 

Foljande observationer redovisas; ett storre antal iakttagclscr av 

enstaka cxetnplar och mindre flackar finns från hela den beresta 

kuststrackan iilen har av utrymrnesskal cj medtagits har: 1961: 

15. februari 10 ex. N om Finnsnes. 16. fcbruari 275 ex. mcllan 

Hars:ad cch Stckmarknes. - 1962: 28. fcbruari 50 ex. vid Vardo 

2. inars 480 ex. mcllan Harstad och Stokmarknes. - 1963: 18. 

februari 215 cx. mcllan Sortland och Ris~yhamn, 19. februari 

30 ex. vid Hammerfest, 20. februari 60 ex. vid Varde och 16 ex. 

vid Vadcg, 21. februari 20 ex. vid Gamvik och 54 ex. vid Honningsvåg 

samt 17 ex. i Magcr~ysundct. - 1964: 23. mars 375 ex. 

( varav storsta flockcn på 120 ex.) mellan Honningsvlg och Berlevag, 

24. mars 75 ex. vid Vad:@, 75 cx. mcllan Vads~ och Vardg, 

5 5 ex. vid Vardg och slutligen ca. 71 5 ex. mellan Vardg och Båtsfjord. 

25. tnars 140 ex. ~iicllan Ilavgysund och Skjcrvgy. 26. mars 

270 ex. iiiellan Harstad och Stokmarkncs. - 1965: 13. fcbruari 

70 ex. niellan Harstad och Tromsg. 1 5. februari 50 ex. vid Vardg. 

17. februari 300 ex. niellan Harstad och Stokmarkncs. 

Dct ovanligt stora antalct praktcjdrar Iangst uppe i norr under 

rlutet av mars 1964 tordc troligen vara ett resultat av bcgynnande 

viirstrick. Vid sanima tidpunkt iakttogs också kraftig 

s:rackr6rclse iiiot oster Iings Finnniarkskusten av alkor (Alces)

och grltrut (Larrrs argcrtfatrts). Det bor har ocks5 konstateras att 

forutom noterade praktejderflockar ytterligare totalt ca. 1000 ex. 

obestatnda ejdrar forhållandevis Iångt utanfor kusten formodligen 

tillhordc arten. Detta enar erfarenhetsniassigt dcn vanliga cjdern 

(Sortraferirr tt~ollissinra), till skillnad från praktejdern, sillan ses i 

storrc flockar ute på djupare vatten. 

Gråtrut, Lartrs argr~tlat~rs. - \lariationerna vad galler firgtonen 

på den gr5 ovcrsidan, samt utbrcdning och farg hos den tiiorlca 

tcckningcn på vingspetsarna, ar ofta myckct stora. Spcciellt tycks 

detta galla de i Varangeroinrådet overvintrandc gråtrutarna. Enstaka 

cbserveradc excmplar har varit så ljusgrå ovan och med 

blott gråsvarta och lite utbredda morka tcckningar på vingspetsarna, 

att de kunnat misstankas tillhora rasen L. a. tbayeri. En 

narniare studie over de i norra Norge ovcrvintrande gråtrutarnas 

taxonomi slculle sakerligen kunna ge myckct intressanta rcsulcat. 

Fiskinås, Larrrs carrrrs. - Enstaka overvintrande exemplar har 

iakttagits norrut till Haninlerfest. Lingre tnot nordost har blott 

en observation gjorts, 3 ad. ex. vid Vadsg den 20. februari 1963. 

Vittrut, Lartrs byprrboratts. -Arten har observcrats overallt langs 

de bcsokta kuststrackorna, men verkligt talrikt forst langs sjalva 

Finnriiarkskusten. Den storsta koncentrationen dir tycks finnas i 

\'arangcroiiirådct, dar t.ex. over 300 ex. raknadcs i Vardg hamn 

den 24. mars 1964. 

Vitvingad trut, Lcirus ylrrrtcoidcs. - Totalt har 13 exemplar ob- 

servcrats. Forutom 1 ex. N om Harstad den 13. februari 1965 har 

alla iakttagits norr o111 Hatiimcrfcst. Varangeromridet tycks aven 

for denna art vara dct mest frckventeradc området; silunda har 

av de 13 observationerna 10 gjorts vid eller oster om Vardg. 

Av intrcsse ar att konstatera att av de totalt i3 bestadda vit- 

vingade trutarna ickc mindre an 11 styckcn varit adulta fåglar. 

For vittruten har daremot @Ilt att blott ca. '/3 varit adulta ex- 

cmplar. Vad denna skillnad kan bero på avstår forf. från att 

spekulcra over, men dct bor dock poingteras att det ar tvivelak- 

tigt om det kan rora sig om en rent statistisk handclsc, harro-

ande ur det tamligen Iåga antalet observerade vitvingade trutar. 

Erfarenhetsmassigt ar namligen unga trutar av denna art betyd- 

ligt enklare att med sakerhet bestamma (den helmorka nabben 

skiljer de yngsta årgingarna dkert från vittrutar av samme ålder) 

an de pmla fåglarna. Ett storre antal av de senare skulle alltså 

rimligtvis få forbli obestamda och ungfåglarna borde således bli 

overreprescnterade i materialet. 

I sammanhang med ovanstående skall också sagas att ett ganska 

stort antal uvita trutar* fått forbli obcstamda. Variationen vad 

galler ving- och nabbproportioner samt kroppsstorlek bland vit- 

trutarna ar ofta mycket stor och det låter sig ingalunda alltid gora 

att med sikerhet fastslå om en adult avit trut, bor anses vara en 

vit- eller vitvingad trut. En systematisk studie over mitt och 

vikter hos den i Varangerområdet overvintrande vittrutpopula- 

tionen skulle med all sannolikhet avsloja mycket intressanta varia- 

tioncr och inte minst kasta befogat tvivelsmål over en del av de 

ofta mycket tvarsakra bestamningar till antigen vit- eller vit- 

vingad trut som, kanske speciellt i svensk ornitologisk publicering, 

ar så vanliga. 

Tretiig mås, Rissa trirlacfyla. - Den 27.-28. februari 1962 kon- 

staterades arten vara extremt talrik langs norra Finnmarkskusten. 

Koncentrationen var sådan att forf. varken forr eller senare, annat 

an i direkt anslutning till storre fågelberg, sett något liknande. 

Fåglarna hade av ovanligt hårt vader drivits in mot kusten och, 

som det scnare skulle visa sig, aven i många fall långt in over 

land. Ett storre antal observationer gjordes i detta sammanhang 

i norra Finland (Pulliainen, Ornis Fentlica, 1962). Aven en art 

som stormfågeln (Firlmartis glacialis) var under dessa dagar ovan- 

ligt talrik langs Finnmarkskusten och anda inne i Vardp hamn 

forekom flera tiotal exemplar. 

~~etsbe'r~s~rissla, 

Uria lomvia. - På grund av svårigheterna vid 

faltbcstamning av arten i vinterdrakt från ett ofta krangande 

fartyg har forf. blott kunnat notera enstaka sakra exemplar langs 

kusten. Detta dock aven nere i de inre delarna av Ofotfjorden. 

En storre observation bor namnas. Den 24. mars 1964 passera- 

des mellan Vadsø och Vardg en grissleflock på flera tusen exem-

plar. Vadret var i alla avseenden bra och det kunde konstateras 

att ca. 50 C/o av flocken utgjordcs av spetsbergsgrisslor. Resten var, 

med undantag for några få tordmular (Alca torda), sillgrisslor 

(Uria ualgc) . 

SUhILlARY: OBSERVATIONS MADE BY THE AUTHOR DURING 

SEA-VOYAGES IN NORTHERN NORWAY IN FEBRUARY AND 

MARCH 196 1-6 5 

A rather large number of wintering Gavia adarnsii and Somateria spec- 

tobilis were seen and comrnents are made abouc the barrier-effect towards 

the south that the Lofoten Islands probably have on these two northern 

and mainly coastal species. 

It has been found that occasionally there is an intercsting variation in 

colour among the wintering Lorirs argentattrs in the Varanger area, some 

individuals even resembling the subspecies L. a. thayeri. 

The wintering Larirs hyperboretis of the same area vary in size and 

in proportions of wing and bill to a great extent, and it is stated that 

this often makes field-identification of Lorrrs gla14coides-adult birds 

that is-difficult. As to the last species 11 out of 13 idcntified birds 

have been adults, in contrast to the situation among the L. hyperboreris, 

wherc only about i/s of thc wintering population has been of that age. 

Observations of Gavia imnzer, one Podiceps griseigena, Polysticta 

stelleri, Larus contrs, and Uria lomvia and a mass appearance, due to 

hard weather, of Rissa tridactyla along the Finnmark coast in late Fc- 

bruary 1962, when some of the birds wcre even carried far into northern 

c in land, are also rnentioned.

VERN OM ROVFUGLENE! 

De siste år har utlendinger flere ganger vxrt pl farten i Skandinavia 

for å rove rovfuglreir. Delvis er det samlere som er p3 ferde for l sikre 

seg egg av de sjeldne rovfuglene fpr de eventuelt blir helt utryddet, dels 

er det folk som skal ha tak i unger for å dressere dem til sportsjakt. 

Begge deler er ~elvfpl~elig pdeleggcnde for faunaen, samtidig som det er 

ulovlig. 

Dessverre finnes det også nordmcnn som er med på denne destruktive 

virksomhet ved å samle rovfuglegg, og ofte skyr de ingen anstrengelser 

for j: fi tak i dem. 

Etpar ekscmpler skal nevnes: En dansk falkejegcr hentet i 1968 2 

jaktfalkunger i Norge. Det eneste danske vandrefalkreir i 1969 b!e 

plyndret. Av de 16 kjente svenske vandrefalkpar i 1961 mislyktes de 7 

i hekkingen, derav 5 par ved bespk av eggsamlere. To tyskere ble i 1969 

av danske ornitologer, b1.a. til Dovre og Runde. De hadde 

med seg utstyr for fjellklatring, og også gcvzr, atil forsvar mot landevcisrpvere» 

som de sa. De ble senere anmeldt til Interpol som fikk den 

ene til å tilstå at han hadde brakt med seg flere vandrefalkunger fra 

Norge i 1968. 

Vi ber alle NOF's medlemmer vxrc på vakt overfor slikc vandaler. 

\'xr yttcrst forsiktig med 3 rope beliggenheten av rovfuglrcir til noen, 

uansett nasjonalitet. Pengebelpp kan friste svake sjeler, ogsa nordmcnn. 

