28.01.2015 Views

Translations of 'ergative' verbs

Translations of 'ergative' verbs

Translations of 'ergative' verbs

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Oversettelser av ergative<br />

verb<br />

Fra engelsk til norsk og svensk<br />

Lene Nordrum<br />

Chalmers Tekniska Högskola<br />

Göteborg


Oversikt<br />

• Hva mener jeg med ergative verb<br />

• Oversikt over hvordan ergativitet beskrives i norske og<br />

svenske grammatikker<br />

• Ergativitet/middel/passiv/refleksiv<br />

• Hvorfor ergative verb (funksjon!)<br />

• Noen resultat (som fører videre til…)<br />

• Noen hypoteser om norsk og svensk<br />

(grammatikalisering)<br />

• Tilbake til ergativitet i norsk og svensk: hypoteser om<br />

framtiden


En eller to deltakere<br />

Sola smelter snøen<br />

Snøen smelter


Ergativitet<br />

Passiv: +<br />

Aktør<br />

Fra britisk strukturell/funksjonell tradisjon (Lyons 1968,<br />

Halliday 1967, 1994, Sinclair 1987/1995, Stubbs 1996,<br />

Davidse 1992, 1998, 2002, Halliday and Matthiessen<br />

2004)<br />

To forskjellige perspektiv på transitivitet (Halliday<br />

1994):<br />

Den transitive modellen (intransitiv):<br />

Snøen<br />

smeltet ble smeltet<br />

Aktør Målobjekt<br />

Materiell prosess<br />

Ergativ:<br />

-Agent<br />

Den ergative modellen (intransitiv):<br />

Snøen Sola<br />

smeltet<br />

Agent Medium<br />

Materiell prosess<br />

Ergativ alternering<br />

snøen<br />

Medium


´foregrounding’ halliday<br />

& Matthiessen (2004)<br />

Kan man analysere alle<br />

setninger både som<br />

transitive og ergative<br />

Transitiv<br />

The boat sailed<br />

The cloth tore<br />

Tom’s eyes<br />

closed<br />

Ergativ<br />

The boat sailed<br />

The cloth tore<br />

Tom’s eyes<br />

closed<br />

Aktør + Prosess Medium +<br />

Prosess


Ergative prosesser med en<br />

deltager<br />

• Representerer et klart valg av perspektiv (Davidse<br />

1992, Thompson & Ramos 1995) som formidler at<br />

subjektet har en dobbelrolle som både Aktør (Agent)<br />

og Målobjekt (Pasient):<br />

• Snøen smelter (Davidse1992 activo/passive)<br />

• Hvilket perspektiv<br />

For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten<br />

fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, (…)


Ergative verb øker!<br />

• Halliday & Matthiessen (2004: 288): “the coming <strong>of</strong> this<br />

pattern [the ergative] to predominance in the system <strong>of</strong><br />

modern English is one <strong>of</strong> a number <strong>of</strong> related developments<br />

that have been taking place in the language over the past<br />

500 years or more, together amounting to a far-reaching<br />

and complex process <strong>of</strong> semantic change”.<br />

The nail tears the cloth. The cloth tears.<br />

• Typisk kontekst for forandring: fagspråk og hverdagspråk<br />

• (Hundt, 2007)<br />

Ergative verb på engelsk: Ordbøker fra Cobuild


Hvorfor velger<br />

man ergativer<br />

Martinez (2001): ergative prosesser<br />

med en deltager signaliserer en ikkepersonlig,<br />

objektiv stil og forekommer<br />

typisk sammen med andre ikkepersonlige<br />

strukturer som passiver,<br />

nominaliseringer og inanimate<br />

subjekt.<br />

(Figur fra Martinez (2001)


Grønn grammatikk<br />

• Stubbs (1994:203): ”It is always possible to talk about the<br />

same thing in different ways, and the systematic use <strong>of</strong><br />

different syntactic patterns encodes different points <strong>of</strong><br />

view”.<br />

• Goatly (1996:543): Modern scientific theory challenges at<br />

least three ’common sense’ assumptions (or, in fact<br />

Newtonian world view):


