Transpersonlig trening - Christine Arentz Schjetlein

Mer info: christine@schjetlein.no
www.christineschjetlein.no
Transpersonlig trening
– fra psykologisk bearbeiding til spirituell trening
Hva er grunnstrukturene for en mulig vei fra psykologisk prosessarbeid til Buddhas
erfaring Kan vi finne essensen av den indre livskilden uten klosterkulturer Lar en
spirituell vei seg kombinere med livsbejaende holdning til alt livet byr oss Dette
er noen av spørsmålene som forsøkes besvart i denne fjerde av fem samtaler med
Eirik Balavoine.
Eirik Balavoine
arbeider til daglig
med ledelse og
undervisning av
terapeut-utdannelser,
samt individualterapi,
med terapi
for mediterende som spesiale. Han
har arbeidet profesjonelt med terapi
og meditasjon og undervisning i
bevisshetsutvikling i 25 år.
Christine Schjetlein
jobber til daglig med
transpersonlig terapi,
individuelt og med
par. Meditasjon og
bevisstgjøringsarbeid
har opptatt henne
gjennom 22 år. Hun er cand. mag,
skribent og autorisert 5 rytme-lærer.
– Gjennom våre tre samtaler
til nå har du skissert veien fra
ego til autentisk bevissthet. Kan
du gi en oppsummering med
essensen av den prosessen før vi
beveger oss dypere innover i å
forstå hva den transpersonlige
treningen egentlig er
– Grunnlaget for selvutvikling
er frustrasjon over livet slik vi
opplever det. Ofte en følelse av
at det er blitt tomt, repetitivt og
litt meningsløst. Begynnelsen
på selvutvikling er oppdagelsen
av at vi kan påvirke dette ved
eget indre arbeid, selvinnsikt
og endrede handlingsmønstre.
Vi endrer vårt indre klima først
og fremst ved å tømme oss for
det vi bærer på gjennom sant og
autentisk uttrykk. For mange er
dette den første åpningen, det
første glimtet av frihet og indre
lysning. Fra fastfrossethet til bevegelse. Hver
gang vi tømmer sinnet på en eller annen måte,
så kommer vi i kontakt med oss selv igjen. Disse
øyeblikkene av autentisitet, av nærkontakt med
oss selv, er sterke. De er i seg selv meningsfulle. Vi
ser oss selv og vårt liv med friske øyne igjen.
Men denne indre friskheten varer ikke. Øyeblikkene
er sterke, ettergløden varer en stund, men så
tetner det til igjen med vaner og gamle tankemønstre,
og bevisstheten vår faller tilbake inn i vante
folder. Tilbake til utgangspunktet – nesten.
Vi har opplevet noe vi ikke lett glemmer, så
vi prøver gjerne å gjenta suksessen. Vi tømmer
sinnet for det vi bærer på en gang til, opplever at
det lysner igjen, og denne gangen tenker vi, denne
gangen kommer det til å vare. Men nei, ettergløden
varer en stund, så tar hverdagen over igjen
og vi synker tilbake i det kjente. Våre psykiske
mønstre overtar styringen av vår hverdag og en
ny syklus starter.
Når vi ikke lenger venter med å tømme sinnet
til det har tetnet til igjen, har vi begynt på prosessen
mot autentisitet. Vi gjør bevisste valg. Vi
velger bl.a. å rense vårt sinn og vår historie bit for
bit. Dette skaper over tid en opplevelse av å få oss
selv tilbake, mer grunnfestet i den vi er. Å avvikle
det uautentiske handler om gang på gang å våge å
miste det vi i øyeblikket opplever og tror er en del
av vår personlighet. Det handler om mer og mer å
bli synlig for den vi er, slik at vi ender opp med å
ikke ha noe å skjule og dermed ikke ha noe å forsvare.
Og gang på gang innser vi etterpå at vi ikke
har mistet noe som helst. Vi smelter personlighetstrekk
som ikke er forankret i det autentiske
i oss. Vi lærer at vi aldri kan miste den vi grunnleggende
sett er, vi kan bare miste det tillærte vi
aldri egentlig har vært.
Gjennom denne prosessen oppdager vi flere og
flere sider ved det å være autentisk. Viktigheten
av å være sann i ord og handling vokser i oss.
