folkets tinghus - Statsbygg
folkets tinghus - Statsbygg
folkets tinghus - Statsbygg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Byggeår<br />
1841–1852<br />
Universitetsbygningene<br />
Universitetsplassen på Karl Johans gate i Oslo<br />
Funksjon<br />
Undervisningslokaler, bibliotek og kontorer<br />
for Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo,<br />
samt Gamle festsal og Universitetets aula.<br />
Arkitekt<br />
Christian Heinrich<br />
Grosch (1801–1865)<br />
miljø og prosess<br />
<strong>Statsbygg</strong>s rolle<br />
<strong>Statsbygg</strong> rehabiliterer de fem universitetsbygningene i Oslo sentrum for Kunnskapsde-partementet:<br />
Domus Media, Domus Bibliotheca, Domus Academia, Professorboligen og<br />
Gymnastikkbygningen. Som ledd i en omfattende ombygging og restaureringsprosess, tilbakeføres<br />
fargen til den opprinnelige hvite. Arbeidene er beregnet å være ferdig våren 2014.<br />
Nye miljømål for passivhus<br />
I tråd med <strong>Statsbygg</strong>s miljøstrategi, utreder nå<br />
<strong>Statsbygg</strong> passivhusnivå i alle nybyggprosjekter<br />
og på lavenerginivå ved totalrehabilitering (tilsvarer<br />
dagens energikarakter B).<br />
Fra 1. januar 2011 er 8 av 18 prosjekter (dvs. 42 prosent)<br />
prosjektert på passivhusnivå. – Dette lover<br />
bra med tanke på hvor viktig det er å øke kompetansen<br />
i markedet på dette området, sier May Balkøy,<br />
direktør for strategi og utvikling i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
<strong>Statsbygg</strong> er dermed godt i gang med å realisere<br />
passivhusnivå i flest mulig prosjekter. Byggeprosjektene<br />
der oppdragsgiver ønsker passivhusnivå<br />
er blant annet nytt auditorium på Universitetet i<br />
Stavanger, Framsenteret i Tromsø (bildet) og nybygg/rehabilitering<br />
på Folkehelseinstituttet i Oslo.<br />
– Det er ikke <strong>Statsbygg</strong> det skal stå på hvis våre<br />
oppdragsgivere vil bygge passivhus, sier avdelingsdirektør<br />
Bjørne Grimsrud i Seksjon for forskning,<br />
miljø og virksomhetsutvikling i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Husk at Oslo var en hvit by for hundre og femti år siden.<br />
Før kullsot og sur nedbør gjorde den grå.<br />
margrethe moe, høyer finseth as<br />
Mange har gledet seg over at presenningene<br />
som dekker universitetsbygningene<br />
under arbeidet, har vært<br />
påtrykket en fullskalategning av<br />
fasaden. <strong>Statsbygg</strong> er først i Norge<br />
med å ta i bruk denne løsningen.<br />
ble lagt fram for et tungt panel fra de antikvariske<br />
myndighetene.<br />
De så dokumentasjonen, og ga klarsignalet:<br />
Universitetsplassen skal i framtida omgis av<br />
hvite fasader. Med unntak av den grårosa granitten<br />
rundt inngangspartiet til Domus Media<br />
– bygget som rommer aulaen.<br />
– Hvordan kom du fram til at det måtte bli slik<br />
– Det er en oppgave som er både spennende og<br />
krevende, og vi støtter oss på mange kilder. Vi<br />
har flere sort-hvitt-bilder fra ulike epoker, vi<br />
studerer andre tidstypiske bygg og verker av<br />
samme arkitekt, og ikke minst: Vi analyserer<br />
den eksisterende overflaten med avansert gjennomlys-mikroskopi<br />
og pigmentanalyser. Da ser<br />
vi at det er opptil femten ulike fargelag utenpå<br />
hverandre her, forteller Margrethe Moe.<br />
– Hvorfor så mange lag<br />
– Mye har skjedd på 160 år! De aller fleste lagene<br />
