27.01.2015 Views

Skaper nye virksomheter - Senter for seniorpolitikk

Skaper nye virksomheter - Senter for seniorpolitikk

Skaper nye virksomheter - Senter for seniorpolitikk

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

nr. 2 - mars 2012<br />

<strong>Senter</strong> <strong>for</strong> <strong>seniorpolitikk</strong><br />

<strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

Kerstin Sofia Anderssson driver<br />

Sörbyn Turism & konferens .<br />

(Foto Tora Herud)<br />

<strong>Skaper</strong> <strong>nye</strong><br />

<strong>virksomheter</strong><br />

– Jeg kunne ikke utstå å se på <strong>for</strong> fallet<br />

her, sier Kerstin Sofia Anderson (70).<br />

I 1992 flyttet hun tilbake til hjembygda<br />

Sørbyn i Norrbotten. Noen år senere<br />

bestemte hun seg <strong>for</strong> å skape ny virk­<br />

somhet i den gamle<br />

danse- og idretts parken.<br />

Økonomen og atferdsviteren med<br />

konsulent<strong>for</strong>etaket «Ledarrollen», øser av<br />

sin erfaring som medlem av prosjektgruppen<br />

<strong>for</strong> «Entreprenører 50+» som arrangeres<br />

i regi av EU-prosjektet Best Agers.<br />

Se sidene 6 - 7<br />

Foto Scanpix<br />

Kvinnelige gründere:<br />

- Gode rollemodeller<br />

er<br />

viktig<br />

Et mer fleksibelt pensjonssystem gjør det<br />

enklere <strong>for</strong> gründere, mener Jens Stoltenberg.<br />

Han var en av de ni statsministrene som<br />

deltok under Northern Future Forum (NFF)<br />

i Stockholm i februar. Der var et av temaene<br />

«Hvordan få flere kvinnelige gründere»<br />

Les mer på www.<strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

Lyst og<br />

lidenskap,<br />

viktigst<br />

Christian Wig (53) er<br />

en erfaren gründer. I<br />

det nystartede selskapet<br />

Pixellus har alle bildebehandlerne<br />

Aspergers<br />

syndrom.<br />

Se side 10-11


2<br />

Smilerynker:<br />

Å ta seg<br />

betalt<br />

Hvor mye koster et arbeidsoppdrag<br />

Se, det kommer helt an på hva det<br />

gjelder. En gang datamaskinen min<br />

ikke virket, ba jeg datafirmaet vi brukte<br />

om hjelp. Det kom en mann, satte<br />

inn kontakten, og vips virket maskinen<br />

som den skulle. Regningen lød på<br />

1.100 kroner. Det ville nok kostet mer<br />

i dag. Snekkeren som laget skap hos<br />

meg, driver eget firma uten ansatte og<br />

tok 380 kroner timen.<br />

Når det gjelder hjemmetjenester<br />

betaler Oslo kommune 433 kroner per<br />

time til private firmaer som tar slike<br />

oppdrag. Summen skal dekke lønn til<br />

ansatte og avgifter som hører med til<br />

et arbeids<strong>for</strong>hold, pensjonskostnader,<br />

administrasjon, biler og uni<strong>for</strong>mer.<br />

Er det dyrt eller billig For å kunne<br />

vite det, trenger vi den reelle prisen på<br />

den offentlige hjemmetjenesten.<br />

Prisen på en vare blir ikke høyere<br />

enn det noen er villig til å betale. Det<br />

må den som vil starte <strong>for</strong> seg selv,<br />

tenke over.<br />

«Nå kommer eldreprenørene»,<br />

leser vi i kvartalsbrevet fra<br />

inFuture, rådgiver innen strategi<br />

og innovasjon, fra juni fjor. Bare<br />

de neste ti årene <strong>for</strong>ventes det å<br />

bli 200.000 flere i aldersgruppen<br />

67-79 år. Det er ikke likegyldig<br />

hva som vinner disse seniorenes<br />

gunst, fritid eller arbeidsliv,<br />

mener inFuture.<br />

1<br />

– Det er en ordvri <strong>for</strong> å tydeliggjøre at<br />

eldre også er entreprenører. Eldreprenørskap<br />

er en betegnelse på entreprenørskap<br />

blant eldre, gjerne <strong>for</strong> eldre. De som er i<br />

den tredje alder, bereder på en måte grunnen<br />

<strong>for</strong> dem som er 80 år og eldre. Det<br />

kan være inntekstgivende arbeid, men<br />

også frivilligheten er inne i bildet her.<br />

Hva er eldreprenørskap<br />

2<br />

Dere betegner 50-79-<br />

åringer, pluss-minus, som<br />

den tredje alder, alderen<br />

før vi er gamle. Hvor<strong>for</strong><br />

– De er ferdige med ansvaret <strong>for</strong> egne<br />

barn og er på en måte fri igjen. Mange<br />

ønsker å finne en måte de kan realisere<br />

seg selv og være kreative på. De har en<br />

5spørsmål<br />

om eldreprenørskap<br />

frihet til å velge, og de har økonomi til<br />

det. 60 prosent av all privat <strong>for</strong>mue eies<br />

av dem som er 60 år eller eldre. De senere<br />

årene har denne gruppen hatt en betydelig<br />

sterkere inntektsutvikling enn yngre.<br />

Men det gjelder selvfølgelig ikke alle.<br />

Dessuten vil et viktig hinder <strong>for</strong> mange<br />

være at man velger mer fritid frem<strong>for</strong> en<br />

karriere nummer to.<br />

Tora Herud<br />

th@<strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

På Twitter: @toraherud<br />

Fortsatt når vi<br />

møtes, prater pappa<br />

business med min<br />

eldre bror men ikke<br />

med meg.<br />

Jenny Lundgren,<br />

som bygde en egen kjede av luksushoteller<br />

i Sverige og USA. (entreprenör nr. 4-2011)<br />

Tippegave til<br />

62-åringer<br />

Nylig kunne vi lese at Norsk Tipping på<br />

Hamar ville «friste» alle sine ansatte<br />

over 62 år med en gavepensjon dersom<br />

de takket ja til å gå av med AFP. Bakgrunnen<br />

<strong>for</strong> den flotte «gaven» er at Norsk Tipping<br />

på Hamar må omstille og slanke selskapet.<br />

Tegning Siri Dokken<br />

Kari Østerud<br />

Direktørbloggen


3<br />

slipper til Gir muligheten <strong>for</strong> tidlig uttak<br />

av pensjon flere anledning til å ha<br />

arbeidsinntekt ved siden av Kan deler av<br />

eldreprenørens arbeidskraft kjøpes tilbake<br />

av virksomhetene de tidligere jobbet i<br />

4<br />

Hva skiller unge og<br />

eldre entreprenører eller<br />

gründere<br />

– Eldre har større finansielle ressurser.<br />

De har erfaring og kjører et tryggere<br />

løp. De vil ha lettere <strong>for</strong> å klare seg enn<br />

yngre kolleger, viser en undersøkelse fra<br />

Barclays Bank. Eldre gjør dessuten bedre<br />

<strong>for</strong>arbeid. For eksempel er det 65 prosent<br />

flere eldreprenører som lager en <strong>for</strong>retningsplan,<br />

sammenlignet med dem under<br />

50 år.<br />

5<br />

Hva er veien videre <strong>for</strong> at<br />

samfunnet skal få flere<br />

med en karriere to – eller<br />

kanskje tre<br />

Camilla AC Tepfers (42)<br />

