folkets tinghus - Statsbygg
folkets tinghus - Statsbygg
folkets tinghus - Statsbygg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Et magasin fra <strong>Statsbygg</strong> Nr. 2 2012<br />
<strong>folkets</strong> <strong>tinghus</strong><br />
Beskjedent oppmøte, et mobilkamera og omfavnelse av lykke.<br />
Kontrasten er stor til det som foregikk på de samme trappene<br />
for bare få uker siden. Rosene symboliserer fortsatt kjærlighet,<br />
men hverdagen er tilbake i Oslo <strong>tinghus</strong>.
212<br />
08 på teiknebrettet<br />
Om kort tid skal raude låvar vike til fordel for moderne<br />
universitetsbygg. Campus Ås er i rute.<br />
12 aktuelt<br />
<strong>Statsbygg</strong> kommer styrket ut av en omfattende kundeundersøkelse,<br />
med en oppgang på hele syv poeng. I alt<br />
733 kunder ble invitert til å delta, og mer enn 500 svarte.<br />
24 i de dype skoger<br />
Hvem er det som aldri har betalt husleie, aldri har vært<br />
med i noen kundeundersøkelse, aldri har bedt om<br />
utbedringer av eiendommen, men likevel tilhører noen av<br />
<strong>Statsbygg</strong>s mest fornøyde brukere<br />
17<br />
<strong>Statsbygg</strong> region øst forvalter hele<br />
1 107 000 kvadratmeter eiendom<br />
i østlandsområdet. Størst av<br />
alle er Politihuset på Grønland.<br />
Eiendomsmassen omfatter også<br />
flere av de bygningene som gjør<br />
Oslo til landets hovedstad.<br />
40 bak fasaden<br />
For Margrethe Moe og Lukasz Durlej er S 1002-Y50R noe<br />
mer enn en rekke med tall og bokstaver.<br />
44 miljø<br />
Den nye Høgskolen i Bergen er for tiden det største<br />
prosjektet <strong>Statsbygg</strong> har under bygging, og er det første<br />
bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og<br />
adiabatisk kjøling.<br />
48 hva er egentlig akustikk<br />
I Pippi hørte vi mye om de heller udugelige<br />
politibetjentene Kling og Klang. Henger kling og klang<br />
sammen innenfor akustikken også<br />
Utgiver: <strong>Statsbygg</strong><br />
Bidragsytere: Teft Design as ved Geir<br />
Anders Rybakken Ørslien, Linn de Lange<br />
og Eline Dalland. <strong>Statsbygg</strong> ved Mirjana<br />
Rødningen, Mette Nordhus, Pål Weiby,<br />
Stig P. Pettersen og Eva Kvandal<br />
Redaksjonen avsluttet: September 2012<br />
Design: Teft Design as<br />
Trykk: RK Grafisk as<br />
Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss<br />
Opplag: 8200<br />
Foto forside: Ivan Brodey<br />
Foto redaktører: Mette Randem<br />
Foto adm. dir.: Lars Myhren Holand<br />
Korrektur: Slett og rett www.slettogrett.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Hege Njaa Rygh<br />
<strong>Statsbygg</strong>: Biskop Gunnerus’ gt. 6,<br />
Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO<br />
Telefon: 815 55 045<br />
Telefaks: 22 95 40 01<br />
Web: www.statsbygg.no<br />
E-post: postmottak@statsbygg.no<br />
redaktør<br />
Eva Kvandal<br />
evkv@statsbygg.no<br />
vil du ha åpent rom – helt gratis<br />
Send e-post til: postmottak@statsbygg.no<br />
Åpent rom utgis fire ganger i året.<br />
Foto: Jeton Kacaniku<br />
Vil du ha nyheter fra<br />
<strong>Statsbygg</strong> via e-post<br />
Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt<br />
/Nyhetsabonnement/
04 Leder<br />
ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Øivind<br />
Christoffersen<br />
Administrerende<br />
direktør i <strong>Statsbygg</strong><br />
Sett at en entreprenør har laget et hus for en mann<br />
og ikke har gjort sitt arbeid solid, og huset som han<br />
har laget så er styrtet sammen og er skyld i at husets<br />
eier dør, da skal den entreprenøren drepes.<br />
§ 229 i kong Hammurabis lov (Regjerte ca. 1792 – ca. 1750 f. Kr.)<br />
Helt seriøst!<br />
gen i den ferske stortingsmeldingen om Norges<br />
fremtidige bygningspolitikk, «Gode bygg for eit<br />
betre samfunn».<br />
Det er evnen og viljen som teller. Å endre holdninger<br />
og øke kvaliteten og produktiviteten i<br />
byggenæringen er ikke gjort over natten. Her<br />
kreves det at alle parter tar ansvar. Viktige tiltak<br />
vil være å sørge for kunnskapsutveksling<br />
og legge til rette for arbeidsprosesser og avtaleformer<br />
som fremmer samhandling på tvers av<br />
fagområder. Næringen må ha vilje til å prøve ut<br />
nye byggemetoder og effektivisering av byggeprosessene.<br />
<strong>Statsbygg</strong> som katalysator. <strong>Statsbygg</strong>s mål er å<br />
være et forbilde og en pådriver i BAE-næringen.<br />
Per i dag har vi rundt 30 løpende FoU-prosjekter<br />
på områder hvor vi ser at det er et utviklingspotensial,<br />
og vi samarbeider med næringslivet<br />
og forskningsinstitusjoner. I tillegg kjøper<br />
<strong>Statsbygg</strong> inn byggetjenester på vegne av<br />
staten for milliardbeløp hvert år. En markedsposisjon<br />
som vi i enda større grad vil bruke til å<br />
sette nye standarder og bidra til en positiv utvikling<br />
av næringen.<br />
Kompetanse gir konkurransefortrinn. <strong>Statsbygg</strong><br />
vil stille strengere krav til næringen både<br />
når det gjelder kvalitet, miljø og energi. Det skal<br />
ikke være noen tvil om at det er de bedriftene<br />
som henger med i utviklingen som vil trekke<br />
det lengste strået i konkurransen om oppdrag<br />
for oss. For skal aktørene i næringen være i<br />
stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer,<br />
er det summen av kompetanse, tverr-<br />
Kong Hammurabi tok ikke lett på byggeslurv.<br />
Det var virkelig harde kår for entreprenører som<br />
leverte bygg av dårlig kvalitet da kongen regjerte<br />
i Babylonia i Mesopotamia på 1700-tallet<br />
f.Kr. Entreprenørene risikerte i verste fall livet<br />
om de ikke leverte solid arbeid. Men kongen var<br />
også av de første som lovfestet entreprenørens<br />
plikt til å rette opp feil og mangler i et byggeprosjekt:<br />
«Sett at en entreprenør har laget et<br />
hus for en mann og så ikke har utført sitt arbeid<br />
solid, og en vegg er styrtet ned, da skal denne<br />
entreprenøren for sitt eget sølv, gjøre denne muren<br />
solid.»<br />
Det skulle bare mangle. Men å betale seg ut av<br />
en tvist med sølvpenger alene, er ikke godt nok<br />
i 2012. <strong>Statsbygg</strong> er opptatt av at alle aktører i<br />
næringen, byggherren inkludert, må ta lærdom<br />
av alle feil og mangler i et prosjekt. Hvis man<br />
bare retter opp og kjøper seg ut av tvisten, er<br />
jeg alvorlig redd for at vi får en næring som går<br />
baklengs inn i fremtiden.<br />
Lære av sine feil. Næringen må i større grad ta<br />
ansvar og ha prosesser som sikrer at de samme<br />
feilene ikke skjer igjen, og dele både de gode<br />
og dårlige erfaringene med andre. For byggefeil<br />
og byggeslurv koster samfunnet anslagsvis<br />
mellom 4 og 12 milliarder kroner årlig. Dette<br />
er mildt sagt bortkastede penger og feil bruk<br />
av ressurser! Det gir oss dårligere bygg, dårlig<br />
inneklima, bygg som verken er energieffektive<br />
eller miljøvennlige og sist, men ikke minst,<br />
misfornøyde brukere. Bedre byggkvalitet og<br />
færre byggefeil ble da også trukket frem som<br />
et de viktigste satsingsområdene for regjerinfaglighet<br />
og spisskompetanse som vil være deres<br />
største konkurransefortrinn.<br />
Forut for sin tid. Kong Hammurabi viste seg<br />
også fra en mer human side. Han var trolig<br />
den første som sørget for å lovfeste at bygg- og<br />
anleggsarbeiderne skulle få sin lønn i sølv beregnet<br />
etter en minimumssats. Hvorvidt 0,3<br />
gram sølv om dagen var en rimelig lønn på den<br />
tiden, har jeg ingen forutsetninger for å uttale<br />
meg om. Likevel er det ingen tvil om at Hammurabi<br />
var av de første som satte sosialt ansvar<br />
på dagsordenen. Problemstillinger som er like<br />
aktuelle nesten 4000 år senere. <strong>Statsbygg</strong> fører<br />
denne arven videre ved å kontraktsfeste krav<br />
om minstelønn og etterlevelse av sikkerhet-,<br />
helse- og arbeidsmiljøbestemmelser hos våre<br />
leverandører.<br />
Gode bygg gir fornøyde kunder, og fornøyde<br />
kunder gir et bedre samfunn. <strong>Statsbygg</strong> har<br />
nettopp gjennomført en kundeundersøkelse.<br />
Det er gledelig å registrere at vi opplever<br />
en markant fremgang på tilfredshet hos våre<br />
oppdragsgivere og leietakere siden forrige måling.<br />
Det er ingen tvil om at gode og funksjonelle<br />
bygg med godt inneklima fremmer medarbeidernes<br />
produksjon, arbeidslyst, trivsel og<br />
kreativitet.<br />
Gull verdt. Gode statlige bygg er en viktig forutsetning<br />
for et velfungerende samfunn. Og da<br />
er det ikke størrelsen på pungen med sølvpenger<br />
som avgjør om vi skal lykkes eller ikke. Det<br />
er nemlig kunnskap og vilje til endring som er<br />
gull verdt i fremtiden.<br />
Foajeen i Oslo <strong>tinghus</strong>. Bygget er<br />
tegnet av Østgaard Arkitekter AS.<br />
Foto: ivan brodey
ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 07<br />
i arbeid<br />
Patologibygget<br />
til sjukepleiarane<br />
oslo. Patologibygget til det gamle<br />
Rikshospitalet er no knytt saman med<br />
eit nybygg via ein høg glasgard og blir<br />
siste tilskotet for Høgskolen i Oslo.<br />
Sjukepleiarutdanninga blir dermed samla<br />
på éin stad. <strong>Statsbygg</strong> er byggherre for<br />
prosjektet, som gir skolen 19 500 nye<br />
kvadratmeter inkludert eit auditorium med<br />
plass til 450 studentar og tre spesialrom<br />
for estetiske fag. Når bygget blir ferdig mot<br />
slutten av året, kan det ta imot 1500–<br />
2000 studentar. Lund+Slaatto Arkitekter<br />
AS har teikna det nye høgskolebygget,<br />
som har fått namnet Andrea Arntzens hus.<br />
teikning: Lund+Slaatto Arkitekter AS<br />
klipt og klart<br />
Opna Norges tredje<br />
odontologibygg<br />
Foto: trond isaksen<br />
bergen. Statsråd Kristin Halvorsen opna<br />
det nye odontologibygget 15. august i år.<br />
Bygget er dimensjonert for 286 studentar og<br />
rundt 260 tilsette. I klinikkane vil om lag 400<br />
pasientar bli behandla kvar dag. I tillegg vil det<br />
nye Tannhelsetenesta kompetansesenter<br />
vest halde til der. Bygget er på 15 000<br />
kvadratmeter, og kostnadsramma er på 852,9<br />
millionar kroner. <strong>Statsbygg</strong> har ferdigstilt<br />
bygget godt innanfor kostnadsramma og<br />
til rett tid. Oppdragsgivar er Kunnskapsdepartementet.<br />
Arkitekt er Kristin Jarmund<br />
Arkitekter AS og landskapsarkitekt er Link<br />
arkitektur AS Landskap.<br />
jobben min<br />
Mange<br />
ballar i lufta<br />
Leif Harald Walle (34) er eigedomsforvaltar<br />
i <strong>Statsbygg</strong> region aust. Han forvaltar<br />
Høgskolen i Hedmark, Hamar <strong>tinghus</strong>,<br />
Statistisk sentralbyrå på Kongsvinger og<br />
Grue barnehjem, for å nemne nokre.<br />
Tekst: Mirjana Rødningen<br />
– Eg har jobba i <strong>Statsbygg</strong> sidan mars,<br />
men har allereie reist mykje for å møte<br />
brukarane av eigedommane våre. Det er<br />
lange avstandar, lengst er det til høgskolen<br />
si avdeling på Evenstad – 23 mil frå Oslo.<br />
Eg har to formelle møte med brukarane<br />
per år, men i tillegg har eg mange uformelle<br />
møte. Brukarane kontaktar meg direkte,<br />
eller så vender dei seg til dei kompetente<br />
driftsleiarane våre på staden.<br />
Walle har på fritida skrive boka Symbiose,<br />
ein roman som blei trykt i tusen<br />
eksemplar.<br />
– Som økonomistudent trong eg avbrekk<br />
frå «det tørre, faglege», så eg begynte<br />
å skrive ein roman. Eg skreiv han om<br />
kveldane då eg skulle slappe av. Til slutt blei<br />
det 300 sider med ein tematikk i krysning<br />
mellom filosofi og kjærleik.<br />
– Det var moro å komme gjennom<br />
nålauget og bli anteken, seier han stolt.<br />
Utanom arbeidstida driv han med fuglehundar<br />
og jakt.<br />
– Eg har to engelske setterar og er<br />
oppteken av dei og jakt. I tillegg til familien<br />
min, sjølvsagt, ler han.<br />
– Eg er òg frilansjournalist for bladet<br />
Jakt og fiske, der eg skriv mest om<br />
hundar. Dessutan svarer eg som ekspert<br />
på spørsmål om jakt og jakthundar på<br />
nettstaden hunden.no.<br />
Leif Harald Walle liker å ha det travelt<br />
både på jobb og privat.<br />
– Det som er bra i <strong>Statsbygg</strong>, er at det er<br />
stor aktivitet og mange dyktige menneske.<br />
Eg har minst 20 ballar i lufta samtidig, og<br />
eg samarbeider mykje med kollegaer, noko<br />
som gjer meg trygg i jobben, konkluderer<br />
eigedomsforvaltaren.<br />
Foto: marte garmann<br />
statsbygg i utlandet<br />
Kreativ bruk<br />
av residens<br />
new york. Den norske generalkonsulen<br />
sin residens i New York, som blir forvalta av<br />
<strong>Statsbygg</strong>, er svært viktig for arbeidet til det<br />
norske konsulatet i same by. Residensen<br />
blir brukt på ulike måtar, nokre temmeleg<br />
kreative og nye.<br />
Eit godt eksempel er The Armory Show<br />
– ei stor kunstmesse i New York. Under<br />
messa blei residensen, inklusiv soverommet<br />
til generalkonsulen, fylt med norsk kunst.<br />
Heile kunsteliten i New York blei invitert.<br />
Nesten 300 personar trakka gjennom<br />
leilegheita denne kvelden.<br />
Foto: martin lerberg fossum, ud<br />
Sex and Repression in Savage Society laga av Gardar Eide Einarsson<br />
Kunsten laga av Øystein Aasan fann vegen til takterrassen
08 på teiknebrettet<br />
campus ås<br />
Ås, Akershus<br />
Byggeperiode<br />
5–6 år<br />
Funksjon<br />
Nytt læringssenter<br />
prosjektgruppe<br />
Henning Larsen Architects, ØKAW AS<br />
Arkitekter, Multiconsult, NNE Pharmaplan,<br />
Link landskap og Hjellnes Consult<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
Forprosjektere og byggje nye undervisningslokale for samlokaliseringa av Universitetet for<br />
miljø- og biovitskap, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen dersom Stortinget vedtek<br />
bygging.<br />
nytt på<br />
landet<br />
Gigantprosjektet Campus Ås er godt i<br />
rute. Om kort tid må dei raude låvane<br />
vike til fordel for moderne universitetsbygg<br />
for Veterinærhøgskolen og<br />
Universitet for miljø- og biovitskap.<br />
Tekst: Eline Dalland<br />
Foto: Ivan Brodey<br />
N<br />
edteljinga er for lengst begynt. Veterinærhøg-<br />
skolen og Veterinærinstituttet skal flytte frå lokala<br />
sine i Oslo og til gamle, ærverdige Campus Ås, der<br />
Universitetet for miljø- og biovitskap held til. No<br />
ventar alle på at topp moderne forskings- og undervisningsbygg<br />
skal på plass.<br />
Den jobben tek <strong>Statsbygg</strong>, med Kunnskapsdepartementet,<br />
Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet<br />
som oppdragsgivarar. Det totale bygningsarealet vil<br />
vere på mellom 75 000 og 80 000 kvadratmeter.<br />
– Det er lagt stor vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget<br />
på ein fin måte. Det synest eg vi har fått til veldig bra, sjølv<br />
om eit så stort bygg vil visast godt i lokalmiljøet, seier prosjektdirektør<br />
i <strong>Statsbygg</strong>, Erik Antonsen.<br />
skal romme framtida<br />
Planarbeidet har gått føre seg i fire år allereie. Men foreløpig<br />
finst bygningane berre på papir, som modellar og i alle dokumenta<br />
som utgjer forprosjektet. I oktober blir det levert til<br />
Kunnskapsdepartementet. Denne hausten inneheld derfor<br />
fleire viktige milepålar for prosjektdirektøren.<br />
– Det blir godt å få levert forprosjektet i oktober, seier<br />
Antonsen.<br />
Dei nye bygga skal romme fagmiljø med tungt ansvar for<br />
framtida: Matproduksjon, klimautfordringar, berekraftig<br />
utvikling, betre folke- og dyrehelse er nokre av dei viktigaste<br />
ansvarsområda det nye universitetet på Ås vil ha. Avanserte<br />
laboratorium og strenge krav til smittevern gjer byggjeprosjektet<br />
meir utfordrande enn vanleg og stiller krav til tett<br />
Dei raude låvane i bakgrunnen må rivast for å gi plass til dei gigantiske universitetsbygga. – Det er lagt stor<br />
vekt på å få bygga til å gli inn i terrenget på ein fin måte, seier prosjektdirektør i <strong>Statsbygg</strong>, Erik Antonsen.
