Planbeskrivelse Engerjordet - Jernbaneverket

Plan ID 2008015 

NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN – ASKER 

PARSELL LYSAKER - SANDVIKA 

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 

RØMNINGSTUNNEL MED NØDUTGANG VED 

ENGERJORDET 

PLANBESKRIVELSE 

00 Forslag til reguleringsplan – Planbeskrivelse 25.06.2008 ER ER SvS 

Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av 

Ant. sider 

Askerbanen km 7,7-13,4 

Lysaker – Sandvika 

Nødutgang ved Engerjordet 

Reguleringsplan - Planbeskrivelse 

Prosjekt: Skøyen - Asker 

Parsell: Lysaker - Sandvika 

23 

Produsent 

Prod. dok. nr. 

Erstatning for 

Erstattet av 

Dokument nr. 

Asplan Viak AS 

Rev. 

USA50-4-R-030211 00 

Dokument nr. 

Rev.

NYTT DOBBELTSPOR SKØYEN – ASKER 

PARSELL LYSAKER - SANDVIKA 

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR 

RØMNINGSTUNNEL MED NØDUTGANG 

VED ENGERJORDET 

Planbeskrivelse

Dokumentnummer: USA50-4-R-030211 Dato: 25.06.2008 

Askerbanen - Lysaker Sandvika - 7,7-13,4 km Revisjon: 00 

Forslag til reguleringsplan for nødutgang ved Engerjordet 

Side: 3 av 23 

Planbeskrivelse 

Forord 

Jernbaneverket bygger nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Som del av det nye dobbeltsporet 

legger Jernbaneverket frem forslag til reguleringsplan for rømningsvei fra jernbanetunnelen ved Ballerud, 

påstrekningen mellom Lysaker stasjon og Sandvika stasjon. 

Forslag til reguleringsplanen består av: 

− planbeskrivelse (beskriver anlegget og anleggets konsekvenser) 

− reguleringsbestemmelser 

− reguleringsplankart 

Tidligere er det utarbeidet dokumenter i forbindelse med reguleringsplanen for nytt dobbeltspor mellom 

Lysaker og Sandvika (”Bærumstunnelen”) som er relevante for denne plansaken. Disse er: 

− Program for miljøoppfølging i anleggsfasen (MOP) 

− Naturfaglige registreringer 

− ROS-analyse 

Grunnlagsdokumentene for plansaken vil være tilgjengelige hos Jernbaneverket Utbygging, Steners gate 

1D, Oslo. 

Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging 

Juni 2008




Side: 4 av 23 


Innhold 

1 BAKGRUNN ............................................................................................................................................................... 5 

1.1 MÅL OG HENSIKT MED TILTAKET ......................................................................................................................... 5 

1.1 SAKENS FORHISTORIE ........................................................................................................................................... 5 

1.2 SAKSGANG HITTIL ................................................................................................................................................ 5 

1.3 VURDERTE ALTERNATIVER .................................................................................................................................. 5 

1.4 ANBEFALT ALTERNATIV ....................................................................................................................................... 7 

2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ...................................................................................................... 8 

2.1 KOMMUNEPLANEN OG REGULERINGSPLANEN FOR NYTT DOBBELTSPOR ............................................................. 8 

2.2 REGULERINGSMESSIGE FORHOLD ......................................................................................................................... 8 

2.3 MILJØFORUTSETNINGER ....................................................................................................................................... 8 

3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .................................................................................................................. 9 

3.1 GENERELT ............................................................................................................................................................ 9 

3.2 EKSISTERENDE FORHOLD ..................................................................................................................................... 9 

4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ............................................................................................................ 11 

4.1 BELIGGENHET OG ATKOMST ............................................................................................................................... 11 

4.2 UTFORMING ........................................................................................................................................................ 12 

4.1 ANLEGGSGJENNOMFØRING ................................................................................................................................ 13 

4.2 VIDERE PROSJEKTERING ..................................................................................................................................... 15 

5 KONSEKVENSER ................................................................................................................................................... 16 

5.1 KONSEKVENSER I DRIFTSPERIODEN ................................................................................................................... 16 

5.2 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN ............................................................................................................... 17 

5.3 BEHOV FOR NØDVENDIGE TILLATELSER ............................................................................................................ 19 

5.4 RISIKO OG SÅRBARHET - ROS-ANALYSE ........................................................................................................... 20 

5.5 PROGRAM FOR MILJØOPPFØLGING I ANLEGGSPERIODEN (MOP) ....................................................................... 20 

6 AREALOVERSIKTER ............................................................................................................................................ 21 

7 OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER ELLER DELER AV SLIKE SOM OPPHEVES .................... 22 

8 FORHÅNDSUTTALELSER ................................................................................................................................... 22




Side: 5 av 23 


1 BAKGRUNN 

1.1 Mål og hensikt med tiltaket 

Målet med tiltaket er å regulere et areal på terreng og et volum under terreng, som sikrer bygging av 

nødutgang fra jernbanetunnelen for det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika (”Bærumstunnelen”), 

ved Engerjordet. Det fremmes tilsvarende planforslag for nødutganger ved Ballerud hagesenter og 

Hansenjordet ved Njålveien på Stabekk. 