Blir dct oppdaget at rovfuglreir er plyndret, så ikke nctl med å anniclde 

forholdet til politiet når nian vet hvem rpverne er. De fleste av vlre 

rovfugler er jo fredet i tiden 1. mars-20. august, og det er innenfor 

dette tidsrom egg og unger kan finnes. \'%r oppmerksom på at utenlandske 

reirplyndrere har utgitt seg for ornitologer og vitenskapsmenn 

og endog forsgkt å få museer til å dirigere dem til rugeplasser for rovfugl, 

gjerne under påskudd av å skullc fotografere. Betegnelsen

STEINTROST, EN NY ART FOR NORGE* 

Av Geo ff rey Acklairt 

Den 26. april 1969 ble en steintrost, Mottticola saxafilis, observert 

på Akerøya ornitologiske stasjon, Hvaler (59' 02' N, 10' 53' 

Q). Arten er tidligere ikke funnet i Norge, men har opptrådt en 

gang i Sverige (Hanson 19 5 I). 

Det var på ettermiddagen at min kone og jeg fikk se en merkelig 

fugl som satt på toppen av en stor stein ikke mer enn 20 m 

fra oss. Solen var nesten rett imot, så det var vanskelig å skjelnr 

fiiglens farger, men i de få sekunder jeg d den, var dens mest 

ioynefallende trekk den sterke rustbrune fargen på brystet. Den 

hadde også et uvanlig stort nebb i forhold til fuglens størrelse. 

Den var omtrent like stor som en rpdvingetrost og satt i den oppreiste 

stilling som karakteriserer steinskvetten. Mitt umiddelbare 

inntrykk var at den måtte være en hann steintrost, en art jeg har 

sett tidligere både i Pyreneene og i Alpene. 

Etter noen få sekunder forsvant fuglen, men etter en stund ble 

den igjen oppdaget, da den på ny satt oppe på den samme store 

steinen og pusset fjærene. Nå var vi ca. 75 m fra den og hadde 

solen nesten rett bak oss. Vi var nå ikke lenger i tvil om at dette 

var en hann av steintrost. Hodet og halsen virket nesten himmelblå 

i sollyset, og brystet og undersiden hadde en rustrad farge, 

sterkest p3 brystet og noe blekere mot halen. Av og til snudde den 

seg litt, og da kunne vi se den hvite flekken omtrent på midten 

av ryggen, mye høyere oppe enn stcinskvettens hvite flekk på 

overgumpen. Vingene var m~rkbrune, men halen fikk vi ikke se 

da den ikke snudde seg nok. Flukten var lav og direkte som en 

steinskvetts. Jeg hadde god anledning til å se på den med 25x 

teleskop. Vi hørte ikke noen låt fra den, men både lokkerop og 

sang sies i ligne svarttrostens tilsvarende låter. 

Hele dagen den 26. april var det et stort antall fugler på Aker- 

Oya, og det ble ringmerket hele 165 stykker. Dominerende arter 

på trekk var måltrost, gråtrost, r~dstrupe, fuglekonge, jernspurv 

* Meddelelse nr. 4 fra Ornitologisk stasjon, Aker~ya. 

1970, Sterna 9:97-100 

9 7

og bokfink. Det vil være klart fra den foregående beskrivelse at 

en hann steintrost er en fugl som man umulig kan ta feil av, 

mens hunnen er mye mer beskjeden av utseende, noe som fremgår 

;iv fargeplansjen i Peterson et. al. (1967). Når det gjelder sistnevnte 

bok, bgr det påpekes at den hvite flekken på hannfuglens 

rygg sitter noe hgyere på ryggen enn fargeplansjen viser. På tegningen 

(fig.) er flekken plassert mer riktig. 

Steintrosten er en fjellfugl som i Europa hekker for det meste 

niell3ni 500 og 2500 m.o.h., men i Øst-Balkan ned til havnivået. 

De stedene hvor jeg selv har truffet denne arten i Alpene og 

P~reniene, har begge vzrt områder med kort gress og mye stein 

og fjcllrabber, faktisk pifallende lik den steinete sletten hvor vi 

så fuglen på Akergya. Et bilde av steintrostens biotop i Sveits 

finnes hos Beven (1969). Den er en trekkfugl som hekker over 

nestcn hele Sgr-Europa, mot nord til Sgr-Frankrike, Sveits, S@r- 

Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Utenom Europa hekker den 

i et begrenset område i Nord-Afrika, og gstover til Nord-China. 

Den overvintrer hovedsakelig i tropisk Afrika. Steintrosten er i 

Nord-Europa observert i Sverige, Belgia, Holland, Tyskland, 

Skottland (4 ganger), og England (3 ganger) (Beven 1969). I 

tillegg kommer en ny observasjon av steintrosten i Sgrøst-England 

i 1969 bare 1 3 dager senere enn fuglen på Akerpya (Sharrock og 

Ferguson-Lces 1969). 

De fleste funn av steintrost i Nord-Europa er gjort i mai og 

juni, og man må gå ut fra at det her dreier seg om forlenget vårtrekk. 

Akcroya har tidligere hatt be~k av sgrlige gjester i forbindelse 

med dette fenomen (Lid 1967 og Michaelsen 1968). 

At steintrosten ikke synes å ha forekommet oftere i Nord- 

Europa, kan ha forskjellige årsaker. Dens biotop er slik at den 

nestcn aldri ville bli fanget i mistnett som f.eks. sangere d ofte 

blir. Den er stort sett en fjellfugl og er npdt til å krysse store 

strekninger av uegnet terreng for å nå brukbare biotopcr i Nord- 

Europa. Det er også sannsynlig at forskjellige arter varierer meget 

når det gjelder tendensen til å forlenge vårtrekket.

Steintrost d. Tegning utfgrt p3 grunnlag av skinn i Zoologisk museum, 

Oslo (av Viktor Eliassen). 

SUMMARY: FIRST RECORD OF ROCK THRUSH IN NORWAY 

A male Rock Thrush (Monticola saxatilis) was observed on 26th April 

1969 on Akeroya, Hvaler, on the east side of Oslofjord (59" 02' N, 

lo0 13' E). The species has not previously been recordcd in Norway. 

Author's address: Oddenveien 7B, 1322 Hovik. 

LITTERATUR 

Beven, G., 1969: Studies of less farniliar birds. 152 Rock Thrush. Brjfisb 

Birds 62: 23-25. 

Hanson, T., 195 5: Stentrasten (Monticola sexatilis) forsta gangen fun- 

nen i Sverige. Vår Fågelzr. 14: 1 18- 1 19.

Lid, G., 1967: Rfldstrupesanger, ny art for Norge, og noen andre eks- 

empler på forlenget vårtrekk. Stertia 7: 387-396. 

bfichaclsen, J., 1968: Kgdtoppet fuglekonge påtruffet for fgrste gang i 

Norge. Sterna 8: 69-72. 

Peterson, R. T., Mountfort, G, R. & Hollom, P. A. D., 1967: Europas 

frrgler (Norsk utgave) - Oslo (Tiden), 387 s. 

Sharrock, J. T. R., & Ferguson-Lees, I. J., 1969: Recent reports. British 

Birds 62: 294-296. 

OPPROP - FOSSEKALL 

Med dette vil jeg gjerne få be om de opplysninger det er råd å få tak i 

om fossekallen (Cinclris ciirclris) . 

ALLE opplysninger har a11 interesse. I fgrste rekke hvor (stedsnavn, 

kommune, fylke, som sjglsagt ikke vil komme i uvedkommendes hender), 

hvordan reiret er plassert, beskrivelse av dette så ngyaktig som mulig. 

Også terreng (biotop), eventuelt hvor langt fra bebyggelse - og ellers 

alt angående rugingen som mulig, antall rugende par - med noenlunde 

mellomrom mellom disse. Forekomster til andre tider av året, spesielle 

overvintringsteder, og antall fugl disse steder. Økning ellcr minking av 

bestanden de forskjellige steder i årenes Ipp, rugende og vinterfugler. 

Eventuell oppfgrsel ved reir, og ernoring er av interesse. Menes det at 

fossekallen kan giore skade på fiskeyngel? 

Tidsangivelw (dag, måned, år) er ndvendig så langt som mulig. 

Ogsi forekomster/opplysninger fra Danmark er kjaerkomment. 

Da jeg ser det som viktig å kartlegge nasjonalfuglen vår best mulig, 

er jeg svaert takknemlig for de opplysninger som vil komme inn. 

Svein Efleland, 4060 Kleppe.

NOEN OBSERVASJONER AV GJESS OG ENDER 

PÅ JÆREN 

Av Ingvar Byrkjedal 

I denne rapporten har jeg forsgkt å samle de siste 6-7 års 

upubliserte observasjoner av en del mindre vanlige andefugl fra 

Jxren. Data er hentet fra andetellingene, NOF-ekskursjoner, egne 

observasjoner (IB) og notater fra fglgende personer: Jan J. H. 

Andersen (JJHA), Erling Andreassen (EA) , Odd Carlsson (OC) , 

Svein Efteland (SE), Steinar Eldgy (StE) , Finn Fuglestad (FF), 

Thor Hansen (TH) , Ivar Hidle (IH) , Holger Holgersen (HH) , 

Trygve Berg Lea (TBL), Gunnleiv Osaland (GO), Bjgrn Erik 

Paulsen (BEP) , Aadne Stangeland (Aas), og Gunnar Thu (G.T.). 

Jeg takker alle som har bidratt med opplysninger. 

Hvitkinngås, Branta leucopsis. 

1964. 1 eks. ved Orrevatnet 27. mars (IH). 

1965. 1 eks. ved Orrevatnet 7. november (IB) og på Gruda 14. 

november (SE). 

1968. Hvitkinngås ble sett flere steder utover ettervinteren, hver 

gang bare 1 eks. Det har temmelig sikkert vart in og sam- 

me fugl: Horpestad 28. januar (HH), 3. februar (TH) og 

4. februar (OC, FF), 25. februar på Nesheim, Naerbg 

(TH) , 10. og 17. mars ved Grudcvatnet (FF), og 7. april 

på Nærbp (Aas). 

Ringgis, Branta berrricla. 

I Stavanger Museums Årbok 1963 s. 105-106 gir A. Bernhoft- 

Osa en oversikt over de ringgjess som er sett på Revtangen i tids- 

rommet 1948-63, tilsammen 164 stk. I tillegg kommer følgende: 

1963. 2 stk. pl hgsttrekket (dato ?) Nærland (IH). 

1964. Ca. 23 på s~rtrekk Revtangen 16. september (HH). 

1965. 4 stk. passerte Mrover, Revtangen 5. september. De til- 

hgrte den lysbukete rasen (hrota) (IB). 

