Kvinnelige prester â hvorfor ikke? - Lyd-i-Natten.dk

www.bibelsk-tro.no 

Hele ee 

e 

Hel 

f 

Skriften 

ift 

Skr 

ri 

er 

insp 

inspirert 

avGud 

av 

a 

s 

pirert 

G 

Gu 

d 

2Tim3,16 

2Tim3,16 

BIBELSK 

TRO 

Fritt, 

uavhengig 

tidsskrift på 

evangeliskluthersk 

grunn 

Nr. 1 – februar 2009 – 18. årgang 

1 

I dette nummeret: 

• Det kosmiske drama 

• Et endret tyngdepunkt 

• Kvinnelige prester – hvorfor ikke?

utgir tidsskriftet Bibelsk Tro 

Formål og grunnlag: 

Stiftelsens formål er å fremme bibeltro 

kristendomsforståelse etter Guds Ord på den 

evangelisk-lutherske bekjennelses-grunn. 

Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt 

nedenfor ved litterær virksomhet og på 

andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk 

forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut 

til menneskene og nådegavene få sin naturlige 

funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og 

åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle 

tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. 

Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den 

Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens 

eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes 

skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. 

Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige 

Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt 

igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. 

Bibelens ord - slik det opprinnelig ble 

gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine 

uttalelser når det forstås i samsvar med dens 

egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved 

Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, 

gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den 

er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, 

klare og absolutte autoritet og norm i alle 

spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. 

Den evangelisk-lutherske lære som er 

nedfelt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter 

er i samsvar med Skriften og følgelig 

bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. 

Sentralt i denne lære står overbevisningen om 

”Skriften alene”, ”rettferdiggjørelsen ved tro på 

Kristus alene” og den evangeliske kirkeforståelse 

som legger vekt på det alminnelige prestedømme 

og nådegavehusholdningen. 

Styret: 

Lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland 

(formann), ingeniør Gordon Landro 

(nestformann/sekretær), avd.leder Olav Stokka, 

næringsdrivende Eivind Nilsen og baker Erik 

Nordbø. 

Varamenn: Adjunkt Gunnar Holth, eiendomsmegler 

Edvard Jekteberg, fengselsbetjent Tom 

Dervola Oseberg. 

Rådet: 

Rådgiver/sosialøkonom Dagfinn J. Hansen, 

misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. 

Arvid Joramo, bonde Samuel Norland, tidligere 

maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, 

tidligere maskinist Arne Lars Bjerga. 

Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: 

Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, 

typograf Narve Holmen, tidl. kretssekretær 

Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, rektor 

Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre 

Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang 

(Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige).

1/09 Innhold 

Fritt, uavhengig 

tidsskrift på evangeliskluthersk 

grunn 

Redaksjon: 

Eivind Gjerde 

Olav Hermod Kydland 

Redaksjons- og 

ekspedisjonsadresse: 

Postboks 264, 4367 Nærbø 

Fax: 51 43 22 82 

Internett: 


btpost@bibelsk-tro.no 

Abonnement og gaver: 

Persokkrossen 3 

4046 Hafrsfjord 

Postgiro: 0530.04.87884 

Bankgiro: 3290.07.77786 

Dansk postgiro: 

1199 250-9350 

Svensk postgiro: 

106 4551-3 

Kasserer: Edvard Jekteberg 

Tlf: 51 55 02 48 

Utkommer 6 ganger i året. 

Årsabonnement: 

Norge og Norden kr. 160,- 

Til andre land kr. 190,- 

Skoleungdom kr. 140,- 

Bibelsk Tros kassettjeneste 

Tlf: 51 68 90 31 

Redaksjonen er ansvarlig for 

alt som kommer fram i lederspalten. 

Konkrete synspunkter forøvrig 

står de respektive forfattere 

ansvarlig for. 

Red. deler nødvendigvis ikke 

alle disse, men er ansvarlig 

for at ikke noe bryter 

med stiftelsens formål og 

grunnlag. Unntak fra dette 

kan være ytringer i klipp- og 

leserbrevspalten. 

Ettertrykk kan skje ved 

kildeangivelse. 

Layout: Rune Hegle 

Trykk: Allservice, Stavanger 

Tlf: 51 82 84 86 

De kosmiske drama 

Leder. Av Eivind Gjerde ............................................................. 4 

Noen ord om frelsesvisshet 

Andakt. Av Kristoffer Fjelde ....................................................... 5 

Hvor herlig 

Sang. Av Carl Breien .................................................................. 6 

Bønnens ånd 

Troslivet. Av Henric Staxäng ...................................................... 7 

Et endret tyngepunkt 

Søkelys på forkynnelsen. Av Odd Eivind Stensland .................. 8 

Norge i dag 

Åndssituasjonen. Av Kåre Altin ................................................ 12 

Guds fulle rustning 

Fra troens slagmark. Av Olav Hermod Kydland ...................... 14 

Understrømmen og tiden 

Bibelsk sjelesorg. Av Olaf Gjone ............................................. 17 

Ny bok: ”Den store sannheten” av Norvald Yri 

Bokmelding. Av Kjell Dahlene .................................................. 18 

Kvinnelige prester – hvorfor ikke? 

Bibelforum. Av Lars Lode ........................................................ 19 

Aksjon Ekteskap 09 

Aktuelt emne. Av Olav Hermod Kydland ................................. 21 

Sammenkomstens telt – del 4 

Bibelstudieserie. Av Kjell Dahlene ........................................... 23 

Fjernadopsjon i Ukraina 

Kristen omsorg. Av Olav Hermod Kydland .............................. 28 

Søker vi sannheten? 

Trossannhet. Av Per Bergene-Holm ........................................ 29 

Herrens engler leirer seg rundt omkring oss alle, 

frir oss ifra farer ut, så vi ei skal falle. 

Kor: Frykt dog ei, stol på meg, jeg skal deg bevare 

til du står på himlens strand blant den frelste 

skare! 

Ingen kan oss rive ut av de sterke armer, 

ikke engang mørkets hær når den mot oss larmer. 

(Abraham Tompson 1908. Nr 371 v. 2 og 3 i Sangboken) 

Neste nummer av Bibelsk Tro (påskenummeret) kommer i mars. 

3

Leder 

1/09 

Det kosmiske drama 

Av Eivind Gjerde 

I skrivende stund raser det igjen krig i Midt- 

Østen. Israel har angrepet Gazastripen for om 

mulig å stoppe terroristene fra Hamas for godt 

i å skyte opp flere kazzam-raketter mot sivile 

mål i det sørlige Israel. Hamas er en islamistisk 

terrororganisasjon som har som mål å utslette 

staten Israel av kartet. De ønsker at landet skal 

underlegges muslimsk kontroll, politisk som 

religiøst. Landet skal igjen underlegges Allah 

slik som det var i hele middelalderen, da ulike 

muslimske herskere styrte over Jødeland. Israel 

var den gang en del av Allahs kjerneland. 

De aller fleste politikere, redaktører, 

journalister og religiøse ledere som uttaler 

seg offentlig om spenningene i Midt-Østen, 

ordlegger seg som om det er mulig å finne 

politiske og diplomatiske løsninger på krisen i 

Midt-Østen. Personlig tror jeg ikke det er mulig 

å finne en politisk løsning på denne konflikten 

så lenge ikke kjernen i problemet blir berørt. 

Og kjernen har med den åndelige dimensjonen 

å gjøre. Konflikten i Midt-Østen er et konkret 

utslag av det kosmiske dramaet. 

Hva består det kosmiske dramaet i? Dette 

dramaet består i en åndelig krig som berører 

hele den skapte virkeligheten som er kosmos. 

Etter det Bibelen lærer består det virkelige både 

av den synlige og den usynlige virkeligheten. 

Den synlige kan vi registrere med våre sanser, 

mens den usynlige virkeligheten for det meste 

er skjult for oss. På det usynlige planet raser det 

etter bibelsk virkelighetsforståelse, en veldig 

strid mellom to mektige åndspersonligheter. 

Denne usynlige kampen, kan vi registrere 

mange synlige følger av om vi legger Bibelen 

til grunn for våre vurderinger og analyser av 

tiden og tidsånden. I denne striden kjemper på 

den ene siden den treene Gud, Fader, Sønn og 

Den Hellige Ånd. Imot denne sanne og gode 

Gud kjemper Satan. Denne falne engelen er 

absolutt ond, blottet for alt som heter medfølelse 

og kjærlighet. Et tyrannisk vesen som har et mål 

for øye: Størst mulig fordervelse for jordens 

menneskehet her i tiden, og et høyest mulig 

antall mennesker i fortapelsen i evigheten. 

I denne kampen har Gud hjelp av sine gode 

englehærer med erkeengelen Mikael i spissen 

(Åp 12,7-9). Satan på sin side er hjulpet av sine 

onde engler, demonene eller de onde åndene, 

som de også kalles (Åp 12,7-9). 

Det som det kjempes om i dag, er dypest 

sett bare ett eneste forhold. Kampen står om det 

enkelte menneskets evige skjebne. Gud vil at 

hvert enkelt menneske skal bli frelst gjennom å 

komme til tro på Jesus Kristus: ”..han (Gud) som 

vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til 

sannhets erkjennelse”. 1 Tim 2,4 Denne troen 

skapes ved forkynnelsen av evangeliet. 

Satan på sin side vil at alle mennesker skal 

dele kår med ham i helvete. Satan gjør alt han 

kan for å holde menneskene borte fra frelsen i 

Jesus Kristus. De viktigste midlene Satan bruker 

til det er falsk religion, altså avgudsdyrkelse, 

seksualitet og pengekjærhet. Satan bruker 

menneskenes medfødte religiøsitet til å lokke 

dem bort fra Gud med mange slags forskjellige 

og fremmede lærdommer, som Hebreerbrevet 

formulerer det (Hebr 13,9). Seksualiteten som 

dyrkes som en avgud i seg selv av mange, 

bruker Satan til å binde mennesker i et sanselig 

opprør mot Guds vilje for mann, kvinne og 

ekteskap. Pengekjærheten (materialismen) gjør 

at mange mennesker har et fullstendig feil fokus 

på hva som er viktig i denne verden, og binder 

dem til et ustanselig jag etter karriere, suksess 

og materielle fremgang. Ved disse tre forførende 

midler, ledes storparten av menneskeheten mot 

evig dom og fortapelse. 

Jesus Kristus, Guds Sønn advarer oss i sitt 

ord mot forførelsen: ”Se til at ingen fører dere 

vill!” Matt 24,4 Forførelsen kommet egentlig fra 

Satan selv, men den når oss gjennom mennesker 

som ledes av den onde. Grunnen til denne sterke 

advarselen fra vår Frelser er vårt evige ve og 

4

1/09 Andakt 

Noen ord om frelsesvisshet 

Av Kristoffer Fjelde 

Frelsesvissheten bygger alltid på selve Ordet. 

Det er gjennom Guds ord Ånden gir denne 

visshet. Frelsesvissheten kommer fra Ordet og 

med Ordet og legges inn i oss. Så lenge Ordet 

får plass i vårt hjerte, er der visshet. Når Ordet 

blir borte, er vissheten borte. 

”Ordet er deg nær, det er troens ord, det 

som vi forkynner” Rom 10,8. Troens ord er 

evangeliet, dvs. ordet om hva Jesus har gjort for 

deg til frelse. Troens ord er også det ord som 

legger vissheten inn i hjertene. For uvissheten 

kommer av at vi ser på og regner med alt det vi 

mangler, vissheten kommer når vi blir stille for 

at vi mangler ikke noe når vi har Jesus. 

Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen 

skjer ved Kristi ord. ”Troen er det tomrommet 

som Kristus fyller”. Fordi jeg mangler alt 

er vissheten borte. Når Jesu fullbrakte verk 

forkynnes meg, mangler jeg intet, tomrommet 

er fylt, Jesus fyller det! ”Han er lovens ende til 

rettferdighet for hver den som tror” Rom 10,4. 

Frelsesvissheten er aldri noe som holder 

seg ferskt som i et kjøleskap. Nei, den er 

en levende tilegnelse midt i min uavlatelige 

mangel. Frelsesvissheten har jeg aldri, den får 

jeg uavlatelig! Ankergrunnen er Ordet: ”Han 

er trofast som gav løftet”. Hebr 10,23. 

vel: ”For hva gagner det et menneske om han 

vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? 

Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin 

sjel?” Matt 17,26 Å ta skade på sin sjel, er det 

samme som å bli ført bort fra Jesus Kristus og 

derved inn under den dommen som skal ramme 

Djevelen og alle onde mennesker. Jesus vil av vi 

skal bli frelst og komme til himmelen der alt er 

bare godt. Går et menneske fortapt, er alt tapt. 

Blir et menneske frelst, er alt vunnet for dette 

mennesket. Det vet Gud og det vet Satan. 

Men hva har kristen i Midt-Østen å gjøre med 

det kosmiske dramaet og kampen om sjelene? 

Svært mye! Kampen om Israel er rett nok 

kompleks, men kjernen i konflikten er av åndelig 

karakter. Muslimene kjenner seg forpliktet ut fra 

sin lydighet mot Allah til å fjerne den jødiske 

kontrollen over Israel. Det er kjernen i Hamas 

sin kamp mot Israel. De jødene som tror på Det 

gamle testamentet er derimot overbevist om at 

Israels Gud har gitt dem landet til evig tid. For 

det tredje vet alle kristne som tror på Bibelen, at 

Jesus vil komme igjen etter at israelittene igjen 

har tatt sitt land i eie. Den dagen Jesus setter 

sine føtter på Oljeberget skal jødene bo i landet 

(Sak 14,4)! 

