Juristkontakt 5 - 2013

JURIST 

kontakt 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

NR 5 – 2013 47. ÅRGANG 

Advokat Line Foss deltar i Norseman 

Sykler, svømmer 

og løper til topps 

Kjemper for embetet // Vanskelig lovspråk // Grunnlovens farfar 

100 års stemmerett // Norsk dommer i Chicago // Kamp mot vold

Akademikerkortet – et produkt fra DNB Bank ASA 

Ta med Akademikerkortet på ferie 

Oppgrader medlemskortet ditt i dag! 

I disse dager mottar du medlemskort fra Norges Juristforbund. Du kan allerede 

nå oppgradere dette kortet til et medlemskort med MasterCard – Akademikerkortet. 

Akademikerkortet – alltid trygt på reisen 

Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet 

på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på 

alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du 

kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken 

renter eller administrasjonsgebyr. 

2,8 % sparerente fra første krone 

Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing 

til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. 

Søk med BankID og få svar med en gang 

Gå inn på www.akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av 

hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer 

i posten om noen dager. 

Mange fordeler i ett og samme kort 

• Kombinert medlemskort og kredittkort. 

• Ingen årsavgift. 

• Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. 

• Gratis sms-varsling av transaksjoner. 

• Gebyrfrie varekjøp over hele verden. 

• Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende 

når min. 50 % av reisekostnadene betales 

med kortet. 

• Gebyrfri nettbank med enkel og trygg 

pålogging med din BankID. 

• Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente 

fra første krone. 

Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,- 

www.akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040

Innhold 

6 

12 

14 

Line Foss 

Siden sist 

FOKUS og Juristforbundet 

6 

Line Foss 

Advokat Line Foss har et tøft mål 

– årets Norseman. 

18 

Kandidatundersøkelse 

20 

26 

28 

Grunnlovsforskning 

Tor Bertelsen 

Sporveien i Oslo 

14 

Mot vold 

Gro Lindstad i FOKUS og 

Juristforbundet vil bekjempe 

vold mot kvinner. 

33 

Prosessordningen 

34 

Lovspråket 

36 

38 

100 års kvinnekamp 

Perry Gulbrandsen 

20 

Grunnloven 

Ola Mestad har funnet 

Grunnlovens ukjente farfar. 

41 

De historiske dokumentene 

42 

Fagartikkel 

43 

44 

46 

Doktorgrader 

Curt A. Lier mener 

Bokanmeldelse 

28 

Sporveien 

Juristene i Sporveien Oslo er 

med og holde kollektivtrafikken 

på skinner. 

48 

Arbeidslivet 

51 

52 

58 

Juss-Buss kommenterer 

Meninger 

Stilling ledig 

36 

Den første 

Norske Elise Sem var Europas 

første kvinnelige advokat. 

66 

Nytt om navn 

Alene på bakgrunn av befolkningsutviklingen, 

særlig i sentrale strøk, forventes en sterk økning 

i domstolenes sakstilfang frem mot 2030 

Håvard Holm, side 52

KOMBINER JOBB OG STUDIER 

NY LEDERKOMPETANSE 

FOR JURISTER 

Med Executive Master of Management får du ny 

kompetanse på ett år. Undervisningen foregår over 

4-6 samlinger og kan kombineres med jobb. 

Du kan velge blant 40 programmer. 

Økonomisk kriminalitet, ledelse og 

samfunnsansvar 

Økonomisk kriminalitet fører til store skadevirkninger 

for samfunnet, for virksomheter 

og for enkeltmennesker. Programmet fokuserer 

på å forebygge og avsløre økonomisk kriminalitet 

i virksomheter, samt virksomhetens 

samfunnsansvar 

bi.no/mmc7 

Forhandlinger 

En forutsetning for å lykkes i forhandlinger er 

systematisk forberedelse, og utvikling av en 

gjennomtenkt strategi for gjennomføring av 

prosessen. Programmet gir deg konkrete og 

praktiske verktøy som du kan anvende i ulike 

forhandlingssituasjoner. Du vil lære planlegging 

av forhandlingsstrategi og kartlegging av 

partenes interesser. 

bi.no/mm88 

ANDRE RELEVANTE TILBUD FRA BI EXECUTIVE: 

Korte kurs uten studiepoeng 

bi.no/esp 

• Eierne, styret og ledelsen: Corporate 

governance i Norge 22. oktober 

• Forhandlingskompetanse for ledere 

14.–15. november 

Kurs med studiepoeng 

bi.no/spesialkurs 

• Arbeidsrett 

• Forretningsjus 

• Grunnutdanning i ledelse 

• Styrekompetanse 

Executive Master of Management 

bi.no/mm 

• Intern revisjon 

• Personal- og arbeidsjus 

• Prosjektledelse 

• Påvirkning og innflytelse i organisasjoner 

• Selskapsrett 

• Teamledelse 

bi.no/videre 

TYNGDEN DU TRENGER

100 år med stemmerett 

år er det hundre år siden norske 

I kvinner fikk stemmerett og i den 

anledning har vi i denne utgaven sett 

nærmere på noen av de kvinnene 

som banet vei for likestilling på 

jusfeltet. Da kvinner i 1913 fikk 

allmenn stemmerett på lik linje med 

menn, fantes det ikke mange 

kvinnelige jurister her i landet. Marie 

Cathrine Dahl var Norges første 

kvinnelige jurist og avla juridisk 

embetseksamen i 1890, men hun fikk 

aldri jobb som jurist. Norges første 

kvinnelige advokat var Elise Sem. 

Hun ble i 1904 Norges og Europas 

første overrettssakfører med egen 

forretning og høyesterettsadvokat 

i 1912. 

D 

et tok enda en del år før vi fikk 

landets første kvinnelige 

dommer, det var Sofie Conradine 

Schjøtt i 1926. Og en kvinne i 

Høyesterett tok det enda lenger tid å 

få. Det skjedde da Lilly Bølviken ble 

utnevnt i 1968. Ellen Holager 

Andenæs og Ann-Kristin Olsen er to 

av juristene som banet vei i nyere tid. 

De ble henholdsvis første kvinnelige 

statsadvokat og første kvinnelige 

politimester i 1983. I advokatbransjen 

har kvinner som Susanne Munch 

Thore vært viktig – hun ble ledende 

partner i advokatfirmaet Wikborg 

Rein i 2011, etter å ha vært firmaets 

første kvinnelige partner i 1993. 

Det har altså vært en lang vei for 

kvinnelige jurister, men i de 

siste årene har det skjedd en 

revolusjon: I dag er kvinner i flertall 

på jusstudiet, andelen kvinner i 

advokatbransjen har økt til en 

tredjedel, 55 prosent av advokatfullmektigene 

er kvinner og over 

halvparten av dommere utnevnt til de 

alminnelige domstolene i fjor var 

kvinner. Selv om kvinner fortsatt er i 

mindretall blant partnere i 

advokatfirmaene og som 

domstolsledere. 

At kvinner er overalt på jusfeltet 

– og alle andre steder i arbeidslivet 

– skulle bare mangle ved 

stemme rettsjubileet. For det burde 

ikke være så spesielt å være 

kvinnelig jurist i 2013, heller ikke i en 

maktposisjon. Likevel eksisterer det 

kvinnenettverk, mentorordninger for 

kvinnelige studenter osv. Er det 

fortsatt behov for det, eller finnes det 

mest av gammel vane? Er det siste 

for mye å håpe på? 

God sommer 

Det er innspurt før sommerferien, 

med skoleavslutninger og sommerfest 

på jobb. Foran oss ligger fridager 

og et velkomment pusterom bort fra 

karrieremål eller karakterpress. For 

alt handler ikke om å prestere på 

jobb, noen setter seg mer personlige 

mål. En av dem er Line Foss, som du 

møter i denne utgaven. Denne 

sommeren skal hun delta i den 

norske Ironman-konkurransen 

Norseman. Konkurransen innebærer 

svømming i Hardangerfjorden, sykkel 

over Hardangervidda, løping mot 

Rjukan og deretter rett opp Gaustadtoppen. 

Målet er ikke mindre 

imponerende når vi vet at hun i fjor 

satt lenge i rullestol etter en 

hudkreftoperasjon i foten. 

Du behøver selvfølgelig ikke å 

trene på elitenivå for å koble av fra 

jobb eller for å tenke gjennom noen 

personlige mål i sommer, men bruk 

fridagene godt og nyt livet. Vi ønsker 

deg en god sommer! 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

JURISTKONTAKT 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Forsidefoto: 

Thomas Haugersveen 

Teknisk produksjon: 

07 Media – 07.no 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Media 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 12. august 2013. 

Redaksjonen avsluttet 

10. juni 2013. 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 

dhamme@online.no 

tlf.: 64 95 29 11

Kjemper i en av 

Advokat og triathlon-utøver Line Foss kaster seg på 

svøm. Hun trener 15-20 timer i uka ved siden av 

advokatjobben. Et av målene for sesongen er den 

norske Ironman- konkurransen Norseman i august 

– kanskje verdens tøffeste Ironman – som blant 

annet inkluderer å løpe rett opp Gaustadtoppen. 

Men fjor satt hun i rullestol etter en kreftoperasjon. 

Av Henrik Pryser Libell 

Foto: Thomas Haugersveen 

6 Juristkontakt 5 • 2013

verdens tøffeste idretter 

Juristkontakt 5 • 2013 7

Mange jurister trener ved siden av 

jobb, men få slår Line Foss. Før hun 

går på jobb som personerstatningsadvokat 

tar hun ofte en joggetur på halvannen 

time. Deretter er hun på plass 

på jobb i god tid før klokken åtte. 

Etter jobb tar hun så en minst like 

lang joggetur – eller kanskje en enda 

lenger sykkeltur. Så svømmer hun 

gjerne noen kilometer. 

– Det er ikke få juridiske problemstillinger 

jeg har gått gjennom i hodet 

mens jeg løper, og mange problemer 

er blitt løst mens jeg trener, sier Line 

Foss til Juristkontakt da vi følger 

henne på en treningsøkt. 

Hun driver egen advokatvirksomhet, 

med ett kontor i Oslo og ett i Lillehammer 

i kontorfellesskap med sin 

far, Svein-Harald Foss, under navnet 

Advokatene Foss. 

– Jeg finner en fin balanse mellom 

det å jobbe og det å trene. Det å ta en 

løpetur om morgenen, gir masse 

overskudd og energi på jobb. Jeg føler 

at treningen gir meg utrolig mye. 

Etter en arbeidsdag er det godt å få 

litt avkobling, legge fra seg pennen 

og ta på seg løpesko, sier hun. 

Hun er ikke alene om å finne 

avkobling og overskudd i fysisk aktivitet. 

Selv om få trener like hardt som 

henne, er det mange jurister som er 

opptatt av trening. 

– Jeg har inntrykk av at det er ganske 

mange spreke jurister og advoka- 

Line Foss 

• 34 år, cand. jur i 2004, advokat i Advokatfirmaet Line Foss 

• Syklist, triatlet og tidligere skøyteløper. 

• Har en rekke topplasseringer i duatlon, halv-Ironman og Ironman 

• Flere sykkelmedaljer, blant annet NM-gull i lagtempo i 2006. Har 

syklet profesjonelt for franske sykkellag 

Ironman og Norseman 

• Ironman er en spesielt hard form for thriathlon-konkurranse, det vil si 

en kombinasjon av svømming, løping og sykling. 

• Norseman er en årlig Ironman-triathlon i Norge, anerkjent som verdens 

hardeste Ironman-distanse. Foregår 3. august i år. 

• Løpet starter med 3,8 kilometer svømming i Hardangerfjorden fra en 

ferge inn til Eidfjord, deretter 180 kilometer på sykkel over Hardangervidda 

mot Geilo og videre til Austbygde ved Tinnsjøen. Der starter 

løpeetappen på 42,2 kilometer mot Rjukan og opp til toppen av Gaustadtoppen 

på 1883 moh. 

ter rundt omkring. Det er flere i triathlon-miljøet 

som er jurister, sier 

hun. 

– Det er jo blitt en slags trend, 

som man blant annet ser på Birken og 

andre renn og ritt. Det holder ikke 

lenger bare å ha høy utdanning, man 

skal gjøre det bra fysisk også. Men det 

er ikke min motivasjon. For meg 

handler det om å ha det gøy, holde 

seg i form og møte mennesker, sier 

hun. 

Men hun trener ikke 15-20 timer i 

uka bare for avkobling og for å tenke 

klart over juridiske problemstillinger. 

Målet er å fullføre og vinne Ironman; 

sportskonkurransen som av mange 

regnes som verdens tøffeste. Et 

Ironman-løp består av nesten 4 kilometer 

svømming, 180 mil sykling og 

4 mil løping – og det gjennomføres på 

vel 14 timer. 

Rett opp Gaustadtoppen 

I mai vant Line Foss sin klasse i et 

spansk Ironman på Lanzarote og et 

halv-Ironman på Mallorca. Dermed 

kvalifiserte hun seg til Ironman-VM 


på Hawaii i oktober og VM i 

halv-Ironman i Las Vegas i september. 

Dermed er det ingen overdrivelse å 

kalle henne en av verdens beste triathlon-utøvere. 

Men advokatens fremst mål for 

sesongen er likevel å gjøre det godt i 

den norske Ironman-konkurransen 

Norseman – verdens tøffeste Ironman, 

fordi de fire milene løping 

inkluderer 17 kilometer rett opp til 

Gaustadtoppens 1883 meter over 

havet. Hun har trent hele vinteren og 

våren med det for øyet. 3. august braker 

det løs. 

– Klokken fem om morgenen hopper 

alle deltakerne ut i Eidfjord fra en 

ferje, svømmer inn til land der de setter 

seg på sykkel og kjører opp til 

Dyranut, over Hardangervidda og ned 

til Austbygde. Der skifter man til løp 

og løper til Rjukan, rundt Tinnsjøen. 

” 

Klokken fem om 

morgenen hopper alle 

deltakerne ut i fjorden 

og svømmer inn til land 

der de setter seg på sykkel 

Så er det løping opp Gaustadtoppen, 

17 kilometer rett opp, forteller Foss. 

Treningen er tidkrevende – på 

toppen av en fulltidsjobb. 

– Det er mest løp og sykkel. 

Svømming er min svakeste gren, så 

jeg prøver å få trent mer på det for 

tiden, sier hun. 

Selv i begynnelsen av mai svømmer 

hun utendørs – i vann som bare 

holder 12-13 grader. 

– Men vi bruker våtdrakt, sier hun. 

Som regel er det Bogstadvannet i 

Oslo hun trener ved, eller hun løper 

til og rundt Ullevålseter eller til 

Tryvannstua. Der treffer hun få andre 

mennesker på sin økt før klokken åtte 

om morgenen. Om vinteren trener 

hun på Domus Athletica ved Ullevål i 

Oslo, går på ski og sykler på 

innendørssykkel 

– Hva er det som driver deg? 

– At man har det gøy. Jeg liker 

utfordringer og å se resultater av treningen. 

Utmattende 

Hun tilpasser treningen etter når hun 

har konkurranser. Etter en utmattende 

konkurranse trapper hun litt 

ned. Da sykler hun ikke kortere turer 

– men bare med litt lavere takt, så 

puls og hjertefrekvens ikke blir for 

høy. 

TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK 

BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE 

Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt 

finansieringsbehov i andre banker. 

PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd) 

Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning 

Refinansiering ved fare for tvangssalg 

Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd 

Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig 

BEDRIFT (restrukturering og insolvens) 

Finansiering og refinansiering 

Prosjektfinansiering 

Likviditetslån 

Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den 

nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med 

pant i fast eiendom. 

RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60 


– Hvordan gjennomfører man en 

Norseman? 

– I en Ironman må man disponere 

kreftene riktig og gjøre fornuftige 

valg. Man må være god på overgangene 

fra den ene utøverformen til den 

andre og bevisst på å spare på kreftene. 

Det er veldig utmattende, så en 

må sørge for å være i god form før en 

starter og få i seg nok mat og drikke 

underveis, sier hun. 

Mat underveis kan være energibarer, 

loffskiver og vafler. Samt energidrikker, 

smoothier og vann. 

– Under løping er det fokus på å få 

i seg nok vann, og gjerne også noe 

sukker som for eksempel Coca. 

Det hele er svært utmattende og 

man risikerer å kollapse hvis man ikke 

er forberedt. 

Også på jobb handler det om risk. 

– Jeg jobber primært med personskaderett 

og bistår skadede etter en 

trafikkulykke, yrkesulykke eller 

pasientskade. I tillegg er jeg forsvarer 

og bistandsadvokat i både Oslo og 

Lillehammer, forteller hun. 

Det var faren, som også er advokat, 

som penset henne inn på jussen. 

Men triathlon kom som en følge av å 

alltid ha vært aktiv og drevet mye trening 

på både skøyter, turn, fotball og 

sykkel. 

Foss tok deler av utdanningen i 

Frankrike, og var i flere år aktiv på 

profesjonelle sykkellag der etter at 

hun var ferdig utdannet jurist. Hun 

sluttet med syklingen fordi konkurransene 

krevde for mange helger og 

ferier borte fra venner og familie. Selv 

om trening fortsatt krever sitt, har 

Foss heldigvis en samboer som også 

trener Ironman, og som hun trener 

5 treningsråd 

Line Foss har fem råd for deg som vil trene mer: 

• Finn en aktivitet som du trives med 

• Sett av tid. Bestem gjerne dagen i forveien, da er det lettere 

å få til trening 

• Sett deg mål 

• Varier treningen 

• Avtal gjerne trening med andre 

5 råd om Ironman 

Line Foss har disse rådene til den som vil trene til Ironman: 

• Finn hvilke mål du har. Hva du vil med konkurransen: gjennomføre, 

klare det på en viss tid eller ta topplassering 

• Tren på alle grenene, ikke bare det du synes er mest artig. Det er tøft å 

både sykle, løpe og svømme 

• Tren på overgangen mellom typene. Det er forskjellige muskelgrupper 

• Tren jevnt. Ha et godt grunnlag før du gjennomfører konkurransen 

• Tren på å spise under trening. Det er viktig å få i seg nok næring 

underveis og i forkant 

med. Hvis ikke, hadde de ikke hatt 

mye tid igjen til hverandre. 

– Er han også jurist? 

– Nei, ler hun, han er revisor. Og 

langrennsløper. 

Jeg stod klar til 

å reise da legene sa jeg 

måtte hasteinnlegges og 

”opereres med én gang 

I år går sommerferien til høydesamling 

i Alpene, etter et norgesmesterskap 

i duathlon (sykkel og løp) og 

et norgemesterskap i halv-Ironman i 

Hagesund 8. juli. 


– Synes familie og venner det er 

litt ekstremt det du driver med? 

– Ja, det synes de, men de skjønner 

også at det er en del av min livsstil, 

smiler hun. 

De som kjenner henne, vet også 

hvor ekstra imponerende det vil være 

når hun står på ferja og kaster seg ut i 

Eidsfjord natt til 3. august i år. På 

samme tid i fjor satt hun nemlig i rullestol 

– etter en hudkreftoperasjon. 