1966. 4 stk. av nominatformen på sartrekk, Revtangen 11. sep- 

tember (IB).

Tundragås, Anser albf rons. 

1965. Hele 21 stk. ved Orrevatnet 14. november og 2 stk. på 

Gruda samme dag ( andetelling). 

1966. 1 eks. i Orrevatnet 9. april (OC). 

1967. 1 eks. Kolnes 12. februar og 1 eks. i Sgmmebukta, Sola, 

15. oktober. Den siste var sannsynligvis av den grgnland- 

ske rase (flavirostris). Begge ble sett på andetelling. 

1968. 3. februar holdt 1 eks. til mellom Orrevatnet og Horpe- 

stadvatnet (TH). 3 juv. ble sett i Orreelva 14. januar 

(EA). 1 eks. ved Grudevatnet 7. april (GT, TBL). 

Sxdgås, Atiscr fabalis non brachyrhyncbtrs. 

1964. 1 eks. på trckk sprovcr, Nxrhnd 11. oktober (IH). 

1968. Etter alt å domnie ble 2 stk. sett ved Grudevatnet 3 1. mars 

(GT) og 5 ved Frgylandsvatnet 13. april (JJHA). 

Kortnebbgås, Amer fahalis brachyrhytichtis . 

1964. 1 eks. holdt seg sammen nied noen tamgjess ved Grude- 

vatnet fra 16. februar (NOF) til litt ut i april (IB, IH). 

1965. 3. oktober 1 eks. p3 Orre (HH). En flokk på 42 stk. ved 

Orrevatnet 12. desember (andetelling). 

1966. 1 eks. pl Horpestad 9. oktober (Aas). 

1967. 12 stk. i Grudevatnet 26. desember (FF). 

1969. 6. januar ble 8 stk. sett ved Grudevatnet (IB) og 6 stk. 

2. fcbruar ved Orrevatnet (NOF). 

Snadderand, Anns drcpcra. 

3 stk. ble sett i Grudevatnet 3 l. mars 1968 og muligens 7. april 

samme sted. Det var 2 66 og 1 Q (GT). 

Vinteren 1968-69 holdt det seg en hann i Stavanger, hvor den 

ble observert i Mosvatnet, Brciavatnct og Store Stokkavann. Man- 

ge fugleinteresserte fikk sett fuglen. Den ble iakttatt i perioden 

10. oktober 1968-20. juni 1969 (EA, TBL). 

Knekkand, Anas qtrerqtiedtrlu. 

For perioden 1967-69 har jeg fått disse opplysningene: 

1967. I Grudevatnet holdt det seg 3 66 6. mai (SE) og 1 par 

14. mai (IB). 1 par ble sett i Bråsteinvatnet 10. mai (GO) 

og 1 d på Nese (Orrevatnet) 25. juni (IB).

1968. I Grudevatnet var det 1 par 29. april (Aas), 1 d 18. mai 

(TBL, GT) og 1 par 25. mai (EA). I Sgylandsvatnet sås 

1 d 25. og 30. april, og 4. mai var det 3 Cfd og 1 9 

(TH). 13. oktober ble i d skremt opp i nordenden av 

Frgylandsvatnet (ID). 

1969. 1 d i Grudevatnet 19. mai (EA). 

Skjeand, Anas clypeata. 

Arten ses sjelden i vintermånedene. Den 8. desember 1968 ble 

en hann sett i Lonevatnet (FF). 

Taffeland, Aythya fcritta. 

Vinteren 1967-68 var det som vanlig taffelender å se på Jxren: 

4. november 3 dd ved Gruda (SE), 26. november 1 d i Lone- 

vatnet (FF), samme dato 1 d på Gruda (EA), 17. desember 

6 stk. Lonevatn (SE), 25. desember 1 d Gruda (FF), 7. januar 

2 d Cf og 2 Q9 Gruda (IB), 11. februar 1 d Reve (NOF) og 

7. april 2 stk. Gruda (GT, TBL). 

På andetellingene vinteren 1968-69 ble fglgende taffelender 

sett: 14. september: 4 stk. Stokkavatnet, 17. november: 5 dd 

og 8 Q? Gruda, 10 stk. Stokkavatnet, 1 d Lonevatnet. 15. de- 

sember: 5 dCf og 2 Q9 Lonevatnet, 11 d6 Hellelandsvassdra- 

get (Eigersund). 12. januar: 6 stk. Bore bru. 16. februar: 1 d 

Gruda, 4 dd Bore bru. 16. mars: 5 stk. Horpestadvatnet. 13. 

april: 2 stk. Hålandsvatnet (Randaberg). Dessuten ca. 20 på 

Gruda 4. november 1968 (StE). 

Et par observasjoner fra mai måned: 1 d Gruda 26. mai 1967 

(IB) og 1 d Store Stokkavatn 4. mai 1968 (BEP). 

SUMMARY: 

RECORDS OF LESS COMMON WILDFOWL IN SW-NORWAY 

The observarions were made in Co. Rogaland, partly during the mi- 

gration seasons, partly in the wintcr months. With the exception of 

A. qtierqtietiiila and A. clypeaia none of the species recorded has becn 

found breeding in rhis country.

NORSK ORNITOLOGISK FORENINGS FØRSTE ÆRES- 

MEDLEM, KONSERVATOR ANDERS BERNHOFT-OSA 

Som nevnt i referatet fra NOF's årsm9te 28. september 1969 

(Sterna 1970 s. 43) ble Bernhoft-Osa utnevnt til foreningens 

fprste zresmedlem etter en enstemming anbefaling fra styret. 

For oss eldre (eller ahalvgamle>) stod Bernhoft-Osa opp gjen- 

nom 193 0-40-årene som det solid forankrede bindeleddet mellom 

ornitologiens få pionerer i Norge og den nye tid som etter hvert 

pekte seg ut med en stadig voksende skare av ornitologinteresserte. 

Som bidragsyter i fagtidssknfter med en lang rekke publikasjo- 

ner bak seg, og som popularisator i både skrift og tale, ble han en 

kjent ornitolog i vide kretser. Hans innsats ble saerlig verdsatt i 

Rogaland, hvor han på et tidlig tidspunkt slo til lyd for natur- 

verntanken og ble en foregangsmann også i denne sektor. Hans 

innsats som nngmerker på Revtangen har satt markerte spor etter 

seg. Der gikk han i sin tid i skole hos den dynamiske konservator 

Schaanning. 

Den dag i dag er det Bernhoft-Osa vi må spprre hvis vi pnsker 

3 få vite noe om Schaanning eller andre ornitologer fra eldre tid. 

Med sin utrolige hukommelse for detaljer er det ingen ende på 

alt hva han sitter inne med og kan fortelle fra pionerarbeidet 

innenfor norsk ornitologi. 

Styret i NOF mottok i hgst et hyggelig takkebrev fra Bernhoft- 

Osa i anledning hans utnevnelse til æresmedlem. Vi vil sitere 

dette: 

aHerved min hjerteligste takk for den helt uventede ære som 

er vist meg ved at jeg er utnevnt til Norsk Ornitologisk Fore- 

ning's fprste æresmedlem. 

, For meg som gjennom over 60 år har vxrt så interessert for 

naturen og så glad i fuglene, er det en stor glede å se hvorledes det 

stadig blir flere og flere som studerer fuglelivet enten de er fag- 

folk eller amatgrer. Denne okende interesse skyldes i hpg grad 

foreningen. Også i framtida vil medlemmene sikkert fortsatt gi 

mange verdifulle bidrag til utforskingen av fuglene våre og sam- 

tidig gjpre sitt til å verne Norges fauna.

Som ett av Norsk Ornitologisk Forening's alier eldste medlem- 

mer vil jeg få gnskc foreningen lykke til med arbeidet i kom- 

mende år., 

Anders Bernhoft-Osa sluttet i sin stilling som konservator ved 

Stavanger Museum i 1967, da han fylte 70 år. Han bosatte seg 

da på Sola, hvor han dyrker sitt tidligere arbeid - nå som sin 

kjæreste hobby. Norsk ornitologisk forening gratulerer ham med 

utnevnelsen til zresmedlem og takker ham varmt for hva han 

har betydd for norsk ornitologi og for mange av oss personlig opp 

gjennom årene. 

Styret har fått utarbeidet et diplom som Bernhoft-Osa vil få 

tilsendt. 

Edvard K. Barth.

LANGNEBBET BEKKASINSNIPE, EN NY ART 

FOR NORGE 

Den 26. oktober 1969 oppdaget tre av NOFYs juniormedlemmer, 

Toralf Tysse, Hallgeir Nzss og Tore Berg, Stavanger, en 

fremmed vader på vestbredden av Orrevatnet på Jzren. Ved hjelp 

av aEuropas fuglers bestemte de den til bekkasinsnipe, Linznodronzris 

sp., kjennelig b1.a. på det meget lange, bekkasinligncnde nebbet, 

og den hvite farge som fra overgumpen strekker seg i en kile 

langt oppover ryggen. 

Fuglen ble senere skutt av noen andejegere, og guttene fikk tak 

i dcn og overlot den samme dag til Stavanger Museum, der den 

er oppbevart i skinnsamlingen. Ved nzrmere undersakelse viste 

den scg å vxre en langnebbet bckkasinsnipc, Linznodro1nl4s scolopacctrs 

(Say, 1823), som her for fgrste gang ble påvist i Norgc. 

Artcn er meget vanskelig å skjelne fra den nzrstående L. grisetts 

i det fri, men med eksemplar i hånden kan cn oftest avgjgrc arten 

ved hjelp av målene, tross en del overlapping. Orre-fuglen er en 

ad. Q med fglgcnde mål: Vinge 143 mm, tars 38 mm (griseus 

3 1-36, scolopaccxs 36%-42), hale 56 mm, og culmen 65 mm 

(grisrus 5 5 s-62, scolopacetis 62-79). Målene ettcr Ridgway 1919. 

Artcn ruger på begge sider av Beringstredet og er funnet en 

del ganger i Europa, således b1.a. også i Sverige og Danmark. 

SUMMARY: First record of Limnodrmitus scolopace~rs in Norway, an 

ad. Q shot at Lake Orrevann, Co. Rogaland, on Octobcr 26, 1969.

ORNITOLOGISK FELTARBEID PÅ SVALBARD 1969" 

Av Magnar Norderhaitg 

Innled~ziitg. - I sammenheng med Norsk Polarinstitutts biolo- 

giske virksomhet ble endel ornitologisk feltarbeid utfgrt på Sval- 

bard i tidsrommet 12. juni-l. september. Arbeidet foregikk dels 

på Spitsbergen (Kapp Linne) dels i de gstlige Svalbard-farvann 

(Kong Karls Land, BarentsØya, Edgegya m.v.). 

