Nr. 2 2005 - Finnskogen Turistforening

ELVERUM • VÅLER • ÅSNES • GRUE • KONSVINGER • EIDSKOG • ODAL Nr. 2 2005 

Finnskogvandrer'n 

Å FINNE ET BERG 

AV V BRITT K. LARSEN 

DNTS LANDSMØTE 

TIL KONGSVINGER 

I 2007 

TUR TIL LIOMSETER

Skiturer 

SKITUR OVER 

NOPPIFJELLET PÅ BRANDVAL FINNSKOG 

Strekning: Græsberget – Øiermoen. 

Tidspunkt: Lørdag 28. januar. 

Oppmøte: Butikken på Øiermoen 

kl. 10.30. Vi kjører noen biler 

til start i Græsberget og begynner 

turen der. 

Lengde: Ca. 15 km 

Løype: Noen bratte bakker, ellers 

flatt eller småkupert. Løypa er 

vanligvis oppkjørt med spor. 

Hvis ikke tar vi turen som løssnøtur. 

Velg skiutstyr etter forholdene. 

Info om løypeforhold på 

www.finnskogen-turistforening.no 

eller 918 34 501. 

Kart: Kartblad Lundersæter 

(Norge 1:50000). 

Turleder: Åsmund Skasdammen 

Denne turen er en klassiker for 

folk som hører hjemme på Brandval 

Finnskog. Den går mot sola og i flott, 

variert skogsterreng. Undervegs 

passerer vi to ”fjell”. Først går turen 

opp til ”Græsbergesfjellet” mellom 

Græsberget og Steinsvatnet. Her går 

vi over den første åpne myrstrekningen 

før vi kjører ned mot vannet. 

Vi fortsetter over myrdrag og gjennom 

skog, så over Hanakaberget før vi 

tar fatt på oppstigningen til rosinen 

i pølsa; ”Noppifjellet”. 

Dette myrområdet er et flott syn, 

særlig vinterstid. Området er svært 

godt egnet til skiturer. Her lager vi 

bål og tar en rast før vi kjører ned 

løypa til Øiermoen. 

SKITUR TIL SKALLBERGET 

Søndag 5. mars 2006 kl. 11.00 

møtes vi ved Kvisthøgda på Rv 25 

til Trysil, for å gå på ski til 

Skallberget. Vi går om Rokstadbakkvollen 

og videre inn til Skallberget 

746 m.o.h. 

Hele turen er ca. 14 - 15 km lang 

og går i åpent myrområde i lett 

terreng. 

Skallberget er en av kjentmannstoppene 

til Finnskogen Turistforening. 

Turleder er Gunnar Vestby. 

Tlf. 913 08 088 

FINNSKOGLEDENS 

FRAMTID 

Som de fleste kjenner til eksisterer 

ikke lenger Stiftelsen Finnskogen. 

Stiftelsen hadde som en av sine 

arbeidsoppgaver, ansvaret for 

vedlikeholdet av Finnskogleden. 

Per i dag er det dermed i realiteten 

ingen som har det formelle ansvaret 

for at Leden til en hver tid er i stand. 

Stiftelsen delegerte sitt ansvar til 

kommunene som igjen satte det 

praktiske vedlikeholdsarbeidet 

bort til lag, foreninger eller enkeltpersoner. 

Denne fordelingen fortsetter 

iallfall inntil videre, selv om 

Stiftelsen er lagt ned. 

Spørsmålet framover blir hvem 

som skal ta på seg det overordnede 

ansvaret for Finnskogleden. Dette 

vil bli avklart i løpet av vinteren, 

og Finnskogen Turistforening vil 

være med i denne diskusjonen. 

2

Innhold/leder 

Tursesongen er på hell, og det er vel 

bare Barnas Turlag som har aktiviteter 

igjen på programmet sitt i år. 

Sesongen har bydd på mange tilbud, 

de fleste turtilbudene har vært i forbindelse 

med Grensesømmen. For at 

vi skulle kunne tilby et komplett 

turtilbud hvor hele Finnskogleden 

skulle inngå i turopplegget vårt i år, 

har det ikke blitt tid til mye annet. 

Det ble i virkeligheten for få dager til 

å avvikle dette på kun første onsdagen 

og tredje lørdagen i måneden som 

vanlig, slik at vi måtte supplere med 

både andre lørdager og flere søndager. 

Neste år vil vi komme med et normalt 

tilbud igjen, og vil holde vandringene 

rundt omkring på hele stinettet. 

Ny runde med kjentmannsposter 

har nå stått ute siden St. Hansen 

og mange er i gang med å plukke 

poster. Dessverre er ikke stemplene 

våre av en slik kvalitet at de holder, 

og flere har meldt ifra at teksten er 

borte. Dette beklager vi men vil 

selvsagt godta at koden på posten 

sammen med datoen for besøket 

noteres på stemplingskortet i stedet 

for stempel. Svært gledelig er det at 

oppslutningen om Finnskogen 

Turistforening er god, og at medlemstallet 

øker jamt og trutt. 

LEDER 

Pr 1.oktober passerte vi 1880 

medlemmer, en økning på 9,2 % fra 

tilsvarende dato i fjor, Dette er langt 

over landsgjennomsnittet som er på 

vel 2 %. Det er likevel plass til langt 

flere medlemmer, noe som vil bidra 

til enda flere tilbud til distriktets 

turglade befolkning. Pengekrevende 

prosjekter er det flere av; bl a. 

arbeider vi med å få til et turkart 

over Finnskogen med påtrykt hele 

stinettet vårt i målestokk 1:50.000. 

Et slikt kart koster svært mye, men 

vil til gjengjeld være langt billigere 

i utsalg enn å måtte kjøpe alle 

9 kartbladene som skal til i dag for 

å dekke det samme området. Om vi 

kommer i mål med dette før neste 

sesong står igjen å se, men vi har et 

godt håp. 

Videre er hjemmesiden vår 


meget godt besøkt noe vi er glade 

for. Det ligger mye arbeid bak denne, 

og vi arbeider stadig med å få inn 

mer informasjon. Nytt punkt er ; 

Turforslag, hvor vi vil legge inn turer 

av kort eller lang varighet som kan 

printes ut og benyttes som turguide 

dersom man ønsker å gå på egenhånd. 

Hittil er tre forslag lagt ut, men det 

vil komme flere. 

Til slutt vil jeg ønske alle sammen 

en fin vinter, og håper dere ikke 

blir sittende inne til neste vår. 

Flere steder er det fine skimuligheter 

i distriktet, og vi vil forsøke å arrangere 

et par turer på ski i vinter også. 

Noter derfor datoene på kalenderen, 

og møt opp. 

En god Jul og et riktig 

Godt Nytt År til alle sammen. 

Stein Briskerud 

I DETTE NUMMERET: 

Skitur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

Vandrerrapport . . . . . . . . . . . . . . . . 4-5 

Landsmøte 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Lebiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Barnas Turlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

“Å finne et berg” . . . . . . . . . . . . 9-11 

ODAL: 

Vandrerrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Barnas Turlag . . . . . . . . . . . . . . . 13-14 

Ungdomsgruppa . . . . . . . . . . . 15-16 

Barnas Turlag program . . . . . . . 17 

Hyttene våre . . . . . . . . . . . . . . . . 18-19 

Vandrer’n for 

5 og 10 år siden . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Finnskogen Turistforening, pb. 83, 2256 Grue Finnskog, tlf. nord: 971 22 393 

post@finnskogen-turistforening.no • www.finnskogen-turistforening.no 

Odal turlag, Ine Jansberg, 2114 Disenå, 

tlf.: 92 81 87 78, odaltur@online.no 

Leder: Stein Briskerud 62 94 75 61 

Nestleder: Åsmund Skasdammen 62 81 16 06 

Økonomiansv.: Gunnar Vestby 62 41 36 07 

Styremedlem: Anna Teresa Kozlowska 62 81 11 98 

Kjell T. Nilsen 97 12 23 93 

Anne Marie Furuknapp 62 41 81 71 

Barnas Turlag: Aina Høiby 62 82 51 45 

Odal Turlag: Ine Jansberg 92 81 87 78 

Varamedlem: Torbjørn Suren 62 42 17 24 

Synnøve Svebak 62 95 75 00 

Lars Ole Bolstad 62 81 80 53 

3 

Finnskogvandrer'n er utgitt av 

Finnskogen Turistforening 

Redaksjon: Kjell T. Nilsen (ansv.) 

og Beate Banken Bakke. 

Illustrasjoner: Kjell Sundkøien. 

Trykk: Elverum Trykk AS 

Tlf.: 62 43 59 00 

Manusfrist neste nr.: 1. mars 2006

FIRE DAGERS FERD PÅ FINNSKOGEN 

I FINNERS OG FLYKTNINGERS FOTSPOR 

Hva drømmer du om når du strever deg 

framover under en tung sekk i sommervarmen, 

med gnagsår, kløende myggestikk 

og du hele tida må veive bort 

terroriserende klegg 

Skulle det kanskje være varme vannstråler 

mot hofter og skuldre i et massasjebad, 

å la slitne lemmer bevege seg i meditative 

svømmetak i et stort, temperert basseng 

eller å la omsorgsfulle hender kna melkesyra 

ut av musklene dine og pleie dine 

blemme- befengte føtter 

Denne drømmen var ett av utgangspunktene 

for vår vandring på Finnskogen 

i sommer, med Finnskogtoppen Helsetun 

som vårt etterlengtede nirvana. 

Som det heter i den lutheranske kultur: 

Without pain – no gain. 

Først slitet i villmarka – deretter fortjent 

nytelse og hvile. 

Hjelp til å planlegge turen 

Dessuten ønsket vi å bli kjent med 

skogstrakter i grenseområdene, vi 

hadde hørt om ”Finnskogmystikken”, 

stedets merkevare, og vi kjente til 

Finnskogleden, de 24 milene med 

merket løype som pendler mellom 

broderfolkene fra Morokulien i sør 

til Søre Osen i nord. Men stort mer 

visste vi heller ikke om turmulighetene. 

Hva gjør man så Slår opp på nettet 

selvfølgelig, besøker DNT i Storgata 

(for dem som bor nær Oslo) og ringer 

lederen i den lokale turistforeningen. 