Verdien av nærhet og tilstedeværelse likeså. Viktigheten
av å ha et arbeid som ikke bare handler
om å fylle en rolle kommer mer og mer tilsyne.
Vi trenger et arbeid som er nært knyttet til våre
naturlige evner og hvor vi kan være selvstendige
og kreative, ta valg, ha ansvar osv.
– Bonusene av indre arbeid er et levende indre
liv som samstemmer, dvs. er i rytme med det ytre
livet.
– Frynsegodene, som jeg kaller det, ved en
slik prosess, er bl.a. økt ro og glede i hverdagen,
økt kjærlighetsevne og innsikt. Dette er ofte så
inspirerende at mange som får smaken av dette
instinktivt ønsker seg mer. Det kan oppleves som
så sentralt, meningsfylt og livsforløsende at det
blir til et livselement som varer resten av livet.
Gjennom arbeidet nærmer vi oss og går dypere
inn i de evige eksistensielle livsspørsmål: Hvem
er jeg, hva er livet, hva er kjærlighet, hva eller
30 VISJON • 2006/6

hvem er Gud, hvem er den andre….
– Sier du ikke med dette at en selvutviklingsprosess
mot autentisitet organisk går over i at man
forholder seg til eksistensielle spørsmål i livet,
altså det spirituelle
– Jo, når evnen til tilstedeværelse fordypes står
man ved porten inn til en dypere forståelse av disse
sentrale spørsmålene. I vår tid eksisterer det, slik
jeg ser det, et unaturlig skille mellom psykologien
i personlighetsutvikling og spirituell utvikling. En
vesentlig del av mitt arbeid handler nettopp om
så presist som mulig å belyse forbindelsen mellom
disse overordentlige viktige livsområdene. Jeg
tror dette er framtiden for alt arbeid innen både
psykisk og spirituell helse.
Personlighetsutvikling og spirituell utvikling
overlapper hverandre og forbindes i utviklingen
av evnen til tilstedeværelse. Denne evnen forsterker
vår kapasitet til å leve et godt liv, indre sett, i
våre relasjoner med både barn og voksne, kjæreste
og venner. Og det forsterker radikalt vår evne til
å bruke og utvikle våre talenter. Økt tilstedeværelse
og evne til konsentrasjon er samtidig selve
grunnlaget for og nøkkelen til en genuin spirituell
utvikling. Det er fusjonen mellom disse områdene
som er kjernen i transpersonlig trening. Transpersonlig
betyr ”ut over det personlige”, men det
inkluderer det personlige.
Stien fra selvutvikling til selvavvikling
– Prosessen kan beskrives som en vei fra utvikling
til avvikling, fra et selv vi tror vi er, til vårt
sanne selv og videre forbi identifikasjonen med
dette selvet
– Selvutvikling er en prosess som er verdifull
i seg selv. Det er dypt meningsfullt, og ikke alle
føler for å søke videre. Personlighetsutvikling er
en avskrelling av egobasert bevissthet og en utvikling
av våre naturlige evner. Vi kan på mange
måter leve godt resten av livet når vi først er blitt
forankret i vårt autentiske selv.
For de som søker videre er arbeidet med å bli
autentisk det aller beste utgangspunktet for å gå
inn i en spirituell prosess.
Spirituell trening er en systematisk avvikling
av alt personlig. Arbeidet med å bli autentiske gjør
at vi står rustet til å kunne håndtere den høyere
energi-intensiteten som kommer med dypere tilstedeværelse.
På samme måte som fysisk trening
gjør oss i stand til å tåle fysiske belastninger som
ville knekket oss om vi utsatte oss selv for dem i
utrenet tilstand, gjør spirituell trening det samme
for vår evne til å tåle intensiteten av høyere
bevissthet.
– Du har i tidligere samtaler påpekt fallgrubene
ved å søke utvidete bevissthetsopplevelser uten
grundig forarbeid. Kan du gjenta hva du mener de
største farene er
– Realiteten er at økes intensiteten i vitalkraft
i et utrenet sinn, så økes også intensiteten i ubalansene
vi har. Når for eksempel kraften, som i
seg selv kommer fra genuine spirituelle åpninger,
pøser inn i et uforløst mindreverdighetskompleks,
kan det lett resultere i det motsatte, dvs. ubevisst
maktmisbruk. Økes vitalkraften i et renset
og balansert sinn, så økes derimot vår evne til å
bruke våre ressurser. Vår kreativitet øker, liksom
vår bevissthet, intuisjon, kjærlighetsevne og tilstedeværelse
også øker.
