Les siste nummer av ÃƒÂ…pent rom! - Statsbygg

Et magasin fra Statsbygg NR. 1 2013 

Statsbygg leverer alle tjenester 

i byggesaker – fra idé til ferdig 

bygg. Vi planlegger, er byggherre 

og forvalter formålsbygg 

som virker – og varer.

113 

8 flisespikkeri 

De fikk åtte fulle containere med Finansdepartementets 

istykkersprengte vindusdeler. Nå er snart alle vinduene 

tilbake på plass – så gode som nye. 

10 Ambassaden i Rabat 

Huset var bygd som bolig for en stor marokkansk familie, 

men er nå bygget om til en moderne ambassadebygning 

med elementer fra både Marokko og Norge. 

13 tema: statsbygg leverer fra A til Å 

Statsbygg er en helhetlig leverandør av alle tjenester 

involvert i byggesaker – som planlegger, byggherre 

og forvalter. 

36 Statens hus i steinkjer 

Statens hus i Steinkjer huser hele elleve offentlige 

etater under samme tak. Leietakerne er fornøyd med 

samarbeidet med Statsbygg og forteller om et godt 

samliv i bofellesskapet. 

40 bak fasaden 

Erik Jondell er direktør for Eidsvoll 1814. Svensken har 

gjort nordmann av seg og skal feire grunnloven i et helt år. 

44 passiv, aktiv og nullutslipp 

Hva er definisjonen på et passivhus Og hva er 

aktivhus og nullutslippshus Vi har sett på hva alle de 

nye begrepene betyr. 

48 

På tinghuset i Bergen har 

flere av arkitekt Egill Reimers 

spesialtegnede møbler kommet 

til heder og verdighet igjen. 

Mye takket være Willy Eide og 

Bjørn Aga Harkentz, som på eget 

initiativ har reddet mange av 

møblene unna søppelcontainerne. 

Foto: helge skodvin 

Utgiver: Statsbygg 

Bidragsytere: Teft Design as ved Geir 

Anders Rybakken Ørslien, Jan P. Solberg 

og Eline Dalland. Statsbygg ved Mirjana 

Rødningen, Mette Nordhus, Stig P. Pettersen, 

Thale Berg Husby og Eva Kvandal. 

Redaksjonen avsluttet: Mars 2013 

Design: Teft Design as 

Trykk: RK Grafisk as 

Papir: 170/90g Maxi/High Speed Gloss 

Opplag: 8200 

Foto forside: Ivan Brodey 

Foto redaktører side 3: Mette Randem 

Foto adm. dir. side 4: Lars Myhren Holand 

Korrektur: Slett og rett 

Statsbygg: Biskop Gunnerus’ gt. 6, 

Pb. 8106 Dep, 0032 OSLO 

Telefon: 815 55 045 

Telefaks: 22 95 40 01 

Web: www.statsbygg.no 

E-post: postmottak@statsbygg.no 

vil du ha åpent rom – helt gratis 

Send e-post til: postmottak@statsbygg.no 

Åpent rom utgis fire ganger i året. 

Vil du ha nyheter fra 

Statsbygg via e-post 

Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt 

/Nyhetsabonnement/ 

redaktør 

Eva Kvandal 

evkv@statsbygg.no 

Ansvarlig redaktør 

Hege Njaa Rygh

04 Leder 

ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Øivind 

Christoffersen 

Administrerende 

direktør i Statsbygg 

Godt gjort er 

bedre enn godt sagt. 

Benjamin Franklin amerikansk statsmann 

og fysiker (1706 – 1790) 

Forandre for andre! 

Nordmenn i verdenstoppen. Det er ikke bare i 

skisporet nordmenn hevder seg. Vi ligger også 

på verdenstoppen i oppussing. I følge Dine Penger 

brukte vi 68 milliarder kroner på våre hus 

og hytter i fjor. 

Hjemmets lune rede. I snitt brukte hver 

hustand 23 000 kroner på oppussing, og det er 

dobbelt så mye som gjennomsnittet i Europa. 

At nordmenn bruker mer, henger nok sammen 

med at 80 prosent eier egen bolig. Dessuten 

tilbringer vi mer tid innendørs når dagene blir 

korte på den nordlige halvkule. Jo da, vi koser 

oss i våre reder. Men kanskje ikke like mye når 

selve jobben skal gjøres 

Forandring fryder! Eller Sjelden trekkes det 

vel mer i Hymens lenker enn når man pusser 

opp på hjemmebane. Når det rasler som verst, 

er det vel mange som gladelig ville ha betalt seg 

ut av hele oppussingsprosjektet! Men å overlate 

jobben til en tilfeldig håndverker er heller ikke 

en garanti for et godt resultat. Dessverre er det 

ikke sjelden man hører om lange krangler om 

både sluttoppgjør og resultat. 

Fra A til Å. Det er ikke alltid lett å være byggherre 

i eget hus. Det er mye å holde styr på. Jeg 

har forståelse for at mange kvier seg for å gå i 

gang med større prosjekter privat. Da har etatene 

i statlig sektor det betydelig enklere. Ved 

å overlate oppdraget til Statsbygg, kan de lene 

seg rolig tilbake. Våre kunder kan være trygge 

på at vi gjennomfører det prosjektet de har bestilt 

fra A til Å. 

Bestiller i stor skala. Statsbygg organiserer, 

planlegger og gjennomfører mellom 150-200 

store og små prosjekter for våre kunder til enhver 

tid. Vi ferdigstiller mellom 20-30 større 

prosjekter hvert år og har ansvaret for de mest 

komplekse byggprosjektene i landet. Samtidig 

er vi ansvarlig for et hundretalls drifts- og 

vedlikeholdsprosjekter på eiendommene vi 

forvalter og leier ut på vegne av staten. Som 

byggherre og eiendomsforvalter sørger vi for 

å utarbeide og utlyse tilbudsgrunnlag på prosjekterings-, 

bygge- og håndverktjenester, som 

ulike arkitekt-, ingeniør- og entreprenørfirmaer 

deretter konkurrerer om. 

Konkurranse virker. Statsbygg har en unik ekspertise 

i å bestille ulike prosjekterings- og byggetjenester. 

Godt over 90 prosent av kostnadene 

ved oppføringen av et nybygg er knyttet til 

tjenester vi kjøper i markedet. Vi har erfart at 

gode bestillinger, riktig kontraktsstrategi og 

tett kontraktsoppfølgning er av de viktigste 

suksessfaktorene for et vellykket prosjekt. Vi 

ser at konkurranseinstituttet virker skjerpende 

på bransjeaktørene som leverer tjenester til 

oss på en rekke områder. Vi ser det på hvilke 

priser markedet tilbyr. Men det som likevel er 

viktigst, er at konkurransen virker skjerpende 

på hvilke kvaliteter vi oppnår i prosjektene. 

Kompetanse = fortrinn. Vi ønsker at kundene 

skal få det beste resultatet innenfor det oppdraget 

de har gitt oss. Statsbyggs oppgave er å velge 

den av konkurrentene som etter en totalvurdering 

er best egnet for det aktuelle prosjektet. 

Vi ser med økende uro på hvordan manglende 

kompetanse påvirker prosjektets kvalitet. Særlig 

gjelder dette kompetanse innenfor energi, 

miljø og inneklima. Men vi ser også at manglende 

kompetanse gir seg utslag i byggefeil og byggeslurv. 

Derfor vil vi i fremtiden i enda større 

grad sørge for at de som får oppdrag for oss kan 

dokumentere at de har riktig kompetanse. De 

som kan dokumentere at de evner å se sitt eget 

fag i en helhetlig sammenheng – har vilje til å 

samhandle på tvers av fagområder, og samtidig 

kombinerer spisskompetanse med tverrfaglighet, 

vil trekke det lengste strået i konkurransen 

om oppdrag for oss. 

Forandre for andre. I Norge har vi lang tradisjon 

for å «gjøre-det-selv». Det ligger en egen 

tilfredsstillelse i det. Statsbygg har gjennom 

snart 200 år hatt i samfunnsoppdrag å «gjøre-for-andre». 

Et oppdrag vi har satt vår ære i. 

Men å «gjøre-for-andre» betyr mer for oss enn 

bare å være byggherre og forvalte og drifte eiendommer. 

Det betyr også å gi insitamenter til 

andre for å bli bedre, og heve den generelle 

standarden i næringen, slik at også den jevne 

nordmann skal få det bedre i fremtiden. Derfor 

skal Statsbygg fortsette med å stille strenge 

krav til BAE-næringen. Vi skal fortsette med å 

gi faglige innspill for å bedre de tekniske standardene 

innenfor byggefagene, og vi skal prøve 

ut nye anskaffelsesformer som kan bidra til 

å heve kvaliteten i prosjektene. For Benjamin 

Franklin påpeker det selvfølgelige: Godt sagt, 

er ikke godt nok. Det må næringen ikke bare 

legge seg på minnet, men handle etter hver dag! 

På Høgskolen i Bergen er Statsbygg i gang med 

både nybygg og restaurering av verneverdige 

vognhaller på den tidligere NSB-tomten. 

Foto: trond isaksen

ÅPENT ROM NR. 1 2013 aktuelt 07 

på tegnebrettet 

Lyser opp 

Balestrand 

balestrand. Statsbygg oppfører 

det nye Reiselivsmuseet i Sogn og 

Fjordane. Askim/Lantto Arkitekter har 

tegnet bygget, som nærmest er skåret 

inn i fjellet for å vise tilknytningen til norsk 

natur. Dette forsterkes ved at fasaden av 

betongelementer delvis skal kles med mose. 

Lysdesignfirmaet Zenisk har laget to forslag 

til belysning av bygget der ett fremhever 

den geometriske formen i arkitekturen og 

strukturen i den grønne overflaten. Dette 

skal vise Statsbyggs satsning på miljøvennlig 

utendørs belysning, og vil i tillegg danne 

grunnlag for en lysveileder. 

Illustrasjon: Zenisk 

gull og glitter 

Gull til Åpent rom 

oslo. Åpent rom er kåret til Norges 

beste kundemagasin – business to business. 

Teft Design og Statsbygg mottok prisen, 

som deles ut av PIN (Publiseringsbyråene i 

Norge). Juryen begrunner tildelingen med at 

Åpent rom er et særdeles godt redaksjonelt 

produkt med stor spennvidde som bidrar 

til å vise Statsbyggs mangfold og rolle som 

samfunnsaktør. Juryen har lagt vekt på at 

Åpent rom har en helhetlig visjon og idé, og 

har spesielt latt seg begeistre av bredden 

i artiklene, som den mener er interessant 

lesning fra første til siste bokstav. Juryen 

mener også at flotte bilder og layoutmessige 

grep løfter helheten ytterligere. 

SVOLVÆR POLITISTASJON 

Materialpalett 

02.11.12 

i arbeid 

Kurant politistasjon 

jobben min 

Engasjert kulturverner 

Statsbygg er en viktig forvalter av kulturminner, 

og i Bergen er det mange av dem. 

De tar eiendomsforvalter Bente Mathisen 

seg av. 

Tekst: Mette Nordhus 

Hun er utdannet arkitekt, og har arbeidet 

med kulturminner i både inn- og utland. 

Som tidligere ansatt hos Byantikvaren i 

Bergen har hun, sammen med blant andre 

Norad, vært med å utvikle og sikre tre Verdensarvbyer 

i Øst-Afrika (Ilha de Mozambique, 

Zanzibar og Lamu), og bidratt til at 

Cidade Velha i Vest-Afrika er kommet inn på 

Verdensarvlisten. 

I Statsbygg tar hun vare på Gamlehaugen, 

Håkonshallen og Bergen tinghus – alle perler 

i Statsbyggs portefølje. 

Bente ønsket seg jobben i Statsbygg for å 

være litt mer hands-on enn det de antikvariske 

myndighetene er. 

– Når vi skal ta vare på kulturminnene må 

vi ikke bare se på de materielle verdiene, de 

immaterielle er like viktig. Det er ikke bare 

elementene hver for seg som er verdifulle, 

men totaliteten som gir ekstra verdi, sier 

hun engasjert. – Se bare på Tinghuset og 

Gamlehaugen. Her var alle elementer tilpasset 

hverandre. Reimers tegnet ikke bare 

Tinghuset, men møblene og serviset, og 

fikk spesiallaget tekstilene. Christian Michelsen 

var ikke bare opptatt av huset i seg 

selv, men også interiør og hvilke malerier 

han fylte det med. Jeg er opptatt av at vi 

må tørre å stille de samme kvalitetskravene 

som dem. 

Bente Mathisen har vært ansatt i Statsbygg 

i fem år, og ivrer for jobben sin. 