er kalkfarger fra tidligere fasadebehandlinger,<br />
og mikroskopet avdekket også lag av forurensing<br />
som har misfarget fasaden.<br />
– På hvilken måte<br />
– Tidlig på 1800-tallet var Oslo en hvit by. Svært<br />
mange sentrale bygg ble hvitkalket, men samtidig<br />
var luftforurensingen verre enn i dag. Folk<br />
fyrte med kull og koks, og byen fikk mye sur<br />
nedbør full av sulfater. Dette stoffet omdanner<br />
kalkens overflate til gips, og etter en periode<br />
med forgipsing og forurensing var sannsynligvis<br />
bygningene mer grågule enn hvite. Da fasadene<br />
ble rehabilitert sist på 1980-tallet, fant de<br />
denne gulfargen – og antageligvis ble den tolket<br />
som opprinnelige fargepigmenter.<br />
– Men så var det bare gammel forurensing<br />
– Nå har vi tatt i bruk andre avanserte teknikker,<br />
som førte til at vi tolket de innerste lagene<br />
annerledes. Vi laget tynnslip av de ytterste millimeterne<br />
og analyserte de ulike pigmentene,<br />
mineralene og bindemidlene. Sammen med<br />
de andre opplysningene vi har samlet, ble det<br />
klart at universitetsbygningene med stor sannsynlighet<br />
var kalket i en hvitfarge. Da aulaen<br />
kom som et tilbygg i 1911, vet vi at deler av<br />
fasaden ble reparert og hvittet. Men i tiårene<br />
som fulgte ble fasaden etter hvert gitt andre<br />
farger.<br />
– Hvorfor<br />
– Det kan ikke jeg svare på. Kanskje de ønsket å<br />
fremheve enkelte av formene Men resultatet<br />
var ikke i samsvar med det opprinnelige formspråket.<br />
Når vi nå tilbakefører fasadene til hvitt,<br />
vil lys og skygge alene løfte fram linjene og<br />
detaljene – slik det opprinnelig var tenkt. Men<br />
for ordens skyld: Selv om vi nå vet hvilke pigmenter<br />
som finnes i overflaten og har mange<br />
tråder som peker mot hvitt, så måtte vi ta det<br />
endelige valget selv.<br />
– Som altså ble S 1002-Y50R<br />
– Nettopp. Det folk ikke ser, er at vi har hugget<br />
all veggpuss, utbedret skader i konstruksjonen,<br />
bygget opp ny veggpuss, utbedret skader i naturstein<br />
og sementdetaljer, behandlet alle metalldetaljer,<br />
fornyet alt av tak, beslag og nedløp.<br />
Men for de aller fleste som besøker Oslo, er nok<br />
den nye fargen det ene som virkelig vil bli lagt<br />
merke til.<br />
Miljøparken i Pilestredet<br />
I høst ferdigstiller <strong>Statsbygg</strong> siste byggetrinn av Høgskolen i Oslo<br />
og Akershus, som ligger i Pilestredet Park der Rikshospitalet<br />
tidligere lå. Det er lagt vekt på å følge de samme byøkologiske<br />
prinsipper innenfor økonomisk akseptable rammer som på<br />
resten av området. Sykepleierskolen har fått energiklasse A og<br />
energimålet er 86 kW/h per kvm.<br />
Virtuelt 0-energibygg<br />
<strong>Statsbygg</strong> starter i høst et utviklingsprosjekt som skal vise hvordan nullenergibygg kan gjennomføres. Dette er<br />
bygg som, i tillegg til passivhusløsninger, prosjekteres for lokal fornybar energi generert i eller nær bygget og som<br />
gjennom året balanserer byggets energibehov. Prosjektet vil pågå ut 2014 og skal «bygge» en bygning virtuelt,<br />
det vil si at den vil framtre på en egen nettside. Lavenergiprogrammet skal formidle resultatene til resten av<br />
byggenæringen. Hensikten er å styrke kompetansen for prosjektering og gjennomføring av nullenergibygg, både<br />
i <strong>Statsbygg</strong> og byggenæringen.<br />
foto: Jiri havran