Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
soleier, generelle engarter som gras<br />
og starr, f. eks. rødsvingel, engkvein,<br />
gulaks, kornstarr og gråstarr, eller urter<br />
som ryllik, marikåpearter, følblom,<br />
mjødurt, prestekrage, balderbrå og<br />
stemorsblomst.<br />
Fjellplanter som<br />
foretrekker stølsområdene<br />
Tidligere undersøkelser fra setrer i<br />
midt-Norge har vist at enkelte av fjellets<br />
egne arter forekommer med store<br />
populasjoner i seterlandskapet. Dette er<br />
gjerne fjellplanter som har sitt naturlige<br />
tyngdepunkt i engsnøleiene, men som<br />
favoriseres av beiting og slått, samtidig<br />
som de er følsomme for gjødsling<br />
og gjengroing. Disse artene kan<br />
gjerne betegnes fjellets naturengarter.<br />
For eksempel er arter som snøsøte,<br />
fjelltimotei, stivstarr og fjellveronika<br />
arter som trives i seterlandskapet.<br />
Stølsbruken stimulerte med andre ord<br />
til et økt plantemangfold, som igjen<br />
antakelig har stimulert til økt mangfold<br />
for andre artsgrupper. Sammen med<br />
lavlandsplantene og fjellplantene,<br />
fulgte også insekter, lavarter, moser<br />
og sopp. Spesielt bør her nevnes<br />
beitemarksoppene, hvor flere av disse<br />
har vist seg å være gode indikatorarter<br />
på lang hevd og kontinuitet i<br />
naturbeiter, både i innmarkas og<br />
utmarkas kulturlandskap.<br />
Gjengroing ved opphør av<br />
bruk og skjøtsel<br />
I dag har utmarksslått stort sett<br />
opphørt. Det samme har det store<br />
Brudespore er en orkide med herlig duft.<br />
Den liker seg godt i fuktige enger og myrer<br />
på baserik grunn. Foto: Hanne Sickel<br />
7
Change language