Translations of 'ergative' verbs

Oversettelser av ergative
verb
Fra engelsk til norsk og svensk
Lene Nordrum
Chalmers Tekniska Högskola
Göteborg

Oversikt
• Hva mener jeg med ergative verb
• Oversikt over hvordan ergativitet beskrives i norske og
svenske grammatikker
• Ergativitet/middel/passiv/refleksiv
• Hvorfor ergative verb (funksjon!)
• Noen resultat (som fører videre til…)
• Noen hypoteser om norsk og svensk
(grammatikalisering)
• Tilbake til ergativitet i norsk og svensk: hypoteser om
framtiden

En eller to deltakere
Sola smelter snøen
Snøen smelter

Ergativitet
Passiv: +
Aktør
Fra britisk strukturell/funksjonell tradisjon (Lyons 1968,
Halliday 1967, 1994, Sinclair 1987/1995, Stubbs 1996,
Davidse 1992, 1998, 2002, Halliday and Matthiessen
2004)
To forskjellige perspektiv på transitivitet (Halliday
1994):
Den transitive modellen (intransitiv):
Snøen
smeltet ble smeltet
Aktør Målobjekt
Materiell prosess
Ergativ:
-Agent
Den ergative modellen (intransitiv):
Snøen Sola
smeltet
Agent Medium
Materiell prosess
Ergativ alternering
snøen
Medium

´foregrounding’ halliday
& Matthiessen (2004)
Kan man analysere alle
setninger både som
transitive og ergative
Transitiv
The boat sailed
The cloth tore
Tom’s eyes
closed
Ergativ
The boat sailed
The cloth tore
Tom’s eyes
closed
Aktør + Prosess Medium +
Prosess

Ergative prosesser med en
deltager
• Representerer et klart valg av perspektiv (Davidse
1992, Thompson & Ramos 1995) som formidler at
subjektet har en dobbelrolle som både Aktør (Agent)
og Målobjekt (Pasient):
• Snøen smelter (Davidse1992 activo/passive)
• Hvilket perspektiv
For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten
fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, (…)

Ergative verb øker!
• Halliday & Matthiessen (2004: 288): “the coming of this
pattern [the ergative] to predominance in the system of
modern English is one of a number of related developments
that have been taking place in the language over the past
500 years or more, together amounting to a far-reaching
and complex process of semantic change”.
The nail tears the cloth. The cloth tears.
• Typisk kontekst for forandring: fagspråk og hverdagspråk
• (Hundt, 2007)
Ergative verb på engelsk: Ordbøker fra Cobuild

Hvorfor velger
man ergativer
Martinez (2001): ergative prosesser
med en deltager signaliserer en ikkepersonlig,
objektiv stil og forekommer
typisk sammen med andre ikkepersonlige
strukturer som passiver,
nominaliseringer og inanimate
subjekt.
(Figur fra Martinez (2001)

Grønn grammatikk
• Stubbs (1994:203): ”It is always possible to talk about the
same thing in different ways, and the systematic use of
different syntactic patterns encodes different points of
view”.
• Goatly (1996:543): Modern scientific theory challenges at
least three ’common sense’ assumptions (or, in fact
Newtonian world view):

Hva med Ergativitet i Norsk (dansk)
og svensk
Spørsmål: Med engelsk som dominerende
vitenskapsspråk, kan det være slik at vi får fler
ergative verb i våre nordiske språk

Ergative verb I norsk
Sveen prater om ergative verb (Sveen 1990, 1993) og
Faarlund et al gir også eksempler på ergative verb
(1997:668f).
• Sveen (1993:96) ’Slike verb omtales i norske grammatikker
tradisjonelt som kausativer, og man kan få inntrykk av at
dette er en svært begrenset gruppe. Selv om antallet ikke er
særlig viktig, kan det nevnes at Sveen (119-130) gir 80 -90
eksempler’ (E.g., begynne, brekke, sirkulere,velte, øke).
• Faarlund et al (1997:668) ’ett og samme verb (..) er brukt
enten transitivt eller intransitivt. Slike verb kalles ergative
verb, og de kjennetegnes ved at subjektet for the intranstive
verbet svarer til objektet for det transitive.
• Han druknet katta. - Katta druknet.

