Eksempel på en mulig eksamensbesvarelse

Oppgave 1
• a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i
tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike
variablene.
• b) Forklar kort hva tabellen viser.
• c) Hva er korrelasjonen mellom utdanning og
yrkesaktivitet for menn og kvinner? Bruk det
korrelasjonsmålet du mener passer best, og forklar hva
korrelasjonskoeffisientene viser.
• d) Kan vi med grunnlag i denne undersøkelsen avvise en
hypotese om at tilpasningene av arbeidstid er uavhengige
av kjønn?
1
Besvarelse av oppgave 1c)
Den opprinnelige tabellen er oppgitt i prosenter, og vi må først
regne oss tilbake til det opprinnelige antallet bak de ulike
kombinasjonene
Kjønn: Menn Kvinner
Høyeste
Grunnskole
Videregående
Høgskole/ Grunn-
Videregående
Høgskole/
utdanning:
skole universitet skole skole universitet
Yrkesaktivitet:
Ikke yrkesaktiv 192 248 68 340 343 66
Yrkesaktiv mindre
enn 40 timer i uka 96 371 136 167 491 234
Yrkesaktiv 40 timer
og mer 85 333 221 16 102 70
Sum 373 952 425 523 936 370
2
Mål på statistisk sammenheng
mellom variabler i krysstabeller
Hellevik
Ringdal
Målenivå:
Symmetriske mål
Asymmetriske mål
Nominalnivå
Phi
Cramers V
(Lamda)
Ordinalnivå
Gamma
Kendalls tau-b
Somers d
Kendalls tau-c
3
1

Utregning av gamma (γ)
Kjønn: Menn Kvinner
Høyeste
Grunnskole
Videregående
Høgskole/ Grunn-
Videregående
Høgskole/
utdanning:
skole universitet skole skole universitet
Yrkesaktivitet:
Ikke yrkesaktiv 192 248 68 340 343 66
Yrkesaktiv mindre
enn 40 timer i uka 96 371 136 167 491 234
Yrkesaktiv 40 timer
og mer 85 333 221 16 102 70
Menn:
Par ordnet likt: L = 192 • 1061 + 248 • 357 + 69 • 554 + 371 • 221 = 427423
Par ordnet ulikt: U = 85 • 823 + 333 • 204 + 96 • 316 + 371 • 68 = 193451
Kvinner:
Par ordnet likt: L = 340 • 897 + 343 • 304 + 167 • 172 + 491 • 70 = 472346
Par ordnet ulikt: U = 16 • 1134 + 102 • 300 + 167 • 409 + 491 • 66 = 149453
427423 −193451
472346 −149453
γ
menn
=
= 0,377 γ kvinner
=
= 0, 519
427423 + 193451
472346 + 149453
4
Fordeler og ulemper med gamma (γ)
• Fordeler med gamma:
– Gamma viser både styrken og retningen i den statistiske
avhengigheten
• Positivt fortegn betyr at de som har høyt verdi på den ene
variabelen også har en tendens til å ha høy verdi på den andre
variabelen, mens de som har lav verdi på den ene også har lav
verdi på den andre.
• Negativ gamma betyr at de som har høy verdi på den ene
variabelen har en tendens til å ha lav verdi på den andre
variabelen.
• Ulempen med gamma:
– Gamma tar ikke hensyn til de parene som har
sammenfallende ranger (S)
• Det vil si at gamma ikke tar med de parene som har lik verdi
på den ene variabelen og ulik verdi på den andre variabelen
5
Hvilke alternative mål kan vi bruke i stedet for gamma?
Hvis tabellen har like mange linjer og kolonner velger vi
Kendalls tau-b
L −U
τ
b
=
L + U + S )( L + U + S )
(
y
x
Hvis antallet linjer og kolonner er ulikt velger vi Kendalls tau-c
2k
( L − U )
τ c
=
2
n ( k − 1)
Hvis korrelasjonen skal beregnes asymmetrisk (korrelasjonen
varierer etter hvilken variabel som er avhengig) velger vi Somers d
L − U
d =
L + U +
S y
Alle disse koeffisientene gir lavere korrelasjon enn gamma.
6
2