Hva med Ergativitet i Norsk (dansk)<br />

og svensk<br />

Spørsmål: Med engelsk som dominerende<br />

vitenskapsspråk, kan det være slik at vi får fler<br />

ergative verb i våre nordiske språk


Ergative verb I norsk<br />

Sveen prater om ergative verb (Sveen 1990, 1993) og<br />

Faarlund et al gir også eksempler på ergative verb<br />

(1997:668f).<br />

• Sveen (1993:96) ’Slike verb omtales i norske grammatikker<br />

tradisjonelt som kausativer, og man kan få inntrykk av at<br />

dette er en svært begrenset gruppe. Selv om antallet ikke er<br />

særlig viktig, kan det nevnes at Sveen (119-130) gir 80 -90<br />

eksempler’ (E.g., begynne, brekke, sirkulere,velte, øke).<br />

• Faarlund et al (1997:668) ’ett og samme verb (..) er brukt<br />

enten transitivt eller intransitivt. Slike verb kalles ergative<br />

verb, og de kjennetegnes ved at subjektet for the intranstive<br />

verbet svarer til objektet for det transitive.<br />

• Han druknet katta. - Katta druknet.


Ergative verb i svensk<br />

• SAG (Teleman et al) nevner verb som alternerer i en diskusjon<br />

av deponens verb (verb med passiv morfologi, men aktiv<br />

betydelse (andas, skäms, bits)<br />

Lyngfelt (2007:93):<br />

• ’I svenskan är sådan [ergativ] alternering relativt ovanlig och<br />

förekommer bara med ett fåtall verb. I stället används <strong>of</strong>ta<br />

medial konstruktion med reflexiv [1] eller deponens [3].<br />

Jmf. med till exempel engelskan där medial alternering är<br />

betydligt vanligare (my bold).’<br />

1. Kim öppnade dörren.<br />

2. Dörren öppnade sig.<br />

3. Dörren öppnades.<br />

4. The door opened.


Refleksiv/Middel/Passiv<br />

Så overlappende betydning:<br />

Passiv Middle Reflexive<br />

1. Døren ble åpnet (Subjekt = Målobjekt: Aktør underforstått)<br />

2. Dörren öppnades (Aktør underforstått)<br />

3. *Døren åpner (Man kan tenke seg en Agent, men vi har et<br />

perspektiv som bare inkluderer et Medium) (Dørene åpner=)<br />

3. Døren åpner seg (Middel bruk av refleksiv, dvs. det refleksive<br />

pronomenet er nesten uten betydning Samme funksjon som<br />

ergativ konstruksjon) (Hva med: Utvikler seg)<br />

5. Han skadet seg (klar refleksiv bruk)


+/- agent/aktør<br />

• Vinduet åpner (): Ergativ<br />

• Vinduet ble åpnet (av Tim): Passiv<br />

• Vinduet åpner seg (selv): Refleksiv (Middel)<br />

• Kemmer (1993): low elaboration <strong>of</strong> events. Middle<br />

marking differs across languages. Ergative structures are<br />

middle.<br />

• Kemmer (1993): Typical markers for middle across<br />

languages: the reflexive or some grammaticalized form <strong>of</strong><br />

the reflexive.


Material & Method<br />

650,000 words<br />

•English-Swedish<br />

Parallel Corpus<br />

•English-Norwegian<br />

Parallel Corpus<br />

• Ergative verb med en<br />

deltaker i engelsk<br />

oversatt til norsk og<br />

svensk (open, develop,<br />

crystallize).<br />

• ’Språkbanken’(GU)<br />

’Bokmålskorpuset’(UiO)<br />

Eng<br />

Orig<br />

Eng<br />

Trans<br />

Norw/Sw<br />

Trans<br />

Norw/Sw<br />

Orig


Resultat: Forenklet


’Develop’ til Norsk/svensk<br />

Hva utvikles/utvikler seg<br />

• Biologiske former<br />

(rumpetroll, celle)<br />

• Hendelser (krig,<br />

fotballkamp)<br />

RESULTAT<br />

• svensk: utvecklas<br />

• Norsk: utvikler seg<br />

• Innhold (historie, bok,<br />

Intrige)<br />

• Naturfenomen (vulkan)


