Insekt-Nytt - Norsk entomologisk forening

i en tett $ buksida av bakkroppen,
eller i spesielle cthArkurver, ved basis av
bakbeina.
Tyske undersokelser har vist at villbiene
i mange tilfelle gir bedre bestoving enn honningbia,
xrlig i den naturlige floraen. Honningbia
er egentlig en opportunistisk Atass:
Den konsentrerer seg om den plantearten
sorn ti1 en hver tid gir best utbytte. PA den
mAten kan den komme ti1 A konkurrere ut de
villbiene sorn er avhengig av akkurat disse
plantene. Honningbiene er storre enn de
fleste villbieartene, de rasker rned seg mye
pollen, men kvitterer ikke rned en like god
bestoving. Resultatet kan bli dhlig froproduksjon
for villfloraen, og utarming av floraen
pA lang sikt. I enkelte naturparker har
man derfor tatt konsekvensen av dette og
lagt restriksjoner pA biavl for A sikre best
mulig bestoving fra den lokale villbiefauna.
PA den &ten sorger man for hoy diversitet
bAde i flora og fauna. Honningbiene har
forst og fremst sin rnisjon i et kulturlandskap
der villfloraen er erstattet av enhetlige
bestander av frukttrar og andre nyttevekster
sorn er avhengig av insektbestoving. Men
selv her kan villbiene vare mer effektive
enn honningbia. I USA drives oppdrett av
bladskjaererbia Megachile rotundata for A
sikre god frosetting i lucerne-kene, og her
i landet har man latt hurnlene slippe ti1 i veksthus
for A fA opp kvaliteten pA tomatene.
Valg av reirplasser og mAten boet bygges
$, er like variert sorn villbienes valg av
naeringsplanter. Ton; fast jord eller sand er
favorittsubstrat for mange gravende arter.
Men ogsA naturlige hulrom i torrkvister,
dMe traer, fjorhets bringebaerskudd, kongslysstengler
og takror blir benyttet. Garnle
frukttrar rned ganger etter treborende insekter
har ofte et fint artsinventar av villbier.
Flyvehullene blir gjerne tettet igjen rned en
plugg av sammenkittet jord eller harpiks nh
gangen er fylt opp av pollen og larvekamre.
Murerbiene av slekten Osmia er spesialister
nAr det gjelder reirbygging. Mange
arter lager en mgrtel av jord eller opptygde
planter sorn de bruker for A bygge yngel-
kame innunder steiner, pH husmurer, i
gamle rorstumper eller i hulrom i tre. Tre av
de norske artene anlegger reiret i tomme
sneglehus. En tidlig junidag gikk jeg langs
en strandvoll pA Tjome og sparket i rusk og
rask. En gammel strandsnegl rned gjenrnurt
Apning fanget oppmerksomheten. Jeg hadde
da akkurat lest om murerbienes spesielle
levevis, og tenkte at kanskje, kanskje ...
Sneglen ble forsiktig knekket mellom to
steiner, og der 1B en flygeferdig Osrnia. Den
strakte pA beina, ccglippet rned oynene,>, glattet
litt pA vingene og floy i vei - for aller
forste gang. Siden fant jeg ut at reiret av
denne arter (Osmia spinulosa) er ganske
vanlig A finne i gamle strandsneglehus
overst i strandvollen langs Oslofjorden.
Arten samler pollen fra ulike arter av kurvblomster.
Hhsveve blir mye besokt. Sneglehuset
fylles opp fra bunnen, og det anlegges
2-3 larvekamre avhengig av st0rrelsen pA
huset. Kamrene adskilles av en mortelvegg.
NAr huset er fullt, murer bia igjen Apningen
og snur gjerne sneglehuset slik at Apningen
vender ned.
En amen slekt sorn er kjent for kunstferdige
bo, er bladskjarerbiene (Megachile).
Som reirplass velger de ulike hulrom , ofte i
tre. Det spesielle er mAten de bygger yngelkamrene
p&. Forste gang jeg kom over et
reir, var $ sensommeren da jeg skulle ta inn
Arets vedhogst. Et stykke epleved rned hul
og Atten rnarg ble klovd pA langs, og der pA
hoggestabben la en ccplse>> av gronne, sammenrulla
blad - omtrent J tykk sorn en lillefinger.
Bladskjarerbiene biter ut ovale stykker
av blader fra ulike planter - ofte roser -
sorn de ruller sammen og lager en sylinder
av i hulrommet. Bunnen dekkes rned flere
lag runde alokk>> for de fyller opp rned en
passende porsjon pollen og legger et egg pH
toppen. Cellen lukkes rned ennA flere lokk,
for en ny pollenseksjon pAbegynnes. Det kan
ligge opptil 10-15 yngelkamre etter hverandre
pi rad i slike hulrom, hver rned en
larve.
Det er kun hunnbiene som driver reirbygging
og pollensamling. Hannene besoker