Flora - Troms Kraft
Flora - Troms Kraft
Flora - Troms Kraft
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Naturforvalteren Aksjeselskap Side 12<br />
Ullsfjorden kraftverk<br />
Konsekvenser for flora<br />
4 STATUS<br />
4.1 Naturtyper, vegetasjon og flora<br />
4.1.1 Naturtyper<br />
Kalkrike områder i fjellet er definert som viktig naturtype (DN-håndbok 13<br />
2.utgave 2006) og er en samlenaturtype for all kalkrik vegetasjon i fjellet.<br />
Kalkrik berggrunn gir et næringsrikt jordsmonn og stedvis frodig vegetasjon<br />
med et høyt antall urter, lav og moser.<br />
På nordsiden av Store Rieppevatnet i Stordalen, går en mektig marmorbenk<br />
langs foten av Vázzoalgi (se figur 4.1). I dette området er det forekomster av<br />
rik og kalkkrevende flora. Her finnes også noen snøleier som kan<br />
karakteriseres som rynkevier-polarvier-snøleie (T6) med bl.a. hybrid av<br />
museøre og polarvier (Salix herbacea x polaris), gulsildre (Saxifraga aizoides)<br />
fjellveronika (Veronica alpina), svartstarr (Carex atrata) og fjelltettegras<br />
(Pinguicula alpina). Her finnes også reinrose-kantlyng-moserabb (R4) med<br />
reinrose (Dryas octopetala), fjellhvitkurle (Leucorchis albida ssp. straminea),<br />
bergstarr (Carex rupestris) og marinøkkel (Botrychium lunaria).<br />
4.1.2 Vegetasjonstyper og flora<br />
I dette avsnittet beskrives hovedtrekkene i vegetasjonen innenfor planområdet.<br />
Områdene som vil bli direkte berørte har blitt prioriterte. <strong>Flora</strong>en i<br />
planområdet er relativt godt kjent gjennom en tidligere botanisk undersøkelse<br />
fortatt av Torbjørn Alm ved <strong>Troms</strong>ø Museum. Planter merket med * er hentet<br />
fra (Alm 1991)<br />
Skogneselva<br />
Fjellvegetasjon<br />
Områdene rundt utløpet av Store Rieppevatnet er preget av vanlige og trivielle<br />
plantearter. På nordsiden av Store Rieppevatnet er det ur og storsteinete<br />
rasmarker med bare spredte karplanter. I de mer stabile skråningene finnes<br />
snøleievegetasjon med bl.a. finnskjegg (Nardus stricta), fjelljamne<br />
(Diphasiastrum alpinum), fjellmarikåpe, (Alchemilla alpina), smyle<br />
(Deschampsia flexuosa) og gåsefotskjeggmose (Barbilophozia lycopodioides),<br />
som kan karakteriseres grassnøleie (T1) med finnskjeggutforming (T1a) og<br />
smyle-fjellgulaksutforming (T1b). Kollene og terrenget videre nedover mot<br />
Sveingardvatnet (ned til skoggrensen), er i all hovedsak dominert av fattige<br />
utforminger av rabbevegetasjon som dvergbjørk-kreklingrabb (R2) med<br />
moserik utforming (R2c) med rikelig med fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp.<br />
hermaphroditum), samt arter som greplyng (Loiseleuria procumbens),<br />
rabbesiv (Juncus trifidus), ribbesigd (Dicranum scoparium), furumose<br />
(Pleurozium schreberi), gråreinlav (Cladonia rangiferina) og pigglav<br />
(Cladonia uncialis). På de mest forblåste kollene vokser ofte greplyng<br />
(Loiseleuria procumbens), rypebær (Arctous alpinus) og fjellpryd (Diapensia<br />
lapponica) og vegetasjonen her kan føres til greplyng-lav/moseutforming (R1)<br />
med greplyg-fjellpryd-utforming (R1a).<br />
M – 95814914 E - bjarne@naturforvalteren.no Org.nr. 989 262 165 mva<br />
Pb 560 - 4304 Sandnes<br />
www.naturforvalteren.no
Change language