Hva med<br />

• EO: The religious experience <strong>of</strong> India developed<br />

along similar lines but (…)<br />

• NT: Indias religiøsitet utviklet seg på tilsvarende<br />

måte, men (…)<br />

• ST: I Indien utvecklades den religiösa erfarenheten<br />

efter liknande linjer men (…)<br />

(middel form på svensk, eller passiv)


I norske og svenske<br />

korpuser<br />

• Svensk korpus (språkdata, GU) eksempel fra<br />

dagspresse:<br />

• Fler s- former (utvecklas/utvecklades)<br />

• Noen sig-former (utvecklar sig/utvecklade sig)<br />

• Norsk korpus (bokmålskorpuset, UiO) eksempel fra<br />

dagspresse:<br />

• Like mange s-former som seg-former i presens, men<br />

alle s-former klare passiver (utvikles/utvikler seg)<br />

• S-form ikke mulig i preteritum (*utviklets)


Utvecklar sig<br />

• Det handlar om en försiktig ökning. Vi vill se hur<br />

året utvecklar sig, säger företagets finanschef<br />

Bertil Carlsén.<br />

- Kontroll<br />

• Samarbetet utvecklade sig inte i den anda jag<br />

tänkt, säger Anders Müntz.<br />

- Kontroll<br />

+ Negativ<br />

• Det utvecklade sig till en riktigt dålig idé i samma<br />

stund som (…)<br />

- Kontroll<br />

+ Negativ<br />

+ Informell


’open’ in Espc/Enpc<br />

Oversettelser av ’open’ avhengig av om det er mulig med<br />

en animat aktør/agent<br />

• Naturobjekter (+ direction ’up’ ’out’):<br />

Swedish: öppnade sig/Norwegian: åpnet seg<br />

• Dører eller objekt:<br />

Swedish: öppnades/other phrase in Norwegian (gikk opp)<br />

• Hendelser/Institusjoner<br />

Swedish: öppnar/åpner<br />

- Animat Agent<br />

Potensiell Agent<br />

Organisasjon


Noen mønster<br />

• Refleksiv vanligere i norsk enn svensk.<br />

• Svensk passiv/deponens – s vanligere og mer<br />

tvetydig enn norsk s- form, som er klart passiv.<br />

• Refleksiv i svensk kan signalere – kontroll for visse<br />

verb og muligens mer negativ semantisk prosodi<br />

(Sinclair) sammenlignet med passiv form.<br />

• Norsk –s form muligens blokkert som middel p.g.a<br />

assosiasjon til generell betydelse (Engdahl 1999) og<br />

formell stil.