Jesu gjenkomst på Oljeberget vil ha de største 

positive følger for både jøder, muslimer og 

kristne. Romerbrevet sier at hele Israel skal 

bli frelst (Rom 11,26). Det at Israel blir frelst 

vil også virke til araberne og muslimenes 

frelse (Jes 19,19-25). Dette vil selvsagt Satan 

hindre. En måte å hindre dette på er å forsøke 

å drive jødene bort fra Israels land. Et jøderent 

Jødeland, ingen Kristi gjenkomst og ingen frelse 

for jødene og araberne. Dette prøver Satan på 

gjennom Hamas, Hizbolla, Al-Qaida, Iran og 

andre innbitte fiender av staten Israel og det 

jødiske folket. Men han vil ikke lykkes. Gud vil 

hindre hans onde planer. 

Konflikten i Midt-Østen er en kamp om 

sjelene til jøder og muslimer i første rekke. Vårt 

ansvar som kristne er å forkynne evangeliet 

om Jesus Kristus både for jøder og muslimer. 

Samtidig venter vi på at vår store Fredsfyrste 

skal komme igjen og opprette fred i Midt- 

Østen. En fred som har sitt utgangspunkt i et 

fredsforhold grunnlagt på Kristi forsoningsverk, 

og som får sitt naturlige uttrykk i forsoning 

mellom de ulike folkeslagene. Denne freden er 

det bare Gud som kan skape. 

5

Hvor herlig 

Mel: Hvilken venn vi har i Jesus 

O, hvor herlig å få være 

himlens sendebud på jord! 

Fredens budskap å få bære, 

bære ut Guds løftes ord. 

Vi vil så ved morgenvakten 

bringe sæden ut ved kveld. 

Han som sendte oss, gir kraften 

denne visshet gjør så sæl. 

Vi Guds nådebud vil bringe 

til hver såret syndens trell, 

evangeliets klokker ringer 

for den lengselsfulle sjel. 

Vi vil vitne om det under 

som på Golgata fant sted – 

Kristus med de mange vunder 

For vår frelse døden led. 

Vi vil la det ordet gjalle: 

Se på korset! Se Guds Lam! 

Vi vil rope ut til alle: 

Liv det gir – et blikk på ham! 

Han for oss ble hånet, såret! 

Vår misgjerning tok på seg! 

All vår skyld, den har han båret, 

Tenk, det var for deg og meg. 

Carl Breien 1945

1/09 Troslivet 

Bønnens ånd 

Av Henric Staxäng 

Betraktning på nyttårsdagen. Joh 14,14. 

Jesu navn er opphøyet over alle navn. Jesus har 

med sitt blod på korset tatt bort det som skiller 

oss fra Gud, syndeskylden. I Jesu navn har vi 

adgang til Gud, og for Jesu skyld er Gud vår 

Far. Jesu, Guds Sønns navn er det eneste navnet 

som gjelder i himmelen. Men uten Jesus er 

Guds herlighet som lynet. Uten Jesus er Gud en 

fortærende ild. 

Omvendelsen er nødvendig, og 

omvendelsens siktemål er Jesus. Det er ved 

troen på Jesu navn at vi blir Guds barn og 

får eie barneretten og bønneretten. Johannes 

uttrykker det slik: ”Men alle dem som tok imot 

ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds 

barn, de som tror på hans navn” (Joh 1,12). 

Jesus sier: ”Om dere ber meg om noe i mitt 

navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh 14,14). 

Å be i Jesu navn innebærer at man innfor 

Gud påberoper seg Jesu fortjeneste og Bibelens 

løfter. Gud regner nemlig ikke med vår 

verdighet eller dugelighet til bønn. Det finnes 

ingen mennesker som i Guds øyne i seg selv er 

dugelig til å be. Alene navnet Jesus gir oss rett 

til å tre fram i bønn for himmelens Gud. 

Den som bekjenner sin synd og påkaller 

Jesu navn, har både barneretten og bønneretten. 

Ja, Jesus sier til sine barn: ”Om dere ber meg 

om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh 

14,14). Tenk, hvor stort det er om morgenen, 

i andakt og bønn, få tale med Herren. Og i 

bønnen få legge dagen i Hans hender, slik 

som: Herre, ta du deg av alt som skjer i løpet 

av denne dagen, alle omstendigheter, alle 

situasjoner, alle gjøremål. I ditt navn Jesus går 

jeg denne dagen i møte. 

Ja, det er stort å om morgenen få legge 

dagen i Herrens hender, og vite at Jesus er med 

hvert sekund, også når vi møter vanskeligheter. 

Jesus deler også vår lidelse. Vi er ikke alene. 

Når dagen er omme er det godt å få takke 

Herren. Samtidig kaster synd, feiltrinn og 

bekymringer sin skygge. Allikevel kan vi 

frimodig nærme oss Gud i Jesu navn, i takk og 

syndsbekjennelse, og også få komme fram for 

Ham med våre egne begjæringer. Jesunavnet 

strekker til for alle livets behov. Vi kan få 

overlate helsen, økonomien, familien, arbeidet, 

sorgen, ensomheten, medmenneskers frelse, 

forsamlingen, landet og øvrigheten i Herrens 

hender. 

Ikke bare morgen og kveld, men hele døgnet 

er bønneveien åpen. I 1 Tess 5,17-18 uttrykker 

Paulus det slik: ”Be uten opphold! Takk for alt 

(sv: Tacka Gud i alla livets förhållanden)!”. Det 

mennesket som har bønnens ånd, ber ikke bare 

morgen og kveld, men også ellers. Ja, hvert nytt 

forhold man møter i løpet av dagen kan man 

få gjøre til et bønneemne. Hjertet får samtale 

med Herren i bønn og i forbønn, hvor man enn 

befinner seg, i bilen, på bussen, i butikken, på 

jobben, på kjøkkenet, eller hvor det nå skulle 

være. Dette bønnefellesskapet med Herren 

er et uttrykk for hjertets kjærlighet, tillit og 

takknemlighet til Herren Jesus. Takk Gud under 

alle livets forhold! Under livets ulike forhold 

kan man få sende opp takksigelser, slik som: 

Takk Jesus for at du har gjenløst meg med Ditt 

blod! Takk for at jeg får være ditt nådebarn! 

Takk for at Du har sendt regn! Takk for at NN, 

som jeg ved min ubetenksomhet har såret, 

allikevel ikke er langsint, men viser tålmodighet 

med meg. Takk for at mor føler seg bedre i dag! 

Ja, det finnes så mange takkeemner. Takk Gud 

under alle livets forhold, sier Guds ord. 

Også i lidelsen kan vi få takke Herren. Å 

stole trygt på Guds nåde og hjelp også under 

langvarige og tunge lidelser er ikke lett. Dette 

kan kreve en større tro enn for å utrette storverk 

i Guds rike. 

Det mennesket som har bønnens ånd lever 

troens skjulte liv med Jesus. Det har en barnlig 

og fortrolig omgang med Herren. Dette skjulte 

liv med Herren føder fram et trygt barnesinn. 

7

Søkelys på forkynnelsen 

1/09 

Et endret tyngdepunkt 

Av Odd Eivind Stensland 

Å ha det rette tyngdepunktet er svært viktig. 

Ordet brukes på flere områder og i ulike sammenhenger. 

Tenk deg en båt der det av en eller annen 

grunn kommer vann inn på dekk. Dersom rekka 

hindrer vannet i å renne av dekket, flyttes tyngdepunktet 

oppover og det kan svekke stabiliteten så 

mye at båten kan velte. Endret tyngdepunkt kan 

få et fartøy til å synke, med de følger det i verste 

fall kan få ved at liv kan gå tapt. Det snakkes 

også om tyngdepunkt innen idrett. I skihopp er 

både luftmotstandspunkt i tilløpet – det stedet på 

hopperens kropp hvor luftmotstanden er sterkest, 

og tyngdepunkt svært viktig for hopperen. Hvis 

disse to ikke er i balanse, tipper hopperen enten 

forover eller bakover, med de katastrofale følger 

det kan få for hopperen. 

Når vi skal vurdere forkynnelsen spør vi om 

den er rett eller gal, og så glemmer vi noe helt 

avgjørende. ”For det skal komme en tid da de 

ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine 

egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, 

etter som det klør i øret på dem.” (2 Tim 4,3). 

”Han må holde fast ved det troverdige ord i 

samsvar med læren, slik at han kan være i stand 

til både å formane ut fra den sunne lære, og 

til å gjendrive dem som sier imot.” (Titus 1,9). 

Spørsmålet går ikke bare på om det er sannhet 

eller løgn som forkynnes, men om det er den 

sunne lære. Forkynnelsen kan ha elementer av 

sannheter i seg, men det blir usunt fordi tyngdepunktet 

flyttes. 

Når vi skal vurdere forkynnelsen er jeg klar 

over at det er ikke lett å uttale seg generelt om 

det, for det er jo begrenset hva jeg har hørt. 

Dessuten varierer selvsagt forkynnelsen hos de 

enkelte forkynnere. Når jeg på tross av dette 

likevel velger å si litt om det, så er det fordi jeg 

ser noen trekk som gjør meg urolig. 

Jesus er med meg, og da er det ikke så viktig 

hva andre tenker og synes om meg. Den som 

har bønnens ånd innser også, mer og mer, det 

verdslige begjærets bedrageri og farer. ”Byen 

Forfengelighet” uroer hans ånd. (Uttrykket 

”Byen Forfengelighet” er hentet fra John 

Bunyans bok ”En pilegrims vandring”). Den 

som har bønnens ånd er også en som stifter 

fred. Det minste tegn til uvennskap som melder 

seg uroer ånden, og man får ingen ro før man er 

kommet til forsoning. Man vil tilgi, selv om den 

andre ikke erkjenner sine feil, for man vil jo ha 

fred med Gud og få leve i Guds barns herlige 

frihet. Vil ikke den andre forsones, så kan man 

allikevel få eie en trygg og ren samvittighet. 

Gud tilgir meg for Jesu skyld. 

Ja, den som har bønnens ånd blir mer 

frigjort fra det som andre mennesker er bundet 

av. Hendene og hjernen arbeider, men hjertets 

lengsel dras mot Jesus, og mot himmelen 

En Jesu venn kan være trygg, også når 

et nytt år har begynt, et ukjent år. Ser jeg på 

meg selv blir jeg mismodig, men i Jesu navn 

kan jeg få være frimodig. Jesu blod er det 

eneste rensemiddel som tar bort alle mine 

syndeflekker, og alle mine nederlag, og gir meg 

en ren og trygg samvittighet. Også i troskamp 

og i anfektelse gjelder blodets renselse. 

Måtte jeg aldri miste den første kjærligheten 

til Jesus og bli ferdig med evangeliet om Jesu 

Guds Sønns blod som renser meg fra all synd. 

Dette evangeliet trenger jeg å grunne på og ta 

imot hver dag. Så blir jeg bevart. 

Jeg behøver ikke å være redd for det nye 

og ukjente året. Jeg har ikke noe eget som gir 

meg trygghet, men jeg har Jesus. Og det holder. 

I Jesu navn vil jeg begynne, og fortsette dette 

nye året. 

Amen. 

(Overs.: J E Aasmundtveit) 

8

1/09 Søkelys på forkynnelsen 

Bibelens tyngdepunkt 

Forkynnelsen har vært diskutert gjennom lange 

tider og den diskuteres den dag i dag. Det går 

ikke bare på hva som er rett og gal forkynnelse, 

men hvor skal tyngdepunktet i forkynnelsen 

ligge? Da kan vi ta utgangspunktet i det som 

Paulus sier i 1 Kor 2,2 ”For jeg ville ikke vite 

av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham 

korsfestet.” Ordet om Jesus som har båret og 

sonet alle mine synder er sentrum i Bibelen. 

Det er ordet om Jesus som ”er Skriftenes 

kjerne og stjerne” (Luther). Jeg har en bestemt 

oppfatning av at det i forkynnelsen gradvis har 

skjedd en forskyvning av dette tyngdepunktet: 

hva Jesus har gjort for oss, og virkningen av 

dette budskapet i menneskenes liv. Man nevner 

nok korset og forsoningen (skjønt lite), men 

man legger ikke tyngdepunktet der. Det er ikke 

sangen om Lammet som er toneangivende i 

forkynnelsen, men alt vi skal være og gjøre. 

Evangeliet ligger utenfor meg, i en annen 

annens gjerning. Hvor godt er det vel ikke å 

kunne si det med sangeren: 

”Du kom hit ned i rätta tiden 

Och göt ditt blod på korsets stam. 

Du ensam stred den hårda striden, 

Uti din död du seger vann 

Och blev vårt hopp, o du, Guds Lamm” 

Slik er evangeliet. Det er budskapet om det 

store plassbyttet, om Jesus som stred for meg 

og vant. ”For dere kjenner vår Herre Jesu 

Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig 

da han var rik, for at dere ved hans fattigdom 

skulle bli rike.” (2 Kor 8,9). 

Hvordan kan en forstå at tyngdepunktet har 

flyttet seg? Det kan en si ved å høre på det som 

forkynnes, både fra talerstoler, radio, tv, og ved 

å lytte til møteopptak, men også når en ser på 

de emner som settes opp på møtene. Hva er det 

egentlig det dreier seg om? Det er altfor lite 

om lov og evangelium, synd og nåde, himmel 

og helvete. Men det er mange andre interessante 

emner som blir belyst. Skal vi da ikke 

forkynne ”hele Guds råd”? (Apg 20,27) Sier 

ikke bibelen noe om nådegaver, menigheten, 

om de siste ting, helbredelser og bønn for syke, 

kallet til tjeneste og misjon, Den Hellige Ånd, 

hvordan vi skal leve som kristen, Israel sin 

plass i frelseshusholdningen? Jo, det er ikke det 

saken handler om, for vi skal forkynne også det. 