ÅPENT ROM NR. 2 2012 aktuelt 11<br />
Kva ville Henrik<br />
Bull ha sagt<br />
Regjeringsbygget G-blokka blir rekna som noko av det finaste vi har<br />
av arkitektur i jugendstil. Men då behovet for nye møteplassar melde<br />
seg, blei 4. etasje utforma i sterk kontrast til resten av bygget.<br />
Tekst: Eva Kvandal<br />
teikning: Henning Larsen Architect<br />
D<br />
et gamle regjeringsbygget blei teikna<br />
av arkitekt Henrik Bull i 1906 og<br />
er mellom dei fremste eksempla på<br />
jugendarkitektur i landet. Her held<br />
Finansdepartementet til, og sjølv om brukarane<br />
av bygget verdset arkitekturen høgt, var<br />
det behov for fleire møteplassar. Det blei ytra<br />
ønske om eit påbygg med eit moderne luftig<br />
uttrykk, i kontrast til den lukka strukturen i<br />
bygget.<br />
Medverkande<br />
Prosjektleiar <strong>Statsbygg</strong>: Gunnar Stubseid<br />
Arkitekt: BA Arkitekter AS v/ Knut Pedersen og Finn Are Søberg<br />
Rådgivar byggeteknikk, VVS, elektro, brann, akustikk, lys:<br />
COWI AS<br />
Byggjeleiar: Kåre Hagen AS<br />
Utførande: Aanerud Entreprenør AS (bygg), Klima og Bygg AS<br />
(VVS), Datek Installasjon AS (elektro)<br />
Areal møterom 4. etasje: 120 m 2<br />
Teknisk rom 5. etasje: 35 m 2<br />
Ombygd areal i 3. etasje: 120 m 2<br />
Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden på Campus Ås. Det<br />
skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen når Stortinget vedtek bygging.<br />
Erik Antonsen, <strong>Statsbygg</strong>s prosjektdirektør<br />
samarbeid mellom oppdragsgivar, <strong>Statsbygg</strong> og arkitektane.<br />
– Det er ein kjempefordel at arkitektane har jobba med undervisningsbygg<br />
og veterinærbygg tidlegare, seier Antonsen.<br />
– Det er ei utfordring å byggje alle dei planlagde bygningane<br />
innanfor ei akseptabel kostnadsramme. <strong>Statsbygg</strong> jobbar<br />
no med å vurdere kostnadane for forprosjektet. Vi jobbar òg<br />
med å sjå om vi kan justere konseptet for Senter for husdyrforsøk,<br />
som også er ein del av prosjektet. Det må gjerast i tett<br />
dialog med oppdragsgivar og brukarar.<br />
moderne – men ikkje prangande<br />
I dei staselege bygga på Campus Ås blei forløparen til Noregs<br />
landbrukshøgskole oppretta for over 150 år sidan. Med fasadar i<br />
raud teglstein og kvite karmar pryder dei åkrane i det duvande<br />
jordbrukslandskapet. Dei nye bygga vil òg ha teglstein i fasaden<br />
og i tillegg ein del tre, men dei får eit uttrykk frå vår tid.<br />
– Dei nye bygga får eit moderne uttrykk, utan at det er veldig<br />
prangande, seier Antonsen.<br />
Han forklarer at oppdraget til <strong>Statsbygg</strong> strengt teke er to<br />
byggjeprosjekt. For å gi plass til det nye samlokaliseringsbygget,<br />
må Senter for husdyrforsøk rivast. Det består av ei<br />
rekkje gamle landsbruksbygningar, nærmast eit stort gardsbruk<br />
med ein del laboratorium og forskingslokale. Det første<br />
byggjeprosjektet blir å gi Senter for husdyrforsøk nye bygg<br />
omkring ein kilometer frå dagens campus. Deretter skal det<br />
store bygningsmassivet til Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen<br />
byggjast inne på dagens campusområde. I tillegg<br />
blir eit nytt fellesbygg bygd. Det vil innehalde kantine, bibliotek,<br />
kontor og undervisningslokale og blir felles for Veterinærhøgskolen<br />
og dagens Universitet for miljø- og biovitskap.<br />
Erik Antonsen, som sjølv bur på Ås, føler eit spesielt ansvar<br />
for lokalmiljøet han no set varige spor i.<br />
– Slik prosjektet ser ut no, blir det ei heving av standarden<br />
på Campus Ås. Det skal bli spennande å ta tak i byggjeprosessen<br />
når Stortinget vedtek bygging. Studiestaden skal vere i<br />
full drift mens vi byggjer, fortel prosjektdirektør i <strong>Statsbygg</strong>,<br />
Erik Antonsen.<br />
1<br />
1. Universitetet for miljøog<br />
biovitskap har ei<br />
historie som går meir enn<br />
150 år tilbake i tid.<br />
2. Det nye undervisningsbygget<br />
vil vere på heile<br />
63 000 kvadratmeter og<br />
ha fasade i teglstein.<br />
3. Fellesarealet på nye<br />
Campus Ås kallast Kunnskapstreet,<br />
og vil bestå av<br />
eit trappeløp med kontor<br />
og undervisningslokale<br />
omkring. Dette blir ein felles<br />
møtestad for studentar<br />
og undervisningspersonale<br />
frå ulike fagmiljø på<br />
Ås. Kantine og bibliotek får<br />
også plass i dette bygget.<br />
2<br />
3<br />
Eit uterom – inne<br />
BA Arkitekter AS fann løysinga i eit prinsipp der<br />
nye konstruksjonar er skilde frå dei gamle fasadane.<br />
– Eitt av dei fire gardsromma blei gjenbygd i<br />
tre etasjar på 1970-talet. No er 4. etasje i dette<br />
gardsrommet innbygd som møteareal i moderne<br />
arkitektur, forma i kontrast med den opphavlege<br />
forma til bygget. Møterommet blir opplevd<br />
som eit uterom, omslutta av dei gamle fasadane<br />
til lysgarden med spekka teglflater og originale<br />
vindauge med karmar i granitt, fortel arkitekt<br />
Knut Pedersen.<br />
Få inngrep i den gamle bygningen<br />
Pedersen forklarer korleis møterommet er blitt<br />
utforma:<br />
– Nye takkonstruksjonar held god avstand<br />
med overlysfelt mot dei gamle fasadane. Takkonstruksjonen<br />
og teknisk rom heng i to stålbjelkar<br />
frå dei massive teglmurane. To felt med<br />
vindauge er utvida til nye dører, men elles er<br />
det ikkje gjort inngrep i bygningen. Dei gamle<br />
ytterveggene er ikkje overflatebehandla, berre<br />
støvsogne.<br />
– Vi har skjult dei tekniske installasjonane<br />
med måla gipsplater, mens dei utkraga delane<br />
av takkonstruksjonen har synlege stålbjelker,<br />
seier han, og held fram:<br />
– Golvet i møterommet er utført i olja eikeparkett<br />
med glasfelt mot dei gamle veggene.<br />
Under glasplatene ligg det steinheller som markerer<br />
at det er eit bygg under.<br />
Bygging i arbeidstida<br />
Sjølv om byggjearbeidet har vore relativt omfattande,<br />
har dei tilsette i Finansdepartementet<br />
likevel vore i full jobb under heile byggjeperioden.<br />
– Med tanke på dei omfattande arbeida her<br />
gjekk byggjeperioden fint, ikkje minst på grunn<br />
av at dei mest støyande arbeida blei forsøkt utførte<br />
før og etter arbeidstid. No er dette eit godt<br />
fungerande og mykje brukt møterom, seier avdelingsdirektør<br />
Henning Søndergaard i Finansdepartementet.<br />
Prosjektleiar Gunnar Stubseid i eigedomsavdelinga<br />
til <strong>Statsbygg</strong> er òg nøgd med byggjeprosessen:<br />
– Gjennomføringa gjekk relativt smertefritt<br />
med tanke på lokaliseringa av byggjeplassen,<br />
midt inne i dei høgareliggjande etasjane i bygget,<br />
mellom kontor i full drift. Honnør til både<br />
entreprenørar og brukarar for positiv haldning<br />
under heile byggjeprosessen, seier han.<br />
Kontrast og respekt<br />
Bygningen er freda, og prosjektet er gjennomført<br />
i samråd med Riksantikvaren. Pedersen har<br />
vore oppteken av å ta vare på den opphavlege<br />
arkitekturen, samtidig som møterommet har<br />
fått eit moderne preg:<br />
– Vi ønsker å tru at arkitekt Henrik Bull ville<br />
oppfatta dette som eit akseptabelt prosjekt der<br />
ein ny arkitektur med konstruksjonar og materialbruk<br />
frå notida får spele i kontrast med, men<br />
òg med respekt for, jugendarkitekturen hans.<br />
Foto: jiri havran
12 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Anerkjent<br />
metodikk<br />
fornøyde kunder<br />
De undersøkelsene vi har gjennomført<br />
viser at forventningene til oss alltid<br />
har vært høye. Det gledelige er å se at<br />
vi går riktig vei mot å innfri dem.<br />
Kundeundersøkelsen i <strong>Statsbygg</strong> bygger på en<br />
internasjonalt anerkjent metodikk. Resultatene<br />
kommer i form av såkalte indekser for kundetilfredshet<br />
(KTI) og lojalitet. Disse framstilles samlet<br />
for hele <strong>Statsbygg</strong>, men også for hvert funksjonsområde,<br />
regionkontor, prosjekt og eiendom.<br />
Tekst: Stig P. Pettersen<br />
<strong>Statsbygg</strong> måler jevnlig hvor tilfredse kundene er. Mer enn 500 kunder har gitt sin tilbakemelding<br />
på hvordan de opplever å være kunder av <strong>Statsbygg</strong>, og resultatene er gode.<br />
Tekst: Stig P. Pettersen<br />
H<br />
ovedfunnene viser fremgang på en<br />
rekke områder, og kundene mener<br />
samarbeidet med <strong>Statsbygg</strong> har utviklet<br />
seg i en positiv retning, sier<br />
administrerende direktør i <strong>Statsbygg</strong>, Øivind<br />
Christoffersen. – Denne informasjonen er gull<br />
verdt for oss. Svarene gir nyttig informasjon om<br />
hvor tilfredse kundene er med våre tjenester,<br />
samtidig som de gir oss klare tilbakemeldinger<br />
på hva vi bør jobbe mer med.<br />
Fremgangen fra 2010 er på hele syv poeng (til<br />
71 indekspoeng). Resultatet viser at <strong>Statsbygg</strong><br />
har arbeidet godt for å rette opp det kundene i<br />
forrige måling var kritiske til.<br />
– Dette er naturligvis gledelig for en organisasjon<br />
med mange kunder og utfordrende, komplekse<br />
oppgaver som skal leveres innen avtalte<br />
frister og til avtalt pris, sier Christoffersen. – Vi<br />
lover også at vi ikke skal hvile på laurbærene,<br />
men at kundene skal oppleve at deres tilbakemeldinger<br />
blir tatt på alvor.<br />
Fremgang<br />
May Balkøy, direktør for Strategi- og utviklingsavdelingen<br />
i <strong>Statsbygg</strong>, har hatt ansvaret for gjennomføringen<br />
av kundeundersøkelsen. Hun mener<br />
den informasjonen som kommer frem har<br />
stor betydning for <strong>Statsbygg</strong>s videre arbeid.<br />
– Slike evalueringer og undersøkelser fungerer<br />
bra som pådrivere i et langsiktig, systematisk<br />
arbeid som skal sikre oss fornøyde kunder<br />
og en sunn, attraktiv virksomhet. Økt bevissthet<br />
om kundenes forventninger, sammen med<br />
71<br />
en erkjennelse av kundenes synspunkter, gir<br />
oss klare føringer for hva vi må konsentrere oss<br />
om, sier hun.<br />
Fokus på dialog og tydelighet<br />
Balkøy forklarer at noe av årsaken til fremgangen<br />
skyldes et forsterket fokus på koordinering, tettere<br />
og hyppigere dialog med kundene og mer<br />
tydelighet når det gjelder formidling av husleie<br />
og kostnader samt økonomi generelt.<br />
– Vi er fornøyd med det vi får til, og at vi er i<br />
stand til å forbedre resultatene så tydelig, sier<br />
Balkøy.<br />
– Det som oftest nevnes av kundene er at de<br />
oppfatter oss som profesjonelle og kunnskapsrike.<br />
Det er spesielt hyggelig siden kundene<br />
krever mer service og hyppigere kommunikasjon.<br />
Vi er stolte av at vi er i stand til å forbedre<br />
resultatene så tydelig. Det viktigste er likevel at<br />
vi leverer til avtalt tid, kvalitet og pris, yter god<br />
service og opprettholder god kommunikasjon<br />
med kundene, mener direktøren.<br />
En bevisst strategi<br />
Balkøy påpeker også at oppdragsgiverne i økende<br />
grad er mer fornøyde, takket være større tydelighet<br />
når det gjelder tid og kostnad, både i forkant<br />
og under gjennomføringen av hvert prosjekt.<br />
Hun er tydelig på hvilke tiltak som har ført<br />
<strong>Statsbygg</strong> til et bedre samarbeidsforhold:<br />
– En bevisst strategi fra vår side har vært å<br />
innføre flere dialogmøter og hyppigere statusoppdateringer<br />
underveis i prosjektene, og vi<br />
har erfart at dette er noe som blir satt pris på. Vi<br />
arrangerer også seminarer og konferanser for å<br />
styrke kontakten mellom kundene og oss, forklarer<br />
Balkøy.<br />
Fortsatt rom for forbedring<br />
Til tross for positive resultater, mener Christoffersen<br />
at det fortsatt er en vei å gå for ytterligere<br />
bedring. Og noen områder har større forbedringspotensial<br />
enn andre.<br />
– Vi kan fortsatt bli bedre til å avklare kundenes<br />
forventninger og langsiktige behov, understreker<br />
Christoffersen. – På grunn av lange<br />
beslutningsprosesser tar ofte prosjektene lengre<br />
tid hos oss. Noe skyldes rammebetingelser<br />
<strong>Statsbygg</strong> er underlagt, men det er ingen unnskyldning.<br />
<strong>Statsbygg</strong> vil jobbe mer proaktivt og<br />
være mer i forkant i forhold til å forstå kundens<br />
behov.<br />
Christoffersen fremholder at fremtidens<br />
<strong>Statsbygg</strong> skal bli enda bedre:<br />
– De undersøkelsene vi har gjennomført viser<br />
at forventningene til oss alltid har vært høye. Det<br />
gledelige er å se at vi går riktig vei mot å innfri<br />
dem. Veien videre er å gjøre godt enda bedre.<br />
– Bedrifter som lykkes i sin kundehåndtering<br />
har ofte noen felles trekk. De ber om tilbakemelding,<br />
registrerer hva kundene sier, analyserer<br />
resultatene, setter inn tiltak og jobber<br />
med holdninger. Vi skal fortsette vårt arbeid<br />
for å oppnå en kontinuerlig forbedring av våre<br />
tjenester, og vi ser frem til den læringsprosessen,<br />
avslutter administrerende direktør.<br />
<strong>Statsbygg</strong> har i år en kundetilfredshet på 71 poeng, en fremgang på 7 poeng<br />
fra forrige undersøkelse og den høyeste som er målt i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Øivind Christoffersen, administrerende direktør i <strong>Statsbygg</strong><br />
Foto: lars mhyren holanD<br />
Undersøkelsen er ikke anonym. Det betyr at hver<br />
ansatt i <strong>Statsbygg</strong> som har en kunde som har besvart<br />
undersøkelsen får en «kundebok». Dette er<br />
en rapport for hver kunde, der kundens svar vil<br />
framkomme.<br />
– Dette gjør kundeundersøkelsen hos oss spesielt<br />
nyttig, forteller avdelingsdirektør Marit<br />
Roheim i <strong>Statsbygg</strong>s Kunde- og markedsseksjon.<br />
– Hver enkelt kundekontakt i <strong>Statsbygg</strong> får vite<br />
hvor fornøyde deres kunder er og hva de eventuelt<br />
er misfornøyde med. Det gir en unik mulighet<br />
for å følge opp kunden i tiden etter undersøkelsen.<br />
Med seg i seksjonen har hun rådgiver Lasse Nordheim.<br />
Han har arbeidet spesielt med kundeuttrekket<br />
og spørsmålsutformingen i årets undersøkelse.<br />
– Det er viktig at vi spør de rette kundene om<br />
de rette tingene, understreker Nordheim. – Altfor<br />
mange kundeundersøkelser blir for generelle.<br />
Kunden opplever dem ofte som irrelevante og lar<br />
derfor være å svare. Vår undersøkelse har et batteri<br />
av spørsmål, men hvilke spørsmål du som kunde<br />
får, er avhengig av hva slags kunde du er. Vi skiller<br />
for eksempel på om du er leietaker hos oss eller<br />
involvert i et byggeprosjekt.<br />
– Men undersøkelsen er mer målrettet enn som<br />
så, legger Roheim til. – Undersøkelsen er tilpasset<br />
<strong>Statsbygg</strong>s verdikjede. Det vil si at vi kan følge<br />
både typer kunder og over tid én spesifikk kunde,<br />
fra tidligfasen i et prosjekt via gjennomføringsfasen,<br />
til overtakelse og reklamasjon og driftsfasen<br />
i et leieforhold. Samlet sett gir det oss en unik<br />
informasjonskilde der vi kan måle hvor tilfredse<br />
kundene er underveis og hvilke faser som er kritiske<br />
for å skape et godt og varig kundeforhold.<br />
Metodikken brukes av svært mange firmaer<br />
både nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at KTIverdier<br />
kan sammenlignes mellom firmaene.<br />
– Vi har i år en KTI på 71 poeng, en framgang på 7<br />
poeng fra forrige undersøkelse og den høyeste som<br />
er målt i <strong>Statsbygg</strong>, forteller Marit Roheim. – Et firma<br />
som har en KTI på over 70 over tid, regnes for å ha<br />
stabile og gode kunderelasjoner. Men flere firmaer<br />
har en høyere KTI enn dette. Det er med andre ord<br />
rom for forbedringer. Undersøkelsen og mulighetene<br />
til å følge opp hver enkelt kunde gjennom «kundebøkene»<br />
er et verktøy for forbedring, slår hun fast.