Hensikten med planarbeidet er å kunne oppfylle nye myndighetskrav til sikkerhet i jernbanetunneler. 

Gjennomføring av tiltaket er en nødvendig forutsetning for å kunne ta Bærumstunnelen i bruk. 

Planen er at nødutgangene skal ferdigstilles samtidig med jernbanetunnelen for det nye dobbeltsporet. 

Nødutgangene vi bygges samtidig med, og på de samme forutsetninger som er gitt for jernbanetunnelen. 

Løsningene er utarbeidet i samråd med redningsetatene i Bærum. 

1.1 Sakens forhistorie 

Det er gjennomført konsekvensutredning for hele jernbanestrekningen Skøyen – Asker. 

Konsekvensutredningen ble fulgt opp med en kommunedelplan for nytt dobbeltspor gjennom Bærum, 

vedtatt av Bærum kommunestyre 13. mai 1998, som senere er innarbeidet i kommuneplanen vedtatt av 

kommunestyret 04.06.2003. 

Reguleringsplan for nytt dobbelspor Lysaker - Sandvika ble vedtatt i kommunestyrmøte den 30. august 

2007. 

1.2 Saksgang hittil 

Igangsetting av planarbeidet ble varslet med annonser i Budstikka og Aftenposten 20.05.2008. 

Før og parallelt med annonsering av igangsatt planarbeid, er det holdt møter med informasjon om saken 

med berørte grunneiere. 

Bærum kommune er holdt løpende orientert om planarbeidet. Forhåndskonferanse ble gjennomført 4. 

Juni 2008, der representanter for Vei og Trafikk, Natur og idrettsforvaltningen, samt Plan-, miljø og 

bygningstjenesten, var til stede. Forhåndskonferanse behandlet alle tre planområder for nødutganger. 

1.3 Vurderte alternativer 

Dette planforslaget er et av tre forslag til plassering av nødutganger fra jernbanetunnelen mellom 

Lysaker og Sandvika. Det er liten mulighet til å velge alternative plasseringer av de nødutgangene fordi 

avstanden mellom tverrslagene som er etablert er ca. 2000 m, og kravet fra Jernbanetilsynet er at de skal 

være maksimalt 1000m mellom nødutgangene. 

Fordi det er variasjon høydeforskjell mellom jernbanetunnelen og overflaten for de ulike aktuelle 

lokaliseringer, vil de få ulik utforming. For området mellom tverrslaget ved Engervannet og Fossveien 

er området ved Engerjordet mest aktuelt. Her er høydeforskjellen ikke større enn at rømningstunnel er 

mulig å bygge.




Side: 6 av 23 


Det er ved Engerjordet vurdert to alternative løsninger for rømningstunnelen. Et alternativ med portal 

ved Ingerlien og et med portal innerst i Engerjordet. 

Utsnitt av reguleringskartet som viser alternative plasseringer av rømningstunnel ved Ingerlien og 

Engerjordet (Kart: Bærum kommune) 

Under befaring av området med naboer på Engerjordet ble et alternativ for rømningstunnel med atkomst 

fra Ingerlien foreslått. Som grunnlag for valg av alternativ er det foretatt en vurdering av egenskapene 

ved de to alternativene. 

Alternativ Ingerlien 

Portal for rømningstunnel foreslås plassert i friområdet inntil eiendommen 9/245 – Bjerkåsen 35. 

Atkomst vil være fra Blommenholmveien via Ingerlien. 

Rømningstunnelen vil få nødutgang i en portal i fjell vest for hoppbakken. Det må opparbeides 

atkomstvei fram til portalen fra vendehammeren i Ingerlien. Tunnelen vil får en lengde på ca 280 m og 

med en stigning på 1:7. som anses som det bratteste som bør anvendes for gående. Høydeforskjellen 

mellom jernbanetunnel og nødutgang er ca 42 m.




Side: 7 av 23 


Alternativ Engerjordet 

Portal for rømningstunnel foreslås plassert på eiendommen 9/693 inntil garasjeanlegget øst for 

Engerjordet 87, som også berøres. Atkomsten skjer direkte fra Engerjordet, som er kommunal veg. 