– Min største ambisjon er å få mulighet til 

å istandsette Gamlehaugens interiører, og å 

få sikret Håkonshallen slik at den kan forbli 

Bergens mest representative lokale! Her må 

alle avdelinger i Statsbygg bidra, og vi må 

gjøre det i tett samarbeid med bruker. Og 

ikke minst er vi avhengige av driftslederne. 

De er nøkkelpersoner i Statsbygg og har en 

tverrfaglighet, seriøsitet og humor som gjør 

det inspirerende å jobbe sammen med dem, 

avslutter Bente Mathisen. 

Foto: helge skodvin 

illustrasjon: sha arkitektkontor 

klippet og klart 

Tallet 12 for arkivet 

bergen. Den 12.12.2012 kl. 12 var en 

merkedag for Arkivverket. Da ble det 

restaurerte Statsarkivet i Bergen formelt 

åpnet – en staselig bygning tegnet av 

arkitekt Egill Reimers. Den er for en stor 

del ført tilbake til slik den var ved åpningen 

på 1920-tallet. I tillegg er det etablert ny 

inngang tilpasset alle, nytt tilbygg med blant 

annet mottakssone, og nytt magasinbygg, 

tegnet av NAV arkitekter as. Både 

bygningen og hagen rundt er verneverdig. 

Statsbygg har derfor brukt håndverkere 

med spesialkunnskap om bevaring som 

har gjort antikvarisk registreringsarbeid og 

fargearkeologiske undersøkelser. 

Svolvær. Statsbygg bygger nye 

lokaler for Svolvær politistasjon i Midtre 

Hålogaland politidistrikt. I dag leier de 

privat. I tillegg til politistasjon vil nybygget 

huse kontorer for Statens vegvesen. Lofot 

Entreprenør AS er tildelt totalentreprisen 

for prosjektet. Med seg har de blant annet 

Stein Hamre arkitektkontor as. Dette er et 

såkalt kurantprosjekt. Det betyr at leietager 

kan få oppført et nytt bygg hvis de kan 

dekke husleien over sitt driftsbudsjett. 

Planlagt innflytting er desember 2013. 

Foto: trond isaksen

08 aktuelt ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Situasjonen: Åtte fulle containere med 

Finansdepartementets istykkersprengte vindusdeler fra 1906. 

Oppdraget: Sørg for at de blir som da de var nye. 

Flisespikkeri 

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien 

D 

ette var scenariet Statsbygg satt med etter terrorangrepet 

i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, der blant 

annet den ærverdige bygningen som huser Finansdepartementet 

ble hardt rammet. 

Mens tragedien utfoldet seg, lå de tause sporene etter eksplosjonen 

overalt i bygningene som ble rammet. Splintrede 

vinduskarmer, dører revet av hengslene. Tusenvis av deler 

var knust og helt ødelagt. Tusener av mindre ødelagte biter 

skulle nå pusles sammen igjen, for å bygge opp det som terroren 

knuste. 

250 ULIKE VINDUER 

På et restaureringsverksted på Ensjø i Oslo ligger bitene av 

det som var 250 vinduer i Finansdepartementet. Bygningen 

ble tatt i bruk i 1906 og var et svært påkostet verk med solide 

løsninger for en optimistisk, ambisiøs og endelig selvstendig 

nasjon. Håndverkerne som gjorde arbeidet den gang, 

gjorde det skikkelig. 

– Se her, sier Magne Bratfoss, direktør for Bratfoss AS, verkstedet 

som reparerer både vinduer og dører i bygningen. 

– De brukte eik i bunnstokkene, og saktevoksende malmfuru 

i resten av karmene. Selv etter hundre år er det nær sagt 

ingen spor av råte. Det er skikkelig gjort. Og da kan jo ikke vi 

gjøre det dårligere. Men det er krevende, ikke minst siden ingen 

av vinduene er helt like. Da blir det skreddersøm i nesten 

alle ledd. 

KREVENDRE RESTAURERING 

Et spesialbygget verksted ble etablert, og bemannet med 

tjue håndplukkede håndverkere fra Alliero AS, avdeling 

Bratfoss restaurering. De har lang erfaring – blant annet fra 

rehabiliteringen av vinduene på Det kongelige slott. Nå fikk 

de en oppgave ingen av dem hadde sett maken til. Riksantikvaren 

er en nær samarbeidspartner, for å sikre at alle detaljer 

blir tro mot originalene. 

– Det er mange utfordringer i dette prosjektet, men heldigvis 

er det også mange dyktige folk involvert, forteller Statsbyggs 

prosjektleder Anders Wethal. Han styrer det enorme totalprosjektet 

som sørger for opprydding, reparasjon og sikring av 

alle de skadde bygningene i Regjeringskvartalet. Til sammen 

er elleve delprosjekter i gang, fordelt på de ulike bygningene 

og oppgavene. Innsatsen i Finansdepartementet har alene et 

budsjett på over 100 millioner kroner. 

– I Finansdepartementet arbeider vi ikke bare i et fredet 

bygg, men det er også i full drift. Dermed må vi til enhver tid 

rullere omlag 30 medarbeidere ut i midlertidige lokaler, mens 

vi setter på plass vinduene der de arbeider. I tillegg er oppgaven 

svært tidkrevende, det har det også vært viktig å få forståelse 

for, sier Wethal. 

BYGGER VINDUER FOR 100 NYE ÅR 

Oppe i snekkerverkstedet på Ensjø er far og sønn i sving 

med to vinduskarmer. Finsnekkerne Mieczyslaw Mitura og 

sønnen Wojciech driver restaureringsverksted i Polen og har 

flyttet hele staben til Norge for å delta i dette prosjektet. 

De skjøter nytt treverk inn i det gamle, med nøye utvalgte 

materialer. Presisjonen er millimeterskarp. Snekkerne bygger 

for hundre nye år, minst. Der delene mangler, får de smidd 

nye. Metallbeslag, hengsler og kroker er blitt produsert som 

tro kopier, av spesialistverksteder i inn- og utland. Skruene 

med rett spor og eksakt lengde måtte Bratfoss til Tyskland 

for å finne. 

FERDIG TIL SOMMEREN 

– Det er en helt spesiell følelse rundt dette oppdraget. Noen 

av gutta sto nærmest med tårer i øynene da de ødelagte vinduene 

ble lesset inn. Det var et sterkt syn, forteller Magne 

Bratfoss. Men når fagblikket overtar, handler alt om å sette 

vinduene tilbake på plass i prikkfri, original stand. De første 

ble satt inn for et år siden. Hele arbeidet skal være ferdig til 

sommeren. 

Bratfoss peker på en vindusramme, og smiler. 

– Se her. Noe av det mest fascinerende når vi arbeider med 

det gamle treverket, er å se at det fortsatt kommer kvae ut av 

veden. Vinduene har stått der i over hundre år, og det er fortsatt 

liv i dem. 

1 

2 

4 

3 

5 6 7 

1. De ødelagte vindusdelene 

er møysommelig analysert 

og grovsortert etter 

romnummer. 

2. Konsernsjef i Alliero AS 

Amund Alm (t.v.) sammen 

med direktør og senior 

partner Magne Bratfoss i 

Alliero AS, avdeling Bratfoss 

restaurering. 

3. Alle metalldeler til vinduene 

er nøye rekonstruert. 

4. Antoni Kafel og Jakub 

Pielak (til høyre) fjerner 

omhyggelig all gammel 

maling, før den gamle vindusrammen 

sendes videre 

til kollegene med malerpensler. 

5. Wojciech Mitura arbeider 

med millimeterpresisjon. 

6. Oljer, farger og festemidler. 

Alt som brukes er 

grundig avklart med Riksantikvaren 

for å sikre et 

historisk korrekt resultat. 

7. Mieczysklaw Mitura har 

arbeidet som finsnekker i 

en mannsalder, og arbeider 

nå side ved side med sønnen 

Wojciech.

10 statsbygg i utlandet 

kaldt 

møter 

varmt 

Statsbygg har ferdigstilt den nye 

ambassaden i Rabat i Marokko. 

Det er et moderne ambassadebygg 

med elementer fra begge land: 

Kjølig norsk stil i skjønn forening 

med varme marokkanske materialer. 

Tekst: Mirjana Rødningen 

Foto: Ola Sletten 

S 

tatsbygg kjøpte eiendommen i 2009. Den tidligere 

eieren var Mohamed Guedira, Marokkos ambassadør 

til Sveits, men huset som ble bygget i 2000 har 

aldri vært bebodd. Bygningen har gjennomgått oppgradering 

og tilpasning til den norske ambassadens behov. 

– Ambassaden har under hele prosessen hatt god kommunikasjon 

og et godt samarbeid med Statsbygg. Statsbygg har 

vært lydhør for innspill med tanke på ønsker og behov for 

endringer og tillegg, sier ambassadør Fred H. Nomme. 

Ambassaden går over to etasjer og er på rundt 500 kvadratmeter. 

Den har også en stor og vakker hage med svømmebasseng. 

Utearealet er på over to mål. 

– Bygget er blitt en vakker og representativ ambassade. Lokalene 

er romslige og lyse, og gir en flott ramme for ambassadens 

virke, sier Nomme. 

– Siden bygget opprinnelig var ment å være en familievilla, 

betyr det at ambassaden også har en stor hage med frukttrær 

og et stort svømmebasseng, som hittil aldri har vært benyttet. 

Samtidig ønsket man å beholde enkelte elementer av det 

flotte marokkanske interiøret, noe som blant annet har ført 

til at ambassaden har det største og flotteste møterommet 

blant ambassadene i Nord-Afrika, tilføyer ambassadøren. 

Ambassaden ligger i et fint boligstrøk i utkanten av Rabat 

Baksiden av bygningen 

har utsyn mot en stor 

hage med svømmebasseng 

og frukttrær. 

Byggeår 

2000 

ambassaden i Rabat, marokko 

32 24 tema: formålsbygg 

6 rue Beni Ritoune, Rabat, Marokko 

Funksjon 

Norges ambassade i Marokko. 

Arkitekt for ombyggingen 

Cabinet d’architectes 

Jabbour snc 

Statsbyggs rolle 

Kjøpte bygningen i 2009 og har bygd den om til ambassadens behov. Forvalter ambassaden.

12 statsbygg i utlandet ÅPENT ROM NR. 1 2013 

tema statsbygg leverer 

med flere ambassader i området. Naboene til den norske ambassaden 

er den russiske og den saudiarabiske ambassade. 

byggs representanter, marokkanske entreprenører og ambassadeansatte. 

1 

2 

Når nord møter sør 

Statsbygg har, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, engasjert 

en lokal arkitekt med fullt ansvar for byggesaken. Valget 

falt på Cabinet d’architectes Jabbour snc fra Rabat. Selv om 

det var Utenriksdepartementet og Statsbygg som vurderte 

eiendommen og bestemte hvordan den fremtidige ambassaden 

skulle se ut, hadde arkitekten gode innspill som ble gjennomført 

underveis i prosessen. 

– Dette prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom 

nord og sør, sier arkitekt Karim Jabbour. 

– Vårt felles språk var kreativitet og logikk. Arkitekturens 

språk kjenner ingen grenser, konkluderer arkitekten, som 

også mener at prosjektets originalitet og suksess ligger i symbiosen 

mellom de kalde fargene i den norske stilen og varmen 

i de marokkanske materialene. Som eksempel bruker 

han to typiske marokkanske materialer: «moucharabieh» og 

«zellige». Den første er håndlagde treelementer og den andre 

er glaserte mosaikkfliser med geometriske motiver. 

Slik kombinasjon kan ses ved heisen og trappen som er 

helt kledd i marokkansk mosaikk med det norske flagget. 

Arkitekten er meget fornøyd med samarbeidet mellom Stats- 

Sikkerhet 

For å tilpasse huset fra 2000 til norske krav til universell utforming, 

fikk ambassaden blant annet heis og ramper, slik at 

begge etasjene er fullt tilgjengelige. Det er også stilt strenge 

krav til sikkerheten. Blant flere sikkerhetstiltak er det bygget 

en høy mur rundt hele eiendommen. Det fins tre innganger 

fra gaten: en for besøkende og ansatte, en for visumssøkende 

og den tredje for ambassadebiler. 

For å unngå at visumssøkende står i gaten i timevis, er det 

laget egen inngang til et venteområde med tak over, sitteplasser 

og toalettfasiliteter. Visumavdelingen har hatt behov 

for spesiell sikkerhet og lydtetthet mellom rommene 

der samtalene foregår. 

– Når det gjelder funksjonaliteten så er det nok enkelte områder 

som kunne ha vært forbedret, men på grunn av sikkerheten 

måtte vi velge løsninger som ikke i stor nok grad kunne ta 

hensyn til internkommunikasjon og kommunikasjon med besøkende, 

sier ambassadøren. 

– Alle som har sett ambassaden både innvendig og utvendig 

er imidlertid enige i at dette er en veldig flott og inspirerende 

ambassade. 

3 

1. Det store møterommet 

kalles Salon marocain. 