svensk/Norsk<br />

Grammatikalisering etter Kemmer, 1993<br />

Norwegian<br />

Reflexive Proto Scandinavian * Sik<br />

(1) Sik (reflexive) (2) sk (middle)<br />

Developments in Old Norse<br />

Sk- phonological reduction (erosion)<br />

Sk – case distinctions lost (attrition)<br />

Sk- agglutinated onto the verb stem<br />

(coalescence or boundry loss)<br />

Developments in ’recent’ Norwegian<br />

Deponens - s- fossilized with some<br />

<strong>verbs</strong> (not productive) (e.g sees,<br />

minnes, OBS: mailes)<br />

s- passive becoming associated (and is<br />

productive) as habitual marker<br />

(otherwise /-passive)<br />

Seg – formerly a reflexive only but the<br />

marker has spread into areas <strong>of</strong><br />

the middle<br />

Swedish<br />

Reflexive Proto Scandinavian * Sik<br />

(1) Sik (reflexive) (2) sk (middle)<br />

Developments in Old Norse<br />

Sk- phonological reduction (erosion)<br />

Sk – case distinctions lost (attrition)<br />

Sk- agglutinated onto the verb stem (coalescence<br />

or boundry loss)<br />

Developments in ’recent’ Swedish<br />

Deponens – s still productive (cf. Lyngfelt 2007)<br />

s- passive unmarked passive (i.e. not restricted<br />

to habitual situation )<br />

Sig – formerly a reflexive only marker but has<br />

spread into areas <strong>of</strong> the middle, but is in<br />

sharper competition with deponens – s<br />

and used in more restricted contexts than in<br />

Norwegian (no potential Human Agent,<br />

Negative semantic prosody – Control)


Tilbake til funksjon<br />

For STEMI ≥ 85 years, in-hospital mortality reduced<br />

from 30.1% in 2003 to 19.4% in 2010 (RR = 0.54,<br />

95% CI: 0.38–0.75, P< 0.001), and for NSTEMI ≥ 85<br />

years, from 31.5% in 2003 to 20.4% in 2010 (RR =<br />

0.56, 95% CI: 0.42–0.73, P< 0.001).<br />

Martinez (2001): ergativer kan brukes i resultat<br />

når man ikke vet hvem/hva det er som skaper en<br />

forandring.<br />

For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten<br />

fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, deretter ble<br />

dødeligheten redusert betydelig. (Norsk<br />

Lægetidskrift)


Tilbake til ergativitet<br />

Hvilke verb brukes ergativt<br />

Kommer den ergative<br />

bølgen til Norden<br />

Kollokasjoner:<br />

Ballen ruller/snøen<br />

smelter<br />

Slik bruk skaper spesifikk<br />

betydning innenfor spesielle<br />

fagområder:<br />

Tidens gang gjennom<br />

erindringen er som smeltet glass<br />

som kan være uklart eller når<br />

som helst krystallisere seg: (…)<br />

Tidens gång genom minnet är<br />

som smält glas som kan vara<br />

genomskinligt och kristalliseras<br />

vid varje given viljeansträngning<br />

(…).<br />

Time's passage through the<br />

memory is like molten glass<br />

that can be opaque or<br />

crystallize at any given<br />

moment at will: (…)


Et fageksempel<br />

• Some <strong>of</strong> the magma in the<br />

chamber crystallized into<br />

rock each time before the<br />

next cycle, and the new<br />

magma mixed with that<br />

remining in the chamber.<br />

• Før neste syklus med<br />

inntrengende magma<br />

krystalliserte noe av<br />

magmaet fra den forrige<br />

syklus mens den smelten<br />

som ikke hadde rukket å<br />

krystallisere blandet seg<br />

med den nye smelten som<br />

trengte inn i kammeret ved<br />

neste syklus.


Andersen (1978) for dansk<br />

• ”man må imidlertid<br />

formode, at det produktive<br />

danske suffiks ”-ere” vil<br />

formidle en udvikling i<br />

retning af det ergative<br />

mönsters udbredelse i<br />

dansk, således at følgende<br />

oversættelser af engelske<br />

eksempler må kunne<br />

accepteres: ”<br />

• Molekylerenes uafbrudte<br />

bevægelse har tendens til<br />

at drive dem længere væk<br />

fra hinanden, og dette<br />

forklarer, hvorfor luftarterne<br />

diffunderer.<br />

• Ofte krystalliserer den<br />

ønskede forbindelse slet<br />

ikke; eventuelt<br />

krystalliseres der<br />

urenheder sammen med<br />

den.


Noen fler eksempel<br />

• Fönstret öppnar i en panel i<br />

programmet. Det kan<br />

kopplas loss från<br />

huvudfömstret med<br />

knappen Undock. (Google)<br />

• Fönstret öppnar på<br />

fredag… – Gör det<br />

Redan Hur många<br />

matcher till tror du att du<br />

gör i HIF (Google)<br />

• Slik adresserer du en<br />

melding: I Mail, åpner du et<br />

Ny melding-vindu. Vinduet<br />

åpner med VoiceOvermarkøren<br />

i Til-feltet.<br />

• Når transfer-vinduet åpner<br />

6 januar, lover direktør<br />

Salvatore Naldi at Napoli<br />

kommer til å hente to nye<br />

spillere til klubben.


