Les siste nummer av Åpent rom! - Statsbygg

50 hva er egentlig kvu ÅPENT ROM NR. 1 2013
ÅPENT ROM NR. 1 2013 den første skissen 51
Er KVU bare nok en TBF*
Du har kanskje hørt det i forbindelse med et eller annet offentlig
byggeprosjekt. – Det skal gjennomføres en KVU, sier noen med fynd og
klem og litt lang u-lyd. Men hva er det egentlig Og hva brukes det til
Tekst: Stig. P. Pettersen
Fra I til L til U
Tekst: Thale Berg Hansen
Vi spør sjefarkitekt Otilie Vihovde i Statsbyggs
Planseksjon.
– KVU står for konseptvalgsutredning, kan hun
fortelle. – KVU er en metodikk som alltid skal
brukes på alle offentlige investeringsprosjekter
over 750 millioner, men metoden kan også
benyttes på mindre prosjekter enn det, legger
hun til.
En metodikk til hva
– Det er en metodikk for å finne fram til en løsning
på et ønske eller problem, og til å begrunne
at et gitt valg er den beste løsningen, for å si
det enkelt, er svaret fra sjefarkitekten.
– Tenk deg følgende, legger hun til: – En høgskole
har flere gamle og spredte bygninger. De
ønsker derfor å samle hele skolen i et nytt stort
praktbygg. Er det gitt at det er en riktig investering
for høgskolen og for staten Finnes det ingen
andre løsninger som kanskje kan være like
gode, men koste mindre enn et nybygg Det er
slike spørsmål vi stiller oss i en KVU, sier Vihovde.
Men er metoden alltid lik
– Metoden tilpasses i omfang og i forhold til prosjektets
størrelse og kompleksitet. Alternativene
som utredes vil variere, men KVU er bygd
opp på en standardisert måte, forteller Vihovde.
– Først lages det en behovsutredning der behovet
eller problemet som ønskes løst gjennom et
tiltak beskrives. Dernest settes det mål for hva
man ønsker å oppnå og det lages en strategi for
å oppnå målene. Så utarbeides det krav til hva
løsningen må oppfylle. Så avsluttes det hele
med en alternativanalyse, der konsekvensene
av alternative løsninger belyses og vurderes i
forhold til måloppnåelse og samfunnsøkonomi.
Er det noe som alltid skal utredes
– I prosjekter over 750 millioner er det et alternativ
som alltid skal beskrives og analyseres:
nullalternativet, sier Vihovde.
– Det er alternativet å ikke gjøre noen tiltak. Det
er alltid nyttig å ha det som referanse for andre
alternativer, fordi da kan vi se hva andre alternativer
gir av gevinst, legger hun til.
Hun kan også fortelle at det er Finansdepartementet
som har stilt krav til KVU på større
investeringsprosjekter. Det finnes også rammeavtaler
med rådgivningsfirmaer som kvalitetssikrer
alle KVU’ene. Det er det oppdragivende
departementet som er ansvarlig for å få
sine investeringsprosjekter gjennom en KVU.
Statsbyggs oppgave er å være rådgiver for departementene
og leverandør av mye av grunnlagsstoffet
i en KVU.
– En god rådgiver sier ikke bare ja, avslutter
sjefsarkitekt Otilie Vihovde. – En profesjonell
rådgiver hjelper kunden til å finne de rette løsningene
og fatte de riktige beslutningene. Det
er det KVU handler om. Jeg tror at denne måten
å tenke på vil gjennomsyre alt vi gjør i framtiden,
sier hun, før hun spør: – Visste du at KVU
inngår som en del av KS1-arbeidet Jeg drar litt
på det før jeg sier: Jeg tror vi tar det en annen
gang!
(* TBF er forkortelsen for
trebokstavsforkortelse!).
Første og siste skisse i et byggeprosjekt kan ofte være
veldig forskjellig. Utfordringen er å forene kundens
ønsker og forventinger med hva som er økonomisk
mulig. Skien barne- og familiesenter måtte gi slipp
på drømmen om store kontorer og trimrom, men heldigvis
er ikke stramt budsjett det samme som et kjedelig bygg med
enkle løsninger.
Utgangspunktet for byggeprosjektet var en rektangulær
bygning. På grunn av tomtens utforming mente arkitekten
at det var bedre å bygge i en L-form, men kunden mente et
U-formet bygg ville være det beste. For dem var det viktig
med gode uteareal, da dette bygget vil være et hjem for flere
familier i korte eller lengre perioder. En U-formet løsning ga
et funksjonelt tun og uterom, noe som har blitt godt mottatt
av besøkende barn og familier i ettertid. Plassering av
møterom og kontor ble litt forskjellig fra den opprinnelige
planen, i tillegg til at korridorene ble smalere og inngangspartiet
ble flyttet.
Tett oppfølging
– Allerede i det første møtet med kunden var jeg veldig tydelig
på at løsningene måtte tilpasses det stramme budsjettet
BUFetat hadde, sier prosjektleder i Statsbygg, Tor Olav
Augestad.
God informasjon om sammenhengen mellom kostnader
og løsningsvalg sikrer at kunden får forståelse for byggeprosessen
og kan påvirke løsningsvalgene når de opprinnelige
ønskene ikke kan innfris. Ved Skien barne- og familiesenter
gjorde også den tette oppfølgingen det lettere for kunden å
velge miljøvennlige løsninger. Skien barne- og familiesenter
har passivhusnivå, og det er lavt energibruk. Reduserte utgifter
til strøm var en gledelig overraskelse hos en fornøyd
kunde i Skien.
En U-formet løsning ga et
funksjonelt tun og uterom,
noe som har blitt godt mottatt
av besøkende barn og
familier i ettertid
i-form
l-form
u-form
arkitekt: Spir arkitekter as