Rømningstunnelen vil få nødutgang i portal under terreng i integrert løsning med garasjeanlegget. 

Tunnelen vil få en lengde på ca 145 m inkl kulvert. Stigningsforholdet i rømningstunnelen vil bli som 

for Ingerlien, 1:7. Høydeforskjellen mellom jernbanetunnel og nødutgang er ca 25 m. 

Sammenlikning av alternativene 

Begge alternativene gir akseptable forhold for de som må benytte nødutgangen. Imidlertid er alternativet 

ved Ingerlien mindre gunstig enn Engerjordet mht tilgjengelighet med tanke på videre transport av 

evakuerte med buss og evt. sykebil. 

I driftsfasen vil det for begge alternativer være liten eller ubetydelige ulempe for omgivelsene, i og med 

at tiltakene over bakken er svært beskjedne. Atkomstforholdene er derimot mindre gunstige for 

Ingerlien enn for Engerjordet. Ingerlien har en opparbeidet bredde på ca 3,5m, mens Engerjordet har en 

bredde på ca 5,5m. Ved en evakueringssituasjon er atkomsten til Ingerlien svært trang, og på vinterstid 

er fremkommeligheten lite gunstig. 

Rømningstunnelene vil få en restriksjonssone på 12 m omkring tunnelen for å sikre at 

vanntettingstiltakene for rømningstunnelen ikke blir skadet i framtiden. 

I anleggsperioden vil det i forbindelse med opparbeidelse av forskjæring være nødvendig med en 

begrenset anleggstrafikk. Transport av masser fra etablering av forskjæring er anslått til ca 50-100 

billass fordelt over en fire ukers periode. Totalt vil trafikkmengden i den første måneden være fra 30 til 

40 bilturer pr dag. Trafikken på det lokale vegnettet er mest problematisk for Ingerlien, på grunn av liten 

bredde på kjørebanen både i Ingerlien og Blommenholmveien som har en opparbeidet bredde på ca 

4,0m. Ulempene for naboene på det lokale vegnettet vil bli merkbare i anleggsperioden. 

Kostnadene ved gjennomføring av alternativ Ingerlien vil anslagsvis være det dobbelt av hva alternativ 

Engerjordet vil koste. Grunnen er at rømningstunnelen fra Ingerlien blir lenger som følge av større 

høydeforskjell. 

1.4 Anbefalt alternativ 

Alternativet med nødutgang ved Ingerlien har dårlig tilgjengelighet som medfører vesentlig ulempe for 

naboer i Ingerlien både i anleggsfasen og driftsfasen. Større lengde av rømningstunnelen er ugunstig ved 

evakuering. At rømningstunnelen er tilnærmet dobbelt så lang som alternativ Engerjordet, betyr dessuten 

en vesentlig høyere kostnad enn for Engerjordet. 

Alternativet med nødutgang til Engerjordet synes derfor å være det riktige å legge til grunn for planforslaget.




Side: 8 av 23 


2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 

2.1 Kommuneplanen og reguleringsplanen for nytt dobbeltspor 

Tiltaket er en del av nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, Bærumstunnelen. Denne er vist i 

kommuneplanen for 2003-2020. Reguleringsplanen for Bærumstunnelen ble vedtatt den 30. august 

2007, og planen oppfylte kommuneplanens krav til gjennomføringen av utbyggingen. 

2.2 Reguleringsmessige forhold 

Områdene som berøres av tiltaket er regulert til bolig og park i reguleringsplan for Blommenholm, plan 

ID: 1947102, vedtatt 6. oktober 1949. 

Det er ikke igangsatt planarbeid som berører dette tiltaket. Barn og unges interesser er ivaretatt i planarbeidet. 

Øverlandselva er vernet mot videre utbygging etter vassdragsloven i Verneplan I, 1973. I kommuneplanen 

er det videre fastsatt en byggegrense på 20 m fra Øverlandselva. 

2.3 Miljøforutsetninger 

Planlegging av nytt dobbelspor mellom Lysaker og Sandvika bygger på krav og målsettinger som er gitt 

i Jernbaneverkets ”Miljøprogram for prosjektering av nytt dobbeltspor Skøyen – Asker”. 

Miljøprogrammet tar utgangspunkt i konklusjoner, bestemmelser og retningslinjer gitt i 

konsekvensutredningen og kommunedelplanen, i sentrale lover og retningslinjer og i Jernbaneverkets 

generelle miljømål.




Side: 9 av 23 


3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 

3.1 Generelt 

Det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika omfatter planområder på flere steder ved og langsetter 

jernbanetraséen. Beskrivelsen nedenfor omfatter et område ved Engerjordet som foreslås brukt til 

nødutgang fra jernbanetunnelen for nytt dobbeltspor i Bærum. 

