Kvinnelige prester – hvorfor ikke? - Lyd-i-Natten.dk

1/09 Troslivet
Bønnens ånd
Av Henric Staxäng
Betraktning på nyttårsdagen. Joh 14,14.
Jesu navn er opphøyet over alle navn. Jesus har
med sitt blod på korset tatt bort det som skiller
oss fra Gud, syndeskylden. I Jesu navn har vi
adgang til Gud, og for Jesu skyld er Gud vår
Far. Jesu, Guds Sønns navn er det eneste navnet
som gjelder i himmelen. Men uten Jesus er
Guds herlighet som lynet. Uten Jesus er Gud en
fortærende ild.
Omvendelsen er nødvendig, og
omvendelsens siktemål er Jesus. Det er ved
troen på Jesu navn at vi blir Guds barn og
får eie barneretten og bønneretten. Johannes
uttrykker det slik: ”Men alle dem som tok imot
ham (Jesus), dem gav han rett til å bli Guds
barn, de som tror på hans navn” (Joh 1,12).
Jesus sier: ”Om dere ber meg om noe i mitt
navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh 14,14).
Å be i Jesu navn innebærer at man innfor
Gud påberoper seg Jesu fortjeneste og Bibelens
løfter. Gud regner nemlig ikke med vår
verdighet eller dugelighet til bønn. Det finnes
ingen mennesker som i Guds øyne i seg selv er
dugelig til å be. Alene navnet Jesus gir oss rett
til å tre fram i bønn for himmelens Gud.
Den som bekjenner sin synd og påkaller
Jesu navn, har både barneretten og bønneretten.
Ja, Jesus sier til sine barn: ”Om dere ber meg
om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!” (Joh
14,14). Tenk, hvor stort det er om morgenen,
i andakt og bønn, få tale med Herren. Og i
bønnen få legge dagen i Hans hender, slik
som: Herre, ta du deg av alt som skjer i løpet
av denne dagen, alle omstendigheter, alle
situasjoner, alle gjøremål. I ditt navn Jesus går
jeg denne dagen i møte.
Ja, det er stort å om morgenen få legge
dagen i Herrens hender, og vite at Jesus er med
hvert sekund, også når vi møter vanskeligheter.
Jesus deler også vår lidelse. Vi er ikke alene.
Når dagen er omme er det godt å få takke
Herren. Samtidig kaster synd, feiltrinn og
bekymringer sin skygge. Allikevel kan vi
frimodig nærme oss Gud i Jesu navn, i takk og
syndsbekjennelse, og også få komme fram for
Ham med våre egne begjæringer. Jesunavnet
strekker til for alle livets behov. Vi kan få
overlate helsen, økonomien, familien, arbeidet,
sorgen, ensomheten, medmenneskers frelse,
forsamlingen, landet og øvrigheten i Herrens
hender.
Ikke bare morgen og kveld, men hele døgnet
er bønneveien åpen. I 1 Tess 5,17-18 uttrykker
Paulus det slik: ”Be uten opphold! Takk for alt
(sv: Tacka Gud i alla livets förhållanden)!”. Det
mennesket som har bønnens ånd, ber ikke bare
morgen og kveld, men også ellers. Ja, hvert nytt
forhold man møter i løpet av dagen kan man
få gjøre til et bønneemne. Hjertet får samtale
med Herren i bønn og i forbønn, hvor man enn
befinner seg, i bilen, på bussen, i butikken, på
jobben, på kjøkkenet, eller hvor det nå skulle
være. Dette bønnefellesskapet med Herren
er et uttrykk for hjertets kjærlighet, tillit og
takknemlighet til Herren Jesus. Takk Gud under
alle livets forhold! Under livets ulike forhold
kan man få sende opp takksigelser, slik som:
Takk Jesus for at du har gjenløst meg med Ditt
blod! Takk for at jeg får være ditt nådebarn!
Takk for at Du har sendt regn! Takk for at NN,
som jeg ved min ubetenksomhet har såret,
allikevel ikke er langsint, men viser tålmodighet
med meg. Takk for at mor føler seg bedre i dag!
Ja, det finnes så mange takkeemner. Takk Gud
under alle livets forhold, sier Guds ord.
Også i lidelsen kan vi få takke Herren. Å
stole trygt på Guds nåde og hjelp også under
langvarige og tunge lidelser er ikke lett. Dette
kan kreve en større tro enn for å utrette storverk
i Guds rike.
Det mennesket som har bønnens ånd lever
troens skjulte liv med Jesus. Det har en barnlig
og fortrolig omgang med Herren. Dette skjulte
liv med Herren føder fram et trygt barnesinn.
7