folkets tinghus - Statsbygg

ÅPENT ROM NR. 2 2012 hva er egentlig akustikk 55
Kling og Klang
Hva er akustikk Er det lyd Er det klang eller dens litt tvilsomme fetter, kling
Og hva da med frekvens Tor Halmrast, en av Statsbyggs to akustikere, gir deg svaret.
Tekst: Pål Weiby
Foto: Statsbygg
Tidligere knyttet man gjerne uttrykket «universell utforming» til
rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet
for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa.
Per Ola Einang, Statsbyggs driftsleder på Campus Hamar
– Vi har jo alltid visst om universell utforming, men vi er
blitt mer bevisste. Tidligere knyttet man gjerne uttrykket til
rullestolbrukere, men etter kartlegginger skjønner vi at behovet
for tilpasninger er langt større enn bare for den gruppa,
sier Statsbyggs driftsleder på Campus Hamar, Per Ola Einang.
ferdig til våren
I andre etasje jobber rørleggere med å lage et handicap-
toalett. Brannalarm som gir varsling på mobiltelefon er allerede
på plass, til nytte for blant andre hørselshemmede.
I trappene skal nye håndtak festes i lav høyde, slik at også
kortvokste når dem.
– Det er veldig mange små tiltak, for eksempel frosting av
vinduer og nye trappeneser. De tingene kommer vi til å legge
fullt trykk på for å få ferdig utover høsten. De større tiltakene,
der utenforstående er involvert, tar mer tid, forklarer
en annen av Statsbyggs driftsledere i Hamar, Marius Westlie.
Når nye heiser og ramper skal bygges, må arbeidet lyses ut
på offentlig anbud, noe som tar tid.
– Men til våren bør vi være i mål, mener Westlie.
Selv den gamle lindealleen som står utenfor et av Campus
Hamars eldste bygg spiller en rolle når høgskoleområdet
blir universelt utformet. Allergikere med eksamen i pollen-
sesongen vil nok foretrekke en allé av lind framfor en av
bjørk. Heldigvis ser det ut til at de gamle trærne overlever
ombyggingen når den opprinnelige gata ut av høgskole-
området skal gjenåpnes for å gi kortere vei både til byen og
til parkeringsplassen. Snarveien vil være til nytte for rullestolbrukere
som i dag må trille rundt hele kvartalet, men
den vil også være til glede for de som kommer med sykkel
eller barnevogn.
«Byggforalle.no» til stor hjelp
I alt bruker Statsbygg omkring 5 millioner kroner for å få byggene
på Campus Hamar til å tilfredsstille kravene til universell
utforming. Dette er en av 40 eiendommer som utbedres
i år. Neste år står 60 nye for tur.
Fortløpende blir alle publikumsbygg registrert i Statsbyggs
nettverktøy «Byggforalle.no». Nettsiden er også ment som
en tjeneste for brukere med nedsatt funksjonsevne. Før man
besøker en bygning, kan man lett sjekke hvor greit det er å
komme inn med rullestol eller om bygget er tilrettelagt for
svaksynte som Kristin Rustøen Ruen.
– Jeg var her og sjekket byggene på forhånd før jeg begynte
å studere her. Hvis man kan gjøre det på nettet, vil det være
enklere, mener hun.
1 2 3
1. Campus Hamar består
av bygninger fra ulike
perioder. Den eldste er fra
1877 og den nyeste sto
ferdig i 2002.
2. – Når byggene ved Campus
Hamar blir universelt
utformet, blir det lettere å
følge opp politiske målsetninger
om lik rett til utdanning,
mener dekan Lars
Viggo Berntsen ved Høgskolen
i Hedmark. Han er
fornøyd med at Statsbygg
prioriterer høgskoler høyt.
3. Nye heiser er blant de
dyre tiltakene som må til
for at Campus Hamar skal
bli universelt utformet.
Andre tiltak er rimeligere,
som maling i kontrastfarger
og gelendre som
alle kan nå.
– Hva er akustikk
- Det er læren om lyd. Den kan være sterk, nesten
ikke-hørbar, innsmigrende, frastøtende osv.
Kunnskap om akustikk kan gi oss et vokabular
om lyd.