3.2 Eksisterende forhold 

Omgivelsene preget av småhusbebyggelse og naturområder. I skråningen ved stien opp til Bjerkåsen 

ligger en barnepark. Denne er ikke i drift, og Bærum kommune ønsker å fjerne bygninger og gjerder. 

Planområdet dekker et areal som er avsatt til LNF- område i kommuneplan 2002-2020. Området er regulert 

til park i reguleringsplan for Blommenholm, plan ID: 1947102, vedtatt 6. oktober 1949. 

Innenfor planområdet er det flere eiere. Friluftsområdet (9/215) og veggrunnen (9/700) eies av Bærum 

kommune, Rådhustorget 4, 1337 Sandvika, Garasjeanlegget (9/693) eies av Engerjordet Sameie og Vel, 

Engerjordet 87 eies av Randi Dagsdatter Gjessing Borgheim og Edvin Borgheim. 

Området er en nordvendt bratt skråning fra Bjerkåsen ned mot Øverlandselva. Området krysses av en 

turvei som er en opparbeidet gruset turvei med ca 2 meters bredde. Området øst for planområdet, blir 

brukt som akebakke og har derfor lite trevegetasjon. Grunnboringer viser en løsmassemektighet fra 2- 

3m over fjell, med største dybde nærmest turvegen. Grunnforholdene er gode. 

Flybilde Engerjordet (Bærum kommune)




Side: 10 av 23 


Nærmeste bebyggelse er rekkehus i to etasjer med høy sokkel bygget i slutten av 1950-årene. 

Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet, eller i nærheten. 

Det er tilgjengelig kommunal vann- og spillvannsledning ca 50 fra planlagt nødutgang. Nødutgang og 

rømningstunnel er ikke avhengig av tilknytning i Engerjordet, fordi tilknytning vil skje til jernbanetunnelens 

tekniske anlegg. 

Kart som viser beliggenhet av vann- og spillvannsledninger og master (Bærum kommune) 

Gjeldende regulering i området (Bærum kommune)






4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 

4.1 Beliggenhet og atkomst 

Planområdet ligger for enden av Engerjordet, øst for bebyggelsen. Planområdet har et areal på 0,8 daa 

på bakken som inkluderer det midlertidige anleggsområdet. Etter avslutning av anleggsarbeidene vil 

portalbygget ligge under terreng, med en forplass med et areal på 0,02 daa. 

Nødutgangen er foreslått plassert ligger inntil et friluftsområde like øst for bebyggelsen som sokner til 

Engerjordet. I anleggsperioden kreves et areal på 0,4 daa. 

Atkomst til nødutgangen skjer ved enden av Engerjordet det turveien langs Øverlandselva starter. 

Utsnitt av illustrasjonsplan for Engerjordet






4.2 Utforming 

Tunnelportalen og den ytre delen av rømningstunnelen bygges som en betongkulvert. Tunnelportalen 

utføres med en skrådd front som tar opp terrengtilpassingen på siden og over portalen. Konstruksjonene 

vil bli dekket til med masser og tilplantet slik at den blir lite synlig. Forskalingen av synlige 

betongflater foreslås utført i betong med stående bordforskaling. Betongen får mørk farge. 

Skisse portalbygg bygget inntil garasje ved Engerjordet 

Plan portalbygg ved Engerjordet (Multiconsult/AsplanViak)






Snitt portalbygg ved Engerjordet (Multiconsult) 

Rømningstunnelen får et tverrsnitt på ca 5,5 X 4,5 m. Når tunnelen nærmer seg overflaten vil høyden 

gradvis reduseres ned til 4m. Denne løsningen er valgt for å redusere inngrepet i forskjæringen ved at 

tunnelen da blir lengre. Mot jernbanetunnelen bygges en sluse med skyvedører av stål. Tunnelen får 

gruset dekke og belysning. Tunnelen vil bli kjørbar. 

Ut over de arealer som foreslås permanent regulert, må en del tilstøtende arealer tas i bruk for anleggsdriften. 

For disse områdene foreslås trinnvis regulering, slik at de for anleggsperioden reguleres som 

midletidig anleggsområder og deretter reguleres til permanent formål. Arealet er vist i plankartet. 

4.1 Anleggsgjennomføring 

Tunneldriften er utfordrende på grunn av de geologiske forholdene. Langs traséen er det flere 

strekninger med liten fjelloverdekning. Spesiell hensyn må tas under tunnedriften for å sikre stabiliteten 

samt å hindre innlekkasje til tunnelen. 