På nettet finner vi en oppdatert 

beskrivelse av alle overnattingsmulighetene 

og etappene, med bilder (!), 

i DNT sentralt får vi kjøpt kart 

og heftet Finnskogleden (siste utgave) 

og på telefon får vi kontakt med hjelpsomme 

Stein Briskerud i Finnskogen 

Turistforening som foreslår turopplegg 

og til og med møter oss på forhånd 

og gir oss de siste instruksjoner og sitt 

eget kart med inntegnet rute. Og her 

ligger forskjellen til ”masseturismen” 

i fjellområdene. På Finnskogen får du 

personlig behandling, her snakker du 

med kjentfolk og her ringer du eierne 

av overnattingsstedene og forhører deg 

om plass, nøkler og annet. 

Finnskogen turistforening opererer 

Grinda inn til Sollia 

med fire kategorier overnattingsmuligheter: 

Gapahuk, ubetjent turistforeningshytte, 

og ubetjent og betjent 

privat innkvartering. De aller fleste 

overnattingsstedene er ubetjente, 

det vil si uten mat og uten sengetøy. 

Det betyr bæring av mat og sovepose 

og dermed temmelig tunge sekker. 

Gapahukene forsøkte vi oss ikke på, 

så turen ble lagt opp etter muligheten 

for husrom. Plassproblemer var det 

ikke. I løpet av fire dager møtte vi 

ikke en annen fotturist. 

Etter råd fra Briskerud startet vi opp 

fra gården Purala på svenskesida av 

sjøen Røgden, fulgte Finnskogleden 

i to etapper nordover for så å ta av 

”Flyktningruta” mot vest og ende opp 

ved Villmarksenteret i Skasenden. 

Derfra drosje (kr. 600,-) tilbake til 

utgangspunktet, ikke langt fra vårt 

helsenirvana. 

Det spesielle med en tur på 

Finnskogen 

Som navnet tilsier, er det skogen som 

rår grunnen. Finnene innvandret på 

1600-tallet til store deler av mellom- 

Sverige hvor de drev sitt arealkrevende 

svedjebruk. De spredte seg til deler av 

Norge, først og fremst i skogområdene. 

4 

Høybonitetsområdene var allerede 

opptatt, og finnegårdene ble aldri 

til sammenhengende bygder. 

På Finnskogen utgjorde dyrkamarka 

bare små holmer i et hav av skog, 

dette i motsetning til flatbygdene på 

Østlandet. De fleste plassene ble fraflyttet 

for et titalls år siden og viser seg 

i dag bare som rester, ruiner eller som 

lysninger i skogen, noen ganger som 

enkeltstående kulturplanter. 

Plassen Emmanuelshjemmet, for 

eksempel, er fortsatt synlig ved en 

oransje lilje blant de ville vekstene, 

en ”keiserkrone” som nekter å gi tapt 

for naturen over førti år etter at folk 

flyttet av gårde. 

Noen gårder er rehabilitert og vernet 

sammen med deler av innmarka. 

De vitner om den skogfinske byggeskikken, 

blant annet med røykovnen 

som oppvarmingskilde. Mange steder 

finner vi kaldkilder, drikkevannskilder 

som ligger nesten oppe i dagen. 

Slåtteengene viser sitt overdådige 

utvalg av engblomster mens skogen 

har sine arter, blant annet mange 

orkideer. Både naturen og kulturen er 

mettet med symboler for dem som vil 

grave litt dypere i den mangfoldige 

litteraturen. En vandring på

Finnskogen gir derfor like mye historisk 

og kulturell lærdom som en opplevelse 

av villmark. Det er denne vekslingen 

mellom natur og kultur som griper en. 

Det er som i eventyrenes: ”…endelig 

lysnet det i skogen og de kom fram til 

en plass der det bodde folk”. 

Slik føles det i hvert fall når vi kommer 

fram til vårt første overnattingssted 

Løvhaugen på norskesida. Her 

stiller ekteparet Nyvold et stort hus, 

den gamle lærerboligen, til vår disposisjon 

med herlige senger og stort bad. 

Og slik er det også ved vårt andre 

overnattingssted, Rotberget bedehus, 

rehabilitert med nytt kjøkken og bad 

i første og mange soveplasser i andre 

etasje. Ekteparet Johnsen Meldalen 

har reist flere mil for å innlosjere oss. 

Seint ute er vi også, men kaffe og kake 

venter og vi får vite litt om stedet 

og indremisjonens arbeid før vi overlates 

til oss selv og bedehusets gode 

sengebrisker. 

Ekteparet Johnsen Meldalen ved Rotberget bedehus 

Begge disse overnattingsmulighetene 

samt det tredje, Namnå idrettslags nye 

hytte på Bjørsjøtorpet, er del av Turistforeningens 

tilbud til de vandrende. 

Spesielt med skogsterrenget er betydningen 

av de relativt få utsiktspunktene. 

I åsene, eller ”bergene” som det heter 

på Finnskogen, finner en slike panoramaer 

på nedlagte plasser, hogstflater 

eller brattheng i åssidene. Det store 

landskapet åpner seg med blåne bak 

blåne, blinkende sjøer og skog, skog, 

skog. Og her er vi ved en annen av 

Finnskogens særegne kvalitet: 

Stillheten, ensomheten og en sterk 

følelse av å være utenfor alfarvei. 

Så befinner vi oss jo også i et av kjerneområdene 

for gaupe, ulv og bjørn. 

Flyktningeruta 

Etter halvannen dag langs Leden tok 

vi av mot vest og fulgte flyktningeruta 

eller ”Spiker’n”, som ble brukt til å lose 

flyktninger fra Namnå ved Glomma til 

Sverige under krigen. Navnet fikk denne 

løypa fordi flyktninger og grenseloser 

utga seg for å være tilknyttet 

Christiania Spigerverk som hadde 

kontrakt på levering av ved fra området. 

Rutas tracè er identifisert av gjenlevende 

grenseloser og sydd sammen av stier 

og skogsveistrekninger. Tidligere fantes 

et mylder at stier i skogene, tråkket 

opp av husdyra. Det meste av dette er 

grodd til. Det som tidligere var et godt 

synlig tråkk, er nå lyng og mose, mo 

og myr. Men nå er ruta til gjengjeld 

blåmerket. 

Norge - Sverige, 1905 - 1945 - 2005, 

grensetraktene har sine særegne krigsminner. 

Så fikk vi erfare hvor flyktningene 

famlet seg fram, som oftest 

i mørket, ikke sjelden i regn eller kulde. 

Fylt av angst for å bli tatt, kanskje 

med barn på armen. 50.000 nordmenn 

flyktet til Sverige i løpet av 

krigsårene. 200 ble drept i flukten, 

hvorav 30 grenseloser. Vi gikk i fullt 

dagslys og følte oss trygge, til gjengjeld 

var det smellvarmt og midt i kleggesesongen. 

Flyktningene gikk fra vest 

mot øst. Løypa var tydeligvis tenkt 

den veien, for mange blåmerker befant 

seg på vestsiden av trestammene. 

Vi gikk fra øst mot vest, mistet stien 

og måtte sette i gang flere leteaksjoner 

etter siste og neste blåmerke. Hva om 

svenskene en gang skulle rømme vestover 

til Norge, tenkte vi. Vel, svakheten 

lar seg rette på ved et strøk maling hist 

og her. Verre var kanskje at en av dagsmarsjene 

var noe over evne for mann 

og kone midt i 60-årene. Hvor langt 

det er å gå ruta mellom Rotberget 

og Bjørsjøtorpet vet jeg ikke, men vi 

brukte i hvert fall 12 timer på turen, 

riktig nok inkludert noen gode raster. 

Vi skulle visst likevel lagt oss til 

i gapahuken omtrent midtveis. 

Vi regnet ut at vi gikk over 50 tusen 

skritt den dagen, tusenvis av steg 

gjennom granskog, hogstfelt, myr 

og kratt, og med rikelig anledning 

til å studere marken vi trådte på om 

det nå var siv, mose, gras eller lyng, 

sti eller vei. 

5 

Vi tenkte på forfattere som har skildret 

skogbunnen i Østlandets skoger. 

Arkitekturfilosofen Christian Norberg- 

Schulz beskriver den nordiske skogen 

som ”en uoversiktlig vekslende mangfoldighet. 

Bakkeplanet er sjelden 

sammenhengende; det er oppdelt 

og variert og utgjør en rik ”mikrostruktur” 

av knauser og søkk, skogholt 

og lysninger, busker og tuer. 

Himmelen… preget av vekslende 

skyformasjoner (skaper) sammen med 

vegetasjonen et spill av lys og skyggeflekker… 

Landskapet har således en 

uoversiktlig rikdom på individuelle 

steder. Bak hver tue og hver knaus 

er det et nytt sted, og overalt møter en 

et mylder av ”naturkrefter” av nisser 

og troll.” Et helt annet inntak til 

temaet finner vi i Gunnar Larsens 

roman ”To mistenkelige personer” 

(1932), bygd på en sann historie. 

Her skildrer han flukten til to drapsmenn 

fra Ådalen på Ringerike til 

Tivedskogen i midt-Sverige. Stilen 

er knapp og drivende som den heseblesende 

ferden gjennom skoglandskapet 

og gjorde sitt til at boka ble sammenlignet 

med Hemingway på sitt beste. 

Beskrivelsen av vegetasjon, terreng 

og steder får vi i korte glimt slik 

skogens uoversiktlighet oppleves 

underveis. Hele tiden er blikket rettet 

mot skogbunnen. De to karene holdt 

det gående i to måneder, forfulgt av 

politi og etter hvert deler av forsvaret. 

Hvordan må de ha kjent det mot 

slutten av ferden Og hvordan følte 

motstandsfolkene det etter en ukes 

nattlig flukt fra nazistene 

For vår del kunne vi, etter fire dager 

i skogen, nyte en iskald pils ved 

Finnskogen Villmarkssenter før vi ble 

hentet i drosje. En time etter kunne 

vi kaste oss i bassenget på 

Finnskogtoppen helsesenter. 

Jon Guttu

DNTS LANDSMØTE 

TIL KONGSVINGER I 2007 

Finnskogen Turistforening har fått ansvaret for å arrangere 

Den Norske Turistforenings landsmøte i 2007. Det er vel riktig å si at vi grugleder oss! 

Dette er et stort arrangement med 

nærmere 200 mennesker til stede 

som delegater, ledsagere og innbudte 

gjester. Møtet holdes tredje helg 

i juni på Vinger hotell i Kongsvinger. 

