Pollen og planter til besvær - Helsebiblioteket

82
Det antas at ca. to prosent av voksne allergikere reagerer på krydder
i varierende grad. I gruppen krydderallergikere er det flere kvinner
enn menn. Hos de voksne er kontaktallergi den vanligste reaksjonen,
men også urticaria og astma er rapportert. Allergi mot
krydder forekommer også hos barn. Her er det vanligste
symptomet en forverring av eksisterende eksemtilstand. Krydderallergi
forekommer relativt ofte i visse yrker, der man sensibiliseres
gjennom inhalasjon eller nærkontakt. Flere tilfeller av IgE-medierte
reaksjoner, til og med anafylakse, har blitt rapportert i forhold til
bl. a. selleri, sennep og safran. Ofte skjer utvikling av krydderallergi
sekundært, via primærsensibilisering mot pollen. Anis, fennikel og
koriander inneholder kryssreagerende allergener med bl.a.
bjørkepollen og burotpollen. Noen allergener er stabile mot varme
og kan derfor gi reaksjoner også etter oppheting. Selleri er spesielt
resistent i så måte (se mer under selleri).
Nedenfor er det samlet en del informasjon om reaksjoner (noe ufullstendig
kalt ”allergi”) overfor en del krydder og urter i alfabetisk
rekkefølge. Litt tilleggsinformasjon er også tatt med. For mer
detaljert omtale vises det til de oppgitte kildene.
Agurkurt (Borago officinalis). Rubladfamilien (Boraginaceae).
Allergi: Agurkurt inneholder Omega-6, og kan være et uheldig
valg for personer med allergi mot fisk, ikke minst under graviditet.
Annet: Planten inneholder stoffer som påvirker kroppens
produksjon av adrenalin. Navnet kommer av at de fleste
plantedelene smaker som agurk.
Abrodd (Artemisia abrotanum). Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Allergi: Burotallergikere bør unngå kontakt med abrodd, ikke
minst på grunn av duften, som lett gir irritasjon i luftveiene.
Annet: Abrodd ble mye brukt i folkemedisinen, bl. a. mot innvollsorm,
mot menstruasjons-smerter, og som menstruasjonsfremmende,
abortfremkallende og galledrivende remedie.
Ajowan (Trachyspermum ammi). Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Allergi: Hudreaksjoner er unntaksvis rapportert.
Akudjura (Solanum centrale). Søtvierfamilien (Solanaceae).
Allergi: Ikke kjent.
Alantrot (Inula helenium). Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Allergi: Plantesaften, spesielt fra røttene, er allergenbærende
og irritasjonsskapende og kan utløse hudreaksjoner. Kryssreaktivitet
overfor andre kurvplanter er vanlig, ikke minst i forhold til allergi
overfor burot.
Annet: Opprinnelig ble alantrot innført som legende plante
mot mage- og lungeproblemer.
Alexanderurt (Smyrnium olusatrum), også kalt makedonsk persille.
Skjermplantefamilien (Apiaceae).
Allergi: Som hos mange andre krydderplanter fra denne
familien kan kontakt med cellesaften i kombinasjon med solbestråling
gi fototoksiske reaksjoner i huden hos atopikere.
Annet: Oppkalt etter Alexander den store. Brukt som legeplante
mot dårlig fordøyelse.
Allehånde (Pimenta dioica). Myrtefamilien (Myrtaceae).
Allergi: Ikke kjent.
Annet: Denne krydderplanten ble oppdaget og importert til
Europa av Columbus. Den dyrkes fortsatt nesten bare på Jamaica.
Amchur (Mangifera indica). Sumakfamilien (Anacardiaceae).
Helserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang
Allergi: Flere sumak-arter er mer eller mindre giftige og kan gi
hudreaksjoner ved nærkontakt. Inntak kan hos atopikere lede til allergisk
dermatitt.
Angostura (Galipea officinalis, Angostura trifoliata). Rutefamilien
(Rutaceae).
Allergi: Overfølsomhetsreaksjoner i huden på grunn av toksiske
stoffer fra eteriske oljer i plantesaften er kjent fra de fleste artene
i denne familien.
Annet: Planten har navn etter byen Angostura i Venezuela. Har
vært mye anvendt som tilsetning i brennevin av typen ”bitters”.
Anis (Pimpinella anisum). Søtvierfamilien (Solanaceae).
Allergi: Kan kryssreagere med pollen fra bjørk og burot. Allergi
ved dyrking er ikke kjent.
Annet: Hudproblemer kan oppstå ved bruk av olje som presses
ut av frøene og anvendes i bl.a. tannkrem og tyggegummi.
Annatto (Bixa orellana). Annattofamilien (Bixaceae).
Allergi: Reaksjoner etter inntak er beskrevet hos personer med
allergi mot nøtter eller peanøtter.
Annet: Annatto brukes særlig til farging av mat, spesielt
ostetyper.
Anisisop (Agastache foenicilum). Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Allergi: Ikke kjent.
Anisverbena (Lippia alba). Jernurtfamilien.
Allergi: Matvareallergi er unntaksvis rapportert.
Basilikum (Ocimum basilicum). Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Allergi: Kan kryssreagere med pollen fra bjørk og burot.
Annet: I dag er det dyrket frem mange ulike sorter basilikum.
Fra frøfirmaer kan man få kjøpt frø av sorter med mange forskjellige
smaker, for eksempel kanel-, anis-, sitron-, krydder-, kamfer- og kryddernellik-basilikum.
Beninpepper (Piper guineense). Pepperfamilien (Piperaceae).
Allergi: Ikke kjent.
Bergamott (Citrus aurantium ssp. bergamia). Sitrusfamilien
(Rutaceae).
Allergi: Bør unngås av personer med allergi overfor sitrusfrukter,
både i form av kryddertilsetning og som hudoljebestanddel.
Bjørnerot (Meum athamanticum). Skjermplantefamilien
(Apiaceae).
Allergi: Som de fleste andre skjermplanter kan også bjørnerot
forårsake hudreaksjoner. Se også under alexanderurt.
Annet: Planten er brukt som smakstilsetning (karri-smak) og i
tidligere tider som medisinplante mot bl. a. hoste og oppblåst
mage.
Blomkarse (Tropaeolum majus). Blomkarsefamilien
(Tropaeoleaceae).
Allergi: I yrkessammenheng kan langvarig kontakt med
plantene gi dermatitt, da plantesaften inneholder bl.a. sennepsolje.
Annet: Umodne frukter kan tilberedes og være erstatning for
kapers.