– En flekk på foten min hadde 

utviklet seg, vokst og blitt større uten 

at den plaget meg. Jeg hadde bare 

tenkt å få den fjernet, da legene fortalte 

meg at det var ondartet, forteller 

hun om det som skjedde våren 2012. 

– Da hadde jeg meldt meg på 

både Norseman og Ironman på Mallorca. 

Jeg stod klar til å reise til Mallorca 

da legene sa jeg måtte hasteinn- 

legges og opereres med én gang, sier 

hun. 

Dermed bar det rett inn på 

sykehus – og etter operasjonen måtte 

hun sitte i ro i to måneder. 

– Først måtte jeg ligge helt stille 

på sykehuset i en uke. Deretter kjørte 

jeg rundt i en rullestol og trente på 

gange bare noen minutter per dag. 

Du kan tenke deg hvor vanskelig det 

var for en som er vant til å røre så 

mye på seg som jeg, sier hun. 

Hun takker den gode formen hun 

var i på forhånd for at hun kom seg så 

raskt igjen etterpå. 

– Er du like tøff som advokat som 

triathloner? 

– Vel. Erfaringen fra triathlon 

kommer jo godt med, man får stor 

selvtillit. 

Nye bøker 

Øyvind Ravna 

Finnmarksloven 

- og retten til jorden i 

Finnmark 

ISBN 9788205425057 

Steinar Fredriksen 

Innføring i 

straffeprosess 

ISBN 9788205449251 

Ernst Moe 

Praktisk 

tvangsfullbyrdelse 

ISBN 9788205410657 

Asbjørn Kjønstad 

Nye trender i 

rettsvitenskapen 

ISBN 9788205450752 

Pris 750,- 

Pris 499,- 

Pris 980,- 

Pris 280,- 

For bestilling av bøker: www.gyldendal.no • 23 32 76 61 • kundeservice@gyldendal.no 


Massiv overvåkingsskandale i USA 

De siste ukene er det 

blitt avslørt at amerikanske 

myndigheter 

har drevet hemmelig 

overvåking av nettjenester, 

blant annet 

Microsoft, Yahoo, 

Google, Facebook, 

PalTalk, AOL, Skype, 

YouTube og Apple. 

Den britiske avisen 

The Guardian var 

først ute med avsløringene 

om at den 

militære etterretningstjenesten 

NSA 

hadde fått tilgang til opplysninger om 

teletrafikken til flere millioner kunder 

hos selskapet Verizon. Siden fulgte 

avsløring om flere selskaper. NSA og 

Foto: Pete Souza 

Rådgiver for Jo Nesbø 

Juristforbundets president Curt A. Lier, 

som har bakgrunn fra Oslo-politiet, har 

i 11 år vært krimekspert for bok-suksessen 

til forfatter Jo Nesbø, som skriver 

om den fiktive og alkoholiserte 

Oslo-politimannen Harry Hole. – Det 

er helt konkrete faglige problemstillinger 

det dreier seg om hver gang. Noen 

FBI skal ifølge påstandene hatt direkte 

adgang til flere servere som gjør at de 

kan spore og ha kjennskap til så å si alt 

en person gjør på nettet. Dette gjelder 

både lyd, video, fotografier, e-poster og 

nettlogger. Overvåkingen er en del av et 

program for antiterrorisme kalt 

PRISM. Lekkasjen kommer fra 

NSA-agenten Edward Snowden, som i 

juni søkte tilflukt i Hong Kong i Kina. 

USAs president Barack Obama har forsøkt 

å tone ned omfanget. – Ingen lytter 

på telefonsamtalene dine. Det etterretningsmiljøet 

gjør er å se på telefonnumre 

og samtalens varighet. De ser 

ikke på navn eller innhold, sa Obama på 

en pressekonferanse. Peter Schaar, EUs 

kommissær for datasikkerhet og informasjonsfrihet, 

kaller overvåkingen for 

monstrøs. 

ganger handler det om juss, andre 

ganger mer tekniske spørsmål, sier Lier 

i et intervju med Dagbladet. – Originalene 

i norsk politi er på vei ut, sier 

Lier; Mye er blitt bedre, men noen 

ganger tenker jeg at byråkratiet har 

tatt litt over. At etterforskerne er 

blitt litt likere oss jurister. 

Mener domstolene 

må frakobles Justisdepartementet 

Førstelagmann Aage Rundberget i Frostating 

lagmannsrett mener Domstoladministrasjonens 

budsjett bør fastsettes 

av Stortinget og ikke inngå som en post 

i Justisdepartementets budsjett. Det 

skriver dommeren i en kronikk i Adresseavisen, 

der han mener domstolen er 

en egen statsmakt, hvis uavhengighet er 

en forutsetning for rettsstaten, og at den 

økonomiske bindingen til Justisdepartementet 

er konstitusjonelt uheldig. 

Jusutdanning 

i arv 

Ifølge Akademikernes årlige 

medlemsundersøkelse svarer 

43% av juristene at enten en eller 

begge foreldre har tilsvarende 

utdanningsnivå. Svært mange 

jurister har ifølge undersøkelsen 

foreldre som også er jurister. 

Vil helst jobbe 

i det private 

Juristene vurderer sine muligheter på 

arbeidsmarkedet som svært gode. Det 

viser Akademikernes nyeste medlemsundersøkelse. 

I likhet med profesjonsutdanningene 

lege og psykolog, synes 

over 80 prosent av juristene at deres 

muligheter er «svært gode». Til sammenlikning 

mener bare 30 prosent av samfunnsviterne 

det samme. Private bedrifter 

er mest populært. Minst populært er 

det å jobbe som saksbehandler i NAV, 

bare 3% av juristene synes dette er 

attraktivt, – mot 17 prosent av samfunnsviterne. 

19 prosent av juristene finner 

det dessuten svært attraktivt å jobbe 

som lærer i videregående. 

Iran endrer lov 

om steining for utroskap 

I Iran er en lov om henrettelse ved 

steining for ekteskapelig utroskap 

endret – nå kan også andre henrettelsesmetoder 

tas i bruk. I landets nye 

straffelov heter det at «hvis muligheten 

for å utføre steining ikke eksisterer», 

så kan dommeren beordre en annen 

form for henrettelse. Det melder 

nyhetsbyrået Ritzau. Steining har utløst 

massiv kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner 

og vestlige land. Rettighetsgruppen 

Den internasjonale komite 

mot steining, sier til AFP at lovendringen 

viser at internasjonalt press har 

hatt effekt. Samtidig fordømmer 

gruppen den reviderte lovparagrafen 

for fortsatt å være barbarisk. 

Kraftig vekst 

i utenlandske fanger 

I fjor var 32,3 prosent av innsatte 

i norske fengsler utlendinger, 

ifølge tall fra Kriminalomsorgen. 

Tallet har økt kraftig de siste 

15 årene, fra 13 prosent i 2000 til 

20 prosent i 2007. De fire mest 

representerte landene i norske 

fengsler er Polen, Litauen, Romania 

og Nigeria. 12 prosent av alle 

anmeldelser i 2011 inkluderte 

utenlandske statsborgere. I 2011 

hadde Oslo fengsel rundt 60 

prosent innsatte med utenlandsk 

statsborgerskap. 


Arbeidsrettsjurister: – Freden i Europa i fare 

Stein Evju 

(Foto: UiO) 

549 fremstående 

europeiske 

arbeidsrettsjurister 

har undertegnet 

et opprop 

som protesterer 

mot kutt i faglige 

og sosiale rettigheter 

i kjølvannet 

av den økonomiske 

krisen i 

Europa, melder 

LO-Aktuelt. Blant de norske underskriverne 

er Stein Evju, professor i offentlig 

rett. Den såkalte troikaen – EU, Den 

europeiske sentralbanken og Det internasjonale 

pengefondet – har ifølge 

81-årig jurist tar doktorgrad 

I juni disputerte jurist Rigmor Diseth 

som dr. philos med en avhandling om 

rettssikkerhet for psykiatriske pasienter. 

Diseth er 81 år og tok sin cand. 

jur da hun var i 50-årene. Hun ble 

siden administrativ leder for universitetspsykiatrien 

i Oslo. Hun begynte 

underskriverne gått for langt i å sette 

inn tiltak som truer den sosiale modellen 

i Europa. «På sikt settes freden i 

Europa i fare», heter det i oppropet. – 

Ja, jeg er bekymret for utviklingen, sier 

Stein Evju til frifagbevegelse.no. Han 

viser til situasjonen i for eksempel Hellas, 

men også at EU-kommisjonen har 

foreslått å sette et tak på hvilke rettigheter 

et land kan gjøre gjeldende for 

utenlandske arbeidstakere. I oppropet 

heter det også at «det foregår et systematisk 

angrep på retten til kollektive 

forhandlinger» og at «folk vender seg 

bort fra EU-prosjektet og til økt fremmedfiendtlighet, 

som i økende grad 

rammer minoriteter». 

– Beredskapen ikke vesentlig forsterket etter 22. juli 

Sigve Bolstad 

(Foto: Svend 

Bjelland) 

Den nye lederen 

for Politiets Fellesforbund, 

Sigve 

Bolstad, støtter 

utspillet fra 

beredskapstroppens 

leder Anders 

Snortheimsmoen 

om at beredskapen 

i Norge har 

stått stille siden 

22. juli. – Det 

oppleves ikke ute i distriktene at beredskapen, 

hverdagsberedskapen og det 

lokale forankret politiet som vi er opptatt 

av, er blitt vesentlig forsterket i de 

to årene som har gått siden det tragiske 

i 2011, sier Sigve Bolstad til NRK. Justisminister 

Grete Faremo (Ap) avviser 

dette overfor NTB, og hevder at beredskapen 

har blitt bedre. Sigve Bolstad 

overtok som leder av Politiets Fellesforbund 

i mai, etter at Arne Johannessen 

trakk seg etter 13 år i vervet. – Jeg vil 

jobbe for et lokalt forankret politi og en 

god hverdagsberedskap, sa Bolstad til 

NRK etter ledervalget. 

på doktorgraden etter at hun ble 

pensjonert som 70-åring. Avhandlingen 

peker blant annet på at personer 

som blir tvangsinnlagt ofte er helt 

alene og ikke får mulighet til å protestere 

mot tvangsinnleggelsen før 

det har gått et par døgn. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 40 år siden 

«FAD har i rundskriv meddelt at det for 

fremtiden ikke skal forlanges generell 

helseattest ved ansettelse i staten.» 

(Skal kun kreves ved spesielle stillinger) 


«Høyesterettsdommen er av den største 

betydning for advokatstanden som 

helhet. Den fastslår at taushetsplikten er 

et grunnleggende prinsipp, som slår 

gjennom i alle forhold, unntatt der hvor 

loven selv gjør uttrykkelig inngrep i den.» 

(Gjaldt krav fra bestyrerne av Hilmar Rekstens 

konkursbo mot to advokater i Bergen) 


«Direktør Sophie Solheim i Høyesterett 

går av med pensjon i januar neste år, og 

justitiarius Carsten Smith har allerede 

startet arbeidet med å finne etterfølgeren 

som Høyesteretts administrative 

leder. Når Solheim blir pensjonist, 

kan hun se tilbake på nærmere 40 års 

tjeneste ved vår øverste domstol.» 

(Høyesterett skal ha ny direktør) 


«Det har aldri blitt reagert med straff. 

Selv ikke der det har blitt satt opp helt 

åpenbart ulovlige stengsler. Jeg spør 

hvorfor verken politi eller kommuner 

anmelder slikt, dette kan oppfattes som 

klassejustis.» 

(Førstestatsadvokat Rune B. Hansen 

i Økokrim om brudd på friluftsloven) 

180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 

VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 


Juristforbundet med nytt humanitært samarbeid: 

– Vold og overgrep mot kvinner 

får for lite oppmerksomhet 

I Sør-Afrika støtter FOKUS organisasjonen Masimanyane. kvinnene deltar på et kurs for unge jenter som heter 

«Leaders of tomorrow» – hvor de også lærer selvforsvar. (Foto: Mette Moberg) 

Juristforbundet har inngått 

humanitært samarbeid med 

organisasjonen Forum for 

Kvinner og Utviklingsspørsmål 

(FOKUS). – Vi har godt 

av å løfte blikket og se hva 

jussen handler om, sier 

Curt A. Lier, president 

i Juristforbundet. 

Av Ole-Martin Gangnes 

FOKUS – Forum for Kvinner og 

Utviklingsspørsmål – er et «kompetanse- 

og ressurssenter for internasjonale 

kvinnespørsmål», og arbeider med 

informasjonsformidling og kvinnerettet 

utviklingssamarbeid. FOKUS 

består av 75 kvinneorganisasjoner og 

kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, 

og ulike organisasjoner – og er 

Juristforbundets nye humanitære samarbeidspartner. 

Samarbeidet innebærer 

blant annet et årlig økonomisk bidrag 

fra Juristforbundet på 100.000 kroner. 

Paraplyorganisasjonen, som også 

er nasjonalkomite for FNs kvinneorganisasjon 

UN Women, har blant 

annet Juridisk Rådgivning for Kvinner 

(JURK) og Norske Kvinnelige Juristers 

Forening (NKJF) blant medlemmene. 

JURK var for øvrig en av vinnerne 

av Rettssikkerhetsprisen i fjor. 

FOKUS sier i sin presentasjon at 

organisasjonens overordnede mål er å 

«bidra til å bedre kvinners sosiale, 

økonomiske og politiske situasjon 

internasjonalt». 

– Fra Juristforbundet er vi særlig 

opptatt av deres arbeid for å stoppe 

vold mot kvinner, sier Curt A. Lier, 

president i Juristforbundet. 

– Juristforbundet har godt av å 

løfte blikket og se hva jussen handler 


Arbeidet vårt har 

mange koblinger til jus 

og juridisk bistand 

om. Jus kan brukes til å beskytte 

grupper som er utsatt for overgrep. 

Nå har vi en samarbeidspartner både 

internasjonalt og nasjonalt i disse 

spørsmålene. Pengene vi bidrar med 

er ikke det viktige her; det viktige er 

at vi kan hjelpe til med å skape enda 

mer oppmerksomhet om dette. Vold 

og overgrep mot kvinner er et problem 

som får for lite oppmerksomhet, 

sier han til Juristkontakt da vi 

møter ham på Juristenes Hus 

sammen med Gro Lindstad, generalsekretær 

i FOKUS. 

I Guatemala støtter FOKUS enkeorganisasjonen Conavigua, som blant annet 

jobber med å få de som stod bak massakrene på 1980-tallet dømt. De jobber 

også for at de såkalte «halvenkene» skal få status som enker – selv om likene 

av deres ektemenn ikke er funnet. Her er fra en minnestund etter ofre for massakre. 

(Foto: Mette Moberg) 

Rettigheter 

– Å jobbe med bekjempelse av vold har 

en effekt for hele familiers liv. I en 

rekke andre land knyttes det også til 

muligheten for kvinner til å kunne være 

i arbeid, bidra til egen vekst og barns 

mulighet til bedre liv, sier Lindstad. 

– Vi må øke oppmerksomhet 

rundt kvinner og likestilling globalt 

og FOKUS jobber på mange ulike 

måter med dette. Vi er en paraplyorganisasjon 

og hver av våre medlemsorganisasjoner 

har sine områder. 

FOKUS samarbeider med organisasjoner 

i 16 land. 

– Arbeidet vårt har i mange tilfeller 

koblinger til jus og juridisk bistand. 

Det kan dreie seg om press for å skape 

ny lovgivning eller for å implementere 

eksisterende, sier Lindstad. 

– Kvinner i mange land har ikke 

eiendomsrettigheter eller rettigheter 

til arv. Mange steder er det nesten 

umulig å anmelde vold mot kvinner. 

Andre steder får far automatisk rett 

til barna ved en skilsmisse. 

Mye av arbeidet handler altså om 

juridiske rettigheter. Derfor synes 

hun samarbeidet med Juristforbundet 

er spennende; 

– Dette partnerskapet er en særdeles 

god match – med mange muligheter 

for fremtidig samarbeid, sier 

Gro Lindstad. 

Juristforbundets Curt A. Lier og Gro 

Lindstad fra FOKUS 

Curt A. Lier sier samarbeidet er i 

startgropa. 

– Dette vil nok utvikle seg og bli bredere 

over tid. Jurister har mye å bidra 

med her og vi har sterk kompetanse 

blant medlemmene våre. Vi tenker også 

at vi kan engasjere studentmedlemmene 

våre i dette arbeidet, sier han. 

– Langt igjen 

FOKUS arbeider både nasjonalt og 

internasjonalt. 

– I Sør-Afrika er det en kvinne 

som blir utsatt for vold hvert annet 

minutt. Og det er store skjevheter i 

rettssystemet. Men også i Norge er 

det mye å gjøre. Vi har plikter opp 

mot internasjonalt regelverk og gjennom 

FN-arbeidet vårt ser vi at Norge 

har langt igjen, sier Gro Lindstad. 

– Også i Norge er vold mot kvinner, 

familievold og overgrepssaker et 

stort problem, sier Curt A. Lier, som 

har mange års bakgrunn fra politiet. 

– Se på sakene med menneskesmugling 

til Norge – kan vi leve med 

at noen holdes som slaver her i landet? 

I vår globaliserte verden kommer 

det også mennesker hit som har vært 

utsatt for overgrep. Her har vi et 

moralsk ansvar, sier han. 

– Vi kan også lære av andre land. Et 

eksempel på at land lærer av hverandre, 

har vi sett i Østkappkysten i 

Afrika. Det har man utviklet et samarbeid 

med politiet om vold mot kvinner 

som vi nå arbeider med å eksportere 

til Guatemala. Vi holder på med å 

oversette manualer også videre til 

spansk nå, sier Gro Lindstad. 

Hun tror globale likestillingsspørsmål 

vil få mye oppmerksomhet i 

årene som kommer. 

– Den største befolkningsveksten i 

verden er kvinner. Men kvinner er 

også de fattigste og eier kun en prosent 

av eiendom i verden, sier hun. 

Når det gjelder jurister, peker Lier 

på at kvinneandelen på studiet har 

vært i flertall gjennom flere år nå. 

– Det kan også bidra til at disse 

spørsmålene får mer oppmerksomhet, 

sier han. 


Arbeidsgivernes råd 

til studenter om jobbintervju 

– Jeg har vært borte i folk 

som ser ut som om de nettopp 

har stått opp om morgenen 

når de kommer til et jobbintervju, 

sier administrerende 

direktør Pål 

Steffensen. 


Mange studenter hadde funnet veien 

til Juristenes Hus da Juristforbundet 

holdt karriereseminar for avgangsstudenter 

i Oslo – som et tilbud i overgangen 

fra student til yrkesaktiv 

jurist. Tre arbeidsgivere var invitert 

for å fortelle om hva de legger vekt på 

under et jobbintervju. Det var avdelingsdirektør 

Bente Kraugerud i Justisdepartementet, 

administrerende 

direktør Pål Steffensen i Norske arkitekters 

landsforbund og HR Manager 

Elin Veiteberg i Arntzen de Besche. 