Ergative verb i svensk
• SAG (Teleman et al) nevner verb som alternerer i en diskusjon
av deponens verb (verb med passiv morfologi, men aktiv
betydelse (andas, skäms, bits)
Lyngfelt (2007:93):
• ’I svenskan är sådan [ergativ] alternering relativt ovanlig och
förekommer bara med ett fåtall verb. I stället används ofta
medial konstruktion med reflexiv [1] eller deponens [3].
Jmf. med till exempel engelskan där medial alternering är
betydligt vanligare (my bold).’
1. Kim öppnade dörren.
2. Dörren öppnade sig.
3. Dörren öppnades.
4. The door opened.

Refleksiv/Middel/Passiv
Så overlappende betydning:
Passiv Middle Reflexive
1. Døren ble åpnet (Subjekt = Målobjekt: Aktør underforstått)
2. Dörren öppnades (Aktør underforstått)
3. *Døren åpner (Man kan tenke seg en Agent, men vi har et
perspektiv som bare inkluderer et Medium) (Dørene åpner=)
3. Døren åpner seg (Middel bruk av refleksiv, dvs. det refleksive
pronomenet er nesten uten betydning Samme funksjon som
ergativ konstruksjon) (Hva med: Utvikler seg)
5. Han skadet seg (klar refleksiv bruk)

+/- agent/aktør
• Vinduet åpner (): Ergativ
• Vinduet ble åpnet (av Tim): Passiv
• Vinduet åpner seg (selv): Refleksiv (Middel)
• Kemmer (1993): low elaboration of events. Middle
marking differs across languages. Ergative structures are
middle.
• Kemmer (1993): Typical markers for middle across
languages: the reflexive or some grammaticalized form of
the reflexive.

Material & Method
650,000 words
•English-Swedish
Parallel Corpus
•English-Norwegian
Parallel Corpus
• Ergative verb med en
deltaker i engelsk
oversatt til norsk og
svensk (open, develop,
crystallize).
• ’Språkbanken’(GU)
’Bokmålskorpuset’(UiO)
Eng
Orig
Eng
Trans
Norw/Sw
Trans
Norw/Sw
Orig

Resultat: Forenklet

’Develop’ til Norsk/svensk
Hva utvikles/utvikler seg
• Biologiske former
(rumpetroll, celle)
• Hendelser (krig,
fotballkamp)
RESULTAT
• svensk: utvecklas
• Norsk: utvikler seg
• Innhold (historie, bok,
Intrige)
• Naturfenomen (vulkan)

Hva med
• EO: The religious experience of India developed
along similar lines but (…)
• NT: Indias religiøsitet utviklet seg på tilsvarende
måte, men (…)
• ST: I Indien utvecklades den religiösa erfarenheten
efter liknande linjer men (…)
(middel form på svensk, eller passiv)

I norske og svenske
korpuser
• Svensk korpus (språkdata, GU) eksempel fra
dagspresse:
• Fler s- former (utvecklas/utvecklades)
• Noen sig-former (utvecklar sig/utvecklade sig)
• Norsk korpus (bokmålskorpuset, UiO) eksempel fra
dagspresse:
• Like mange s-former som seg-former i presens, men
alle s-former klare passiver (utvikles/utvikler seg)
• S-form ikke mulig i preteritum (*utviklets)

Utvecklar sig
• Det handlar om en försiktig ökning. Vi vill se hur
året utvecklar sig, säger företagets finanschef
Bertil Carlsén.
- Kontroll
• Samarbetet utvecklade sig inte i den anda jag
tänkt, säger Anders Müntz.
- Kontroll
+ Negativ
• Det utvecklade sig till en riktigt dålig idé i samma
stund som (…)
- Kontroll
+ Negativ
+ Informell

