Håndbok for skyte- og øvingsfelt - Forsvarsbygg

Håndbok
for skyte- og øvingsfelt
2012/14

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 3
Forord
Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Med
utgangspunkt i at FB 1. januar 2006 overtok forvaltningen av samtlige skyte- og øvingsfelt på
land, oppsto behovet for en Håndbok for skyte- og øvingsfelt. Dette er femte utgave av
håndboken, og den er revidert i samsvar med siste utgave av UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement
for landmilitær virksomhet.
Håndboken omhandler alle tema det er nødvendig å forholde seg til som en profesjonell forvalter
av skyte- og øvingsfelt og gir en bred oversikt over regelverket knyttet til forvaltningen og skal
følges av alle som jobber med skyte- og øvingsfelt i Forsvarsbygg.
All virksomhet fra FBs side når det gjelder forvaltning av skyte- og øvingsfelt må skje ut fra at
sikkerheten skal holdes på høyest mulige nivå og i henhold til de bestemmelser som gjelder.
Dette innebærer at regelverket må følges nøye, og at hver enkelt er ansvarlig for at dette skjer.
Siden en av målsettingene med denne håndboken er en aktivitet som er fri for ulykker for alle
som ferdes i og rundt våre skyte- og øvingsfelt, vil dette være et fokusområde.
FB vil fremover utvikle forvaltningsplaner for alle skyte, - og øvingsfelt og miljø, kulturminner,
friluftsliv, skogsdrift og sivile interesser vil være sentrale tema i disse planene.
Forvaltningsplanene, og prosessen med å etablere disse, vil gi FB et godt verktøy for å ivareta en
forsvarlig forvaltning også innenfor disse områdene.
Det er et mål at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal ha utslippstillatelse(konsesjon) for å få
forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til. Arbeidet med å
etablere utslippstillatelsene vil derfor være en av de viktigste oppgavene fremover.
FB har egen miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt, og sammen med lovverket for
utmarksforvaltning og skogsdrift (levende skog standarden) har de siste år gitt FB muligheten til
å danne et godt og bærekraftig naturmiljø. Å ivareta kulturminner og etterleve kulturminnelovgivningen
enten det gjelder bygninger eller områder vil fortsatt være viktig i tiden fremover
for å sikre kulturskatter på en forsvarlig måte for ettertiden. For som kjent ”den som ikke kan sin
historie må leve den om igjen”.
Det er utslagsgivende at vi lykkes godt innen alle aspekter av det som man kan kalle forsvarlig
forvaltning i våre skyte- og øvingsfelt, slik at FBs totale omdømme i samfunnet skal bli så
positivt som mulig.
Oslo, 1. juni 2012
Frode Sjursen
Administrerende direktør
Forsvarsbygg

4 Håndbok for skyte- og øvingsfelt

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 5
Innholdsfortegnelse
FORORD ...................................................................................................................................................................... 3
1 INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 10
2 OVERORDNEDE DOKUMENTER .................................................................................................................... 11
3 ANSVAR OG ORGANISERING .......................................................................................................................... 12
3.1 OVERORDNET ANSVAR ...................................................................................................................................... 12
3.1.1 Ansvarsområder Forsvarsbygg ................................................................................................................. 12
3.1.2 Ansvarsområder leietaker/bruker ............................................................................................................. 12
3.2 ANSVAR MILJØFORVALTNING ............................................................................................................................ 13
3.3 HMS-ANSVAR OG ROLLER ................................................................................................................................. 14
3.3.1 Markedsområdets eiendomssjef ................................................................................................................ 14
3.3.2 Ansatte i skyte- og øvingsfelt ..................................................................................................................... 15
3.3.3 Samordning ............................................................................................................................................... 15
4 INFORMASJON OG SAMFUNNSKONTAKT .................................................................................................. 16
4.1 KOMMUNIKASJONSMÅL ..................................................................................................................................... 16
4.2 TALSPERSONER .................................................................................................................................................. 16
4.3 VARSLINGSRUTINER .......................................................................................................................................... 16
4.4 UØNSKEDE HENDELSER OG ULYKKER ................................................................................................................ 16
5 PLANPROSESSER ................................................................................................................................................ 17
5.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ............................................................................................................................... 17
5.2 FORSVARET OG FORHOLDET TIL SIVILE PLANER................................................................................................. 17
5.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL ......................................................................................................................... 17
5.4 REGULERINGSPLAN ........................................................................................................................................... 18
5.5 RETNINGSLINJER FOR STØY I AREALPLANLEGGING ............................................................................................ 18
5.6 PLANPROGRAM .................................................................................................................................................. 18
5.7 KONSEKVENSUTREDNING .................................................................................................................................. 19
5.8 MILJØHENSYN I PLANPROSESSEN ....................................................................................................................... 19
5.9 UTSLIPPSTILLATELSE (TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN) ....................................... 20
5.10 ØVINGSOMRÅDER I SJØ .................................................................................................................................... 20
5.11 FLERBRUKSPLAN ............................................................................................................................................. 20
5.12 FORVALTNINGSPLAN ....................................................................................................................................... 21
6 SIKKERHET OG SIKKERHETSKONTROLLER ........................................................................................... 22
6.1 SIKKERHET OG RISIKO ....................................................................................................................................... 22
6.1.1 Individuell risiko ....................................................................................................................................... 22
6.1.2 Kollektiv risiko .......................................................................................................................................... 22
6.1.3 Beregning av risiko ................................................................................................................................... 22
6.1.4 Sikkerhet på standplass ............................................................................................................................. 24
6.1.5 Miljømessige betingelser........................................................................................................................... 24
6.1.6 Flysikkerhet ............................................................................................................................................... 25
6.2 SIKKERHETSKONTROLLER ................................................................................................................................. 25
6.2.1 1-årskontroll ............................................................................................................................................. 26
6.2.2 2-årskontroll ............................................................................................................................................. 26
6.2.3 5-årskontroll ............................................................................................................................................. 26
6.2.4 Sertifisering ............................................................................................................................................... 27
7 SIKKERHETSMALER ......................................................................................................................................... 28
7.1 DEFINISJON AV SENTRALE BEGREPER KNYTTET TIL SIKKERHETSMALER ............................................................ 28
7.2 KONSTRUKSJON OG BRUK AV SIKKERHETSMALER ............................................................................................. 33
7.2.1 Sikkerhetsmaler ......................................................................................................................................... 33
7.2.2 Datagrunnlag ............................................................................................................................................ 34
7.2.3 Gyldighet for maler ................................................................................................................................... 34
7.2.4 Beskrivelse av terreng- og grunnforhold .................................................................................................. 34

6 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
7.2.5 Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal ............................................................................... 35
7.3 KOMPONENTER I SIKKERHETSMALEN ................................................................................................................ 37
7.3.1 Feilbudsjettet ............................................................................................................................................ 37
7.3.2 Nedslagsområdet ...................................................................................................................................... 38
7.3.3 Splintfareområdet ..................................................................................................................................... 39
7.3.4 Overskytningsområdet .............................................................................................................................. 39
7.3.5 Rikosjettområdet ....................................................................................................................................... 40
7.3.6 Spesielle forhold for feltartilleri ............................................................................................................... 43
7.3.7 Flylevert ammunisjon ............................................................................................................................... 46
7.3.8 Luftvern ..................................................................................................................................................... 49
7.3.9 Skipsbaserte våpen .................................................................................................................................... 49
7.3.10 Andre våpen ............................................................................................................................................ 49
7.3.11 Skuddsektor ............................................................................................................................................. 50
7.3.12 Skyting mot bevegelige mål ..................................................................................................................... 50
7.3.13 Skyting fra bevegelig plattform ............................................................................................................... 50
7.3.14 Responsive mål ....................................................................................................................................... 50
7.3.15 Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser ..................................................................................... 51
7.3.16 Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser ............................................................................ 51
7.3.17 Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon ............................................................. 51
7.4 INNVIRKNING AV TOPOGRAFIEN ........................................................................................................................ 51
7.5 ELEKTROMAGNETISK OG RADIOAKTIV STRÅLING .............................................................................................. 52
7.5.1 Alminnelig ................................................................................................................................................. 52
7.5.2 Radiologisk ............................................................................................................................................... 53
7.5.3 Røntgenstråling fra ikke-medisinske strålingskilder ................................................................................. 53
7.5.4 Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet 10 – 300 GHz ...................................... 53
7.5.5 Laserstråling ............................................................................................................................................. 54
8 ARBEIDSMILJØ (HMS) ...................................................................................................................................... 59
8.1 HENSIKT OG OMFANG ........................................................................................................................................ 59
8.2 KARTLEGGING OG RISIKOVURDERINGER ........................................................................................................... 59
8.2.1 Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt ....................................................................................... 59
8.2.2 HMS- og vernerunde ................................................................................................................................. 60
8.2.3 Risiko- og sårbarhetsanalyser .................................................................................................................. 60
8.2.4 Sikker jobb-analyse ................................................................................................................................... 60
8.3 HELSEFARLIGE STOFFER .................................................................................................................................... 60
8.3.1 Aktuelle helsefarlige og miljøfarlige stoffer .............................................................................................. 61
8.3.2 Kruttgasser ............................................................................................................................................... 63
8.3.3 Hvitt fosfor ................................................................................................................................................ 63
8.3.4 Sprengstoff ................................................................................................................................................ 64
8.4 YTRE PÅVIRKNINGER ......................................................................................................................................... 65
8.4.1 Trykkvirkninger ......................................................................................................................................... 65
8.4.2 Støy ........................................................................................................................................................... 67
8.5 FOREBYGGENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK ............................................................................................ 68
8.5.1 Kurs og opplæring – eget personell .......................................................................................................... 68
8.5.2 Stoffkartotek .............................................................................................................................................. 68
8.5.3 Lovpålagte helseundersøkelser ................................................................................................................. 68
8.5.4 Register over arbeidstakere som eksponeres for bly, kreftfremkallende eller arvestoffskadelige
kjemikalier ......................................................................................................................................................... 69
8.5.5 Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft .................................................................... 69
8.6 RENHOLD OG HYGIENE PÅ SKYTE- OG ØVINGSFELT ........................................................................................... 69
8.6.1 Renhold og hygiene ................................................................................................................................... 69
8.6.2 Spising, drikking og røyking ..................................................................................................................... 70
8.6.3 Arbeidsklær ............................................................................................................................................... 70
8.7 PERSONLIG SIKKERHET OG VERNEUTSTYR ......................................................................................................... 70
8.7.1 Generelt .................................................................................................................................................... 70
8.7.2 Aktiviteter .................................................................................................................................................. 70
8.7.3 Førstehjelp ................................................................................................................................................ 72
9 MILJØ ..................................................................................................................................................................... 73
9.1 GENERELT ......................................................................................................................................................... 73

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 7
9.2 MILJØPOLICY FOR FORSVARSBYGGS SKYTE- OG ØVINGSFELT ........................................................................... 74
9.3 UTSLIPPSTILLATELSE ......................................................................................................................................... 76
9.4 MILJØVENNLIG FORVALTNING AV SKYTE- OG ØVINGSFELT ............................................................................... 77
9.4.1 Generelt .................................................................................................................................................... 77
9.4.2 Forebyggende aktiviteter .......................................................................................................................... 77
9.4.3 Biologisk mangfold ................................................................................................................................... 80
9.4.4 Kulturminner ............................................................................................................................................. 85
9.4.5 Forurensning til vann og grunn ................................................................................................................ 87
9.4.6 Avfallshåndtering ...................................................................................................................................... 94
9.4.7 Støyforurensning ....................................................................................................................................... 95
9.5 MILJØRAPPORTERING ........................................................................................................................................ 99
9.5.1 Markedsområdenes krav til rapportering ................................................................................................. 99
9.5.2 Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg konsern ......................................................... 99
9.5.3 Forsvarsbyggs årsrapport....................................................................................................................... 100
9.6 STYRENDE LOVER OG DOKUMENTER ............................................................................................................... 100
10 SKOG OG UTMARKSFORVALTNING ........................................................................................................ 102
10.1 AREALENE OG NØKKELTALL. ......................................................................................................................... 102
10.2 FORVALTNINGSMODELL ................................................................................................................................ 103
10.3 SKOGSDRIFT .................................................................................................................................................. 103
10.3.1 Overordnet krav til skogsdriften ........................................................................................................... 103
10.3.2 Miljøkrav til skogsdriften ...................................................................................................................... 104
10.3.3 Ved og vedteiger ................................................................................................................................... 105
10.4 VILT OG FISKE. .............................................................................................................................................. 106
10.4.1 Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen. ...................................................................................... 106
10.4.2 Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer .................................................................................. 107
10.4.3 Priser for jakt og fiske. .......................................................................................................................... 107
10.5 FRILUFTSLIV .................................................................................................................................................. 107
10.5.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................... 107
10.5.2 Miljøpolicy for friluftsliv ....................................................................................................................... 107
10.5.3 Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene ................................................................. 108
10.6 SENTRALE LOVER / STANDARDER. ................................................................................................................. 108
11 BANER OG ANLEGG ....................................................................................................................................... 109
11.1 BASISSKYTEBANER ........................................................................................................................................ 110
11.1.1 Sikkerhet/fysisk utforming ..................................................................................................................... 111
11.1.2 Alternative kulefang .............................................................................................................................. 123
11.1.3 Støyproblematikk ................................................................................................................................... 127
11.1.4 Miljø – basisskytebaner ........................................................................................................................ 133
11.1.5 Tekniske løsninger – basisskytebaner ................................................................................................... 135
11.1.6 Livsløpsvurderinger .............................................................................................................................. 137
11.2 INNENDØRS SKYTEBANER OG SKYTEHUS ....................................................................................................... 138
11.2.1 Sikkerhet/fysisk utforming ..................................................................................................................... 138
11.2.2 Kulefang ................................................................................................................................................ 139
11.2.3 Ventilasjon ............................................................................................................................................ 140
11.2.4 Temperatur ............................................................................................................................................ 141
11.2.5 Støy ....................................................................................................................................................... 141
11.2.6 Belysning ............................................................................................................................................... 141
11.3 FILMSKYTEBANER ......................................................................................................................................... 142
11.4 FELTBANER ................................................................................................................................................... 143
11.4.1 Sikkerhet – feltbaner ............................................................................................................................. 143
11.4.2 Støy – feltbaner ..................................................................................................................................... 148
11.4.3 Miljø – feltbaner ................................................................................................................................... 150
11.4.4 Tekniske løsninger – feltbaner .............................................................................................................. 153
11.4.5 Livsløpsvurderinger – feltbaner ............................................................................................................ 155
11.5 SIBO/ OIBO-ANLEGG ................................................................................................................................... 157
11.5.1 Sikkerhet – SIBO ................................................................................................................................... 157
11.5.2 Støy – SIBO ........................................................................................................................................... 158
11.5.3 Miljø – SIBO ......................................................................................................................................... 158
11.5.4 Tekniske løsninger – SIBO .................................................................................................................... 159

8 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
11.5.5 Livsløpsvurderinger – SIBO ................................................................................................................. 160
11.6 SPESIALANLEGG ............................................................................................................................................ 161
11.6.1 Sikkerhet – spesialanlegg ...................................................................................................................... 161
11.6.2 Støy – spesialanlegg .............................................................................................................................. 162
11.6.3 Miljø – spesialanlegg ............................................................................................................................ 163
11.6.4 Tekniske løsninger – spesialanlegg....................................................................................................... 163
11.6.5 Livsløpsvurderinger – spesialanlegg .................................................................................................... 163
11.7 ANLEGG/KJØRELØYPER ................................................................................................................................. 165
11.7.1 Slitasje på terreng og vegetasjon ifm kjøring ....................................................................................... 165
11.7.2 Kjøring fritt i terreng ............................................................................................................................ 165
11.7.3 Kjøring på faste kjøretraseer ................................................................................................................ 165
11.7.4 Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader .............................................. 166
11.7.5 Revegetering ......................................................................................................................................... 166
11.7.6 Eksempel på revegetering ..................................................................................................................... 167
12 BEREDSKAP, BRANN OG EKSPLOSJONSVERN ..................................................................................... 168
12.1 HENSIKT ........................................................................................................................................................ 168
12.2 OPPBYGGING ................................................................................................................................................. 168
12.3 BEREDSKAPSPLAN ......................................................................................................................................... 168
12.3.1 Handlingsplan og varslingsplakat ........................................................................................................ 168
12.4 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN – ANSVAR OG ORGANISERING ...................................................................... 169
12.5 BRANNFOREBYGGENDE TILTAK ..................................................................................................................... 170
12.6 BRANNVERNBEREDSKAP ............................................................................................................................... 174
12.7 SPESIELLE FORHOLD ...................................................................................................................................... 175
13 MERKING OG SKILTING .............................................................................................................................. 177
13.1 GENERELT ..................................................................................................................................................... 177
13.2 MERKER OG SKILTTYPER ............................................................................................................................... 177
13.2.1 Merking av yttergrenser, veger, bommer, etc. ...................................................................................... 177
13.2.2 Merking av baner og anlegg ................................................................................................................. 177
13.3 GRENSESKILT OG GRENSEGATER ................................................................................................................... 178
13.4 INFORMASJONSTAVLER/SKJERMER OG INNHOLD ........................................................................................... 178
13.4.1 Skal være på tavler/skjermer ................................................................................................................ 178
13.4.2 Andre mulige opplysninger på tavler/skjermer ..................................................................................... 178
14 INNLEIE AV SIVILE KAPASITETER OG UTLEIE TIL ANDRE ENN FORSVARET ......................... 179
14.1 BAKGRUNN .................................................................................................................................................... 179
14.2 ANSVAR KONTRAKTSFORVALTNING FOR GRUNNEIENDOM OG RETTIGHETER ................................................ 179
14.3 GENERELT OM LEIEAVTALER ......................................................................................................................... 180
14.4 VEDLIKEHOLD OG FORNYELSE AV EKSISTERENDE AVTALER ......................................................................... 180
14.4.1 Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter: ..................................................................................... 180
14.4.2 Prosess ved etablering av nye avtaler. .................................................................................................. 183
14.4.3 HER - Matrikulering – Oppmåling og Tinglysing ................................................................................ 184
14.4.4 Avslutning av leieavtaler....................................................................................................................... 185
14.5 INNLEIDE SIVILE SKYTEBANER OG SKYTTERHUS ............................................................................................ 185
14.6 MIDLERTIDIGE FELTBANER OG ØVINGSAREAL ............................................................................................... 186
14.6.1 Miljøhensyn for midlertidige feltbaner. ................................................................................................ 186
14.7 UTLEIE AV BANER OG ANLEGG ...................................................................................................................... 188
14.7.1 Utleie til sivile lag og foreninger .......................................................................................................... 188
14.7.2 Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter: ..................................................................................... 188
14.7.3 Utleie baner og anlegg til militære formål (Internasjonale/allierte styrker) ........................................ 189
15 UTVIKLING OG ENDRING AV EKSISTERENDE ANLEGG ................................................................... 190
16 AVHENDING OG TILBAKEFØRING ........................................................................................................... 194
16.1 NÅR OVERFØRES ET SKYTE-/ØVINGSFELT FRA LINJEN TIL SKIFTE EIENDOM ................................................ 194
16.2 PROSJEKTGJENNOMFØRING ........................................................................................................................... 194
16.3 HVA SKAL VÆRE AVKLART FØR SKIFTE EIENDOM OVERTAR ANSVARET ...................................................... 195
16.4 TIL HVILKET NIVÅ SKAL DET MILJØSANERES ............................................................................................... 195
16.5 EIENDOMSMESSIGE FORHOLD ........................................................................................................................ 195

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 9
16.6 ERSTATNINGER .............................................................................................................................................. 195
16.7 BLINDGJENGER/RYDDESTATUS ...................................................................................................................... 195
16.8 KONSESJON/UTSLIPPSTILLATELSE ................................................................................................................. 196
16.9 MILJØMESSIGE FORHOLD SOM MÅ AVKLARES................................................................................................ 196
16.10 PLANSTATUS – OMKRINGLIGGENDE AREALER ............................................................................................. 196
16.11 ØKONOMI .................................................................................................................................................... 197
16.12 TILBAKEFØRING TIL GRUNNEIER.................................................................................................................. 197
16.13 UTLEIE ......................................................................................................................................................... 197
17 VIRKSOMHETSSTYRING .............................................................................................................................. 198
17.1 GENERELT ..................................................................................................................................................... 198
17.2 SMART ......................................................................................................................................................... 198
18 REFERANSER/HENVISNINGER ................................................................................................................... 199
19 STIKKORDSLISTE........................................................................................................................................... 203
VEDLEGG ............................................................................................................................................................... 205

10 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
1 Innledning
Forsvarsbygg (FB) har fullt forvaltningsansvar for alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt på land og
begrenset forvaltningsansvar for skytefelt på sjø. All virksomhet i sammenheng med bruken av
de ulike skyte- og øvingsfelt skal skje med utgangspunkt i den høyeste grad av sikkerhet og
forsvarlig utøvelse av aktivitet, og ut fra en mest mulig enhetlig og lik driftsmåte. På bakgrunn
av dette er det nødvendig med et felles oppslagsverk, med bestemmelser og instruksjoner som
gjør at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene skjer på en forsvarlig og god måte. Håndbok for
skyte- og øvingsfelt ivaretar denne funksjonen, og det er av avgjørende betydning at den enkelte
innen FB som involveres i aktiviteten, og de brukende avdelinger, nøye setter seg inn i
håndbokens innhold og det øvrige regelverk.
I forvaltningen av skyte- og øvingsfeltene er den miljømessige siden en av de mest viktige, og
dette er nærmere beskrevet i FBs Miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt. Kapitler som omhandler
miljøspesifikt i skyte- og øvingsfeltene har også derfor fått stor plass i denne håndboken. Dette
er også viktig, fordi det utenfor Forsvaret alltid vil være det miljømessige som vil bli lagt merke
til, det være seg for eksempel personsikkerhet, eller hensynet til kulturminner og forurensningsproblematikk.
Det vil i løpet av de neste årene etableres forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt. I disse
planene vil miljø, kulturminner, friluftsliv, eventuelt skogsdrift og sivile interesser for de enkelte
felt bli kartlagt slik at forvaltningen har et godt verktøy for å utøve en forsvarlig forvaltning.
I FBs kartweb som inneholder de fleste opplysninger i og rundt skyte- og øvingsfeltene vil alle
opplysninger om natur, miljø- og kulturminner fra forvaltningsplanene legges inn for å lette
arbeidet med forvaltningen.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for den enkelte person i skyte- og øvingsfeltene har hatt høyt
fokus, og vil få et stadig økende fokus fremover. Blant annet har dokumenterte problemer med
inneklima på skytebaner vist at dette er et høyaktuelt tema.
Skytefelthåndboken er ikke til erstatning for de eksisterende sikkerhetsreglementene – for
eksempel UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet, som er det
overordnede dokument for all sikkerhetsutøvelse i regi av Forsvaret på land. Skytefelthåndboken
er et supplement og utfyllende dokument for FB. Ved igangsetting og gjennomføring av tiltak,
vil det i tillegg være nødvendig å søke nærmere ekspertise.
I referanselisten bakerst i håndboken er det ytterligere opplysninger om hvor man kan finne
lover, forskrifter, retningslinjer, avtaler m.m. som håndboken refererer til.
Skulle brukere av håndboken ha innspill til innholdet, eventuelt avdekke åpenbare feil i
innholdet, bes det om at disse rettes til Forsvarsbygg utleie utleietjenester skyte- og øvingsfelt.
Håndboken revideres samtidig med revisjon av UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for
landmilitær virksomhet, såfremt dette anses nødvendig.
Det gjøres oppmerksom på at det er den tilgjengelige versjon av håndboken på FBs intranett som
til enhver tid er den gyldige.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 11
2 Overordnede dokumenter
Rammeavtale FSJ/ADFB
Ansvarsmatrise for skyte- og øvingsfelt (2006)
Iverksettingsbrev fra Forsvarsdepartementet for virksomhetsområdet
Forsvarsdepartementets retningslinjer for tjenestefeltet eiendommer, bygninger og anlegg
Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Skyte- og øvingsfelt (NHGP SØF)
STANAG 2401 ARSP-1 Vol I
STANAG 2240 ARSP-1 Vol II
STANAG 2921
Samtlige dokumenter er lett tilgjengelige på Forsvarsbyggs intranett, og om man ikke har
tilgang til dette kan dokumentene bestilles hos Forsvarsbygg utleie utleietjenester skyte- og
øvingsfelt

12 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
3 Ansvar og organisering
3.1 Overordnet ansvar
3.1.1 Ansvarsområder Forsvarsbygg
Forsvarsbygg (FB) har ansvaret for at virksomheten skjer innenfor rammer og vilkår som er gitt
for drift av anleggene. Dette omfatter kontakt mot det sivile samfunn, overvåking og kontroll,
osv.
FB skal
sørge for at skyte- og øvingsfeltene er tilrettelagt slik at brukerne gis de rette
forutsetninger for å nå de utdanningsmessige mål
stå for utvikling og utbygging av skyte- og øvingsfeltene
stå for avhending, sanering og tilbakeføring av utrangerte skyte- og øvingsfelt
sørge for at anleggene er utformet i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og
forskrifter
basert på innspill fra brukende avdelinger utarbeide og revidere nødvendige instrukser for
bruk av anleggene, forestå nødvendige revisjoner av disse og sørge for godkjenning av
disse hos rette myndighet/ansvarlig.
forestå vedlikehold og utbedringer av anleggene
sammen med Sjef DIF godkjenne overordnet instruksverk ved det enkelte SØF
ved sentralt og lokalt forvaltningsledd, godkjenne de enkelte baneinstrukser i de enkelte
SØF
3.1.2 Ansvarsområder leietaker/bruker
Leietaker får tilgang til de enkelte skyte- og øvingsfelt gjennom leieavtale med FB, og skal bruke
anleggene i samsvar med instrukser som mottas fra FB. Leietaker skal sørge for en
skytebaneforvaltning bestående av kompetent personell som kan bistå brukere ved behov. FB
kan gjennom avtale med leietaker stå for skytefeltadministrasjon der dette er ønskelig.
Skytebaneforvaltningen, skal
utføre driftskontroll
registrere bruk
veilede brukere av anleggene
motta og behandle avviksmeldinger
ivareta brannvern, som nærmere beskrevet i kapittel 12.
I dette inngår blant annet:
Iverksette leting etter og uskadeliggjøre blindgjengere én gang pr. år (UD 2-1).
Registrere blindgjengere og iverksette eksplosivrydding etter behov (UD 2-1).
Koordinere bruk når flere avdelinger bruker anleggene samtidig.
Varsle sivilt og militært personell om når og hvor skyting finner sted.
Brukere av anleggene skal, dersom de følger instruksene for anlegget, kunne føle seg trygge på
at øvelsene gjennomføres i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter.
Brukere skal ved bestilling gi informasjon om hva slags øvelser, våpentyper og ammunisjon
(type og antall) han har planlagt å bruke, og om dette medfører støyende virksomhet som krever
varsling i forkant til det sivile samfunn. Øvingsleder er ansvarlig for at ammunisjon som brukes
er av riktig type, jf. UD 2-1.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 13
Øvingsleder skal før øvingsstart gjøre seg kjent med relevante deler av UD 2-1 og FBs Håndbok
for skyte- og øvingsfelt, samt instruks for det aktuelle skyte- eller øvingsfelt.
Dersom bruker forårsaker eller avdekker feil/mangler i instruksverk eller i utforming av
anlegget, skal dette umiddelbart tas opp med FB i form av en avviksrapport. Slik avviksrapportering
skal sikre tilbakemelding på det produktet som eier stiller til disposisjon, og sikre at
korrigerende tiltak iverksettes så raskt som mulig og før avvik fører til uhell eller ulykker.
Bruker har ansvar for å overholde fastsatte rammer, dvs. skytemengder, skytetider, kjøring,
opprydding, osv. Bruker skal etter avsluttet øvelse rapportere skriftlig, gjennom blankett 750, til
skytefeltadministrasjonen om
type øvelse som er gjennomført
hvor øvelsen er gjennomført
våpentyper som er benyttet
ammunisjon som er brukt, dvs. type og antall
Skytefeltadministrasjonen har ansvar for å innhente blankett 750 fra bruker. Med bruker menes
her alle som benytter feltet, militære som sivile.
3.2 Ansvar miljøforvaltning
Miljøforvaltningen i Forsvarets skyte- og øvingsfelt tilligger FB. Styrende dokumenter og viktig
lovverk for miljøforvaltningen er beskrevet i kapittel 9.6. I samme kapittel omtales miljøpolicy
for SØF, som er utarbeidet av Forsvarsbygg utleie utleietjenester SØF (FB SØF).
FBs hovedansvar for miljøforvaltningen av hvert enkelt skyte- og øvingsfelt tilligger sjef for det
respektive markedsområde (MO), med miljøfaglig støtte fra øvrige deler av organisasjonen. En
oversikt over ansvarsfordeling er gjengitt nedenfor.
FB SØF:
Setter rammer for forvaltningen av SØF, for å etterleve nasjonale og egne miljøkrav.
Koordinerer oppfølging av miljøkrav i SØF, inkludert å forebygge forurensning og naturskader
og å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at forurensning/skade er
oppstått.
Tar høyde for kulturminner i SØF og legger til rette for kartlegging av kulturminner ved
videreutvikling av SØF og ved øvingsendringer i SØF
Utarbeider mal for instruks og forvaltningsplan, og sammen med Sjef DIF godkjenner
den overordnede instruks for hvert enkelt SØF.
Sertifiserer baner og anlegg.
Vurderer behov for utslippstillatelse, og sørger for gjennomføring av søknad.
FB MO:
Har ansvar for at forvaltningen av skyte- og øvingsfeltet utføres innenfor de rammer som
er satt og at miljøkrav blir etterlevd. Dette inkluderer blant annet å forebygge
forurensning og naturskader, samt å iverksette avbøtende/rehabiliterende tiltak etter at
forurensning/skade er oppstått.
Har ansvar for at det tas hensyn til kulturminner ved forvaltningen av Skyte og
øvingsfeltet.
Skal sikre at igangsetting av miljøtiltak er koordinert med FB SØF, og søke
myndighetene om tillatelse til gjennomføring av tiltaket der dette er påkrevd.

14 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Skal innarbeide miljøhensyn for bruker/leietaker i skytefeltinstruks for det enkelte felt.
Har forvaltningsansvar av utslippstillatelse.
Skal forholde seg til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner og lokalsamfunn
vedrørende lokale miljøsaker.
Har ansvar for oppfølging av HMS- og miljøledelsessystemet.
Skal rapportere på miljøoppnåelsen for skyte- og øvingsfeltet iht. kapittel 9.5.
For skytefelt som krever utslippstillatelse etter § 11 i forurensningsloven, har FB ansvar
for å søke slik tillatelse for skytefeltet. Tillatelser for det enkelte skytefelt utstedes på det
respektive MO, som vil ha et overordnet ansvar for at bruken av feltet skjer i henhold til
gjeldende utslippstillatelse (konsesjon), uansett hvem som benytter feltet. MO utarbeider
avtale med bruker for å avklare ulike ansvarsforhold forbundet med bruk og
rapportering. MO skal innhente nødvendig informasjon fra bruker og sørge for årlig
rapportering til forurensningsmyndighet via Altinn. MO er ansvarlig for at
skytefeltinstruksen ivaretar kravene til utslippstillatelsen. For mer informasjon om
utslippstillatelse se kapittel 9.5.
Rapportere uønskede hendelser iht. avviksrutine R0116.
Bruker/leietaker:
Skal overholde miljøkrav satt i skytefeltinstruksen, inkludert krav satt i ev
utslippstillatelse.
For skytefelt med utslippstillatelse skal bruker levere nødvendig data til MO ifm. årlig
rapportering til forurensningsmyndighet.
Skal rapportere alle uønskede hendelser iht. inngått samordningsavtale med MO.
3.3 HMS-ansvar og roller
3.3.1 Markedsområdets eiendomssjef
Markedsområdets eiendomssjef har det operasjonelle ansvaret for at HMS i sitt markedsområde.
Det betyr at helsemessig risiko identifiseres og følges opp med tiltak. Videre betyr det at rutiner
og instrukser i HMS og miljøledelsessystemet utarbeides, implementeres og følges opp innenfor
eget ansvarsområde. Arbeidet skal utføres i samarbeid med egne ansatte, vernetjenesten og de
tillitsvalgte.
Eiendomssjefen skal sørge for at
HMS for ansvarsområdet blir ivaretatt
tiltak og forbedringer for eget ansvarsområde gjennomføres
det drives et planmessig vernearbeid
arbeidet organiseres og tilrettelegges med hensyn til den enkelte arbeidstakers alder,
kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger
arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes-, helse- og miljøfarer som kan være forbundet
med arbeidet
de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig
de ansatte gis kurs i førstehjelp
de ansatte har nødvendig verneutstyr og bekledning
årlig lovpålagt helseundersøkelse blir gjennomført for alle ansatte i skyte- og øvingsfelt
det under planlegging av nye eller endrede arbeidsplasser, anskaffelse av tekniske innretninger
og utstyr osv. blir undersøkt og vurdert om arbeidsmiljøet vil være i samsvar
med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 15
nødvendig dokumentasjon blir utarbeidet for dette området (utfylte sjekklister, vernerunder,
risiko- og sårbarhetsanalyser for hvert enkelt SØF, gjennomført opplæring, osv.).
Dokumentasjonen skal være en del av det lokale HMS- og miljøledelsessystemet i hvert
enkelte MO.
3.3.2 Ansatte i skyte- og øvingsfelt
De ansatte skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av det systematiske helse,
miljø og sikkerhetsarbeidet.
delta aktivt i HMS-arbeidet gjennom å utføre arbeidet i henhold til de tiltak som blir satt i
verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
benytte påbudt verneutstyr
vise aktsomhet og medvirke til at ulykker ikke inntreffer og at helseskader som følge av
arbeidssituasjonen ikke utvikles
gjøre seg kjent med risikoforhold ved arbeid på de enkelte skyte- og øvingsfelt
selv rette feil og mangler som kan medføre skade på liv og helse når man blir
oppmerksom på forholdet, og straks underrette nærmeste leder, verneombud og i
nødvendig utstrekning andre arbeidstakere dersom en selv ikke kan rette feilen.
avbryte arbeidet dersom det anses at fortsatt arbeid kan medføre fare for liv og helse
For nærmere opplysninger om ansvarsforholdet innen HMS, se lokalt HMS- og
miljøledelsessystem for det enkelte MO.
3.3.3 Samordning
Hensikten med samordning er å klargjøre ansvaret for HMS/miljøledelse slik at det kan skapes
trygge arbeidsforhold, sikre det ytre miljøet og forebygge brann og andre skader. Når flere
arbeidsgivere – slik som FB og Forsvaret – og eventuelt andre utfører arbeid/aktivitet på samme
arbeidsplass eller for hverandre, skal det avtales skriftlig hvem som skal ha ansvaret for å
samordne HMS/miljøledelsesarbeidet for deres felles aktiviteter eller område.
Når det gjøres bruk av innleid personell som skal arbeide på skyte- og øvingsfeltet, har den som
kjøper inn tjenesten ansvar for å påse at det innleide firmaet kan dokumentere at det har et HMSog
miljøledelsessystem som tilfredsstiller de verne- og sikkerhetskrav som gjelder. Er det flere
arbeidsgivere på samme arbeidsplass, må det inngås en avtale om hvem som har ansvar for å
koordinere HMS-arbeidet.
Se rutiner, brukerveiledning og maler for samordning i HMS- og miljøledelsessystemet i FB.
Eksempelvis er det leietaker som skal ivareta den organisatoriske delen av brannsikkerheten i de
bygg de leier av FB. FB skal sørge for å bygge, utstyre og vedlikeholde byggene slik at de til
enhver tid tilfredsstiller brannlovgivningen.
Som ledd i ansvaret om samordning, gjennomfører/koordinerer FB befaringer sammen med
samarbeidspartnere/kontraktører, jf. rammeavtalen. De respektive selskapers hovedverneombud
inviteres til å delta.

16 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
4 Informasjon og samfunnskontakt
4.1 Kommunikasjonsmål
Forsvarsbygg (FB) skal fremstå som en kompetent forvalter som tar sikkerhet og miljø på
alvor.
FB skal gjennom god dialog med berørte parter sikre forutsigbarhet og trygghet.
FBs ansvar og rolle knyttet til skyte- og øvingsfeltene skal komme klart frem. FB skal ikke
opptre på vegne av Forsvaret.
I samarbeid med Forsvaret og Forsvarsdepartementet, skal FB håndtere mediene på en
profesjonell måte.
4.2 Talspersoner
FB Utleie:
o Om miljø og sikkerhet: Sjef skyte- og øvingsfelt
o Om lokale forhold: Eiendomssjef
FB utvikling:
o Regionsjef
Skifte eiendom:
o Porteføljesjef
Kommunikasjonsansvarlig i FB skal kontaktes før talspersoner uttaler seg til media. Ved
nasjonal oppmerksomhet, skal kommunikasjonsdirektør i FB informeres.
4.3 Varslingsrutiner
Det skal være gode og forutsigbare varslingsrutiner for aktiviteter som direkte eller indirekte
påvirker omgivelsene. Dette gjelder både støyende anleggsaktiviteter og konkrete militære
aktiviteter i feltene, som for eksempel fly/jagerfly, sprengninger, store øvelser, skyting med
tunge våpen, osv.
Nyttige verktøy i dette arbeidet er eksempelvis annonsering i dagspresse/radio, informasjonstavler
og ev. varslingsbrev/nyhetsbrev. Pålagt varsling skal gjennomføres som et minimum.
4.4 Uønskede hendelser og ulykker
Hvis uønskede hendelser eller ulykker skulle inntreffe i forbindelse med bruk av skyte- og
øvingsfeltene, er det Forsvaret som skal håndtere dette. FB skal imidlertid alltid informeres og
aktivt søke å hjelpe Forsvaret i håndteringen, spesielt i forhold til ivaretakelse av miljø og
sikkerhet.
Hvis det oppstår uønskede hendelser eller ulykker når skyte- og øvingsfeltene ikke er i bruk, er
det FBs ulike forretningsområders krise- og beredskapsrutiner som gjelder.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 17
5 Planprosesser
5.1 Plan- og bygningsloven
Byggetiltak og arealbruk styres gjennom plan- og bygningsloven (PBL). Kommunen er på vegne
av samfunnet gitt plan- og bygningsmyndighet innenfor sine grenser, og gir tillatelse til
igangsetting av byggetiltak i medhold av loven. Gjeldende lov trådte i kraft henholdsvis i 2009
(plandel) og 2010 (bygningsdel).
Hensikten med PBL er å styre arealbruken slik at arealbrukskonflikter unngås i størst mulig grad,
samt å få til en mest mulig hensiktsmessig avveining mellom områder til vern, områder for
byggetiltak, områder for private og områder for det offentlige.
5.2 Forsvaret og forholdet til sivile planer
Forsvaret er som alle andre samfunnsaktører underlagt bestemmelsene i PBL. Det er dermed
også kommunen som godkjenner Forsvarets arealbruk og som gir tillatelse til bygging.
Forsvarsdepartementet har i sine retningslinjer for EBA gitt Forsvarsbygg (FB) ansvaret for å
ivareta Forsvarets plikter og interesser når det gjelder eiendom, bygg og anlegg. For å få tillatelse
til å bygge, og for å sikre etablert arealbruk, må FB gjennom kommunale myndigheter regulere
Forsvarets arealer inn i det kommunale planverk. FB må også være kommunens høringspart og
gi innspill til kommunen når andre arealbruksinteresser skal prøves i eller i tilknytning til
Forsvarets arealer.
Dersom Forsvarets anlegg av sikkerhetsmessige årsaker må beskyttes mot allmennhetens innsyn
eller ferdsel, kan anlegget erklæres hemmelig i medhold av lov om forsvarshemmeligheter. Det
utarbeides da en egen forskrift, med nøyaktig angivelse av områdets utstrekning og med
beskrivelse av de restriksjoner som gjelder bl.a. for ferdsel i området. Innenfor disse områdene er
det de militære myndigheter som har ansvar for at reglene i plan- og bygningsloven etterleves (jf.
PBL § 20-4).
5.3 Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan for kommunen, som viser forvaltningen av arealer
og andre naturressurser. Arealdelen skal i utgangspunktet utarbeides for hele kommunen.
Arealdelen kan også utarbeides bare for deler av kommunens areal, og kalles da for geografiske
kommunedelplaner.
Forsvaret er etter 2009 eget hovedformål, og formålet kan benyttes der Forsvaret er
hovedaktivitet. Bygg og anlegg som ikke krever spesiell tilpasning for Forsvaret skal inngå som
vanlige byggeformål. Områder som av og til benyttes av Forsvaret kan angis som en
hensynssone, hvor det legges føringer og begrensninger på underliggende formål som angir
virkninger av Forsvarets virksomhet (eksempelvis faresoner, miljøulemper og lignende)..
Tidligere ble området båndlagt for Forsvaret i kommuneplanens arealdel. Slike båndlegginger
kan være tidsbegrenset og må følges opp enten gjennom endring av formål i kommuneplanen
eller detaljregulering.

18 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
5.4 Reguleringsplan
Hensikten med reguleringsplan er å fastsette hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje
skal nyttes eller vernes. Planen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for
gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. En detaljplan er
detaljert med byggegrenser, utnyttelse, plassering og høyder, mens en områdeplan i større grad
kan være en flateregulering, da ofte med krav om senere detaljering. Reguleringsplanen består av
plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Som ved kommuneplanens arealdel kan
Forsvaret være eget formål dersom kriterier som tidligere beskrevet er oppfylt. I reguleringsplan
kan det også angis ulike typer underformål:
byggeområder for ulike formål (herunder forlegning, undervisning, forpleining,
administrasjon, idrett, lager, verksted og garasjer)
trafikkområder (herunder veg, rullebane, landingsplass, parkering, kaianlegg)
øvingsområde (herunder skytebaneanlegg, nærøvingsområde med enkeltmannsøvelser og
bivuakk)
skytefelt og øvingsfelt (med standplasser, skytebaner, kjøreløyper og traseer mv.)
Fareområder og bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone i
reguleringsplan. Det kan angis hensynssoner i reguleringsplan selv om det ikke er vist slike i
kommuneplanens arealdel.
Kun et fåtall av Forsvarets skyte- og øvingsanlegg er pr. i dag regulert gjennom reguleringsplaner
ettersom anleggene i stor grad er etablert før plan- og bygningsloven trådte i kraft.
Manglende regulering gjør ikke den etablerte virksomheten ulovlig, men risikoen for at annen
arealbruk forringer Forsvarets bruksmuligheter er større når den militære virksomheten ikke er
formalisert gjennom reguleringsplan.
Ved etablering av nye anlegg, vil utarbeidelse og godkjennelse av reguleringsplan være
nødvendig. Tidsforbruk for planprosessen vil variere avhengig av størrelse og kompleksitet.
Erfaringer fra gjennomførte reguleringsplanprosesser i Åmot og Bardu kommuner tilsier
tidsforbruk på 1–5 år.
5.5 Retningslinjer for støy i arealplanlegging
Miljøverndepartementet har utgitt en egen retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
(T-1442). Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige
støykilder – en rød og en gul sone. I den røde er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal
unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det
kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Formålet med retningslinjen er å forebygge støyplager og ivareta stille og lite støypåvirkede
natur- og friluftsområder. Det er Forsvarsbygg som anleggseier som har ansvar for utarbeidelse
av støyrapporter og støykart, og kommunisering av disse til kommunene. Det vises for øvrig til
kapittel 9.4.7.
5.6 Planprogram
For tiltak eller planer som kan ha vesentlig innvirkning på miljø, naturressurser eller samfunn,
skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Programmet skal gjøre rede

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 19
for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for
medvirkning og behovet for utredninger.
Hensikten med planprogrammet er å oppnå en forutsigbar og oversiktlig planprosess for alle
berørte. En godt planlagt planprosess vil kunne gi raskere saksbehandling og dermed også spart
tid i forhold til etablering av tiltaket.
Planprogrammet sendes på høring, tilsvarende høring av planforslag.
5.7 Konsekvensutredning
Tiltak eller planer som kan ha vesentlige virkninger på naturressurser, miljø eller samfunn, skal
konsekvensutredes før vedtak om etablering eller plan fattes. Utredningen skal skje integrert i
planprosessen, og utredningstema og omfang skal beskrives i planprogrammet forut for planprosessen.
I forskriftene til PBL er det angitt terskelverdier og bestemmelser for når et tiltak skal
konsekvensutredes. Når det gjelder skyte- og øvingsfelt, anses følgende som utredningspliktig:
Etablering av større skyte- og øvingsfelt.
Vesentlige utvidelser og endring av eksisterende skyte- og øvingsfelt (endring i bruk av
våpentyper).
Tidsforbruket ved gjennomføring av en konsekvensutredning (KU) vil avhenge av kompleksitet
og størrelse. Utredningsprosesser som er gjennomført bl.a. for Regionfelt Østlandet og
nærøvingsområder og skytebaner for Hæren på Romerike, har tatt 5–8 år. Forskriftene for KU,
som ble oppdatert 1. april 2005, åpner for sterkere målretting av utredningstemaene og krever
samkjøring av plan- og utredningsprosessen. Denne endringen i forskriftene vil kunne bety bedre
og mer effektive prosesser for etablering av utredningspliktige tiltak.
5.8 Miljøhensyn i planprosessen
Planprosessen skal med utgangspunkt i prosedyrereglene i plan- og bygningsloven være innrettet
slik at alle vesentlige bruks- og miljøinteresser blir ivaretatt. Planprosessen skal være en arena
for klarlegging av arealbruksinteressene. Når vedtaket fattes hos planmyndigheten etter
gjennomført planprosess, skal saken være tilstrekkelig opplyst.
FB har som en stor arealforvalter opparbeidet god kunnskap om hvordan miljø kan ivaretas i
Forsvarets anlegg. For øvingsanleggene er det bl.a. gjort egne kartlegginger av biologisk
mangfold (se kapittel 9.4.3). I planer etter plan- og bygningsloven vil arealene i hovedsak bli
regulert etter hva som er hovedformålet i arealbruken. I et skyte- og øvingsfelt vil eksempelvis
hovedformålet være Forsvarets virksomhet og/eller hensynssone med henblikk på sikring mot
fare. Dersom områder innen skytefeltet eller øvingsanlegget må skjermes av miljømessige
grunner, kan disse områdene reguleres som spesialområder og med utfyllende bestemmelser som
ivaretar de særskilte forholdene. Alternativt kan de særskilte områdene inngå under
hovedformålet Forsvarets virksomhet, men at det uavhengig av plan- og bygningsloven
utarbeides driftsmessige retningslinjer som ivaretar vernet av områdene, som f.eks. egen
forvaltningsplan for biologisk mangfold (se kapittel 9.4.3).

20 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
5.9 Utslippstillatelse (tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven)
Forurensningsloven setter et generelt forbud mot forurensende utslipp, men åpner samtidig for at
virksomheter kan søke miljøvernmyndighetene om tillatelse til virksomhet etter
forurensningsloven (populært kalt utslippstillatelse.) Utslippstillatelse etter forurensningsloven
fastsetter rammene for hvor mye omgivelsene skal tåle av støy-, luft- og grunnforurensning. I
regelen må det for all ny virksomhet som medfører forurensning innhentes utslippstillatelse fra
miljøvernmyndighetene. Vesentlige endringer i forurensende virksomhet er også underlagt
kravet om utslippstillatelse.
Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid, og forventes å ferdigstilles ila 2012.
Utslippstillatelsen kan inneholde bestemmelser om restriksjoner mht skytetider, maksimale
skuddmengder, tillatte maksimalgrenser for støy på natt, og maksimalnivåer i forhold til tillatt
metallkonsentrasjoner i bekker og elver.
FB har som eiendomsforvalter ansvar for innhenting og oppfølging av utslippstillatelsen.
Oppfølgingen krever etablering av måle-, kontroll- og rapporteringsrutiner både i forhold til de
militære brukerne og til miljøvernmyndighetene. Utslippstillatelse er også omtalt i kapittel 9.3.
5.10 Øvingsområder i sjø
Øvingsområder i sjø er planmessig sett spesielle, i den forstand at mange av feltene ligger
utenfor grunnlinjen og dermed utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. De fleste av
feltene som ligger innenfor grunnlinjen er i tillegg etablert før plan- og bygningsloven ble gjort
gjeldende for sjøområdene. Dermed fremstår de fleste av øvingsområdene i sjø i dag uten formell
status etter plan- og bygningsloven, og er følgelig uten arealbruksmessig vern dersom andre
bruksinteresser søker etablering i de samme områder. Unntakene i disse tilfellene er der hvor
Forsvaret med hjemmel i lov om forsvarshemmeligheter har etablert forbudsområder med
nærmere geografisk avgrensing og med angivelse av hvilke restriksjoner som gjelder innenfor
området med hensyn til bruk og ferdsel. Forskriftsområder bør avmerkes i kommuneplanens
arealdel.
5.11 Flerbruksplan
Flerbruksplanen i et skyte- og øvingsfelt har til hensikt å koordinere ulike bruksinteresser
innenfor områder der Forsvaret er grunneier og Forsvarets virksomhet er hovedformålet.
Flerbruksplanen vil eksempelvis klarlegge hvilke dager og hvilke tidspunkt det er mulig å drive
jordbruk, skogbruk, jakt, fiske og friluftsliv innenfor øvingsområdet uten at det oppstår konflikt
med Forsvarets virksomhet. Ved utarbeidelse av flerbruksplanen vil man dessuten kunne klarlegge
Forsvarets virksomhetsmønster i feltet, slik at man tar mest mulig hensyn til de stedlige
naturverdiene. Som eksempel nevnes hensynet til vilt i hekke- og yngleperioder og begrensning
av kjøreaktivitet i tidsrom som kan påvirke viktige lokaliteter for biologisk mangfold negativt.
Kapittel 9 og 10 om miljø og skogforvaltning tar for seg temaer som har betydning for utvikling
av flerbruksplaner.
Flerbruksplanen er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven eller annet lovverk, men har den
rettslige virkning som partene gir de enkelte flerbruksavtalene.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 21
5.12 Forvaltningsplan
Det er besluttet at det skal utarbeides forvaltningsplaner for alle skyte- og øvingsfelt, samt
tilhørende leirområder. Hensikten med forvaltningsplaner er å lage et verktøy som hjelper MO å
ivareta hensyn i forhold til miljø, kulturminner, friluftsliv, eventuelt skogsdrift og sivile
interesser gjennom sin daglige drift og baseres på eksisterende planer og styringsdokumenter.
Planen er todelt, der første del gir en oversikt over status i feltet samt tabeller over tiltak som
skal/bør gjennomføres i feltet. Tabellene vil fungere som sjekklister for MO og SØF-ansvarlig.
Tabellene tar utgangspunkt i dagens situasjon og 3-5 år fram i tid, slik at eventuelle vedtatte
utviklingsplaner også blir hensyntatt. Målet er å revidere planen ca hvert 3. år.
Del to av planen er en avklaring av arealhensyn, der potensielle interessekonflikter skal avklares
og synliggjøres i eget kart. Områder som krever skjøtsel eller der det vil være begrensninger på
bruk vil ligge inne som egne polygoner med tilhørende forklaringstekst. Denne informasjonen vil
være tilgjengelig i Kartinnsyn og SMART.
Forvaltningsplan er ikke et juridisk bindende dokument, men tiltakstabellene vil inneholde
oppfølgingspunkter som er knyttet til lovmessige krav og eventuelt krav etter utslippstillatelse
og/eller reguleringsplan. Utarbeides forvaltningsplanen i et regulert felt vil
reguleringsbestemmelsene ligge til grunn for forvaltningskartet.
Malen for forvaltningsplaner finnes i vedlegg C.

22 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
6 Sikkerhet og sikkerhetskontroller
6.1 Sikkerhet og risiko
I bokstavelig forstand er enhver aktivitet forbundet med en viss grad av risiko. Militær aktivitet –
selv i fredstid – er i sin natur forbundet med en risiko som er høyere enn de fleste sivile
aktiviteter. For å gi en vurdering av om en aktivitet har et akseptabelt risikonivå, må
sannsynligheten for at en ulykke skal kunne inntreffe på en eller annen måte kvantifiseres.
Sikkerhetsmaler – som blir utførlig beskrevet senere i dette kapittelet og i kapittel 7 – definerer
et område hvor risikoen for å bli skadet overskrider det som er akseptabelt.
6.1.1 Individuell risiko
Individuell risiko er den fare som et enkeltmenneske utsettes for. Det kan skilles mellom tre
typer personell:
1. person: de som deltar aktivt i den aktuelle aktiviteten
2. person: de som er tilknyttet den institusjonen hvor aktiviteten finner sted
3. person: alt annet personell
Det finnes ingen fastlagt norm for akseptabel individuell risiko i skytefelt. I forbindelse med
ammunisjonslagring har man tidligere, i et skriv fra DSB, etablert akseptable sannsynligheter for
individuell risiko for de forskjellige kategorier av personell. Disse gjelder alvorlig skade på
årsbasis:
1. person: 4 · 10 -5 pr. år
2. person: 3 · 10 -6 pr. år
3. person: 2 · 10 -7 pr. år
6.1.2 Kollektiv risiko
Kollektiv risiko er risiko sett fra samfunnets synspunkt. Den uttrykker sannsynligheten for at en
eller annen kan bli skadet på grunn av en skytefeltaktivitet, uten hensyn til hvordan denne
risikoen er fordelt i befolkningen.
Kollektiv risiko er en konsekvens av individuell risiko. Noe forenklet kan den defineres som
summen av alle individuelle risikoer som en skyting medfører. Dersom en viss individuell risiko
utløses over store befolkningsgrupper, kan den kollektive risiko dermed bli uakseptabelt høy.
Kollektiv risiko må ses i lys av en ”normal” dødsrisiko i samfunnet som for mennesker i
arbeidsfør alder er i størrelsesorden 0,001 pr år. I Norge er det ca 50 arbeidsulykker med dødelig
utgang hvert år. Enhver aktivitet bør derfor ha som målsetning å ha en kollektiv risiko som er 3 –
4 størrelsesordener under dette. Den kollektive risikoen forbundet med én enkelt skyting må også
settes relativt til det årlige omfanget av alle aktiviteter i skytefeltene. En kollektiv risiko pr.
skyting (øvelse) på 1.0 · 10 -5 er normgivende.
6.1.3 Beregning av risiko
En sikkerhetssone kan innsnevres dersom det kan vises at så vel individuell som kollektiv risiko
gir grunnlag for det.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 23
Individuell risiko
Dersom sikkerhetssonen blir liggende utenfor grensene for skytefeltet, må det foretas en
vurdering av sannsynligheten for at personer som eventuelt oppholder seg utenfor skytefeltet,
men innenfor sikkerhetssonen, kan bli skadet.
En slik vurdering må baseres på følgende data:
Sannsynligheten (p) for at ammunisjon havner utenfor feltets yttergrenser. Som regel vil
en slik hendelse skyldes en eller annen form for teknisk svikt i ammunisjonen (låsing av
styresystem, tap av kommunikasjon, heiming mot falske mål, m.m.). En vurdering av
sannsynligheten for hendelsen må baseres på grundige tekniske vurderinger av
funksjonskjedene, eller på data fra produsent eller leverandør.
Arealet (A X ) av det området som ligger utenfor skytefeltet, men innenfor
sikkerhetssonen.
Ammunisjonens skadeareal (A S ). Virkningen av en ammunisjon kan beskrives ved hjelp
av et skadeareal (sårbarhetsareal). Dette er det areal som ammunisjonen ”ødelegger” når
den treffer målet. Eksempler på skadeareal mot personellmål er gitt i tabell 1.
Antall skudd (n) som avfyres i løpet den aktuelle øvelsen.
Den individuelle risiko kan da bestemmes ved følgende formel:
Risiko
A
np A
S
X
Risikoen bør ligge godt innenfor det som er akseptabelt som en årlig risiko overfor 3. person.
Det må også tas i betraktning hvorvidt personer som oppholder seg innenfor sikkerhetssonen
også utsettes for en viss risiko fra annen virksomhet i skytefeltet i løpet av året.
Tabell 6.1. Eksempler i skadeareal overfor stående personell for forskjellig ammunisjon.
Ammunisjon Skadeareal (m 2 )
2000 punds GP-bombe 10 000
500 punds GP-bombe 4 000
155 mm artillerigranat, spreng 1 500
120 mm BK-granat 1 000
120 mm stridsvognsgranat, spreng 750
105 mm stridsvognsgranat, spreng 600
81 mm BK-granat 600
Stort panservernmissil (ERYX, TOW) 300
30 mm multipurpose 100
12,7 mm multipurpose 75
kald ammunisjon kaliber over 100 mm 100
kald ammunisjon kaliber under 100 mm 20

24 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Kollektiv risiko
Beregningen av kollektiv risiko må baseres på den individuelle risiko og befolkningstallet
innenfor sikkerhetsmalen. Befolkningstallet er ikke nødvendigvis de som bor i området, men det
antall som forventes å oppholde seg i området ved det aktuelle tidspunkt. Den kollektive risiko
kan beregnes ved:
kollektiv risiko = individuell risiko x befolkningstall i området
Ettersom grensene for årlig kollektiv risiko skal gjelde for all skytefeltaktivitet, må den verdien
man får fra en enkelt kampanje betraktes som et bidrag til den totale årlige risiko.
6.1.4 Sikkerhet på standplass
Det forutsettes at bestemmelsene i UD 2-1 følges på standplass.
6.1.5 Miljømessige betingelser
Sikt
Det må alltid kreves at det er fri sikt til målet fra standplass eller, ved indirekte skyting, fra
observasjonspost/ildleder. Med fri sikt forstås sikt med de aktuelle sikte- eller observasjonsmidler.
Vind
Sidevind gir som regel større avvik enn vind langs skyteretningen.
For indirekte ild, hvor banen når opp i en høyde på 5000 m eller mer, bør man gjøre spesielle
analyser av vindpåvirkningen. Dersom det blåser mer enn 10 m/s på bakken, eller den ballistiske
vinden (vind som er vektet over hele kulebanen) overstiger 20 m/s, bør dimensjonene av
nedslagsområdene fordobles både på langs og på tvers.
For direkteskytende våpen er avvikene på grunn av vind små i forhold til dimensjonene på
sikkerhetsmalene. Man kan derfor neglisjere vind i disse malene.
Temperatur og lufttrykk
De maler som er gitt her forutsetter strengt tatt at standplassen ligger ved havets overflate og at
atmosfæren er i henhold i ICAO standard atmosfære. ICAO-standarden innebærer bl.a. at
temperaturen ved bakken er 15ºC, lufttrykket er 1013 hPa og at det ikke er vind.
Endring i temperatur eller lufttrykk gir endringer i luftens tetthet. Det vil virke på samme måte
som endring av høyden over havet. Generelt kan man si at
en økning i lufttemperatur på 10ºC gir samme effekt som om standplassen lå ca. 350 m
høyere enn den virkelig er.
et lavtrykk på 25 hPa under normalen gir samme effekt som om standplassen lå 250 m
høyere enn den virkelig er.
Temperaturer som er lavere, eller lufttrykk som er høyere enn ICAO-standarden gir ikke
grunnlag for å utvide sikkerhetsmalene.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 25
Vegetasjon
Vegetasjon i nedslagsområdet kan føre til at rikosjetter kommer mer på avveie enn i et åpent
terreng. På den annen side vil vegetasjonen også stanse eller bremse både rikosjetter og splinter.
Tett vegetasjon mellom støykilde og mottaker gir lyddempende effekt, som er størst for lette
våpen og nesten neglisjerbar for tunge våpen. Bakkens egenskaper har relativt stor betydning for
lydutbredelse. Myke grunnforhold (gress, løs snø) gir en dempende effekt, mens hard bakke
(asfalt, betong, grus, vann) gir et høyere nivå.
Snødekke
Snødekke vil generelt gi mer homogene grunnforhold, og kan gjøre ammunisjonens oppførsel
mer forutsigbar. Dersom snøen er dyp, marken er plan og anslagsvinkelen er lav, vil sideveis
spredning av rikosjetter bli mindre. Effekten av splintammunisjon med anslagsbrannrør blir også
mindre.
Ved bruk av ammunisjon med nærhetsbrannrør, vil snø påvirke detonasjonshøyden til
ammunisjonen. Dette kan påvirke rikosjetthyppigheten, men vil ikke påvirke sikkerhetsmalen.
Høyde over havet
De aller fleste våpen når lenger dess høyere standplassen ligger over havet. Allerede ved skyting
på et nivå på 200–300 moh., kan det være behov for å øke størrelsen på sikkerhetsmalen.
Maksimal rekkevidde vil øke med omtrent samme forhold. Den relative økningen i rekkevidde
ved skyting fra 1000 moh. er gitt i Vedlegg A under de enkelte ammunisjonstypene. Den
prosentvise økningen ved andre høyder kan regnes som proporsjonal med høyden.
6.1.6 Flysikkerhet
Vedlegg A gir farlig høyde for de fleste ammunisjonstyper. Dette er den høyden prosjektilet,
splinter fra prosjektilet, eller en rikosjett kan nå under regulære skytinger.
Ved direkte skyting og ved indirekte skyting ved undergrader (mindre enn ca. 45º), og det ikke er
noen fare for rikosjett, kan topphøyden tilnærmes med R·QE/3000, der R er skyteavstanden og
QE er elevasjonsvinkelen (i streker). Dersom det er rikosjettfare, bør høyden settes lik en
tredjedel av den maksimale rekkevidden for ammunisjonen.
Ved skyting med overgrader, må de ballistiske tabellene legges til grunn.
Fareområdet i høyde gjelder i utgangspunktet innenfor hele sikkerhetsmalen. Dette kan fravikes i
ytterkantene av malen under strengt kontrollerte forhold.
6.2 Sikkerhetskontroller
Sikkerhetskontroller av SØF skal gjennomføres årlig, og skal sikre en god og forsvarlig
forvaltning av skyte- og øvingsfelt. En skiller mellom lokal- (1-års sikkerhetskontroller), sentral-
(2-års sikkerhetskontroller) og ekstern- (5-års sikkerhetskontroller) sikkerhetskontroll.
Sikkerhetskontroller skal gjøre det mindre risikofylt for Forsvaret å gjøre sine aktiviteter
FB utleie utleietjenester SØF (SØF sentralt) er ansvarlig for at sentral sikkerhetskontroll av
skyte- og øvingsfelt utføres, og at kontrollene er iht rutinebeskrivelsen og håndbok for skyte- og
øvingsfelt. SØF sentralt er også ansvarlig for å inngå kontrakt med eksternt (sivil)
sikkerhetsorgan for gjennomføring av 5-års sikkerhetskontroller. SØF sentralt gjennomfører ved
behov, kurs i gjennomføring av 1-års og 2-års sikkerhetskontroller.

