humanus - Human-Etisk Forbund

Nr 2 2011 

HUMANUS 

Medlemsblad for 

fylkeslagene i 

Akershus og Oslo 

Strikk for verdenskongressen! 

Side 10 

Frivilligheten blomstrer Side 4 

Anti-kaoskurs for seremoniarrangører Side 6 

Medlemsprofilen: Dan-Raoul Husebø Miranda Side 8 

Heksetro – fra idé til virkelighet Side 14

2 LEDER 

Vårens vakreste eventyr 

HUMANUS 

I disse dager gjennomføres noen av vårens 

vakre eventyr, konfirmasjon av unge forventningsfulle 

gutter og jenter. I titusener 

av familier markeres det at deres 14-/15- 

åringer skal gå fra barn til «voksen» – selv om 

den tid nok er forbi da vanlig gave var «kuffert», 

hatt og paraply slik at de unge kunne 

reise hjemmefra og etablere seg på egen hånd! 

Overgangsriter har alltid vært viktige. 

De finnes i ulike former i de fleste kulturer 

og livssyn. Denne våren er det 60 år siden 

de første 34 ble «borgerlig» konfirmert i 

Oslo Rådhus. Og andelen borgerlige, eller 

som det nå heter: Humanistiske konfirmanter 

har steget betraktelig. På landsbasis er 

det i dag ca 10.000 unge som benytter seg 

av vårt konfirmasjonstilbud, eller nærmere 

16 % av årskullet. I Oslo er tallene ca. 1.100 

(22 % av kullet), i Akershus ca. 1.600 (25 %). 

Vi som har hatt konfirmanter, vet at det 

er mye forberedelser før selve dagen. Selv 

om det er de samme gjestene som vanligvis 

kommer i familieselskaper og lignende som 

kommer til konfirmasjonsselskapet, skal alt 

være mye mer på stell enn vanlig på konfirmasjonsdagen. 

Helst skal også kjellerboden 

være støvfri og nyoppusset! 

Vi i Human-Etisk Forbund setter også 

mange krefter inn på at seremoniene skal 

være flotte og minnerike. Det skulle bare 

mangle. Men fra vår side er likevel det viktigste 

det vi kan tilføre ungdommene på 

kurset frem til konfirmasjonsdagen. Formålet 

med Humanistisk konfirmasjon er å styrke 

humanistiske verdier i sam funnet ved å gi gode 

kurs i livssyn og etikk. 

Målsettingen for kurset er å styrke de 

unges evne til selvstendig tenkning og etisk 

handling, gjennom å fremme innsikt i egne 

opplevelser, holdninger og atferd; evne til 

refleksjon og til å stille kritiske spørsmål; 

bevissthet om livssyn; evne til omtanke, 

respekt, toleranse og til å ta ansvar. 

Det gjør vi ved å legge vekt på ulike 

temaer som berører etiske problemstillinger, 

og spesielt temaer som vinkles mot ungdoms 

vilkår. Viktige temaer er livssyn, humanisme 

og menneskerettigheter. Utover disse kan 

temaer være engasjement, ansvar for verden, 

rasisme, toleranse, ungdom og seksualitet, rus, 

kjønnsroller – eller andre, som konfirmantene 

og kurslederne finner frem til. 

Og selv om seremoniene i dag ligner 

mye på den første i 1951, er innholdet og 

ikke minst måten vi formidler innholdet i 

kurset på, stadig under utvikling. De tradisjonelle 

kveldskursene fortsetter å være et 

godt tilbud og det naturlige valget for fleste. 

I tillegg tilbyr vi ulike temakurs, for eksempel 

en filosofivariant. Det er mulig å ta meste - 

parten av kurset komprimert i vinterferien. 

Og vi har ulike leirer som samler konfirmanter 

fra både Oslo og Akershus. Dermed 

åpner vi muligheter for flere til å delta. Og 

vi ønsker stadig å forbedre vårt tilbud. 

Målet vårt er at Humanistisk konfirmasjon 

skal gi ungdommene noe mer enn gaver og 

fagre ord på veien, det skal gi grobunn for 

egen utvikling og selvstendighet og gjøre dem 

til gagns mennesker! 

Mette Nordhus 

Styreleder i Oslo fylkeslag 

Ansvarlige utgivere: 

Fylkesstyrene 

i Akershus og Oslo 

St. Olavs gate 27 

0166 OSLO 

humanus@human.no 

Tlf: 23 15 60 87 

I redaksjonen: 

Tone Haugen Jensen, 

Anne Grethe Aune, 

Tormod Eng, 

Bjørnar K. Grønhaug, 

Moa Myklebust (red. sekr.), 

Christoffer B. Larsen (red. sekr.). 

Signerte artikler står for 

forfatterens mening. 

Forsidebilde: 

Strikk for verdenskongressen. 

Foto: Anne Grete Aune 

Layout: 

JPG Jungelpatruljen 

Trykk: 

Merkur-Trykk AS 

Opplag: 

23.000 

Stoffrist nr 3-2011: 

15. august 2011 

ISSN 0805-2069

Tirsdag 21. juni kl. 17.00 

Sommersolverv med S/S Helena 

Akershus og Oslo fylkeslag har gleden av å invitere sine medlemmer til båttur på Oslofjorden 

S/S Helena legger ut fra Rådhusbrygge 3. 

Vi ankrer opp i en lun bukt hvor det blir servert 

reker og tilbehør. Vi er tilbake på Rådhuskaia kl 

22.00. Vi håper å se mange av dere på turen! Du må 

gjerne ta med ledsager/venner. Pris pr. pers kr. 395,- 

Mer informasjon og påmelding: 

www.human.no/oslo eller 

www.human.no/akershus 

Helena ble bygget ved Moen Båtbyggeri i Risør i 1946. Hun er en 

stor solid treskute, konstruert etter alle skipsbyggerkunstens regler.

4 

Frivilligheten blomstrer i HEF 

I forrige Humanus etterlyste vi flere frivillige både i Oslo og Akershus. Vi ble veldig glade da det kom flere positive tilbake - 

meldinger på disse oppfordringene om å melde seg til dyst for forbundet! Vi har snakket med noen av dem som meldte seg. 

Tekst: Anne Brinch Skaara Foto: Privat 

Har du vært aktiv i HEF før 

Jeg har ikke vært aktiv i HEF før. Jeg 

har flyttet litt rundt og reist litt, så det 

har ikke passet meg å binde meg til noe 

mer enn de engasjementene jeg har hatt. 

Heidi Beate Gustavsen 

Hvorfor meldte du deg som frivillig 

Jeg leste artiklene i siste Humanus, 

som stort sett handlet om frivillighet. 

Jeg har vært aktiv i en annen organisasjon, 

og savnet det å ha noe ”utenom” 

å gjøre. For meg er det viktig å gi det 

lille ekstra til samfunnet. Jeg har jobbet 

ved steder som nesten kun drives 

av frivillige, og sett hvordan det går 

når tapre ildsjeler dukker opp, og når 

de forsvinner. En annen grunn er at 

jeg vil bli bedre kjent med HEF som 

forbund Jeg hadde ikke vært i noen 

humanistiske sermonier, men har vært 

så heldig å oppleve det etter at jeg 

meldte meg som frivillig. 

Hvordan ble du fulgt opp etter at du 

meldte deg 

Etter at jeg meldte meg som frivillig, 

ble jeg straks kontaktet av Oslo fylkeslag. 

Jeg meldte meg opp både som 

gravferdstaler og som frivillig under 

navnefest. Jeg ble innkalt til intervju 

som gravferdstaler, og begynner kurs i 

oktober. Jeg var til stede på navnefest 

27. mars, og skal få opplæring. Jeg må 

si meg svært fornøyd med behandlingen 

jeg har fått, da alt dette har skjedd i 

løpet av én måned. 

Hvilke oppgaver/aktiviteter har du lyst 

til å jobbe med i HEF 

Det er så mye jeg kunne tenke meg å 

gjøre, hadde døgnet bare hatt flere 

timer! For en tid fremover tror jeg at 

jeg har nok å gjøre i HEF, men jeg 

kunne tenke meg å være med på andre 

kurs, foredrag etc. Jeg er glad i å 

synge, og kunne kanskje tenke meg å 

være med i koret. 