14 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Travelt i kulissene<br />
Detaljene rundt det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen er i ferd med å falle på<br />
plass. Uortodokse løsninger testes ut og kvalitetssikres. Nå står snart veggene med<br />
alabast for tur, som skal testes for å se om de oppfyller ønsket effekt.<br />
Tekst: Jan P. Solberg<br />
Tegning: Kleihues + Schuwerk/<strong>Statsbygg</strong>/MIR<br />
D<br />
ette er et bygg som skal stå i mange, mange år. Derfor<br />
må vi være sikre på at løsningene som velges er<br />
dokumentert holdbare, sier prosjektdirektør Per<br />
Willy Nysæter i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Arkitektens konsept for veggløsning i alabasthallen er en<br />
glassvegg med mulighet for hel eller delvis avblending av sollys<br />
inn i hallen, som er påkrevd for visse typer utstillinger.<br />
Glassveggen vil kunne gi kuratorene ved Nasjonalmuseet<br />
muligheter for å sette opp ulike typer utstillinger.<br />
Et program ved Sintef tester tekniske egenskaper ved ett<br />
av arkitektens forslag til yttervegg, deriblant motstand mot<br />
fukt, frostbestandighet og isolasjonsevne. <strong>Statsbygg</strong> har vært<br />
i tvil om arkitektens foreslåtte løsning på det punktet, og det<br />
er dette forskerne i Trondheim prøver ut.<br />
Samtidig tester forskere ved Ålborg universitet i Danmark<br />
om himlingsplatene kan benyttes for tilførsel av ventilasjonsluft.<br />
Arkitekten ønsker mest mulig rene og nakne utstillingshaller,<br />
uten et synlig ventilasjonssystem.<br />
– Lufta skal sive gjennom himlingen i taket, forklarer Nysæter.<br />
tett samarbeid<br />
Som i alle andre byggeprosjekter på dette nivået, er det en<br />
viss dragkamp mellom arkitekt og rådgivende ingeniører.<br />
Nysæter ser vitenskapelig testing som en god måte å av-<br />
gjøre hva som lar seg gjennomføre og ikke av arkitektoniske<br />
løsninger.<br />
– Vi ønsker et funksjonelt og solid museum. <strong>Statsbygg</strong> skal<br />
få til det sammen med arkitekten, sier Nysæter.<br />
Forprosjektet er nå avsluttet og sendt til Kulturdepartementet<br />
for videre behandling. Nysæter sier samarbeidet har fungert<br />
bra, og gir felles lokalisering en del av æren. De tyske arkitektene<br />
har hatt opp til 25 ansatte ved <strong>Statsbygg</strong>s kontorer i Victoria<br />
terrasse 11. Rådgiverfirmaet Rambøll har hatt omtrent like<br />
mange. Nysæter sier det gir store fordeler å jobbe tett sammen.<br />
– Et møte kan sammenkalles på to minutter. Det hadde vi<br />
ikke klart om arkitekten satt i Berlin.<br />
Prosjektspråket er norsk. De fleste tyske medarbeiderne<br />
har allerede lært seg språket.<br />
237 bidrag kom inn da arkitektkonkurransen om nytt<br />
nasjonalmuseum ble utlyst i 2009. Endelig vinner ble tyske<br />
Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH med<br />
konseptet forum artis. Bygget, som består av fem etasjer fordelt<br />
på 54 000 kvadratmeter, er det største museet under<br />
planlegging i Europa.<br />
krevende reguleringsprosess<br />
Selv om forprosjektet er ferdig, betyr det ikke stille dager<br />
ved prosjektkontoret. Det pågår en kontinuerlig dialog med<br />
diverse etater for å få alle detaljer på plass, ifølge Nysæter.<br />
1 2<br />
1. Det nye Nasjonalmuseet<br />
kan bli en publikumsmagnet<br />
på størrelse<br />
med Operaen. Café, bokhandel<br />
og bibliotek er plassert<br />
i tilknytning til foajéen<br />
i første etasje. Ut fra andre<br />
etasje ligger en stor<br />
takterasse som vil være<br />
tilgjengelig for museets<br />
besøkende.<br />
2. Forprosjektet til det<br />
nye Nasjonalmuseet på<br />
Vestbanen er ferdigstilt<br />
og sendt til Kulturdepartementet<br />
for videre<br />
behandling.<br />
3. Det fem etasjer høye<br />
museet klatrer oppover<br />
mot «Alabasthallen» på<br />
toppen. Veggene er kledd<br />
i skifer.<br />
3<br />
Vi ønsker et funksjonelt og solid museum.<br />
<strong>Statsbygg</strong> skal få til det sammen med arkitekten.<br />
Per Willy Nysæter, <strong>Statsbygg</strong>
16 aktuelt ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
tema region øst<br />
Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore<br />
«Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden,<br />
og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt.<br />
Axel Kristoffersen, Arkitekt i <strong>Statsbygg</strong><br />
– Reguleringsprosessen er svært krevende. Et utall kommunale<br />
og statlige aktører er involvert, i tillegg til private<br />
interesser. En vedtatt reguleringsplan er en forutsetning for<br />
videre behandling i regjering og Storting.<br />
Målsettingen er at Nasjonalmuseet skal kunne tas i bruk i<br />
løpet av 2018. Gravingen er planlagt å starte i 2014.<br />
et monument<br />
Arkitekt i <strong>Statsbygg</strong>, Axel Kristoffersen, beskriver forprosjektet<br />
som svært detaljert. Selv skruer, skiver og muttere<br />
er tegnet inn på spesielle konstruksjoner.<br />
Han beskriver det planlagte bygget som jordnært og «nedpå»<br />
i stilen. Fasaden er i grå skifer.<br />
– Det mest synlige elementet av «galskap» er den kjempestore<br />
«Alabasthallen» på toppen. Veggen vil bli opplyst fra innsiden,<br />
og vil kunnes sees fra svært lang avstand når det er mørkt.<br />
«Alabasthallen» består av tre store utstillingslokaler (3 x<br />
800 kvm) uten vinduer. Vegger er laget av glass med et sjikt<br />
av alabast/marmor mellom to glasslag.<br />
Nysæter anslår at prislappen vil ligge i Opera-klassen eller<br />
litt i underkant. Det vil si fem milliarder kroner. Strenge<br />
sikkerhetshensyn og krav til inneklima er med på å fordyre.<br />
Nasjonalmuseet blir et signalbygg, og vil kunne bli en publikumsmagnet<br />
som Operaen, som på godværsdager ligner<br />
et fuglefjell. Nasjonalmuseet får en takterrasse som vil være<br />
tilgjengelig for besøkende til museet.<br />
– Vi tror at Nasjonalmuseet blir et monument av et bygg<br />
som folk vil snakke om og som man vil ønske å besøke når<br />
man er i Oslo, sier Axel Kristoffersen.<br />
1 2<br />
1. Hovedinngangen til<br />
museet vil ligge ved den<br />
store gårdsplassen mellom<br />
de gamle stasjonsbygningene<br />
og det nye museet.<br />
Her blir det også uteservering<br />
og utstillinger<br />
av store skulpturer.<br />
2. Arkitektene ønsker<br />
at de store utstillingshallene<br />
skal være så rene<br />
i uttrykket som mulig.<br />
Ålborg Universitet i<br />
Danmark tester nå om<br />
ventilasjonsluften kan<br />
sive gjennom himlingsplatene<br />
slik at museet<br />
får helt glatte tak.<br />
3. Biblioteket i første<br />
etasje.<br />
3<br />
<strong>Statsbygg</strong> region øst, med<br />
kontor i Oslo, forvalter hele<br />
1 107 000 kvadratmeter<br />
eiendom i østlandsområdet.<br />
Eiendomsmassen er nesten<br />
like stor som <strong>Statsbygg</strong>s<br />
fire andre regioner til<br />
sammen, og omfatter flere<br />
av de bygningene som gjør<br />
Oslo til landets hovedstad.<br />
Forvalteransvaret er<br />
omfattende, området som<br />
dekkes er stort og noen av<br />
utfordringene er spesielle.<br />
»<br />
18 intro 26 tema i tall 28 <strong>tinghus</strong>et 34 gjøvik omsorgssenter 38 fem om statsbygg<br />
40 flaggermusgruven i gaustadskogen 44 bak fasaden: lukasz durlej og margrethe moe
Med ansvar for hovedstaden<br />
Regiondirektør Beate Bomann-Larsen leder <strong>Statsbygg</strong>s største regionkontor, og forvalter<br />
bygninger som Operaen, Høyesterett og Regjeringskvartalet. Men det er ikke bare<br />
bygninger og de 184 ansatte hun har ansvar for; hundehus, staller og laboratorier for mus er<br />
også under direktørens ledelse. Det samme er en gruve for utrydningstruede flaggermus.<br />
Tekst: Stig P. Pettersen<br />
Foto: Jeton Kacaniku<br />
øst<br />
Regiondirektør Beate Bomann-Larsen<br />
sitter til daglig i et åpent kontorlandskap<br />
i åttende etasje i <strong>Statsbygg</strong>s lokaler<br />
i Byporten. Herfra kan hun<br />
bokstavelig talt skue utover sitt rike.<br />
– Størrelsen på regionkontoret er en utfordring<br />
i seg selv, sier Bomann-Larsen.<br />
Regionkontoret har 184 ansatte, hvorav de<br />
fleste er stasjonert på en eller flere eiendommer<br />
på Østlandet. Totalt genererer regionkontoret<br />
over 1,5 milliarder i husleieinntekt for<br />
<strong>Statsbygg</strong>. Penger som for det meste brukes<br />
til drift og vedlikehold og nye investeringer i<br />
bygninger.<br />
– Vi har ansatte fra Svinesund tollstasjon<br />
i sør til Høgskolen i Hedmarks avdeling på<br />
Evenstad i nord, forteller hun.<br />
Regiondirektør Beate Bomann-<br />
Larsen foran det største bygget<br />
hun har forvaltningsansvaret<br />
for: Politihuset i Oslo.
20 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
foto: Trond isaksen arkitekt: erling viksjø<br />
foto: morten brun arkitekt: johan henrik nebelong<br />
foto: Trond isaksen arkitekt: heinrich ernst shcirmer<br />
foto: trond isaksen arkitekt: riksarkitekten<br />
foto: Jaro Hollan arkitekt: lpo arkitekter as<br />
– Det er mer enn 30 mil mellom dem, men med<br />
dagens teknologi er avstandene et mindre problem.<br />
Hun kan fortelle at mange av driftssystemene<br />
på en eiendom kan fjernstyres fra andre<br />
eiendommer.<br />
Regjeringskvartal<br />
Hvis Boman-Larsen kaster et blikk ut av kontorvinduet<br />
mot nord, ser hun Høyblokken i Regjeringskvartalet<br />
innpakket i hvit duk.<br />
– Vi hadde to driftsmedarbeidere på jobb i den<br />
blokken 22. juli i fjor. Jeg er utrolig glad for at<br />
det gikk bra med dem. Selv var jeg på ferie, men<br />
hev meg i bilen og kjørte til Oslo. Her var <strong>Statsbygg</strong>s<br />
kriseteam ferdig organisert ti minutter<br />
etter at bomben sprang. Det var bare å brette opp<br />
ermene og gå i gang med å sikre folk og verdier<br />
og finne erstatningslokaler til 2000 departementsansatte<br />
som skulle på jobb mandagen<br />
etter. Den jobben klarte vi, forteller en tydelig<br />
stolt regiondirektør.<br />
– Det pågangsmotet og den innsatsviljen som<br />
alle i <strong>Statsbygg</strong> viste den helgen og ukene etter,<br />
er det all grunn til å være stolt av, understreker<br />
Bomann-Larsen.<br />
<strong>Statsbygg</strong> klarte den første uken å komme opp<br />
med 10 000 aktuelle arbeidsplasser som kunne<br />
huse departementene. Nå er alle vel i hus. Samtidig<br />
har <strong>Statsbygg</strong> sikret verdier og ryddet kvartalet.<br />
Det er levert over 4300 tonn med avfall fra<br />
kvartalet. 880 tonn av dette var asbestforurenset<br />
og måtte spesialbehandles. Til nå har bare<br />
oppryddingen etter ugjerningen kostet mer en<br />
300 millioner kroner.<br />
– Nå ser vi fram til at Regjeringen fatter vedtak<br />
om kvartalets videre skjebne. Vi gleder oss til å<br />
bygge opp igjen og ta kvartalet i bruk, forteller<br />
Boman-Larsen.<br />
Slott og Høyesterett, men ikke Storting<br />
– Det er en spesiell oppgave å forvalte eiendommene<br />
til landets regjering. Det betyr at vi huser<br />
vår egen eier: Fornyings-, administrasjons- og<br />
kirkedepartementet. Dette er kunder som har<br />
all grunn til å være krevende. Det er ikke et alternativ<br />
å ha utenlandske besøkende på høyt<br />
nivå som står fast i heisen i R5, slår regiondirektøren<br />
fast.<br />
– Men vi forvalter også boligene for politisk<br />
ledelse og stortingsfolk som kommer utenbys<br />
fra, kan Bomann-Larsen fortelle. – I tillegg til<br />
Det kongelige slott, da!<br />
– I <strong>Statsbygg</strong> har vi en egen avdeling som tar<br />
seg av de eiendommene som Kongen har disposisjonsretten<br />
over. Dette forvaltningsansvaret<br />
foregår i tett samarbeid med Det kongeli-<br />
1<br />
2<br />
3 4<br />
5<br />
1. <strong>Statsbygg</strong> har fjernet 4300 tonn<br />
avfall fra Regjeringskvartalet etter<br />
ødeleggelsene. To ansatte var til<br />
stede der da bomben smalt. De ble<br />
ikke skadet.<br />
2. Svinesund tollstasjon: Den sørligste<br />
eiendommen til <strong>Statsbygg</strong> øst.<br />
3. Oscarshall er blitt hvit igjen.<br />
4. Oslo fengsel: Tidligere kalt Botsen.<br />
Blir Egon Olsen løslatt snart<br />
5. Fengslene har brukere med svært<br />
ulike behov, fra langtidsinnsatte og<br />
psykisk syke til innsatte fra en rekke<br />
forskjellige kulturer. Det er stor slitasje<br />
på bygningsmassen. Samtidig er<br />
fengslene arbeidsplassen til ansatte i<br />
Kriminalomsorgen og andre, som<br />
helsearbeidere og lærere som har<br />
krav på et godt arbeidsmiljø. Mange<br />
av fengslene hadde vedlikeholdsetterslep<br />
da <strong>Statsbygg</strong> overtok, og<br />
vedlikeholdsbehovet er fortsatt<br />
omfattende. Mange av fengslene er<br />
fredet etter kulturminneloven, slik<br />
som Ila fengsel (bildet) fra 1939.<br />
Dette er med på å gjøre forvaltningen<br />
av fengslene til et utfordrende og<br />
spennende område.