26 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
FB utleie ved markedsområdets SØF ansvarlige er ansvarlig for at lokal 1-års
sikkerhetskontroll gjennomføres og at kontrollene er iht rutinebeskrivelsen og håndbok for skyteog
øvingsfelt. Daglige sikkerhetskontroller er beskrevet i pkt. 6.2.5.
Det henvises spesielt til rutinebeskrivelsen for gjeldende sikkerhetskontroll når det gjelder
gjennomføring av sikkerhetskontroller, instrukser, sertifikater, stengning og åpning av baner, og
hvilke kriterier som ligger til grunn for at et SØF er godkjent for bruk.
Sikkerhetskontrollene er å betrakte som tilstandsanalyse for SØF.
Bilde 6.2 Man går nøye til verks når 2-års sikkerhetskontroll gjennomføres
6.2.1 1-årskontroll
1-års sikkerhetskontroll skal gjennomføres av markedsområdets SØF ansvarlig(MO SØF) i de år
det ikke gjennomføres øvrige kontroller. Hensikten med 1-års sikkerhetskontroll er å kontrollere
og forsikre at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter.
Kontrollen skal gjennomføres kun for alle baner som tidligere har blitt godkjente.
Rutinebeskrivelsen og Skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett. Skjema
oversendes SØF sentralt for gjennomgang og registrering..
6.2.2 2-årskontroll
2-årskontroll utføres av SØF sentralt. Hensikten med 2-års sikkerhetskontroll er å kontrollere og
forsikre at anleggene er i samsvar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser og forskrifter. Etter at
sikkerhetskontrollen er gjennomført og anlegget er i samsvar med gjeldende
sikkerhetsbestemmelser og forskrifter, sendes rapporten for gjennomført 2-års sikkerhetskontroll
til MO SØF. MO SØF er ansvarlig for at de forhold som avdekkes under sikkerhetskontrollen
blir utbedret innen avtalt frist. Der hvor 2-års sikkerhetskontroll avdekker så store mangler at
forsvarlig gjennomføring av skyting ved de aktuelle baner og anlegg ikke kan gjennomføres,
stenges banen med øyeblikkelig virkning. MO SØF og skytebaneforvalter varsles omgående at
banen stenges.
Rutinebeskrivelsen og skjemaer for kontroll ligger tilgjengelig på FBs intranett.
6.2.3 5-årskontroll
5-årskontroll utføres av en ekstern leverandør og ekspertise. Denne kontrollen sikrer at
Forsvarsbygg får en uavhengig kontroll av anleggene.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 27
6.2.4 Sertifisering
Sertifisering av baner og anlegg skal synligjøre at objektet er godkjent og er sikker å bruke i hht.
de godkjente instrukser for de enkelte baner og anlegg.
Baner som er kontrollert og gitt kun en midlertidig godkjenning «godkjent med forbehold» blir
ikke sertifisert/godkjent for skyting i hht instruksene, men vil få en begrenset brukbarhet til at
tiltakene er utbedret.
Sertifiseringen gjennomføres ved at sertifikatet får en regodkjenning hvert år, ved at det
påklistres en tag se fig. 6.3 som angir det året banen er godkjent.
Hver enkelt bane skal godkjennes ved et sertifikat fig 6.3. Forsvarsbygg skal sørge for at slik
sertifisering skjer. Sertifiseringsorganet er Forsvarsbygg utleietjenester utleie skyte- og
øvingsfelt.
Figur 6.3 Eksempler på sertifikater

28 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
7 Sikkerhetsmaler
Dette kapittelet gir en generell oversikt over prinsippene for konstruksjon av sikkerhetsmaler.
Selve malene er gitt i vedlegg A.
7.1 Definisjon av sentrale begreper knyttet til sikkerhetsmaler
Anslagsvinkel
Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og målplanet, eventuelt målplanet, der
prosjektilet treffer.
Blindgjengere
Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet eller forsøkt omsatt på
annen måte, ikke har fungert som forutsatt. Videre kan begrepet anvendes på ammunisjon som er
skadet ved brann eller er kastet omkring av eksplosjon, eller annen skadet ammunisjon som kan
representere en risiko.
Brannrør
En komponent av ammunisjonen som aktiverer dens funksjon ved anslag, ved nærhet, etter en
viss tid eller etter andre betingelser.
Deflagrasjon
En hurtig forbrenning av sprengstoff hvor forbrenningen, i motsetning til ved detonasjon, ikke er
ledsaget av en sjokkbølge.
Demolering
Tilintetgjøring av ammunisjon ved sprengning eller brenning.
Detonasjon
Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et initieringsmiddel, f.eks.
fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom eksplosivet med en større hastighet enn
lyden i emnet (sjokkbølge) og etterfølges av den kjemiske omsetningen. Detonasjonshastigheten
varierer mellom ca. 1500–9000 m/sek.
Drivspeil
Brukes i underkalibrert ammunisjon for å holde prosjektilet på plass i løpet under utskytning.
Kalles ofte også sabot.
Eksplosiv
Et stoff eller blanding av stoffer som skal frembringe en eksplosiv eller pyroteknisk effekt.
Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv.
Eksplosjon
Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjonen i et eksplosiv under en
detonasjon eller deflagrasjon.
Elevasjon
Den vinkelen som løpet danner med horisontalplanet ved avfyring.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 29
Endevinkel
Vinkelen mellom prosjektilets bevegelsesretning og horisontalplanet idet prosjektilet treffer
målet.
Fareområde
Det området hvor det finnes en mulighet for at stridsdeler eller andre objekter, dannet eller
frigjort under en skyting, kan treffe eller falle ned og forvolde skade.
Farlig høyde
Den høyden, målt i forhold til standplass, som kan nås av prosjektilet i en normal flukt eller som
følge av en rikosjett.
Farlig område bak våpen
Visse våpentyper, f.eks. raketter og rekylfrie våpen, vil kaste ut partikler bakover fra skytter.
Overtrykk fra bakblåst kan også bidra til dette området.
Feilbudsjett
Et feilbudsjett er en liste av signifikante feilkilder som kan påvirke nøyaktigheten av en
beskytning. Hvert bidrag må kvantifiseres.
Funksjonshøyde
Den høyde over bakken hvor brannrøret trer i funksjon.
Høydevinkel
Vinkelen mellom horisontalplanet og retningen til målet.
Høyeksplosiv
Et eksplosiv som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristiske for en
detonasjon.
Ildsektor
Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største tillatte overlegning i side, og angis enten
direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og overlegning fra dette.
Ildstilling
Den posisjon hvor det skytes fra.
Inert ammunisjon
Ammunisjon som ikke inneholder sprengstoff eller pyrotekniske satser. Sporlyssatser kan
imidlertid brukes i inert ammunisjon.
Løsammunisjon
Løsammunisjon er betegnelse på all ammunisjon som er konstruert for å gi eller markere skuddsmell.
Løsammunisjon har normalt ikke et prosjektil som forlater våpenet.
Maksimal høyde
Det høyeste punkt over standplass som prosjektilet kan nå. En rikosjett kan ha potensial til å nå
høyere enn det prosjektilet når i løpet av hovedflukten.

30 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Maksimal rekkevidde
Prosjektilets rekkevidde når elevasjonsvinkelen er optimal (vanligvis mellom 30 og 45°).
Direkteskytende våpen (unntatt luftvern) skal normalt aldri brukes i en slik vinkel. Vedlegg A
viser likevel disse verdiene.
Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR)
Den avstanden, målt fra standplass, som en rikosjett kan nå.
Manglende brannrørsfunksjon
En hendelse hvor brannrørsfunksjonen uteblir eller at brannrøret aktiveres for sent eller etter at
prosjektilet eventuelt har rikosjettert.
Minimal skyteavstand
Flere våpen har en minimal skyteavstand som er gitt av brannrørets armeringstidspunkt eller ved
at våpenvirkningen kan utgjøre en risiko for skytter.
Missil
Ammunisjon som direkte eller indirekte styres mot målet. Betegnelsen brukes primært om styrt
ammunisjon.
Målområde
Det området som ammunisjonen treffer eller faller ned i ved normal funksjon og korrekt skyting.
Nedslagsområde
Det området hvor ammunisjonen eller eventuelle substridsdeler forventes å lande når man tar
hensyn til naturlig usikkerhet i leveringsnøyaktigheten. Områder hvor nedslag kan finne sted på
grunn av rikosjetter eller unormal oppførsel til ammunisjon er ikke et nedslagsområde, men et
fareområde.
Overgrader
Skyting ved at løpet rettes i en elevasjonsvinkel som er større enn den vinkel som gir maksimal
rekkevidde (som regel mer enn 45°)
Overskytningsområde
Området mellom standplass og nedslagsområdet hvor prosjektilet aldri skal kunne treffe. Overskytningsområdet
kan fjernes fra sikkerhetsmalen dersom brannrøret aldri skal kunne tre i
funksjon over dette området.
Prematur brannrørsfunksjon
En brannrørsfunksjon er prematur dersom den aktiveres så tidlig at effekten av ammunisjon
faller utenfor målområdet.
Rikosjett
Et prosjektil som preller av fra mål eller bakke og som deretter går inn i en ny ballistisk bane
med bibehold av dets ballistiske egenskaper. Dersom prosjektilet etter rikosjett er aerodynamisk
ustabilt, er det i denne sammenheng ikke en rikosjett, men et fragment.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 31
Rikosjettområde
Ammunisjon som ikke detonerer eller ikke kan detonere ved anslag, kan gi rikosjett. Et område
bortenfor eller til side for nedslagsområdet vil derfor være utsatt for nedslag av rikosjetter. Dette
området er karakterisert som vist i kap 7.3.5.
Rikosjettvinkel
Retningen til et rikosjetterende prosjektil umiddelbart etter rikosjetten.
Horisontal rikosjettvinkel angir den horisontale retningsendringen til prosjektilet (dvs i forhold
til skyteretningen)
Vertikal rikosjettvinkel angir den vertikale retningsendringen til prosjektilet (dvs i forhold til
skyteretningen i vertikalplanet)
Det er generelt ikke mulig å forutsi størrelsen på rikosjettvinkler.
Selvødelegger
Innretning i brannrøret som fører til at ammunisjon nøytraliseres eller ødelegges en viss tid etter
utskyting, utkastelse eller nedslag.
Sidespredningsvinkel
Sidespredningsvinkel ( ) er den vinkelen utenfor våpenets siktelinje hvor nedslag kan
forekomme på grunn av våpenets spredning og unøyaktigheter ved sikting, skyting og
unøyaktigheter i ammunisjonen, samt endringer i værets innflytelse.
Sikkerhetsmal
En tegning, laget i en viss målestokk, som viser utstrekningen på sikkerhetssonen når den legges
på et kart i samme målestokk.
Sikkerhetssone
Det område på bakken hvor det er fare for at prosjektilet eller missilet, eller deler av dette, kan
falle ned. Bestemmes ved at sikkerhetsmalen koples til et kart i samme målestokk.
Sikkerhetsvinkel
Sikkerhetsvinkel (M) er vinkelen utenfor ildsektorens begrensning i side. Vinkelen angir farlig
område nærmest foran våpenet, og stopper der vinkelbena møtes.
Skadeareal
Det areal innenfor hvilket en viss type mål blir ødelagt ved bruk av en gitt ammunisjon. Arealet
kan brukes til å beregne effekten ved bruk av den aktuelle ammunisjon, eller som grunnlag til å
beregne risiko ved bruk av den samme ammunisjonen.
Skyteavstand
Avstanden målt i rett linje fra standplass til ønsket treffpunkt.
Skyteretning
Den horisontale retningen fra standplass til ønsket treffpunkt.
Skyting
Med skyting menes – i tillegg til konvensjonell skyting – også skyting med løsammunisjon,
håndgranatkasting, sprengning og tilsvarende øvinger.

32 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Splintfareområde
Ved detonasjon eller eksplosjon av en ammunisjon vil splinter eller andre fremmedlegemer bli
spredt utover et stort område. Opphold utenfor splintfareområdet skal sikre mot å bli truffet av
skadelige splinter.
Sprengstoff
Sprengstoff eller eksplosiver er stoff som, dersom de utsettes for tilstrekkelig støt, friksjon eller
varme, raskt går over fra fast eller flytende form til gass med svært høy temperatur og trykk.
Standplass
Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger.
Subammunisjon/substridsdeler
Stridsdeler som kastes ut i en viss høyde over målet og som faller ned over nedslagsområdet.
Slike våpen er forbudt med mindre substridsdelene har visse avanserte egenskaper
Systematiske feil
Feil som gjentas innenfor en salve eller som gjentas innenfor en skytende enhet. Systematiske
feil skyldes vanligvis meteorologiske påvirkninger, feil i siktemidlene og unøyaktigheter i
innmåling av posisjon og retning til skyts og posisjon til mål.
Tilfeldige feil
Feil som varierer fra skudd til skudd. Dette er feil som hovedsakelig skyldes variasjoner i
prosjektilets vekt og fasong, størrelsen på kruttladningen og vibrasjoner i kanon-/geværløpet.
Variasjonen er som regel større på langs av skyteretningen enn på tvers av skyteretningen.
Totalenergisone
Prosjektiler eller missiler har ved utskytning eller utkast en viss kinetisk energi og eventuelt
medbrakt kjemisk energi i form av drivstoff, sprengstoff, osv. Luftmotstanden, tyngdekraften og
eventuelle kursendringer sørger for at denne energien tappes og rekkevidden blir begrenset.
Totalenergisonen omfatter alle punkter som prosjektilet kan nå med den energien den har i
utgangspunktet, inkludert eventuell energi fra drivmidler.
Ustabile prosjektiler
De fleste prosjektiler er aerodynamisk stabile ved hjelp av spinn eller finner. Etter rikosjett kan
disse prosjektilene bli ustabile og få en mer skjenende bevegelse.
Utkast fra rørmunning
Visse våpen vil sammen med prosjektilet skyte ut større legemer sammen med hovedprosjektilet
(f.eks. drivspeil, deksler, finnestropper, osv.). Disse kan ha lang rekkevidde og vil ha en ustabil
flukt.
Øvingsammunisjon
Ammunisjon som kun skal etterligne effekten av skarp ammunisjon i form av smell, røyk eller
rekyl. Øvingsammunisjon kan også være et prosjektil som er inert eller med begrenset
rekkevidde og som ikke skal gi splintvirkning i målet.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 33
7.2 Konstruksjon og bruk av sikkerhetsmaler
Sikkerhetsmalene er basert på de prinsipper og begreper som er brukt i NATO STANAG 2401
og 2240 og i de henholdsvis tilhørende publikasjonene ARSP-1 Vol I og ARSP-1 Vol II 1 . Disse
to STANAG-ene gjelder kun for ustyrte våpen; for styrte våpen gjelder STANAG 2921.
STANAG-ene gir generelt kun metodene for generering av sikkerhetsmaler og ikke kvantitative
mål for dem. For de fleste våpen har imidlertid tidligere utgaver av UD 2-1 vært normgivende
for størrelsen av sikkerhetsmalene.
En del parametre i disse beskrivelsene er ikke kvantifisert, bl.a. fordi de er miljøavhengige. Det
er da opp til de ansvarlige for de enkelte felt å tallfeste disse parametrene. Dette kapittelet gir
imidlertid veiledning for hvordan forskjellige faktorer påvirker parametrene.
Sikkerhetsmalene er basert på et såkalt ”worst case”-prinsipp som tar høyde for mange
eventualiteter. Dersom det kan vises statistisk, basert på tester eller fysiske prinsipper, at
farenivået innenfor en sikkerhetsmal er akseptabelt lavt kan dette gi grunnlag for å snevre inn
malen. Dette må imidlertid være godkjent av utleier.
7.2.1 Sikkerhetsmaler
En sikkerhetsmal er en generell figur, tegnet i en viss målestokk, for å vise utbredelsen av fareområdet
i forbindelse med skyting med en viss kombinasjon av våpen og ammunisjon.
Malen gjelder for et enkelt våpen som skyter mot et gitt mål. Ved skyting med flere våpen og
mot forskjellige mål vil summen av de enkelte sikkerhetsmalene utspenne en sikkerhetssone.
En sikkerhetssone eller sikkerhetsmal kan modifiseres dersom terrengmessige forhold tilsier
dette.
Effekter i våpenets umiddelbare omgivelser tas vanligvis ikke med i sikkerhetsmalen. Dette
dekkes av UD 2-1. Dette gjelder bakblåst, trykkvirkning, støy og utkast av tomhylser e.l.
Imidlertid er bakblåstområdet tatt med i Vedlegg A der hvor dette er relevant.
Sikkerhetsmaler kan også finnes i følgende dokumenter:
UD 2-1
UD 16-15
SDP-103 (E)
HFL 65-15
HFL 65-16(A)
HFL 65-17
STANAG 2401 ARSP-1 Vol I (ustyrte våpen)
STANAG 2240 ARSP-1 Vol II (ustyrte våpen)
STANAG 2921 (styrte våpen)
STANAG 3606 (lasersikkerhet)
1 ARSP – Allied Range Safety Publication

34 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
7.2.2 Datagrunnlag
De data som må være tilgjengelig for at utleier skal kunne konstruere en sikkerhetsmal er gitt i
tabellen nedenfor.
Tabell 7.1 Datagrunnlag.
Stedlige data – skaffes av utleier
Topografi (kart)
Grunnforhold (i forhold til årstid)
Befolkning og infrastruktur i
omegn
Meteorologiske parametre
Ammunisjonsdata – skaffes av bruker
Ammunisjonstype, virkemåte
Ballistiske data
Splintdata
Data om styresystem, m.v.
7.2.3 Gyldighet for maler
De sikkerhetsmaler som er gitt i det følgende forutsetter at våpenet brukes på en reglementert
måte. Man tar ikke høyde for bl.a. følgende forhold:
vådeskudd
uforutsette feil ved ammunisjon
feil drivladning
feil på grunn av mangelfulle eller misforståtte ordrer
Sikkerhetsmalen skal imidlertid ta hensyn til følgende forhold:
utgangshastighet og skuddvidde
spredning
faren for rikosjetter
feil i styring, stabilisering, fremdrift og brannrørsfunksjon
faren for splinter med mere fra prosjektiler, granater, ladninger, osv.
unøyaktig beregning av skytedata
meteorologisk påvirkning
Faremomenter i våpenets nærområde vil ikke alltid være inkludert i sikkerhetsmalen.
7.2.4 Beskrivelse av terreng- og grunnforhold
Terrengets struktur og fasthet vil påvirke sannsynligheten for at det kan oppstå rikosjetter.
En rikosjett vil lettere kunne skje fra hard grunn enn fra myk grunn. Markens helningsvinkel der
hvor prosjektilet treffer vil også gi en annen anslagsvinkel enn det man får på flat mark.
Mikrotopografi
Mark som er steinet eller småkupert kan gi svært lite forutsigbare nedslagsvinkler. Dette vil øke
sannsynligheten for rikosjett ved forholdsvis høye endevinkler. Spesielt vil den horisontale
rikosjettvinkelen kunne øke betydelig.
Hellende terreng
Anslagsvinkler må alltid måles i forhold til terrenget. Dersom terrenget heller nedover i forhold
til skyteretningen, vil anslagsvinkelen bli mindre enn endevinkelen, og muligheten for rikosjett
øker. Fallende eller stigende terreng vil derfor henholdsvis øke eller minske rikosjettenes
rekkevidde.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 35
7.2.5 Prosedyre for valg og konstruksjon av sikkerhetsmal
De følgende beskrivelsene indikerer prosedyrer for konstruksjon av sikkerhetsmaler. Man skiller
mellom direkte skyting, indirekte skyting og bombeslipp.
Direkte skyting (skyting hvor skytteren ser målet i siktet)
Tabell 7.2 Prosedyre for direkteskytende våpen.
Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei
1 Bestem standplass og
skyteretning
2 Finn nedslagsområdet
3 Er ammunisjonen splintdannende
Legg splintfareområde rundt Neste punkt
nedslagsområdet
4 Er ammunisjonen styrt Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt
styringen
5 Vil skytingen gi bakblåst Bestem fareområdet bak våpenet Neste punkt
6 Har ammunisjonen drivspeil Bestem fareområdet foran
Neste punkt
munningen
7 Har ammunisjonen brannrør Neste punkt Gå til punkt 9
8 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et
Neste punkt
omsetting
fareområde
9 Kan ammunisjonen gi Bestem rikosjettområdet (rekke-
Ferdig
rikosjett
10 Kan omsetting finne sted etter
rikosjett
vidde, bredde og rikosjettvinkel)
Legg splintfareområde rundt
rikosjettområdet
Ferdig
Direkteskytende våpen skytes nesten utelukkende mot mål som ligger godt innenfor maksimal
rikosjettlengde. For ammunisjon som ikke er splintdannende, blir sikkerhetsmalen derfor
vanligvis som vist nedenfor.
Standplass
Målskiver
Første
nedslagspunkt
WR
45
MRR
Figur 7.3 Generell form på malen (Eventuelt splintfareområde er ikke med).
Prosessen for å danne en slik mal er som følger:
Trekk linjene for maksimal sidespredning i en vinkel (f.eks. 6º) til høyre og venstre for
henholdsvis ytterste høyre og ytterste venstre skyteretning.
Merk av avstanden MRR fra standplass.

36 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Finn nærmeste mulige nedslagspunkt
Trekk linjene for horisontal rikosjettvinkel (f.eks. 30º) utenfor sidespredningsvinklene.
Disse linjene skal starte i nærmeste mulige nedslagspunkt.
Regn ut maksimal sidespredning for rikosjett (WR), og trekk linjer parallelt med sidespredningslinjene
i avstanden WR fra disse.
Kutt av 45º i bakre rikosjettområdet som vist på figuren ovenfor.
For detaljer omkring den enkelte ammunisjon vises det til Vedlegg A.
Indirekte skyting (skyting hvor siktingen foregår indirekte)
Dette avsnittet gjelder også for våpen som primært er direkteskytende, men som kan skyte
indirekte (f.eks. stridsvogner).
Tabell 7.4 Prosedyre for indirekte skytende våpen.
Punkt Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja Aksjon hvis svaret er nei
1 Bestem standplass og
skyteretning
2 Finn nedslagsområdet
3 Er ammunisjonen splint-
Legg splintfareområde rundt Neste punkt
dannende
4 Har ammunisjonen fremdrift
eller gassutstrømning i banen
nedslagsområdet
Finn mulige konsekvenser av
svikt i fremdrift eller gassutstrømning
Neste punkt
5 Vil skytingen gi bakblåst Bestem fareområdet bak våpenet Neste punkt
6 Er prosjektilet stabilt ved Bestem fareområdet dersom Neste punkt
utskytning
stabilitet ikke oppnås
7 Vil ammunisjonen gi utkast ved Bestem fareområdet foran Neste punkt
avfyring
munningen
8 Har ammunisjonen brannrør Neste punkt Gå til punkt 13
9 Kan brannrøret gi prematur Overskytingsområdet er et fareområde
Neste punkt
omsetting
10 Har ammunisjonen temperingsbrannrør
Neste punkt Gå til punkt 13
12 Kan det tomme skallet gi Bestem rikosjettområdet for det Neste punkt
rikosjett
tomme skallet
13 Kan ammunisjonen gi rikosjett Bestem rikosjettområdet (rekkevidde,
Ferdig
bredde og rikosjettvinkel)
14 Kan omsetting finne sted etter
rikosjett
Legg splintfareområde rundt
rikosjettområdet
Ferdig
Feilbidrag fra tilfeldige feil er gitt i skytetabell for den aktuelle kombinasjon av våpen og
ammunisjon. Slike tabeller gir feil i form av sannsynlig feil.
Dersom det ildtekniske grunnlaget er svakt, bør størrelsen på de systematiske bidrag (sannsynlig
feil) settes lik
- 9 streker for kanoner
- 18 streker for rakettartilleri
- 18 streker for bombekastere
Disse verdiene gjelder både på langs 2 og på tvers av skyteretningen. Avhengig av kvaliteten på
det ildtekniske grunnlaget, kan denne verdien gjøres mindre. Det kan gjøres på grunnlag av
2 9 streker på langs av skyteretning er å forstå som 0.9% av skyteavstanden

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 37
innskyting, ellers vil det vanligvis kreves spesialkompetanse eller spesiell software for å kunne
gjøre dette.
Dimensjonen av nedslagsområdet finnes som 8 ganger kvadratroten av kvadratsummen av de
tilfeldige og systematiske feilbidragene (jf. ARSP-1 Vol II). Totalt kan denne verdien utgjøre i
størrelsesorden 100 streker til hver side for skyteretningen. Lengden av nedslagsområdet kan bli
enda større.
Bombeslipp
Tabell 7.5 Prosedyre for bombeslipp.
Handling / Spørsmål Aksjon hvis svaret er ja. Aksjon hvis svaret er nei.
1 Bestem flyets hastighet og
posisjon ved slipp
2 Finn nedslagsområdet
3 Er bomben splintdannende Legg splintfareområde rundt
Neste punkt
nedslagsområdet
4 Har bomben en styreenhet Finn mulige konsekvenser av svikt i Neste punkt
styresystemet
5 Har bomben temperingsbrannrør
Bestem fareområdet ved svikt i Neste punkt
brannrør
8 Kan bomben gi rikosjett Bestem rikosjettområdet Ferdig
7.3 Komponenter i sikkerhetsmalen
Sikkerhetsmalen er sammensatt av forskjellige komponenter avhengig av hvilket våpen og hva
slags ammunisjon som blir anvendt. De enkelte komponentene gjennomgås i det følgende.
7.3.1 Feilbudsjettet
Feilbudsjettet angir naturlige unøyaktigheter og variasjoner som finner sted ved avfyring og
under flukten. Et feilbudsjett består av flere komponenter, som f.eks.:
unøyaktig sikting
vindfeil
kanting av våpenet
variasjoner i atmosfæren
variasjoner i prosjektilvekt
variasjoner i utgangshastighet
feil i avstandsbedømmelse
Slike feilkilder er både av tilfeldig og systematisk art. Tilfeldige feil er tilfeldige fra skudd til
skudd; systematiske feil gjentar seg fra skudd til skudd. F.eks. vil et slitt løp gi en systematisk
feil, mens feil pga. variasjoner i prosjektilvekt vanligvis vil være tilfeldig.
Feilbudsjettet må beregnes hver for seg på tvers og på langs (eventuelt i høyde) i forhold til
skyteretning. For å bestemme feilbudsjettet må alle feil konverteres til avvik i treffpunktet i form
av avstand eller vinkel.
Feilbudsjettet kan uttrykkes som et standardavvik ( ) eller som en sannsynlig feil (PE – Probable
Error). For bombeslipp er feilbudsjettet som regel dominert av tilfeldige feil, hvor de største
bidragene skyldes:

38 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
unøyaktighet i posisjon (horisontalt og vertikalt) i slippøyeblikket
unøyaktighet i hastighet i slippøyeblikket
unøyaktighet i flyets orientering i slippøyeblikket
unøyaktig slipptidspunkt
7.3.2 Nedslagsområdet
Størrelsen på nedslagsområdet er basert på feilbudsjettet.
Basert på ARSP-1 Vol II bør størrelsen av nedslagsfeltet karakteriseres av lengder som skal
strekke seg 5,4 ganger standardavviket, eller 8 ganger sannsynlig feil, til hver side for ønsket
treffpunkt, og tilsvarende foran og bak ønsket treffpunkt. Når disse faktorene brukes, vil
sannsynligheten for at et skudd havner utenfor nedslagsområdet være mindre enn 1,0 · 10 -6 .
For direkteskytende våpen vil feilbudsjettet virke mot et vertikalt plan som står normalt på skyteretningen
(f.eks. en målskive). Feilbudsjettets komponenter i vertikalretningen må konverteres til
feilbudsjett på langs av skyteretningen. Dette må gjøres på grunnlag av ballistiske beregninger,
ev. ut fra ballistiske tabeller. Ved konverteringen bør terrengets helning langs skyteretningen tas
hensyn til.
Ved indirekte skyting er feilbudsjettet vanligvis gitt som avstander i bakkeplanet.
Nedslagsområdet kan fremstilles på forskjellige vis. I ARSP-1 Vol II anbefales fire forskjellige
former (se tabell 7.6) gjeldende for indirekte skytende våpen. I tillegg kan man inkludere et
sektorformet område, hvor halve åpningsvinkelen reflekterer feilbudsjettet.
Tabell 7.6 Geometrier for nedslagsområder.
Rektangel
Enkel å konstruere
Tar stor plass
Passer best på stor avstand
Ellipse
Vanskelig å konstruere
Tar minst plass
Passer best for indirekte
våpen eller bomber
Sektorsegment
Lett å konstruere
Tar en del plass
Passer for våpen med
ufarlig overskytningsområde
L
L
L
C
C
C

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 39
Modifisert sektorsegment
Som for sektorsegment,
men tar noe mer plass
C
L
Sirkelsektor
Lett å konstruere
Passer best for direkteskytende
våpen eller hvor
overskytning ikke er tillatt
L
Generelt vil en ellipse være det minste arealet for nedslagsområdet. De andre fasongene danner
skarpe hjørner hvis eneste funksjon er å lette tegningen. Disse hjørnene kan imidlertid avrundes
noe. Et ellipseformet område er imidlertid vanskeligere å konstruere.
7.3.3 Splintfareområdet
Sikker splintavstand kan vanligvis regnes som 4000 ganger kaliberet av ammunisjon. F.eks. har
en 105 mm granat en splintavstand på 420 m.
For enkelte ammunisjonstyper kan det være nødvendig med en utvidet splintavstand. Dette
gjelder bl.a. enkelte typer rettede ladninger som kan sende prosjektiler med ekstremt høy
hastighet, eller granater som inneholder tungmetallkuler i skallet.
Splintfareområdet konstrueres som et belte rundt nedslagsområdet, med en bredde lik
splintavstanden.
Figur 7.7 Splintfareområdet rundt nedslagsområdet.
7.3.4 Overskytningsområdet
Overskytningsområdet er det området som prosjektilet går over før det kommer inn i nedslagsområdet.
Dersom det er muligheter for at ammunisjonen kan detonere ved prematur omsetting
over dette området, må området være inkludert i sikkerhetsmalen. I motsatt fall kan dette
området betraktes som ufarlig.
Vurderingen av overskytningsområdets status må baseres på en teknisk vurdering av brannrøret.
Mekaniske temperingsbrannrør og visse typer nærhetsbrannrør er mest utsatt for prematur
omsetting.

40 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Dersom en prematur brannrørsfunksjon medfører splintdannelse, må bredden av sikkerhetsmalen
utvides i bredden i overskytningsområdet. Normalt vil denne bredden være lik den ordinære
splintavstand.
Overskytningsområdet er i utgangspunktet et sektorformet område med spissen i standplass og
med en åpningsvinkel lik nedslagsområdets åpningsvinkel sett fra standplass (se figur 4).
Splinter fører til en utvidelse av bredden til begge sider med en avstand lik splintavstanden.
Overskytningsområdet antas ikke å gi grunnlag for rikosjetter.
Figur 7.8 Eksempel på overskytningsområde med splintfareområde.
7.3.5 Rikosjettområdet
Rikosjetterområdet må tas med dersom det er muligheter for at et prosjektil kan forbli
aerodynamisk stabilt etter at det har berørt bakken eller målet. Prosjektiler som man med
sikkerhet vet vil være aerodynamisk ustabile etter rikosjett, kan betraktes som splinter og ikke
som rikosjetter.
Rikosjettområdet konstrueres på grunnlag av nedslagsområdet. Ofte vil dette området være en
meget stor del av det totale fareområdet. Området er karakterisert ved følgende parametre:
Kritisk anslagsvinkel (IA crit )
Dersom anslagsvinkelen er mindre enn en viss kritisk vinkel, vil rikosjett kunne opptre.
Rikosjett skal ikke kunne forekomme dersom anslagsvinkelen er større enn denne
vinkelen (IA crit ). Den kritiske vinkelen skal normalt være 30°. For ikke-spinnende
ammunisjon kan en mindre vinkel brukes.
Maksimal rikosjettrekkevidde (MRR)
Maksimal rikosjettrekkevidde er den skyteavstand hvor prosjektilet treffer bakken med
kritisk anslagsvinkel. En rikosjett er antatt aldri å kunne nå lenger enn MRR. Dette
gjelder også prosjektiler som rikosjetterer flere ganger. Dette begrepet er sentralt for
forståelsen av rikosjetter og er illustrert i figur 7.9. Maksimal rikosjettlengde må
bestemmes ut fra ballistiske beregninger eller ballistiske tabeller. Terrengets høyde i
forhold til standplass og helningsvinkel bør tas hensyn til.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 41
Virtuell bane
Reell bane med
mulig rikosjett
IA
IAcrit
MRR
Figur 7.9 Definisjon av MRR.
Horisontal rikosjettvinkel ( )
En rikosjett kan også endre retning horisontalt ved at den skjener sideveis ut av feltet.
Den maksimale retningsendringen er karakterisert ved denne horisontale
rikosjettvinkelen. Retningsendringen kan skje i flere steg, men antas aldri å overstige
denne vinkelen. Standardverdi på denne vinkelen er 45°, men dette kan fravikes dersom
det er tekniske årsaker til det, f eks hvis det er usannsynlig at prosjektilet vil overleve en
slik retningsendring.
Maksimalt sideavvik (WR)
Sideavviket til en rikosjett er også begrenset til en viss avstand målt i forhold til
prosjektilets opprinnelige retning. Størrelsen på sideavviket er avhengig av hvor lang
distanse prosjektilet har gått før det tok bakken første gang.
Rikosjettfareområdet
Det området bortenfor og til side for nedslagsområdet hvor rikosjetter kan forekomme og
som utspennes av MRR, horisontal rikosjettvinkel og maksimalt sideavvik.
Maksimal sidespredningsavstand /WR) er gitt som
WR=(MRR-d)/6
Der d er den avstanden til første mulige treffpunkt mot bakken.
Eksempel: For en viss geværammunisjon er skyteavstanden 300 m og MRR er 3500 m. WR
ved skyting mot myk mark finnes da ved WR=(3500 – 300)/6 = 500 m.
Fraksjonen vil også i noen grad avhenge av hva slags prosjektil man skyter med. Myke
prosjektiler kan gi grunnlag for en redusert verdi for WR.
Den bortre enden av rikosjettområdet kan innsnevres ved at man lar grensen gå 45º bakover i
forhold til linjen definert av sidespredningsvinkel.
Konstruksjonen er illustrert i figur 7.10.

42 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Figur 7.10 Rikosjettområdet.
Dersom maksimal rikosjettlengde (MRR) ligger innenfor yttergrensene for nedslagsområdet, vil
kun den delen av nedslagsområdet som ligger innenfor MRR gi rikosjett.
Figur 7.11 Eksempel på rikosjettområde basert på deler av nedslagsområdet.
Neste figur viser en fullstendig sikkerhetsmal for splintdannede artilleri med rikosjettfare og med
fare i overskytningsområdet.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 43
Figur 7.12 Eksempel på fullstendig sikkerhetsmal.
7.3.6 Spesielle forhold for feltartilleri
Lysgranater
I slik ammunisjon vil en lyssats kastes ut av granaten i en viss høyde over bakken (vanligvis flere
hundre meter) og vil dale i fallskjerm mot siktepunktet. Denne lyssatsen kan, på grunn av
vindforholdene, falle ned utenfor det ordinære nedslagsområdet. Dette kan for anledningen kalles
spredningsområdet. Størrelsen av denne spredningen er gitt av utkasthøyde, fallvinkel og
hastighet ved utkast. Størrelsen er vanligvis gitt i ballistiske tabeller, eller kan beregnes ved hjelp
av ballistisk programvare. Spredningen kan være forskjellig på langs og på tvers av
skyteretningen. Nedslagsområdet må derfor utvides for å ta hensyn til dette. Figuren nedenfor
viser et eksempel på dette.
Figur 7.13 Lysammunisjon. Sammenstilling av nedslagsområde for bøssing (oransje) og spredningsområde for
lyssats (gult).
Svikt av fremdrift
Prosjektiler med såkalt fremdriftsassistanse (f.eks. ”basebleed”) har en funksjon som gir bidrag
til fremdrift eller reduksjon i luftmotstand under deler av flukten. Normalt aktiveres denne
funksjonen ved avfyring. I fall denne aktiveringen ikke finner sted, vil granaten følge en kortere
bane og vil få et annet nedslagsområde enn forventet.
Dette alternative nedslagsområdet vil også gi opphav til splintfareområde og rikosjettområde.

44 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Splintområde ved
full svikt
Mellomliggende
splintområde
Normalt
splintområde
Nedslagsområde
ved full svikt
Mellomliggende
nedslagsområde
Normalt
nedslagsområde
Figur 7.14 Alternativt nedslagsområde ved svikt i fremdrift.
Svikt i brannrørsfunksjon
Dersom temperingsbrannrøret svikter, vil det vanligvis fungere idet granaten når bakken. Slike
granater vil gå lenger enn forventet, og danne et nedslagsområde som delvis ligger bortenfor det
forventede nedslagsområdet.
Ved brannrørsfunksjon ved anslag vil man kunne få utkast av splinter. Rikosjett vil kunne
forekomme dersom også anslagsfunksjonen svikter.
Figur 7.15 Nedslagsområde ved sviktende brannrørsfunksjon (temperingsrør).
Flukt av tomme skall
En granat som kaster ut lyssatser e l vil kunne forsette i en ballistisk bane i form av et tomt skall.
Dette vil kunne gå i en bane som til en viss grad er uforutsigbar. Dersom det tomme skallet har
form av et rør med åpning i begge ender, samtidig som det har spinn, kan det gå lenger enn det
som normal ballistikk skulle tilsi.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 45
Figur 7.16 Nedslagsområde for tomme skall.
Rikosjett av tomme skall
Det tomme skallet kan danne rikosjett under de samme betingelser som for det hele prosjektilet.
Nedslagsområdet for det tomme skallet utgjør grunnlaget for rikosjettfareområdet. MRR for
denne typen rikosjett kan settes til det samme som det som gjelder for den hele granaten.
Detonasjon etter rikosjett
For de aller fleste typer ammunisjon er det lite sannsynlig at detonasjon finner sted etter rikosjett.
Dette betyr at det ikke er nødvendig å legge et belte tilsvarende splintavstanden på utsiden av
rikosjettområdet. Muligheten for at detonasjon etter rikosjett kan forekomme, må baseres på en
teknisk vurdering av brannrøret.
Figur 7.17 Splintfareområde rundt rikosjettområdet.
SFW-ammunisjon
SFW står for ”Sensor Fuzed Warhead” og er en type ammunisjon som passivt søker etter et mål
på bakken og ved identifikasjon sender ut et massivt tungmetallprosjektil som trenger gjennom
taket på målet. Søkemønstret er en innovergående spiral med diameter på 200 – 300 m. Selve
søkeren er basert på ulike prinsipper Dessuten er stridshodet utstyrt med sikkerhetsinnretninger

46 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
som skal unngå at prosjektilet skal detonere på bakken dersom det ikke finner noen mål, og for å
unngå at det blir liggende igjen som en potensielt farlig blindgjenger.
Den dimensjonerende delen i sikkerhetsmalen er at det er faren for at stridsdelen, til tross for alle
mekanismer for å unngå dette, skal detonere etter at den har truffet bakken og at den, i det den
detonerer ligger i en stilling som gir lang rekkevidde på prosjektilet. Stridsdelen har som regel
form av en tradisjonell en-liters hermetikkboks og kan derfor lett havne i en slik stilling.
Prosjektilet har form som en gulrot, veier ca 1 kg og har en hastighet på ca 2000 m/s.
Det må her forutsettes at ammunisjonsleverandører framskaffer date for sannsynligheten for at
en detonasjon skal finnes sted, samt aerodynamiske data for det prosjektilet som dannes.
7.3.7 Flylevert ammunisjon
Feilkildene ved et bombeslipp er hovedsakelig tilfeldige feil som skyldes flyets posisjon, vinkel
og hastighet i slippøyeblikket. Fareområdet kan fremstilles som to halve ellipser med en felles
akse på tvers av flyets retning ved slipp.
Figuren er definert av tre størrelser kalt Long, Short og Cross.
Long er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning framover i flyveretningen
Short er fareområdets utstrekning fra siktepunktet i retning bakover mot flyveretningen.
Cross er fareområdets utstrekning fra siktepunket og på tvers av flyveretningen
Figuren nedenfor illustrerer disse begrepene.
Short
Long
Cross
Figur 7.18 Fareområde ved bombeslipp.
I vedlegg A er de tre størrelsene gitt ved forskjellige verdier for flyets hastighet, vinkel og høyde
i slippøyeblikket.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 47
Rikosjetterende bomber
Dersom anslagsvinkelen er lavere enn den kritiske anslagsvinkelen, må fareområdet for bomber
utvides med et rikosjettområde. MRR-begrepet – slik det er brukt for bakkebaserte våpen – er
imidlertid ikke direkte overførbart, men prinsippet blir parallelt. MRR kan da gis følgende
definisjon:
Ved flyslipp blir maksimal rikosjettrekkevidde avstanden fram dit hvor bomben ville ha
truffet dersom den var blitt sluppet fra samme horisontale posisjon, men fra en annen
høyde, med bibehold av hastighet og slippvinkel, og som ville ha gitt en anslagsvinkel lik
den kritiske anslagsvinkel.
Dette er en av flere mulige tolkninger av MRR-prinsippet. Figuren nedenfor viser prinsippet som
beskrevet ovenfor
Slippunkter
(reelt og virtuelt)
Virtuell bane
Mulig
rikosjettbane
Reell bane
c
Figur 7.19 MRR ved bombeslipp.
Ustyrte bomber, som slippes med en vinkel som er større enn kritisk rikosjettvinkel, vil ikke
kunne rikosjettere, med mindre den lander i nedoverbakke.
Begrepene maksimalt sideavvik og horisontal rikosjettvinkel gjelder her på samme måte som for
bakkebasert skyting.
30° skal brukes som kritisk anslagsvinkel.
Figuren nedenfor viser hvordan rikosjettfareområdet kan bli ved bombeslipp. Som for
bakkebasert skyting, kan nedslagsområdet i visse tilfeller strekke seg bortenfor
rikosjettfareområdet.

48 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Figur 7.20 Rikosjettområde ved bombeslipp.
Det kan også være aktuelt å legge et splintfareområde rundt rikosjettområdet.
Styrte bomber
For bomber med en styreenhet vil det være et faremoment ved at styresystemet kan låse seg i en
ekstrem posisjon (hardover-feil). Bomben kan da få en kraft i en tilfeldig retning som kan føre
den langt ut til siden, men den kan også gå altfor langt eller altfor kort i forhold til siktepunktet.
Det kan medføre at bomben faller langt utenfor den malen som gjelder for den ustyrte bomben.
Fareområdet kan i slike tilfeller bli flere hundre km 2 stort. Imidlertid er sannsynligheten for at
styresystemet skal låse seg på moderne bomber av størrelsesorden 1,0 · 10 -6 . Dette området får
gjerne form av en avrundet mangekant, hvor slipposisjonen ligger nær den ene spissen.
Figur 7.21 Eksempel på sikkerhetsmal ved hardover-feil; ordinært nedslagsområde i midten.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 49
7.3.8 Luftvern
Ustyrt luftvern dekkes av ARSP-1 Vol II. Styrt luftvern baseres på STANAG 2921 eller på
tidligere godkjente maler.
Sikkerhetsmalen for luftvernkanoner har generelt form av en sirkelsektor med en åpningsvinkel
som reflekterer tillatt skuddsektor pluss unøyaktigheten i ildgivningen. Rikosjettområder må
legges til dersom dette er en mulig fare. Vanligvis vil det ikke oppstå rikosjetter fra luftvern.
7.3.9 Skipsbaserte våpen
Ustyrte skipsbaserte våpen kan bruke maler basert på ARSP-1 Vol II, mens styrte våpen kan
bruke STANAG 2921. Etablerte sikkerhetsmaler kan fremdeles brukes.
For ustyrte våpen kan sikkerhetsmalen baseres på de samme prinsipper som for direkteskytende
landbaserte våpen, eventuelt på prinsippene for feltartilleri.
7.3.10 Andre våpen
Skyting fra helikopter
Sikkerhetsmalen ved skyting fra helikopter er prinsipielt lik den for skyting fra standplass på
bakken. Imidlertid må verdier for maksimalt avvik i høyde og side økes. Videre må det tas
hensyn til at målet vanligvis ligger lavere enn skytset, hvilket påvirker maksimal rekkevidde og
MRR-verdien. Detaljer er beskrevet i ARSP-1 Vol II.
Sektorladninger
Dette gjelder M19 og M100, som opprinnelig ble anskaffet som miner, men som senere ble
ombygget til såkalte sektorladninger med kontrollert avfyring. Ladningen kaster ut metallkuler
noenlunde horisontalt utover en sektor. Siktemidlene er ikke spesielt nøyaktige, slik at man må ta
høyde for en forholdsvis grov siktefeil. Metallkulene har lang rekkevidde og kan danne
rikosjetter.
Miner
Fareområdet avhenger av mengden TNT-ekvivalenter i en mine. Følgende formel kan brukes:
R
150Q
1 3
der Q er TNT-ekvivalenten i kg og R er fareavstanden i meter. For små ladninger må avstanden
være minimum 100 m. Dersom ladningen er en stridsvognmine som sender ut et stort, massivt
fragment, må fareavstanden være minst 1000 m.
Mineslanger
Dette er sprengstoffylte slanger som trekkes ut ved hjelp av en rakett. Sikkerhetsmalen består av
et fareområde ved detonasjon av slangen og en sektor som tar hensyn til unøyaktigheten i
utgangsretningen til raketten.
Demoleringssprengninger
Sikkerhetsmaler for demoleringssprengninger er som regel sirkulære, og er generelt dekket av
UD 16-15 ”Eksplosivrydding i skytefelt”. Sikkerhetsmalen er basert på summen av sprengstoffmengden
i blindgjengeren og demoleringsladningen, samt hva slags fragmenter som dannes.

50 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Demoleringer som ikke er beskrevet i UD 16-15 skal følge fareområdet til en mine med
tilsvarende sprengstoffmengde.
Håndgranater
Håndgranater har et sirkulært fareområde rundt detonasjonspunktet. Ved kasting av slike
granater, må usikkerheten i detonasjonspunktet tas med i sikkerhetssonen.
7.3.11 Skuddsektor
Dersom våpen kan fyres mot flere mål innenfor en sektor, eller innenfor et gitt område, må
bredden av denne sektoren legges til sikkerhetsmalen. Dette er ekvivalent med å legge sammen
sikkerhetsmalene for alle mulige skudd. Et eksempel er illustrert nedenfor.
Skuddsektor
Nedslagsområde
b
Målområde
Målsektor
Rikosjettområde
Figur 7.22 Sikkerhetsmalen rundt en skuddsektor.
7.3.12 Skyting mot bevegelige mål
Ved skyting på bevegelige mål må ildsektoren være klart definert. Sikkerhetsmalen må
konstrueres med grunnlag i alle tillatte skyteretninger og skyteavstander. Sidespredningsvinkler
må vanligvis økes i forhold til stillestående mål. Målets bevegelighet vil i seg selv ikke påvirke
sikkerhetsmalen.
7.3.13 Skyting fra bevegelig plattform
I likhet med skyting mot bevegelige mål, må sikkerhetsmalen lages på grunnlag av alle tillatte
skyteretninger og skyteavstander. I tillegg må det eventuelle ekstra bidrag til feilbudsjettet på
grunn av bevegelsen også tas hensyn til.
7.3.14 Responsive mål
Med responsivt mål menes et mål som ved treff, eller umiddelbart før treff, sender ut splinter,
prosjektiler eller missiler i den hensikt å avskjære, skade eller ødelegge den innkommende
trussel. Slike systemer har et fareområde som fortrinnsvis er rettet mot skyteretningen. Faresonen
bør baseres på en energibetraktning, med eventuell supplerende risikovurdering.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 51
7.3.15 Sikkerhetsmaler under feltmessige skyteøvelser
Under skytinger hvor flere våpen skyter mot flere mål, vil sikkerhetsmalen utgjøre summen av
alle individuelle maler. Det må påses at et våpen ikke kommer inn i sikkerhetsmalen til et
nabovåpen. Denne betingelsen kan imidlertid fravikes dersom et våpen er pansret/beskyttet i
tilstrekkelig grad i forhold til trusselen.
7.3.16 Sikkerhetsmaler som overskrider skytefeltets grenser
Sikkerhetssonen kan tillates å overskride skytefeltets grenser dersom det kan godtgjøres at det
ikke kommer i konflikt med farenivåene for verken kollektiv eller individuell risiko.
En slik vurdering må baseres på en kvantitativ vurdering av sannsynligheten for at ammunisjon
kan havne utenfor feltet, dens eventuelle skadepotensial og befolkningstettheten i området. Det
vil vanligvis kreves spesialkompetanse for å gjøre slike vurderinger.
7.3.17 Skyting med utenlandske eller ukvalifiserte våpen/ammunisjon
Sikkerhetsmaler for utenlandske våpen eller våpen som ikke er kvalifiserte må bygge på
pålitelige data fra produsent eller leverandør. Fortrinnsvis bør man kreve ballistiske data for
prosjektilene. Alternativt må man ha skytetabell som også dekker de lengste rekkeviddene for
ammunisjonen. Man må også kreve kjennskap til brannrørstype, sprengstoffmengde, splinttyper
og størrelsen på kritiske feilkilder. For styrte våpen bør man også ha data om påliteligheten av
styresystemet.
Dersom primære data ikke er tilgjengelig om ammunisjonen, kan skriv fra godkjennende
myndigheter i produsentland eller brukerland tjene som underlag for vurdering og godkjenning
av sikkerhetsmal.
Vurdering av sikkerheten omkring slik ammunisjon bør overlates til sentrale myndigheter.
7.4 Innvirkning av topografien
Alle de maler som er vist så langt er basert på at det ikke er noen topografi til stede, dvs terrenget
er fullkomment flatt. Dersom topografien avviker sterkt fra dette eller hvis det er lokale
strukturer som tenkes å ha påvirkning på sikkerhetsmalen så bør dette tas hensyn til.
Å utforme en mal på grunnlag av topografi er ingen triviell sak. Det krever spesialutviklet
programvare og forholdsvis tunge beregninger for å gjøre dette. For å vurdere hvorvidt slike
beregninger er nødvendige i et aktuelt skytefelt bør man se om ett eller flere av følgende forhold
er til stede.
- høydeforskjellen mellom standplass og nedslagsområdet er mer enn 5% av våpenets
maksimale rekkevidde
- helningen i nedslagsområdet er mer enn 10% i en eller annen retning
- helningen nær ytterkanten av rikosjettområdet er mer enn 30%
Man bør være oppmerksom på at dersom terrenget heller bort fra standplass vil dette kunne øke
rekkevidden til våpenet, øke sannsynligheten for at rikosjett kan inntreffe og øke rekkevidden for
rikosjetter. I slike tilfelle bør man derfor vurdere å lage mal som er topografisk basert. Imidlertid,

52 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
dersom terrenget heller mot standplass vil den opprinnelige malen være konservativ og man kan
gjøre en topografisk beregning i den hensikt å snevre inn på malen i ytterkantene.
FFI har utviklet programvare, kalt WDA-tools, som gjør slike beregninger.
7.5 Elektromagnetisk og radioaktiv stråling
Dette kapittelet er i en gjengivelse av UD 2-1 (2010/11), kapittel 6.2 og 6.5.2. Emnet er også
berørt i kapittel 9.
7.5.1 Alminnelig
Stråling er inndelt i ioniserende og ikke ioniserende stråling. Ioniserende stråling omfatter
stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling.
Ikke-ioniserende stråling omfatter optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og
magnetiske felt og ultralyd.
Strålevernorganisasjon
Den enkelte DIF skal ha en strålevernorganisasjon. Strålevernledere skal være utpekt med klart
ansvar og myndighet til å ivareta DIF sin lovpålagte forpliktelse innen strålevern. Følgende roller
ivaretar strålevern i Forsvaret:
Stråleveransvarlig
Dette begrepet skal kun brukes om Forsvarets utpekte øverste ansvarlige innen strålevern i FLO.
Strålevernleder
Omtaler en person med ansvar for oppfølging av strålevern lokalt i DIF-ene. Det kan være behov
for flere strålevernledere ved hver DIF. Ansvar og myndighet som følger rollen avklares skriftlig
for den enkelte. Brukes betegnelsen uten tillegg omfatter dette et overordnet ansvar for alt
strålevern innen vedkommendes enhet/ avdeling.
Strålevernleder – Laser
På engelsk omtales dette Laser Safety Officer (LSO). Begrepet brukes både i STANAG 3606 og
europeisk laserstandard IEC 60825 -1 som Forsvaret er lovpålagt å følge. Strålevernleder – Laser
er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde laser.
Strålevernleder – Ioniserende stråling
Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde ioniserende stråling (røntgen,
radiologisk stråling…)
Strålevernleder – Radiofrekvent stråling
Dette er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde stråling fra radar og
kommunikasjonsutstyr. Dette innebærer blant annet kontroll og oversikt med at bruk av
radiofrekvent stråling brukes i godkjente materiellkonfigurasjoner og i henhold til bestemmelser
gitt av forvaltningen.
Strålevernledere ved DIF eller ved avdelinger i DIF skal ha oversikt over alle strålingskilder
innen sitt ansvarsområde.
Bruker skal ikke benytte andre strålingskilder enn de som er godkjent av FLO.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 53
Operatør av materiell som avgir stråling skal nytte disse i henhold til bestemmelser gitt av FLO.
Operatør av strålingskilder skal ha nødvendig opplæring i anvendelse og bruk av strålingskilden
og være autorisert for bruk av disse.
Hendelser og ulykker ved anvendelse av stråling skal umiddelbart varsles til lokal
strålevernansvarlig. Rapportering i henhold til (UD2-1) pkt 1.1.6
7.5.2 Radiologisk
Forsvaret er i fredstid underlagt nasjonale lover og forskrifter for eksponering for ioniserende
stråling. Personell i Forsvaret er underlagt de samme bestemmelser som befolkningen for øvrig
og skal ikke eksponeres for mer enn 1mSv pr år utover normal bakgrunnsstråling.
Ved forvaltning av radioaktive kilder, materiell som inneholder radioaktive kilder eller materiell
som kan avgi radioaktiv stråling ved bruk skal Forsvaret forholde seg til nasjonale bestemmelser
og forskrifter, samt materiellets egen brukerhåndbok og sikkerhetsbestemmelse.
Videre henvises det til:
”Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)”
”Bestemmelse for beskyttelse av personell mot Ioniserende stråling”
”Bestemmelse for bruk av Forsvarets dosemålersystem for Ioniserende stråling”
”UD 2-1, Vedlegg 11B: Transport, behandling og oppbevaring av radioaktive kilder”
7.5.3 Røntgenstråling fra ikke-medisinske strålingskilder
Operatører av røntgenkilder skal ha grundig opplæring innen sikker håndtering av disse og være
sertifisert som operatør. Operatører av røntgenkilder skal være autorisert for bruk av disse.
7.5.4 Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet 10 – 300 GHz
Radarmateriell og enkelte typer sambandsmateriell stråler ut radiobølger med høyt
energiinnhold. Hvis disse bølgene treffer personell forårsaker de oppvarming av det bestrålte
kroppsvevet. Kroppsdeler med dårlig evne til å lede bort varme, spesielt øynene og testiklene,
kan bli påført skade. Skadens omfang er avhengig av strålingens intensitet og varighet.
Sannsynligheten for at skade skal oppstå avtar med økende avstand til strålingskilden, men øker
med økende bestrålingstid. Grenseverdier for fastsettelse av farlig område er bestemt av ICNIRP
sine grenseverdier. Fagmyndighet skal omsette disse til sikkerhetsmal for radiofrekvente
strålingskilder til anvendelse for bruker.
Det er kun elektromagnetisk strålende systemer som er i henhold til godkjent konfigurasjon gitt
av fagmyndighet som er tillatt brukt.
Gjeldende sikkerhetsmal for den enkelte radiofrekvente strålingskilde skal følges.
Farlig område skal være merket i henhold til fagmyndighets krav.
Alt personell plikter å utvise stor forsiktighet under omgang med materiell som kan sende ut
radiobølger innenfor dette frekvensområdet. Selv om de beskrevne sikkerhetssoner overholdes,
kan skader oppstå. Spesielt kan skader på arvestoffene oppstå selv ved meget lav intensitet
dersom bestrålingen gjentas regelmessig over en periode.