Else Nylén McLean 


Jeg meldte meg som frivillig fordi jeg 

ønsker å bidra med noe som jeg opplever 

som viktig og uegennyttig. Etter 

at barna har flyttet ut, har jeg fått mye 

tid. I begynnelsen fylte jeg denne tiden 

med jobb, men oppdaget fort at det 

ble veldig lite givende, og at jeg trenger 

å gi noe og bidra med noe som ikke er 

direkte forbundet med egenfordel. Jeg 

kjenner jeg får mye tilbake som frivillig, 

og opplever at jeg bruker litt av fritiden 

min til noe nyttig, det er veldig givende. 


Jeg har ikke vært aktiv i HEF før, men

5 

ønsker å bli mer aktiv og engasjert i 

HEF fremover. 

Hvordan ble du fulgt opp etter at 

du meldte deg 

Etter at jeg meldte meg som frivillig, 

fikk jeg en hyggelig e-post fra fylkeslaget, 

hvor jeg fikk beskjed om hvordan 

jeg skulle komme i gang med å være fri - 

villig. Allerede en knapp måned senere 

var jeg på plass for mitt første møte 

med å være frivillig i HEF, på navnefest 

i Oslo. Denne gangen var en innføring, 

neste gang skal vi faktisk gjøre 

oppgavene. Jeg gleder meg til å være 

en del at denne flotte gjengen, alle var 

veldig hyggelige, og jeg tror det skal 

bli morsomt og givende å være med på 

denne aktiviteten. 



Jeg har som sagt meldt meg på å være 

frivillig på navnefest. I tillegg har jeg 

sendt inn en søknad om å være frivillig 

på World Humanist Congress i Oslo i 

august. Her tror jeg det kan bli mange 

spennende oppgaver, og jeg håper å 

kunne bidra i denne sammenhengen. 

Ellers er jeg åpen for andre oppgaver 

også, som for eksempel informasjonsarbeid 

om HEF. Det er mye spennende 

og givende arbeid hvor det trengs frivillige 

i HEF. Jeg er også frivillig i Røde 

Kors, her er jeg besøksvenn. Det kunne 

kanskje vært en idé for HEF å ha en 

tilsvarende tjeneste, da ville jeg gjerne 

bidratt i dette arbeidet også i regi av 

HEF. Det er så mange ensomme mennesker 

rundt oss som trenger et medmenneske, 

og det er jo nettopp noe som 

jeg mener bør være et kjennetegn for fri - 

villighet i HEF, å være et medmenneske. 

Anne Aasmoe 


Jeg meldte meg som frivillig fordi jeg 

synes arbeidet som HEF gjør, er viktig. 

Jeg er opptatt av at grunnleggene ting i 

livet, som frihet, etikk/moral, medmen - 

neskelighet og redelighet, ikke knyttes opp 

mot religiøsitet, det er faktisk en naturlig 

del av det å være menneske. Det er viktig 

å synliggjøre dette, samtidig som vi selvfølgelig 

skal ha respekt for andre livssyn. 


Har vært medlem i HEF i mange år, 

men ikke tidligere aktiv. 

Hvordan ble du fulgt opp etter at du 

meldte deg 

Har vært på et estetikk-seminar (se side 

6) i forbindelse med seremonigjennom - 

føring i Akershus fylkeslag nå i mars, 

føler ellers at vi som nye frivillige blir 

tatt imot med åpne armer. 



Har foreløpig engasjert meg i navnefest - 

seremoniene i Bærum, men kan også tenke 

meg å ta i et tak i forbindelse med gjennom - 

føringen av konfirmasjonsseremonien. 

Bli med! 

Human-Etisk Forbund er en medlemsorganisasjon 

og en meget stor 

del av vår virksomhet er basert på 

frivillig arbeid. Vi har et stort korps 

av tillitsvalgte og andre aktive som 

utfører svært varierte oppgaver. 

Her er noen av de oppgavene som 

utføres av tillitsvalgte/frivillige: 

Styrearbeid 

Seremoniarbeid 

Politisk arbeid 

Solidaritetsarbeid 

Konfirmasjonskursleder 

Vigsler 

Gravferdstaler 

Ta kontakt med fylkeskontoret ditt for 

å melde din interesse eller få mer in - 

formasjon! Kontaktinformasjon fin ner 

du bakerst i bladet.

Sånn kunne det sett ut før en seremoni, men nå tas det grep for å unngå dette. NB! Bildet, som er fra estetikkseminaret, er arrangert! 

Antikaoskurs for seremoniarrangører 

Å arrangere navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd er den desidert største jobben for Human-Etisk Forbund. Så er vi da 

også opptatt av at seremoniene skal ha et profesjonelt og helhetlig uttrykk, basert på human-etiske verdier. En helg i mars samlet 

Akershus fylkeslag seremoniansvarlige fra fylkets lokallag til kurs i å arrangere gruppeseremonier, det som i HEF kalles «estetikkseminar». 

Tekst og foto: Bjørnar K. Grønhaug 

På seminaret fikk deltagerne lære hvor - 

dan for eksempel musikk, symboler og 

uttrykk for verdier kan eller ikke kan 

brukes i forbindelse med seremonier. 

En av de første kommentarene fra salen, 

var glede over at organisasjonen har 

slike kurs. Det er viktig at vi fremstår 

som en helhetlig og profesjonell organisasjon 

om vi skal bli tatt seriøst. Å ha 

felles retningslinjer gjør det også lettere 

å hjelpe hverandre i dette viktige 

arbeidet. 

– Det er som å ha fått en gryte med 

idéer, nå er det bare å trekke ut det 

man har bruk for, sier Thomas, en 

nykommer fra Asker. Han tenkte først 

at å være seremoniansvarlig skulle være 

«a piece of cake», men innser nå at det 

kan hende mye mer enn det han tenkte 

i første omgang. 

Anne fra Bærum tenkte motsatt: 

– Jeg så for meg at å arrangere en 

navnefest eller konfirmasjonsseremoni 

måtte være et enormt og nærmest uover - 

kommelig arbeid for en uten erfaring. 

Etter å ha fått innblikk i gode databaser 

og andre verktøy, føler hun seg nå trygg 

på at hun skal klare å holde gode og 

verdige seremonier i sitt lokallag. 

På spørsmål om hva de ser som 

den største utfordringen i fremtiden, 

svarer begge: 

– Lokalene! 

Humanus håper derfor på en sterkere 

og tydeligere kamp for livssyns - 

nøytrale seremonirom i lokalmiljøene. 

Kanskje du kan bidra til dette Gå inn 

på human.no for å se hva du kan gjøre!

Leirlederkurs på Haraldvangen 

7 

Selv om de fleste konfirmantene har 

avsluttet årets kurs allerede, og mange 

har hatt seremoni, er det noen som ikke 

skal på kurs – de skal på leir! Akershus 

fylkeslag har lang erfaring med leir. 

Men tilbudet utvides stadig, og det 

ønskes stadig flere leirtilbud rund i landet 

– både fra konfirmantene og de 

ansvarliges side. Derfor arrangerte HEF 

Akershus et seminar en helg i mars for 

alle HEF-ere som er interessert i å ta 

med ungdom på leir. 


Seminaret varte fra fredag til søndag, 

og innebar at kurslederne bodde og 

levde som ungdommene gjør når de er 

på leir: De måtte bo på rom med 

fremmede. Det var obligatorisk morgensamling 

med bli kjent-leker. Det 

var god stemning. Det var leirbål med 

pinnebrød. Og det var seine timer 

med skravling på rommene når dagens 

opplegg var ferdig. 

I tillegg til å kjenne på hvordan det 

er å være ungdom på leir, fikk både 

erfarne og ferske kursledere innblikk i 

fordeler og ulemper med leir i forhold 

til tradisjonelt kurs. Etter hva vi i 

Humanus forstår, er det minst like 

mange fordeler som ulemper: Kurset 

blir mer levende. Det blir mer intensivt. 

Det blir kortere arbeidsperiode 

for kurslederne. Det er større rom for 

fleksible opplegg der ungdommene 

f.eks. selv kan velge workshops og presentasjonsmetode. 

Spesielt denne egenstyrte læringen 

fremheves som en positiv mulighet. 

Forsking støtter oppunder dette: Lek 

og arbeid der barn og unge får styre 

selv er mer verdifull og mer effektiv 

læring enn situasjoner der de unge 

hele tiden blir fortalt hva de skal gjøre 

og hvordan de skal tenke. 

Noe annet som flere av deltagerne 

fremhevet som spesielt bra, var bolken 

der kurslederne hadde rollespill som 

«gretten» ungdom og kursleder. På 

den måten fikk alle forberedt seg på 

situasjoner der de må ta konflikter 

med ungdom. 