– Dette med selve intervjuet hausses 

ofte litt opp. Vi tar imot folk på en 

hyggelig måte. Det vi ønsker er å få 

kontakt med personen. Senk skuldrene 

litt. Det skal være en samtale 

for å bli kjent, sier Veiteberg. 

Pål Steffensen har likevel en del 

konkrete råd: 

– Vær oppmerksom på hvordan 

du fremstår. Det gjelder både klær, 

håndtrykk og blikk-kontakt. Kroppsspråk 

er også med å danne et førsteinntrykk. 

Jeg har vært borte i folk som 

ser ut som om de nettopp har stått 

opp om morgenen når de kommer til 

intervju. Vær pyntet, men ikke 

overpyntet, sier han. 

F.v. avdelingsdirektør Bente Kraugerud i Justisdepartementet, administrerende 

direktør Pål Steffensen i Norske arkitekters landsforbund og HR Manager Elin 

Veiteberg i Arntzen de Besche. 

Vi tar imot folk på 

”en hyggelig måte 

– Og kom for all del tidsnok, sier 

Bente Kraugerud. 

– Det dummeste du kan gjøre er å 

komme for sent. Da virker man rett og 

slett litt uinteressert. Men når det 

gjelder selve intervjuet; husk at vi er 

interessert i deg når vi først har valgt å 

invitere deg til et intervju. Vi ønsker jo 

også å selge oss inn. For oss er det viktig 

å opptre skikkelig overfor alle – 

også de som ikke får jobben er ambassadører 

for vår arbeidsplass, sier hun. 

– Ja, er man innkalt så er man kvalifisert. 

Men ring gjerne i forkant av 

intervjuet. Eller før du søker. Det er 

alltid en fordel å ha hørt en stemme 

på telefonen, sier Pål Steffensen. 

Hva kreves her? 

Elin Veiteberg sier at man i Arntzen 

de Besche har veldig strukturerte 

intervjuer. 

– Du må kunne fortelle om deg 

selv. Vi spør gjerne litt om studiet. 

Hvordan jobber du? Hva motiverer 

deg? Hvilke evner har du? Husk at 

når vi på slutten spør om du selv har 

noen spørsmål: Ikke svar nei på det. 

Du må sette deg litt inn i selskapet på 

forhånd. 

Bente Kraugerud er enig. 

– Hva kreves for å lykkes her?, kan 

være et godt spørsmål. Og sett deg 

inn i ting på forhånd. Under intervjuet 

vil vi også finne ut litt om hvordan 

du takler å jobbe under tidspress 

og har gjerne noen konkrete spørsmål 

om det. Vi spør også om master- 


oppgaven din. Den bør man kunne 

snakke om, sier hun. 

Elin Veiteberg forteller at de ikke 

har en masse caser som skal løses eller 

at de lager ekstremsituasjoner under 

intervjuet. 

– Vi vil at personen skal få vist seg 

fram. Men på annengangsintervjuet 

borer vi litt dypere og vi vil bli enda 

mer kjent med personen, sier hun. 

Hva skal til for i det hele tatt 

komme på intervju? 

– Som arbeidsgiver må jeg fatte 

interesse for akkurat din søknad. Ikke 

lag en klønete søknad og luk ut skrivefeil. 

Bruk tid på CVen, men også på 

selve søknaden. Husk å svare på det 

det spørres etter i stillingsannonsen, 

sier Pål Steffensen. 

Under møtet med studentene fikk 

de tre mange spørsmål om karakterer. 

– Der ikke til å komme fra at det 

er viktig i vår bransje. Du må ha det 

faglige i bunn og vi ønsker et best 

mulig fundament. Det handler ikke 

bare om karakterer – vi ser også på 

andre ting. Men vi kan ikke underslå 

at det er et nåløye, sier Elin Veiteberg 

i Arntzen de Besche. 

– Det er en del av målestokken. I 

deler av departementet, som lovavdelingen, 

er det avgjørende for i det hele 

tatt å komme i betraktning. Og det er 

jo tross alt et objektivt kriterium, sier 

Bente Kraugerud i Justisdepartementet. 

Sosiale medier 

De tre legger heller ikke skjul på at de 

sjekker om kandidater er å finne på 

sosiale medier. 

– Vi sjekker på sosiale medier og 

nettet. Jeg har faktisk opplevd et tilfelle 

der en person falt ut etter en slik 

sjekk, forteller Pål Steffensen. 

– Vi sjekker også litt på sosiale 

medier osv. Mitt inntrykk er at jusstudentene 

er veldig skikkelige, men jeg 

vil absolutt oppfordre til å tenke på 

hvordan man fremstår også på nettet. 

Det kan gi en magefølelse om personen, 

sier Elin Veiteberg. 

Bente Kraugerud sier: 

– Som offentlig virksomhet må vi 

være litt varsomme og vi sjekker ikke 

slikt systematisk. Men Linkedin ser vi 

på. 

Når det gjelder tiden etter intervjuet, 

sier Pål Steffensen at det ikke er 

bra å ringe og mase for tidlig. 

– Forhold deg til det som blir fortalt. 

Men etterlys hvis det går lenger 

tid en det som loves om tilbakemelding. 

– Og ta kontakt hvis du sitter med 

andre tilbud. Det kan hende at vi er 

interessert i å konkurrere om deg. Si 

også ifra hvis du ikke lenger er aktuell 

for jobben. Da er man ryddig, sier 

Bente Kraugerud. 

– Får du et avslag kan det handle 

om at timingen var feil. Det behøver 

ikke være noe galt med deg som 

søker. Gå ut av prosessen med hevet 

hode uansett, sier Elin Veiteberg. 

Planla ikke karrieren 

Avdelingsdirektør Bente 

Kraugerud i Justisdepartementet, 

administrerende direktør Pål 

Steffensen i Norske arkitekters 

landsforbund og HR Manager Elin 

Veiteberg i Arntzen de Besche 

forteller at de aldri hadde klare 

karriereplaner da de selv skulle ut 

i arbeidslivet. 

– Mitt karriereråd er å hoppe 

på de togene som virker 

interessante. Det er vanskelig å 

planlegge, sier Bente Kraugerud. 

Pål Steffensen er jurist og 

arbeider i en organisasjon for 

arkitekter – Norske arkitekters 

landsforbund. 

– Det er litt tilfeldig at jeg 

arbeider akkurat der, men det er 

ikke tilfeldig at jeg arbeider med 

ledelse. Jeg fikk interesse for det 

blant annet gjennom å være 

tillitsvalgt. Flere jurister bør tenke 

på det som en karrierevei, sier 

han. 


Studentene i Oslo 

misfornøyd med veiledning 

Jusstudentene i Oslo er 

fornøyd med det faglige 

nivået på studiet, men lite 

fornøyd med veiledning og 

tilbakemeldinger. – For 

mange studenter per lærer, 

sier Oslo-dekanen. – Et 

varselsignal, sier Juristforbundets 

studentleder. 


Funnene kommer fram i en undersøkelse 

gjennomført av Juristforbundet 

og Det juridiske fakultet ved Universitetet 

i Oslo. 

– Dette er absolutt et varselsignal 

til både studentforeningen og universitetet 

om at man må sette i gang 

noen tiltak, sier leder av Juristforbundet-Student, 

Amie Sørensen til 

Juristkontakt om kandidatundersøkelsen. 

Undersøkelsen viser at 47% av jusstudentene 

som ble uteksaminert i 

Oslo i fjor vår var misfornøyd med 

veiledning og tilbakemelding. 38% 

var middels fornøyd og bare 9% var 

svært fornøyd med dette. 

Sørensen – som selv er student i 

Oslo på fjerde året, men tok de tre 

første årene i Tromsø – forteller at 

hun selv ikke har negativ erfaring. 

– Selv opplever jeg det som lett å 

ha kontakt med lærere i Oslo, men 

det slår meg jo at terskelen for å gå til 

en professors kontor er høyere i Oslo 

enn for eksempel i Tromsø. I Oslo har 

man større klasser med flere studenter 

og Oslo-professorene har store 

47% av jusstudentene som ble uteksaminert i Oslo i fjor vår var misfornøyd med 

veiledning og tilbakemelding 

Terskelen for å gå 

til en professors kontor 

er høyere i Oslo 

flotte kontorer som gjør at det nok er 

litt mer sperre for å ta kontakt, sier 

hun. 

Sørensen sier at «alle vet at man i 

Oslo er litt mer overlatt til seg selv 

enn i for eksempel Bergen hvor det er 

obligatorisk undervisning og arbeidskrav 

i form av oppgaveinnlevering», 

men at det ikke er nok til å forklare 

funnet i undersøkelsen. 

Det mener også nestleder i Juristforbundet-Student, 

Vegard Lauvdahl, 

som er student på tredje avdeling ved 

Universitetet i Tromsø. Han synes 

ikke funnet av utbredt misnøye over 

lærerkontakten i Oslo er overraskende. 

– Graden av misnøye var kanskje 

overraskende, men vi er kjent i Juristforbundet-Student 

med at det er forskjeller 

mellom studiestedene. Det er også et 

konkurransepreg i Oslo, som man ikke 

ser på samme måte i Bergen og Tromsø. 

Fakultetet i Bergen har veldig fokus på 

samarbeid og det kan ha gitt utslag i 

undersøkelsen, sier Lauvdahl. 

Nitti prosent fornøyd 

I undersøkelsen er det et utvalg av 

108 jusstudenter som ble uteksaminert 

i fjor vår som har svart seks 

måneder etter eksamen. Til tross for 

utilfredshet med veiledning og tilbakemelding, 

totalt sett er 65% middels 

godt fornøyd med studiet og 25% er 

svært godt fornøyd. Det legger dekanen 

ved fakultetet i Oslo vekt på; 

– Vi får være glad for at tilsammen 

nitti prosent er middels eller svært godt 

fornøyd med studiet, sier fungerende 

dekan Kåre Lilleholt til Juristkontakt. 


– Det mest alvorlige funnet er 

imidlertid at så mange er misfornøyd 

med veiledning og tilbakemelding. 

Generelt er det et problem at vi har 

langt flere studenter per lærer enn de 

fleste andre fakultet. Virksomheten er 

dessuten spredd på så mange bygg 

rundt i sentrum, og det er få samlingspunkter 

for studenter og lærere. 

Vi håper på at planene om nybygg i 

Tullin-kvartalet kan realiseres, først og 

fremst med tanke på studiekvalitet, 

sier Lilleholt. 

Ifølge dekanen har fakultetet de 

siste årene hatt basisgrupper for første- 

og tredjeårsstudentene for å få 

bedre lærerkontakt, og Lilleholt vurderer 

å ta enda sterkere grep; 

– Vi vurderer også nye former for 

tilbakemeldinger, sier han, men 

understreker at han tviler på om 

undervisningen er dårligere i Oslo 

enn andre steder, i alle fall korrigert 

for antallet lærere per student og for 

romsituasjonen ved fakultetet. 

– I Oslo har man større 

klasser med flere studenter, 

sier Amie Sørensen, leder av 

Juristforbundet-Student. 

Misliker karakterpresset 

57 prosent av jusstudenter i 

Oslo, sier de opplever et 

negativt konkurranseforhold 

mellom studentene. 

I kandidatundersøkelsen Juristforbundet 

og Det juridiske fakultet i Oslo har 

samarbeidet om, oppgir 57% av 

Oslo-studentene at opplever et «negativt 

konkurranseforhold mellom studentene». 

Særlig er jentene kritiske, 

67% av dem mener at det er et negativt 

konkurranseforhold. Konkurransen 

oppleves mest negativt blant kandidater 

som fikk C til eksamen, og i minst 

grad blant kandidater som fikk A. 

Leder av Juristforbundet-Student, 

Amie Sørensen, sier til Juristkontakt 

at hun ikke er overrasket over at 

undersøkelsen avdekker konkurranse 

og høyt karakterpress. Sørensen sier 

hun kjenner folk som har opplevd å 

få forelesningsnotater stjålet og lovsamlingen 

sin skrevet i, slik at den 

risikerer å bli inndratt ved eksamen. 

– Årsakene til karakterpresset på 

jussen er nok sammensatt. Studentene 

er som regel ambisiøse personer 

som stiller høye krav til seg selv, sier 

hun. 

Studentlederen presiserer at innsikt 

i juristenes varierte arbeidsmulig- 

– Vi har langt flere studenter per 

lærer enn de fleste andre fakultet. 

Dessuten er virksomheten spredd på 

så mange bygg rundt i sentrum, sier 

dekan Kåre Lilleholt. 

heter etter endt jusstudium kan 

hjelpe på presset. 

– Studentene får et skjevt bilde av 

arbeidslivet. De arbeidsgiverne som 

bruker tid og ressurser på å komme i 

kontakt med studentene, er gjerne de 

som stiller krav om beste karakter. 

Flere muligheter 

De store advokatfirmaene søker kontakt 

med studentene i form av foredrag, 

kurs, og ulike events, sier Sørensen 

og forteller at hun har hørt at 

man til enkelte av arrangementene 

må sende inn karakterer for å få delta. 

Arbeidsgivere fra kommunal- og statlig 

sektor er ikke særlig synlige på 

fakultetet, og studentene får generelt 

lite innsikt i hvilke muligheter som 

finnes her, sier hun. 

– Dette har Juristforbundet forsøkt 

å bøte på, ved blant annet å 

arrangere foredrag for studentene om 

karrieremuligheter i de ulike sektorene, 

sier hun. 

Fakultetet gjør seg samme tanker. 

– Blant annet på bakgrunn av at 

negativ konkurranse var et funn også i 

en nylig studentmiljøundersøkelse, 

har fakultetet aktiv søkt å informere 

studentene om at det finnes mange 

andre attraktive arbeidsgivere for 

jurister enn de store advokatfirmaene, 

som er kjent for å stille svært høye 

karakterkrav, sier fungerende dekan 

ved Det juridiske fakultet i Oslo, Kåre 

Lilleholt. 

– På den måten håper vi gjøre vårt 

for å dempe noe av karakterpresset, 

sier han. 


Det er uvant radikalt 

i sin samtid, selv om det 

bare ga stemmerett til en 

tredjedel av befolkningen 

– Ola Mestad 


Grunnlovsjubileet 2014 

Juristene på Eidsvoll 

lærte grunnlovsskriving 

på jusstudiet 

«Hvordan danne folkeforsamlinger» 

var pensum 

for de norske juristene som 

ble utdannet i København før 

1814. Det kommer frem i den 

første boka av seks bind om 

Grunnloven. Mer enn 

hver femte Eidsvollsmann 

var jurist. 


Jusprofessor Ola Mestad har det siste 

året ledet arbeidet med Grunnlovsjubileets 

forskningssatsning, og har 

holdt hus i den ærverdige bygningen 

til Det Norske Videnskaps-Akademi i 

Oslo som leder av en særlig 

forskningsgruppe ved Senter for 

grunnforskning. I 2010 ble det satt av 

40 millioner kroner til en serie med 

grunnlovsprosjekter. To av forskningsprosjektene 

er en historisk gjennomgang 

av forholdet mellom Grunnloven 

og velferdsstaten, ledet av jusprofessor 

Henriette Sinding Aasen i 

Bergen, og en historisk gjennomgang 

av dens tilblivelse og utvikling, ledet 

av jusprofessor Dag Michalsen. 

Den historiske gjennomgangen 

Michalsen leder, skal resultere i seks 

bøker. Første bind ut i serien er «Frihetens 

forskole» som ble lansert 7. juni. 

– Boken handler om tiden før 

1814, ikke minst om hva de ledende 

juristene i Eidsvollsmennenes samtid 

var utdannet til og hva samtidens 

juridiske debatt gikk om, forteller Ola 

Mestad, som har redigert verket. 

I boka kommer det blant annet 

fram at Norges grunnlov ikke bare er 

skapt med fransk og amerikansk 

grunnlov som forbilde, men at også 

grunnlover fra ulike amerikanske delstater, 

Holland i 1811, Sverige i 1809 

og Danmark selv i 1812 var andre 

momenter i debatten om hva som 

skulle være grunnlov i Norge. 

Forfatteren av «Frihetens forskole” 

sier boka prøver beskrive og 

forstå hvilken samtid som formet 

Eidsvollsmennene. Her er miljøet ved 

universitetet i København sentralt. 

54 av de 112 som møtte på Riksforsamlingen 

i Eidsvoll i 1814 var utdannet 

i København, og 26 av de 112 var 

jurister. I tillegg til Københavnstudentene 

hadde mange på Eidsvoll også sin 

utdanning fra universitetet i Göttingen 

(i dagens Tyskland), den gang underlagt 

den engelske kongen. 

Grunnlover og folkeforsamlinger 

var ikke helt nytt stoff for disse kullene. 

– Viktige felleserfaringer for 

mange av Købehavn-studentene var 

blant annet nærheten i tid til den 

franske revolusjon – som mange 

beundret ideene til, men som mange 

også visste gikk grunnleggende galt – 

inspirasjon fra John Locke og naturfilosofien, 

det britiske bombardementet 

av København i 1807 under 

Napoleonskrigen og en sentral lærer 

kalt Schlegel, forteller Mestad. 

Temaet «Hvordan danne folkeforsamlinger» 

var faktisk pensum i 

dansk-norsk jus i årene før 1814. 

Under dette temaet ble det blant 

annet anbefalt at man burde få 

grunnlover skrevet av borgerforsamlinger 

der alle var likestilt – i stedet 

for forsamlinger inndelt etter klasse, 

slik Frankrike hadde. 

Moderat revolusjon 

Norge fikk, i internasjonal sammenheng, 

en «moderat revolusjonær» 

grunnlov, ifølge Mestad. 

– Det mest revolusjonære ved 

Eidsvoll-erklæringen var at den ga 

stemmerett ikke bare til jordeiere, 

men også til leilendinger, sier Mestad. 

– Det er uvant radikalt i sin samtid, 

selv om det bare ga stemmerett 

til en tredjedel av befolkningen. 

Menn fikk allmenn stemmerett i 

1898 og kvinner fikk stemmerett i 

1913. 

– Interessant er det også at Grunnloven 

ble mer radikal i løpet av 

dagene på Eidsvoll enn det opprinnelige 

utkastet som jurist og sorenskriver 

Christian Magnus Falsen forfattet, 

sier Mestad. 

Ideen om et overhus eller senat i 

Stortinget falt også ut. 


– Et overhus var tenkte å bestå av 

de best utdannede, «de mest opplyste», 

sier Mestad. 

Det betød i praksis i stor grad jurister 

og andre grupper av embetsmenn, 

og det ville gitt juristene en helt annen 

styring med det unge Norge. 

Overhusideen ble i stedet til Lagtinget, 

som siden er oppløst. 

– Lagtinget ble vedtatt i 1814, 

men fordi sakene til slutt ved uenighet 

skulle behandles i plenum spilte 

dets rolle ingen vesentlig betydning 

likevel, sier Mestad. 

Professoren forteller om kildene at 

ettertiden har flere etterlatte grunnlovsutkast, 

men dessverre få notater fra 

selve debatten på Eidsvoll i april 1814. 

– I stedet har vi dagbøker fra de 

deltakende, og skrevne taler som er 

lagt ved utkastet og voteringsprotokollene, 

sier han. 