16 tema: formålsbygg<br />
ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 23<br />
foto: Jiri Havran arkitekt: hans jakob sparre<br />
foto: trond isaksen arkitekt: snøhetta as<br />
foto: trond isaksen arkitekt for rehabilitering (2000): riseng og kiehl as<br />
foto: statsbygg arkitekt: hans d. f. linstow<br />
foto: morten brun<br />
foto: ivan brodey arkitekt tilbygg: sverre fehn<br />
ge hoff. På Slottet er det for eksempel slik at<br />
<strong>Statsbygg</strong> tar seg av de byggemeldingspliktige<br />
arbeidene og vedlikehold av fasader og tak.<br />
Hoffet tar seg av interiørene og parkanlegget.<br />
Dette samarbeidet går svært godt. I disse<br />
dager ferdigstiller vi nytt kobbertak på Slottet.<br />
Det skal bli spennende å se det ferdig, sier<br />
Bomann-Larsen<br />
– På Bygdøy restaurerte <strong>Statsbygg</strong> Bygdø<br />
kongsgårds hovedbygning og Oscarshall med<br />
den samme ansvarsfordelingen som på Slottet.<br />
I tillegg har <strong>Statsbygg</strong> også restaurert det<br />
gamle Bygdøy sjøbad. Sjøbadet framstår nå<br />
som et ettertraktet friluftsområde ved sjøkanten.<br />
<strong>Statsbygg</strong> huser også Høyesterett. Oslo kunne<br />
vel neppe kalle seg hovedstad om ikke Slottet,<br />
Regjeringskvartalet og Høyesterett hadde ligget<br />
her.<br />
– Men hvorfor ligger så ikke Stortinget under<br />
deres forvaltning spør vi.<br />
– Det har med maktfordelingsprinsippet i den<br />
norske forfatningsordningen å gjøre, forteller<br />
Beate Bomann-Larsen. – Spesielt er det viktig at<br />
den lovgivende og bevilgende makt som Stortinget<br />
utgjør er skarpt adskilt fra den utøvende<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
1. Hovedtrappen i Høyesteretts hus voktes av løver.<br />
2. Åker gård har sin historie tilbake til år 1600.<br />
3. Solen leker i vinduene til Den norske Opera & Ballett.<br />
4. Oslo bispegård fra 1623.<br />
5. Arkitekturmuseet ligger i det som var Norges Banks filial.<br />
Den nye paviljongen er tegnet av Sverre Fehn.<br />
6. Det kongelige slott med Slottsplassen.<br />
5<br />
6
24 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør er at kundene<br />
våre er fornøyde med vår forvaltning av bygningene de jobber i.<br />
beate bomann-larsen, regiondirektør region øst<br />
foto: Jaro Hollan arkitekt for ombygging: jarmund/vigsnæs AS<br />
foto: trond isaksen<br />
foto: statsbygg arkitekt: ash arkitektstudio<br />
foto: Jaro Hollan arkitekt: arkitim a/s<br />
foto: Thomas Bjørnflaten arkitekt: økaw arkitekter as<br />
1<br />
2 3<br />
4 5<br />
1. Kantinen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.<br />
Bygningen har opprinnelig vært transformatorverksted<br />
for Oslo Lysverker, men ble ombygget til skole i 2001.<br />
2. Vien-senteret barnevernsinstitusjon på Hamar.<br />
3. Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo.<br />
4. Bygdøy sjøbad er blitt en attraktiv badeplass for Oslos<br />
innbyggere.<br />
5. Høgskolen i Hedmark, avdelingen på Evenstad.<br />
makt, altså regjeringen. Derfor forvalter Stortinget<br />
sin egen eiendom!<br />
Kultur, museer og høgskoler<br />
Regionkontoret er også forvalter av mange bygninger<br />
knyttet til kultursektoren.<br />
– Den største er jo Operaen i Bjørvika, forteller<br />
Bomann-Larsen. Hun ser ut av vinduet mot<br />
sør fra pulten sin og ser rett på Operabygget.<br />
– Det er fantastisk hvor populært det bygget er<br />
blitt. Det brukes av turister og folk på søndagstur<br />
i et omfang vi aldri hadde drømt om, forteller<br />
hun. – Men det gir noen utfordringer også. Vi<br />
hadde aldri trodd at vedlikehold og rengjøring<br />
av Operaen skulle bli så krevende, legger hun<br />
litt tankefullt til.<br />
<strong>Statsbygg</strong> huser også Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet<br />
og Arkitekturmuseet i Oslo.<br />
– Vi planlegger at Nasjonalmuseet skal få nytt<br />
hus nede på Vestbanen om noen år. Hva vi skal<br />
bruke de husene de bor i nå til i framtiden, er<br />
vi i ferd med å utrede, sier Bomann-Larsen.<br />
– Ellers er høgskolesektoren vår største kunde.<br />
Den strekker seg fra Høgskolen i Østfold utenfor<br />
Halden til det tidligere nevnte bygget for<br />
Høgskolen i Hedmark på Evenstad. Totalt har<br />
vi høgskolekomplekser på ti forskjellige steder<br />
i østlandsområdet.<br />
For mann og mus<br />
– Den viktigste målsettingen for meg som regiondirektør<br />
er at kundene våre er fornøyde med vår<br />
forvaltning av bygningene de jobber i, slår regiondirektør<br />
Beate Bomann-Larsen fast.<br />
– Vi skal gjøre jobben vår som eiendomsforvaltere<br />
slik at de kan trives og gjøre sin jobb. Dernest<br />
er det viktig at vi driver vår forvaltning på<br />
en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Det<br />
er viktig for en profesjonell eiendomsforvalter.<br />
– Det er også viktig at bygningene våre gir gode<br />
opplevelser for publikum. Det skal være lett å<br />
finne fram i et <strong>tinghus</strong>, og offentlige lokaler skal<br />
være tilgjengelige for alle. Vi forvalter også statuer<br />
og plasser i hovedstaden. Dette skal være<br />
trygge steder å ferdes og det skal se ordentlig ut,<br />
sier regiondirektøren.<br />
– Men visste du at vi ikke bare stiller lokaler til<br />
rådighet for folk spør hun litt underfundig. – Vi<br />
forvalter i tillegg stallen til politihestene, hundehus<br />
for politihundene og laboratorier med mus.<br />
Dessuten passer vi på en gruve for utrydningstruede<br />
flaggermus, smiler Beate Bomann-Larsen.<br />
Les om flaggermusreservatet<br />
i Gaustadskogen på side 40
26 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
arkitekt: arkitektkontoret erik riul as<br />
foto: marte garmann<br />
foto: morten brun<br />
1<br />
3<br />
nyeste bygg<br />
eldste bygg<br />
sto ferdig i<br />
1600<br />
åker gård<br />
sto ferdig i<br />
2012<br />
Trandum<br />
transittmottak<br />
<strong>Statsbygg</strong> region øst<br />
forvalter en eiendomsmasse<br />
som utgjør 1 107 000<br />
kvadratmeter. Men hvilket<br />
bygg er størst, minst, nyest<br />
og eldst blant dem<br />
1 4<br />
2 5 6<br />
11 12<br />
øst<br />
7<br />
8<br />
3<br />
9<br />
10<br />
2<br />
4<br />
største bygg<br />
48 700<br />
kvadratmeter<br />
Grønland<br />
politihus<br />
minste bygg<br />
4,2<br />
kvadratmeter<br />
vaktbu, onsrud,<br />
ullensaker<br />
arkitekt: telje-torp-aasen<br />
foto: jaro hollan<br />
foto: espen stålhanske<br />
11<br />
visste du at ...<br />
<strong>Statsbygg</strong> forvalter øyer<br />
oslo. Nakholmen, Lindøya og Bleikøya eies av staten<br />
og er regulert til friluftsområde. De første hyttene ble<br />
oppført i 1922. I tillegg til øyene forvalter <strong>Statsbygg</strong><br />
store friluftsområder på vest- og nordsiden av Bygdøy<br />
samt Solbukta («Vaske-Bakke»-stranden).<br />
40 000<br />
Oslo fengsel fra 1851 er Norges største og<br />
eldste fengsel med 396 plasser og i underkant<br />
av 40 000 kvm. Halden fengsel er<br />
Norges nyeste fra 2009. Begge forvaltes<br />
av <strong>Statsbygg</strong> region øst. <strong>Statsbygg</strong> overtok<br />
forvaltningen av fengslene i 2009, og om<br />
lag halvparten av landets fengsler ligger i<br />
region øst, regnet i antall kvadratmeter.<br />
foto: Thomas Bjørnflaten<br />
12<br />
Gaustad gård<br />
oslo. Gaustad gård med 3500 dekar<br />
skog i den sørlige delen av Nordmarka<br />
eies og forvaltes av <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Eiendommen strekker seg som en<br />
tynn tarm fra Rikshospitalet ved Ring<br />
3, på vestsiden av Sognsvann og Store<br />
Åklungen og opp til Skjennungen<br />
– det skulle være kjente navn for<br />
markabrukere i hovedstaden. Den<br />
sørligste delen av eiendommen er<br />
innmark som brukes til hestebeite og<br />
kornproduksjon. Det er fra skogen i<br />
samme område at Stortinget får sitt<br />
årlige juletre i gave fra <strong>Statsbygg</strong>.<br />
foto: statsbygg<br />
Grotten<br />
5<br />
oslo. Bygningen er et<br />
trehus fra 1840, reist av<br />
Henrik Wergeland. Grotten<br />
er statens æresbolig for<br />
fortjente kunstnere. I dag bor<br />
forfatter og dramatiker Jon<br />
Fosse i boligen. Wergelandbysten<br />
under Grotten blir<br />
bekranset hver 17. mai.<br />
foto: Jiri Havran<br />
Ridehuset<br />
6 7 8 9 10<br />
oslo. I 1971 flyttet politiets rytterkorps inn i offisersstallen<br />
og ridehuset ved Akershus festning. Bygningene<br />
er fra hhv. 1891 og 1900. De var ferdig rehabilitert og<br />
restaurert av <strong>Statsbygg</strong> i 2009.<br />
foto: trond isaksen<br />
Villa Stenersen<br />
oslo. Funkisbolig<br />
oppført for kunstsamleren<br />
og finansmannen Rolf<br />
Stenersen i 1937 av arkitekt<br />
Arne Korsmo. Stenersen ga<br />
huset til staten til bruk som<br />
statsministerbolig i 1974.<br />
Glassbyggersteinene ble<br />
restaurert i 2003.<br />
foto: eivind tellefsen<br />
Høgskolen i Gjøvik<br />
gjøvik. <strong>Statsbygg</strong> forvalter mange skoler og<br />
barneinstitusjoner i region øst. Høgskolen i Gjøvik<br />
ble etablert i 1966. 40 år senere, i 2006, sto et nytt<br />
sentralbygg klart til bruk.<br />
foto: Jaro Hollan<br />
arkitekt: amund gulden<br />
Statistisk sentralbyrå<br />
kongsvinger. Fra starten i 1960/61 og fram til det<br />
første bygget sto klart i 1987, var SSB lokalisert ulike<br />
steder i Kongsvinger. Med nybygget på plass i 2005,<br />
ble for første gang alle ansatte i samlet under ett tak.<br />
foto: Finn Aasum<br />
arkitekt: Anderssen + Flemming AS<br />
Magnormoen<br />
eidskog. Grenseovergangen ved Magnor på riksveg<br />
2 er Norges nest største innfartsåre. Stasjonen har<br />
blant annet et eget kontrollbygg<br />
for bremseprøver.<br />
foto: Jaro Hollan<br />
arkitekt: sjåtil & fornæss as<br />
1840<br />
1891 1939<br />
1600 1850 1880 1900 1920 1940 1950 1960<br />
1966<br />
1987 2011<br />
1970 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2012<br />
1600 HAMAR ÅKER GÅRD<br />
1623 oslo oslo bispegård<br />
1751 SØRUM BLAKER SKANSE<br />
1820 ULLENSAKER ONSRUD leir<br />
1828 OSLO ARKITEKTURMUSEET (oppr. norges banks filial)<br />
1840 OSLO STATENS ÆRESBOLIG, GROTTEN<br />
1850 EVENSTAD HØGSKOLEN I HEDMARK<br />
1850 oslo Oslo Fengsel<br />
1860 oslo PILESTREDET 12 (forretnings-/kontorbygg)<br />
1860 BÆRUM LILLEHAGEN OPPVEKSTSENTer<br />
1866 oslo møllergata 17 (regjeringsbygg)<br />
1872 oslo VESTBANEN<br />
1877 hamar HØGSKOLEN I HEDMARK<br />
1877 oslo REGJERINGENS REPRESENTASJonsANLEGG<br />
1878 oslo st. olavs gate 32 (tidligere ngo)<br />
1880 HALDEN ALFHEIM UNGDOMSHJEM<br />
1881 OSLO NASJONALGALLERIET<br />
1889 oslo STATSMINISTERBOLIG<br />
1890 oslo UTENRIKSDEPARTEMENTET, VICTORIA TERRASSE<br />
1891 OSLO OSLO POLITIDISTRikt, stall<br />
1895 lillehammer HØGSKOLEN I LILLEHAMMER<br />
1899 oslo REGJERINGSBYGG 6 (tidligere enkekassa)<br />
1900 ås ÅS UNGDOMSSENTER<br />
1903 oslo HØYESTERETTS HUS<br />
1906 oslo MUSEET FOR SAMTIDSKUNST (oppr. norges bank)<br />
1906 oslo g-blokken<br />
1907 oslo POLITIHØGSKOLEN<br />
1919 oslo GIMLEKOMPLEKSET (boliger)<br />
1920 oslo VILLA GRANDE<br />
1922 oslo nasjonalt FOLKEHELSEINSTITUTT<br />
1923 elverum HØGSKOLEN I HEDmark<br />
1925 østheim SARPSBORG Barne- OG UngdomsAVDeling<br />
1934 nannestad FJELLET UNGDOMSHJEM<br />
1938 oslo GRUBBEGATA 1 (tidligere <strong>tinghus</strong>)<br />
1938 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER<br />
1939 oslo villa stenersen<br />
1940 oslo HUSEBY KOMPETANSESENTER<br />
1945 oslo LØREN TRANSITTMOTTAK<br />
1948 grue GRUE BARNEVERNSENTER<br />
1950 hamar VIEN-SENTERET<br />
1952 våler NORDBYBRÅTEN SIVILFORSVARSLEIR<br />
1953 oslo UIO, PSYKOLOGISK INSTitutt<br />
1958 oslo HØYBLOKKEN<br />
1958 ørje ØRJE TOLLSTED<br />
1959 oslo UIO (nå inst. for medier og kommunikasjon)<br />
1964 stange STANGE UNGDOMSHJEM<br />
1965 gjøvik MJØSVOLL UNGDOMSHJEM<br />
1966 gjøvik HØGSKOLEN I GJØVIK<br />
1966 sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD<br />
1966 oslo BREDTVET/TORSHOV KOMPetanseSENTER<br />
1966 Skiptvet SKIPTVET OMSORGSSENTER<br />
1967 lillehammer STATENS HUS<br />
1968 Ullensaker Ullersmo Fengsel<br />
1969 oslo Y-BLOKKEN<br />
1971 oslo PILESTREDET PARK (TIDLIGERE patologibygget)<br />
1973 Halden Høgskolen i Østfold<br />
1973 hamar HAMAR TRAFIKKSTASJON<br />
1973 gjøvik GJØVIK OMSORGSENTER FOR BARN<br />
1974 oslo OSLO TRAFIKKSTASJON, BILTILSYNET<br />
1975 oslo SKÅDALEN KOMPETANSESENTER<br />
1978 oslo S-BLOKKEN<br />
1978 oslo RIKSARKIVET<br />
1978 oslo POLITIHUSET I OSLO<br />
1978 moss KNAPPESTØPEREN BARNE- og Ungdomshjem<br />
1983 eidsvoll EIDSVOLL OMSORGSSENTER FOR BARN<br />
1983 jessheim TJERNLIA UTREDNingssENTer<br />
1983 lierfoss LIERFOSS BARNE- OG UNGDOMSHJEM<br />
1985 ski ØSTBY TOLLSTED<br />
1986 lillestrøm LILLESTRØM TRAFIKKSTASJON<br />
1986 svinesund SVINESUND TOLLSTED<br />
1986 åsnes ÅSNES TOLLSTED<br />
1987 kongsvinger STATISTISK SENTRALBYRÅ<br />
1988 oslo REGJERINGSBYGG 4<br />
1989 oslo NORGES MUSIKKHØGSKOLE<br />
1991 bærum JONG UNGDOMSHJEM<br />
1991 vestby FOLLO KORTTIDSINSTITUSJON<br />
1993 oslo OSLO TINGHUS<br />
1994 drøbak DRØBAK TRAFIKKSTASJON<br />
1994 rena HØGSKOLEN I HEDMARK<br />
1994 gjøvik SELJELIA SENTer FOR BARNEVern<br />
1996 oslo REGJERINGSBYGG 5<br />
1996 oslo OSLO POLITIDISTRikt, HUNDETJENESTEN<br />
1997 trysil LUTUFALLET TOLLSTED<br />
1997 lillestrøm JUSTERVESENET, KJELLER<br />
1998 Ullensaker GARDERMOEN TOLLSTED<br />
1999 hamar HAMAR TINGHUS<br />
1999 halden JIBBE UNGDOMSSENTER<br />
2001 lillestrøm STATENS HAVARIKOMMisjon FOR TRANSPORT<br />
2002 asker GULLHELLA BARNEVERNSENTER<br />
2003 asker BILLINGSTAD TRAFIKKSTASJON<br />
2005 tune BORG BARNE- OG FAMilieSENTER<br />
2007 oslo OPERAEN<br />
2010 Halden Halden Fengsel<br />
2010 oslo SKIPTVET OMSORGSSENTER<br />
2011 Eidskog MAGNORMOEN KONTROLLPLASS<br />
2012 ullensaker POLITIETS UTLENDINGSENHET<br />
listen viser et utvalg offentlige bygg. de fleste er forvaltet og/eller bygget av statsbygg. på mange av eiendommene er bare<br />
første byggetrinn nevnt, og mange av byggene er bygget til andre formål enn de brukes til i dag. Listen er ikke uttømmende.