Vannbalansevurderingene, de geotekniske vurderingene, samt erfaringene fra tidligere tunneler i Osloområdet, 

tilsier at en må oppnå en tetthet for tunnelen som ikke overstiger en innlekkasje på 3 – 7 l/min 

pr 100 m tunnel, for å være sikker på ikke å få skader. 

De nyeste erfaringer med forinjisering av tunneltverrsnitt tilsier at en vil oppnå den ønskede tetthet for 

tunnelen.






Plan og profil (Multiconsult)






Uttransport av masser fra Rømningstunnelen vil skje via jernbanetunnelen. Massene som graves ut i 

forbindelse med etablering av en forskjæring transporteres ut via Engerjordet. Arbeidene med nødutgang 

og rømningstunnel vil kun foregå på dagtid. 

Arbeidene vil utføres av entreprenøren som har kontrakten for jernbanetunnelen. Vilkårene i miljøoppfølging 

i anleggsperioden (MOP) for jernbanetunnelen er implementert i kontrakten mht HMS og sikkerhetskrav. 

Oppstart av anleggsarbeidene er planlagt vinteren 2009. Anlegget ventes ferdig i løpet av 2-3 måneder. 

4.2 Videre prosjektering 

Foreløpig byggeplan er grunnlaget for dette planforslaget. Den har samme status og detaljeringsgrad 

som detaljplan. Endelig utforming av byggeplan er avhengig av vedtatt reguleringsplan.






5 KONSEKVENSER 

5.1 Konsekvenser i driftsperioden 

Konsekvensene i driftsperioden er dekket i Konsekvensutredning fase 2 for ”Nytt dobbeltspor Skøyen – 

Asker, Jernbaneverket Region Sør, mai 1997”, godkjent av ansvarlig myndighet (Jernbaneverket, Hovedkontoret) 

den 12.jaunar 1998. 

Kommunedelplanen for det nye dobbeltsporet gjennom Bærum ble vedtatt 13. mai 1998 med følgende 

hovedretningslinjer for den videre planlegging: 

- Krav om plan for massedeponi og massetransport, herunder beskrivelse av transportruter og konsekvenser 

for vegnettet. 

- Reguleringsplan skal omfatte alle veiomlegginger, midlertidige arealer med rekkefølgebestemmelse 

og eksisterende jernbane som legges ned. 

Konsekvensutredningen er senere supplert i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for nytt 

dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, vedtatt 30. August 2007. Vedtatt reguleringsplan for nytt 

dobbeltspor i Bærum ivaretar disse kravene. 

Dette reguleringsforslaget er en supplerende plan til reguleringsplanen for jernbanetunnelen, og følger 

derfor de premisser som er gitt for denne. 

Miljø 

Målsettingen i prosjektet er at skader på omkringliggende bebyggelse skal være på et minimum. 

Poretrykksutviklingen omkring tunnelen vil bli overvåket, og det vil etter behov bli iverksatt ekstratiltak 

i tunnelen for å begrense poretrykksreduksjoner. Skader som oppstår på bygninger skal utbedres. 

Utforming og materialbruk for portalen er utformet slik at portalen skal være minst mulig synlig, 

samtidig som at risiko forbundet med bruken av området er ivaretatt. Innenfor anleggsområdet vil 

vegetasjonen måtte fjernes. Området vil bli tilplantet med stedlige arter etter at tunneportalen er ferdig 

bygget. 

Det er ingen registrerte kulturminner innenfor tiltaksområdet. 

Inngrepet har ubetydelig konsekvens for naturmiljøet. Registreringer foretatt i forbindelse med tiltaket 

nytt dobbeltspor viser ingen forekomster av verdi i dette området. De store trærne i eiendomsgrensen 

mot bebyggelsen vest for portalen berøres ikke av tiltaket. 

Det er ikke registrert arter med spesielt behov for beskyttelse innenfor influensområdet til tiltaket i følge 

Bærum kommunes kartdatabase.






Naturressurser 

Tunnelmassene består av kalkstein og eruptive bergarter. Disse massene er ikke spesielt godt egnet for 

videreforedling, men kan nyttes som fyllmasser. Massene vil bli transportert ut sammen med massene 

fra jernbanetunnelen til Drammen havn, alternativt Oslo havn. 

Tiltaket får ingen konsekvens for jord- og skogbruk. 

Jernbanetunnelen og tverrslagstunnelene vil bli bygget slik at endringer i grunnvannsnivået og poretrykket 

innenfor tiltakets influensområde, blir minimalt. Målet er at en oppnår en tetthet i området 3 – 7 

l/min/100 m tunnel for å være sikker på ikke å få skader i områdene som ligger innenfor tunnelens influensområde. 

Samfunn 

Nødutgangen vil beslaglegge et areal på 0,02 daa. Dette arealet ligger til siden for akebakken. Arealbeslaget 

vil i ubetydelig grad influere på bruken av friluftsområdet og akebakken. 