2. Detaljer fra det originale 

taket. 

3. Patioen ligger i midten 

av huset. 

4. HC-heis med det norske 

flagget i «zellige». 

4 

Tidlegfasen, prosjekteringsfasen, skisse- og 

forprosjekt, byggefasen og drift. Det er mange fasar 

i prosessen frå idé til ferdig bygg. Statsbygg er med 

heile vegen som planleggjar, byggherre og forvaltar.

statsbygg leverer 

Samla på éin campus 

Historia til Høgskulen i Sogn og Fjordane er ei forteljing om korleis 

politiske straumdrag og endringar i behov til slutt materialiserte 

seg i ein bygning av glas, tre, stål og betong. Det er òg ei forteljing 

om korleis Statsbygg gjennomfører eit byggjeprosjekt. 

Tekst: Stig P. Pettersen 

foto: Jaro Hollan 

Høgskulen i Sogn og Fjordane 


Fosshaugane, Sogndal 

Byggeår 

2012 

Funksjon 

Nytt sentralbygg for Høgskulen 

i Sogn og Fjordane. 

Arkitekt 

Arkitektgruppen 

lille frøen AS 

interiørark. 

Linda Evensen 

Design 

landskapsark. 

Bjørbekk og 

Lindheim AS 


Byggherre, forvalter og drifter.

16 statsbygg leverer 


3 

4 

foto: kim muller 

0 5 10 20 

terrengsnitt d-d 1:500 

1 2 3 4 

1. Etter noko om og men blei det einighet om at nybygget skulle ligge i bakken 

opp mot Fosshaugane stadion. 

2. Tomta var bratt, men hadde fin utsikt mot Fossbygget og Sogndal sentrum. 

3. Grunnforholda var den største utfordringa og kravde spunting fleire etasjar 

under bakken. 

4. Bygginga starta i 2010 og varte i rundt to år. Her tek huset fysisk form. 

1 

tidlegfasen – lokaliseringa 

1994 – 2001 

programfasen – Statsbygg får oppdraget 

2 3 

2001 – 2003 

2005 – 2008 

prosjekteringsfasen – arkitekten kjem 

4 

byggjefasen 

2010 – 2012 

Høgskulen blei oppretta som ein statleg høgskule 

1. august 1994. Dette var resultatet av ei stor reform 

i undervisningssektoren, der eit mangfald beståande av 

98 ulike høgskular spreidde over heile landet skulle bli 

omorganiserte til 28 høgskular. Administrasjonen for 

den nye høgskulen blei lagd til Sogndal, men det blei 

ikkje reist noko nybygg for å samle skulen. Høgskulen 

er framleis geografisk spreidd på fleire bygningar 

i Sogndal og på lokale i Førde og på Sandane. 

Fram til 1991 ville kommunen at ei framtidig lokalisering 

og utviding av Høgskulen i Sogn og Fjordane skulle 

liggje på Kaupangskogen, ei dryg mil frå Sogndal sentrum. 

I 1995 flytte likevel administrasjonen og fleire av fagavdelingane 

ved høgskulen inn til Sogndal sentrum, i Fossbygget 

ved breidda av Sogndalselva. Dette bygget blei kjøpt av 

Statsbygg frå industribedrifta Lerum og bygd om til høgskuleformål. 

Frå då av var det klart at vidare vekst av høgskulen 

vil komme i nærleiken av Fosshaugane og Sogndal 

sentrum, og ønsket om eit nybygg her blei fremja. 

I november 2001 fekk Statsbygg i oppdrag 

frå det som den gongen heitte 

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 

(i dag Kunnskapsdepartementet), 

å starte arbeidet med å prosjektere 

eitt eller fleire nye høgskulebygg i 

Sogndal. Arealramma blei fastsett til totalt 

22 000 kvadratmeter, der fordelinga 

blei 8800 kvadratmeter frå dei gamle 

bygningane og 13 200 kvadratmeter 

nybygg. 

Statsbygg starta så programfasen. Her 

skulle behova, moglegheiter, alternativ 

og konsekvensar bli vurderte og reguleringsspørsmål 

avklarte. I denne fasen 

er det viktig for Statsbygg at brukarane 

og oppdragsgivaren blir tett involverte 

i prosessen. Utgreiingane enda med følgjande 

løysing: Høgskulen skulle leige 

lokale i Stadionbygget av Sogndal Fotball, 

det nye sentralbygget skulle krympast 

ned til 7605 kvadratmeter, og gymnasbygget 

til fylkeskommunen skulle 

kjøpast og bli innlemma i høgskulen. 

For Statsbygg er det i denne fasen 

alltid viktig å vere lydhøyr for dei ønska 

som kjem frå oppdragsgivar og 

brukarane. Slike ønske og behov blir 

nedfelte i eit romprogram og eit byggjeprogram. 

Statsbygg bruker innleigde 

arkitektar for å få utarbeidd desse, 

men er sjølv ansvarleg for resultatet og 

kontrollerer arbeidet nøye. 

Programma for Høgskulen i Sogn og 

Fjordane var ferdige i 2005 og danna 

grunnlaget for dei første kostnadsforslaga. 

Rom- og byggjeprogramma skildra eit 

bygg med mange sentrale funksjonar for 

høgskulen. Det skulle innehalde bibliotek, 

auditorium, undervisningsrom, 

kantine og kontor for administrasjonen. 

Samtidig var det eit ønske om at nybygget 

òg skulle binde saman dei andre høgskulebygningane 

og gjere Fosshaugane 

om til eit campusområde. Fosshaugane 

er nettopp det namnet seier, ein bratt 

bakke med ein høgdeforskjell på 25 meter. 

Å lage ei samanbinding av området 

var derfor ei utfordring. 

Statsbygg utlyste ein avgrensa planog 

designkonkurranse der fem prosjekteringsgrupper 

blei prekvalifiserte til 

å delta. Juryen med representantar frå 

Statsbygg, departementet, brukar og arkitektar 

kåra i februar 2006 vinnar- 

utkastet «Missing Link», teikna av ei 

gruppe leidd av Arkitektgruppen lille 

frøen AS. Dei prosjekterande utarbeidde 

eit meir konkret skisseprosjekt i november 

2006, og forprosjektet blei ferdigstilt 

i april 2007. 

I september 2008 gjorde Statsbygg ein 

ny usikkerheitsanalyse av prosjektet, og 

det blei gjort nye vurderingar av framtidig 

prisutvikling som følgje av finanskrisa. 

Samtidig måtte ein ta omsyn til nye 

tekniske krav. Endeleg kostnads- og styringsramme 

for prosjektet blei godkjend 

av Finansdepartementet i mars 2009, og 

Stortinget løyvde midlar i juni same år. 

Statsbygg kunne setje i gang detaljprosjekteringa 

av nybygget og sende prosjektet 

ut på anbodskonkurranse i 

februar/mars 2010. 

I 2010 var finanskrisa over og marknadssituasjonen ein 

heilt annan. Tilboda frå entreprenørar og leverandørar 

låg langt over det som var forventa, og Statsbygg forkasta 

tilboda for bygg, elektro, ventilasjon og heis og 

avlyste desse konkurransane. Det blei innleidd direkte 

forhandlingar med leverandørar for å få ned prisane. 

Samtidig starta arbeidet med å kutte kostnader i prosjektet. 

I august 2010 kunne bygginga endeleg starte. 

Byggherren veit at det kan vere enkelt å gjere endringar 

så lenge eit hus er på teiknebrettet. Under bygginga 

derimot blir det fort kostbart, og ei endring éin stad kan 

gi uventa konsekvensar ein annan stad i bygget. I Sogndal 

viste det seg at grunnforholda var den største utfordringa, 

og spunting mange etasjar ned i grunnen tok 

lengre tid enn forventa. Bygget blei ferdigstilt innanfor 

kostnadsramma og teke over av Statsbygg i juni 2012. 

Då starta samtidig ei teknisk prøvedrift av bygget. Høgskulen 

i Sogn og Fjordane tok huset i bruk i august 2012 

etter ei hektisk innflytting.

18 statsbygg leverer 


1 

2 

1. Administrerande direktør Øivind Christoffersen, 

Høgskulens rektor Åse Løkeland og kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen under den offisielle åpninga i november 2012. 

2. I talen under opninga nytta kunnskapsministeren 

omgrepet «griselekkert» om det nye huset. 

5 

brukarsamarbeid og overtakelse 

2012 

Heile vegen har det vært tett samarbeid med 

brukarane av bygget. Brukarkoordinatoren er 

ein nøkkelperson for Statsbyggs prosjektleiar 

under prosessen. Samarbeidet med oppdragsgivande 

departement og leiinga ved skulen 

var òg svært godt, noko som var viktig for eit 

vellukka prosjekt. Brukaren måtte likevel gi 

avkall på somme ønske i samband med dei 

nødvendige kostnadskutta, men fekk òg gjennomført 

nokre sjølvfinansierte endringar 

– særleg i kantinekjøkkenet. Samtidig hadde 

KORO – Kunst i offentlege rom – arbeidd med 

utsmykkinga av bygget saman med brukar, 

byggherre og prosjektleiar. 

I november 2012 var det offisiell opning, 

og administrerande direktør i Statsbygg, 

Øivind Christoffersen, overrekte det nye 

bygget til kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen, som i åpningstalen kalte 

bygget for «griselekkert»! 

Samarbeidet mellom høgskulen og Statsbygg 

held fram: Statsbygg skal forvalte, drifte 

og vedlikehalde bygget i åra framover. Høgskulen 

betaler kostnadsdekkjande husleige 

for dette. Høgskulebygget var eitt av fire 

byggjeprosjekt som kom til finalen i kåringa 

av Årets bygg 2012. 

foto: Jaro Hollan

20 Tema i tall ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Foto: Mauricio Pavez, HiB. Arkitekter: 

HLM Arkitektur/CUBO, landskaps- 

arkitekter: Asplan Viak Bergen AS. 

foto: Håvar Slåtten/ Statsbygg 

STATSBYGG LEVERER 

1 

3 

Statsbygg er Norges største eiendomsforvalter i statlig sivil sektor. På vegne av staten eier og forvalter 

Statsbygg 2350 bygninger fordelt på 600 eiendomskomplekser. 

største 

pågående prosjekt 

sist åpnet 

51 000 

kvadratmeter 

Høgskolen 

i Bergen 

19.03 

Det rehabiliterte 

B-bygget ved Høgskolen 

i Gjøvik åpnet 

1 

7 

6 

3 

2 

8 

10 

9 

5 

4 

2 

4 

største bygg 

under planlegging 

minste bygg 

1 

kvadratmeter 

utedo, Nyrud 

politistasjon 

75 000 

kvadratmeter 

Campus Ås 

arkitekt: tHenning Larsen Architect 

statsbyggs eiendomsportefølje fodelt på eiendomstype 

Barnevernsinstitusjoner 

Bygninger: 327 

Eiendomskomplekser: 101 

Kvadratmeter: 109 000 

Fengsler 




Fjell- og 

ødestuer 

Bygninger: 29 


Kvadratmeter: 2000 

Kongelige 

eiendommer 

Bygninger: 89 



Kultureiendommer 

og museer 




Ambassader 

og konsulater 




2 700 000 

Offentlig 

administrasjon 




Til sammen forvalter Statsbygg 

over 2,7 millioner kvadratmeter 

bygningsareal. 

Andre 

eiendommer 




Regjeringsbygg 

Bygninger: 20 



Veg- og 

trafikkstasjoner 

Bygninger: 47 



Undervisnings- og 

forskningseiendommer 



Kvadratm.: 1 069 000 

Tollsteder 

Bygninger: 33 



Tinghus 

Bygninger: 15 



Oppdaterte tall per 10.02.2012 

100 % 

Statsbygggs miljøambisjon er at innen 2030 skal alle nybygg være nullutslippsbygg. 

Vi planlegger for tiden flere prosjekter som skal holde passivhusnivå. 

173 

Statsbygg bygger, kjøper, selger og forvalter eiendommer for utenrikstjenesten. 

173 av bygningene i Statsbyggs eiendomsportefølje ligger i utlandet – i 57 land. 

5 

Jotka fjellstue 

Frogner hovedgård 

6 7 

Gulating lagmannsrett 

Arkitekturmuseet 

8 

Bergskrivergården 

9 

10 

Halden fengsel 

ødestue. Ødestuene på Finnmarksvidda ble etablert 

rundt 1840 for at statstjenestemenn skulle ha et sted å 

overnatte på reisen mellom Alta og Kautokeino. 

Reindriftsforvaltningen har i dag ansvaret for bemanningen, 

mens Statsbygg har ansvaret for eiendommen. 