For, som kjent, ungdom kan både 

si og gjøre mye rart. Da gjelder det å 

ha kofferten full av forskjellige metoder 

og teknikker for å nå best mulig 

frem til akkurat den ungdommen som 

sitter foran deg akkurat nå. 

Det var et flertall av deltagere fra 

Oslo og Akershus, hvor konfirmantene 

i 2012 har tilbud om mer enn 350 

leirplasser. Men også Vest Agder, 

Møre og Romsdal og Rogaland var til 

stede. I tillegg deltok HEFs hovedkontor 

for å møte praktikerne – de 

som står i situasjonen som leirsjefer og 

leirkursledere. Dette gav nyttige innspill 

til en gjennomgang av HEFs sentrale 

retningslinjer for å dra på tur og 

leir med ungdom.

8 PORTRETT: 

Humanistisk ungdom med ansvarsfølelse 

og sans for meningsutveksling 

Raskeste veien fra ungdomsarbeid og humanistisk konfirmantundervisning i Stavanger til fulltidsjobb som leder for HEFs ungdomsorganisasjon, 

har han gått; den entusiastiske brukeren av Facebook og Twitter og andre sosiale medier som gjerne tar en 

meningsfylt diskusjon om etikk og livssyn på strak arm. 

Tekst: Tone Haugen Jensen Foto: Anne Grethe Aune 

Flying start, tenker vi når Dan-Raoul 

Miranda forteller at hans mor i mange 

år har vært engasjert i humanistisk 

arbeid knyttet til navnefester, konfirmasjonskurs, 

vigsel og gravferd. Og hun 

var tidligere organisasjonssekretær i 

Roga land fylkeslag. 

– Klart at jeg hadde full støtte for 

et humanistisk livssyn fra mine ikke 

særlig religiøse foreldre, fortsetter Dan- 

Raoul, som ikke er døpt og naturligvis 

ikke valgte konfirmasjon i kirken. 

Diskusjon og dialog 

Men understreker at han fikk bestemme 

selv, og at han har fått innblikk i 

kirkelige aktiviteter via skole og foreninger 

i Stavanger, en by som for 

mange er synonym med bedehusmiljøer 

og kristen konservatisme. Allikevel tror 

han at det faktisk er et større problem 

for folk på hans egen alder å være religiøse 

enn ikke troende, det er nok mer 

den eldre generasjon kristne som ikke 

utfordres på sitt livssyn. 

HU-lederen er en mann som gjerne 

vil løfte diskusjon og meningsutveksling 

til en god debatt om livssynspolitiske 

spørsmål, og han sitter bl.a. i styret i 

Ung dialog. 

– Innblikk i andres tro og etiske 

standpunkter gjør at jeg kan utvikle 

min egen humanisme med så få fordommer 

som mulig. Samtidig vil jeg 

ikke godta påtrykk fra vedtatte tradisjoner, 

eller fra en bok som er 2000 år 

gammel. Ingen har rett på egen sannhet, 

bare egne meninger; men det som 

kjennes feil for meg, kan føles riktig 

for en annen – så tolerant må jeg være. 

Og jeg vil styre mitt eget liv, selv om 

jeg naturligvis blir påvirket av andre. 

Det hjelper ikke å skylde på en høyere 

makt, det er en for enkel løsning. Ting 

kan skje, jeg kan få impulser som gjør at 

mitt ståsted kan endres, men jeg tror 

nok at jeg alltid vil kalle meg humanist. 

Om å ta ansvar 

Dan-Raoul forteller om en reise til 

Nepal og Katmandu i forbindelse med 

generalforsamling i det internasjonale 

humanistforbundets ungdomsorganisasjon 

(IHEYO). Det var en øyeåpner 

å besøke en lokal skole som drives av 

HEFs hjelpeorganisasjon HAMU. Vir - 

kelig en kontrast til vårt «behagelige» 

liv her i Norge. 

– Vi må ta ansvar, gjøre en innsats, 

ikke la religiøse organisasjoner få 

monopol på dette hjelpearbeidet, hev-

9 

Dan-Raoul Husebø Miranda 

Oppvekst i Stavanger/Sandnes avbrutt av fem år i Bergen, flyttet til Oslo i mars 2010 for å bli leder 

på full tid av Humanistisk Ungdom. Møtte i HEFs hovedstyre. Går av til sommeren for å avtjene 

siviltjeneste. Nettopp valgt som vara i styret i Oslo fylkeslag. Aktiv i sosiale medier (Twitter:@drillerdr). 

Hybel på Skillebekk, bor alene. Observert med kameraveske. 

5 FREKKE: 

Like best: Løfte meninger, snakke/diskutere 

Misliker: Fordommer, irrasjonell tenkning 

Må se på TV: Har ikke TV 

Favorittmat: Raclette 

Boktips: Kristin Oudmayer: Fordi jeg fortjener 

det En bok om mobbing, håp og ansvar. 

der han og mener at det faktisk hviler 

større forpliktelser på oss som humanister 

enn på dem som kan påkalle 

Gud eller Allah. 

Og det er mange gode saker å ta 

ansvar for: Dan-Raoul kvier seg ikke 

for å kaste seg inn i kampanjer og ak - 

sjoner som tydeliggjør urettferdighet 

og undertrykkelse. Han siterer gjerne 

Øverlands kloke ord: «Du må ikke tåle 

så inderlig vel den urett som ikke rammer 

deg selv». 

– Dette er en grunnbjelke i humanismen, 

fremholder han og nevner 

flere aksjoner som forbundet har 

gjennomført, særlig med henblikk på 

norsk asylpolitikk og papirløse innvandrere. 

Også den aktuelle kampanjen 

«Ingen liker å bli lurt» har han 

veldig sans for. 

Slik er HEF aktive på gode saker, 

men ungdomslederen kunne godt 

tenke seg raskere handling og mindre 

byråkrati i forbundet. Men han er fullt 

klar over at det kan være nødvendig med 

et tidkrevende diplomati, slik at de ulike 

gruppene som samles under HEFs 

paraply kan stå sammen om viktige 

fremstøt i den offentlige debatten. 

En hjertesak 

Selvfølgelig, for Humanistisk Ungdoms 

leder er nettopp Humanistisk Ungdom 

hjertesaken. 

Et oppslag på internett gir straks 

en kort og konsis beskrivelse av HU: 

«En landsdekkende, norsk ungdoms - 

organisasjon for medlemmer mellom 

15 og 26 med et sekulærhumanistisk 

livssyn som regnes til den norske 

human-etiske bevegelsen. Organisa sjo - 

nen ble stiftet den 16. august 2007 som 

en fristilt, bevisst satsning fra livssynssamfunnet 

Human-Etisk Forbund for 

å skape et tilbud til deres unge medlemmer 

med oppfordring til å praktisere 

sitt livssyn i dagliglivet», forteller 

Wikipedia. 

Ja, etter tidligere, famlende forsøk 

er Humanistisk Ungdom nå i fullt sig. 

Den avtroppende lederen ser optimistisk 

på fremtiden. Visjonen er klar: Å 

bygge HU til å være en betydelig 

aktør i det norske samfunnet. 

Meningsfylt innsats 

- Etter fire år har vi 1320 medlemmer, 

fordelt på 14 lokallag i ni fylker, og 

rekrutteringen er god. Dessuten har vi 

et strukturert arbeidsutvalg med leder 

(på fulltid), nestleder og økonomileder 

samt en ansatt. Vi får hjelp til 

medlemsregistrering, regnskap, ITsupport 

og rådgivning fra forbundet, 

og føler at vi får oppbacking når vi 

trenger det, sier mannen som faktisk 

var med på å starte HUs lokallag i 

Sandnes og Gjesdal. 

Selv bruker han Twitter og Face - 

book for å holde kontakten med HUs 

lokallag og medlemmer rundt om i 

hele Norge, som et aktivt og spennende 

diskusjonsforum for livssynsetiske 

spørsmål og problemstillinger, 

og for å ta vare på venner og bekjente 

i inn- og utland. 

Virksomheten i Humanistisk Ung - 

dom drives etter et arbeidsprogram og 

en plattform som er vedtatt av organisasjonens 

medlemmer, og det mangler 

ikke på meningsfylte, praktiske oppgaver, 

kombinert med filosofi og kritisk 

tenkning. Dessuten er det viktig å 

møtes i uformelle omgivelser, og den 

årlige sommerleiren blir i august i år 

arrangert på Numedal folkehøgskole i 

Buskerud med motto «Humanisme og 

fred». Målet er å samle hundre unge 

humanister fra hele verden. 