Som assistenter deltok Nils Gullestad og Karl Hagelund. Hage- 

lund arbeidet hele tiden med ærfuglundersgkelser ved Kapp Linne, 

mens Gullestad deltok i instituttets hovedekspedisjon. Ekspcdi- 

sjonen arbeidet i 1969 fra et stgrre isgående fartgy M/s Polarslar, 

med assistanse av tre helikoptre. Dette muliggjorde undersøkelser 

i de lite kjente områdene i Svalbards gstligste farvann. 

Ærfrcgl~nderspkelser. - Undersgkelsene av zrfuglens optimal- 

produksjon ble igangsatt ved Kapp Linne i 1968. Dissc er et ledd 

i en mer omfattende studie av ~rrfuglcn på Svalbard. I 1969 ble 

undersgkelsene videreført i perioden fra fgrste egglegging til de 

siste unger ble klekket. Hensikten med undersgkelsene ved Kapp 

Linne er å skaffe et materiale som viser hvilken cgg/unge-pro- 

duksjon som ærfuglen på Svalbard har når predasjonsfaktorene 

(polarmåke/tyvjo/polarrev) reduseres. Videre gikk arbeidet ut på 

å få et bilde av hvordan selve bestandssammensetningen endres fra 

hekkingen begynner til ungene klekkes. 

Ialt ble egglegging, eggtap, reir~deleggelse og klekking fulgt i 

ca. 650 reir. Videre ble bestandsendringer og bestandssammensct- 

ning fulgt ved daglige tellinger. 

Rittggåsitndmsgkelser. - Endel av Tuscngyane ble undersgkt i 

tidsrommet 9.-12. august med sikte på lokalisering av ringgjess. 

Informasjonene fra dette området har tidligere vert meget spar- 

somme, men det var antatt at arten hekket på disse øyene. Hågya, 

Tigyane og Bolschegya ble undersakt, og ringgjess med unger 

funnet på samtlige lokaliteter. Vel 200 individer ble sett. Av 161 

opptalte, utgjorde 66 individer (40 %) årsunger. 

" Godkjent for publisering av direktfiren for Norsk Polarinstitutt.

Tusengyane må i dag ansees som et av de viktigste hekkeområder 

for ringgjess på Svalbard. 

Farrnistiske ~rtrricrspkelscr - ft~glcfjelltirtdcrs~kcIscr. - Anvendelsen 

av et kraftig ekspedisjonsfartgy med helikoptre muliggjorde 

undersgkelser av lite kjente områder som Barent~ya, Kong 

Karls Land (Svenskøya og Kong@yas vestre del), Ryke Yse-øyane 

og Tusenøyane. Disse områdene (unntatt Tusenøyane) er svart 

ekstreme og fuglefaunaen forholdsvis fattig. Smålom, srfugl, 

polarmåke, krykkje, teiste og snQspurv er hovedelementer i fuglefaunaen 

i disse str~k. Bide på Barentsgya og Kong Karls Land ble 

endel sj~fugllokaliteter registrert. Disse besto vesentlig av krykkje, 

med visse innslag av teiste, mens kolonier av havhest, alkekonge 

og polarlomvi mangler utenom Edgegya. 

Rirrgmcrkittg. - I lppet av sesongen ble det totalt ringmerket 

1200 fugler fordelt på 6 arter. Hovedmengden ble merket under 

virksomheten på Kapp Linne. Ringmerkingene fordeler seg på 

f~lgende arter: 

Havhest: 1018 ad. 

Ærfugl : 21 ad. 

Polarsvømmesnipe: 1 pull. 

Krykkje: 100 stk. 

Rgdnebbterne: 47 ull. 

Sngspurv: 18 pull. 

Av krykkje ble det merket tre unger. Resten var voksne fugler, 

fangct med hov. I tidsrommet 1962-1969 har Norsk Polarinstitutt 

merket 2456 voksne havhest på Svalbard, hovedmengden ( 171 5 

stk.) er ringmerket i sammenheng med virksomheten ved Kapp 

Linne i de to siste år. Gjenfunnsmaterialet er, som ventet, meget 

beskjedent: et lokalfunn og et vinterfunn fra Lopphavet, Finnmark. 

Scrlige observasjorter. - Faunistiske observasjoner fra Svalbard 

sammenfattes og publiseres årlig i Norsk Polarinstitutts årbok. 

Noen spesielle funn fra 1969 skal imidlertid nevnes her: 

En rgdstilk ble sett ved Kapp Linne. Samme sted ble en fiske- 

måke hprt. Fiskemåkeobservasjonen kan regnes som det fprstc 

funn fra Spitsbergen. Videre ble det gjort to funn av hettemåke, 

henholdsvis ved Kapp Linne og på Edge~ya.

SUMMARY: ACCOUNT OF NORSK POLARINSTITUTT'S 

ORNITHOLOGICAL FIELD WORK IN SVALBARD 1969 

A brief description of the field work at Kapp Linn6 (Spitsbergen) and 

in the castern parts of Svalbard (Kong Karls Land, Barentsaya, Edgepya 

and Tusengyane) is given. 

Production of eggs and ducklings, composition and changcs of popu- 

htion during the breeding period in a colony of 610 Eider pairs at Kapp 

Linne were studied. This is part of a general study of the Eiders in 

Svalbard. 

The islands Hågya, Tiflyane and Bplschegya in the Tusenpyane group 

were surveycd for Brent geese. More than 200 were located. Per cent 

goslings in observcd groups were 40. Tusenpyane should be classified as 

on of the most important brecding localities for Brents in Svalbard. The 

bird fauna of Kong Karls Land, Barentspya and some smaller islands were 

studicd, and mapping of bird-cliffs continued. 

' 101 8 adult Fulmars, 100 Kittiwakes and some Eiders were ringed. 

OPPROP OM RORSANGEREN OG SIVSANGEREN I NORGE 

For tiden utarbeides en ny oversikt over rar- og sivsangerens utbre- 

delse i Norge. I tillegg kommer endel sider ved trekkforhold og hekke- 

biologi til å bli behandlet. 

Undertegnede vil i denne forbindelse gjerne komme i kontakt med 

personer som kan bidra med opplysninger om trekkobservasjoner, hekke- 

funn (spesielt i de siste fem Hr) og enkeltobservasjoner som kan gigre 

oversikten mest mulig fullstendig. 

Opplysninger bes vennligst sendt: 

Ragnar Sy vertsen, 

Dr. Asas vei 8, 

3 100 Tginsberg. 

Magnar Norderbarig. Ragnar Syvertsen.

THE RING'S INDEX ORNITHOLOGORUM 

The editor of the International Ornithological Bulletin THE RING 

proposes to publish an Index Ornithologorum embracing the professional 

and amateur ornithologists of the world. 

All entries should bc in English and should bc accompanied by one 

International Portal Reply Coupon for further correspondence. Closing 

date for a11 cntries is June 30, 1970, but earlicr arrival of entries would 

be apprcciated. Do not delay-send your encry to-day. 

The address is: The Editor, THE RING, Laboratory of Ornithology, 

Sienkiewicza 2 1, Wroclaw, Poland. 

An cntry (in Englisli) should contain the following information: 

l. Surname. 

2. Names in full. 

3. Year of birth (optional). 

4. Title. 

5. Positions held (including cditorships, membcrships, etc.). 

6. Principal interest in ornithology. 

7. Addrcss. 

8. Authors of ornithological publications are requested to quotc the 

most important of them. 

9. Do you intend to purchasc a copy of the INDEX if reisonably 

priced? 

10. One I.P.R. Coupon is enclosed: yes - no. 

Date Signature 

OPPROP OM B JØRKEFINK 

Mange ornitologer vet at i de senere ar har hekking av bjprkefink i 

lavlandet funnet sted i pkcnde grad. NOF's styre er interessert i å. fi inn 

flest mulige data om dette. 

Alle som sitter inne med obscrvasioner fra eldre eller nvere tid om 

hekking i utpregcdc Iavlandsstrpk i S9r-Norge, bes sende opplysningene 

til NOF, Zoologisk museum, Oslo 5. 

Edvard K. Bmtb.

i. Nocn ftrgleobservasjoncr fra Ål i Hallittgdal. - Sommeren 

1963 hadde ct par fiskcprn (Pandion haliai:tus) tilhold ved Stranda- 

fjorden. Deres utflgyne unger ble sett i august. 

Like for jul 1961 ble det på Lien Landbruksskole i Torpo sett en 

hxrfugl (Upupa epops). Den satt på et fuglebrett og tok seg så god tid 

at Isrer Sigurd Linjorde fikk tatt en fargefilm av den. 

31. mars 1968 observerte jeg en flokk på 10 piplerker, hvorav 2 stk. 

ble fanget i nett og ringmerket. Det viste seg å være skjsrpiplerker 

(Antbus spinoletta), og antagelig tilhgrte de andre 8 også. samme art, noe 

den tidlige ankomstdato vel også skulle bekrefte. F$rste gang arten er sett 

på Al. 

7. november 1967 fanget jeg i nett en stær hvor begge bein var av- 

kuttet like nedenfor helleddet. Sårene var fint grodd, sa amputeringen 

var nok skjedd lang tid tidligere. Fuglen var i godt hold og i full 

viggr. Det var med spenning jeg slapp den for H se hvordan den ville 

bxre seg ad n3r den satte seg. Den flgy mot noen kraftledninger, men 

etter et mislykket forsgk p3 å scttc seg, fløy den videre og dessverre ur 

av mitt synsfelt. Det er ufattelig hvordan den i lengre tid hadde klart 

seg uten bein. 

Tidlig en morgen for flere år siden ble jeg merksam på en kråke som 

fraktet en kvist til reiret sitt. Kvisten var sikkert stor og tung, for fug- 

len bar den vekselvis med nebbet og beina. Det merkelige var, at når den 

skiftet tak, lot den kvisten falle i lufta og tok den igjen vekselvis med 

nebbet eler beina. Om den brukte begge beina husker jeg ikke. Fuglen 

flgy meget hpyt, tvers over dalbunnen, så jeg iakttok dcn i lengre tid. 

7. mai 1967 fanget jeg en svart @stjert 9 (Phoenicurirs ochrrirus) 

og ringmerket den. Det var tett snøvxr. 