Tiltaket generer ikke biltrafikk. Tiltaket gir ubetydelige direkte konsekvenser for barn- og unges oppvekstvilkår. 

Stigningsforhold for turveien forbi nødutgangen fra rømningstunnelen, samt trasé for stien til toppen 

Bjerkåsen vil bli justert som følge av tiltaket, men opprettholdes med samme standard som i dag. Akebakken 

og ballsletta ved Øverlandselva vil ikke bli endret. 

Tiltaket innebærer derfor kun ubetydelige virkninger for friluftsliv og rekreasjon. Tiltaket gir ingen 

virkninger for helse og trivsel. 

Rømningstunnelen vil få sluser mot jernbanetunnelen. Portalen blir beskyttet med nettinggjerde og er 

utformet slik at den ikke medfører noen risiko i forbindelse med bruk av området omkring. 

5.2 Konsekvenser i anleggsperioden 

Generelt 

Konsekvensene ved gjennomføringen av tiltaket i anleggsperioden er beskrevet for temaene nærmiljø, 

sikkerhet og naturmiljø. Under hvert tema er konsekvensene beskrevet for det geografiske området som 

planforslaget omfatter. 

Innenfor temaet nærmiljø, beskrives hvordan anleggsvirksomheten vil påvirke dagens arealbruk, bruk av 

nærområder til lek og fritid, trygghet mht lokal trafikk og opplevelsen av støy, støv, vibrasjoner og rystelser 

fra anleggsvirksomheten. 

Nærmiljø 

Ved denne type anleggsvirksomhet kan støv være et problem i tørre perioder. Tiltak som er angitt i 

MOP vil bli iverksatt om det blir nødvendig.






Retningslinje T-1442 gir retningsgivende grenseverdier for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Anleggsvirksomheten 

vil kun foregå på dagtid. Tiltakets plassering og beskjedne omfang tilsier at støy fra 

anleggsvirksomheten vil ligge under grenseverdiene for anleggsstøy. 

Anleggsområdet vil være et midlertidig landskapsinngrep. Det stilles krav til utforming og ryddighet 

framfor avskjerming med høye gjerder. Dessuten er det viktig at omgivelsene ikke påføres unødvendige 

eller unødig langvarige skader. 

Følgende relevante tiltak er innarbeidet i ”Program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP)”: 

− Sikre at anleggsvirksomheten begrenses til de definerte anleggsområdene. 

− Sette anleggsområdene i stand etter endt anleggsdrift. 

Disse kravene er innarbeidet i kontraktene med utførende entreprenør for jernbanetunnelen og følges 

opp av utbygger. 

Arbeidene vil pågå i ytterkanten av et område med boliger. Arbeidene vil påvirke menneskene daglig i 

de 2-3 månedene arbeide vil pågå. Støy fra anleggsvirksomheten, vibrasjoner og rystelser, samt et noe 

endret trafikkbilde i forbindelse med trafikk til/fra anleggsområdet, kan påvirke helse og trivsel. Som 

generelt tiltak mot slik belastningen er det viktig med god informasjon i anleggsperioden, noe som vil 

redusere utrygghet og usikkerhet. 

Naturmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig av anleggsgjennomføringen. Områder som ligger 

nær anleggsvirksomheten vil sikres i byggetiden. 

For å hindre uhell med utslipp av forurenset sigevann til Øverlandselva som går forbi området, vil det 

innenfor anleggsområdene bli etablert forebyggende tiltak med motfall i anleggsområdet og eventuelt 

fysiske tettetiltak. Berørte arealer tilbakeføres til samme tilstand som før inngrepet, og tilplantes med 

stedlige arter tilsvarende dagens vegetasjon. 

Turveien vil bli reetablert til dagens standard. Verdiene av naturområdet er stor. Omfanget av inngrepet 

er ubetydelig. 

Sikkerhet 

Tiltaket vil skape ubetydelig anleggstrafikk, da evakueringsrommet og sjakt vil bli drevet fra jernbanetunnelen. 

Etablering av forskjæring og boring av rømningssjakt og sprengning av evakueringsrom vil gi 

et begrenset masseoverskudd som er ubetydelig sett i forhold til det totale deponeringsbehov jernbanetunnelen 

har. 

Det er generelt knyttet bekymring til anleggstrafikkens virkning på gående og syklende, spesielt barn på 

vei til og fra skolen. Jernbaneverket har god erfaring med regulering av kjøretidspunktene for anleggstrafikk, 

slik at konflikt med skolebarn på vei til og fra skolen unngås. 