– Alt i alt føler jeg at HU er inne i 

en god ekspansjonsperiode, avslutter 

Dan-Raoul og lover på tro og ære å 

følge organisasjonen videre, og trå til 

hvis det blir behov senere, når pasifisten 

til sommeren skal avtjene sin siviltjeneste.

10 

trikk for 

verdenskongressen! 

I august er Human-Etisk Forbund vertskap for den humanistiske verdenskongressen, som arrangeres hvert tredje år. I dette 

Humanus bringer vi oppskriften på «selbuinspirerte» humanistvotter, og oppfordringen: Strikk for verdenskongressen! 

Tekst og foto: Christoffer B. Larsen 

Det er tredje gang siden 1962 at verdenskongressen 

arrangeres i Norge. 

Denne gang forbereder vi oss på å ta 

imot opp til 800 deltagere i Oslo! 

Kongressen er i regi av det humanistiske 

verdensforbundet – International 

Humanist And Ethical Union (IHEU) 

– hvor HEF selvsagt er medlem. 

Nå er det laget en «selbuinspirert» 

votteoppskrift med humanistsymbolet 

på. Vottene kan selges på kongressen 

til inntekt for IHEUs arbeid. Opp - 

skriften er laget av Cecilie Opheim, 

som har lang fartstid som tillitsvalgt i 

Oslo fylkeslag, og nå jobber som servicekonsulent 

i HEF. 

Oslo fylkeslag har arrangert strikke - 

kvelder denne våren, hvor både drevne 

og mindre erfarne strikkere har møttes 

over pinnene. Her har vi virkelig funnet 

en annerledes medlemsaktivitet – en 

utvidelse av organisasjonens vanlige 

virkefelt! 

Oppskriften finner du på side 12! 

Spre oppskriften til flest mulig! La 

strikkeglade humanister strikke flotte 

votter – kalt HUMittens (for mittens 

er votter på engelsk) – og send dem 

inn til Human-Etisk Forbunds hovedkontor, 

så sørger vi for salg under 

kongressen og videreformidling av 

inntektene til IHEU. 

Dersom noen har lyst til å strikke 

HUMittens til eget bruk, er det bare 

hyggelig, men oppskriften kan ikke 

benyttes til å lage votter for videresalg 

hvor inntekten går til noen andre enn 

IHEU. Bilder av innsendte votter vil 

fortløpende bli lagt ut på HEFs facebook-side. 

Kontaktperson for strikkeprosjektet: 

Cecilie Opheim 

cecilie.opheim@human.no, 23 15 60 17. 

For mer informasjon om 2011 World Humanist 

Congress: www.human.no/oslo2011 

For mer informasjon om IHEUs arbeid: 

http://www.iheu.org/ 

HEF-arrangement 

Visste du ikke at vi har hatt strikkekveld Da 

gikk du kanskje glipp av spillkvelden, byvandringen 

og teaterkvelden også Vi oppdaterer 

arrangementene våre på nettsidene og på 

facebook. Vi sender også ut nyhetsbrev til våre 

medlemmer innimellom – hvis vi har din e- 

postadresse. Se kontaktinfo bakerst i bladet.

12 

«Selbuinspirerte» humanistvotter 

Mønster 

Pinnestr: Valgfritt etter hvilken garntype du 

57 x x x x x x 57 

56 x x x x 56 velger Mønster: å bruke. 

55 x x x x x x 55 

54 x x x x x x x x x x 54 Pinnestr: Valgfritt etter hvilken garntype du velger å bruke. 

53 x x x x x x x x 53 

Legg opp 44 m. Strikk vrangbord, 2 r 2 vr: 10 

52 x x x x x x x x x x x 52 Legg opp 44 m. Strikk vrangbord, 2 r 2 vr: 

51 x x x x x x x x x x x x x 51 omg 10 omg hvit, hvit, 2 sort, 2 hvit, 2 hvit, 3 sort, 32 hvit, sort, 2 sort, 2 hvit, 6 hvit. 2 sort, 6 

50 x x x x x x x x x x x x x x 50 Strikk en omg glattstrikk, øk 4 m jevnt. Strikk mønster etter 

hvit. Strikk en omg glattstrikk, øk 4 m jevnt. 

49 x x x x x x x x x x x x x 49 diagrammet. 

48 x x x x x x x x x x x x x x x x x x 48 Strikk mønster etter diagrammet. 

47 x x x x x x x x x x x x x 47 Ved i rad 15) settes de 11 tommelmaskene 

Ved streken i diagrammet( rad 15) settes de 

46 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 46 på en tråd. 

45 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 45 11 Legg tommelmaskene opp 11 nye m. over tommelhullet på en tråd. på neste Legg omg. opp 11 

44 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 44 

43 x x x x x x x x x x x x x x 43 

nye 

Når 

m. 

diagrammet 

over tommelhullet 

er ferdig klipp garnet, 

på 

trekk 

neste 

tråden 

omg. 

gjennom de 

42 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 42 Når siste diagrammet m. og fest godt. er ferdig klipp garnet, trekk 

41 x x x x x x x x x x x x x 41 

40 x x x x x x x x x x x x x x x x x 40 tråden gjennom de siste m. og fest godt. 

39 x x x x x x x x x x x x x 39 Tommel: 

38 x x x x x x x x x x x x x x x x x x 38 

37 x x x x x x x x x x x x 37 Tommel Sett de 11 m. fra tråden på pinnen, strikk opp 11 m. bak tommelen 

36 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 36 og 1 m. i hver side. Strikk mønster og fell som diagrammet viser. 

Sett de 11 m. fra tråden på pinnen, strikk opp 

35 x x x x x x x x x x x x x 35 

34 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 34 11 Tadaa! m. bak En humanistvott! tommelen og 1 m. i hver side. Strikk 

33 x x x x x x x x x x x x x x x x x x 33 

mønster og fell som diagrammet viser. 

32 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 32 

31 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 31 Strikk en til, men speilvend mønsteret som er på innsiden av hånden 

30 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 30 slik at du får en venstrevott også ;) 

29 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 29 

Tadaa! En humanistvott! 


27 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 27 

26 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 26 Strikk en til, men speilvend mønsteret som 


er på innsiden av hånden slik at du får en 

24 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 24 

23 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 23 venstrevott også ;) 

22 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 22 

21 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 21 

20 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 20 20 x x 20 

19 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 19 19 x x 19 

18 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 18 18 x x x 18 

17 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 17 17 x x x X x 17 

16 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 16 16 x x x X X x 16 

15 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 15 15 x x x x x X X x 15 

14 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 14 14 x x x x X X X x 14 

13 x x x x x x x x x x x x x x x x x 13 13 x x x x x X X X X x 13 

12 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 12 12 x x x X X X x 12 

11 x x x x x x x x x x x x x x x x 11 11 x x x x x X X x 11 

10 x x x x x x x x x x x x x x x x x x 10 10 x x x x X X x 10 

9 x x x x x x x x x x x x x x x x 9 9 x x x x x X x 9 

8 x x x x x x x x x x x x x x x x x 8 8 x x x X X x 8 

7 x x x x x x x x x x x x x x 7 7 x x x x x X X x 7 

6 x x x x x x x x x x x x x x x x x x 6 6 x x x x X X X x 6 

5 x x x x x x x x x x x x x x 5 5 x x x x x X X x 5 

4 x x x x x x x x x x x x x x x x 4 4 x x x X X x 4 

3 x x x x x x x x x x x x x x x 3 3 x x x x x X x 3 

2 x x x x x x x x x x x x x x x 2 2 x x x x X X x 2 

1 x x x x x x x x x 1 1 x x x x x X X x 1

Stuntintervju med sommerleirsjefene 

13 

Leirsjefene for Humanistisk Ungdoms sommerleir i år er Oda Aase Johnsen og Bjørn Torjus Hanssen. Humanus ble innvilget 

en fotosesjon og et raskt intervju i den lille parken rett utenfor Humanismens hus. Leiren går av stabelen fra 6. til 11. august i 

Buskerud, og temaet er «humanisme og fred». 

Tekst og foto: Christoffer B. Larsen 

– Hvordan det har vært å være sommerleirsjef 

frem til nå Oda Aase stråler 

og forteller at det er svært givende 

å jobbe med HUs første internasjonale 

sommerleir: 

– Det kommer masse spørsmål vi 

aldri har tenkt over før, og det er spennende 

at det kommer deltakere fra så 

mange land! 