DNTs landsmøte er en flott anledning 

til å sette Glåmdalsregionen 

på turistforeningskartet. Til møtet 

kommer representanter fra medlemsforeninger 

over hele landet. 

Vi får sjansen til å vise fra hva 

Finnskogen og omegn kan tilby 

av kvaliteter i et bredt spekter. 

Et landsmøte fører også med seg en 

del pressedekning fra riksdekkende 

medier, så på den måten når vi langt 

utover ”menigheten”. 

Programmet er selvsagt ikke klart 

ennå, men vi satser på å vise gjestene 

våre blant annet den skogfinske 

kulturen, mattradisjoner og festningsbyen 

Kongsvinger.Til et så stort 

arrangement er det behov for langt 

flere personer enn styremedlemmene 

i foreningen. 

Vi kommer tilbake til dette etter 

hvert, men har du lyst til å være 

med på å vise fram distriktet for 

”ledersjiktet” i turistforeningene 

landet over, så er det bare å gi 

beskjed til styret. 

PS: Årets landsmøte ble avholdet 

i Larvik, og neste år arrangeres 

landsmøtet i Mo i Rana 

BLI KJENTMANNS- 

MERKEJEGER! 

Fortsatt er det rikelig med tid til 

å finne nok kjentmannsposter til 

å kunne kalle seg kjentmann på 

Finnskogen i Kjentmannsmerkets 

5. omgang. 

Postene står ute ut 2007. Det er 

24 av dem og de er jevnt fordelt 

fra Elverum i nord til Kongsvinger 

i sør. 

Heftet koster som før 80 kroner. 

Kjøper en hel familie heftene 

sammen, så koster det maksimalt 

160 kroner uansett hvor mange 

hefter familien trenger. 

Etter å ha tatt tilstrekkelig mange 

poster, kan du få tilsendt 

Kjentmannsmerket, som er en 

jakkenål i metall, dersom du sender 

inn heftet med stemplene i til oss. 

Det er ekstra premiering for 

den som har klart merket for 

2. eller 5. gang. 

Kjentmannsmerket er en fin 

måte å variere turene på over 

hele distriktet. Alle postene ligger 

i tilknytning til blåmerket sti. 

De fleste kan også nås på ski. 

God postjakt! 

DNTs landsmøte til 

Konsvinger i 2007 

på Vinger Hotel 

BLI STIFADDER DU OGSÅ! 

Finnskogen Turistforening administrerer rundt 900 kilometer blåmerket sti. 

Vi har nå stort sett merket de stiene vi mener er de viktigste i vårt arbeidsområde. 

MEN; jobben er ikke gjort med det. Alt dette skal holdes vedlike. 

Aller helst bør stiene etterses en gang hvert år. Blåmalingen slites med tida, 

skilt og stolper detter ned, klopper må etterses og småskogen vokser slik at 

greiner må ryddes bort. I tillegg gjør hogst sitt til at ”storrenovering” må til fra 

tid til annen. 

De fleste stiene har vi vedlikeholdsmannskap på gjennom stifadderordningen. 

Men enkelte steder kunne vi tenke oss flere folk. Andre steder begynner fadderne 

å dra på åra og har ymtet frampå om at nye krefter snart bør ta over jobben. 

Kunne du tenke deg å legge en vår/forsommertur langs ”din egen sti” med malekost, 

øks og sag, så gi oss beskjed. 

Det lar seg alltids gjøre å finne en ledig stibit i nærheten av der du bor. I tillegg 

til en fin tur, er du med på å holde stinettet vedlike og gjøre turområdene våre 

tilgjengelige for alle. 

6

LEBIKO 

”FLAGGSKIPETS FRAMTID” 

Lebiko som ligger langs 

Finnskogleden på Varaldskogen 

i Kongsvinger, er Finnskgoen 

Turistforenings største hytte. Her er 

det plass til 13 overnattingsgjester 

i egen seng. I tillegg går det mange 

på madrasser på gulvet. Hytta er 

godt brukt med snaut 100 overnattinger 

og like mange dagsbesøk 

hvert år. 

Foreningen leier i dag Lebiko – 

hovedhuset, uthusene og en del av 

den gamle innmarka – av Statskog. 

Som flere av dere sikkert har sett, 

trenger særlig hovedhuset en god del 

vedlikehold og oppgradering. Det er 

ingen fare for at huset ramler ned, 

men på litt sikt må det gjøres noe 

med både tak, veggkledning utvendig, 

dører og vinduer. 

Vårt ønske er å kunne overta Lebiko 

– kjøpe det av Statskog. Går det som 

vi ønsker, tar vi imidlertid på oss en 

stor vedlikeholdsjobb. 

En del av arbeidet kommer vi ikke 

utenom å sette bort til fagfolk. 

Men mye kan gjøres på ulike 

dugnader. Vi har allerede en liten 

liste over folk som er villige til å ta 

i et tak, men vi håper på at også 

Lebiko 

du kan tenke deg å stå på denne 

lista. Dugnad er sosialt for den 

som er med, nyttig for foreningen 

og ikke minst for Lebiko. 

”BETJENT HYTTE PÅ LEBIKO” 

Nei da, vi har ingen planer om 

å lage et Gjendesheim i miniatyr på 

Varaldskogen. Men for et par sesonger 

siden hadde vi enkel servering på 

Lebiko noen sommerhelger. Dette 

kan vi tenke oss å gjøre også til 

sommeren. Meningen er at du skal 

kunne stikke innom og se deg om, 

slappe av litt og kanskje kjøpe en 

kopp kaffe, en kakebit eller kanskje 

en tallerken suppe. Vi kommer 

tilbake til dette i vårnummeret av 

Finnskogvandrer’n. Men merk deg 

allerede at vi satser på å få dette 

til til sommeren. Og vil du vere 

vertskap en helg, så er du hjertelig 

velkommen til det. 

MIN EGEN TUR 

Har du et forslag til hvor vi skal 

legge fellesturer sommeren 2006, 

så er tiden inne til å komme fra 

med det nå før turprogrammet 

for kommende sommer spikres. 

Er det en tur du liker godt 

og gjerne vil at andre vandrere 

skal bli glad i også, så gi styret 

beskjed. Det kan bli fellestur ut 

av slikt! 

KJENTMANNSTOPPEN ”TOPPEN AV ALT” 

Å farte fra Elverum i nord til Eidskog i sør, og fra riksgrensa i øst til lengst vest 

i Odalen med et stemplingskort i lommen, ja det er toppen av alt – iallfall 

kjentmannstoppen av alt. 

24 stemplingspunkt ligger og venter på deg på de høyeste toppene i alle de 

”gamle” kommunene i distriktet. Den høyeste toppen er med i hver kommune 

og i tillegg to andre utvalgte topper. 

Kjentmannstoppen byr på varierte turer fra godt opptråkkede stier til flotte 

utsiktssteder – en del med utsiktstårn, til vandring etter kart og kompass utenom 

stier til mer bortgjemte topper du kanskje ikke aner at eksisterer. 

Stemplingskort og postbeskrivelse til Kjentmannstoppen laster du ned fra interenett. 

Gå inn på www.finnskogen-turistforening.no og klikk deg inn på Kjentmannstoppen. 

Der ligger heftet i pdf-format. Kjentmannstoppen står ute til ”evig tid”, og det er 

ingen tidsbegrensning for å ta postene. 

Dersom du får alle stemplene i heftet ditt, og i tillegg har klart Kjentmannsmerket 

miste to ganger, så kan du, for en rimelig penge, få kjøpt et opptrykk av et spesiallaget 

litografi av Tore Hansen som bevis på at du har fartet hele distriktet rundt på 

kryss og tvers.. Velkommen til topps! 

7

Barnas Turlag 

KANOTUR PÅ KYNNA 

endepunkt. Men på grunn av høy 

vannføring og relativt sterk strøm, 

gikk det svært lett den dagen. 

Så uten at noen hadde overanstrengt 

seg, var vi framme allerede før 

kl. 17, etter å ha hatt to lange pauser. 

Og det var like bra, for på ettermiddagen 

begynte det å regne. 

Ved Sævsjøen hadde vi på forhånd 

plassert to biler, slik at alle sjåfører 

raskt ble transportert tilbake til sine 

biler. 

Lørdag den 28. mai var det padletur 

på Kynna i regi av Barnas Turlag. 

Med Barnas Turlag sine egne kanoer 

pluss noen medbrakte og noen innleide, 

hadde vi til sammen 10 kanoer 

til rådighet. Det holdt akkurat, 

da vi var hele 32 deltakere på turen. 

Noen av deltakerne var erfarne 

padlere, mens andre aldri før hadde 

sittet i en kano. Det var også stor 

aldersspredning, med både barn 

under skolealder, ungdommer, 

småbarnsforeldre og godt voksne. 

Turen startet kl. 11 ved dansepaviljongen 

ved Gravbergsveien 

i Våler, i strålende solskinn. Vi hadde 

regnet med at vi skulle bruke 7-8 

timer på de 12 kilometerne ned til 

Sævsjøen i Åsnes, som var turens 

Det virket som alle deltakerne var 

tilfreds med ferden gjennom 

Kynndalens rolige landskap. Og de 

som ikke tidligere hadde vært der, 

fikk nok øynene opp for hvilken 

fantastisk padle-elv Kynna er. Flere 

av deltakerne ga også uttrykk for at 

de kom til å gjøre den samme turen 

igjen på egen hånd. 

Tekst og foto: Øyvind Antonsen 

BARNAS TURLAG – PROGRAM 2006 

LØRDAG 11/2 

Måneskinns-skitur på Baldersmyra 

i Gjesåsen med bål og pølsegrilling. 

Turlengde 5-6 km. Frammøte ved Skyvang 

Handel, Østre Gjesåsveg kl. 16.00. 

Kontaktperson: 

Øyvind Antonsen tlf. 91 51 83 53. 

SØNDAG 19/3 

Skitur og skilek på Ringshella. 

Ta også med akebrett. 

Frammøte ved parkeringsplassen 

Ringshella kl. 11.00. 

Kontaktperson: Aina Høiby / Tor Håby 

tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. 

SØNDAG 23/4 

Tur til Haugersetra der det var slipplass 

under 2. verdenskrig. Frammøte ved 

Engers Mat, Roverud kl. 11.00. 