oslo <strong>tinghus</strong><br />
32 24 tema: formålsbygg<br />
C.J. Hambros plass 4, Oslo<br />
region øst 29<br />
Byggeår<br />
1993<br />
Funksjon<br />
Huser Oslo tingrett og Oslo<br />
byfogdembete<br />
Arkitekt<br />
Østgaard Arkitekter AS<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
Byggherre, forvalter og drifter.<br />
Oslo <strong>tinghus</strong> huser to ulike rettsinstitusjoner: Oslo tingrett og Oslo byfogdembete.<br />
tilbake til<br />
hverdagen<br />
Oslo <strong>tinghus</strong> fremstår som et<br />
moderne bygg, selv nesten to<br />
tiår etter at bygget sto ferdig.<br />
Norgeshistoriens største rettssak er over. Det er derimot<br />
ikke den øvrige aktiviteten i Oslo <strong>tinghus</strong>. Her kan hvem som<br />
helst gå inn for å overvære en rettssak, delta i en vielse, ordne<br />
opp i et dødsbo eller kopiere papirer. Noen kommer også<br />
bare for å låne toalettet. Hverdagen er tilbake.<br />
Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey
ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Hver morgen på vei til arbeidet,<br />
gleder jeg meg til å møte en av<br />
de flotteste husfasadene i Oslo<br />
og åpne de store og utrolig flotte<br />
inngangsdørene til <strong>tinghus</strong>et.<br />
Geir Engebretsen, sorenskriver<br />
O<br />
slo <strong>tinghus</strong>, som huser domstolene,<br />
Oslo byfogdembete og Oslo tingrett,<br />
er et åpent bygg. Hvem som helst<br />
kan gå inn.<br />
– Vi vil at bygget skal føles åpent, sier driftssjef<br />
Åge Solberg i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Arkitekturen bidrar til åpenheten. Inngangspartiet<br />
er fritt og inviterende. Ytterdøra er høy<br />
og bred. Hovedfasaden i lys naturstein.<br />
Trafikken inn og ut av bygget et stor. I tillegg<br />
til byggets 250–300 ansatte, har Oslo <strong>tinghus</strong><br />
1000–1500 besøkende på en vanlig hverdag.<br />
– Ytterdøra er nesten konstant i bevegelse,<br />
forteller Solberg fornøyd.<br />
Sorenskriver Geir<br />
Engebretsen er glad<br />
i Oslo <strong>tinghus</strong>.<br />
Kunstneren Ole Lislerud har<br />
utsmykket den åpne hovedhallen<br />
i bygget med håndskrevne lovtekster<br />
på brente leirtavler.<br />
energiforbruket halvert<br />
Men folkestrømmen har også en pris: varmetap.<br />
Inntil nylig var tapet enormt. Store mengder<br />
kaldluft slapp inn gjennom ytterdøra. I resepsjonen<br />
satt vaktene i boblejakke på de kaldeste<br />
dagene. Kaldlufta fortsatte innover gangen, til<br />
byggets atrium, og presset varmluft oppover til<br />
glasstaket 43 meter over bakken. Der forsvant<br />
varmen ut.<br />
En rekke kreative løsninger har gjort at energiforbruket<br />
ved Oslo <strong>tinghus</strong> nå er halvert. Da<br />
eiendomsforvalter Bjørnar Asp i <strong>Statsbygg</strong> fikk<br />
ansvar for bygget i 1999, var forbruket 204 kilowatt<br />
per kvadratmeter. I fjor var det 116.<br />
For å stoppe kaldlufta ved inngangen, ble det<br />
montert en sideveis varmluftsblåser. Under<br />
taket er det også gjort store utbedringer. Varmluft<br />
suges nå inn i ventiler og blåses mot glassrutene<br />
i taket, og slik stoppes varmeflukten.<br />
Oppvarmet glass holder mye bedre på varmen<br />
enn kaldt glass.<br />
Det fine er at det er overskuddsvarme som<br />
i stor grad brukes, og ikke strøm. Solberg forklarer<br />
det slik:<br />
Det innebygde atriet gir<br />
mye lys nedover i etasjene.
ÅPENT ROM NR. 2 2012 region øst 33<br />
Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt til oppvarming<br />
per år. Målet denne vinteren er å komme oss under 1 million.<br />
Åge Solberg, <strong>Statsbygg</strong><br />
1<br />
2 3<br />
4 5 6<br />
1. Hele verden fulgte<br />
Breivik-saken som gikk fra<br />
rettssal 250. Salen ble ombygget<br />
rett før saken, og<br />
kan huse store rettssaker<br />
i årene som kommer.<br />
2. Driftssjef Åge Solberg<br />
er stadig på jakt etter løsninger<br />
som kan gjøre<br />
Oslo <strong>tinghus</strong> enda mer<br />
energiøkonomisk.<br />
3. En rettsbygning med<br />
stor aktivitet og mange<br />
mennesker, trenger effektiv<br />
klimaavkjøling. Varmen<br />
som blir til under produksjonen<br />
av kaldluft, brukes<br />
til å varme opp bygget.<br />
4. Lys naturstein er toneangivende<br />
materiale i <strong>tinghus</strong>et.<br />
Bruttoarealet er<br />
23 000 kvadratmeter fordelt<br />
på ti etasjer og kjeller.<br />
5. Sal 250, hvor Breiviksaken<br />
gikk, byr på det aller<br />
mest moderne innen<br />
kameraer og teknisk utstyr.<br />
6. Mye varmluft forsvant ut<br />
gjennom glasstaket i atriet,<br />
men smarte energitiltak<br />
har endret på det.<br />
– I offentlige bygg trengs det mye komfortkjøling, selv midt<br />
på vinteren. Vi har rettssaler som blir for varme og datarom<br />
som må avkjøles. Produksjonen av kaldluft kan sammenlignes<br />
med et kjøleskap: Det blir varmt på baksiden, og denne<br />
varmen utnytter vi.<br />
konkurrerer med nybyggene<br />
Mens mange andre bygg kaster overskuddsvarmen, bruker<br />
Oslo <strong>tinghus</strong> den til oppvarming av rom og vann i tillegg til<br />
gatevarme (fortau og trapp). Nå er også et nytt klima- og varmeanlegg<br />
montert og satt i drift, og Solberg er svært optimistisk<br />
i forhold til energiforbruk fremover.<br />
– Før ombyggingen i år brukte bygget 1,7 millioner kilowatt<br />
til oppvarming per år. Målet denne vinteren er å komme oss<br />
under 1 million.<br />
Da Oslo <strong>tinghus</strong> sto ferdig i 1993, var strømprisen lav og<br />
energiforbruk hadde lite fokus.<br />
– Slik er det ikke nå, sier Solberg. – Vi må hele tiden tenke<br />
nye løsninger. Nå bytter vi ut taklys. Tradisjonelle lyspærer,<br />
som det finnes 1500 av ved <strong>tinghus</strong>et, byttes til såkalte ledlamper.<br />
Lysstyrken er den samme, men energiforbruket reduseres<br />
fra 56 watt per time til 7.<br />
Oslo <strong>tinghus</strong> er ifølge Solberg blitt så energiøkonomisk at<br />
selv nybygg har vanskelig for å konkurrere.<br />
– Det er moro å se at det går an, sier driftssjefen. – Ledelsen<br />
i <strong>Statsbygg</strong> har vært svært positiv og støttende til våre forslag,<br />
og det skaper entusiasme for å tenke nytt.<br />
Fornøyd sorenskriver<br />
Bygget er også estetisk, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen,<br />
som er fornøyd bruker av Oslo <strong>tinghus</strong>.<br />
– Hver morgen på vei til arbeidet, gleder jeg meg til å møte<br />
en av de flotteste husfasadene i Oslo og åpne de store og utrolig<br />
flotte inngangsdørene til <strong>tinghus</strong>et, sier han. – Det er en<br />
god start på dagen. Og hver ettermiddag, på vei hjem, har jeg<br />
en god opplevelse av å se utover den flotte åpne arkitekturen<br />
inne i bygget. Jeg er særlig glad i den åpne hovedhallen. Rommet<br />
preges av en skulpturell trapp, kunstnerisk utsmykket<br />
av Ole Lislerud. Det er så fint å gå opp denne trappen i bygget<br />
og møte lyset fra takvinduene.<br />
Engebretsen sier han også setter stor pris på de mange<br />
vakre og funksjonelle rettssalene. Han sier de gir gode rammer<br />
for det alvorlige domstolsarbeidet, samtidig som de er<br />
gode arbeidsplasser for de som har sin jobb i <strong>tinghus</strong>et.<br />
Sorenskriveren er også begeistret for ombyggingen som ble<br />
gjort før Breivik-saken. Han beskriver resultatet som en flott<br />
og funksjonell rettssal som hele verden har kunnet oppleve<br />
gjennom rettssaken.<br />
Salen skal beholdes som den er. Rettssal 250 er særlig egnet<br />
til å gjennomføre de største og mest mediefokuserte sakene.<br />
fleksibelt rettslokale<br />
Hele andre etasje ved <strong>tinghus</strong>et, totalt 71 rom, ble berørt av<br />
ombyggingen før rettssaken. På tross av at arbeidet var svært<br />
omfattende, kom man i mål to uker før saken startet. Salen<br />
er fleksibel, med flyttbare moduler.<br />
Det tekniske utstyret er svært moderne, blant annet med<br />
kameraer som fjernstyres fra et redigeringsrom. Totalt ble<br />
det trukket 25 kilometer med kabel.<br />
For sju år siden var Oslo <strong>tinghus</strong> gjenstand for en enda mer<br />
omfattende ombygging. En fjerdedel av arealet ble berørt.<br />
Formålet da var å få flere rettssaler og meklingsrom.
Gjøvik omsorgssenter<br />
Gjøvik<br />
Byggeår<br />
Opphavleg bygt i 1973.<br />
Ombygging i 2010.<br />
Funksjon<br />
Barnevernsinstitusjon<br />
Arkitekt<br />
Plan og Prosjekt<br />
Arkitekter<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
Byggherre, forvaltar og drifter.<br />
ein varm heim<br />
Høgt over Mjøsa søkjer barn tryggleik etter flukt frå krig. Gjøvik<br />
omsorgssenter er lunt og solid. Det er òg eit av føregangsprosjekta<br />
til <strong>Statsbygg</strong> i arbeidet med å byggje og bu miljøvennleg.<br />
Tekst: Eline Dalland<br />
Foto: Ivan Brodey
36 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg<br />
og sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig<br />
og flukt. Men etter at dei har vore her ei stund, liknar<br />
barna meir og meir på norske barn og ungdommar.<br />
Geir Rune Nyhus, senterleiar Gjøvik omsorgssenter.<br />
T<br />
eglsteinshusa ligg på ei høgd med utsikt milevidt<br />
utover den blå innsjøen. På graset mellom husa<br />
speler nokre barn fotball mens dei ventar på at<br />
middagen skal bli ferdig inne på kjøkkenet. Dei er<br />
langt frå krigen. Dei er òg veldig langt frå mamma og pappa.<br />
– Barna set pris på å ha tryggleik. For det er mykje sorg og<br />
sakn blant dei. Somme er traumatiserte etter krig og flukt.<br />
Men etter at dei har vore her ei stund, liknar barna meir og<br />
meir på norske barn og ungdommar. Dei er opptekne av at<br />
dette skal vere mest mogleg likt ein heim, forklarer senterleiar<br />
Geir Rune Nyhus ved Gjøvik omsorgssenter.<br />
Barna som bur her, er einslege, mindreårige asylsøkjarar.<br />
Her på Gjøvik får dei vere mens norske styresmakter behandlar<br />
asylsøknaden deira, og mens dei så ventar på å flytte til ein<br />
annan kommune eller på å bli sende ut av landet. For somme<br />
tek ventetida fire–fem månader, for andre eit år eller to.<br />
ville byggje miljøvennleg<br />
Då <strong>Statsbygg</strong>, i tett samspel med leigetakaren, Bufetat, skulle<br />
gjere bygningane klare til bruk, var målet derfor å gjere dei<br />
til ein god stad for barna, for dei tilsette og ikkje minst for<br />
verda omkring. Miljøomsyn i alle tydingane av ordet blei ein<br />
raud tråd i prosjektet.<br />
– Vi fekk klare beskjedar frå Bufetat om at dei ønskte å byggje<br />
miljøvennleg, ikkje berre når det gjeld energibruk, men<br />
òg ved å bruke miljøvennlege materiale, forklarer prosjektleiar<br />
Tommy Pedersen frå <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Det er no to år sidan <strong>Statsbygg</strong> totalrenoverte det som var<br />
ein internatskole frå 70-talet. Strengt teke var det berre planlagt<br />
ei ganske enkel oppussing. Men etter nærmare undersøkingar<br />
viste det seg å vere nødvendig å gå grundigare til verks.<br />
– Vi overtok ein eigedomsmasse frå starten på 70-talet,<br />
som viste seg å vere i dårlegare stand enn vi såg for oss, forklarer<br />
Pedersen.<br />
tre, teglstein og kopar<br />
Rust, ròte og fukt blei fjerna frå bygningskonstruksjonen. Der<br />
det var sprekkdanningar i fasaden, blei gammal teglstein erstatta<br />
med ny. Fleire av bygningane blei òg utvida med tilbygg<br />
kledde i kopar. Som nye var dei skinnande blanke, no er dei<br />
brunlege og matte. Men med åra vil dei oksidere og bli eirgrøne.<br />
Materiala tre, teglstein og kopar er valde i tråd med ambisjonane<br />
<strong>Statsbygg</strong> har om å bruke miljøvennlege materiale.<br />
Dette er materiale som inneheld minimalt med helse- og miljøskadelege<br />
stoff, og som samtidig fører til låge utslepp av<br />
klimagassar.<br />
– Det er kjempefint at vi har fått dei nye bygga. Eg føler meg<br />
privilegert som har fått vere med frå starten i ein institusjon<br />
med nytt bygg. Eg trivest godt på grunn av barna. Men bygga<br />
er ein bonus, fortel miljøterapeut ved Gjøvik omsorgssenter,<br />
Rune Kristensen.<br />
Han gjer klar til middag i eit av småhusa med plass til seks<br />
barn og to vaksne i kvart. Langbord kan dekkjast til mange.<br />
Og dei som besøkjer denne heimen eller administrasjonsbygninga<br />
ved sida av, kjenner snart ein lun varme under føtene.<br />
Det er vassboren varme, pumpa opp via 200 meter djupe<br />
varmebrønnar.<br />
<strong>Statsbygg</strong> har nemleg sett seg høge mål når det gjeld energibruk.<br />
Innan 2020 skal ein tredjedel av eigedomsmassen ha<br />
energikarakteren C eller betre. For å nå målet, må ikkje berre<br />
nybygg, men òg eksisterande bygningar begynne å bruke miljøvennlege<br />
energikjelder.<br />
«energikamp»<br />
Gjøvik omsorgssenter har fått energikarakter B, noko som<br />
mellom anna inneber lågt energiforbruk per kvadratmeter<br />
og at over halvparten av energien som blir brukt i bygga er<br />
fornybar. Men å halde styr på varmeomnar er ikkje alltid enkelt<br />
for barn som ikkje er vane med det.<br />
– Somme gongar opnar barna berre vindauget dersom det<br />
blir for varmt, i staden for å skru ned radiatoren, fortel driftsleiar<br />
i <strong>Statsbygg</strong>, John Brendbakken.<br />
For å engasjere både barn og vaksne på Gjøvik omsorgssenter<br />
i energisparing, har <strong>Statsbygg</strong> utvikla ei forbrukstavle som gjer<br />
at alle lett kan følgje med på kor mykje energi som blir brukt<br />
i kvart av bygga. Målet er at dei ulike bygga skal ha ein liten<br />
«energikamp» seg imellom, der målet er å bruke minst mogleg<br />
energi. Den nyutvikla tavla har hatt nokre startvanskar og ikkje<br />
alltid fungert etter planen, men fordi ho overvaker straumbruken<br />
døgnet rundt, har ho òg hatt den positive biverknaden at<br />
unødvendige energisluk er blitt oppdaga og utbetra.<br />
Andre utilsikta effektar kan òg statsbyggeigedommen på<br />
Gjøvik ha hatt. På spørsmål om kva han drøymer om, peiker<br />
ein afghansk gut på bygga omkring oss.<br />
– Eg skal bli ingeniør, seier han.<br />
– Eg er flink til å lage slike hus.<br />
1<br />
3 4<br />
6<br />
1. – Vi merker det på den<br />
jamne temperaturen. Det<br />
er godt inneklima her, ikkje<br />
«airconditionkaldt», seier<br />
Torill Servan, som er<br />
pedagogisk rådgivar ved<br />
Gjøvik omsorgssenter.<br />
2. Det er god plass til leik<br />
på dei store plenane ved<br />
omsorgssenteret.<br />
3. Denne lille hagen er forma<br />
som eit utbreidd verdskart.<br />
I små avlukke står<br />
trær frå dei ulike verdsdelane<br />
med røter i norsk<br />
jord. Tanken er at barna kan<br />
sitte på benkane her når<br />
dei treng ro til ettertanke.<br />
Installasjonen «Arboretum<br />
2011» er laga av <strong>Statsbygg</strong> i<br />
samarbeid med Rintala<br />
Eggertson Arkitekter.<br />
4. Gjøvik omsorgssenter<br />
blir varma opp på ein miljøvennleg<br />
måte ved hjelp<br />
av varmebrønnar som går<br />
200 meter ned i bakken.<br />
5. Bygningane har fasadar<br />
i teglstein. Tilbygga har fasadar<br />
i kobber, og blir med<br />
åra grøne.<br />
6. Store tønner med underjordiske<br />
beholdarar gir god<br />
plass til alt avfallet som skal<br />
kildesorterast.<br />
7. Mange av barna som bur<br />
på Gjøvik omsorgssenter<br />
er gutter i alderen 11 til<br />
15 år som har flykta frå krig,<br />
mange frå Afghanistan.<br />
Dei fleste får bli i Noreg,<br />
men mange blir boande<br />
på Gjøvik i over eit år før<br />
dei blir bosatt i ein annan<br />
kommune.<br />
2<br />
5<br />
7
38 Tema: region øst ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Eugenie Skilnand<br />
Solist i Nasjonalballetten, Operaen<br />
om statsbygg<br />
1 Mitt forhold til <strong>Statsbygg</strong> som forvalter 2 Mitt favorittrom i bygningen<br />
1<br />
Er utrolig takknemlig overfor<br />
<strong>Statsbygg</strong> som har bygget dette<br />
fantastiske huset til oss! Nå som vi er vel<br />
etablert i huset, er <strong>Statsbygg</strong> som en<br />
påpasselig onkel som ordner opp for oss<br />
og passer på huset når noe ikke er som<br />
det skal.<br />
2<br />
Helt klart vårt Studio B i fjerde<br />
etasje. Det har det fineste lyset til<br />
alle døgnets tider, med vinduer fra gulv til<br />
tak og utsyn både over Ekerbergåsen og<br />
utover sjøen. Elsker å danse i det studioet!<br />
Gunnar Bergby<br />
Direktør i Høyesterett, Høyesteretts hus<br />
Geir Engebretsen<br />