– Og hva er lyd
– Lyd er svingninger i en materie. Lyden trenger
noe å forplante seg i, for eksempel luft, gass,
metall, tre eller betong. Dersom det ikke er noe
«medium», blir det ingen lyd. Lyden fra en bjelle
i en glassklokke vil forplante seg via lufta i
glassklokka og så videre i lufta utenfor. Hvis vi
trakk ut all luft fra glassklokka med en vakuumpumpe,
hører vi ingen lyd.
– Ingen lyd i et vakuum
– Korrekt!
– Men svingninger
– Ja, lyd i luft er små, raske svingninger rundt
atmosfæretrykket, og det skjer ved skiftende
fortettinger/fortynninger av luftmolekylene.
Disse svingningene forplanter seg i luften med
ca. 343 meter per sekund eller ca. 1 200 km/t, noe
som er svært, svært langsomt sammenlignet
med lysets hastighet. I helium er lydhastigheten
927 meter per sekund, fortsatt tregt sammenlignet
med lyset, men effekten ved inhalering av
helium er kjent: Lyse, morsomme stemmer.
– Har frekvens noe med svingninger å gjøre
– Ja, lydens frekvens beskriver hvor fort lyden
svinger. Dette måles i herz, som er antall svingninger
per sekund. En ung, normalthørende
person hører frekvenser mellom 20 og 20 000
herz.
– NRK lærte oss at det var best akustikk
i Pelles kjeller. Stemmer det
– Det tviler jeg på. Hvis det var murvegger, slik
det var i kjelleren jeg øvde med mitt ungdomsband,
rumlet det nok svært i bassen. Rockeband
bør muligens holde seg i avsidesliggende
garasjer.
Noen snakker om «mye akustikk»
– I utgangspunktet gir det ingen mening. Det
er som å si «mye meteorologi», og hva er det
Trolig mener man lang etterklangstid, altså for
lite andel lydabsorberende materialer på rommets
overflater.
– Klang, ja. I Pippi hørte vi mye om de heller
udugelige politibetjentene Kling og Klang.
Henger kling og klang sammen innenfor akustikken
også
– Klang er et viktig begrep i akustikken. Kling
derimot har ikke samme posisjon. Kling-klang
er litt barnerimaktig, som «ding-dong». Klangfarge
er det som gjør at vi kan skille to lyder fra
hverandre selv om de har samme tonehøyde og
styrke. Et eksempel på det er å endre bassen på
CD-spilleren eller endre klangfargen ved å tale
gjennom en ropert.
– Er kling helt ut
– Vi har verbet klinge - å klinge, klinger, klang,
har klingt. Så kling på glasset, lag en klang,
ta ordet og la din klangfarge spre seg ut over forsamlingen
med 343 meter i sekundet.
– Så akustisk sett er klang det som kommer
etter kling
– Definitivt. På norsk betyr klang mer enn på de
aller fleste andre språk. Det kan være romklang,
etterklang, vi sier at «hun har fin klang i stemmen»
og at én Stradivarius er lysere i klangen
enn en annen. I mange tilfeller er det for lang
etterklang det er et vanlig problem i svært mange
kantiner. Men på Theatercafeen i Oslo liker
mange at det er mye «festlig» klang, for det er
en del av opplevelsen.
– Er det sant at du som akustiker skriker på
jobben
– For å teste akustikken og få den informasjonen
vi akustikere trenger om et rom, må vi være
utagerende. Vi roper, skriker, klapper, smeller
ballonger og sender ut stygge, futuristiske støylignende
testsignaler via høyttaler. Akustikk er
mer enn klangfull opplevelse på Operaen, det
dreier seg også om skjerming av støy fra trafikk,
teknisk anlegg, maskiner og kollegaer.
– Apropos opera, kan du gi et eksempel på
prosjekter som dere akustikere er involvert i
– De fleste, men selvsagt i ulik grad. Operaen
og Musikkhøgskolen er nå fortid, sammen
med sikkert 10 andre musikkavdelinger på høgskoler
og universiteter og teatrene i Trondheim
og i Tromsø. Beaivváš teateret, Nasjonalmuseet
og Høgskolen i Bergen med musikkavdeling og
kultursal er på vei til å klinge nå.