Tidligere landsted. Den staslige gården utenfor 

Skien ble bygget i perioden 1825-40, og har vært brukt 

som både småbruksskole og husmorskole. Mest kjent er 

den nok kjent for sin rolle som Langåsen pensjonatskole, 

som huset Stompa, Bodø og rektor Tørrdal. 

tingus. Nye Gulating lagmannsrett ligger som en 

trapp opp mot Erling Viksjøs 14. etasjer 

høye rådhus. Bygningen stod 

ferdig i 2011 og er tegnet av 

Terje Grønmo arkitekter AS. 

Museum. I 2008 flyttet Nasjonalmuseet – Arkitektur 

inn i nye lokaler på Bankplassen i Oslo. To av 

bygningene er tegnet av to av våre største arkitekter, 

den eldste delen av Christian Heinrich Grosch og den 

nye paviljongen av Sverre Fehn. 

offentlig administrasjon. Gården ble 

oppført i 1793 som administrasjonsbygg for Røros 

kobberverk. I dag brukes den som kontorlokale for 

lensmannen på Røros. Gården ligger i området som 

er oppført på UNESCOs verdens 

kultur- og naturarvliste. 

fengsel. Innenfor den 1,4 kilometer lange fengselsmuren 

er Halden fengsel utformet slik at det møter 

både innsatte og ansatte på en vennlig, og ikkeautoritær 

måte. Fengselet har 250 plasser og er 27 617 

kvadratmeter stort. Tegnet av HLM Arkitektur og Erik 

Møller Arkitekter. 

1830 

1840 1825 2011 2008 1793 

2010

22 Tema: statsbygg leverer ÅPENT ROM NR. 1 2013 

1979 2013 Politihøgskolen 

Bygd for å vare 

Det har gått 34 år mellom de to bildene over. 

Holmenkollbakken har fått en ny profil og bilene er nye, 

men Politihøgskolen er lik. Statsbygg bygger formålsbygg 

som varer. Vi har sett på unike bygg fra fem tiår. 

Tekst: Jan Solberg Foto: Ivan Brodey 

Stilig 70-tallsbygg i full drift 

At bygninger kan holde koken i mange tiår, er Politihøgskolen 

i Oslo et eksempel på. Skolekomplekset består til sammen av 

fire bygninger fra ulike epoker. Det eldste stod ferdig i 1907, 

og ble opprinnelig brukt til opplæring og trening av gardister. 

Den mest synlige bygningen i gatebildet er tegnet av 

Lund+Slaatto Arkitekter as. Bygningens fasade vender mot 

Sørkedalsveien, og stilen er tidstypisk for 70-tallet: Modulbasert, 

prefabrikkerte søyledragerkonstruksjoner i betong, 

synlige betongkonstruksjoner i fasadene og utfyllende veggfelter 

med teglfliser. 

Bygget er foreslått bevart i verneklasse 2 i Landsverneplan 

for justissektoren. Inntil Riksantikvaren har ferdigbehandlet 

landsverneplanen, skal bygget behandles som fredet, ifølge 

eiendomsforvalter Mona Bjørnstad i Statsbygg. 

Bygningen ble lagd for undervisningsformål, og politihøgskolen 

har holdt til der siden ferdigstillingen i 1979. Bygget 

inneholder blant annet gymsal, kantine, svømmebasseng, 

saler for arrestasjonsteknikk, krimtekniske klasserom og en 

«åstedsleilighet». 

– Statsbygg er opptatt av å bistå når leietaker får endrede 

behov, og vi jobber kontinuerlig med små og mer omfattende 

oppdateringer og endringer i bygningsmassen. Akkurat nå 

jobber vi med reetablering av personalinngangen etter ønske 

fra leietaker. 

Politihøgskolen er et synlig 

og tidstypisk 70-tallsbygg 

på Majorstuen i Oslo. Bildet 

til venstre er hentet fra 

Statsbyggs ferdigmelding 

fra 1979, mens bildet 

til høyre er fra i dag.


foto: statsbygg arkiv 

foto: trond isaksen 

Norges ambassade i Riyadh 

i Saudi-Arabia ble ombygget 

i 2007–2009 for å møte 

den endrede sikkerhetssituasjonen. 

1980-tallet 

Den norske ambassaden i Riyadh 

Praktbygg i Saudi-Arabia 

1990-tallet 

Bioforsk Ullensvang 

En perle av et industribygg 

Bioforsk Ullensvang ligger 

i vakre Hardanger. Industribygget 

er tegnet av Lund 

Hagem Arkitekter AS og 

ble tatt i bruk i 1998. 

Tollbygget på Gardermoen 

er tegnet av Ramstad & 

Bryn Arkitektur AS. 

Da Saudi-Arabia besluttet at landets diplomatiske 

sentrum i 1982 skulle flyttes fra Jeddah 

til hovedstaden Riyadh, fikk Statsbygg i oppgave 

å bygge en ny norsk ambassade. Resultatet 

ble et praktbygg som også oppfyller strenge 

sikkerhetskrav. Anlegget er skjermet bak høye 

murer. 

– Ambassadeanlegget består av 1600 kvadratmeter 

gulvflate. Byggingen begynte i 1983 og 

ble fullført i løpet av 16 måneder. Den korte anleggstiden 

tyder på at byggeprosessen har gått 

glatt, sier nåværende prosjektleder Øystein 

Franing i Statsbygg. 

Ambassaden i Riyadh er et av få formålsbyggede 

norske ambassadeanlegg. Anlegget er også 

spesielt fordi det inneholder ambassadørbolig, 

samt to tjenesteboliger for øvrige diplomater. 

Det er også tjenestebolig for kokk, gartner og 

sjåfør. 

– Bygget er lavt, men gir et kraftig og solid inntrykk, 

sier Franing. – Mange syns det er et praktbygg. 

Vi har fått gode tilbakemeldinger fra leietaker, 

Utenriksdepartementet 

I 2007 til 2009 ble anlegget ombygd og påbygd. 

Residensen fikk en ekstra etasje, og på 

grunn av nye sikkerhetsutfordringer ble nye sikringstiltak 

gjennomført. 

Torstein Ramberg AS Sivilarkitekt, som har 

tegnet anlegget, stod for skissene til ombyggingen. 

Detaljtegningene ble laget av lokale arkitekter, 

og lokale entreprenører stod for byggingen. 

– Det er hensiktsmessig å benytte lokale rådgivere 

og entreprenører siden det er de som kjenner 

de lokale forholdene best, forklarer Franing. 

Bioforsk Ullensvang ligger i en bratt åsside rett 

ved kirken på tangen i Lofthus, kjent fra det berømte 

maleriet «Brudeferd i Hardanger». Bygningen 

fikk i 2000 Statens byggeskikkpris, og er et 

av svært få industribygg som har fått en slik pris. 

På grunn av lokaliseringen stilte Statsbygg 

strenge krav til utformingen. Bygningen, som er 

tegnet av Lund Hagem Arkitekter AS, er delvis 

gravd inn i terrenget. Fra veien over ser man bare 

en rekke med vinduer og noen rør som stikker opp. 

Administrasjonsleder Oddmund Frøynes ved 

Bioforsk Ullensvang forteller at det var et stort 

engasjement i lokalsamfunnet om plassering og 

utforming før byggingen. Dette fordi tomta lå så 

nær kirken, og bygget skulle stå i fjæra hvor kirkebåtene 

i gamle dager ble dratt opp. 

– I etterkant har jeg ikke hørt noen negative bemerkninger, 

sier Frøynes. – Også vi som jobber 

her er svært fornøyde. Bygget er fint, funksjonelt 

og robust. Det er en port i hver ende, slik av man 

kan rygge inn med traktortilhenger. Etter fjorten 

års bruk har vi nesten ikke hatt vedlikehold. 

Et annet robust bygg som har høstet arkitektpriser, 

er tollbygget på Gardermoen. Ifølge Statsbyggs 

driftsleder Ståle Kristian Andersen kommer 

det mange for å se på bygget. 

– Vi får også gode tilbakemeldinger fra brukerne, 

forteller han. – Bygget er ikke prangende, men 

utstråler likevel autoritet. 

Innvending er arealet todelt. Kontor- og administrasjonsdelen 

er i tre etasjer. Hallen hvor skanning 

og undersøkelse av post foregår er åpen helt 

oppunder taket, og har port i hver ende slik at lastebiler 

kan kjøre gjennom. 

foto: trond isaksen


2010-tallet 

sykepleierutdanningen 

Smart og miljøvennlig 

undervisningsbygg 

Det gamle Rikshospitalets patologibygg sto 

tomt i ti år. Etter rehabilitering og påbygging 

er det blitt et moderne, funksjonelt og svært 

energiøkonomisk undervisningskompleks. 

Tekst: Jan P. Solberg 

Foto: Ivan Brodey 

foto: ivan brodey 

2000-tallet 

den norske operaen 

Vi følte vi var med på å lage noe stort 

Olafur Eliassons The other 

wall kler inn garderobeområdet 

i Operahuset. Kunstverket 

består av en tredimensjonal 

kledning utført 

i malt MDF og LED-lys. 

Vakkert snekkerarbeid 

i foajeen. 

Etter fem års bygging, med Statsbygg som byggherre, 

ble snoren til Operahuset klippet 12. april 

2008. Hele 2000 gjester fra inn- og utland deltok 

i åpningen av dette viktige kulturbygget. 

Prosjektet ble gjennomført innenfor kostnadsrammen, 

og Den Norske Opera & Ballett 

kunne åpne et halvår før planlagt, 

Operabygget, tegnet av arkitektkontoret 

Snøhetta, er på mange vis et pionerprosjekt på 

2000-tallet, sier informasjonsansvarlig for prosjektet, 

Mette Nordhus i Statsbygg. 

Mer enn 60 ulike yrkesgrupper skulle samles 

under samme tak, med de tekniske utfordringer 

det innebærer. Nordhus sammenlikner bygget 

med en småby. Bygget huser blant annet hatteverksted, 

rom for lakkering av dansesko, legekontor, 

frisør, fysioterapi, bakeri, kjøkken, prøvesaler 

og garderober. Totalt har operabygget 1578 rom. 

Arkitekturen beskriver Nordhus som fabelaktig. 

Det håndverksmessige utførelsen er også 

svært imponerende, sier hun. 

– Den store salen er håndsnekret. Jeg tror også 

håndverkerne syntes det var et spennende prosjekt. 

Vi følte vi var med på å lage noe stort. 

Akustikken hadde hovedfokus for hele byggeprosjektet. 

Saler og scener måtte ha god akustikk. 

Under de første prøvene var mange svært 

spente. 

– Vi satt med byggehjelmer på hodene og hørte 

de første tonene. Det var et sterkt øyeblikk, 

rundt meg så jeg mange blanke øyne. Operaen 

har fantastisk akustikk. Man kan stå på scenekanten 

i hovedsalen og hviske, og bli hørt helt 

opp på øverste rad. 

foto: ivan brodey 

Byggeår 

2009–2013 

Høgskolen i Oslo og Akershus 


Pilestredet 32, Oslo 

Funksjon 

Undervisningsbygg for sykepleierutdanningen og estetiske 

fag, samt administrasjon. 

Arkitekt 

Lund+Slaatto 

Arkitekter as 


Byggherre og eiendomsforvalter


Sykepleierutdanningen 

ved Høgskolen i Oslo og 

Akershus har flyttet inn 

i Pilestredet 32. 

Et atrium binder de to 

byggene sammen. 

Mellom bygningene er 

det hele 12 gangbroer. 

2012 sykepleierutdanningen 

Pilestredet 32 har fått energimerke A. 

De utvendige solskjermene i varme høstfarger er 

ikke bare fine å se på. Om natta legger de seg inntil 

vinduene og hjelper bygget å holde på varmen. 

D 

ette er de nye lokalene til sykepleierutdanningen 

ved Høgskolen i Oslo 

og Akershus. 1500–2000 studenter og 

400–450 ansatte skal være her. Innflyttingen 

er nå i siste fase. 

Prosjektleder Atle Sand ser byggeprosjektet 

som en milepæl for Statsbygg. Det gamle patologibygget 

på 12 500 kvadratmeter er fullstendig 

rehabilitert. Et supplerende nybygg på 6500 

kvadratmeter er satt opp foran. Et atrium med 

glasstak binder komplekset sammen. 

Bygget har fått energimerket A, det er ikke mindre 

enn oppsiktsvekkende for et gammelt bygg. 

Store gode rom 

«Simulerings- og ferdighetsenhet» står det på 

et skilt i en korridor. I fullt utstyrte øvingsrom 

kan sykepleierstudentene blant annet lære behandling, 

overvåkning og stell av pasienter. 

Med fastmontert kamerautstyr kan øvelsene 

filmes og evalueres på storskjerm etterpå. 

Grupperommene har storskjermer, som studentene 

kan koble seg til med egen pc. De største 

klasserommene har avansert AV-utsyr, å stå 

bak kateteret kan minne om å være i en cockpit. 