’open’ in Espc/Enpc
Oversettelser av ’open’ avhengig av om det er mulig med
en animat aktør/agent
• Naturobjekter (+ direction ’up’ ’out’):
Swedish: öppnade sig/Norwegian: åpnet seg
• Dører eller objekt:
Swedish: öppnades/other phrase in Norwegian (gikk opp)
• Hendelser/Institusjoner
Swedish: öppnar/åpner
- Animat Agent
Potensiell Agent
Organisasjon

Noen mønster
• Refleksiv vanligere i norsk enn svensk.
• Svensk passiv/deponens – s vanligere og mer
tvetydig enn norsk s- form, som er klart passiv.
• Refleksiv i svensk kan signalere – kontroll for visse
verb og muligens mer negativ semantisk prosodi
(Sinclair) sammenlignet med passiv form.
• Norsk –s form muligens blokkert som middel p.g.a
assosiasjon til generell betydelse (Engdahl 1999) og
formell stil.

svensk/Norsk
Grammatikalisering etter Kemmer, 1993
Norwegian
Reflexive Proto Scandinavian * Sik
(1) Sik (reflexive) (2) sk (middle)
Developments in Old Norse
Sk- phonological reduction (erosion)
Sk – case distinctions lost (attrition)
Sk- agglutinated onto the verb stem
(coalescence or boundry loss)
Developments in ’recent’ Norwegian
Deponens - s- fossilized with some
verbs (not productive) (e.g sees,
minnes, OBS: mailes)
s- passive becoming associated (and is
productive) as habitual marker
(otherwise /-passive)
Seg – formerly a reflexive only but the
marker has spread into areas of
the middle
Swedish
Reflexive Proto Scandinavian * Sik
(1) Sik (reflexive) (2) sk (middle)
Developments in Old Norse
Sk- phonological reduction (erosion)
Sk – case distinctions lost (attrition)
Sk- agglutinated onto the verb stem (coalescence
or boundry loss)
Developments in ’recent’ Swedish
Deponens – s still productive (cf. Lyngfelt 2007)
s- passive unmarked passive (i.e. not restricted
to habitual situation )
Sig – formerly a reflexive only marker but has
spread into areas of the middle, but is in
sharper competition with deponens – s
and used in more restricted contexts than in
Norwegian (no potential Human Agent,
Negative semantic prosody – Control)

Tilbake til funksjon
For STEMI ≥ 85 years, in-hospital mortality reduced
from 30.1% in 2003 to 19.4% in 2010 (RR = 0.54,
95% CI: 0.38–0.75, P< 0.001), and for NSTEMI ≥ 85
years, from 31.5% in 2003 to 20.4% in 2010 (RR =
0.56, 95% CI: 0.42–0.73, P< 0.001).
Martinez (2001): ergativer kan brukes i resultat
når man ikke vet hvem/hva det er som skaper en
forandring.
For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten
fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, deretter ble
dødeligheten redusert betydelig. (Norsk
Lægetidskrift)

Tilbake til ergativitet
Hvilke verb brukes ergativt
Kommer den ergative
bølgen til Norden
Kollokasjoner:
Ballen ruller/snøen
smelter
Slik bruk skaper spesifikk
betydning innenfor spesielle
fagområder:
Tidens gang gjennom
erindringen er som smeltet glass
som kan være uklart eller når
som helst krystallisere seg: (…)
Tidens gång genom minnet är
som smält glas som kan vara
genomskinligt och kristalliseras
vid varje given viljeansträngning
(…).
Time's passage through the
memory is like molten glass
that can be opaque or
crystallize at any given
moment at will: (…)

Et fageksempel
• Some of the magma in the
chamber crystallized into
rock each time before the
next cycle, and the new
magma mixed with that
remining in the chamber.
• Før neste syklus med
inntrengende magma
krystalliserte noe av
magmaet fra den forrige
syklus mens den smelten
som ikke hadde rukket å
krystallisere blandet seg
med den nye smelten som
trengte inn i kammeret ved
neste syklus.

Andersen (1978) for dansk
• ”man må imidlertid
formode, at det produktive
danske suffiks ”-ere” vil
formidle en udvikling i
retning af det ergative
mönsters udbredelse i
dansk, således at følgende
oversættelser af engelske
eksempler må kunne
accepteres: ”
• Molekylerenes uafbrudte
bevægelse har tendens til
at drive dem længere væk
fra hinanden, og dette
forklarer, hvorfor luftarterne
diffunderer.
• Ofte krystalliserer den
ønskede forbindelse slet
ikke; eventuelt
krystalliseres der
urenheder sammen med
den.