54 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
7.5.5 Laserstråling
Risiko
Bruk av laser avstandsmålere og annet laserbasert utstyr kan forårsake øyeskade på personell
som blir truffet av laserstrålen, enten direkte eller via en refleks. Skader kan oppstå dersom
avstanden mellom laser og person er mindre enn laserens sikre avstand. Ved tilstrekkelig høye
intensiteter kan laserstråling også gi alvorlige brannskader på både personell (hud, klær) og
materiell. Eksponering med ultrafiolett laserstråling kan føre til solbrenthet eller snøblindhet, og
eksponering med store doser av slik stråling kan gi økt risiko for kreft.
Lasere i det synlige område medfører også risiko for blending av personell som utfører kritiske
funksjoner, f.eks. førere av fly, kjøretøyer og kraner.
Laser fareklasser
Lasere er i henhold til den internasjonale standarden IEC 60825-1 klassifisert i følgende
fareklasser i forhold til den risikoen de representerer:
Klasse 1
Klasse 1M
Klasse 2
Klasse 2M
Klasse 3R
Klasse 3B
Klasse 4
Lasere som ikke representerer noen reell risiko for øyeskader
Lasere som kun er farlige dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende
optikk
Lasere med bølgelengde i den synlige delen av spekteret, som ikke vil forårsake
skade dersom den som belyses lukker øyet når han merker at han blir belyst
(naturlig blunkerefleks).
Lasere med bølgelengde i den synlige del av spekteret, som normalt er ufarlige
pga. øyets naturlige blunkerefleks (jf. Klasse 2), men som kan forårsake skade
dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk.
Lasere som representerer en potensiell, men lav, risiko for øyeskader. Dette
betyr at man skal være svært uforsiktig eller uheldig for å få en permanent
øyeskade. Noen av de laserpekerne som benyttes i forbindelse med foredrag,
etc. tilhører denne klassen. Tidligere standarder benyttet fareklasse 3A, som på
de fleste områder tilsvarer den nye klassen 3R
Lasere som gir gradvis økende risiko fra lav for effekter ned mot grensen for
Klasse 3R til svært høy for effekter opp mot grensen for Klasse 4. Lasere i
denne klassen vil normalt gi øyeskade dersom man får hele effekten inn i øyet,
og skadeomfanget vil øke med økende effekt. Mindre skader på hud vil også
kunne forekomme.
Lasere som alltid representerer en svært høy risiko for øyeskader. Slike lasere
kan også gi øyeskade dersom man ser på en diffus refleks fra det punktet strålen
treffer, og de kan gi alvorlige brannskader på hud, klær, etc
Lasere som ikke er klassifisert i henhold til IEC 60825-1 er ikke lovlige etter norsk lov.
Det fremgår at det bare er lasere i klasse 1 som kan benyttes fritt uten tanke på risiko for skade.
Bruk av alle andre lasertyper forutsetter kunnskap om den faren de representerer og at man
iverksetter nødvendige tiltak for å hindre at noen blir belyst på en slik måte at skader kan
forekomme. Dette innebærer at man må ha full oversikt over det området hvor det kan foreligge
fare (risikosonen) og at personell som befinner seg i risikosonen benytter godkjent verneutstyr
(f.eks. beskyttelsesbriller eller beskyttelsesfilter på observasjonsutstyr).

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 55
Sikkerhetsavstander og risikosoner
Alle lasere unntatt lasere i fareklasse 1 kan forårsake øyeskader på personell som befinner seg
innenfor en viss sikkerhetsavstand. Den sikre avstanden mot et nakent øye kalles gjerne NOHD
(nominal ocular hazard distance) i utstyrsmanualer. Hvis man ser inn i laserstrålen med kikkert,
øker energien som treffer øyet, og sikker avstand vil grovt regnet øke proporsjonalt med
forstørrelsen til kikkerten. Man benytter da gjerne uttrykket EOHD (extended ocular hazard
distance). Den sikre avstanden er bestemt av laserens egenskaper, slik som utgangseffekt,
pulsenergi, pulsrate, bølgelengde, og stråledivergens (spredningsvinkel). Hvis flere lasere
benyttes samtidig fra samme plattform, vil sikkerhetsavstanden kunne øke ytterligere. En liste
over lasere som benyttes i Forsvaret, med spesifikasjon av fareklasse og verdier for NOHD og
EOHD er gitt i UD 2-1 Vedlegg 13.
NOHD og EOHD gjengitt i UD 2-1 vedlegg 13 for de enkelte laserne skal følges
Objekter med speilende overflater i målområdet kan føre til at det farlige området utvides
ukontrollert ved at stråler fortsetter i andre retninger enn det man har planlagt. Eksempler på
slike overflater kan være vindusglass, sladrespeil på kjøretøyer og blanke metalldeler. Det gir
derfor generelt ikke tilstrekkelig beskyttelse at personer som oppholder seg i det farlige området
vender ansiktet bort eller unnlater å se mot laseren. Slike objekter i måleområdet bør fjernes,
overmales med matt maling eller tildekkes før laser brukes. Dersom dette ikke er mulig eller
ønskelig, må hvert enkelt mål observeres nøye slik at måling mot speilende objekter unngås.
Måles det mot speilende objekter, må farlig område utvides.
Speilende overflater i øvingsområde skal i den utstrekning det er praktisk mulig eller
nødvendig tildekkes eller fjernes før laser anvendes
Risikosonen i en øving bestemmes av de nevnte sikkerhetsavstandene (NOHD, EOHD) og de
retningene (sektorene) som laserstrålene tillates pekt i under øvingen. Det må også tas hensyn til
muligheten for at strålen kan treffe speilende overflater i målområdet (se ovenfor). Det er
avgjørende for sikkerheten at både laser-operatørene og de andre involverte er kjent med
risikosonens utstrekning.
Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig.
Øyebeskyttelse
Dersom det under en øving er nødvendig at personell oppholder seg inne i risikosonen, må disse
være utstyrt med tilstrekkelig øyebeskyttelse. Dette kan være spesialbriller med høy optisk
dempning på de aktuelle laserbølgelengdene eller det kan være dempefiltre som monteres i
observasjonsutstyr (kikkert, etc.). En tabell som viser sammenheng mellom optisk demping og
korreksjonsfaktorer som benyttes til å beregne korrigerte sikkerhetsavstander finnes i UD 2-1
vedlegg 13.
Det er strålevernleder - Laser som godkjenner bruken av briller og optikk i forhold til lasere og
laserbølgelengder som anvendes.
Operatører har under ingen omstendighet myndighet til å bestemme hva som er riktige briller å
benytte under øving med laser hvor personell befinner seg bestrålt område.
Beskyttelse av hud og klær
Ved bruk av Klasse 4 lasere skal man også ta hensyn til faren for forbrenning av hud og
antennelse av klær eller andre gjenstander.
For lasere med bølgelengder i det ultrafiolette området (under 400 nm) kan det være nødvendig å
beskytte huden for å unngå ”solbrenthet” og økt risiko for hudkreft.

56 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Øvingsfelt og godkjenning
Bruk av laser skal hovedsakelig foregå på steder som er godkjent for dette. Ved øving utenfor
godkjente skytefelt forestår strålevernleder ved DIF godkjenning av laserbruken.
Innendørs bruk av laser
Ansvarlig instruktør eller bruker skal sikre at bruken av laser skjer på en trygg måte som ikke
medfører risiko for tredje person. Sikringstiltak skal være i henhold til laserklasse og godkjent av
person med kompetanse innen lasersikkerhet.
Presentasjoner
Tillatte laserpekere anvendt i forbindelse med presentasjoner innendørs (f.eks MS PowerPoint)
skal være av laser fareklasse 1, 2 eller 3R.
Merking
Faste øvingsfelt skal være merket med varselskilt. Ved bruk av tilfeldige øvingsfelt bedømmer
øvingsleder i samråd med lokal strålevernleder eller lasersikkerhetsoffiser behovet for og
omfanget av merking og behovet for å sette ut vaktposter. Risikosonens yttergrense skal merkes
tydelig, og informasjon om dette skal gis til alle involverte.
Forsvarsbygg er ansvarlig for riktig merking av etablerte skytefelt.
Øvrige tiltak
Ved bruk av lasere med bølgelengder i det synlige spekteret skal risiko for blending av sjåfører,
piloter, båtførere og øvrige som er kritisk avhengige av synet under utførelse av sine gjøremål
vurderes, og identifiserte sikkerhetstiltak iverksettes. Direkte belysning med laser mot følsomt
optisk og infrarødt deteksjonsutstyr, som for eksempel TV-kamera og lysforsterker, skal unngås.
Under bruk skal det tas hensyn til at laser også kan forårsake øyeskader på dyr.
Rutiner ved ulykker
Dersom det er grunn til å anta at noen har mottatt en for stor dose laserlys i øynene, skal
vedkommende omgående framstilles for lege, og lokal strålevernleder eller lasersikkerhetsoffiser
skal straks varsles om hendelsen.
Personell for ledelse og kontroll Roller i linjen
Ved bruk av lasere er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell:
Øvingsleder
Sikkerhetsoffiser
Sikkerhetssjef (ved målinger fra flere standplasser samtidig)
Operatør av lasersystem
Øvingsleder
Det skal alltid være en ansvarlig øvingsleder. I tillegg til pliktene oppført i UD 2-1 skal han ved
øvinger hvor det benyttes laserutstyr:
sørge for at det utarbeides sikkerhetsinstruks for bruk av laserlys under øvingen
kontrollere at sikkerhetsinstruksen blir fulgt
Dersom øvingsleder ikke selv har nødvendig autorisasjon til å utarbeide sikkerhetsinstruksen,
skal han benytte en autorisert rådgiver til dette. Dette kan være strålevernleder dersom denne har
nødvendig opplæring i lasersikkerhet, eller strålevernleder – Laser.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 57
Sikkerhetsoffiser
Sikkerhetsoffiser skal beordres når øvingsleder ikke kan delta i øvingen. Sikkerhetsoffiseren kan
samtidig være leder for annen øving der strålingskilder brukes som hjelpemiddel.
Sikkerhetsoffiseren overtar de av øvingsleders plikter som angår bruken av strålingskilde på
standplass etter øvingsleders bestemmelse. Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at
sikkerhetstiltak gitt i øvingsordre ivaretas.
Sikkerhetssjef
Dersom strålingskilder brukes samtidig på flere standplasser slik at øvingsleder/sikkerhetsoffiser
ikke kan utøve sikkerhetsmessig kontroll, skal det beordres en sikkerhetssjef. Sikkerhetssjefen
skal koordinere sikkerheten og varsle personell innom farlig område før strålingskildene
anvendes.
Operatør av lasersystem
Operatør av lasersystem skal:
ha gjennomgått opplæring innen lasersikkerhet i henhold til punkt Opplæring nedenfor.
være autorisert bruker av det aktuelle lasersystemet
kjenne sikkerhetsinstruksen mht bruk av laser i øvingen
før bruk kontrollere at optikken ikke har synlige skader
påse at laser alltid er rettet mot måleområdet når kraftkilden er tilkoblet, eventuelt at den
er rettet mot bakken når retting mot målområdet ikke er hensiktsmessig
observere målet gjennom laserens siktemidler før laseren aktiveres
aldri aktivere laseren før nødvendig varsling om dette er gitt til alle involverte
aldri rette strålen mot personer dersom disse befinner seg inne i risikosonen og det er
usikkert om de benytter påbudt øyebeskyttelse
ved påbudt bruk av laser i treningsmodus, kontrollere at denne er aktivert
Sikkerhetsinstruks
Ved øvingsmessig bruk av laser skal øvingsleder sørge for at det utarbeides en sikkerhetsinstruks
som inntas i øvingsordre eller stående ordre.. Instruksen skal gjøres kjent for alt involvert
personell og skal inneholde informasjon om følgende:
Krav til opplæring av laser operatører og øvrige involverte
Hvilke lasersystemer som blir benyttet og deres fareklasser
NOHD og evt. EOHD for de enkelte systemene
Hvilke observasjonssystemer (kikkert, etc.) som er tillatt brukt
Spesifikasjon av risikosoner
Krav til merking av risikosoner
Krav til beskyttelsesutstyr (briller, filtre, etc.), hvis noen skal befinne seg innenfor
risikosonen, og kontroll av dette
Hvordan lasersystemene skal brukes (f.eks. hvor det er tillatt å rette strålen, om det skal
benyttes treningsmodus, etc.)
Hvordan speilende objekter skal håndteres (tildekking, etc.)
Varslingsrutiner (hvordan alle involverte skal varsles før laser aktiveres og hvordan de
varsles om at lasere ikke lenger er i bruk eller tillatt brukt)
Adgangskontroll (hvordan kontrolleres at uvedkommende og personell uten godkjent
beskyttelse ikke kommer inn i risikosonen)

58 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Opplæring
Forsvarets kompetansesenter logistikk ved Forsvarets logistikkskole (FKL FLS) er ansvarlig for
all opplæring innen lasersikkerhet av operative brukere i Forsvaret.
Kurs for Strålevernleder – Laser. Strålevernansvarlig i FLO Systemstyringsavdelingen er
ansvarlig for opplæringen av strålevernledere _ Laser.
Kurs for Hovedinstruktører i lasersikkerhet. FKL FLS utdanner og godkjenner
hovedinstruktør laser for berørte avdelinger etter behov.
Grunnkurs i lasersikkerhet for laseroperatører. Godkjente hovedinstruktører laser er
ansvarlig for opplæring av laseroperatører ved egen avdeling i henhold til føringer gitt av
FKL FLS.
Autorisasjonskurs for lasersystem. Avdelingene er selv ansvarlige for at nødvendig
materiell spesifikk opplæring av laseroperatør med fokus på riktig bruk og håndtering av
aktuelt lasermateriell gjennomføres forut for autorisasjon av laseroperatør.
Personell som ikke har nødvendig opplæring innen lasersikkerhet og autorisasjon for bruk av
lasermateriell skal ikke anvende lasermateriell.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 59
8 Arbeidsmiljø (HMS)
8.1 Hensikt og omfang
Hensikten med dette kapitlet er å ivareta arbeidsmiljøet og sikkerheten til Forsvarsbyggs (FB)
ansatte ved den daglige driften og under øvelse/operasjoner i skyte- og øvingsfelt. HMS-arbeidet
skal være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt
skal systematisk planlegges og følges opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å
sikre et godt arbeidsmiljø. I Forsvarsbygg er det nulltoleranse med hensyn til skader og
ulykker på mennesker.. Det skal drives et kontinuerlig arbeid for å forebygge ulykker, skader og
andre helsemessige belastninger.. Det vil blant annet skje gjennom opplæring, informasjon og
bruk av rutiner.. Ansvar for HMS er beskrevet i kapittel 3.
8.2 Kartlegging og risikovurderinger
8.2.1 Generelt om risikoforhold i skyte- og øvingsfelt
For å kunne sette i verk tiltak og utarbeide gode rutiner for arbeid i skyte- og øvingsfelt, er det
viktig å kjenne til de farer som ansatte i FB er utsatt for. . Det finnes flere forskjellige metoder
for kartlegging og risikovurderinger som FB benytter seg av. Disse er beskrevet senere i
kapitlet. Kartlegginger og risikovurderinger må gjennomføres på hvert skyte- og øvingsfelt for å
ivareta de lokale variasjonene.
Eiendomssjef i markedsområde (MO) har ansvar for at det gjennomføres risikokartlegginger og
eventuelle andre kartlegginger (sikker jobb-analyse) av arbeidsmiljøet.
HMS-koordinatoren i det enkelte markedsområde eller rådgivere fra futura miljø, kan bistå med
slik kartlegging.
Rutiner, sjekklister, skjema for kartlegging og vurdering av risiko i skyte- og øvingsfelt foreligger
i HMS- og miljøledelsessystemet i FB. Bruk den lokale delen av HMS-og
miljøledelsessystemet, som finnes for alle MO-ene.
Høy risiko
Lav risikofå
ansatte
Mange
ansatte
Figur 8.1: Illustrerer at det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet må tilpasses forholdene for hver enkelt
enhet.

60 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
8.2.2 HMS- og vernerunde
For å kartlegge arbeidsmiljøet på skyte og øvingsfelt, skal det gjennomføres HMS- og
vernerunder. Eksempelvis kan det her avdekkes forhold som krever at det blir foretatt inneklimamålinger
avl konsentrasjonen av metaller og andre kjemikalier og/eller støy. Eventuelle
avdekkede forhold skal gis plass i virksomhetsplaner, handlingsplaner og budsjetter. Det skal
gjennomføres HMS- og vernerunder etter behov, og minimum hvert år.
Vernerunden skal gjennomføres av eiendomssjefen i MO og verneombud.. Det er viktig at dette
koordineres med HMS-koordinatoren i MO-et. Svakheter og feil som avdekkes ved vernerunder,
skal formidles til brukerne hvis det kan ha betydning for deres aktiviteter og deres helse. Dette
bør gjennomføres under den rutinemessige informasjonsutvekslingen mellom brukere og
forvalter i forkant av øvinger.
8.2.3 Risiko- og sårbarhetsanalyser
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive risiko for
uønskede hendelser. Risiko er et uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for
mennesker, miljø eller materielle verdier. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser
som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen
inntreffer (sannsynligheten) og omfanget (konsekvensen) av hendelsen, dersom den skulle
inntreffeEn uønsket hendelse kan for eksempel være at en ansatt blir skadet som følge av en
trafikkulykke på skytefeltet. Konsekvens og sannsynlighet skal vurderes. Et mulig tiltak for å
redusere risiko kan da være å sørge for tilstrekkelig informasjon til FBs personell som ferdes i
skytefeltet. Et annet tiltak kan være å sørge for god trafikkskilting og tilstrekkelig antall
veibommer.
FB utleie utleietjenester SØF har bestemt at ROS-analyser skal gjennomføres jevnlig for alle
skyte- og øvingsfelt for å få med de lokale variasjoner. Eksempelvis bør det gjennomføres ROSanalyse
i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplaner (hvert 3. år), og der sivile brukere
skal foreta nye aktiviteter
For øvrig bør det gjennomføres ROS-analyser i forbindelse med større endringer..
8.2.4 Sikker jobb-analyse
Hensikten med sikker jobb-analyse (SJA) er å klargjøre hvilke risikoer man kan stå overfor
gjennom en bestemt arbeidsoperasjon, identifisere behov for tiltak for å fjerne eller redusere
risikoen. For arbeidsoperasjoner med lite erfaringsgrunnlag eller, arbeidsoperasjoner som krever
spesiell aktsomhet/medfører spesiell risiko, skal det utføres en SJA. Dette kan f.eks. være
arbeidsoperasjoner som skal gjennomføres i områder hvor det er fare for blindgjengere.
Analysen skal omfatte gjennomgang av arbeidsoperasjonen, vurdering av risikofaktorer, krav til
verneutstyr og sikringstiltak. Personell som skal utføre den risikofylte arbeidsoperasjonen skal
delta i SJA sammen med eiendomssjef MO og verneombud. Det skal dokumenteres at analysen
er foretatt, hvem som har vært med på gjennomgangen, samt dato for utarbeidelse av
dokumentasjonen.
8.3 Helsefarlige stoffer
Eiendomssjef MO er ansvarlig for at helserisikoen vurderes for arbeidstakere som arbeider med
helsefarlige stoffer.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 61
Arbeidstakere som deltar på aktiviteter på skytebaner og skyte–felt, kan eksponeres for ulike
kjemiske stoffer og forbindelser fra sprengstoff, eksempelvis metaller og kruttgasser (CO, CO 2 ,
N 2 , NO x , og SO 2 ). I tillegg kan bruk av pesticider (plantevernmidler) på skytebaner medføre
eksponering fra disse. For vurdering av helsefare fra ulike plantevernmidler, metaller og enkelte
sprengstoffrester, henvises til FBs stoffkartotek. Dette er omtalt i kapittel 8.5.2.
For gravide arbeidstakere er det langt strengere normer som gjelder ved eksponering for ulike
helsefarlige stoffer. Gravide arbeidstakere bør ikke utsettes for bly, karbonmonoksid (CO),
kvikksølv, enkelte plantevernmidler og stoffer merket kreftfremkallende (K),
reproduksjonsskadelige (R), arvestoffskadelige (A) eller mutagene (M). Den faktiske helserisikoen
til disse stoffene kan bare fastslås etter en risikovurdering av hvert enkelt stoff på
arbeidsplassen.
Kontakt FB futura miljø for mer informasjon.
8.3.1 Aktuelle helsefarlige og miljøfarlige stoffer
Ammunisjon kan inneholde helseskadelige og miljøfarlige stoffer. Fra håndvåpen er det bly fra
blyholdig ammunisjon som anses som den største helserisikoen. Fra blyfri ammunisjon er det
sink og kobber som kan gi akutte plager ved høye konsentrasjoner.
For aktiviteter på utendørsbaner, utendørsbaner med overbygd standplass og innendørsbaner, kan
man bli utsatt for flere forskjellige helsefarlige og miljøskadelige stoffer avhengig av type og
mengde ammunisjon som benyttes:
Type bane
Utendørsbaner
Utendørsbaner med overbygd
standplass
Innendørsbaner
Eksponering
Bly (Pb), Kobber (Cu), Sink (Zn), Tinn (Sn), Antimon (Sb),
Vismut (Bi), CO, NH 3 , NO x , HCN, Nitroglyserin (NG),
Svevestøv
En omtale av de enkelte kjemikaliene i matrisen ovenfor følger:
Bly
Bly og blyforbindelser er generelt giftige forbindelser. Opptaket skjer vanligvis via luftveiene
ved innånding av blydamp og -støv ved skyting og ved vedlikehold av kulefanget. I tillegg kan
det tas opp via støv på fingrene ved manglende håndvask etter skyting eller ved annen befatning
med blystøv, f.eks. med forurenset jord.
Ved blyeksponering vil blodet transportere blyet til celler og vev i kroppen. Mesteparten blir
lagret i skjelettet. Bly skilles ut langsomt. Halveringstiden for bly i skjelettet er to år. Påvirkning
av lave konsentrasjoner av bly over lengre tid kan føre til forgiftningssymptomer på
sentralnervesystemet og tegn på kronisk nyreskade. Personer med blyforgiftning kan ha skader i
blodcellene, nervesystemet, mage-tarmsystemet, hjerte-karsystemet, nyrene og skjelettet. Tegn
på påvirkning av mage-tarmkanalen er kolikk, kvalme, brekninger, diaré eller forstoppelse.
Påvirkning av spermier medfører økt risiko for abort, fosterskader, redusert fertilitet eller
sterilitet. Bly påvirker morkaken, men kan også passere over i fosterets blod.
Arbeidstilsynets grenseverdier for bly midlet over 8 timer: 0,05 mg/m 3

62 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Denne konsentrasjonen kan overskrides til 0,15 mg/m 3 i inntil 15 minutter, så lenge den
totale konsentrasjonen over 8 timer ligger under grenseverdien på 0,05 mg/m 3 .
Biologisk grenseverdi for bly:
0,5 mol/l blod (10 g/100 ml) for kvinner i fertil alder
1,5 mol/l blod (31 g/100 ml) for øvrige arbeidstakere
Antimon
Antimon finnes i blyholdig ammunisjon for håndvåpen, men i mye mindre mengder enn bly.
Risikoen for negativ påvirkning av antimon er derfor liten.
Antimon er akutt toksisk, og irriterer hud og slimhinner. Forgiftningssymptomer oppstår oftest i
mage-tarmsystemet og nervesystemet. Antimon er klassifisert som mulig kreftfremkallende for
mennesker.
Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 0,5 mg/m 3
Kobber
Kobber er lite giftig for mennesker. Symptomer ved akutt høy kobberpåvirkning kan være forbigående
feber, frostanfall, luftveisirritasjon og smerter i muskler og ledd (metallfeber). Det er
ikke beskrevet noen former for kroniske skader som følge av kobbereksponering.
Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 1,0 mg/m 3 (støv) og 0,1 mg/m 3
(røyk)
Sink
Sink er som kobber, lite giftig for mennesker. Innånding av støv og damp kan gi irritasjon av
øvre luftveier og metallfeber, som kjennetegnes ved feber, muskelsmerter, frysninger, kvalme og
slapphet.
Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 5 mg/m 3 (respirabelt støv) og
10 mg/m 3 (totalstøv)
Vismut (Bi)
Vismut brukes i kruttet i blyfri ammunisjon. Vismut er det tungmetallet som er minst giftig av alle
tungmetallene. Eksponering av vismut viser ingen symptomer.
Arbeidstilsynets administrative norm (Bi) midlet over 8 timer: 15 mg/m 3
Utarmet uran
Utarmet uran er forbudt brukt i Norge, men kan være et problem ved tjeneste i utlandet.
Utarmet uran er både en radioaktiv kilde og et tungmetall. Det har forholdsvis lav radioaktivitet.
Strålingen trenger ikke gjennom hud eller klær. Dersom utarmet uran har vært brukt i
ammunisjon i et område, kan støv fra stoffet bli pustet inn. Støvet kan forbli i luften opptil 2 år
etter eksplosjonen. Det er inhalering av uran som i første omgang kan føre til helseskader. Det er
alfa-partiklene i strålingen som kan gi en liten økning i risikoen for utvikling av lungekreft.
Soldater som arbeider med å fjerne rester av utarmet uran, må beskytte seg mot støvet. Man kan
bruke helt enkle plagg til beskyttelse, som drakt, hansker og munnbind, samt vaske hendene før
man spiser.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 63
Den kjemiske helseskaden forårsaket av uran antas generelt å gi større helseskade enn strålingen
for den som utsettes for uran. Den største helseskaden vil være nyreskader. Et problem med
uranoksidstøvet er at det blir liggende i lungene og kan skape lungesykdom på samme måte som
annet ikke-nedbrytbart støv, eksempelvis silikose.
Wolfram
Wolfram (tungsten) er et metall som benyttes i stedet for bly i ammunisjon – enten som
wolframpulver i en plastmasse eller som en legering av wolfram, nikkel og jern. I tillegg kan
wolfram erstatte utarmet uran.
Nyere forskning der wolfram blir implantert i rotter, gir imidlertid indikasjoner på at det kan
være helserisiko også tilknyttet bruken av wolfram.
Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 5 mg/m 3
8.3.2 Kruttgasser
Under skyting dannes kruttgasser som CO, CO 2 , og NO x . Gassene kan spesielt være et problem
på innendørsbaner med dårlig ventilasjon.
Karbonmonoksid (CO)
Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer, og påvirker dermed oksygentransporten i
blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger
samt blodplater kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-karlidelser er svært følsomme
overfor CO-påvirkning.
Karbonmonoksidforgiftning påvirker sentralnervesystemet. Symptomene endrer seg og blir mer
alvorlige jo høyere konsentrasjonen i innåndingsluften er.
Eksponering for CO kan være et problem ved bruk av MG.
Arbeidstilsynets administrative norm midlet over 8 timer: 29 mg/m 3 (25 ppm)
Kortvarige eksponeringer bør ikke overskride 100 ppm.
Nitrøse gasser (NO x )
Nitrøse gasser er en samlebetegnelse på gassene nitrogendioksid (NO 2 ) og nitrogenoksid (NO),
hvorav NO 2 anses som den med størst helserisiko.
NO 2 har betydning for en rekke helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å være involvert i
økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt
dødelighet.
Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man
finner endringer i lungefunksjonen, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt
lungefunksjon.
Arbeidstilsynets administrative norm (NO 2 ) midlet over 8 timer: 1,1 mg/m 3 (0,6 ppm)
Arbeidstilsynets administrative norm (NO) midlet over 8 timer: 30 mg/m 3 (25 ppm)
8.3.3 Hvitt fosfor
Hvitt fosfor er akutt giftig ved inntak, selv i meget små konsentrasjoner. Hvitt fosfor er selvantennelig
og omdannes til fosforsyre ved forbrenning. Ved kontakt med hud kan det oppstå
brannskader. Dersom man får hvitt fosfor på klær, kan disse ta fyr. Hvitt fosfor har en
karakteristisk lukt som kan minne om hvitløk. Instruks for prøvetaking av jord, vann og

64 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
sedimenter er gitt i rutine I10.01F på HMS-torget. Hvitt fosfor er nærmere beskrevet i kapittel
9.4.5.
Tabell 8.2: Aktuelle grenseverdier for hvitt fosfor.
Type grenseverdi Grenseverdi Referanse
Administrativ norm, gjennomsnittsverdi
over 8 timer
0,1 mg/m 3 Arbeidstilsynet
Anbefalt drikkevannsnorm 0,1 µg/l Vitenskapskomiteen,
2006
Akutt dødelig dose (min. verdi) for
mennesker
Sterke toksiske effekter
Kronisk oral referansedose (70 kg person)
1–1,4 mg/kg kroppsvekt Referert i FFIrapport
2002/04042
og 2005/03531
0,2 mg/kg kroppsvekt
0,0014 mg/dag
8.3.4 Sprengstoff
Forurensninger fra sprengstoff som TNT, RDX og HMX gir risiko i forhold til helsefare og
miljøskader. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering i felt, kan klumper med sprengstoff
bli liggende igjen på bakken eller i vann. Man kan komme i direkte kontakt med disse
stoffene, f.eks. ved at man plukker opp blindgjengere eller rester av granater, ved at man drikker
vann i eller nær nedslagsfeltene eller får i seg forurenset jord.
Grenseverdier for enkelte sprengstoff er gitt nedenfor. Grenseverdiene er hentet fra FFI-rapport
2005/00444 og Arbeidstilsynets administrative normer. For sprengstoffende nedenfor er det også
utarbeidet sikkerhetsdatablad som er tilgjengelig via FBs stoffkartotek.
Miljøeffekter omtales i kapittel 9.4.5.
TNT
TNT tas lett opp gjennom huden. Dette gjelder også TNT bundet til jord. Eksponering skjer også
via forurenset vann og via opptak i planter. TNT er muligens karsinogen, virker irriterende på
huden, kan angripe leveren og gi grå stær. TNT kan opphopes i kroppen.
Grenseverdier:
United States Environmental Protection Agency (US-EPA):
Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,0005 mg/kg/dag
Arbeidstilsynet administrative norm midlet over 8 timer: 0,1 mg/m 3
RDX
Eksponering skjer via forurenset vann og via opptak i planter. RDX er muligens karsinogen, kan
gi prostataproblemer, symptomer i nervesystemet, kvalme og brekninger.
Grenseverdier:
United States Environmental Protection Agency (US-EPA):
Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,003 mg/kg/dag
Arbeidstilsynet administrative norm midlet over 8 timer: 1,5 mg/m 3

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 65
HMX
Eksponering skjer via forurenset vann og via opptak i planter. Dyrestudier indikerer at HMX
potensielt kan skade lever og sentralnervesystem.
Grenseverdier:
United States Environmental Protection Agency (US-EPA):
Maksimalt tolererbart daglig inntak: 0,05 mg/kg/dag
HMX har ingen administrativ norm fra Arbeidstilsynet.
8.4 Ytre påvirkninger
8.4.1 Trykkvirkninger
Trykkvirkninger på mennesker avhenger av avstanden til eksplosivet og eksplosivmengden
(trykkets varighet). I tillegg vil eksplosivtype, personens vekt, om personen ligger eller står,
personens plassering mht. bygninger/terreng (reflektert trykk og impuls med vinkel), om
personen er innendørs eller utendørs samt værforhold ha betydning.
For informasjon om ammunisjon og sikkerhet henvises til UD 2-1. Ved 5 kg ladning utsettes
man for en trykkvirkning på ca. 1 atmosfære = 194 dB = 100 kPa, som er på grensen av hva et
menneske kan tåle.
FBs ansatte skal normalt ikke være utsatt for slike belastninger under arbeid i skyte- og
øvingsfelt. Dersom en FB-ansatt skal delta under en militær øvelse eller lignende, skal man følge
alle sikkerhetsinstrukser fra øvelsesleder.

66 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Grenseverdier for sjokktrykk på mennesker
Trykk
[kPa]
850
800
50 kg
750
0
700
650
600
10 kg
550
500
50 % sannsynlighet for
dødelig lungeskade
†
1 kg
450
400
1000 kg
350
Nedre grense for
lungeskade
300
250
200
10 6 kg
1 % sannsynlighet for
brudd på kranium som
følge av kast av
menneske
†
1000 kg
150
200
150
50 % sannsynlighet for
brudd på trommehinne
(ca. 105 kPa)
Midlertidig
hørselstap
(ca. 1,5 kPa)
10 6 kg
1000 kg
10 6 kg
100
50
Nedre grense for
brudd på trommehinne
(ca. 35 kPa)
Figur 8.3: Nedre grenseverdier for øre-, lunge- og hodeskader for mennesker i frifelt på grunn av sjokktrykk. For
lunge- og hodeskader varierer grenseverdiene mht. varigheten til trykket, dvs. mengde eksplosiver (i diagrammet
brukt TNT).
Referanse
Biomedical effects of impulse noise, fortifikatorisk notat nr. 209/93, Donald R. Richmond og Edward G. Damon, Forsvarets bygningstjeneste
ved Forsøkskontoret
AT Planner (Antiterrorist Planner), computer program version 2.1, Defence Threat Reduction Agency (DTRA)
Loss prevention in the process industries - volume 2, 2 nd edition, Frank P. Lees, Department of Chemical Engineering UK
Utviklet av Forsvarsbygg futura FoU.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 67
8.4.2 Støy
Forskriften Vern mot støy på arbeidsplassen viser hvor stor støyeksponering en arbeidstaker kan
ha pr. arbeidsdag. Støyeksponeringen avhenger av hvilken type arbeid man utfører . og
støygrensene deles derfor inn i tre grupper (se tabell 8.4 nedenfor).
Tabell 8.4: Arbeidstilsynets støygrenser.
Gruppe
Arbeidsforhold
Nedre tiltaksverdi
(normert ekvivalentnivå) dBA
Eksempler på
arbeid for FBs
ansatte ute i SØF
I
Store krav til vedvarende
konsentrasjon eller behov for å
føre uanstrengt samtale
55
i snitt for den mest støybelastende
timen i løpet av arbeidsdagen
II
Viktig å føre samtaler eller
vedvarende, store krav til
prestasjon, hurtighet eller
oppmerksomhet
70
i snitt for den mest støybelastende
timen i løpet av arbeidsdagen
Renhold
Driftsoppgaver
Operatør -
målmateriell
Befaring i felt
III
Støyende maskiner og utstyr
under forhold som ikke går inn
under punkt I og II
80
I snitt for en 8-timers arbeidsdag
Bruk av støyende
anleggsmaskiner,
arbeidsverktøy og
terrengkjøretøy
Arbeidsgiver er pliktig til å iverksettes tiltak dersom støyen overgår disse grensene.
Gjennomsnittsstøyen skal ikke i noe tilfelle overgå 80 dBA eller toppstøyen/impulsstøyen
130 dBC. Dersom gjennomsnittsstøyen overskrider 80 dBA eller toppstøyen 130 dBC, skal
hørselsvern stilles til rådighet og inngangen til rom eller arbeidsområder merkes med varselskilt/varsellys.
Ved måling av lydnivå, skal det måles under hørselsvern når dette benyttes.
Ved behov for å kartlegge støynivået, kontakt fagkyndige personer i FB futura miljø eller
bedriftshelsetjenesten.
Se forskriften Vern mot støy på arbeidsplassen fra Arbeidstilsynet for ytterligere opplysninger
om krav og tiltaksverdier, samt grenseverdier.
Lim inn tabell fra tidligere utgave (2008), fig 8.5 side 64.
Hørsel, larmskader og beskyttelsesutstyr
Ved å utsette seg for støy over 85 dB kan det gi varig skade av hørselen. Hørselskaden avhenger
av tiden man er utsatt for støy og og lydtrykket (måles i dB). Normalt tåler ørene å utsettes for
kontinuerlig støy, ikke smell/skudd på 85 dB i 8 timer pr døgn. En enkel påvirkning kan om den
er kraftig nok eller langvarig være nok til hørselen er skadet for alltid.
Støy over dette nivået lager et høyt lydtrykk i det indre øret som ødelegger hørselscellene. Det er
derfor viktig å ta vare på hørselen og skjerme mot støy. For nærmere opplysninger om
støykilder som våpen, kjøretøy , fly og maskinrom, se UD 2-1

68 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
8.5 Forebyggende og risikoreduserende tiltak
8.5.1 Kurs og opplæring – eget personell
Alle ansatte i FB skal ha kjennskap til og kunnskap om det lokale HMS- og miljøledelsessystemet.
Ved arbeid i skyte- og øvingsfelt, må ansatte spesielt gjøres kjent med risikoforhold,
rutiner og instrukser for dette arbeidet. Det er eiendomssjef MO som har ansvar for at de ansatte
får tilstrekkelig opplæring og informasjon.
Se for øvrig HMS-og miljøledelsessystemets rutiner og instrukser om kurs og opplæring.
Se også oversikt over typer opplæring i LUR, på Nettopp..
8.5.2 Stoffkartotek
FBs stoffkartotek inneholder sikkerhetsdatablader over samtlige helse- og miljøfarlige stoffer og
produkter som er i bruk eller som dannes i ulike prosesser, bl.a. i skyte- og øvingsfelt. Både
Forsvaret og FB har elektroniske stoffkartoteket (ECOonline), men det er to separate systemer.
Pålogging på FBs stoffkartotek kan gjøres både via intranett og Internett.
Det er et forskriftsmessig krav at det skal en oppdatert papirversjon av stoffkartoteket på den
enkelte arbeidsplass. Hvert forretningsområde i FB skal ha personell som skal sikre at dette
kravet oppfylles. På de enkelte avdelingene/lokalene trengs imidlertid bare de
sikkerhetsdatabladene som er aktuelle for den bestemte arbeidsplassen.
Informasjon om konfidensielle stoffer og produkter skal legges i en egen database. Berørte
ansatte og verneombud skal ha tilgang til databasen, slik at nødvendige opplysninger kan hentes
ut ved behov. Der hvor sikkerhetsgradering hindrer tilgang til sikkerhetsdatabladene, skal det
som et minimum utarbeides et eget informasjonsblad/instrukser for de enkelte stoffer og
produkter, med opplysninger om risiko og påkrevd verneutstyr og hvordan man skal håndtere og
transportere produktene.
Se for øvrig HMS- og Miljøledelsessystemets rutiner og instrukser om håndtering av kjemikalier
og bruk av stoffkartotek.
8.5.3 Lovpålagte helseundersøkelser
Det skal føres en løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det er fare for at påvirkninger i
arbeidsmiljøet kan føre til helseskader på lang sikt.
For ansatte som jobber i skyte- og øvingsfelt, er det spesielt aktuelt å ha helsekontroller med
spesiell fokus på hørselskader, samt opptak av bly og kullos i kroppen. Alle som jobber i SØF
skal ha årlig helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten (BHT) ivaretar oppfølging av ansatte i
forhold til helsekontroller.
Det er eiendomssjef MO og tilsvarende nivå som har ansvar for at det gjennomføres lovpålagte
helseundersøkelser.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 69
8.5.4 Register over arbeidstakere som eksponeres for bly, kreftfremkallende eller
arvestoffskadelige kjemikalier
I henhold til § 28 i kjemikalieforskriften, skal det føres register over arbeidstakere som arbeider
med bly og blyforbindelser eller eksponeres for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige
kjemikalier. Personer som arbeider regelmessig med noen av kjemikaliene nevnt ovenfor, skal
registreres i registeret. Tilsvarende skal personer som utsettes for enkelteksponeringer over
grense-/normverdi, ev. ved mistanke om dette, registreres. Grense- og normverdier finnes i
sikkerhetsdatabladenes pkt. 8. Personer som kan være aktuelle å registrere i forhold til
blyeksponeringer, er personer som regelmessig befinner seg på innendørs skytebaner, f.eks.
rengjøringspersonell og driftspersonell.
Eiendomssjef MO, eller tilsvarende nivå i andre avdelinger, er ansvarlig for at eksponerte
arbeidstakere blir registret i FBs register. HMS-koordinator og AMU kan være behjelpelig med å
samle informasjon. Sentral stoffkartotekansvarlig i Futura fører opplysningene inn i registeret.
For mer utfyllende opplysninger i forhold til ansvarsforhold og fremgangsmåte ved registrering
av eksponeringer, se Rutine R01.19 på HMS-torget.
FB benytter et elektronisk eksponeringsregister knyttet til stoffkartoteket på ECOonline. Det er
kun synlig for de som har tilgang til registeret. Hvem som kan få tilgang til registeret, se Rutine
R02.19.
Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted, samt opplysninger om
hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for. Resultater fra blodprøver i
forbindelse med blyeksponeringer skal føres i registeret. Opplysningene skal oppbevares i minst
60 år etter at eksponeringen er avsluttet.
8.5.5 Periodiske målinger av metaller og andre kjemikalier i luft
Alle innendørsbaner og utendørsbaner med overbygde standplasser skal kontrolleres årlig for
konsentrasjonen av metaller og andre kjemikalier , fra den ammunisjonen som brukes .
Målingene skal utføres under en normal skytesituasjon. Dersom resultatene viser verdier over
grenseverdien for de kjemikalier som benyttes, eksempelvis blystøv i lufta, , må banen ikke
benyttes før tiltak er utført for å redusere konsentrasjonen av blyinnholdet i i lufta. Deretter må
nye prøver tas etter at tiltak er gjennomført.
Ved prosessendring må det også foretas nye målinger. Slike endringer kan være endret bruk av
skytebanen, som hyppigere bruk, flere skyttere, endringer i ventilasjon, osv.
8.6 Renhold og hygiene på skyte- og øvingsfelt
8.6.1 Renhold og hygiene
Godt renhold og god hygiene er avgjørende for et godt innemiljø på innendørs skytebaner.
Oppvirvlinger av blystøv og støv fra andre metaller er en vesentlig kilde til eksponering av
metaller, f.eks bly, sink og kobber, der renhold og hygiene er mangelfull. Deponert
metallstøv/blystøv kan bidra til at personell på banen eksponeres for konsentrasjoner over
fastsatte grenseverdier. Det gjelder også for utendørsbaner.
Banene må derfor støvsuges med jevne mellomrom for å holde konsentrasjonen av metallstøv så
lav som mulig. Fjerning av kruttstøv etter skyting er også vesentlig for å unngå brannfare. Det
ser ut til at blyfri ammunisjon avgir mer kruttstøv enn blyholdig ammunisjon.

70 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
8.6.2 Spising, drikking og røyking
For å unngå unødvendig inntak av helsefarlig støv må man unngå spising, drikking eller røyking
ved arbeid på eller opphold i innendørs skytebaner og skytehus. Når man forlater
skytebanen/skytehuset, må hender og hud vaskes ved første mulighet.
Se rutine for renhold og hygiene på skytebaner og skytehus i HMS- og miljøledelsessystemet:
I10.01 H Renhold og hygiene på innendørs skytebaner og skytehus.
8.6.3 Arbeidsklær
For de som driver renhold, vedlikehold eller lignende aktiviteter på innendørs
skytebane/skytehus, skal det være arbeidsklær tilgjengelig.
Arbeidsklærne bør oppbevares i egne garderobeskap som er merket.
8.7 Personlig sikkerhet og verneutstyr
8.7.1 Generelt
Alle ansatte skal ha tilgang til personlig verneutstyr. Utstyret skal benyttes der hvor forholdene
tilsier det. De ansatte skal ha opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Eiendomssjef MO har
ansvar for at verneutstyr er anskaffet, at det gjennomføres opplæring i bruk av verneutsty og at
utstyret blir vedlikeholdt. Det må videre sørges for at det er tilgjengelig nødvendig verneutstyr
for gjester.
Se oversikt over anbefalt personlig verneutstyr ved forskjellige typer arbeid i SØF, tabell 8.6.
Se også aktuelle rutiner og instrukser i HMS- og miljøledelsessystemet:
R10.01 Generelt om skyte- og øvingsfelt
I10.01D Arbeid i områder med fare for blindgjengere
R02.12 Bruk av personlig verneutstyr
I10.01G Ferdsel/arbeid i strålingsfarlig atmosfære
I10.01H Renhold og hygiene på skytebaner og skytehus
I10.01E Vedlikehold av kulefang
Ved alt arbeid i skyte- og øvingsfelt skal
man unngå å utføre arbeid på en bane samtidig som det pågår skyteaktivitet o.l.
de ansatte til enhver tid ha med seg sambandsutstyr
det alltid nyttes bekledning med sterke farger (rød/oransje) og refleksband, ev. refleksvest
de ansatte ha hørselsvern tilgjengelig
kjøretøy være av sivil karakter, synlig i terrenget og merket
8.7.2 Aktiviteter
Generelt arbeid
Ved generelt arbeid, som f.eks. vedlikehold av anlegg og merking, skal
de ansatte benytte det verneutstyr som er nødvendig for det arbeidet som skal
gjennomføres.
Se eventuelt arbeidsinstruks for den spesifikke oppgaven.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 71
Aktiviteter i blindgjengerfelt
Ved arbeid i områder med fare for blindgjengere eller annen stor risiko skal
det brukes splintvest (under bekledning) og hjelm
de ansatte alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme),
inkl. hydrogel/water-jel/burnfree der det kan finnes hvitt fosfor-granater
de ansatte – så langt det er mulig – være mer enn én person (dobbelbemanning)
den som leder arbeidet skal ha gjennomført ”Kjentmannskurs Skytefelt” arrangert av
Forsvarets Ammunisjons- og EOD-skole.
det være utarbeidet nødvendige rutiner og instrukser for å sikre at arbeidet blir
gjennomført på en forsvarlig måte, ref. UD 16-15 Håndbok i eksplosiver
Vedlikehold/arbeide med kulefangere.
Ved vedlikehold/arbeid med kulefangere med mulighet for eksponering av blystøv skal
det benyttes støvmaske og hansker
klær og støvler som benyttes skiftes og vaskes, samt hender rengjøres etter endt arbeid
Prøvetaking av jord, vann og sedimenter med mulig innhold av hvitt fosfor
Ved prøvetaking av jord, vann og sedimenter med formål å påvise mulig innhold av hvitt fosfor
skal
det brukes hansker og vernebriller som beskytter mot mulig sprut fra forurenset væske
de ansatte alltid ha med seg førstehjelpsutstyr, inkl. hydrogel/water-jel/burnfree
de ansatte alltid ha med seg kniv for raskt å kunne fjerne brennende klær (hvitt fosfor er
selvantennelig)
de ansatte ha med seg en flaske vann for å skylle av i tilfelle sprut av hvitt fosfor
Skifting av ventilasjonsfilter (innendørs skytebane)
Ved skifting av ventilasjonsfilter tilknyttet skytebaner skal
det brukes filtermaske for å hindre innånding av støvpartikler med mulig innhold av bly
og andre metaller
de ansatte benytte engangshansker og vernebriller
Arbeid tilknyttet eller i nærheten av laser
Laser er nærmere omtalt i kapittel 7.5.5. Ved arbeid nært en laserinstallasjon skal
det brukes vernebriller som beskytter mot spesifikke laserbølgelengder i nærheten av
klasse 3R-laser (utenfor bølgelengdeområdet 400–700 nm), klasse 3B eller 4
vernerklær benyttes når de ansatte eksponeres for stråling over grenseverdi
det benyttes spesielle flamme- og varmeresistente verneklær for beskyttelse mot klasse 4
lasere
Nedenfor følger en tabell som gir en oversikt over anbefalt og påbudt verneutstyr ved
forskjellige arbeidsoperasjoner/aktiviteter. Det påpekes at der det står ”ved behov”, må man
vurdere risikoen for eksponering og eksponeringens omfang for å finne det mest egnete verneutstyret.
Der det er oppgitt at man alltid skal bruke synlig bekledning og/eller refleksbånd/-vest,
trenger man bare ikle seg én av dem.

72 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Tabell 8.6: Oversikt over verneutstyr ved ulike arbeidsprosesser.
TYPE
ARBEIDSPROSESS
VERNEUTSTYR
Generelle
arbeider
Graving/
prøvetaking i
blindgjengerfelt
Arbeid med
kulefangere
Prøvetaking hvitt
fosfor
*Prøvetaking i
skytebane/
skytefelt
Arbeid i
nærheten av
laser
Samband sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr sambandsutstyr
Synlig bekledning/
refleksvest
NØDVENDIG VERNEUTSTYR VED ULIKE ARBEIDSPROSESSER
rødorange eller
refleksvest
rødorange eller
refleksvest
rødorange eller
refleksvest
rødorange eller
refleksvest
synlig bekledning
iht. egen
risikovurdering
synlig bekledning
iht. egen
risikovurdering
Skilting skilting skilting skilting skilting skilting ved behov skilting
Hansker
hansketype iht.
egen
risikovurdering
hansketype iht.
egen risikovurdering
hansketype iht.
egen
risikovurdering
iht. EN 407/374
hansketype iht.
egen
risikovurdering
alltid hansker ved
kl. 3B og 4 lasere
Vernebriller
vernebriller iht.
egen
risikovurdering
vernebriller iht.
egen risikovurdering
vernebriller iht.
egen
risikovurdering
iht. EN 166
vernebriller
alltid vernebriller
ved klasse 3B og
4 lasere
Åndedrettsvern
ved behov
åndedrettsvern alltid
tilgjengelig
åndedrettsvern
med støvfilter P3
ved behov
åndedrettsvern
med støvfilter P3
Vernesko
vernesko ved
graving
støvler vurderes
Splintvest ved behov splintvest
splintvest iht. egen
risikovurdering
splintvest iht. egen
risikovurdering
splintvest iht. egen
risikovurdering
splintvest iht. egen
risikovurdering
Kniv (Leatherman) ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov
Hjelm ved behov splintsikker hjelm
Hørselsvern
8.7.3 Førstehjelp
hørselsvern alltid
tilgjengelig
hørselsvern alltid
tilgjengelig
hjelm iht. egen
risikovurdering
hørselsvern alltid
tilgjengelig
hjelm iht. egen
risikovurdering
hørselsvern alltid
tilgjengelig
hørselsvern alltid
tilgjengelig, se
nedenfor
hjelm iht. egen
risikovurdering
hørselsvern alltid
tilgjengelig
Lykt ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov ved behov
Vannflaske ved behov ved behov ved behov alltid ved behov ved behov
Førstehjelpspakke
Andre krav/behov
førstehjelpspakke
førstehjelps- pakke
**kontakt EOD
personell
Arbeidet kan også dreie seg om vedlikehold av ventilasjonsfilter
** EOD-personell: Explosive Ordnance Disposal
førstehjelpspakke
For nærmere opplysninger om type verneutstyr ved de forskjellige arbeidsprosesser,
førstehjelpspakke
hydrogel/waterjel/burnfree
se de aktuelle sikkerhetsdatablader for det enkelte kjemikalie.
BEKLEDNING OG VERNEUTSTYR KAN BESTILLES GJENNOM INNKJØPSPORTALEN PÅ NETTOPP..
førstehjelpspakke
ved skyting
benyttes dobbelt
hørselsvern
førstehjelpspakke
brannsikre klær kl
4
Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. I skyte- og øvingsfelt hvor de
ansatte arbeider spredt over store områder, bør det i tillegg være tilgjengelig førstehjelpsutstyr i
kjøretøy. Dette førstehjelpsutstyret skal brukes når ulykke/skade skjer i større avstand fra den
stasjonære enheten. Ved arbeid på risikofylte områder (blindgjengerfelt osv.), skal de ansatte
alltid ha nødvendig førstehjelpsutstyr med seg (enkeltmannspakke i lomme) og være mer enn en
person (dobbelbemanning).
Eiendomssjef MO har ansvaret for at førstehjelpsutstyret er på plass og er komplett til enhver tid.
Se instrukser for førstehjelpsutstyr i HMS- og miljøledelsessystemet.
Gjennomført ROS-analyse vil tilsi hvor mange førstehjelpere som bør være tilstede ved de
forskjellige typer aktiviteter. Førstehjelperne skal ha inngående opplæring/utdannelse
/instruksjon i førstehjelp. Kunnskapen skal spesielt dreie seg om ulykker, helseskader og
sykdommer som kan forekomme ved arbeid på skyte- og øvingsfelt.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 73
9 Miljø
9.1 Generelt
Forsvarsbygg og Forsvaret har i mange år har hatt høyt fokus på å etterstrebe miljøriktig utøvelse
av sin aktivitet. Det gode arbeidet skal videreføres, og dette kapittelet beskriver mye av det som
må tas hensyn til i forvaltningen og bruken av skyte- og øvingsfeltene. Ved å følge de råd og
veiledninger som gis her, vil man langt på vei redusere utslipp av forurensning og andre skader
på miljøet, til tross for den negative påvirkningen virksomheten kan ha på de områdene vi er satt
til å forvalte.
Flere lover og regler (kapittel 9.6) samt Forsvarets og Forsvarsbyggs (FB) egne miljøhandlingsplaner
medfører at FB må drive en miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt. FB skal i
tillegg leve opp til sin egen miljøpolicy for skyte- og øvingsfelt (kapittel 9.2). Implementeringen
av miljøledelse i forsvarssektoren blir et viktig ledd i gjennomføringen av miljøvennlig
forvaltning av skyte- og øvingsfelt. Miljøledelse skal bidra til å gjøre miljøhensyn til en integrert
del av alle plan- og beslutningsprosesser i virksomheten. Sentralt i styringssystemet er fokus på
kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonen samt engasjement og deltakelse fra ledelse og
ansatte.
I dette kapittelet omtales sentrale miljøresultatområder for forvaltning av skyte- og øvingsfelt og
FBs målsettinger med oppfølgende tiltak for å tilfredsstille disse resultatområdene.
Miljøsjekklister finnes på HMS-torget på Nettopp (S 03.02 A, B og C ). Disse er ment å være til
hjelp for å sikre en miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt ved planlegging og utførelse
av aktiviteter.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif – tidligere Statens forurensningstilsyn SFT) er
forurensningsmyndighet for skyte- og øvingsfelt, mens Fylkesmannen er
forurensningsmyndighet for skytebaner (kaliber < 20 mm) som ikke ligger i SØF. Klif har
delegert forurensningsmyndighet til Fylkesmannen for feltene Blåtind, Mauken, Setermoen,
Sørlimarka, Ramnesodden, Leksdal og Gimlemoen.
Det påpekes at dette kapittelet omhandler det ytre miljøet. Arbeidsmiljø omtales i kapittel 8.
Endringer av betydning i kap 9 siden forrige utgave av håndbok for skyte- og øvingsfelt er
markert med grått.

74 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
9.2 Miljøpolicy for Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt
”Forsvarsbygg skal forvalte skyte- og øvingsfelt på miljøriktig måte. Miljøhensyn skal
være en integrert del av virksomheten hvor helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt.
Miljøpolicy for Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt skal være styrende for hvordan skytefeltene
forvaltes på en miljøriktig måte. Skytefelthåndboken gir føringer for hvordan dette
gjennomføres i praksis, og skytefeltinstruksene gir spesifikke råd om hvordan hvert enkelt
felt skal forvaltes. Relevante data skal leveres Norge Digitalt.”
Miljøhensyn skal tas av alle ansatte på alle nivåer, med spesiell fokus på følgende områder:
HMS
I FBs skyte- og øvingsfelt skal HMS være høyt prioritert og målrettet. Alle aktiviteter i
forbindelse med FBs skyte- og øvingsfelt skal systematisk planlegges, risikovurderes og følges
opp for å unngå skader på mennesker og miljø, og for å sikre et godt arbeidsmiljø. Det skal
kontinuerlig arbeides med å forebygge ulykker, skader og belastninger. I FBs skyte- og
øvingsfelt er det innført nulltoleranse med hensyn på menneskelige skader og dødsfall.
Sikkerhetsforskrifter gitt i skytefelthåndboken og i UD 2-1 skal alltid følges.
Støy
I den grad det er mulig skal det vurderes tiltak for å redusere og forebygge støy fra Forsvarets
aktiviteter slik at hensyn til menneskers helse og trivsel samt spesielt støysensitivt dyreliv (både
vilt og domestisert), ivaretas. Samtlige skytebaner skal ha oppdaterte støysonekart etter T-1442
(retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) som skal gjøres offentlig tilgjengelig.
Skyte-/øvingsfelt støykartlegges etter prinsippene i T-1442. Kommunene er ansvarlig for å
innarbeide støysonene fra Forsvarets virksomhet i overordnede arealplaner for å sikre
buffersoner rundt Forsvarets støykilder.
Forurenset grunn
Forurensning til grunn skal forebygges og minimaliseres ved at forvalter tilrettelegger for drift
og bruk som forebygger forurensning. Baner, nedslagsfelt (f.eks. sur myr), drift og bruk som
øker forurensning skal om mulig unngås. Områder som forurenses skal minimaliseres ved å
bruke egnede konstruksjoner for oppsamling av prosjektiler der dette er praktisk og økonomisk
mulig. Ved anlegg av nye skytefelt og skytebaner skal beste tilgjengelige teknologi benyttes for å
unngå fremtidig forurensning. Innen 2020 skal det ikke forekomme nye utslipp av bly, kobber og
antimon fra (basis) skytebaner.
FB skal ha en oversikt over potensielt forurenset grunn i SØF i FBs kartinnsynsløsning. Graving
i forurenset jord skal ikke forekomme uten tillatelse fra forurensningsmyndighet. Dersom
forurenset jord påtreffes i forbindelse med graving, skal aktiviteten stoppes og tiltak iverksettes
for å stoppe en eventuell utlekking av forurensning.
Utslipp til vannforekomster
FB skal bidra til å sikre en vannkvalitet i vannforekomster som ivaretar biologisk mangfold og
som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Utenfor skyte- og øvingsfelt skal det være
et overordnet miljømål at vannkvaliteten ikke skal forringes ytterligere i forhold til
referansetilstanden utenfor skytefeltet, men det skal tilstrebes en kvalitet som er i samsvar med
Norges helhetlige vannforvaltningsregime, gitt i vannforskriften (god kjemisk og økologisk
tilstand). Inne i feltet skal sårbare resipienter samt områder definert som viktige i kartlegging av
biologisk mangfold (naturtyper og ferskvannslokaliteter) prioriteres.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 75
All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i
forbindelse med vannveier er forbudt. Det skal etableres egne målområder på tørr morenegrunn
eller fjell/berggrunn til bruk under skyting med hvitt fosfor-granater. Hvitt fosfor-granater (inkl.
haleparti) som ved uhell havner i vannforekomster skal fjernes.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier
FB skal sørge for at innkjøp, utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier minimaliseres,
slik at man unngår helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Helse- og miljøfarlige kjemikalier skal byttes ut med mindre farlige kjemikalier der det er mulig.
Akutt forurensning
Konsekvensen av forurensende stoffer i naturlandskapet fra ev. akutte utslipp skal holdes på et
akseptabelt lavt nivå. Det skal gjennomføres risikoanalyser og etableres beredskap som skal
kunne håndtere uønskede hendelser for hvert skyte- og øvingsfelt. FB skal ha rutiner for
håndtering av akutte utslipp av oljeprodukter (fyringsolje og drivstoff) samt uforutsette utslipp
av sprengstoff, hvitt fosfor og tungmetaller til vann i sitt HMS- og miljøledelsessystem. Hvert
enkelt skyte- og øvingsfelt skal ha etablert beredskap for akutte utslipp. Beredskapen skal være
mobil, slik at den kan settes inn der det er nødvendig.
Biologisk mangfold
Det biologiske mangfoldet i skyte- og øvingsfelt skal ivaretas og utvikles. Dette innebærer at
oppdatert informasjon om biologisk mangfold skal brukes aktivt inn i alle beslutningsprosesser
knyttet til forvaltning, drift og utvikling av arealbruken. For samtlige skytefelt på land skal
oppdatert informasjon om biologisk mangfold være allment tilgjengelig, blant annet gjennom
offentlige databaser og nettbaserte innsynsløsninger.
Kartleggings- og overvåkningsaktiviteter gjennom Forsvarsbyggs overvåkningssystem for
biologisk mangfold (FOB) skal holde kunnskapsgrunnlaget løpende oppdatert.
Forsvarsbygg skal ha oversikt over påvirkningsfaktorene fra egen aktivitet, fange opp
utviklingstrender for utvalgte parametere (artsforekomster, naturtyper med mer), og så langt som
mulig utrede eventuelle årsakssammenhenger. Metodikken for kartleggings- og
overvåkningsaktivitetene gjennom FOB skal tilpasses nasjonale systemer for kartlegging og
overvåkning av biologisk mangfold.
Inngrep i natur-, terreng og bekker
Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader skal gjennomføres kostnadseffektivt og
systematisert, i henhold til rutiner på HMS torget på Nettopp basert på retningslinjer gitt i
Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur og terrengskader (Forsvarsbygg 2010).
Utarbeidelse av forvaltningsplaner for skyte- og øvingsfelt identifiserer behov for skjøtsels- og
tiltaksplaner for vegetasjon og terreng i utvalgte SØF. Før inngrep i bekker med årssikker
vannføring skal det søkes tillatelse hos forvaltningsmyndighet (kommune, fylkesmann og NVE).
Plantevernmidler
Bruk av plantevernmidler skal unngås i den grad dette er mulig. Mekaniske metoder for å hindre
oppslag av uønsket vegetasjon skal benyttes, så langt dette er praktisk mulig og forsvarlig i
henhold til sikkerhetshensyn. Ved bruk av plantevernmidler skal det tas hensyn til evt
naturverdier, fare for avrenning til vassdrag og fare for negativ påvirkning på viktige akvatiske
økosystemer.