– Ja, har vi ikke deltagere fra blant 

annet Malaysia, Pakistan, Nigeria, 

Brasil, Belgia og Nederland, da! 

utbryter Bjørn Torjus. 

– Jo, men også fra Uganda, Liberia, 

Filippinene, Nepal, Ghana, Burundi 

og kanskje Aserbajdsjan, supplerer 

Oda fornøyd. 

– Om det blir vellykket, spør du! 

Selvsagt, utbryter Bjørn Torjus selvsikkert. 

– Det blir vel topp stemning i år 

igjen, forutser Oda Aase, og utdyper: 

– Vi kommer til å ha et spennende 

og variert program, og også ha innledere 

og verkstedholdere fra Nigeria, 

Pakistan og Belgia! 

– Siden det er en internasjonal leir, 

så blir det ekstra spennende å diskutere 

begrepene. Hva «humanisme og 

fred» betyr for de forskjellige deltagerne. 

Og hvordan dette jobbes med i 

forskjellige organisasjoner rundt om i 

verden, tenker Bjørn Torjus høyt. 

– Og så har vi jo svært god erfaring 

og tone med Numedal folkehøgskole, 

og kommer til å bruke stedet og dets 

muligheter for å gjøre alt enda mer 

variert og utfordrende! avslutter Oda. 

– Vi har allerede fullt opp med 

leirdeltagere og er selvsagt svært fornøyde 

med det! Samtidig er det en 

trist beskjed å gi til de som nå ønsker 

å melde seg på, at det dessverre er fullt, 

kompletterer Bjørn Torjus. 

Mens de to energisk krysser gaten 

over til Humanismens hus for å vie seg 

til leirplanlegningsarbeidet igjen, roper 

Oda Aase over skulderen: 

– Få med at vi gleder oss til sommerleiren!

14 

Heksetro 

– fra idé til virkelighet 

Hekser, trolldom og magi leder for 

mange av oss tanken inn i fantasiens 

univers. Men flere steder i verden er 

hekseri og onde ånder fremdeles en 

realitet. I dagens Nigeria blir tusenvis 

av barn utstøtt, torturert og drept under 

pinsepastorers og heksedoktorers forsøk 

på å drive ut onde ånder. Oslo 

fylkes lag støtter den lokale humanistorganisasjonens 

arbeid for å bekjempe 

forfølgelse av barnehekser. I denne 

artikkelen viser idéhistoriker Inger 

Marie Helle oss noe av bakgrunnen for 

«vår tids» heksetro. 

Tekst: Inger Marie Helle 

Illustrasjon:«Heksesabbaten« av Goya 

Onde hekser og historien om han som 

solgte sin sjel til djevelen, er litterært 

foreviget av henholdsvis Jacob Grimm 

(1785-1863) i eventyret om Hans og 

Grete og Johann Wolfgang von 

Goethe (1749-1832) i Faust. Også 

kunstmalere har latt seg inspirere av 

hekseforfølgelsens tidsalder (ca.1420- 

1750): Francisco de Goyas (1746-1828) 

motiv er vel kjent. Vår tids litterære 

Harry Potter-skikkelse viderefører 

fantasier om trolldom og magi til stor 

glede for barn og ungdom. Ikke alle 

kirkens menn og kvinner liker dette. 

Vi vet at fantasien henter næring et sted 

– trolldom, hekser, demoner og magi 

er dypt festet blant annet i visse teologiske 

systemer. 

Humanistisk aksjon for menneske - 

rettigheter i utviklingsland – HAMU 

HAMU er den delen av Human-Etisk 

Forbund som arbeider med internasjonal 

solidaritet og bistand. Blant 

mye annet støtter HAMU bekjempelse 

av heksetro og hekseforfølgelse i 

Nepal, og særlig forfølgelsen av barnehekser 

i Akwa Ibom State, Nigeria. 

Sistnevnte skjer i samarbeid med Young 

Humanistas Network (YHN). YHN 

driver kampanjen «Humanists against 

witch killings», og har i den forbindelse 

både etterforsket saker, etablert 

helsesenter og lagt vekt på opplysningsvirksomhet 

og dialog med lokale 

myndigheter og prester. Oslo fylkeslag 

støtter dette arbeidet gjennom 

bidrag og et nylig nedsatt HAMUutvalg. 

Fylkeslaget samarbeider jevnt 

og godt med HAMUs styringsgruppe. 

Dagens situasjon 

Heksemagi (witchcraft) kan snevert 

defineres som det å skade noen gjen - 

nom bruk av mystisk kraft. Hekse - 

anklager er dessverre et kjent fenomen 

blant annet i India, Nepal og deler av

Afrika. Dette betyr at mange mennesker 

i dag lever med en indre verden 

styrt av magiske forestillinger. Når 

slike forestillinger trenger seg ut av 

bevisstheten og får utslag i praktisk, 

politisk virke, er konsekvensene fatale. 

I Nigeria ser vi at pinsepastorer og 

heksedoktorer på det groveste mishandler, 

og ikke sjeldent tar livet av, 

barn de mener er demonbesatte hekser. 

På den annen side misforstår vi, 

hvis vi tror demoner og magi er noe 

som kun hører hjemme i land fjernt 

fra vårt eget. «Flere dansker ønsker å 

bli befridd fra demoner», kan vi lese i 

DagenMagazinet 16.02.11. Saken er 

at danske prester registrerer stor 

økning av mennesker som mener de 

har behov for eksorsisme (demonutdrivelse). 

Kirken må vise ansvar, hevder 

biskop; psykiateren derimot, frykter 

uheldige bivirkninger. Eksorsisme 

er en svært gammel praksis. Vi finner 

den likevel igjen i den katolske kirke, 

enkelte retninger innen islam, og i 

noen karismatiske kristne bevegelser. 

Kristendom, trolldom og magi 

I 2. Mosebok, 22,18 står det: « En 

trollkvinne skal du ikke la leve». Og i 

3. Mosebok, 20, 27 kan vi lese: « Når 

en mann eller kvinne har en dødningeånd 

eller en spådomsånd i seg, skal de 

dø. De skal steines; det hviler blodskyld 

på dem.» Alle typer magi er fordømt 

av de kristne som djevelens verk. 

Kirkefader Augustin (354-430), i likhet 

med skolastiker og teolog Thomas 

Aquinas (1225-1274), skrev lite eller 

ikke direkte om hekser som sådan. 

Men de uttalte seg begge om magi, 

noe som fikk stor betydning for den 

senere teologiske hekselære. For 

Augustin var alle typer magi et resultat 

av en pakt med djevelen. Aquinas 

videreutviklet Augustins teori, og la 

dermed grunnlaget for kirkens senere 

oppfatning av trolldom. Martin Luther 

(1483-1546) er den av reformatorene 

som uten tvil har skrevet mest inngående 

om trolldom og magi og djevelens 

sentrale plassering i denne sam - 

menhengen. Luthers ideer om magi 

fikk dramatiske konsekvenser i det tidlige 

moderne samfunnet. Kampen mot 

magi viste seg ofte som angrep på hekser, 

kloke koner, papister, sigøynere 

og andre avvikere. Fra et luthersk 

– Trolldom, hekser, 

demoner og magi er dypt 

festet blant annet i visse 

teologiske systemer. 

synspunkt handlet dette om kampen 

mot djevelskap, overtro og hedenskap. 

Sentrale verker innenfor europeisk 

demonologi er: Malleus maleficarum 

(Heksehammeren) fra 1487, Niels 

Hemmingsens (1513-1600) Admonitio 

de superstitionibus magicus vitandis 

(Formaning om å holde seg borte fra 

overtro og trolldom) fra 1575 og Jean 

Bodins (1529-1596) De la Démono - 

manie des Sorciers (Heksenes demonomani) 

fra 1580. 

Barnehekser – et nytt fenomen 

Det er viktig å være klar over at 

dagens diskusjon om barnehekser er et 

nytt fenomen, ca. de siste 30 år, knyttet 

til byområder, spesielt Nigeria og 

Kongobassenget. Både gutter og jenter 

anklages for hekseri. Antallet er 

økende, og alderen varierer fra 3 til 18 

år. Barna kan bli drept, men det vanligste 

er at foreldrene støter dem ut. 

Bruk av rusmidler, seksuell utnyttelse, 

eksklusjon, stigmatisering og fysisk 

vold preger gatebarnas hverdag. 