Stilling: Partner, inFuture (Foto inFuture)<br />

3<br />

Er det noen <strong>for</strong>utsetninger<br />

som betyr mer enn andre<br />

<strong>for</strong> at noen blir eldreprenører<br />

– Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre<br />

de eldre til <strong>for</strong>bilder i samfunnet vårt.<br />

Har de ideer som lar seg realisere Lager<br />

vi markedsplasser der eldreprenørene<br />

Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre<br />

de eldre til <strong>for</strong>bilder i samfunnet vårt.<br />

– Det er viktig å finne de gode <strong>for</strong>bildene,<br />

de som har ideer rettet mot eldre. Jeg<br />

tror myndighetene må åpne <strong>for</strong> en stor<br />

innovasjonsarena. Vi må finne ut hvordan<br />

vi kan samarbeide mer effektivt <strong>for</strong> å få<br />

frigjort ressurser fra eldreprenørene. Det<br />

er <strong>for</strong> eksempel viktig at arbeidsgivere<br />

legger til rette <strong>for</strong> en glidende overgang<br />

<strong>for</strong> dem som går av. En mulighet er at<br />

vedkommende sikres en liten inntekt mot<br />

at arbeidsgiver kan kjøpe tjenester tilbake,<br />

samtidig som vedkommende også må<br />

kunne selge tjenester til andre. Slik kan de<br />

skape seg en ny karriere.<br />

Tekst Tora Herud<br />

Det betyr at noen i selskapet må slutte, og<br />

da ønsker Norsk Tipping tydeligvis at alle<br />

over 62 år gjør akkurat det.<br />

Jeg trodde at dette egentlig var et<br />

avleggs virkemiddel som var på vei ut,<br />

men så dukker det dessverre opp igjen.<br />

Denne gangen er det Norsk Tipping som<br />

vil bruke førtidspensjon som et virkemiddel<br />

<strong>for</strong> å kvitte seg med medarbeidere i<br />

krisetider. Jeg har stor respekt <strong>for</strong> den<br />

krevende jobben det er å nedbemanne, og<br />

jeg <strong>for</strong>står at bedriftsledelsen må <strong>for</strong>eta<br />

vanskelige prioriteringer. Men å fremstille<br />

det som en rundhåndet gave, at man ønsker<br />

at alle over 62 slutter i jobben, er vel<br />

å ta noe hardt i. Norsk Tipping velger her<br />

en personalpolitikk som er fullstendig i<br />

strid med regjeringens ønske om å øke<br />

den reelle pensjoneringsalderen i Norge,<br />

og IA-avtalens delmål tre om å øke yrkesaktiviteten<br />

<strong>for</strong> de over 50 år. Jeg tror også<br />

alle <strong>for</strong>står at det er vanskeligere å finne<br />

ny jobb, jo eldre du er. Ved å velge førtidspensjon<br />

<strong>for</strong> de eldste ansatte, er det stor<br />

sannsynlighet <strong>for</strong> at disse settes uten<strong>for</strong><br />

arbeidslivet en gang <strong>for</strong> alle.<br />

Førtidspensjon er vel i utgangspunktet<br />

ment som en frivillig ordning <strong>for</strong> den som<br />

er sliten av jobben, og som ønsker å avslutte<br />

arbeidslivet med helsa i behold. Det<br />

er grunn til å være på vakt dersom ordningene<br />

blir brukt som et virkemiddel til<br />

å presse eldre, men friske og arbeidsføre,<br />

arbeidstakere ut av jobben. Det kan dessuten<br />

være lovstridig aldersdiskriminering<br />

å gjøre alder til et kriterium <strong>for</strong> hvem som<br />

får beholde jobben eller ikke.<br />

På Twitter: @kariosterud<br />

På Facebook: <strong>Senter</strong> <strong>for</strong> <strong>seniorpolitikk</strong>


4<br />

Satser på<br />

entreprenørene<br />

– Norrbotten har en enorm demo grafisk ut<strong>for</strong>dring. Flere eldre går<br />

i pensjon her enn i resten av landet. Færre innvandrere kommer og<br />

blir her. Fødselstallene er dessuten lavere enn i resten av Sverige,<br />

sier Ewa Hedkvist Petersen – og gjør noe med det.<br />

Tekst og foto Tora Herud<br />

I<br />

2025 kan Norrbotten komme til å<br />

mangle 19.000 arbeidstakere. For å<br />

gi også 50-plussere mulighet til å ta<br />

<strong>nye</strong> steg i livet, inviterte Best Agers og og<br />

EntreprenørCentrum til inspirasjonsdagen<br />

«Entreprenører 50+» i Luleå i midten av<br />

februar. På inspirasjonsdagen sto temaer<br />

som «Trender i <strong>for</strong>etak», «Startproses­<br />

sen» og «Mentorordninger» på programmet.<br />

– Dagen ble en stor begivenhet, sier<br />

Linda Hällerstrand i Entreprenør Centrum.<br />

Målet var nemlig å få kontakt med<br />

minst 20 personer, men det kom hele 58<br />

som ville lære mer om å starte egen virksomhet.<br />

Nå inviterer hun alle som ønsker<br />

det til individuelle samtaler <strong>for</strong> å finne ut<br />

mer om hva den enkelte ønsker av hjelp.<br />

Det videre arbeidet<br />

– Entreprenør 50+ er et pilotprosjekt, og<br />

nå har vi testet interressen. Neste skritt<br />

er å holde en work shop <strong>for</strong> veilederne<br />

i Entreprenør Centrum og å arrangere<br />

en serie på fire seminarer á tre timer i<br />

Övertorneå, som et delprosjekt, sier Ewa<br />

Hedkvist Petersen. Hun er prosjektleder<br />

<strong>for</strong> Best Agers på vegne av Norrbottens<br />

Läns Landsting.<br />

Övertorneå er en kommune med 4.800<br />

innbyggere. Kerstin Sipola i Entreprenør<br />

Centrum er ansvarlig <strong>for</strong> seminarrekken<br />

«Hva skal du gjøre resten av ditt liv Start<br />

noe eget!» Seminarene er ment <strong>for</strong> alle<br />

personer 50+ i Övertorneå som vil utvikle<br />

en <strong>for</strong>retningsidé.<br />

«Det er viktig <strong>for</strong> samfunnet å ta vare<br />

på alle arbeidsressurser som finnes <strong>for</strong><br />

å stå imot den framtidige mangelen på<br />

arbeidskraft. Seminarene skal gi mulighet<br />

<strong>for</strong> å ta bedre beslutninger <strong>for</strong> å starte<br />

noe eget, fundere over <strong>for</strong>retningsideer, få<br />

kunnskaper om hva det innebærer å starte<br />

opp noe, samt lage <strong>for</strong>slag til tids- og aktivitetsplan»,<br />

skriver Sipola om målet med<br />

seminarene. Allerede nå opplever kommunen<br />

mangel på arbeidskraft, blant annet i<br />

helsevesenet.<br />

Lov om valgfrihet (LOV)<br />

– Kvinner har tradisjonelt jobbet i offentlig<br />

sektor. Det er der<strong>for</strong> ikke så lett <strong>for</strong><br />

kvinner å starte noe eget innen<strong>for</strong> egen<br />

Eldre entreprenører noe nytt<br />

– Entreprenørskap betyr å være innovativ, risikovillig og proaktiv, det<br />

vil si å agere, ikke vente. Før var det å starte egne <strong>virksomheter</strong>, nå<br />