Det opprinnelige utkastet, det 

«Adler-Falsenske utkast», var på hele 

235 paragrafer. Det vedtatte på 110. 

– En av grunnene til avkortingen 

er nok juristen Christian Adolf Diriks. 

Diriks var en skikkelig juridisk nerd, 

og gikk for å være et levende leksikon 

på konstitusjoner. Han er Grunnlovens 

skjulte far, sier Mestad. 

– Hans tilnærming var teknisk og 

typisk juridisk. De endelige bestemmelsene 

er mer tekniske og rett på sak enn 

de opprinnelige 235. Jeg tror nok at 

Diriks og mange av juristene gikk for 

praktiske vendinger, som «statens tarv» 

der Falsen brukte ord som «retten til 

fruktene av sitt arbeids flid», sier han. 

Konsekvenser 

Sorenskriver Falsens utkast hadde forøvrig 

også en lang rekke regler om rettsvesenet, 

blant annet forslag om voldgiftsdomstoler 

og om at dommerne måtte 

lese opp dommene med en begrunnelse. 

– Mange av hans foreslått regler er 

innført, men i prosesslovgivningen 

eller i andre lover, sier Mestad. 

Han utelukker ikke at forskningen 

kan få konsekvenser for Grunnloven 

som rettskilde. 

– Det kan tenkes. I saken mellom 

kirken og staten om benefiserte gods, 

– Schlegel var den sentrale læreren for alle juristene som ble utdannet i København 

på denne tida, forteller Ola Mestad. 

var forarbeidet til Grunnloven en del 

av det totale kildegrunnlaget som ble 

trukket frem. Så det kan tenkes at noe 

vi vet om lovgivers intensjon kan få 

betydning. Men i det store og det hele 

tror jeg forskningen vi gjør i forbindelse 

med jubileet først fremst handler 

å få opplyst Grunnlovens forhistorie, 

historie og fremtid, svarer Mestad. 

Neste bind i serien «Nye perspektiver 

på Grunnloven» er ventet til 

høsten. De kommende bind heter 

foreløpig «Kodifikasjon og konstitusjon. 

Grunnlovens paragraf 94 », av 

Dag Michaelsen og Hilde Sandvik, 

«Tolkning av av Grunnlova. Om forfatningsutviklingen», 

av Eirik 

Holmøyvik, «Unntakstilstand og for- 

fatning», av Dag Michalsen, «Grunnlovas 

borger» av Nils Rune Langeland 

og «Constitutionalism Before 1798», 

av Jørn Øyrhagen Sunde. 

– Neste år kommer også et verk 

om resultatene fra et eget forskningsprosjekt, 

der man ser den norske 

grunnloven med folkerettens øyne, 

forteller Mestad. 

– Prosjektet «Transformation of 

International Law and Norwegian 

Sovereignty in 1814» tar opp sentrale 

spørsmål for eksempel om den danske 

krone overhodet hadde rettslig forankring 

til å avstå Norge, hvilken rolle 

Kiel-traktaten spilte og hvilken rolle St 

Petersburg-traktaten av 1812 og 

Stockholmtraktaten av 1813 spilte. 

Grunnlovsforskningskalender 2014 

• 10.1.2014 Norges forskningsråd arrangerer konferansen «200 år med 

Grunnloven» i Operaen i Oslo om hovedfunn i jubileets forskning. 

• 3. 3. 2014 Grunnlovsuke ved UiO 

• 3.–9. mars 2014 Flere faglige konferanser og seminarer innen rett, 

historie og samfunn, i tillegg til festmøte i Universitetets aula. Juridisk 

og Humanistisk fakultet er arrangør. 

• 16.6. 2014 International Association of Constitutional Law (IACL) 

arrangerer i samarbeid med Universitetet i Oslo og Institutt for 

offentlig rett verdenskongressen i konstitusjonell rett 2014. Professor 

Eivind Smith er prosjektleder. Åpne sesjoner 16. juni og 18. juni 

• 4.11. 2014 Fagseminar om grunnlov og rettsutvikling i Danmark 

og Norge med festmiddag på Lysebu. Åpent seminar i den gamle 

stortingssalen ved Norsk Folkemuseum. 



Jusprofessor Johan Schlegel 

Grunnlovens 

ukjente farfar 

Ola Mestad kaller den relativt 

ukjente danske juristen 

Johan Fredrik Wilhelm Schlegel 

for «1814-grunnlovens 

farfar». Schlegel inspirerte 

en hel generasjon jurister. 

Ettertiden har glemt ham, men i sin 

samtid var det få jurister som kom 

utenom tenkeren og juristen J.F.W 

Schlegel, professor i jus og statslære 

ved Universitetet i København på 

slutten av 1700-tallet og begynnelsen 

av 1800-tallet. 

I boka «Frihetens forskole», redigert 

av jusprofessor Ola Mestad, skriver 

Mestad selv, Dag Michaelsen, Eirik 

Holmøyvik, Håkon Evju, Ditlev Tamm 

og Lars Bjørne om Schlegels tenkning 

og lære, og hvorfor denne danske juristen 

spilte en indirekte men avgjørende 

rolle for Grunnloven av 1814. 

Schlegel levde fra 1765 til 1835 

og var selv utdannet ved det liberale 

universitetet i Göttingen, i det som 

da var engelsk-kontrollert del av 

dagens Tyskland. 

– Schlegel var den sentrale læreren 

for alle juristene som ble utdannet i 

København på denne tida og han 

foreleste i statsrett, sier Mestad. 

– Når man ser på pensum for hva 

jurister lærte i København, finner 

man ikke bare Locke og Montesqu- 

I sin samtid var det få jurister som kom utenom tenkeren og juristen J.F.W 

schlegel, professor i jus og statslære ved Universitetet i København. 

ieu, men også egne skandinaviske tenkere 

på feltet, sier Mestad. 

– Schlegel skrev til og med selv et 

utkast til den norske grunnloven, selv 

om det ikke ble brukt, sier professor 

Ola Mestad, som ikke utelukker at 

dette utkastet vel så mye kan ha vært 

en prøveklut for å lage en mer liberal 

grunnlov i Danmark selv, og ikke bare 

en håndsrekning til Norge. 


Vil bruke jubileet 

til å se fremover 

Folkefest og 17 mai-feiring 

på Eidsvoll, verdenskongress 

om grunnlover og omfattende 

grunnlovsforskning er 

blant de mange måtene Stortinget 

skal feire at Grunnloven 

blir 200 år. Dessuten kan 

du få vite om du nedstammer 

fra Eidsvollsmennene. 

Grunnlovsjubileets to store hovedarrangementene 

skjer på Eidsvoll den 

16. februar og den 17. mai 2014. 

– Grunnlovsjubileet er viktig fordi 

Grunnloven er fundamentet for hele 

vårt demokrati, sier jurist og stortingspolitiker 

Olemic Thommessen 

(H) til Juristkontakt. 

Thommessen er medlem av Stortingets 

jubileumskomite for Grunnlovens 

200 års-jubileum, som ledes av 

stortingspresident Dag Terje Andersen. 

Komiteen vil bruke jubileet «til å 

se både fremover og bakover». På 

– Jeg håper mange vil løfte nesetippen og diskutere det prinsipielle 

i Grunnloven, sier Olemic Thommessen. 

jubileets nettside heter det at 

«Grunnlovens 200-årsjubileum skal 

formidle kunnskap om grunnloven og 

betydningen for det norske folkestyret» 

og «bidra til deltagelse og engasjement 

i demokratiet». 

– Jurister har et spesielt forhold til 

flere av rettighetene i Grunnloven, 

ikke minst rettsikkerheten og ytringsfriheten, 

sier Thommessen, og oppfordrer 

alle jurister til å delta i debatten 

om den. 

Hvor er Grunnloven? 

Det faktiske dokumentet som inneholder Grunnloven 

av 17. mai 1814 oppbevares i Stortingsarkivet. Ifølge 

Stortinget ligger dokumentet «bak tykke murer og 

tunge dører», i et rom med stabil temperatur og luftfuktighet. 

Dokumentet er gjort digitalt tilgjengelig på nett. 

Teksten ble skrevet med jerngallusblekk, et blekk som 

kan overleve fukt og vannskader og som er umulig å 

skrape bort uten å lage spor. 

Det skal være ført i pennen av trønderen Johan Matthæus 

Buschmann. Dokumentet er satt sammen av 12 

ark, heftet sammen til 24 blad, altså 48 sider – selv om de 

ikke er nummerert. De to første og seks siste er tomme. 

Dokumentet er forseglet med en silkesnor gjennom alle 

sidene og et lakksegl på siste side. Papiret er håndlaget 

klutepapir, et trefritt papir laget av gjenbruk av stoffer 

som lin, jute og hamp. Dokumentet har ennå fingermerker 

etter representanter i Riksforsamlingen. 



Slik markeres de historiske hendelsene 

16. februar 1814 

Stormannsmøtet på Eidsvoll 

Den danske tronfølger Christian Frederik 

innkalte 21 fremstående menn 

til Eidsvoll for å kunngjøre at han 

ville trosse Kieltraktaten der Danmark 

sa fra seg Norge til Sverige og 

bli konge selv. Men et stort flertall av 

de fremmøtte mente suvereniteten 

falt tilbake til det norske folk. Planen 

om å utarbeide en konstitusjon og 

deretter velge en konge ble vedtatt, 

med prinsens godkjenning. 

16. februar 2014 

Offisiell jubileumsåpning på Eidsvoll 

Den offisielle åpningen av grunnlovsjubileet 

skjer 200 år etter Notabelmøtet 

(Stormannsmøtet) der det 

ble bestemt at det skulle velges en 

grunnlovgivende forsamling som 

skulle møtes på Eidsvoll innen åtte 

uker. Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen 

overleveres fra Statsbygg til 

Kulturdepartementet. Større folkefest 

i parken på kvelden. 

10. april 1814 

Riksforsamlingen møtes 

112 representanter møtes på Eidsvoll 

med fullmakter fra valgdistrikter. Det 

var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende 

og 37 bønder. 

10. april 2014 

Ungdommens Storting 

Stortinget i samarbeid med Eidsvoll 

1814 og Norsk folkemuseum arrangerer 

«Ungdommens Storting» på Stortinget 

og i Eidsvollsbygningen. 

17. mai 1814 

Grunnloven dateres 

Riksforsamlingen daterer Grunnloven 

og velger Christian Fredrik som 

konge. Det dannet seg derfor to 

hovedgrupperinger i riksforsamlingen: 

den som ønsket selvstendighet – 

og en mulig gjenforening med Danmark 

– og den som ønsket selvstendighet 

i union med Sverige. 

17. mai 2014 

Spesiell syttende mai feiring 

Det nasjonale hovedarrangementet 

på grunnlovsdagen skjer på Eidsvollsbygningen 

og inkluderer offisielle 

representanter fra kongefamilien, 

Stortinget og Regjeringen. 

7. oktober 1814 

Det første overordentlige storting møtes 

Forsamlingen på i alt 79 representanter 

betegnes offisielt som det første 

overordentlige storting i Norges historie. 

I realiteten var det en ny grunnlovgivende 

forsamling, som skrev om 

17-mai-grunnloven for å tilpasses 

fredsavtalen mellom Norge og Sverige, 

undertegnet i Moss i august etter 

en kort krig sommeren 1814. 

7. oktober 2014 

Den første stortingssalen 

Markeres av Stortinget og Norsk Folkemuseum 

i stortingssalen på Norsk 

Folkemuseum . Tale ved Stortingets 

president, foredrag ved historikere og 

visning av utstillingen «Grunnlovens 

beskytter stortingssalen 1814–1854». 

4. november 1814 

Revidert grunnlov vedtas 

Den nye grunnloven var ikke en revisjon 

av eidsvollsgrunnloven, men en 

ny grunnlov datert 4. november. I den 

nye grunnloven er Stortinget og de 

fleste paragrafer fra 17-mai-grunnloven 

intakt, men Norges statsoverhode 

er den svenske kongen. 

4. november 2014 

Avslutning 

Et jubileumsmøte i Stortinget er 

Stortingets hovedavslutning for 

grunnlovsjubileet. 

Advisor Communisafe 

er en enkel og trygg måte å kommunisere 

sikkert med dine klienter og andre 

aktører på nettet. 

Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal 

med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. 

Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert 

med Advisor for enkel saksbehandling. 

Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. 

Scann QR koden eller gå inn på www.advisor.no 

for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. 

telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no 


Kjemper for dommerjobben 

Tingrettsdommer Tor 

Bertelsen kjemper for å 

beholde jobben. I månedsskiftet 

kommer dommen. 


Avskjedssaken mot dommer Tor 

Bertelsen gikk i Oslo tingrett over to 

uker i mai – Bertelsens egen arbeidsplass 

Bergen tingrett er inhabil. 

58-åringen har vært tingrettsdommer 

ved Bergen tingrett siden slutten av 

1994. 

Dommen i avskjedssaken er ventet 

i månedsskiftet juni/juli. 

Det var i fjor sommer Justisdepartementet 

varslet avskjedssak mot 

Bertelsen og både Domstoladministrasjonen 

og Tilsynsutvalget for dommere 

mener han er uegnet som 

dommer. Konflikten har pågått i svært 

mange år med ulik intensitet. I Oslo 

tingrett møtte Bertelsen og hans 

advokat Sigurd-Øyvind Kambestad 

fra LO regjeringsadvokat Sven Ole 

Fagernæs. 

– Hverken staten eller jeg personlig 

har med glede fremmet denne 

saken. Uansett utfall er dette en trist 

sak for norsk rettsvesen, sa Fagernæs i 

innledningsforedraget. 

Staten mener Bertelsen ikke har 

levd opp til de lovfestede kravene til 

en dommer og at han ikke har oppfylt 

krav til tillitt og respekt. 

Fagernæs pekte på Bertelsens saksforberedelser 

og gjennomføring av 

hovedforhandlinger, som ifølge regjeringsadvokaten 

viser en dommer som 

ikke opptrer upartisk og får mange 

klager av «åpenbare grunner». Ifølge 

regjeringsadvokaten har han også forsømt 

pliktene sine som arbeidstaker 

og vært «en ustabil del av dommerkollegiet» 

som ikke har stilt til rett tid 

og gitt beskjed om fravær. 

Tor Bertelsen (t.h.) og hans advokat Sigurd-Øyvind Kambestad 

(Foto: Thomas Haugersveen) 

Sterkt vern 

Han viste også til det han kalte supplerende 

grunner, som blant annet «dårlig 

skjønn», politianmeldelse av sin egen 

leder, at han har brakt domstolen inn i 

en rekke habilitetssaker og har «generert 

uheldige medieoppslag». 

Overvåkingsvideo av den såkalte 

dytte-episoden, der Bertelsen dytter 

borti sjefen sin under en diskusjon, 

ble for øvrig vist i retten. 

Dommere har et spesielt sterkt 

oppsigelsesvern som er nedfelt i 

Grunnloven. Det nærmeste man 

kommer denne saken skriver seg helt 

tilbake til 1820-tallet. 

Tor Bertelsen og hans advokat 

Sigurd-Øyvind Kambestad avviste 

regjeringsadvokatens fremstilling av 

Bertelsen som dommer og arbeidstaker. 

– Bevisene er lite konkrete i hva 

misligholdet skal ha vært. Hva måles 

Bertelsen mot?, spurte Kambestad og 

sa at det ikke hadde kommet fram 

noe som etter hans oppfatning var 

nok til å gi Bertelsen avskjed. 

Det var litt 

uvant å sitte 

her nede 

Partene gikk gjennom alle episoder 

Staten mener er avskjedsgrunner 

kronologisk og i detalj. Det ble også 

ført en rekke vitner for begge parter, 

både andre dommere, advokater og 

politijurister. 

– Hvis vi skal sparke dommere, 

tror jeg ikke vi bør begynne med 

Bertelsen, sa politiadvokat Harald 

Bilberg. 

Et annet vitne var Erik Elstad, 

tidligere sorenskriver i Bergen tingrett. 

– Det var litt uvant å sitte her 

nede, sa Elstad da han var ferdig i vitneboksen. 

– Vi får håpe det blir en stund til 

neste gang, repliserte sakens administrator, 

tingrettsdommer Torkjel 

Nesheim. 


Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS 

Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder 

med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes 

etter juli 2009. I denne utgaven omhandles også GRS ved at 

sentrale forskjeller mellom IFRS og NRS(F) Virksomhetskjøp og 

konsernregnskap (revidert mars 2010) kommenteres gjennom 

boken, og omtales særskilt i eget kapittel. Boken er derfor relevant 

både for selskaper som anvender IFRS og norsk god regnskapsskikk. 

Boken er anvendelig for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige 

i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok 

for studenter. Boken tar for seg regnskapsstandardenes krav og 

belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. 

Forfatterne er statsautoriserte revisorer, alle med lang erfaring 

fra revisjon av norske og internasjonale selskaper. Anders Gøbel 

og Kjetil Rimstad er partnere i Ernst & Young AS. Rita Granlund 

og Sjur Holseter er partnere i PricewaterhouseCoopers AS. 

ISBN 978-82-7082-289-8 

For å gjennomføre en skattefri fusjon eller fisjon, kreves 

god innsikt i de skatterettslige, selskapsrettslige og regnskapsmessige 

reglene og samspillet mellom dem. Boken er 

en praktisk veiledning i gjennomføring av fusjon og fisjon, 

godt illustrert med eksempler. En del sentrale temaer er 

drøftet teoretisk og grundig. Andre fagområder som kan 

ha betydning ved gjennomføringen av fusjoner og fisjoner, 

er også omtalt. 

Boken er en veiledning til revisorer, advokater, regnskapsførere, 

beslutningstakere, studenter og andre som ønsker å 

lære mer om fagfeltet og få innsikt i praksis. 

En gruppe advokater og statsautoriserte revisorer i Deloitte 

har skrevet boken. 

Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad 

Torill H. Aamelfot • Stig I. Bjørken • Sylvi Bjørnslett • Kirsten L. Jacobsen • Odd Erik Johansen • Gunlaug N. Wilter 

kurs 

KonsernregnsKap 

Kurset går over to dager. Første dag er felles, andre dag kan du velge mellom to parallelle kurs. 

Dag 1: Kurset gjennomgår grunnprinsippene et konsern regnskap bygger på, og viser hvordan 

disse anvendes på de vanligste problem stillingene. 2a er praktisk rettet med oppgaveløsning, og 

2b tar opp spesielt avanserte problem stillinger. Kurset og materialet vil være på norsk. 

Målgruppe 

Både produsenter og brukere av regnskapet vil ha nytte av kurset. 