– Transpersonlig trening avmystifiserer langt på
vei spirituell utvikling. Hovedmetodene du jobber
med i denne treningen er konsentrasjon og meditasjon.
Kan du beskrive hvordan du bruker dette som
spirituelle verktøy på veien
– En spirituell vei forutsetter konsentrasjonstrening.
Uten denne treningen kan det indre arbeidet
lett bli ren avslapning eller også utarte seg til mye
annet rart, som spiritualisering av sinnsinnhold,
psykiske opplevelser, indre bilder og egostrukturer.
Konsentrasjonstrening er en indre reise hvor
alle passerer de samme gjenkjennbare milepælene.
4
31 VISJON • 2006/6

4 Selv om opplevelsen av ferden er unik for hver
enkelt. To mennesker som går sammen til Gaustatoppen
og følger samme stien og kommer samtidig
til toppen, har likevel hver sin unike opplevelse av
turen. Det er betryggende og utrolig motiverende
å kjenne disse milepælene. Det gjør oss målrettet
og grunnfestet, det gir ro i prosessen og fjerner
mange av fallgrubene.
Når vi har har avdekket og utviklet vårt autentiske
selv, har vi frigjort oss fra de av våre personlighetstrekk
som er oppkonstruerte og uten røtter
i den vi i sannhet er. Men vår bevissthet og vår
personlighet er fremdeles smeltet sammen. Vi er
ubevisste om at de er forskjellige.
Konsentrasjonstrening er prosessen vi går igjennom
for å bevisstgjøre og senere klare å skjelne
mellom bevissthet og personlighet. Vi oppdager at
vår bevissthet og vår personlighet er to forskjellige
ting. Paradoksalt nok avvikler vi her vår møysommelig
avdekkede autentiske bevissthet. Vi
mister den ikke, for vi kan ikke miste noe vi er,
men gjennom avviklingen, det vil si gjennom desidentifisering,
våkner vi opp til at vi er noe annet
og mer enn vår personlighet. Konsentrasjonstrening
gjør oss i stand til å frigjøre oss fra hele vår
personlighet. Vi ender med å kunne hvile i udelt
bevissthet. Personligheten smeltes til ikke lenger
å fungere som en bevissthetsmessig tvangstrøye,
men fortsetter å være vårt verktøy for å eksistere
normalt i den ytre verden.
Meditasjon er både en prosess, en holdning og
en tilstand. Holdningen er avslappet, aksepterende
våkenhet uten anstrengelse, slik at sinnsinnhold
etterhvert faller bort. Tradisjonelt trenes
det først på konsentrasjon, slik at meditasjonen
ikke blir til en hvilen i sinnsinnhold. Tilstanden er
en våken hvilen i essens hvor bevisstheten etterhvert
favner mer og mer, inntil opplysning eller
den totale våkenhet realiseres.
Konsentrasjonstrening, slik jeg selv praktiserer
og underviser, inneholder aspekter av begge. Det
er fascinerende å oppleve at når vi kommer på
dypet av konsentrasjon, så åpnes vår bevissthet
spontant inn i essens og meditasjon. Dette er for
meg den mest organiske måten å gjøre det på.
Målrettet uten mål
– Det å være målrettet i spirituelt arbeid er et
kontroversielt tema. Noen hevder at målrettethet
hindrer utvikling. Du hevder det motsatte.
– Fravær av målrettethet og en viss mental
kunnskap rundt målet, gjør mye ellers godt indre
arbeid fruktesløs. Mangel på kunnskap og klarhet
rundt målet for spirituell trening fører på lang
sikt til at vi går i ring i tåke. Klarhet om veien
og målet for spirituell trening skaper mye av den
nødvendige avslappede holdningen vi trenger for
å kunne arbeide presist. Mental forståelse gjør at
det mentale roer seg. Det gjør også at vi lettere
klarer å samle kreftene våre i én retning, som er
et annet aspekt av ro.