De første brukerne flyttet inn allerede i fjor 

sommer. Student Amalie Rynning Seip sier hun 

er veldig godt tilfreds med de nye lokalene. 

– Vår klasse har holdt til i bygg over hele høgskoleområdet, 

og disse lokalene er uten sammenlikning 

de beste. 

Elisabeth Hestnes, som videreutdanner seg 

til kreftsykepleier, er også fornøyd: 

– Det er store, gode rom i delikate farger. Store 

vindusflater er det også, uten at man blir 

blendet av sol. 

Bruker lite fjernvarme 

– Det tietasjes patologibygget var et «problem-


1 2 

1. Trappene i det som var patologibygget, er 

enkelt, men lekkert pusset opp. Den gråspraglete 

betongen er slipt og pusset. Rekkverk i 

metall, svart gummilist langs kanten. 

2. Innvendig er det hvite vegger, og gulvbelegg 

i varme rød-, gul- og oransjetoner. De store vindusflatene 

har automatiske solskjermere. 

barn». Fordi det var et spesialbygg, inneholdt 

det mange forskjellige slags materialer, noen av 

dem giftige eller forurensende, forklarer Atle 

Sand. Asbest var det største problemet, men 

det fantes også bly, bromerte flammehemmere, 

etylen glykol, efater, KFK-gasser, kvikksølv, 

PCB og PAH. 

Sand forteller at bygget måtte strippes ned til 

skjelettet. De farlige materialene ble behandlet 

på forskriftsmessig vis. Han forsikrer brukerne 

om at bygningen nå er helt trygg. 

Gjenbruk er bra for miljøet, men Pilestredet 

32 er også miljøvennlig på andre måter. Det nye 

komplekset har fått energimerket A. Det skyldes 

flere faktorer: Vinduene er de beste på markedet, 

med trelags glass. Vegger og tak er svært 

tette, det viser stikkprøver. 

Om natta, når huset er tomt, reduseres styrken 

på ventilasjonsanlegget. Detektorer senser 

om det er folk i rommene. De utvendige solskjermene 

legger seg inntil vinduene, omtrent 

som vingene på en fugl, og hjelper bygget å holde 

på varmen vinterstid. 

Jordvarme og vekselvarme er to sentrale løsninger. 

Seks hull er boret ned i grunnen, hvert 

på 300 meter. I sommerhalvåret går overskuddsvarme 

fra datarom, kjøling og fryserom 

ned i hullene, og berggrunnen varmes opp. 

Denne varmen kan varmepumpene nyttiggjøre 

seg om vinteren. På samme vis fylles hullene 

med kaldtvann om vinteren, og berget kjøles 

ned. På våren og forsommeren brukes kulden 

fra grunnen til kjøling av datarom og ventilasjonsanlegg. 

– Bygget bruker halvparten så mye energi 

som tilsvarende bygg satt opp for ti år siden, 

sier Halvor Molander-Ott, teknisk prosjektleder 

og energiansvarlig. – Før jul brukte vi ikke fjernvarme 

til oppvarming i det hele tatt. 

Under den offisielle åpningen av bygningen 

håper han at den tradisjonelle røde silkesnoren 

er erstattet med et grønt bånd. 

Nybygget er med å bryte 

opp det litt strenge inntrykket 

til det høye og rektangulære 

patologibygget fra det 

gamle Rikshospitalet.


Høgskolen i nord-trøndelag 


Røstad, 7600 Levanger 

Byggeår 

2012 – 2013 

Funksjon 

Ny kantine 

Arkitekt 

Silhuett Arkitekter AS 

Letnes Arkitektkontor AS 

interiørArkitekt 

Beate Ellingsen AS 


Byggherre og eiendomsforvalter 

Et sted å bli 

sittende 

Et tett og godt samarbeid i planleggingsprosessen har gjort 

at den nye høgskolekantina på Levanger ikke bare skal være 

et godt sted å spise. Den skal også være et godt sted å studere. 

Tekst Geir Anders Rybakken Ørslien 

Foto: Johan Arnt Nesgård 

E 

tter et halvt år med intense byggearbeider står snart 

den nye og etterlengtede kantina ferdig på Høgskolen 

i Nord-Trøndelags (HiNT) studiested på Levanger. 

Det er ikke bare studentene som kan glede seg: De 

ansatte på kjøkkenet får også en langt bedre arbeidshverdag. 

Det var Studentsamskipnaden som i sin tid løftet fram hensynet 

til arbeidsmiljøet for de ansatte i kantina. Slik satte de 

fart i planene som nå har endt med påbygg og en omfattende 

modernisering. Statsbygg har lyttet nøye til brukernes 

behov underveis. 

Nå får de kantineansatte et helt nytt kjøkken med et fullverdig 

storkjøkkenutstyr. Da kan de endelig sette opp den mer 

varierte menyen de lenge har ønsket seg. I kjelleren kommer 

et eget system for kildesortering. Hele arbeidsflyten mellom 

kjøkken, kjølerom og serveringsområde er nå smidigere løst. 

Det samme gjelder serveringsdiskene, som nå er større og mer 

fleksible for å redusere køene når alle vil spise samtidig. 

Til ferdig dekket bord 

Men den nye kantina skal ikke bare være et godt sted å spise, 

understreker høgskoledirektør Beate Aspdal. 

– Dette skal være et rom med liv og aktivitet, også for de 

som vil samles for å jobbe med studiene i små grupper. Det er 

store vinduer her og vakker utsikt. Nå blir det også flott inne. 

Mellom biblioteket og auditoriet ligger den nye tilbygget 

som gjør kantina langt mer anvendelig. 

– Vi har mange desentraliserte studier som er basert på 

samlinger her på Høgskolen. Da møtes opp til hundre studenter 

til kurs, hvor det ofte hører med servering. Med det 

nye tilbygget kan vi nå samle grupper i et eget rom hvor de 

går til ferdig dekket bord – uten at det tar opp plass for de 

vanlige kantinegjestene. Dette gir oss mange nye muligheter, 

sier Aspdal. 

praktisk og pent 

Statsbyggs prosjektleder, Anne Egeland, er glad for det tette 

samarbeidet hun har hatt med både HiNT og Studentsamskipnaden 

i Nord-Trøndelag, som er ansvarlig for kantinedriften. 

– De ga oss nyttige og konstruktive tilbakemeldinger på 

arkitektens første skisser, noe som gjorde at vi engasjerte 

en interiørarkitekt fra Beate Ellingsen AS for å komme fram 

til de beste og smarteste løsningene rundt selve kjøkkenet 

og serveringsområdet. En klassisk utfordring med kantiner 

er at alle dukker opp for å spise omtrent samtidig. Det stiller 

høye krav til de som planlegger løsningene. 

Men brukerne ønsket seg ikke bare god logistikk. De vil 

nyte synet også. 

– Det skulle selvsagt være funksjonelt og enkelt for brukerne 

– men de ville gjerne at kantina også skal preges av en ren 

og ryddig sans for stil og eleganse. Derfor er det gøy å levere 

et resultat som dette, sier Egeland. 

1 

2 3 

1. Endelig blir kantineplanene 

til virkelighet: Anne 

Egeland fra Statsbygg, 

høgskoledirektør Beate 

Aspdal og kantineleder 

Knut Salater følger byggeprosessen 

tett. 

2. Her skal verken kjøkkenansatte 

eller sultne studenter 

lure på hvor de finner 

det de trenger. Planløsningen 

er nøye gjennomtenkt. 

3. Høgskoledirektør Aspdal 

har ikke registrert en eneste 

klage på byggestøy og 

nødvendige strømutkoblinger. 

Statsbygg har lagt 

stor vekt på å tilpasse seg 

studentenes behov.


om statsbygg 

1. Har Statsbygg vært en lydhør byggherre 

2. Hva er dere mest fornøyd med 

Vidar Holum 

Rådgiver i eiendomsavdelingen 

på Høgskolen i Oslo og Akershus 

1 

Jeg har jobbet i byggebransjen 

siden 1968, og 

for meg har dette vært en 

spennende og lærerik prosess 

å få være med på fra brukersiden. 

Jeg føler at vi har blitt 

hørt i mange tilfeller. Men 

som i alle byggeprosjekter 

blir trakten trangere og trangere 

jo nærmere vi kommer 

ferdigstillelse, og ser resultatet 

av det vi har planlagt. Vi 

klarte likevel å få gjort om på 

en hel etasje som var planlagt 

for møte- og grupperom til 

kontorer sent i prosessen. 

2 

Vi hadde en delinnflytting 

for et år siden og vi 

er spesielt godt fornøyde med 

at brukerne har merket lite til 

ferdigstillelsen av bygget. Tilbakemeldingen 

fra brukerne 

er at vi har fått Nord-Europas 

flotteste undervisningsbygg 

for helsefag. 

Leif Tronhus 

Leder for Skatteopplysningen, 

Statens Hus i Nord-Trøndelag 

Jan Håvar Hopmo 

Boligkoordinator i Studentsamskipnaden 

i Nord-Trøndelag 

Erik Jondell 

Direktør for 

Eidsvoll 1814 

Åse Løkeland 

Rektor 

Høgskulen i Sogn og Fjordane 

1 

Ja, så absolutt. Nå er vi i ferd 

med å bygge om deler av lokalene 

våre for å få plass til flere, 

og Statsbygg har bidratt med 

gode løsninger. Det har vært litt 

diskusjon om hvem som gjør hva 

i forbindelse med ombyggingen, 

og Statsbygg har vært en konstruktiv 

bidragsyter i så måte. 

Statsbygg fungerer som en koordinator 

for arbeidet som gjøres 

og innhenter underleverandører. 

Det er Statsbygg som gjør den 

administrative jobben, og så får 

vi regningen. 

2 

Jeg synes vi har en veldig 

god dialog. Statsbygg gjør 

det de lover og er ganske raskt 

på pletten hvis vi har et spørsmål. 

Vi samarbeider med driftssjef 

Morten Bilstad. Han gir raskt 

svar og er «hands on». 

1 

Vi i Studentsamskipnaden 

har representert brukerne i 

byggeprosessen fram mot ny og 

utvidet kantine og kjøkken på 

Høgskolens avdeling i Levanger, 

og har ikke opplevd noen problemer 

med å komme i dialog med 

Statsbygg. Vi har tvert i mot opplevd 

at deres representanter har 

vært engasjert i de problemstillingene 

vi har lagt fram. 

2 

Vi har vært mest fornøyd 

med at det har vært en positiv 

vilje til å finne løsninger. 

Og at fokuset ikke har blitt dreid 

over mot formaliteter og mulige 

unnskyldninger for ikke å ta tak i 

problemstillinger som betyr mye 

for oss på brukersiden. Vi er ikke 

med i slike prosesser så ofte, da 

er det godt å slippe å gå seg vill i 

jungelen av faguttrykk og «stammespråk». 

1 

Ja, absolutt. Jeg føler at det 

fra første stund har vært 

stort gehør fra Statsbygg for at 

jeg som bruker kan komme med 

innspill. Og jeg føler absolutt 

at jeg har blitt lyttet til! For eksempel 

var valget av tapet og tapetprodusent 

i ett av rommene 

ingen enkel sak, men her fikk vi 

godt gjennomslag for innspillene 

vi kom med. 

2 

Det handler nettopp om å 

føle at man som bruker blir 

tatt på alvor – og at det har vært 

vilje til å diskutere seg framt 

til løsninger som alle kan leve 

med. Det har også vært min erfaring 

fra tidligere samarbeid med 

Statsbygg. I dette prosjektet har 

jo også utgangspunktet vært meget 

tydelig definert for begge parter, 

nemlig å gjenskape Eidsvollsbygningen 

slik den var i 1814. 

1 

Vi er svært fornøyd med den 

dialogen som har vært med 

Statsbygg underveis i prosessen. 

Det har vært et stort antall 

brukergrupper involvert og det 

er tatt hensyn til innspill og ønsker 

så langt det har latt seg gjøre. 

Samtidig har Statsbygg vært 

klare på de fristene som måtte 

holdes for å sikre fremdrift i prosjektet. 

Det førte til at innflytting 

kunne foregå som planlagt 

før semesterstart høsten 2012. 

2 

Vi er mest fornøyd med 

resultatet av hele prosessen 

som er er et flott, funksjonelt 

bygg som verdsettes av både 

studenter og tilsatte. Vi har også 

vært svært fornøyd med at tidsplanen 

har vært holdt hele veien 

og at bygget er oppført innenfor 

avtalt kostnadsramme. 

Foto: john tøsse kolvik

tema: statsbygg leverer 37 

huset med 

det rare i 

Det er bra for samarbeidet mellom offentlege etatar, men 

litt av ein kabal for dei som forvaltar bygget. Statens Hus i 

Steinkjer rommar elleve offentlege etatar under same tak. 