Obligatorisk etterutdanning 

Revisorer: Vurderes som 7 eller 14 timer regnskap 

Regnskapsførere: Vurderes som 7 eller 14 timer finansregnskap 

Kurset går over to dager 

16. oktober kl. 09.00–16.00 og 17. oktober kl. 09.00–16.00 

Konsernregnskap 

Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no 

Aktuell bok 

– ny utgave høsten 2013 


– Virksomhetssammenslutninger 

etter IFRS og GRS 


Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS 

Sted 

Thon Hotel Opera, Oslo 

Forelesere 

Statsautoriserte revisorer Bjørn Einar Strandberg, Ronny Skuggedal, 

Erik Torgersen, Stig Arild Lund og Vibeke Krogh, alle PwC 

kurs 

Fusjon og Fisjon – selskapsrett, skatt, regnskap 

Kurset vil gi en praktisk gjennomgåelse av hovedreglene for fusjon og fisjon i AS og ASA, med 

fokus på kritiske områder for gjennomføring av fusjonen og fisjonen. Det blir lagt vekt på en 

integrert presentasjon av de selskapsrettslige, skatterettslige og regnskaps messige reglene. Problemstillinger 

vil bli illustrert med praktiske eksempler. Gjennomgåelsen tar utgangspunkt i norsk god 

regnskapsskikk. I tillegg vil for holdet til IFRS (International Financial Reporting Standards) bli 

berørt. Fore slåtte endringer i høringsutkast til revidert NRS(F) Fisjon vil også bli gjennomgått. 

Målgruppe 

Økonomi- og regnskapsansvarlige, revisorer og jurister. 

Obligatorisk etterutdanning 

Revisorer: Vurderes som 8 timer regnskap og 7 timer skatterett 

Regnskapsførere: Vurderes som 8 timer finansregnskap og 7 timer skatterett/avgiftsrett 

fusjon og fisjon – skatt, regnskap, selskapsrett 

Aktuell bok 

Fusjon og fisjon 

– skatt, regnskap, selskapsrett 

Kurset går over to dager 

23. oktober kl. 09.00–17.00 og 24. oktober kl. 09.00–16.00 

Sted 

Thon Hotel Opera, Oslo 

Forelesere 

Advokat Stig Ingve Bjørken, Deloitte Advokatfirma 

Advokat (h) Ulf Werner Andersen og Cecilie Aa. Dyrnes, Advokatfirmaet Arntzen de Besche 

Statsautoriserte revisorer Gunlaug Nordheim Wilter og Sylvi Bjørnslett, Deloitte 

Scan qr-koden for mer informasjon og kurspåmelding

Min arbeidsplass 

Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Jus langs 

Sporveksler, reléer, boggie, ballast og pukk. 

Juristene i selskapet som driver Oslos t-baner 

og trikker kan en del de fleste jurister ikke kan. 


Foto: Thomas Haugersveen 


Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

Kontakt omg@jus.no 

skinnegangen 

Ingen i Oslo er 

likegyldig til T-banen 

og trikken 



– Det som er sikkert er at ingen er 

likegyldige til T-banen og trikken her i 

Oslo Vi får høre både ris og ros, sier 

advokatfullmektig Solfrid Aga i Konsernanskaffelser 

i Sporveien Oslo AS. 

I Oslo er kollektivtransporten som 

«været og veiene» – noe alle er opptatt 

av. Spesielt når de ikke kjører som de 

skal. Ifølge avdelingsleder og jurist 

Håvard Hordvik forteller kundetilfredshetsundersøkelser 

at trafikantene 

i det store fornøyd med tjenesten, selv 

om selskapet «fort blir skyteskive dersom 

noe går galt». Tross alt står de for 

220 millioner reiser årlig, og er dermed 

Norges største leverandør av kollektivtransport 

målt i antall reiser. 

Det var muligheten til å jobbe 

med anskaffelser som fikk Iren 

Marugg til å komme til Sporveiene 

for tre år siden, fra en stilling som 

advokatfullmektig i DLA Piper. Også 

der jobbet hun med anskaffelser. 

– Jeg søkte meg til Sporveien for å 

jobbe spisset mot spesialfeltet mitt, men 

i en flerfaglig organisasjon, sier Marugg. 

– Noe av merverdien med å jobbe 

her, er at man i tillegg til å være 

involvert på strategisk plan også er 

involvert på et teknisk plan. En jurist 

hos skal ikke bare være jurist, men 

også en sparringpartner for folk i 

organisasjonen, for mekanikere, togførerne, 

ingeniørene og økonomene, 

forteller hun, og sier at juristene holder 

«kontakt med alt fra toppledelsen 

til de som skrur i graven under 

en T-bane. 

Også avdelingens nyansatte leder, 

Håvard Hordvik, kom til Sporveien 

fra DLA Piper, der han jobbet som 

advokat i åtte år. Han startet i den nye 

jobben i mars. 

– Kombinasjonen mellom ledelse 

av en juridisk avdeling, tradisjonelt 

juridisk arbeid, og forretningsdrift, 

appellerte veldig til meg, og er blant 

grunnene til at jeg er i Sporveien nå. 

Men like viktig er Sporveiens samfunnsmessige 

betydning og muligheten 

til å jobbe i et foroverlent og 

dynamisk konsern, sier han om valget. 

Samfunnsansvar 

Hordvik leder nå seks jurister i en 

virksomhet med over 3700 ansatte. 

Siden 2007 har konsernets juridiske 

kompetanse vært samlet i avdelingen 

kalt Konsernanskaffelser. 

– Dersom noe svikter i systemet, 

oppstår problemer umiddelbart og 

tusenvis av mennesker berøres. Det 

oppleves som et stort samfunnsansvar, 

sier jurist Solfrid Aga. 

– Svært mange anskaffelser dreier 

seg om driftskritiske innkjøp. Mangler 

en leveranse, så stopper trikken eller 

T-banen, og det får store konsekvenser 

for mange. 

I avdeling for konsernanskaffelser i Sporveien jobber (f.v) Iren Marugg, Mette Borchgrevink, Håvard Hordvik, Ole Kvåle, 

Ragnhild Nordlund, Anni Merete Benonisen og Solfrid Aga. Tøyen er nærmeste T-bane stasjon for Sporveiens hovedkontor 

i Oslo. 



Aga kom til Sporveien rett fra 

jusstudiet for tre og et halvt år 

siden. Oppgavene hennes dekker alt 

fra anskaffelsesregelverk, entrepriserett 

og kontraktsrett, til spørsmål 

knyttet til offentlighetsloven, forvaltningsrett 

og arbeidsrett. 

Hun og kollegene beskriver 

avdelingen som en typisk kontraktsavdeling, 

hvor det jobbes med kartlegging 

av markedssituasjon, kontraktsstrategi, 

utferdigelse og oppfølging 

av kontrakter og 

sluttoppgjør. 

– I tillegg kommer håndteringen 

av eventuelle tvister som måtte 

dukke opp underveis i kontraktsgjennomføringen, 

sier Hordvik. 

Forhandlinger om kontrakter og 

avtaler tilhører også juristhverdagen i 

selskapet, og det er en ekstra utfordring 

når man snakker med eneleverandører. 

– I tillegg er vi førstelinjetjeneste 

for alle mulige juridiske problemstil- 

Sporveien Oslo AS 

• Eies 100 prosent av Oslo kommune, og «produserer kollektivtrafikk». 

Det innebærer drift og vedlikehold av buss, trikk og T-bane. I tillegg 

eier, forvalter, bygger ut og vedlikeholder Sporveien infrastrukturen 

for de skinnegående transportformene samt en større eiendomsmasse. 

• Antall ansatte: ca. 3700 

• Antall jurister: 8 

• Omsetning 2012: ca 3,4 mrd kroner 

Hva gjorde du før lunsj? 

Håvard Hordvik 

– Jeg var på lederutviklingsseminar. Det er en del av løftet i hele konsernet frem 

mot 2015 å ha et mer bevisst forhold til ledelse, selv om vi alt har flere veldig 

dyktige ledere og fagpersoner. 

Solfrid Aga 

– Jeg deltok på et oppfølgingsmøte med en rammeavtaleleverandør og i internt 

møte om operativt innkjøp om hvordan vi best mulig måte skal utnytte ressursene. 

Jeg var også på et oppstartsmøte i forhold til en ny kontrakt. 

Iren Marugg 

– Jeg satt med en intern utredning. 

Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å 

bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. 

Testamentarisk gave 

til hjerteforskningen! 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk 

hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. 

Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker 

på grunn av hjerte- og karsykdommer. 

Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte 

til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for 

arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. 

Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no 



bakgrunn, og i tillegg til steder som 

allerede er nevnt, har avdelingens 

jurister bakgrunn fra blant annet 

advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, 

kommuneadvokaten i Oslo, 

Jernbaneverket og Oslo lufthavn. 

Håvard Hordvik er advokat og kontraktsjef i Sporveien AS. 

linger som dukker opp i konsernet, 

forklarer Hordvik. 

I rute 

Alle de syv juristene er involvert i 

flere prosesser, hvor det er enkelte 

som er mer profilerte enn andre. Aga 

har for eksempel spesielt ansvar for 

ombyggingen av Kolsåsbanen, T-banelinjen 

fra Oslo sentrum til Kolsås i 

Bærum, samt byggingen av Avløs 

driftsbase, Lambertseterbanen og 

infrastrukturen på Ensjø og Løren. 

Per i dag går Kolsåsbanen til 

Gjønnes. 

– Jeg føler litt personlig ansvar for 

den banen, vedgår Aga. 

Sist hun var på Tøyen stasjon, som 

er nærmeste stopp for Sporveiens 

hovedkontor, merket hun seg for 

eksempel om linje 2 til Gjønnes faktisk 

gikk, og om den var i rute. 

Minimum en dag hver uke jobber 

hun på prosjektkontoret til Kolsåsbanen 

i Bærum. De neste stasjonene på 

Kolsåsbanen som er under bygging er 

Haslum, Avløs, Gjettum, Hauger og 

Kolsås. 

Hver stasjon er sin entreprise, forklarer 

Aga, og til hver stasjon kreves 

et stort antall anskaffelser fra grunnarbeider, 

prefabrikkerte betongelementer 

til stasjonsbelysning og spor. 

– Selv de gule linjene på stasjonene, 

som kalles taktil merking, er en 

anskaffelse. 

Det ligger mye arbeid i en T-banestasjon. 

Og når den er bygd, ligger det 

mye arbeid i å holde den i drift. 

Marugg jobber primært med kontrakter 

vedrørende drift og vedlikehold. 

– En del av utfordringen vi som jurister 

har i Sporveien, er balansen mellom 

det kommersielle på den ene siden, og 

rammeverket som anskaffelsesregelverket 

gir oss på den andre siden. Her ligger 

det betydelige problemstillinger. 

Juristene i Sporveien har allsidig 

Trikken 

Avdelingen er for øyeblikket også i en 

rekrutteringsprosess, hvor det skal 

ansettes ytterligere tre jurister. 

– Kontrakter og entrepriser er 

brorparten av arbeidet for juristene 

her. Men hvilke andre problemstillinger 

dukker opp? 

– Dokumenthåndtering, innsynsbegjæringer, 

datatilsynsrevisjon, arbeidsrett, 

selskapets forsikringsavtaler, strømavtaler 

og spørsmål rundt håndtering 

av eiendomsrett, nevner Hordvik. 

Datatilsynet rutinesjekker blant 

annet personinformasjonen fra billettkontroller 

og bruken av kameraer 

på stasjonene. 

Avdelingslederen sier at oppgavene 

er komplekse og det blir ikke 

lettere av at resultatet ofte er i offentlighetens 

søkelys. Det gjelder ikke 

minst innkjøpet av sporvogner. Selv 

om Sporveien har fått mye skryt for 

de MX-vognene, dvs. de hvite T-banevognene 

som Oslo nå har 100 av, har 

det vanket kritikk for anskaffelsen av 

den italienske trikken SL95. SL95 er 

de karakteristiske blå trikkene som 

ble satt inn på slutten av 1990-tallet. 

De ble kalt Oslos nye «flaggskip» da 

de kom. Men allerede etter noen uker 

i drift, hadde trikkene problemer. 

Først med høstløvet, så med snøen. I 

år ble 30 av trikkene tatt ut av drift. 

Det har ført til en debatt om Oslo i 

man hele tatt har råd til trikkedriften 

og om ikke buss er en bedre løsning. 

Juristene vil ikke blande seg i den 

politiske debatten, men forteller at de 

naturligvis har vært involvert i kontraktoppfølgingen 

med den italienske 

leverandøren av SL95. 

– Svikt i leveransen fra en leverandør 

påvirker dessuten et utall av 

andre underleverandører, forklarer 

Marugg. 


Debatt om prosessordning 

– Den «svenske modellen» 

klinger ikke godt i norske dommerører 

Dommerforeningen er åpne 

for å diskutere prosessuelle 

reformer, men ønsker ikke at 

en slik utredning knyttes til 

den såkalte «svenske modellen» 

for behandling av saker 

i ankeinstansen, sier Håvard 

Holm, leder av Dommerforeningen. 

I en kommentar i forrige utgave av 

Juristkontakt, skrev Juristforbundets 

president Curt A. Lier at forbundet 

ønsker en utredning av ankesystemet 

i norske domstoler. 

– Et system som baserer seg på 

overprøving i stedet for full ny 

prøving i ankeomgangen har så 

mange fordeler at man snarlig bør 

utrede om man skal følge svenskenes 

eksempel. De er i hvert fall svært 

godt fornøyd med sitt system. Da de 

for en tid siden evaluerte reformen, 

ble det konkludert med at den hadde 

vært svært vellykket, skrev Lier og 

viser til en svensk domstolsreform fra 

2008 kalt «En Modernare Rättegång». 

Dommerforeningens leder, lagdommer 

Håvard Holm, skriver i et 

innlegg i denne utgaven av Juristkontakt 

at dommerne er med på å diskutere 

prosessuelle reformer, men at de 

ikke ønsker en svensk modell. 

– Etter vårt syn er det klart uheldig 

om en slik utredning skulle ta 

utgangspunkt i eller knyttes til den 

såkalte «svenske modellen» for 

behandling av saker i ankeinstansen. 

Modellen representerer en prosessordning 

som radikalt bryter med 

norsk rettstradisjon, og som ville 

innebære en endring av arbeidsformen 

i lagmannsrettene som det – på 

flere plan – er vanskelig å overskue 

konsekvensene av, skriver Holm, som 

Håvard Holm 

også er medlem av Juristforbundets 

hovedstyre. 

– Den «svenske modellen» klinger 

ikke godt i norske dommerører og, så 

langt vi har erfart, heller ikke i så mange 

andre dommeres ører, skriver han. 

Effekt av opptak 

«Alle» er imidlertid enig i at det må 

innføres lyd- og bildeopptak i norske 

domstoler. 

– Særlig hensynet til rettssikkerhet, 

herunder i forbindelse med ankesiling, 

men også effektivitetshensyn, 

tilsier at det nå må bevilges nødvendige 

midler til anskaffelser og drift av 

slikt utstyr, skriver Holm og sier 

videre at «Dommerforeningen mener 

også at det kan være grunn til å 

utrede eventuelle prosessuelle reformer, 

herunder endringer i ankeadgangen.» 

Men altså ikke etter svensk modell. 

– En slik modell er etter vårt syn 

ikke nødvendig for å få den ønskede 

effekt av innføring av lyd- og bildeopptak 

i domstolene. Eksistensen av slike 

opptak vil sannsynligvis i seg selv kunne 

bidra til færre anker, idet tilpassede eller 

endrede forklaringer i ankeinstansen vil 

Curt A. Lier 

En prosessordning 


”norsk rettstradisjon 

kunne avdekkes på en helt annen måte 

enn i dag, skriver Holm. 

Den svenske reformen fra 2008 har 

fått størst betydning for ankesaker og de 

fleste vitneforklaringer gjennomføres for 

tingretten. Under ankebehandling forholder 

retten seg stort sett til avspilling 

av lyd- og bildeopptak fra tingretten. 

– Svenskene har gått ifra at 

ankeinstansen prøver hele saken på 

nytt til at man nå kun overprøver 

tingrettens avgjørelse. Den svenske 

modellen er svært ressursbesparende i 

forhold til den norske ordningen, skriver 

Curt A. Lier. 

Dommerforeningen mener dette 

ville få negative konsekvenser for 

rekruttering til lagmannsrettene. 

– Det er etter Dommerforeningens 

syn ikke tvilsomt at innføring av 

den svenske modellen, vil gjøre lagmannsretten 

mindre attraktiv som 

arbeidsplass, skriver Håvard Holm. 

Les Håvard Holm innlegg på side 52. 


Til kamp mot uklart lovspråk 

Men er det realistisk med 

lett forståelig jusspråk? 


– Det er ikke bra når juristene lager 

seg sin helt egen spesialforståelse av 

ord eller utrykk. Fagterminologien 

skal selvfølgelig juristene få ha, men 

det bør ryddes opp i de rene stilmarkeringene 

som gjør tekster unødvendig 

vanskelig å forstå. 

Ruth Vatvedt Fjeld, professor i 

nordisk språkvitenskap, viste flere 

eksempler på det hun kalte språklige 

stilmarkeringer og «kansellisløyfer» i 

juridiske tekster under et seminar om 

lovspråk på Litteraturhuset i Oslo 

nylig. 

Møtet avsluttet seminarrekken 

«Lovlig uklart?» og ble arrangert av 

Juristforbundet, Juridisk- og Humanistisk 

fakultet ved UiO, Norsk faglitterær 

forfatter- og oversetterforening 

og Direktoratet for forvaltning og 

IKT (Difi). Tema var lovtekster og 

hvorfor de ofte er så vanskelig å forstå. 

– Det er en tendens til at man 

«pynter litt i hjørnene» på språket og 

lager såkalte kansellisløyfer på det. 

Og selv om alle er enige om at det er 

dumt, er vi litt dobbeltmoralske her; 

allerede på skolen blir man belønnet 

når man skriver i denne stilen, sier 

Ruth Vatvedt Fjeld. 

En undersøkelse utført av Difi, 

viser at 34 prosent av befolkningen 

har lest en lovtekst eller forskrift det 

siste året – og 38 prosent av dem 

oppgir at de syntes teksten var vanskelig 

å forstå. 

Difi har også spurt de som sitter 

på den andre siden, de som utformer 

tekstene, om opplevelsen av arbeidet 

som gjøres. Her viser undersøkelsen 

– Det er en tendens til at jurister «pynter litt i hjørnene» på språket og lager 

såkalte kansellisløyfer på det, sier Ruth Vatvedt Fjeld, professor i nordisk 

språkvitenskap. Johan Tønnesson, professor i sakprosa, var møteleder under 

seminaret på Litteraturhuset i Oslo. 

Ofte er det ikke et 

jaelle nei-svar på 

”spørsmålet som stilles 

blant annet mangelfull språkbevissthet 

og –kompetanse, at tidspress ofte 

hindrer kvalitetssikring, at man ikke 

er konsekvent når man bruker ord og 

utrykk i tekster og at det ikke er noen 

brukermedvirkning underveis i prosessen. 

En tsunami 

Og de juridiske tekstene har det blitt 

svært mange av etter hvert. Tone 

Sverdrup, professor i familieog arverett, 

beskriver det som en tsunami. 

– Det gjelder ikke bare lover og 

forskrifter. På 1950-tallet ble alle 

utgitte jusbøker pensum på universitetet. 

I dag er det en latterlig tanke 

selvsagt; produksjonen er enorm. I tillegg 

kommer alle doktorgradene og 

en stor mengde artikler. Når det gjelder 

lovene, er de laget så komplisert 

at også juristene har vanskelig for å 

skjønne dem, sier hun. 