Kontaktperson: Jan og Elin Fengsrud 

tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. 

SØNDAG 21/5 

Kanotur på Skasåa/Steinreien. 

Frammøte ved Berg Skysstasjon, 

Lunderseter kl. 11.00. 

Påmelding seinest torsdag 18/5. 

Kontaktperson/påmelding: 

Aina Høiby / Tor Håby 

tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. 

SØNDAG 11/6 

Sykkeltur Heiberg-Bæreia-Skyrud. 

Turlengde 28 km. 

Frammøte ved Skyrud Sykehjem, 

Galterud kl. 11.00. 


tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. 

LØRDAG 26/8 - SØNDAG 27/8 

Fisketur på Halsjøen. Vi overnatter i telt. 

Frammøte ved Haldammen kl. 16.00. 



SØNDAG 1/10 

Fottur Kynneggen-Kynndammen- 

Faldaasen-Kynneggen. 

Ca. 10 km i lett terreng. 

Vi avslutter med å se på den spennende 

kvartærgeologien ved Kynneggen. 

Frammøte ved Flisbrua Øst kl. 11.00. 



SØNDAG 5/11 

Topptur til Moldusen. Turlengde 4-5 km. 

Frammøte ved Purala kl 11.00. 

Kontaktperson: Aina Høiby / Tor Håby 

tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. 

SØNDAG 3/12 

Utendørs julemiddag ved Dronningens 

utsikt. Frammøte ved Masterudkrysset 

ved Møkeren kl. 11.00. 


tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. 

8

Å FINNE ET BERG 

Tekst: Britt Karin Larsen 

Foto: Nina Gabrielsen 

Om bergene snakket bestemor ofte. 

Om Ivana, Dundern, Knossen, 

Gartusofta, navn med magi i seg for 

ei lita jente, og mest av alt snakket 

hun om Vestaberget, stedet vest for 

Ivana på svensk side av Finnskogen 

hvor hun vokste opp. 

Kanskje var jeg ti år og hun åtteogsytti 

da jeg begynte å skrive opp 

disse navnene sammen med navn 

på folk hun hadde rare, tjukke bilder 

av. Ramsli og Rikenberget ble det 

stående bakpå bildene, av stramme 

karer i uniform, eller ektepar med 

barn på fanget: Sæterberget eller 

Gransjøen kunne det stå der. 

Bare ett sto det Vestaberget på, 

der står bestemors stefar Martin 

Kristiansen Ramsli sammen med 

sin hustru og min oldemor Anna 

foran bygningen. Det er sommer - 

midtsommer - huset er pyntet med 

lauvtrær rundt det hele. Bak seg har 

de en inngjerdet hageflekk, gjerdet 

var vel til vern mot kuene, som de 

hadde lov til å holde, geiter hadde 

de ikke lov å ha, og ikke hund, 

ser jeg av arrendekontrakten jeg 

fant mange år etterpå. Jakt, fangst 

og fiske der langt inni skogene var 

også strengt forbudt, leser jeg, de 

som ikke eide noe fikk heller ikke 

lov å fange noe. 

Året for nedskriving av navn 

var altså nittenfemogfemti, da var 

det vel rundt femti år siden bestemor 

sist så Vestaberget. Hun var 

sikker på at husene var råtnet ned. 

“Men jordkjelleren står vel”, pleide 

hun å legge til. 

Slik sluttet de ofte, samtalene 

våre om Vestaberget. Med et håp: 

Jordkjelleren sto vel. 

Fire år senere døde hun, og det 

skulle gå minst tolv år til jeg - etter 

å ha reist Europa rundt - gjorde 

alvor av den gamle drømmen om 

å prøve å finne bestemors berg: 

Øst for Gartusofta, sør for 

Skråckarberget, vest for Ivana 

og nord for Knossen, ja vel, men 

stiene der inne var nok borte, ble 

det sagt og hvis husene var råtnet 

ned og blitt til jord, hvordan skulle 

de da kunne finnes 

Vi fant en kjentmann til slutt, 

Harald Johansson, gift med en av 

bestemors gamle slekt der inne. 

Mannen min den gangen sa seg 

villig til å være sjåfør, og etter å ha 

hentet Harald i Bograngen dette året 

tidlig på syttitallet kjørte vi sørover 

forbi Skråckarberget så langt vegen 

rakk, deretter gikk vi over Dypåa 

og fulgte en sti via ei koie på østsida 

av denne, oppoverbakke gikk det, 

gjennom skog og atter skog, til vi 

kom til en åpning og en voll der det 

gikk en hesteflokk og beitet 

Der sto et hus. Det vil si, tre av 

veggene sto, og yttergangen, og et 

lett skrånende flistak: Vestaberget. 

Kunne det være sant Jo, Harald 

var kjent, dette var Vestaberget, som 

han kalte det, selv om det var skrevet 

med en n- Vestanberget, på et skilt 

vi hadde sett der hvor veien sluttet. 

Ikke bare sto tre av husets vegger, 

Vestaberget på begynnelsen av 1900-tallet 

kokstua sto, og videre, et stykke 

nede i bakken: Jordkjelleren. 

Der går stien til Knossen, 

sa Harald og pekte. Kjelleren så 

mørk og skummel ut, og vi gikk 

ikke inn. En annen gang, kanskje 

Jeg skulle jo komme tilbake. Men 

årene gikk, og det ble liksom ikke 

tid. Jeg tenkte at først må man besøke 

det som ligger lengst vekk, som Kina 

og Mongolia og slikt, og så, når man 

blir eldre og ikke orker å reise så 

langt, kan man konsentrere seg om 

det som ligger nærmest. Finnskogen, 

for eksempel. Det er jo logisk. 

Det vanskeligste først, og deretter 

det letteste, ikke sant 

En ti års tid senere prøvde jeg 

meg igjen, denne gangen skulle jeg 

finne det uten kjentmann, tenkte 

jeg, jeg husket jo sånn omtrent hvor 

vi hadde gått, og jeg som hadde 

funnet fram gjennom sanddyner 

i Senegal og i skumle bakgater 

i Marseille skulle vel klare å finne 

et ganske alminnelig berg! 

Jeg hadde flere med meg som 

også gjerne ville til Vestaberget, 

sjenerøst hadde jeg tilbudt meg å 

være guide, men kanskje gikk veien, 

som var blitt forlenget, annerledes 

nå, slik at utgangspunktet ble litt 

9

Bolighuset på Vestaberget i dag 

feil, og kanskje var åpne partier blitt 

plantet igjen med skog. Vi fant spor 

av et annet hus på en annen høyde, 

et torp eller en koie som det bare var 

ovnen igjen av, og en død grevling, 

men ikke noe Vestaberg. Etter mange 

timer i skogen måtte vi gi opp. Vel, 

neste gang da! 

Neste gang kom for sju-åtte år 

siden. Da var Harald, som fulgte oss 

første gangen, borte, men vi hadde 

fått høre om en annen som kjente 

skogene på begge sider av grensa 

som sin egen bukselomme: Jon 

Peistorpet i Åsnes Finnskog. 

Vi tilsto det som det var, at vi 

ikke greide å finne fram på egen hånd, 

og han sa seg villig til å hjelpe oss. 

Nå nærmet vi oss berget fra en 

helt annen kant, flere skogsbilveier 

var blitt til siden sist, og vi trasket 

bak ham gjennom en jungel av den 

amerikanske kontortafurua som gjør 

at ingen skoger er helt slik som de var. 

Om vi hadde ventet oss en åpen 

voll, slik som første gang, vet jeg 

ikke, det hadde jo gått nesten tredve 

år siden da, og voller gror igjen på 

kortere tid enn som så. Jon så nesten 

unnskyldende ut der han ledet oss 

mot et lite buskas som omkranset 

en sammenrast tømmervegg. 

Det var Vestaberget. Restene av 

det. Jo, kokhuset var det også rester 

igjen av. 

Og jordkjelleren Jo, den sto like 

hel, men også denne gangen hadde 

vi glemt lommelykt og fyrstikker, 

så ikke nå heller fikk vi se hvordan 

den så ut innvendig. Sikkert ganske 

dyster og trist, pleide ikke sånne 

kjellere å være det 

Dette besøket ble i alle fall behørig 

dokumentert av ett av bestemors 

andre barnebarn som også var med 

i følget, han hadde videokamera med 

seg, han filmet oss foran jordkjelleren 

og mens vi rastet sammen med Jon 

på det som tidligere var et tun. 

Og jeg tenkte at nå visste jeg veien. 

Neste gang skulle det ikke bli noen 

sak. 

Men tida går, og kontortafurua 

gror. Igjen skulle det gå lang tid før 

jeg gikk inn i mitt nye liv sommeren 

2005, med å ta sertifikat for første 

gang, godt og vel seksti år gammel. 

Nå var det slutt på å måtte tigge 

andre om skyss for å komme til 

skogs, folk som aldri helt har skjønt 

vitsen i å prøve å finne et berg. Nå 

kunne jeg sette meg inn i min vesle 

bruktbil og suse av gårde bergimellom, 

snegle meg inn til små snuplasser 

langt av lei, og deretter ta kartet 

og bena fatt - først nå, seksti år 

gammel, kunne dette begynne, hvor 

mye av et liv går det an å somle vekk 

Aldri har jeg trasket så mye 

i skog som denne sommeren da jeg 

endelig fikk lappen. Og jeg var blitt 

kjent med Nina fra Bærum som også 

dro rundt alene i bil for å kunne 

traske i skog. Hun hadde sagt adjø 

til det urbane liv og flyttet til 

Finnskogen for godt, hun kjente 

navnene på mange flere berg enn 

meg, og hadde vært i dem nesten 

alle sammen, til og med Ivana-Julias 

hus under Ivanaberget hadde hun 

greid å finne igjen. 

Vestaberget var nesten det eneste 

berget hvor hun ikke hadde vært, 

og stolt forkynte jeg at det berget 

kunne jeg saktens vise henne, for 

jeg husket veien, nemlig; først til en 

snuplass og så gjennom et felt med 

kontortafuru og så vips, så var vi der! 

Nå hadde jeg kart også, hvor det 

sto Vestaberget ved snuplassen, nå 

gikk det ikke an å bomme. Men på 

hvilken side av snuplassen lå det 

Jeg mente vi måtte opp i høyden, 

til høyre, Vestaberget lå tross alt 

oppe på en kolle, så vi gikk til høyre, 

vasset i gjørme og ramlet i hull, 

og på denne måten var vi nesten 

ved Knossen før vi ga opp, det var 

så smått begynt å mørkne. 