Sorenskriver, Oslo <strong>tinghus</strong><br />
Rigmor Aasrud<br />
Fornyings-, administrasjonsog<br />
kirkeminister, R5<br />
Elise Sandnes<br />
Stiftsdirektør, Oslo bispegård<br />
1<br />
Mitt forhold til <strong>Statsbygg</strong><br />
som forvalter er meget bra.<br />
I tiden etter 22. juli viste også<br />
<strong>Statsbygg</strong> en utrolig smidighet,<br />
oppfinnsomhet og handlekraft.<br />
Bygningen forvaltes av Bjørnar<br />
Asp og driftstekniker Per Sætre,<br />
og samarbeidet er utmerket. Det<br />
er helt vesentlig at driftsteknikeren<br />
holder til i selve bygningen<br />
og kan løse oppgavene på en bra<br />
måte for brukerne. Men jeg må<br />
dessverre også trekke frem noe<br />
negativt når det gjelder utearealene.<br />
Blant annet er jeg ikke fornøyd<br />
med byggegjerdet rundt<br />
Høyesterett som sperrer av<br />
Høyesteretts plass.<br />
2<br />
Her er det nesten umulig å<br />
velge, vi har så mange praktfulle<br />
rom, men kanskje inngangspartiet<br />
– en vakker hall med to<br />
messingløver som vokter trappeløpet<br />
opp og inn i bygningen.<br />
1<br />
<strong>Statsbygg</strong> yter god service til<br />
oss som leietakere, både når<br />
det gjelder daglig drift og langsiktige<br />
behov. De er også opptatt<br />
av energivennlige og kostnadseffektive<br />
løsninger. Et <strong>tinghus</strong><br />
representerer også et spesialtilpasset<br />
bygg, hvor det er nødvendig<br />
med langsiktige og forutsigbare<br />
rammebetingelser for<br />
domstolen. Det tilbyr <strong>Statsbygg</strong>.<br />
2<br />
Mine favorittsteder i Oslo<br />
<strong>tinghus</strong> er utkikkspunkter<br />
som gir oversikt over det flotte<br />
atriet vårt. Et stort innvendig<br />
rom, med utsikt over 8 etasjers<br />
intens arbeidsplass. Flotte gulv<br />
i publikumsområdet i granitt fra<br />
Iddefjorden, marmor fra Fauske<br />
og med innslag av Larvikitt.<br />
Kunstnerisk utsmykking av trappeløpet<br />
er integrert i bygget, og<br />
gjør det spennende å gå trappene<br />
på vei til jobb.<br />
1<br />
<strong>Statsbygg</strong> er en underliggende<br />
etat til FAD, noe som<br />
betyr at mitt departement skal<br />
følge opp etatens oppgaveløsning<br />
og resultater. Vi har en bestillerfunksjon,<br />
mens <strong>Statsbygg</strong> er<br />
byggherre for store og viktige<br />
offentlige byggeprosjekter – en<br />
rolle jeg synes de fyller med profesjonalitet<br />
og kompetanse.<br />
2<br />
I R5 bruker jeg stort sett all<br />
tiden min på jobb og møter,<br />
men noen ganger kan jeg unne<br />
meg en pause på den fantastiske<br />
takterrassen. Utsikten mot fjorden<br />
på den ene siden og Marka<br />
på den andre, og med Oslo<br />
spredt utover, er mektig. Det<br />
direkte utsynet mot høyblokka<br />
og skadene etter 22. juli gir meg<br />
en kraftig påminnelse om det<br />
som skjedde den dagen og den<br />
viktige jobben vi har å gjøre i<br />
tiden fremover.<br />
1<br />
Vi har et godt samarbeid med<br />
<strong>Statsbygg</strong> med jevnlige brukermøter<br />
og god oppfølging i det<br />
daglige. Det er mange utfordringer<br />
knyttet til å ha kontorer i et<br />
bygg oppført i 1883-84.Oslo bispegård<br />
har vært fredet siden 1994. I<br />
årene som fulgte ble innvendig og<br />
utvendig rehabilitering gjennomført<br />
og i år 2000 kunne bispedømmeadministrasjonen<br />
flytte inn i<br />
lokaler der tak, vegger og gulv var<br />
tilbakeført til opprinnelige farger.<br />
2<br />
Kapellet er helt klart mitt<br />
favorittrom. Det er bygget<br />
på ruinene av Olavsklosteret,<br />
og på veggene kan du se spor av<br />
utsmykningen fra 1200-tallet.<br />
Det er et vakkert rom med en<br />
helt spesiell akustikk. Jeg kaller<br />
det husets «hjerterom». Her<br />
har mennesker i århundrer vært<br />
samlet til bønn, fra munkene på<br />
1200-tallet og frem til i dag.<br />
Foto: erik berg / den norske opera & ballett
FLAGGERMUSHUS<br />
De har aldri betalt husleie. De har aldri vært med i noen kundeundersøkelse.<br />
De har aldri bedt om utbedringer av eiendommen. Likevel tilhører de noen<br />
av <strong>Statsbygg</strong>s mest fornøyde brukere. Bli med og se tilholdsstedet<br />
til <strong>Statsbygg</strong>s ukjente leietakere – flaggermusene.<br />
Tekst: Eva Kvandal<br />
Foto: Marte Garmann
Gruveinngangen ligger godt skjult i terrenget – bare et lite skilt forteller hva som skjuler seg innenfor.<br />
Zoolog og flaggermusekspert Jeroen van der Kooij viser vei innover i den 70 meter lange gruveinngangen og<br />
peker ut noen av flaggermusenes favorittsteder.<br />
– Selve gruven der jernmalmen ble utvunnet er tettet igjen med store steiner, men luft siver inn og lager<br />
gjennomtrekk for flaggermusene som er i dvale i gruveinngangen, forklarer van der Kooij, eiendomsforvalter<br />
Jan-Tarald Jansen og driftsleder Børre Thorkildsen.<br />
Det er fuktig, det er mørkt og det er kaldt i gruveinngangen, men flaggermusene trives her.<br />
P<br />
å den lange listen over ulike bygninger<br />
og eiendommer i <strong>Statsbygg</strong> region<br />
øst, dukker det opp et innslag som<br />
vekker umiddelbar nysgjerrighet: En<br />
flaggermusgruve i Gaustadskogen vest for Oslo.<br />
Det finnes hele tre nedlagte jerngruver på<br />
området, alle fra 1500-tallet, og ingen av dem<br />
er lett tilgjengelige. Hvilken av dem holder flaggermusene<br />
egentlig til i Og er de der nå Sover<br />
de der om dagen og er ute om natten Det er<br />
mange spørsmål rundt den mystiske leietakeren.<br />
Heldigvis finnes det noe som heter Flaggermustelefonen.<br />
Zoolog Jeroen van der Kooij svarer i den andre<br />
enden, og ikke bare vet han alt som er å vite<br />
om flaggermus, han vet også nøyaktig hvilken<br />
gruve de holder til i og alt om tilholdsstedet<br />
til <strong>Statsbygg</strong>s hittil mest ukjente leietakere.<br />
Han tilbyr å vise vei, og <strong>Statsbygg</strong>s driftsleder<br />
Børre Thorkildsen og eiendomsforvalter Jan-<br />
Tarald Jansen blir med for å få vite mer om kundens<br />
behov.<br />
Vinterdvale<br />
På vei gjennom Gaustadskogen kan van der<br />
Kooij fortelle at flaggermus har gått i vinterdvale<br />
i den nedlagte gruven i åresvis. Bestanden<br />
har vært noenlunde konstant, men en liten<br />
nedgang har det vært. Bare det siste året har bestanden<br />
tatt seg litt opp igjen.<br />
– Flaggermusene bruker bare gruven vinterstid,<br />
kan van der Kooij fortelle. – De kommer hit<br />
tidlig i oktober for å gå i dvale. Når flaggermusene<br />
er i dvale, er de avhengig av å ha det rolig og<br />
mørkt og med stabil kjølig temperatur ellers kan<br />
de våkne av dvalen oftere enn normalt. Da bruker<br />
de såpass mye energi at de ikke klarer å overleve<br />
vinteren på de oppsparte reservene. Siden<br />
norske flaggermus utelukkende lever av insekter<br />
har de ingen mulighet til å skaffe seg føde midt<br />
på vinteren. Derfor er det veldig viktig at de får<br />
være i fred for folk som er på tur i området.<br />
Gruvegangen<br />
Det er lett å skjønne at gruveinngangen kan<br />
vekke nysgjerrigheten til forbipasserende.<br />
Den er vel en meter høy og går tilsynelatende<br />
«uendelig» langt, men van der Kooij kan fortelle<br />
at gruven er 70 meter lang. Det er svært<br />
ujevn høyde under taket, noen steder lavt, andre<br />
veldig høyt. Det er fordi det ble brukt bålvarme<br />
og vann til å sprekke opp fjellet og hugge<br />
seg innover. Helt innerst er det brukt dynamitt,<br />
og takhøyden blir betydelig høyere hele veien.<br />
Et stykke inne i gruvegangen møter vi gitteret<br />
som i sin tid var satt opp av van der Kooij<br />
og elever fra Fagerborg videregående skole –<br />
dessverre brutt opp. <strong>Statsbygg</strong>s driftssjef lover<br />
å sette på ny lenke og hengelås, slik at flaggermusene<br />
kan få en rolig dvale denne vinteren.<br />
Flaggermusenes favorittsted<br />
Nesten innerst inne i gruvegangen kommer vi<br />
til flaggermusenes vinteroppholdssted. Van der<br />
Kooij peker og forteller.<br />
– Her er flaggermusenes favorittsted, sier han<br />
og peker på en nesten helt glatt fjellvegg. – Her<br />
Gaustadgruven<br />
I denne gruven ble det utvunnet jernmalm fra<br />
1540 frem til 1584, da den ble lagt ned og glemt. I<br />
1798 oppdaget Peder Anker gruven og overtok<br />
rettighetene.<br />
For å drenere gruven og for å få ut malmen sørget<br />
han i 1803 for at det ble laget en ca. 70 m lang tunnel<br />
(”stoll”). Stollen ble laget ved fyrsetting. Gruven ble<br />
drevet til ca. 1850. I dag er kun den 70 m lange<br />
stollen igjen. Gruven eies nå av <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Kilde:Norsk Zoologisk Forening<br />
Fagerborg vgs., klasse 3BI 2002<br />
Visste du at …<br />
europeiske flaggermus<br />
ikke slikker eller suger blod,<br />
men lever av insekter<br />
en flaggermus kan spise<br />
over 3000 insekter på én natt<br />
hos de fleste av våre flaggermusarter<br />
får hver hunn bare én<br />
unge i året<br />
flaggermus ikke er blinde<br />
noen flaggermus kan bli over 30<br />
år gamle<br />
dvergflaggermusa er så liten at tre individer<br />
får plass i en fyrstikkeske<br />
flere flaggermusarter er truet og i tilbakegang i<br />
Europa<br />
flaggermus er fredet etter norsk lov<br />
kan det henge flere flaggermus tett ved siden av<br />
hverandre, noe som er nokså uvanlig. De henger<br />
opp ned og vanligvis hver for seg med god<br />
avstand til naboen.<br />
Det er mest nordflaggermusen som er hardføre<br />
nok til å overvintre her, men i de senere<br />
årene har det også vært ett eksemplar<br />
av vannflaggermus.<br />
Verneprosjektet<br />
Flaggermusene er fredet i hele<br />
Europa, og bestanden har gått<br />
kraftig tilbake siden midten av<br />
forrige århundre. Man vet fortsatt<br />
lite om denne dyregruppen,<br />
delvis fordi man ikke har<br />
informasjon om flaggermusenes<br />
oppholdssteder. Gaustadgruven har<br />
derfor vært et viktig sted for å observere<br />
flaggermusene gjennom vinteren.<br />
– Dessverre har det ikke bare vært flaggermus<br />
som har oppholdt seg her om vinteren, sier<br />
van der Kooij. – Dette har også vært et populært<br />
sted å utforske for både barnehager og skoleklasser,<br />
som ofte har vært inne i gruvegangen<br />
med lommelykter og stearinlys, og ikke minst<br />
mye bråk.<br />
– Da jeg var lærer ved Fagerborg videregående<br />
skole, satte jeg i gang et prosjekt for å beskytte<br />
flaggermusene mot oppvarming og forstyrrelser<br />
av vinterdvalen, fortsetter var der Kooij.<br />
– Samtidig observerte vi dem regelmessig gjennom<br />
flere sesonger og fant ut en god del om<br />
hvordan de oppfører seg om vinteren.<br />
Prosjektet fikk støtte til å sette opp et stengsel<br />
ti meter inne i gruvegangen med en låsbar<br />
port, den samme som <strong>Statsbygg</strong> nå har lovet<br />
å erstatte den ødelagte hengelåsen til. På den<br />
måten kunne gruveinngangen bevares som et<br />
viktig kulturminne og flaggermusene kunne få<br />
sove i ro og fred.<br />
Med ny kjetting og lås er det bare å håpe på<br />
at <strong>Statsbygg</strong>s eksotiske leietakere blir enda mer<br />
fornøyd med lokalene sine.
44 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Tilbake til hvitt<br />
De gule bygningene rundt Universitetsplassen på Karl Johans gate er norske<br />
nasjonalmonumenter. Nå er de snart ikke gule lenger.<br />
Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski<br />
T<br />
eknisk konservator Margrethe Moe løfter opp en<br />
tykk fargevifte og skyver seg gjennom bladene.<br />
Inne i en grå kontorbrakke ved Historisk museum<br />
blar hun seg stadig nærmere de helt lyse tonene.<br />
Snart stopper pekefingeren på et nesten hvitt felt. Det heter<br />
S 1002-Y50R.<br />
– Der, sier hun.<br />
– Der har vi fargen.<br />
– Den opprinnelige fargen fra 1852<br />
– Det er umulig å si helt eksakt. Men vi er ikke langt unna,<br />
ifølge mikroskopet som har analysert de gamle pigmentene.<br />
Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden. Før<br />
kullsot og sur nedbør gjorde den grå.<br />
Margrethe Moe sitter i <strong>Statsbygg</strong>s prosjekteringsgruppe for<br />
restaureringen av universitetsbygningene på Karl Johans gate<br />
47. Vi møter henne sammen med <strong>Statsbygg</strong>s assisterende<br />
prosjektleder Lukasz Durlej. I vrimmelen av detaljer er det<br />
én som gjør oss ekstra nysgjerrig:<br />
– Hvorfor får fasadene en ny farge<br />
De tre mektige bygningene ble reist for å bygge nasjonen Norge<br />
med kunnskap. I dag er de monumenter over en ung nasjon<br />
som ville kjempe for politisk og kulturell uavhengighet. De<br />
ble tegnet av Norges første akademisk utdannede arkitekt,<br />
Christian Heinrich Grosch. Da universitetsbygningene sto<br />
ferdige i 1852, var de skreddersydd for å utdanne eliten som<br />
skulle lede Norge inn i nye tider.<br />
I 2004 ble de tre bygningene – Domus Media, Domus Bibliotheca<br />
og Domus Academica – fredet av Riksantikvaren.<br />
Det samme ble plassen ut mot Karl Johans gate og hagen på<br />
baksiden, inkludert de to bygningene der: Professorboligen<br />
og Gymnastikkbygningen.<br />
Selv om universitetsbygningene ikke er i <strong>Statsbygg</strong>s eie, er<br />
det likevel <strong>Statsbygg</strong> som er ansvarlig for de omfattende ombyggings-<br />
og restaureringsarbeidene som pågår. Arbeidene<br />
har pågått i mange år, både innvendig og utvendig. Det svært<br />
omfattende oppdraget kom fra Kunnskapsdepartementet,<br />
som ønsker at de fredede bygningene skal tilbakeføres til sitt<br />
opprinnelige utseende.<br />
En viktig brikke i dette enorme puslespillet handler om<br />
fasadene. Det er derfor vi sitter i prosjektkontoret sammen<br />
med Margrethe Moe og Lukasz Durlej. For mens de forbipasserende<br />
på Karl Johan stopper opp for å studere de heldekkende<br />
presenningene med fasadebilder, vet Margrethe og Lukasz hva<br />
som skjer på innsiden. Fasadene får både ny puss og ny farge.<br />
– Hva var galt med det som var<br />
– Vårt oppdrag når det gjelder fasadene har vært å bevare det<br />
som kan bevares og gi dem tilbake den fargen de sannsynligvis<br />
hadde da de var nye i 1852. Våre analyser viser at dagens<br />
lys gule farge med grå og rosa detaljer ikke er den opprinnelige,<br />
forklarer Lukasz.<br />
– Er det ingen som vet hvilken farge bygningene opprinnelig<br />
hadde<br />
– Vi har ingen dokumentasjon fra byggefasen som fastslår<br />
nøyaktig farge. Vi vet mye om selve materialene og at fasaden<br />
ble pusset med kalk, men finner lite om fargen som ble<br />
valgt. Det fantes heller ikke fargefilm den gang. Det er derfor<br />
vi har Margrethe med oss på dette prosjektet, sier <strong>Statsbygg</strong>s<br />
assisterende prosjektleder.<br />
Han smiler og løfter hånden mot Margrethe Moe. Hun er utdannet<br />
teknisk konservator med mur og puss som spesialfelt<br />
og er ansatt i Høyer Finseth AS – selskapet som er rådgivende<br />
ingeniører for byggedelen. Det er Margrethe som fikk oppdraget<br />
med å undersøke hva slags farge bygningene hadde i 1852.<br />
Sammen går vi ned til Domus Bibliotheca og klatrer oppover<br />
i stillasene. Da ser vi det: Bygningen bak presenningen<br />
er ikke lenger lysegul. Den er blitt hvit. Margrethes forslag<br />
LUKASZ<br />
DURLEJ<br />
Ansatt i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Assisterende prosjektleder<br />
bygg på Domus Media,<br />
Domus Bibliotheca og<br />
Domus Academica.<br />
Ingeniør med utdannelse<br />
fra Polen, Nederland<br />
og Norge.<br />
Erfaring fra ulike<br />
byggeprosjekter i ulike<br />
selskaper.<br />
MARGRETHE<br />
MOE<br />
Konservator utdannet<br />
ved Konservatorskolen i<br />
København.<br />
Arbeider mest med<br />
rehabilitering av murfasader,<br />
som ved Oscarshall,<br />
Bergen Museum, Oslo<br />
domkirke og Østbanen.<br />
Ansatt i Høyer Finseth<br />
AS. Som konservator har<br />
hun arbeidet i NIKU, Akershus<br />
fylkesmuseum og ved<br />
Vitenskapsmuseet. Hun har<br />
arbeidet med kulturminner<br />
i norsk kraftproduksjon<br />
i NVE, for murbransjen på<br />
Mursentret og har flere års<br />
erfaring som saksbehandler<br />
hos Riksantikvaren.<br />
Assisterende prosjektleder Lukasz Durlej<br />
fra <strong>Statsbygg</strong> og teknisk konservator<br />
Margrethe Moe fra Høyer Finseth AS har<br />
lagt ned flere års arbeid i Universitetsbygningene<br />
i Oslo sentrum. Resultatet<br />
vil garantert bli lagt merke til.