76 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Avfall og gjenvinning
FB skal bidra til at Forsvarets totale avfallsmengde reduseres til et minimum, også i forbindelse
med FBs skyte- og øvingsfelt. Det skal legges vekt på avfallsminimering særlig knyttet til
emballasje inne i skyte- og øvingsfeltene. I FBs skyte- og øvingsfelt skal system for enhetlig
kildesortering med tilhørende merkesystem, være etablert.
Utslipp til luft
FB skal redusere miljøskadelige utslipp til luft og medvirke til at helse og miljø ikke skades.
Luftforurensningen skal holdes under grenseverdiene for utendørs luftkvalitet for bly, NO 2 , SO 2 ,
CO og CO 2 som fastsatt av Arbeidstilsynet.
Friluftsliv
Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens muligheter
til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet der
dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov. Flerbrukshensyn må ivaretas i
arealforvaltningen i SØF. FB skal lage flerbruksplaner for prioriterte SØF.
Kulturminner
FB ivaretar sektoransvaret for kulturminner, og skal legge til rette for at kulturminner og
kulturmiljøer bevares og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og
videreutvikling av fysiske omgivelser. Ved terrenginngrep skal FB ha oversikt over
kulturminner/-miljøer i FBs skyte- og øvingsfelt, med spesielt fokus på automatisk fredede
kulturminner (jf. kulturminnelovens § 9 om undersøkelsesplikt).
9.3 Utslippstillatelse
Tillatelse til virksomhet etter § 11 i forurensningsloven er gjerne kalt ”utslippstillatelse” eller er
omtalt som ”konsesjon”. I dette dokumentet brukes begge deler om hverandre. Utslippstillatelse
er også omtalt i kapittel 5.9. Forsvarsdepartementet ønsker at prioriterte skyte- og øvingsfelt skal
ha utslippstillatelse, for å få forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan
forholde seg til. Mal for søknad, tillatelse og rapportering er under arbeid, og forventes å
ferdigstilles ila 2012. Forsvarsbygg vil utarbeide en oversikt som viser når det skal utarbeides
søknad for ulike SØF.
Forurensningsloven av 13. mars 1981 stadfester at blant annet
tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, og
støy og rystelser
som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, ikke er tillatt uten en særskilt tillatelse.
Praksis blant forurensningsmyndighet er at skytefelt som var etablert før forurensningsloven
trådte i kraft (1981) kan drives uten konsesjon. Dette gjelder såfremt ikke et av følgende forhold
foreligger:
Vesentlig endring i støynivå som følge av nye våpen, store økninger i skuddmengder,
flytting av baner/nedslagsfelt, osv.
Ny etablering/virksomhet.
Ved nyetablering av skytefelt er det nødvendig å søke om en særskilt tillatelse til forurensning
etter § 11 i forurensningsloven, siden dette er en nyetablering/ny virksomhet. Det kan og være
aktuelt å søke ved etablering av nye skytebaner. Å utarbeide en utslippssøknad for et skytefelt og
få denne godkjent, er en omfattende og tidkrevende prosess som involverer mange fagområder.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 77
9.4 Miljøvennlig forvaltning av skyte- og øvingsfelt
9.4.1 Generelt
I dette kapittelet gis en innføring i de aktuelle miljøresultatområdene innen ytre miljø som
gjelder for skyte- og øvingsfelt. Det gis også noen generelle anbefalinger om forebyggende
aktiviteter for å redusere faren for naturskader og forurensning. I tillegg presenteres noen av
målene som er gitt i miljøpolicyen, og hvilke aktiviteter/tiltak som skal gjennomføres for å oppnå
disse. For personer som har et spesielt miljøansvar i skyte- og øvingsfeltene og i MO-ene,
anbefales det å gjennomføre et miljøledelseskurs (FKL/FABCS) for å få en bedre forståelse og
en bedre mulighet til å ivareta miljøhensyn på en best mulig måte.
For å implementere aktiviteter, tiltak og hensyn i den daglige driften, skal det foreligge en
forvaltningsplan for miljø i hvert skyte- og øvingsfelt (se kapittel 5.11). Planen skal beskrive
miljøoppgaver og retningslinjer innenfor feltet i planperioden, og sammenstille informasjon om
ulike miljøforhold. Planen skal i tillegg omfatte en arealdel som beskriver områder med spesielle
behov for skjøtsel eller hensyn ved ulike aktiviteter. Avgrensningen av slike områder skal være
basert på en total vurdering av de ulike miljøtemaene, og avveid mot det militære bruksbehov og
skogsdrift. Mal for utarbeidelse av en slik forvaltningsplan finnes i vedlegg C.
9.4.2 Forebyggende aktiviteter
Nedenfor gis en beskrivelse av noen generelle aktiviteter som forvaltere og brukere skal
gjennomføre for å redusere skader på naturen og redusere forurensning til grunn og vann. For en
mer utfyllende forklaring på hvorfor dette reduserer skader, se kapittel 9.4.3 og kapittel 9.4.5.
Forebyggende aktiviteter for å redusere avrenning av metaller fra håndvåpenbaner
Brukerne bør unngå å skyte direkte i myrområder og surt jordsmonn om mulig;
prosjektiler som ligger i sure omgivelser korroderer raskere enn om de ligger i kalkrike
jordarter.
Unngå å bruke feltbaner på myr som kortholdsbaner, og ikke sett opp faste mål på myr
uten egnet oppsamling av prosjektilene. Dersom vegetasjonsskader forårsaker erosjon og
utvasking av forurensning bør de skadede områdene rehabiliteres og om nødvendig må
hele eller deler av banen stenges i en periode.
Brukerne skal ikke skyte på harde flater, som berg, selvanvisere i massivt stål, osv., og
unngå innhold av stein i vollmassene. Det er strengt forbudt å bruke selvanvisere i
massivt stål uten godkjent oppsamling av prosjektilene, mens selvanvisere som ikke
knuser prosjektilene er tillatt. Et prosjektil som deformeres eller pulveriseres korroderer
raskere enn hele prosjektiler.
Grav ikke i forurensede masser uten tillatelse. Dette inkluderer graving/flytting av brukte
vollmasser, graving i feltbaner, osv. Graving i forurensede masser vil øke rørligheten av
metallene, og utlekkingen øker. Det er forbudt iht. forurensningsloven å grave i
forurenset jord/masser uten tillatelse fra forurensningsmyndighet. Det er godtatt å flytte
massene tilbake i vollen dersom de har sklidd ut.
Unngå å bruke baner der kulefanget ligger like ved siden av bekk eller elv, eller å bruke
feltbaner der det renner bekker gjennom banen. Vann sprer tungmetaller. Jord kan stoppe
transporten av tungmetaller. Desto lenger avstanden er til åpent vann, desto mindre sjanse
er det for at tungmetallene havner i bekken eller elven. Et alternativ er å legge bekker i
rør/tett kulvert. Ved inngrep i bekker må man først søke om tillatelse (se miljøpolicy).

78 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Unngå å skyte direkte i tjern og andre vann om mulig.
Vegetasjon reduserer erosjon og mengde vann som renner over og under bakken. Vegetasjon
er gunstig for å redusere avrenning av tungmetaller. Fjerning av vegetasjon i
forurensede områder kan øke utlekking av tungmetaller og bør unngås.
Vær oppmerksom på at brøytet snø fra baneløp kan inneholde forurenset jord, og skal
ikke spres til områder utenfor baneområdet. Massene må plasseres slik at avrenning vann
minimaliseres.
Bilde 9.1 Prosjektiler fra håndvåpenammunisjon medfører metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Deformerte
prosjektiler korroderer raskere enn hele prosjektiler, og medfører økte konsentrasjoner av metaller i jord og vann.
Forebyggende aktiviteter for å minimere negativ påvirkning på natur og terreng
Bevisst virksomhetsplanlegging basert på det naturfaglige kunnskapsgrunnlaget (se
9.4.3). Frem til det foreligger en egen forvaltningsplan for det spesifikke felt, skal
forvaltningsrådene som angis i biomangfoldrapporten for feltet etterleves så langt som
mulig. Forvaltningsrådene omhandler aktiviteter i spesielt viktige områder for biologisk
mangfold (sammenveide områder). Rapportene finnes både på Forsvarsbyggs intranettog
internettsider, samt på FIS/BASIS (Miljøreferanser).
Terrengkjøring i barmarksesongen skal kun foregå i fast etablerte kjøreløyper/traseer. I
perioder med tilstrekkelige snø- og teleforhold kan kjøring også foregå utenfor disse
traseene. Rådfør miljøvernoffiser eller annet miljøfaglig personell om dette.
Etablering av kjøreløyper/traseer legges til områder med stor slitestyrke (tørre områder
med motstandsdyktig vegetasjon; unngå myr og lavdominert fjell- og skogvegetasjon,
bilde 9.2), tilstrekkelig bæreevne og uten stor verdi for biologisk mangfold. Terrengforsterkende
tiltak skal vurderes. Etablering gjøres i samråd med personell med fagbiologisk
kompetanse.
Dersom det oppstår naturskade, skal dette raskest mulig meldes inn til miljøansvarlig for
feltet. Rehabiliteringstiltak gjøres i dialog med MO.
Tiltak i bekker og vassdrag med årssikker vannføring skal omsøkes
forvaltningsmyndighet i forkant av tiltaket (se kap 10). Eksempler på slike tiltak kan

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 79
være graving i bekkeløp, vegetasjonsfjerning i kantsonen, forsterkning av bekkekanter og
utbedring av utrasing eller slitasje fra terrengkjøring der tiltaket krever bruk av maskiner.
Ifm inngrep skal naturlig restaurering (i.e. utnytte naturens evne til gjenvekst) tilstrebes
så langt dette er mulig.
Ved tiltak der natur- og terrenginngrep må påregnes, skal forebyggende prinsipper
klargjøres før prosjekteringsfase (for eksempel gjennom en ytre miljøplan; se nedenfor).
Hensyn/tiltak i byggefase skal forankres i forkant av anleggsarbeidet (for eksempel
gjennom en kontraktfestet rigg- og marksikringsplan; se nedenfor). All erfaring tilsier
imidlertid at en plan ikke erstatter kyndig oppfølging av entreprenør underveis i
anleggsperioden. For nærmere beskrivelser av forebyggende tiltak vises for øvrig til
Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg
2010) for ytterligere informasjon.
Ved tiltak i områder med fremmede aggressive plantearter (som kjempebjørnekjeks,
tromsøpalme, kjempespringfrø og russesvalerot) skal man etterstrebe å unngå spredning
av disse forekomstene. Dette innebærer å tilegne seg god kunnskap om forekomstene
samt å ta hensyn ifm behandling av massene (graving, forflytning og evt bruk av
tildekkingsmetoder).
Bilde 9.2 Etablering av kjøreløyper/traseer må legges til områder med stor slitestyrke. Kjøring i fuktige områder,
som dette bildet viser, kan gi store kjøreskader som er ressurskrevende å rehabilitere.
Ytre miljøplan
Hensikt med ytre miljøplan (YM-plan) kan sidestilles med plan for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø (SHA-plan). YM-planen er et rent byggherredokument som utgjør en del av
prosjektets kvalitetsplan, men utarbeides som et eget dokument. I de tilfeller kommuner stiller

80 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
krav til prosjekter om utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan (MOP), vil YM-plan ivareta disse
kravene.
En ytre miljøplan omfatter følgende tema:
Støy
Vibrasjoner
Luftforurensning
Forurensning av jord og vann
Landskapsbilde/bybilde
og avfallshåndtering
Nærmiljø og friluftsliv
Naturmiljø
Kulturmiljø
Energiforbruk
Materialvalg
Planen skal fungere som en oversikt og sjekkliste som sørger for at alle krav til det ytre miljøet
blir videreført fra reguleringsplan via prosjektering til konkurransegrunnlaget. YM-plan
utarbeides som et levende dokument som ajourføres undervegs i takt med prosjektets
gjennomføring. For hvert prosjekt skal det spesielt arkiveres 3 milepelsversjoner:
1. Grunnlag for prosjektering:
Fastlegging av miljø-faglige mål og kvalitets-krav
Føringer for prosjekteringen
2. Entreprisen:
Grunnlag for konkurranse-grunnlaget (innarbeiding av løsninger, tiltak og krav)
Ytre miljø behandles på oppstartmøte med orientering om byggherrens YM-plan.
3. Overlevering:
Oppsummering av håndtering av ytre miljø i prosjektet/kontrakten
Vedlegg til sluttrapport
Statens vegvesen har laget en mal for YM-plan med veileder i henhold til NS 3466:2009
Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen.
Rigg- og marksikringsplan
Planverktøy utviklet av Statens vegvesen primært for større utbygginger, men prinsippene er
gode også for mindre tiltak Planen består av tegninger og tekstfelt som konkretiserer, synliggjør
og stedfester miljø- og landskapshensyn som entreprenør skal ivareta i utbyggingsområdet.
Planen utvikles ifm prosjektering og følger kravspesifikasjon for utlysning av entreprenør, men
skal gi muligheter for justeringer underveis i gjennomføringen.
Typiske tema som stedfestes i en rigg- og marksikringsplan:
Inngrepsgrense for hvor anleggsarbeidet kan foregå
Arealer for mellomlagring av masse og rammer for bruk av rigg- og deponiområder
Midlertidige anleggsveier
Særlige hensynsområder (ift naturmangfold, kulturminner, forurensning). Hensyn omtales
spesielt i tekstfelt
Arealer der evt inngrep bøtelegges
For ytterligere beskrivelse vises det til Håndbok for økologisk restaurering.
9.4.3 Biologisk mangfold
Miljøpolicy for biologisk mangfold er gitt i kap. 9.2
Definisjoner
Biologisk mangfold - mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene,
og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 81
Naturmangfold - biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som
ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning
Figur 9.3 UNEP (United Nations Environmental Programme) definerer biologisk mangfold som: a) Variasjon
mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer, og b) Miljøet,
økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.
Kunnskap om naturmangfoldet må tidlig inn i planprosessen
Enhver planlegging av tiltak som berører natur skal vurderes ift påvirkning på naturmangfoldet
og egnede hensyn for å minimere negativ virkning (jfr naturmangfoldloven §7 og 8-12).
Vurderingen skal bidra på vektskålen for avveiing av hensyn. For søknadspliktige tiltak etter
plan- og bygningsloven/aktuell sektorlov skal vurderingen følge søknaden. For å sikre at evt
hensyn ivaretas, er det viktig at vurderingen gjøres tidlig i planarbeidet. Tiltak som kan påvirke
natur er enhver arealbruk (reguleringsplaner, etablering av anlegg, skogsdrift), tiltak som kan
medføre forurensning (f.eks. tungmetallavrenning og drivstofflekkasje), spredning av fremmede
organismer (f.eks. forflytning av materiell og personell over landegrenser), slitasje på vegetasjon
og terreng (f.eks. kjøreaktivitet) og stress av flora og fauna (f.eks. tilstedeværelse av personell i
sårbare hekke- og yngleperioder).
En ny aktivitet/nytt tiltak som planlegges skal ikke bare vurderes for seg men sees i lys av de
totale aktiviteters samlete belastning på arealene (figur 9.4). Vil for eksempel etablering av en
vei være den ekstra belastningen for et biologisk viktig område som medfører at verdiene i
området går tapt Eller vil veien medføre sannsynlighet for fremtidig økt belastning på til nå
skjermede naturverdier Vil tiltaket ødelegge en naturverdi som det allerede fra før av er få av
Dette er spørsmål man må utrede i løpet av planleggingsprosessen for evt å justere tiltaket eller
følge opp med avbøtende tiltak som kan minimalisere omfanget av inngrepet.

82 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Figur 9.4 Angrepsfelt sør, Regionfelt Østlandet, henholdsvis før (venstre) og etter (høyre) etablering av anlegg og
infrastruktur. Bildene visualiserer nødvendigheten av å foreta vurderinger knyttet til samlet belastning i
arealforvaltningen i SØF. Det presiseres at det for RØ er laget en kommunedelplan, og det er avsatt vernede områder
viktige for biologisk mangfold.
Hvor finnes kunnskap om biologisk mangfold
Kunnskapen om det biologiske mangfoldet finnes hovedsakelig i FBs kartlegginger av biologisk
mangfold som bl.a. omfatter alle SØF. Kartleggingene er gjort i henhold til Direktoratet for
Naturforvaltning (DN) sin standard kartleggingsmetodikk, og første gjennomgang ble ferdigstilt i
2005. Det vil fremover være fokus på jevnlig oppdateringer med 10-15 års
kartleggingsintervaller og enkelte hyppigere overvåkningsaktiviteter for å følge utviklingen av
spesielle arter/naturtyper. I tillegg skal det gjøres jevnlige gjennomganger av skade og fysiske
endringer i verdisatte områder. Det er futura miljø som står ansvarlig for gjennomføringen av
disse aktivitetene som utgjør Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biologisk mangfold (FOB).
Oppdateringene baserer seg på tilsvarende endringer i kunnskapen om utviklingen av det
biologiske mangfoldet nasjonalt:
• Norsk rødliste for sjeldne og truete arter – oppdateres hvert fjerde år, siste er fra 2010
• Norsk rødliste for naturtyper – første utgave kom i 2010
• Svartelisten over fremmede arter – oppdateres hvert fjerde år, siste utgave er fra 2011
Rapportene fra kartleggingene foreligger bl.a. på nedlastningssenteret på www.forsvarsbygg.no ,
og data legges løpende inn i kartinnsynsløsningen på FBs intranett.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 83
Andre kilder til relevant informasjon om biologisk mangfold er å finne her:
• Artskart (www.artsdatabanken.no) – nettbasert innsynsløsning som viser artsobservasjoner
innmeldt i Artsdatabankens database.
• Naturbase (www.naturbase.no) – database fra Direktoratet for Naturforvaltning som viser
verneområder, prioriterte naturtyper, viltområder og friluftsområder
• Lokale foreninger - ornitologiske, botaniske og zoologiske foreninger, lokallag av Norges
jeger- og fiskerforbund, naturvernforbundet med flere.
• Naturfaglige utredninger gjennomført i skyte- og øvingsfelt – undersøkelser og utredninger
som supplerer datagrunnlaget generert gjennom kartleggingene.
• Ressurspersoner i Forsvaret/Forsvarsbygg – personer med lokal kunnskap om biologisk
viktige forekomster.
Biologisk mangfold som krever spesielle hensyn
Kunnskapsgrunnlaget for biologisk mangfold identifiserer både verdier og uønskede elementer
som man skal vie spesiell oppmerksomhet i forvaltningssammenheng. Her gis en kort
gjennomgang av hvilke elementer som krever spesielt fokus:
Verneområder, fredete arter, prioriterte arter og utvalgte naturtyper er arter og arealer med
tilhørende forskrifter hjemlet i naturmangfoldloven. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for
de tre førstnevnte, mens utvalgte naturtyper forvaltes gjennom sektorlover og ved forvaltning av
offentlig eiendom.
Prioriterte arter – Selve arten er vernet med regulering av aktiviteter og inngrep som kan skade
og ødelegge, mens det for flere av dem også er reguleringer som skal beskytte deres økologiske
funksjonsområde. Det må søkes Fylkesmannen om dispensasjon for tiltak som antas å påvirke
prioriterte arter negativt.
Utvalgte naturtyper – truede eller sårbare naturtyper som det skal tas særskilt hensyn til i
forvaltningen, men de er ikke vernet. Utvalgte naturtyper krever særskilt meldeplikt til
kommunen hvis ikke planlagt tiltak i naturtypen behandles etter annen lov.
Prioriterte naturtyper – naturtyper ansett som mer spesielle en «hverdagsnaturen» pga
sjeldenhet, artsrikdom og lignende. Naturtypene kategoriseres som A – svært viktige, B – viktige
eller C – lokalt viktige. Prioriterte naturtyper er ikke omfattet av spesifikke reguleringer, men
FB har gjennom sin miljøpolicy et sterkt fokus på å unngå ødeleggelse. Fylkesmennene benytter
gjerne innsigelsesmuligheten sin ift ødeleggelse av A og B lokaliteter.
Rødlistede arter – Arter gruppert etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur.
Spesielt for arter i de høyeste kategoriene (sårbar, truet og kritisk truet) skal det tas strenge
hensyn.
Svartelistede arter – Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter i Norge, med
økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Det skal tas spesielt hensyn ifm arter som
har påviste negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Offisiell definisjon på fremmede
arter er «arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde
(tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (det området den kan spres til uten hjelp av

84 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har
potensial til å overleve og formere seg».
Forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader
Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur etter inngrep, og til
kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene og valg av metoder. Håndbok for
forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010; tilgjengelig på
nedlastingssenteret på FBs hjemmeside) gir FB mulighet til å håndtere slike utfordringer
gjennom fokus på økologisk restaurering (dvs restaurering av et område som i alle fasene av
rehabiliteringsprosessen tar utgangspunkt i de økologiske forholdene på stedet). Håndboka bidrar
til å identifisere situasjoner som kan forårsake natur- og terrengskader og beskriver
fremgangsmåter og kostnader knyttet til gjennomføring av egnede tiltak. Sentrale temaer i
håndboka er:
Forebygging av natur- og terrengskader gjennom virksomhetsplanlegging og tilrettelegging
(forebyggende tiltak).
Karakterisering av ulike typer natur- og terrengskader med hensyn på tiltak der de oppstår.
Beskrivelse av aktuelle metoder og fremgangsmåter for rehabilitering av ulike typer skader
(avbøtende tiltak).
Eksempler på situasjoner der håndboka bør benyttes er: anleggelse og vedlikehold av
kjøretraseer, etablering eller fjerning av bygg og andre faste anlegg, vedlikeholdstiltak ved
terreng- og vegetasjonsslitasje med mer. Håndboka skisserer en helhetstenkning i
gjennomføringen av tiltakene med nyttige prinsipper allerede fra tidlig planfase.
Økologisk revegetering
I restaureringsarbeid i SØF skal naturlig gjenvekst fra stedegne masser og vegetasjon benyttes
der dette er mulig. Dette med tanke på risiko både for spredning av fremmede arter, artenes
tilpasningsevne på sikt og en visuelt vellykket restaurering. Hovedhinderet for bruk av
lokalt/stedegent materiale er tilgangen på frø/planter/masser. Det finnes kommersielle
frøblandinger og planter som er tilpasset mange ulike vokseforhold, og det pågår stadig utvikling
av nye sorter frø og planter for å møte behovet for bedre tilpasset plantemateriale. Begrepet
stedegent er imidlertid ikke entydig definert. Noen aktører definerer "stedegent" som "norsk",
mens andre definerer "stedegent" som "lokalt oppformert plantemateriale". I norske
revegeteringsprosjekter har det vært vanlig å bruke kommersielle sorter av arter som finnes i
Norge, som sauesvingel, rødsvingel, engkvein og engrapp, men der sortene eller proviniensene
ikke kommer fra det området de skal såes ut. FB har vært involvert i et brukerstyrt
innovasjonsprosjekt som har resultert i oppformering av frø fra vanlige fjellplanter til
fjelløkosystemer i Norge, og har i dag tilgang til kjøp av slikt frømateriale gjennom
Fjellfrøprosjektet administrert av Bioforsk. Forsvarsbygg er videre med å finansiere en
videreføring av dette prosjektet. Hensikten med det nye forskningsprosjektet ECONADA er bl.a.
å definere hva som er stedegent «nok» og utvikle metoder for lønnsom frøproduksjon basert på
en slik økologisk inndeling av landet i frøsoner. ECONADA står for 'Økologisk og økonomisk
bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep' og er et
samarbeid mellom fire forskningsmiljøer og seks forvaltningsinstitusjoner. Prosjektet startet opp
i 2011 og går over en fireårsperiode.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 85
9.4.4 Kulturminner
Miljøpolicy for kulturminner er gitt i kap 9.2.
Bakgrunn
Definisjoner
Kulturminner
Ifølge kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner med endringer, sist ved
lov av 10. juni 2005 nr. 52 (i kraft 1. januar 2007), defineres alle spor etter menneskelig
virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knyttes historiske hendelser,
tro eller tradisjon til, som kulturminner.
Kulturmiljøer
Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Automatisk fredede kulturminner
Arkeologiske kulturminner eldre enn fra 1537 (reformasjonen), stående kulturminner –
dvs. bygninger og anlegg fra før 1650 – samt samiske kulturminner som er eldre enn 100
år er automatisk fredet.
Undersøkelsesplikt
Undersøkelsesplikten er knyttet til de automatisk fredede kulturminnene. Dette innebærer
at Forsvaret/FB som tiltakshaver må ta høyde for kostnader knyttet til oppfyllelse av
undersøkelsesplikten ved planlegging av tiltak i FBs faste skyte- og øvingsfelt. Det er den
regionale kulturminnemyndigheten som avgjør hvilket faglig nivå og omfang
undersøkelsen skal ha, mens forsvarssektoren som tiltakshaver plikter å melde fra om
sine planer.
Kulturminnemyndighetene avgjør hvor stort omfang den arkeologiske registreringen skal
ha, sett i forhold til tiltakets størrelse og det som anses å være områdets funnpotensial.
Også gjennomføring av øvingsvirksomhet knyttet til større militære øvelser kan defineres
som tiltak etter kulturminneloven. Dette innebærer at slike øvelser også vil kunne utløse
krav om dekning av kostnader knyttet til oppfylling av undersøkelsesplikten. Det er
derfor avgjørende at øvelsesaktiviteten beskrives så detaljert at regional kulturminnemyndighet
– dvs. Fylkeskommunen og/eller Sametinget – kan avgjøre hvorvidt øvelsen
utløser undersøkelsesplikt eller ikke.
Nyere tids kulturminner
Kulturminner som er yngre enn de automatisk fredede kulturminnene, har ikke den
samme beskyttelse etter kulturminneloven, såfremt de ikke er fredet gjennom særskilte
fredningsvedtak. Nyere historisk bygningsmasse, som f.eks. seteranlegg, gårdstun eller
annen bygningsmasse knyttet til eksempelvis kystkultur eller jordbrukskultur, kan
imidlertid være vernet gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningslovens § 25-6.
Eksisterende skyte- og øvingsfelt
Enkelttiltak
Utbyggingstiltak knyttet til videreutvikling av eksisterende skyte- og øvingsfelt betinger
at området undersøkes eller utsjekkes av kulturminnemyndighetene så tidlig som mulig i
planprosessen. Regional kulturminnemyndighet tar stilling til hvorvidt området er

86 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
tilstrekkelig registrert, eller om det er nødvendig å gjennomføre ny arkeologisk
registrering (kartlegging) i området. Området som skal undersøkes avgrenses til stedet
hvor utbyggingen skal etableres.
Dersom det påvises automatisk fredede kulturminner i tiltaksområdet, bør man først
undersøke mulighetene for å flytte tiltaket slik at det ikke skader kulturminnet. Dersom
dette ikke er mulig, må det vurderes å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra den
automatiske fredningen. Man søker da om dispensasjon etter kulturminnelovens § 8,
første ledd (frigiving etter enkeltvedtak). Søknaden stiles til Riksantikvaren, men sendes
via Fylkeskommunen/Sametinget for uttalelse. Riksantikvaren stiller krav om
arkeologiske utgravninger som vilkår for dispensasjonen.
Arkeologiske undersøkelser knyttet til enkelttiltak er ofte forbundet med mindre
kostnader enn dispensasjon gjennom reguleringsplan. Dette fordi både registreringen og
eventuell dispensasjon er knyttet direkte opp mot tiltaket og det enkelte kulturminnet.
Dispensasjon gjennom reguleringsplan er likevel å anbefale på sikt, fordi arkeologiske
registreringer knyttet til arealplanlegging sikrer at FB som tiltakshaver får bedre kontroll
over større områder – både i forhold til kostnadsbildet ved planlegging av nye tiltak i
fremtiden og ikke minst i forhold til mulighetene for å gjennomføre god miljøoppfølging.
Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplanvedtak
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, bør regionale kulturminnemyndigheter varsles
tidlig i planprosessen. Fylkeskommunen og Sametinget kan som regionale kulturminnemyndigheter
fremme innsigelse til arealplanen dersom tiltaket kommer i konflikt med
automatisk fredede kulturminner. Eksempelvis kan det fremmes innsigelse dersom
området ikke er tilstrekkelig registrert og undersøkelsesplikten ikke er oppfylt i planområdet,
fordi et gyldig reguleringsplanvedtak samtidig innebærer en dispensasjon fra
fredningsbestemmelsene for alle automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet,
med mindre kulturminnene er regulert som spesialområde bevaring. Dispensasjon fra
fredningsbestemmelsene gjennom reguleringsplan gis av Riksantikvaren. Vedtaket fattes
på bakgrunn av Fylkeskommunens eller Sametingets uttalelse til planen. Dispensasjon
gjennom reguleringsplanvedtak gis etter kulturminnelovens § 8, fjerde ledd (frigiving
gjennom reguleringsplan).
Dersom man på forhånd vet at området har et stort potensial for automatisk fredede
kulturminner, er det også hensiktsmessig å varsle nærmeste landsdelsmuseum tidlig, slik
at de ulike parters fremdriftsbehov ivaretas på best mulig måte. Ved å regulere inn
kulturminner som spesialområde bevaring, reduseres tidsbruk og kostnader knyttet til
arkeologiske utgravninger.
Endring i bruk
Ved større endringer i bruken av feltet, kan kulturminnemyndighetene kreve at området
registreres på nytt, eventuelt at det utarbeides en konsekvensutredning for området.
Dersom en eldre reguleringsplan endres, kan kulturminnemyndighetene kreve at det
registreres på nytt. I denne forbindelse vurderes også behovet for dispensasjon fra
fredningsbestemmelsene på nytt i lys av det nye tiltaket.
Etablering av nytt skyte- og øvingsfelt
Fullstendige undersøkelser i hele skyte- og øvingsfelt blir ikke iverksatt, med mindre det er
aktuelt å lage et helt nytt felt eller en større utvidelse og sammenslåing av eksisterende felt.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 87
I skyte- og øvingsfeltene vil man i prinsippet både ha kulturminner som er frigitte og kulturminner
som ikke er frigitte. Kulturminner som det ikke er gitt dispensasjon for, er fortsatt fredet,
og må derfor ikke utsettes for skadeverk.
Frigitte kulturminner
For kulturminner som er frigitt, er det gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i
kulturminneloven. Det gjelder ingen forbud mot beskadigelse av disse kulturminnene, så
lenge beskadigelsen skjer på en måte som er innenfor Riksantikvarens vilkår for
dispensasjon. Dette er fordi dispensasjonen er knyttet til den beskrivelsen av enkelttiltaket
eller reguleringsplanens formål som tiltakshaverne la til grunn i sin søknad eller
plan.
Ikke frigitte kulturminner
Dersom et øvingsområde er tilstrekkelig undersøkt, utarbeider kulturminnemyndighetene
kart og lister over ikke frigitte kulturminner eller kulturmiljøer. På denne måten er det
ingen tvil om hvilke objekter eller kulturmiljøer det gjelder. FB vurderer i samråd med
kulturminnemyndighetene om det er behov for merking i terrenget. Lister og kart bør
gjøres tilgjengelige for skytefeltadministrasjonen og hos FBs miljøforvaltning.
Dersom registreringen er knyttet til enkelttiltak og dispensasjon er gitt som enkeltvedtak,
begrenses muligheten til å utarbeide gode lister og kart. Registrering av større arealer i
forbindelse med arealplanlegging er avgjørende for å ivareta Forsvarets sektoransvar for
kulturminner i FBs skyte- og øvingsfelt.
9.4.5 Forurensning til vann og grunn
Miljøpolicy for forurensning til grunn og vann er gitt i kap 9.2.
Bakgrunn
Definisjoner
Sedimenter
Løsmasser (sand, silt, slam) avsatt av vann (avleiringer på bunnen av bekker, elver, tjern,
sjø, etc. eller eldre avleiringer på land).
Masser
Brukes om avfall, jord som graves opp og flyttes m.m.
Ammunisjon fra håndvåpen – tungmetaller. Forekomst og spredning til vann.
Ammunisjon inneholder en rekke ulike komponenter som er helse- og miljøskadelige dersom de
blir liggende igjen i naturen og er tilgjengelige for dyr og mennesker. For mer informasjon om
helse, se kapittel 8.
Ammunisjon fra håndvåpen inneholder tradisjonelt metallene bly, kobber, antimon og sink, mens
ny ammunisjon inneholder stål, kobber og sink. Både vannlevende organismer og sau kan være
følsomme ovenfor kobber, og den nye ammunisjonstypen kan dermed ikke betegnes som
miljøammunisjon. Prosjektilene forurenser grunnen når de havner i vollmasser og ellers i
naturen, fordi prosjektilene korroderer over tid og metallene frigjøres. Figur 9.5 illustrerer hva
som skjer når vann siver gjennom en kulefanger. Vann som siver gjennom de forurensede
massene, transporterer disse metallene til jord og grunnvann under vollen eller til overflatevann.

88 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Utlekkingen øker i nedbørsperioder (FFI 2003a). Metaller kan også tas opp av planter. Metallene
kan til en viss grad også spres med luft, f.eks. ved støvdannelse ved skyting eller ved
vedlikeholdsarbeid på vollen.
Figur 9.5 Illustrasjon av de viktigste spredningsveger for tungmetallforbindelser fra kulefanger til overflatevann og
grunnvann, i nær tilknytning til skytebaner (figur fra FFI-rapport 2002/03877).
Mengder metaller som korroderer og spres til bekker og elver, er avhengig av både naturgitte
forhold og av skytefeltets bruk og drift. Prosjektiler som er deformert eller knust, korroderer mye
raskere enn hele prosjektiler, fordi overflaten er større. I tillegg blir blykjernen eksponert i mye
større grad. Det er derfor lite gunstig å skyte på berg, vollmasser med større stein og på
selvanvisere i stål. Prosjektiler som ligger i sur jord – f.eks. i myr – korroderer raskere enn
prosjektiler som ligger i kalkrik jord. I tillegg løses metallene lett opp med vann og transporteres
ut av banen. Det er derfor lite gunstig å bruke feltbaner anlagt på myr (bilde 9.6) (FB/NIVA
2005).

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 89
Bilde 9.6: I Avgrunnsdalen er feltskytebanen anlagt på myr som gjennomskjæres av en bekk. Det er i tillegg skutt på
berg langs myra. Dette har medført en høy utlekking av tungmetaller fra banen.
Transporten av tungmetallene kan bremses på sin vei gjennom jorden, fordi metallene kan bindes
til organisk materiale og leirpartikler. Dersom avstanden til åpent vann er stor, kan man derfor
unngå spredning av tungmetaller. Ligger banen like ved bekker og elver, er det derimot mye
større sannsynlighet for at tungmetallene havner i vannet. Tungmetaller beveger seg raskere og
lenger gjennom sandig jord enn i jord med mye organisk innhold. Det betyr at dersom skytebanene
ligger på sandig grunn, kan tungmetallene transporteres ned til grunnvannet (FFI 2000).
I løpet av perioden 2006 tom. 2008 har Forsvarsbygg tatt prøver av elver og bekker som forlater
alle aktive skyte- og øvingsfelt (Program Grunnforurensning, Forsvarsbygg/SWECO Norge,
2009). Generelt viser resultatene at det kan finnes forhøyede konsentrasjoner inne i feltene,
spesielt av bly og kobber, men konsentrasjonene er generelt lave ved skytefeltgrensen. Det er
stor variasjon i hvor store mengder tungmetaller som forlater skytefeltene, men kobber er
tungmetallet som finnes i størst mengde, og til en viss grad bly og sink.
Nasjonale mål og tilstandsklasser
Det er et nasjonalt mål å redusere utslipp av bly. I tillegg er det i Stortingsmelding nr. 14 (2006–
2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid satt som mål å stanse
nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner innen år 2020.
Vannforskriften skal sørge for helhetlig vannforvaltning i Norge, og gjelder for ferskvann,
grunnvann og kystvann. Standard miljømål er god økologisk og kjemisk tilstand i
vannforekomstene innen hhv 2015 og 2021, og det vil bli laget tiltaksplaner der vannkvaliteten

90 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
er uakseptabel. Det kan bli aktuelt for Forsvarsbygg å følge kravene satt til karakterisering av
vannforekomster, samt å iverksette avbøtende tiltak ifm tiltaksplanene som utarbeides. Mer
informasjon finnes på www.vannportalen.no.
Tabell 9.9 gir en oversikt over grenseverdier gitt i drikkevannsforskriften (Lovdata) og
veiledende tilstandsklasser for vannkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) som Forsvarsbygg bruker
ifm rapportering av metallovervåking i SØF. Tilstandsklassene for ferskvann er basert på en
kombinasjon av kunnskap om stoffkonsentrasjonenes effekter på vannmiljøet og statistisk
informasjon om stoffenes utbredelse i norske vannforekomster. For miljøgifter i vann vil det i
klasse IV og V vanligvis være kjente effekter av stoffene på ett eller flere elementer i
økosystemet. Ferskvann kan betegnes som meget sterkt forurenset fordi det kan gi effekter på
noen akvatiske organismer, men det kan allikevel drikkes av mennesker. Det er per i dag ikke
utarbeidet tilstandsklasser for antimon.
Tabell 9.7: Drikkevannsnormer samt tilstandsklasser for ferskvann for metallene som er mest vanlig å finne i
skytefelt. Alle konsentrasjoner oppgis i µg/l.
Drikkevannsnorm
(mennesker)
Tilstandsklasser for
ferskvann (akvatiske
organismer)
Bly Kobber Sink Antimon
10 100 Ingen norm 5
I Ubetydelig forurenset 100 Ingen norm
Tungmetaller fra annen ammunisjon
Det bør påpekes at annen ammunisjon også inneholder tungmetaller. Bomber og granater som
sprenges, medfører at små fragmenter av metaller spres i naturen. Med bakgrunn i en
kartleggingen FFI gjennomfører for å skaffe kunnskap om innholdet av kjemiske stoffer i
ammunisjon, ser det ut til at hovedmengden av metall fra slik ammunisjon er stål- eller
aluminiumslegeringer. En god del av dette blir samlet opp ved blindgjengerrydding, men det vil
ligge en god del igjen. FFI har funnet forhøyede konsentrasjoner av andre metaller i målområder
for kobber i målområde for panservern, og i demoleringsfelt.
Sprengstoff
Det finnes sprengstoff i en rekke ulike typer ammunisjon, som f.eks. granater, miner, raketter og
missiler. I FFI 2005 og FFI 2008b gis en oversikt over giftighet og risiko for de ulike
komponentene. Flere av stoffene er giftige (se kapittel 8.4), og kan utgjøre en risiko for
mennesker og dyr ved eksponering (inntak). Under fullstendig detonasjon, vil eksplosivene
omdannes til ufarlige stoffer. Ved ufullstendig detonasjon eller ved demolering, viser studier fra
Norge, USA og Canada at det kan ligge sprengstoffrester igjen i naturen og at stoffer som RDX
og HMX kan spre seg til vann (Hewitt et. al, 2005; FFI 2008a). I løpet av de siste par årene har
FFI samlet en rekke prøver fra grunn og vann, og analysert for flere sprengstoff-forbindelser og

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 91
nedbrytningsprodukter. Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av sprengstoff i målområder i
flere skyte- og øvingsfelt, både i jord og i vann i krater (FFI, 2008a). De høyeste
konsentrasjonene er funnet på demoleringsplasser og målområder på panservernbaner. I tillegg
finnes det rester av krutt og sprengstoff på standplasser for artilleri der det er brent
overskuddskrutt. Det er funnet spor av sprengstoff i enkelte bekker, men konsentrasjonene er
lave (FFI 2008b; FB/Sweco Norge, 2009). Helse- og miljørisiko vil avhenge av bruken av disse
områdene. Metoder for prøvetaking, risikovurdering og tiltak står beskrevet i FFI 2010.
Pyrotekniske stoff, inkludert hvitt fosfor
Eksempler på pyrotekniske stoff er hvitt fosfor og heksakloretan (HCE), som brukes i røykammunisjon.
Hvitt fosfor er brukt i bombekaster- og artillerigranater siden krigens dager. Det er et hvitt voksaktig
stoff, som er veldig giftig (se kapittel 8.3). Vitenskapskomiteen for mattrygghet har
anbefalt drikkevannsnormen for hvitt fosfor til å være 0,1 µg/l (VKM, 2006). Hvitt fosfor
omdannes til ufarlige stoffer når det kommer i kontakt med luft. Dersom rester av hvitt fosfor
havner i vann eller snø, vil det ikke omdannes like raskt. Det kan ligge uforandret i fra flere
dager til mange tiår. Hvitt fosfor ligger igjen på bunnen av fuktige kratre i nedslagsområder for
hvitt fosfor-granater, selv om disse granatene ikke har vært brukt på 2–3 år. Nedbrytningen går
spesielt sakte i kaldt klima.
FB har sørget for gjennomførelsen av en rekke undersøkelser i skytefeltene i Troms for å avklare
om det ligger hvitt fosfor i skytefeltene og for å beregne risiko for mennesker og dyr. Rapporter
som er utarbeidet i prosjektet, ligger på www.forsvarsbygg.no, inkludert en samlerapport som
oppsummerer alle undersøkelsene (Forsvarsbygg Futura 2010). Hovedkonklusjonene er at hvitt
fosfor ikke utgjør noen helserisiko i skytefeltene i Troms, og at det ikke spres hvitt fosfor ut fra
skytefeltene der hvitt fosfor-granater er blitt benyttet (FFI, 2006; Asplan Viak 2007;
Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009a). Risiko for dyr anses som liten (FFI, 2006; NINA, 2008).
Undersøkelser i fisk gjennomført i målområder for hvitt fosfor granater i Mauken, Setermoen,
Porsangmoen/Halkavarre og Hengsvann viser at spor av hvitt fosfor kan forekomme i
fiskeinnvoller. Da konsentrasjonene er veldig lave utgjør ikke dette risiko for mennesker som
bruker vannene til fiske og rekreasjon (Akvaplan-niva 2008, 2010a, 2010b).
All bruk av hvitt fosfor-granater på snødekket mark, i myr og på våtmarksområder, i vann og i
forbindelse med vannveger er forbudt i Norge. I forbindelse med Regionfelt Østlandet har Klif
gitt tillatelse til et forbruk på inntil 3,5 tonn hvitt fosfor pr. år. Kravet er at bruk av hvitt fosfor
skal skje mot to permanente mål. Forutsetningen er at målområdene er tørre og snøfrie under
skyting. Målene defineres som en sirkel med diameter på ca. 500 m. De målområdene som er
valgt, trenger liten grad av opparbeiding før de kan tas i bruk. Slik bruken av fosforgranater vil
være i RØ, er det vurdert at det ikke er noen miljø- eller helserisiko forbundet med transport av
hvitt fosfor med bekker ut av feltet. I Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) står det at regjeringen
ønsker å stramme inn reguleringen av Forsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i
områder hvor man er sikret fullstendig forbrenning av fosforet.
Målområder som er tillatt for ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, skal være regulert i skytefeltets
instruks.
Nammo og FFI jobber med å utvikle mer en mindre miljøskadelig røykammunisjon i prosjektet
ARTAM.

92 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Undersøkelser av fisk i skyte- og øvingsfelt
FFI har undersøkt innhold og effekt av bly, kobber og antimon i abbor hentet fra Steinsjøen
Skyte- og øvingsfelt (FFI 2009). Målinger av ”stresshormonet” ALA-D tydet på at fisk i de to
undersøkte vannene blir eksponert for forhøyede konsentrasjoner av bly og kobber. Men selv om
konsentrasjonene viste at vannet var sterkt forurenset med bly og kobber i forhold til Klif sine
tilstandsklasser for ferskvann tydet kondisjonsfaktorer ikke på at fisken var negativt påvirket.
Akvaplan-Niva har prøvetatt fisk og sediment fra tre vann i Porsangmoen/Halkavarre og ett vann
i Hengsvann SØF og analysert på tungmetaller, hvitt fosfor og sprengstoff (Akvaplan-niva 2010a
og b). Selv om det er funnet rester av sprengstoff, hvitt fosfor og tungmetaller i fisk (stort sett
innvoller) og sediment utgjør ikke funnene risiko for mennesker som bruker vannene til fiske og
rekreasjon.
Gravearbeid på skytebaner
Skivevoller, kulefang og feltskytebaner inneholder forurensede masser, og at det ikke er tillatt å
grave i forurensede masser uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Dette gjelder også ved
graving i jord med naturlig høyt innhold av tungmetaller. Graving i slike typer masser kan øke
utlekking av tungmetaller, slik som det bl.a. er vist i tungmetall-overvåkingsprogrammet
(Forsvarsbygg/NIVA 2005), og man må innhente råd fra fagpersoner om hvordan dette skal
gjøres. Det er heller ikke lov å flytte disse massene til et annet sted uten først å søke
forurensningsmyndighet om tillatelse. Grenseverdier for hva som defineres som forurenset masse
er gitt i tabell 9.8, sammen med konsentrasjoner som er typisk i skyte- og øvingsfelt.
Forsvarsbyggs kartinnsynløsning på Nettopp gir en oversikt over hvor det kan finnes forurenset
grunn i SØF.
Forurensningsforskriftens kapittel 2 omhandler opprydding i forurenset grunn ved bygge- og
gravearbeider (Lovdata), og Klif har utarbeidet en egen veileder for bruk av forskriften (SFT
2009). Kommunen er forurensningsmyndighet for regelverket om opprydding i forurenset grunn
ved bygge- og gravearbeid som omfattes av plan og bygningsloven. Ifm vanlig opprydning av
forurenset grunn er normalt Klif forurensningsmyndighet. FFI har utarbeidet en veileder for
kartlegging, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt, på oppdrag
fra Forsvarsbygg (FFI 2010).
Når en bane tas ut av bruk, skal det gjennomføres en kartlegging av forurensning og en risikovurdering
for å bestemme hvilke oppryddingstiltak som skal gjennomføres. Tiltaksplanen skal
godkjennes av forurensningsmyndighet. Som regel konkluderes det med at forurensede masser i
kulefangere må leveres til godkjente mottak. Avfallsforskriftens kapittel 9 setter krav til hva
avfallsprodusent skal dokumentere ved levering av forurenset jord til deponi, blant annet
utlekkingspotensiale av metaller fra avfallet. Testene vil avgjøre hvilken type deponi som kan
motta avfallet, og hvorvidt det er behov for behandling for å redusere utlekking av metaller.
Levering av masser fra flere skytefelt skal koordineres, ev. med skytefelt som skal avhendes, for
å oppnå reduserte transportkostnader og bedre pris. Det er også mulig å søke om tillatelse til å
benytte forurensede masser i konstruksjoner som støyvoller, parkeringsplasser, osv. Dersom
dette blir aktuelt, ta kontakt med FB futura miljø.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 93
Tabell 9.8: Klifs normverdi for mest følsomt arealbruk (”ren jord”) og konsentrasjoner som er vanlige å måle i jord
og kulefangere på skytebaner.
Bly Kobber Sink Antimon
Klifs normverdi 60 100 200 40*
Typiske konsentrasjoner
i skytefelt
20–15 000 5–1000 20–600 0–200
*FFI har satt et forslag på 40 mg/kg for antimon som er til godkjenning hos Klif (FFI 2010/00116).
Oljeforurensning
I forbindelse med bilvelt, vedlikehold av kjøretøy, skader på transformator osv., kan det skje
utslipp av diesel eller andre oljeforbindelser. Forurensningen kan unngås ved å bruke absorbenter
(matter, puter, løst absorbent) for å forebygge eller fange opp søl. MO skal sørge for at det er
absorbenter tilgjengelig for mindre søl i SØF. Ulike absorbenter og bruken av dem er beskrevet i
Rasmussen (et al. 2005), som ligger under Miljøreferanser på FIS/BASIS.
Bruk av plantevernmidler
Dersom bruk av plantevernmidler ikke kan unngås må bruken skje i henhold til
plantevernforskriften og aktuelle sikkerhetsdatablad. Alle som ønsker å kjøpe og bruke
plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng må ha gyldig autorisasjonsbevis, såkalt
sprøytesertifikat. Det må tas hensyn til evt naturverdier, fare for avrenning til vassdrag og fare
for negativ påvirkning på viktige akvatiske økosystemer. Det bør vurderes om
forurensningsmyndigheter skal varsles i hvert enkelt tilfelle, spesielt der det foreligger en
utslippstillatelse eller behov for utstrakt bruk av plantevernmidler. Det henvises for øvrig til
levende skog standard for bruk av plantevernmidler til bruk i skogbruket.
Forurensning i marine skyte- og øvingsfelt
I henhold til forurensningsloven er det ikke lov å forurense, verken til lands eller til vanns. I
vannforskriften, som bygger på EUs vannrammedirektiv, inngår kystvann. Forskriften gjelder til
1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. For prioriterte miljøgifter gjelder direktivet til 12 nautiske mil
utenfor grunnlinjen (ytre grensen for territorialfarvann). Det finnes pr. i dag ingen føringer som
sier hvordan dette skal gjennomføres i praksis.
På samme måte som for skytefelt på land, skal Forsvaret rapportere om ammunisjonsforbruk mv.
til miljødatabasen (se kapittel 9.5).
Aktiviteter som gjennomføres for å nå målene i Miljøpolicy
Miljøpolicy for forurensning til grunn og vann er gitt i kap 9.2. FB har gjennom ulike prosjekter
skaffet seg en oversikt over forurensningssituasjonen i enkelte skyte- og øvingsfelt, både med
hensyn til tungmetaller og hvitt fosfor. Det planlegges flere prosjekter i forbindelse med å oppnå
målene satt i miljøpolicyen.
Kartlegging
Program Grunnforurensning (2006-2008) har skaffet oss en oversikt over hvor mye forurensning
som forlater skytefeltene og hvor høye konsentrasjonene er ved skytefeltgrensen (SWECO
Norge/FB, 2009). Det finnes tonnevis av tungmetaller inne i feltene som medfører lokal
forurensning, men forurensningen lekker ut fra feltene i varierende grad. Vannet er analysert for
både metaller, hvitt fosfor og sprengstoff. Rapportene ligger på www.forsvarsbygg.no, under
«nedlastningssenter».

94 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Overvåking
Ut fra resultatene fra Program Grunnforurensning, er det laget et overvåkingsprogram for alle
aktive skytefelt, der hyppighet av innhenting av prøver varierer med grad av forurensning skytefeltet
bidrar med. Det utarbeides årlige rapporter som dokumenterer resultatene, og disse legges
ut på www.forsvarsbygg.no. Formålet med prosjektet er å registrere om det er endringer i hvor
mye metaller som lekker ut fra skytebanene, samt å skaffe kunnskap om hvilke påvirkninger som
øker eller reduserer utlekkingen.
Avbøtende og forebyggende tiltak
For å redusere utlekking av tungmetaller fra skytefeltene, kan man enten forebygge forurensning
eller gjennomføre avbøtende tiltak. Det som er klart mest kostnadsbesparende og det beste for
miljøet, er forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak kan gjennomføres ved å konstruere kulefang
på en måte som gjør at man unngår utlekking av metaller fra banene (se kapittel 11.1.2 og
11.1.4). Den beste måten å forebygge avrenning fra feltbaner på, er å plassere banene på mest
mulig gunstige steder (se kapittel 11.4.3). Men forebyggende tiltak gjennomføres også gjennom
at man bruker og forvalter skytefeltet på en miljømessig bra måte. Noen metoder er nevnt i
kapittel 9.4.2.
Å gjennomføre avbøtende tiltak, er som regel både kostnadskrevende og vanskelig. FFI og FB
har i samarbeid jobbet i flere år med utvikling og uttesting av mulige rensetiltak. Det legges vekt
på å finne tiltak som er kostnadseffektive og kan fungere i flere år, med minst mulig vedlikehold.
For mer opplysninger om tiltak, se kapittel 11.1.4 og kapittel 11.4.3.
9.4.6 Avfallshåndtering
Miljøpolicy for avfallshåndtering er gitt i kap 9.2.
Avfall fra SØF skal håndteres i henhold til de retningslinjer som ellers gjelder for MO. Rutiner
for avfallshåndtering finnes på HMS-torget: R03.03 Avfallshåndtering, næringsavfall. FB har
laget et direktiv om bygge- og anleggsavfall med veiledninger: (S04.05K) BA-avfallsdirektiv.
Rutiner for bygg- og anleggsavfall finnes på HMS-torget: (R04.06). Avfallshåndtering, bygg- og
anleggsavfall.
Tiltak for å gjennomføre miljøpolicy
Brenning av avfall er ulovlig uten tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Brenning av
ammunisjon reguleres av Forsvarets «Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret» samt
gjeldende direktiver og bestemmelser for den aktuelle ammunisjonskategorien. Brenning skal
tilstrebes å foregå på en miljømessig forsvarlig måte. Avrenning til resipient skal ikke finne sted.
FBs system for enhetlig kildesortering med tilhørende merkesystem skal ligge til grunn for
avfallshåndteringen i skyte- og øvingsfelt. Systemet legger vekt på material- og
energigjenvinning som sluttbehandlingsmetode fremfor deponering.
Det skal utarbeides avfallsplan for alle skyte- og øvingsfelt. Planen skal beskrive type avfall som
forventes å oppstå og hvordan dette skal håndteres forsvarlig. Videre skal avfallsplanen beskrive
hvilket farlig avfall som kan oppstå i skyte- og øvingsfeltet, samt hvordan dette avfallet skal
håndteres forsvarlig. Avfallsplanen må utarbeides i samarbeid med skytefeltsadministrasjonen og
MO avfallskontakt.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 95
Kun nødvendig emballasje skal fraktes inn i feltet. All annen emballasje skal sorteres og samles
opp ved ammunisjonslageret. Emballasje som er tatt med inn i feltet, skal sorteres ved ammunisjonslageret
etter endt øvelse.
Forsvaret skal plukke opp hylser fra håndvåpenammunisjon etter hver øvelse. Hovedrydding skal
skje årlig, der både blindgjengere og annet metallskrap skal samles inn av Forsvaret. FB har
ansvar for å kontrollere at dette blir gjort.
Både CCA-impregnert trevirke (kobber, krom, arsen) og eldre kreosotimpregnert trevirke
(jernbanesviller og telefonstolper) skal håndteres som farlig avfall. Kobberimpregnert trevirke og
trevirke som inneholder metallfrie impregneringsmidler er ikke farlig avfall. Impregnert trevirke
kan lekke kjemiske stoffer til jord og vann, og det er derfor viktig å fjerne sviller/stolper som
ikke er i bruk. Materialet må sende til godkjent mottak.
9.4.7 Støyforurensning
Miljøpolicy for støyforurensning er gitt i kap 9.2.
Støy fra skytefelt berører store områder utenfor selve skytefeltet. Sammenliknet med sivile kilder
som veg og jernbane, har ofte støykilder relatert til skytefelt en betydelig andel av lavfrekvent
energi og i tillegg svært høye lydnivåer.
Støy oppleves subjektivt, og opplevelsen vil derfor variere fra person til person. For å beskrive
resultatet av støyberegninger og vurderinger av støybelastning generelt, benyttes imidlertid
objektive parametere. Støy fra forsvarets aktiviteter i skyte- og øvingsfelt genererer ofte mye
oppmerksomhet fra naboer rundt skyte- og øvingsfelt.
Støy er per definisjon uønsket lyd, og er svært subjektivt Støy kan gi fysiske og psykologiske
plager. Det er derfor en viktig nasjonal målsetting både å redusere støyen som omgir oss til
daglig og å sikre stille områder for friluftsliv.
Meteorologi og lydutbredelse
Lydutbredelsen fra en støykilde til en mottaker påvirkes i stor grad av meteorologien. Dette er
spesielt viktig for støykilder med lavfrekvent støy, slik som skyting med tunge våpen og sprengninger.
Disse støykildene har ofte stor lydutbredelse på grunn av betydelig andel
lavfrekvensinnhold og høye lydtrykk.
Lydnivået ved mottaker er svært avhengig av meteorologi og vil derfor kunne variere betydelig
fra dag til dag og fra årstid til årstid. De viktigste meteorologiske parametrene som påvirker
lydutbredelsen, er vind og temperatur. Ved medvindsforhold fra kilde til mottaker vil en kunne
oppleve høyere lydnivåer enn ved motvindsforhold.
Forhøyede støynivåer vil kunne oppstå under ”inversjonsforhold”, dvs. forhold hvor
lufttemperaturen øker med høyden. Slike forhold er svært vanlig i Norge, særlig vinterstid. Slike
forhold vil oftest inntre morgen og kveld. Lydkilder på bakkenivå vil under inversjonsforhold få
en lydutbredelse som vil avbøyes tilbake til bakkenivå, og fokuseringer av lyden vil forekomme.
Under slike forhold er det målt ekstreme endringer i lydnivå over korte tidsrom som følge av
endrede meteorologiske forhold. Inversjonsforhold blir vanligvis brutt opp i løpet av dagen som
følge av oppvarming fra solstråling eller vind. Det bør derfor vurderes hvorvidt det er slike

96 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
forhold eller ikke før skyting med tunge våpen eller sprengninger foretas. Under inversjonsforhold
anbefales det at skytingen/sprengningen utsettes til senere på dagen, når det er
sannsynlig at inversjonen har løst seg opp.
Bilde 9.9: Et av de mest støende våpen i Forsvaret er artillerikanonen på M109
Bilde 9.10: Skyting med håndvåpen genererer mest støyklager nasjonalt.
Følgende tiltak og virkemidler er aktuelle med hensyn til støy:
Kunnskap om kildenivåer og karakteristikk, driftsmønster
Beregning av lydutbredelse, vurdering av lavfrekvensinnhold
Dokumentasjon av støysoner og oversendelse til aktuell kommune(r). Etablere
buffersoner rundt skyte- og øvingsfeltene for å hindre innbygging (ref. T-1442).
Tiltak som påvirker lydutbredelse:
o skyteretning
o beliggenhet i forhold til omliggende topografi

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 97
Aktuelle støyreduserende tiltak for skytebaner/ lette våpen:
o skytebanehus – bruk av absorbenter og framstikk
o voller/ skjermer
Internkontrollsystem; etablering av rutiner og dokumentasjon av:
o aktivitet/ammo mengde/ driftsmønster
o mottak og registrering av klager og henvendelser
o varsling i fm øvelse og spesielle hendelser Utarbeidelse av rutiner for bruker, og
løpende dialog om tilpasninger i forhold til gjeldende øvingsbehov for å redusere
støybelastningen på nærområder
o kommunikasjon mot offentligheten og omgivelser
I forkant av enhver endring av aktivitetsnivå og/eller bruksmønster bør det gjennomføres en
vurdering av om dette vil endre lydnivået ved nærmeste bebyggelse.
Bilde 9.11–12: Bildet til venstre viser en av de faste støyovervåkningsstasjonene i Regionfelt Østlandet. Bildet til
høyre viser en av FB Futuras mobile støymåler, NOR 140, som brukes ved orienterende feltmålinger av lette og
tunge våpen.
Miljøpolicy støy fra skytefelt
Miljøpolicy for støyforurensning er gitt i kap 9.2.
Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene
Hovedaktiviteten som gjennomføres for å nå målsettingene i miljøpolicyen, er å gjennomføre
støyberegninger og å lage støysonekart som leveres den berørte kommune. Anleggseier bør
gjennomgå beregningene minst hvert fjerde til femte år for å vurdere oppdateringsbehovet. Et
anbefalt minimum for når kartene bør revideres, er at ekvivalent støynivå økes med 3 dBA eller
mer. Forsvarsbygg bør gjennomgå beregningene og beregningsgrunnlaget minst hvert fjerde til
femte år for å vurdere oppdateringsbehovet.
Støyberegning
Dokumentasjon av lydutbredelse gjennomføres ved beregninger i henhold til godkjent
beregningsmetode. Dette er forankret i regelverket. Lovverket sier at støyberegninger skal
benyttes i forbindelse med arealplanlegging.
Støyberegning gjennomføres av FB Futura med beregningsverktøyet MILSTØY. Programmet er
utviklet for å beregne støy fra militære skyte- og øvingsfelt og skytebaner.