På seminaret tok hun til orde for 

at det må tenkes nytt rundt dette. 

– Kanskje burde man ha et innledningskapittel 

foran en lov, som forklarer 

grunnreglene i den aktuelle loven 

osv. 

Jurist og seksjonssjef Haakon 

Hertzberg i NAVs kunnskapsstab 

arbeider med politikk og regelutforming. 

Han sier at nødvendig fleksibilitet 

i regelverket gjør det komplisert. 

– Det kan også handle om politisk 

vilje i noen tilfeller. Lager man en 

regel for enkel og generell på vårt 

område kan det plutselig omfatte 

langt flere enn det man har beregnet. 

Da vil det gå utover statsfinansene. 

Advokat Jon Wessel-Aas deltok 

også på seminaret: 

– Lettere forståelige lovtekster? 

Gjerne det, men ofte er det ikke et jaelle 

nei-svar på spørsmålet som stilles, 

sier han. 


Under seminaret viste han hvor 

komplisert for eksempel et spørsmål 

om man kan publisere et fotografi 

kan være. Ting har ikke blitt enklere 

når man også må ta i betraktning 

internasjonale konvensjoner og 

tekster som kanskje ikke en gang 

foreligger på norsk. 

– I mange tilfeller er det lite sannsynlig 

at man klarer å lage noe som er 

lettlest og lett forståelig. Dessuten kan 

forståelsen ofte kreve høy abstraksjonsevne, 

særlig innen rettighetsjus. 

Stortingsrepresentant – og jurist 

– Michael Tetzschner (H) etterlyser 

mer rettspolitisk debatt på Stortinget. 

– Man spør for sjelden om reglene 

er hensiktsmessige eller om lovgivning 

er løsningen. Dessuten har 

departementene blitt mer og mer 

sekretariat for politisk ledelse, noe jeg 

mener går utover lovgivningen og 

dermed respekten for den. 

– Gratis Lovdata til folket 

– Sosiale medier kan bidra 

til forståelse og formidling 

av jus, sier advokat Jon 

wessel-Aas 

Han lanserte disse tre forslagene 

under seminaret på Litteraturhuset: 

– Gi gratis fullfunksjon «Lovdata» 

til folket. På den måten kan alle få lettere 

tilgang til også forarbeider, relevante 

dommer, artikler osv. 

– Alle offentlige avgjørelsesorganer 

bør – eventuelt med sentral koordinering 

– spre sine viktige avgjørelser 

via sosiale medier. Det er ikke nok 

med «passiv» nettpublisering. 

– Forvaltningen bør aktivt spre 

kunngjøring om alle nye høringer i lovog 

forskriftsaker via sosiale medier. 

– I mange tilfeller er det lite sann synlig at 

man klarer å lage noe som er lettlest og 

lett forståelig, sier advokat Jon Wessel-Aas. 

Men han tror sosiale medier kan være viktige 

for forståelse og formidling av jus. 

JUS-kurs i Lofoten 

EU/EØS-basert arbeidsrett 

28.–30. august 

Det årlige familieog arverettskurset 

2.–4. september 

To kurs på idylliske Svinøya 

Se www.juskurs.no for 

program og påmelding. 

Begrenset antall plasser, 

påmelding snarest. 

Alle våre øvrige kurs for høsten 2013 

ligger nå ute for påmelding. 

Alltid oppdatert på www.juskurs.no 

Svinøya Rorbuer – Fotograf: Trym Ivar Bergsmo 


100 år med kvinnekamp 

– også blant juristene 

I år er det 100 år siden norske 

kvinner fikk stemmerett. 

I 1913 fantes det knapt 

kvinnelige advokater og ingen 

dommere. I dag øker kvinneandelen 

i alle juristyrkene 

– Juristkontakt har sett på noen 

av dem som gikk i bresjen. 

11. juni 2013 var det 100 år siden 

kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett 

på lik linje med menn. Men 

derfra til å bekle jussens embeter og 

yrker var veien lang, fra den første 

kvinnelige advokaten til den første 

kvinnelige dommeren, statsadvokaten, 

høyesterettsdommeren og partneren 

i et stort firma. Her er noen av 

kvinnene som gikk foran. 

Demonstrasjonstog i New York, 1913. Norske kvinner i kampanje for at amerikanske 

kvinner skal få full stemmerett, slik de selv fikk i 1913. Martine Amundsen Gran fra 

Mandal var med i toget (Foto: Arthur Gran / Norsk Folkemuseum) 

Marie Cathrine Dahl 

– Norges første kvinnelige jurist 

Dahl ble i 1890, 35 år gammel, den 

første kvinne til å avlegge juridisk 

embetseksamen. Hun fikk laud. Likevel 

endte hun som lærer, jobb som 

jurist fikk hun aldri. Hun ble avvist 

ganske kontant da hun forsøkt å bli 

jurist i departementene: 

”Ja – nu skal jo damer blive alt 

mulig, nu skal de blive embedsmænd 

ogsaa, jeg finder imidlertid at det er 

en uting», skrev mannen som avviste 

Maren Cathrine Dahls søknad, ifølge 

Dahls egen beretning om dette i tidsskriftet 

Nylænderne. «Ja, damer i den 

slags stillinger – her kan De knapt 

gjøre Dem noget haab; men De faar 

søge i de andre departementer», lød 

det i avslaget, i følge Dahl. 

Juristjobb hun aldri. «Saavidt 

vites gjorde hun ingen anvendelse av 

sin eksamen, men fik ansætelse som 

folkeskolelærerinde i Kristiania, hvor 

hun døde ugift 5. juni 1906», er den 

korte kommentaren om henne i «Studentene 

fra 1885», en årbok utgitt i 

1910. 

Hennes professor var Francis 

Hagerup, som hadde holdt flere foredrag 

om kvinnesaken. Dahl var datter 

av sakføreren Jakob Nikolay Dahl fra 

Kongsvinger, senere dommer i Oslo 

tingrett. 

Elise Sem – Europas første 

kvinnelige advokat 

Elise Sem ble Norges første høyesterettsadvokat 

i 1912 og i 1904 ble hun 

Norges og Europas første overrettssakfører 

med egen forretning. Hun 

var advokatfullmektig hos overrettssakfører 

Thorstein Diesen og dom- 

Kvinner i jus 

• Jusstudiet har nå flertall av 

kvinnelige studenter 

• De siste åtte årene har andelen 

kvinner i advokatbransjen 

økt til en tredjedel, viser 

Advokatforeningens bransjeundersøkelse 

fra 2012. 55 

prosent av landets advokatfullmektiger 

er kvinner. 

• 52 prosent av dommere 

utnevnt til de alminnelige 

domstolene i 2012 var kvinner, 

ifølge domstol.no. 

merfullmektig i Kristiania skifterett 

fra 1903 til 1904. 


Lilly Bølviken (Foto: NTB Scanpix) 

Sems far og bestefar var begge 

jurister, og hun var 31 år da hun tok 

juridisk embetseksamen i 1901. Hun 

ble advokat etter en lov i 1904 som 

åpnet for å tillate kvinnelige sakførere. 

Loven fikk navnet ”Lex Elisiana». 

Samme dag åpnet Elise Sem 

advokatkontor i Karl Johansgate i 

Oslo. 

Ifølge Norsk biografisk leksikon, 

skildret Sem møtet med jussen i en 

artikkel i Kvindelige Studenters 

Jubilæumsskrift i 1907. Reaksjonene 

fra mannlige kolleger var positive, og 

hun skriver at hun jobbet med 

både sivilsaker, i kriminalsektoren, med 

forretningsjus og familiesaker. Hun 

nevner spesielt skilsmissesaker, hvor 

hennes standpunkt er at praksis «tiltrenger 

offentlighedens lys til garanti 

for at den svageres ret ikke lider skade». 

I 1905 ble Elise Sem den første 

kvinnelige aktor i Norge, da hun i Kristiania 

meddomsrett førte – og vant – 

en overgrepssak mot en politioverkonstabel 

som hadde forbrutt seg mot en 

prostituert kvinne. I 1920 deltok hun i 

stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres 

Landsforbund og satt i organisasjonens 

første styre. Hun bodde det 

meste av sitt voksne liv sammen med 

moren og to ugifte søstre, fra 1916 i 

villaen Furulund i Holmenkollen, som 

hun hadde bygget for familien. 

Ann-Kristin Olsen 

(Foto: Stig M Weston) 

Sofie Conradine Schjøtt – Norges 

første kvinnelige dommer 

Sofie Conradine Schjøtt ble i 1926 

innsatt som Norges første kvinnelige 

dommer, i Kristiania byrett. Schjøtt 

ble cand. jur i 1896, som en av 59 

juridiske kandidater, og fikk umiddelbart 

jobb i Forsvarsdepartementet 

etter eksamen – som ekstraskriver. 

Først fra 1903 ble hun «sekretær av 1. 

klasse» ved Marinestyrelsen. 

«Hun er en flink og interessert 

jurist med et hurtig og skarpt 

omdømme», skrev sjefen hennes i 

yrkesattesten. Først i 1912 fikk 

kvinner adgang til embeter og syv år 

etter, i 1919, begynte Schjøtt som 

dommerfullmektig hos 

sorenskriveren på Tynset. 

Embetsansettelsen var vanskelig å få 

til, og først fikk hun «bare» jobb i 

Lovavdelingen i Justisdepartementet, 

men i 1926 ble hun endelig innsatt 

som dommer. 

På 60-årsdagen hennes, skrev avisen 

Tidens Tegn at «Frøken Schjøtts 

utnevnelse ble møtt med adskillig 

skepsis, det var endog konservative 

jurister som mente at det var å nedbryte 

aktelsen for domstolen». Men 

avisen konkluderte med at kvinnemotstanderne 

tok helt feil: «Frøken Schjøtt 

har reddet både sin egen og domstolenes 

posisjon». Hun døde i 1950. 

Elise Sem 

(Foto: Oslo Museum) 

Lilly Bølviken – Norges første 

høyesterettsdommer 

Lilly Helena Bølviken ble i 1968 Norges 

første høyesterettsdommer, 54 år 

gammel. Hun var dommer i Høyesterett 

til 1984 og formann av Ekteskapslovutvalget 

som i 1986 la frem 

forslag til nye lovregler om inngåelse 

og oppløsning av ekteskap. Hun døde 

i 2011. 

Ellen Holager Andenæs 

- Norges første kvinnelige 

statsadvokat 

Ellen Holager Andenæs ble i 1983 

Norges første kvinnelige statsadvokat 

(Statsadvokatene i Eidsivating) 

Ann-Kristin Olsen – Norges 

første kvinnelige politimester 

Ann-Kristin Olsen ble i 1983 utnevnt 

til Norge første kvinnelige 

politimester, med tjenestested 

i Halden. 

Susanne Munch Thore 

- Norges første kvinnelige 

toppsjef i et av ”de fire store» 

advokatfirmaene 

Susanne Munch Thore ble ledende 

partner i advokatfirmaet Wikborg 

Rein i 2011, etter å ha blitt Wikborg 

Reins første kvinnelige partner i 

1993. 


Chicagos 

«norske» 

dommer 

Perry Gulbrandsen er 

Chicagos «norske» dommer. 

Den 72 år gamle norskamerikanerens 

karriere 

som jurist og dommer er 

et monument over den 

amerikanske drømmen 

nordmenn som utvandret 

tidlig på 1900-tallet hadde. 


«The Honorary Judge» Perry Gulbrandsen 

er sønn av Peer Gulbrandsen 

fra Elverum. Faren reiste fra 

Norge til USA på slutten av 1920-tallet 

for å finne arbeid. Han arbeidet 

som maler, først på universitetet og 

deretter ved Chicagos store privatsykehus, 

Norwegian-American Hospital, 

der søstrene hans arbeidet på 

kjøkkenet. Med Esther Kallestad, datter 

av en emigrert sjømann fra Kristiansand, 

fikk han sønnen Perry. Perry 

Gulbrandsen studerte jus og endte 

altså som dommer. Og som et symbol 

på farens lange reise fra Elverum og 

den amerikanske drømmen for familien: 

Perry var styreformann for sykehuset 

der faren jobbet, da sykehuset 

på 1990-tallet ga faren en gullklokke 

for lang og tro tjeneste. 

Men sykehuset der faren i sin tid 

arbeidet er ikke den eneste «norske» 

institusjonen den nå pensjonerte dommeren 

har hatt verv for. Han har vært 

president for Chicagos Nordic Law 

Club og styremedlem i Chicago Torskeklubb, 

Friends of the Viking Ship, The 

Lutefisk Golf Outing, Norwegian National 

League, Norwegian American 

Chamber of Commerce, The Norwegian 

Old Peoples Home, Minnekirken 

og The Norwegian Pioneer Social Club. 

Særlig Pioneers Club regnes som en eksklusiv 

forening; Den har bare tolv medlemmer, 

som alle sitter på livstid og 

peker ut sine arvtakere. Kriteriet for å 


Jeg så henne 

ikke igjen før tre år 

senere – på platecoveret 

til The Mamas 

”& the Papas 

velges er at man har vært en «self-made» 

suksess, og deretter delt av sin suksess 

gjennom filantropi og veldedig arbeid. 

Noe av det han er stolt av som 

engasjert norsk-amerikaner, er bidraget 

til å redde det store vikingskipet 

som Norge i 1893 sendte til verdensutstillingen 

i Chicago. 

– Skipet var i ferd med å bli ødelagt, 

forteller Gulbrandsen om skipet som 

har gått i glemmeboka både i Norge og 

USA, etter en eventyrlig reise fra Bergen 

til Chicago i 1893, over havet og 

gjennom kanalene ned til «The Great 

Lakes». Etter verdensutstillingen ble 

det stående på et lager, frem til Gulbrandsen 

og en stiftelse fikk reddet det. 

Dommervalg 

– Jeg har engasjert meg i det norske 

miljøet fordi norskhet var en viktig 

del av oppveksten min, sier Gulbrandsen, 

som vokste opp nord i Chicago, 

i et hjem der det ble snakket 

norsk, og der man regelmessig gikk i 

Minnekirken – Chicagos norske kirke. 

Perry Gulbrandsens stilling som samfunnsstøtte 

blant norsk-amerikanerne 

tok imidlertid først til da han i 1989 ble 

utnevnt som dommer i Cook County. 

– Da haglet det med forespørsler 

om å sitte i styrer og utvalg. Det kommer 

nok av at å være dommer er en 

respektert posisjon i USA og i Chicago. 

Det kreves en del å bli valgt. 

Det foregår en viss siling og det er på 

et vis en ganske politisk jobb. Glem 

ikke at mange jurister ofte blir politikere 

i USA, sier han og nevner blant 

annet Kennedy, Lyndon B. Johnson og 

Bill Clinton. 

Gulbrandsens dommerstilling har 

vært såkalt «associate judge». Det er 

den ene av det amerikanske domstolvesenets 

to dommerstillinger. Den 

andre er «circuit judge». I Illinois blir 

de sistnevnte valgt i politiske valg, for 

seks år av gangen. 

– Å bli valgt krever minst 60 prosents 

oppslutning, forklarer Gulbrandsen. 

”Associate judges» blir i sin tur 

valgt av de folkevalgte dommerne, på 

åremål for fire år av gangen, selv om 

man i praksis kan sitte på livstid når 

man først er utnevnt – med mindre 

man bryter «kontrakten», ved for 

eksempel å begå lovbrudd eller misbruke 

embetet. 

Lang prosess 

Før utnevnelsene er det mye spill i 

kulissene, forteller Gulbrandsen. 

– I Cook County er utnevnelsessystemet 

tett forbundet med politikk. 

Etnisitet, kjønn, seksuell orientering 

og politisk tilhørighet er alt sammen 

en del av valgprosessen for begge 

typer dommere, sier han. 

Dommere som er folkevalgt har 

ikke andre formelle krav for å velges 

enn at de er praktiserende advokater. 

Når det gjelder «associate judges», må 

de legge frem CVen sin for flere 

paneler. Først og fremst for den lokale 

advokatforeningen, men i Chicago 

går man også runder i «sin» respektive 

sektor-advokatforening, enten det er 

advokatforeningen for afrikansk-amerikanere, 

kvinnelige advokater eller, i 

Gulbrandsens tilfelle, den nordiske 

advokatforeningen i Chicago. 

– Valgkomiteene vurderer om du 

har en god CV, hva slags saker du har 

ført og hvem du har representert. De 

vurderer din personlighet, om du har 

de nødvendige juridiske kunnskapene, 

om du som advokat har representert 

klienten rettferdig også videre, forklarer 

dommeren om prosessen. 

Av et par hundre kandidater til én 

stilling, velges rundt tjue egnede kandidater. 

Disse stilles foran en valgkomite 

for siste siling. 

– Det var 30-35 intervjuere fra 

advokatforeningen som spurte meg 

ut, erindrer Gudbrandsen. 

Da han stilte til valg hadde han vært 

advokat siden 1973, og tidvis også 

hatt oppdrag som megler for Illinois 

Industrial Commission. 

Gitar med Cass Elliot 

Perry Gulbrandsen studerte jus ved 

det prestisjetunge DePaul University. 

– For å finansiere jusstudiene jobbet 

jeg kveldsskift i Chicago-kloakken. 

Jobben min var å fjerne ting som 

tettet kloakkrørene. En gang måtte 

jeg skyte en rotte så stor som et brød. 

Jeg drepte rotta, men det smalt så jeg 

i mange minutter ikke kunne høre 

noe som helst, humrer han. 

Den unge jusstudenten gikk vakter 

fra ti om kvelden til seks om morgenen, 

og studerte om dagen. Studiene 

ble imidlertid avbrutt av Vietnamkrigen. 

Gulbrandsen var i 

Vietnam fra 1965 til 1966, og kom 

hjem som US Marine kaptein. 

Han kunne fort valgt en militær 

karriere, men det kunne også blitt 

musikken. I 1963 møtte Perry en ung 

jente på en fest, som overtalte ham til 

å spille gitar mens hun sang på en 

visesangklubb, der alle de store viseikonene 

på den tida var, blant annet 

Woody Guthrie. 

– Vi opptrådte flere ganger. Noen 

uker etter sa hun at hun hadde et 


and. Jeg kunne bli med dem og de 

skulle på turne tvers over hele USA, 

erindrer Gulbrandsen. 

Han sa nei, og så henne ikke igjen 

før tre år senere – på platecoveret til 

«The Mamas & the Papas». 

– Den unge damen var ingen ringere 

enn Cass Elliot, ler han. 

Men Cass Elliot var ikke det viktigste 

møtet i hans liv. Det sier han er 

kona Kathleen. Hun arbeidet som flyvertinne 

i SAS da de to møttes under 

julegudstjenesten i den «norske» Minnekirken. 

– Jeg hadde en eks-kone, men ingen 

barn. Kathleen hadde en eks-mann og 

fire barn. Så nå har jeg fire stebarn og 

enda flere barnebarn, smiler han. 

Etnisitet, kjønn, 

seksuell orientering 

og politisk tilhørighet er 

”en del av valgprosessen 

Vil legalisere narkotika 

Fra sin pensjonerte dommertilværelse 

kan Perry Guldbrandsen se tilbake på 

et langt liv som jurist. 