Spørsmålet går på hvor tyngdepunktet legges, 

hva får mest plass og tid i forkynnelsen? Vi 

skal aldri bevege oss bort fra sentrum og det 

som er sakens kjerne. 

Det var en som talte over en tekst fra Det 

Gamle Testamentet. Etter møtet ble han kontaktet 

av en som har hørt talen, og syntes dette 

var lite oppbyggelig. For han nevnte ikke Jesus 

i det hele tatt i sin tale. Forkynneren svarte at 

det stod jo ingenting om Han i teksten. Alt i GT 

og NT har som mål å løfte Jesus fram. Alt må 

forstås i lys av dette sentrum. Det må vi aldri 

glemme. ”Dere gransker Skriftene, fordi dere 

mener at dere har evig liv i dem – og disse er 

det som vitner om meg.” (Joh.5,39). 

Ensidig forkynnelse 

Ofte hører vi det blir sagt at forkynnelsen er så 

ensidig. Det tales bare om synd og nåde. Vi må 

også høre noe annet, blant annet om det kristne 

livet og om de mange ting som Bibelen taler 

om. Vi trenger ikke bare ”melk”. Vi trenger 

også ”fast føde.” 

Hva skal en si når vi hører dette? Luther har 

sagt: ”Evangeliet er de kristnes aller største 

kunst og høyeste visdom. I dette blir de alle 

sine livs dager bare skolegutter. Men likevel er 

det den store plagen at det synes som om det 

ikke er noe vi er lettere og fortere utlært i enn 

akkurat dette. Slik at straks vi har hørt eller lest 

noe om dette, så tror vi at vi behersker det og 

er doktor i emnet, og vil nå høre noe annet, noe 

nytt”. Det er en fare å ha et overflatisk syn på 

evangeliet og slå seg til ro med det. Den som 

har lett for å tro evangeliet, og vil bli ferdig 

med det for å høre noe annet, har visst aldri 

forstått evangeliet. 

Jesus sier i Joh. 6,55f ”For mitt kjød er i 

sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. 

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, 

han blir i meg og jeg i ham.” Vi må ha evangeliet 

hver dag på samme måte som vi må ha den 

legemlige maten for å leve. Hvis det bare blir 

9

Søkelys på forkynnelsen 

1/09 

en teori eller kunnskap uten liv, fører det til at 

en fort blir ferdige med det. 

”Jeg er redd for at mange predikanter tenker 

altfor lite på disse ting. Hemmelighetene i loven 

og evangeliet skulle være det emnet vi tenkte 

på, grunnet over og ba over til stadighet.” (Carl 

Fr. Wisløff). 

Melk og fast føde 

Hva menes med melk og fast føde? Det er flere 

som misforstår dette ordet. Da må vi gå til Heb 

5,10-14 hvor dette er omtalt: ”og han ble av 

Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. 

Om dette har vi mye å si som også er vanskelig 

å utlegge, fordi dere er blitt sløve til å høre. 

For skjønt dere etter tiden burde være lærere, 

trenger dere igjen at noen lærer dere de første 

grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt 

slike som trenger til melk, ikke fast føde. For 

den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds 

ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de 

voksne, for dem som ved bruk har øvd sine 

sanser opp til å skille mellom godt og ondt.” 

Noen tolker ”melk” som evangeliet, og 

”fast føde” som andre sider ved kristenlivet. 

De mener at vi må komme videre med å høre 

om de andre sidene av Bibelens budskap og 

ikke bare om Jesus og korset. Det er sant at 

”melk” er evangeliet. Dette kalles ”de første 

grunnleggende ting i Guds ord.” (Hebr 5,12) 

og ”barnelærdommen om Kristus” (Hebr 6,1). 

Det er evangeliet forkynt på en enkel og lettfattelig 

måte, selv om Den Hellige Ånd også må 

åpenbare dette for hjertene. Det er å forkynne at 

Jesus døde for deg og at han tar imot syndere. 

Vi skal merke oss at ”fast føde” egentlig 

ikke er noe annet enn evangeliet. Ingen må tro 

at vi blir ferdig med det. Rosenius sier det slik: 

”Betegnelsen ”fast føde” derimot, bruker 

han om de dypere hemmelighetene i evangeliet, 

som for ”spedbarn i nåden” er vanskelig å fatte 

og motta. Som f.eks. om Kristi yppersteprestlige 

gjerning i bildet av den hemmelighetsfulle 

Melkisedek. I v. 10, 11 og 12 sier han jo selv om 

Kristus at ”han ble av Gud kalt yppersteprest 

etter Melkisedeks vis. Om dette har vi mye å 

si som også er vanskelig å utlegge, fordi dere 

er blitt sløve til å høre”. ”Dere trenger fremdeles 

til melk og ikke til fast føde….” Dette er 

sammenhengen. Og så skriver han videre fire 

lange kapitler om Kristi evige prestedømme 

etter Melkisedeks vis, (kapitlene 7-10).”Fast 

føde” er det når jeg forkynner: Det er ikke nok 

at Jesus med sin død tok bort alle våre synder. 

Han er nå til og med alltid for Guds åsyn for 

vår skyld, i vårt sted, og går i forbønn for oss. 

Han, den rettferdige og hellige, trer fram i vårt 

sted for Faderen. Det er vår eneste rettferdighet 

som gjelder for Gud.” 

Lovens plass i forkynnelsen 

Hvilken plass skal loven ha i forkynnelsen? 

Da må vi spørre om hva som er lovens hensikt. 

”Men vi vet at alt det loven sier, det taler den 

til dem som er under loven, for at hver munn 

skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.” 

(Rom 3,19). 

”Når da dødens tjeneste, den som med 

bokstaver var innhogd på steiner, hadde en slik 

herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses’ 

ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, den 

som snart forsvant, – For hadde fordømmelsens 

tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet 

må da rettferdighetens tjeneste være!” 

(2 Kor 3,7-9). Her ser vi at loven har en dødens 

og fordømmelsens tjeneste, og skal slå deg i 

hjel, åndelig sett. Det er lovens hensikt. 

Loven skal føre mennesker til syndserkjennelse 

så det kan søke frelse i Jesus. 

Det er viktig at synden blir nevnt med det 

rette navn, at den blir konkret, nærgående, 

ransakende, og radikal. Men vi forkynner ikke 

loven riktig hvis vi bare taler om følgene av 

synden og ikke nevner selve grunnskaden i 

menneskehjertet. Vi som er født med ryggen 

mot Gud og blitt hans fiender, hvordan kan vi 

forandre vårt hjerte? Det er en umulig. ”Kan 

en etiopier skifte hud, eller en leopard sine 

flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som 

er vant til å gjøre ondt.” (Jer 13,23). 

En jente sa en gang til meg at det må vel 

være andre veier å komme til Jesus på, uten at 

vi hele tiden må høre loven forkynt, og om hvor 

elendige vi er i oss selv. Vi kan vel komme til 

10

1/09 Søkelys på forkynnelsen 

Jesus, ved å høre om Guds kjærlighet, og ikke 

så mye om loven. Det lærer ikke Bibelen oss. 

”Ingen kommer til Jesus uten at den åndelige 

nøden driver han dit, og ingen blir hos Jesus, 

lenger enn den åndelige nøden varer” (Jakob 

Traasdahl). 

Hvilken vektlegging skal loven ha ovenfor 

kristne mennesker? 

Skal loven forkynnes til troende mennesker 

etter at de er blitt omvendt? Her møter vi stor 

uenighet. Etter Guds Ord trenger en fortsatt 

å høre lovens ord, selv om en er kommet til 

tro på Jesus. Det er helt avgjørende for å bli 

bevart i troen på Jesus. I Rom 3,31 stilles det 

et spørsmål: ”Opphever vi så loven ved troen? 

Langt derifra! Vi stadfester loven.” 

I Gal.5,17 leser vi: ”Kjødet begjærer imot 

Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står 

hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det 

dere vil.” Den gamle medfødte naturen forsvant 

ikke da du ble en kristen, men det kom 

en ny natur i tillegg. De to ligger i strid med 

hverandre. 

”De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet 

kjødet med dets lidenskaper og lyster.” 

(Gal.5,24). Kjødet skal med andre ord ikke 

ha frihet i vårt liv, men det skal være bundet. 

Loven skal vise de troende hvordan de i alle 

ting skal leve som kristne. 

Vi leser ofte om formaninger i Bibelen. Hva 

er en formaningstale? Det er loven anvendt på 

de troende. Du spør hva jeg skal gjøre for å bli 

frelst? Da sier Herren: Tro på den Herre Jesus, 

da skal du bli frelst. Så sier den troende etterpå. 

Nå vil jeg leve med deg Jesus, og gjøre din 

vilje. Hvor går veien? Da kommer formaningene 

og sier: Her går veien, den viser retningen 

en kristen skal vandre. Siden ”kjødet begjærer 

imot Ånden, og Ånden imot kjødet” vil kjødet 

ta seg frihet som den ikke skulle ta. Derfor 

trenger han hele tiden å høre lovens ord forkynt 

som rettesnor for livet, og en nødvendig tukt 

for kjødet. Dette blir ikke en kristen ferdig 

med. Men loven kan ikke gi meg kraft. Kraften 

til et hellig liv får jeg ved nådens ord. (2 Peter 

1, 5-10; Jak 1, 23-25). 

Antinomisme 

Rundt år 1537 begynte Johan Agricola å lære at 

man blant de kristne ikke burde forkynne loven, 

men bare evangeliet. Loven hørte hjemme på 

rådhuset, sa han. Han henviste til Rom 2,4 hvor 

det står: ”Guds godhet driver deg til omvendelse” 

Han mente at menneskene skulle ledes 

til omvendelse bare gjennom forkynnelsen av 

evangeliet. Luther avviste Agricolas syn som 

en grov feiltolkning av sin lære. Agricolas syn 

er blitt kalt antinomisme (nomos betyr lov, 

altså anti-lov). Forkynnelsen må inneholde 

både lov og evangelium, mente Luther. Det 

finnes et vekselvirkningsforhold mellom dem 

som ikke må oppheves. Vi behøver lovens avslørende 

lys. Uten lov er det heller ingen synd. 

Og da behøves ikke noen nåde heller ikke 

rettferdiggjørelse. Hva skjer når loven uteblir 

fra forkynnelsen? Da blir Guds hellighet borte. 

Ikke bare det, men evangeliet og Kristus blir 

borte hvis loven ikke forkynnes. Grunnen til at 

lovforkynnelsen uteblir er at de sier at de vil 

hjelpe mennesker til å se bort fra seg selv, da 

er det bare ordet om Jesus og korset som skal 

gjelde. Isolert sett høres dette fint ut, men det 

har skjedd en forskyvning i tyngdepunktet i 

deres forkynnelse. 

Forkynnelsen er alltid hovedsaken 

Forkynnelsen må alltid være selve hovedsaken 

for oss. Det kan høres ut som om dette skulle 

være en selvfølge, men det kan vi ikke gå ut i 

fra. Jeg leste om en engelsk lord som foreslo at 

en skulle sløyfe prekenen ved alle kveldsgudstjenester 

og vise film i stedet. Jeg møter det 

også der jeg reiser, der jeg til tider får høre at 

det må være en kort andakt, fordi det skal være 

flere andre innslag i møtet. Det er et frafallstegn 

og en flytting av tyngdepunktet når forkynnelsen 

ikke får mest plass i våre møter. 

”Så kommer da troen av forkynnelsen som 

en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer 

ved Kristi ord.” (Rom 10,17). Skal mennesker 

bli frelst, fornyet og bevart hos Jesus, må Ordet 

lyde. ”For da verden ikke ved sin visdom kjente 

Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse 

dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.” 

(1 Kor 1,21). Det var ved Ordets forkynnelse at 

11

Åndssituasjonen 

1/09 

Norge i dag 

Av Kåre Altin 

”Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din 

røst som basun! Forkynn mitt folk deres 

overtredelser, og Jakobs hus deres synder!” 

Jes 58, 1 

Bibelens ord er basunen vi skal lytte til i dag. 

Det profetiske ord ble avsluttet med Bibelen. 

Les videre Jes 58, 2-10. Der taler Gud til oss. 

Profeten Jeremia skriver til oss i kap 7, 1-3 

”Dette ordet kom til Jeremia fra Herren og 

det lød slik: Stå i porten til Herrens hus og 

rop ut dette ordet der, og si: Hør Herrens ord, 

hele Judea, dere som går inn gjennom disse 

portene for å tilbe Herren! Så sier hærskarenes 

Herre, Israels Gud: Gjør deres veier og deres 

gjerninger bedre, så skal jeg la dere bo på dette 

stedet”. 

Les resten av kapittel 7 og lytt til hva vi der 

får høre. I Norge er vi så ufattelig rike på denne 

vedens gods og gull at vi ikke vet hvor pengene 

skal brukes og plasseres. Samtidig lider mange 

hos vår store nabo i nord og øst. Det gjør flere i 

små nasjoner i Europa også. Moldova er fattigst 

blant de fattige. Rikdom er å dele med andre så 

de får mat, klær og Guds ord. Ingen av oss er 

rikere enn den som får ta sin tilflukt til Jesus, 

og vender om til ham og der får motta Guds 

nåde og miskunn uforskyldt ved Jesu blod. 

La rikdommen for landet vårt blir å dele med 

de fattigste og gi Guds ord til dem som ennå 

ikke har hørt evangeliet om syndenes forlatelse 

ved Jesu soningsdød og oppstandelse. 