98 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Beregningsprogrammet har mulighet til å beregne støy fra ulike kilder og angir maksimal- og
ekvivalent lydnivå i enkeltpunkter og støysoner for tilsvarende. Som standard for
støyberegningene i dette kartleggingsarbeidet blir det beregnet etter nordisk metode for
beregning av ekstern industristøy. Denne metoden er anerkjent og fastsatt brukt av Klif.
Metoden legger til grunn standard meteorologi og regner med svak medvind i alle retninger.
Skog tas ikke med i kartlegginger i arealplansaker.
Resultatene presenteres som kartfiler som vedlegges en støyrapport.
Støymålinger kan være aktuelt i enkeltsaker, men normalt kun som et supplement i enkeltsaker:
• Verifisering av støyberegninger
• I forbindelse med klagesaker
• Innføring av ny aktivitet
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442
Ny planretningslinje for støyutsatte områder innen arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging, ble vedtatt 26.01.05. Retningslinjen erstatter T-2/93
Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner. Anbefalte grenseverdier for støy fra
skytebaner som angitt i T-1442 kommer til anvendelse ved etablering av ny skytebane eller
vesentlig endring av skytebane eller ved ny støysensitiv bebyggelse inn i støysonene.
I retningslinjen heter det:
”Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved
planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen
anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en
gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens
den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan
dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.”
I retningslinjen defineres skytebaner som faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen
med kaliber mindre enn 20 mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Det er i tabell 9.13
gjengitt aktuelle grenseverdier fra tabell 2 i retningslinjen.
Tabell 9.13: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dBA, frittfeltverdier – utdrag fra tabell 1 i T-1442.
Støykilde
Skytebaner
Støysone
Gul sone
Utendørs støynivå
30 L den
60 L AImax
Utendørs støynivå
i natteperioden
kl 23.00–07.00
Aktivitet bør ikke
forekomme
Rød sone
Utendørs støynivå
35 L den
70 L AImax
Utendørs støynivå i
natteperioden
kl 23.00–07.00
Aktivitet bør ikke
forekomme
For skytebaner med begrenset aktivitet, kan grenseverdiene for maksimalstøy i gul og rød sone
heves som følgende:
Aktivitet inntil 3 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn 65 000 skudd pr. år
Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 5 dB til 65 dB L AImax i gul sone og
75 dB L AImax i rød sone.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 99
Aktivitet inntil 2 dager eller kvelder pr. uke og mindre enn 20 000 skudd pr. år
Grenseverdien for maksimalstøy kan heves med 10 dB til 70 dB L AImax i gul sone og
80 dB L AImax i rød sone.
Definisjon av støyømfintlig bebyggelse i T-1442 inkluderer bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon,
fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre
bygninger med tilsvarende bruksformål.
Ved etablering av ny virksomhet (en nyetablering av skytebane) eller nybygging, anbefales det at
inngangsverdiene for gul sone benyttes (30 L den , 60 L AImax ). Oversikt over tiltak mot støy er
beskrevet for de enkelte konstruksjoner – skoleskytebane, feltskytebane, osv. – i kapittel 11.
9.5 Miljørapportering
Miljørapportering gjennomføres for å dokumentere miljøoppnåelse i forhold til styrende dokumenter
(FBs miljøpolitikk og miljøhandlingsplan m.m., se kapittel 9.6), samt for å gi
styringsinformasjon som grunnlag for å vurdere behovet for justering av aktiviteter. En viktig
utfordring med miljørapportering er å gjøre denne så enkel og hensiktsmessig som mulig, ved at
ulike rapporter kan forholde seg til samme resultatgrunnlag. Nedenfor nevnes ulike rapporteringsrutiner,
der rapportering på miljøaspekter fra forvaltning av skyte- og øvingsfelt inngår som
en viktig del.
9.5.1 Markedsområdenes krav til rapportering
Egenrapportering i forhold til konsesjon fra forurensningsmyndighet
For skyte- og øvingsfelt som er konsesjonsbehandlet, krever forurensningsmyndighetene – Klif
eller Fylkesmannen – en årlig rapportering på status og program for overvåking og forvaltning i
det enkelte felt. Det er opp til forurensningsmyndighetene å sette krav til hva det skal rapporteres
på. Det rapporteres i forhold til hvilke vilkår som er stilt for det spesifikke skyte- og øvingsfeltet.
Forsvarsbygg jobber sammen med Klif for å få en mal for rapportering som er bedre tilpasset
skyte- og øvingsfelt. Egenrapportering foregår nå elektronisk via internettportalen Altinn, med
frist 01.03. Man må søke administrerende direktør i Forsvarsbygg om tillatelse til å bli registrert
bruker i Altinn. Praktisk hjelp til utfylling av egenrapportering finnes på Klifs hjemmesider.
9.5.2 Rapportering til Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg konsern
Resultat- og kontrollrapport og rapportering på miljøhandlingsplan.
Iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet (FD) kan inneholde miljømål som Forsvaret
ønsker at etatene skal fokusere på. Fremdriften på hvert enkelt mål rapporteres tre ganger pr. år i
en Resultat- og kontrollrapport (RKR). MO kan ved behov bli spurt om å bistå ved
rapporteringen. Rapportering på miljøhandlingsplan foregår samtidig som RKR, og skjer i
januar, mai og september.
FBs og Forsvarssektorens miljøredegjørelse
FB skal rapportere sitt arbeid innen miljøområdet i en årlig miljøredegjørelse til FD. Miljøredegjørelsen
angir måloppnåelse i forhold til handlingsplanene for miljøvern ved innkjøp av
materiell, forbruk (strøm, drivstoff, kjemikalier, osv.), utslipp av forurensende stoffer, støyproblematikk,
påvirkning av biologisk mangfold og kulturminner m.m. Miljøredegjørelsen
baserer seg både på data som er rapportert inn i Miljødatabasen (MDB) av MO-ene og
miljøvernoffiserer. Dette gjelder ammunisjonsforbruk (i henhold til blankett 750),

100 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
avfallshåndtering, akutt forurensning samt forbruk av drivstoff, vann, energi og helse-
/miljøfarlige kjemikalier. Det rapporteres også på øvrige miljødata om biologisk mangfold,
kulturminner, støyforurensning og forurensning til vann og grunn. Frist for FBs
miljøredegjørelse er medio februar.
På bakgrunn av miljørapportering fra alle etater i forsvarssektoren, sammenstiller FD en miljøredegjørelse
og oversender denne til Miljøverndepartementet (MD). Redegjørelsen skal også
inkludere oversikt over de økonomiske midler som forsvarssektoren hvert år har brukt på miljørelaterte
prosjekter.
9.5.3 Forsvarsbyggs årsrapport
Rapporteringen i RKR og miljøredegjørelsen vil danne grunnlag for beretning fra FBs styre og
FBs egne årsrapporter. Rapporteringsfrist er medio februar.
9.6 Styrende lover og dokumenter
Miljøpolicyen for SØF er laget på grunnlag av krav og føringer som er gitt både i sentralt
lovverk og andre dokumenter som stortingsmeldinger, miljøhandlingsplaner, forskrifter,
iverksettingsbrev, interne instrukser, osv. Sentrale lover og forskrifter i miljøforvaltning av
skyte- og øvingsfelt er gitt i tabell 9.14. Mer detaljer er gitt under de ulike fagtemaene i dette
kapittelet.
Viktige miljødokumenter i Forsvarssektoren som gjelder for Forsvarsbygg er Retningslinjer for
Forsvarssektorens miljøvernarbeid som ble gjeldende 1. januar 2010 (FD 2009). I tillegg har
Forsvarsbygg en egen miljøpolitikk (Forsvarsbygg 2008a) som oppdateres i 2012. Det utarbeides
årlige miljøhandlingsplaner som skal følges opp i alle FBs forretningsområder.
Tabell 9.14: Sentrale lovverk og forskrifter som har betydning for miljøforvaltningen i SØF.
Lov Formål/stikkord Henvisning til
Lovdata
Forurensningslov
Plan og bygningslov
Naturmangfoldlov
Kulturminnelov
Miljøinformasjonslov
Verne det ytre miljø mot forurensning og
redusere eksisterende forurensning og
avfall. Hjemmel for tillatelse til
miljøtiltak og definerer forurensers
plikter.
Regulerer arealbruk, terrenginngrep og
bygging av faste installasjoner.
Ta vare på naturen ved bærekraftig bruk
og vern, også slik at den gir grunnlag for
menneskenes virksomhet, kultur, helse og
trivsel. Gir nye rettslige prinsipper for
forvaltning av naturmangfold.
Sikre at kulturminner og kulturmiljøer
med deres egenart og variasjon bevares
både som del av vår kulturarv og identitet
og som ledd i en helhetlig miljø- og
ressursforvaltning.
Sikre allmennheten tilgang til
miljøinformasjon, og dermed gjøre det
LOV-1981-03-13-6.
Sist endret 2009.
LOV-1985-06-14-77.
Sist endret 2010.
LOV-2009-06-19-
100.
LOV-1978-06-09-50.
Sist endret i 2009.
LOV-2003-05-09-31.
Sist endret i 2009.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 101
Vannressurslov
Forurensningsforskriftens
kap 2. Opprydding i
forurenset grunn ved
bygge- og gravearbeider
T-1442 retningslinje for
behandling av støy i
arealplanlegging (forankret
i PBL)
Avfallsforskriften
Vannforskriften
lettere for den enkelte å bidra til vern av
miljøet, å verne seg selv mot helse- og
miljøskade og å påvirke offentlige og
private beslutningstakere i miljøspørsmål.
Sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk
og forvaltning av vassdrag og grunnvann.
Unngå spredning av forurensning.
Stikkord: Terrenginngrep i grunn med
mistanke om forurensning. Unngå
graving uten tillatelse. Gjenbruk av
forurenset jord mulig.
Eksisterende skytebaner/ søf:
- kartleggingsplikt (dokumentere
støybelastning) overfor
planmyndigheten
Nye eller vesentlig endring:
- dokumentere overholdelse av
anbefalte grenseverdier for støy
Stikkord: Farlig avfall. Bygningsavfall.
Regler for deponering.
Avfallsprodusentens krav til
dokumentasjon. Forurenset jord.
Gi rammer for fastsettelse av miljømål
som skal sikre en mest mulig helhetlig
beskyttelse og bærekraftig bruk av
vannforekomstene.
Plantevernmiddelforskriften Gir rammer for bruk av plantevernmidler.
Forskrift om fredning av
truete arter
Forskrift om utvalgte
naturtyper etter
naturmangfoldloven
Forskrifter om (….) som
prioritert art
Vedlegg med artsliste over fredete arter
Gir oversikt over gjeldende utvalgte
naturtyper.
Per mars 2011 finnes det åtte prioriterte
arter med forskrift.
LOV-2000-11-24-82.
Sist endret i 2010.
FOR-2004-06-01-
931.
Veileder: SFT 2009
FOR-2004-06-01-930
FOR-2006-12-15-
1446. Endret 2010.
FOR-2004-07-26-
1138. Endret 2007.
FOR-2001-12-21-
1525 Sist endret 2011
FOR-2011-05-13-512
http://www.lovdata.n
o/for/sf/sf-20090619-
100.html under §23
Viltloven og lov om laksefisk og innlandsfisk er nevnt i kapittel 10.

102 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
10 Skog og utmarksforvaltning
FB ( Forsvarsbygg) skal opptre som en profesjonell skog- og utmarksforvalter på alle Forsvarets
eiendommer.
Skogforvaltningen skal ivareta:
forsvarets behov for hogst og stell av skogen for å gi et godt «klasserom»
oppbygging og stell av skogressursene
mulighetene for utnyttelse av bioenergi
skogens betydning for støyskjerming
registrerte og kjente miljøverdier
registrerte og kjente kulturminner
størst mulig økonomisk avkastning til eieren innenfor rammebetingelsene
Videre må skogforvaltningen forholde seg til offentlige lover og regler.
Vilt og fiskeressursene på Forsvarets areal skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold til
gjeldende norske lover og regler.
Jakt og fiske på Forsvarets arealer skal i utgangspunktet gjøres tilgjengelig for allmennheten
dersom ikke særskilte forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, medfører spesielle krav til
kjennskap til skytefeltet og dets aktivitet.
Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at allmennhetens muligheter til å
drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet tilrettelegges
der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov.
Skog- og utmarksforvaltning i skytefelt krever god planlegging og samordning mellom ulike
brukergrupper og interesser.
10.1 Arealene og nøkkeltall.
Forsvarsbygg forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet ca. 1 450 000 dekar utmarksareal (
eid og leid), herav ca. 300 000 dekar produktiv skog i eget eie fordelt på mange felter rundt om i
landet.
Forsvarsbygg avvirker lite i forhold til tilveksten. Tilveksten på arealene er ca. 50 000
kubikkmeter årlig, mens avvirkningen årlig ligger rundt 20 000 kubikkmeter. Netto årlig tilvekst
ligger derfor rundt 30 000 kubikkmeter. Den netto tilveksten som hvert år blir stående i skogen
binder anslagsvis ca 30 000 - 45 000 tonn CO2. Til sammenligning er Forsvarsbyggs samlede
utslipp ( eiendom, bygg, anlegg og transport utenom flyreiser) beregnet til ca. 33 000 tonn årlig (
Fbs miljøredegjørelse 2010).
Det investeres årlig betydelige midler i stell og oppbygging av ny skog. Investeringene
finansieres gjennom skogfond. Skogfond er en tvungen fondsavsetning ved avvirkning av
tømmer på mellom 4 og 40 % av tømmerets bruttoverdi. Skogeier velger selv avsetningsprosent
utefra framtidig investeringsbehov. Bruk av skogfondsmidlene er regulert i egen forskrift.
De siste årene er det felt ca. 130-140 elger og solgt ca. 400 jaktkort ( småvilt/ rådyr) på
Forsvarets arealer. Gjennom lokale jakt og fiskeforeninger er det også solgt et betydelig antall
fiskekort. Tilrettelegging for jakt og fiske er i mange av feltene det viktigste flerbrukstiltaket.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 103
10.2 Forvaltningsmodell
FD ( Forsvarsdepartement) har blitt forelagt alternative forvaltningsmodeller for forvaltning av
skog og utmark på Forsvarets arealer. FD har bedt FB velge den modellen som synes å være
mest hensiktsmessig. FDs føringer er at FB maksimerer nettoinntekter fra skog og
utmarksforvaltningen. Skriv 2007/ 00617-3/FD V/ bs datert 11.09.2007.
FB forestår skogforvaltningen med egne ressurser. Fra 2008 har all hogst og skogkulturaktivitet
blitt planlagt og fulgt opp med egne ressurser. FB inngikk 28.11.2008 avtale med Nordisk Tre
AS om hogst, skogkulturarbeider og tømmeromsetning. Avtalen gjaldt ut 2010 og er forlenget
årlig i 2 år, ut 2012. Det vil i 2012 bli lyst ut nytt anbud på skogforvaltningstjenester i
Forsvarsbygg for perioden 2013-2016. Avtalen vil bli en felles avtale for alle
forretningsområder og markedsområder i Forsvarsbygg, og alle avrop på avtalen skal innom
skogkompetansen for kvalitetssikring.
Deler av utmarksforvaltningen ble i anbudskonkurranse i 2010 satt bort til Statskog. Avtalen går
ut i 2012. Nytt anbud blir lyst ut i 2012 for perioden 2013-2016.
10.3 Skogsdrift
10.3.1 Overordnet krav til skogsdriften
Skogforvaltningen på FBs arealer skal ivareta de ulike militære behov, tilfredsstille gjeldende
miljøkrav og skoglovens krav til bærekraftig forvaltning av ressursene. Skogloven gjelder så
langt den kan anvendes innenfor skytefeltene. Forsvarets militære behov skal prioriteres foran
hensynet til økonomisk resultat. Innenfor disse rammer skal eiendommen drives etter
bedriftsøkonomiske prinsipper med sikte på å gi et best mulig økonomisk resultat for FB.
Balansekvantum er øvre ramme for hogstkvantum i en 5 års periode. Kvantumet kan avvikes
dersom spesielle forhold, eksempelvis markedsmessige forhold eller sunnhet på skogen, tilsier
det.
Bilde 10.1 Etter hogst plikter vi å sørge for ny skog.
Det skal drives aktiv skogkulturinnsats og tynningsaktivtet på eiendommene for å sikre en
framtidig kvalitetsskog i god produksjon. En skog i god produksjon binder mest CO2 og er i tråd

104 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
med myndighetenes ønske om å benytte skogen som et bidrag for å dempe drivhuseffekten.
Trevirke som erstatning for andre mer energikrevende byggematerialer eller fossil energi har høy
substitusjonseffekt. Bioenergi i form av grot ( greiner, topper og avfall) og heltre har de senere
årene blitt tatt ut fra 9 av Forsvarets felter.
Det er et mål å øke uttaket av bioenergi fra Forsvarets arealer . Bioenergien kan brukes til både
egen og andres produksjon av miljøvennlig energi.
Forvaltningsplanene vil avklare ulike hensyn som må vektlegges i de enkelte felter for å sikre en
best mulig skogforvaltning innenfor rammene som den militære aktiviteten og miljøhensyn gir.
10.3.2 Miljøkrav til skogsdriften
Skogforvaltningen på FBs arealer forholder seg til Levende skog-standardene og Forskrift om
bærekraftig skogbruk. Skogsdriften er sertifisert. Det skal være en signert miljøavtale mellom
den leverandør som benyttes til utførelse av skogbrukstiltak og FB som sikrer at skogsdriften til
enhver tid er sertifisert etter gjeldende bestemmelser. Leverandøren skal implementere og
vedlikeholde et kvalitetsstyringssystem som minimum tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for
systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008.
Levende skog standardene er standarder for miljøvennlig skogsdrift laget i samarbeid mellom
frilufts- og naturvernorganisasjoner, Fellesforbundet, treindustri- og skogeierorganisasjoner.
Standardene ble først opprettet våren 1998 og revidert i 2006. Det er for tiden brudd mellom
partene i Levende skog samarbeidet, men skogbruket forholder seg fortsatt til de utarbeidede
standardene. Partene er i samtaler igjen.
Alle skyte- og øvingsfelt er kartlagt vedr. biologisk mangfold etter en metodikk utarbeidet av
Direktoratet for naturforvaltning – for øvrig samme metodikk som er benyttet i kommunal kartlegging.
Arealene er kartlagt, beskrevet og delt inn etter betydningen for biologisk mangfold –
svært viktige, viktige og lokalt viktige områder.
I henhold til Levende skog standarden kravpunkt 4 skal nøkkelbiotoper registreres, velges ut,
dokumenteres og kartfestes. Metodene Miljøregistreringer i Skog (MIS) eller Siste Sjansemetoden
skal brukes. I våre skytefelter er det noen steder foretatt registrering etter begge
metoder.
For å tilfredsstille Levende Skog standarden krevde sertifikatholder Nordisk Tre AS at en biolog
gikk gjennom biomangfoldregistreringene på arealer det er aktuelt med hogst, kvalitetssikret
disse og eventuelt supplerte med ekstra registreringer der det er nødvendig. Jobben ble gjort i
2010 av biolog Reidar Haugan.
Levende skog standarden sier at minst 5 % av produktivt skogareal skal forvaltes som biologisk
viktige områder. Ved gruppesertifisering er det i henhold til standarden nok at dette
dokumenteres i fylkesvis statistikk. Ved sertifisering av enkelteiendommer ( f.eks FSCsertifisering
) er dette et krav som gjelder på eiendomsnivå. Samlet sett tilfredsstiller avsatte
miljøfigurer på Forsvarets arealer 5 % regelen med god margin . Det er behov for noen
supplerende arealer på noen få eiendommer dersom kravet skal overholdes på hver enkelt teig.
Forvaltning av biologisk viktige områder og øvrige skogområder i skytefeltene vil bli kartfestet
og beskrevet gjennom forvaltningsplaner for de enkelte felt.
For hvert tiltak som utføres i skogen er det laget en intern kvalitetssikringsrutine som sikrer at
alle interne ( BM-rapporter, vernesoner og øvingsområder) og eksterne kilder sjekkes i forhold
til kjente miljøregistreringer og kjente kulturminneregistreringer

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 105
I 2009 kom Naturmangfoldloven. Skog og utmarksforvaltningen skal implementere loven og
tilhørende forskrifters føringer i forvaltningen. For nærmere beskrivelse av Naturmangfoldloven
se kapittel 9.6.
10.3.3 Ved og vedteiger
Det skal så langt mulig utvises vedteiger til de som ønsker å hogge ved på Forsvarets
eiendommer. Der det er mulig i forbindelse med pågående tømmerdrifter kan det også selges
langved. Det er en forutsetning at vedhogsten skal være et positivt bidrag til skogskjøtselen.
Vedteiger må derfor utvises og instruks for utførelse gis før oppstart. Det skal ikke utvises
vedhogst i områder som er utpekt som biologisk viktig område (BVO) eller vernet på annen måte
dersom ikke hogsten er en del av skjøtselen av områdene. Det må settes krav til at vedhoggere
benytter godkjent verneutstyr (minimum vernestøvler, vernebukse og hjem m/ hørselvern og
visir). Det må også gjøres klart at FB fraskriver seg ethvert ansvar for uhell og skader som måtte
oppstå. Vedhogger påtar seg dette ansvaret ved å underskrive på eget skjema (finnes på
Nettopp). I de områder utvisning av vedteiger gjøres av MO- lokalt tilfaller inntektene det
enkelte MO. Mulighetene til vedhogst i militære områder er ikke ment å være noe ”frynsegode”
for ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg. Allmennheten tilbys vedteiger på lik linje med egne
ansatte i Forsvaret eller Forsvarsbygg dersom ikke sikkerhetsmessige forhold tilsier noe annet.
Instruks for utvisning av vedteig ligger på Nettopp.

106 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
10.4 Vilt og Fiske.
10.4.1 Overordnet krav til vilt og fiskeforvaltningen.
Vilt og fiskeressursene på Forsvarets arealer skal forvaltes på en bærekraftig måte og i henhold
til gjeldende norske lover og regler. Sentrale lover er Naturmangfoldloven, spesielt § 15-18,
Viltloven og Lov om laksefisk og innlandsfisk. Hjemmel for høstingsvedtak ligger i særlovene,
mens forvaltningsmål og kriterier ligger i naturmangfoldloven. Det er et mål å fremme vilt- og
fiskeforekomstene og vilt- og fiskeproduksjonen med sikte på økte jakt og fiskemuligheter. Det
skal realiseres et størst mulig økonomisk resultat til eieren innenfor rammene som lover og
Forsvarets aktivitet setter.
Bilde 10.2 Tiur på spillplassen. Foto: Håkon Gregersen
Det skal utvikles en systematikk i overvåkning av vilt- og fiskebestandene med tilhørende
informasjonsopplegg mot Forsvaret og brukergruppene. Det er et mål at de fleste jakt- og
fiskemulighetene på Forsvarets arealer legges ut på internettsidene INATUR. Det jobbes
kontinuerlig med det og stadig flere områder med jakt og fiskemuligheter legges ut nettsidene.
Nettbaserte løsninger sikrer en effektiv og rasjonell informasjon til jegere og fiskere om
muligheter og begrensinger for jakt i de enkelte skytefeltene. Videre kan nettbaserte løsninger
benyttes til en rasjonell fakturering av tjenesten. Der det er hensiktsmessig skal det utarbeides
flerårige driftsplaner for forvaltningen av vilt- og fiskeressursene, tilpasset eiendommens
størrelse og driftsomfang. Der det er naturlig skal det søkes samarbeid med andre grunneiere,
grunneierorganisasjoner og jakt og fiskeforeninger når det gjelder forvaltning, utvikling og
utnytting av vilt og fiskeressurser på Forsvarets arealer.
Tiltak og inngrep i bekker og vassdrag faller inn under vannressursloven og lov om laksefisk og
innlandsfisk. Dette gjelder tiltak i bekker og vassdrag med årsikker vannføring. Tiltak som kan
medføre skader i bekker og vassdrag av denne type skal skisseres i en plan som sendes Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE), kommune og Fylkesmann.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 107
10.4.2 Hvem kan jakte og fiske på Forsvarets arealer
Jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal i prinsippet gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Spesielle forhold, eksempelvis hensyn til sikkerhet, kan nødvendiggjøre at jakt eller
fiskeutøvelsen på enkelte arealer eller områder forbeholdes personer med sikkerhetsklarering
eller kunnskaper om feltets sikkerhetsmessige forhold.
10.4.3 Priser for jakt og fiske.
Prisene for jakt og fiske på Forsvarets eiendommer skal ligge nær markedsprisene i de enkelte
områder. FB skal ikke være prisledende. Statskogs priser i de enkelte områder er et utgangspunkt
for prisfastsettingen.
10.5 Friluftsliv
10.5.1 Bakgrunn
Friluftslivet er et gode og en aktivitet som stimulerer til både god psykisk og fysisk helse.
Samtidig kan slik aktivitet også gi økt miljøkunnskap og oppslutning om miljøvern. FB ser det
derfor som viktig å synliggjøre sin positive holdning til utøvelse av friluftsliv på sine områder.
Sektoren forvalter betydelige arealer, eiendommer og øvingsfelt over hele landet, og vil gjennom
sin virksomhet kunne berøre områder som er attraktive for friluftsliv og rekreasjon for
allmennheten. Gjennom eget initiativ, samt gjennom aktivt samarbeid med representanter for
friluftsinteressene, vil FB søke å bidra til at virksomheten i SØF i minst mulig grad forstyrrer
friluftslivet.
10.5.2 Miljøpolicy for friluftsliv
FBs vilje til å tilrettelegge for friluftsliv fremgår av miljøpolicyen for tema friluftsliv:
”Forvaltning og bruk av skyte- og øvingsfelt skal utføres slik at man sikrer allmennhetens
muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet
der dette er praktisk mulig i forhold til Forsvarets behov.”
Bilde 10.3 Noen ganger er det mulig å kombinere friluftsaktiviteter.

108 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
10.5.3 Tiltak/aktiviteter som gjennomføres for å nå målsettingene
For å nå målsettingene i miljøpolicyen for friluftsliv i skyte- og øvingsfeltsforvaltning, er det
flere tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres:
Etablering av oversikt over allmennhetens bruk av og tilgjengelighet til skyte- og
øvingsfelt
Kartlegging av allmennhetens bruksmønster og tilgjengelighet til å utøve friluftsliv i
skyte- og øvingsfelt er viktige kunnskaper for å tilrettelegge for friluftsliv. Gjøres i
forbindelse med forvaltningsplanene.
Fjerning av unødige ferdselsrestriksjoner
I etterkant av en kartlegging gjennomført under det første punktet, vil man bestrebe å
fjerne unødige ferdselsrestriksjoner der dette er mulig og hensiktsmessig sett i forhold til
Forsvarets egne behov.
Ved etablering av EBA skal det – så langt det er mulig – tas hensyn til friluftslivsinteressene
i området
Ved planlegging og etablering av EBA, gjennomføres det rutinemessig vurdering av
områders viktighet for friluftsliv. Å sørge for at disse vurderingene kommer tidlig inn i
planleggingen, er spesielt viktig.
Etablering av forvaltningsplaner og rutiner for samkjøring av militære og sivile
aktiviteter
For ytterligere å øke mulighetene for friluftsliv, skal temaet inngå i styrende dokumenter
og rutiner for utvikling og drift av skyte- og øvingsfelt. Eksempelvis skal det ved
utforming av forvaltningsplaner for et felt, rutinemessig inngå vurdering av temaet
friluftsliv i forhold til andre flerbruksinteresser (se også kapittel 5.11).
10.6 Sentrale lover / standarder.
- Lov 2009-06-19 nr 100 Naturmangfoldloven
- Lov 2005-05-27-31 Skogbruksloven
- Lov 1981-05-15-29.83 Viltloven
- Lov 1957-06-28-16 Friluftsloven
- Lov 1992-05-15-47 Lakse og innlandsfiskeloven
- Lov 1978-06-09-50 Kulturminneloven med endring av lov 2005-06-10-52
- Levende skog-standarder

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 109
11 Baner og anlegg
Hensikt
Dette kapittelet omhandler normale konstruksjoner og anlegg i skyte- og øvingsfelt, og skal være
en veileder i forhold til de vanligste problemstillinger knyttet til fysiske anlegg i skytefeltene.
Kapittelet er delt opp i seks delområder, der hvert delområde omhandler en bestemt type
baner/anlegg. I den grad det er relevant, blir delområdene diskutert gjennom fem diskusjonstemaer:
Forhold til sikkerhet
Støyproblematikk
Miljøtiltak
Tekniske løsninger
Livsløpsforhold
Det vil være innbyrdes variasjoner i mengden informasjon for hvert delområde, basert på hvilken
informasjon som er tilgjengelig og i hvilken grad den er relevant.
Mal for hvordan skytebaner og skytefelt skal skiltes/merkes, finnes i Vedlegg B til håndboken.
Delområder
Kapittelet er delt opp i delområder, der ulike typer av anlegg er drøftet hver for seg. Delområdene
er som følger:
Basisskytebaner
Herunder kortholdsbaner, 100–200-metersbaner, osv.
Innendørs skytebaner
Alle typer innendørs skytebaner.
Feltbaner
Herunder relevante anlegg for håndvåpen, sprengning, håndgranat, stridsvogn, målarrangementer,
osv.
SIBO/ OIBO-anlegg (Strid i bebygd område, Opptreden i bebygd område)
Herunder anlegg for skarpskyting, tørrøving, scenariotrening, ulike størrelser, osv.
Spesialanlegg
Herunder testskytebaner, kulverter, anlegg for prøver og forsøk, osv.
Anlegg
Herunder kjøretraseer/kjøring i terreng/revegetering.

110 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
11.1 Basisskytebaner
Definisjon
En basisskytebane er en bane hvor både skytters og målets posisjon er fastsatt før skytingen
starter.
Generelt
Basisskytebanene er den del av skytefeltene med størst innslag av bygde strukturer, konstruksjoner
og anlegg. Det vil derfor være disse banene som gir størst mulighet for å påvirke
støyforhold, sikkerhet, miljøforhold, tekniske løsninger og livsløpsforhold gjennom de fysiske
konstruksjonene. Med skjerpede sikkerhetskrav og vesentlig økt fokus på miljø- og kulturminner
knyttet til banene, vil nødvendigheten av å velge de riktige løsningene bli vesentlig økende i
tiden som kommer. Samtidig har det blitt behov for andre typer baner for at brukere skal få
oppfylt sine treningsbehov. Eksempler er baner med skyting i sektor 180 eller 360 grader og
baner med kulisser og realistiske oppdukkende mål (f.eks. bane for trening på opptreden i
bebygd område).
Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer:
Prinsipper som har betydning for begrensning av farlig område og sikkerhet generelt.
Prinsipper som bidrar til reduksjon av støy.
Prinsipper som bidrar til begrensning av grunnforurensning.
Prinsipper knyttet til bruk av elektronisk målmateriell.
Prinsipper som letter eventuell fremtidig avhending og endring av banene.
LCC-vurderinger.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 111
11.1.1 Sikkerhet/fysisk utforming
Basisskytebaner har en rekke bestanddeler, som i varierende grad påvirker banens sikkerhetsmessige
forhold. Dette avsnittet inneholder krav til banens anleggsmessige bestanddeler. Dette er
krav som påvirker sikkerheten og som er avgjørende for hvor stort farlig område banen krever.
Basisskytebaner er ofte lokalisert i nærheten av eller i tilknytning til militærleirene, der man ikke
har mulighet til å beslaglegge store arealer til farlig område. Derfor er det som oftest en forutsetning
at banene utformes slik at farlig område begrenses til å omfatte selve baneanlegget.
E
D
C
B
A
Figur 11.1: Bestanddeler basisskytebane.
Basisskytebanens bestanddeler er som følger:
A Standplass
B Baneløpet (området mellom standplass og målområde)
C Skivevoll/blendering og målarrangement
D Kulefang (her bygget som voll)
E Sikringsvoll/topografi
Grunnprinsipp
Det sentrale ift. dimensjonering av basisskytebanens ulike bestanddeler, er inngangsverdiene på
skytterens egenspredning. Skytterspredningen angis med en fastsatt vinkel ut fra våpenets
siktelinje mot senter av målskiven. Inngangsverdiene for ulike våpentyper fremgår av vedlegg i
UD 2-1. Ved dimensjonering av en bane, må våpenet med størst spredning hhv opp, ned og i side
legges til grunn.
Prinsippskissene nedenfor viser hvordan siktelinjen defineres og hvordan spredningsvinkel opp,
ned og i side måles i forhold til denne.

112 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
α opp
Siktelinje
Standplass
Figur 11.2. Høydespredningsvinkel.
Sidespredning
α side Siktelinje
Skiver
α side
Siktelinje
Sidespredning
Figur 11.3. Figuren viser maksimal sidespredning (α).
Det sentrale i forhold til å dimensjonere en basisskytebane, er å påse at alle direkteskudd innenfor
rommet som dannes av disse angitte spredningsvinklene eller rikosjetter av disse fanges opp
av banens konstruksjonsmessige bestanddeler.
Ved dimensjonering av baner med skytesektor på 180 eller 360 grader, er det viktig at utforming
av banen, plassering av målarrangement og definering av standplassområder blir sett i sammenheng,
slik at alle direkteskudd i alle tillatte skytekombinasjoner fanges opp av banens konstruksjonsmessige
bestanddeler. Planlegging og utarbeidelse av instruks må foregå parallelt for å være
sikker på at baneanlegget vil tilfredsstille brukers forventning på denne type baner.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 113
Generelt kan man si at oppbygde voller som er dimensjonert i høyde og bredde ut fra de
dimensjonerende spredningsvinklene og den maksimale skyteavstanden banen skal bygges for,
vil fange opp prosjektilene fra banen og bidra til at farlig område reduseres. Dersom dette ikke
lar seg gjøre, er man avhengig av et stort farlig område, som bestemmes av sikkerhetsmalen for
den enkelte våpen- og ammunisjonstype.
Vollene må ha rikosjettfrie masser og helling på minimum 30 grader. Som et alternativ til voller
kan vertikale bafler/kulefangskjermer/kulefangkassetter fange opp disse prosjektilene og bidra til
at farlig område reduseres. Alternative konstruksjoner for å fange opp prosjektiler innenfor
skytters egenspredningsområde er nærmere belyst i dette kapitlet.
A Standplass
Standplassen for en basisskytebane skal være tydelig merket på banen. For baner med overbygde
standplasser, gjøres dette ved å merke opp en plass pr. skytter og nummerere denne med skilt.
For standplasser som ikke er overbygd, gjøres dette ved å sette opp et skilt i hver ende av standplassbredden
(ca. 25 x 25 cm) hvor skyteavstanden blir angitt.
Etablering av standplassbygg er fra brukers ståsted et tiltak som bidrar til å bedre skytterens
forhold på standplass. I sammenheng med elektronisk anvisning, er overbygd standplass en
fordel slik at monitorer er beskyttet og kan stå permanent montert. Imidlertid er det viktig at
andre forhold også blir ivaretatt i forbindelse med etablering av standplassbygg.
Når det gjelder støy, vil et standplassbygg kunne bidra til redusert støy til omgivelsene. Ulik
utforming av standplassbygget med framstikk og begrensning av åpningsarealet i front vil kunne
begrense støybelastningen i omgivelsene.. Tiltak i form av framstikk og begrenset åpningsareal
vil kunne øke støybelastningen på skytter/skyteleder, og det er derfor viktig at de innvendige
flatene kles med lydabsorberende materiale som demper lydnivået og «klangen» inne i
standplassbygget. Nærmere beskrivelse vedr. utforming og effekt er vist i kap. 11.1.3. Det vises
også til kap. 11.1.3 og krav til materialvalg for å ivareta kravet til lydabsorbsjon i overbygde
standplasshus.
Standplassoverbygg kan imidlertid øke skytternes eksponering for helsefarlige stoffer som frigis
under skyting, da det kan bli mindre bevegelse i lufta. Dette har særlig blitt en problemstilling
ved bruk av Forsvarets nye håndvåpen HK 416. Forsvarssjefen har besluttet at alle Forsvarets
overbygde standplasser for håndvåpenskyting skal ha installert ventilasjons-/ tilluftsanlegg for å
redusere skytterens eksponering for helsefarlige stoffer. Forsvarsbygg har iverksatt et prosjekt
med å installere ventilasjons-/ tilluftsanlegg på Forsvarets overbygde standplasser.
Kravspesifikasjon for ventilasjons-/ tilluftsanlegg på overbygd standplass kan innhentes hos FB
utleie utleietjenester SØF.

114 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.4: Standplassoverbygg Bane 3 Rena leir med montert tilluftsanlegg. (Foto: Anders Martinsen)
Dekket på standplass kan også ha noe å si for graden av eksponering for helsefarlig stoffer.
Dekker som grus og sand skal ikke lenger brukes ved nyetablering av overbygde standplasser
pga faren for oppkonsentrering av forurensninger over tid, samt oppvirvling av
støv/forurensninger under bruk. Ved nyetableringer av standplassoverbygg, skal dekker etableres
i betong. Forsvarsbygg har iverksatt et prosjekt med å etablere støvsugere på alle Forsvarets
overbygde standplasser for kontinuerlig kunne fjerne helsefarlige stoffer fra standplass.
Helsefarlige stoffer som oppstår under skyting er nærmere beskrevet i kapittel 8.3.
Materialvalg og konstruksjon vurderes i forhold til mulighet for renhold. Det er laget en egen
rutine for renhold av innendørsbaner – I10.01H Renhold og hygiene på innendørs skytebaner og
skytehus. Denne ligger på HMS-torget.
Det er viktig at alle disse forholdene blir belyst i forbindelse med planlegging av et standplassbygg.
FB Futura vil kunne bistå med råd. Det vises for øvrig til kapittel 11.2 Innendørs
skytebaner og kapittel 11.1.3 Støyproblematikk.
Hver skytter skal på standplass ha minimum 1,5 m bredde tilgjengelig. På pistolbaner med
oppbygde båser for hver skytter, skal hver bås være minimum 1,0 m bred.
Standplassens plassering i høyde har betydning for å unngå at det oppstår rikosjetter fra
baneløpet. Rikosjettfare i området mellom standplass og målområde vil først og fremst resultere i
at man har behov for et definert farlig område langt bakenfor selve baneanlegget. Derfor må

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 115
standplassen løftes opp fra bakken, slik at det ved skyting ikke vil være mulig å treffe bakken
med skudd som har et avvik nedad tilsvarende maksimal nedre spredningsvinkel, α ned (iht.
figur 11.4 nedenfor). Et tilleggskrav er at det på standplasser tilrettelagt for liggende skyting skal
være minimum 0,5 m avstand i høyde fra siktelinjen til terrengnivået i baneløpet. Ovennevnte
krav til terreng innenfor sektorens nedre begrensning gjelder i en bredde definert av
sidespredningsvinkelen iht. figur 11.3.
Standplass
0,5 m
α ned
Siktelinje
Linje: Standplass - Skiveblendering
Sektorens nedre begrensning
Terrenglinje
Figur 11.5: Figuren viser krav for å hindre rikosjetter foran skivene.
Fig
B Baneløpet
Dersom det vanskelig lar seg gjøre å oppnå kravene iht. figuren ovenfor (enten plassering av
standplass høyt nok eller problematiske terrengmessige inngrep i baneløpet), kan det gjøres
andre fysiske tiltak i baneløpet, som å bygge en vertikal kulefangskjerm som skjermer rikosjettskapende
terreng.
Figur 11.6: Figuren viser bruk av bafler/kulefangskjerm på bakken.
Dersom det velges å bygge baffel/kulefangskjerm i baneløpet som vist ovenfor, skal disse
bygges etter retningslinjene som er angitt nedenfor. Skjermens høyde må ikke være høyere enn
siktelinjen fra enhver skytestilling over skjermens øvre kant til vollkronen/topp blendering.
Kulefangskjerm for å fange opp skudd innenfor sektorens nedre begrensning, er etablert på noen
200-meters geværskytebaner for å hindre rikosjetter fra baneløpet. Ved nyetableringer er det
enkleste er normalt å legge standplassen/ siktepunktet høyt nok og/eller senke terrenget
tilstrekkelig i baneløpet. Kulefangskjermer vil i tillegg medføre vedlikeholdskostnader som man
ellers ville kunne unngått. Treverk med kulefragmenter må behandles som farlig avfall, og det
vil oppstå nye konsentrasjoner av tungmetaller.

116 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.7: Kulefangerskjermer innenfor sektorens nedre begrensning Bane 4 Rena leir. (Foto: Anders Martinsen)
Krav til utforming av kulefangerskjermer:
Skjermen støpes i armert betong med minimum tykkelse på 30 cm og kles med minimum
2” plank i front. Skjermens øvre kant/ hjørne kles med minimum 4” plank. Kledning av
skjermens visflate er ikke nødvendig dersom det ikke er fare for tilbakesprut (dvs at
skjermen er plassert mer enn 15 meter fra skytteren) Eventuelt kan skjermenbygges i tre
med minimum tykkelse på 20 cm med 1 cm stålplate lektet ut på baksiden.
Ved bruk av annet materiale og/eller andre tykkelser, må dette avklares med FB utleie
utleietjenester SØF.
Skjermens trekledning mot standplass skal være festet på en slik måte at den ikke gir
rikosjetter.
Skjermen bør plasseres minst 15 m fra standplass for å unngå fare for tilbakesprut.
Kulefangskjermer kan ha negativ innvirkning på støyutbredelsen fordi man innfører en
reflekterende flate som kan øke støybelastningen bak standplass. Konsekvenser for
lydutbredelsen og ev. støysensitiv bebyggelse må alltid vurderes før denne type tiltak
innføres. Reflektert lyd kan reduseres ved tiltak/ utforming av skjermen, (se pkt. 11.1.2)..
Ved planlegging av denne type sikringstiltak, må FB utleie utleietjenester SØF involveres.
Når baneløpet er etablert i samsvar med ovennevnte krav, må man sørge for å holde vegetasjonen
nede. Busker og trær innenfor hele sidespredningssektoren iht. figur 11.3 skal være

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 117
ryddet. I tillegg skal en sektor på 2 m fra ytterste standplass på høyre/venstre side være ryddet
for vegetasjon.
Ofte bygges det opp sidevoller langs baneløpet på basisskytebaner for å avgrense baneanlegget
mot omgivelsene, men også for å redusere støy fra banen til omgivelsene. Ved bygging av slike
sidevoller er det viktig at disse legges på utsiden av sidespredningsvinkelen vist på figur 11.3.
Dersom disse vollene ligger innenfor sidespredningsvinkelen og tilnærmet parallelt med skyteretningen,
vil disse pga. ugunstig retning mot skyteretningen utgjøre en fare for at rikosjetter
oppstår. Dette vil igjen bidra til at man får et farlig område bakenfor selve baneanlegget.
C Skivevoll/blendering og målarrangement
200-metersbaner bygges i dag med elektronisk anvisersystem. Disse banene stiller ikke så
strenge krav til utførelse av skivevoll/blendering som baner utstyrt med anvisergrav gjør. Selv
om tendensen går i retning av elektronisk målanvisning og elektroniske skiver, er graven ofte
med som en backup-løsning. Sikkerhet omkring personellet som utfører anvisertjeneste er
styrende når det gjelder denne typen anleggskonstruktive prinsipper. Det er derfor valgt å skille
på kravene til skivevoll/blendering avhengig av om det er anvisergrav eller ikke. Nedenfor redegjøres
for krav for denne typen konstruksjoner.
Skytebaner med anvisergrav
Krav til skivevoll mv. når det nyttes anvisere:
o Skivevollen skal være mest mulig horisontal i lengderetningen og mest mulig
parallell med høyeste siktelinje.
o Forstøtningsmuren skal bygges i betong eller mures av stein. Forstøtningsmur av
stein skal være dobbeltmurt. Fugene, som ikke må være gjennomgående, skal
være tettet med sement. Forstøtningsmuren skal være minimum 2,1 m høy og nå
25 cm under toppen av vollkronen, trevirket eller torven som støtter vollkronen
10 cm under.
o Vollkronen skal være minst 1 m bred når forstøtningsmurens tykkelse i overkant
er minimum 50 cm. Ved mindre tykkelser – dog minimum 15 cm – må vollkronen
være minst 1,5 m. De øverste 25 cm av vollkronen skal bare bestå av sand som
ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollens ytre skråning skal ha en
stigning på minimum 30 grader. Den skal dekkes med 50 cm sand og jord som
ikke inneholder større stein enn 10 mm diameter. Vollen skal nå minst 2 m utenfor
fløyskivene.
o Når beskyttelsestak bygges for anvisere, skal det være minimum 90 cm bredt. Det
skal ikke nå høyere enn 10 cm under øvre kant av forstøtningsmuren. Når tak er
bygget i betong og er en del av forstøtningsmuren, kan taket være i plan med øvre
kant av denne. Beskyttelsestak er ikke noe sikkerhetskrav, unntatt når rikosjettvinkelen
(Q) beregnes fra et punkt mellom skivevoll og standplass eller fra standplass.
Taket skal ikke dekkes med sand.
Skiverammer og nummerskilt
o Alle deler av nedre skives øvre kant og metalldeler fra skivestativ skal være
minimum 25 cm under vollkronen.
o Nedre kant av øvre skive skal ses klart fra alle standplasser i liggende stilling når
skivene er fremme.
o I skiverammer og nummerskilt skal det om mulig ikke finnes deler av jern
(spiker, skruer o.l.). Finnes slikt, skal det dekkes med trelister av 6 mm tykkelse
festet med trenagler, kobber- eller aluminiumsstifter. Nummerskilt skal plasseres
minimum 0,5 m over og 1 m bak skivene i øvre stilling.

118 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bakgrunn/kulefang
o Bak anvisergraven skal terreng som ligger nærmere enn 20 m bearbeides slik at
sprut fra kulefang ikke sjenerer eller skader personellet. Det kan anvendes
forskriftsmessig kulefang, eller terrenget kan ryddes for stein o.l. eller dekkes
med sand og jord. Det kan også bygges en vegg mellom skivene og
bakgrunn/kulefang. Denne må ikke være høyere enn siktelinje for skytter –
toppen av forstøtningsmuren i graven – og må være utført i tre med en tykkelse på
minimum 22 mm.
Sikkerhetsmerke
o I hver anvisergrav skal det være sikkerhetsmerke, utformet iht. Vedlegg E. Når
sikkerhetsmerket vises på banen, skal all skyting være forbudt og våpen som er
ladd tømmes. Sikkerhetsmerket skal være oppe over vollkronens høyre eller
venstre del.
1,5 m
10 cm
Skivestativ/Skive
0,5 m
0,25 m
2,1 m
< 50 cm
Figur 11.8: Figuren viser spesifikasjoner for grav og skivevoll når forstøtningsmurens tykkelse er under 50 cm.
Skytebaner uten anvisergrav
Når basisskytebaner har anvisersystem som erstatter personellet i anvisergraven, stilles
det ikke krav om anvisergrav og skivevoll. Tvert imot anbefales det å ikke bygge skivevoll
i det hele tatt. En skivevoll vil kreve vedlikehold både med tanke på å opprettholde
30 graders helling og å ha et 50 cm tykt lag med rikosjettfri masse i front. Forsømmes
dette vedlikeholdet, vil dette kunne skade skivemateriellet samtidig som det går ut over
den ytre sikkerheten. Det anbefales derfor å bygge armerte betongkonstruksjoner som
skivemateriellet festes på, og som i tillegg beskytter utsatte deler av materiellet. Fronten
av betongkonstruksjonen kles med 2” (5 cm) treverk.
Der hvor anlegg for manuell anvisning blir byttet ut med elektroniske skiver , blir de
elektroniske skivene vanligvis montert på den eksisterende betongkonstruksjonen for
anvisergraven. I stedet for å beholde skivevollen, kan denne fjernes i sin helhet dersom
en kler fronten av den blottlagte betongkonstruksjonen med 2” (5 cm) treverk.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 119
5 cm
Skivestativ/Skive
Figur 11.9: Eksempel på blendering av skivearrangement. Kan brukes i stedet for tradisjonell blenderingsvoll.
For å beskytte elektronisk målmateriell, kan en stålplate eller annen hensiktsmessig anordning
settes i bakken på den siden av skivene som vender mot standplass og skråstilles slik at steinsprut
og rikosjetter oppfanges og ikke skader skivemateriellet. Erfaring viser imidlertid at denne
stålplatens øvre kant gir rikosjetter. Det frarådes derfor å bruke slik blendering. Det optimale er
derfor at skivemateriellet monteres slik at det er beskyttet av en betongblendering kledd med
treverk i front. Da har man både beskyttet målmateriellet for direkteskudd, samt at faren for sprut
ev. rikosjetter fra skivevollen og skråstilt stålplate er eliminert.
D Kulefang
Valg og bruk av kulefang har stor betydning for ivaretakelse av sikkerhet og å hindre spredning
av tungmetaller fra en skytebane. Kulefanget er den del av banen som mottar størst antall
ammunisjonsnedslag, og er derfor spesielt utsatt for å produsere rikosjetter dersom den er feil
eller mangelfullt konstruert eller vedlikeholdt. Siden kulefang er i umiddelbar nærhet av
personellet der det er anvisersystem, er dens beskaffenhet særlig viktig i forhold til personellets
sikkerhet. Kulefanget skal konstrueres og driftes slik at det i minst mulig grad forekommer
spredning av tungmetaller til omgivelsene. For alle basisskytebaner skal det bygges kulefang.
Ifbm etablering av nye kulefang, skal alltid prosjektleder involvere FB utleie utleietjenester SØF
for vurdering av valg av løsning.
Følgende krav gjelder for kulefang:
Kulefanget skal plasseres nært inntil skivene.
Det skal settes av tilstrekkelig plass til snørydding og ev. snølagring. Også topp skivevoll
skal ryddes.
Det skal nå minimum 2 m over siktelinje (evt i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l)
Det skal nå minimum 2 m ut til hver side til ytterkant av fløyskivene, sett fra standplass
på høyre/venstre fløy. (evt i kombinasjon med annen sikring, vegg e.l)
Det skal være konstruert eller sikret slik at det ikke oppstår rikosjetter.
Vedlikehold skal skje slik at ammunisjonen i minst mulig grad fragmenteres.
Det kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen av
kulefanget.
Det kan inngå som en del av bakgrunnshøyden.
Det kan inngå som en del av oppdekking av sidespredning, høydesprening eller
dybdespredning

120 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Flere typer energidempende materialer og typer kulefang er vurdert eller er under uttesting. FB
utleie utleietjenester SØF kan bistå i forhold til valg av materialer og systemløsninger.
Rikosjettfare fra kulefang
Å ha et bevisst forhold til rikosjettfare fra kulefang og sikringsvoll, er spesielt viktig av hensyn
til sikkerhet, men også av betydning for spredning av forurensning. Dersom kulefangets overflate
endres over tid som følge av frysing, isdannelse eller opphopning av prosjektiler, vil antallet
rikosjetter øke dramatisk.
Det må løpende vurderes om det er nødvendig å stenge en bane når sandvollen fryser eller om
den kan holdes åpen etter at nødvendige tiltak er gjennomført (ikke spesifisert enda). Dette er
ikke nødvendig i lukkede kulefang.
Bruk av riktig type sand, kan redusere rikosjettfaren og vil i tillegg gjøre det enklere å gjenvinne
kulene i etterkant. Selv om minstekravene til kulefangmasse er oppfylt, kan rikosjetter forekomme.
Krav til kulefang med energidempende materiale av sand:
Toppen skal i påbudt høyde ha en minimumstykkelse på 1 m.
Den skal ha en stigning på minimum 30 grader.
Den skal dekkes av et 50 cm lag sand som ikke inneholder større stein enn 10 mm
diameter. Sanden skal ha en skarp siktekurve, slik at materialet hovedsakelig består av
sand mellom 2 og 6 mm. Stein i vollen kan deformere prosjektilene, og bør unngås for å
redusere fare for forurensning (kapittel 9.4.2).
Den kan støttes av en forstøtningsmur, som ikke må nå høyere enn 10 cm under toppen
av kulefanget.
Vedlikehold av sandvoller
Eldre sandvoller vil det enda ta noe tid å få skiftet ut. Som kravene over spesifiserer, skal kulefanget
ha en stigning på minimum 30 grader. Dersom det er et sandkulefang, innebærer dette et
behov for fortløpende vedlikehold for å hindre erosjonsskader, nedsiging av masser, osv. Skyteskader,
erosjon og nedsiging i kulefanget kan medføre at den ikke opprettholder kravet på
30 grader, og dermed kan produsere rikosjetter.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 121
Siktelinje
Figur 11.10: Figuren viser konstruksjonsmessige krav til et kulefang.
Bildemontasje 11.11: Bildene og illustrasjonen viser hvordan skuddskader og erosjon i kulefanget på Sessvollmoen
kan representere et brudd på de krav som stilles til kulefangets egenskaper og forårsake rikosjetter.

122 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
E Sikringsvoll/topografi
Det mest åpenbare tiltaket for å redusere en basisskytebanes farlige område, er bruk av voll eller
topografi/bakgrunnshøyde som har en høyde og bredde slik at den kan stoppe et prosjektil
innenfor maksimal side-/ høydespredning. Imidlertid må det uansett bygges et kulefang, enten i
form av voll eller andre konstruksjoner som tilfredsstiller kravene under pkt. D.
Følgende prinsipptegninger gjelder for dimensjonering av bakgrunnsvoll/bakgrunnsterreng,
forutsatt at banen er rikosjettfri f.o.m. standplass t.o.m. skivevoll/blendering/målmateriell:
Alternativ 1
Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde:
Figur 11.12: Bakgrunnsvoll. Prinsipp dimensjonering.
Dimensjonering av bakgrunnsvoll i høyde, minimumskrav: For kortere skyteavstander, vil
minimumskravet for høyde til bakgrunnsvoll være dimensjonerende:
Figur 11.13: Bakgrunnsvoll. Minimumskrav.
Alternativ 2
Bruk av naturlige terrengformasjoner, høydedrag og lignende:
α opp
Terrenglinje
Standplass
Siktelinje
Figur 11.14: Naturlig bakgrunn.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 123
Her stilles det ikke bare krav til selve høyden, men også spesielle krav til overflate, krumning og
helling på bakgrunnen. Før man velger å benytte dette alternativet til avgrensning av farlig
område, bør FB utleie utleietjenester SØF ha vurdert bakgrunnen nærmere. Som prinsipp bør alle
basisskytebaner bygges rikosjettfrie. Dersom det likevel er rikosjettfare i baneløpet og/eller
skivevoll/blendering, skal FB utleie utleietjenester SØF kontaktes for å vurdere utstrekning av
farlig område.
Utvidet farlig område for basisskytebaner
I de tilfeller hvor man ikke klarer å avgrense farlig område i samsvar med de prinsippene som er
beskrevet under pkt. A, B, C, D eller E beregnes det farlige området ut fra sikkerhetsmalen til
den enkelte våpen- og ammunisjonstype. Sikkerhetsmaler konstrueres for FB av Forsvarets
Forskningsinstitutt (FFI). Sikkerhetsmaler ligger tilgjengelige i Vedlegg A til
Skytefelthåndboken. Prinsipp for konstruksjon av sikkerhetsmaler er beskrevet i kapittel 7.
11.1.2 Alternative kulefang
Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale i forhold til økonomi (investering, drift og
vedlikehold) og miljøpåvirkning. Ved enkelte basisskytebaner er det naturlig at det tilstrebes å
etablere løsninger som gir nullutslipp av forurensning (miljøkulefang).
FB futura FoU/miljø har satt i gang en evaluering av ulike alternative kulefangløsninger for å
komme frem til anbefalte løsninger. Noen alternative kulefangløsninger er allerede prøvd ut i
fullskala, f.eks. overbygde kulefang Rena leir, stålsjalusi kulefang Trondenes, STAPP-løsningen
på basisskytebanene på Frigård og kassettløsningen på kortholdsbanen i Hangar 5 på Værnes.
Ved valg av løsning i forbindelse med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av
nye, må FB futura FoU/miljø kontaktes. Følgende fire prinsippløsninger er under utredning:
Overbygde kulefang
Ved å bygge tak over et kulefang forhindres det at regnvann sprer forurensing til
grunnen. Støvflukt og rikosjetter kan opptre. Det anbefales derfor å dekke kulefanget med
mykere materiale som f.eks. dekklipp.
Bilde 11.15: Kulefang med overbygg på Bane 4 i Rena leir. Kulefang består av dekklipp. (Foto: Anders Martinsen)

124 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.16: Kulefang med overbygg på Bane 2 i Rena leir. Kulefang består av sand. (Foto: Anders Martinsen)
Lukket kulefang
Ved å plassere kulefanget i en lukket konstruksjon, kan den beskyttes mot ytre klimapåvirkning
og all avrenning kan forebygges. Støvflukt kan hindres ved at prosjektilene
slippes inn gjennom en selvlukkende frontplate eller membran. Ulike typer
energidempende materialer kan benyttes (granulater eller stål). Dersom f.eks. stållameller
brukes kan prosjektilrestene fjernes automatisk og transporteres til lukket container ved
hjelp av en transportskrue.
Bilde 11.17-18: Lukket kulefang med overbygg på Bane 9 i Trondens leir. Kassett inneholder stållameller og
transportskrue som transporterer prosjektilrester ut til container. (Foto: Eigil Høgmo)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 125
Bilde 11.19: Innebygd kulefang på innendørs skytebane KH-2 Setermoen leir med ståkassetter og transportskrue.
(Foto: Leif Haugland, Obsima)
Målkassetter
Utskiftbare målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger. Kassetten har
en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes av stållameller eller gummi- eller
plastgranulat. Typisk kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m. Kassettene kan vedlikeholdes (bl.a.
tømmes for kuler) på stedet eller skiftes ut.
Bilde 11.20-21: Målkassett fylt med gummigranulat, her montert ved innendørs skytebane (Hangar 5 Værnes).
STAPP-kulefanger
Denne kulefangeren erstatter den vanlige sandvollen ved at vollen dekkes med et 0,5 m tykt
lag med gummigranulat. Gummigranulatet beskyttes av en overduk av selvforseglende
gummimateriale. Når gummiduken slites, vil noe vann trenge gjennom, men dette samles opp

126 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
av kulefangets bunntetning og ledes til oppsamlingskum. Vedlikeholdet består hovedsakelig
av lapping og utskifting av overduk, samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet.
Bilde 11.22: Bildet av STAPP kulefang ved 200-meters skoleskytebane ved Frigård skyte- og øvingsfelt. Alle
materialene kan resirkuleres. Gummigranulatet ligger i en binge laget av resirkulert plast.
Sandvoller med avrenningskontroll
Ved å legge inn en membran i bunnen av en vanlig kulefangvoll i sand, kan alt tungmetallholdig
sigevann ledes til et filter og renses før det ledes videre til infiltrasjon.
Filteret må tilpasses den lokale vannkjemien. Det vil stilles krav til vedlikehold av sandvollen
mht. forebygging av rikosjetter og utrensking av prosjektiler.
Figur 11.23: Sandvoll med avrenningskontroll. Sigevann inne i vollen og overflatevann fra vollfronten samles opp
på en membran før det blir ledet til et sandfang og et filter. Filteret må tilpasses lokal jordkjemi.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 127
11.1.3 Støyproblematikk
Basisskytebaner er ofte en kilde til uheldig støyproduksjon, siden skytebanene som oftest ligger i
tilknytning til leir og mer bebygde omgivelser enn øvrige anlegg i skytefeltene. Disse er også en
fasilitet som i lys av Forsvarets kraftsamling forventes å få en økt bruksfrekvens. Det er derfor
viktig å ha fokus på støyproblematikk i planlegging, bygging og drift av skytebanene
Ved nyetablering av skytebaner, stilles det strenge krav til støynivå ved omkringliggende
støysensitiv bebyggelse (boliger, fritidsbebyggelse, skoler og helseinstitusjoner), blant annet
gjennom Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Den enkelte
skytebanes utforming: skyteretning, banens plassering og omliggende topografi, voll/ skjerm og
utforming av standplasshus, vil være avgjørende for hvilken kapasitet banen kan ha for bruker,
og således hvilken utnyttelsesgrad den vil ha. Det bør derfor være et driftsmessig insentiv, med
hensyn til fleksibilitet og brukervennlighet, å tilstrebe best mulig støydemping ved planlegging
av skytebaner.
Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av følgende forhold med sikte på å begrense
støybelastningen fra skytebaner:
1. Skyteretning
2. Skytebaneplassering og omkringliggende topografi
3. Voller/ skjermer
4. Utforming av standplassbygg
Det eksisterer flere velprøvde og godt dokumenterte tiltak for å redusere støy fra basisskytebaner.
Et av de beste og mest kostnadseffektive tiltakene er imidlertid riktig lokalisering og
skyteretning ved etablering av banen. For brukeren er det er stort poeng at basisskytebanen ligger
så nært opptil leirområdet som mulig, siden nærheten sterkt bidrar til å forenkle transportbehov,
øke den effektive tiden på skytebanen, osv. Lokalisering av banen – slik at den har en fornuftig
skyteretning og utnytter lokalt terreng/vegetasjon til støyskjerming mot bebygd område og
leirområde – er svært viktig og bør ha høy prioritet. I dette kapittelet redegjøres det for de
vanligste tiltak mot støy fra basisskytebaner.
Skyteretning
Støyen som produseres ved en skytebane medfører ulik støybelastning i ulike retninger.
Lette våpen emitterer mest lydenergi i skyteretningen (0 grader), og minst i motsatt retning
(180 grader). Optimal skyteretning med tanke på å redusere støybelastningen for
omkringliggende bebyggelse må avklares på et tidlig tidspunkt i prosjektet.