Ved Raggsteindalen i Hol så jeg en gang en blåstrupe som matet en 

stor gaukunge. Jeg nevner dette, da jeg i literaturen ikke har sett nevnt 

blåstrupen som pleieforeldre for gauken i Norge. 

2. juni 1967 ringmerket jeg en hortulan O (Emberiza borttrlana). 

Det er fprste gang jeg har sett denne arten i Hallingdal. 

Lars Oltrf Odden. 

2. Svarfbodespnrv i Sttnnd~lsfjorden.~ 

- I brev av 22. mai 1969 

skriver John Bjarne Jordal b1.a.: det var ved 17-tida i ettermiddag at 

far fikk gye på en underlig fugl ute på. åkeren. Jeg hentet kikkerten og 

studerte den lenge og omhyggelig. Den hadde meget skarpe farger, og 

detaljene var lette å se mot den mgrke åkeren. Far hentet

og bildet av en sibirspurv på s. 66 passet ganske bra. Men det var noen 

forskjeller: Denne fuglen hadde et gult nakkebånd mellom den kullsvarte 

hetta og den brune ryggen. Den hadde skarp gul buk og bryst, men det 

brune brystbåndet manglet . . . Jeg fikk se den igjen i 18.30-tida, og da 

kontrollerte jeg notatene og skissen ute på åkeren. - Stedet jeg bor på 

heter Jordalsgrend, og det ligger på ~rsiden av Sunndalsfjorden (Mgrc 

og Romsdal) .D 

Fullstendig beskrivelse med fargelagt skisse er oversendt navnekomitben 

som ikke hadde noen vanskelighet med å identifisere fuglen som en d 

av svarthodespurv Entberiza ntelanocepbala. - Red. 

3. l'irol pi Jontfrulattd. - Under et opphold på Jomfruland den i. 

juni 1969 fikk jeg om formiddagen hgre nocn ukjente varsellåter fra en 

fugl et stykke unna. Kort etter begynte fuglen å synge en meget karakteristisk 

smg, og det slo meg med en gang at det måtte vxre en pir01 jeg 

hadde foran meg. Fuglen satt oppe i trekronene, men p.6.a. det tette 

lgvverket var den meget vanskelig å få Bye på. Kun en gang fikk jeg et 

kort glimt av den da den flgy opp, Da sangen stilnet av, var fuglen ikke 

lenger mulig å finne. Jeg besgkte Jomfruland igjen den 1.-6. juni, men 

da var pirolen ikke å hbre. 

Imidlertid ble en ~irol observert i det samme omridet ~å lomfruland 

a " 

om formiddagen den 22. juni av medlemmer av Vestfoldavdelingen 

(Jan Michaelsen pers. mcdd.). Dette var en fullt utfarget d. 

Ved begge anledninger ble pirolen observert innenfor et relativt begrenset 

skogområde bestående vesentlig av gammel vintereik. Denne 

biotopen er imidlertid meget karakteristisk for arten, og pirol skal viere 

observert her også tidligere år av fyrmester Lauring. 

Chr. Kittilsen, Tinn, har viert så elskverdig å sende meg et lydbånd 

med egne og andre opptak av pirol, og jeg kunne da konstatere at pirolsangen 

stemte helt overens med min observasjon fra Jomfruland. - 

Jan Erik Tangen. 

4. Svartstrupetrost på Sunnmpre." - Den 27. oktober 1968 fekk eg 

ein svartstrupetrost, Tard~rs rtrficollis, i nett på. Grimstad, Hareid. Eg 

såg straks at fuglen var framand for meg då han flaug mot netta to 

gonger, men utan å bli hengande. Han sette seg så like ved netta, og eg 

greidde å skrxma han i. 

Fuglen blei ringmerkt og slept etter at eg hadde studert han (og 

notert ned deltaljar) i fleire timar. Teikningar, notatar og nokre lause 

fjpr blei sendt inn til navnekomitien for godkjenning. Av teikningar, 

fargar og myting drcg eg den slutninga at det var ei juv. 9. I felten

6. Dvergsvaner i Vestfold. Foto: Ragnar Syvertsen. 

verka fuglen svzrt lys, einsfarga lysbrun-gråbrun, der dei tette flekkane 

rundt strupen og på halssidene gav inntrykk av å vere to samanhengande, 

mgrke flekkar, ein på kvar side av halsen. - Kjell Mork. 

5. Overvintrende hvitkinngjess På Jcrcn. - Ved Orrevatnet i Klepp 

så jeg den 25. januar 1970 en flokk på 16 hvitkinngjess som beitet på en 

mark. Fuglene var ikke sd sky som en skulle tro, og jeg kom med letthet 

innpå ca. 100 m fgr de lettet. Den 1. februar si jeg 15 stk. (sikkert 

samme flokk) litt nord for Horpestad bru ved Orrevatnet (sett samme 

dag og sted også av H. Holgersw), og den 15. februar ved Orre bru, 

men da var flokken bare på 11 stk. - Finn M. Faglestad. 

6. Dvergsvaner i Vestfold. - Den 1. novembcr 1969 offentliggjorde 

aTgnsberg Blad, et bilde av 6 svaner, tatt i Fossnesdammen i Sem ca. 

2 mil nord for Tgnsberg et par dager fgr det ble offentliggjort. Samme 

dag ble svanene artsbestemt til dvergsvane av Terje Sande. Ifglge fast- 

boende pl stedet hadde dvergsvanene hatt tilhold der i ca. 2 uker. Sam- 

men med de 6 fullt utfargede dvergsvaner ble det 2. og 3. novembcr sett 

en ad. smgsvane. 

I Vestfold er dvergsvanen så vidt vites kun sett 1 gang tidligere, idet 

et voksent eksemplar ble sett i Prater6dkilen i slutten av mars 1966 

(Ulf Michaelsen). - Dvergsvanene holdt seg i Fossnesdammen til 5. 

november da de blc fortrengt av is. - Ragnar Syvcrfsett.

7. Dvrrgsvaaer På )irrra. - Den 23. mars 1969 så jeg p5 en tur med 

Rogalandsavdelingen av KOF 3 voksne dvergsvancr i Figgjoelva, ca. 200 

m sgr for Bore bru. Et par av guttenc la merke til dem p.g.a. den korte 

Iia'sen. Da vi var kommct på ca. 15 m hold, flgy svanene opp, men vi 

kunne da s: det karakteristiske skillet mellom gult og svart på nebbet, 

foruten den korte halsen. - Bjgrtt-Erik Pattlsen. 

Den 25. januar 1970 så jcg 2 dvergsvaner ved Bore bru i Klepp. De 

11 i en rik sammen med noen laksender. Det forholdsvis store. sorte felt 

pi nebbet som er det sikreste skillemerke fra sangsvancn, var isxr på dcn 

cne svxrt tydelig. - Fitttr M. Fxglcstad. 

8. Strint~rttdrrrtt i Ytrr Os!ofjord. - Ved gjennomlesing av de eldrc 

irganger av Stcrtta fant jeg i bd. 4 (1960 s. 98) en artikkel av Magnar 

Norderhaug med tittelen:

10. Hauksanger juv., Utsira 26.8.1969. - Foto: Erling Andreassen. 

lerke (mange), steinskvett (l par), en del andre forskjellige småfugler, 

samt stokkand ( 1 par), rrfugl (flere par), steinvender (2 par), sandlo 

(2 par), vipe ( 1 par), tjeld (mange), makrellterne (mange), fiskemåke 

(mange), gråmåke (flere par). 

På en tur til Heia (s~rvest av Tisler, Hvaler) 8. juni 1969 fant vi 

også der et reir av steinvender med 4 friske egg. Reiret lå i en steinur 

hvor det vokste lave, bredbladcte planter. Under en slik lå de 4 egg godt 

skjult. - Kjell Andersen. 

9. Storjo i Vestfold. - En storjo ble observert på Molen i Brunlanes 

den 23. november 1969. Fuglen forfulgte og tok maten fra en måke, og 

forsvant deretter ut over havet. - Roy Fjelldal, Terje Sande, Egil Soglo. 

10. I-larrksanger og antjet fra Utsira 1969. - Dagene 21.-29. august 

oppholdt vi oss på Utsira. Fangst av fugl for ringmcrking blc foretatt i 

en buskfuruplantning p3 Austrheim. Noen store mengder fugl forekom 

ikke. Snauc 70 ble ringmerket, for det mestc bj~rkcfink, hagesanger og 

svart-hvit fluesnapper. 

Den 25. august fanget vi en juv. hauksanger. Utpå ettermiddagcn 

dagen etter d vi den fremdeles på samme sted, og like etter gikk en ny i 

nettet, ogsi dette en ungfugl. Arten er ikke tidligere funnet p3 Utsira. 

Iflg. Jgrgen Rabpl (Fettornitologen 1969 s. 87) er arten forholdsvis 

vanlig på omvendt trekk i august-september. Dette vil si et NV-rettet 

trekk, og det gjelder kun ungfugler. Det kan antas at okt nettfangst er

skyld i at arten er bemerket hyppigere her i landet i det siste. Men 

hosten 1969 ble så pass mange hauksangere registrert på forskjellige ste- 

der i Sgr-Norge at den tildels kraftige, pstlige til sydlige vinden i juli- 

august antagelig får ta litt av skylden. 

Denne vinden kan ogsi ha hatt en finger med i spillet når det gjelder 

disse artene: Den 23. august hørte vi en mgller og dagen etter 2 stk., 

hvorav i ble fanget. Noe overraskende var at vi daglig - si nzr som 

dagen for ankomst og avreise - så 2-3 bpksangere (6 stk. ble sett den 

27.). Tilsammen merket vi 12 stk. 

2 svartkråker ble sett på pya 21.-24. august. 

Erlirtg Andreassea, Ingvar Byrkjedal. 

11. Fra Sor-Varattger 1967-68. - Disse fugleobscrvasjonene er gjort 

av undertegnede under militxrtjeneste på Hpybuktmoen i tidsrommet 

oktober 1967-juli 1968, samt under et opphold i Ovre Pasvik de to 

fprste ukene av juli. 

Stokkand, Aitar platSrhynchos. - Fra ult. februar til primo april 1968 

holdt det seg en del stokkender i Hgybukta: 8 6Cf og 1 99 18. 

februar og 3. mars, I @Cf og 19 10. mars, 1 Cf og 1 Q 24. mars og 

4 @Cf og 4 99 l l. april. 

Stellers and, Polysticta stelleri. - Tross ivrig utkikk hele vinteren lyktes 

det meg verken i finne den i Korsfjorden eller Langfjorden. Derimot 

hadde et par tilhold i det grunne vatnet i Strpmsbukta (Langfjorden) 

så sent som 1 S. juni. 