Hvem beskyldes 

Barn som er sårbare for heksebeskyldninger, 

kan deles inn i tre kategorier: I 

den første kategorien finner vi tusenvis 

av barn knyttet til det urbane fenomenet 

«barnehekser». Det er foreldreløse 

barn, barn med fysiske abnormiteter 

(stort hode, stor mage, røde 

øyne) og sykdom (epilepsi, tuberkulose). 

I tillegg kommer barn med autisme, 

Downs syndrom, de som stammer, 

spesielt begavede barn, og barn med 

unormal atferd (aggressive, stae, tanke - 

fulle, tilbaketrukne, late). Kategori to 

omfatter barn som er kommet til verden 

på «gal» måte (for tidlig født, sete - 

fødsel med mer). Tvillinger assosieres 

ofte med det magiske og hører også 

hjemme her. I den tredje kategorien 

finner vi barn med albinisme. Disse 

blir drept på grunn av antatt magisk 

kraft knyttet til organer, lemmer, hud 

og hår. Dette er salgsvarer. Det er 

verdt å merke seg at det aldri er rike 

eller viktige personer som anklages. 

Synlig og usynlig verden 

Afrika er en smeltedigel av gamle tradisjoner 

som nekter å forsvinne, og en 

gryende modernitet. Bak Afrikas synlige 

ansikt gjemmer det seg en mytisk 

verden av menneske- og dyrekropper i 

skjønn forening, vannånder, hekser, 

trollmenn, zombier med mer. De to 

15

16 

HEFs samarbeidsorganisasjon i Nigeria tar seg av barn som blir utstøtt som følge av hekseanklager. Foto: HAMU 

verdener er ikke i opposisjon, ei heller 

er den ene virkelig og den andre uvirkelig. 

Den magiske kraften (witchcraft) 

eksisterer som en sosial og kulturell 

realitet – en måte å leve på. 

Karakterene fra det usynlige griper 

stadig inn i den synlige verdenen, hvor 

de representerer en reell fare i form av 

ulykke, sykdom eller død. 

Studier av heksemagi 

Siden 1950-60- tallet har antropologiske 

studier vært rettet mot hvilken 

funksjon heksemagien har. Man forlot 

studiet av det usynlige og mystiske, 

og rettet blikket mot sosiale forhold. 

Studiene viste at heksebeskyldninger 

var hyppigere i samfunn hvor den 

sosiale orden var ustabil og relasjoner 

hadde brutt sammen. Vi står overfor 

en kompleks situasjon hvor både politiske, 

økonomiske, sosiale og ikke 

– Før i tiden var det 

eldre mennesker, særlig 

kvinner, som ble anklaget 

for å være hekser. 

minst trosmessige forhold spiller inn. 

Før i tiden var det eldre mennesker, 

særlig kvinner, som ble anklaget for å 

være hekser. I dag ser vi at troen på 

heksenes magi brer seg i afrikanske 

land sør for Sahara. Dette er stikk i 

strid med hva man tidligere trodde, 

nemlig at slike forestillinger og sosiokulturelle 

praksiser ville forsvinne over 

tid. Forestillingene er imidlertid opprettholdt, 

transformert og tilpasset sam - 

tidens kontekst. Nåtidens fenomen 

kan derfor ikke tilskrives «afrikansk 

tradisjon» alene. 

Misjonering 

Det er kristendommen som synes å ha 

lyktes best med misjonering i deler av 

Afrika. I forhold til eksempelvis islam, 

fremheves særlig to grunner til dette: 

For det første oversettelse av religiøse 

tekster. Bibelen ble tidlig oversatt til 

lokale språk. Så er ikke tilfellet med 

Koranen fordi islam betrakter arabisk 

som et hellig språk som ikke lar seg 

oversette. Det andre poenget er at 

heksemagien så lett lar seg integrere i 

kristendommen idet den har blitt personifisert 

og assosiert med djevelen 

eller Satan. Dette i motsetning til 

islam som snakker om sataner - altså i 

flertall. På den annen side står også 

islam i kontrast til heksemagien ved

17 

sin bruk av talismaner og andre motkrefter 

som advarer og motarbeider 

heksenes spill og angrep. 

Det er likevel kristendommen som 

har øvet størst innflytelse, og slik sett 

bidratt til en omforming av tradisjonell 

afrikansk tro og praksis. 

Pinsevekkelsens virkning 

I dagens Nigeria utnytter pinsekristne 

pastorer i mange tilfeller hekseanklagene 

til egen fordel – ikke minst økonomisk. 

Pinsebevegelsens tilhengere 

sier seg å erfare Den Hellige Ånd som 

en overnaturlig kraft. Møtene deres er 

preget av sang, bønn, bekjennelser, 

tungetale, håndspåleggelse og mirakler. 

Søkelyset er rettet mot evnen til 

å bruke Den Hellige Ånd mot en satanisk 

verden inkarnert i hekser og onde 

ånder. Pastorene opererer dypest sett i 

en demonisert verden hvor kampen 

står mellom gode og onde krefter. De 

slåss mot heksemagien i Guds navn og 

identifiserer hekser gjennom drømmer 

og visjoner. Deretter tilbyr de be hand - 

ling - også eksorsisme. Dette, ofte voldelige, 

åndelige arbeidet holder liv i 

og forsterker troen på heksenes magi og 

øker dermed anklagene. Jo mer Guds 

tjenere slåss mot heksemagien, jo mer 

blir de involvert i å utdrive det onde, 

noe som til syvende og sist intensiverer 

heksejakten. Pastorene oppfatter seg 

som utvalgt av Gud gjennom guddom - 

melig åpenbaring. De kompletterer 

arbeidet til tradisjonelle behandlere 

(heksedoktorer) som også kjemper mot 

ondsinnet heksemagi ved å peke ut 

sannsynlige hekser. Pinse kristne pastorer 

har lyktes i å komme afrikansk 

tro og adferd (magi, transer, besettelser) 

i møte. 

Demonisering 

I boken Europas indre demoner (1997) 

tar professor Norman Cohn (1915- 

2007) for seg forestillinger og stereotypier 

som ledet frem til de europeiske 

hekseprosessene. Han skriver: 

«De store hekseforfølgelsene kan 

faktisk betraktes som et perfekt eks - 

empel på massemord på uskyldige 

mennesker gjennomført av et byråkrati 

som handlet i overensstemmelse med 

trosoppfatninger som var ukjente og 

som ble forkastet i tidligere århundrer, 

men som nå ble tatt for gitt, for å være 

selvinnlysende sannheter. Dette illustrerer 

tydelig både evnen den menneskelige 

fantasi har til å bygge opp en 

– I den kristendominerte 

Akwa Ibom State, Nigeria, 

lider ca.10.000 barn på grunn 

av heksebeskyldninger. 

stereotypi og dens motvilje mot å stille 

spørsmålstegn ved stereotypiens holdbarhet 

straks den er allment godtatt.» 

Cohns innsikt er verdt å tenke 

over, fordi historien stadig ser ut til å 

gjenta seg. Bak det hele ligger noen, 

eller mange menneskers behov for 

renhet, renselse – ubesudlede kategorier. 

Renselsen består i å utslette mennesker 

man tror er bærere av det onde. 

Menneskerettigheter 

I Botswana, Kamerun, Ghana, Namibia, 

Nigeria og Tanzania har henrettelser av 

påståtte hekser nådd et alarmerende 

nivå. I den kristendominerte Akwa 

Ibom State, Nigeria, lider ca.10.000 

barn på grunn av heksebeskyldninger. 

Dette ifølge en undersøkelse fra 2009. 

Barna støtes ut, tortureres og tas til og 

med av dage under pinsepastorers og 

heksedoktorers forsøk på å drive ut 

onde ånder. 

Menneskerettighetene skal ivareta 

både den enkeltes trosfrihet og barns 

rettigheter. Grensen går ved kriminelle 

handlinger. Da skal, i prinsippet, rettssystemet 

tre i kraft. Derfor jobber lokale 

humanistorganisasjoner også med å 

reformere lovverket. Det vil si å avkriminalisere 

heksemagi samt å kriminalisere, 

stille for retten, religiøse ledere 

og heksedoktorer som skader barn. 

Les mer om HAMUs arbeid på www.human.no. 

Litteratur 

Alver, Bente Gullveig (2008): 

Mellem mennesker og magter. Magi i hekseforfølgelsernes 

tid. 

Hagen, Rune Blix (2003): Hekser. 

Fra forfølgelse til fortryllelse. 

Unicef, April 2010: 

Children Accused of Witchcraft. An anthropological 

study of contemporary practices in Africa.