tenker vi at det også kan være entreprenører innad i virksomhetene,<br />

slik at disse kan utvikles videre, sier professor Håkan Ylinenpää.<br />

I<br />

dag snakkes det også ofte om sosialt<br />

entreprenørskap som følge av sosialt<br />

engasjement, og ikke som en inntektsbringende<br />

virksomhet i første omgang.<br />

Ylinenpää <strong>for</strong>sker sammen med sine<br />

kolleger ved Luleå tekniske universitetet i<br />

Sverige på klassiske entreprenører.<br />

Et lønnstakerområde<br />

Ylinenpää beskriver Nord-Sverige som<br />

et lønnstakerområde. Det er skogen,<br />

malmen og vannkraften som har preget<br />

næringslivet. Og mennene jobbet tradisjonelt<br />

der.<br />

– Det har vært store <strong>for</strong>etak og ingen<br />

kultur <strong>for</strong> små <strong>virksomheter</strong>. Men nå<br />

er vi i starten på en ny tid. I Pajala nær<br />

Kiruna, startes veldig mange små <strong>for</strong>etak,<br />

sier han. Årsaken er at et canadisk <strong>for</strong>etak<br />

starter ny gruvedrift der og trenger<br />

å rekruttere gruvearbeidere. Det byr på<br />

ekspansjonsproblemer som blant annet<br />

boligmangel. Trenden i mange år har vært<br />

at folk flyttet sørover mot kysten, nå vil<br />

denne trenden snu. Ylinenpää sier det <strong>for</strong>ventes<br />

rundt 5.000 <strong>nye</strong> stillinger i svensk<br />

gruveindustri, de fleste i nord.<br />

Det er også andre endringer. For bare<br />

Håkan Ylinenpää.


5<br />

Best Agers<br />

er et en del av Baltic Sea Region (et EUprosjekt<br />

der Danmark, Estland Tyskland,<br />

Storbritannia, Latvia, Litauen, Polen og<br />

Sverige deltar). Norrbottens Läns Landsting<br />

(NLL) er med i Best Agers <strong>for</strong>di dette nordsvenske<br />

fylket har den samme demografiske<br />

ut<strong>for</strong>dringen som resten av Sverige<br />

og mange andre land. Aldersgruppen 65+<br />

er den eneste som øker i Sverige, og Norrbotten<br />

har en eldre befolkning enn gjennomsnittet<br />

<strong>for</strong> landet. Folk lever lengre og er<br />

friskere. Best Agers ser dette som en mulighet<br />

og ikke et problem.<br />

Best Agers: www.best-agers-project.eu/<br />

BestAgers/Definition/tabid/1109/Default.aspx<br />

Best Agers i Norrbotten: www.nll.se/sv/<br />

Utveckling-och-tillvaxt/Arbetsmarknads-ochkompetens<strong>for</strong>sorjning/Best-Agers/<br />

Fra venstre Linda Hällerstrand, Kerstin Sipola, Lars Karbin, Ewa Hedkvist Petersen<br />

og Kerstin Sofia Andersson.<br />

bransje, sier Kerstin Sipola. Med LOV<br />

åpnes det <strong>for</strong> <strong>nye</strong> <strong>for</strong>retningsideer <strong>for</strong><br />