Polarjo, Stercoraritrs pomarintrs. - En flokk på. 17 stk., alle av den 

lyse fasen, passerte H~ybuktmoen i nordlig retning 2. juni 1968. 

Hettemåke, Larris ridibttndris. - 3. stk. ble sett i Strpmsbukta 22. juni. 

Gulerle, hfotacilia flat~a. - Et par bestående av flava Cf og thint'wrgi Q 

matet et utflgyet kull like sgr for Hestefoss 5. juni. Det var nokså mye 

gulerle på stedet, men alle de andre så ut til å vxre den vanlige thnbergi. 

Gråtrost, Ttrrdtis pilaris. - Den siste flokken ble sett i. desember, da 

5 stk. befant seg i bjprkeskogen like ved Hgybuktmoen. Våren 1968 så 

jeg den fgrste gritrosten 11. april. Pi grunn av det vinterlige været 

furasjerte fuglen helt ute i fjpresteinene (Høybukta) . 

Ingvar Byrkjedal. 

12. Avosett i Vestfold og Sot-Tr~n

eite sammen med en rekke andre vadefugler. Enkelte ganger kunne 

fuglen vade så langt ut i vannet at det for meg så ut som om den 

. " 

svbmtc. I nxrmere 3 kvarter kunne ieg iaktta fuglen på nzrt hold inntil 

2 jegere skjgt etter den, hvorpå den lettet og forsvant i sydlig retning. 

Samme dag ble enkeltindvider også sett på Mglcn i Brunlanes (Vestfold) 

og i Klepp på Jxren (Sterna 8: 200). Fgr og under obscrvasjonsdagen 

blåste det harde sydlige til syd-gstiige vinder, og det er grunn til i anta 

at disse har fprt fuglene bort fra deres ordinære trekkveier. Det er forste 

gang avosett vites sett i Vestfold. - Ragnar Syvertsen. 

Fprste påskedag - 6. april - 1969 gikk jeg ved fjzre sjg i Malvikfjxra, 

ca, 10 km gst for Trondheim. I en litt langstrakt tangdam, nesten 

uten sjgvann, fikk jeg på ca. 100 m hold se en hvitaktig fugl som 

spaserte rolig omkring og nappet nede blant tangklasene. Med kikkerten 

gikk jeg forsiktig nxrmere til ca. 40-50 m, for fuglen lettet og ble borte 

i regnyret. 

Fuglen var helt hvit i bryst og bukregion, men på hodet var ca. 

halvdelen svartaktig og delvis bortover rygg og vinger. Den hadde lange, 

gråblåaktige ben. Annen ~åskedag var den ikke å se i Malvikfjzra, men 

jcg hgrte at en avosett ble lokalisert i Gulosen (Øysandfjara) vest for 

Trondheim litt senere i påsken. Kan kanskje gå ut fra det var samme 

fugl? - Carl W. Gotaas. 

13. Eiet~dontmelig tyrkerduereir. - Ved Lågen i Larvik fant jeg den 

2. april 1969 et tyrkerduereir med 1 egg. Dagen etter inneholdt det 2 

egg, men 12. april var det tomt, plyndret. Vi tok reiret ned og fant at 

det var bygget av kopperledning, antagelig skyteledning (gummien var 

brent av). Ellers var noen få rottrevler flettet inn sammen med koppcr- 

tråden. Reiret lå i en bjgrk 2-3 m over bakken. - Reidar Nicattder Nilsen. 

14. Svartryggerle og isfrigl i Soktadal. - Den 6. april 1968 så jeg 2 

svartryggerle 6Cf på Hauge sammen med noen linerler. De holdt seg 

der i I dager. 

11. november 1968 så jeg en isfugl i ytre del av Rekedal. Den holdt 

til i takrgret langs brakkvannet i utlgpet fra bekken, og ble vzrende til 

isen la seg den 20. november. - Oddvar Skarås. 

15. Tyvjo bu" Hardattgervidda. - Den 1. juli 1969 obscrvcrtc jeg 

sammen mcd Are Nygaard og Andreas Cleve en tyvjo ved Tinnhglcn, 

ca. 1200 m.0.h. Fuglen holdt seg sammen med en fjelljo og skilte seg 

klart fra denne hva utseende angår. Fuglene var av hytteboere sett sam- 

men også dagen fpr på samme sted.

\'ed Tinnhplrn fant vi også to reir av svgmmesnipe med Iienholdsvis 

3 og 4 egg. Dette er blant de sprligste hekkeområder for arten i Norge. - 

laii Erik Tangcrr. 

16. Ostlig rhtggås i Hc'lntark og Atrst-Agdcr. - Den 8. novemb2r 

1969 oppdaget vi på Domkirkeodden ved Hamar et eksemplar av gstlig 

ringgås, en ungfugl uten hvit halsflekk. Den var lite sky, og vi kom 

uten sxrlige vanskeligheter pi 3-4 m hold og fikk tatt fotos og iilm 

av den. Fuglen gikk og i t gress og en god del Igvctann. 1 de tre fplgendc 

dagene så vi den igjen i samme område, inntil den forsvant en dag da 

det kom ca. i0 cm nysno. - Ifglge litteraturen holder ringgåsa seg 

utenfor hekketiden så å si utelukkende ved kysten og finnes bare unn- 

taksvis funsjercnde inne i landet, og ved ferskvann - 

Geir Sottertid, Eirik Skut tir tri. 

Under andefugltellinger den 1s. mars 1970 observerte jeg en ~stlig 

ringgås ved Laget i Tvedestrand. Den holdt seg ved utlgpet av Lagelva 

sammen med noen stokkender og to canadagjess, som oppholdt seg der 

fra sist i februar. Jeg kunne iaktta fuglen med kikkert og teleskop på 

30-40 m hold. Den var flere ganger oppe på isen, og jeg noterte b1.a. at 

både rygg og buk var gråbrune. - Den ble også sett de tre fplgcnde 

dagene, men den 19. mars var bide ringgisa og canadagjessene for- 

svunnet. - Egil Eriksen. 

17. Tyrkerduer inet1 5 Rtill. - I årene 1967-69 har et tyrkerduepar 

hekket oppunder gavlen på huset vårt i Halden. Her falger en enkel 

oversikt over kull og unger: 

1967: 1. kull - 2 unger som ble flygeferdige. 

2. kull - 1 flygeferdig unge, den 2. tatt av skjxre. 

3. kull - O unger (råte-egg). 

1968: 1. kull - O unger (1 råte-egg, en unge falt ut av redet, dode). 

2. kull - 2 flygeferdige unger. 

3. kull - O unger (drept av skjærer). 

1969: 1. kull - 0 unger (eggene klekt 22. april, begge unger dpde 

etter fall fra redet). 

3. kull - O unger (1 råte-egg, en 2 dager gl. unge d&, klekket 

13. juli). 

4. kull - 1 unge (ringmerket, klekket 11. august, 1 rite-egg). 

5. kull - 2 flygeferdige unger (klekket 20. september, ring- 

merket). 

Ifplge avåra fåglar i Norden, (1961) skal 3-1 kull vzre vanlig pi 

kontinentet, og også 6 har vrrt konstatert. I Norge er 3 kull kanskje 

vanlig, mens 5 neppe er pivist tidligere. - Jan-Christian Prttersrtl.

Ca. 67' 57' N auf cinem Gewisser im Raum Strinda/Tgmmernes: 

22.7.64 1 Ex. 

Ca. 68' 48' N auf cinem ~ewkser siidlich Setcrmocn/Bardu, ostlich der 

Strassc: 

30.6.69 1 Paar und 2 einzelne EX. 

Ca. 6y0 00' N auf einem sehr kleinen Gewasser von 20 mal 30 m bei 

Sgrhus: 

15.7.67 1 Paar mit Nest in knieciefem Wasser zwischen Equisetrrm, 

4 Eier. 

11.8.67 dort kein Vogel zu sehen. 

Ca. 69' 10' N im Sudwinkel des Sagelvvatn: 

27.6.64 10-14 Ex., mindestens 5 Paare. 

21.7.64 10 Ex., dabei 1-2 juv. (ca. 3-tagig) auf dem Rucken eincs 

ad. Ex. (Weibchen I). 

16.7.67 etwa 20 Ex. 

24.7.69 11 Paare, dazu viermal 1, dreimal 2, einrnal 3 Er., Sa. 43 

Ex. Mindcstens 7 Paare mit-soweit erkennbar- 1-2 juv., 

in der Mehrzahl 8-14 Tage alt, bcs. 12-14 tagig. An zwei 

Stellen hatten grobe Photographcn breite Winkelschneisen 

fur Ihre Aufnahmen geschnitten, den Biotop unnotig cntstellt 

und anscheinend d3s Brutgeschaft verz6gert: Auf 

cinem dieser Ncster zwei bcdecktc Eier und 1 etwa 2-tlgiges, 

hcmorragend zwischen den Uferstengeln tauchendes 

juv., auf dem anderen I etwa 4-5-tagigcs juv. (Weibchen 

warnend: «jark jack~). Biotop: Weite Bestinde von 

Alesyunthes irifoliafu, durchsctzt mit Comarrrni palvstre, 

landwlrtz umrahmt von Carex-Bestlnden. Ncster 2.T. in 

der nassen Ubergangszone von Alenya~rthcs nach Curex. 

Die Juv. benutzten teilwcise (1 zu 1) Mannchen und 

Weibchen als eMutterschiff~, verliessen aber auch die ad. 

bald, um in den Nestbczirk ru schwimmen bzw. zu tauchen. 

Dort schauten sic im Pflanzengewirr nur mit dem 

(gut angepasstcn streifigen) Kopf aus dem Wasser. 

Eincn Teil der Beobachtungen vcrdanke ich meincn Mitarbeitcrn 

J. Dethloff, J. Klinker, G. Pfeifer, R. Schmaljohann und W, Sudhaus. 

Die Angaben uber das Geschlecht der ad. und uber das Alter der juv. 

wurden zu einem grosscn Teil nach Erfahrungen an unserer hcimischen 

Brut-Population von Podiceps nigrirollis getiitigt. - Giinthcr Schnridt. 