128 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Dif. 0 0 -90 0
Dif. 0 0 -180 0
5dB
15-20dB
Figur 11.24: Illustrasjonen viser retningsdirektiviteten på lyd fra lette håndvåpen. Høyest lydnivå er i skuddretningen,
mens nivået til siden og bak er betydelig lavere.
Skytebaneplassering og omkringliggende topografiVurdering av beliggenhet og skyteretning
i forhold til omliggende topografi og nabobebyggelse er vesentlige vurderingskriterier ifht støy
ved planlegging av nye skytebaner. Dette er oftesttiltakene som gir best effekt for å redusere
støybelastningen på omliggende bebyggelse. Ofte kan det være en fordel å få senket skytebanens
plassering i terrenget slik at omkringliggende topografi kan utnyttes som støyskjerm mot
omkringliggende bebyggelse.
For å lykkes med slike tiltak, kreves det at støyvurderinger kommer inn i en tidlig fase i
planleggingen av en nyetablering.
FB futura miljø har ekspertise på støy og gjennomfører alternativsvurderinger for å vurdere
konsekvensen av ulike skyteretninger, baneplassering i terrenget med mer.
Voller
Nedgraving av banen eller oppbygging av voller omkring deler eller hele banen kan gi bra effekt
på støy fra skytebaner for lette våpen med kaliber mindre enn 12,7 mm. Den støyreduserende
effekten er imidlertid avhengig av hvordan omkringliggende bebyggelse ligger plassert i forhold
til standplass.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 129
Voller eller skjermer som legges opp langs skytebaner og hvor man ellers ikke har ekstra
skjermer i terrenget kan gi noe begrenset effekt. Den støyreduserende effekten er imidlertid
avhengig av plassering av omkringliggende bebyggelse. En støyvoll gir bedre effekt jo
nærmerestøykilden den er plassert og kan derfor gi god effekt for nærmeste standplass, men
dårlig eller ingen effekt for standplass på motsatt side. Plassering av voller langs skyteretning må
ligge utenfor skytterens sidespredning (se figur 11.3). Voller har ikke effekt på lave frekvenser,
og egner seg følgelig ikke til våpen av større kaliber eller sprengninger.
Figur 11.25: Skjerming gjennom terrengendringer, voller, nedgraving, mv.
Bilde 11.26: Bane 4 i Rena Leir. Banen og resten av komplekset er omgitt av 20 m høye voller.
(Foto: Jens Levi Moldstad)

130 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Standplassoverbygg
Standplassoverbygg er et velprøvd og godt dokumentert støyreduserende tiltak. Best effekt er det
i motsatt retning av skyteretningen. For å oppnå støydempende effekt i skyteretningen innenfor
vinkelen ± 90 grader re. skyteretningen, kan det etableres fremstikk eller standplassåpningen i
front av standplass kan reduseres. Tiltakene som er vist nedenfor vurderes å gi en effekt fra ± 30
grader, men denne typen tiltak må vurderes fra sak til sak. Generelt ser det ut som framstikk gir
noe bedre effekt enn redusert åpning i standplassbygg.
Framstikk og redusert åpningsareal vil øke støybelastningen lokalt, dvs. ved skytter. Ved bruk av
plassbygg og modifiserte standplassbygg generelt er det derfor vesentlig at innvendige flater kles
med lydabsorberende materiale. Samtidig er det viktig å kle det lydabsoberende materialet med
en duk som puster samtidig som det bør være ulig med enkel rengjøring for å kunne fjerne
metallstøv under skyting. Det pågår et prosjekt i regi av Forsvarsbygg for å finne dukmaterialer
som vil være egnet å bruke. For valg av materialer (lydabsoberende og duk), bør FB utleie
utleietjenester SØF kontaktes.
Eksemplene nedenfor viser effekten av tiltak på standplasshus testet ut på Råvatn skytebaner:
Redusert «åpning» i front av standplassbygg (ca 50 cm sider, samt over- og underkant)
Bilde 11.27:Redusert «åpning» standplassbygg. (Foto: Thor Eirik Bakken)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 131
4 meter framstikk mellom hver standplassposisjon
Bilde 11.28: 4 meter framstikk mellom hver standplass. (Foto: Thor Eirik Bakken)
6 meter framstikk mellom hver andre skytter
Bilde 11.29: 6 meter framstikk mellom hver andre skytter (både for vegger og tak). (Foto: Thor Eirik Bakken)

132 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Det finnes lite dokumentasjon på den støyreduserende effekten for skytebanehus for våpen i
kaliber 12,7 mm. Generelt gjelder at planer om etablering av standplassbygg må kvalitetssikres
hos FB futura miljø.
Bilde 11.30: Eksempel på et støydempende skytebanehus med god effekt både bakover og til sidene. Skilleveggene
mellom hver skytter er bygget slik at dørene utgjør en del av veggen når de er i åpen posisjon. Fremtrekket er 4 m
fra standplass.
Andre tiltak
Brukstidsbegrensninger
Støyplage er ofte subjektivt, og vil svært ofte gi forskjellig reaksjon avhengig av
tidspunkt. Støy som forekommer på fritiden (kvelder, ferier og helger) gir større reaksjon
og plage enn støy som forekommer innenfor vanlig arbeidstid. Skyting på natten gir
spesielt store reaksjoner.
Informasjon
God informasjon kan være et viktig ”støyreduserende” tiltak. Å informere klart, tydelig
og ofte om hva som skjer og når det skjer er ikke et tiltak som reduserer støynivået, men
det har god effekt på reduksjon av støyplage.
Klagebehandling
Det er svært viktig å håndtere klager på støy på en god måte. Å informere om e-postadresse/telefonnummer
osv. hvor befolkningen kan henvende seg for klager/spørsmål, er
nyttig. Klagene må tas imot på en objektiv og sindig måte. Klager bør registreres, slik at
man over tid kan danne seg et bilde av hvilke aktiviteter som kan forårsake støyplager

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 133
Flere av Forsvarets skytebaner/ skytefelt er underlagt tillatelse om utslipp etter
Forurensningsloven (Utslippstillatelse). Tillatelsene regulererer hva Forsvaret kan slippe
ut av støy og forurensning til vann og grunn. Det er igangsatt et arbeid i Forsvarsbygg
med å få etablert utslippstillatelser for flere av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelt.
Dette gir Forsvarsbygg et særlig ansvar ifht oppfølging og rapportering av utslipp fra
skytebaner/ skytefelt.
11.1.4 Miljø – basisskytebaner
Utover de aspekter som er omtalt under kapittelet om støy, er det i all hovedsak tungmetallforurensning
knyttet til utlekking til grunn og vann, forurenset jord som avfall og til dels
spredning av støv ved skyting mot harde flater som er sentrale miljøperspektiver. Det skal gjøres
livsløpsvurderinger ved bygging av nye anlegg. I tillegg – for å ta hensyn til biologisk mangfold
– er selve plasseringen av basisskytebaner og medfølgende infrastruktur (veger m.m.) viktig. Det
henvises til kapittel 9 for mer detaljert informasjon om miljø – og spesielt kapittel 9.4.2 som gir
råd til forebyggende aktiviteter som kan gjennomføres for å redusere skader på naturen og
redusere forurensning til grunn og vann.
Plassering av banene
Plassering av basisskytebaner er viktig både med hensyn til biologisk mangfold og for å redusere
potensialet for spredning av tungmetaller. Som beskrevet i kapittel 9.4, vil det ofte være en
sammenheng mellom utlekking av tungmetaller fra en skytebane og avstanden til overflatevann
(bekker og elver). Skytebaner bør legges på god avstand fra elver og bekker for å minimere faren
for utlekking av tungmetaller. Alternativt må bekker legges i rør. Skytebaner bør – om mulig –
ikke ligge på myr, og heller ikke på sandjord der det er kort vei til grunnvann. Dersom
skytebanen har avrenningssikkert kulefang er derimot plassering mindre viktig ift forurensning
til grunn og vann.
Kartlegging av biologisk mangfold, som er gjennomført for samtlige skyte- og øvingsfelt
Ved nyetablering av skytebaner er det i tillegg nødvendig å avklare hvorvidt byggeplanene
kommer i konflikt med kulturminner eller biologisk viktige områder. Så langt det er mulig bør
man minimere arealbruken ved å benytte allerede påvirkede områder, f.eks. ved å benytte gamle,
utrangerte skytebaner ved utvikling av nye. Dersom ny plassering skulle være i konflikt med
kulturminnehensyn eller naturmangfold, og det ikke er mulig å justere tiltakets lokalisering, kan
det i forhold til kulturminner være aktuelt å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen.
Naturmangfoldloven krever at tiltaket skal vurderes i forhold til innvirkning på naturmangfoldet
på stedet. Evt beslutninger om dispensasjonssøknader eller avbøtende tiltak vil fremkomme
gjennom en slik vurdering. Vurderingen etter naturmangfoldloven skal alltid følge en evt søknad
om tiltaket.
Spesielle hensyn vedrørende bruk og drift av banene
Når det gjelder aktiviteter på basisskytebaner, kan det være aktuelt å ta spesielle hensyn til
biologisk mangfold i sårbare perioder, f.eks. ved å begrense aktiviteter i hekke- og ynglesesongen
for vilt (fugl og pattedyr).
Som nevnt i kapittel 9, vil drift og vedlikehold av SØF berøres av flere regelverk, blant annet
forurensningsloven, avfallsforskriften og forurensningsforskriftens kap 2 (graveforskrift). Når
arbeid som medfører graving i forurenset jord planlegges, skal det søkes tillatelse i henhold til

134 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
graveforskriften som er delegert til kommunen. FB futura miljø kan gi veiledning om dette. Det
er derimot tillatt å flytte tilbake masser som har rast ut av vollen.
Bruk av fragmenterende ammunisjon
Bruk av selvanvisere ble for en del år siden forbudt pga. at prosjektilene fragmenterer og at dette
gir økt spredning til omgivelsene. En introduksjon de siste årene av fragmenterende ammunisjon
som egnet treningsammunisjon både innendørs og utendørs trening, gir utfordringer. Den
vanligste ammunisjonen av denne typen er kobberbasert og knuses ned til svært små fragmenter
som raskt vil kunne forvitre og spres til bekker.
Det arbeides med å utforme skytemål som kan begrense eller styre spredningen av fragmenter
slik at disse kan støvsuges opp fra underlaget eller samles i delvis lukkede systemer.
Redusere avrenning av tungmetaller fra kulefang
Som beskrevet i kapittel 9, kan det være deponert betydelige mengder bly, kobber, antimon og
sink i kulefang, noe som kan danne et utgangspunkt for forurensning av grunnen og dermed
forurensning av nærliggende bekker, vann og vassdrag. Om Forsvaret i fremtiden går over til
blyfri ammunisjon for håndvåpen, vil faren for forurensning av bly og antimon til vassdrag
reduseres på lengre sikt. Imidlertid vil kobber fortsatt utgjøre en stor utfordring i forhold til
avrenning. Iht. Stortingsmelding nr. 14 (2006–2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger
for en tryggere fremtid, vil det komme krav om oppsamling av ammunisjon der dette
er mulig, og innen 2020 skal nye utslipp av bly, kobber og antimon fra skytebaner stanses. Når
nye baner etableres, eller baner endres, må FB ta hensyn til dette. På sikt må alle kulefang
erstattes med avrenningsfrie kulefang.
Den mest brukte kulefangtypen i Norge i dag er en voll av jord eller andre masser, ”kledd” med
sand. Når denne etter hvert inneholder større mengder ammunisjon, vil regn ukontrollert kunne
spre tungmetaller med overflateavrenning eller med sigevann til et større område rundt skytebanen,
til grunnvann og til overflatevann. For å redusere spredning av tungmetaller fra kulefang,
kan man følge ulike prinsipper:
Unngå vann i vollen
Det er på flere baner blitt bygget tak over sandkulefang for å skjerme dem fra nedbør og
dermed unngå avrenning. Dette kan medføre fare for uttørking med påfølgende
støvproblem og forringelse av siktforholdene. Bruk av gummigranulat/ dekklipp har vist
seg å være et godt alternativ til sand. Dekklipp som fangmateriale er prøvd ut med gode
resultater bl. a. på leirskytebaner i Rena leir.
Binde metallene til vollen
Det er gjennomført forsøk både i inn- og utland med å blande reaktive materialer inn i
fangvoller for å binde metallene til vollen slik at de ikke lekker ut med regnvann. Ved
Steinsjøen har NGI m.fl. gjort forsøk med 0,5 og 2 % innblanding av 3 kommersielle
produkter. Resultatene er gode men viser samtidig at metoden bl.a. er svært følsom for
pH og derfor må tilpasses hver enkelt fangvoll.
Minimere knusing/deformering av prosjektilene
Når prosjektilene deformeres eller knuses, øker korrosjonshastigheten og utlekking av
metaller. Ved nybygging, ombygging og vedlikehold skal det benyttes sand av en slik
kvalitet i kulefangeren at kuler ikke knuses (kapittel 11.1.2).

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 135
I kapittel 11.1.2 er det listet opp flere alternative kulefang, som enten har et nullutslipp av
forurensning eller en kontrollert avrenning.
Samle sigevann fra kulefang
Ved å ”skille” kulefanget fra grunnen ved bruk av membraner, betong o.l., kan man effektivt
samle opp vann fra kulefang og kontrollert drenere dette gjennom målestasjoner, slik at man kan
skaffe seg en oversikt over hvilke forurensningsrisikoer kulefanget til enhver tid utgjør (se figur
11.19 i kapittel 11.1.2) Dette gir mulighet for å rense vannet gjennom filter eller
sedimentasjonskum.
FB bruker store ressurser på å forebygge forurensning til vann og grunn, og har investert
betydelige midler i forskning og utvikling. Før man iverksetter tiltak for å hindre tungmetallforurensning,
bør derfor FB futura miljø kontaktes for rådgivning.
11.1.5 Tekniske løsninger – basisskytebaner
Elektroniske skiver har etter hvert fått sitt inntog på skytebaner i Norge. Nye baner med skyteavstand
på 200 m bygges nå med elektroniske skiver.
Forsvarsbygg har ansvar for anskaffelse av målmateriell ifbm EBA-prosjekt på SØF. Ansvar for
forvaltning, drift og vedlikehold av målmateriell ligger fortsatt hos FLO. .
Dette materiellet stiller en del krav til oppbyggingen av banen. Både skivemateriellet og
monitorene stiller krav til beskyttelse, og det er ikke hensiktsmessig å demontere utstyret for å
oppbevare det på et annet sted. Disse aspektene medfører at både skivegraver og standplasshus
må bygges slik at de i tilstrekkelig grad kan ivareta det materiellet som skal brukes der.
Grav
Standplass
Figur 11.31: Illustrasjonene viser elektroniske skiver og monitor fra Kongsberg Mikroelektronikk AS.

136 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.32: Bildene viser standplass på den elektroniske 200-metersbanen i Rena leir (bane 4). Standplasshuset er
bygget som et tett bygg, med dører som åpnes for hver skytter. Til venstre ses monitorene, som står beskyttet inne
under tak. (Foto: Jens Levi Moldstad)
Nedenfor ser man eksempel fra en skytebane på Terningmoen, der skivene står i prefabrikkerte
kassetter med lokk og kan løftes opp og ned ved skyting. På Sessvollmoen har man bygget et
helt tak over skivene. Skivene står på samme måte som på Terningmoen nedsenket i kassetter
med lokk, og løftes opp og ned under skytingen. Taket hindrer imidlertid oppsamling av snø
oppe på skivelokkene, og er således vedlikeholdsbesparende.
Bilde 11.33: Bildene viser løftesystem for elektroniske skiver på Terningmoen.
(Foto: Jens Levi Moldstad)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 137
Bilde 11.34: Bildene viser overbygget ved skivegrav for elektroniske skiver på 200-metersbanen på Sessvollmoen.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
11.1.6 Livsløpsvurderinger
Vurderinger i forhold til livsløp i denne sammenheng, er relevant i forhold til de stadig pågående
endringer i Forsvarets struktur. For at Forsvarets anlegg skal kunne betjene en slik dynamisk
struktur, bør de planlegges med retrettmuligheter. I praksis baserer dette seg på prinsippet om at
man allerede ved planlegging av et anlegg bør vurdere på hvilken måte anlegget kan fjernes på et
senere tidspunkt.
De tunge anleggene på en basisskytebane er ofte knyttet til store terrengendringer (voller) samt
plasstøpte konstruksjoner i forbindelse med grav og standplass. Dersom man kan tilstrebe tiltak
ved disse anleggene som gjør at de lettere kan fjernes, vil man kunne oppnå en kostnadseffekt i
forhold til banens livsløp. Slike tiltak kan eksempelvis være bruk av modulbaserte løsninger som
lett kan flyttes.
Kulefang er å definere som forurenset masse, og må behandles og leveres som farlig avfall. Det
ytre laget av kulefanget (ca. 50 cm) inneholder ekstreme konsentrasjoner av bly, kobber og
antimon, og kun få avfallsmottak kan ta imot denne massen. Både transport og håndtering er
kostbart. Ved utendørsbaner vil metaller ofte ha spredt seg til områder under og foran vollen, og
disse massene må fjernes i tillegg. Denne jobben vil være enklere dersom kulefanget er
forsvarlig atskilt fra omgivelsene. Nye regler i avfallsforskriften setter krav til at
avfallsprodusent skal karakterisere avfallet før det sendes til deponi, og det må gjennomføre
utlekkingstester på forurenset avfall for å avgjøre hvilket deponi som kan ta imot avfallet.
Kostnadene forbundet med avhending av skytevoller kan reduseres ved å følge rådene gitt i
kapittel 9.4.5, som for eksempel gjenbruk av mindre forurensede deler av vollen. Det finnes
regler for gjenbruk av forurenset masse, så dersom dette er aktuelt, ta kontakt med FB futura
miljø for bistand.
En del av de alternative kulefangløsningene beskrevet i kapittel 11.1.2 er kostbare ved innkjøp,
men kan vise seg å være rimeligere enn tradisjonelle sandkulefang i et livsløpsperspektiv.
Vurdering av økonomi i tiltakene kan ikke alene være basert på investeringskostnaden, men må
være vurdert på økonomien i forhold til banens livsløp. FB utvikling vil kunne bidra med bistand
på beregning av livsløpskostnader.

138 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Ved valg av løsninger, må det gjøres en helhetsvurdering av økonomien i et livsløpsperspektiv.
I fremtiden vil denne type løsninger uansett være prioritert pga. miljøkrav fra myndighetene.
11.2 Innendørs skytebaner og skytehus
Definisjon
Innendørs skytebaner er å betrakte som basisskytebaner. Krav til fysisk utforming av anleggene i
forhold til sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner for øvrig. Imidlertid er innemiljø
og støy spesielle problemstillinger som det må tas særlig hensyn til i forbindelse med planlegging
og gjennomføring av denne type bane. Skytehus er anlegg av et større omfang enn en
enkeltstående skytebane innendørs og kjennetegnes ved at det ofte er etablert flere baner samlet i
ett bygg og som er tilrettelagt for flere og mer kompliserte skyteøvelser enn basisskyting. Det er
knyttet store utfordringer til planlegging og bygging av skytehus. Skytehus er ikke omtalt utover
dette i Skytefelthåndboka. Ved oppstart av nye prosjekter bør det nedsettes arbeidsgruppe som er
sammensatt av de viktige kompetansekategorier. FB utleie utleietjenester SØF kan bistå med
dette.
Generelt
Innendørs baner kan anlegges for våpen med kaliber mindre enn eller lik 12,7 mm. Det er mange
spesielle hensyn som må tas i forhold til utforming av innendørs skytebaner (sikkerhet,
innemiljø). FB futura miljø må involveres i forbindelse med vurdering av løsninger på denne
type baner.
11.2.1 Sikkerhet/fysisk utforming
Ved innendørs skytebaner er varslingstiltak med tanke på omgivelsene veldig viktig. Det finnes
ingen mal for hvordan dette skal gjøres, men generelt må det være slik at dører som fører inn til
skytebanen merkes med skiltet ”Skyting pågår”. Det må absolutt tilstrebes at inngang til banen
skjer bak standplass. I tillegg til skilting kan en rød lampe bidra til å gi et tydelig signal om at
skyting pågår. Varslingstiltakene må være beskrevet i baneinstruksen som legges til grunn for
godkjenning av banen.
Standplasser på innendørs skytebaner har samme krav til utforming som basisskytebaner
beskrevet i kapittel 11.1.1. Det er vanlig at det etableres båser på standplass på innendørs
skytebaner for pistolskyting. Der det etableres båser, er kravet til bredde på disse 1,0 m.
Innslag av prosjektiler i gulv er sjelden et problem på innendørs skytebaner, siden det stort sett er
stående skyting og liten fare for innslag i gulv. For å lette rengjøring, bør inenndørs skytebaner
etableres med hardbetong eller epoxybehandlet betong.
Kulefangløsninger er beskrevet i eget avsnitt nedenfor. I forbindelse med vurdering og valg av
kulefangløsning, er det viktig at leverandørene kan dokumentere egenskapene til kulefangmaterialet.
Dette gjelder særlig i forhold til brann.
Vegger og tak beskyttes med ulike materialer, slik at skudd ikke kan trenge gjennom
konstruksjonene. Stål eller betong brukes primært til å hindre inntrengning. Flatene kan i tillegg
kles med treverk, gummiprodukter, HDPE-profiler eller lettbetongelementer for å hindre
rikosjetter. Det må settes særlige krav til materialvalg pga. støv og renhold.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 139
11.2.2 Kulefang
De samme prinsippene som for bygging av kulefang utendørs kan også brukes ved innendørsbaner.
Bruk og plassbehov kan imidlertid være annerledes, slik at valgene blir noe forskjellige.
Innendørs er det også en nulltoleranse med hensyn til spredning av metallstøv fra kulefanget.
Valg av kulefang må også nøye vurderes opp mot ressursbehovene knyttet til drift og
vedlikehold. Med vanskelig adgang, kan utskiftbare moduler som ikke krever vedlikehold inne i
lokalene være et gunstig valg.
Det er en målsetting å velge løsninger som er optimale i forhold til økonomi (investering, drift og
vedlikehold) og miljøpåvirkning.
FB futura FoU/miljø ser på bruk av ulike alternative kulefangløsninger mht kostnader og krav til
drift og vedlikehold for å komme frem til anbefalte løsninger. Ved valg av løsning i forbindelse
med fornying av eksisterende kulefang eller ved etablering av nye, må FB futura FoU/miljø
kontaktes.
På bakgrunn av erfaringer med nyere installasjoner av kulefangere kan følgende systemer
anbefales:
Målkassetter
Utskiftbare eller integrerte målkassetter kan stilles opp enkeltvis eller danne hele vegger.
Kassetten har en selvlukkende frontplate, og prosjektilene stoppes inni kassetten av
skråstilte stållameller eller i fyllmateriale av gummi- eller plastgranulat. Typisk
kassettstørrelse er 1,5 x 1,5 m.. Stålsjalusi lar seg kombinere med oppsamlingstrau og
transportskrue som transporterer avfallet til en lukket container. Denne løsningen tåler
stor skuddbelastning. Granulert gummi kan brukes som energidempende materiale. Det
er relativt krevende å tømme kassetten for kuler når største belastning er nådd og granulat
egner seg derfor best ved baner med lav belastning. Kassettene kan også byttes ut.
Bilde 11.35: Innendørs skytebane med lukket kulefang med stålsjalusi ved Sjøkrigsskolen. Transportskrue under
kulefanget frakter avfallet til container utenfor bygget. (Foto: Magne Bolstad)

140 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
STAPP-kulefang
Dette kulefanget bygges som en voll med et 0,5 m tykt lag med gummigranulat. Gummigranulatet
beskyttes av en overduk/selvforseglende gummimembran, som hindrer at støv
fra fragmenterte prosjektiler spres i lokalet. Vedlikeholdet består hovedsakelig av lapping
og utskifting av overduk, samt fjerning av prosjektiler fra gummigranulatet. Løsningen er
plasskrevende.
Bilde 11.36 - 37: Bildene viser innendørsskytebanen på Huseby, med nytt kulefang av gummigranulat.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
11.2.3 Ventilasjon
For å sikre tilstrekkelig god luftkvalitet – dvs. ikke-skadelige konsentrasjoner av blystøv og
gasser – er det nødvendig med tilstrekkelig frisklufttilførsel i skytternes nærsone. Ventilasjonsanleggets
utførelse og luftmengder må beregnes etter dette. Antall standplasser, bruken av
skytebanen, bevegelig skyting osv. vil også påvirke ventilasjonsbehovet. Valg av kulefang vil
også påvirke støvinnholdet i lufta, spesielt ved skivene.
Forskriftskrav om ventilasjon og luftskifte er hjemlet i våpenloven for sivile baner, men disse
kravene er i utgangspunket meget lave. Kravene nedenfor er hentet fra forskriften; det største av
kravene velges:
Geværbaner:
- 300 m 3 /h pr. våpen
- 4 luftskifter pr. time
- Avtrekk plasseres minimum 15 m foran standplass
Pistolbaner:
- 250 m 3 /h pr. våpen
- 3 luftskifter pr. time
Miniatyrbaner:
- 200 m 3 /h pr. våpen
- 3 luftskifter pr. time

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 141
Ventilasjonsanlegget skal ha kapasitet til å gi en lufthastighet rundt skytteren på 0,3 m/s. Dette
vil gjelde både for stående og liggende skyting.
Lufttilførsel bør være i vegg bak standplass, alternativt i tilluftsbelter over standplass – ev. en
kombinasjon av disse. Avtrekk plasseres foran standplass ved gulvnivå, samt oppe og nede i
målområdet. Avtrekk foran skytteren skal sikre jevn luftstrøm av ren luft forbi skytteren.
Avtrekk ved målskivene oppe og nede sikrer at både tunge og lette komponenter samles opp.
Dersom flere avtrekk ikke er mulig, plasseres dette nede ved skivene. Da skytterne går til
målskivene like etter skyting er det viktig å ha ventilasjon som sørger for at metallkonsentrasjon
i luft går raskt ned i dette området.
Ved bruk av blyholdig ammunisjon kan bly komme opp i helsefarlige konsentrasjoner. Bruk av
blyfri ammunisjon vil redusere mengden av blystøv i lufta, men kan medføre høyere
konsentrasjoner av sink og kobber, som kan gi akutte helseplager. I enkelte tilfeller kan også
konsentrasjonen av karbonmonoksid komme opp i helsefarlige nivåer. Dette gjelder ved bruk
HK 416 og MG med avfyring av mange skudd på kort tid.
11.2.4 Temperatur
Krav til operativ temperatur er avhengig av aktivitetsnivå og påkledning. Den vil derfor ofte
være ulik for skyttere og instruktører/standplassledere. Et kompromiss må derfor velges.
Temperaturnivå mellom 16–21 °C, med mulighet for lokal regulering, vil derfor normalt være
ønskelig.
Konsentrasjonsevnen synker ved høyere temperaturer, mens finmotoriske evner (fingerferdighet)
reduseres ved lavere temperaturer. Under skyting vil begge disse faktorene ha betydning.
11.2.5 Støy
Skyting innendørs kan gi svært høye støynivåer. Maksimalnivåer (L AImax ) på over 100 dBA er
normalt. Det er derfor viktig at hallen er godt dempet akustisk, slik at man kan begrense støynivået
så mye som mulig.
For å oppnå god akustisk demping i hallen, bør det som et minimum monteres lydabsorberende
materialer i hele himlingsarealet. Tunge mineralullplater med platetykkelser ≥50 mm gir best
effekt. Tilsvarende materialer kan med fordel også monteres på sideveggene, gjerne fordelt på
felt.
Hvis det er ”båser” for hver av skytterne, anbefales det å montere absorbenter også på skilleveggene
mellom disse. Absorbentene kan begrenses til området 1,0–2,0 m over gulvet.
Det anbefales å dekke alle lydabsorbenter montert på vegg med åpen spaltepanel eller perforerte
plater for å sikre tilstrekkelig mekanisk beskyttelse.
11.2.6 Belysning
Innendørs skytebaner skal ha to lyskretser. Disse skal kunne operere uavhengige av hverandre. I
tabellen under er det oppgitt krav til belysningsstyrke fra Norsk Standard NS-EN 12193 og fra
Lyskulturs Luxtabell. Til nattskyting skal det installeres røde lamper.

142 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Standplass (bak) for gevær
Standplass (bak) for pistol
Skiver, 50m bane
Skiver, 25m bane
NS-EN 12193
2000 lux
(vertikal belysningsstyrke)
1000 lux
(vertikal belysningsstyrke)
Lyskulturs Luxtabell
30 – 50 lux
300 – 500 lux
800 – 1000 lux
800 – 1000 lux
Forskjellen i krav til belysningsstyrke på standplass for gevær og pistol skyldes forskjell i
siktemidler.
Kontraster og blending er viktig å unngå. På standplass må belysningen være indirekte for å
unngå uheldige skygge- og kontrastvirkninger.
Det er viktig å bruke lysarmatur som samler støv i minst mulig grad.
11.3 Filmskytebaner
Filmskytebaner er å betrakte som basisskytebaner, og er en relativt ny variant av skytebaner i
Norge. Prinsippet for en filmskytebane er at det arrangeres en markørøvelse i nærheten av
skytebanen. Markørøvelsen blir filmet og vist på et lerret. Lerretet utgjør skytterens målskive.
Heimevernet har investert i materiell til mange filmskytebaner, og baner for disse er oppført i
flere HV-distrikter. Bl.a. er det oppført en filmskytebane innendørs i Hangar 5 på Værnes.
Krav til fysisk utforming av anleggene i forhold til sikkerhet er de samme som gjelder for basisskytebaner
for øvrig. Det skytes som regel med skarp ammunisjon, og skyteavstanden er kort.
Pga. fare for tilbakesprut, skal det i brukerinstruksen for banen aldri tillates skyting med skarp
ammunisjon på avstander kortere enn 5 m.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 143
11.4 Feltbaner
Bilde 11.38: Fra Rødsmoen skytefelt. (Foto: Jens Levi Moldstad)
Definisjon
En feltbane er en bane hvor skytters og målets posisjon kan variere innenfor banens/feltets
begrensninger. Eksempler fra ulike typer feltbaner finnes i Vedlegg B til Skytefelthåndboken.
Det er i drøftingen lagt vekt på følgende temaer:
Prinsipper og krav vedrørende arealbruk og konstruksjoner i forhold til sikkerhet omkring
feltbaner.
Prinsipper for reduksjon av støyproblemer ved feltbaner.
Prinsipper for reduksjon av grunnforurensning fra feltbaner.
11.4.1 Sikkerhet – feltbaner
De fleste feltbaner stiller større krav til fleksibel bruk sammenlignet med basisskytebanene.
Dette knytter seg i hovedsak til behov for bruk av flere ulike våpentyper på samme bane og
behov for forflytning av våpenplattformene. Dette medfører større behov for arealer til farlig
område (se kapittel 7 om sikkerhet for utfyllende informasjon om sikkerhetsmaler, mv.).
På bakgrunn av det ovennevnte, er det svært begrenset mulighet for å påvirke størrelsen på farlig
område på de fleste feltbaner gjennom anlegg og konstruksjoner. Prinsippet for definering av
farlig område for en feltbane er å legge sikkerhetsmal for den enkelte våpentype og ammunisjonstype
som er planlagt benyttet på banen/feltet til grunn. For spesielle typer av feltbaner, slik
som sprengningsfelt og håndgranatbaner, finnes det eksempler på tiltak som både skjermer de

144 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
ytre omgivelser og deltakere under skyting. Håndgranatbaner og sprengningsfelt er spesielt
omtalt i dette kapittelet.
Det er derimot store gevinster å hente gjennom aktiv bruk av topografi/terrengformasjoner ved
planlegging og lokalisering av banene. De fleste feltbaner ligger lokalisert slik at høydedrag eller
fjellformasjoner reduserer muligheten for uønsket spredning av ammunisjon utover det
kontrollerte området.
Definering av farlig område
For å bestemme farlig område for en feltbane, må man legge sikkerhetsmal for alle planlagt
brukte våpen-/ammunisjonstyper til grunn. Oppdaterte maler ligger tilgjengelig digitalt i Vedlegg
A til Skytefelthåndboken. Ved å ta utgangspunkt i alle punkter/arealer som det skal skytes fra og
alle mål (punkter/arealer) det skal skytes mot, vil man ved å legge sikkerhetsmaler på kart kunne
definere det farlige området. Denne metoden å definere farlig område på er todimensjonal, dvs.
at man ikke får synliggjort om topografi/terrengformasjoner kan bidra til reduksjon av farlig
område. Imidlertid er det utarbeidet et digitalt tredimensjonalt verktøy der det blir beregnet hva
topografi/terreng kan bidra med i forhold til reduksjon eventuelt økning av farlig område.
Verktøyet heter WDA-tools og er utviklet av FFI på oppdrag fra FB.
Planlegging og kontroll av feltbaner må i fremtiden være basert på bruk av det tredimensjonale
verktøyet. Ved å ta utgangspunkt i skytefeltets instruks, kartlegges alle mulige skytekombinasjoner
(posisjoner standplass, posisjoner mål, våpentyper, ammunisjonstyper). Disse dataene
legges inn i beregningsverktøyet og danner grunnlaget for beregning av det farlige området.
Bistand i forbindelse med en slik beregning gis av FB utleie utleietjenester SØF.
Enkelte ganger kan terrengmodifikasjoner, med utgangspunkt i støybegrensende tiltak
(ringvoller, osv.), også gi en viss effekt i forhold til utbredelsen av farlig område på feltbaner.
Dette vil imidlertid ha størst effekt på relativt statisk og forutsigbar bruk av banene, med faste
standplasser og våpentyper.
Håndgranatbane (grunnleggende og videregående kasteøvinger)
Kasteøvinger med splint og sjokkgranater deles inn i to kategorier; Grunnleggende kasteøvinger
og videregående kasteøvinger. Grunnleggende kasteøvinger stiller strengere krav til permanent
opparbeidede anlegg/ konstruksjoner enn videregående kasteøvinger. Videregående kasteøvinger
er kun tillatt når kasteren har oppnådd tilstrekkelig ferdighet. Bestemmelser for grunnleggende
og videregående kasteøvinger er gitt i UD 2-1.
Håndgranatbane for grunnleggende kasteøvinger med tilhørende farlig område består av:
nedslagsområde
kastegrop(er)
venteplass
hvileplass
Håndgranatbane med flere kastegroper skal i tillegg ha en kontrollgrop eller et kontrolltårn for
øvingslederen.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 145
Nedslagsområde
Nedslagsområdet skal være mest mulig flatt, og ikke skråne nedover mot kastegropen/kastestedet.
Det skal velges på fast bakke, fritt for høyt gress, lyng, busker, trær,
grøfter, osv., og det skal være dekket av sandseng. Nedslagsområdet skal gjerdes inn,
som fastsatt for blindgjengere. Merk at inngjerding ikke gjelder ved etablering av nye
baner. Nedslagsområdets minste lengde i kasteretningen skal være 50 m og minste
bredde 30 m. Nedslagsområdets størrelse må økes dersom det bygges flere kastegroper.
Kastegrop
Kastegropen skal bygges etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11.39) eller
som angitt nedenfor.
Bunnen i kastegropen skal vinterstid være sandstrødd. Kastegropen skal være åpen bak,
slik at kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør) kan løpe i dekning dersom en granat
faller ned i kastegropen og det ikke er tid til å kaste den ut. I standardgropen er dekningsgropene
ment å tjene som dekning i slike tilfeller. Kastegropen skal gi sikker dekning for
kaster og sikkerhetskontrollør (instruktør). Dekningen skal bestå av minst 50 cm sand i
en høyde av minst 1,4 m. Dekningstykkelser for andre materialer er angitt i UD 9-12, pkt.
62–64. Dekningen skal skråne nedover, slik at håndgranater ikke kan rulle tilbake i
gropen.
På håndgranatbane med flere kastegroper, skal gropene bygges på linje med minst 10 m
mellomrom mellom hver grop.
Venteplass
Venteplassen kan enten være innenfor eller utenfor det farlige området. Innenfor det
farlige området kreves det sikker dekning mot splinter. Venteplassen velges bak naturlig
dekning som vender fra kastegropen. På en permanent håndgranatbane bør venteplassen
ha overbygd tak og lages etter standardtegning (utarbeidet av FBT, se figur 11-40).
Venteplassen må gi nødvendig plass for ventende personell.
Hvileområde
Hvileområdet bør helst ligge utenfor det farlige området. Når hvileområdet ligger
innenfor det farlige området, skal det velges på et sted som gir sikker dekning mot
splinter.
Kontrollgrop, kontrolltårn
Kontrollgropen/-tårnet skal plasseres bak kastegropene, og gi full oversikt over gropene
og nedslagsfeltet og full beskyttelse mot splinter. Kontrollgropen/-tårnet kan bygges opp
av sandsekker, stein mv. eller graves ned i bakken. I kontrollgropen/-tårnet bør det være
et skyttergravspeil for observasjon. Kontrollgrop bygges etter samme retningslinjer som
kastegrop. Kontrolltårn bygges av armert betong eller armet materiale som vist på figur
11-41.

146 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Figur 11.39-40: Figuren til venstre viser krav til henholdsvis kastegrop (fig. 112) og standard kastegrop (fig. 111).
Figuren til høyre viser krav til venteplasser for håndgranatbaner, henholdsvis venteplass bak utbedret naturlig
dekning (fig. 113) og standard overdekket venteplass (fig. 114).
Figur 11.41: Figuren viser eksempel på kontrolltårn ved håndgranatbane, bygget i armert betong.
Håndgranatbane for videregående kasteøvinger stiller ikke samme krav til permanent
opparbeidede anlegg/ konstruksjoner som for grunnleggende kasteøvinger. Granatkasting kan
ihht UD 2-1 foregå fra naturlige dekninger som gir sikker dekning. For videregående
kasteøvinger er det krav om nedslagsområde som vist på figur 11.42. Nedslagsområdet skal ikke
skråne nedover mot kastegropen/kastestedet, og skal være ryddet for gress og vegetasjon høyere
enn 10 cm innenfor et område tilsvarende figur 11.42. Øvingsleder (skyteleder)har ansvaret for å
klarere området etter øving og at det ikke ligger igjen blindgjengere i nedslagsområdet.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 147
Figur 11.42. Nedslagsområde som skal være ryddet for gress og vegetasjon høyere enn 10 cm

148 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Sprengningsfelt
På et sprengningsfelt defineres det farlige området av en sirkel med ladningen i sentrum. Ved
sprengning oppstår følgende virkninger:
splintvirkning
lufttrykkvirkning
markvibrasjoner
Utstrekningen av det farlige området avgjøres derfor av materialet i sprengningsobjektet, fordemning,
markens beskaffenhet og det omliggende lende. Farlig område pga. de ulike
virkningene fremgår av UD 2-1.
Ved etablering av sprengningsfelt, bør det innhentes bistand fra FB Futura i forbindelse med å
bestemme fysisk utforming av anleggene. Dette gjelder særlig vedrørende dimensjonering av
dekningsrom for personellet.
Miljø ved håndgranatbaner og sprengningsfelt
På begge typen baner vil det finnes rester av sprengstoff i jorden og på noen baner er det påvist
så høye konsentrasjoner at forebyggende tiltak er ønskelig. Sprengstoffrester brytes ned over tid
men ved noen baner er det behov for å øke nedbrytningshastigheten ved for eksempel å kalke
banen som en del av et årlig vedlikehold. Det prøves også ut andre metoder. Hver bane må
vurderes separat ut fra lokale grunnforhold og belastning.
11.4.2 Støy – feltbaner
På samme måte som for sikkerhet, er det på grunn av fleksibel bruk og forflytning av våpenplattformer
svært begrensede muligheter for reduksjon av støyspredning fra feltbaner gjennom
anlegg og konstruksjoner. Igjen er den avgjort viktigste faktoren planlegging og lokalisering av
banene. Når det gjelder støy, er det særlig topografi, vegetasjon, skyteretning og avstand til
bebodde områder som er virkemidler for begrensende tiltak.
Dersom man skal kunne dempe støy fra håndvåpen ved bruk av naturlige hindre (topografi) eller
etablering av hindre (voll, osv.), må lydbanen brytes. Lydbanen er beregningsmessig en krum
linje som spenner seg fra støyprodusenten (våpenet) og til det punktet der støyen skal måles.
Målepunktet for støyen vil i denne sammenhengen eksempelvis være et bebygd område som kan
tenkes å bli berørt av støyen. Dette innebærer at det eksisterer en tenkt lydbane for hver av de
eventuelt berørte mottakerne av støyen. Som illustrasjonen nedenfor viser, er det av svært stor
betydning hvor mottakerne av støyen befinner seg langs vertikalaksen for vurdering av den
effekt de ulike hindre kan ha. Mottakere som ligger vertikalt under en feltskytebane, vil lett
kunne bli skjermet av støy ved hjelp av voller eller mindre kupert terreng, mens mottakere som
ligger vertikalt plassert over samme bane, i liten grad vil merke effekten av lignende elementer.
På samme måte kan man legge disse inngangsvinklene til grunn ved planlegging av nye anlegg,
der høyden på ”tomten” sammenlignet med mottakerne av støy kan være utslagsgivende for
hvilken støysituasjon man vil få og hvilke muligheter man i ettertid vil ha for eventuelt å utbedre
dette.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 149
Gunstig plassering av støykilde ift. mottaker
Ugunstig plassering av støykilde ift. mottaker
Figur 11.43: Illustrasjonen viser potensialet som ligger i vurderinger av et anleggs plassering langs vertikalaksen i
forhold til en identifisert mottaker av støy.
Vegetasjon kan gi en viss demping av støyen fra feltskytebaner. Et tett skogsområde med en
dybde på ca. 200 m mellom mottaker og støykilde og der det ikke er visuelt gjennomsyn, vil
kunne gi en reduksjon av direktestøyen fra våpenet (se figur 11.44).
Reduksjon ca. 5 dB
Reduksjon ca. 20 dB
Figur 11.44: Illustrasjonen viser forskjellen i støydemping for vegetasjon og topografi. Reduksjon i dB er kun
veiledende.

150 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Kupert terreng med høydedrag vil kunne ha større støyreduserende effekt enn vegetasjon.. Et
høydedrag kan imidlertid gi ganske store refleksjoner av støyen, og påføre områder som i
utgangspunktet ligger gunstig til i forhold til skyteretningen store støymengder. I enkelte tilfeller
har man eksempler på at refleksjonsstøyen er langt høyere hos en mottaker enn direktestøyen fra
våpenet.
Avstanden mellom støykilde og mottaker vil i de fleste tilfeller være den mest utslagsgivende
faktoren for støysituasjonen rundt en feltskytebane. Dette gjelder for alle typer støy, uavhengig
av våpentyper.
Ved endret bruk av feltbanene må nye støyberegninger gjennomføres. Alle henvendelser
angående støyvurderinger skal rettes mot FB utleie utleietjenester SØF.
11.4.3 Miljø – feltbaner
Utlekking av tungmetaller fra feltbaner
Feltbaner som har vært i bruk i noen år, kan inneholde flere tonn metaller som bly, kobber, sink
og antimon. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har i regi av FB overvåket utlekking av
tungmetaller fra skyte- og øvingsfelt i opptil 15 år. Resultatene tyder på at utlekking av
tungmetaller er høyest fra feltbaner som ligger på sur myr som inneholder mye humus, som vist i
bilde 11.45 (FB/NIVA 2005). Overvåking gjennomført de senere år har i tillegg vist at
utlekkingen er spesielt høy der myra er oppskutt, og der det er skutt på stein og knauser (bilde
11.45), og der avstanden til bekk i tillegg er kort (Forsvarsbygg/Sweco Norge, 2009).
Bilde 11.45: Eksempel på dårlig plassering av målområde. Skyting i myr medfører ofte høy utlekking av
tungmetaller. (Foto: Grete Rasmussen)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 151
Avbøtende tiltak på feltbaner
Pr. i dag finnes det ingen fullgode miljøtiltak for å forhindre utlekking av metaller fra feltbaner –
både fordi det ikke anbefales å grave i myr for å fjerne metallene og fordi det er vanskelig å lage
kostnadseffektive rensetiltak for vann som drenerer feltskytebaner (FFI 2008c). I tillegg til
forurensningsproblematikk vil graving i myr også kunne ødelegge dette som habitat for ulike
arter, dvs. være negativt for biologisk mangfold.
Selv om prosjektilene korroderer forholdsvis raskt i myr betyr det ikke at alle baner på myr
lekker like mye. Metaller som ligger i en myr der vegetasjonsdekket er ødelagt av skyting og
tråkk, eller drenert av utgravde grøfter vil lekke ut i langt større grad enn fra en intakt myr der
vegetasjonsdekket ikke er ødelagt. Dersom et prosjektil ligger 10 cm under myroverflaten vil
korrosjonsproduktene lekke ut svært sakte fordi myrjorden er nokså tett. Ødelegges vegetasjonen
eksponeres prosjektilene og utlekkingen øker. Manglende vegetasjon fører også raskt til erosjon
slik at store mengder myrjord og tungmetaller vaskes bort. Vi har også sett at grøfting og
kjøreskader fører til økt utlekking.
Terrengskadene som er nevnt ovenfor kan forebygges ved at skadeutviklingen stoppes i tide.
Forebyggingen må innarbeides både i bruk og drift av banene. Eksempel på avbøtende tiltak kan
være:
Unngå konsentrert skyting mot terrengoverflater som ikke tåler slitasjen, evt. endre
bruken av banen
Flytte skytemål når slitasjen blir åpenbar.
Bedre rotasjon mellom eksisterende baner
Forebygg tråkkskader ved å legge ut kavlebruer o.l.
Revegetere vegetasjonsløse områder, om nødvendig med transplantering av torv og
myrjord.
Etablere målområder i baneløpet som tåler påkjenningen.
Lukke grøfter som drenerer forurensede områder av banen
Utbedre kjøreskader
Kalking av myrholdige feltbaner har tradisjonelt vært brukt for å redusere korrosjonen av
prosjektilene og dermed redusere utlekking av tungmetaller. Både tungmetallovervåkningsprogrammet
(FB/NIVA 2005) og andre studier (Lydersen et al. 2002) viser derimot at kalking av
slike områder faktisk kan øke utlekking av tungmetaller som sitter bundet til partikler. I tillegg
vil kalking kunne endre fysiokjemiske forhold i myra og endre forutsetningene for arter som
lever der. Metoden anbefales derfor ikke uten en nøye vurdering av mulige effekter av kalking,
både med hensyn til avrenning og biologisk mangfold. Risiko for økt utlekking medfører plikt til
å undersøke og ev. søke om tillatelse etter forurensningsloven. FFI har fått i oppdrag å vurdere
andre kjemiske innsatser som kan binde tungmetallene bedre i myrjord. Vi ønsker også å se på
andre miljøtiltak på myr som for eksempel tildekking. Vi har ikke fokusert på graving og
fjerning av forurenset myrjord fordi dette medfører stor risiko og det vi generere et avfall de vil
være svært kostbart å bli kvitt.
FFI har som oppdrag, i samarbeid med FB, å utvikle og teste ut miljøtiltak som kan benyttes for
å redusere utlekking av tungmetaller fra feltskytebaner. FB har etablert Miljølab i Østerdalen
Garnison, Basert på resultatene fra disse forsøkene skal FB utarbeide veiledere som gir
anbefalinger til hvilke metoder som kan brukes.
Forebyggende tiltak gjennom miljøvennlig forvaltning av skytebaner er den beste måten å
redusere kostnader forbundet til miljøtiltak i fremtiden (se kapittel 9.5). I tillegg anbefales det å

152 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
unngå bruk av myrområder og andre fuktige områder til feltskytebaner der dette er mulig.
Feltbanen bør ikke ligge nær bekk, elv eller annet åpent vann. Det er mest gunstig å plassere
feltskytebaner på tørre, kalkrike områder, men dette må vurderes sammen med slike områders
verdi for biologisk mangfold. I tillegg skal skyting i fjell ikke forekomme. Bruk av selvanvisere i
massivt stål er nå strengt regulert. Ved bruk av 12,7mm MultiPurpose skal man derimot skyte
mot harde flater. Nedslagsområdene som brukes skal ligge med god avstand fra bekker, elver og
vann, slik at man unngår avrenning fra målområdet direkte til åpne vannveier. Alternativt kan
bekker legges i tett kulvert slik at avstanden til åpen bekk blir større.
I fremtiden vil Forsvaret bruke en del blyfri ammunisjon. Det er viktig å være klar over at
ammunisjonen inneholder kobber, og at ammunisjonen dermed ikke kan kalles miljøvennlig. En
screening av alle aktive skyte- og øvingsfelt i Norge viser at bly finnes i forhøyede konsentrasjoner
nær banene, mens det ved skytefeltgrensen som regel er lite bly, men forhøyede konsentrasjoner
av kobber (FB/SWECO Grøner, 2007). Ammunisjonen er allikevel gunstig i forhold til
blyholdig ammunisjon, i og med at både antimon og bly er fjernet. Dette er spesielt gunstig i
forhold til menneskers og de fleste dyrs helse, men kobber kan ha en ugunstig effekt på vannlevende
organismer, noe som kan gi ringvirkninger videre opp i næringskjeden. FB vet ikke pr. i
dag hvilke effekter bruk av blyfri ammunisjon i feltbaner som tidligere har vært benyttet til blyholdig
ammunisjon vil ha i forhold til utlekking av tungmetaller.
Hensyn til biologisk mangfold og kulturminner
Spesielt viktige områder for biologisk mangfold er identifisert gjennom Forsvarsbyggs
kartlegginger av disse naturverdiene. Områdene er beskrevet og kartfestet i egne
biomangfoldrapporter som bl.a. finnes på FBs internettsider (www.forsvarsbygg.no) samt FBs
intranett (Nettopp under HMS-torget) og FIS/BASIS (Miljøreferanser).
Hensyn til biologisk mangfold (se også kapittel 9.4.3) skal tas både når feltbaner planlegges og
utvikles samt i ordinær drift. I planfasen gjelder dette både ift plasseringen av feltbanen med
påfølgende infrastruktur (bygninger, veger, osv) og ift utformingen av anlegg og veier for å
minimere inngrepene i natur og terreng. Hensynet til områdets verdi for biologisk mangfold skal
inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering jfr naturmangfoldlovens krav til vurdering
av tiltaket i forhold til innvirkning på naturmangfoldet. Eksempelvis vil det være mer gunstig å
anlegge en bane på et område med ungskog enn i et område med gammel skog/urskogpreg.
Utforming av skjæringer og fyllinger langs ny vei samt marksikring og revegetering av anlegg
og veier skal også tilpasses områdets vegetasjon og terrengformer. Naturlig revegetering skal
tilstrebes så langt dette er hensiktsmessig. Vurderingen etter naturmangfoldloven skal alltid følge
en evt søknad om tiltaket til aktuelle sektor-/planmyndighet.
I driftsfasen kan også miljøvennlig bevisste valg gjøres i forhold til biologisk mangfold. Viltarter
er f.eks. spesielt sårbare i forplantningssesongen (hekke-/yngleperioder). Ved å inkludere hensyn
til dette i virksomhetsplanlegging på baner nær viktige lokaliteter for vilt, kan driften gjøres mer
miljøvennlig.
Ved nyetablering av skytebaner som innebærer graving av skytevoller og anleggsmessige
inngrep knyttet til etablering av standplasser, målinnretninger, veger mm, er det en fare for å
skade eventuelle automatisk fredete kulturminner. Det er derfor nødvendig å avklare hvorvidt
byggeplanene kommer i konflikt med kulturminner og eventuelt justere lokaliseringen av banen
dersom dette er mulig. Dersom det ikke er mulig å justere tiltakets lokalisering kan det være
aktuelt å søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 153
11.4.4 Tekniske løsninger – feltbaner
I dette avsnittet vil vi se nærmere på ulike typer målarrangementer og teknisk infrastruktur som
finnes på ulike feltbaner.
De fleste feltskytebaner i Norge er utrustet med mekaniske målsystemer, som enten er drevet av
batterier eller koblet til et fast strømnett. Felles for alle er at det kreves beskyttelse av de mekaniske
og elektriske delene i målarrangementet. Nedenfor vises noen eksempler på målarrangement
fra ulike feltbaner i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt.
I og med at mange eldre feltbaner ligger på myr blir det også etablert nye målarrangementer der.
Det er under slike forhold viktig å ta hensyn til myras hydrologi og bygge anleggsveier og
fundamenter på en slik måte at det ikke etableres ny dreneringsveier.
Bilde 11.46: Bildene viser feltbane med bevegelig målarrangement, sett fra standplass (venstre) og bak blenderingen
ved målarrangementet (høyre).
(Foto: Jens Levi Moldstad)
Bilde 11.47: Bildet viser målløftere med figurskiver plassert i terrenget på Rødsmoen nærstridsbane. Som det fremgår
av bildet, er løftemekanismen montert på baksiden av plasstøpte betongvegger som er gravd ned i terrenget.
(Foto: Jens Levi Moldstad)

154 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.48: Bildene viser målløftere bak betongvegg og terreng, samt tilhørende el-skap beskyttet av betongrør
innfelt i terrenget. Bildene er fra angrepsbanen på Rødsmoen.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
Bilde 11.49: Bildet viser sleiden på målbanen i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt, med veg på venstre side og
beskyttelsesvoll/blendering mot skyteretning til høyre.
(Foto: Jens Levi Moldstad)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 155
Bilde 11.50–52: Billedserien viser tilbakeføring av
en vegstrekning i Hjerkinn skyte- og øvingsfelt
(bildene er manipulerte).
(Foto: Feste landskapsarkitekter)
11.4.5 Livsløpsvurderinger –
feltbaner
Dette temaet refererer seg til bevisstgjøringen
av de forhold som er omtalt
under miljø.
Det er i denne sammenheng interessant å
hente noen erfaringer fra det tilbakeføringsarbeidet
som er utredet og igangsatt i
Hjerkinn skyte- og øvingsfelt.
For livsløpsvurdering av feltskytebaner bør
det inngå vurdering av plasseringen av
banene, siden dette vil ha stor betydning for
forurensningsproblematikk, landskapsbilde
og biologisk mangfold (se over). I og med
at feltbaner dekker store arealer, vil det
være kostnadskrevende å fjerne
forurensning og innretninger fra disse
områdene. Det anbefales ikke å fjerne forurensede
masser fra feltbaner på myr, fordi
dette kan medføre økt utlekking av metaller
i tiltaksperioden, og vil samtidig føre til
store inngrep i naturen med større negativ
innvirkning på biologisk mangfold. Pr. i
dag er det heller ikke lov å deponere masser
med høyt innhold av organisk materiale på
deponi. For å bli kvitt forurensede myrjord,
må man først avvanne jorden og så sende
dem til godkjent forbrenningsanlegg.
Forbrenning er atskillig mer kostbart enn
deponering. Dette betyr at det vil ligge
deponier med metallforurensning i disse områdene i antakelig flere hundre år dersom man ikke
finner bedre tiltaksmetoder i fremtiden. Det betyr arealbruksrestriksjoner og behov for
overvåkning av avrenning av tungmetaller. Man må ev. iverksette tiltak for å redusere
utlekkingen.
Særlig kontroll og dokumentasjon av hvilken spredning som har funnet sted av ammunisjon og
andre potensielt forurensende stoffer vil her være sentralt. Dette i forhold til å vurdere tiltak på
tidlige stadier som muliggjør begrensning av fremtidige miljøproblemer.
Her må det gjøres bruk av den kunnskapen som er ervervet i forbindelse med de undersøkelser
som har vært gjort av NIVA og FB på dette området. Det arbeides med prøving av nye materialer
og metoder for å kunne plassere og kontrollere forurensningen i feltbanene på en mest mulig
miljøvennlig måte.