Nina hadde sagt før vi gikk at 

hun følte det måtte ligge til venstre, 

men der var det bare ei diger myr, 

og vi hadde ikke gått over noen myr 

sammen med Jon. 

- Der er det ihverfall ikke! sa jeg. 

- Nei vel, sa Nina. 

- Kanskje var det ikke denne 

snuplassen vi startet fra heller. 

Jeg så mer kontortafuru lenger ned. 

- Ja vel. 

- Det var kontortafuru vi gikk 

igjennom, men kontortafuru er det 

jo snart overalt. 

Inngangen til jordkjelleren 

10

Britt K. Larsen i sin underjordiske kirke av stein 

Noe så flaut. Mitt eget berg, på en 

måte, selv om slekta mi aldri hadde 

eid noe som helst. Hvor jeg hadde 

vært to ganger før, med ledsagere, 

men hvor jeg alene ikke greide å 

finne veien på egen hånd, ikke nå 

heller. 

Noen dager senere ringte Nina, 

gledesstrålende, hun hadde endelig 

fått tak i kopi av et gammelt kart, 

i Torsby kommune, og der sto 

Vestaberget plottet inn med en liten 

firkant, og det lå til venstre for snuplassen, 

ikke til høyre! 

Et par dager senere ringte hun 

igjen, like strålende. Sammen med 

en venninne hadde hun funnet 

Vestaberget for meg, ikke bare på 

kartet, men i virkeligheten. 

- Jeg fant ei sinkbøtte først, 

sa hun, - som lå nesten gjemt i mosen, 

og da visste jeg at jeg var på riktig 

vei. Det går en tydelig sti dit over 

myra, som heter Dobbenso, selv om 

en også kan komme dit gjennom 

kontortafuruskogen litt lenger ned. 

Du får bare si fra når du har lyst til 

å bli med! 

Slik skulle det altså gå, her tuslet 

jeg rundt og trodde jeg visste noe 

om Finnskogen, mens alt jeg greier, 

er å gå meg bort. Og så kommer det 

ei jente, ikke fra Kila, Posåsen eller 

Bograngen, men fra tjukkeste Bærum, 

og vet nøyaktig hvor jeg skal sette 

foten for å komme fram! På Dansaren 

nord for Juvberget og på Juvbergshetta 

hadde hun vært og med neste prosjekt 

å finne Fjørhanabergstorpet, så hadde 

hun altså nå vært i Vestaberget og ble 

min tredje veiviser. 

Vi finner restene av huset, 

grunnmuren der låven sto pluss noe 

som antakelig har vært en brønn, 

og så går vi ned til jordkjelleren. 

Heller ikke denne gangen har jeg 

husket lommelykt! Men Nina har 

fyrstikker, og en liten sag har hun 

også, og sager ned den ene trestammen 

som sperrer inngangen. 

Jordkjelleren er ikke liten og trang. 

Den har et høyt tak, en vakker bue 

av steiner presist sammenføyet 

i hverandre, det er et arkitektonisk 

kunstverk vi har krabbet inn i, 

nesten en liten kirke. 

Her kunne man overnattet. 

Her kunne man gjemt seg for 

fiender, overlevd et atomangrep, 

i denne solide, vesle katedralen av 

stein. 

Jeg blir sittende der inne etter at 

Nina har gått ut igjen, tenke på alle 

de gangene bestemoren min må 

ha vært der inne, bærende på helt 

nødvendige ting,; uten slike kjellere 

kunne ikke folket her inne ha klart 

seg. 

Ute i sola igjen har det kommet 

duk og termos og vafler på bakken, 

det er Nina som har dekket på for 

å feire. Vi føler vi har funnet noe 

viktig. Ja, har vi ikke nettopp det 

Denne vesle kirken i skogen! 

Kanskje en av de vakreste steinkjellerne 

som finnes i distriktet 

Vi ser forresten at andre kan ha 

tenkt det samme som oss, at den 

bør tas vare på, for noen har byttet 

ut en morken planke over inngangen 

med en av nyere dato, impregnert, 

og noen har hogd ned et tre som 

vokste på toppen av kjelleren og 

kunne sprengt den i stykker med 

røttene sine. 

Vi er flere som går i skogen 

og kjenner ydmykhet for dette som 

mennesker greide å skape her inne 

og vil at det skal få eksistere ennå 

noen år, selv om ingenting kan vare 

evig. Ikke engang steinkjellere, så 

vakre og solide de enn måtte være. 

Vil jeg omsider kunne finne 

tilbake alene nå, tro En kan jo 

skjønne dette med nåla i høystakken, 

at den kan være vond å finne. Men 

et helt berg 

Det er så flaut at jeg rødmer av 

å tenke på det. Men uansett, nå 

trenger det ikke gå så lenge til 

neste gang, for nå er jeg ikke lenger 

avhengig av å overtale en sjåfør med 

null interesse for berg og gamle 

boplasser, tror jeg. 

Nå starter jeg bare bilen og suser 

av gårde sørover, dypere og dypere 

inn i skogen, til jeg når de smale 

veiene og den nesten gjengrodde 

snuplassen. 

Hvilken snuplass var det, forresten 

Det går smale veier i alle retninger, 

og furuskogen spretter i været overalt, 

har jeg tatt feil nå igjen 

Jeg har som mål å greie det en 

vakker dag. Å finne Vestaberget, 

lett og lekende, og helt av meg selv. 

Det kan da ikke være så vanskelig. 

Om det ikke spøker slik at plassen 

brått blir usynlig rett foran øynene 

mine. 

I gamle dager kunne buskap og 

mennesker trolles bort ble det sagt, 

men ikke bygninger! Ikke berg! 

Og slett ikke en vakker liten 

underjordisk kirke av stein, nei, 

i hvert fall ikke den! 

Britt Karin Larsen (f. 1945) 

har siden debuten i 1978 utgitt 

en rekke bøker om, bl.a. trilogien 

om det reisende folket, 

De som ser etter tegn (1997), 

De usynliges by (1998), 

og Sangen om løpende hester (1999) 

11

Odal Turlag 

BERGERSETRA - AVKOBLING OG KVALITETSTID 

FOR HELE FAMILIEN 

Vi er en småbarnsfamilie fra Nord- 

Odal som gjennom Barnas Turlag 

i fjor fikk vite om at det fantes en 

koselig hytte i Turistforeningens 

regi, til disposisjon i Sør-Odal. 

Dette hørtes ut som et interessant 

og praktisk alternativ for oss, siden 

vi både har husdyr hjemme og sjelden 

har verken tid eller mulighet til 

å reise lange veier og være borte 

mange dager for å få naturopplevelser 

og hytteliv, og for den skyld heller 

ikke har tilgang på privateid hytte. 

Når vi hørte om denne unike 

og rimelige muligheten, så tenkte vi 

med en gang at denne sjansen måtte 

vi benytte! 

Bergersetra ligger fredfullt til, langt 

inne i skogen nær et lite tjern 

og med bare den friske naturen 

og skogen som nærmeste naboer. 

Det er noe spesielt med å bare for 

en dag eller to komme seg vekk fra 

hverdagens stress og mas for å være 

sammen og leve litt mer primitivt 

enn man til vanlig er vant til. 

Daglige gjøremål tar sin tid, når 

man må hente vann fra brønnen 

og varme alt vann man skal bruke, 

bruke utedo, hugge ved og fyre 

i ovner for å få det godt og varmt 

inne i hytta samt tenne stearinlys 

i den mørke kvelden. På Bergersetra 

får man en helt annen livsrytme 

og man er i tillegg trygt avskjermet 

fra alt hva fjernsyn, traffikk, data, 

menneskevrimmel, telefoner osv 

heter. Noe som gir ro i seg selv! 

I løpet av det siste året har vi rukket 

å overnatte på denne koselige gulbrune 

hytten i Sør-Odal to ganger, 

i tillegg til å ha gått noen dagsturer. 

Vi har prøvd å kjøre begge veier til 

hytta; med mye bagasje å bære på 

(og få til å bære!) er det en fordel 

å bruke den lengre bilveien med 

kortere gåtur opp til hytta. Med 

mindre bagasje og ved dagsturer 

er det koselig å gå langs den lengre 

eventyrstien og løse rebusløpet 

underveis, spise bær, kikke på naturen, 

sopper osv. 

Ungene har elsket turene til 

Bergersetra og viser det bla. gjennom 

å leve opp med fryderop, basing 

og vilterhet! Første gangen vi overnattet 

på Bergersetra var i fjor høst 

når høstfargene hadde kommet. Det 

var en utrolig opplevelse å være der 

oppe på denne tiden; fin temperatur 

og klare høstfarger på trær, busker 

og lyng samt mange forskjellige 

og pene sopper å se på og lære om. 

Mange spiselige og gode sopper har 

blitt funnet på disse høstturene! 

Å puste den klare og rene høstluften 

har gjort godt for både kropp og sjel! 

De dager det har vært pent vær har 

vi gått kortere skogsturer med 

ungene og spist ute. Regnværsdager 

har vi kost oss inne fremfor ovnen 

med god mat, eventyrbøker, tegnesaker 

og spill i stearinlysenes skinn. 

Dette er felles familiestunder som 

er gull verdt og som vi alle har satt 

stor pris på både da og i ettertid! 

Ute på en fremmed hytte finnes 

ikke alle "krav og plikter" som man 

gjerne ser hjemme og føler må gjøres 

først. Man får kvalitetstid sammen 

isteden. 

Siste overnattingstur var 15-16. mai 

2005 og da trodde vi ikke våre egne 

øyne da vi våknet på morgenen og 

kikket ut på et helt hvitt vinterlandskap! 

Det hadde snødd og haglet 

på natta! Hytta ligger jo høyt oppe 

og derfor var vi nok noen av de 

få som opplevde vinter dagen før 

nasjonaldagen! 

En annen helt minneverdig opplevelse 

var når mor og eldste gutten 

i fjor høst gikk utenfor hytta sent 

i den nattsvarte høstkvelden og så 

opp mot et eldorado av stjerner 

og en klar fullmåne som lyste opp 

de mørke omgivelsene. 

