Pollen og planter til besvær - Helsebiblioteket

For at grunntanken om fri adgang til parkene for hele befolkningen
også skal kunne omfatte allergikere, er det viktig å være nøye med
planleggingen av beplantningen, særlig i de delene hvor det legges
til rette for at folk skal ferdes eller oppholde seg.
Trær skaper liv og miljø i bymiljøet, både langs gatene og i små og
større parker. Ettersom de fleste av oss tilbringer store deler av livet
i byer og tettsteder, er det imidlertid meget viktig at det grønne
miljøet består av trær og busker som er allergivennlige. Det er for
eksempel helt unødvendig å plante bjørk. Det finnes så mange
gode, og gjerne også mer spennende, alternativer.
Gode «bytrær» er rogn, lind, lønn, ask og hestekastanje.
Munkegaten i Trondheim har for eksempel en allé av hestekastanjer
som tar seg flott ut oppover mot Nidarosdomen. Hestekastanjen
(Aesculus hippocastanum) blomstrer rundt siste halvdel av mai
måned i Norge. Pollenallergi er beskrevet fra Mellom- og Sør-Europa,
men ikke fra Norge eller Sverige. Ikke så få (ca. 17 prosent) av
bjørkepollenallergikere reagerer rett nok positivt på kastanjepollen
ved hudtest, men treet kan i forhold til pollenallergi likevel
anbefales i beplantninger i Norge da pollenproduksjonen er liten
og det aller meste av pollenet spres med insekter. Blomstrende
kvister bør, som for lind, ikke tas inn som dekorasjon. Et minuspoeng
når det gjelder beplantning i miljøer for barn (barnehager
og skoler), er at blomster og blader, og i særlig grad fruktene, er
giftige (saponin).
Hvis noen nå spør hvorfor vi har så mye mot selje, pil og vier, der
allergikerne reagerer omtrent på samme nivå som mot hestekastanjepollen
ved provokasjon, skyldes det at pollen i langt større
grad spres med vinden fra disse artene.
Lind (Tilia cordata) er eneste treslag som blomstrer midt på
sommeren i Norge (i juli måned). Pollenet spres med insekter, og
er derfor klebrig og produsert i beskjedne mengder. I land med
bedre klima og større innslag av lindetrær og -arter nevnes lind av
og til som årsak til pollenallergi, da en del pollen der kan komme i
vindspredning. Pollenet er imidlertid relativt tungt og faller fort
ned på bakken. Ca. ti prosent av bjørkepollenallergikerne viser ved
IgE-tester positiv reaksjon mot lindepollen, mens andre pollenallergikere
meget sjelden har positiv reaksjon. Allergiske reaksjoner
på grunn av utendørs spredning av lindepollen er ikke kjent hverken
fra Norge eller Sverige, og lind er på bakgrunn av de omstendigheter
som her er nevnt, blant de treslagene som kan anbefales som allergivennlig
beplantning. Blomstrende kvister av lind bør selvsagt
unngås som innedekorasjon.
Når det for øvrig gjelder trær som egner seg, og ikke minst ikke
egner seg, til beplantning i bystrøk, viser vi til artikkelen «Hva er
pollen…», side 25.
Grøntarealer som parker og alléer er viktige i planleggingen av alle
byer og tettsteder, og fungerer som avkoblingssoner fra støy og forurensning
i den urbane, trafikkerte tettbebyggelsen. Parker kan
være utformet på forskjellige måter, men felles for dem er at de er
ment å være fritt tilgjengelige for alle. Parken er et sted hvor man
kan finne ro og ta inn naturopplevelse, eller omgås andre i avslappende
omgivelser. Mange kompliserte problemer på personlig eller
jobbmessig plan er blitt løst opp under fortrolige samtaler langs
stier mellom høye parktrær, eller på en benk ved en andedam.
Betegnelsen «byens grønne lunger» blir ofte brukt om parkanlegg.
Uttrykket har sin berettigelse fordi beplantningen ikke bare renser
lufta ved fotosyntesen, men også fanger opp forurensningspartikler
fra trafikk og industri. Det er beregnet at blandet løvskog i løpet av
et år kan absorbere ca 15 tonn partikler pr. hektar, noe som på en
konkret måte anskueliggjør betydningen av slike friområder inne i
byene.
Planlegging av parker og offentlige uteområder
Planter i bed bør generelt ikke avgi allergifremkallende pollen eller
sterk duft. Når det gjelder trær som bjørk, or, hassel og selje bør
disse fjernes dersom de vokser eller er plantet i nærheten av de angjeldende
områdene.
Plenarealer må holdes fri for blomstrende gress. Allergikerne ønsker
seg egentlig plenfrie parker, for mange har store problemer under
og etter gressklippingen. Problemene vedvarer lenge etter klippingen.
Klipping av gress bør derfor unngås like i forkant av store arrangementer.
Det er ekstra viktig at gresset blir samlet opp og
fraktet vekk.
For gresspollenallergikerne er plenen ofte en konstant kilde til
problemer i nærmiljøet i sommerhalvåret. Selve pollenspredningen
fra vegetasjonsflaten holdes vanligvis i sjakk ved jevnlig klipping,
men randsonene får ofte mulighet til å utviklende blomstrende
gress, som da blir en vesentlig lokal pollenkilde.
I prinsippet anbefaler vi ikke gressplen i parker og hager.
Pollenproduksjonen varierer en god del innen gressfamilien
(Poaceae), fra generelt kraftig pollenproduksjon i kvein-slekten
(Agrostis) til nokså beskjeden produksjon i rapp-slekten (Poa). Det
er imidlertid nokså stor variasjon også mellom de ulike artene på
dette området. Dessuten er vekstforholdene selvsagt av betydning
for hvor mange blomsterstander (aks) gresset produserer. Smyle
(Deschampsia flexuosa) er et eksempel på en gressart som knapt
blomstrer hvis den står i skygge.
I Norge er det totalt ca. 150 gressarter, der 50-60 forekommer vanlig
og er godt utbredt. Pollensesongen varierer mye fra art til art,
men det generelle spredningsbildet regionalt er gjengitt i
kalenderen i kapitlet om pollen. Ingen frøblandinger som er i vanlig
handel egner seg spesielt for allergikere, men blandinger basert på
svingel-arter (Festuca) sprer mindre pollen ved blomstring enn
andre. Blandes plenfrøet med kløverfrø (Trifolium), kan andelen av
gress i arealflaten begrenses merkbart.
Gressallergener er konsentrert i særlig grad til pollenet, men
finnes også i bladverket i planten. Det er i flere undersøkelser konstatert
en heving i konsentrasjonene av gressallergener i lufta etter
plenklipping sammenlignet med før klipping. Dette gjelder særlig
hvis plenen ennå er fuktig etter regnvær fordi allergenene er svært
vannløselige. Allergikere bør derfor holde seg unna hagen under
og i den første tiden etter klipping. Gressklipper med oppsamler vil
gi noe mindre partikkelspredning til nærmiljøet, og er å anbefale
fremfor klippere som legger gresset igjen etter seg.
49
Helserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang