Nr. 2 2005 - Finnskogen Turistforening

More documents

Recommendations

Info

Barnas Turlag KANOTUR PÅ KYNNA endepunkt. Men på grunn av høy vannføring og relativt sterk strøm, gikk det svært lett den dagen. Så uten at noen hadde overanstrengt seg, var vi framme allerede før kl. 17, etter å ha hatt to lange pauser. Og det var like bra, for på ettermiddagen begynte det å regne. Ved Sævsjøen hadde vi på forhånd plassert to biler, slik at alle sjåfører raskt ble transportert tilbake til sine biler. Lørdag den 28. mai var det padletur på Kynna i regi av Barnas Turlag. Med Barnas Turlag sine egne kanoer pluss noen medbrakte og noen innleide, hadde vi til sammen 10 kanoer til rådighet. Det holdt akkurat, da vi var hele 32 deltakere på turen. Noen av deltakerne var erfarne padlere, mens andre aldri før hadde sittet i en kano. Det var også stor aldersspredning, med både barn under skolealder, ungdommer, småbarnsforeldre og godt voksne. Turen startet kl. 11 ved dansepaviljongen ved Gravbergsveien i Våler, i strålende solskinn. Vi hadde regnet med at vi skulle bruke 7-8 timer på de 12 kilometerne ned til Sævsjøen i Åsnes, som var turens Det virket som alle deltakerne var tilfreds med ferden gjennom Kynndalens rolige landskap. Og de som ikke tidligere hadde vært der, fikk nok øynene opp for hvilken fantastisk padle-elv Kynna er. Flere av deltakerne ga også uttrykk for at de kom til å gjøre den samme turen igjen på egen hånd. Tekst og foto: Øyvind Antonsen BARNAS TURLAG – PROGRAM 2006 LØRDAG 11/2 Måneskinns-skitur på Baldersmyra i Gjesåsen med bål og pølsegrilling. Turlengde 5-6 km. Frammøte ved Skyvang Handel, Østre Gjesåsveg kl. 16.00. Kontaktperson: Øyvind Antonsen tlf. 91 51 83 53. SØNDAG 19/3 Skitur og skilek på Ringshella. Ta også med akebrett. Frammøte ved parkeringsplassen Ringshella kl. 11.00. Kontaktperson: Aina Høiby / Tor Håby tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. SØNDAG 23/4 Tur til Haugersetra der det var slipplass under 2. verdenskrig. Frammøte ved Engers Mat, Roverud kl. 11.00. Kontaktperson: Jan og Elin Fengsrud tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. SØNDAG 21/5 Kanotur på Skasåa/Steinreien. Frammøte ved Berg Skysstasjon, Lunderseter kl. 11.00. Påmelding seinest torsdag 18/5. Kontaktperson/påmelding: Aina Høiby / Tor Håby tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. SØNDAG 11/6 Sykkeltur Heiberg-Bæreia-Skyrud. Turlengde 28 km. Frammøte ved Skyrud Sykehjem, Galterud kl. 11.00. Kontaktperson: Jan og Elin Fengsrud tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. LØRDAG 26/8 - SØNDAG 27/8 Fisketur på Halsjøen. Vi overnatter i telt. Frammøte ved Haldammen kl. 16.00. Kontaktperson: Øyvind Antonsen tlf. 91 51 83 53. SØNDAG 1/10 Fottur Kynneggen-Kynndammen- Faldaasen-Kynneggen. Ca. 10 km i lett terreng. Vi avslutter med å se på den spennende kvartærgeologien ved Kynneggen. Frammøte ved Flisbrua Øst kl. 11.00. Kontaktperson: Øyvind Antonsen tlf. 91 51 83 53. SØNDAG 5/11 Topptur til Moldusen. Turlengde 4-5 km. Frammøte ved Purala kl 11.00. Kontaktperson: Aina Høiby / Tor Håby tlf. 62 82 51 45 / 41 10 02 18. SØNDAG 3/12 Utendørs julemiddag ved Dronningens utsikt. Frammøte ved Masterudkrysset ved Møkeren kl. 11.00. Kontaktperson: Jan og Elin Fengsrud tlf. 62 81 85 42 / 99 63 35 77. 8