– Det er en stor forskjell på hva en 

advokat var på 1970-tallet, og hva det 

er nå. De er mer «leiesoldater» nå. En 

advokats eller et vitnes ord pleide å 

være viktigere enn det er i dag. I dag 

er ikke ord nok, og advokatfirmaer er 

ikke lenger bare basert på advokatenes 

integritet. De er mer resultatdrevne 

firmaer, sier han. 

Som dommer jobbet han i mange 

år med straffesaker. Chicago var på 

1980- og 1990-tallet beryktet for 

høye drapstall og gjengkriminalitet. 

Fram til 1990 ble nesten tusen mennesker 

drept i Chicago hvert eneste 

år. Selv i fjor, etter en markant nedgang, 

ble over 400 mennesker drept. 

– Etter et langt liv som dommer 

har jeg kommet til at vi må legalisere 

narkotika. «War on drugs» har feilet 

fullstendig, og basert på egen erfaring 

vil jeg anta at minst 60 prosent av kriminaliteten 

i USA i dag skyldes narkotika 

– enten det er drap, innbrudd eller 

overfall for å skaffe penger til narkotika 

eller krig mellom gjenger som driver 

handel med det. Drapsstatistikken 

ville reduseres kraftig hvis narkotika 

ble gjort lovlig, skattlagt og behandlet 

som et medisinsk problem og ikke et 

kriminelt. Mange av mine kolleger 

deler denne oppfatningen, sier han. 

Han tror også Norge, til tross for 

at det er langt fredeligere enn både 

USA og Chicago, må forberede seg på 

dårligere tider. 

– Etterhvert som det norske samfunnet 

blir mer voldelig, som det er 

nødt til å bli etterhvert som demografien 

i Norge endrer seg, blir politiet 

nødt til å væpne seg på en daglig basis. 

Norske Swat-team er vel bevæpnet, 

men det må nok også politiet i det 

daglige bli, tror Gulbrandsen. 

Norsk justispolitikk virker noe 

naiv for mange amerikanere, sier han, 

men han tror at fremtiden vil gi noen 

innstramminger også i den norske justispolitikken. 

– Breivik-saken fikk tydelig frem 

kontrasten mellom det amerikanske 

og det norske rettsvesenet. For mange 

i USA var det helt ufattelig å se den 

moderne fengelscellen med tv, og en 

dom på 21 år. I USA ville han høyst 

sannsynlig vært henrettet, og amerikanere 

forventer at en straff står i stil 

med ugjerningen, sier han. 


Svart på hvitt – de historiske dokumentene 

I et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt tekstene 

og dokumentene som skapte juridisk historie 

Avskrifter av Magnus Lagabøtes 

lov fra 1590 åra 

Magnus Lagabøtes lov er blant de første lovverkene 

i Norge og blant de første nasjonale 

lovverk i Europa overhodet. Loven kom i 

1274, og bygd på lagtinglovene Gulatingloven, 

Frostatingloven, Eidsivatingloven og 

Borgertinglova. I 1276 ble den utvidet med 

en egen Bylov. Under danskene ble de 

skriftlige norske lovene lite endret. 

En revisjon ble gjort etter at Kong Christian 

4de i 1591 ba om at de norske lovene ble 

samlet og trykket opp. Stattholderen fikk 

oppgaven, sammen en gruppe lagmenn. 

Gruppen gikk gjennom eldre lover og kom 

med forslag til endringer. En ferdig lovbok 

ble til sist sendt ut til landets tolv lagdømmer 

i 1605. Neste revidering kom ikke før 

under Christian 5te i 1687, begynnelsen på 

lovboken vi kjenner i dag. 

Lovverket, ofte kalt «landsloven», er grunnen 

til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», 

– «den som forbedrer loven». Utarbeidelsen 

av en felles lov styrket de sentrale myndigheter 

og kongens makt. Dette førte til reaksjoner 

fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i 

Nidaros motsatte seg at kongen også skulle 

gripe inn på kirkens område og revidere den 

kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig 

tautrekking mellom kongen på den ene 

side og kirken på den andre siden, som 

endte med et forlik og et kompromiss, kalt 

«Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen 

lyktes i å sikre kirken skattefradrag og 

større juridiske privilegier. 

Riksarkivreferanse: Manuskriptsamlingen 

Kilde: Wikipedia og Riksarkivet 

& Statsarkivene 


Fagartikkel 

Selger holdt ansvarlig 

for boligen på «gul liste» 

Står boligen din på Byantikvarens 

«gule liste”? I så fall 

kan du bli holdt ansvarlig 

dersom du ikke opplyser om 

dette ved salg av boligen. 

Senioradvokat Roar R. Lillebergen 

og advokat Ulrik Rød Karlsson 

i Føyen Advokatfirma 

Det er konklusjonen i en dom fra 

Borgarting lagmannsrett avsagt i 

2012. Selgerne av en villa i Holmenkollen 

opplyste ikke til kjøper at 

boligen sto på Byantikvarens gule 

liste som bevaringsverdig. Dette oppdaget 

kjøperne en måned etter overtagelse. 

Betegnelsen «gul liste» brukes 

om bygninger, miljøer og andre 

kulturminner som Byantikvaren 

anser som verneverdig. 

Mangel – men ikke 

grunnlag for heving 

Oppføringen på den gule listen satte 

en stopper for kjøpernes ønske om 

ombygging og utvikling av eiendommen. 

Kjøperne hevet derfor 

kjøpet. Selgerne foretok et nytt salg 

(«dekningssalg») av eiendommen for 

kr 1,5 millioner mindre enn hva de 

opprinnelige kjøperne betalte. Dette 

tapet krevde selgerne erstattet, og tok 

ut søksmål mot kjøperne. 

Hovedspørsmålet i saken var om 

kjøperne hadde grunnlag for å heve 

kjøpet, fordi selgerne ikke hadde 

opplyst om eiendommens status hos 

Byantikvaren. Lagmannsretten 

konkluderte med at det var grovt uaktsomt 

av selgerne å ikke opplyse om 

Roar R. 

Lillebergen 

Ulrik Rød 

Karlsson 

eiendommens status, men kom likevel 

til at opplysningssvikten ikke var å anse 

som et vesentlig kontraktsbrudd som ga 

grunnlag for å heve kjøpet. 

Lagmannsretten fremhevet at 

oppføring på «gul liste» i seg selv ikke 

utgjør en vesentlig mangel ved en 

eiendom, og at det ikke var ført bevis 

for at utbyggingsmuligheten hadde 

hatt vesentlig betydning for eiendommens 

verdi. Retten la også vekt på at 

oppføring på «gul liste» ikke innebærer 

et absolutt forbud mot om bygging 

av eiendommen. Det Lagmannsretten 

vektla mest var imidlertid 

hvorvidt kjøperne hadde synliggjort 

sine planer om ombygging og utvikling 

av eiendommen for selgerne 

i forbindelse med salget eller ikke. 

Lagmannsretten fant at så ikke var 

tilfellet, og konkluderte med at 

hevingen var uberettiget. 

Som følge av den uberettigede 

hevingen ble kjøperne dømt til å 

erstatte det fortjenestetapet selgerne 

ble påført ved dekningssalget. I tillegg 

ble de dømt til å betale selgernes 

saksomkostninger. 

Streng opplysningsplikt 

for selger 

I rettslig sammenheng foreligger det 

grov uaktsomhet når noen handler 

sterkt klanderverdig og handlingen gir 

grunnlag for sterk bebreidelse på 

grunn av mangel på aktsomhet. Lagmannsretten 

fant altså at selgerne var 

sterkt å bebreide fordi de ikke hadde 

nærmere avklart og opplyst selger om 

at eiendommen sto på «gul liste». Vi 

vil fremheve at en slik opplysningsplikt 

etter lagmannsrettens syn foreligger 

uavhengig av om en megler 

bistår med salget. 

Vi antar at de færreste boligselgere 

vet hva «gul liste» faktisk er, med mindre 

man selv har vurdert utbyggingsmulighetene 

for eiendommen. At en 

eiendom står på «gul liste» fremkommer 

ikke i reguleringsplaner eller 

andre steder enn på Byantikvarens 

nettsider. Det avgjørende for lagmannsrettens 

konklusjon var imidlertid 

at selgerne hadde fått indikasjoner 

på dette når de i sin tid kjøpte eiendommen, 

og at de dermed hadde en 

oppfordring til å avklare forholdet 

nærmere. 

Det er ut fra dette en forholdsvis 

streng opplysningsplikt lagmannsretten 

pålegger selger i forhold til 

offentlige forhold som kan være av 

betydning for selger. Det er neppe 

noen grunn til å sondre mellom opplysninger 

om «gul liste» og andre 

offentlige forhold som for eksempel 

opplysninger om registrerte kulturminner. 

Selgere bør derfor nøye gjennomgå 

hvilke opplysninger han har 

mottatt, og vurdere om dette gir indikasjoner 

på forhold som det bør opplyses 

om. Som regel er det bedre å gi 

for mange opplysninger enn for få. 

Kjøperne anket saken til Høyesterett, 

men anken ble ikke tillatt fremmet. 


Doktorgrader 

Juristkontakt presenterer doktorgrader 

i samarbeid med de juridiske fakultetene 

Universitetet i Oslo 

Peder Østbye 

Konkurranserettslige beslutninger 

på sviktende grunnlag? 

I avhandlingen «Rational 

Antitrust Analysis: An 

inquiry into antitrust 

assessment principles and 

procedures» blir det funnet 

at det er vesentlige svakheter 

knyttet til vurderingen 

av økonomiske modeller 

i konkurranserettslig 

analyse. Disse hindrer en 

rasjonell vurdering av 

økonomiske modeller. 

Peder Østbye har i sin avhandling 

undersøkt rasjonaliteten i konkurranserettslig 

analyse i EU og USA. Konkurranserettslig 

analyse består av å 

fastsette rettsregler og vurdere bevis 

når konkrete saker skal avgjøres etter 

konkurransereglene. 

Hovedtemaet i avhandlingen er 

om beslutningsprinsippene og beslutningsprosessene 

i anvendelsen av 

konkurransereglene gir rasjonelle 

beslutninger. Forholdet mellom 

beslutningsprinsippene og den prosessuelle 

konteksten prinsippene 

anvendes, står sentralt i avhandlingen. 

Særlig undersøkes betydningen av om 

prosessen følger et inkvisisjonsprinsipp 

eller partsprinsipp. Politikkanbefalinger 

for hvordan rasjonaliteten i 

konkurranserettslig analyse kan styrkes 

følger gjennomgående i avhandlingen. 

Peder Østbye (Foto: Simonsen 

Advokatfirma) 

Avhandlingen angir hvordan rasjonalitetsprinsipper 

kan veilede når 

innholdet i konkurransereglene skal 

fastlegges. I avhandlingen vises det at 

det er sannsynlig at de kriteriene som 

vektlegges i fastleggingen av konkurransereglene 

er for snevre til å gi 

rasjonalitet. Det er også sannsynlig at 

imperfeksjoner slik som feil bruk av 

analogi, baneavhengighet, og organisasjonsvikt 

utgjør hindringer for at 

konkurransereglene utvikler seg til 

rasjonelle regler. 

Avhandlingen angir hvordan bevisvurderinger 

rasjonelt bør gjennomføres 

i konkurranseretten. Disse 

føringene sammenlignes med hvor- 

dan bevisvurderinger faktisk gjennomføres. 

Flere kilder til imperfeksjoner 

i faktisk bevisvurdering identifiseres. 

Betydningen av disse 

imperfeksjonene belyses ytterligere 

med økonomiske modeller. 

I avhandlingen konkluderes det 

med at det vil ha stor betydning om 

prosessen er organisert etter et inkvisisjonsprinsipp 

eller et partsprinsipp. 

Det er fordeler og ulemper med 

begge prosessformene. I avhandlingen 

vurderes partsprinsippet som en 

bedre prosessform for å oppnå rasjonelle 

bevisvurderinger. 

Økonomiske modeller står sentralt 

i konkurranserettslig analyse. I 

avhandlingen spørres det om de mest 

informative modellene blir generert i 

prosessen og hvorvidt det er sannsynlig 

at modellene vektes etter sin informative 

verdi. Etablerte metoder for 

modellvalg blir brukt for å vurdere 

hva som er riktig informativ verdi for 

modeller. 

I avhandlingen blir det funnet at 

det er vesentlige svakheter knyttet til 

vurderingen av økonomiske modeller 

i konkurranserettslig analyse. Disse 

hindrer en rasjonell vurdering av økonomiske 

modeller. 

Peder Østbye disputerte 5. mars 2013 

med «Rational Antitrust Analysis: 

An inquiry into antitrust assessment 

principles and procedures» 



Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president 

Juristforbundet løfter blikket 

Manglende rettsvern for kvinner 

og barn er et stort internasjonalt 

samfunnsproblem. I en rekke land er 

kvinnene så økonomisk avhengig av 

mannlige slektninger eller ektemenn 

at deres tilværelse har mye til felles 

med den slaver har. I dag regner man 

med at 70 % av de mest fattige i 

verden er kvinner. Kvinner og barns 

svake stilling i mange samfunn gjør 

dem også utsatte for vold og seksuelle 

overgrep. Hvis vi ønsker å arbeide for 

at verden skal bli et bedre sted, er noe 

av det viktigste vi kan gjøre å arbeide 

for kvinner og barns rettssikkerhet og 

økonomiske stilling. 

Men i Norge er vel ikke dette et 

problem? Vi er stolte av å være 

et land hvor rettsikkerhet står sterkt, 

der mange mener at kampen for å 

oppnå likestilling mellom kjønnene er 

vunnet for lenge siden. Dessverre er 

ikke dette riktig. Selv om vi har 

kommet mye lenger enn mange land 

både hva angår likestilling og rettsikkerhet 

for alle samfunnsgrupper, har vi 

også en rekke uløste utfordringer. 

Et eksempel på dette er familievold. 

Til tross for årelang satsing mot 

dette problemet utsettes fortsatt 

mange kvinner og barn for vold og 

overgrep på den arena som skulle være 

deres tryggeste, nemlig hjemmet. Det 

er videre slik at politi og påtalemyndighet 

har store utfordringer med å 

angripe dette saksfeltet. 

Menneskesmugling er et annet 

eksempel på uløste utfordringer. 

Du skal ikke bevege deg mye rundt i 

bakgatene i Oslo sentrum før du treffer 

unge kvinner som åpenbart kommer fra 

andre steder i verden og livnærer seg av 

prostitusjon. Mange av dem har vært 

utsatt for menneskesmugling, noe som 

innebærer at de i realiteten er seksuelle 

slaver. Dette vet vi godt, men er likevel 

ute av stand til å få stoppet virksomheten. 

Nå må jeg ikke misforstås dithen at 

jeg mener det er enkelt å gjøre noe med 

dette. De organiserte kriminelle som har 

tvunget kvinnene ut i prostitusjon, 

hindrer dem i å snakke med politiet ved 

å true med straff mot familien deres i 

hjemlandet. Likevel stiller jeg spørsmålet 

om vi gjør nok – eller om dette blir 

nedprioritert til fordel for andre ting? 

Det er dessuten en kjensgjerning 

at familievold og seksuelle 

overgrep, som hovedsakelig rammer 

kvinner og barn, syntes å ha liten 

straffverdighet i likestillingslandet 

Norge. Den såkalte «Øygardsaken» 

kan tjene som eksempel på dette. 

Her dreide det seg om en person 

som ble domfelt i Lagmannsretten 

for inntil 50 seksuelle overgrep mot ei 

jente mens hun var 14 og 15 år. Det 

var i tillegg en rekke skjerpende 

omstendigheter i saken som 

retten la til grunn. For dette 

ble den tiltalte idømt en 

straff på 15 måneders 

fengsel. Dommen er 

i skrivende stund fortsatt 

ikke rettskraftig. 

Til sammenligning kan det opplyses 

at oppbevaring av ca. 450 gram 

amfetamin normalt gir en straff på ca. to 

år (jf. Rt. 2004 side 492 blant flere). Et 

hjemmeran av en eldre person, uttaler 

Høyesterett i Rt. 2012 side 283, vil gi 

fengsel i tre og et halvt år. Begge disse 

eksemplene gjelder alvorlig kriminalitet, 

men sammenlignet med systematiske 

overgrep mot et barn i to år er forskjellene 

i straffeutmåling vanskelige å forstå. 

Hvor ligger så problemet? 


For det første kan man sikkert 

argumentere med at strafferammene 

for seksuelle overgrep mot 

kvinner og barn er for lave. På den 

annen side er strafferammen seks år 

for det Rune Øygard er dømt for. Tross 

alle sakens skjerpende omstendigheter 

blir han bare idømt mindre enn en 

fjerdedel av dette. I det hele tatt 

benytter ikke domstolene strafferammene 

i overgrepssaker. Den grusomme 

«Alvdalsaken», som dreide seg om 

systematisk seksuelt misbruk av fire 

barn gjennom mange år, er beskrevet 

som Norgeshistoriens mest alvorlige 

overgrepssak. Selv her ble hovedtiltalte 

kun idømte 13 års forvaring, til 

tross for at det han ble dømt for, har 

en strafferamme på 21 år. 

Man kan spørre seg hva som skal 

til for at seksuelle overgrep 

mot barn skal kunne kvalifisere til 

lovens strengeste straff? Juristforbun- 

det mener at straffenivået i volds- og 

sedelighetssaker må opp, særlig i saker 

som gjelder overgrep mot barn. Dette 

må hovedsakelig skje gjennom at 

domstolene benytter de strafferammer 

som lovgivende myndighet har 

satt. 

Juristforbundet skal være en 

garantist for rettssikkerheten i 

Norge. Nå ved 100 års jubileet for 

alminnelig stemmerett er det derfor 

naturlig for oss å ha et spesielt fokus 

på rettsikkerheten for kvinner – og 

beskyttelse av barn vil alltid være 

viktig for oss. Vi kan imidlertid ikke 

nøye oss med det. I en stadig mer 

globalisert verden kan ikke vi i Norge 

lukke øynene for overgrep og 

grusomheter som begås andre steder. 

Noen av dem som har blitt utsatt for 

dette, kommer dessuten til oss som 

asylsøkere og flyktninger, med all den 

bagasje overgrepene medfører. 

Juristforbundets hovedstyre har 

derfor besluttet å samarbeide med 

organisasjonen FOKUS, Forum for 

kvinner og utviklingsspørsmål, en 

paraplyorganisasjon for 75 organisasjoner 

som på forskjellig vis arbeider med 

kvinners rettsstilling nasjonalt og internasjonalt. 

Vi vil videre samarbeide fra 

sak til sak med organisasjoner som 

Redd Barna og Barneombudet. 

Også i fortsettelsen vil Juristforbundet 

først og fremst arbeide 

for våre medlemmer og deres interesser. 

Hvis vi skal være en garantist for 

rettssikkerheten, må vi imidlertid også 

engasjere oss for å bidra til en bedre 

fremtid for utsatte grupper. Det er på 

tide å løfte blikket. 