Redaktør i DagenMagasinet har gitt nøkterne 

vurderinger av ”Lakeland vekkelsen” og lignende 

bevegelser som ”Toronto vekkelsen”. Vil 

her bare føye til hva dr Gordon Johnsen skrev i 

boka ”Fra angst til trygghet” (1967). ”Det mest 

gripende av alle kapitler i Bibelen, 1Kor 13, som 

handler om det helt sentrale i det kristne liv, er 

jo nettopp skrevet som motvekt mot dyrkingen 

av de ekstatiske fenomener i kristendommen. 

Den som forankrer sin tro i disse ekstatiske 

opplevelser og de tegn og under som kan følge 

med dem, vil ha et sviktende trosgrunnlag og 

vil ganske snart havne i overtroens falskhet og 

fare”. 

I boka ”Guds allmakt og det sataniske” 

skriver dr philos Olav Valen Senstad om de 

fire rytterne (Se Åp 6, 1-8). Boka er en samling 

bibeltimer han holdt høsten 1941. Den kom 

ut i 1946. Tar her med noen utdrag fra sidene 

69-71. 

”Også forfallstider i kulturlivet er på 

mange måter kamptider: kjødets vesen – som 

er fiendskap mot Gud – reiser seg og brer 

seg sterkere og sterkere, og overalt mot 

Gud, og hans ord og lov – i politikk, i det 

økonomiske liv, i kunst og litteratur, i sosialt 

liv og familieliv – med nytesyke, korrupsjon, 

ødselhet, dovenskap, hor og utukt (for overhode 

ikke å nevne den verste form for utukt: 

homoseksualitet som i slike tider brer seg som 

en flod), forlystelsessyke og lettsindighet. Her 

er mange ting som holder igjen (jfr 2 Tes 2,7). 

Gud fridde oss ut av mørkets makt og satte oss 

over i sin elskede Sønns rike. 

”Det er en åndelig livslov i Guds folks 

historie: Som forkyndelsen er, bliver troen og 

livet. Er forkyndelsen ret, bibelsk sand, klar og 

stærk, så bliver troen det også, og det mærkes 

i de kristnes liv, vidnesbyrd og tjeneste. Er 

forkyndelsen derimod udflydende, uklar og 

kraftesløs, bliver troens liv og de troendes 

vitnesbyrd og tjeneste det også” (Niels Ove 

Vigilius). 

Hver tid bringer med seg farer for de 

troende. Derfor sier Jesus at vi skal våke ”hver 

tid og stund” (Luk 21,36). Vi må alltid vurdere 

forkynnelsens innhold på Guds ord. 

12

1/09 Åndssituasjonen 

Guds menighets innflytelse i folkelivet, de gode 

institusjoner, Guds Ånds levende virke. 

Og dog: etter hvert som forfall modnes 

til frafall, så begynner også ”rytteren på den 

hvite hest” å ride bort. Da feirer Guds fiender 

en kortvarig triumf, og tror de har vunnet 

bukt med kristendommen. De tåper! Det som 

foregår er bare dette at han flytter lysestaken 

(Åp 2, 59 til et annet sted, og lar alle syndens 

følger litt etter litt åpenbares. For syndens 

følger åpenbares desto mer jo mer ”rytteren på 

den hvite hest” rider bort og flytter lyset. Så 

står vi oppi den tid da folkene ikke lenger skal 

styres ved ”rytteren på den hvite hest” i nåde, 

men styres av syndens følger. Da begynner de 

tre andre ryttere – – –” 

”Rytteren på den hvite hest” har ridd sitt 

velsignede ritt gjennom Europa i mange hundre 

år. Men jeg har i mange år hatt den forståelse 

at han allerede for en god tid siden er begynt 

å ri bort, over til Asia, til Kina og India, til 

Afrika, Madagaskar og at vi her i Europa mer 

og mer er kommet inn under herredømmet av 

rytterne på den røde, sorte og gule hest, det vil 

si under Guds dom. Og i den oppfatning står 

jeg ikke alene blant Guds folk. Jeg erindrer 

en samtale jeg for flere år siden hadde med en 

utenlands, bibeltroende teolog om stillingen i 

Europa i åndelig henseende. Jeg framsatte det 

spørsmål om det ikke kunne tenkes at Gud 

kunne sende vekkelse og fornyelsens ånd over 

Europa. Hans svar glemmer jeg aldri. Det lød 

så: ”Om Gud kan? Intet er umulig for Gud. 

Gud kan alt. Spørsmålet er ikke om Gud kan, 

men om Gud vil. Og jeg tror ikke Gud vil mer. 

Jeg tror Gud har sett seg trøtt på alt hva Europa 

har ødet bort av den velsignelse Herren har øst 

over det gjennom evangeliet om Jesus. Derfor 

tror jeg Europa er under dommen”. – Jeg tror 

han har rett. 

Hva med Norge i dag? Vi er foregangsland i 

innføring av ulover og dommen henger derfor 

over oss. Vi må vende om og støtte Herrens 

eget land, Israel, med kjærlighet og omsorg. 

Kanskje får vi ennå en tid drive misjon blant 

verdens unådde med evangeliet. Men Norge i 

dag ligner selv mer på ei misjonsmark. Ulov 

nr en som vi har, er abortloven. På norsk kalles 

den fosterdrapsloven. Ulovene våre fremmer 

antikrist for vi har veket bort og vendt oss bort 

fra Jesus Kristus. Les 1 Kor 13. 

Fest blikket på Jesus Kristus og Guds 

frelsesverk på Golgata, til soning og frelse for 

syndere som har gått konkurs i seg selv. 

BØNNEVAKT FOR NORGE 

Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til: 

Bønnevakt for Norge, 

Postboks 264, 

4367 Nærbø 

13

Fra troens slagmark 

1/09 

”Guds fulle rustning” 

Av Olav Hermod Kydland 

Ef 6,10-20. 

Guds folk på jord lever i forskjellige samfunn 

med ulike kulturer og tungemål. Men en ting er 

felles for alle mennesker. De er født til denne 

verden, og de skal alle forlate den om enn på 

forskjellige måter og til forskjellig tid. 

Alle mennesker lever i et univers som Gud 

har skapt og holder oppe ved sitt ord selv om 

ikke alle erkjenner det. Men Gud vil at alle skal 

tro på ham og komme til sannhets erkjennelse. 

Mot Gud står Djevelen, denne verdens gud, og 

hans åndehær og vil at ingen skal lytte til Gud og 

hans ord, men leve for seg selv og nyte verdens 

lyster og begjær. Derfor lever menneskene 

midt i kampen mellom Gud og ”denne verdens 

gud”, men bare de kristne erkjenner de faktiske 

forhold om denne åndskamp. ”For denne 

verdens gud har forblindet de vantros sinn, 

så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi 

herlighet, han som er Guds bilde” 2 Kor 4,4. 

Verdens mennesker er forblindet og forstår ikke 

denne kampen som finner sted mellom Den 

treenige Gud og hans motstander, Satan. Heller 

ikke erkjenner de Jesu Kristi herlighet, men de 

lever i mørket, under syndens og dødens lov 

uten å kunne erkjenne sin fortapte stilling. 

”Bli sterke i Herren” 

Apostelen Paulus oppfordrer Guds folk til å bli 

sterke i Herren og i hans veldige kraft. I livssamfunnet 

med Herren er vi sterke for Herrens 

kraft gis til den ydmyke som har tatt sin tilflukt 

til Jesus Kristus. I seg selv er en kristen svak 

og hjelpeløs i striden mot Guds fiende, men i 

samfunnet med Jesus som Herre, er en kristen 

sterk og uangripelig. Som apostelen sier: ”For 

når jeg er svak, da er jeg sterk!” 2 Kor 12,10. 

For en kristen gjelder det å ta på seg 

”Guds fulle rustning” så en kan holde stand 

mot Djevelens listige angrep (Ef 6,11). Det 

er apostelen Paulus på vegne av Herren som 

sier dette. Herren har gitt alle sine en rustning 

som kan og må anvendes mot Djevelens 

listige angrep. Djevelen angriper på mange 

forskjellige måter og til forskjellige tider. Han 

bruker ikke fair play, men alltid list og lureri 

for å fange den enkelte troende i sitt garn. 

Våre livsfarlige motstandere 

Denne kampen foregår ikke mot andre mennesker 

i og for seg, men mot overmenneskelige 

motstandere. Apostelen sier (Ef 6,12): ”For 

vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot 

maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere 

i dette mørke, mot ondskapens åndehær 

i himmelrommet”. De egentlige motstandere er 

onde ånder som står under ledelse av Djevelen. 

Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener 

og posisjoner. Det er demoniske 

verdensherskere som opererer i dette mørke 

som verden befinner seg i. Det er en kamp mot 

”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det 

vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er 

de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer 

på mange forskjellige måter, både som en lysets 

engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve 

(1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som 

en lysets engel, forkledd som en budbringer av 

evangeliet. 

Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden 

sier med klare ord at i kommende tider skal 

noen falle fra troen og holde seg til forførende 

ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved 

hykleri av falske lærere, som er brennmerket i 

sin egen samvittighet” 1 Tim 4,1-2. Vranglæren 

har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, 

og vranglærerne er påvirket av, eller under 

innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi 

si at det ikke er en kamp mot mennesker i og 

for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter 

bruker eller misbruker mennesker i sin kamp 

mot Gud og de kristne. 

Guds ord legger ikke skjul på at vi har 

en uhyggelig motstander som sammen med 

14

1/09 Fra troens slagmark 

forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som 

er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal 

vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter 

da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om 

Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er 

ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de 

ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, 

men dommen over dem er allerede avsagt. 

Derfor oppfordrer apostelen de troende til å 

ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre 

motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er 

forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med 

glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som 

kommer vet vi ikke noe om, men erfaringmessig 

vil noen være gode andre onde. Vi skal merke 

oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en 

dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da 

kommer han med sin list og fristelser for å 

prøve å føre oss til fall. 

Særlig onde dager for Guds folk er 

forfølgelsestider. I vår tid er det mange i 

verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og 

verden opplever flere martyrer enn noen gang i 

historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved 

Antikrist komme og den store trengsel. Derfor 

er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, 

så vi kan bli stående. 

Hva består Guds fulle rustning av? 

Apostelen bruker den romerske soldats rustning 

som bilde på den kamp vi står i. Det synes også 

som om han bruker den samme rekkefølge som 

soldaten brukte for å ta på seg denne rustning. 

”Stå da ombundet med sannhetens belte 

om livet og vær iført rettferdighetens brynje” 

(v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte 

skulle holde de lange klærne opp slik at en 

var klar både til å bevege seg og klar til kamp. 

Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale 

organ som hjerte og lunger. Når det tales om 

”sannhetens belte”, så menes det at en skal 

være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både 

i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot 

sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv 

avspeile denne sannhet ved å være sannferdig 

og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand 

til å gå i kampen. Men han må også bli iført 

”rettferdighetens brynje”. Her må det være tale 

om den objektive rettferdighet, det vil si den 

tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en 

synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den 

skal være et vern mot samvittighetens og Satans 

anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som 

er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som 

rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og 

likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant 

alle mennesker. 

Fottøyet 

Videre nevner apostelen fottøyet og sier: ”Ha 

som sko på føttene den beredskap som fredens 

evangelium gir” (v. 5). Fottøyet er viktig i 

kampen. Den romerske soldat hadde ombundet 

føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte 

beslått med nagler for at han skulle få godt 

feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens 

evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og 

fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred 

er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor 

skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne 

evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget 

Bengel sier: ”Den kristne soldats føtter blir faste 

ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra 

sin plass eller viker”. 

Troens skjold 

”Grip framfor alt troens skjold, som dere kan 

slokke alle den ondes brennende piler med” 

(v. 16). Skjoldet var det store, avlange skjold 

som dekket nesten hele personen. Det var 

gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av 

lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart 

stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek 

eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det 

var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket 

på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av 

og falt til jorden og sloknet. På samme måte 

skal troen beskytte en kristen mot Djevelens 

fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds 

Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot 

Djevelens brennende piler. Den samme tanke 

leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer 

de kristne til å stå imot Djevelen, faste i 

troen (1 Pet 5,9). Hva er så den ondes bren- 

15

Fra troens slagmark 

1/09 

nende piler? Det kan være ord, bøker, blader, 

film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og 

begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem 

har ikke merket at plutselig dukker det opp et 

bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få 

bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra 

ungdomstida. Selv om en har fått syndenes 

forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp 

igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom 

i hjerte. Men hvordan? Gå til Jesus med dem 

og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i 

alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det 

også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller 

en annen kristen en har tiltro til. 

Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier 

at Gud frister ingen og fortsetter: ”Men enhver 

som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. 

Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men 

når synden er fullmoden, føder den død” Jak 

1,14-15. Det er Djevelen som frister, og det kan 

føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. 

Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser 

og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens 

fristelser bli avslørt og imøtegått. 

Frelsens hjelm og Åndens sverd 

”Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er 

Guds ord” (v. 17). Soldaten tar hjelmen på sitt 

hode, og deretter griper han sverdet med sin 

høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den 

fornemste lem på kroppen. Det at den kristne 

har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter 

vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om 

frelsen, både at en er frelst her og nå og den 

evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans 

åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan 

aldri Djevelen skade den troende så lenge han 

blir værende i samfunnet med Jesus, men han 

kan bli fristet til frafall. 

Til slutt nevnes sverdet som er et 

angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, 

men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir 

en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets 

forfatter sier om Guds ords virkning: ”For 

Guds ord er levende og virksomt og skarpere 

enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom 

helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, 

og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12. 

Guds ord er levende og virksomt for Guds 

Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den 

Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er 

det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot 

Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig 

å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne 

utenatt), grunne på det, samtale om det, be over 

det. Med andre ord: ta vare på det. Ordet er det 

sikreste og beste våpen til å holde Satan borte 

og drive ham på flukt for han tåler ikke Guds 

ord. 