Å FINNE ET BERG Tekst: Britt Karin Larsen Foto: Nina Gabrielsen Om bergene snakket bestemor ofte. Om Ivana, Dundern, Knossen, Gartusofta, navn med magi i seg for ei lita jente, og mest av alt snakket hun om Vestaberget, stedet vest for Ivana på svensk side av <strong>Finnskogen</strong> hvor hun vokste opp. Kanskje var jeg ti år og hun åtteogsytti da jeg begynte å skrive opp disse navnene sammen med navn på folk hun hadde rare, tjukke bilder av. Ramsli og Rikenberget ble det stående bakpå bildene, av stramme karer i uniform, eller ektepar med barn på fanget: Sæterberget eller Gransjøen kunne det stå der. Bare ett sto det Vestaberget på, der står bestemors stefar Martin Kristiansen Ramsli sammen med sin hustru og min oldemor Anna foran bygningen. Det er sommer - midtsommer - huset er pyntet med lauvtrær rundt det hele. Bak seg har de en inngjerdet hageflekk, gjerdet var vel til vern mot kuene, som de hadde lov til å holde, geiter hadde de ikke lov å ha, og ikke hund, ser jeg av arrendekontrakten jeg fant mange år etterpå. Jakt, fangst og fiske der langt inni skogene var også strengt forbudt, leser jeg, de som ikke eide noe fikk heller ikke lov å fange noe. Året for nedskriving av navn var altså nittenfemogfemti, da var det vel rundt femti år siden bestemor sist så Vestaberget. Hun var sikker på at husene var råtnet ned. “Men jordkjelleren står vel”, pleide hun å legge til. Slik sluttet de ofte, samtalene våre om Vestaberget. Med et håp: Jordkjelleren sto vel. Fire år senere døde hun, og det skulle gå minst tolv år til jeg - etter å ha reist Europa rundt - gjorde alvor av den gamle drømmen om å prøve å finne bestemors berg: Øst for Gartusofta, sør for Skråckarberget, vest for Ivana og nord for Knossen, ja vel, men stiene der inne var nok borte, ble det sagt og hvis husene var råtnet ned og blitt til jord, hvordan skulle de da kunne finnes Vi fant en kjentmann til slutt, Harald Johansson, gift med en av bestemors gamle slekt der inne. Mannen min den gangen sa seg villig til å være sjåfør, og etter å ha hentet Harald i Bograngen dette året tidlig på syttitallet kjørte vi sørover forbi Skråckarberget så langt vegen rakk, deretter gikk vi over Dypåa og fulgte en sti via ei koie på østsida av denne, oppoverbakke gikk det, gjennom skog og atter skog, til vi kom til en åpning og en voll der det gikk en hesteflokk og beitet Der sto et hus. Det vil si, tre av veggene sto, og yttergangen, og et lett skrånende flistak: Vestaberget. Kunne det være sant Jo, Harald var kjent, dette var Vestaberget, som han kalte det, selv om det var skrevet med en n- Vestanberget, på et skilt vi hadde sett der hvor veien sluttet. Ikke bare sto tre av husets vegger, Vestaberget på begynnelsen av 1900-tallet kokstua sto, og videre, et stykke nede i bakken: Jordkjelleren. Der går stien til Knossen, sa Harald og pekte. Kjelleren så mørk og skummel ut, og vi gikk ikke inn. En annen gang, kanskje Jeg skulle jo komme tilbake. Men årene gikk, og det ble liksom ikke tid. Jeg tenkte at først må man besøke det som ligger lengst vekk, som Kina og Mongolia og slikt, og så, når man blir eldre og ikke orker å reise så langt, kan man konsentrere seg om det som ligger nærmest. <strong>Finnskogen</strong>, for eksempel. Det er jo logisk. Det vanskeligste først, og deretter det letteste, ikke sant En ti års tid senere prøvde jeg meg igjen, denne gangen skulle jeg finne det uten kjentmann, tenkte jeg, jeg husket jo sånn omtrent hvor vi hadde gått, og jeg som hadde funnet fram gjennom sanddyner i Senegal og i skumle bakgater i Marseille skulle vel klare å finne et ganske alminnelig berg! Jeg hadde flere med meg som også gjerne ville til Vestaberget, sjenerøst hadde jeg tilbudt meg å være guide, men kanskje gikk veien, som var blitt forlenget, annerledes nå, slik at utgangspunktet ble litt 9
Page 1 and 2: ELVERUM • VÅLER • ÅSNES • G
Page 3 and 4: Innhold/leder Tursesongen er på he
Page 5 and 6: Finnskogen gir derfor like mye hist
Page 7: LEBIKO ”FLAGGSKIPETS FRAMTID” L
Page 11 and 12: Britt K. Larsen i sin underjordiske
Page 13 and 14: Odal Turlag opplevelser på Bergers
Page 15 and 16: Odal Turlag TUR TIL JOTUNHEIMEN MED
Page 17 and 18: Odal Turlag PROGRAM BARNAS TURLAG 2
Page 19 and 20: Hyttene våre Brutjernskoia (Grue F

Nr. 2 2005 - Finnskogen Turistforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?