– En vanlig misforståelse er at opplevelsen av
bevissthet er den samme underveis gjennom stadiene
til den utvidete tilstanden. At lovmessigheter
og ”kjøreregler” er de samme hele veien. Kan du
dele dine erfaringer om dette
– Reisen innover mot udelt bevissthet kan deles
i to distinkt forskjellige sekvenser:
1) Den første sekvensen består av tre stadier.
Det er veien fra normal våken bevissthet og inn
i absorbsjon. Absorbsjon er en tilstand hvor vår
bevissthet helt slipper tak i alt det ytre og er totalt
hvilende tilstede i vårt indre. Dette vil si at vi progressivt
blir mindre og mindre bevisst alt som
skjer rundt oss der vi sitter.
2) Den andre sekvensen består seks stadier
og handler om å lære å forholde oss til dette nye
indre landskapet. Det har sitt eget klima og sine
egne lovmessigheter som må respekteres hvis vi
ønsker å lære å navigere mot udelt bevissthet.
Vi må lære oss at vår bevissthet utvides ved
mindre og mindre gjøren. I dette indre landskapet
erstattes gjøren med væren og handling erstattes
med holdning.
Det er i denne delen av reisen at vi opplever at
personligheten har en enorm begrensende effekt
32 VISJON • 2006/6

på bevisstheten. Hver gang vi klarer å slippe fri
fra den så flommes vår bevissthet over av lys eller
luminositet, og hver gang vi fanges inn igjen av
personligheten vår så dimmes dette lyset igjen og
vi sitter tilbake med en følelse av et enormt tap.
Det blir overveldende tydelig at vi for å komme
videre må lære å slippe vår identifisering med vår
personlighet.
– Absorbsjon er ikke uten videre et lett tilgjengelig
begrep. Det trengs en forklaring av denne første
delen av den indre veien så vi får klarhet i hva vi
faktisk gjør med kropp og sinn. Hvordan trene slik
at bevisstheten kan utvide seg bortenfor det personlige
– Treningen handler først og fremst om å klare
å sitte stille. Absolutt dørgende musestille, men
samtidig årvåkent tilstede. Vi trener sinnet til
verken å bli dratt ut i den ytre verden eller til å
sovne inn i sinnsinnhold i den indre verden. Det
utrenede sinn har en automatisk tendens til å
gjøre enten det ene eller det andre.
Vi trenger først og fremst å finne en sittestilling
som er godt balansert og noenlunde komfortabel.
Det er mange grunner til dette. Vi trenger å
sitte slik at blod og energi kan flyte fritt og slik at
nerver ikke blir satt i klem. En dårlig sittestilling
skaper repetitive tankemønstre og en tendens til
å sovne.
Vi trenger også en stilling som er selvbærende.
Dette betyr at kroppen holder seg selv i balanse
når vi går inn i absorbsjon. Hvis vi ikke har det
så faller kroppen sammen når vi blir absorbert
inn i vårt indre. Dette bringer oss effektivt tilbake
til den fysiske bevissthet og sperrer veien videre
innover. De av leserne som allerede mediterer
vil kjenne igjen det første tegnet på dette. Hodet
begynner å falle forover når vi begynner å komme
litt innover. Vi nikker med hodet omtrent som om
vi holder på å sovne. Når vi har funnet en god sittestilling,
er vi klar til å begynne.
– Hovedutfordringen med konsentrasjon er
tankespinneri. Jeg savner detaljerte veibeskrivelser
gjennom denne traurigheten til ren tilstedeværelse.
– Det finnes mange metoder tilgjengelig for å
trene oppmerksomheten. Grunnstrukturen i alle
er å velge et fokusobjekt og trene seg til å holde
oppmerksomheten ubrutt på dette objektet så
lenge som mulig. Fokusobjektet kan egentlig være
hva som helst. Det kan være et ytre objekt som
en lysflamme, en buddhafigur, et kors, en krystall,
eller et indre objekt som pusten, et chacra eller et
annent punkt i eller utenfor kroppen. I konsentrasjon
er det et punkt. I meditasjon er det et felt.
Som eksempel kan vi bruke en metode tatt fra
den tibetanske tradisjonen: Vi observerer nøytralt
den evige vuggende rytmen av innpust og utpust.
Fokuspunktet kan hvile enten på magens bevegelser,
eller den kan hvile på undersiden av nesetippen.
