Miljørapport 2012 - Renovasjonsetaten
Miljørapport 2012 - Renovasjonsetaten
Miljørapport 2012 - Renovasjonsetaten
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Deponiet vil deretter gå over i en etterdriftsfase på minimum 30 år, definert som tiden fra godkjent<br />
avslutning og frem til tidspunktet da forurensningsmyndighetene vurderer at faren for forurensning<br />
fra deponiet ikke lenger er til stede. Det er i Oslo kommune besluttet at ansvar for etterdrift<br />
overføres til EBY når etablert etterdrift er oppnådd.<br />
Tiltak for håndtering av overvann ble startet opp høsten <strong>2012</strong> og ferdigstilles våren 2013. Dette<br />
vil føre til reduserte sigevannsmengder i kommende år, og dermed forbedret gassproduksjon.<br />
Deponigass<br />
Deponigassanlegget på Grønmo sikrer at mest gass fra deponiet samles opp og benyttes til<br />
energiproduksjon i stedet for å slippes ut til atmosfæren. Anlegget omfatter 221 gassbrønner<br />
fordelt på elleve gasshus, alle etablert i perioden 1990-2007. Gassen ledes til forbrenningsanlegget<br />
på Klemetsrud hvor den brennes i gassmotorer og energien omformes til strøm og varme<br />
til det ordinære strømnettet og fjernvarmesystemet. Ved driftstans i gassmotorene brennes<br />
deponigassen i fakkel og omdannes til CO2.<br />
I <strong>2012</strong> ble det samlet opp drøyt 5 800 000 Nm 3 deponigass (bestående gjennomsnittlig av 36 %<br />
metan) fra Grønmo. Det ble produsert 7,3 GWh strøm fra denne gassen. Til sammenlikning ble<br />
det i 2011 samlet opp drøyt 6 200 000 Nm 3 gass og 8,1 GWh strøm. Som vi ser av figur 9 lå vi<br />
i <strong>2012</strong> rett under målet for dette året (ca 6 000 000 Nm 3 ).<br />
Forbrenning av den oppsamlede deponigassen tilsvarer ca 29 400 tonn CO2-ekvivalenter.<br />
Energiutnyttelsen av deponigassen vil være en tilleggseffekt i et klimaregnskap. For å beregne<br />
klimaeffekten av dette kan man legge til grunn fjernvarmeproduksjon (som ikke er basert på<br />
avfallsforbrenning), hvor energikildene ofte består av en blanding av fyringsolje, strøm og<br />
bioenergi (såkalt Nordisk energimiks). Klimaeffekten av å produsere tilsvarende energimengde<br />
som strømproduksjonen fra deponigassen i <strong>2012</strong> fra Nordisk energimiks vil da utgjøre ca. 2 700<br />
tonn CO2-ekvivalenter. Samlet klimaeffekt av oppsamling, forbrenning og energiutnyttelse av<br />
deponigassen for <strong>2012</strong> vil da tilsvare omtrent 32 100 tonn CO2-ekvivalenter.<br />
Nm 3 /time og kWh<br />
14000000<br />
13000000<br />
12000000<br />
Elproduksjon<br />
Gassuttak<br />
Gassmål <strong>2012</strong><br />
11000000<br />
10000000<br />
9000000<br />
8000000<br />
7000000<br />
6000000<br />
5000000<br />
2006 2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong><br />
Figur 9: Totalt gassuttak (Nm 3 /time) og strømproduksjon (kWh) fra Grønmo 2006-<strong>2012</strong>.<br />
kapittel 5 miljøpåvirkninger og ressursbruk<br />
27
Change language