dem som ønsker å starte en virksomhet<br />

innen<strong>for</strong> service eller helse- og omsorg.<br />

I Norrbotten er LOV <strong>for</strong>eløpig innført i<br />

kommunene Haparanda og Boden.<br />

Ewa Hedkvist Petersen ser <strong>for</strong> seg at<br />

folk kan starte opp noe eget samtidig som<br />

de er i sin opprinnelige jobb, ved at de<br />

gradvis reduserer det ene og øker det andre.<br />

Eller ved å ha en deltidsjobb ved siden<br />

av at de starter noe.<br />

– Det kan være en god motivasjon å<br />

se at det at går an å gjøre <strong>for</strong>skjellige ting,<br />

sier hun.<br />

50+ entreprenørene<br />

er et prosjekt i regi av Best Agers og<br />

Norrbotten Läns Landsting. Samarbeider<br />

med Almi og EntreprenørCentrum <strong>for</strong> å stimulere<br />

entreprenørskap og vise et bilde av<br />

eldre som signaliserer aktivitet og kraft.<br />

Almi<br />

eies av den svenske staten. Almis visjon er<br />

å skape muligheter <strong>for</strong> at alle bærekraftige<br />

ideer og <strong>virksomheter</strong> kan utvikles. Forretningsideer<br />

skal kunne utvikles gjennom<br />

finansiering og rådgivning.<br />

Almi: www.almi.se<br />

6-7 år siden var det bare 6-7 prosent av<br />

Ylinenpääs studenter som ønsket å starte<br />

noe eget. Nå er det 60 prosent som ønsker<br />

det. Mens kvinner tradisjonelt har jobbet<br />

med service og omsorg, ser han nå at<br />

jenter kjører store trucker.<br />

Eldres kunnskap,<br />

erfaring og nettverk<br />

– Eldre entreprenører har ikke vært noe<br />

aktuelt tema tidligere. Det er først den<br />

siste tiden vi har begynt å snakke om<br />

hvordan vi kan utnytte eldres kunnskap,<br />

erfaring og nettverk bedre. Med riktig<br />

støtte og mentorskap vil de kanskje kunne<br />

starte noe eget, sier Ylinenpää. Han tror<br />

ikke noe på at eldre står veien <strong>for</strong> unge<br />

som vil inn på arbeidsmarkedet<br />

– Hvis jeg slutter i jobben og begynner<br />

med noe nytt, så trenger jeg kanskje<br />

mer arbeidskraft enn min egen. Slik kan<br />

det tvert imot bli flere jobber, tror han og<br />

viser til Japan og Korea.<br />

– Der slutter de fleste i sin vanlige jobb<br />

ved fylte 57 år, men de får ikke pensjon<br />

før ved fylte 65 år og der<strong>for</strong> starter de<br />

små <strong>virksomheter</strong>. Eldres skaperkraft<br />

tas bedre vare på. Jeg mener ikke at<br />

dette passer <strong>for</strong> alle, men i våre land<br />

burde det bli mer vanlig å gjøre et karrierebytte<br />

frivillig. Nå skjer det oftest når<br />

noen mister jobben, sier han.<br />

Kvinner og menn starter ulikt<br />

– Kvinner starter <strong>for</strong>siktigere og med<br />

<strong>virksomheter</strong> som ikke krever investeringer,<br />

og når de avvikler, gjør de også<br />

det stille og <strong>for</strong>siktig. Men dette vil<br />

endre seg. Nå ser vi <strong>for</strong> eksempel yngre<br />

kvinner som starter snekkerbedrifter.<br />

Men kvinner kan ha vanskeligere enn<br />

menn <strong>for</strong> å få finansiering. Vurderingen<br />

i bankene blir rett og slett <strong>for</strong>skjellig,<br />

sier Håkan Ylinenpää.<br />

Han ser også hvordan unge gjør det<br />

når de starter en virksomhet.<br />

– Når unge vil starte noe, vil de gjerne<br />

ha et <strong>for</strong>etak basert på et team. Det<br />

skulle ikke overraske meg om det også<br />

ville passe <strong>for</strong> eldre, sier han.<br />

EntreprenørCentrum<br />

finansieres av Almi, Länet og EU samt deltagende<br />

kommuner som er 8 kommuner i<br />

Norrbotten og 14 kommuner i Västerbotten.<br />

«Har du en <strong>for</strong>retningsidé Entreprenør-<br />

Centrum hjelper deg på veien uten at det<br />

koster deg et rødt øre», står det på deres<br />

webside.<br />

Norrbotten: www.entreprenorcentrum.se/<br />

norrbotten/<br />

Västerbotten: www.entreprenorcentrum.se/<br />

vasterbotten/<br />

Företagsam & kvinna<br />

i Tornedalen<br />

er et prosjekt rettet mot kvinner som vil<br />

starte noe eget i Tornedalen (langs elven<br />

som danner grensen mot Finland). Prosjektet<br />

går over fem samlinger i løpet av<br />

2012 i Haparanda, Övertornio og Pajala. Et<br />

lignende prosjekt ble gjennomført i 2010,<br />

og det ble dannet et nettverk av 50 kvinner.<br />

Bak prosjektet står folkehøgskolen Svefi,<br />

EntreprenørCentrum i Övertorneå og Hele<br />

Sverige skal leva, Norrbotten, Pajala.<br />

Svefi: Sverigefinska folkhögskolan i<br />

Haparanda: www.svefi.net


6<br />

- Det tok 10 år<br />

– Jeg er strengt oppdratt av min morfar og har aldri tenkt<br />

at det viktigste er å tjene penger. Men jeg er opptatt av å se<br />

muligheter <strong>for</strong> utvikling, sier Kerstin Sofia Andersson (70).<br />

Hun har bygd opp Sørbyn Turism & konferens ved en sjø i<br />

skogen i Norrbotten.<br />

Tekst og foto Tora Herud<br />

Med et eget konsulentfirma i<br />

ledelse bestemte 57-år gamle<br />

Kerstin Sofia Andersson seg i<br />

1999 <strong>for</strong> å ta utdanning som atferdsviter i<br />

Washington. Noen år tidligere hadde hun<br />

flyttet hjem til Sørbyn, der hun er født.<br />

I Sørbyn var det en gammel og <strong>for</strong>fallen<br />

idretts- og dansepark bygd på frivillig<br />

basis av idretts<strong>for</strong>eningen i 1921. I tillegg<br />

var det hytter. Kerstin utsto ikke å se på<br />

<strong>for</strong>fallet og tenkte at noen måtte ta tak i<br />

dette.<br />

Utviklingsarbeidet<br />

Ideen var å kunne utvikle området og å<br />

kunne lønne dem som jobbet der. Hun<br />

<strong>for</strong>eslo å opprette en utviklingsgruppe og<br />

fikk blant andre med tre personer med<br />

innflytelse i området. På denne tiden<br />

var Kerstin leder i idretts<strong>for</strong>eningen.<br />

Hun hadde tegninger <strong>for</strong> <strong>nye</strong> bygg og en<br />

markedsplan. Men etter fem års planlegging<br />

og med 50 aksjeeiere, var det <strong>for</strong> lite<br />

penger i prosjektet. Først etter <strong>nye</strong> fem<br />

år, da broren hennes kom med i styret og<br />

kunne investere nok penger til at prosjektet<br />

kunne få lån, begynte det <strong>for</strong> alvor.<br />

Restaurant, hotell og hytter<br />

I dag framstår Sørbyn Turism & konferens<br />

med gourmet-restaurant og mat av<br />

lokale råvarer, hotell med åtte rom og<br />

konferanselokaler. Muligheter <strong>for</strong> badstu<br />

og bad i sjøen, eller en skitur så lenge det<br />

er vinter. I tillegg leier hun hyttene av<br />

idretts<strong>for</strong>eningen, <strong>for</strong>eløpig <strong>for</strong> fem år.<br />

Hyttene er dessuten pusset opp, og alle<br />

har fått bad og <strong>nye</strong> senger. Stedet har fem<br />

faste ansatte og Kerstin Sofia Andersson<br />

opplever at stadig flere finner veien ut i<br />

skogen.<br />

En gruppediskusjon.<br />

Kerstin Sipola i midten.


7<br />

Startet Villa Vital<br />

– Jeg vil drive eldreomsorg på en annen måte, det er det viktigste <strong>for</strong><br />

meg, sier Eija Huhtalo (56) i Haparanda. Hun startet Villa Vital med fire<br />

rom og driver i tillegg hjemmetjeneste <strong>for</strong> 20 eldre, eller kunder, som<br />