Der hvor det blir kjølig når vi puster. Vi lar
kroppen puste av seg selv og vi puster gjennom
nesen. Vi teller pustesyklusene i serier på 10. For
hvert utpust teller vi slik at på første utpust sier
vi innvendig eeeen og på siste utpust i serien sier
vi tiiii. Så begynner vi på nytt igjen på en ny serie
fra 1-10. Når vi mister oppmerksomheten, f.eks.
på seks, så starter vi på nytt igjen på en. Dette
gir en klar ramme for arbeidet, og det gir oss også
etterhvert en pekepinn på vår progresjon.
Ting tar tid
– Praksis er ikke lett, for det krever egeninnsats
fra begynnelse til slutt. Tålmodigheten det fordrer
Grunnlaget for selvutvikling er frustrasjon over livet slik vi opplever det. Ofte en
følelse av at det er blitt tomt, repetitivt og litt meningsløst.
og motet til å tåle, er en dyd. Hvordan skal en motivere
seg selv
– I de tre første stadiene går det mest på vilje
og på tilliten til den som veileder deg. Vi får helt
klart utbytte av praksisen ganske tidlig i prosessen
i form av avslapning og hvile, men motstanden
som også dukker opp er ofte av en slik karakter at
vi kan lett bli motløse av det. Det er tøft å sitte og
se seg selv i hvitøyet. Men vi har noen støtter på
veien. Foruten det vår veileder kan bringe av oppmuntring
og klargjørende informasjon, er en klar
forståelse av mål og prosess noe av det viktigste.
Det er er grunnlaget vi kan bygge videre på.
Stadium 1:
1) Forstå treningsoppgaven.
2) Klare å utføre
oppgaven
Å forstå oppgaven
er kanskje
enkelt, men i praksis
er det ikke
alltid like enkelt.
I begynnelsen kan
det virke umulig
å holde et stødig
fokus på pusten. Vi
blir konstant distrahert
av forstyrrende
tanker, lyder
og bevegelser rundt
oss der vi sitter.
Ikke nok med det,
jo mer vi forsøker,
jo verre ser det ut
til å bli. Dette er
et stadium alle må
igjennom, og det
karakteristiske er
at det er komplett
umulig å holde
konsentrasjonen
stabil på pusten
“TRENINGSNIVÅER I
INDRE ARBEID
Turist: En meditasjon
en gang i mellom etter
behov.
Interessert: Noen ganger i uken.
Seriøst interessert: Stabilt over
tid, minimum 1x daglig, minimum
30 minutter totalt.
Praktiserende: Stabilt over tid,
minimum 2x daglig, 60 minutter
el. mer totalt.
Seriøst praktiserende: Stabilt
over tid, minimum 2-3x daglig, 90
minutter el. mer totalt.
Yogi: Stabilt over tid: minimum
3x daglig, minimum 3 timer
daglig.
33 VISJON • 2006/6

4
mer enn noen få sekunder av gangen før vi blir distrahert.
– Vi gjenkjenner første milepæl når vi faktisk klarer å holde
vår oppmerksomhet samlet noen sekunder. Hva er din veibeskrivelse
videre
Stadium 2:
– Først blir vi langsomt vant med å føle oss hjemme med
prosessens vekslinger: Konsentrasjon, distraksjon, konsentrasjon,
distraksjon.
Bare husk at en stund blir det bare verre og verre. I det
øyeblikk vi lukker øynene og begynner å observere pusten,
blir vi overmannet av kaskader av tanker som river oss med.
Eller at ting som skjer rundt oss kan virke utrolig forstyrrende.
Lyder fra kjøleskapet, telefoner som ringer, naboen
som begynner å ommøblere akkurat når vi har begynt å
finne en fordypelse, biler som tuter så altfor høyt. Det er
utrolig hvor irriterende små filleting kan virke når vi forsøker
å konsentrere oss. Detaljer vi før knapt la merke til blir
plutselig alvorlige hindringer på vår vei innover. Detaljer
kan få helt uanede negative proposjoner.
Vi må ofte prøve mange blindveier før vi finner ut hva som
fungerer. Vesentligst er hvordan vi må forholde oss til tankene
våre for at de skal slippe taket. Vi blir i detalj kjent med
hvordan tankestrømmen ligger under og styrer vår bevissthet.