Det var også det Jesus anvendte da han 

ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen 

(Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om 

dem som hadde seiret over anklageren: ”De 

har seiret over ham i kraft av Lammets blod og 

det ord de vitnet” Åp 12,11. 

Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, 

og trøst i liv og død. Bibelen sier: ”Salige er 

de som hører Guds ord og tar vare på det” 

Luk 11,28. De er salige både her i tida og i 

evigheten. 

Årvåkenhet og bønn 

For å kunne bruke de nevnte våpen på en rett 

måte, må en leve i bønn. De kristne oppfordres 

til alle tider å be i Ånden, det vil si å be slik som 

Den Hellige Ånd har lært oss, ikke med tomme 

ord, men i Åndens kraft. Det er også godt å 

vite at Ånden går i forbønn for oss (Rom 8,26). 

Videre oppfordrer ordet oss til årvåkenhet og 

med utholdenhet å be for alle de andre hellige, 

ja også for apostelen selv slik at han kan bli 

gitt ord når han skulle forkynne evangeliets 

hemmelighet (v. 19). 

I kampen mot Satan og hans åndehær må 

enhver kristen ta på Guds fulle rustning, leve i 

årvåkenhet og i uavlatelig bønn til Herren Jesus 

Kristus. Likedan må en kontinuerlig ransake 

seg selv i Guds ords lys og prøve åndene på 

Guds hellige ord. Da vil en seire i åndskampen 

og nå salig hjem til Guds bolig. 

16

1/09 Bibelsk sjelesorg 

Understrømmen og tiden 

Av Olaf Gjone 

Numedalslågen renner gjennom bygda. Livet 

der har gitt mange opplevelser og illustrasjoner. 

Jeg minnes tømmerfløtingen. Lågens strøm 

drev tømmeret nordfra og sydover til målet 

ved Larvik. Men noen ganger kunnet tømmerstokkene 

bli presset i feil retning. Mot Lågens 

understrøm. Årsaken? Det kom noen kraftige 

vindkuler sydfra. De skapte en motgående 

overstrøm. Men alltid kom understrømmen til 

sin rett. Og tømmeret drev igjen i riktig retning. 

Understrømmen var sterkere enn alle vindkuler 

med overstrøm. 

På ferden vår til himmelen må vi regne med 

en del motstrøm. Djevelen, verden og vårt eget 

kjød sørger for det. 

Men gjennom dette livet, med så mange farer, 

går det en understrøm som vil føre oss i riktig 

retning. Det er syndenes forlatelse i Jesu blod Ef 

1,7. Det strømdraget kommer fra himmelen, og 

det fører oss dit. Den kom inn i verden ved Jesu 

soningsdød på Golgata kors. Den er sterkere 

enn alle motgående overstrømmer. ”Der synden 

ble stor, ble nåden enda større!”. Rom 5,20 

Dette leses nok av mennesker som er presset 

i feil retning. Hva skal du gjøre? Med syndserkjennelse 

skal du ta din tilflukt til Jesus. 

Da er du i nådens strøm. Jeg har selv vært i 

gal retning. Men strømmen fra Golgata reddet 

meg. 

På Golgata veller det nåde ut. Strømmen fra 

himmelens Gud. 

Understrømmen fører oss riktig vei. I Jesus 

er nåde for deg og meg. 

Fra s. 18 bilde både av innholdet og av 

innlednings- og forfatterspørsmål. 

På mange måter er Yris bok et korrektiv 

til Hvalvik og Stordalens bok: ”Den store 

sannheten”. Den blir brukt som lærebok i 

forbindelse med grunnfagsstudier i kristendom, 

men er svært påvirket av bibelkritisk teologi. 

Løgneren har hvisket dem mange ord i øret. 

Derfor er vi svært glad for at vi kan legge Yris 

bok i hendene på disse studentene slik at de kan 

få en bok som styrker troen på Guds ord. 

Personlig skulle jeg ønske at Norvald Yri 

kunne ha siktet seg sterke inn på disse unge som 

i dag stort sett er prisgitt bibelkritisk teologi. 

Mye av litteraturen som det er referert til, har 

mer historisk interesse enn aktuell. Det burde 

vært aktuelt å ta for seg flere av de lærebøkene 

som blir brukt på Universitet og Høyskoler 

i dag og sette dem under Skriftens lupe. Våre 

unge trenger en håndsrekning. 

Norvald Yri har gitt oss en innføring i 

Skriften som er svært verdifull. Den krever en 

god del av leseren, men så gir den desto mer. 

Jeg ønsker at mange vil skaffe seg denne boken 

og bruke den. 

Fra s. 20 Nå gjelder det Den Norske 

Kirke og alle som bærer Kristi navn i dette 

landet. 

Hvorfor stenger dere ikke kirkedørene? 

Hvorfor avsettes ikke de professorer som har 

forledet studentene? Hvorfor blir ikke kirkestatsråden 

og regjeringssjefen stevnet for retten! 

Hvorfor er der ingen som griper tak i de stakkars 

kvinnene som er forledet til å tro at de tjener 

Gud og taler dem til rette. Begriper vi ikke at 

hele folket nå står i overhengende fare for å bli 

utslettet? Det er forferdelig å falle i hendene på 

den levende Gud, FORFERDELIG! 

Land, land land! Hør Herrens ord: Vend om! 

Vend om NÅ! 

17

Bokmelding 

1/09 

Ny bok: ”Den store sannheten” 

Av Kjell Dahlene 

Etter å ha lest Norvald Yris siste bok, satt jeg 

tilbake med to bibelord. Først: ”La det stå fast 

at Gud er sannferdig, men hvert menneske er 

en løgner”. Rom 3,4 og det andre: ”Den som 

ikke tror Gud har gjort ham til en løgner”. 

1 Joh 5,10. Det er alvorlig å stille seg i 

motsetning til Guds sannhet. 

Yri har gitt boken sin tittelen ”Den store 

sannheten” fordi han tror at Gud er Sannhet og 

at han har gitt oss sannheten i sitt ord. Derfor er 

det befriende å lese en bok som denne. 

Boken er en innføring i alle de 66 bibelske 

bøkene i Bibelen. Den gir god oversikt og 

kunnskap om den enkelte bok. Vi blir ført inn i 

Bibelens verden. Mange bøker som tar for seg 

Bibelen på denne måten, oppholder seg for det 

meste omkring Bibelen. Men Yri makter på en 

tillitsfull og innsiktsfull måte å føre oss inn i 

hovedtankene i det enkelte Skrift. 

En stor del av boken er viet Mosebøkene, 

omkring en fjerdedel. Det er ikke tilfeldig. 

De legger grunnlaget for hele den kristne tro. 

Derfor har Løgnens Far rettet kraftige angrep 

nettopp mot denne delen av Skriften. 

Yri gir en omfattende innføring i de 

tanker og meninger som den såkalte kritiske 

”bibelforskning”, har brakt til torgs om 

Mosebøkene. Kan hende er den noe for stor 

og for vanskelig for noen lesere, Til gjengjeld 

gir den dem som vil fordype seg i disse 

spørsmål, en god og interessant innføring i 

de tankebygninger som har kommet fram opp 

gjennom årene. 

Angrepene på Bibelens troverdighet og 

historisitet blir tilbakevist på en rolig og 

ballansert måte. Han støtter seg i stor grad på 

bibelforskerne Edvard J. Young, Gleason L. 

Archer og Wilhelm Möller. Særlig henviser 

han mye til Möller. Han bygger opp om tilliten 

til Bibelen. Derfor er det trist at hans bok 

”Frelseshistorien i Det gamle Testamente” ikke 

lenger er tilgjengelige på norsk. 

Tittel: Den store sannheten 

Forfatter: Dr. Norvald Yri 

Forlag: N Y Media, 2008 

Jeg vil fremheve og gi min fulle tilslutning til 

det Yri gir i en av sine konklusjoner: ”Dermed 

blir det umulig for bibeltro GT forskning å følge 

slike og lignende metoder. De må forkastes som 

uvitenskapelige i forhold til Skriften som frelseshistorie 

og spesiell åpenbaring. Metodene fører 

inn i en studieteknikk som tolker tekstene imot 

Skriftens egen åpenbaringssammenheng.” s 86. 

I innføringene til de andre GT skriftene gir 

han en oversiktlig sammenfatning og innføring 

i hovedtankene. Av og til kan det bli noen 

gjentakelser som står nokså nær hverandre. 

Han tar opp de kritiske spørsmål som er stilt 

til den enkelte bok og gir greie svar. I det hele 

bygger den opp om tilliten til Guds ord. 

Viktig og interessant er det at han gir rom og 

utlegger litt om Det nye testamentets forhold til 

en del av disse bøkene. Sammenhengen mellom 

disse to testamentene i vår Bibelen, blir knyttet 

godt sammen. 

Hovedtyngden av boken ligger på Det gamle 

testamente. Det er bra. Mange bibellesere 

trenger hjelp til å trenge inn i denne viktige 

parten av Guds ord. 

I behandlingen av de enkelte skriftene i Det 

nye testamente, følger Yri den samme modell 

som i GT. Det enkelte skrift får en oversiktlig 

og god innføring. Han viker ikke unna de 

mange spørsmål og kritiske merknader mange 

”forskere” fører fram. Spørsmålene som er 

knyttet til forskjellene i de fire evangeliene, 

blir drøftet på en god måte. Brevlitteraturen er 

behandlet på en kortfattet, 

men gir likevel et godt Forts. s. 17 ⊳ 

18

1/09 Bibelforum 

Kvinnelige prester – hvorfor ikke? 

Av Lars Lode 

1 Kor 14. 

Norsk er et vanskelig språk. Ikke talemålet, men 

det skrevne ordet. For meningen bæres ikke 

bare av de ordene som er skrevet, men også av 

tonefall og trykk, som vi ikke har merket av i 

skrift. 

Mange som har lest 1Korinterbrev, eller bare 

kapitel 14, sitter tilbake forvirret, rådville. Hva 

mener i grunnen Paulus om dette? Tidligere i 

brevet har han gått hardt ut mot kvinner i Guds 

hus, vil at de skal bære hodeplagg, sier at de 

skal tie i forsamlingen, og så ender det opp 

med at det vesentlige ser ut til å være at det går 

sømmelig og ordentlig for seg. 

Der er tre viktige grunner til denne 

forvirringen. Den ene er at de fleste vel ikke har 

lest hele brevet i sammenheng, og de som har 

gjort det, har glemt vesentlige ting i den store 

sammenhengen. 

Den andre grunnen er at å oversette det 

greske uttrykket kata taxin med ord som orden 

og ordentlig er helt misvisende på norsk. Det 

betyr nemlig i samsvar med forordning, ordre, 

Herrens orden! Luk 1,8; Kol 2,5; Hebr 5,6; 6,20; 

7,11.17; Mt 28,16; Rom 13,1. 

Den tredje grunnen er at leserne sjelden 

er klar over hvor viktig forskjellen mellom 

vanlige setninger og avgrensingssetninger kan 

være. Ofte er det bare trykkmønsteret som er 

forskjellig, og det er ikke avmerket i tekstene. 

Avgrensingssetninger bruker vi når vi vil rette 

på feil, eller vil finne ut om de vi samtaler med 

har misoppfattet noe. Det kan være nektende 

setninger, spørsmål, og det kan være utsagn som 

begrenser eller utvider det som er sagt, hørt eller 

tenkt. Eksempel: 

1. Far kom tidlig hjem i går. (nøytralt) 

2. Far kom tidlig hjem i går. (uventet) 

3. Far kom tidlig hjem i går. (ulikt andre dager) 

4. Far kom tidlig hjem i går. (til forskjell fra 

andre) 

5. Far kom tidlig hjem i går! (uventet, men sant) 

I formanende og forklarende tekster er de fleste 

setningene avgrensende. 

På gresk og hebraisk er det viktigste 

kjennemerket ordstillingen, 

Og så kommer det skammelige. Det ser ut til 

at kjennskapet til gresk og hebraisk ordstilling 

blant teologer, bibeloversettere og teologiske 

professorer er så skral at de fleste later som om 

setningsbygning ikke har noen mening. Der den 

greske – og den hebraiske – teksten er entydig 

driver de som fagfolk skulle være på med 

gjetting, somme tider rett, andre ganger galt. 

Det samme gjelder Bibelselskapets nye lydbok 

av NT. Norsk Bibel er ikke det spor bedre. Og 

på engelsk er det like ille. Bedre er det for den 

som kan fransk, for der er ordstillingen delvis 

ulik i de to setningsslagene, som på gresk og 

hebraisk. 

1 Kor 14,34-40 

Vi skal nå ta for oss 1Kor 14,34-40, der mange 

slike avgrensings-setninger er i bruk. Først 

skal vi skrive av oversettelsen uten å merke 

avgrensingstrykket, så skal vi merke det med 

kursiv skrift. 

Bibelselskapet 2005 lyder slik: 

”Som i alle de helliges menigheter (34) skal 

kvinnene tie når menigheten samles. Det er 

ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne 

seg, som også loven sier. (35) Men er det noe 

de vil lære, så la dem spørre sine egne menn 

hjemme. For det er en skam for en kvinne å 

tale i menigheten. (36) Var det kanskje fra dere 

Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er 

kommet? 

(37) Hvis noen mener seg å være profet eller 

ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver 

til dere er Herrens bud. 38 Den som ikke godtar 

dette, blir selv ikke godtatt. 

(39) Derfor, mine søsken: vær ivrige etter 

å tale profetisk, og hindre ikke tungetale. (40) 

Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg”. 

19

Bibelforum 

1/09 

I denne teksten er der noen steder tydelige 

avgrensingssetninger, f.eks. “som loven også 

sier”, og “Var det kanskje fra dere Guds ord 

gikk ut?” 