hun kaller dem.<br />

Tekst Tora Herud og Gerd Vidje<br />

13 av kundene bor i samme hus, en<br />

trygghetsbolig. De sju andre bor<br />

hjemme.<br />

– De er ikke syke, men eldre<br />

og de er ikke brukere. De er mine<br />

kunder. Fleksibilitet og mer sosialt<br />

arbeid skiller min virksomhet fra<br />

kommunens, sier Huhtalo. Hun<br />

sier ikke nei, når noen ber om en<br />

tjeneste til noe ekstra, <strong>for</strong> eksempel<br />

å ordne mat til en sosial sammenkomst.<br />

Ingenting å tjene<br />

Sosialkontoret er Villa Vitals oppdragsgiver.<br />

Kommunen betaler <strong>for</strong><br />

et bestemt antall timer per person<br />

per uke. I enkelte tilfeller kjøper pårørende<br />

flere timer, men det er ikke ofte.<br />

Haparanda er en av kommunene som<br />

har innført Lov om valgfrihet (LOV). Eija<br />

Huhtalo har 10 heltidsansatte, og bruker<br />

en kommunal middellønn som utgangspunkt<br />

<strong>for</strong> avlønning.<br />

– Men dette blir en livsstil, mer enn<br />

noe jeg tjener penger på. For en time på<br />

hverdag betaler kommunen henne 218<br />

Mona Lind<strong>for</strong>s og Eija Huhtalo. (Foto Tora Herud)<br />

kroner. En time på helgedag betales med<br />

292 kroner. (Begge beløpene er omregnet<br />

til norske kroner). Men jeg har jo mange<br />

utgifter i tillegg til lønninger, <strong>for</strong> eksempel<br />

biler. Behovet <strong>for</strong> hjemmetjenester<br />

vokser, og jeg tror at vi må være <strong>for</strong>beredt<br />

på å betale mer <strong>for</strong> dette selv i framtiden.<br />

Kommunen vil ikke klare å ta hånd om<br />

alle selv, sier Eija Huhtalo.<br />

Oslo kommune, som har hatt fritt<br />

brukervalg av hjemmetjenester i snart ett<br />

år, betaler sine private leverandører slik:<br />

Grunnpris <strong>for</strong> hjemmetjenester er 433<br />

kroner per time, og tillegg <strong>for</strong> natt/helg på<br />

kroner 148 kroner, samt et besøkstillegg<br />

på 39 kroner. Private leverandører utgjør<br />

mellom 0,3 prosent i den østlige delen og<br />

11,2 prosent i den<br />

vestlige delen av<br />

Oslo.<br />

Huset Villa Vital<br />

Huhtalo driver <strong>for</strong>eløpig<br />

Villa Vital som<br />

et avlastningshjem,<br />

og hun ønsker å<br />

utvikle det videre<br />

som det. Så langt har<br />

kundene vært privatpersoner.<br />

– Kommunen<br />

er åpen <strong>for</strong> å diskutere<br />

kjøp av plasser,<br />

eventuelt som<br />

dagsenter. Det fins<br />

et dagsenter i kommunen<br />

allerede, men<br />

det har bare plass<br />

til seks personer to<br />

dager per uke, sier hun.<br />

Storkommunen Haparanda har<br />

10.047 innbyggere. Litt under halvparten<br />

bor i sentrum. Men kommunen har tilflytting.<br />

– Det er mange eldre som flytter tilbake<br />

hit etter å jobbet et langt liv i Sør-<br />

Sverige. Mange er ensomme. De har ikke<br />

lenger familie og venner her, sier Mona<br />

Lind<strong>for</strong>s (52), en av Huhtalos kolleger.<br />

Klare <strong>for</strong> å utvikles<br />

– Dere er her <strong>for</strong>di dere vil utvikles, sa Petra Phil, da hun ønsket 30<br />

kvinner velkommen til prosjektet «Företagsam & kvinna i Tornedalen»<br />

på den svensk-finske folkehøgskolen Svefi i Haparanda nylig.<br />

«Voks, få inspirasjon, samarbeide og<br />

kunder. Vi tilbyr deg muligheten til å utvide<br />

nettverket ditt, få feedback og øke<br />

utviklingsmulighetene sammen med andre<br />

<strong>for</strong>etaksomme personer i Tornedalen»,<br />

står det i invitasjonen. Prosjektet går over<br />

en rekke på fem samlinger i løpet av 2012.<br />

Programmet ser slik ut:<br />

n Felles styrke, ut<strong>for</strong>dringer og muligheter.<br />

n Målgrupper og salgskanaler<br />

n Samarbeid og merverdi<br />

n Innovasjon og utvikling<br />

n Samvirke og nettverk framover<br />

Et lignende prosjekt ble gjennomført i<br />

2010.<br />

– Det resulterte i det første kvinnenettverket<br />

i Tornedalen noen sinne. Og<br />

resultatet ble at de blant annet solgte<br />

varer sammen og arrangerte felles aktiviteter,<br />

sier Petra Pihl, som sammen med<br />

Kerstin Sipola og Anne Tuomas søkte om<br />

penger til å gjenta prosjektet.<br />

Les om 3 <strong>for</strong>etaksomme<br />

kvinner i Tornedalen på<br />

baksiden.