Besvarelse på oppgave 1d)
O
E
Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt
Yrkesaktivitet:
Ikke yrkesaktiv 508 749 1257 614,6 642,2 1257
Yrkesaktiv mindre
enn 40 timer i uka 603 892 1495 731,0 764,0 1495
Yrkesaktiv 40 timer
og mer 639 188 827 404,4 422,6 827
Totalt 1750 1829 3579 1750 1829 3579
2
2
2
2
2
2
2
2 ( O − E)
(508−
614,6) (749−
642,4) (603−
731,0) (892−
764,0) (639−
404,4) (188−
422,6)
χ = ∑ =
+
+
+
+
+
= 346,448
E 614,6 642,4 731,0 764,0 404,4 422,6
Kritisk verdi for χ 2 for tabell med 2 frihetsgrader på 5%-nivå er 5,99
Konklusjon: Vi forkaster H 0 , og sier at tilpasningene er kjønnsavhengige!
7
Oppgave 2
• Tenk deg at du skal gjennomføre en studie
av hvordan pleietrengende eldre blir
behandlet av personalet på et pleiehjem.
Beskriv hvordan du ville ha gjennomført
denne studien med kvalitative metoder, og
drøft hvilke etiske problemer du kan møte i
en slik studie.
8
Før du begynner med selve besvarelsen bør du tenk
ut hva du vil svare på disse spørsmålene
• Hva skal undersøkelsen fokusere på?
– Står problemstillingen i oppgaveteksten?
– Husker jeg noe relevant pensumstoff?
– Bør jeg åpne for at problemstillingen kan endres i løpet av prosjektet?
• Hvordan skal datainnsamlingen utføres?
– Hvilken metode skal jeg bruke for å samle inn data?
– Hva skal jeg samle data om?
– Trenger jeg portåpnere?
• Hvem kan være aktuelle informanter?
– Pleietrengende eldre?
– Personalet?
– Pårørende?
– Andre?
• Hvor skal undersøkelsen gjennomføres?
– Hvilket pleiehjem?
9
3

Ulike begrunnelser for
problemstillingen
• Faglige begrunnelser:
– Utvikle og nyansere teorier innen faget
– Gi andre forskere bidrag til forskningen innen faget
– Benevnes ofte som grunnforskning
• Samfunnsmessige begrunnelser:
– Belyse et problem i samfunnet
– Utvikle kunnskap som har praktisk nytte
– Utvikle forslag til løsninger av praktiske problemer
– Benevnes ofte som anvendt forskning
10
Hvorfor endres problemstillingen
underveis i forskningsprosessen?
• Opprinnelig formulering kan være basert
på gale forutsetninger.
• Bedre kunnskap om feltet gjør at forskeren
ønsker å stille nye spørsmål.
• Under prosessen utvikles teoretiske ideer
som kan undersøkes videre.
• Det er alltid vanskelig å stille de riktige
spørsmålene.
11
Eksempel på problemstilling som ble
endret ut fra faglige grunner
”Løchens studie (1965) Idealer og realiteter i et psykiatrisk sykehus
illustrerer betydningen av å redefinere problemstillingen i løpet av
feltarbeidet. Utgangspunktet for prosjektet var spørsmålet om leger og
pleiere får realisert idealene de har for behandling av pasienter ved
psykiatriske sykehus. Som deltakende observatør oppholdt Løchen seg
hovedsakelig blant pasientene ved det sykehuset han studerte. Kontakten
med pasientene førte til at Løchen fikk inntrykk av at pasientenes selvfølelse
ble utslettet av sykehusets rutiner og engasjement. På bakgrunn av denne
innsikten redefinerte Løchen problemstillingen til et spørsmål om hvorfor
det er vanskelig for behandlere å gi forholdet til pasientene et personlig
innhold slik ideologien krever. Begrepet den diagnostiske kultur forteller
noe om den innsikten som dette spørsmålet førte til. Den diagnostiske kultur
innebærer at behandlerne forholder seg til pasientene som medisinske kasus.
Dermed kan behandlerne benytte et profesjonelt språk, som er med på å
skape distanse til pasientenes problemer” (Thagaard 2003; s. 50-51).
12
4