Det var helt taust og stille omkring 

oss, med unntak av en svak vind 

som suste mellom tretoppene. Vi sto 

bare helt stille av forundring og nøt 

av den gjennomgripende stillheten 

og betraktet det underfulle skaperverket! 

Det er sjelden man opplever 

en sånn fred og stillhet rundt seg 

og erfarer noe av storheten i å være 

ett med naturen. Så vanskelig 

å beskrive, at det bare kan oppleves! 

Med dette har vi ønsket å beskrive 

litt av hva man kan få av fine 

12

Odal Turlag 

opplevelser på Bergersætra. Vi har 

hygget oss masse på denne hytten 

og den anbefales på det varmeste 

til andre som liker friluftsliv og av 

og til har et behov for å komme seg 

litt vekk og få avkobling og rekreasjon! 

Det fine er at denne muligheten 

ikke ligger så langt unna! 

For vår del vil det nok bli mange nye 

turer og overnattinger når behovet 

melder seg. Vi vil rette et varmt takk 

til alle dere som har stått på for å 

sette denne hytten i orden til felles 

glede og bruk også for alle oss andre! 

Hilsen 

Martina, Tore, Samuel og Simeon 

Braaten, Nord-Odal 

TUR TIL LIOMSETER MED BARNAS TURLAG 

Da vi i vår mottok halvårsplan for 

høsten 2005 for Odal Turlag/Barnas 

Turlag la vi med ett merke til helgeturen 

til Liomseter, og bestemte oss 

for at dette ville vi være med på. Vi 

har aldri vært med på slik fjelltur før, 

men det ble en positiv opplevelse. 

Så tenkte vi å dele den fine turopplevelsen 

med dere. 

Vi kom til Liomseter ved 7 tiden 

fredag kveld, etter en liten rundtur 

i Gausdal. Der møtte vi resten av 

gjengen, tilsammen 13 barn 

og 9 voksne. Vi fikk vi tildelt et 

kjempekoselig rom og nede ventet 

et godt måltid. Det ble servert skogsoppsuppe 

til forrett, kylling og ris 

til hovedrett og fruktsalat med krem 

til dessert. Det ble forholdsvis tidlig 

kvelden, vi var slitne etter kjøreturen 

og spente på madrassene. Ungene 

hadde fått forklart at aggregatet ble 

slått av ved 11-12 tiden på kvelden, 

og det var nesten litt skummelt. 

Det hadde ikke vært noe å grue 

seg for, da jeg tror vi sovnet før 

hodet traff puta. 

Kl 7 lørdag morgen våknet vi friske 

og opplagte og pakket sekken til tur. 

Fikk først med oss en god frokost, 

fikk smurt matpakke og fikk varmt 

vann og kaffe på termosene. 

Turlederene våre, Mette og Anne- 

Lene, hadde foreslått en runde. 

Vi skulle kjøre bil et lite stykke, 

og gå en runde tilbake til Liomseter. 

Avreise skulle vært kl 0930. Været 

var ikke helt på vår side, men verten 

på Liomseter lovet oss oppholdsvær 

fra kl 11, så vi utsatte avreisen 1 time. 

Vi kjørte da bil til Torkjønnplassen, 

her hadde vi en presentasjonsrunde 

med navn og alder på alle før vi ga 

oss i vei oppover, med Nordre 

Suluhøgda som mål. Til tross for at 

minste frøkna var 3 år, synes jeg vi 

gikk jevnt og trutt oppover bakkene, 

og vi gikk ikke langt før vi måtte 

kaste noen av klærne. Det gikk med 

litt rosiner og annen type "bensin" 

på turen opp. Mette hadde gitt oss 

to oppgaver underveis, vi skulle 

samle ting vi kunne lage noe av, 

og vi skulle telle bekker. Det var 

noen og en hver som hadde sekken 

full av stein, pinner og mose. Været 

var nå stort sett på vår side, det var 

grått, men ganske varmt. Vi stoppet 

først på et utkikkspunkt og fikk 

foreviget alle turdeltakerene. 

Deretter stoppet vi midt mellom 

Suluhøgda og Nordre Suluhøgda 

og spiste maten vår, det ble ikke så 

lang pause som vi hadde tenkt, det 

satte regnet en stopper for. Vi travet 

da videre for å nå toppen, og kom 

etter hvert til et stiskille hvor noen 

måtte diskutere med seg selv om 

man skulle gå ned til Liomseter, 

eller fortsette opp på toppen. 

Det var veldig bra at alle bestemte 

seg for å bli med til topps, for den 

var kun noen hundre meter unna. 

Selv minste dame, på 3 år, nådde 

toppen på egne ben med gode 

motivatører. 

Etter at alle fikk fotografert seg fra 

toppen gikk turen nedover fjellsiden 

igjen. Det ble en matpause nr. 2 før 

vi satte kursen mot Liomseter igjen. 

Siste biten dukket solen opp og 

gratulerte oss med en vel gjennomført 

tur. Mette kunne senere på 

kvelden avsløre at hun hadde gått 

13

Odal Turlag 

med stegteller og hadde passert 

over 11.000 skritt, barna bør vel 

da kunne gange det med 2. 

Den største bragden hadde nok 

Marte, som gikk hele turen med 

feber. 

Ettermiddagen benyttet vi ute i sola. 

Vi fikk nok en voksen turdeltaker. 

De voksne koste seg med kaffe 

og diverse. Ungene lekte gjemsel 

og sangleker, og alle hadde fått 

noen nye venner i løpet av turen. 

Kvelden kom med et nytt godt måltid. 

Denne gangen blomkålsuppe, 

oksestek og eplekake med krem, 

kjempegodt. Det var en sliten gjeng, 

men vi hadde en runde med vitser 

og lørdagsgodteri før barna la seg. 

De voksne avsluttet kvelden med 

kortspill. 

Søndag reiste noen hjem etter frokost, 

men 4 voksne og 5 barn ville på 

topptur. Etter å ha pakket oss ut 

og takket for oss fant vi veien til 

Holsbrua, hvor vi fikk låne nøkkel 

til bomveien som førte oss til Norges 

minste nasjonalpark, 

Ormtjernkampen nasjonalpark. Vi 

ville på toppen av Ormtjernskampen, 

og damen vi fikk låne nøkkelen av 

anbefalte oss å gå stien på nordvestsiden 

både opp og ned, da det 

var veldig bratt å gå hele runden. 

Men ungene var klare for en utfordring 

og bestemte at vi skulle gå den 

bratteste veien opp. Vi parkerte ved 

Ormtjernssetra og la i vei, det var 

virkelig bratt. Det var noen og en 

hver som ble anpustne i de bakkene, 

men vi hadde kun ett par små stopp 

før vi nådde toppen etter 50 minutter. 

Her åpenbarte det seg vakker natur 

på alle kanter, det ble tatt en god 

del bilder før vi koste oss med mat 

og varmt drikke. Turen gikk nå ned 

igjen mot bilene, for å sette nesa 

hjem mot Odalen. 

Familien Bjørklund på tar en rast på vei opp til 

Suluhøgda. Lille Rannei på 3 år var den yngste 

og gikk alle de 7 kilomterne! Imponerende. 

Vi kom glade og fornøyde hjem med 

mange kjempeflotte turminner, nye 

bekjentskaper og ny energi. Benytter 

anledningen til å rose Mette og 

Anne-Lene for flott initiativ og god 

planlegging. Vil også sende en hilsen 

til Liomseter for fantastisk service, 

kjempegod mat, koselige hytter, 

gode senger og bra renhold. 

Dette gjentar vi gjerne. 

Med vennlig hilsen 

Kaja (8), Håkon (6) og Lena (35) 

SYKKELTUREN TIL KATTNOSDAMMEN 

Vi kjørte med bil til Stryken stasjon, 

der møtte vi en hyggelig gjeng fra 

Odalen. De hadde kjørt med tog fra 

Odalen til Oslo og opp til Stryken. 

På Stryken presenterte vi oss for 

hverandre. Sykkelturen startet med 

oppoverbakker og fortsatte slik. 

ca halvveis stoppet vi for å spise, 

det sluddet litt, men det var allikevel 

koselig. På veien måtte vi sykle eller 

gå et lite stykke over is og snø. Etter 

flere timer med oppoverbakker kom 

vi endelig til en nedoverbakke, en 

veldig laaang en. En stund etter 

bakken fant vi ut at vi hadde syklet 

feil, så vi måtte snu og trille syklene 

inn i en skog. Det ble veldig tungvint 

for vi måtte gå på planker over 

en bekk med sykler og bagasje. 

Etter hvert fant vi ut at vi burde 

sette igjen syklene unntagen en 

sykkel med mye tung bagasje. Etter 

en krunglete skogstur kom vi endelig 

Tekst: Tonje og Anja fra Lørenskog Foto: Tonje 

til turisthytta ved Kattnosdammen. 

Jentene fant fort ut at doen var en 

utedo. Alle i hytta hjalp til med 

å lage middagen som var to forskjellige 

gode supper. Etter alle hadde 

blitt mette satte ungdommene seg 

i stuen og spilte kort og koste seg 

med snop. Jentene, guttene og lederne 

fikk vært sitt koselige soverom. 

Dagen derpå spiste vi frokost 

og ordnet oss til hjemturen. 

14 

Da måtte vi gjennom den samme 

skogen som dagen før for å hente 

syklene som hadde blitt lagt igjen. 

En av jentene plumpet uti bekken 

så det ble et lite show, men hun 

hadde heldigvis med seg skift. 

Nesten hele veien tilbake var det 

bare nedoverbakker. 

På Stryken igjen dro noen og kjøpte 

med is til alle før vi sa ha det bra. 

Dette har vært en gøyal tur! :)

Odal Turlag 

TUR TIL JOTUNHEIMEN MED UNGDOMSGRUPPA 

Fredag den 23. september stod 

flere forventningsfulle ungdommer 

(og ungdommelige voksne) og ventet 

på å få dra på tur til Jotunheimen. 

Litt nervøse for å ha glemt noen 

viktige ting, men det viktigste var 

med, av både godt humør og andre 

saker. 

Lavvoen og teltene ble satt opp 

med bare billykter som lyskilde, 

men resultatet ble bra etter en del 

latter. Vi syntes det var hyggelig 

og sosialt å sove i telt, men det 

vi alle gledet oss til var turen til 

Knutshø dagen etter. 

Etter en god frokost, fikk vi lære 

hvordan vi skulle pakke sekken vår 

fornuftig for en tur som denne. 