Men der er mer enn som så. Vi leser hele 

teksten om igjen med kursivmerking der det 

sterke trykket skal være, underforstått stoff i 

parantes. Saklige feil settes i hakeparantes. 

Som i alle de helliges menigheter (34) skal 

kvinnene tie når menigheten samles. Det er 

ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne 

seg, som også loven sier. (35) Men er det noe 

de vil lære, så la dem spørre sine egne menn, 

(og gjøre det) hjemme! For det er en skam for 

en kvinne å tale i menigheten. (36) Var det 

kanskje fra dere at Guds ord gikk ut? Er det 

bare til dere ordet er kommet? 

(37) Hvis noen mener seg å være profet eller 

ha åndsgaver, så skal han vite at det (de ting) 

jeg skriver til dere, er [et] bud, Herrens bud!! 

(38) Den som ikke godtar dette, blir selv 

ikke godtatt. 

(39) [Derfor] Altså, mine søsken: vær ivrige 

etter å tale profetisk, og hindre ikke tunge-tale. 

(40) [Men] la alt gå sømmelig og [ordentlig] 

for seg. 

Dette lyder en god del klarere, men fremdeles 

skaper avslutningen forvirring. Hovedfeilen 

er at vers 39-40 er behandlet som om det var 

en logisk eller praktisk følgeslutning ut fra 

det foregående, slik bindeordet Derfor viser. 

Det er feil. Disse to versene er oppsummering 

av hovedsakene. De burde vært innledet med 

bindeordet Altså. For eksempel slik: 

(39) Altså, mine søsken/brødre: Vær ivrige 

etter å tale profetisk, og tale som er i tunger skal 

ikke hindres. (40) Alt må skje som det sømmer 

seg, i samsvar med (Herrens) forordning. 

Profetisk tale, tungetale og hindring av 

vanlig tale var et hovedemne i kapitel 14. 

Profetisk tale skal fremmes, tunge-tale skal 

ikke utelukkes, men for kvinner er vanlig tale 

ikke tillatt i menighetens fellessamling. 

Og så til vers 40. I alle tidligere norske 

oversettelser er det, slik som i BS 2005, 

oversatt slik at leserne forledes til å tro at der 

bare er tale om at profeti og tungetale ikke skal 

virke støtende på vantro som slenger innom 

en menighetssamling, som antydet i vers 23. 

Dette er en fullstendig umulig forståelse av det 

greske kata taxin. 

For det første står dette verset i 

1Korinterbrev. De fire første kapitlene bruker 

apostelen til å gjenoppfriske skriftprinsippet. 

Det går kort sagt ut på at i kristen sammenheng 

er verdens visdom intet annet enn dårskap, 

dårskap, DÅRSKAP! Det eneste holdbare er 

Guds ord, bare Guds ord og alt Guds ord. 

Kristi kirke trenger ikke kvinnelige prester. 

Herren har forbudt dem å undervise og å tale 

i menighetens samling. Å la kvinner lede 

menighetens gudstjeneste er å gjøre den til en 

avgudstjeneste, der mennesker setter seg opp 

mot Herren og hans bud. 

Gudstjenesten skal avspeile Kristi møte med 

sin forlovede, med sin tilkommende brud. Å la 

kvinner gjøre tjeneste ved alteret er å gjøre de 

til tjenere for Guds motstander! 

I den gamle pakt var tjenesten ved 

alteret forbeholdt Aron og hans mannlige 

etterkommere. Der var dødsstraff for andre 

som dristet seg til å ofre eller brenne røkelse. 

Da Aron og hans fire sønner skulle innvies til 

prestetjenesten mistet to av dem livet. De hadde 

gjort en ’liten’ feil... 3Mos 10. 

Senere kom striden om forskjellen mellom 

det almenne prestedømmet som hele Israel var 

innviet til og den aronittiske prestetjenesten. 

Hvorfor var altertjenesten forbeholdt noen få 

når hele folket var hellige? 

Gud svarte på sin måte. Jorden åpnet seg 

under føttene til opprørslederen, han og hele 

hans hus, ja alt som var hans forsvant ned i 

avgrunnen. Og av de 250 medsammensvorne 

var der bare igjen – 250 små bronsebrett. Ild fra 

himmelen hadde fortært de ulydige. 

Hvorfor vil dere utfordre den levende hellige 

Gud?? 

I 1 Kor 10 minte apostelen korinterne om 

fem ganger da Herren hadde truet med å utslette 

hele Israels folk på grunn av synd og ulydighet. 

Korinterne sto i samme faren. Det kunne hende 

at Gud gjorde ende på hele 

den store menigheten der. Forts. s. 17 ⊳ 

20

1/09 Aktuelt emne 

Aksjon Ekteskap 09 


Statsstipendiat og filosof Nina Karin Monsen 

har sammen med sin mann, dr.juris. Helge Johan 

Thue startet en aksjon for det gamle ekteskap 

imot den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven 

som gjelder fra 01.01.2009. Aksjonen er kalt: 

AKSJON EKTESKAP 09. 

Vi er svært takknemlig for denne aksjonen 

og vil oppfordre våre lesere til å støtte den. 

Særlig oppfordrer vi de enkelte ektepar å skrive 

inn til Folkeregisteret og Justisdepartementet 

om at dere vil bevare det gamle ekteskapet. 

Dere kan gjerne bruke formuleringene som 

dere finner nedenfor. 

Nina Karin Monsen skriver i en mail den 

5. januar: ”Det er gledelig å fortelle at det er 

et jevnt sig av interesserte. Dette kan bli en 

folkebevegelse av det gamle slaget: NEI TIL 

DET NYE EKTESKAPET! GI OSS DET 

GAMLE TILBAKE! 

Kort orientering: 

Alle kan delta i aksjonen, uansett tro eller 

livssyn. AKSJON EKTESKAP 09 dreier seg 

om enkel jus, filosofi og logikk. 

Det gamle ekteskapet er som dere vet borte, 

men ektepar blir ikke spurt om de vil tre inn i 

den nye loven. Ingen nye kan gifte seg etter den 

gamle loven. Partnerskapsloven er også fjernet, 

men partnere kan si nei til den nye loven, og 

fortsatt være partnere. Men ingen nye kan bli 

partnere. Myndighetene har altså respektert 

partnernes individuelle frihet og rett til å 

samtykke, til tross for likheten mellom de to 

lovene. Karen Kristine Friele har uttalt at hun 

vil si nei, hun liker sitt partnerskap. (Nettavisen 

11.06.08) 

Noen hevder at det gamle ekteskapet lever 

videre, fordi endringen ikke har økonomiske 

konsekvenser. Da ekteskapsloven ble forandret 

i 1927, (formuesordningen mellom ektefellene), 

fikk alle anledning til å velge hvilken ordning 

som passet dem best. 

Men denne endringen har innført tvil om 

selve det enkelte ekteskapets gyldighet: 

Høringsuttalelsene fra kristne forsamlinger var 

entydig imot endringen. Frivillig samtykke til 

ekteskap er absolutt nødvendig for at et ekteskap 

er gyldig. Begge parter må samtykke. 

Den nye loven har dramatiske konsekvenser 

for synet på hva et ekteskap er og familiens 

betydning. Barnets menneskerettigheter er 

angrepet, det mister retten til en far. Et barn 

kan nå få en medmor istedenfor sin far og 

tape farsarven. Barnet kan med statens hjelp 

avles frem av homofile i og utenfor ekteskap. 

Konsekvensene av loven er en legitimering av 

et inhumant menneskesyn. 

AKSJON EKTESKAP 09 gjelder i 

første omgang ekteskapets gyldighet, 

menneskerettighetene og individets frihet. 

Hvis vi som allerede er gifte, ikke samtykker 

til den nye loven, er det et viktig juridisk 

spørsmål om vårt ekteskap nå er gyldig. Hvis 

vi ikke ville ha giftet oss etter den loven, er vi 

ikke gift! Myndighetene må ha plikt til å gi oss 

et entydig svar. 

Vi skal også med denne aksjonen utforske 

om diskrimineringsloven gjelder kristne og/ 

eller heterofile ektepar, og vi altså har rett til 

likebehandling med partnere og bli respektert 

som enkeltindivider. 

Alle kan delta i denne aksjonen på fire måter: 

1. Skrive brev til Folkeregister/Justisdepartement 

med spørsmål om ekteskapets gyldighet og 

individets rett til å samtykke, velge mellom den 

gamle og den nye loven. 

2. Bli med på søksmålet mot staten som 

representanter for gruppesøksmålet. 

3. Bli med som støttemedlemmer for søksmålet, 

her kan man komme med etterhvert. 

4. Være med i tenkegrupper på forskjellige 

områder. Rettssaken kan føre til Strasbourg om 

norske domstoler ikke gir oss medhold. Men vi 

tar det skritt for skritt”. 

21

Aktuelt emne 

1/09 

Når det gjelder å sende brev til Folkeregisteret 

og Justisdepartementet, så kan en formulere et 

eget brev, eller en kan bruke følgende forslag 

og sende det til oppgitt adresse: 

1. brev: 

Det sentrale Folkeregister, 

Fredrik Selmersvei 4, 

0633 Oslo 

Eller: Pb. 6300 Etterstad, 

0603 Oslo 

Vi vil med dette gjøre oppmerksom på at 

vi ikke samtykker til at den lovendringen i 

ekteskapsloven som fant sted nyttårsaften 

31.12.08, kl. 24.00, skal gjelde for vårt ekteskap. 

Vi har giftet oss etter den gamle loven og vil 

beholde den. Herved krever vi å likebehandles 

med partnere som får rett til fortsatt å være 

partnere etter 1.1.09, og si nei. 

Undertegnes med navn, kjønn og 

personnummer. 

2. brev: 

Justisdepartementet, 

Akersgt. 42, 

0180 Oslo 

Vi vil med dette be om informasjon om vårt 

nåværende ekteskap fremdeles er gyldig etter at 

den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1.1.09. Vi 

brukte ikke denne loven da vi giftet oss, og vil 

understreke at vårt samtykke til ekteskap nå ikke 

lenger strekker til. 

Den helt avgjørende forutsetning for et 

gyldig ekteskap er at det er basert på frivillighet 

og samtykke., jfr. Ekteskapsloven § 1.a. Gml. 

Ordning. 

Undertegnes med navn, kjønn og 

personnummer. 

Vi vil oppfordre alle våre gifte lesere å sende 

brev og si ifra til de respektive instanser. 

Fra s. 27 to sider. En som vendte mot 

mennesker og en mot Gud. Innsiden kunne stå 

for Guds ansikt og vinne hans velbehag. Utsiden 

mot mennesker vitnet om Gud og derfor stengte 

det. 

Prestene som gjorde tjeneste i Det Hellige så 

et vakkert teppe. De beundret det, men hadde 

ingen adgang gjennom det. Det var en barriere. 

Vi må understreke at det var ikke at Jesus kom 

til denne verden som åpnet adgangen for oss til 

Gud. Heller ikke hans fullkomne liv. Det var 

uten synd og åpenbarte Guds nærvær blant oss. 

Forhenget som er et vitnesbyrd om Jesu person, 

åpnet ikke vei. Aron åpnet ikke veien. Like fort 

som den ble åpnet ble den stengt igjen. 

Det var ved Jesu død at veien til samfunn 

med Gud ble åpnet. Forhenget i templet revnet 

fra øverst til nederst da Jesus utåndet på korset. 

”Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og 

forhenget i templet revnet i to, fra øverst til 

nederst” Mark 15,37-38. 

Det splittede forhenget erklærer at veien til 

Gud er åpnet. Kristi død, hans blod har åpnet 

veien for oss inn i Guds nærhet. Forhenget som 

ble splittet midt på, er tegnet på at Kristus har 

åpnet veien for oss til Guds trone. 

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet 

til å gå inn i helligdommen. Til den har han 

innviet for oss en ny og levende vei gjennom 

forhenget, det er hans kjød” Heb 10,19-20. 

Sett vakt omkring min tanke 

og gjerde om mitt sinn! 

Så meget ondt og urent 

vil snike seg der inn. 

Det er så mange farer 

som fyller meg med frykt, 

det er så mange tanker 

som gjør mitt sinn så stygt. 

(Sangboken 544 vers 1.) 

22

1/09 Bibelstudieserie 

Sammenkomstens telt – del 4 

Av Kjell Dahlene 

Sammenkomstens telt var Guds bolig blant 

Israels folk under ørkenvandringen. Der viste 

Herren sitt nærvær. Her talte han til Moses som 

hørte Herrens røst i døren til tabernaklet. På den 

måten lærte folket Guds vilje og ledelse. 

Sammenkomsten telt hadde mange 

hemmeligheter som folket ikke forstod. Ikke 

engang de som gjorde tjeneste der, forstod 

rekkevidden av det de var en del av. Det var en 

teltbygning som hadde sitt utspring i himmelen 

og som hadde sitt endelige mål i himmelen. 

I denne artikkelen vil vi ta fram inngangene 

til sammenkomstens telt. Det var tre av dem. De 

var forskjellige, men hadde likevel mange felles 

trekk. Derfor velger jeg å behandle dem under 

ett. Det vil også være naturlig å nevne dem i den 

sammenheng de ellers hører hjemme, men da 

mer overfladisk. Inngangene er forskjellige og 

derfor er det naturlig å bruke forskjellige navn. 

Det gjør også Skriften. Den første inngangen vi 

stanser for er ”Porten til forgården”. Den neste 

er ”Teltdøren” til tabernaklet. Til slutt møter vi 

”Forhenget” som skiller mellom Det Hellige og 

Det aller Helligste. 

Fellestrekk for alle inngangene 

Ingen ting i Skriften står på slump. Hver enkelt 

del forteller oss noe om viktige frelsessannheter. 