Områder for lek og fritidsaktiviteter blir i liten grad berørt av anleggsvirksomheten ved Ballerud pga av 

den korte anleggstiden og tiltakets begrensede omfang. I anleggsperioden vil turvei og sti til Bjerkåsen 

måtte legges noe om forbi anleggsstedet. 

Anleggsområdet er lit og har derfor ubetydelig innvirkning på lek og fritidsaktiviteter i området. Både i 

anleggsperioden og i driftsperioden vil det være nødvendig å bygge sikringstiltak ved portalen i form av 

gjerder. Slik tiltaket er plassert, vil det i liten grad endre brukskvaliteten for området i forhold til dagens 

bruk.






Anleggsarbeidet har som mål å gjennomføres uten alvorlige personskader og med god sikkerhet for alle 

som er involvert eller blir berørt. Sikkerhet i denne sammenheng omfatter ulykkesrisiko for tredjepart i 

forbindelse med anleggsaktivitetene. Krav i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og 

anleggsplasser (byggherreforskriften) og internkontrollforskriften, skal etterfølges gjennom et systematisk 

HMS-arbeid. Anleggsområder skal holdes avstengt. 

Naturmiljø 

Sårbare bolig- og naturområder stiller store krav til grunnvannstandsovervåking og innlekkasjemålinger. 

Det er foretatt målinger ett år før anleggsstart for jernbanetunnelen. Målerne er fortsatt i drift i forbindelse 

med bygging av jernbanetunnelen. Disse overvåker grunnvannsstanden gjennom hele anleggsperioden. 

Med de planlagte tiltak knyttet til driving av rømningstunnelen, antas risikoen for setningsskader å 

ligge på et akseptabelt nivå. 

Prosessvann fra boring og sprengning vil bli ledet inn i jernbanetunnelen og renset før utslipp til resipient 

som tåler utslippet. Jernbaneverket har etablert godkjent anlegg ved Engervannet og prosessvann 

fra driving av rømningstunnelen vil bli behandlet der. 

Tiltaket berører ikke skogbruksinteresser. 

Avbøtende tiltak i anleggsperioden 

Strukturlyd som oppstår ved boring av hull for forinjisering og tetting, samt vibrasjoner og rystelser fra 

pigging og eventuell sprengning, er det bare mulig å avbøte med å regulere salvestørrelse og tidspunktene, 

samt å gjennomføre en varslingsrutine som gir de berørte trygghet. 

I områder med trinnvis regulering kommer bestemmelsene om saksbehandling og kontroll til anvendelse 

for anleggstekniske tiltak som normalt krever tillatelse, som anleggsveier, lagerhaller, brakkerigger, 

støyskjermer, og andre konstruksjoner. 

Utslippstillatelse for utslipp av drifts- og drensvann fra tunnelen foreligger. Det er ikke nødvendig å 

søke om anleggskonsesjon i forbindelse med tiltaket. Dette er avklart med Fylkesmannen. 

I anleggstiden vil de visuelle inngrepene bli betydelig større enn det ferdige anlegget. Det vil stilles krav 

til utforming, ryddighet osv framfor avskjerming av anleggsområde med høye gjerder. 

5.3 Behov for nødvendige tillatelser 

I områder med trinnvis regulering kommer bestemmelsene om saksbehandling og kontroll til anvendelse 

for anleggstekniske tiltak som normalt krever tillatelse, som anleggsveier, lagerhaller, brakkerigger, 

støyskjermer, og andre konstruksjoner. 

Utslippstillatelse for utslipp av drifts- og drensvann fra tunnelen foreligger. Det er ikke nødvendig å 

søke om anleggskonsesjon i forbindelse med tiltaket. Dette er avklart med Fylkesmannen. 

I anleggstiden vil de visuelle inngrepene bli betydelig større enn det ferdige anlegget. Det vil stilles krav 

til utforming, ryddighet osv framfor avskjerming av anleggsområde med høye gjerder. 

Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljøer i tiltakets umiddelbare nærhet. 

Området ved Engerjordet ligger i ytterkant av et verneverdig naturmiljø, men omfanget av inngrepet er 

ubetydelig.






5.4 Risiko og sårbarhet - ROS-analyse 

ROS-analyse er gjennomført for tiltaket Nytt dobbeltspor Lysaker – Sandvika i hht rundskriv Gs-1/01 

fra DSB. Analysen er basert på foreliggende reguleringsplan med tilhørende grunnlagsdokumenter. 

Analysen dekker fullt ut problemstillinger knyttet til rømningstunnelen ved Engerjordet. ROS-analysen 

for Nytt dobbeltspor Lysaker – Sandvika legges derfor til grunn for risikovurderinger av dette tiltaket. 