8<br />

Starte <strong>for</strong> seg selv:<br />

Dobbelt så<br />

mange 50+ vil<br />

bli gründere<br />

Antall personer 50+ som vil starte<br />

egen virksomhet doblet seg fra<br />

2010 til 2011. Næringsetaten i<br />

Oslo kommune har også stor pågang<br />

av kommende gründere på<br />

etablererkurs. <strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

deltok på kurset «Hvordan starte<br />

egen bedrift» i februar.<br />

Tekst og foto Gerd Vidje<br />

Ifølge Næringsetaten var andelen<br />

seniorer på etablererkurs økt til 7,1<br />

prosent i 2011 fra 3,1 prosent i 2010.<br />

Økningen kan henge sammen med den<br />

<strong>nye</strong> pensjonsre<strong>for</strong>men som gjør det mulig<br />

å jobbe selv om man tar ut pensjon. De<br />

fleste deltakerne på kurset var i 30-40 års<br />

alderen.<br />

Utvikle <strong>for</strong>retningskonsept<br />

Etablererkurset gir en generell innføring i<br />

hvordan man kan starte egen bedrift. I tillegg<br />

tilbyr etaten individuelle veiledningstimer.<br />

Ifølge Marius Sandvik, en av rådgiverne<br />

i Servicekontoret <strong>for</strong> næringslivet,<br />

handler veiledningen oftest om å hjelpe<br />

den kommende gründeren til å utvikle <strong>for</strong>retningskonseptet<br />

sitt og vurdere om <strong>for</strong>retningsideen<br />

har et potensial i markedet.<br />

– For noen handler det bare om å justere<br />

konseptet sitt <strong>for</strong> å komme videre. Vi<br />

opptrer som sparringspartnere og stiller<br />

kritiske spørsmål. Vår rolle kan være å<br />

stille spørsmål som folk ikke tør å stille til<br />

seg selv. Noen er så <strong>for</strong>elsket i sin egen idé<br />

at de ikke ser at den ikke har livets rett,<br />

sier Sandvik.<br />

Tjenesteyting enklest<br />

Generelt er det lettere å lykkes som<br />

gründer innen tjenesteytende næringer<br />

<strong>for</strong>di det ikke krever mye kapital <strong>for</strong> å<br />

komme i gang. Det er vanskeligere å ut­<br />

vikle et produkt hvor det må søkes om<br />

midler til utprøving og produksjon osv.<br />

– I tjenesteytende næringer trenger<br />

man heller ikke så mange samarbeidspartnere,<br />

der er det viktigst å ha god dialog<br />

med kundene sine. Det er populært å starte<br />

egen virksomhet som coach og mange<br />

lykkes med det, sier han.<br />

Sandvik trakk fram noen egenskaper<br />

som det er godt å ha <strong>for</strong> en gründer:<br />

n gjennomføringsevne<br />

n kunne holde motet oppe<br />

n være disiplinert<br />

n skape gevinsten selv<br />

n prioritere tiden riktig<br />

n fokusere på de riktige tingene<br />

n ha kunnskap og innsikt i feltet/<br />

pro duktet og markedet man satser på.<br />

Typiske egenskaper som utvikles gjennom<br />

et langt arbeidsliv, tenkte senior politikk.<br />

no, og luftet det <strong>for</strong> Sandvik.<br />

– Det er ingen ulempe å være senior<br />

når man skal starte sin egen virksomhet,<br />

jeg er mer bekymret <strong>for</strong> de unge, svarer<br />

han.<br />

Servicekontoret <strong>for</strong> næringslivet,<br />

Næringsetaten i Oslo:<br />

www.nae.oslo.kommune.no<br />

Mange kommuner i Norge har<br />

servicekontor <strong>for</strong> næringslivet<br />

og/eller egen næringsetat.<br />

Ny karriere<br />

Bjørn Bertheussen gleder<br />

seg til sitt <strong>nye</strong> liv som bonde<br />

på Skreia. Om ett år slutter<br />

han i Forsvaret etter 38 år.<br />

Nå går han kurset «Hvordan<br />

starte egen bedrift», i regi av<br />

Næringsetaten i Oslo.<br />

Skjønt å <strong>for</strong>berede seg har<br />

Bertheussen gjort lenge. Det siste<br />

året har han fulgt For svarets karriereskiftprogram<br />

(se <strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

«Fra militært til sivilt liv»).<br />

– Jeg er bare 56 år ung og kan i<br />

prinsippet jobbe i Forsvaret til jeg er<br />

60. Jeg trives godt og har hatt mange<br />

år på en fantastisk og spennende arbeidsplass,<br />

hvor jeg har utdannet meg<br />

og fått jobbe med folk. Nå ser jeg frem<br />

til å begynne med noe nytt, <strong>for</strong> jeg har<br />

<strong>for</strong>tsatt mye å gi og kan ikke tenke meg<br />

å legge inn årene, sier han.<br />

Etter et standard statlig seniorkurs<br />

som karriereskifteprogrammet startet<br />

med, har Bertheussen sammen med et<br />

trettitalls kolleger deltatt på temadager


9<br />

Finansierer<br />

gode prosjekter<br />

Trenger du finansiering Se på www.innovasjonnorge.no. Her kan<br />

du lese om lån, tilskudd og garantier – og få veiledning videre.<br />

Du finner blant annet knapp til eget fylke.<br />

Bjørn Bertheussen kan<br />

på grunn av 85-årsregelen<br />

gå av med full<br />

pensjon som 57-åring.<br />

som bonde<br />

med alt fra kost og ernæring til dialog<br />

med næringslivet om hva som kreves<br />

<strong>for</strong> å få jobb der.<br />

– Næringslivet er positive til seniorer<br />

fra Forsvaret så sant kvalifikasjonene<br />

passer bedriften. I pilotprogrammet<br />

går vi også gjennom hvordan<br />

CVen vår «oversettes» til å bli <strong>for</strong>ståelig<br />

<strong>for</strong> alle. Forsvaret har sitt interne<br />

stammespråk, vet du, ler han.<br />

Tar jorda tilbake<br />

Likevel satser nesten alle som deltar<br />

på karriereskifteprogrammet i Forsvaret,<br />

på å starte egen virksomhet.<br />

– Vi har fått ideer gjennom programmet<br />

og <strong>for</strong> de fleste har det vært<br />

en tankeprosess på hva man vil bruke<br />

årene til. «Nå kan du gjøre akkurat<br />

hva du vil», sa en kursleder – og de<br />

ordene ble helt avgjørende <strong>for</strong> meg.<br />

Hva jeg vil gjøre Etter å ha kjent på<br />

det en stund bestemte jeg meg <strong>for</strong> å bli<br />

bonde. Kona eier en gård der jorda er<br />

<strong>for</strong>paktet bort. Nå tar vi jorda tilbake,<br />

planlegger ny driftsbygning og moderniserer<br />

bolighuset. Så neste vår er jeg<br />

bonde, sier Bjørn Bertheussen.<br />

Innovasjon Norge skal bidra til lønnsom<br />

næringsutvikling i hele landet,<br />

der<strong>for</strong> finnes det distriktskontorer<br />