Hypotese:<br />

• Får vi fler ergative verb i norsk fagtekst<br />

sammenlignet med svensk, siden svensk har den<br />

tvetydige s-formen<br />

• Eller er engelsk så pass sterk som pådriver at<br />

engelsk som lingua franca kanskje kortslutter en<br />

eventuell grammatikaliseringsprosess<br />

• Og blir da ergativitet typisk for fagspråk i våre<br />

språk


Med dine egne ord<br />

Paul og mamma diskuterer hva som skjedde år 0.<br />

(Hvorfor heter det år null):<br />

Paul: Jo du vet, det var begynnelsen: da mennesket<br />

utvecklar.


Andersen, B. 1978. Danske oversættelseækvivalenter af nogle ergative og pseudo-intransitive konstruktioner i engelsk<br />

naturvitenskabeligt og teknisk/teknologisk sprog. Engelsk Institut.<br />

Davidse, K. 1992. “Transitivity/Ergativity: The Janus-headed grammar <strong>of</strong> actions and events”. In M. Davies and L. Ravelli (eds.)<br />

Advances in systemic linguistics: Recent theory and practice. London: Frances Pinter, 105-135.<br />

Davidse, K. and S. Geyskens. 1998. “ Have you walked the dog yet The ergative causativization <strong>of</strong> intransitives”. Word 49 (2),<br />

155-180.<br />

Davidse, K. and L. Heyvaert. 2007. “On the middle voice: An interpersonal analysis <strong>of</strong> the English middle”. Linguistics 45 (1): 37-<br />

82.<br />

Enger, H-O and T. Nesset 2001. The Norwegian and Russian reflexive-middle-passive systems and Cognitive Grammar. Chapter<br />

in A Cognitive Approch to the Verb, Morphological and Constuctional Perspectives. Gram-Simonsen, H. and R.T. Endresen<br />

eds. Berlin/New York: Mouton de Gruyter.<br />

Goatly, A. 1996. “Green grammar and grammatical metaphor - or language and the myth <strong>of</strong> metaphors we die by”. Journal <strong>of</strong><br />

Pragmatics 1996:25, 537-560.<br />

Hundt, M. 2007. English mediopassive constrcutions – a cognitive, corpus-based study <strong>of</strong> their origin, spread, and current status.<br />

Amsterdam/New York: Rodopi.<br />

Kemmer, S. 1993. The middle voice. (Typological studies in language 23). Amsterdam &. Philadelphia: John Benjamins.<br />

Martinez, I.A. 2001. “Impersonality in the research article as revealed by analysis <strong>of</strong> the transitivity structure.” English for Specific<br />

Purposes 20, pp. 227-247.<br />

Thompson, G, and Guerra Ramos, R. 1995. Ergativity in the analysis <strong>of</strong> business texts. Papers. Working Paper 21.<br />

http://www.liv.ac.uk/~ge<strong>of</strong>f9/systemic.html<br />

Halliday, M.A.K and C.M.I.M Matthiessen. 2004. An Introduction to Functional grammar. London: Hodder Arnold<br />

Lyngfelt, B. 2007: ”Mellan polerna. Reflexiv- och deponenskonstruktioner i svenskan.” Språk och stil NF 17: 86-134.


På norsk<br />

For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten<br />

fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, deretter ble<br />

dødeligheten redusert betydelig. (Norsk<br />

Lægetidskrift)


Svensk<br />

(…)I gruppen med ST-elevationsinfarkt/vänstersidigt<br />

skänkelblock reducerades mortaliteten från 14,8 till 8,9<br />

procent (–40 procent).

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!