18 

HISTORIEGLIMT av Inger Marie Helle 

Fra trolldom til kvakksalveri 

I Bygde-Norge er det funnet mange håndskrevne 

svartebøker. Svarteboka er det norske navnet på en 

trolldomsbok som i en del land omtales som Cypri - 

anus, etter den romersk-katolske martyr, helgen og 

biskop Cyprianus (ca.300) fra Antiokhia. En del av 

bøkenes innhold var magiske tegn, trylle- og besvergelsesformularer 

iblandet middel aldersk heksetro, 

norrøne trolldomsråd samt oppskrifter på husråd og 

amuletter. Det var først og fremst i prestelig tradisjon 

denne type svartebøker var nedskrevet. Dikterpresten 

Petter Dass (1647-1707) hadde sitt virke under 

hekse forfølgelsene. I Nordlands trompet plasserer han 

for eksempel samenes trolldomsevner inn i en kirkelig-religiøs 

sammenheng: Bak disse hedningenes 

gjerninger er det ingen ringere enn djevelen som står 

bak og styrer. Petter Dass, som så mange andre prester 

i samtiden, tvilte ikke på trolldommens realitet. 

Han fikk selv ry på seg for å være en trolldomskyndig 

prest. Trolldomslovene i Norge ble opphevet i 1842. 

De ble da erstattet av kvakksalverloven.

Bøker fra Humanist forlag 

Humanist Forlag har et bredt utvalg av bøker, se www.humanistforlag.no for den fulle oversikten. Som medlem av Human-Etisk 

Forbund får du 25 % rabatt. Her har vi plukket ut to av bøkene: 

Levi Fragell: 

Vi som elsket Jesus 

Memoarer 

Levi Fragells memoarer er en fortelling om et liv 

som til nå har rommet enorme kontraster. Boka er 

ikke bare et tidsbilde fra et miljø og en barndom 

som er ukjent for de fleste, men også en reise i et 

menneskes åndelige utvikling som få har måttet 

gjennomgå. 

Han skriver vakkert og respektfullt om sin 

barndom, sine foreldre og det miljøet han vokste 

opp i, samtidig som han tar et knallhardt oppgjør 

med det han senere selv også skulle bli en del av 

som aktiv, reisende predikant for pinsebevegelsen 

i Norge. Nå 2. opplag med nytt forord og appendiks! 

Levi Fragells betydning for samfunnsdebatten 

i Norge har vært og er fremdeles stor. Hans 

person vil for alltid bli forbundet med brennende 

engasjement, enten som generalsekretær i 

Human-Etisk Forbund, president for den internasjonale 

humanistiske union (IHEU) eller som aktiv 

samfunnskritiker. 

De som leser denne boken vil takke sin Gud for hva de har 

blitt spart for … 

Professor Bernt Hagtvet, Fri Tanke 

Når nyateismens stjerner bruker enten logikkens kalde stål 

(Christopher Hitchens) eller vitenskapens slegge (Richard 

Dawkins) har ingen av dem sprengkraft nok til å rokke dem 

det virkelig angår. Det har Levi Fragell. 

Forfatter Torgrim Eggen, Klassekampen 

Mona Ringvej: 

Makten og ordene 

Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll 

Historien om demokratiet er ikke bare en fortelling 

om vekst der seierherrene hadde rett hele 

tiden. Her finner man også kamper i gråsonen, 

motstand, og en rekke glemte demokratiske 

nederlag. Tapte kamper der de som har vært utestengt 

fra maktens arenaer har vist politisk interesse 

og årvåkenhet, uten å finne et politisk utløp 

for dette. Fortidens forkjempere for disse tapte 

kampene blir i denne boken gjenstand for undersøkelser 

som ikke tar deres tap og glemsel som 

en selvfølge. Demokratiske kamper er blitt slått 

ned, ikke fordi forkjemperne tok feil, var for voldelige, 

apatiske eller politisk umodne, men fordi 

demokrati simpelthen aldri har vært noen lett 

kamp, og ofte er blitt møtt med motstand fra 

maktens korridorer. Slike kamper har vært 

utkjempet som slag for og med ordenes makt, 

først og fremst. I denne boken beskrives derfor 

øyeblikk i historien der ordenes makt har vært 

omstridt eller feiret, hatet og elsket: 

– Demokratiet i Athen, der folket hadde makten 

og borgerne tok ordet i forsamlingen. 

– Revolusjonen i Frankrike, der folket ble bedt 

om å tie etter flere års aktiv forsamlingsvirksomhet. 

– Våre egne menn på Eidsvoll, som sammen 

skapte en grunnlov ingen kunne ha laget alene. 

Felles for dem alle var at de produserte makt og 

politikk i møte med andre. Hvor er disse møteplassene 

i dag Hvor er det blitt av folk

Facebook og 

aktivitetskalender: 

Siden Norsk Tipping ble etablert, har hele overskuddet gått til samfunnsnyttige formål. Med 

grasrotandelen kan du som spiller være med å øremerke hva noe av overskuddet skal gå til. 

Du kan velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Altså: 

Dersom du spiller lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av 

alt: Din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres! 

Asker lokallag 

Asker lokallag er registrert som mottaker av grasrotandelen. Se www.human.no/asker for 

informasjon om hvordan du kan støtte dette lokallaget! 

Oslo fylkeslag 

I fjor fikk Oslo HEF inn kr. 23.800 fra Norsk Tipping. Dette gikk uavkortet til et prosjekt som 

jobber for avskaffelse av hekseforfølgelse av barn i Nigeria (se artikkelen om moderne heksetro 

på side 14-17 i dette Humanus). Se www.human.no/oslo for informasjon om hvordan du 

kan støtte fylkeslaget med grasrotandelen. Der finner du også mer informasjon om prosjektet 

i Nigeria. 

Hold deg 

oppdatert på 

Fritanke.no 

Fritanke.no er en nettavis for livssyn og 

livssynspolitikk. Her er det både nyheter, 

reportasjer, kommentarer og debatter. 

Siste nytt ligger alltid på forsiden til 

Human-Etisk Forbund: www.human.no. 

Både Oslo og Akershus har grupper på 

facebook, og bruker aktivitetskalenderen 

i den nye nettsideløsningen vår. 

Facebookgrupper: 

«Humanister i Oslo» 

«Humanister i Akershus» 

Kalender: 

www.human.no/oslo 


Har du en 

e-postadresse 

Antakelig, men den har ikke vi. 

Gjør noe med det nå! Du hører lite fra 

oss, og vi får ikke e-posten fram til deg! 

Hvis du ønsker elektronisk informasjon 

fra oss en gang iblant når viktige ting 

skal skje, så vær så snill og sende oss 

din e-postadresse. 

Send navnet ditt og e-postadressen til: 

medlem@human.no 

Tusen takk for at du hjelper oss å bli 

flinkere med medlemsinformasjon!

21 

Inspirerende miniseminar 

Etter fylkesårsmøtet en lørdag midt i mars deltok tillitsvalgte fra hele 

Akershus på miniseminar på Humanismens hus. Ulike innledere hadde fått 

en halvtimes tid hver, og samlet sett gav deltagerne en god oppdatering på 

hva fylkeslaget og nasjonalleddet i HEF er opptatt av for tiden. Men ikke minst 

viktig var praten mellom engasjerte tillitsvalgte under middagen etterpå! 


Biblioteket 

på Humanismens hus 

Det ligger et lite bibliotek i kjelleren 

på Humanismens Hus i St. Olavs gate 

27 i Oslo. En boksamling for aktive 

og/eller interesserte i Human-Etisk 

Forbund. 7.000 bøker og et godt ut - 

valg av tidsskrifter om bl.a. tro og livssyn, 

ateisme og fritenkeri, livsriter og 

religionsundervisning. 

Gode sittestoler for lesning, og et lite 

bord med stoler rundt for mulig 

gruppearbeid. Ikke utlån uten spesialavtale, 

men tilgjengelig for studenter 

og andre interesserte i vanlig arbeidstid 

på hverdagene. Vår bibliotekar 

Knut A. Berg har som motto: «Hvis 

du vil vite noe, spør en bibliotekar.» 

Han kan kontaktes på e-postadressen 

knut.a.berg@human.no. 

Lørdag 19. mars var det årsmøte i 

HEF Akershus. Regnskapet for 

2010 ble godkjent, og budsjettet 

for 2011 vedtatt. De av fylkesstyret 

som sto på valg, ble gjenvalgt, og 

dyktige folk sendes som delegater 

på landsmøtet i slutten av mai. Snipp, 

snapp, snute, så var det eventyret 

ute, og det neste kunne begynne. 