i alle fylker. Der er det hjelp å få, og det<br />

er distriktskontorene som behandler<br />

søknad ene og følger opp i etterkant.<br />

– Det er ikke postadressen som er avgjørende<br />

<strong>for</strong> å få tilsagn fra oss, men innholdet<br />

i prosjektene, sier seniorrådgiver<br />

Egil Høyem i Innovasjon Norge, avdeling<br />

Entreprenørskap og internasjonal <strong>for</strong>retningsutvikling.<br />

– Innovasjon Norge har et særlig<br />

ansvar <strong>for</strong> distrikts-Norge. Det gjelder å<br />

utnytte de <strong>for</strong>trinnene som finnes i distriktene,<br />

<strong>for</strong> eksempel naturressurser,<br />

kompetansemessige <strong>for</strong>deler og nærhet<br />

til markeder. Innovasjon Norge opererer<br />

med ulike økonomiske rammer <strong>for</strong> by og<br />

land. I byene er det et mis<strong>for</strong>hold mellom<br />

tilbud og etterspørsel, og det gjør at kravene<br />

til prosjekter i byene er større enn i<br />

distriktene. Det er lettere å få etableringstilskudd<br />

i distriktene enn i byene, <strong>for</strong>teller<br />

han.<br />

Potensial <strong>for</strong> verdiskapning<br />

Innovasjon Norge vurderer om prosjektet<br />

er nyskapende, innovativt og ikke minst<br />

om det finnes et markedsgrunnlag <strong>for</strong><br />

produktet eller tjenesten som gründeren<br />

ønsker å utvikle og selge. Søker du om<br />

finansiering til en virksomhet som det finnes<br />

flere av der du skal etablere deg, ligger<br />

du ikke så godt an. Virksomheten må ha<br />

et potensial <strong>for</strong> verdiskapning.<br />

– Innovasjon Norge anbefaler at virksomheten<br />

organiseres gjennom en bedrift.<br />

Mange starter med et enkeltpersons<strong>for</strong>etak<br />

og går senere over til å etablere aksjeselskap.<br />

Innovasjon Norge kan bidra med<br />

finansiering i prosjekter som ikke får penger<br />

andre steder <strong>for</strong> eksempel på grunn<br />

av høy risiko, men hvor vi ser at ideen og<br />

<strong>for</strong>retningsplanen er på plass og har store<br />

muligheter <strong>for</strong> å lykkes. Kontaktpersonen<br />

på distriktskontoret kan følge opp fra<br />

milepel til milepel, og bidra med midler<br />

ettersom virksomheten lykkes og utvikler<br />

seg. Først må gründeren altså overbevise<br />

oss om at det er grunnlag <strong>for</strong> å prioritere<br />

deres prosjekt, sier Høyem.<br />

Seniorer – en stor ressurs<br />

– Tilfanget av gode ideer er stort, og det<br />

er mange som ønsker å bli gründere. Det<br />

som kan mangle er evnen til å kommersialisere<br />

prosjektet, få bedriften til å overleve<br />

og vokse. Ideen kan være knallgod,<br />

men gründeren må ha kompetanse til å<br />

drive prosjektet i mål – til å tjene penger.<br />

Det er også mulig å søke tilskudd til kompetanseutvikling,<br />

sier han.<br />

De fleste som søker om finansiering er<br />

mellom 35 og 55 år.<br />

– Vi ser at de yngste gründerne er de<br />

med størst vekstambisjoner. Men gründere<br />

som har mange år i arbeidslivet, har<br />

ofte <strong>for</strong>trinn når det gjelder yrkeserfaring,<br />

kunnskap og kompetanse om markedsprosesser<br />

og som regel har de et stort<br />

nettverk. Seniorer 55+ er en stor ressurs<br />

både som gründere og ikke minst som<br />

deltakere i gründerteam og gruppeprosjekter,<br />

mener Høyem.<br />

Innovasjon<br />

Norge<br />

n Tilbyr mer enn finansiering:<br />

Kompetansetjenester, rådgivningstjenester,<br />

nettverkstjenester og<br />

profilerings tjenester<br />

n I 2011 fikk rundt 600 gründerbedrifter<br />

som var mindre enn fem år gamle,<br />

etableringstilskudd.<br />

n Over 5 milliarder kroner ble totalt gitt<br />

til ulike finansieringstilsagn i 2011<br />

n Eies av Nærings- og handelsdepartementet<br />

sammen med fylkeskommunene<br />

www.innovasjonnorge.no


10<br />

Forretningsideen<br />

Etter hvert som de fleste av har digitale<br />

fotoapparater og tar bilder med mobilte­<br />

Lyst og lidenskap<br />

viktigst<br />

– Ideen kom plutselig en morgen<br />

ved kjøkkenbordet. Sønnen<br />

vår på 18 år har nemlig interesse<br />

og kunnskap om restaurering<br />

av film, sier Christian Wig (53).<br />

Han startet spesialistselskapet<br />

Pixellus <strong>for</strong> å digitalisere<br />

og restaurere bilder.<br />

Tekst og foto Tora Herud<br />

I<br />

motsetning til mange<br />

som går med en<br />

gründerdrøm, så har<br />

Christian Wig erfaring.<br />

Han har startet selskaper før<br />

og han har vært rådgiver <strong>for</strong><br />

– og sittet i styrer hos andre.<br />

De ansatte i Pixellus<br />

Pixellus ble startet i september<br />

i fjor, og har per i dag fire<br />

årsverk <strong>for</strong>delt på åtte personer.<br />

Christian Wig selv jobber<br />

50 prosent stilling som daglig<br />

leder. Alle bildebehandlerne<br />

har Aspergers syndrom, en mild<br />

variant av autisme. Sønnen hans<br />

har høyt fungerende autisme. Foreløpig<br />

går sønnen på videregående, men jobber<br />

en dag i uken.<br />

– Vi skal utnytte disse guttas kompetanse,<br />

og vi skal bygge et selskap som skal<br />

kunne klare seg og konkurrere på vanlig<br />

måte, sier Wig.<br />

Så får vel Pixellus noen offentlige<br />

kroner i støtte, tenker vi.<br />

– Nei, ikke en øre. Men arbeidsledige<br />

kan søke om arbeid med bistand i inntil<br />

tre år. Hos oss har guttene hatt praksisplass<br />

i tre til seks måneder. Nå er alle<br />

over i vanlige arbeids<strong>for</strong>hold. Det gjelder<br />

å bygge på de sterke sidene og dempe de<br />

svake, sier han.<br />

lefonen, har ordet fotoalbum fått et annet<br />

innhold. Men hva gjør vi med gamle<br />

slides, negativ film og papirbildene vi har<br />

liggende<br />

– Pixellus retter seg mot privatkunder.<br />

Det gjelder<br />

å bygge på de sterke<br />

sidene og dempe de<br />

svake.<br />

Christian Wig<br />

En del av dem som bruker oss har nok<br />

først tenkt at de skal gjøre jobben selv og<br />

skaffet seg en skanner. Men så tar det mer<br />

tid og er vanskeligere enn de hadde regnet<br />

med, sier Christian Wig.