Byggeår<br />
1841–1852<br />
Universitetsbygningene<br />
Universitetsplassen på Karl Johans gate i Oslo<br />
Funksjon<br />
Undervisningslokaler, bibliotek og kontorer<br />
for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo,<br />
samt Gamle festsal og Universitetets aula.<br />
Arkitekt<br />
Christian Heinrich<br />
Grosch (1801–1865)<br />
miljø og prosess<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
<strong>Statsbygg</strong> rehabiliterer de fem universitetsbygningene i Oslo sentrum for Kunnskapsde-partementet:<br />
Domus Media, Domus Bibliotheca, Domus Academia, Professorboligen og<br />
Gymnastikkbygningen. Som ledd i en omfattende ombygging og restaureringsprosess, tilbakeføres<br />
fargen til den opprinnelige hvite. Arbeidene er beregnet å være ferdig våren 2014.<br />
Nye miljømål for passivhus<br />
I tråd med <strong>Statsbygg</strong>s miljøstrategi, utreder nå<br />
<strong>Statsbygg</strong> passivhusnivå i alle nybyggprosjekter<br />
og på lavenerginivå ved totalrehabilitering (tilsvarer<br />
dagens energikarakter B).<br />
Fra 1. januar 2011 er 8 av 18 prosjekter (dvs. 42 prosent)<br />
prosjektert på passivhusnivå. – Dette lover<br />
bra med tanke på hvor viktig det er å øke kompetansen<br />
i markedet på dette området, sier May Balkøy,<br />
direktør for strategi og utvikling i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
<strong>Statsbygg</strong> er dermed godt i gang med å realisere<br />
passivhusnivå i flest mulig prosjekter. Byggeprosjektene<br />
der oppdragsgiver ønsker passivhusnivå<br />
er blant annet nytt auditorium på Universitetet i<br />
Stavanger, Framsenteret i Tromsø (bildet) og nybygg/rehabilitering<br />
på Folkehelseinstituttet i Oslo.<br />
– Det er ikke <strong>Statsbygg</strong> det skal stå på hvis våre<br />
oppdragsgivere vil bygge passivhus, sier avdelingsdirektør<br />
Bjørne Grimsrud i Seksjon for forskning,<br />
miljø og virksomhetsutvikling i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden.<br />
Før kullsot og sur nedbør gjorde den grå.<br />
margrethe moe, høyer finseth as<br />
Mange har gledet seg over at presenningene<br />
som dekker universitetsbygningene<br />
under arbeidet, har vært<br />
påtrykket en fullskalategning av<br />
fasaden. <strong>Statsbygg</strong> er først i Norge<br />
med å ta i bruk denne løsningen.<br />
ble lagt fram for et tungt panel fra de antikvariske<br />
myndighetene.<br />
De så dokumentasjonen, og ga klarsignalet:<br />
Universitetsplassen skal i framtida omgis av<br />
hvite fasader. Med unntak av den grårosa granitten<br />
rundt inngangspartiet til Domus Media<br />
– bygget som rommer aulaen.<br />
– Hvordan kom du fram til at det måtte bli slik<br />
– Det er en oppgave som er både spennende og<br />
krevende, og vi støtter oss på mange kilder. Vi<br />
har flere sort-hvitt-bilder fra ulike epoker, vi<br />
studerer andre tidstypiske bygg og verker av<br />
samme arkitekt, og ikke minst: Vi analyserer<br />
den eksisterende overflaten med avansert gjennomlys-mikroskopi<br />
og pigmentanalyser. Da ser<br />
vi at det er opptil femten ulike fargelag utenpå<br />
hverandre her, forteller Margrethe Moe.<br />
– Hvorfor så mange lag<br />
– Mye har skjedd på 160 år! De aller fleste lagene<br />
er kalkfarger fra tidligere fasadebehandlinger,<br />
og mikroskopet avdekket også lag av forurensing<br />
som har misfarget fasaden.<br />
– På hvilken måte<br />
– Tidlig på 1800-tallet var Oslo en hvit by. Svært<br />
mange sentrale bygg ble hvitkalket, men samtidig<br />
var luftforurensingen verre enn i dag. Folk<br />
fyrte med kull og koks, og byen fikk mye sur<br />
nedbør full av sulfater. Dette stoffet omdanner<br />
kalkens overflate til gips, og etter en periode<br />
med forgipsing og forurensing var sannsynligvis<br />
bygningene mer grågule enn hvite. Da fasadene<br />
ble rehabilitert sist på 1980-tallet, fant de<br />
denne gulfargen – og antageligvis ble den tolket<br />
som opprinnelige fargepigmenter.<br />
– Men så var det bare gammel forurensing<br />
– Nå har vi tatt i bruk andre avanserte teknikker,<br />
som førte til at vi tolket de innerste lagene<br />
annerledes. Vi laget tynnslip av de ytterste millimeterne<br />
og analyserte de ulike pigmentene,<br />
mineralene og bindemidlene. Sammen med<br />
de andre opplysningene vi har samlet, ble det<br />
klart at universitetsbygningene med stor sannsynlighet<br />
var kalket i en hvitfarge. Da aulaen<br />
kom som et tilbygg i 1911, vet vi at deler av<br />
fasaden ble reparert og hvittet. Men i tiårene<br />
som fulgte ble fasaden etter hvert gitt andre<br />
farger.<br />
– Hvorfor<br />
– Det kan ikke jeg svare på. Kanskje de ønsket å<br />
fremheve enkelte av formene Men resultatet<br />
var ikke i samsvar med det opprinnelige formspråket.<br />
Når vi nå tilbakefører fasadene til hvitt,<br />
vil lys og skygge alene løfte fram linjene og<br />
detaljene – slik det opprinnelig var tenkt. Men<br />
for ordens skyld: Selv om vi nå vet hvilke pigmenter<br />
som finnes i overflaten og har mange<br />
tråder som peker mot hvitt, så måtte vi ta det<br />
endelige valget selv.<br />
– Som altså ble S 1002-Y50R<br />
– Nettopp. Det folk ikke ser, er at vi har hugget<br />
all veggpuss, utbedret skader i konstruksjonen,<br />
bygget opp ny veggpuss, utbedret skader i naturstein<br />
og sementdetaljer, behandlet alle metalldetaljer,<br />
fornyet alt av tak, beslag og nedløp.<br />
Men for de aller fleste som besøker Oslo, er nok<br />
den nye fargen det ene som virkelig vil bli lagt<br />
merke til.<br />
Miljøparken i Pilestredet<br />
I høst ferdigstiller <strong>Statsbygg</strong> siste byggetrinn av Høgskolen i Oslo<br />
og Akershus, som ligger i Pilestredet Park der Rikshospitalet<br />
tidligere lå. Det er lagt vekt på å følge de samme byøkologiske<br />
prinsipper innenfor økonomisk akseptable rammer som på<br />
resten av området. Sykepleierskolen har fått energiklasse A og<br />
energimålet er 86 kW/h per kvm.<br />
Virtuelt 0-energibygg<br />
<strong>Statsbygg</strong> starter i høst et utviklingsprosjekt som skal vise hvordan nullenergibygg kan gjennomføres. Dette er<br />
bygg som, i tillegg til passivhusløsninger, prosjekteres for lokal fornybar energi generert i eller nær bygget og som<br />
gjennom året balanserer byggets energibehov. Prosjektet vil pågå ut 2014 og skal «bygge» en bygning virtuelt,<br />
det vil si at den vil framtre på en egen nettside. Lavenergiprogrammet skal formidle resultatene til resten av<br />
byggenæringen. Hensikten er å styrke kompetansen for prosjektering og gjennomføring av nullenergibygg, både<br />
i <strong>Statsbygg</strong> og byggenæringen.<br />
foto: Jiri havran
48 miljø ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
Energiløysing på Høgskolen i Bergen<br />
Høgskolen i Bergen er det første bygget som kombinerer brønnpark, kuldelagring og adiabatisk kjøling.<br />
fyrer<br />
ikkje for<br />
kråkene<br />
Kråkene i Bergen går ei tung tid i møte.<br />
Dei kan i alle fall ikkje basere seg på å halde<br />
varmen på det nye høgskoleanlegget,<br />
for <strong>Statsbygg</strong> sørgjer for at ikkje noko<br />
varme skal leke ut når bygget står ferdig<br />
til studiestart hausten 2014.<br />
Varmepumpe/kjølemaskin<br />
Varmepumpe og kjølemaskin er<br />
dei same maskinene. Som namnet<br />
tilseier, blir maskina kalla kjølemaskin<br />
i kjølemodus når overskotsvarmen<br />
inne i bygget blir dumpa ned i<br />
brønnane og varmepumpe når denne<br />
varmen blir henta opp att.<br />
Største kuldelageret<br />
i Europa:<br />
250<br />
(m3)<br />
FJV<br />
Varmeanlegg<br />
Består av tre stykk varmepumper med naturleg kjølemedium og ein<br />
brønnpark på 81 borehòl som kvar er 220 m djupe.<br />
Varmeanlegget i bygget<br />
Varmepumpe/<br />
kjølemaskin<br />
Stengd i kjølemodus<br />
Open i kjølemodus<br />
Tørrkjølar/kjøletårn<br />
Brønnpark<br />
Vatn sirkulerer<br />
gjennom doble<br />
kollektorrøyr<br />
som er plasserte<br />
som ei slyngje<br />
ned i brønnane.<br />
Her blir vatnet<br />
varmeveksla med<br />
omgivnadene<br />
nede i brønnen, og<br />
det transporterer<br />
bergvarmen opp<br />
til varmepumpe/<br />
kjølemaskin.<br />
Tekst: Mette Nordhus Foto: <strong>Statsbygg</strong><br />
den nye Høgskolen i Bergen er for tida det største<br />
prosjektet <strong>Statsbygg</strong> har under bygging. Det er òg<br />
ei av dei største miljøsatsingane til <strong>Statsbygg</strong>. Bygget<br />
er på 51 000 kvadratmeter og har ei kostnadsramme<br />
på 2,6 milliardar kroner.<br />
Anlegget ligg på den gamle verkstadtomta til NSB på Kronstad<br />
utanfor Bergen. Dei kommande studentane kan sjå fram<br />
til ein studiestad med ei fin blanding av fire gamle restaurerte<br />
verkstadbygningar og eit nytt og moderne bygg som snor<br />
seg rundt dei, alt samla på eit fint opparbeidd og tiltalande<br />
uteområde.<br />
Unikt energianlegg<br />
Men noko av det mest spesielle ved anlegget er ikkje synleg<br />
for det blotte auget, nemleg det unike energianlegget. <strong>Statsbygg</strong><br />
legg vekt på miljøvennlege og energieffektive bygg og er<br />
stolt over å ha det første bygget som kombinerer brønnpark,<br />
kuldelagring og adiabatisk forkjøling.<br />
Energianlegget på det nye høgskolebygget består av både<br />
den største brønnparken på Vestlandet (81 hòl) og det største<br />
kuldelageret i Europa (250 m 3 ). Saman med såkalla adiabatisk<br />
forkjøling utgjer dette ein unik kombinasjon i eit energianlegg<br />
som det ikkje finst maken til i verda.<br />
Den grunnleggjande tanken bak utforminga av dei termiske<br />
energianlegga på høgskolen er å halde på og lagre energien<br />
som blir send inn i bygget, for så å bruke han der det trengst.<br />
Innlasting av Europas største kuldetankar,<br />
som kvar er fylde med 11 800<br />
kjøleelement. Tankane ligg no godt<br />
beskytta under solid betong.<br />
Kjøleanlegg<br />
4 tankar à 60 m 3<br />
inneheld 11 800<br />
«flat ice»-element.<br />
Totalt 250 m 3 med<br />
47 200 element<br />
med kjølekapasitet<br />
11 200 kWh.<br />
Kjøle- og varmebehovet for Høgskolen i Bergen<br />
50 983<br />
HiB har eit brutto areal på<br />
50 983 m 2 inkl. parkering<br />
Døgnlager<br />
Største installasjonen<br />
av adiabatisk<br />
forkjøling i Skandinavia<br />
14<br />
(anlegg)<br />
Kjøleanlegg<br />
i bygget<br />
3000<br />
Dimensjonerande<br />
kjøleeffekt 3000 kWh<br />
1 200 000<br />
Energi attvunne til brønnpark<br />
ca. 1 200 000 kWh<br />
1 060 000<br />
Kjøleenergibehov på<br />
1 060 000 kWh per år<br />
Største brønnparken<br />
på Vestlandet<br />
81<br />
(hòl)<br />
Brønnane er 220 meter djupe og er<br />
plasserte i rektangulær formasjon<br />
med 7,2 meters mellomrom for å<br />
skape eit varmelager i berggrunnen.<br />
Temperaturen i grunnen er stabil<br />
gjennom heile året og ligg naturleg på<br />
om lag 8-9 gradar.<br />
2830<br />
Dimensjonerande<br />
varmeeffekt 2830 kW<br />
8-9 gradar<br />
220 m<br />
2 600 000<br />
Varmeenergibehov på<br />
2 600 000 kWh per år
ÅPENT ROM NR. 2 2012 den første skissen 51<br />
Ikkje berre sparer dette miljøet på lang sikt, men det er rekna ut<br />
at skolen vil spare om lag ein million kroner i straum per år.<br />
Det betyr at ein kan flytte overskotsenergi frå<br />
der det er for varmt til område der ein har behov<br />
for energi. Eventuelt kan ein lagre energien<br />
til det blir kaldt i vêret og bruke han til oppvarming.<br />
I meir folkeleg språkdrakt betyr det at vi resirkulerer<br />
både kulde og varme.<br />
81 varmebrønnar<br />
Det er etablert 81 varmebrønnar som går 220<br />
meter ned i jorda, der all overskotsvarme blir<br />
lagra. Det vil seie at i staden for å lufte ut varmen<br />
over tak gjennom luftkjøleanlegget, blir<br />
varmen ført ned i grunnen til varmebrønnane.<br />
Der kan varmen lagrast sommaren gjennom for<br />
så å bli brukt om vinteren. Då blir varmen teken<br />
opp frå brønnane og går gjennom varmepumpa<br />
før han blir send rundt i bygget igjen.<br />
Utan dette systemet hadde høgskolen trunge<br />
energi tilsvarande årsbehovet for oppvarming<br />
av 1000 einebustader. No sørgjer varmegjen-<br />
Høgskoleanlegget sett frå Inndalsveien, med kunstnarisk utsmykking av Anne-Gry Lølands på ytterveggene. Utsmykkinga er ein lagvis<br />
samanstilling av mønster beståande av store figurar og rikt detaljerte teikningar. Desse spiller mot opne, ubehandla aluminiumsplater<br />
og skaper ein kontrast til den horisontale hovudforma på bygget. Arkitekt: HLM Arkitektur / Cubo Arkitekter A/S.<br />
Frå inngangspartiet ut mot foajéhagen, eit av tre hagerom mellom bygga, med ulike tema/innhald, og som dannar indre, skjerma opphaldssoner.<br />
Dei to andre er bibliotekhagen og kaféhagen. Kantinebygget skimtast i bakgrunnen.<br />
vinninga for at varme tilsvarande behovet til<br />
810 einebustader blir teke ut frå varmebrønnane.<br />
Den nye høgskolen treng derfor berre «ny»<br />
energi frå fjernvarmeanlegget til 190 einebustader.<br />
Det er ein reduksjon på over 80 prosent.<br />
Verdas største kuldetankar<br />
Under bakken er verdas største kuldetankar av<br />
sitt slag etablerte for oppbevaring av kulde. Det<br />
er fire store tankar på til saman 250 kubikkmeter<br />
som er fylte med i underkant av 50 000 kjempestore<br />
kjøleelement, tilsvarande dei vi bruker i<br />
kjølebagen når vi dreg på piknik. Forskjellen er<br />
berre at væska i desse frys ved 10 plussgrader. Det<br />
betyr at det i varme periodar kan produserast kulde<br />
gjennom heile natta for å bruke ho om dagen<br />
når behovet er størst. Kjølemaskinene treng derfor<br />
betydeleg mindre kapasitet, som igjen betyr<br />
at dei bruker mindre energi. Utan kjøleanlegget<br />
ville ein ha trunge energi til om lag 4000 kjøleskap,<br />
men med denne teknologien treng ein berre<br />
nok til å halde 2100 kjøleskap kalde.<br />
Ikkje berre sparer dette miljøet på lang sikt,<br />
men det er rekna ut at skolen vil spare om lag<br />
ein million kroner i straum kvart år.<br />
Modellen av bygningen slik arkitekt Henrik Bull hadde tenkt seg den, står i glassmonter i Finansdepartementet. Bare den høyre fløyen ble bygget.<br />
Bare østfløyen ble bygget<br />
Tekst: Eva Kvandal<br />
F<br />
inansdepartementet holder til i den<br />
eldste av bygningene i Regjeringskvartalet<br />
i Oslo. Denne ærverdige bygningen<br />
fra 1906 er tegnet av arkitekt<br />
Henrik Bull, og er egentlig bare østfløyen av det<br />
som skulle bli et mye større regjeringsbygg i det<br />
som da het Empirekvartalet. Det var egentlig<br />