Noen fler eksempel
• Fönstret öppnar i en panel i
programmet. Det kan
kopplas loss från
huvudfömstret med
knappen Undock. (Google)
• Fönstret öppnar på
fredag… – Gör det
Redan Hur många
matcher till tror du att du
gör i HIF (Google)
• Slik adresserer du en
melding: I Mail, åpner du et
Ny melding-vindu. Vinduet
åpner med VoiceOvermarkøren
i Til-feltet.
• Når transfer-vinduet åpner
6 januar, lover direktør
Salvatore Naldi at Napoli
kommer til å hente to nye
spillere til klubben.

Hypotese:
• Får vi fler ergative verb i norsk fagtekst
sammenlignet med svensk, siden svensk har den
tvetydige s-formen
• Eller er engelsk så pass sterk som pådriver at
engelsk som lingua franca kanskje kortslutter en
eventuell grammatikaliseringsprosess
• Og blir da ergativitet typisk for fagspråk i våre
språk

Med dine egne ord
Paul og mamma diskuterer hva som skjedde år 0.
(Hvorfor heter det år null):
Paul: Jo du vet, det var begynnelsen: da mennesket
utvecklar.

Andersen, B. 1978. Danske oversættelseækvivalenter af nogle ergative og pseudo-intransitive konstruktioner i engelsk
naturvitenskabeligt og teknisk/teknologisk sprog. Engelsk Institut.
Davidse, K. 1992. “Transitivity/Ergativity: The Janus-headed grammar of actions and events”. In M. Davies and L. Ravelli (eds.)
Advances in systemic linguistics: Recent theory and practice. London: Frances Pinter, 105-135.
Davidse, K. and S. Geyskens. 1998. “ Have you walked the dog yet The ergative causativization of intransitives”. Word 49 (2),
155-180.
Davidse, K. and L. Heyvaert. 2007. “On the middle voice: An interpersonal analysis of the English middle”. Linguistics 45 (1): 37-
82.
Enger, H-O and T. Nesset 2001. The Norwegian and Russian reflexive-middle-passive systems and Cognitive Grammar. Chapter
in A Cognitive Approch to the Verb, Morphological and Constuctional Perspectives. Gram-Simonsen, H. and R.T. Endresen
eds. Berlin/New York: Mouton de Gruyter.
Goatly, A. 1996. “Green grammar and grammatical metaphor - or language and the myth of metaphors we die by”. Journal of
Pragmatics 1996:25, 537-560.
Hundt, M. 2007. English mediopassive constrcutions – a cognitive, corpus-based study of their origin, spread, and current status.
Amsterdam/New York: Rodopi.
Kemmer, S. 1993. The middle voice. (Typological studies in language 23). Amsterdam &. Philadelphia: John Benjamins.
Martinez, I.A. 2001. “Impersonality in the research article as revealed by analysis of the transitivity structure.” English for Specific
Purposes 20, pp. 227-247.
Thompson, G, and Guerra Ramos, R. 1995. Ergativity in the analysis of business texts. Papers. Working Paper 21.
http://www.liv.ac.uk/~geoff9/systemic.html
Halliday, M.A.K and C.M.I.M Matthiessen. 2004. An Introduction to Functional grammar. London: Hodder Arnold
Lyngfelt, B. 2007: ”Mellan polerna. Reflexiv- och deponenskonstruktioner i svenskan.” Språk och stil NF 17: 86-134.

På norsk
For aldersgruppen 80 år og over økte dødeligheten
fra tidlig i 1980-årene og frem til 1991, deretter ble
dødeligheten redusert betydelig. (Norsk
Lægetidskrift)

Svensk
(…)I gruppen med ST-elevationsinfarkt/vänstersidigt
skänkelblock reducerades mortaliteten från 14,8 till 8,9
procent (–40 procent).