20. Grrsshoppcsatrger og vansrikre i Vestfold. - Den 6. juni 1968 

var jeg sammen med Håkon B. I-iansen pi en tur til Ollekilen vest for 

Tgnsbcrg. Stedet er et sumpig område tett bevokst med takrpr og hgyt

gress. Da vi ankom til stedet ved 23-tiden, kunne vi konstatere en syn- 

gende gresshoppesanger og en spillende vannrikse. Sangen til den fgrst- 

nevnte var meget intens, idet vi flere ganger kunne registrere uavbrutte 

sangperioder på over 30 min. Ved midnatt den 11. juni sang fuglen 

uavbrutt i hele 19 min. og 21 sek. (Knut A. Monrad og Gunnar Num- 

mc i brev). Tidligere er det kjent at et eksemplar fra Stokke i Vestfold 

(juni 1914) sang uavbrutt i 32 min. og 11 sek. (Olav Hagelund). - 

Fuglen i Ollekilen var lite sky og ble et par dager etter fanget og ring- 

merket. Gresshoppesangeren ble siste gang hort den 28. juni, mens vann- 

riksen ble hprt i ca. 1 uke. - Ragnar Syvertsen. 

21. Gul/~rynsangar i Sokndal." - Den 29. september 1968 fekk eg 

ein sangar i eit finmaska nett. Straks såg eg at det var for meg cin ny 

art: Liten fugl med skarp og tydeleg stripe over auga, og to lyse vinge- 

band. Då eg fekk fuglen i handa, la eg merke til lyse, breie fjprbremmer 

på armsvingfjyirene. Ovcrgumpen var litt lysare enn ryggen, og undcr- 

sida kvit med gult skjar. Vingelengd 58 mm. \'ingeformelen kontrol- 

lerte eg med

gyeblikkelig snappet opp. Mens grdmåken vant hpyde, hang den og ding- 

let i mikcnebbet. Sd ble den slukt hel. - Senere iakttagelscr bekreftet 

entydigheten i dettc. En eller flere grdmåker hadde spesialisert seg p? å ta 

scxrunger. De greide imidlertid ikke d skille ung og voksen stxr, og jagde 

konsekvent a11 strr. - Odd Låtun. 

21. Storntst~ale i indre Trpndelag. - Den 7. november 1969, en god 

stund etter mprkets frembrudd, landet en fremmedartet fugl i snccn ved 

huset til Oddmund Kvande her i Malm i Nord-Trgndelag. Et par dager 

senere fikk jeg den til artsbestemmelse, og det var en stormsvale. På det 

tidspunkt var fuglen spill levende og utviste betydelig aktivitet, til tross 

for at den dpenbart hadde vart uten ernæringsmuligheter i et relativt 

langt tidsrom. Et dggn senere dde den imidlertid, og jeg mottok atter 

fuglen, og denne gang for montering. Det viste seg å vare en ad. 9. - 

I tiden far dettc funn hadde vi sterke og vedvarende pålandsvinder p3 

Trpndelagskysten med opp til orkans styrke i bygene.-Sigtttirnd Haldis. 

26. Vanttrikre i Stritttfjord. - Den 8. juni 1969 observerte eg ei 

vannrikse i Fprde. Fuglen furasjerte i cin av dei grunne kanalanc ved 

clveutlppet og vart sett på ca. 20 m hald. Men det lange nebbet gjorde 

ho lett kjenneleg. Vannriksa blir elles år om anna om hausten og vinteren 

observert ved Storevatn i Florp. - Bjdrn Angell-Jacobsen. 

27. Riher ved Sandefjord 1969. - En myrrikse, P. porzaria, holdt til 

i Klistadkilen i Tjolling fra 25. mai til midt i juni. Den ble fprst opp- 

daget av R. Bringeland, Harald Marthinsen og Gunnar Numme. Fuglen 

holdt til i et stprre parti havsivaks det meste av tiden. - En ilkerrikse, 

Crex crex, hortes på Lystad i Sandefjord i tiden 28. mai til I. juni. 

Rasmus Bringeland, som forst oppdaget fuglen, sprget for at lokalavde- 

lingens unge medlemmer fikk anledning til å hore den. Nettopp i denne 

dalen ruget mange åkerrikser for en generasjon siden. På folkemunne 

kaltes denne art åkerhone her omkring. - En vannrikse, Rallusaqiraticur, 

hadde tilhold i den gjengrodde Virikdammen i Sandefjord fra 3. juni og 

ut måneden. Fuglen var d hissig at man mistenkte den for å ruge på 

stedet. - De tre rikseobservasjonene ble gjort i samme dalfpret på en 

strekning av 6-7 km. - Halvdan Moller. 

28. Vakt~l 

i Vestfold og Nord-Trondelag. - Ifglge flykontrollen på 

Torp flyplass ble en vaktel hgrt på flyplassen 15.-20. juni 1968. På 

Sandnes i Tjfilling, en mils vei sprvest fra flyplassen, hgrte Rasmus 

Bringeland og Ame Aasgaard en vaktel 1.-2. juli. Dagene 6. og 13. juli

hbrte gårdbruker Ragnvald Hunskaar vaktelslag på Åbol 2 km nord for 

Sandefjord, og jeg samme sted 14. juli. - Halvdan Mgller. . 

Fra ca. l. juli 1969 hadde vi i Skogn besfik av en vaktel. Den holdt 

til i en hveteåker ca. 4 km fra Skogn sentrum. Dens karakteristiske, kraf- 

tige rop ble hgrt dag etter dag, og fuglen ble også sett. En dag blc låten 

tatt opp med batteri-båndopptaker mens fuglen satt på en åpen flekk 

bare noen meter unna. Etter 21. juli ble den ikke hgrt mer. - 

Gtrnnar Eikeland. 

29. Hatrksangme i Vestfold. - På hI@len i Brunlanes b!e det 15. 

august 1968 sett en hauksanger juv. Fuglen holdt til i åpent terreng 

med mye busker og kratt og hadde en szrlig forkjaerlighet for nypekratt. 

Som regel holdt den seg langt inne i buskaset, men av og til fikk vi se 

den tydelig på kort hold. En beskrivelse av fuglen ble notert på stedet og 

er oversendt redaksjonen.* - Olav Råd, Thor-Gtrnrrar Lie. 

Den 19. juni 1969 var jeg på en av mine regelmessige utflukter til 

hi~len og rettet kikkerten mot en sanger hvis sang minnet sterkt om 

hagesangerens, men var noe mer opphakket og inneholdt snerrende lyder 

som kunne minne om gråspurvens hissige utbrudd. Fuglen virket stor, 

og sammen med tverrstripet underside, branngule gyne og en vakker 

sangflukt var det ikke vanskelig å bestemme arten til en hauksanger. 

Da jeg dagen etter var ute med H. hlgller for om mulig å få fuglen 

ringmerket, var den fremdeles på stedet, men var for sky og forsiktig til 

å la seg lure inn i nettet. - Gtrnnar Ntrmnie. 

Den 29. juli 1969 fikk jeg @ye p3 en hauksanger Cf på Bpe i Sandefjord. 

Med kikkert 8 X40 noterte jeg ned en beskrivelse av fuglen, b1.a. 

den hvite undersiden som tett tverrstripet, og kontrollerte sencrc med 

SUMMARIES 

1. Bird records from Ål in Hallingdal, Co. Buskerud. A full-grown 

Staratrs r!iilgaris had long ago lost both legs but was all the same 

in good condition. A Corvrrs cornix carrying a heavy twig across 

the valley to its nest, carried it alternatively by beak and foot, 

each time dropping it in mid-air and seizing it again. 

2. A male Emberira melattocephala observed on 22nd May 1969 at 

Jordalsgrend, Co. Mfire & Romsdal, W-Norway, is the third record 

of this species in Norway. 

3. On a male 0. oriobs at Jomfruland, Co. Telemark, SE-Norway, 

in June 1969. 

4. A Ttrrdus rrrficollis ringed and released at Hareid, Co. Mgrc & 

Romsdal, in October 1968. Eight Norwcgian rccord. 

5. Wintering Brattta Ietrcopsis in Jxren, Co. Rogaland, SW-Norway, 

January-February 1970. 

6.-7. Occurrence of Cygntrs beiuickii in Co. Vestfold, SE-Norway, and 

in Jxren, 1969-1970. 

8. Records of breeding Arcnaria interpres on islands in Outer Oslo- 

fiord, SE-Norway, in 1969. 

9. Stercoraritrs skrra observed at Molen, Co. Vestfold, November 1969. 

10. Sylvia nisoria (2 ind.) and othcr rccords from Utsira, W-Norway, 

in August 1969. 

1 1. Various bird records from Spr-Varanger, Co. Finnmark, NE-Norway. 

12. Records of single Recrrrvirosfra avosctta in Co. Vestfold and Co. 

Sfir-Trondelag, 1968-1969. 

13. A nest of Strekt. decaocto in Larvik, Co. Vestfold, was mainly 

constructed of copper wire. 

14. 2 male hfotacilla a. yarrellii and an Alcedo attbis were obscrved in 

Sokndal, Co. Rogaland. 

15. At an altitude of approx. 1200 metres in Hardangervidda, south 

central Norway, 3 Sterc. parasitinrs was observed in company with 

a Sterc. loirgicarrdrrs. In the same locality 2 pairs of Pbalaropt~s 

lobat~is werc found nesting. 

16. Single Branta 6. bernicla were seen at Hamar, E-Norway (Nov. 

1969), and at Tvedestrand, SE-Norway (March 1970). 

17. Observations on nesting of a pair of Strept. decaocto in Halden, 

Co. Østfold, SE-Norway, 1967/68/69, with 3, 3 and f clutches 

resp. 

18. The occurrcnce of one ad. and 2 ncwly fledged juv. Lartrs ntintrttrs 

at Lake Orre on Jxren in June 1969 rnay indicate nesting in the

locality, in which case it would be the first record of breeding of 

this species in Norway. 

19. Observations of Podiceps auritus in various localities along the main 

road in counties Nord-Trgndelag, Nordland, and Troms. 

20. Locrrsfella naevia and Ralllrs aqlraficxs in Co. Vestfold in June 1968. 

21. A Phylloscopirs inornafirs was caugh~ and ringed at Sokndal, Co. 

Rogaland, in September 1967. 

22. Records of Mofacilla cinerea at Sandnes and Stavangcr, Co. Rogaland. 

23. On a bicycle tour of about 30 kms west of Sandnes, Jæren, no less 

than 30f Crex crex were heard calling. 

24. Lartrs argenfafris observcd chasing Starlings. The adults escaped, but 

juvenile Starlings were caught and swallowed. 

2s. An Oceanodro?ila lelrcorrhoa found at night at Malm in the inner 

part of Co. Nord-Trøndelag after strong sea-winds. 

26. Summer observation of Ralllrs aquaticas in Fgrde, Sunnfjord, W- 

Norway. 