Det var nemlig en gang i 2010 

at en HEF-luring fant på at det 

skulle gjøres noe mer ut av disse 

kjedelige årsmøtene. Derfor ble 

det i år arrangert miniseminar i 

forbindelse med årsmøtet. Semi - 

naret var åpent både for årsmøtedeltagere 

og andre interesserte. 

Gjennom korte innlegg fikk vi en 

presentasjon av de nye nettsidene 

som ble lansert i mars, bruken av 

video på nett, kommende høsts 

«Humanistisk uke», kampanjen 

«Ingen liker å bli lurt» og retorikk. 

Det hele ble avrundet med et glass 

før maten, akkompagnert av satirikeren 

Dagfinn Nordbø, som åpnet 

latterdørene på både gammel og ung. 

Fulle av inspirasjon samlet folket 

seg på middag på Café Europa. 

Der myldret det av idéer og tanker 

som kan settes ut i livet. Det ble 

nevnt konkurranser, filming av lokale 

hendelser, musikkvideo, sammenslåing 

av lokallag i kampen for 

fleksible seremonirom – og hvorfor 

ikke sette opp en god, gammel 

stand, slik som før, var det noen som 

mimret. Etter hvert som timene gikk, 

gjorde menneskene det samme, så 

det gjenstår ennå å se hva som blir 

ut av dette eventyret…

22 

Av Ronnie Johanson 

Det stygge r-ordet 

Jeg leser i Aftenposten om en 11-åring 

som ble fraranet mobilen sin. Signale - 

ment på tyven: Han var mørk og hadde 

oransje genser. For noen år siden ville 

dette ha betydd at fyren var mørkhåret. 

Slik språket er blitt, har jeg mistanke 

om at han var mørkhudet, men det er 

det visst ikke lov å si. For ikke å snakke 

om «neger». Da ville asiater vært utelukket, 

men samtidig ville journalisten 

ha blitt avslørt som rasist. 

Vi var 40.000 som gikk i tog mot 

rasisme etter drapet på Benjamin Her - 

mansen. I sin tale sa Jens Stoltenberg 

at det må ikke være lov engang å hentyde 

til folks hudfarge. Så da blir spørsmålet: 

Hvorfor ble egentlig Benjamin 

drept Jeg har en mistanke om at det 

hadde med hudfargen hans å gjøre, 

men det skal det ikke snakkes om. Da 

blir det ikke lett å bekjempe rasisme. 

På den annen side fins det ikke ulike 

raser, etter hva jeg blir fortalt. Så fint, 

da fins det vel ikke rasisme heller 

Selv forskere tør ofte ikke bruke 

ordet «rase» lenger, og skriver det i 

gåseøyne når de har bruk for det. For 

det har de. Befolkningsgrupper som 

har utviklet seg isolert har gjennomgående 

en del særtrekk når det gjelder 

genetiske egenskaper, selv om hudfarge 

er et uegnet kriterium for å skille 

dem. F.eks. er det større genetisk forskjell 

mellom buskmenn/khoi-khoi og 

andre fargede afrikanere, enn det er 

mellom de sistnevnte og hvite. (En sak 

for seg er at det finnes alle mulige 

overgangsformer mellom ulike raser.) 

Men hvorfor skal vi i det hele tatt 

bry oss om raseforskjeller Den viktigste 

grunnen er at enkelte slike forskjeller 

(særlig noe så ubetydelig som 

hudfarge) har gitt opphav til rasisme. 

Som må bekjempes med opplysning, 

ikke obskurantisme. En annen grunn 

er at enkelte legemidler virker ulikt 

for ulike etniske grupper (sic; også jeg 

kvier meg for å bruke r-ordet.) Det 

samme gjør drikkevarer som melk og 

alkohol. Japanere blir visstnok lettere 

fyllesjuke enn vi gjør, og bør ikke drikkes 

under bordet (det bør for øvrig ingen). 

Rasisme betyr å anse en annen rase 

som mindreverdig, eller å diskriminere 

på grunnlag av rase. I FNs menneskerettserklæring 

heter det at «En - 

hver har krav på alle de rettigheter og 

friheter som er nevnt i denne erklæring, 

uten forskjell av noen art, for 

eksempel på grunn av rase, farge, kjønn, 

språk, religion». Skal vi som gode anti - 

rasister fjerne ordet «rase» her 

Det hevdes at bondevikregjeringen 

definerte rasisme som «ideen om at det 

finnes ulike raser eller etniske grupper 

som har ulike egenskaper». Ordene er 

tatt fra en handlingsplan fra 2002, men 

er tatt ut av sammenhengen. For fortsettelsen 

lød: «og at disse ulikhetene legi - 

timerer negativ forskjellsbehandling». 

Dermed er jeg kanskje ikke å anse som 

rasist allikevel, i Bondeviks forstand.

KONTAKTINFO 

23 

OSLO FYLKESLAG 

www.human.no/oslo 

Styreleder Mette Løvvig Nordhus 

Adresse Human-Etisk Forbund 

Oslo fylkeslag 


0166 Oslo 

Telefon 23 15 60 60 

Telefaks 23 15 60 75 

E-post oslo@human.no 

Kontortid man-fre 09.00-15.00 

Telefontid 10.00-14.00 (sommertid) 

Kontorleder/org. sekr. Inger Marie Helle 

Telefon: 23 15 60 65 

E-post: 

inger.marie.helle 

@human.no 

Org. sekr. 

Kari-Mette Klever 

Telefon: 23 15 60 62 

E-post: 

kari-mette.klever 

@human.no 

Org. sekr 

Anne Brinch Skaara 

Telefon: 23 15 60 63 

E-post: 

anne.brinch.skaara 

@human.no 

Kontorsekretær Lisbeth Hvalby, 

Telefon: 23 15 60 60 

E-post: 

lisbeth.hvalby@ 

human.no 

Org.sekr. 

Christoffer 

Bekeng Larsen 

Telefon: 23 15 60 87 

E-post: 

christoffer.b.larsen 

@human.no 

AKERSHUS FYLKESLAG 


Styreleder 

Ingeborg Sutterud 

Adresse Human-Etisk Forbund 

Akershus fylkeslag 


0166 Oslo 

Telefon 23 15 60 80 

Telefaks 23 15 60 75 

E-post akershus@human.no 

Kontor-/telefontid 10.00-15.00 (sommertid) 

Org. sekr. Moa Myklebust 

Telefon: 23 15 60 81 

E-post: moa.myklebust@human.no 

Org. sekr. Kitty Larsgaard 

Telefon: 23 15 60 82 

E-post: kitty.larsgaard@human.no 

Kontorsekr. Eva Meyer 

Telefon: 23 15 60 83 

E-post: eva.meyer@human.no 

Org. sekr. Christoffer Bekeng Larsen 

Telefon: 23 15 60 87 

E-post: christoffer.b.larsen@human.no 

LOKALLAG I AKERSHUS 

Se www.human.no/akershus 

Mandagsttreff på kafé 

Vi inviterer til uformelt møte med andre 

huma nister midt i Oslo sentrum. Ingen 

påmelding – kom innom for en prat med 

andre HEF-medlem mer! Mulighet for å 

kjøpe både mat og drikke. 

Kveldens hovedtema annonseres i god tid 

på nettsidene våre. Vi velger ordstyrer. Etter 

en stund går vi over til friprat. Vi bestemmer 

også et diskusjonstema for neste treff. 

Sted: 

Stortorvets Gjestgiveri i Oslo sentrum. Vi 

møtes i kaféen i 1. etasje med inngang fra 

Grensen, avdelingen uten spiseplikt. Se 

etter HEF-bordfane! 

NB! Stortorvets Gjestgiveri har stengt i 

juli. Derfor møtes vi mandag 25. juli på 

Byråkrat, Grensen 10. Vi fortsetter like 

godt mandag 29. august på Byråkrat. 

Stadig fra kl. 18. 

De neste mandagskveldene fra kl. 18: 

30. mai 

27. juni 

25. juli (Byråkrat) 

29. august (Byråkrat) 

29 

Se www.human.no/oslo eller www.human.no/ 

akershus for dagens tema eller ev. endringer.

P OS T E N NOR G E 

P 

. 

P. 

T A L T 

BVennligst meld fra om ny varig adresse - 

P O R 

T O 

B 

E 

endring. Ring 23 15 60 00, eller send en 

epost til: adresse@human.no

humanus - Human-Etisk Forbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?