arkitekt Stener Lenschow som vant konkurransen<br />
i 1891, men han ble syk og måtte mot sin<br />
vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull,<br />
som hadde vunnet annenpremien.<br />
Bygningen er i jugendstil, med detaljer og utsmykkinger<br />
i nasjonalromantisk dragestil. Den<br />
består av fire etasjer i tillegg til underetasje,<br />
kjeller og loft. Veggene er i tegl og forblendet<br />
med grovt tilhugget stein (lys rød drammensgranitt).<br />
Bygningen er svært symboltung og<br />
preges av unionsoppløsningen. På en gavlvegg<br />
kan man se inskripsjonen «Ja, vi elsker» nesten<br />
oppe ved taket, rett ved er notene til nasjonalsangen<br />
risset inn og ved inngangspartiet<br />
mot Akersgata står det skrevet i stein: «Enighed<br />
gjør stærk».<br />
Det var bare dette første byggetrinnet av det<br />
monumentale regjeringsbygget som fikk økonomisk<br />
bevilgning i 1898 og ble realisert. Bygningen<br />
ble dermed den første «byggesteinen»<br />
til det som senere skulle bli Regjeringskvartalet.<br />
Foto: jiri havran
52 i prosess ÅPENT ROM NR. 2 2012<br />
campus hamar<br />
Høgskolen i Hedmark, Hamar<br />
Byggeår<br />
Den eldste bygningen er<br />
fra 1877 og den nyeste sto<br />
ferdig i 2002<br />
Funksjon<br />
Studiestedet tilbyr lærerutdanninger<br />
og utdanning<br />
innen naturvitenskap<br />
Arkitekt<br />
Arkitektgruppen<br />
Lille Frøen AS<br />
(siste byggetrinn)<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
Byggherre, forvalter og drifter. <strong>Statsbygg</strong> bruker i år 5 millioner kroner på tilpasninger for at<br />
byggene her skal være universelt utformet.<br />
Fritt fram på Hamar<br />
Veien til kunnskap skal være like lett for alle på Høgskolen i Hedmark. Innen 2025 skal 1000<br />
av <strong>Statsbygg</strong>s eiendommer være universelt utformet. Campus Hamar er godt i gang.<br />
Tekst: Eline Dalland<br />
Foto: Marte Garmann<br />
D<br />
e færreste legger merke til den lyse steinkanten<br />
som følger det hellelagte gangfeltet mot hovedinngangen.<br />
Men for Kristin Rustøen Ruen er den<br />
til stor hjelp hver morgen når hun skal på forelesning.<br />
Hun er svaksynt.<br />
– Jeg setter pris på at veien er markert med en hvit stripe.<br />
Det er en kontrast som gjør at man slipper å være usikker på<br />
om veien går opp eller ned, forklarer 21 år gamle Kristin som<br />
er student ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.<br />
I tråd med regjeringens handlingsplan for universell utforming,<br />
har <strong>Statsbygg</strong> satt seg et ambisiøst mål: Innen 2025<br />
skal hele 1000 bygninger gjennomgå tilpasninger for å bli<br />
universelt utformet. Målet er at de skal fungere like godt for<br />
alle, uavhengig av fysiske ferdigheter og funksjonsevne. I<br />
år er Campus Hamar et av <strong>Statsbygg</strong>s satsningsprosjekter.<br />
– Høyskoler er høyt prioritert. Dette er bygg hvor et stort<br />
antall mennesker oppholder seg ukentlig. Derfor vil de bli<br />
prioritert de første årene, forklarer seniorrådgiver Åse Danbolt<br />
i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
små endringer kan gjøre stor forandring<br />
Det er semesterstart, og studentene vrimler i kantina på Campus<br />
Hamar. De fleste er lette på foten og tilsynelatende fornøyd<br />
med høgskolen slik den er. Men én støtter seg på krykker.<br />
En annen har med seg barnevogn. Og ingen kan se hvem<br />
som hører eller ser dårlig. For å tilfredsstille kravene til universell<br />
utforming, må <strong>Statsbygg</strong> gjennomføre en lang rekke<br />
små og store tiltak i høgskolebyggene.<br />
– Da vi ble informert om at <strong>Statsbygg</strong> ville starte tilpassingen<br />
hos oss, ble vi glade for det. Vi har informert personalet,<br />
og alle er innstilt på at det vil være byggeprosjekter på<br />
gang rundt omkring i bygningene, forteller dekan Lars Viggo<br />
Berntsen ved Høgskolen i Hedmark.<br />
Mange av de små tiltakene er rimelige, og krever stort sett<br />
ikke annet enn en bevissthet omkring universell utforming når<br />
man likevel gjør vedlikeholdsarbeid. Hvis en vegg skal males,<br />
må det velges en farge som gir kontrast til gulvet slik at alle<br />
tydelig kan se hvor gulvet slutter og veggen begynner. Skal<br />
en dør skiftes ut, bør den nye være bred nok til en rullestol.<br />
1 2 3<br />
1. Universell utforming<br />
kommer alle til gode. Etter<br />
en kneoperasjon må student<br />
Barbro Evensen bruke<br />
krykker denne høsten.<br />
Med dører som åpnes<br />
automatisk kommer hun<br />
seg lett til kantina.<br />
2. Innen 2025 skal 1000 av<br />
<strong>Statsbygg</strong>s eiendommer<br />
være universelt utformet.<br />
3. Kanten med lyse steiner<br />
gjør at student Kristin<br />
Rustøen Ruen (21) har en<br />
enklere vei å gå til forelesning.<br />
Som svaksynt setter<br />
hun pris på tilpasningene<br />
<strong>Statsbygg</strong> gjør for at Høgskolen<br />
i Hedmark, Hamar,<br />
skal bli universelt utformet.<br />
En gammel gate som ble stengt på 70-tallet skal på<br />
nytt åpnes for å gi lettere vei til byen og parkering<br />
for både gående, trillende og syklende. – Dette<br />
er en viktig del av universell utforming av Campus<br />
Hamar og en vinn-vinnsituasjon som alle har<br />
glede av, sier <strong>Statsbygg</strong>s driftsleder Marius Westlie<br />
om gateprosjektet som er et samarbeid mellom<br />
<strong>Statsbygg</strong>, Hamar kommune og Vegvesenet.
ÅPENT ROM NR. 2 2012 hva er egentlig akustikk 55<br />
Kling og Klang<br />
Hva er akustikk Er det lyd Er det klang eller dens litt tvilsomme fetter, kling<br />
Og hva da med frekvens Tor Halmrast, en av <strong>Statsbygg</strong>s to akustikere, gir deg svaret.<br />
Tekst: Pål Weiby<br />
Foto: <strong>Statsbygg</strong><br />
Tidligere knyttet man gjerne uttrykket «universell utforming» til<br />
rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet<br />
for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa.<br />
Per Ola Einang, <strong>Statsbygg</strong>s driftsleder på Campus Hamar<br />
– Vi har jo alltid visst om universell utforming, men vi er<br />
blitt mer bevisste. Tidligere knyttet man gjerne uttrykket til<br />
rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet<br />
for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa,<br />
sier <strong>Statsbygg</strong>s driftsleder på Campus Hamar, Per Ola Einang.<br />
ferdig til våren<br />
I andre etasje jobber rørleggere med å lage et handicap-<br />
toalett. Brannalarm som gir varsling på mobiltelefon er allerede<br />
på plass, til nytte for blant andre hørselshemmede.<br />
I trappene skal nye håndtak festes i lav høyde, slik at også<br />
kortvokste når dem.<br />
– Det er veldig mange små tiltak, for eksempel frosting av<br />
vinduer og nye trappeneser. De tingene kommer vi til å legge<br />
fullt trykk på for å få ferdig utover høsten. De større tiltakene,<br />
der utenforstående er involvert, tar mer tid, forklarer<br />
en annen av <strong>Statsbygg</strong>s driftsledere i Hamar, Marius Westlie.<br />
Når nye heiser og ramper skal bygges, må arbeidet lyses ut<br />
på offentlig anbud, noe som tar tid.<br />
– Men til våren bør vi være i mål, mener Westlie.<br />
Selv den gamle lindealleen som står utenfor et av Campus<br />
Hamars eldste bygg spiller en rolle når høgskoleområdet<br />
blir universelt utformet. Allergikere med eksamen i pollen-<br />
sesongen vil nok foretrekke en allé av lind framfor en av<br />
bjørk. Heldigvis ser det ut til at de gamle trærne overlever<br />
ombyggingen når den opprinnelige gata ut av høgskole-<br />
området skal gjenåpnes for å gi kortere vei både til byen og<br />
til parkeringsplassen. Snarveien vil være til nytte for rullestolbrukere<br />
som i dag må trille rundt hele kvartalet, men<br />
den vil også være til glede for de som kommer med sykkel<br />
eller barnevogn.<br />
«Byggforalle.no» til stor hjelp<br />
I alt bruker <strong>Statsbygg</strong> omkring 5 millioner kroner for å få byggene<br />
på Campus Hamar til å tilfredsstille kravene til universell<br />
utforming. Dette er en av 40 eiendommer som utbedres<br />
i år. Neste år står 60 nye for tur.<br />
Fortløpende blir alle publikumsbygg registrert i <strong>Statsbygg</strong>s<br />
nettverktøy «Byggforalle.no». Nettsiden er også ment som<br />
en tjeneste for brukere med nedsatt funksjonsevne. Før man<br />
besøker en bygning, kan man lett sjekke hvor greit det er å<br />
komme inn med rullestol eller om bygget er tilrettelagt for<br />
svaksynte som Kristin Rustøen Ruen.<br />
– Jeg var her og sjekket byggene på forhånd før jeg begynte<br />
å studere her. Hvis man kan gjøre det på nettet, vil det være<br />
enklere, mener hun.<br />
1 2 3<br />
1. Campus Hamar består<br />
av bygninger fra ulike<br />
perioder. Den eldste er fra<br />
1877 og den nyeste sto<br />
ferdig i 2002.<br />
2. – Når byggene ved Campus<br />
Hamar blir universelt<br />
utformet, blir det lettere å<br />
følge opp politiske målsetninger<br />
om lik rett til utdanning,<br />
mener dekan Lars<br />
Viggo Berntsen ved Høgskolen<br />
i Hedmark. Han er<br />
fornøyd med at <strong>Statsbygg</strong><br />
prioriterer høgskoler høyt.<br />
3. Nye heiser er blant de<br />
dyre tiltakene som må til<br />
for at Campus Hamar skal<br />
bli universelt utformet.<br />
Andre tiltak er rimeligere,<br />
som maling i kontrastfarger<br />
og gelendre som<br />
alle kan nå.<br />
– Hva er akustikk<br />
- Det er læren om lyd. Den kan være sterk, nesten<br />
ikke-hørbar, innsmigrende, frastøtende osv.<br />
Kunnskap om akustikk kan gi oss et vokabular<br />
om lyd.<br />
– Og hva er lyd<br />
– Lyd er svingninger i en materie. Lyden trenger<br />
noe å forplante seg i, for eksempel luft, gass,<br />
metall, tre eller betong. Dersom det ikke er noe<br />
«medium», blir det ingen lyd. Lyden fra en bjelle<br />
i en glassklokke vil forplante seg via lufta i<br />
glassklokka og så videre i lufta utenfor. Hvis vi<br />
trakk ut all luft fra glassklokka med en vakuumpumpe,<br />
hører vi ingen lyd.<br />
– Ingen lyd i et vakuum<br />
– Korrekt!<br />
– Men svingninger<br />
– Ja, lyd i luft er små, raske svingninger rundt<br />
atmosfæretrykket, og det skjer ved skiftende<br />
fortettinger/fortynninger av luftmolekylene.<br />
Disse svingningene forplanter seg i luften med<br />
ca. 343 meter per sekund eller ca. 1 200 km/t, noe<br />
som er svært, svært langsomt sammenlignet<br />
med lysets hastighet. I helium er lydhastigheten<br />
927 meter per sekund, fortsatt tregt sammenlignet<br />
med lyset, men effekten ved inhalering av<br />
helium er kjent: Lyse, morsomme stemmer.<br />
– Har frekvens noe med svingninger å gjøre<br />
– Ja, lydens frekvens beskriver hvor fort lyden<br />
svinger. Dette måles i herz, som er antall svingninger<br />
per sekund. En ung, normalthørende<br />
person hører frekvenser mellom 20 og 20 000<br />
herz.<br />
– NRK lærte oss at det var best akustikk<br />
i Pelles kjeller. Stemmer det<br />
– Det tviler jeg på. Hvis det var murvegger, slik<br />
det var i kjelleren jeg øvde med mitt ungdomsband,<br />
rumlet det nok svært i bassen. Rockeband<br />
bør muligens holde seg i avsidesliggende<br />
garasjer.<br />
Noen snakker om «mye akustikk»<br />
– I utgangspunktet gir det ingen mening. Det<br />
er som å si «mye meteorologi», og hva er det<br />
Trolig mener man lang etterklangstid, altså for<br />
lite andel lydabsorberende materialer på rommets<br />
overflater.<br />
– Klang, ja. I Pippi hørte vi mye om de heller<br />
udugelige politibetjentene Kling og Klang.<br />
Henger kling og klang sammen innenfor akustikken<br />
også<br />
– Klang er et viktig begrep i akustikken. Kling<br />
derimot har ikke samme posisjon. Kling-klang<br />
er litt barnerimaktig, som «ding-dong». Klangfarge<br />
er det som gjør at vi kan skille to lyder fra<br />
hverandre selv om de har samme tonehøyde og<br />
styrke. Et eksempel på det er å endre bassen på<br />
CD-spilleren eller endre klangfargen ved å tale<br />
gjennom en ropert.<br />
– Er kling helt ut<br />
– Vi har verbet klinge - å klinge, klinger, klang,<br />
har klingt. Så kling på glasset, lag en klang,<br />
ta ordet og la din klangfarge spre seg ut over forsamlingen<br />
med 343 meter i sekundet.<br />
– Så akustisk sett er klang det som kommer<br />
etter kling<br />
– Definitivt. På norsk betyr klang mer enn på de<br />
aller fleste andre språk. Det kan være romklang,<br />
etterklang, vi sier at «hun har fin klang i stemmen»<br />
og at én Stradivarius er lysere i klangen<br />
enn en annen. I mange tilfeller er det for lang<br />
etterklang det er et vanlig problem i svært mange<br />
kantiner. Men på Theatercafeen i Oslo liker<br />
mange at det er mye «festlig» klang, for det er<br />
en del av opplevelsen.<br />
– Er det sant at du som akustiker skriker på<br />
jobben<br />
– For å teste akustikken og få den informasjonen<br />
vi akustikere trenger om et rom, må vi være<br />
utagerende. Vi roper, skriker, klapper, smeller<br />
ballonger og sender ut stygge, futuristiske støylignende<br />
testsignaler via høyttaler. Akustikk er<br />
mer enn klangfull opplevelse på Operaen, det<br />
dreier seg også om skjerming av støy fra trafikk,<br />
teknisk anlegg, maskiner og kollegaer.<br />
– Apropos opera, kan du gi et eksempel på<br />
prosjekter som dere akustikere er involvert i<br />
– De fleste, men selvsagt i ulik grad. Operaen<br />
og Musikkhøgskolen er nå fortid, sammen<br />
med sikkert 10 andre musikkavdelinger på høgskoler<br />
og universiteter og teatrene i Trondheim<br />
og i Tromsø. Beaivváš teateret, Nasjonalmuseet<br />
og Høgskolen i Bergen med musikkavdeling og<br />
kultursal er på vei til å klinge nå.
Returadresse:<br />
<strong>Statsbygg</strong><br />
Postboks 8106 Dep<br />
0032 Oslo<br />
jubilanten<br />
125<br />
Skanska 125 år<br />
Skanska AB ble grunnlagt i 1887, og er i dag<br />
et av verdens største entreprenørkonserner.<br />
Norge er et av ni markeder der Skanska har<br />
virksomhet. Konsernet har 53 000 ansatte i<br />
Europa, USA og Latin-Amerika. Skanska har<br />
en 100 år lang historie i Norge.<br />
Skanska Norge har oppført og er i gang med<br />
flere prosjekter for <strong>Statsbygg</strong>. Noen av disse<br />
er Høgskolen i Bergen, Odontologibygget i<br />
Bergen, restaurering av Eidsvollsbygningen,<br />
Gulating (bildet), Havforskningsinstituttet<br />
i Flødevigen, Steinkjer <strong>tinghus</strong> og UNIS på<br />
Svalbard.<br />
<strong>Statsbygg</strong> gratulerer!<br />
arkitekt: terje grønmo arkitekter as foto: trond isaksen