Tankene lar seg nemlig ikke stoppe med makt. Tvertimot
trives de bedre og bedre jo mer vi prøver å kontrollere
dem. Tankene næres av oppmerksomheten vi gir dem.
– Dette kan tidvis gi en desperat følelse av å jage rundt seg
selv uten å komme noe sted inni hodet sitt. Tankene klarer
ikke å kvitte seg med seg selv…
Å forlate tankene sine
– Det som derimot fungerer er å forlate dem ved hele
tiden å være hvilende tilstede med vårt fokuspunkt på vårt
fokusobjekt. Vår aktivitet er hele tiden å forlate tanker og
distraksjoner og vende tilbake til pusten og tellingen. Dét
fungerer.
Tankene visner simpelthen når vi ikke gir dem oppmerksomhetsenergi.
Dette er en viktig oppdagelse som virkelig
holder. Vi fratar tankene deres makt over sinnet ved ikke å
bry oss om dem. I stedet pøser vi vår oppmerksomhetsenergi
på fokusobjektet vi har valgt oss. Hvis vi bruker pusten som
fokusobjekt, så observerer vi simpelthen den evige rytmen
av innpust og utpust og teller hvert utpust fra 1 til 10. Og,
langsomt med trening begynner vi å få det til.
– Det handler om å velge hva vi retter oppmerksomheten
mot. Tankene er der fortsatt et sted i bakhodet, men vår konsentrasjon
er på det vi holder på med – å puste bevisst.
– Ja, stadium 2 varer inntil vi klarer å holde en ubrutt
oppmerksomhet på pusten i ca 1 minutt. Dette vil i praksis
si at vi klarer å telle ca to serier til 10 uten å miste tellingen,
uten å hoppe over noen tall, og uten å bli distrahert slik at
vi glemmer hva vi holder på med. Dette vil også si at vi i
realiteten på stadium 2 tilbringer mesteparten av tiden i
distraksjoner.
– Hva er virkningen i sinnet av å sitte med alle sine distraksjoner
uten å bry seg om dem Det er jo et paradoks at for
å finne indre stillhet må vi sitte med alt som forstyrrer.
– Vel, vi må sitte med det som er der. Vi har i realiteten
ikke noe valg. Skal vi rydde i et rom, så må vi konfrontere
rotet som er der selv om motivasjonen er ønsket om et
ryddet rom. Det vi er ute etter er å tømme rommet, finne
ut hvordan en tomt rom oppleves og hvordan det vedlikeholdes
tomt. Når vi studerer nærmere hvordan sinnet fungerer,
så ser vi at det kan sammenliknes med en film. Når
vi er fanget i distraksjoner så er det som å sitte på kino
34 VISJON • 2006/6

å være oppslukt av en film. Gjennom konsentrasjonstreningen
gjør vi filmen langsommere og
langsommere, inntil filmen stanser helt opp og
vi ser at den består av enkeltbilder som er kjedet
sammen. Eller mer direkte, sinnsinnhold som er
kjedet sammen skaper de illusjoner vi opplever.
Når tankehastigheten minker, kan vi observere
at det er et gap mellom hvert sinnsinnhold som
det er mulig å smette gjennom. Bakenfor er det en
annen virkelighet som venter oss.
Stadium 3:
Dette er det siste stadiet hvor vi fremdeles blir
så oppslukt av distraksjoner at vi helt mister kontakten
med fokusobjektet. Periodene hvor vi klarer
å være hvilende tilstede i kontinuerlig kontakt
med pusten, blir langsomt lengre. I denne tilstanden
begynner vi å bli mer interessert i det som
skapes i oss når vi er mer hvilende tilstede enn det
som hindrer oss. Fremdeles kan vi bli fullstendig
tatt av indre og ytre distraksjoner, men det er noe
annet som begynner å demre.
Det vokser frem en letthet og klarhet i atmosfæren
i oss og rundt oss. På en uforklarlig måte
kjenner vi oss glade og mer på plass. Denne opplevelsen
kan av og til komme under selve treningsstunden,
men som oftest dukker den opp i timene
etterpå. Ut av det blå så å si. Og den minner oss
om noe. Stemningen er en slags søster av den
lettelsen som skapes i oss gjennom tømming av
sinnsinnhold ved autentisk uttrykk.