27. Records of rails in Co., Vcstfold May-June 1969. 

28. Records of C. coficrtrix in Co. Vcstfold (3) ond Co. Nord-Trgndelag 

(1) in June-July 1968 and July 1969 resp. 

29. Three rccords of Sylvia nisoria in Co. Vestfold, one juv. in August 

1968, one ad. Cf in June 1969, and d? in July 1969.

sker og tidsskrifter 

Aiatbis Kvarne: I Dovregubbens rike. - A/S Lunde & Ca's Forlag, 

Oslo 1969. Pris kr. 54,00 innb. Rikt illustrert. Format 18x24 cm. 

Medlemmer av N.O.F. har allerede flere ganger stiftet bekjentskap med 

Mathis Kvxrne som foredragsholder, ornitologisk iakttager og ikke minst 

som fotograf (se f.eks. Sterna 6 s. 49, 8 s. 49, 9 s. 22, og flere omslags- 

bilder), og fått inntrykk av hans kjzrlighet til Dovre, dette klassiske 

fjelloniråde i vårt land. Kvxrncs nye bok er naturvennens epos til hgy- 

fjellet og dets dyreliv, med over halvannet hundre egne tegninger og 

fotografier, derav femteparten i farger, oftest i stort format. De fremra- 

gende bildene dominerer verket, men en levende tekst binder dem sam- 

men og utdyper synsinntrykkene. At fuglene spiller hovedrollen, vil vel 

ikke forundre lesere av dette tidsskrift, og her treffer vi dem nesten 

allesammen, trane. svgmmesnipe, heilo, brushane, blåstrupe, fossekall, 

jordugle, myrhauk, fjellvåk, varsler og mange, mange flere. Men ogsl 

moskusfe og reinsdyr er med, og vakre representanter for Dovrcs cien- 

dommelige flora er heller ikke glemt. Selv om en kan bruke alle slags 

superlativer om fuglebildene, sitter anm. likevel igjen med en enda storre 

beundring for landskapsbildene, hvadenten dette skyldes det storslåtte 

landskap selv eller fotografens evne til å fange inn motivene. Kort sagt: 

En herlig bok! 

fl. ff. 

W. E. Brooks. Canary breeding for beginners. - Iliffe Books Ltd., 

London 1969. 19 s., pris 8 s. 

Tross det rike utvalg av burfugler som nå står til disposisjon, holder den 

klassiske kanarifugl sin stilling som en av de mest populare, foredlet 

gjennom utallige generasjoner i fangenskap. Et bevis på dette er at denne 

lille bok foreligger i sin 17. utgave, revidert og forbedret av en spesialist 

på området. Boken er beregnet for nybegynncre og gir en kort og grei 

veiledning i stell av kanarifuglen og srrlig om ruging og oppfostring 

3v unger. 

Andras Kevc: Das Vogelleben der mittleren Donau. - Studia, Biologica 

Hungarica 7. Verlag der Ungarischen Akademie der Wissenschaften. 

Budapest 1969. 128 s. Ill. Pris $ 4,80.

Fuglefaunaen ved den ungarske del av Donau, dvs. mellom Wien og 

Jernporten, blir her behandlet både faunistisk og gkologisk, i en vel- 

ordnet og oversiktlig fremstilling, rikt illustrert. Rugefugler, trckk- 

gjester og overvintrere utgjgr tilsammen en ganske imponerende liste på 

hele 279 arter. Donaus rolle som ledelinje for trekket blir påvist, og 12 

sider gjenfunn av ringmerkte fugler viser interessante detaljer. Den 

faunistiske oversikt fglger ikke de geografiske avsnitt langs elven, men 

er inndelt etter biotoper, som vannflaten, flomområder, sandbanker, siv- 

belter, strandenger o.a., noe som gir en bedre forståelse av faunaens 

sammensetning i dette eiendommelige og frodig sletteland langs en 

stor elv. 

Catalogtrs Fatrnae Graecia. Pars 11: Aves, Utg. A. Kanellis, Thessaloniki 

1969. 203 s. 

Både litteraturlisten og den lange fortegnelse over medarbeidere i dette 

verk viser at Hellas er et popuhrt reisemål, ikke bare for turister, men 

også for ornitologer. Det er fortjenstfullt at de fire forfattere (Willy 

Bauer, Otto v. Helversen, Max Hodge og Jochen Martcns (bistått også. 

av Wolfgang Makatsch) har klart å skrape sammen et slikt vell av opp- 

lysninger, ikke bare ved et grundig litteraturstudium, men også. direkte 

fra tallrike iakttagere. Resultatet er en fortegnelse over 379 arter, mange 

av dem med to eller flere raser, med detaljerte opplysninger om deres 

utbredelse, og status som rugefugl, trekk- eller vintergjest, eller tilfeldig 

bker. Boken er noe betydelig mer enn barc en fugleliste, og den bringer 

med ett slag Hellas frem i fgnte rekke når det gjelder moderne avi- 

faunistiske oversikter. - Katalogen (på tysk med 5 s. engelsk resyme) 

fåes kjgpt fra Willy Bauer, Schneckenhofstr. 35, D-6 Frankfurt a.M., 

Tyskland, til en pris av DM 17,50 -k omk. 

Neuc Brcbm-Biicbcrci. - A. Ziemscn Verlag, Wittenberg Lutherstadt. 

Ikke mindre enn 6 nye bind foreligger fra året 1969, i stprrelse 78 til 

128 sider. De behandler dels en enkelt art, dels mindre grupper av nzr- 

beslektede arter. For samtlige gjelder at de interesserer norske leserc, idet 

alle omtaler arter som er faste medlemmer av vår fauna og i tillegg 

noen ganske få som ikke er funnet hos oss eller barc som tilfeldige 

bcsgkere. Som vanlig er de rikt illustrert, med fotografier, utbredelseskart 

og tegninger. 

E. O. Hohn behandler rypene inkl. den nordamerikanske L. let~ctrrus 

(Nr. 408, Die Scbneebiibner, pris MDN 7,10, 83 s.) og deres mange 

raser, mens S. M. Uspenski tar for seg slekten Calidris (med sandloper) 

i den gamle verden (Nr. 420, Die Strandliirrfcr Errrasietrs, MDN 6,40,

78 s.). Et stort og sxrlig innholdsrikt bind er Andras Kevcs om nptteskriken 

(Nr. 410, Der EichelhZl5er, MDN 10, 128 s.), og det samme 

må en si om Hans Heinrich Reinsch's bok om havsulen (Nr. 412, Der 

Basstijlpel, MDN 9, 11 1 s.). Den siste har jo en viss aktuell interesse for 

oss, siden havsulen nylig er funnet på to nye norske rugesteder og antagelig 

er i ferd med å bre seg videre i området nord for Runde, det eneste 

norske hekkested som var kjent til ganske nylig, således også da ovennevnte 

bok ble til. Klaus Kirchner skriver om svarthalespoven (Nr. 413, 

Die Ufcrscbrrcpfc, MDN 7,80, 95 s.), også en aktuell art hos oss siden 

den i 1969 ble funnet hekkende to steder i Sor-Norge etter noen ar med 

mange observasjoner som tyder på en innvandring s~rfra, altså av nominatformen 

(mens paret som hekket på Andpya i 191f, antagelig tilhprte 

den islandske rase). Som det siste av de 6 bind kommer så Manfred 

Meldes bok om svartkråke og kråke (Nr. 414, Raben- rrttd Ncbelkrihc, 

MDN 8,20, 110 s.), disse to raser som lenge ble betraktet som gode arter, 

så forskjellige som dc er av utseende - men så like på alle andre måter. 

I det store og hele gir disse bpker opplysninger om de behandletc 

fuglearter etter det tradisjonelle skjema, systematisk status, utbredelse, 

raser, ~gebiologi, biotop, ernxring - i en lang rekke kapitler og underkapitler. 

En del variasjon forekommer naturligvis, alt etter artenes (og 

forfatternes 3) sorpreg, muting, fiender, nytte eller skade osv, Mens 

enkelte mer inngående " behandler et emne som f.eks. atferd, interesserer 

andre seg mer for vandringer, og her igjen kan Keve nevnes, idet han i 

hpy grad benytter seg av ringfunn, mens andre gjengir merkereniltater 

mer summarisk. 

Selvsagt kan ikke absolutt alt komme med, tross alt er jo stprrelsen 

av disse hefter begrenset. Men jeg savner iblant nordiske og mrlig norske 

forskningsresultater, der slike foreligger i litteraturen. Allikevel er seriens 

store fortjeneste at den presenterer en etter hvert meget fang rekke arter 

i så grundige utredninger som man ikke finner i selv bindsterke håndbdker. 

En kan bare sammenliene sidetallet i et hefte som disse med antall 

sider for de samme arter i enuhvilken som helst stor håndbok for å få en 

antydning om forholdet. Derfor blir også disse monografiene så verdifulle. 

H. H. 

A. A. Dhotrdt, A. D. K. Ranlsey and Th. Belterntan: Some Obscrvations 

on the Avifauna of West-Spitsbergen, 1965. - Gerfatrt 59 (1969) 

S. 219-238. 

Egne observasjoner, samt en oversikt over ornitologisk litteratur for 

Spitsbergen etter 1918, til 1968.

"IDENTIFICATION GUIDE 

TO EUROPEAN PASSERINES" 

Av LARS SVENSSON 

Utgitt av Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm 

En helt nyskrevet guide til bestemmelse av de europeiske 

spurvefuglene (pa engelsk). 

177 arter og 33 karakteristiske rasar behandles. Systematisk 

gjennomgang av artenes kjennetegn for alder og kjønn. Metoder 

for m8ling av vingeformler, muting. slitasje mm. blir beskrevet. 

Rikt illustrert med tegninger av vingeformler, fjær m.m. 

Formatet (10x18 cm) og det praktiske omslaget gjør den godt 

egnet til feltbruk. 

Guiden bestilles enklest ved a sette inn SV. kr. 15,OO pa post- 

giro 1 5503. Naturhistoriska Riksmuseet. S-104 05 Stockholm 50.

(- - vil få hedersplassen i hylla 

til alle fuglevenner)) skrev Arbeideravisa om 

TANUMS STORE 

FUGLEBOK 

Norsk utgave ved Per Pethon 

Eduard K. Barth sa det slik: 

(( - - imponerende ornitologisk billedleksikon - - 

lett å finne fram etter)) 

100 fotografier, 579 sider, innb. kr. 39,50 

JOHAN GRUNDT TANUM FORLAG 

AUTIETRIKKERIET I STAVANGEI

Sterna, bind 9 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?