156 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Etablering av veger framrykningstraséer, blenderinger og målvoller er ofte av et vesentlig
omfang i feltanlegg. Slike elementer kan være ressurskrevende å fjerne ved en eventuell
fremtidig tilbakeføring, avhengig av lokale forhold. Det er tenkt noen tanker om måter å lage
veger på slik at de lett kan fjernes, hvilket ville være en vesentlig tilførsel av fleksibilitet og
bærekraft i en rekke anlegg.
Bilde 11.53–54: Bildene viser tilbakeføring og revegetering av framrykningstrasé for stridsvogn i tidligere Hjerkinn
skytefelt. Av hensyn til blindgjengerfare er arbeidene utført med fjernstyrt anleggsmaskin. (Foto: Dagmar Hagen,
NINA)

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 157
11.5 SIBO/ OIBO-anlegg
Bilde 11.55–56: Bildene viser to ytterpunkter vedrørende fasiliteter for trening i bebygd miljø. Til venstre ses SIBOanlegget
på Rena og til høyre en enkel kulisse av et hus i BT-banen, Rødsmoen skyte- og øvingsfelt.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
Trening på Strid i bebygd område (SIBO)/ Opptreden i bebygd område (OIBO)/ Militær
opptreden i bebygd område (MOBO) er en sentral del av Forsvarets øvingsvirksomhet,
særlig i forbindelse med trening til deltakelse i internasjonale operasjoner. Det finnes en
rekke fasiliteter tilpasset denne formen for øving i ulike skyte- og øvingsfelt i Norge.
Dette spenner fra sammensatte anlegg med små ”bysamfunn”, bygd opp som plasstøpte
betonghus, til helt enkle brakker eller kulisser. Heimevernet har innført et OIBO
(Opptreden i bebygd område) som et nytt banebegrep. Dette er i realiteten et SIBOanlegg,
men navnet er mer tilpasset Heimevernets øvingsmønster i et slikt anlegg.
Om bruken av anleggene
SIBO er strid i et miljø som setter svært store krav til alt fra den enkelte soldats stridsteknikk til
avdelingens planer og evne til å utføre kommando og kontroll. Det overordnede målet for trening
i SIBO-miljø er å skape avdelinger med evne og vilje til å utnytte sine kapasiteter maksimalt for
å overvinne en motstander, samtidig som avdelingen holder egne tap på et minimum.
SIBO karakteriseres av at striden kan foregå på tre plan samtidig – under, på og over bakken –
og videre av at det er svært vanskelig å ha nøyaktig kontroll både på fienden og på egne underavdelinger,
noe som lett kan føre til at en veltrent fiende kan påføre våre styrker store tap, i
tillegg til at vi risikerer egne tap på grunn av utilsiktet beskytning av egne.
Trening i SIBO gjennomføres på alle nivåer til og med bataljonsstridsgruppe. Brigader søkes
også trent i SIBO for å sikre at planleggere, ordregivere, støtte- og forsyningsavdelinger er
fortrolig med hvilke krav, muligheter og begrensninger bebygd område gir. Også en rekke sivile
organisasjoner – politi, brannvesen, osv. – vil kunne ha behov for å trene på håndtering av krisesituasjoner
i SIBO-anlegg.
11.5.1 Sikkerhet – SIBO
De aller fleste SIBO-anlegg er ikke dimensjonert for skyting med skarp ammunisjon. Det vil i de
fleste tilfeller være aktuelt med bruk av løsammunisjon og ulike markeringsmidler. SIBO-

158 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
landsbyen som er bygd på Rena er med noen få unntak ikke dimensjonert for å kunne skytes på
og i med skarp ammunisjon. Ved angrep og inntrengning i husene her, vil det bli benyttet løsammunisjon.
Håndgranater og lignende vil markeres med knallskudd og ”flash-bang”. SIBOanlegg
som benyttes uten bruk av skarp ammunisjon, gir meget stor fleksibilitet i forhold til å
sette opp ulike scenarioer, antall personer til stede samtidig, osv.
Fra et brukerståsted er det imidlertid positivt å ha mulighet til å skyte skarpt med forskjellige
typer våpen, både fra og i anlegget. Det finnes metoder for å bygge opp deler av SIBO-anlegget
– f.eks. en av bygningene – slik at det kan skytes med skarp ammunisjon inne. Hovedprinsippet
baserer seg da på etablering av en rikosjettfri overflate inne i bygningen. Det kan også være
aktuelt å sette opp deler av en bygning – f.eks. løse vegger eller hushjørner i enden av et anlegg –
slik at man kan skyte med skarpt mot disse og ut i terreng bak.
Enkelte anlegg er bygget opp på en slik måte at kulissene eller det bebygde miljøet er eller
inngår som del av standplass eller målområde/målarrangement. I disse tilfellene vil bruken være
begrenset av de samme sikkerhetsmessige retningslinjer som på ordinære basis- og feltskytebaner,
og aktivitetene vil bli av en mer stedsspesifikk og forutsigbar art. Eksempelvis kan
plassering av SIBO-anlegg som del av en nærstridsløype være hensiktsmessig, siden det gir gode
muligheter for realistisk trening. Anlegget bør da ligge enten i midten eller mot slutten av
løypen. I disse tilfellene kan metoder som nevnt under delområde basis- og feltskytebaner
anvendes i den grad det er aktuelt for å begrense farlig område i forbindelse med skytingen.
11.5.2 Støy – SIBO
For SIBO-anlegg gjelder i hovedsak de samme prinsipper vedrørende støydempende tiltak som
for feltbaner.
SIBO-anleggene har som regel en relativt forutsigbar bruk hva gjelder standplass/målområde, og
vil som oftest ha støyemisjon fra et begrenset område. Dette vil i mange tilfeller gjøre det mulig
å plassere og organisere anleggene som helhet, i forhold til de retningslinjer vedrørende støybegrensende
terrengtilpasninger som det er redegjort for tidligere i håndboken.
11.5.3 Miljø – SIBO
De fleste SIBO-anlegg er beregnet for trening med løsammunisjon eller markeringsammunisjon.
De anlegg som åpner for bruk av skarp ammunisjon, må i lys av den antatt høye bruksintensiteten
tilrettelegges for i størst mulig grad å kontrollere deponering av prosjektiler. I de
fleste tilfeller vil dette være ivaretatt ved at denne typen SIBO-anlegg er en del av en skytebane,
med de innretninger som betjener disse formålene.
I forbindelse med en del treningsaktivitet som er naturlig å gjennomføre i SIBO-anleggene, vil
det være aktuelt å benytte pyrotekniske hjelpemidler for å simulere branner og røyk osv. I disse
tilfellene er det nødvendig å tilrettelegge utstyr eller installasjoner som muliggjør en kontroll
med de miljøskadelige stoffene som eventuelt benyttes. Eksempler på dette kan være mobile kar
mv. som muliggjør brenning uten at brennmidlene (bensin, osv.) er i kontakt med omgivelsene.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 159
Sett ovenifra
Sett fra siden
Karmer rundt platting
Oppsamlingstank
Sluk
Figur 11.57: Ved det nye SIBO-anlegget i Østerdalen, er det etablert et mobilt oppsamlingssystem for bruk til øving
med pyrotekniske hjelpemidler og andre øvingsmidler som kan avgi uønsket avrenning. Denne er utformet slik at
den enten kan settes på henger eller ha en egen hjulløsning for transportering til aktuelt bruksområde.
Ved lokalisering av SIBO-anlegg og medfølgende infrastruktur, skal områdets verdi for
biologisk mangfold inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering.
11.5.4 Tekniske løsninger – SIBO
Som nevnt innledningsvis finnes det mange ulike varianter av SIBO-anlegg. Det vanligste er hus,
kulverter mv. i uisolert betong uten oppvarming, men med nødvendig belysning. Noen av husene
på Rødsmoen er etablert også helt eller delvis som trekonstruksjoner. Kulissene er vanligvis
utført i tre, men diverse markeringsgjenstander er også i andre materialer, slik som gamle biler,
mv.
Avhengig av anleggets størrelse og fleksibilitet, kan det være aktuelt med mer eller mindre
omfattende målarrangementer. Målarrangementer i SIBO-anlegg bør imidlertid behandles som et
høyst endringsdyktig element, siden endringer av scenario og målspill er vesentlige for at
anlegget skal være fleksibelt nok for variert bruk.
Det bør i større anlegg være egne bygg, eller deler av bygg, som kan håndtere styring av målarrangementene
og øvrige forhold som påvirker scenarioet i anlegget. Dette kan f.eks. dreie seg
om lyd, lys og røyk, osv.
I SIBO-anlegget som er bygd i Østerdalen, er et av byggene (Skysstasjon) bygd slik at det utgjør
en kombinasjon av et øvingsmoment og et elektrobygg, hvor halvdelen er delt inn i tre rom som
blant annet innholder en trafo, et tavlerom og et rom for lysstyring.
Det enkelte SIBO-anlegg kan også utrustes med egne rekvisitter/forbrukssatser. Dette består av
øvingsmidler som skal brukes til å skape de scenarioer som øvende avdeling ønsker. Dette vil
være sandsekker, sand og piggtråd, gamle bilvrak, osv.
I lys av den harde bruken som må påregnes i et SIBO-anlegg, er det en del forhold som med
enkelhet kan gjøres mer levedyktig. Dette kan f.eks. være bruk av dører som kan åpnes begge
veger, slik at de ikke går i stykker når man sparker dem opp mv.

160 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bilde 11.58: Bildet viser SIBO-anlegget i Mauken skyte- og øvingsfelt. (Foto: Torgeir Haugaard)
11.5.5 Livsløpsvurderinger – SIBO
Det finnes eksempler på SIBO-anlegg som er svært enkle og mer å regne som en forbruksinstallasjon,
og anlegg som er av mer varig art. Anlegget i Østerdalen er i all hovedsak utført i
plasstøpt betong. Materialvalget er her begrunnet med en ambisjon om å holde vedlikeholdskostnader
på et lavt nivå, i lys av den harde bruken et SIBO-anlegg vil få. Man må imidlertid ta i
betraktning at denne type anlegg har behov for en høy grad av fleksibilitet, og relevante
scenarioer for øving kan endre seg med korte intervaller.
Betraktninger om anleggets endringsdyktighet blir i så måte et viktig aspekt ved valg av byggemåte,
materialer, osv. Anleggene kan også være sammensatt av noen permanente elementer og
noen fleksible elementer, slik at det lar seg endre uten at anlegget som helhet blir ”utdatert”.
Valg av materialer og konstruksjonsformer vil være bestemmende for mobilitet, mulighet for
senere revegetering av terreng, osv. i forbindelse med nyetableringer av anlegg, eventuelt
ombygginger av eksisterende anlegg.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 161
11.6 Spesialanlegg
Spesialanlegg bygges for å møte helt spesielle krav til spesielle test- og øvingsvirksomheter.
Dette kan være alt fra kvalifisering av ammunisjon til prøveskyting med særlig krevende våpensystemer,
f.eks. panserbrytende ammunisjon fra stridsvogn. Stort sett er spesialanleggene lagt
opp som rene ”skytebaner” med definerte standplasser og nedslagsfelt, og det blir i liten eller
ingen grad utøvet taktisk trening i slike anlegg.
11.6.1 Sikkerhet – spesialanlegg
Ved en rekke spesialanlegg blir det gjennomført testskyting av ikke-kvalifiserte våpen, hvilket
medfører at det må etableres særlig skjerpede sikkerhetstiltak. Eksempel på dette er de
betydelige terrengmodifikasjonene og skyteveggene som bl.a. finnes på spesialbanen på
Rødsmoen (bane C/E, se bilde 11.59). Skytevegg for skyting med spesiell ammunisjon i RØ er
etablert.
Bilde 11.59–60: Bildene viser opparbeidet spesialbane (C/E) og skytevegg i Deifjellet i Regionfelt Østlandet.
Skyteveggen skal brukes som innskytingsvegg for pilammunisjon.
(Foto: Sjur Krogstie)

162 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
PFA-sletta i Regionfelt Østlandet er et annet eksempel på spesialanlegg som stiller særskilte krav
til sikkerhet. Dette er et anlegg for utviklings- og kvalifiseringsskyting med alle typer
ammunisjon og eksplosiver som anskaffes til Hæren. For å kunne gjennomføre dette kontrollert
og med tilstrekkelig mulighet for innhenting av data og evaluering, er det opparbeidet en slett
flate på 900 x 400 m planert med grus, og med både optiske og akustiske sensorer. Av sikkerhetsmessige
årsaker er hele området gjerdet inn. PFA-anlegget består i tillegg av observasjonsog
koblingsbunker på 90 m2 i i den nord-østre delen av sletta og en Terminalhytte på 140 m2 på
Fagerfjellet. PFA-sletta med tilhørende anlegg ble ferdigstilt i 2010 og erstatter PFA-sletta på
Hjerkinn.
Bilde 11.61: Bildet viser PFA-sletta i Regionfelt Østlandet. (Foto:Anders Martinsen)
11.6.2 Støy – spesialanlegg
De aktivitetene som finner sted i spesialanleggene, er som nevnt under betraktningen av sikkerhetsmessige
forhold oftest av stedsspesifikk og forutsigbar karakter. Dette innebærer at det i
hovedsak etableres helt faste standplasser og nedslagsområder, hvilket til en viss grad muliggjør
lokal skjerming av støyemisjon både fra våpenplattform og detonasjoner.
På bane C/E i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt er dette gjort ved etablering av støydempende
voller omkring standplass, samt skjerming av nedslagsområdet ved både innskjæring i terrenget
og etablering av kulverten i fjellet. Denne kulverten er utformet slik at tverrsnittet endrer seg i
ulike sektorer inne i fjellet, og den utgjør således en lydfelle.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 163
Figur 11.62: Kulvert i fjellet (rødt) ved nedslagsområdet på bane C/E i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt.
11.6.3 Miljø – spesialanlegg
Aktiviteten i spesialanlegg vil som nevnt ofte være stedsspesifikk og forholdsvis forutsigbar.
Dette muliggjør tiltak for å begrense bl.a. avrenning av forurensende materialer fra anleggene. Et
eksempel på dette er dreneringssystemet fra målområdet/bakveggen på bane C/E i Rødsmoen
skyte- og øvingsfelt.
Ved lokalisering av spesialanlegg og tilhørende infrastruktur, skal områdets verdi for biologisk
mangfold inngå som ett av utvelgelseskriteriene for plassering.
Generelt skal man unngå å plassere målområder i eller nær bekker, elver og vann. Ved valg av
nedslagsfelt for hvitt fosfor, skal man spesielt unngå myr, fuktige områder og områder med
overflatevann. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9.4.5.
11.6.4 Tekniske løsninger – spesialanlegg
Siden virksomheten i spesialanleggene oftest er av en teknisk art som innebærer testing og evaluering
av såkalt ikke-kvalifisert ammunisjon, vil det være et vesentlig større behov for teknisk
instrumentering i spesialanleggene enn for mange andre typer anlegg. Dette kan dreie seg om alt
fra innbygging av sensorer i markplan til oppføring av høye master og andre installasjoner for
oppstilling av måleutstyr for innsamling av data fra testene.
Ved PFA-sletta i RØ er det installert optiske sensorer høyt over bakken for å kunne overvåke
testene som skal gjennomføres her. Dette innebærer at det er satt opp 3 stk 60 m høye master for
å gi tilstrekkelig oversikt i terrenget. På det tilsvarende anlegget på Hjerkinn (PFA-sletta)
oppnådde man samme oversikt ved å bruke fjellsidene på begge sider av anlegget.
11.6.5 Livsløpsvurderinger – spesialanlegg
De fleste av spesialanleggene vil medføre vesentlige inngrep og ofte store terrengendringer. Krav
til skyting over store avstander genererer samtidig ofte behov for mye infrastruktur i form av
veger, fremføring av strøm, osv. Her gjelder stort sett de samme prinsippene som for øvrige

164 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
delområder. Betraktninger i forhold til anleggenes fleksibilitet er her sentralt for å oppnå størst
mulig nytteverdi, og dermed en mer ”bærekraftig” bruk av anleggene. Det dreier seg i hovedsak
om å ha et bevisst forhold til de enkelte tiltakenes behov, for å imøtekomme eventuelle endringer
i bruksmønstre og derav planlegge med tilstrekkelige retrettmuligheter.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 165
11.7 Anlegg/kjøreløyper
11.7.1 Slitasje på terreng og vegetasjon ifm kjøring
Bruk av militære kjøretøyer i skyte- og øvingsfelt utgjør en miljømessig utfordring ift slitasje og
skader på terreng og vegetasjon. Samtidig kan slik slitasje medføre at områdets verdi for øving
reduseres på sikt. Generelt vil opparbeidete kjøretraseer muliggjøre mindre slitasje og skade enn
arealer som avsattes til fri kjøring. For forebygging og rehabilitering av kjøreskader vises det til
Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (se kap 9.4.3). Her gis
noen kortere betraktninger.
Robusthet for terrengslitasje skal tas tidlig inn i vurderingene av nye traseer eller arealer. For
eksisterende skal regelsett for kjøreaktivitet, behov og muligheter for markforsterkning samt
gjennomføring av rehabiliteringstiltak vurderes. Generelt anbefales bruk av utarbeidede
miljøsjekklister for å ivareta miljøhensyn i planlegging og utførelse av aktiviteter. Sjekklistene
finnes på HMS-torget på FBs intranett.
Områders sårbarhet vil imidlertid kunne variere avhengig av tid på året. Kjøring i mindre sårbare
faser som ved solide snø- og teleforhold eller utenom sårbar hekke-/yngleperiode for vilt vil
kunne gjennomføres uten å påføre skade. Viktige lokaliteter for biologisk mangfold er kartlagt
for samtlige landbaserte skyte- og øvingsfelt, og det er utarbeidet rapporter med kart som
stedfester lokalitetene. Rapportene gir også forvaltningsråd for hvordan aktiviteter i lokalitetene
bør gjennomføres for å ta mest mulig hensyn til biologisk mangfold. Denne informasjonen
innarbeides videre i forvaltningsplanene som utarbeides for hvert skyte- og øvingsfelt.
11.7.2 Kjøring fritt i terreng
Skadevirkninger ved kjøring fritt i terreng avhenger av flere faktorer: vegetasjonens slitestyrke,
løsmassetype, fuktighetsgrad, terrengets helningsgrad, evne til revegetering ved skade av
markdekket, osv. I tillegg vil solid snødekke og teleforhold sterkt kunne redusere
skadevirkninger vinterstid. Generelt skal omfanget av kjøring fritt i terreng minimeres. Særlig
myr og sandrike områder (for eksempel lavdominert skog- og fjellvegetasjon) er sårbare i så
måte og bør derfor unngås.
11.7.3 Kjøring på faste kjøretraseer
Ved å definere faste kjøretraseer i terrenget, vil man få begrenset arealene som blir utsatt for
slitasje og skader, og mulighetene for markforsterkning er større. Geonett og kavlematter kan
være gode metoder for slik forsterkning i slitasjesvake områder. Dersom kjøretraseene
opparbeides som veger – dvs. at man legger vanlige vegbyggingsprinsipper til grunn – unngår
man problemet med slitasje på terreng. Selve opparbeidelsen kan imidlertid være et relativt tungt
naturinngrep, og innvirkningen på naturmangfoldet må inkluderes i planlegging og opparbeiding
av også slike traseer.
Totalt sett er oftest anleggelse av slike vegtraseer kostnadskrevende, siden dette er et alternativ
som krever en større investering idet traseene anlegges, samt på grunn av vedlikehold i ettertid.
F.eks. vil beltegående kjøretøy utløse behov for at traseene jevnlig må høvles for at man skal
kunne opprettholde nødvendig kjørestandard. Imidlertid slipper man utgifter til revegetering i
ettertid.

166 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Prinsippet med anleggelse av traseer på veg er benyttet i Regionfelt Østlandet. Her er det bygd
ca. 50 km med kjøretraseer, med en bredde på 5,5 m. Traseene er bygd opp av knuste fjellmasser
med en tykkelse på i gjennomsnitt 50 cm. Over myrer er det benyttet alternativ byggemetode,
ved at man har lagt vegen oppå myra ved å legge ut armeringsduk og armeringsnett under
overbygningsmassene. På denne måten har man unngått tradisjonell masseutskifting, som ofte
fører til negative miljøvirkninger som drenering av myr med påfølgende endring av levevilkår
for planter og dyr.
11.7.4 Håndbok for forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader
Naturmangfoldloven setter krav til restaurering av natur etter inngrep, og også krav til
kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene og valg av metoder. Håndbok for
forebygging og rehabilitering av natur- og terrengskader (Forsvarsbygg 2010) gir FB mulighet
til å håndtere utfordringer knyttet til forebygging og rehabilitering av naturskader i forbindelse
med forskjellige typer naturinngrep, basert på beste tilgjengelige kunnskap. Håndboka vil være
førende for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av forebyggende og avbøtende tiltak
for natur- og terrengskader i SØF. Den vil fungere som en støtte i både praktisk og administrativt
arbeid knyttet til disse problemstillingene, og bidra til å identifisere situasjoner knyttet til
virksomheten som kan forårsake natur- og terrengskader. Det gis retningslinjer for identifisering
av forebyggende og avbøtende tiltak i forbindelse med naturinngrep, og beskrivelser av
fremgangsmåter og kostnader knyttet til gjennomføring egnede tiltak
Sentrale temaer i håndboka er:
Forebygging av natur- og terrengskader gjennom virksomhetsplanlegging og
tilrettelegging (forebyggende tiltak).
Karakterisering av ulike typer natur- og terrengskader med hensyn på tiltak der de
oppstår.
Beskrivelse av aktuelle metoder og fremgangsmåter for rehabilitering av ulike typer
skader (avbøtende tiltak).
Håndboka vil bidra til etablering av standardiserte rutiner for:
Implementering av kostnadseffektive tiltak i forbindelse med naturinngrep.
Valg av metoder og fremgangsmåter.
Dokumentasjon av tiltak.
11.7.5 Revegetering
Revegetering utføres av to hovedgrunner: 1) for fysisk å beskytte terrenget for å muliggjøre
militær bruk også i fremtiden, og 2) for å rehabilitere områder for å tilbakeføre terrengets miljømessige
betydning for biologisk mangfold, friluftsliv, osv. Det er viktig å inkludere begge disse
behovene ved planlegging og gjennomføring av rehabiliteringstiltak.
Når man skal velge rehabiliteringsmetode i skytefeltene der det er kjørt i terreng, må man huske
på at de stedlige forholdene avgjør hvilke metoder som bør velges. Dette gjelder særlig grunnforhold,
vegetasjon og klimatiske forhold. Eksempelvis vil man måtte velge andre rehabiliteringsmetoder
på Hjerkinn, som ligger i høyfjellet, enn det man kan velge f.eks. på Rødsmoen i
Åmot, som ligger i lavere strøk.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 167
Revegetering er kostnadskrevende, og kan være vanskelig å få gjennomført med godt resultat.
For å sikre en stadig bedre og mer kostnadseffektiv rehabilitering av naturskader, vil det derfor i
fremtidig forvaltning av skyte- og øvingsfelt arbeides med ulike elementer for å oppnå stadig
mer hensiktsmessige og kostnadseffektive tiltak (se kapittel.9.4.3).
11.7.6 Eksempel på revegetering
Et eksempel på uttesting av revegetering for å muliggjøre bruk av et område over lengre tid, er
forsøket med rehabilitering av kjørevolter i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. Typisk for
Rødsmoen er at det øverste jordlaget består av tørkesvak grovsand som utsatt for erosjon av vind
og nedbør. Derfor er det ønskelig å etablere en viss plantevekst for å dekke og beskytte jorda.
Hovedprinsippet har vært at kjørevoltene først sloddes med landbruksredskap der det er dype
beltespor, før det sås i grasfrøblanding. På noen av de utprøvde områdene er det benyttet grasfrø
av hardfør type med noe tilførsel av gjødsel og kalk. Som et alternativ er det forut for såing
spredd ut kompost for å forbedre vekstforholdene. Tiltakene er utført i starten av den
virksomhetsfrie perioden på forsommeren, for å få den hardføre gressarten til etablere seg før
man tillater bruk av området igjen.
Tiltaket er kun gjennomført med tanke på fremtidig bruk. Hensyn ift spredning av arter inn i
området gjennom kompost og nye frøarter er ikke vurdert.

168 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
12 Beredskap, brann og eksplosjonsvern
12.1 Hensikt
Dette kapittelet omhandler en del typiske problemstillinger innen brann- og eksplosjonsvern i
skyte- og øvingsfelt.
12.2 Oppbygging
Kapittelet beskriver ansvar og organisering innen beredskap, brann- og eksplosjonsvern, brannforebyggende
tiltak, samt erfaringer og eksempler knyttet til dette.
12.3 Beredskapsplan
Om det er spesielle forhold i de enkelte skyte- og øvingsfelt som kan ha innvirkning på MOs
kriseberedskapsplan skal dette gjenspeiles i MOs kriseberedskapsplan. Dette kan enten gjøres
direkte i kriseberedskapsplanene, eller som egne vedlegg til kriseberedskapsplanene. Mal for
slikt vedlegg skal ligge på Forsvarsbyggs intranett
Hensikten med beredskapsplan er å sikre at uhell/ulykker som oppstår i feltet blir håndtert på en
sikker og effektiv måte. Dette gjelder for hendelser med personskader/dødsfall, brann og
eksplosjon, akutt forurensning/utslipp og skader på materiell.
I utslippstillateser/konsesjoner gitt av forurensingsmyndighetene kan det være krav til at
beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Flere vilkår vedrørende beredskap er gitt i
den enkelte tillatelse.
Der det er nødvendig bør beredskapsplanen ha vedlagt kart med de viktigste opplysningene
inntegnet. Informasjon om beredskap skal i tillegg inn i skytefeltinstruksen.
Følgende punkter bør innlemmes i beredskapsplanen.
Møteplass ved beredskap.
Ansvar
Oversikt over blindgjengerfelt
Oversikt over brannutstyr
Forebyggende brannvern
Håndtering av akutt forurensning
Ivaretakelse av personsikkerhet
Skytefeltinstruksen skal gi informasjon om hvilke møteplasser som gjelder for det enkelte skyteog
øvingsfelt. Lokal alarmsentral (lokalt brannvesen) skal varsles om dette på forhånd.
Skytefeltinstruksen skal også inneholde en instruks for melding om blindgjengere og eventuelt
andre risikofylte forhold som dukker opp.
12.3.1 Handlingsplan og varslingsplakat
Det skal utarbeides en varslingsplakat og en handlingsplan som skal følges ved fare- og
ulykkessituasjoner. På HMS-torget finnes en plakat: Akutt melding av brann og ulykker.
Plakaten skal plasseres lett synlig på hvert enkelt skyte- og øvingsfelt (for eksempel på en

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 169
oppslagstavle). Informasjon om planen skal gis til alle ansatte/brukere. Handlingsplanen skal
inneholde temaene varsling, bekjempelse, redning, evakuering og normalisering.
12.4 Brann- og eksplosjonsvern – ansvar og organisering
Generelt
Det forutsettes at FBs brannvernleder har et nært samarbeid med brukers brannvernkontakt i det
aktuelle skyte- og øvingsfelt, og at brannforebyggende tiltak legges opp i samsvar med FBs
HMS-system. I dette kapittelet beskrives brannforebyggende tiltak på generelt grunnlag. Hvilke
tiltak som er best egnet i ulike skytefelt, vil variere ut fra forholdene og bruken i det enkelte
feltet. Planlegging av brannberedskap bør alltid skje i samarbeid med det kommunale brannvesen,
som har brannvernmyndighet. Pålegg kommunen gir i forbindelse med brannvern i
skytefelt er å anse som minimumskrav, og skal i større grad ivareta brannsikkerheten til omgivelsene
rundt feltet og til feltet som om det er en skogeiendom. Forsvaret bør vurdere å stille
strengere krav til brannvern i egne skytefelt ut fra at skytefeltene er Forsvarets ”klasserom” og
skal utgjøre gode øvingsfasiliteter i mange tiår.
Ansvarsforhold FB - Forvalter
FB ivaretar forvaltning av Forsvarets skyte- og øvingsfelt. FB er formelt hovedansvarlig ift
offentlig lovverk og rapportere til offentlige myndigheter.
FBs brannvernleder/branningeniør skal samarbeide med skytefeltadministrasjonens utnevnte
brannvernkontakt.
FB skal:
bidra til at eiendom, bygg og anlegg i skyte- og øvingsfelt utstyres, driftes og vedlikeholdes
med hensyn på brannvern og i samsvar med gjeldende offentlig lovverk og egne
retningslinjer
tilrettelegge for leietakers organisatoriske brannverntiltak i forbindelse med bruk av skyteog
øvingsfeltet
ivareta bygningsbrannvern på aktuelle installasjoner med hensyn til nødvendig brannteknisk
oppdeling, deteksjon, varsling, merking av rømningsveger, manuelt slokkeutstyr, osv.
vurdere behov for branngater og branngrøfter (vegetasjonsfrie soner) for å begrense
spredning av eventuelle branntilløp
I tillegg skal FB etter vurdering og i samråd med det aktuelle kommunale eller regionale
brannvesen.
etablere nødvendige lokale vannreservoar
bygge nødvendige veger mhp tilgjengelighet for brannvesenets kjøretøyer
Ved etablering av branndammer eller tilsvarende må det avklares med kommunen om det kreves
byggemelding eller reguleringsplan

170 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Ansvarsforhold Forsvaret - Leietaker
Forsvaret ved skytefeltadministrasjonen er den enheten i Forsvaret som koordinerer bruken av
skyte- og øvingsfeltet og skal utnevne en brannvernkontakt.
Skytefeltadministrasjonens brannvernkontakt skal samarbeide med FBs brannvernleder
/branningeniør.
Forsvaret ved skytefelt-administrasjonen har ansvar etter brannvernforskriften i forhold til bruk
av feltet, og skal:
gi brukerpersonellet nødvendig brannvernopplæring, kjennskap til instruks og informasjon
rapportere til FB om status, samt eventuelle feil og mangler på brannsikkerheten
anskaffe og lagre nødvendig tyngre slokkemateriell i skytefeltet (f.eks. brannpumpe, slangemateriell,
osv.)
lagre nødvendig utstyr i skyte- og øvingsfeltet for å kunne lage branngater og branngrøfter,
samt for å kunne slokke brann
vurdere fjerning eller på en kontrollert måte brenning av unødig brennbart materiell ved
behov (NB!: Generelt brenningsforbud i skogmark uten tillatelse fra lokal kommune 15.04.–
15.09.)
sørge for at brannfarlige varer og eksplosiver fjernes fra områder i skytefeltet der det er fare
for at brann kan oppstå
til enhver tid ha oversikt over hva som er reelle blindgjengerområder innenfor feltet
ved tørre klimatiske og vegetasjonsmessige forhold, redusere bruk av brannstiftende ammunisjon
(f.eks. sporlys) til et minimum eller nekte bruken helt (dette skal være nedfelt i
instruks)
vurdere behov for brannøvelser
utarbeide og oppdatere branninstruks(er) (vaktrunder, opplæring av mannskap, utstyr, osv.)
12.5 Brannforebyggende tiltak
Generelt
De fleste av Forsvarets skyte- og øvingsfelt inneholder til dels store arealer produktiv skog – fortrinnsvis
barskog, på lik linje med skogbruket – som i høy grad er utsatt for skogbrann. Forsvaret
vil gjennom forvaltning og drift av skyte- og øvingsfeltene arbeide mye for å unngå skogbrann
gjennom forebyggende tiltak. Imidlertid er risikoen for brann så vidt høy at skadebegrensende
tiltak utgjør en viktig del av oppgavene forbundet med brannvernet. De brannverntiltak som er
truffet, skal gå frem av sikkerhetsinstruksen for feltet.
Ved planlegging av brannverntiltak, bør det gjøres en vurdering av tiltakets miljømessige
betydning, f.eks. innvirkning på viktige områder for biologisk mangfold (se også kapittel 9.4.3,
samt miljøsjekklistene for utbyggingsaktivitet og FDV på HMS-torget).
Brannsikring av skyte- og øvingsfelt
Det viktigste forebyggende tiltaket mot skogbrann er å ha innarbeidet rutine for å stoppe virksomheten
når det er fare for at skogbrann kan oppstå. Dette kan for eksempel innebære at det
legges restriksjoner på bruk av ulike typer ammunisjon, basert på lokal kunnskap om sesongavhengig
skogbrannfare.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 171
Utplassering av utstyr
I felt der det er fare for brann, må det utplasseres brannslokkingsredskap. Dette kan dreie seg om
alt fra brannsmekkere, hagekanner og små bærbare brannsprøyter til brannbiler.
Bilde 12.1: Brannsmekkere. (Foto: Haakon Rasmussen, 3RW)
Det må legges stor vekt på å ha vann tilgjengelig på utsatte steder. Her finnes det eksempler på
utgraving av branndammer og utplassering av større vanntanker.
Bilde 12.2–3: Bildene viser opparbeidet branndam i lokal bekk og branndam i myrområde på Rødsmoen.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
Opparbeidede branndammer kan ofte inneholde forurenset vann som kan skape problemer for
slokkeutstyret. Det bør derfor sørges for at det skaffes slokkemunnstykker som tåler forurenset
vann med humusinnhold.
Tiltak for å hindre spredning av skogbrann
En viktig strategi for å hindre spredning av skogbrann er å isolere det brennbare materialet. Flere
tiltak har vært og er i bruk for å få dette til. Nedenfor nevnes et utvalg av de vanligste metodene
som kan være relevante. Tiltakene kan deles i to grupper: (A) de som isolerer, og (B) de som
fjerner brennstoffet. Å kombinere ulike tiltak, kan være et aktuelt alternativ. For begge disse
tiltaksgruppene bør det gjøres vurdering av påvirkning på viktige områder for biologisk
mangfold der slike tiltak planlegges, for å minimere negativ innvirkning på slike områder.

172 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Når det gjelder B1 og B2, se Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 2002, § 8-2 Bruk
av ild utendørs.
A1 – Opprettelse av vegetasjonsfrie soner
Dette prinsippet innebærer etablering av en stripe eller en sti som er rensket ned til
mineraljorden for å hindre skogbranner i å spre seg. Fordelen med denne typen tiltak er at
de kan konsentreres til ganske små arealer, slik at etableringskostnadene blir relativt små.
Vedlikeholdskostnadene kan derimot bli meget høye, siden områdene må renskes minst
én gang årlig. I USA er det forsøkt å bøte på dette ved å asfaltere og ved å bruke jordsteriliserende
kjemikalier, samt plantevernmidler av hormontypen. Disse forsøkene har
ikke vist seg økonomisk regningssvarende. En annen ulempe ved denne metoden er at det
kun er de minst intense brannene som blir stoppet. For å bøte på dette, kan det være
aktuelt å kombinere dette tiltaket med å ”svi av” et område for å ”møte” brannen.
A2 – Opprettelse av soner med lav brennbarhet
Prinsippet ved denne tiltakstypen er å få til en permanent endring over til en markvegetasjon
som inneholder mindre brennstoff pr. areal, og/eller der vegetasjonstypen er
mindre brennbar. I praksis vil dette bety innplanting av enten gress- eller buskarter.
Formålet med disse sonene er ikke å stoppe brannen, men å tjene som steder der
brannmannskaper kan komme inn og bekjempe brannen. Sonene må derfor være bredere
enn de tidligere nevnte vegetasjonsfrie sonene for at brannmannskapene kan oppholde
seg trygt der og unngå brann- og stråleskader. Dessuten har man ønsket sonene bredere
for å unngå økologiske sideeffekter. Denne tiltakstypen anses å være et stort fremskritt i
forhold til de vegetasjonsfrie sonene, men har også egne ulemper. Foruten at etableringskostnadene
er mye større pr. kilometer, er sonene ikke totalt vedlikeholdsfrie, og må
periodevis renskes for brennstoff som gradvis hoper seg opp i marksjiktet.
B1 – Brenning under stående bestand
Formålet med dette tiltaket er å begrense tilgjengelig brennstoff for mulige skogbranner,
og dermed begrense skogbrannfaren både med hensyn til sannsynlighet og omfang.
Tiltaket gjøres lettest og med størst suksess i eldre bestander; i yngre bestander kan
brannen lett spre seg til trærne og forårsake skade. Det anbefales at brannintensiteten og
hardheten ikke er så heftig at man brenner opp for mye humus eller i verste fall brenner
helt ned til mineralsålen. Dette innebærer at metoden bør utføres noen få dager etter regn,
eller – i områder med snø – tidlig om våren, slik at humusen er beskyttet mot å brenne av
frost eller fuktighet, mens overflateavfallet er tørt nok til å ta fyr. Eventuelt kan man
begrense brannintensiteten hvis man har branndammer og slokkeutstyr i nærheten.
B2 – Flatebrenning
Som brannforebyggende tiltak er prinsippet basert på å fjerne brennbart materiale fra
marken. Slik flatebrenning må utføres meget varsomt og kontrollert for å hindre at
brenningen utvikler seg til en utilsiktet skogbrann.
Tiltaket er særlig aktuelt rundt definerte målområder der det er stor fare for at brann kan
oppstå.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 173
Bilde 12.4: Brannberedskapsveg ned til Yglevann, Rødsmoen i Østerdalen.
(Foto: Jens Levi Moldstad)
Eksplosiver
Eksplosiver har i skogbrannsammenheng vært mest brukt i indirekte bekjempelse i forbindelse
med å lage branngater. Bruken er utbredt i USA og Russland, og prinsippet kan sammenlignes
med grøftesprengning. I tillegg har man tatt i bruk eksplosiver til å sprenge brønner for å skaffe
vann til slokkingen. En ny teknikk som benyttes i Tyskland innebærer bruk av eksplosiver i den
direkte bekjempelsen av skogbrann. Denne kombinerer bruk av en vannfylt slange med en
lengdekjerne av eksplosiver. Slangen plasseres på et strategisk sted i forhold til flammeutviklingen,
og ved detoneringen av eksplosivene bidrar vannet til slokking av ilden, eventuelt at
skogen fuktes ned og bremser brannutviklingen.
Brannenes miljøpåvirkninger
Når det gjelder miljøpåvirkninger av skogbranner, står Forsvaret – med hensyn til sine skyte- og
øvelsesfelter – overfor de samme problemene som skogbruket. For eksempel kan avbrenningen
av død vegetasjon falle sammen med hekketiden for en del fugler. Man må derfor avveie å foreta
brenninger mens det ennå er lovlig – før hekke- og yngleperioden tar til – og etter at det er passe
opptørket på bakken. Gjennomføringen må foretas i samråd med brannvesenet.
Spesielt i de feltene der man er mer eller mindre provosert til regelmessig å la det brenne, har
man vært klar over skogbrannenes økologiske betydning. For flere typer organismer er skogbrann
viktig og naturlig for deres eksistens. I naturlig skogsdynamikk er skogbrann en viktig del
av skogssuksesjonen, og mange arter er tilpasset livsforhold i brente skogsområder. I dagens
skogsbilde – der skogbranner stort sett slukkes – vil arter med en slik tilpasning ha problemer
med å overleve fordi brannpåvirkede områder ikke finnes. For eksempel er en rekke rødlistearter
av sopp og insekter avhengig av skogbrann for å overleve. Slike positive brannpåvirkninger er
bl.a. observert i Forsvarets skytefelt på Terningmoen. Dette er det feltet i Forsvaret som lengst
har vært i kontinuerlig bruk. Feltet inneholder et mindre område der man nesten årlig har større
eller mindre branntilløp. Det er ikke foretatt noen undersøkelse eller registrering av spesielt
brannadapterte organismer, men generelt har man her observert et rikt og sammensatt dyreliv,
spesielt et stort, ornitologisk mangfold. Også i skytefeltet Hengsvann ved Kongsberg og i
Steinsjøfeltet på Totenåsen har man hatt skogbranner. Kartlegging av biologisk mangfold i

174 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Hengsvann har vist at rødlistede, branntilpassede insekter har tilhold i områder med hyppig
brannfrekvens.
Man kan se på anlegg av branndammer som sekundære miljøtiltak. En rekke dyr får her nye og
alternative vannkilder, og det er observert at fugler har slått seg til her. På sikt vil disse kunne bli
biotoper for amfibier og vannlevende insekter. Dammene vil ofte være av temporær karakter
med tørrlagte perioder. Dette gjør at det primært er biologisk mangfold tilpasset slike forhold
som trives i dammene.
Etablerte branngater skaper økologiske kanteffekter, som for enkelte arter av pattedyr og fugl
kan gi fordelaktige beitesoner og kantbiotoper. Bl.a. vil dette bedre beiteforholdene for elg og
rådyr, samt bedre jaktmuligheter for rødrev. Man skal imidlertid være klar over at slike
kantsoner reduserer habitatkvaliteten for et flertall av sårbare arter i skog ved at fysiokjemiske
forhold endres (fuktighetsforhold, lysforhold, vindforhold, temperatur, osv.). I tillegg vil økt
predasjon og endrede konkurranseforhold mellom arter være av negativ karakter for mer sårbare
arter i skog. Ved etablering av branngater, er det derfor viktig at vurderingen av betydningen for
biologisk mangfold inngår i planleggingen, slik at man om mulig kan lokalisere branngatene
utenom viktige områder for disse naturverdiene.
12.6 Brannvernberedskap
Kommunalt brannvesen
Det kommunale brannvesenet har et generelt ansvar for slokking av brann – også på Forsvarets
områder. Imidlertid er ressursene sjelden dimensjonert ut fra Forsvarets behov, selv om
dimensjoneringsforskriften er fulgt (§ 4-12). Forsvaret bør derfor pålegge seg selv ansvar utover
det brannvesenet krever (jf. pkt. 12.3 i dette kapittelet). Kommunalt brannvesen kan også tilkalle
nasjonal ressurs via brannhelikopter på Torp lufthavn.
Forsvarsbygg (FB)
FB har i henhold til FDs direktiv ansvar for å tilrettelegge for tilstrekkelig skogbrannberedskap i
skyte- og øvingsfelt.
Tiltak ved brann i skytefelt
Øvingsleder avgjør om en eventuell brann er av en slik karakter at pågående øvelsesskyting må
stanses. Er det fare for skade på eiendom, bør øvingen uansett stanses og slokking iverksettes.
Øvingsleder varsler skytefeltadministrasjonen som igjen treffer nødvendige tiltak og er ansvarlig
for slokking av branner inntil brannvernleder ankommer. Dette skal gjøres i henhold til
branninstrukser og rutiner, og om nødvendig ved varsling av brannvesen, jf. lokal
sikkerhetsinstruks.
Indirekte bekjempelse
Ved indirekte bekjempelse, tilstrebes det en begrensning av skogbrannen. Ved å utnytte og opparbeide
naturlige begrensningslinjer i terrenget, går innsatsen ut på å få skogbrannen ned på
bakken, og så nedkjempe den langs naturlige og etablerte begrensningslinjer. Indirekte
bekjempelse kommer til anvendelse i de tilfellene der brannvernledelsen vurderer skogbrannens
omfang til å være så stor at brannen ikke kan bekjempes ved direkte innsats. Det er da viktig å
analysere skogbrannens sannsynlige videreutvikling, f.eks. i de neste par timene. Videre er det
avgjørende at man raskt, ved hjelp av kart, finner frem til de naturlige begrensningslinjene, som
f.eks. elver og bekker, myrer, veger og kraftgater, samt ”bakkant” av høydedrag.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 175
Andre tiltak
Bilde 12.5–6: Ryddet viltgate langs skogsbilveg (t.v.). Nedfukting av viltgaten, som sammen med vegen utgjør en
branngate. (Foto: Gulbrand Melby)
I enkelte tilfeller må de naturlige begrensningslinjene forsterkes, f.eks. ved at det legges et vått
belte langs en skogsbilveg eller at vegetasjonen langs en elv eller bekk dynkes. I tillegg kan det
hende at man må se seg nødt til å opparbeide nye forsvarslinjer ved at skogen felles og trærne
transporteres inn mot der varmen vil komme. I tillegg ryddes undervegetasjonen. Slike
nyetablerte forsvarslinjer kalles branngater, og disse bør også fuktes hvis mulig. Vernebrenning
er viktig for å forsterke effekten av branngater, når dette ikke kan skje ved å fukte. Man foretar
her en kontrollert avbrenning av de opparbeidede branngatene, og fjerner på denne måten brennbart
materiale. Det er viktig at vernebrenningen avsluttes og slokkes før skogbrannen når frem.
Branngatene kan variere i bredde, fra opptil 50 m for kronebranner og ned til 3 m for å stoppe
lave løpebranner i skogbunnen.
Et relevant eksempel i denne sammenheng er viltgateryddingen som vegvesenet har gjort langs
mange riksveger. Disse viltgatene ligger sammen med vegen som en ferdig branngate, hvor
brannvesenets tankbil ved hjelp av en dusjstråle kan fukte ned begge sider av vegen, og på denne
måten skape en effektiv branngate. Denne praksisen er direkte overførbar til skogsbilvegene. Det
bør da ryddes på begge sider av skogsbilvegen. Ryddingen bør omfatte kapping og kvisting av
alt smått i en bredde av 15–20 m på begge sider av vegen.
12.7 Spesielle forhold
Blindgjengerfelt
All bruk av åpen flamme eller bålbrenning er forbudt i blindgjengerfelt. Unntak er vedlikehold
og reparasjoner av målmateriell og infrastruktur, f.eks. sveisearbeider.
Oppstår det brann i et blindgjengerområde, skal alt personell straks trekkes ut. Det er under ingen
omstendighet tillatt å utføre brannslokking med bakkepersonell i et slikt område. Blindgjengerområdet
skal sperres av ved brann, og øvingsleder skal vurdere om ilden kan brenne ut.
Eventuell slokking må i så fall skje fra luften, minimum 1000 m over bakkenivå.

176 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Bråtebrenning
I og ved militære etablissementer er det forbudt å brenne bråte, foreta gress- og lyngavsviing o.l.
uten særskilt tillatelse fra FB MO. Forbudet gjelder uansett årstid, og kommer i tillegg til det
generelle forbudet om å gjøre ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.04 – 15.09.
Brannfarlige varer
Brannfarlige varer og varer som kan gi fare for forurensning i skyte- og øvingsfeltene skal håndteres
og oppbevares på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert
til et akseptabelt nivå.
Eksplosjonsfarlige stoffer
Eksplosjonsfarlige stoffer i skyte- og øvingsfelt skal håndteres på en slik måte at risikoen for
brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et akseptabelt nivå. Med håndtering menes
tilvirkning, markedsføring og kontroll
oppbevaring
transport, lasting og lossing
erverv og handel
overføring, innførsel og utførsel
bruk og tilintetgjøring
Eksplosjonsfarlige stoffer som tilhører eller er bestemt for Forsvaret, f.eks. i forbindelse med
skyte- og øvingsfelt, er imidlertid unntatt fra Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff,
men ivaretas via Forsvarets interne regelverk med Retningslinjer for ammunisjonstjeneste i
Forsvaret.
Transport av farlig gods
Dersom det er aktuelt å transportere eller behandle farlig gods i skyte- og øvingsfelt som ikke
omfattes av pkt 5.6.6.3 Brannfarlig vare og 5.6.6.4 Eksplosjonsfarlig stoff, skal dette skje på en
slik måte at risikoen for skade på liv, helse, miljø og materielle verdier er redusert til et
akseptabelt nivå, jf. ADR/RID-forskriften. Farlig gods kan her også være giftstoff eller
eksplosive varer som eies av andre enn Forsvaret mv.
Eksplosjonsfarlige stoffer som tilhører eller er bestemt for Forsvaret i forbindelse med skyte- og
øvingsfelt, er unntatt fra ADR/RID-forskriften, men ivaretas via Forsvarets interne regelverk
med Retningslinjer for ammunisjonstjeneste i Forsvaret.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 177
13 Merking og skilting
13.1 Generelt
Et av våre viktigste tiltak for å ivareta sikkerhet i våre skyte- og øvingsfelt er merking av feltene.
Alle våre skyte- og øvingsfelt er merket, men med tiden har det utviklet seg mange systemer for
merking. Det vil for fremtiden være hensiktsmessig at alle våre felt følger en og samme mal for
merking. Dette vil ha både sikkerhetsmessige og økonomiske gevinster. Ved felles merkesystem
vil brukere kunne gjenkjenne de samme merkene, og etter hvert innarbeide en forståelse av hva
de ulike merker/farger betyr. Gjennom kartlegging av de merkesystemene som finnes, har man
kommet frem til en felles merkestandard. I merkestandarden har man likevel lagt inn to varianter
av merking av yttergrense av skytefelt – dette grunnet den godt innarbeidede standarden for
merking i indre Troms. Sentral rammeavtale for innkjøp av merker er inngått og skal brukes.
Gjeldende maler for merking og skilting synliggjøres i Vedlegg B.
13.2 Merker og skilttyper
13.2.1 Merking av yttergrenser, veger, bommer, etc.
Stor infotavle på hovedinnfartsårer inn i feltet
Stor infotavle på andre veier inn i feltet
Infotavle til bruk på andre veier inn i feltet
Skilt langs grense inn til skytefelt
Skilt langs grense inn til øvingsfelt
Skilt langs grense inn til blindgjengerfelt
Skilt inn til restriksjonsområder
Vegbom til skytefelt
Vegbom til blindgjengerfelt
Vegbom til de enkelte baner
Vegskilt til baner/anlegg
Vegskilt stedsnavn
Møteskilt HMS/brann
Krysningspunkt for traseer over vei etc.
Kjøring forbudt for beltegående kjøretøy
13.2.2 Merking av baner og anlegg
Varslingsanordning for baner med innlagt strøm
Varslingsanordning for baner uten innlagt strøm
Skilt for sikkerhetspost
Sikkerhetsmerke
Standplassmerke
Ildsektormerke
Spesiell ildsektormerke
Ildsektormerke for panservernvåpen
Målområde for tyngre våpen
Målområde for bombekaster/artilleri
Skytestriper

178 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
13.3 Grenseskilt og grensegater
Som nevnt i 13.2.1 skal det skiltes langs grense inn til skytefelt, øvingsfelt og blindgjengerfelt.
For at denne merkingen skal kunne være synlig for personell er det viktig at det i terrenget er god
sikt til skiltene. I utgangspunktet bør man ved krysningen av en slik grense kunne se minst to
skilt fra ethvert sted langs grensen. Avstandsmessig betyr dette ca 50 meter mellom hvert skilt,
men det er ikke noe i vegen for at dette kan avvikes i begge retninger dersom dette virker
tilfredsstillende i den enkelte situasjon. Det bør i tillegg ryddes en gate i vegetasjonen langs
grensen slik at sikt opprettholdes. Ved rydding av slik gate er det viktig å ha god dialog med
grunneier i de tilfeller hvor eiendommene ikke er eid. I tillegg skal det avklares med futura miljø
om hvorvidt det finnes andre spesielle miljøhensyn å ta hensyn til.
I terreng hvor man kan anta at det ikke ferdes personell, for eksempel i svært bratt og ulendt
terreng, kan man etter vurdering unnlate å skilte og rydde grensen.
13.4 Informasjonstavler/skjermer og innhold
Informasjonstavler har tradisjonelt sett vært utformet som varianter av trykk på metallplater, og
dette er en bestandig og god måte å utforme informasjonstavler på. Ved flere skyte- og øvingsfelt
har man begynt å montere skjermer med tilsvarende informasjon. Dette kan være en god løsning,
særlig i skyte- og øvingsfelter hvor informasjonen som skal publiseres endrer seg ofte.
Tradisjonelle informasjonstavler vil nok uansett være den beste løsningen ved mindre
innfartsårer til skyte- og øvingsfeltene. Forsvarsbygg har ikke ansvar for etablering av
informasjonsskjermer og infrastrukturen rundt disse, men det bør etterstrebes at slikt utstyr
legges inn i prosjekter ved etablering av nye anlegg der dette faller naturlig.
13.4.1 Skal være på tavler/skjermer
Skyte- og øvingsfeltets navn.
Forsvarsbyggs logo.
Kart over skyte- og øvingsfeltet med inntegning av baner og anlegg.
Opplysning om betydning av grenseskiltene.
Opplysning og håndtering av eventuelle blindgjengere og annet uidentifisert materiell.
Kontaktopplysninger Forsvarsbygg og skytefeltadministrasjon.
Opplysning og advarsel om at laserlys kan være i bruk
Teksten: ”Innenfor skytefeltet kan forurenset grunn og vann påtreffes”.
13.4.2 Andre mulige opplysninger på tavler/skjermer
Rekreasjonsmuligheter, herunder jakt og fiske
Henvisning til eventuell flerbruksplan
Opplysning om eventuelle virksomhetsfrie perioder
Manuell eller automatisk opplysning om hvor og når aktivitet gjennomføres

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 179
14 Innleie av sivile kapasiteter og utleie til andre enn
Forsvaret
14.1 Bakgrunn
Forsvarsbygg leier grunn og rettigheter fra private grunneiere for bruk og drift av flere Skyte- og
øvingsfelter. Dette omfatter bl.a. bruksrett til arealer, veier, infrastruktur, klausuleringssoner for
fareområder med mer.
Dette kapitlet beskriver prosedyrer for etablering, vedlikehold og avslutning av leieavtaler.
14.2 Ansvar kontraktsforvaltning for grunneiendom og rettigheter
Ansvaret for forvaltning av EBA tilligger FB, iht Rammeavtale for EBA pkt. 3. jf. FDREBA
kap. 4. Militær bruker, herunder HV, skal ikke inngå egne avtaler om innleie av sivil grunn eller
anlegg med unntak av rekvisisjon av grunneiendom ifm. større øvelser iht. lov og forskrift om
militære rekvisisjoner.
Hovedansvaret for forvaltningen av grunneiendom og rettigheter tilligger sjef for det respektive
markedsområde (MO) hvor eiendommene ligger, med faglig støtte fra øvrige deler av
organisasjonen. En oversikt over ansvarsfordelingen er gjengitt nedenfor:
FB MO:
Har ansvar for å ajourholde inn- og utleieporteføljen i sitt område.
Dette omfatter kundepleie ved oppfølging av kontraktsforpliktelser, løpende dialog med
utleier herunder besvare henvendelser.
Ansvar for å initiere fornyelse av kontrakter som løper ut, i god tid før dette inntreffer.
FB SØF skal orienteres om de prosesser som iverksettes, og få forelagt utkast til
leieavtaler for gjennomsyn og kvalitetssikring.
Har ansvar for å innarbeide eventuelle restriksjoner iht. leieavtale i instruksverk for det
aktuelle skyte- og øvingsområde.
Leieforhold som omfatter mer enn 1 MO, eller hvor motparten er en landsdekkende aktør,
eks. Statskog skal ivaretas av FB SØF/EI.
FB SØF:
Har ansvar for tilrettelegging, rådgivning, kvalitetssikring og koordinering av
sammenfallende prosesser for å oppnå en landsdekkende lik praksis.
Bistå MO med faglige råd og tekniske tjenester som for eksempel oppdaterte eierlister,
kart, prising, forhandlingsutspill med mer.
Sørge for kvalitetssikring av vilkår/ytelser for nye og reviderte leieavtaler mellom
Forsvarsbygg og sivile aktører.
Sørge for at det foreligger oppdatert malverk for inn og utleiekontrakter og rutiner for
arkivering og ajourhold av HER.
Ansvar for inngåelse, revisjon/fornyelse av leieavtaler mellom Forsvarsbygg og større
landsdekkende sivile aktører som for eksempel Statskog, Ovf, oljeselskaper, teleselskaper
etc.

180 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Ansvar for å behandle saker og ivareta Forsvarsbyggs eierinteresser ved ekspropriasjon
og jordskifte, erstatningskrav mv.
Bruker/leietaker:
Skal sette seg inn i og overholde eventuelle restriksjoner i bruksrett på det leide areal iht. instruks
for skyte- og øvingsområdene.
14.3 Generelt om leieavtaler
Et generelt avtalerettslig utgangspunkt er at avtalene skal være balanserte når det gjelder partenes
ytelser, og skal være så klare og konkrete at misforståelser og tvister unngås.
Det skal derfor tilstrebes at FB’s avtaler er identiske mht. administrative bestemmelser mv.,
gjennom bruk av kontraktsmaler ved inngåelse av nye eller fornyelse av leieavtaler.
Oppdaterte maler finnes på: Nettopp/advokatene/juridiske dokumenter og avtalemaler
Eventuelle endringer/tilpasninger i malen eller bruk av andre maler skal godkjennes av utleie
utleietjenester SØF / futura-advokatene.
Det skal utarbeides kart som tydelig viser eiendommen/rettighetens utstrekning som vedheftes
avtalen. Kartet signeres av avtalepartene.
Når avtalen er undertegnet av partene oversendes denne til FB utleie utleietjenester
eiendomsinformasjon som besørger registrering i HER og evt. tinglysing og sletting av utgåtte
avtaler (se pkt 14.4.3)
14.4 Vedlikehold og fornyelse av eksisterende avtaler
Dersom det foreligger uklarheter omkring tolkning av eksisterende avtaler eller utarbeidelse av
nye, henvises spørsmålet til FB utleie utleietjenester SØF.
Ved vedlikehold og fornyelse av eksisterende avtaler vises det til utarbeidede rutiner vedrørende
inngåelse av innleieavtaler og utleieavtaler gjeldende grunneiendom og rettigheter. Se vedlegg.
14.4.1 Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter:
Forholdet til tidligere avtaler
Ved fornyelse av avtaler skal det angis hvilke avtaler (referanse/dato/dagboknr) som erstattes av
den nye. Det bør fremgå at avlyste avtaler ikke kan påberopes etter at ny avtale er undertegnet.
Tidligere tinglyste avtaler som erstattes skal slettes fra grunnboken ved “begjæring om sletting”
til Statens Kartverk Tinglysingen.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 181
Rettigheter og plikter
A) Eksklusiv bruksrett.
Dersom FB skal ha full bruksrett alene til eiendommen, f.eks. Rett til etablering av faste
innretninger, bygninger, veier, baner og anlegg, skal dette angis.
Ansvar for forvaltning og fordeling av inntekter/utgifter av eiendommens ressurser, som tømmer,
vilt, grus etc. skal klart fremgå av avtalen.
Fordeling av eventuelle offentlige avgifter knyttet til leieobjektet avtalefestes.
Rettigheter og plikter ved opphør/utløp av leieforholdet beskrives i eget punkt.
B) Begrenset bruksrett.
Dersom avtalen kun gjelder begrensede rettigheter eller tidsrom skal dette opplistes og beskrives
uttømmende, herunder eventuelle vilkår knyttet til selve etableringsfasen og senere drift.
Dersom utleier forbeholder seg visse rettigheter, for eksempel veirett, i leieperioden skal dette
angis, herunder på hvilke vilkår rettigheten kan utøves.
Eventuelle avtalte restriksjoner skal inngå i den aktuelle instruks for feltet/banen.
C) Rett til merking av grenser, avvirkning for grensegater mv.
Areal/bredde og beliggenhet skal angis og kartfestes. Det skal også fremgå hvem tømmeret
tilfaller ved etablering/vedlikehold av grenser mm.
Ved behov for adkomst over privat grunn for vedlikehold etc. skal en slik rettighet beskrives og
eventuelle vilkår angis i avtalen.
Avtalenes varighet
Avtalens varighet tilpasses foreliggende behov, men skal være oppsigelig for FB med inntil 1 års
oppsigelsesfrist. Avtaler ut over 4 år uten 1.års oppsigelsesrett for FB skal forelegges FD for
godkjenning jf. FDREBA pkt. 4.4.2.
Leieperioden skal angis med dato fra – til. Ved leietidens utløp opphører avtalen normalt
uten forutgående oppsigelse om ikke annet er angitt, for eksempel rett til forlengelse på
gitte vilkår.
Langsiktige utleiekontrakter kan inngås forutsatt at leieforholdet kan sies opp av FB med
maksimalt 1 års oppsigelsesfrist. Dette av hensyn til behov for å imøtekomme krav om
tilpasningsdyktig EBA, samt at heftelser i leieforhold kan ha negativ innvirkning på
eiendommens markedsverdi ved eventuell avhending.
Avtaler ut over 10 år, inkludert rett til forlengelse, faller inn under krav om oppmåling og
matrikulering. Se pkt 14.4.3
Vederlag/leiesum
Ved revisjoner uten endringer i avtalens omfang skal vederlaget justeres iht. bestemmelser i den
opprinnelige avtalen.

182 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Dersom justeringsnøkkel ikke er angitt, eller avtalens omfang er endret, skal vederlaget ta
utgangspunkt i det tap eier lider ved ikke å kunne drive aktuell/påregnelig alternativ utnyttelse av
arealet. Dette kan for eksempel være skogsdrift eller utleie til konkurrerende formål. Leien må
tilpasses omfanget av rettigheter og plikter, og harmoniseres med etablerte avtaler.
For en mer detaljert beskrivelse av hvordan man skal komme frem til ett riktig vederlag/leiesum
vises det til Prisveilederen. Denne skal finnes på FBs intranett.
Av hensyn til eventuell oppsigelse i leieperioden bør leien utbetales som et årlig beløp.
Regulering av leiesum.
Leiesum bør justeres årlig iht. endringer i konsumprisindeks.
For nyetablerte avtaler skal det fremgå når første regulering kan skje.
Engangserstatning for varige inngrep.
Dersom det skal etableres faste innretninger som innebærer varige skader/inngrep, som for
eksempel veier, plasser, bygg etc. kan dette innebære utbetaling av engangserstatning i tillegg til
løpende grunnleie.
For eksempel verdien av tømmer på rot som tas ut og omsettes av FB ifm. tiltaket.
Fb utleie utleietjenester SØF kan bistå med vurdering ved slike spørsmål.
Ulemper og Skader
Forsvarets bruksrett kan innebære ulemper for bortleier som for eksempel vanskeliggjort drift av
eiendommen, begrenset tilgang i perioder, omkjøring og lignende. Dersom det skal betales
vederlag for slike ulemper skal dette beskrives og inngå som en del av den årlige leien.
Erstatning for ulemper som ikke knytter seg direkte til leieavtalen, men som følger av bruken
som f.eks. støy på tilgrensende arealer skal som hovedregel ikke inngå i leieavtalen, da dette
reguleres av blant annet konsesjon og naborettslige bestemmelser.
Sporadiske skader som utløser erstatningsansvar bør håndteres særskilt når dette måtte finne
sted.
Oppsigelsesklausul
Avtalen skal ha en oppsigelsesklausul for FB, standard oppsigelsesfrist bør være mellom 6 mnd
til 1 år og skal være skriftlig. Dersom utleier skal gis oppsigelsesrett må fristen være tilstrekkelig
for at driften kan avvikles eller flyttes.
Bestemmelser om opphør
Avtalen skal beskrive ansvar / vilkår ved kontraktens opphør, enten ved oppsigelse eller utløp.
Dette skal omfatte ansvar for opprydning og miljømessige tiltak (forurensningsansvar), oppførte
bygninger og anlegg mv.
Som hovedregel skal eiendommen ryddes ved opphør av leieforholdet. I enkelte tilfeller kan det
innebære en fordel for grunneier å overta oppførte bygg, veier osv. Det skal i slike tilfeller
fremgå av avtalen på hvilke vilkår slik overtakelse skal skje, normalt til takst iht. ”Instruks om
avhendig av statlig eiendom m.v.” – Avhendingsinstruksen.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 183
Dette er nærmere beskrevet i kapittel 16.
Kostnader ved inngåelse av kontrakten.
Hovedregelen er at partene selv dekker sine egne omkostninger.
FB bør imidlertid dekke grunneieres nødvendige utgifter til juridisk og sakkyndig bistand ifm.
inngåelse av avtaler, og når endring/revisjon kreves av FB.
Ved behov for slik bistand skal dette avtales på forhånd med en angitt honorarramme. Dersom
avtalen omfatter flere parter bør disse representeres av felles advokat/sakkyndig om ikke det
foreligger særlige forhold.
Tvistebestemmelser:
Avtalen skal videre ha konkrete bestemmelser for løsning av tvister.
Dette bør som hovedregel være forhandling, med henvisning til alminnelige domstoler om en
ikke oppnår enighet.
Voldgiftsløsninger bør unngås, da disse kan være vanskelige å gjennomføre. Dette kan videre gi
svært uforutsigbare/uheldige konsekvenser for Staten som ikke er overprøvbare.
Tinglysing:
Det er kun hjemmelshaver som kan begjære tinglysing. I avtalen må det derfor gis rett for FB til
å tinglyse avtalen på eiendommens grunnboksblad.
14.4.2 Prosess ved etablering av nye avtaler.
Etablering av nye, og endring av eksisterende anlegg som medfører endret arealbehov.
Grunnlag
Opprettelse og utvidelse (endring) av skyte- og øvingsfelter følger ”normalprosedyre for
investeringsprosjekter”, jf. FDREBA/RAEBA. Dette innebærer at avdeling hvor behovet oppstår
melder dette inn til MO gjennom en Behovs- og funksjons beskrivelse. Eie/leie vurderes i
løsningsdokumentet og avklares i godkjent prosjektgrunnlag.
Før det igangsettes forhandlinger og inngåelse av kjøp/leiekontrakter forutsettes det at behov er
avklart/forankret og nødvendig bevilgning er gitt. I tillegg bør nødvendig arealplan foreligge,
eller med stor grad av sannsynlighet bli vedtatt. Det kan imidlertid være en fordel å opprette en
dialog med aktuell grunneier i en tidlig fase, gjerne samtidig med oppstart planprosess.
Skal grunn eller rettigheter erverves til eie kan det være behov for et tvangsgrunnlag gjennom
ekspropriasjonsvedtak. Slikt vedtak kan fremskaffes på bakgrunn av reguleringsplan (kommunalt
vedtak) eller kgl.res.
Prosess
Prosess for anskaffelse av nødvendig grunn/ bruksrett til grunn bør inngå som et delprosjekt ved
etableringen av feltet/anlegget. Når godkjenning/bevilgning foreligger inngås nødvendige
leie/ervervs kontrakter.