11<br />

Han er i stor grad opptatt av sikkerhet,<br />

og av at kundene kan stole på at bildene<br />

ikke kommer på avveie eller blir sett av<br />

uvedkommende.<br />

Fire hovedfaser<br />

– For å lykkes er det fire hovedfaser etter<br />

at et firma lanseres, sier Wig. Disse er:<br />

1 - Kundeoppfattet kvalitet<br />

Fornøyde kunder som går ut og sprer det<br />

gode budskap.<br />

2 - Prosess og struktur<br />

Ha kontroll på <strong>for</strong>retningsprosesser. For<br />

autister er det viktig med struktur, og vi<br />

må ha en struktur som gir mulighet <strong>for</strong><br />

øke volumet på produksjonen.<br />

3 - Volum og skalering<br />

Bygge videre på strukturen som er etablert.<br />

Skalere opp til et volum som gir<br />

lønnsom produksjon.<br />

4 - Lønnsomhet<br />

Lønnsomheten kommer nesten av seg<br />

selv, dersom de andre punktene er gjort<br />

godt nok.<br />

Jon Edgar<br />

Karlsen.<br />

Nytt kurs <strong>for</strong><br />

seniorgründere<br />

Mål om lønnsomhet i juni<br />

– Vi startet opp i september, i januar var<br />

vi ferdige med de to første fasene. Nå<br />

bygger vi volum. I januar skannet vi 600<br />

bilder per dag, og vi skal skalere opp til<br />

3.000 bilder per dag i mai. Første måned<br />

med pluss kan bli juni. Med gutta her<br />

snakker jeg om volum, sier han og peker<br />

på ei tavle som viser at dagens produksjon<br />

til da, er over 1.700 bilder.<br />

– Rådet er tålmodighet i <strong>for</strong>hold til<br />

prosessen, <strong>for</strong>tsetter Christian Wig. Han<br />

har kjøpt teknisk utstyr <strong>for</strong> flere hundre<br />

tusen kroner og de månedlige driftskostnadene<br />

på rundt 200.000 kroner tar han<br />

selv.<br />

– Kanskje bare én av 100 passer til å<br />

starte noe selv, men vedkommende som<br />

gjør det, kan jo komme til å sysselsette<br />

andre. Det er viktig å ha gutsen til å stå<br />

imot de vanskelige stundene. Å starte <strong>for</strong><br />

seg selv medfører risiko og prestisjen kan<br />

settes på spill, sier han.<br />

!<br />

En beregning gjort av Vista<br />

Analyse AS i 2010 viser at<br />

samfunnet kan spare minst<br />

11,815 millioner kroner i ytelser<br />

til uføretrygd, dersom en person i<br />

stedet kommer seg i jobb.<br />

Norsk senter <strong>for</strong> seniorutvikling<br />

(NSSU) spør om<br />

noen går med en <strong>for</strong>retningsidé<br />

i magen og starter grunnkurs<br />

<strong>for</strong> seniorgründere.<br />

– Det kan være noen seniorer som<br />

har gått med ideer gjennom et langt<br />

liv. Vi tenker at de kan få hjelp til å<br />

realisere disse ideene. Nå markerer<br />

vi at senior er er en ressurs, og at den<br />

eventuelle gründerressursen også må<br />

kunne få et utløp. Det har vært gjort<br />

mye på dette området rettet mot unge<br />

og ungt entreprenørskap, men vi vil<br />

altså ta utgangspunkt i voksne mennesker,<br />

sier rektor Jon Edgar Karlsen<br />

ved NSSU.<br />

Gir større frihet<br />

Karlsen antar at pensjonsre<strong>for</strong>men vil<br />

kunne gi den enkelte større frihet.<br />

– Pensjonsre<strong>for</strong>men gir muligheter<br />

både økonomisk og tidsmessig <strong>for</strong> å<br />

realisere drømmen. Jeg tror dessuten<br />

at voksne i denne fasen av livet generelt<br />

sett har bedre økonomi enn unge.<br />

Godt nettverk og større økonomisk<br />

trygghet kan gjøre det lettere å starte<br />

noe eget sent i livet enn tidligere, sier<br />

han.<br />

Rektoren ser <strong>for</strong> seg at det kan fin­<br />

nes noen Petter Smart-typer der ute.<br />

– Det kan være produktorienterte,<br />

ingeniører eller praktikere. Det er dessuten<br />

behov <strong>for</strong> tjenesteytere, sier han og<br />

viser til «Ring en pensjonist» som et godt<br />

eksempel.»Ring en pensjonist» har samlet<br />

seniorkompetanse og tilbyr den til andre.<br />

Faglig kompetanse<br />

– Unge er flinke til å finne på <strong>nye</strong> ting.<br />

Det kan det jo hende at seniorer også kan,<br />

når de samles og får mulighet til å utvikle<br />

noe sammen.Vi har funnet fram til god,<br />

faglig kompetanse. Personer som selv er<br />

seniorer og som har erfaring med særlig<br />

å arbeide med unge mennesker både i<br />

bedrifter og i høgskolemiljøer. Ressursene<br />

skal kunne gå inn både som veiledere<br />

og mentorer etter kurset, sier Jon Edgar<br />

Karlsen.<br />

De som gjennomfører kurset får tilbud<br />

om et videregående kurs i 2013.<br />

– Det vi starter nå er et Pilot-prosjekt.<br />

Først et introduksjonskurs over to dager<br />

og senere et <strong>for</strong>dypningskurs over fem<br />

dager. I første omgang kjører vi introduksjonskurset<br />

fire ganger. Vi tror det vil skje<br />

en utsiling gjennom disse. I utgangspunktet<br />

tenker vi blandede kurs, men det kan<br />

også tenkes at vi legger til rette <strong>for</strong> et kurs<br />

<strong>for</strong> bare kvinner. Det vil kunne motivere<br />

flere kvinnelige gründere til å realisere seg<br />

og ideen sin, sier han.


Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo<br />

på skinn. Jeg trives her og vil bli boende.<br />

Tidligere hadde jeg et sømverksted i<br />

Bergen, der jeg blant annet sydde bunader<br />

og gjorde reparasjoner. Nå vil jeg starte<br />

«Sømnad-Irene» i det gamle meieriet på<br />

Hedenäset uten<strong>for</strong> Övertorneå. Det er store<br />

og billige lokaler. Jeg vil sy <strong>nye</strong> klær og<br />

kanskje sy om gamle klær av skinn. Men<br />

jeg vil også lære meg Tornedalsdrakten,<br />

som fyller 100 år i år.<br />

<strong>for</strong>etak ­<br />

somme<br />

kvinner i<br />

Tornedalen<br />

Tekst og foto Tora Herud<br />

Kati Sihvola (42):<br />

– Jeg er finsk, men jobber i begravelsesbyrå<br />

i Haparanda. Mannen min har startet<br />

begravelsesbyrå i Torneå, nabobyen på<br />

finsk side av grensen. Jeg deltar på dette<br />

<strong>for</strong> å få inspirasjon, treffe andre, utvikle<br />

ideer og få flere kontakter.<br />

Irene Kyposiewicz (57):<br />

– Jeg er norsk, men har tatt utdanning<br />

her <strong>for</strong> å lære mer om skinnsøm og trykk<br />

Annika Tossavainen (55):<br />

– Jeg er bonde. Vi ble tvunget til å selge<br />

kyrne <strong>for</strong>di mannen min fikk allergi. Vi<br />

har <strong>for</strong>tsatt andre dyr, men jeg har begynt<br />

å dyrke økologiske grønnsaker på 10 mål<br />

jord. Erter, selleri, bønner, beter og andre<br />

ting. Jeg lager også gelé og marmelade av<br />

gulrot <strong>for</strong> salg. Nå renoverer vi en del av<br />

låven, slik at vi kan bygge produksjonskjøkken<br />

og lager. Vi har hatt fått <strong>for</strong>etaksstøtte,<br />

og noe av støtten er EU-midler.<br />

Dette er <strong>Senter</strong> <strong>for</strong> <strong>seniorpolitikk</strong> (SSP)<br />

<strong>Senter</strong> <strong>for</strong> <strong>seniorpolitikk</strong> (SSP) er et kompetansesenter som arbeider <strong>for</strong> å<br />

stimulere og utvikle god <strong>seniorpolitikk</strong> i privat og offentlig virksomhet.<br />

n SSP samarbeider med myndigheter, <strong>virksomheter</strong>, arbeidslivets parter og<br />

personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.<br />

n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk <strong>for</strong>skning.<br />

n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private<br />

<strong>virksomheter</strong>.<br />

n SSP er nasjonal koordinator <strong>for</strong> «Det europeiske året <strong>for</strong> aktiv aldring og<br />

solidaritet mellom generasjoner 2012».<br />

www.<strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

Utgiver: <strong>Senter</strong> <strong>for</strong> <strong>seniorpolitikk</strong><br />

St. Olavs plass 3, 0165 Oslo<br />

Tlf: 23 15 65 50<br />

E-post: ssp@<strong>seniorpolitikk</strong>.no<br />

Direktør: Kari Østerud<br />

Adm. leder: Kari Sørgaard<br />

Seniorrådgivere:<br />

Åsmund Lunde og Roger Moen<br />

Adm. sekr.: May-Britt Pedersen<br />

Ansvarlig redaktør: Tora Herud<br />

Design/layout: Almås Design<br />

<strong>seniorpolitikk</strong>.no redigeres i<br />

henhold til Redaktørplakaten<br />

og presseetiske retningslinjer<br />

Redaksjonen avsluttet<br />

9. mars 2012

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!