Pollen og planter til besvær - Helsebiblioteket

Giftige planter
Giftinformasjonen, Helsedirektoratet.
Giftige planter kan ha mange forskjellige giftstoffer og mengden
av giftstoff kan variere.
Konsentrasjonen av giftige stoffer varierer med plantearten. I hver
enkelt plante kan plantemateriale også ha varierende innhold av
toksiner avhengig plantedel, voksested og årstid. Hvor mye som
må til for å gi forgiftning kan være vanskelig å vite sikkert.
Planter kan også inneholde giftstoffer, men likevel være lite farlige
å få i seg. Et eksempel er epler der kjernene inneholder cyanogene
glykosider. For å bli forgiftet må man samle opp og spise svært
mange kjerner som må tygges grundig i tillegg.
Giftinformasjonens erfaring er at mengden giftstoff i en plante ikke
alltid tas med i vurderingen av om en plante er giftig – det kan være
årsaken til at relativt ufarlige planter av og til beskrives som giftige
i bøker, oppslagsverk og på internett.
Mange planter inneholder giftstoffer som kan gi uspesifikke
symptomer, for som eksempel irriterende planter som kan gi oppkast
og diare. Noen få planter inneholder svært giftige forbindelser
som gir et spesifikt klinisk bilde ved forgiftning, for eksempel Revebjelle.
Her følger eksempler på noen kjente planteforgiftningstyper. For
mer informasjon om planter og giftighet se Giftinformasjonens
hjemmeside: www.giftinfo.no eller kontakt Giftinformasjonen på
22 59 13 00 for informasjon om spesifikke planters giftighet.
Selsnepe (Cicuta virosa)
Selsnepe er kanskje Norges giftigste plante. Den inneholder
cicutoksin, som er en svært giftig forbindelse. På verdensbasis
finnes det en rekke beslektede planter som slekter på denne og som
har samme forgiftningsproblematikk.
Symptomene kommer raskt, oftest innen 30-45 minutter. Jo mer
som er spist, jo raskere kommer symptomene, og alvorlighetsgraden
øker.
Hovedproblemet ved selsnepeforgiftning er kramper. Krampene kan
komme som første symptom og kan være vanskelige å behandle.
Ved vedvarende kramper ses cyanose og acidose, hjerte- og respirasjonsstans.
Alle som har spist på denne planten, skal raskest mulig til sykehus.
Fremkalling av brekninger («finger i halsen») er anbefalt ved sikre
inntak, men det skal ikke gis brekkmiddel (pga faren for raskt innsettende
kramper).
Fototoksiske planter
De fleste planter med fototoksiske egenskaper tilhører skjermplantefamilien.
I Norge er det vanligvis tromsøpalme (Heracleum
laciniatum) og kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
det er snakk om.
Disse plantene inneholder stoffer som kan gi hudreaksjon. Utslettet
debuterer vanligvis 1-3 døgn etter eksponering, og begrenses til de
områdene som har vært i kontakt med planten og deretter er utsatt
for sollys (UV-stråling). Reaksjonen er som en kraftig solforbrenning
med hudrødme, blemmer og sterk svie.
Den akutte hudreaksjonen kan etterfølges av langvarig
hyperpigmentering (opptil flere måneder). Det eksponerte området
kan også være hypersensitivt for UV-lys i lang tid (måneder-år) etter
den fototoksiske reaksjonen.
Dersom man har fått plantesaft på huden, er det viktig å vaske
huden godt. Unngå deretter sollys de nærmeste to døgn (tildekk
eksponert hud, ev bruk solkrem med høy solfaktor). Legebehandling
kan bli nødvendig. Konsultér gjerne Giftinformasjonen.
Akonitinholdige planter
De mest kjente akonitinholdige plantene i Norge er storhjelm
(Aconitum napellus), prakthjelm (Aconitum cammarum) og tyrihjelm
(Aconitum lycoctonum). Disse inneholder akonitin i alle plantedeler
og er svært giftige planter.
Symptomer kommer oftest innen 1-2 timer etter inntak av
plantemateriale. Alvorlige symptomer kan komme tidlig i forløpet.
De ulike artene har samme toksiske hovedeffekter. Symptombildet
er en kombinasjon av neurologiske, kardiovaskulære og gastrointestinale
symptomer. Tidlige symptomer kan være brennende følelse
og nummenhet i munnen, kvalme og oppkast. I alvorlige tilfeller
kan man i tillegg få hjertepåvirkning, kramper og paralyse av
skjelettmuskulatur med respirasjonssvikt. Ev. dødsårsak er hjerteeller
respirasjonssvikt.
Disse plantene er så giftige at man skal til sykehus hvis det er spist
av dem.
Ring Giftinformasjonen for å få vurdert mengde og forgiftningsrisiko.
Ved større inntak kan det bli aktuelt å vurdere manuell brekningsfremkalling
og kull før pasienten er kommet til sykehus.
Hjerteglykosidholdige planter
I naturen finnes det mange ulike hjerteglykosidholdige planter.
Typiske planter i Norge er revebjeller (digitalis spp) og liljekonvall
(Convallaria majalis).
Forgiftningspotensialet er ikke like stort for alle de hjerteglykosidholdige
plantene. Alvorlige forgiftninger har forekommet, vanligst
på grunn av selvskading, selvmedisinering eller forveksling med
spiselige planter. På verdensbasis har mange alvorlige forgiftninger
og dødsfall vært sett etter inntak av gul oleander (Thevetia neriifolia),
vanlig oleander (Nerium oleander) og revebjelle (Digitalis
purpurea), mens liljekonvall og adonis regnes som mindre farlige.
Kontakt Giftinformasjonen for informasjon om toksisiteten til de
ulike artene.
De fleste plantene inneholder saponiner i tillegg til hjerteglykosider.
Saponiner er irriterende og kan gi magereaksjoner.
Første tegn er ofte mage/tarmreaksjoner, men hovedproblemet er
effekten på hjertet. Symptomer og kliniske tegn vil i stor grad være
som ved overdoser og forgiftninger med hjertemedikamentene
digoksin og digitoksin (http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/digoksin-og-digitoksin-behandlingsanbefalingved-forgiftning).
Planter som inneholder irriterende forbindelser
Planter kan også inneholde forbindelser som i mer eller mindre
grad er irriterende for hud og slimhinner. Irritasjonspotensialet
varierer, avhengig både av hvilken forbindelse giftstoffet har i
planten samt i hvilken mengde det forekommer.
Vi skiller gjerne mellom irriterende og sterkt irriterende planter.
De irriterende plantene vil som oftest kun gi lettere mage og tarm
ubehag, som forbigående kvalme, oppkast og diare, mens de sterkt
irriterende plantene i verste fall kan føre til sår og blemmedannelse
i munn/svelg og kraftigere mage og tarmsymptomer.
I de fleste tilfellene vil eksponeringer overfor slike planter gi opphav
til ubehagelige, men forbigående symptomer.
Noen kjente planter med svært irriterende plantesaft er:
5
Helserådet Nr. 8/13. 19. april 2013. 21. årgang