– Her peker du på en parallell mellom det psykologiske
arbeidet med å tømme seg og den meditative
praksisen med å stilne sinnet. Psykologisk
tømmer vi ved uttrykk, og meditativt tømmer vi
ved at tanker visner hen når de ikke får oppmerksomhet.
Hva med motstanden som mange mediterende
kommer i kontakt med
Snikende sabotører
– Motstand er noe som dukker opp med full
styrke på stadium 2 og 3. Det er et paradoksalt
fenomen – vi har kort og godt motstand mot praksis.
Selv om vi unektelig merker at treningen gjør
oss godt, så vokser samtidig motstanden mot å
sette oss ned og trene. Det er som vi bærer på en
indre sabotør som plutselig blir veldig aktiv. Det
finnes mange forskjellige forklaringer på dette
fenomenet. Det enkleste er kanskje å se det som
uttrykk for vårt ego som aner fare og som kjemper
for fortsatt kontroll over vårt sinn. Uansett forklaring,
trenger vi å komme over motstanden. Som
oftest holder det å kontemplere spørsmålet: “Hva
er det som er så attraktivt ved det gamle at jeg vil
tilbake dit” Stort sett er dette nok til å få oss i
gang, men av og til er det kort og godt bare vilje og
disiplin som får oss ned på meditasjonsputa.
– En måte å se det på er å velge sine velsignelser,
dvs. huske de gode stundene av stillhet, og være
villig til å gjøre jobben for å komme dit igjen. Praksis
gir jo frukter som etter hvert gjør det lettere å
bli ved.
– Sant. Vår kapasitet til å vedlikeholde ubrutt
kontakt med pusten øker med trening. Langsomt
stilner sinnet mer. Tiden vi tilbringer i distraksjon
minker, og vi kommer raskere tilbake til
fokus etter å ha vært distrahert. Vi synker heller
ikke så dypt inn i distraksjonene. Overgangene
mellom å være konsentrert og distrahert skifter
også karakter. De plutselige bruddene i vår konsentrasjon
som vi er blitt vant med, blir erstattet
av mer myke, glidende og mer sømløse overganger.
Vi aner at det er mulig å vedlikeholde vår våkne,
klare bevissthet. Følelsen av fri romlighet i kroppen
blir mer tydelig. Pusten blir naturlig dypere.
Smertene i kroppen minker, og en ny opplevelse
av radikal soliditet og sammenheng i kroppen
viser seg. Ytre lyder og andre ting som før forstyrret
oss har ikke lenger den samme kraften til å
vippe oss av pinnen. De er der fremdeles, men det
er som de ikke angår oss lenger. Vi er på nippet til
å begynne å smake litt på fred. Dette blir utdypet
i siste artikkel hvor vi beskriver de 6 siste stadiene.
– Alle som opplever denne smaken av rom og fred
gjenkjenner kvaliteten. Vi føler oss hjemme, og mer
av vårt sanne vesen. Hva er det vi smaker ifølge
din erfaring
– Det vi kjenner er gjenskinnet av ren bevissthet.
Eirik Balavoine kan kontaktes på 928 928 68,
epost: eirik@balavoine.no. Christine Schjetlein
kan kontaktes på 922 60 216, epost:
christine@schjetlein.no
christine@5rytmer.no. Hun holder blant annet
kurs i 5-rytmer, bevegelse og bevissthet, og selvutviklings-
selvavviklingsgrupper.
Eirik Balavoine kommer til Den store alternativmessen
i Vallhall, Oslo, 17. - 19. november og
vil delta i en stor panelsamtale om terapi, kriser
og opplysning.
“METODEFORSKJELLER
I INDRE ARBEID
Avslappelse: Våken fysisk
og psykisk hvile i sittende
eller liggende stilling. Fokuspunktet
får vandre som det vil.
Konsentrasjon: Bevissthetstrening
hvor vi ekskluderer alle impulser
vi blir oppmerksom på, bortsett ifra
vårt valgte fokusobjekt.
Meditasjon: Bevissthetstrening
hvor vi inkluderer alle impulser vi
blir oppmerksom på.
Kontemplasjon: Bevissheten hviler
så konsentrert som mulig på et tema,
ord eller objekt med den hensikt
å trenge inn i og forstå dypere og
dypere lag av det vi kontemplerer.
35 VISJON • 2006/6