Før vi sier noe om den enkelte inngangen, 

vil vi ta fram noe av det som er likt for alle 

inngangene. 

De vendte alle den samme vei 

Alle tre inngangene i Sammenkomstens telt 

vendte mot øst. De fulgte etter hverandre på rett 

linje. 

”Men foran tabernaklet, mot øst, foran 

sammenkomstens telt, mot solens oppgang, 

hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir” 

4 Mos 3,38. 

Inngangen til samfunnet med Gud vender 

mot øst. Hvorfor det? Det har sammenheng med 

at mennesket etter syndefallet ble drevet ut av 

Edens have mot øst. 

”Han drev mennesket ut, og øst for Edens 

hage satte han kjerubene og det luende sverd 

som svingte hit og dit for å vokte veien til livets 

tre” 1 Mos 3,24 Etter å ha myrdet Abel drog 

Kain bort fra Herrens åsyn. Igjen er retningen 

angitt. 

”Så drog Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte 

seg i landet Nod, øst for Eden” 1 Mos 4,16. 

Inngangene til sammenkomstens telt vendte 

mot øst fordi de vendte seg til syndere. Det 

var de som skulle komme tilbake til samfunn 

med Gud, og de taler også om hvordan det var 

mulig. 

Hans frelsergjerning mot syndere sprenger 

alle grenser. 

”Så langt som øst er fra vest, lar han våre 

misgjerninger være langt fra oss” Sal 103,12. 

Herren vender seg mot øst for å ta imot 

syndere. Synderen vender seg mot vest og tar 

imot det Herren vil gi av sine gaver. 

De var like store 

Alle inngangene var like store. De utgjorde 

hundre kvadrat i alen. Porten i forgården var tjue 

ganger fem alen, mens de to andre inngangene 

var på ti ganger ti alen. 

Tallet hundre synes å tale til oss om 

fullkommenhet. Selve den fullkomne fylde. 

Jesus taler om den fullkomne avling. Den 

gav hundre foll. Matt 13,23. 

Videre forteller han om hyrden som hadde 

hundre sauer, men som ikke kunne miste en, 

men gikk av sted for å lete den opp. Luk 15,4. 

Det fullkomne og fylden kommer fram 

i forbindelse med Jesus. Han kom i tidens 

fylde. Gal 4,4. Og han som kom, måtte være 

fullkommen. 

”For en slik yppersteprest var det vi måtte 

ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og 

opphøyet over himlene” Heb 7,26. 

23

Bibelstudieserie 

1/09 

De besto av de samme stoff og farger 

Herren gav klare påbud om hvordan disse 

inngangene skulle se ut. Alle inngangene 

var laget av tepper. De skulle bestå av blå og 

purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet 

lingarn. 

Denne beskrivelsen er gjentatt tjuefire 

ganger i forbindelse med Sammenkomstens 

telt. Det gjelder disse inngangene, teppene 

som dekket tabernaklet og yppersteprestens 

embetsdrakt. Alle gangene kommer fargene i 

denne bestemte rekkefølge. 

”I porten til forgården skal det være et 

forheng, tjue alen langt, av blå og purpurrød 

og karmosinrød ull og fint tvunnet lingarn med 

kunstsøm, med fire stolper og fire fotstykker til 

dem” 2 Mos 27,16. 

”Til teltdøren skal du lage et teppe av blå og 


lingarn med utsydd arbeid” 2 Mos 26,36. 

”Så skal du lage et forheng av blå og 


lingarn. Det skal lages i kunstvevning med 

kjeruber på” 2 Mos 26,31. 

Vi vil ta fram noen av detaljene i 

disse teppene som dannet inngangene til 

sammenkomstens telt. 

Blått 

er den første fargen som blir nevnt. Blått er 

himmelfargen. Den vitner om det himmelske. 

En hånd er rakt ut fra Guds himmel mot 

syndere. Denne fargen vitner om Kristus, 

om hans opphav og hvor frelsesoppdrag ble 

født. Han representerte himmelen på jord. 

Dette kommer klart fram i Jesu samtale med 

rådsherren Nikodemus. 

”Og ingen er steget opp til himmelen 

uten han som er steget ned fra himmelen, 

Menneskesønnen, som er i himmelen” 

Joh 3,13. 

Døperen Johannes hadde fått lys over dette 

og sier: 

”Han som kommer ovenfra, er over alle. Den 

som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. 

Han som kommer fra himmelen, er over alle” 

Joh 3,31. 

Purpurrødt 

er kongefargen. På den fargen ble kongene 

gjenkjent. Kongedømmets farge møter vi i 

alle inngangene. Den vitner om Jesu Kristi 

kongedømme. Erkeengelen Gabriel gjorde det 

klart for Maria ved bebudelsen. 

”Se, du skal bli med barn og føde en sønn, 

og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være 

stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren 

skal gi ham hans far Davids trone, og han skal 

være konge over Jakobs hus til evig tid, og det 

skal ikke være ende på hans kongedømme” Luk 

1,31-33. 

Da Jesus ble født, søkte vismennene fra 

Østen etter jødenes konge. 

”De sa: Hvor er den jødenes konge som er 

født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er 

kommet for å tilbe ham” Matt 2,2. 

Jesus gjorde dette kjent på palmesøndag da 

han kom ridende til Jerusalem på en eselfole. 

Profeten Sakarias hadde forutsagt det (Sak 9,9) 

og det ble oppfylt. 

”Men dette skjedde for at det skulle bli 

oppfylt som var sagt ved profeten: Si til 

Sions datter: Se, din konge kommer til deg, 

saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets 

fole” Matt 21,4-5. 

Pilatus fikk et bekreftende svar da han spurte 

om Jesus var konge. 

”Pilatus sa da til ham: Men konge er du altså? 

Jesus svarte: Du sier det, jeg er konge. Til dette 

er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, 

at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er 

av sannheten, hører min røst” Joh 18,37. 

Soldatene gjør narr av Jesu kongedømme 

og satte en tornekrone på hans hode og slang er 

purpurkappe over skuldrene hans. 

Jesus er konge. Ingen har mer rett til 

purpurfargen enn han. 

”For han skal herske som konge til han 

får lagt alle sine fiender under sine føtter” 

1 Kor 15,25. 

”Den evige konge, den uforgjengelige, 

usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all 

evighet! Amen” 1 Tim 1,17. 

I Åpenbaringsboken finner vi mange vitnesbyrd 

om ham som konge. 

24


”Kongedømmet over verden tilhører nå vår 

Herre og hans Salvede, og han skal være konge 

i all evighet” Åp 11,15 Se også: Åp 11,17, 15,3, 

17,14, 19,6, 19,16. 

Karmosinrød eller skarlagenrødt 

er blodets farge. Det forteller oss at Gud ble 

menneske. Han fikk del i blod og kjød som oss. 

Den himmelske konge ble menneske. 

”Da nå barna har del i kjød og blod, fikk 

også han på samme vis del i det, for at han 

ved døden skulle gjøre til intet den som hadde 

dødens velde, det er djevelen” Heb 2,14. 

Men skarlagensfargen forteller mer enn å bli 

ett med oss. Den forteller om den lidelse han 

tok på seg og den blodige død han måtte dø for 

å frelse oss. 

”Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var 

langt borte, kommet nær til ved Kristi blod” 

Ef 2,13. 

Det hvite lin 

forteller oss om Jesu hellighet og rettferdighet 

som var forutsetningen for at han kunne åpne 

veien for oss til himmelen, til frelse og samfunn 

med Gud. 

Lin er prestens klesdrakt og det er symbol 

på det som er akseptert hos Gud. Det er en 

himmelsk klesdrakt. Både engler og de hellige i 

himmelen er bærere av lin. Åp 15,6; 19,8.14. 

Ingen har større rett til linet enn Kristus og 

det er et vitnesbyrd om ham. 

Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort 

til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige 

for Gud” 2 Kor 5,21. 

”Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort 

våre synder, og synd er ikke i ham” 1 Joh 3,5. 

Kunstvevde tepper 

Om inngangsteppene står det hva de skulle lages 

av og fargene som skulle nyttes. I tillegg blir 

det markert at det skal være kunstsøm i porten. 

2 Mos 27,16. I teltdøren står det utsydd arbeid. 

2 Mos 26,36. Og forhenget til Det Aller Helligste 

skulle lages i kunstvevning med kjeruber på. 

Det står ingen ting om hvordan denne 

kunstvevingen så ut utover forhenget som 

fikk brodert inn kjeruber av gull. Jeg har sett 

kunstferdige forsøk med dette, men det blir 

å famle i blinde. Men oppgaven ble gitt til 

personer som på en særlig måte, var utrustet av 

Den Hellige ånd. 2 Mos 35,31. 

Når det gjelder ham som alt dette er et 

vitnesbyrd om heter det i Skriften: ”Engelen 

svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal 

komme over deg, og Den Høyestes kraft skal 

overskygge deg. Derfor skal også det hellige 

som blir født, kalles Guds Sønn” Luk 1,35. 

✂ 

Vi ønsker å gi deg 

åndelig veiledning 

- Oppbyggelige stykker 

- Bibelstudieserier 

- Sjelesorg 

- Kristen etikk 

- Trosforsvar 

- Aktuelle spørsmål 

- Sang og musikk 

- Med mer 

Sendes til: 

Bibelsk Tro 

Postboks 264 

4367 Nærbø 

Betales med giroblankett som 

følger med første tilsendte blad. 

Navn: 

Adr: 

Seks nummer i året for kr. 160,- (studenter: 140,-) 

Tegn 2009-abonnement nå, og du får GRATIS nr. 5 og 6 for 2008, 

samt andaktsboka “I lys av Ordet”. 

25

Bibelstudieserie 

1/09 

Den Hellige Ånd utførte ikke bare et kunstverk, 

men et under i Marias morsliv der fargene i 

disse inngangsteppene får sin fulle oppfyllelse. 

Med hvilken rett kan vi tale om Kristus 

i forbindelse med disse forhengene? Er det 

grepet ut av løse luften. Nei, Skriften selv taler 

på denne måten. 

”Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til 

å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet 

for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, 

det er hans kjød” Heb 10,19-20. 

Forhenget er altså et vitnesbyrd om Jesu 

legeme. Vi forstår at profeten ser innholdet 

i dette allerede 800 år før Kristi fødsel og 

profeterer: 

”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. 

Herredømmet er på hans skulder, og hans navn 

skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig 

Far, Fredsfyrste” Jes 9,6. 

Jesus er døren 

Å se døren eller inngangen til Guds rike og 

Guds rikes skatter, har solid dekning i Jesu egne 

ord. 

”Jeg er døren. Om noen går inn gjennom 

meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og 

gå ut og finne føde” Joh 10,9. 

Jesus er den avgjørende person når det 

gjelder frelse. Derfor er evangeliets forkynnelse 

en innbydelse til å komme til ham. Han er den 

eneste som kan gi frelse. 

Og det er ikke frelse i noen annen. For det 

finnes ikke noe annet navn under himmelen, 

gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved” 

Apg 4,12. 

”For det er én Gud, og én mellommann 

mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus 

Jesu” 1Tim 2,5. 

Porten til forgården 

Den skiller seg fra de to inngangene ved at den 

er dobbelt så bred. Vi har ikke med en trang 

port å gjøre. 

Denne inngangen vitner om bredden i den 

frelsesomsorgen Kristus kom med. 

”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men 

gav ham for oss alle, hvordan skulle han 

kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” 

Rom 8,32. 

”Han som vil at alle mennesker skal bli frelst 

og komme til sannhets erkjennelse” 1Tim 2,4. 

”For vi har satt vårt håp til den levende Gud, 

han som er alle menneskers frelser, mest deres 

som tror” 1 Tim 4,10. 

”For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle 

mennesker” Tit 2,11. 

Støttene i porten skulle være av sølv. Sølvet er 

forløsningens metall. Teppet i inngangen skulle 

Støttefond for 

evangelisk arbeid 

og misjon 

Stiftelsen På Bibelens Grunn 

v/Svein Brattgjerd, 

Kollerudv. 26 

3031 Drammen 

Konto: 6138.06.35339 

26


henge på sølvstenger. Det vil være et vitnesbyrd 

om at hele teppet hviler på forløsningen. 

”Stolpehodene var kledd med sølv, og 

stengene til dem var av sølv” 2 Mos 38,19. 

Hele meningen med Guds Sønns komme til 

denne verden, hviler på forløsningen. 

Porten til forgården førte inn til det sted hvor 

soningen skjedde og der renselsen ble utført. 

Slik fører Kristus inn i sitt frelsesverk med 

soning, syndstilgivelse og renselse for all synd. 

Døren til Det Hellige 

Denne inngangen var like stor som porten inn til 

forgården, men bredden var bare det halve. Men 

i tillegg var den dobbelt så høy. 

Det forteller oss at det var begrensninger 

ved denne inngangen. De som hadde adgang 

gjennom denne døren, var alle prester. Deres 

oppgave var en tjeneste for Gud og for folket. 

Kristus er en prest som langt overstiger 

prestene som stammet fra Aron. Kristi 

prestetjeneste er etter Melkisedeks vis. Det 

har ingen begrensninger. Han oppfyller alt 

som er knyttet til Det Hellige og har et evig 

prestedømme. Sal 110,4; Hebr 6,20. 

Også Guds barn som har blitt forlikt med 

Gud, fått sin synd slettet ut og født på ny, er blitt 

prester. 1 Pet 2,9. Vi er kalt inn i en tjeneste for 

Gud. 

Men alt som er knyttet til denne tjenesten, har 

med Kristus å gjøre. En må gå inn gjennom den 

døren som er Kristus til tjenesten i Det Hellige. 