Dette kan jo bli nyttig senere også. 

Vi kunne ikke ha fått bedre vær en 

det vi hadde, og da vi kom til å se 

ryggen vi skulle gå opp, gledet vi 

oss ennå mer til å ta fatt på turen. 

Etter bare en halv time - tre kvartes 

gange, kunne vi nyte den første gode 

utsikten, og dette føltes som en god 

motivasjon til å gå videre. Alle stod 

på til vi kom på toppen, og der kom 

vi ikke fra på en stund, fordi alle 

skulle ha et lite bilde som minne. 

Da vi kom ned igjen var alle veldig 

sultne, men her ble ikke maten 

servert på fat, den måtte vi lage 

selv på bål, og alle var enige om 

at den smakte himmelsk. 

Dagen etter tok vi en liten fottur 

i fjellet, selv om melkesyra fortsatt 

satt igjen i bena. På veien nedover, 

stoppet vi og så på Ridderspranget, 

et fantastisk stykke Norge. 

Det var litt trist å måtte dra hjem, 

men vi håper på enda en tur i fjellet, 

om ikke så altfor lenge, og vi håper 

selvfølgelig at ennå flere har lyst til 

å være med. Vi som var med denne 

gangen sitter igjen med en god 

følelse og et godt minne, noe vi 

gjerne vil dele med flere. 

Skrevet av: Nina Silvana Skogvang 

og Thomas Andre Skogvang. 

KLATRING I IDRETTS- 

HALLEN PÅ SKARNES! 

Vi fortsetter med tilbudet om 

klatring for store og små! Vi er så 

heldige å ha mange som hjelper 

til å sikre, og på den måten kan vi 

holde på hver uke fra oktober til 

påske! 

Her trengs ingen forhåndskunnskaper, 

og dette er skikkelig moro!! 

VINTEREVENTYR PÅ SIAP 

I SØR-ODAL SØNDAG 5. FEBRUAR 2006 

Nærmere info kommer i lokalpressen, men sett av dagen allerede nå! 

Heidi Tveter i Arrangøren har fått med seg ulike lag og foreninger i år som i fjor, 

og vil arrangere en vinterdag med mangfoldige aktiviteter for store og små på 

vannskiarenaen på Skarnes. Vi håper på ordentelig vintervær slik at vi kan ha 

skileik, skøyteløp, sparkstøttingrace, aking og snøscooterkjøring. Vi planlegger 

lavvuleir med stort bål, ridning, natursti, modellflyoppvisning, badstubading 

og mye annet rart. Solbakken revyskole vil komme og være et fargerikt innslag fra 

eventyrverdenen. Vi oppfordrer alle besøkende til å kle seg med inspirasjon fra et 

eventyr. Kanskje får vi karakterene i et helt eventyr representert.Vi håper å møte på 

mange prinsesser, troll og andre eventyrfolk denne dagen Sett av denne dagen til 

uteaktiviteter med oss. Det blir både sosialt og morsomt. 

Barnas Turlag (0-12 år): 

partall uker 

DNT-UNG (13-18 år): 

oddetall uker, voksne er også 

hjertelig velkomne! 

Skal vi fortsette må det komme 

flere enn det har vært i høst. 

Vi må ta forbehold om at det kan 

være andre arrangementer i hallen 

som vi ikke vet om nå. Sender du 

oss mob.nr ditt, kan vi kanskje 

rekke å gi deg beskjed. 

Vårt nr er 92818778. 

For medlemmer av Odal Turlag er 

klatringen gratis – for andre koster 

det kr 20,- pr gang. Medlemskap 

for barn koster kr 10,- pr år, 

og for ungdom er det kr 150,- 

Her kan du få mye moro for penga!! 

15

Odal Turlag 

PROGRAM FOR UNGDOMSGRUPPA, 

VINTEREN 2006 

Etter jul vil vi prøve å få litt mer 

regelmessig klatring for dere i ungdomsgruppa 

også. Første klatring 

vil være torsdag den 5. januar 

fra klokken 18.00 – 20.00 

i Skarneshallen. Deretter vil det 

være på torsdager i oddetallsuker, 

på samme sted frem til påske. 

I tillegg til dette har vi planlagt 

to turer. 

13 – 15 JANUAR 

Da vil det bli hyttetur til Rendalen. 

Her vil det bli aktiviteter som langrenn 

eller slalåm på lørdag. Det vil 

være lett bakke, og muligheter til 

å leie utstyr. Transport oppover vil 

være i bil. Det vil bli spleising på 

bensin og mat. Hvor mye dette 

vil komme på vet vi ikke ennå, 

men mer detaljert informasjon får 

dere ved påmelding. 

11-12 MARS 

Hyttetur til Bergersetra. Her vil 

det være muligheter til skiturer 

i området hvis det fortsatt ligger 

nok snø. For å komme seg dit 

kan man enten gå på ski ett stykke, 

eller gå på beina. Hvis noen har lyst 

til det, er det også muligheter for 

å sove i lavvo. Her vil det også bli 

spleising på mat. 

For påmelding eller mer informasjon om turer kan dere ringe 

turlagstelefonen på nr 92 81 87 78 eller sende en mail til odaltur@online.no 

NÅ ER DET DE VOKSNE SIN TUR! 

Odal Turlag har et fint tilbud til 

barn og ungdom, og det er gledelig 

å se godt oppmøte på arrangementene 

våre. Det gir inspirasjon for å stå på 

videre med vårt frivillige arbeid for 

friluftslivet i Odalsbygdene! 

Vi har helt siden vi startet opp 

i 2002, hatt turer for voksne, med 

vekslende oppmøte. Nå ønsker vi å 

tilby denne gruppen noen nye ting, 

som vi håper vil glede eksisterende 

medlemmer, og gi oss nye medlemmer. 

Det er medlemskontingenten 

som gir oss inntekter vi kan bruke 

på å merke stier, holde hytta vår 

vedlike, og gi medlemmene fordelaktige 

priser på f.eks. kurs vi kan 

tilby. 

Som medlem i Odal Turlag, blir 

du automatisk med i Den Norske 

Turistforening. Det i seg selv gir 

flotte medlemsfordeler: 

Rabatter på over 400 hytter i hele 

Norge (inkludert vår egen Bergersetra!) 

Bladet Fjell og Vidde 7 ganger i året 

(inkludert årbok) 

Rabatterte priser på turutstyr bl.a. 

Odal Turlag planlegger følgende 

kurs/arrangement i 2006 (medlemmer 

gis rabatt): 

GPS-kurs (som medlem får du 

rabatt på GPS hos Berg Servicesenter 

i Gardvik – ta med medlemskortet – 

men skal du være med oss på kurs 

bør du vente med å kjøpe til etter 

kurset). 

Kurs i bruk av kart og kompass, 

førstehjelpskurs, kajakkurs, 

klatrekurs, sommerfest på 

Bergersetra, familiecamp i Finholt 

med utfordrende aktiviteter og 

skogsturer for voksne. 

Klatring i idrettshallen sammen 

med ungdomsgruppa 

(se annet sted i bladet). 

SKITUR I NORD-ODAL 

12. FEBRUAR KL 11.00 

Oppmøte ved Skurven langs 

Solør-Odalsvegen. Vi går opp til 

Orrkjølen, lengde på turen ca 20 km. 

Ta med mat og drikke, og møt opp 

til en hyggelig tur! 

Evt spørsmål til Øivind på 91681465 

BLI MED OSS ALLEREDE 

I VINTER! 

ÅPEN DAG PÅ BERGERSETRA 

SØNDAG 12. MARS FRA KL 11 – 15 

Forrige gang vi hadde åpen dag hadde 

vi over 60 personer innom! Vi varmer 

opp hytta, og har enkel servering gratis 

til de som kommer. Flott mulighet 

til å se denne koselige hytta hvor vi 

anbefaler deg å ta en overnatting eller 

to i løpet av året. I tillegg treffer du 

noen av oss i styret til en hyggelig 

turprat! Her er både store og små 

velkomne! 

FAMILIEDAG PÅ TRONDSBU 

SØNDAG 19. MARS FRA KL. 11 

Her kan foreldrene gå seg en skitur 

mens vi passer på ungene i akebakken. 

Det er flotte turmuligheter rundt 

Slåstad I.L. sin hytte. 

Etterpå kan alle kose seg med matpakka 

eller kjøpe seg mat inne på 

hytta.Benytt muligheten til å få deg 

en skikkelig skitur! 

16

Odal Turlag 

PROGRAM BARNAS TURLAG 2006 

Dato Aktivitet Beskrivelse Sted Aldersgruppe Ta med 

22. januar 

kl.11.00 

Skileik ved Siap 

Vi håper på snø, men blir det 

bart, går vi en tur på beina! 

Så møt opp uansett vær! 

Siap ved 

Solbakken 

på Skarnes 

Alle, også de med 

vogn 

Mat og drikke, ski 

el. akebrett 

12. februar 

kl. 1700 

Måneskinnstur 

I år som i fjor satser vi på 

en måneskinnstur. Vi møtes 

kl. 1700 og går på ski utover 

Storsjøen fra Ungdomsskolen 

i Mo. Er det ikke snø, ta med 

spark eller skøyter. Vi tenner 

bål, ser på stjernebildene og griller. 

Gardvik, 

Nord-Odal 

Alle 

Mat til å grille på 

bålet, varmt drikke 

og noe å sitte på 

19. mars 

kl.11.00 

Skidag Trondsbu 

Her kan ungene kose seg 

i akebakken mens foreldrene 

kan gå seg en tur på egenhånd. 

Vi stiller med barnevakter! 

Trondsbu, 

Slåstad I.L.’s 

skihytte 

Hele familien!! 

Mat og drikke, 

ellers salg på hytta. 

Ski og akebrett 

22 april 

kl. 1800 

23 april 

kl. 1200 

Ørrleik 

Vi møtes ved Gjeddevasskoiene 

hvor vi starter kvelden med 

kveldsmat og kos. Vi prøver 

å sove litt før vi går ut på myra 

ved 0300 for å se på ørrleik. 

Da vi holder mat med mer 

koster dette kr. 100 pr.pers. 

En voksen kan være med. 

