«OES i Norge» nr. 2 – 2011
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
oes i Norge <strong>nr</strong>. 2/<strong>2011</strong> 40. årg.<br />
helt supert for en liten oes-jente. Det<br />
største var vel da vi gikk på søndagstur<br />
med flere oes og hundene fikk gå løse<br />
og bare kose seg i snøen. Joy ble en<br />
spesiell venninne allerede da.<br />
Signe og Joy traff hverandre igjen<br />
på Signes debut i utstillingsringen,<br />
og kontakten var der med en gang,<br />
skikkelige gromjenter!<br />
Deltagelse på valpeshow har vært<br />
trening for senere prestasjoner for oss.<br />
At det i tillegg har gått veldig bra, har<br />
vi jo slett ikke noe i mot. Når vi trener<br />
hjemme er vi kjempeflinke, men når<br />
vi kommer inn i ringen får Signe det<br />
veeeeeldig travelt, og etter en stund blir<br />
hun rett og slett lei hele greia. At jeg sliter<br />
med «dropp fot» gjør det hele ekstra<br />
spennende, for plutselig svikter foten og<br />
jeg går på «snørra». Det skjedde i store<br />
ringen på Sunndalsøra, holdt på å lande<br />
midt inne blant publikum … ja, ja, godt<br />
det er meg, jeg tåler det.<br />
I påsken traff Signe Jamaica for første<br />
gang. Jamaica er en Berner Sennen og<br />
hun er to måneder yngre enn Signe.<br />
Det var kontakt med en gang, de lekte<br />
en hel ettermiddag. Senere traff vi dem<br />
på valpeshow, men da fikk de bare hilse,<br />
ikke noe lek, bare være rene og pene.<br />
Urettferdig, ikke sant?<br />
Sist i juli ble Signe ni måneder og<br />
vi reiste til Ransäter. Vi var en gjeng på<br />
sju «slitne husmødre», fem Westier,<br />
fire Bichon Havanes, én Berner Sennen<br />
og Signe, fordelt på to små hytter. Da<br />
vi hadde rigget hundegård foran hytta<br />
skulle hundene hilse på hverandre og<br />
det ble snusing og skikkelig hilsing på<br />
hunders vis. Bortsett fra Jamaica og<br />
Signe, de bare kastet seg over hverandre<br />
i pur glede! Vi fikk ikke kontakt med<br />
dem hele kvelden, de bare lekte … lå<br />
den ene, la den andre seg ved siden av,<br />
og så startet de opp igjen etter noen<br />
minutter … og en nybadet oes så ut<br />
som en grøftegraver … holdt på å droppe<br />
utstillingen dagen etter …<br />
Heldigvis gikk det greit å få henne ren<br />
igjen og hun gikk hen og fikk det svenske<br />
certifikatet og ble best i motsatt kjønn.<br />
Signe er en hoppende glad jente,<br />
aktiv og leken. Hun er blid, alltid! Hun<br />
elsker å lære nye ting. Nå holder vi på<br />
å lære å krype; det vil si mor kryper og<br />
Signe spiser godbitene. Jeg har aldri<br />
hatt det så artig under innlæring med<br />
noen av mine hunder, som det jeg har<br />
sammen med Signe, hun er bare en stor,<br />
gossin, nydelig, klønete, lykkelig BABY!<br />
Signe bringer glede hver dag, men<br />
det største hittil er vel at hun har fått<br />
Fanny (10 år) til å leke! Fanny har vært en<br />
«særing» hele livet, redd en masse lyder<br />
og nokså asosial, det har altså snudd<br />
med Signe, intet har gledet meg mer!<br />
Jeg har sagt at Signe skulle bli min<br />
siste oes, men nå er jeg neimen ikke<br />
sikker lenger … plutselig har jeg en<br />
«hemmelighet» til …<br />
Takk til Anne Kari og Terje for at Signe<br />
fikk komme til oss!<br />
Bente K.<br />
11
Change language