Guds barns bønn og tilbedelse, tjeneste og 

offer kan bare vinne Guds velbehag gjennom 

Jesus Kristus. Skilt fra Kristus kan ingen kristen 

utføre noe arbeid som den hellige Gud kan ha 

behag i. Gjennom Kristus ser Gud på all vår 

gjerning på en helt ny måte. Vi kan ingen ting 

utrette av oss selv. 

”For Gud er den som virker i dere både å 

ville og å virke til hans gode behag” Fil 2,13. 

Guds ord understreker Kristus som den 

sentrale del av all vår gjerning i hans rike. 

”- og alltid takker Gud og Faderen for alle 

ting i vår Herre Jesu Kristi navn” Ef 5,20. 

”La oss derfor ved ham alltid bære fram 

lovprisningsoffer til Gud, det er: frukt av lepper 

som priser hans navn” Heb 13,15. 

Vår åndelige tjeneste er bare behagelige for 

Gud ved Jesus Kristus. 

”Om noen taler, han tale som Guds ord. Om 

noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud 

gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus 

Kristus – ham som æren og makten tilhører i all 

evighet. Amen” 1 Pet 4,11. 

”Kom til ham, den levende stein, som vel ble 

vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar 

for Gud, 5 og bli også selv oppbygd som levende 

steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap 

til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud 

til behag ved Jesus Kristus” 1 Pet 2,4-5. 

Forhenget til det aller helligste 

Dette forhenget hadde samme størrelse og 

utforming som døren inn til Det Hellige. Det 

samme gjaldt fargene det skulle inneholde. 

Utformingen skulle skje etter Åndens veiledning 

av kunstnere som var utrustet til det av Gud. 

”Så laget de forhenget av blå og purpurrød 

og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. De 

gjorde det i kunstvevning med kjeruber på. Og 

de laget fire stolper av akasietre til forhenget og 

kledde dem med gull. Hakene på dem var av 

gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem” 

2 Mos 36,35-36. 

Denne inngangen skiller seg fra de to andre 

på to områder. Først ved at opphenget er 

annerledes og dernest at kjeruber skulle veves 

inn i selve teppet. 

Dette forhenget understreket Guds hellighet. 

Det var ingen åpen vei. Bare en gang i året 

fikk ypperstepresten adgang. Også det hadde 

klare begrensninger. Han måtte ikke tre innfor 

forhenget uten offerblodet. 

”Men i det andre teltet går bare ypperstepresten 

inn, én gang om året, og da ikke uten 

blod, som han bærer fram for seg selv og for 

folkets forseelser” Heb 9,7. 

Kjerubene som ble vevd inn i teppet, minner 

om kjerubene som voktet adgangen til Edens 

hage etter fallet. Veien til samfunn med Gud var 

stengt. 1 Mos 3,24. 

I møte med dette forhenget 

vil vi framheve: Det hadde Forts. s. 22 ⊳ 

27

Kristen omsorg 

1/09 

Fjernadopsjon i Ukraina 


Som vi skrev i nr 6/2008 av 

Bibelsk Tro ønsker Stiftelsen 

På Bibelens Grunn å støtte 

arbeidet til Stiftelsen KPK- 

Ukraina i Ukraina ved 

god kristen litteratur og 

fjernadopsjon. 

Det første prosjektet er å 

få oversatt ”Jesus fant meg” 

til ukrainsk. Det arbeidet er 

allerede i full gang. Det er en 

som heter Victor Olya som 

oversetter heftet til ukrainsk 

fra russisk og engelsk. 

Vi vil oppfordre leserne til å 

be spesielt for dette prosjektet. 

Den som vil være med å støtte 

dette arbeidet økonomisk, kan 

sende penger til ”Støttefond 

for evangelisk arbeid og 

misjon” (se side 26). 

Når det gjelder fjernadopsjon, 

så oppfordrer vi de 

av dere som ønsker å hjelpe 

fattige barn i Uzhgorod og 

omegn å tenke over dette. 

Det er mange som trenger din 

hjelp. For kr 200 i måneden 

kan du være med å hjelpe en 

gutt eller jente til skolegang, 

helsehjelp, mat og klær. 

Skriv gjerne til Stiftelsen 

KPK-Ukraina, postboks 211, 

4358 Kleppe. Der vil du få de opplysningene du 

trenger. Vil du gi en gave til arbeidet i Ukraina, 

kan du sende det til kontonr 3212.20.34037. 

To av våre barnebarn har adoptert lille 

Daniel Shomodi. Han hører til i en fattig familie 

som bor i Uzhgorod. Han er snart 4 år og bor 

sammen med mor, far og 6 søsken i et lite rom 

på ca 10 kvadratmeter. Her lager de mat, eter 

og sover alle sammen. Faren ble skadet i en 

28 

Foto: Lille Daniel er svært begeistret for julegaver fra Norge. 

ulykke og kan ikke arbeide. Mora gjør så godt 

hun kan for barna. 

Vi ber for ham og familien hver dag om at 

Herren må se til dem i sin nåde. Legg merke 

til at Herren ser med velbehag på dem som 

forbarmer seg over (for) de fattige: ”Den 

som forbarmer seg over den fattige, låner til 

Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans 

velgjerninger” Ords 19,17.

1/09 Trossannhet 

Søker vi sannheten? 

Av Per Bergene-Holm 

Det humanistiske menneskesyn er optimistisk. 

Mennesket trenger bare kunnskap om 

virkeligheten, innsikt i hva som er rett 

og galt, så kan det velge det rette. Derfor 

brukes millioner på opplysningskampanjer 

og holdningskampanjer. Vi opplyses om 

skadevirkninger av tobakk, rusmidler og usunn 

mat. Vi gir barn og unge seksualopplysning i 

den tro at økt kunnskap gir større ansvarlighet 

og mindre uønsket adferd. Har mennesket bare 

tilstrekkelig kunnskap, er det selv i stand til å 

velge det gode. 

Men er det sant at våre valg styres av vår 

forstand og av hva som beviselig er sant og 

rett? 

Røyker og drikker vi fordi vi har opplysning om 

at det er sunt eller helsebringende? Ja, enkelte 

forskere og journalister forsøker å fortelle oss 

at vin er sunt, både i sosial og fysisk henseende. 

Men hvorfor forteller de oss ikke alt om 

alkoholens helsemessige virkninger? Vi har vel 

kunnskap nok om rusmidlenes skadevirkning? 

Men er vår adferd en fornuftig konsekvens av 

vår kunnskap om alkoholens virkninger? 

Når unge og voksne lever et fritt 

seksualliv, gjør de det fordi de har funnet at 

det er riktig og ansvarlig ut fra sin kunnskap? 

Seksualopplysningen de siste tiårene har 

visselig hatt en virkning, men har den økte 

kunnskapen ført til større ansvarlighet og mer 

bevisste og riktige valg? Kan det være at fokus 

på seksualitet i skole, i TV, i aviser og film i 

stedet vekker begjæret og styrker det? Jo mer 

det nevnes, jo mer det fokuseres, jo mer vekkes 

begjæret – et begjær som får utløsning, ikke 

bare i et mer løssluppent seksualliv generelt, 

men også i incest, voldtekt og andre overgrep. 

Vår bibel har et realistisk menneskesyn. 

Den forteller oss at vi ikke styres av vår fornuft 

eller logiske resonnement bygget på fakta. 

Vi styres imidlertid av våre begjær og lyster. 

Og mer og mer som Gud overgir mennesker 

til seg selv ettersom det faller fra Ham, jo 

mer overgir han dem nettopp i sine hjerters 

urenhet (Rom 1:21). Vi søker av naturen makt, 

selvtilfredsstillelse, ære osv. Fornuften hjelper 

oss mer å finne veien til tilfredsstillelse av våre 

begjær, enn veien til sannhet og rett! 

Mennesket søker ikke sannheten av seg selv. 

Viljen og forstanden styres ikke av objektive 

fakta og kunnskap, men av sterkere krefter 

som er virksomme i menneskets indre liv. En 

sykepleier sa en gang til meg i en samtale om 

fri abort: ”Jeg vet jo at fosteret er et liv, men 

jeg velger å ikke kalle det et liv.” Slik kunne 

hun forsvare sitt eget standpunkt med en 

viss indre logikk og et skinn av moral. Men 

hun argumenterte mot bedre vitende. Hennes 

forstand og tanke var styrt av viljen til selv å 

bestemme, ikke av sannheten. 

Mye av den vitenskap, journalistikk og 

opplysning vi møter i den moderne verden 

søker ikke å finne sannheten eller formidle 

sannheten, men søker å legitimere egne lyster 

og begjær og det en vil skal være rett og sant. 

Nyhetsdekningen fra Israel er et talende bevis 

på dette. Under skinn av sannhetssøken og 

sannhetsformidling, formidles løgn. 

Mange vet hva som er sant, men de vil ikke 

bøye seg for sannheten, for ”de elsker mørket 

framfor lyset, for gjerningene er onde”. 

(Joh 3,19-20). 

Gi tørst etter Ånden, gi trang til ditt ord, 

Gi du meg å vandre mer helt i ditt spor, 

Mer trofast og lydig, mer avdød fra meg, 

Mer ydmyk og hellig, mer, Jesus, lik deg! 

(Sangboken 532 vers 3.) 

29

Medarbeidere og skribenter i dette nummeret: 

Henric Staxäng 

Født i Lund i Sverige i 1958. Prest i Den svenske kirke 

1984-95. Fra 1996 pastor i Evangelisk Luthersk Samling 

(tidligere Lutherska Bibelstudiestiftelsen). 

Odd Eivind Stensland 

Født 1960 i Hjelmeland. Fra 1985 forkynner i Bergen 

krets av NLM. 

Kåre Altin 

Født 1948 på Stiklestad. Realskole og gymnas. Elverum 

lærerhøgskole 1972-74. ½-årsenhet i jordas tilstand. 

Lærer i ungdomsskolen 1974-94. 

Lars Lode 

Født i 1940 på Hinna, Stavanger. Misjonsskolen i 

Stavanger 1959-63. Cand. theol. MF 1964. Feltprest 

i Vatneleiren. Misjonær for NMS i Kamerun 1966-96. 

Hebraisk mellomfag 1975. Har skrevet om gresk og 

hebraisk tekstgrammatikk. 

Kjell Dahlene 

Født 1944 i Porsgrunn. Har vært forkynner, ungdomsarbeider, 

områdesekretær og bysekretær. Lærer/rektor 

ved Fjellheim bibelskole 1984-87 og 1994-95. Nå 

forkynner på landsbasis for NLM. 

Bibelsamling 

på 

Audnastrand 

leirsted 

23.-26. juli 2009 

Talere: 

Dagfinn Natland 

og Erling Yrkje 

M 

ØTER 

Bibelsk Tro – Skjæveland 

Dag Dato Kl. Møte/taler 

Onsdag 04. feb. 19:30 Bønne- og vitnemøte. 

Søndag 15. feb. 11:00 Lorents Nord-Varhaug. 

Onsdag 18. feb. 19:30 Bønne- og vitnemøte. 

Lørdag 21. feb. 19:30 Gunnar Soppeland. 

Onsdag 04. mars 19:30 Bønne- og vitnemøte. 

Søndag 08. mars 11:00 Hallvard Hetland. Nattverd. 

Onsdag 18. mars 19:30 Bønne- og vitnemøte. 

Søndag 22. mars 11:00 ?

Et lite utvalg fra vårt utsalg: 

Mot kveld 

Undertittel: ”Guds plan skal bli fullført” 

Bok av Kristian Fagerli. 

Kr 200,- 

Min frelses klippe 

CD med sang av Kjetil Fredriksen fra Lyngdal. 

Kr 150,- 

Ingen er som Jesus 

CD med sang av barnekoret Unge Røster fra 

Namsos. 

Kr 185,- 

Bibelsk Tros kassettjeneste 

Postboks 116, 4311 Hommersåk 

E-post: olstokka@frisurf.no 

Det er enkelt å bestille via våre nettsider: 


Artikler, taler, litteratur og musikk

ISSN 0804-0532 

Returadresse: 

Postboks 264 

4367 Nærbø 

Etter jul 

Då englane var borte og songen tona ut, 

var hyrdingane fylte av helsinga frå Gud. 

Dei skunda seg mot stallen 

der Himmelen steig ned, 

og fann det vesle barnet 

som kom med evig fred. 

Eg møtte ikkje englar. Eg høyrde ingen song, 

men i mitt hjarta kjende eg litt av same trong. 

Eg ville møta Jesus 

og eiga freden hans. 

Men stallen han var borte, 

og krubba utan glans. 

Eg gjekk ei stund å leita blant halm og gule strå. 

Så fann eg han på korset. Og høyr kva eg fekk sjå: 

Her tok han mine synder 

og sa at dei var hans. 

I byte tok han på meg 

si kledning og sin krans. 

Til deg som enda leitar og lengtar etter fred, 

som englane bar bod om då Jesus kom her ned: 

Du finn han ikkje lenger 

i krubbe eller stall. 

Men lyft ditt blikk mot korset 

og høyr hans milde kall. 

Annbjørg Helland Sævareid 

”Og med eitt var det ein stor himmelhær saman med engelen, som lova 

Gud og sa: Ære vere Gud i det høgste, og fred på jorda, og Guds hugnad 

med menneske. Og det hende, då englane hadde fare frå dei opp til himmelen, 

då sa gjetarane til kvarandre: Lat oss no gå rett til Betlehem og sjå 

det som har hendt, det som Herren har gjort kjent for oss.” Luk 2, 13-15.

Kvinnelige prester â hvorfor ikke? - Lyd-i-Natten.dk

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

Kvinnelige prester â hvorfor ikke? - Lyd-i-Natten.dk