Eksempel på problemstilling som ble
endret ut fra samfunnsmessige grunner
”Problemer knyttet til forhåndsdefinerte målsettinger for et prosjekt kan
belyses ved en undersøkelse Andersen (1997) beskriver. Dette var et typisk
anvendt prosjekt, ved at målsettingen var rettet mot å oppnå praktiske
løsninger. Utgangspunktet for prosjektet var problemer knyttet til stor
gjennomtrekk blant personalet ved et større sykehus, særlig på
sykepleiersiden. Prosjektet hadde et praktisk siktemål, og konsentrerte seg
derfor om forhold som sykehuset kunne gjøre noe med. Intervjuer med
ansatte, pasienter og pårørende viste at sykehusets omdømme var en viktig
årsak til gjennomtrekken. Denne oppfatningen var i sin tur et resultat av
dagspressens omtale av sykehuset. Resultatene fra prosjektet stilte ledelsen
overfor et praktisk spørsmål: Hvordan kunne de forandre dagspressens
omtale av sykehuset?” (Thagaard 2003, s. 52-53).
13
Roller forskeren kan ha under en
observasjonsstudie
Ikke deltakende
Skjult
Skjult
observatør
Åpen
Observatør
Deltakende
Deltaker
Deltakende
observatør
14
Ulike typer intervju
• Hvor strukturert skal intervjuet være?
– Lite strukturert samtale (har ikke faste spørsmål)
– Strukturert samtale (forskeren har satt opp spørsmål på
forhånd)
– Delvis strukturert samtale (Det kvalitative
forskningsintervju)
• Hva slags intervju skal du gjennomføre?
– Intervju med enkeltpersoner
– Gruppeintervju
– Dybdeintervjugrupper
15
5

Forskerens rolle under feltarbeidet
”Rollen som forsker skapte større problemer i den
undersøkelsen Solberg (1996) utførte i et psykiatrisk sykehus.
Pasientene i psykiatriske sykehus har som oftest langvarige
opphold, og det kan derfor være viktig for dem å plassere
forskeren i systemet. Til tross for at Solberg la mye arbeid i å
beskrive hva hun skulle gjøre, og hva prosjektet innebar, gav
pasientene uttrykk for stor usikkerhet om hvorfor hun oppholdt
seg ved sykehuset. Hun fant etter hvert ut at grunnen til
usikkerheten var at pasientene ikke hadde noen kategori å
plassere henne i” (Thagaard 2003, s. 70).
16
Mer om forskerens rolle
”Også Løchens studie (1965) Idealer og realiteter i et psykiatrisk
sykehus illustrerer problemer som er knyttet til forskerens
plassering innenfor en organisasjon. Til tross for at Løchen ble
utstyrt med hvit frakk og nøkkelknippe og dermed brukte de
ansattes «uniform», var de ansatte skeptiske til rollen hans i
begynnelsen av prosjektet. I denne perioden fikk han best kontakt
med pasientene. For å få en helhetlig forståelse av sykehuset var
det også viktig å få god kontakt med de ansatte. Etter hvert som
han distanserte seg fra pasientene, fikk han de ansattes tillit”
(Thagaard 2003, s. 70).
17
Etiske retningslinjer for kvalitativ
metode
• Datainnsamlingen må bygge på deltakernes informerte
samtykke.
• Prinsippet om konfidensialitet i all rapportering
(anonymiserte informanter).
• Forskeren må reflektere over hvilke konsekvenser
forskningen kan få for deltakerne.
• Tips?
– Les ”Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og
humaniora vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for
samfunnsvitenskap og humaniora 15. februar 1999”.
18
6