Påmelding til Mette 91874985 

Gjeddevaskoiene, 

Bruvoll i Nord- 

Odal 

7-13 

Godt med klær, 

sovepose, liggeunderlag, 

litt snop 

21. mai 

Odals Verk 

Spasertur ved Odals Verk – 

mer info kommer! 

Odals Verk på 

Sander 

Alle, muligheter 

for barnevogn 

juni 

Familiecamp 

Under planlegging – 

se neste nr av bladet 

Finholt 

i Sør-Odal 

3. september 

Sopptur 

Vi har med oss ekspertise på 

dette feltet, som skal hjelpe oss 

med å finne de gode soppene. 

Vi tenner bål, så vi kan steke 

soppen på wook. Så ta med 

brødskiver og drikke, 

evt annen mat. 

Alle 

Kurv, en god kniv, 

liten kost, mat og 

drikke 

15-17 

september. 

Fjelltur 

På høsten må vi til fjells! 

Vi skal være på en av DNT`s 

hytter, med dagsturer på lørdag 

og søndag. Vi kommer tilbake 

til hvor vi skal i år. 

Påmelding til Ine 

Hele familien 

29. oktober 

Arons hule 

Mer info kommer! 

Galterud i Sør- 

Odal 

25-26 

november 

Overnattingstur 

til Bergersetra 

Her skal vi bare kose oss, gå på 

ski hvis det er snø, sove i lavvu 

hvis noen vil, og spille yatzy 

i skinnet fra stearinlyset! 

17 

Odal Turlag sin 

hytte i Sør-Odal 

Barn 9-12 år, 

uten foreldre

Hyttene våre 

HYTTENE VÅRE 

Finnskogen Turistforening leier og driver flere hytter. Alle har ubetjent DNT-standard 

og du må sjøl ha med mat og sovepose/ lakenpose. Ta med stearinlys, litt rødsprit og fyrstikker, 

selv om det skal finnes i hyttene. For mer opplysninger om disse og andre overnattingssteder: 


Vålet 

(Brandval Finnskog) 

Juskjølkoia 

(Elverum Finnskog) 

Lebiko 

(Varaldskogen) 

Låst med DNT standardlås. 

Nøkkel: Se Lebiko. Tilgjengelig hele året. 

Størrelse: Ett soverom, kjøkken og stue. 

6 sengeplasser og plass til ytterligere 6 på 

madrass på gulvet. 

Utstyr: God brønn. 

Adkomst: Finnskogleden sørfra fra 

Øiermoen og nordfra Leden fra 

"Samuelsmovegen" langs Rotnas østside. 

Bilvegen inn til Vålet er ikke åpen for kjøretøy. 

Fyring: Ved 

Koking: Gass 

Rundkjølbrakka 

(Elverum) 

Rundkjølbrakka er ei lita åpen brakke med 

to sengeplasser, vedovn og kokeapparat for 

rødsprit. Den ligger langs stien fra Jømna 

til Kynna med Hakaskallen(591 m.o.h.) 

ca. 1 km i sydøst. 

Kart: Kynna 2016 I 

Koordinater: 32V 0659120 6747880 

Øvrige opplysninger: Vann må hentes fra 

bekker i området. 

Åpen hele året. 

Størrelse: Ett rom, 4 soveplasser. 

Utstyr: God kaldkilde ca. 150 meter 

nordvest for hytta, skiltet fra stien. 

Adkomst: Hytta ligger langs merket sti 

fra Gråberget (sør for Flishøgda rv 25) 

til Flisberget, en km øst for Korsveia. 

Hytta kan også nås fra en rekke andre 

steder langs merket sti, bl.a. fra Håberget 

og Renoset/Kynnberget. 

Fyring: Ved 

Koking: Rødsprit 

Bendikstorpet 

(Vinger Finnskog) 

Åpen: 1.5.-19.8. 

Størrelse: Ett rom. 4 sengeplasser og plass 

til 3-4 i tillegg på madrass på gulvet. 

Utstyr: God brønn på eiendommen. 

Adkomst: Flyktningruta i Kongsvinger 

vestfra: - Kongsvinger by/Geitdansen 

Langtjern og østfra fra rv 200 ca 1 km 

nord for lokalet Tussevangen. Også fra 

Vingersvegen vestfra: Mortåa eller østfra 

Mengkroken/Jammerdal. F.ruta og V.vegen 

er sammenfallende siste delen inn mot 

hytta fra begge retninger. 

Fyring: Ved 

Koking: Gass 

18 

Tilgjengelig hele året. 

Låst med DNT standardlås. 

Størrelse: To soverom i andre etasje, samt 

stor stue, kjøkken og mindre soverom 

i første etasje. 13 sengeplasser samt god 

plass til ekstra madrasser på gulv og soveplass 

på sofaer i stua. 

Utstyr: Brønn på tunet. Medlemmer får 

utlevert nøkkel mot depositum på kr 100 

fra Finnskogen Tf, Glåmdal reiseliv/turistinformasjon, 

Kongsvinger, Lund interbok 

Flisa og Kirkenær, Alfarheim Libris 

(Elverum), DNT's ekspedisjon m.fl. 

Adkomst: Finnskogleden fra sør fra 

Mitandersfors/Lomstorp eller fra nord fra 

Øiermoen/Viker/Kvåho. Det er også bilveg 

400 m unna hytta. Med bil kommer du 

lettest inn fra rv 200 ved Dragonmoen 

og 1 km øst for Øiermoen. 

Vegen er ikke alltid brøytet. 

Fyring: Ved. 

Koking: Gass 

Flisberget 

(Elverum/Våler Finnskog) 


Størrelse: Brakke med to sengeplasser. 

Oppusset inne. 

Utstyr: God brønn ved hovedhuset, 

mye inventar inkl. lånebamse! 

Adkomst: Langs Blækavegen Gravberget- 

Håberget, langs stier fra Enberget i øst 

og Elverum Finnskog i vest. 

Fyring: Ved 

Koking: Rødsprit

Hyttene våre 

Brutjernskoia 

(Grue Finnskog) 

Løvknuten 

(Elverum) 

Flotsberget 

(Elverum) 


Standard: Dagsturhytte. Utstilling av 

gamle skogsarbeidsredskap og beskrivelse 

av hvordan og når de ble brukt. 

Adkomst: Hytta ligger langs Finnevegen 

midt mellom Frysjøen og Skasen. 

Brutjernskoia er en nyoppsatt ljørkoie lik 

den som tidligere sto på denne plassen. 

Det er en åpen koie av svært enkel standard, 

med jordgulv og benker langs veggene. 

I midten er en stor stein til å ha åpen 

varme på. Det er soveplass til 3 personer. 

Koia ligger like inntil Finneveien mellom 

Kirkenær og Svullrya nærmere bestemt på 

strekningen Frysjøen-Skasenden. Det er 

ca 100m til Brutjernet, som er eneste 

vannkilde. 

Fyring: Ved 

Koking: Rødsprit 

Løvknuten er en åpen gammel tømmerkoie 

med 5 soveplasser på trebrisker. Nyopppusset 

inne, ellers enkel standard. 

Drikkevann i bekk bak koia. 

Vanlig vedovn samt rødspritkoker. 

Koia ligger i bratt terreng i Hakaskallen 

langs stien fra Jømna til Kynna. 

Eies av Elverum kommuneskoger. 

Kart: Kynna 2016 I 

Koordinater: 33V 0661250 6748070 

Bergersetra 

(Sør-Odal) 

Låst med DNT standardlås (deponeres 

bl.a. hos Odal Turlag på tlf 92 81 87 78) 

Skiløyper fra Lysåstjernet, Finholt og Sander 

Flotsberget hadde en av tre skogbranntårn 

i Solør-distriktet som var bemannet. Hytta 

ble den gang benyttet av skogbrannvakta 

som bodde her. Hytta ligger ca 400m syd 

for branntårnet. Den står åpen, og har 

4 senger, vedovn og kokeutstyr. 

Utsikten fra branntårnet er fenomenal. 

Kart: Elverum 2016 IV 

Koordinater: 32V 0654500 6747550 

Størrelse: Fire senger, barneseng, to ekstrasenger. 

Kjøkken, stue og vaskerom. 

God standard! 

Utstyr: Ile ca 100 m nedover Eventyrstien, 

vannet må kokes. 

Adkomst: Lillesethveien fra rv. 175 til 

Sjøgli, ca to km gange langs Eventyrstien. 

Riksvei 175 mot Galterud fra Sander, 

ta av Krogsrudveien, ta av fra denne mot 

Grønlien/Sanderhytta. Følg veien (bomvei) 

til Bergerseterveien. Skiltet herfra til 

snuplass med parkering. Ca 700 m å gå 

til hytta (litt bratt), kan være vanskelig 

å komme opp på vinterstid. 

Fyring: Ved 

Koking: Propan 

Kart: Strøm 2015III 

Koordinater: 540 732 

FTFs informasjonsmateriell og DNTs standardnøkkel (som lånes ut til medlemmer) 

får du tak i hos følgende bokhandlere. Disse selger også det du trenger av kart 

og Finnskogledens karthefte. Vi takker butikkene for det gode samarbeidet. 

Lund Interbok AS 

Flisa/Kirkenær 

Tlf 629 55 770 

lund.flisa@interbok.no 

Gamle Trysilveg 3, 

Elverum. Tlf. 62 41 22 88 

alfarheim@libris.no 

19

Returadresse: 

Finnskogen Turistforening 

Pb. 83, 2256 Grue Finnskog 

FINNSKOGVANDRER’N 

FOR 5 OG 10 ÅR SIDEN. 

I nummer 2 - 1995 av bladet vårt søkte vi etter folk som 

ville adoptere en bit av stinettet vårt som nå var blitt 350 km 

langt. Vi skrev om 160 Natur- og Ungdom’ere som hadde 

landsamling i Elverum og benyttet sjansen til å besøke 

Flisbergsområdet og det mulige Regionfeltet. Endelig fikk 

i vår første hytte; Lebiko som ble presentert i bladet. 

Nr. 2 - 2000 omtalte to nye stier som var ryddet og merket; 

10-torpsrunden på Brandval Finnskog og den gamle finnvegen 

fra Bendikstorpet mot Roverud på Brandval Finnskog. 

Vår forening hadde kommet på nettet og under tittelen 

“Mye for én krone” fortalte vi at Barnas turlag hadde over 

50 medlemmer. 

E-mail: ivar.rustad@gravberget.no

Nr. 2 2005 - Finnskogen Turistforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?