I driftsfasen er uønskete hendelser på ferdig anlegg knyttet til togtrafikken i tunnelen. Hendelser i dagsonen 

foran nødutgangen og i rømningstunnelen er vurdert for seg. Resultatene er: 

− For hendelser knyttet til togtrafikken er det vurdert å være lavt risikonivå for avsporinger og brann 

på hele strekningen. Tiltak ved slik hendelse er skilting av rømningsvei. 

− For hendelser som berører tredjeperson er det vurdert at risikoen for at uvedkommende kommer inn 

på sporet, er lav. Hendelsen forebygges med sikring med lås av port til rømningstunnelen. 

I anleggsfasen omfatter identifiserte hendelser, både uforutsette hendelser (ting som går galt), og forhold 

en vet er til stede kontinuerlig eller i perioder av anleggsgjennomføringen. I en del tilfeller er det slik at 

en vanskelig kan tenke seg å redusere sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Støyhendelser er et 

eksempel på dette. 

Det ble identifisert kun én hendelse med alvorligste utfall (konsekvensklasse 5), at sprengstoff og tennlegemer 

på avveie, vil føre til sprengningsulykke med dødelig utfall. Sannsynligheten for at dette inntreffer 

er vurdert å være svært liten. Tiltaket for å forebygge en slik hendelse er å sikre at sprengstoff 

blir oppbevart forskriftsmessig. 

Det ble identifisert tre hendelser med stor risiko. Det gjelder impulsstøy fra pigging i dagsonen. Her er 

både varighet (dvs. sannsynligheten) og nærhet til naboer (dvs. konsekvensen) utslagsgivende. Aktuelle 

tiltak er å bruke minst mulig støyende prosess, samt å ha god dialog med og informasjon til berørte naboer. 

Rystelser og vibrasjoner fra sprengning og boring av tunnelen har noe av de samme kjennetegnene, 

og har samme prioritet og tiltaksliste i forhold til berørte naboer. 

5.5 Program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP) 

Programmet som er gjort gjeldende for Bærumstunnelen, vil også gjelde for dette tiltaket. Programmet 

ble utarbeidet som en integrert del av arbeidet med forslag til reguleringsplan for strekningen Lysaker – 

Sandvika. Programmet vil bli sendt på høring og til offentlig ettersyn samtidig med denne og vedtatt den 

30. august 2007. 

Programmet bidrar til å ivareta hensynet til dem som bor og ferdes nær anleggsområdet. Programmet 

ivaretar også hensynet til generelle samfunnsinteresser, og bidrar til å redusere den usikkerheten som 

berørte omgivelser opplever i tilknytning til anleggsfasen. Konkrete krav til entreprenører og detaljert 

opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er utarbeidet og i gangsatt.






6 AREALOVERSIKTER 

Formål 

Feltnavn 

Areal 

m2 Areal daa Kode 

Plassering 

Jernbaneformål 

Offentlig veg 

Byggeområder 

Friområder 

Kombinerte formål 

J1 21 0,02 350 På terreng 

JU2B 776 0,78 350 Under terreng 

JU2B 776 0,78 350 ‐"‐ 

JU1B 386 0,39 350 ‐"‐ 

JU1A 66 0,07 350 ‐"‐ 

JU1A 247 0,25 350 ‐"‐ 

JU2A 606 0,61 350 ‐"‐ 

JU2A 580 0,58 350 ‐"‐ 

JU2A 231 0,23 350 ‐"‐ 

JU2A 212 0,21 350 ‐"‐ 

V1 34 0,03 310 

B1 51 0,05 112 Konsentrert småhus 

F1 279 0,28 410 Park 

365 0,36 992 Bakkenivå, anleggsområde 

Sum planareal 750






7 OVERSIKT OVER GJELDENDE PLANER ELLER DELER AV SLIKE SOM OPPHEVES 

Følgende reguleringsplan vil endres som følge av tiltaket: 

- Reguleringsplan for Blommenholm, plan ID: 1947102, vedtatt 6. oktober 1949. 

8 FORHÅNDSUTTALELSER 

Annonsen som kunngjør igangsatt planarbeid ble satt inn i Asker og Bærum budstikke og Aftenposten 

den 22. mai 2008.






Det er ved oversendelse av planforslaget ikke mottatt noen bemerkninger i forbindelse med kunngjøringen 

av igangsatt planarbeid. 

Det ble gjennomført befaring med orientering om tiltaket med representanter for Engerjordet Sameie og 

Vel den 22. April 2008. Hjemmelshaver for eiendommen Engerjordet 87 hvis eiendom blir direkte berørt 

er blitt muntlig orientert og mottatt orienterende brev om saken.

Planbeskrivelse Engerjordet - Jernbaneverket

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?