Tekst Eline Dalland 

Foto: Ivan Brodey 

Byggeår 

1988 (1) 

1997 (2) 


Eigar og forvaltar 

Statens Hus i Nord-Trøndelag 


Strandveien 38, Steinkjer 

Funksjon 

Offentleg administrasjon og 

tenesteyting 

Arkitekt 

Arnstad-Heggenhougen-Hage A (1) 

Per Knudsen Arkitektkontor AS (2) 

36 Tema: xxx ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Statens Hus i Nord-Trøndelag er 18 500 

kvadratmeter stort og rommar mange 

av dei offentlege etatane i fylket. 

statsbyggs driftssjef, Morten Bilstad, 

har blitt godt kjend med alle leigetakarane. 

– Alle vil jo noko heile tida. Eg trur 

det er enklare å drifte bygg der det er færre leigetakarar. 

Her blir det ein heilt annan aktivitet, 

smiler Bilstad. 

Saman med forvaltar Silje Wormnes Skulstad 

sjonglerer han ein stor bunke leigekontraktar 

for Statsbygg i Statens Hus i Nord-Trøndelag. 

– Det er ikkje vanleg. I dei fleste bygga våre 

har vi éin stor hovudleigetakar. Men i Statens 

Hus er ideen at offentlege etatar skal leige i eit 

fellesskap og dermed få fordelen av goda fellesskapet 

gir. Det gir sjølvsagt ein del ulemper 

òg, men vi trur det er flest fordelar, seier Silje 

Wormnes Skulstad. 

eit puslespel 

Elleve ulike etatar med svært forskjellige behov 

skal utføre viktige oppgåver i samfunnet. 

I tillegg kjem ei privat bedrift som òg leiger i 

Statens Hus. Somme må utvide og treng meir 

plass, mens andre nøyer seg med dei kvadratmetrane 

dei har. 452 tilsette har kvar sine ønske 

for arbeidsplassen sin. Somme synest det er på 

tide å pusse opp i kantina, mens andre knapt 

bruker ho og vil prioritere noko anna. 

– Det er eit puslespel. Men vi har heldigvis 

veldig flinke folk på staden, seier Skulstad og 

siktar til driftssjefen og dei to driftsteknikarane 

frå Statsbygg som jobbar på Statens Hus. 

Vintersola skin inn i dei lyse korridorane. 

Med store glasfasadar blei Statens Hus planlagt 

som eit transparent bygg med mykje lys og luft. 

Driftssjef Morten helsar på alle han møter. På 

ein kort tur til kantina får han raskt nye oppdrag. 

Det kan vere lysstoffrøyr som skal skiftast, 

eller temperaturen som er for høg. 

– Det er utfordrande, og eg trivst kjempegodt. 

Det er viktig at kundane og brukarane våre får 

vere med å bestemme, seier driftssjefen. 

godt samliv i bufellesskap 

Morten Bilstad kjenner kvar leigetakar godt. 

Han hadde ansvaret då Skatteopplysninga 

fekk tilpassa nye lokale i 2008. Han koordinerte 

arbeidet då Fylkesmannen slo saman kontora 

i etasjane sine. Sjølvsagt er han sikkerheitsklarert, 

for Bilstad er innvigd i mange av dei tekniske 

og praktiske løysingane til politiet og ein 

viktig bidragsytar når det nye naudnettet skal i 

hus. Driftssjefen sørgjer for å halde i gang ventilasjonen 

i operasjonssentralen til politiet om 

natta. Når andre har gått heim for dagen, er politifolka 

framleis på vakt. 

– Vi har ein bra tone med Statsbygg og samarbeider 

om å finne løysingar som fungerer. Det 

er ikkje alt ein blir einige om, men vi opplever 

Morten og kompani som løysingsorienterte og


1 

2 

3 

7 

6 

4 

5 

8 

1. Resepsjonen i Statens Hus er ei fellesteneste alle 

leigetakarane nyt godt av. 

2. – Vi har ein bra tone med Statsbygg og samarbeider om 

å finne løysingar som fungerer, seier økonomisjef Marte 

Tronstad Dahl i Nord-Trøndelag politidistrikt. 

3. Høgt og luftig i toppetasjen på Statens Hus ligg kantina 

med utsikt over Steinkjer og Beistadfjorden. 

4. Morten Bilstad er Statsbyggs driftssjef på Statens Hus. 

5. Statens Hus i Nord-Trøndelag er godt tilrettelagt for 

publikum. Her er hovudinngangen. 

6. I kjellaren på Statens Hus ligg rom spesielt tilpassa politiet. 

Nesten kvar dag er det innsette i arresten, forklarer 

politiførstebetjent Rune Nilsen. 

7. Det lyse møterommet Stiklestad er eitt av dei mange 

fellesromma leigetakarane i Statens Hus har tilgang til. 

8. – Somme etatar blir større, andre mindre, og då er det 

behov for ei ny utforming av lokala, seier seksjonssjef Per 

Arne Aasen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 

at dei tenkjer på kva som er best for alle partar, 

seier Marte Tronstad Dahl som er økonomisjef 

hos politiet. 

I Steinkjer har offentlege etatar lært mykje 

om samliv i bufellesskap. Alle må vere einige før 

dei gjer felles investeringar. Statsbygg har ansvaret 

for alt som har med sjølve drifta av bygningsmassen 

å gjere. Fellesutgiftene til dette 

blir fordelte på leigetakarane avhengig av kor 

mange kvadratmeter kvar enkelt leiger. 

– Det hender at somme etatar blir større, og 

andre mindre, og at det blir behov for ei anna 

utforming av lokala. Det er ikkje alltid ein leigetakar 

vil gi frå seg areal til ein annan. Men utover 

det er det lite vi er ueinige om, seier seksjonssjef 

Per Arne Aasen hos Fylkesmannen i 

Nord-Trøndelag. 

fleire fordelar 

For at samarbeidet mellom dei mange etatane 

skal gli smidig, har Fylkesmannen oppretta ei 

fellesteneste som samordnar behova til etatane 

og bruken av fellesområda. Felles sentralbord 

og resepsjon høyrer inn under denne. Ein husvert 

er òg på plass for å halde orden på felles 

lausøyre og utstyr i møteromma. 

– Vi har gått opp grensene nøye for kvar Statsbyggs 

ansvar sluttar og vårt ansvar begynner. 

Samarbeidet er kjempeflott. Statsbygg har ein 

veldig hyggjeleg gjeng. Aldri eit nei å få, seier 

Aasen. 

Alt i alt er leigetakarane svært nøgde med å leve 

under same tak, viser kundeundersøkingane 

Statsbygg har gjort. Seksjonssjef Aasen hos Fylkesmannen 

er ikkje i tvil om at etatane har nytte 

av samlivet i Statens Hus. Å dele på utgiftene 

er berre ein av fordelane. 

Fleire gonger dei siste åra har offentlege etatar 

brått og uventa måtta dra tunge lass saman. 

Beredskap i samband med fugleinfluensa og 

svineinfluensa krev samarbeid. Det same gjorde 

terrorhandlingane den 22. juli, då offer og 

pårørande var frå heile landet. Store ulykker og 

naturkatastrofar krev at fagfolk fra ulike miljø 

raskt får snakka saman. I Steinkjer held det å 

gå over gangen. 

nye tilpasningar 

– Det gjer samarbeidet mykje lettare for oss. Då 

det gjekk eit stort ras i Namsos, var det greitt at 

politiet var på huset, seier Aasen. 

I motsett ende av bygget sit konsulentane 

i Skatteopplysninga i dei delvis opne kontorlandskapa 

sine. Fire og fire i stjerneformasjon 

er det blitt etter at Statsbygg spesialbygde lokala 

for etaten. No er leiaren i Skatteopplysninga, 

Leif Tronhus, redd dei snart vil trenge meir 

plass. Fleire nye er komne til, og saman med 

driftssjefen pønskar han på å byggje om til ope 

landskap lenger nede i korridoren. 

– Morten er grei å ha, heilt til vi diskuterer 

pengar, ler han. 

– Eg pleier å seie at dei får lov til det meste, 

berre dei betaler, humrar Statsbyggs driftssjef, 

Morten Bilstad. 

Leigetakarar 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 

NAV Nord-Trøndelag 

NAV Pensjon 

Nord-Trøndelag politidistrikt 

Norsk institutt for skog og landskap 

Riksrevisjonen Steinkjer 

Skatteetaten 

Statens kartverk Steinkjer 

Teliasonera Norge AS – Netcom (privat) 

Tollregion Midt-Noreg 

I tillegg framleiger Fylkesmannen lokale til 

Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre 

og Statens naturoppsyn.

40 bak fasaden ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Den glade fortelleren 

Erik Jondell har et naturtalent for å skape begeistring. Det kommer godt 

med når direktøren for Eidsvoll 1814 skal feire grunnloven i et helt år. 

Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien Illustrasjon: Bartosz Kosowski 

A 

ller først: Hvor lenge har telefonnummeret ditt 

sluttet på sifrene 1814 

– Hehe. Det nummeret har jeg hatt siden jeg begynte 

her. 

– Fulgte det med jobben 

– Neida, jeg ordnet det på egen hånd. Da jeg skulle kjøpe ny 

telefon, oppdaget jeg at dette nummeret var blant de ledige. 

Dermed måtte jeg selvsagt gripe muligheten! 

Erik Jondell har levd tett på året 1814 i over ti år. Han ble 

hentet til jobben som direktør for stiftelsen Eidsvoll 1814 

etter å ha bygget opp to museer i Trondheim – Middelaldermuseet 

og museet i Erkebispegården. Det første ble kåret til 

Årets museum i Europa. Det andre skapte så stor begeistring 

at Erik Jondell ble tildelt Trondheim Bys Vels ærespris i 1997. 

Ikke så rart, med andre ord, at Kulturdepartementet valgte 

seg Erik Jondell da et nytt publikumssenter med utstillingsdel 

skulle utvikles ved Eidsvollsbygningen. Wergelands hus 

sto ferdig i 2004, og da begynte planleggingen av neste prosjekt: 

tilbakeføring av hovedbygningen, paviljongene og parkene 

til den stand de befant seg i 1814. 

Nå nærmer prosjektet seg mål. Dette er en av regjeringens 

største satsinger til Grunnlovsjubileet neste år. Statsbygg er 

byggherre, og fra 2014 skal Eidsvollsbygningen bli en del av 

Statsbyggs eiendomsportefølje. 

– Dette er forøvrig ikke første gang jeg arbeider tett 

sammen med Statsbygg, forteller Erik Jondell. Han var prosjektleder 

da Statsbygg utviklet museet i Erkebispegården i 

Trondheim, der de sammen greide å kombinere høye kvalitetskrav 

med en rask og effektiv byggeprosess. 

– Her på Eidsvoll har samarbeidet vært enkelt, siden vi har 

sammenfallende utgangspunkt og både krav og forutsetninger 

har vært tydelig definert: Vi skal gjenskape bygningen slik 

at den ser ut som den gjorde i 1814. 

– Hva har overrasket deg underveis 

– Det som naturligvis overrasket alle her, var de uventede 

funnene i kjelleren på Eidsvollsbygningen – der deler av de 

gamle gulvene ble avdekket. Det gir oss en ekstra dimensjon 

når bygningen skal åpnes for publikum igjen, en fortelling om 

hvordan tjenestefolkene arbeidet der nede under riksforsamlingen. 

Det jeg hadde trodd skulle bli enklere å få til, var å tilbakeføre 

den historiske hagen til 1814. Men der satte Riksantikvaren 

etterhvert foten ned. Det viste seg at materialet ikke 

er godt nok, vi vet ikke tilstrekkelig om hvordan hagen så ut. 

Dermed presser vi ikke fram noe, men venter til vi en dag finner 

dokumentasjonen som må til. Det var en skuffelse, synes 

jeg, men vi blir uansett sittende med en flott park. 

Det som kanskje vil overraske publikum mest, tror Jondell, 

er det nye interiøret i Eidsvollsbygningen. 

– Folk vil nok oppfatte fargevalgene på både gardiner og tapeter 

som dristige, nesten inntil det moderne. Men Carsten 

Anker var opptatt av farger og interiør, og ville ha et topp moderne 

hjem da han flyttet hit fra København og pusset opp 

bygningen. Det vi får se nå, er empirestilens idealbilde, slik 

Anker selv tolket det. 

Erik Jondell vet godt hva det vil si å bytte hjemland. Han er 

svensken som gjorde nordmann av seg, og viet sitt yrkesliv til 

kulturminner og norske nasjonalskatter. Straks arkeologistudiene 

i Uppsala var gjennomført, tok han med seg flyttelasset 

til Trondheim. Der ble han værende, og der bor han fortsatt. 

– Jeg ukependler. Heldigvis ligger jo Gardermoen bare et 

steinkast unna Eidsvoll, så det byr ikke på problemer! 