184 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
I forhandlinger om vilkår og vederlag bør forhandlingsteamet bestå av en forhandlingsleder med
støtte fra aktuelt fagpersonell og brukerrepresentant.
For øvrig følges samme prosess som for fornyelse av leiekontrakter.
Det skal benyttes standard kontraktsformular, ved behov for justeringer skal dette godkjennes av
FB utleie utleietjenester SØF / Futura Advokatene.
Omkostninger til juridisk og sakkyndig bistand.
Ansvaret for gjennomføring og bekostning av disse prosessene, bør tilfalle FB ved opprettelse
eller vesentlig endring av denne type avtaler, på samme måte som ved erverv gjennom
ekspropriasjon. (Jf. skjønnsprosesslovens bestemmelser. )
14.4.3 HER - Matrikulering – Oppmåling og Tinglysing
Ulike avtaler innebærer ulike krav om registrering i det offentlige eiendomsregisteret. I enkelte
tilfeller kan det være krav om offentlig oppmåling og matrikulering (opprettelse av
grunneiendom eller festegrunn med matrikkelbrev) i forbindelse med nye eller fornyelse av
avtaler.
Videre bør enkelte avtaler registres i grunnboken. Slike oppgaver bør samordnes med
registrering/ajourhold i HER og oppdatering av eiendomskart.
Matrikulering
Matrikulering skal gjennomføres før del av grunneiendom (festegrunn) blir leid bort, dersom
festet gjelder for mer enn 10 år, inkludert eventuell rett til forlengelse. Dette innebærer at
eiendom som omfattes av en slik avtale skal gis eget matrikkelnr. (gnr/bnr/fnr)
Før ny enhet som leies for mer enn 10 år kan opprettes (Matrikuleres), må det foreligge
delingstillatelse etter plan- og bygningslova § 93 bokstav h. og evt. jordslovens § 12. (Skjema
NBR5174).
Det er eier (den som har grunnbokshjemmel) av eiendom som leies bort som skal søke om slik
tillatelse. FB bør bistå utleier med utarbeidelse av søknad og vedlegg ved behov.
Det kan være formålstjenlig at også enheter som leies for kortere en 10 år matrikuleres, av
hensyn til driftsmessige hensyn, søknadspliktige tiltak osv.
Oppmåling
Det skal utarbeides kart som tydelig viser eiendommen/rettighetens utstrekning som vedheftes
avtalen.
I enkelte tilfeller kan det være krav om offentlig oppmåling (målebrev) i forbindelse med
inngåelse av nye eller fornyelse av avtaler.
Iht. Lov om eiendomsregistrering (Matrikkellova) kan også fornyelse av leie-/festeavtaler utløse
krav om oppmåling.
HER og Tinglysing:
Alle innleieavtaler uavhengig av varighet skal registreres i HER.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 185
Tinglysing innebærer at et dokument registreres i ”Grunnboken”.
Formålet med tinglysing er å skaffe Rettsvern og Publisitet – Dette innebærer at tinglyste
rettserverv har prioritet foran ikke tinglyste, eller senere etablerte avtaler for konkurrerende
formål. I tillegg skal tredjemenn kunne bli kjent med at avtalen eksisterer f.eks dersom
eiendommen selges, eller det igangsettes planprosesser som kan påvirke bruken av eiendommen.
Det skal følge kart over grenser eller rettighetenes utstrekning ved tinglysing av nye eller
endrede leieforhold.
Det er kun hjemmelshaver som kan fremsette slik begjæring. Dette innebærer at det i avtalene
gis rett for FB til å tinglyse avtalen på eiendommens grunnboksblad. Omkostninger belastes i
etterkant.
Tinglysing gjøres ved oversendelse av ”Begjæring om tinglysing” til Statens Kartverk.
Originalavtale med kartvedlegg, samt bekreftet kopi av fullmaktsmatrise skal følge begjæringen.
Tidligere avtaler som erstattes av ny skal slettes fra grunnboken, gjennom begjæring til Statens
Kartverk Tinglysingen.
Definisjoner:
Grunneiendom – matrikkelenhet (gnr/bnr)
Festerett – varig og eksklusiv disposisjonsrett over hel eiendom (gnr/bnr) gjennom leieavtale.
Festegrunn - del av grunneiendom (fnr)
Matrikulering - opprettelse av bruksenhet i det offentlige eiendomsregisteret)
14.4.4 Avslutning av leieavtaler
Ved opphør av bruk av skytefelt overføres etablissement / inventar og tilhørende avtaler til Skifte
eiendom som besørger avvikling i tråd med avtalens bestemmelser. Leieavtalen skal følge som
vedlegg til overleveringsprotokollen. Som hovedregel skal avtalen sies opp når nødvendig
opprydning, sikring og eller miljøtiltak er gjennomført. Jf. kapittel 16.
14.5 Innleide sivile skytebaner og skytterhus
Forsvaret har behov for å leie sivile skyte- og øvingsfelt. Dette gjelder særlig Heimevernet. Det
er Staten ved Forsvarsdepartementet (FD) ved Forsvarsbygg (FB) som inngår avtale om
bruksrett med skytterlaget hvor Forsvaret har behov for å benytte skytterlagets baneanlegg og
skytter-/idrettshus. Generalinspektøren for Heimevernets (GIHV) beslutning nr. 13B/2007
Bestemmelser for Heimevernets samarbeid med Det frivillige Skyttervesen om skytterhus og
skytebaner omhandler forannevnte.
Vedlegg A er mal til leieavtale. Den er å finne på FBs intranett. Det skal utarbeides kart som
viser hvilket område og hvilken EBA avtalen omhandler. Dette skal vedlegges avtalen.
Avtale for innleie/bruksrett til sivile skytterlags baneanlegg og skytter-/idrettshus skal registreres
i helhetlig eiendomsregister (HER). Det er MO sitt ansvar å registrere avtalen i HER.
FB skal ikke foreta sikkerhetskontroll av sivile skytebaner.
Det skal innhentes godkjenning fra politimester/lensmann for bruk av sivile skytebaner. Godkjenningen
skal fordeles til FB utleie utleietjenester SØF, MO og leietaker/bruker.

186 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
14.6 Midlertidige feltbaner og øvingsareal
Ved militære øvelser er det til tider behov for å benytte områder utenfor militært område. For å
unngå skader og ulemper, skal bruk av privat grunn i øvingsøyemed i størst mulig grad søkes
begrenset til utmark. Dette skal imidlertid i størst mulig utstrekning unngås og reduseres til et
minimum.
Kunde/bruker må i god tid før øvelsen begynner henvende seg til FB ved MO (ref. UD 2-1,
3.1.2.2). Unntak: Bruk av sivil grunn ifm større øvelser iht. Forskrift om militære rekvisisjoner
§1 b) jf kap XIII om bruk av rekvisisjonsloven i fred.
Det skal inngås avtale om øving i utmark med grunneier(e). Mal til avtale er å finne på Nettopp,
Fag og tema, Skyte- og øvingsfelt. Kart over området, merket med hvor øvelsen/skyting skal
finne sted, må foreligge og vedlegges avtalen.
Sikkerhets- og brukerinstruks må utarbeides iht. de krav som sivilt regelverk stiller.
Godkjenning fra politimester/lensmann skal innhentes ved skarpskyting.
Dersom innleid område for øving i utmark brukes kun én gang, skal avtalen ikke registreres i
HER. Avtale for innleid område om øving i utmark som brukes flere ganger, f.eks. årlig, skal
inngås i henhold til Rammeavtale for eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret mellom
Forsvarssjefen og administrerende direktør i FB, punkt 3 EBA anskaffelser, underpunkt 3.3
Innleid EBA. Denne skal registreres i HER.
14.6.1 Miljøhensyn for midlertidige feltbaner.
Generelt om forurensning
Vanlig forurensning fra Forsvarets virksomhet er tillatt, i den utstrekning det ikke er gitt særlige
forskrifter etter § 9 i forurensningsloven. For forurensning fra Forsvarets faste anlegg som ikke
hovedsakelig nyttes til stridsformål, gjelder loven fullt ut, og man må innhente tillatelse fra
forurensningsmyndighet. Dersom en midlertidig feltbane brukes flere ganger og registreres i
HER, blir den et fast anlegg. Forsvaret skal uansett minimere forurensning i den grad det er
mulig, og gjennomføre forebyggende aktiviteter som beskrevet i kapittel 9.4.2 under ”utlekking
av tungmetaller”. Det er for eksempel viktig å unngå skyting på harde flater (stein, berg), og det
skal heller ikke skytes i nærheten av overflatevann. Etter endt øvelse skal alle synlige tomhylser
og – i den grad det er mulig – prosjektiler (bruk hansker) samles inn. Disse leveres godkjent
avfallspunkt for øvelsen. Ammunisjonsforbruk rapporteres på blankett 750, sammen med
koordinater for nedslagsfeltet. For øvrig vises det til kapittel 9

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 187
Biologisk mangfold
Ved etablering av midlertidige feltbaner, må det i forkant innhentes informasjon om biologisk
mangfold i det aktuelle området. Denne informasjonen er tilgjengelig hos kommunen, men kan
også finnes i DNs Naturbase. Varige inngrep må unngås i områder som har stor verdi for
biologisk mangfold. I tillegg må det tas hensyn til forstyrrelse på vilt i sårbare perioder av året,
for eksempel under vinterbeite og i hekke- og yngleområder.
Terrengskader
Terrengskader forårsaket av Forsvarets øvingsaktivitet kan utbedres ved revegeteringstiltak.
Partene avtaler i fellesskap hvorvidt slike tiltak skal iverksettes, samt nærmere om hva tiltakene
skal gå ut på, eller økonomisk kompenasjon til grunneier.
Støy
De samme forhåndsregler for støy på permanente feltbaner skal også gjelde for midlertidige
feltbaner. Det er her spesielt viktig å ta hensyn til topografi, vegetasjon og skyteretning i forhold
til bebyggelse. Disse hensyn er nærmere beskrevet i kapittel 11.4.2.
Kulturminner
I henhold til kulturminnelovens § 4 er alle kulturminner fra oldtid og middelalder inntil år 1537
og samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Ifølge samme lovs § 3 er det ulovlig
å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut eller tildekke automatisk fredede
kulturminner. Ved anlegging av midlertidige feltbaner, må man derfor unngå gravearbeid og
påkjøring av masser i områder med denne type kulturminner.

188 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
14.7 Utleie av baner og anlegg
14.7.1 Utleie til sivile lag og foreninger
Utleie av baner og anlegg til sivile formål kan gjøres etter koordinering av ledig tid med lokal
skytefeltadministrasjon. (Kapasitetskontroll mht eget behov). Det er videre et vilkår for utleie at
støybelastning er innenfor Forsvarets konsesjon, og at våpentyper og ammunisjon er innenfor
banens godkjenning.
MO har ansvar for inngåelse av avtale med leietaker. Standardavtale skal benyttes. Mal for
standardavtale finnes på: Nettopp/advokatene/juridiske dokumenter og avtalemaler.
14.7.2 Avtalene bør beskrive følgende hovedpunkter:
Beskrivelse av leieobjektet med kartvedlegg.
Forholdet til eventuelle tidligere avtaler.
Administrative bestemmelser for eiendom, anlegg, ansvar for drift og vedlikehold med mer.
Plikt til å sette seg inn i og overholde skytebaneinstrukser og sikkerhetsbestemmelser og
henvisning til disse.
Leietid og oppsigelse:
Leieperioden skal angis med dato fra – til. Ved leietidens utløp opphører avtalen uten
oppsigelse.
Langsiktige utleiekontrakter kan inngås forutsatt at leieforholdet kan sies opp av FB med
maksimalt 1 års oppsigelsesfrist. Dette av hensyn til behov for å imøtekomme krav om
tilpasningsdyktig EBA, samt at heftelser i leieforhold kan ha negativ innvirkning på
eiendommens markedsverdi ved eventuell avhending.
Opphørsbestemmelser:
Når leieperioden opphører plikter leietaker å rydde eiendommen gjennom fjerning av
oppførte bygninger og tekniske installasjoner. FB skal ikke avtale forpliktelser til å overta
bygg/anlegg.
Ved oppsigelse før leietiden utløper plikter leietaker å rydde eiendommen på samme måte
som ved ordinært opphør. Leietaker gis ikke rett til erstatning ved oppsigelse.
I leiekontrakter hvor miljøbidrag inngår i leiesummen plikter ikke leietaker å
gjennomføre eventuell sanering av miljøgifter. I eldre leiekontrakter beror leietakers
ansvar og plikter på den aktuelle kontrakts bestemmelser.
Beregning av leiesum:
Utleie av baner og anlegg
Utleie av baner og anlegg faktureres normalt pr.skyteøkt/dag banen leies. Leien bygges
opp av a) andel av gjennomsnittlige drifts- og vedlikeholdskostander, og b) miljøavgift.
Utleie av grunn til sivile baner og anlegg
Der sivile skytterlag har/skal etablere egne baner og anlegg på FB eiendom, består
leiesummen av a) grunnleie og b) miljøavgift.
Miljøavgiften skal tilsvare beregnet saneringskostnad for miljøgifter iht prinsippet
“forurenser betaler”.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 189
Utleie av grunn til bygninger
Leie av grunn til bygninger ol. med nødvendig tomt faktureres pr.daa/år ut i fra
alminnelige tomtepriser i området.
Se “prisveileder” på FBs intranett for nærmer beskrivelse av faktureringsgrunnlag.
Leien justeres årlig iht endringer i konsumprisindeks.
Dersom det avtales en sambruk av sivile og militære baner og anlegg bærer partene ansvar for
drift,vedlikehold og opprydning av egne baner. I disse avtaler fakturers normalt ikke leie.
Forholdet til konsesjon/utslippstillatelser
Tildeling av skytetider og baner skjer normalt på bakgrunn av innmelding av årsplan til lokal
skytefeltadministrasjon. Ved slik tildeling skal eventuell utslippstillatelse hensyntas slik at det
ikke tildeles skytetider som kommer i konflikt med denne. F.eks kan aktiviteter på kveld og
helger være underlagt spesielle restriksjoner. I slike tilfeller pålegges leietaker å fremskaffe egen
tillatelse fra aktuelle myndigheter.
Det bør i avtalen inntas bestemmelser om at ved konflikt har militær leietaker fortrinnsrett.
Rapportering av ammunisjonsforbruk.
Sivil leietaker plikter å rapportere ammunisjonsforbruk, bane og tidspunkt på lik linje med
militær bruker. Denne plikt gjelder også for aktiviteter på skytterlagets egne baner.
Rapporteringsrutiner bestemmes av lokal skytefeltadministrasjon.
Landsskytterstevner.
Utleie ifm. Landsskytterstevner reguleres av egen avtale for det aktuelle arrangement.
14.7.3 Utleie baner og anlegg til militære formål (Internasjonale/allierte styrker)
Utleie av baner og anlegg til militære formål gjøres etter koordinering av ledig tid med lokal
skytefeltadministrasjon. (Kapasitetskontroll mht eget behov). Det er videre et vilkår for utleie at
støybelastning er innenfor Forsvarets konsesjon, og at våpentyper og ammunisjon er innenfor
banenes godkjenning.
FSJ inngår avtale med internasjonale/allierte styrker om bruk av baner og anlegg. Basert på dette
økes leiebeløpet som Forsvarsbygg fakturerer FSJ. Økningen i leiebeløp vil normalt basere seg
på leiens grunnbeløp. Den internasjonale/allierte virksomhet sammenlignes med den
opprinnelige/normale virksomhet og leien økes relativt til denne.

190 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
15 Utvikling og endring av eksisterende anlegg
Det er kontinuerlig behov for å etablere nye øvingsanlegg og skytebaner etter hvert som
Forsvarets behov endres eller nye behov oppstår samtidig som det vil være behov for å utvikle
eller endre eksisterende anlegg. Dette kan være som følge av utvikling i materiell, endringer i
øvingsopplegg, endringer i bruksfrekvens, nye krav til miljø eller som følge av endringer i
omgivelsenes arealbruk.
Utvikling av nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg vil vanligvis skje gjennom egne
prosjekt som følger Normalprosedyren i Forsvarsbygg. Ifbm prosjekt som omhandler SØF, vil
det oftest være en del tema som må hensyntas spesielt. Disse er omtalt i ulike kapitler i
Skytefelthåndboka, men er oppsummert i dette kapitlet med videre henvisninger til kapitler hvor
temaene er nærmere belyst. Kapitlet er ment som prosjektleders «huskeliste» ifbm planlegging
og gjennomføring av SØF-prosjekt. I kapitlet er det forsøkt synliggjort i hvilke faser ulike temaer
må belyses. I enkelte tilfeller vil enkelte temaer ikke være relevante eller de kan være raske å ta
en avsjekk på. I andre tilfeller kan temaene være tidkrevende å få sjekket ut samtidig som de kan
ha avgjørende betydning ifht hvordan et prosjekt kan gjennomføres. Prosjektleders leveregel bør
være å involvere nødvendige rådgivere i en tidlig fase for å sikre at alle tema blir vurdert og
ivaretatt til rett tid i prosjektet. Forsvarsbygg besitter rådgivere på alle tema i
forretningsområdene futura, Nasjonale festningsverk, utleie og utvikling. Kontakt til
rådgivermiljøet i Forsvarsbygg kan formidles gjennom utvikling stab eller utleie utleietjenester
SØF.
Temaer som må vurderes/ belyses når det iverksettes planer for utvikling av nye eller endring av
eksisterende SØF (kapittelhenvisninger til mer utfyllende informasjon i håndboka):
Plan- og bygningsloven, (konsekvensutredning, arealplan, byggesak) - kapittel 5
Utslippstillatelse ihht Forurensningsloven, kapittel 5 og 9
Støy (støyberegning av endret situasjon, støybegrensende tiltak) – kapittel 9 og 11
Sikkerhet (beregning av farlig område, valg av løsninger) – kapittel 11
Forurensning av vann og grunn (kartlegge forurensning, godkjent tiltaksplan, valg av
tekniske løsninger) – kapittel 9 og 11
Kulturminner (undersøke behov for kulturminneundersøkelser, ivareta
undersøkelsesplikten) – kapittel 9 og kapittel 11
Naturmangfold (innhente eksisterende datagrunnlag, vurdere behov for kartlegging,
vurdere konsekvenser av tiltaket) – kapittel 9 og 11
HMS for bruker (minimere helsepåvirkninger ved valgt løsning) – kapittel 8 og 11
Kartinnsynsløsningen på Nettopp inneholder temakart om hvor det er registrert forurenset grunn,
hvor det forekommer viktig biologisk mangfold, støysoner og kulturminner (http://srv-web-
03/kartinnsynFB/). Alle nye data om forurensning og biologisk mangfold som innhentes skal
registreres i Forsvarsbyggs kartweb via Forsvarsbygg futura.
Alle endringer som fører til fysiske tiltak i marken, eller endret påvirkning av omgivelsene (støyforurensning
mv.), må være godkjent av vedkommende plan- og/eller miljømyndighet. Dersom
arealbruken for det eksisterende anlegget er hjemlet med reguleringsplan etter plan- og
bygningsloven, og planen også gir rom for den tiltenkte endringen, skal tiltaket meldes som

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 191
byggesak til kommunen. Dersom endringen krever planendring, eller dersom det i utgangspunktet
ikke finnes plan etter plan- og bygningsloven for virksomheten, vil kommunen kunne
kreve dette utarbeidet før tiltaket tas opp til behandling som byggesak.
Selv i SØF med eksisterende utslippstillatelse skal man dokumentere hvilke konsekvenser ev nye
skytebaner har for støy og utslipp til grunn og vann, og søke om tillatelse til å anlegge banen.
Klif er forurensningsmyndighet for SØF, og Fylkesmannen for skytebaner. Klif har delegert
myndighet for enkelte SØF til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Godkjenning i forhold til
temaet automatisk fredede kulturminner er tillagt regional kulturminnemyndighet
(Fylkeskommune og Sametinget) (se kapittel 9.4.4). Når det gjelder naturmangfold skal det alltid
gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dette (kap 9.4.3). For søknadspliktige tiltak
etter sektorlov eller Plan- og bygningsloven, skal denne vurderingen følge søknaden.
Innvirkninger på forekomster omfattet av vern (gjelder også prioriterte arter) omsøkes
Fylkesmannen. Tiltak som ikke er underlagt søknadsplikt men som vil virke negativt på utvalgte
naturtyper, skal meldes kommunen. For øvrige tiltak er det opp til vedkommende planmyndighet
(kommunen) å vurdere plan- og utredningsbehovet knyttet til tiltaket.
Forsvarsdepartementet har et ønske om at rammebetingelser skal sikres ved utvikling av SØF.
Dette innebærer å utarbeide arealplaner, herunder kartlegge kulturminner og naturmangfold,
samt søke om utslippstillatelse (støy og forurensning til vann og grunn).
Alle investeringsprosjekt i Forsvarsbygg følger normalprosedyren. For SØFinvesteringsprosjekter,
er det utarbeidet en «huskeliste» som gir oversikt over spesielle hensyn
som må tas i de ulike fasene i Normalprosedyren. Sjekklisten er ment som et hjelpemiddel for å
sikre at de rette vurderingene kommer inn i rett fase i Normalprosedyren.
Behovsbeskrivelse
I dialog med bruker/utarbeidelse av behovsbeskrivelse:
FB informerer brukerne om at inngrep i gamle skytebaner, eller anlegning av nye
skytebaner, vil det kunne få betydelige kostnader til sikring av rammebetingelser som
reguleringsplan, kartlegging av kulturminner, skaffe utslippstillatelse og oppdatere
kartlegging av biologisk mangfold.
FB informerer om at det kan koste flere millioner å fjerne forurenset masse fra gamle
skytebaner, grave ut kulturminner samt iverksette tiltak til å redusere støy og utslipp av
metaller fra nye skytebaner.
Synliggjør at det kan være store kostnader knyttet til faktorene nevnt over, i
behovsbeskrivelsen. Merk at flere av de samme kravene gjelder ved bygging av
innendørs skytebaner.
Løsningsdokument og forprosjekt
Så snart det er mulig, må PL ta kontakt med FB futura miljø og NFV for å sjekke hvilke
undersøkelser og dokumentasjon som er gjennomført mht miljøg kulturminner. Resultatene fra
undersøkelsene kan bli avgjørende både for kostnader og for plassering av baner. Alle
undersøkelser, bortsett fra støy, må gjennomføres i barmarks- sesongen. Det er en fordel om
følgende informasjon er innhentet FØR arbeidet med løsningsdokumentet for å synliggjøre
oppgaver/arbeidsmengde og behov for bistand fra andre i FB samt konsulenter:
Hva foreligger av arealplaner for skytefeltet

192 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Hva foreligger av eksisterende kunnskap om biologisk mangfold i databaser, rapporter
mm.
Hvilke kulturminneregistreringer er gjennomført, og hva finnes av informasjon i
databasen Askeladden. Evt gjennomføre en synfaring/ «førbefaring» med
Fylkeskommune (og ev Sameting), for å avklare behov og omfang av lovpålagt §9
undersøkelse.
Støyberegning av nåværende aktivitet, ihht retningslinje T-1442. Gjennomføre
støyberegning på plassering av evt nye baner, eller ombygging av eksisterende baner.
Oversikt over hvor det er forurenset grunn, og hvor forurenset resipientene er.
Kravdokument:
Bruker må definere behovet for nye SØF-kapasiteter (ikke løsningen på behovet)
FB informer brukerne om at nye skytebaner påvirker både miljø og omgivelsene, slik at
brukerne gjør en grundig vurdering av sine reelle behov.
Få frem de spesielle miljøhensyn som må tas i et SØF prosjekt
Få fram vernebestemmelser/ restriksjoner dersom det er fredete/ vernede kulturminner.
Løsningsdokument og forprosjektfasen
Hvor mye undersøkelser som gjennomføres i løsningsdokumentfasen og forprosjektfasen og
omfanget av myndighetsavklaringer vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Generelt kan man
si at det må gjøres så detaljerte undersøkelser i løsningsdokumentfasen at man har tilstrekkelig
trygghet for at grunnlaget for vurderingen av løsningsalternativene er godt nok mtp en anbefaling
av løsningsalternativ overfor Forsvarsdepartementet. Det må derfor gjøres en konkret vurdering
ifht hvilke undersøkelser og avklaringer som må gjøres i løsningsdokumentfasen og hvilke som
evt kan avventes til forprosjektfasen.
Dersom det blir vurdert at det er behov for å sikre rammebetingelsene for skytefeltet (arealplan
og evt utslippstillatelse) for å få gjennomført tiltakene som prosjektet vil innebære, kan det være
aktuelt å skille ut prosessen med rammebetingelser som et eget prosjekt. Vurdering av dette
forholdet må prosjektleder ta med ledelsen i utviklings region og utvikling stab.
Behovet for nye kartlegginger og undersøkelser er avhengig av hva som foreligger fra tidligere.
Generelt kan man si at det må foreligge eller gjennomføres undersøkelser ifht følgende:
For hvert tiltak/planlagte bane, inkludert innendørsbaner, gjøres vurderinger ift
naturmangfold, kulturminner, støy og forurenset grunn og vann i forhold til om
plasseringen kan aksepteres, nødvendige forebyggende og avbøtende tiltak, samt
kostnader knyttet til dette. Slike oppgaver omfatter:
Sjekk ut om biologisk mangfold kan gi restriksjoner på bruk av banen (eks ifm
hekkeperioder) og om viktige naturverdier vil påvirkes.
Behov for tiltak for å forhindre spredning av forurensning under tiltak
Vurder behov for inngrep i og ev fjerning av forurenset grunn – og kostnader knyttet til
dette. Vurdere muligheter for gjenbruk av forurenset masse.
Nye basisskytebaner skal ha avrenningsfrie kulefang. Ved endring/ forlengelse/
ombygging av kulefang/ fangvoll på eksisterende skytebaner, skal det også etableres
avrenningskontroll.
For innendørsbaner og baner med overbygd standplass gjøres i tillegg vurderinger mht
ventilasjon og plassering av denne (kap 11.1.1), materialvalg ifm renhold og
støydemping (kap 11.1.1) samt type kulefang (kap 11.1.2.).

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 193
Gjennomføringsfase
Premissene for hva som må gjennomføres av tiltak i gjennomføringsfase (dvs etter ferdig
behandlet forprosjekt/ godkjenning fra Forsvarsdepartementet) ifht temaene nevnt innledningsvis
i dette kapitlet (Arealplan, Utslippstillatelse, støy, sikkerhet mm) vil være gitt i
løsningsdokumentet og forprosjektdokumentet. Uansett bør prosjektleder involvere nødvendig
ekspertise i Forsvarsbygg på de ulike teamene for å sikre forsvarlig gjennomføring av prosjektet
helt fram til prosjektet er ferdigstilt.

194 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
16 Avhending og tilbakeføring
Målsettingen med dette kapittelet er å avklare ansvarsforholdet mellom forvaltning, ivaretatt av
MO/utleie SØF, og avhending, i dag ivaretatt av Skifte eiendom (SE). Videre er det ønskelig å få
frem hovedmomentene i en avhendingsprosess for et skyte- og øvingsfelt (SØF), slik at
forvaltningen er klar over den informasjon SE vil etterspørre.
16.1 Når overføres et skyte-/øvingsfelt fra linjen til Skifte eiendom
SE har ansvaret for all avhending – overdragelse av hjemmelsdokument fra FB til ny eier eller
sletting av leieavtale og tilbakeføring til grunneier – av SØF på vegne av Forsvarsdepartementet
(FD).
Fra 1.1.2012 er det SE Stab som har alt ansvar for avhending av SØF i SE. Ved utrangering av
SØF skal derfor SE Stab kontaktes.
I henhold til leieavtale for SØF, skal oppsigelse avtales spesielt for det enkelte SØF. I utgangspunktet
skal nedleggelse av ethvert SØF være behandlet i Helhetlig Gjennomføringsplan SØF,
deretter formelt besluttet utrangert av FST.
Før SE tar over et SØF, må alle brukere (sivile og militære) være ute av feltet, herunder må alle
ev. fremtidige bruksforhold være avklart.
Videre er utgangspunktet at SE overtar hele SØF, slik at SE kan foreta avhending av hele feltet.
SE kan også ta over enkeltinventar (bygg og anlegg) for riving i aktive felt, forutsatt at dette ikke
er del av en oppgradering.
Enkeltbaner i aktive skytefelt skal som hovedregel ikke overføres SE. Unntakstilfeller i
forbindelse med enkeltbaner avtales også kun særskilt mellom SE og Utleie SØF.
SE skal varsles straks FB har mottatt oppsigelse, slik at planlegging for avhending eller
utrangering kan iverksettes så raskt som mulig. SE overtar ansvaret fra MO/Utleie SØF når
formell overtakelsesforretning er avholdt.
Kostnader MO/Utleie SØF har eller som måtte påløpe i forbindelse med avhending av et SØF,
og som de mener er SE sitt ansvar, skal avklares og være godkjent av SE før overtakelse.
16.2 Prosjektgjennomføring
FD ønsker at rydding av skytefelt skal foregå bevilgningsfinansiert, dvs. at gjennomføringen
ikke finansieres av SEs avhendingskapittel. SØF Fase I er ett etablert prosjekt med
gjennomføring av miljøsanering av 13 SØF i perioden 2009-2014. SØF Fase II innebærer 10 nye
SØF som det er omsøkt bevilgning per januar 2012. Ryddefasen er prosjektert i perioden 2012-
2018 og SØF Fase II omfatter også sanering av blindgjengerfelt i SØF. Det er fortsatt utrangerte
SØF i porteføljen som det per dags dato ikke er omsøkt midler til å rydde.
Nye felt som utrangeres må som hovedregel bli plassert på venteliste, til SØF Fase III (eller
senere prosess) fremmes.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 195
16.3 Hva skal være avklart før Skifte eiendom overtar ansvaret
I tillegg til ovennevnte, må følgende avklares før overtakelsesforretning kan gjennomføres:
Dokumentasjon på blindgjengerfelt i området (16.7)
All tilgjengelig dokumentasjon om SØFen
Miljøstatus (se punkt 16.8).
16.4 Til hvilket nivå skal det miljøsaneres
Det er fremtidig arealdisponering som avgjør til hvilket nivå det skal miljøsaneres. I avhendingssammenheng
må det vurderes hva som er samfunnsøkonomisk riktig nivå og om det er mulig å
regulere feltet til respektive arealbruk. I tillegg er mange av skyte- og øvingsfeltene anlagt på
leid grunn. Det kan derfor hefte kontraktsmessige forhold til standard for sanering/rydding.
På et generelt grunnlag kan det sies at feltene skal ryddes for kassabelt inventar, samt
miljøsaneres slik at de ikke fremstår som helsefarlige for mennesker eller påvirker miljøet på en
negativ måte. Total tilbakeføring og revegetering er i utgangspunktet ikke tiltenkt.
16.5 Eiendomsmessige forhold
Tidlig i avhendingsprosessen avklares de eiendomsmessige forholdene:
Eid – er det konsesjonsmessige forhold som skal oppfylles ved nedleggelse
Leid – er det kontraktsfestet/konsesjonsbestemt hvorledes feltet skal være ved
tilbakeføring til grunneier
Er det tinglyst servitutter eller rettigheter på eiendommen Har de betydning i forbindelse
med avhendingen Kan de slettes
Utleieforhold til skytterlag, jeger- og fiskerforeninger, politi og lignende må avklares og
avvikles.
SE ber om at all relevant informasjon som finnes må gjøres kjent.
16.6 Erstatninger
Det vil ofte være inngått erstatningsavtaler som skal dekke tap andre enn grunneier har, f.eks.
utmarkslag o.l.:
Finnes det kontraktsfestede årlige erstatningsutbetalinger (ikke leie) Hvilke økonomiske
tap erstattes, og når opphører den erstatningspliktige handlingen/virksomheten
Kan det reises krav om erstatning for varig tap eller skade, f.eks. for områder klausulert
som spesialområde/deponi
16.7 Blindgjenger/ryddestatus
Ansvar for rydding av blindgjengere og eksplosivrester påhviler FSJ (fagmyndighet og
”forurenser”):
Skaff oversikt over feltets status med hensyn til bruk av ammunisjonstyper – nå og
historisk.
Få tak i kopier av gjeldende og tidligere skytefeltinstrukser. Disse sier hvordan feltene
har vært brukt.
Hva er status med hensyn til rydding
Er risikonivået akseptabelt (FFI/DSB)

196 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Finnes det områder som må klausuleres som deponi eller spesialområde og inngjerdes
Blindgjengerfelt som ikke kan ryddes, skal etter Forsvarets anvising gjerdes inn og reguleres
som spesialområde, ev. registreres og klausuleres som deponi (se punkt 16.6).
SØF Fase II blir ila 2012 prosjektorganisert slik at SØF med blindgjengerfelt kan
overføres. SØF Fase II er et samarbeid mellom SE (Stab) og utvikling (Hjerkinn PRO),
men det er p.t. ikke helt avklart hvem av FOene som skal lede prosjektet.
16.8 Konsesjon/utslippstillatelse
Forsvarets virksomhet er som utgangspunkt lovlig, også der det ikke foreligger konsesjon. For
felt som er etablert etter 1981, er det gitt konsesjon. Konsesjonen vil kunne inneholde
bestemmelser vedrørende nedleggelse/tilbakeføring, jf. forurensningsloven § 20, annet ledd.
Skyte-/øvingsfelt etablert før 1981 er ikke konsesjonsbelagt, dvs. ikke gitt spesifikke utslippstillatelser.
Det kan pålegges miljøtiltak også for disse med hjemmel i forurensningsloven § 86,
første ledd.
16.9 Miljømessige forhold som må avklares
Det er ikke intensjonen at MO/utleie SØF skal kartlegge miljømessige forhold før overdragelse
til SE. Dette er SE sitt ansvar i forbindelse med avhendingsprosessen. Derimot må SE få tilgang
til og bli informert om all den informasjonen som er tilgjengelig ved overtakelse, deriblant hvis
det finnes historisk informasjon på for eksempel
forurensning (organisk og uorganisk) av grunn og vann
forurensning av/til vann
deponier, inklusive skytevoller og feltbaner
sprengningsplasser
terrengslitasje som krever tiltak for å hindre erosjon
sikring BA
kartlegging av biologisk mangfold
SE vil på bakgrunn av den informasjonen som foreligger ta stilling til videre prosess, herunder
videre miljøkartlegging og tiltaksplan for rydding av feltet.
Noe av den mest viktige informasjonen SE kan motta er kjennskap til hvorvidt feltet har vært
ombygd, det være seg både baneløp så vel som målområder, voller m.m.
16.10 Planstatus – omkringliggende arealer
Skytefeltene er i dag i det alt vesentligste lagt ut som LNF-områder eller båndlagte områder for
Forsvaret i kommuneplanenes arealdel. Disse arealene vil etter all sannsynlighet endres til det
nye formålet i forslag til ny plan- og bygningslov, Areal for særlige behov i Forsvaret (skyte- og
øvingsfelt).
Skal feltet avhendes, er det en fordel å få det regulert til et annet/salgbart formål. Ved reguleringen
må det tas hensyn til hva omkringliggende eiendommer er regulert til, hva det er
etterspørsel etter i markedet samt hvilke akseptkriterier mht. forurensning det er samfunnsøkonomisk
riktig å rydde til. En veileder for vurdering av akseptkriterier knyttet til ulik arealbruk
er ferdigstilt av FFI. I tillegg utføres dette etter gjeldende lov- og regelverk, bl.a. etter krav i

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 197
forurensningsloven/forurensningsforskriften. Opprydding av forurenset grunn i LNF-områder er
ikke godt ivaretatt i det sivile regelverket. Det foregår derfor avklaringer mellom SE og Klif om
hvorledes dette skal håndteres.
16.11 Økonomi
Alle kostander til avhending, herav ordinær miljøopprydding, riving og sikring,
planleggingskostnader, prosjektering, blindgjengerrydding (gjelder kun foreløpig SØF Fase II),
erstatninger, gebyrer osv, inngår i det bevilgede prosjektbudsjettet. Ekstraordinær opprydding,
ev. ekstraordinære prosjekter mtp eksplosivrydding, kan tenkes belastesærskilt. Dette må
avklares felt for felt.
.
16.12 Tilbakeføring til grunneier
Tilbakeføring til grunneier avviker arbeidsmessig lite fra avhending. Som ved avhending, er ny
arealbruk dimensjonerende for hvilket nivå det skal miljøsaneres til. Dersom det er sikkert at
grunneier vil få omregulert til en følsom arealbruk – f.eks. boligformål – men at det er samfunnsøkonomisk
uforsvarlig å rydde til dette nivå, vil verditapet grunneier har måttet lide bli erstattet.
Grunneier har dog en tilpasningsplikt dersom det kun er mindre deler av eiendommen som er
forurenset til et nivå over det som er tillatt for den nye arealbruken.
16.13 Utleie
Sivile organisasjoner som skytterlag og lignende, samt offentlige etater som justissektoren, vil
ofte være leietakere til en eller flere av skytebanene i et skyte- og øvingsfelt. Når Forsvarets
virksomhet i feltet opphører, må det avklares om disse avtalene skal sies opp.

198 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
17 Virksomhetsstyring
17.1 Generelt
En moderne forvaltning av skyte- og øvingsfelt krever at det er mulig å planlegge virksomhet i
feltet (øving, drift/vedlikehold og sivil ferdsel) i forhold til ønsker/behov og gjeldende virksomhetsrestriksjoner
(miljø og sikkerhet). For å dekke informasjonsbehovet eksternt og internt på
ulike detaljnivå, er det behov for å kunne produsere virksomhetsplaner og ivareta krav om
varslingsrutiner.
For å ivareta krav om internkontroll, er det spesielt viktig å holde orden på de til enhver tid
gjeldende virksomhetsrestriksjoner for miljø og sikkerhet. Det skal dokumenteres og registreres
at virksomheten har foregått iht. krav, samt kunne dokumenteres eventuelle avvik og tiltak.
Virksomhetsstyringen tilligger den lokale skytefeltadministrasjon, og det er i helt opp til denne
hvordan virksomhetsstyring og rapportering gjennomføres bare dette er i henhold til de krav som
er satt, enten i overordnet regelverk, eller i de tillatelser som er gitt iht.
forurensingslovgivningen.
17.2 SMART
SMART er et verktøy for virksomhetsstyring. Systemet ble i utgangspunktet utviklet for
virksomheten ved Regionfelt Østlandet i Østerdalen. SMART ble tatt i bruk i 2006 og ble
samtidig også implemtentert ved Terningmoen og Rødsmoen. I 2010 tok de største skytefeltene i
Troms i bruk systemet. SMART vil i løpet av 2012 implementeres på alle prioriterte skyte-og
øvingsfelt i Forsvaret.
SMART har følgende funksjoner:
Innsynsløsning. Oversikt over kapasiteter, kart, instrukser og andre dokumenter. Tilgang
til ukerapporter og dagsprogram.
Bestilling. All skyte- og øvingsaktivitet skal bestilles gjennom SMART. Det er mulig å
definere sitt eget areal for øving. Bestiller oppgir baner og tid, våpen/ammunisjon. Bruker
får beskjed om eventuelle konflikter. Både om banen er opptatt, miljøkonflikter eller
sikkerhetskonflikter.
Administrator. Håndterer innkomne bestillinger. Ingen aktivitet kan iverksettes uten
tildeling i SMART. Kan legge inn langtidsplaner. Styre virksomhetsfrie perioder.
Publisere midlertidige meldinger som gjelder skytefeltet. Sluttbehandle aktivitet. Dette
sender link til dbl750 til øvingsleder. Mulighet til å følge opp med å sende påminnelser
om aktivitet som ikke er rapportert. Legger også inn når baner er under vedlikehold.
I 2012 starter arbeidet med å utvikle SMART videre. Dette vil gi brukeren bedre kart og oversikt
over mulighetene i SØF og hurtigere rapporter. I tillegg vil det bli mer automatikk i oppfølging
av ikke rapportert aktivitet. Informasjon fra SMART vil også bli brukt for å publisere riktig
informasjon om aktivitet i SØF til infoskjermer. Det vil også være muligheter for å stenge baner
som ikke er godkjent sikkerhetsmessig eller av andre årsaker.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 199
18 Referanser/henvisninger
Norsk Standard NS-EN 12193, 1999, 1. utg., Lys og belysning Idrettsbelysning
Direktoratet for arbeidstilsynet, 2006, Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler,
best.nr. 529, http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftloksoksys=2&felt=titt&emne=Forskrift+om+arbeidsplasser+og+arbeidslokaler
&button=S%F8k&PROS=02
Lyskultur, 2007, Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysning
FFI, 2000. Strømseng A.E. og Ljønes M. Vertikal transport av tungmetaller i sandjord –
mobilitet, transport og fordeling av bly, kobber, antimon og sink i jordsmonn tilknyttet en
30 m utendørs skytebane på Sessvollmoen. FFI-rapport 2000/06191.
FFI, 2002. Strømseng A.E. og Ljønes M. Miljøkartlegging av åtte skytebaner – vurdering
av potensialet for mobilisering av tungmetaller. FFI-rapport 2002/03877.
FFI, 2003 a. Strømseng A.E. og Ljønes M. Periodisk avrenning av tungmetaller – en feltundersøkelse
gjort ved Steinsjøen skytefelt. FFI-rapport 2003/00715.
FFI, 2003 b. Johnsen A., Longva K.S., Ringnes H., Strømseng A. Helse- og miljømessige
konsekvenser ved Forsvarets bruk av røykammunisjon med hvitt fosfor. FFI-rapport
2002/04042.
FFI, 2003 c. Søbye E., Johnsen A., Strømseng A. Kartlegging av hvitt fosforforurensning
i Hjerkinn skytefelt. FFI-rapport 2003/01224.
FFI, 2004. Søbye E., Johnsen A., Longva K.S., Strømseng A., Ljønes M., Oddan A.
Spredning av hvitt fosfor ved detonasjon av røykgranater med hvitt fosfor: Sluttrapport.
FFI-rapport 2004/00177.
FFI 2005. Voie Ø.A. Toksikologiske og kjemiske egenskaper av sprengstoff og
komponenter i ammunisjon. FFI-rapport 2005/00444.
FFI, 2006. Strømseng A., Voie Ø.A., Johnsen A., Longva K.S. Risikovurdering av
Forsvarets bruk av hvitt fosfor i Troms – med tilleggsnotat FFI NOTAT-2006 00512:
Analysetekniske problemer ved bestemmelse av konsentrasjonen til hvitt fosfor i vann.
FFI-rapport 2005/03531.
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). 2001.
http://www.lovdata.no/for/sf
Forsvarsdepartementet. 2003. Handlingsplan. Forsvarets miljøvernarbeid.
Forsvarsbygg/NIVA. 2005. Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og
demoleringsplasser. Resultater fra 14 års overvåking. Forsvarsbygg/NIVA-rapport LNR
4944-2005.
Lydersen, E., Løfgren S. og Arnesen R.T. 2002. Metals in Scandinavian surface waters:
effects of acidification, liming and potential reacidification. Critical reviews in
environmental science and technology, 32 (2+3):73–295.
Løvik. J.E. og Rognerud S. Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i
skytefeltene i Troms. NIVA-rapport LNR 5085-2005.
Rasmussen, G. og Søyland R. 2005. Resultater fra historisk kartlegging av bruk av hvitt
fosfor i skytefelt, Troms fylke, 21.–23. september 2004. Forsvarsbygg, Divisjon
Rådgivning.
Rasmussen, G., Bye T. og Søyland R. 2005. Vurdering av absorbenter for oljesøl for bruk
under landbaserte øvelser. Forsvarsbygg GS-rapport nr. 6-2005. Forsvarsbygg, Divisjon
Rådgivning.
Rasmussen, G. og Å. Slåttå Watn. 2006. Kartlegging av hvitt fosfor i skytefeltene i
Troms, desember 2005. Forsvarsbygg utvikling Nord. Januar 2006.

200 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Rognerud, S., Løvik J.E., Boye B. og Tellefsen T. 1994. Avsetninger av forurensninger
på snø ved bruk av røykammunisjon og rakettartilleri (MLRS). NIVA-rapport O93258/O-
94079.
SFT, 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Rapport 97:04, TA-nummer
1468/1997.
SFT, 1999. Risikovurdering av forurenset grunn. Rapport 99:01A, TA-nummer 1629/99.
Stortingsmelding nr. 25 (2002–2003), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand.
U.S. Army Corps of Engineers. 2003. Interim remedial action report. Operable unit C –
Eagle River Flats. U.S. Army Fort Richardson, Alaska.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2005, Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html.
Direktoratet for arbeidstilsynet, jan. 2010, Forskrift om støy på arbeidsplassen, best.nr.
398, http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftloksokbase=alle&sys=2&felt=titt&emne=forskrift*+om*+st%F8y+p%E5+arbe
idsplassen&button=S%F8k&PROS=02
Direktoratet for arbeidstilsynet, okt. 1995, Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på
arbeidsplassen, best.nr 524, http://www.lovdata.no/cgi-
wift/wiftldlesdoc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ad/ad-19930524-
1425.html&emne=forskrift*%20om*%20bruk*%20av*%20personlig*%20verneutstyr*
&&
Direktoratet for arbeidstilsynet, febr 2005, Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr. 544,
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldlesdoc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ad/ad-
19961206-
1127.html&emne=forskrift*%20om*%20systematisk*%20helse*%20,%20miljø*%20og
*%20sikkerhetsarbeid*%20i*%20virksomhet*&&
Direktoratet for arbeidstilsynet, juni 2005, Forskrift om vern mot eksponering for
kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften), best.nr. 566,
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldlesdoc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ad/ad-
20010430-
0443.html&emne=forskrift*%20om*%20vern*%20mot*%20eksponering*%20for*%20
kjemikali*%20på*%20arbeidsplass*&&
Direktoratet for arbeidstilsynet, okt. 2009, Administrative normer for forurensning i
arbeidsatmosfære, best.nr. 361, 13. utgave,
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.phptid=77907
Direktoratet for arbeidstilsynet, mai 2007, Orientering om førstehjelpsutstyr, best.nr. 176.
http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.phptid=92269
Direktoratet for arbeidstilsynet, nov 2007, Orientering om åndedrettsvern, best.nr. 539,
http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/full539.html
Forsvarets mediasenter, 2003-08-04, Kjetil Eide, Irak-styrken forberedt på stråling.
Environmental Health Perspectives, June 2005, volume 113, nr. 6, Embedded Weapons-
Grade Tungsten Alloy Shrapnel Rapidly Induces Metastatic High-Grade
Rhabdomyosarcomas in F344 Rats.
Health Physics, April 1998, volume 74, nr. 4, International Commission on Non-Ionizing
Radiation Protection, Guidelines for limiting exposure to time-varying electric, magnetic,
and electromagnetic fields (up to 300 GHz).
International standard, IEC 60825-1, 2001, Safety of laser products.
Ministry of Defence, UK, Nov. 2003, Sonar 2087 and the Environment.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 201
UD 2-1, 2008/09, Forsvarets Sikkerhetsreglement for landmilitær virksomhet.
Voie Ø.A., Johnsen A., Longva K.S. 2008: Veileder for avhending av skytefelt – del II
eksplosiver. FFI-rapport 2008/00127 (under utarbeidelse).
SWECO Grøner/Forsvarsbygg, 2007. Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
Overvåking av vannforurensning. Program Grunnforurensning 2006–2007.
www.forsvarsbygg.no
Vitenskapskomiteen for mattrygghet, 2006. Risk Assessment of White Phosphorus.
Opinion of the Head Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety.
Hewitt A.D., Jenkins T.F., Walsh M.E., Walsh M.R., Taylor S. 2005. RDX and TNT
residues from live-fire and blow in place detonations. Chemosphere 61: 888–894.
Akvaplan-niva. 2008. Kartlegging av hvitt fosfor i fisk i militære skyte- og øvingsfelt i
Troms 2008.
Akvaplan-niva. 2010a. Kartlegging av hvitt fosfor, sprengstoff og metaller i fisk og
sediment i Porsangmoen/Halkavarre skyte- og øvingsfelt, Finnmark 2008 og 2009.
Akvaplan-niva på oppdrag av Forsvarsbygg.
Akvaplan-niva. 2010b. Kartlegging av hvitt fosfor, sprengstoff og metaller i fisk og
sediment i Hengsvann skyte- og øvingsfelt 2009. Akvaplan-niva på oppdrag av
Forsvarsbygg.
Asplan Viak. 2007. Kartlegging av hvitt fosfor i jord og vann i Forsvarets skytefelt,
Troms. O. Nordal og P. Kraft.
FD 2009. Retningslinjer for Forsvarssektorens miljøvernarbeid. FD 15. des. 2009.
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Reglement/Miljoevern_FDsretningslinjer_151209.pdf
FFI 2006. Risikovurdering av Forsvarets bruk av hvitt fosfor i Troms. A. Strømseng, A.
Johnsen, Ø.A. Voie, K.S. Longva. FFI rapport 2006/02989.
FFI 2008a. Forurensninger av eksplosiver i Forsvarets skyte- og øvingsfelt.
Forundersøkelse av ulike baner med vekt på prøvetakingsmetoder. A. Johnsen, T.E.
Karsrud, H.K. Rossland, A. Larsen, A. Myran og K. Longva. FFI rapport 2008/00535.
FFI 2008b. Effekter av eksplosiver på vannlevende organismer. Ø. Voie. FFI rapport
2008/00451.
FFI 2008c. Avhending av skytebaner og øvingsfelt lokalisert på myr. E. Mariussen, Ø.A.
Voie og A.E. Strømseng. FFI rapport 2008/02225.
FFI 2009. Undersøkelse av bly og kobber i abbor hentet fra Steinssjøen skytefelt. E.
Mariussen, M. Ljønes, B. Nazari, M. Løkke og Ø. Voie. FFI rapport 2009/01925.
FFI 2010. Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av
skytebaner og øvingsfelt. Ø. Voie, A. Strømseng, A. Johnsen, H. K. Rossland, T. Karsrud
og K. Longva. FFI rapport 2010/00116.
Forsvarsbygg 2008a. Forsvarsbygg og Miljøet. Miljøpolitikk. www.forsvarsbygg.no.
Ligger under Forsvarsbygg og samfunnet – Forsvaret og miljøet.
Forsvarsbygg 2008b. Miljøhandlingsplan. www.forsvarsbygg.no. Ligger under
Forsvarsbygg og samfunnet – Forsvaret og miljøet – dokumenter.
Forsvarsbygg Futura. 2010. Undersøkelser etter hvitt fosfor i tre skyte- og øvingsfelt i
Troms. Oppsummering av undersøkelser 2004 – 2008 og anbefalinger. Litteraturstudie av
undersøkelser og tiltak i Alaska. G. Rasmussen og F. Engelstad.
Forsvarsbygg/Sweco Norge. 2009a. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs
skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport Program Grunnforurensning. 2006-2008.
http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.aspdocid=11315

202 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Forsvarsbygg/Sweco Norge. 2009b. Avrenning fra Forsvarets skyte og øvingsfelt.
Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning 1991-2008.
http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.aspdocid=11315
Forsvarsbygg. 2009. Kartlegging av hvitt fosfor i pattedyr: Analyser av vevsprøver fra
rein med beite i GP/Halkavarre, Porsanger kommune. Notat okt 2009. Forsvarsbygg
futura miljø. http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.aspdocid=11315
MD 2005. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442.
NINA. 2008. Gjershaug, J.O., G. Rusch, F. Hanssen, L. Døsen. Biotilgjengelighet av
hvitt fosfor i skytefeltene i Midt-Troms. NINA rapport 381.
SFT 2009. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Veileder til
Forurensningsforskriften kapittel 2. TA 2548/2009.
SFT 2009. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Veileder til
Forurensningsforskriften kapittel 2. TA-2548. Tilgjengelig på www.klif.no
SFT 2005. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging. TA-2115.

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 203
19 Stikkordsliste
A
Anslagsvinkel .................................................................... 28
Antimon ........................................................................... 62
avbøtende tiltak ............................................................... 94
avrenningsfrie kulefang .................................................. 134
B
bafler ...................................................................... 113; 115
bakblåst ............................................................................ 35
ballistikk ........................................................................... 44
biomangfoldrapport ....................................................... 152
Blindgjengere ................................................................... 28
blodprøver ....................................................................... 69
Bly 61
Bombeslipp ...................................................................... 37
brannrør ..................................................................... 28; 35
brannrørsfunksjon............................................................ 30
førstehjelp ........................................................................ 72
G
gravide .............................................................................. 61
Grenseverdi .................................................... 61; 62; 64; 71
grunnforhold ....................................................... 25; 34; 166
H
hastighet ........................................................................... 43
helikopter ......................................................................... 49
Hellende terreng ............................................................... 34
helseundersøkelser .......................................................... 68
HMS-datablad ............................................................. 68; 69
HMX ............................................................................ 64; 65
Horisontal rikosjettvinkel .................................................. 41
hvitt fosfor ........................................ 63; 64; 71; 91; 93; 163
Høydevinkel ...................................................................... 29
Høyeksplosiv ..................................................................... 29
D
deflagrasjon ..................................................................... 28
Demolering ...................................................................... 28
detonasjon ....................................................................... 28
Detonasjon ....................................................................... 28
Direkte skyting ................................................................. 35
Drikkevannsnorm ............................................................. 90
drivspeil ...................................................................... 32; 35
E
Eksplosiv ........................................................................... 28
Eksplosjon ........................................................................ 28
eksponeringsregister ........................................................ 69
Elektromagnetisk stråling ................................................. 52
Ellipse ............................................................................... 38
Endevinkel ........................................................................ 29
F
fallvinkel ........................................................................... 43
Fareområde ...................................................................... 29
Feilbudsjett ...................................................................... 29
forebyggende tiltak .......................................................... 94
Forurensning
Olje.............................................................................. 93
Vann og grunn ............................................................ 87
St 95
framdrift ........................................................................... 36
fremdriftsassistanse ......................................................... 43
Funksjonshøyde ............................................................... 29
førstehjelp ........................................................................ 71
førstehjelp ........................................................................ 70
I
Ildsektor ............................................................................ 29
Ildstilling ........................................................................... 29
Individuell risiko ................................................................ 22
Inert ammunisjon ............................................................. 29
K
karbonmonoksid ............................................................. 141
karbonmonoksid ............................................................... 63
Kartlegging og risikovurderinger ....................................... 59
kobber................... 62; 87; 90; 117; 134; 137; 150; 152; 199
Kollektiv risiko .................................................................. 22
Konsesjon/utslippstillatelse ............................................ 196
Kritisk anslagsvinkel .......................................................... 40
Kulturminner .................................................................... 85
L
laser .................................................................................. 71
lufttrykk ............................................................................ 24
Luftvern ............................................................................ 49
Løsammunisjon ................................................................. 29
M
Maksimal ordinat .............................................................. 29
Maksimal rikosjettrekkevidde ........................................... 40
Maksimalt sideavvik ......................................................... 41
Mikrotopografi .................................................................. 34
miljøhandlingsplan...................................................... 73; 99
miljøledelse ....................................................................... 59

204 Håndbok for skyte- og øvingsfelt
Miljøpolicy
Friluftsliv .................................................................... 107
Støy .............................................................................. 97
Miner ................................................................................ 49
Missil ................................................................................. 30
MRR .................................................................................. 40
N
naturskade .................................................................. 77; 78
Nedslagsområde ............................................................... 30
nitrogendioksid ................................................................. 63
nitrøse gasser ................................................................... 63
O
Oljeforurensning ............................................................... 93
ordinat .............................................................................. 29
Overskytningsområdet ..................................................... 30
P
pesticider .......................................................................... 61
plantevernmidler ............................................................ 172
plantevernmidler .............................................................. 61
prematur omsetting ......................................................... 36
prosjektil ........................................................................... 34
Pyrotekniske stoff ............................................................. 91
R
RDX ................................................................................... 64
rehabilitering .................................................................. 167
Rektangel .......................................................................... 38
Rikosjett ...................................................................... 30; 31
Rikosjettfare-område ........................................................ 41
risikovurdering .................................................................. 59
S
samiske kulturminner ....................................................... 85
Samordning....................................................................... 15
Sektorladninger ................................................................ 49
Sektorsegment .................................................................. 38
selvanviser .......................................................... 77; 88; 152
selvødelegger .................................................................... 31
Sertifisering ....................................................................... 27
Sidespredningvinkel .......................................................... 31
sikkerhetsmal .............................................................. 31; 33
Sikkerhetssone .................................................................. 31
Sikkerhetsvinkel ................................................................ 31
Sikt .................................................................................... 24
Sink ................................................................................... 90
Sirkelsektor ....................................................................... 39
skadeareal ......................................................................... 23
Skyteavstand .................................................................... 31
skytefeltinstruks ................................... 13; 14; 74; 168; 195
Skyteretning ..................................................................... 31
Skyting .............................................................................. 31
Snødybde .......................................................................... 25
Splintfareavstand ............................................................. 32
Sprengstoff ....................................................................... 32
STANAG ...................................................................... 33; 37
Standplass ........................................................................ 32
Støy................................................................................... 95
subammunisjon ................................................................ 32
substridsdeler ................................................................... 32
Systematiske feil ............................................................... 32
T
Temperatur ...................................................................... 24
tempering ......................................................................... 39
temperingsbrannrør ......................................................... 36
Tilfeldige feil ..................................................................... 32
TNT ................................................................................... 64
topografi ......................................................................... 122
Totalenergisone ................................................................ 32
Trykkvirkninger ................................................................ 65
tungmetaller ............................................................. 90; 150
tungsten ........................................................................... 63
U
Undersøkelsesplikt ........................................................... 85
Ustabile prosjektiler ......................................................... 32
Utarmet uran .................................................................... 62
utkast ................................................................................ 36
utkasthøyde ...................................................................... 43
utslippstillatelse ....................................................... 76; 196
V
Vegetasjon ........................................................................ 25
verneutstyr ................................................................. 70; 72
Vind .................................................................................. 24
vådeskudd ........................................................................ 34
W
Wolfram ........................................................................... 63
Ø
Øvingsammunisjon ........................................................... 32

Håndbok for skyte- og øvingsfelt 205
Vedlegg
Håndbok for skyte- og øvingsfelt har følgende vedlegg som er trykt i eget bind:
Vedlegg A Sikkerhetsmaler
Vedlegg B Maler for merking
Vedlegg C Mal for forvaltningsplan