I Trondheim ledet han Riksantikvarens utgravingskontor. 

Jondell tilbrakte nærmere tjue år med utgravninger av bygrunnen 

og dokumentasjon av middelalderens Trondheim, før han 

ble engasjert for å utvikle Middelalderutstillingen som en del 

av NTNU Vitenskapsmuseet. 

Det kommer ikke som en overraskelse at han også på 

Erik Jondell 

Direktør for Eidsvoll 

1814 siden 2001 

Født 1948, utdannet arkelog 

fra Universitetet 

i Uppsala 

Arkeolog hos Riksantikvaren 

i Trondheim fra 

1974 

Ledet utgraving av 

en rekke middelalderfunn 

i Trondheim sentrum 

Prosjektleder for 

etablering av Middelaldermuseet 

i Trondheim 

(åpnet i 1995) og Museet 

i Erkebispegården (åpnet 

i 1997) 

Tildelt Trondheim Bys 

Vels ærespris i 1997

miljø og prosess 

Statsbygg måler klimagass 

Statsbygg og Civitas AS har utviklet 

www.klimagassregnskap.no, en gratis, 

web-basert modell for klimagassberegninger 

for bygg. 

Byggets klimaspor beregnes i et livsløpsperspektiv 

for materialbruk, energibruk 

og transport i bygge- og driftsfasene. Nå er 

versjon fire tatt i bruk, blant annet med ny 

materialdatabase og to nye moduler 

for tomtevalg og uteområder. 

Alle Statsbyggs nybyggprosjekter skal 

redusere og dokumentere byggets totale 

klimagassutslipp. www.klimagassregnskap.no 

har bidratt til økt bevissthet 

om dette i hele byggenæringen. 

Vi vil at Eidsvollsbygningen skal være mer enn bare et nasjonalikon. 

Vi vil at det skal være et nasjonalikon med politisk kraft. 

erik jondell, direktør for eidsvoll 1814 

Eidsvoll har funnet seg bolig med kulturhistoriske 

røtter. 

– Det stemmer, jeg leier et fint, lite hus som 

ble tegnet av arkitekten Arnstein Arneberg. Det 

var portnerboligen til Eidsvoll Verk hovedgård, 

som ble bygget i 1917. Det er ikke bare flott, det 

gir meg også en svært behagelig gangavstand 

til jobben! 

Der har Erik Jondell hektiske dager nå, 

sammen med de femten andre ansatte i Eidsvoll 

1814. Møter, ideer, store planer, små detaljer. 

Alt handler om restaureringen av Eidsvollsbygningen 

og det kommende grunnlovsjubileet. 

Jondell gleder seg allerede til søndag den 16. 

februar 2014. 

– Den dagen skjer åpningen av både bygningen 

og jubileumsåret, forteller den begeistrede 

direktøren. 

– Den bare må sitte som et skudd, og jeg er 

kjempespent. Det er Stortinget som har ansvaret 

for dette, og det gjelder at det blir vellykket. 

– Hvordan kommer dagen til å se ut 

– Jeg kan ikke si noe annet enn at det blir en 

slags vinterfest, med program både inne og ute. 

Det blir kjempespennende. Og det er jo bare begynnelsen. 

Datoen er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Det var 

16. februar 1814 at beslutningen om å innkalle 

til riksforsamling ble tatt her på Eidsvoll, i hagestuen 

til Carsten Anker. Riksforsamlingen ble 

åpnet 10. april, og varte i seks uker. Hver av de 

seks ukene vil markeres på forskjellige måter i 

2014, med 17. mai som et naturlig høydepunkt. 

Utover sommeren og høsten kommer jubileet 

til å fortsette, blant annet med dypdykk i de individuelle 

historiene til årets store helter: eidsvollsmennene 

selv. Samtidig er Erik Jondell opptatt 

av å løfte historien inn i dagens virkelighet. 

Hvordan står det til med demokratiet vi fikk 

– Vi vil at Eidsvollsbygningen skal være mer 

enn bare et nasjonalikon. Vi vil at det skal være 

et nasjonalikon med politisk kraft. Det er lett å 

være tilbakeskuende, men jeg tror det er viktig 

å kunne bruke et slikt sted som noe mer enn et 

glansbilde. Det skal også være en aktiv arena. 

Derfor skal Wergelands hus få en stor utstilling 

om det levende demokratiet. Og derfor begynte 

vi for et par år siden også med en demokratifestival, 

med slagordet «Nye tanker på historisk 

grunn». Der henter vi inn mange stemmer 

som får si noe om hva slags demokrati vi skal ha 

i dag. Og jeg håper jo at Demokratifestivalen i 

2014 får litt ekstra pang over seg. 

– Hva var det som trakk deg fra arkeologiske 

utgravninger og over til formidling i museumsverdenen 

– Jeg tror begge deler handler mye om å skape 

forståelse, om å formidle et innhold. Da jeg 

arbeidet med utgravningene i Trondheim på 

1970-tallet, var det mange som mente at dette 

bare var noe herk som skapte masse praktiske 

problemer. Da måtte vi forklare og vise folket 

hvorfor dette faktisk var viktig. Og i løpet av yrkeslivet 

har jeg vel opplevd et personlig interesseskifte, 

der museer og utstillinger har blitt en 

ny måte å skape interesse og begeistring på. Nå 

er faktisk min jobb å begeistre andre. Og det trives 

jeg veldig godt med. 

Enova støtter 

Statsbyggprosjekt 

Statsbygg er i full gang med å gjøre det gamle 

laboratoriebygget på Høgskolen i Ålesund 

fra 1968 om til en av de beste i klassen når det 

gjelder energigjenvinning. 

Bygget blir nå etterisolert og nytt ventilasjonsanlegg 

er satt inn. Resultatet vil bli høy varmegjenvinning, 

lav SFP (spesific fan power) og et 

beregnet energiforbruk på 140 kWh/m 2 per 

år. Det vil si at bygget vil tilfredsstille kravet 

til energiklasse B for høgskolebygg, noe som 

er langt bedre enn kravene i TEK 10. Bygget 

får dermed en reduksjon på over 100 kWh/m 2 

per år. 

Statsbygg-prosjektet Framsenteret i Tromsø. Målet er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp 

Med Enovas støtte får laboratoriebygget på Høgskolen i Ålesund ny standard 

som er med på å bedre miljøet. Dette er bare ett av en rekke bygninger i 

Statsbyggs eie som får bedre energigjenvinning. 

Passiv 

oppgradering 

Statsbygg skal oppgradere Steinkjer 

trafikkstasjon til passivhus. 

Prosjektet er en totalentreprise der tre 

gamle bygninger fra forskjellige perioder 

skal oppgraderes. Det skal i tillegg oppføres 

et nybygg med kontorer, og kantinen 

skal utvides. 

Målet er at både tilbygget og rehabiliteringen 

skal oppfylle kriteriet for passivhus 

etter standarden NS3701. Prosjektet 

er tildelt rådgivningsstøtte fra 

Enova, som skal lage en strategi for både 

tilbygget og de gamle bygningene. 

Illustrasjon: PKA Arkitekter, Rambøll og HENT

44 miljø ÅPENT ROM NR. 1 2013 

Passivhus, 

nullutslipp 

eller aktivhus 

Statsbygg planlegger for tiden flere prosjekter som skal holde passivhusnivå. 

Våre miljøambisjoner er at vi skal oppnå nesten nullenerginivå i nybygg og passivhusnivå 

ved totalrehabilitering innen 2018, og innen 2030 skal alle nybygg være nullutslippsbygg. 

Tekst Stig P. Pettersen 

Sannheten er at kun passivhus er entydig 

definert i en egen standard. Passivhusstandarden 

setter særlig fire 

krav til bygningen: 

1. Det settes krav til beregnet netto oppvarmingsbehov 

avhengig av type bygg og størrelse. 

2. Maksimumskrav til varmetapstall (samlet 

varmetap fra bygget gjennom vegger, tak, 

gulv, vinduer og dører og varmetap på grunn 

av luftlekkasjer og ventilasjon). 

3. Minstekrav til vinduer og dører. 

4. Krav til varmeforsyning tilsvarende teknisk 

forskrift. Dette betyr at det er ikke tillatt å installere 

oljekjel for fossilt brensel til normalforbruk 

av energi. Bygning over 500 kvadratmeter 

oppvarmet BRA skal prosjekteres og 

utføres slik at minimum 60 prosent av netto 

varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning 

enn direktevirkende elektrisitet 

eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet 

er 40 prosent for mindre bygninger. 

Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet 

av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet 

i Tyskland. Et passivhus har et veldig lavt energibehov 

sammenlignet med vanlige hus. Passivhus 

er bygg som er «passivt» oppvarmet av 

solen, har internt varmetilskudd og gjenvinner 

varme i ventilasjonssystemer. Andre passive 

tiltak for å redusere energibehovet kan 

være ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet 

og varmegjenvinning. Dette kan resultere i en 

innsparing av energi til oppvarming på inntil 75 

prosent sammenlignet med vanlige bygninger. 

Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland 

og Østerrike, og etter hvert også i andre land i 

Europa, som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. 

Også i Norge er interessen for passivhus 

økende, og det er flere større byggeprosjekter 

på gang hvor det planlegges passivhus. 

Nullenergi 

Med et nullenergihus tenker vi på et hus som 

ikke trenger ekstern tilføring av energi. Huset 

produserer selv den energien det trenger. Dette 

kan for eksempel skje ved hjelp av varmeveksling 

mot luft eller varmebrønner under huset, 

og elektrisitetsproduksjon gjennom solceller. 

nullutslipp 

Et nullutslippshus produserer så mye energi 

at det kompenserer for all utslipp av karbondioksid 

fra materialene til huset, fra byggeperioden, 

i driftsperioden og fram til huset blir revet. 

Transporten til og fra huset regnes som regel 

også med. Et nullutslippshus er med andre ord 

nøytralt i et klimagassregnskap, regnet over hele 

husets levetid. Et nullenergihus derimot produserer 

bare den energien det trenger i sin levetid. 

Aktivhus 

Et aktivhus er en bygning som produserer mer 

energi enn det trenger selv. Disse husene kan altså 

produsere energi og levere denne tilbake til 

strømnettet slik at overskuddet kan benyttes i 

et annet hus. I Tyskland skjer dette i dag. Her er 

strømleverandørene pliktige til å ta imot strøm 

fra lokale leverandører, og det til en fast pris. Dette 

reduserer selvfølgelig risikoen for dem som 

investerer i et aktivhus. I Norge finnes ingen slik 

ordning, men det er mulig å inngå lokale avtaler. 

Statsbygg vil bidra 

Statsbygg har store miljøambisjoner. En forutsetning 

for å lykkes med dette er allikevel 

at det er entydig definert hvilke krav som stilles 

til at et hus er passivt, aktivt eller et nullutslippsbygg. 

Statsbygg samarbeider derfor med Lavenergiprogrammet, 

Sintef og andre i bransjen på dette 

området. Statsbygg jobber med miljø på alle 

sine byggeprosjekter, og ønsker å bidra til tydelige 

krav og til realisering av flere framtidsrettede hus. 

– Siden 2012 har Statsbygg alltid tilbudt sine 

oppdragsgivere muligheten til å bygge på passivhusnivå. 

Flere og flere velger dette, og vi 

har prosjekter som går enda lenger i retning av 

nullutslipp, sier Bjørne Grimsrud, fungerende 

direktør for Strategi og utviklingsavdelingen i 

Statsbygg. 

Organisk fasade på Musée du quai Branly i Paris. Arkitekt: Jean Nouvel. 

Foto: eva kvandal

i prosess 47 

Møblert 

med sivil 

ulydighet 

Mange av de originale møblene i Bergen 

tinghus ble kastet i søppelcontaineren. 

Statsbyggs driftsleder på tinghuset, 

Willy Eide (t.h.), og tingrettens Bjørn 

Aga Harkentz ville det annerledes. På 

loftet samlet de på alt fra gamle skrivemaskiner 

til servise fra kantinen. 

Statsbyggs tidligere driftsleder på tinghuset, 

Willy Eide, og tingrettens Bjørn Aga Harkentz 

har på eget initiativ reddet flere av arkitekt 

Egill Reimers spesialtegnede møbler unna 

søppelcontainerne. Nå er mange av møblene 

restaurert og er igjen i daglig bruk. 

Tekst: Mette Nordhus 

Fotot: Helge Skodvin

48 i prosess ÅPENT ROM NR. 1 2013 

1 

2 3 4 

1. og 2. Vigselsrommet med de 

originale møblene. Både tak 

og gulv er slik de var da bygget 

var nytt. 

3. og 4. Bronse- og messingdetaljene, 

blant annet trappegelenderne, 

var nær ved å bli 

smeltet om under den tyske 

okkupasjonen. 

SimsalaBIM 

Under rehabiliteringen av Bergen tinghus har Statsbygg for 

første gang utarbeidet en intelligent bygningsmodell – en 

BIM – av et eksisterende bygg. Modellen brukes som prosjekteringsverktøy 

for å få bedre samhandling på tvers av 

fagområdene i prosjektet. 

Tekst: Stig P. Pettersen 

B 

ergen tinghus er ifølge Riksantikvaren den tydeligste 

og best bevarte representanten for tinghusene 

oppført i perioden 1930-1950. Tinghuset er 

tegnet av arkitekt Egill Reimers, og har fungert 

som rettshus siden det ble oppført i 1933. På grunn av sine 

arkitektoniske kvaliteter, gjennomarbeidete detaljer og materialbruk 

er Bergen tinghus et viktig kulturminne i nasjonal 

sammenheng, og både bygningen og originalt inventar er 

foreslått fredet. Statsbygg har hatt i oppdrag å gjennomføre 

et forprosjekt for totalrehabilitering av tinghuset. Dette er 

ferdigstilt, nå mangler det bare at Stortinget gir sin tilslutning 

og bevilger penger til prosjektet. 

Originale møbler 

Bergen tinghus er i den unike situasjon at mange av møblene, 

spesialtegnet av arkitekten, fortsatt er i daglig bruk. Reimers 

tegnet ikke standard møbler til tinghuset. Møblene var 

tilpasset rang, høytidelighet og alvor. Rettsalen var inndelt 

etter hvor alvorlig sakene som skulle behandles var, og dess 

mer alvorlig, dess større og mer symboltunge var møblene. 

Det er i rehabiliteringsprosjektet foreslått å tilbakeføre åtte 

rettsaler med komplett Reimers-møblering, dog tilpasset dagens 

funksjonelle behov. 

Statsbygg bruker BIM-modeller i alle nybygg over en viss størrelse. 

BIM er en tredimensjonal elektronisk modell. For å lage 

en BIM av det eksisterende tinghuset brukte man arkitekt Egill 

Reimers arbeidstegninger fra 1933, og 2D-kontrollmålinger. 

Deretter ble utvalgte deler og rom i bygget laserskannet i 3D. 

Laserskanneren «teppebombet» rommet med laserlys og laget 

en punktsky som ga grunnlag for en nøyaktig tredimensjonal 

modell. Denne ble så kombinert med bilder av rommet for å 

lage en fotorealistisk visualisering. 

BIM-modellen viste unøyaktigheter 

– Jeg var i utgangspunktet skeptisk til å bruke BIM som prosjekteringsverktøy 

i et gammelt bygg hvor erfaring tilsier at 

det er vanskelig å få til nøyaktig oppmåling og dermed en nøyaktig 

modell, forteller prosjektleder Synnøve Frafjord i Statsbygg. 

– Forutsetningen for bruk av BIM som prosjekteringsverktøy 

for tinghuset var at vi fikk til en nøyaktig oppmåling 

av bygget. Tradisjonell oppmåling ved hjelp av 2D-laser indikerte 

at arbeidstegningene var svært nøyaktige og derfor et 

tilstrekkelig grunnlag for vårt prosjekt. Resultatet av 3D-laserskanningen 

viste at tegningene hadde et avvik på 40 centimeter 

på diagonalen i bygget. Dette er ikke ukjent fra andre 

bygg. Det skjer tilpasninger og ombygninger hele tiden. Oppdateres 

ikke tegningene nøyaktig hver gang, vil de opprinnelige 

tegningene ikke stemme overens med virkeligheten. 

«Sivil ulydighet» 

Dette er i stor grad mulig fordi to menn fra Tingretten og 

Statsbygg med kjærlighet for bygget og personlig initiativ 

har drevet «sivil ulydighet». Ved gjentatte oppussinger, den 

siste på nittitallet, var mye av det opprinnelige inventaret 

på vei til til å bli erstattet med nye funksjonelle og moderne 

møbler. Mye ble kastet i containere. Men Statsbyggs driftsleder 

på tinghuset, Willy Eide, og tingrettens Bjørn Aga Harkentz 

ville det annerledes. I nattens mulm og mørke tok de 

møblene ut av containerne og plasserte dem loftet. De tok 

vare på alt fra gamle skrivemaskiner til servise fra kantinen, 

sistnevnte tegnet av Eigill Reimers. 

I dag er alle svært glade for de to herrers initiativ, og mye av 

møblene er nå restaurert og tilbake på plass i utvalgte kontorer 

og møterom. Og flere venter på å bli istandsatt og komme 

tilbake i funksjon. 

Selv om en del av inventaret trenger litt mer enn et lakkstrøk, 

er restaureringen mulig fordi man har funnet en stor 

mappe med en nesten komplett samling av møbeltegningene 

i Bergen byarkiv. Det gjør det mulig å komplettere møbleringen 

der enkelte elementer mangler. 

bedre kontroll 

– Etter å ha sett hvilken nytte vi har hatt av 3D-skanningen 

og -modellen i prosjekteringsarbeidet, er jeg ikke tvil om at 

dette er morgendagens teknologi, også i rehabiliterings- og 

ombyggingsarbeider, sier en begeistret prosjektleder. 

– Ved hjelp av modellen vi har, får vi en helt nøyaktig sjekk 

på alle arealer i bygget. Vi kan konsistenssjekke og kollisjonsteste 

de prosjekterte løsningene. For eksempel kan vi se om 

nye føringsveier for luftekanaler eller strømledninger kommer 

i konflikt med hverandre horisontalt eller vertikalt. Vi 

kan også sjekke om kravene til universell utforming er oppfylt, 

for eksempel om det er mulig å snu en rullestol utenfor 

heisen. Og ikke minst kan modellen hjelpe kunden med å se 

og forstå hvordan bygget kan bli. 

– Det viktigste er allikevel at vi hever kvaliteten på det prosjekterende 

materialet, avslutter prosjektleder Synnøve Frafjord. 

– Modellen gjør det mulig for oss å gjøre tverrfaglige 

kontroller av prosjekteringsmaterialet hver 14. dag, og det 

uten å besøke byggeplassen. Kanskje vil det at vi kan sjekke 

mot modellen istedenfor mot selve bygget, bety lavere 

kostnader også.

50 hva er egentlig kvu ÅPENT ROM NR. 1 2013 

ÅPENT ROM NR. 1 2013 den første skissen 51 

Er KVU bare nok en TBF* 

Du har kanskje hørt det i forbindelse med et eller annet offentlig 

byggeprosjekt. – Det skal gjennomføres en KVU, sier noen med fynd og 

klem og litt lang u-lyd. Men hva er det egentlig Og hva brukes det til 

Tekst: Stig. P. Pettersen 

Fra I til L til U 

Tekst: Thale Berg Hansen 

Vi spør sjefarkitekt Otilie Vihovde i Statsbyggs 

Planseksjon. 

– KVU står for konseptvalgsutredning, kan hun 

fortelle. – KVU er en metodikk som alltid skal 

brukes på alle offentlige investeringsprosjekter 

over 750 millioner, men metoden kan også 

benyttes på mindre prosjekter enn det, legger 

hun til. 

En metodikk til hva 

– Det er en metodikk for å finne fram til en løsning 

på et ønske eller problem, og til å begrunne 

at et gitt valg er den beste løsningen, for å si 

det enkelt, er svaret fra sjefarkitekten. 

– Tenk deg følgende, legger hun til: – En høgskole 

har flere gamle og spredte bygninger. De 

ønsker derfor å samle hele skolen i et nytt stort 

praktbygg. Er det gitt at det er en riktig investering 

for høgskolen og for staten Finnes det ingen 

andre løsninger som kanskje kan være like 

gode, men koste mindre enn et nybygg Det er 

slike spørsmål vi stiller oss i en KVU, sier Vihovde. 

Men er metoden alltid lik 

– Metoden tilpasses i omfang og i forhold til prosjektets 

størrelse og kompleksitet. Alternativene 

som utredes vil variere, men KVU er bygd 

opp på en standardisert måte, forteller Vihovde. 

– Først lages det en behovsutredning der behovet 

eller problemet som ønskes løst gjennom et 

tiltak beskrives. Dernest settes det mål for hva 

man ønsker å oppnå og det lages en strategi for 

å oppnå målene. Så utarbeides det krav til hva 

løsningen må oppfylle. Så avsluttes det hele 

med en alternativanalyse, der konsekvensene 

av alternative løsninger belyses og vurderes i 

forhold til måloppnåelse og samfunnsøkonomi. 

Er det noe som alltid skal utredes 

– I prosjekter over 750 millioner er det et alternativ 

som alltid skal beskrives og analyseres: 

nullalternativet, sier Vihovde. 

– Det er alternativet å ikke gjøre noen tiltak. Det 

er alltid nyttig å ha det som referanse for andre 

alternativer, fordi da kan vi se hva andre alternativer 

gir av gevinst, legger hun til. 

Hun kan også fortelle at det er Finansdepartementet 

som har stilt krav til KVU på større 

investeringsprosjekter. Det finnes også rammeavtaler 

med rådgivningsfirmaer som kvalitetssikrer 

alle KVU’ene. Det er det oppdragivende 

departementet som er ansvarlig for å få 

sine investeringsprosjekter gjennom en KVU. 

Statsbyggs oppgave er å være rådgiver for departementene 

og leverandør av mye av grunnlagsstoffet 

i en KVU. 

– En god rådgiver sier ikke bare ja, avslutter 

sjefsarkitekt Otilie Vihovde. – En profesjonell 

rådgiver hjelper kunden til å finne de rette løsningene 

og fatte de riktige beslutningene. Det 

er det KVU handler om. Jeg tror at denne måten 

å tenke på vil gjennomsyre alt vi gjør i framtiden, 

sier hun, før hun spør: – Visste du at KVU 

inngår som en del av KS1-arbeidet Jeg drar litt 

på det før jeg sier: Jeg tror vi tar det en annen 

gang! 

(* TBF er forkortelsen for 

trebokstavsforkortelse!). 

Første og siste skisse i et byggeprosjekt kan ofte være 

veldig forskjellig. Utfordringen er å forene kundens 

ønsker og forventinger med hva som er økonomisk 

mulig. Skien barne- og familiesenter måtte gi slipp 

på drømmen om store kontorer og trimrom, men heldigvis 

er ikke stramt budsjett det samme som et kjedelig bygg med 

enkle løsninger. 

Utgangspunktet for byggeprosjektet var en rektangulær 

bygning. På grunn av tomtens utforming mente arkitekten 

at det var bedre å bygge i en L-form, men kunden mente et 

U-formet bygg ville være det beste. For dem var det viktig 

med gode uteareal, da dette bygget vil være et hjem for flere 

familier i korte eller lengre perioder. En U-formet løsning ga 

et funksjonelt tun og uterom, noe som har blitt godt mottatt 

av besøkende barn og familier i ettertid. Plassering av 

møterom og kontor ble litt forskjellig fra den opprinnelige 

planen, i tillegg til at korridorene ble smalere og inngangspartiet 

ble flyttet. 

Tett oppfølging 

– Allerede i det første møtet med kunden var jeg veldig tydelig 

på at løsningene måtte tilpasses det stramme budsjettet 

BUFetat hadde, sier prosjektleder i Statsbygg, Tor Olav 

Augestad. 

God informasjon om sammenhengen mellom kostnader 

og løsningsvalg sikrer at kunden får forståelse for byggeprosessen 

og kan påvirke løsningsvalgene når de opprinnelige 

ønskene ikke kan innfris. Ved Skien barne- og familiesenter 

gjorde også den tette oppfølgingen det lettere for kunden å 

velge miljøvennlige løsninger. Skien barne- og familiesenter 

har passivhusnivå, og det er lavt energibruk. Reduserte utgifter 

til strøm var en gledelig overraskelse hos en fornøyd 

kunde i Skien. 

En U-formet løsning ga et 

funksjonelt tun og uterom, 

noe som har blitt godt mottatt 

av besøkende barn og 

familier i ettertid 

i-form 

l-form 

u-form 

arkitekt: Spir arkitekter as

Returadresse: 

Statsbygg 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo 

jubilanten 

150 

Munchs 

150-årsjubileum 

I 2013 er det 150 år sidan kunstnaren Edvard 

Munch blei fødd. Nasjonalgalleriet viser 

jubileumsutstillinga «Munch 150», som 

presenterer hovudverk frå 1882 til 1903. 

Dette er den største Munch-utstillinga nokon 

gong, og i alt viser ho 220 måleri og 50 verk 

på papir. Nasjonalgalleriet blei etablert i 1837 

og rommar den største offentlege samlinga 

av måleri, teikningar og skulpturar i landet. 

Museet blir forvalta og drifta av Statsbygg. 

Utstillinga «Munch 150» opnar 2. juni. 

Foto: Ivan Brodey

Les siste nummer av ÃƒÂ…pent rom! - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?