Curt A. Lier 

Sett av datoen for: 

Rettssikkerhetskonferansen 2013 

Tirsdag 15. oktober 

kl 12.00 i Gamle Logen, Oslo 

Møt bl.a: 

• Barneombud Anne Lindboe, lege, forsker 

og sakkyndig for politiet. 

• Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, 

Det juridiske fakultet i Bergen. 

• Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor 

ved Universitetet i Oslo og påtroppende 

direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter. 

• Marie Tuma, direktør ved Raoul Wallenberg 

institutet för mänskliga rättigheter och 

humanitär rätt, Lunds Universitet, Sverige. 

• Rettssikkerhetsprisen 2013. 


Bokanmeldelse 

Helga Aune 

Deltidsarbeid – Vern mot diskriminering 

på strukturelt og individuelt grunnlag 

Preget av en sterk ideologisk 

forankring, skriver anmelder 

Hanne Bjurstrøm, partner i 

advokatfirmaet Arntzen de 

Besche 

Helga Aune, Phd, postdoktor ved 

Institutt for offentlig rett, UiO, skriver 

i boken; Deltidsarbeid, – vern mot diskriminering 

på strukturelt og individuelt 

grunnlag, om en svært aktuell problemstilling. 

Kvinner og deltid vekker 

mer enn noe annet tema sterke reaksjoner 

og følelser, sist representert ved 

LO lederens utspill om at kvinner 

«skyver morsrollen foran seg». 

Av en noe uforklarlig årsak er 

dette et tema vi som samfunn har 

store problemer med å diskutere på 

en nøktern og saklig måte. Underliggende 

beskyldninger om at kvinner 

som jobber deltid er late, eller at de 

som jobber full tid er dårlige mødre, 

skygger for en meningsfull debatt. En 

bok på 571 sider, hvorav 70 sider vedlegg, 

synes derfor å være et kjærkomment 

utgangspunkt for en saklig 

debatt om dette teamet. 

Dessverre er også denne fremstillingen 

tematisk preget av en sterk ideologisk 

forankring som tidvis skygger 

for en kritisk og nødvendig distanse til 

hvilke årsaksfaktorer i samfunnet som 

gjør at det er kvinner som jobber deltid 

og menn som jobber heltid. 

Dette har ikke nødvendigvis noen 

direkte betydning for de rettslige vurderingene 

som forfatteren gjør i boka. 

En kritisk analyse av deltidsansattes 

rettsstilling kan selvfølgelig gjennomføres 

uavhengig av hvem og hvorfor 

det jobbes deltid. En av forfatterens 

teser er imidlertid at lovgivningens 

individuelle vern mot alle former for 

diskriminering av kvinner, ikke vinner 

frem i møtet med den strukturelle 

diskrimineringen kvinner utsettes for. 

De underliggende samfunnsforholdene 

gjør at det er kvinner som jobber 

deltid. Det er således behov for å 

gjøre noe både med disse underliggende 

forholdene, og å utvikle det 

rettslige vernet mot diskriminering 

både på individuelt og strukturelt 

nivå hevdes det. 

Med dette utgangspunktet mener 

jeg boken ville vunnet på en mer problematiserende 

tilnærming til hvorfor 

så stort antall kvinner i Norge jobber 

deltid, herunder de bakenforliggende 

årsakene til det store omfanget av frivillig 

deltidsarbeid i et av verdens 

mest likestilte samfunn. 

Boken starter med en overordnet 

fremstilling av deltidsansattes rettsstilling 

i Norge. Her går forfatteren igjennom 

de ulike bestemmelsene som 

direkte regulerer deltid i arbeidsmiljøloven, 

i det eksisterende avtaleverket 

og i EU/EØS lovgivningen. De siste 

endringene i arbeidsmiljøloven som 

nylig ble vedtatt om blant annet retten 

til å omgjøre såkalt mertid til heltid, 

behandles også. Etter dette følger en 

mer generell gjennomgang og analyse 

av likebehandlingsprinsippet og diskrimineringsvernet 

i norsk rett, herunder 

EU retten, og i FNs kvinnekonvensjon. 

Begrepene individuell og strukturell 

diskriminering drøftes nærmere, og 

relateres til de ulike rettsgrunnlagene 

som gjennomgås. 

Helt sentralt i boken er kapitelene 

som tar for seg «utvalgte rettslige problemstillinger» 

knyttet til deltidsarbeid. 

Her behandles deltidsarbeidets 

rettsstilling i forhold til de ulike 

sidene ved et arbeidsforhold. Dette 

innbefatter stillingsutlysning og 

ansettelsesprosessen, arbeidsvilkårene, 

så som lønn og arbeidstid, lønnsopprykk 

og pensjon. Videre behandles 

retten til opplæring og kompetanseutvikling, 

situasjonen ved 

arbeidsforholdets opphør og arbeidsrelaterte 

trygdeytelser. 

Drøftelsene legges bredt opp, og 

forfatteren har utvilsomt mye kunnskap 

om temaene. Faren er imidlertid 

at en såpass bred og helhetlig tilnærming 

kan bli noe generell og oppramsende 

i sin form. Kanskje hadde fremstillingen 

tjent på at problemstillingen 

hadde vært noe mere spisset og 

problematiserende i forhold til 

enkelte temaer. 

For eksempel er det prisverdig at forfatteren 

går inn i den sammensatte 


verdenen forsikrings- og pensjonsordninger 

representerer. Men tematikken 

er så stor og kompleks at den i seg 

selv kunne vært gjenstand for en bok. 

Boken behandler også klage- og 

prosessmuligheter for den som mener 

seg utsatt for diskriminering, herunder 

hvilke sanksjoner som gjelder. 

Det gis her en nyttig og systematisk 

gjennomgang av de ulike organene 

som har kompetanse på dette området, 

Likestillings – diskrimineringsombudet, 

Likestillings- og diskrimineringsnemnda, 

Tvisteløsningsnemnda, 

Arbeidstilsynet og ESA. 

Forfatteren legger gjennomgående 

til grunn at likestillingshensynet er et 

overordnet hensyn, forankret både i 

EU-retten og internasjonal rett, i tillegg 

til norsk rett. Det anføres at 

dette hensynet langt på vei må være 

utslagsgivende i alle rettstvister hvor 

det har relevans. Med dette som 

utgangspunkt har hun blant annet en 

kritisk gjennomgang av både Arbeidsrettens 

og Tvisteløsningsnemndas 

avgjørelser. 

Her blir forfatteren etter mitt syn 

mer ideologisk enn analytisk. Eksempelvis 

gir hun uttrykk for at Tvisteløsningsnemnda, 

ved avgjørelse om en 

utvidet stillingsbrøk vil være til 

vesentlig ulempe for arbeidsgiver, må 

tolke vesentlighetskravet i lys av likestillingshensynet. 

Dette er det ikke 

holdepunkter for i bestemmelsens 

forarbeider. Forfatteren argumenterer 

heller ikke overbevisende for at et 

slikt tolkningsprinsipp kan utledes av 

andre rettskilder. 

Ingen som leser boken kan være i 

tvil om at deltidsarbeidene kommer 

dårlig ut i forhold til alle sider av 

norsk arbeidsliv. Forfatteren skal ha 

ros for å ha bidratt med en så helhetlig 

tilnærming til problemstillingen. 

Det er i de typiske kvinneyrkene deltidskulturen 

råder. I industrien har 

Hanne Bjurstrøm 

deltidsarbeid aldri vært en problemstilling. 

Boken kaster således et viktig 

lys over hvilke utfordringer vi står 

overfor i et svært kjønnsdelt norsk 

arbeidsliv. 

Hanne Bjurstrøm er tidligere arbeidsminister, 

nestformann i Arbeidsretten og 

leder i Tvisteløsningsnemnda 

Foto: Alexander Hagstadius 

Kreftforskning nytter! 

Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange 

som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere 

skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen 

skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning 

og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. 

Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget 

kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det 

gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen. 

Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver 

til beste for kreftsaken. 

Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo, 

er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreftforeningen 

til sitt forskningsprosjekt. 

Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no, 

tlf: 07877, kreftforeningen.no 

juristkontakt_halvside_feb13.indd 4 

2/8/2013 9:38:49 AM 


Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Partsinnsyn i ansettelsessaker 

i offentlig sektor 

Mette Sofie Kjølsrød, 

advokatfullmektig 

og fagsjef forhandling 

og tariff 

Avgjørelser som gjelder ansettelse av offentlig tjenestemenn 

er enkeltvedtak, jf Forvaltningslovens (fvl) § 2, 2. ledd. 

Arild Jebens, 

advokat 

Loven åpner imidlertid for at det kan gjøres 

unntak fra de særskilte reglene som gjelder 

for enkeltvedtak i ansettelsessaker. Det slås 

fast i § 3 annet ledd at reglene om begrunnelse 

i §§ 24 – 25, reglene om klage i §§ 28 

– 34 og reglene om omgjøring i § 35 tredje 

ledd uansett ikke gjelder for vedtak i denne 

typen saker om ikke vedkommende forvaltningsorgan 

bestemmer noe annet. 

Søkerens rett til innsyn i sakens 

dokumenter 

Forskrift til forvaltningsloven (2006-12-15 

nr 1456) slår i § 14 fast at reglene om dokumentinnsyn 

i fvl § 18 ikke gjelder for saker 

om tilsetting i den offentlige forvaltning. 

Det betyr imidlertid ikke at ethvert 

dokument i en tilsettingssak er unntatt fra 

partsinnsyn. 

Retten til innsyn i sakens dokumenter er 

regulert i forvaltningsforskriftens §§ 15 – 19, 

med de begrensinger som følger av fvl §19 (særskilte 

opplysninger om for eksempel forretningshemmeligheter, 

personlige forhold mv). 

Utvidet søkerliste 

En søker har rett til å gjøre seg kjent med 

hvem de andre søkerne til stillingen er og 

hvilken bakgrunn de har, dvs. navn, alder 

samt opplysninger om utdanning og praksis. 

Opplysninger om seg selv 

Utgangspunktet er at parten har rett til å 

gjøre seg kjent med de delene av et dokument 

som inneholder opplysninger, både 

faktiske opplysninger og vurderinger, om seg 

selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger 

som er gitt av eller gjort av: 

• tilsettingsorganet / innstillingsmyndigheten 

eller noen som forbereder saken for 

disse 

• partens nåværende eller tidligere arbeidsgiver 

eller noen som har handlet på 

vegne av disse 

• partenes nåværende eller tidligere oppdragsgiver 

eller i særlige tilfeller person 

som parten har hatt nær yrkesmessig 

kontakt med 

En part har med andre ord ikke krav på innsyn 

i vurderinger gitt av tidligere arbeidsgiver 

i et referanseintervju eller i den sammenlignende 

vurderingen av kandidatene som foretas 

av innstillingsmyndigheten eller stillingens 

nærmeste foresatte. 

I og med at vedtak i ansettelsessaker også 

er unntatt fra reglene om begrunnelse, er det 

ofte vanskelig for søkerne å forstå hva som 

ligger til grunn for utvelgelsen. 

Hva som er vurderinger (unntatt fra innsyn) 

og hva som er faktiske opplysninger 

belyses blant annet i en uttalelse fra Sivilombudsmannen 

i sak 2006/494. Om skillet 

mellom vurderinger og faktiske opplysninger 

vises til Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 79: 

«Begrepet «faktiske opplysninger» som 

loven bruker i dag, er meget omfattende. 

Ikke bare har parten rett til å gjøre seg kjent 

med spesifikke og presise faktiske 

opplysninger, som f.eks arealoppgaver, men 

også med opplysninger som i høy grad 

bygger på vurderinger. I en konsesjonssak vil 

parten f.eks ha rett til å gjøre seg kjent med 

opplysninger om bonitet, rentabilitet og 

drivverdighet. Den karakteristikken som gis 

av en bestemt person, må reknes som faktisk 


opplysninger i hvert all når den bygger 

på konkrete handlinger, f.eks må 

uttrykk som «drikkfeldig» eller «alkoholmisbruker» 

reknes til denne kategori». 

Sivilombudsmannen uttaler i den 

konkrete saken: 

«I denne saken er det på det rene 

at flere av karakteristikkene som 

kommunen har benyttet i sin 

vurdering av søkernes personlige 

kvalifikasjoner nødvendigvis bygger 

på konkrete hendelser. Kommunen 

har selv opplyst at det er lagt vekt på 

slike faktiske opplysninger ved 

vurderingen av klagernes skikkethet 

for stillingen. Det er grunn til å 

understreke at kommunen i ettertid 

ikke har adgang til å fjerne 

opplysningene fra saken for å unngå 

at klagerne får innsyn i opplysninger 

de har krav på å se og uttale seg om». 

Innstillingen 

En søker har krav på innsyn i hvem 

som er innstilt til stillingen, rekkefølgen 

på de som er innstilt og om det 

var dissens blant medlemmene i innstillingsmyndigheten. 

Ved dissens har 

parten også krav på å få opplyst hvor 

mange stemmer hver av de innstilte 

kandidatene har fått. 

En part har ikke krav på innsyn i selve 

begrunnelsen for innstillingen forutsatt 

at det ikke fremkommer nye faktiske 

opplysninger eller anførsler av 

betydning for saken. 

Informasjon om vedtaket 

Det forvaltningsorgan som har truffet 

vedtaket, skal sørge for at partene 

underrettes om vedtaket så snart som 

mulig. 

Når kan det kreves innsyn? 

Retten til innsyn i dokumenter gjelder 

både før og etter at vedtaket er 

truffet. 

Råd og bistand fra 

Juristforbundet 

Juristforbundet tilbyr sine 

medlemmer juridisk rådgivning 

og bistand innenfor 

arbeidsrettslige spørsmål. 

Kommer du som medlem 

i en vanskelig situasjon på 

arbeids plassen, er det bare 

å kontakte Juristforbundets 

advokater. 

Kontakt 

Sentralbord: 22 03 50 50 

E-post: bistand@jus.no 

Hvordan innsyn skal gis 

Partene i en ansettelsessak gis etter 

anmodning om innsyn, vanligvis kopi 

av dokumentet. Hvis parten kun har 

krav på å se deler av et dokument, 

kan dette gis som utdrag eller ved at 

de deler av dokumentet som er unntatt 

fra innsyn, sladdes. 

Opplysninger om andre søkere 

En søker har rett til å gjøre seg kjent 

med søknadene inkl vedlegg fra 

søkere som er innstilt eller tilsatt i 

stillingen. Tilsvarende gjelder faktiske 

opplysninger dersom de er av betydning 

for avgjørelsen. 

Intervjuer 

Parten har krav på innsyn i skriftlig 

referat som gjengir hva vedkommende 

selv har sagt under intervjuet 

eller i samtale med annen tjenestemann 

som deltar i forberedelsen av 

ansettelsessaken. 

En part har også rett til å gjøre seg 

kjent med nye opplysninger av betydning 

for avgjørelsen i saken, gitt under 

intervju eller i annen samtale av søker 

som er innstilt eller ansatt i stillingen. 

Det forutsettes at disse opplysningene 

er nedfelt i referat. 

AS 

Norskproduserte og 

spesialtilpassede 

Dommer- og advokatkapper 

(Dame og herremodell) 

Protokollførerkapper 

Kappene lages 

i førsteklasses materialer, 

og har helforet 

forstykke. 

Trøa, 6493 Lyngstad 

Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 

E-post: ernastorvik@gmail.com 

Web: www.pallansom.no 

Kr. 4 000,- 

eks. mva. 

og frakt 

annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 5 • 201316.08.124910.39

Arbeidslivet 

Når har du krav på attest 

I takt med samfunnets utvikling er det vanlig at en arbeidstaker bytter arbeidssted 

en eller flere ganger i løpet av sin arbeidskarriere. En attest fra arbeidsgiver 

er et bevis for at man har hatt en jobb med et bestemt innhold, og kan 

være et viktig dokument på jakten etter nye utfordringer. 

Spørsmålene jeg kort skal se nærmere 

på er; når har en arbeidstaker krav på 

en attest fra sin arbeidsgiver, og hva 

kan man forvente at en attest inneholder. 

Når har en arbeidstaker krav på 

attest 

Det følger av Arbeidsmiljølovens § 

15-15 (1) at en arbeidstaker som fratrer 

sin stilling etter «lovlig oppsigelse 

har krav på skriftlig attest av arbeidsgiver». 

Hvis arbeidstaker blir avskjediget 

har vedkommende også krav på 

attest. Dog har arbeidsgiver rett til å 

opplyse i attesten at arbeidstaker er 

avskjediget, uten at det redegjøres 

noe nærmere for grunnlaget for 

avskjedigelsen, jfr aml §15-15 (3). 

En arbeidstakers krav på attest 

etter aml § 15-15 gjelder således ved 

arbeidsforholdets opphør. Det er med 

andre ord en sluttattest arbeidstaker 

har krav på. Arbeidsgiver skal av eget 

tiltak skrive en sluttattest til arbeidstaker, 

og den skal foreligge senest ved 

arbeidstakers fratreden. En attest kan 

således også betraktes som en avslutning 

av et kontraktsforhold og en takk 

for innstasen fra arbeidsgiver. 

Hvis arbeidsforholdet opphører 

på andre måter enn ved «lovlig oppsigelse» 

eller ved «avskjed», f.eks ved 

alderspensjon eller heving som følge 

av vesentlig mislighold fra arbeidsgiver 

side, jfr Rt-1997-1506, oppstår 

spørsmålet om arbeidstaker har krav 

på attest ved slike opphørsgrunner. 

Etter min mening er det naturlig at 

arbeidsgiver også utferdiger en attest 

ved andre opphørsgrunner enn de 

som følger direkte av aml §15-15. 

Dette som følge av de formål en 

attest er ment å ha for en arbeidstaker. 

Aml § 15-15 gir ikke en arbeidstakers 

rett på attest mens arbeidsforholdet 

løper, selv om arbeidstaker skulle 

trenge dette f.eks for å søke nytt 

arbeid. Etter min mening er det 

naturlig at en arbeidsgiver likevel 

etterkommer arbeidstakers ønske om 

attest, selv om tidspunktet for 

arbeidsforholdets opphør ennå ikke 

skulle ha inntrådt. For statsansatte 

følger det av Statens Personalhåndbok 

2013 punkt 2.8.8 at embets- og tjenestemenn 

har krav på skriftlig attest 

hvis «de ber om det», dvs også mens 

arbeidsforholdet løper. 

Krav til attestens innhold 

Når det gjelder hvilket innhold en 

sluttattest skal ha, inneholder aml § 

15-15 (1) minimumskravene til en 

attest. En sluttattest skal være «skriftlig, 

inneholde opplysninger om 

arbeidstakerens navn, fødselsdato, hva 

arbeidet har bestått i samt arbeidsforholdets 

varighet». 

I kravet «hva arbeidet har bestått 

i» må det forventes at attesten gir et 

bilde av arbeidstakerens faktiske 

arbeidsoppgaver, og ikke bare viser til 

tittel eller annen vag beskrivelse. I 

Rt-1990-560 ble en attest som 

beskrev at arbeidstaker «var ansatt 

ved vårt kontor» ikke ansett for å 

oppfylle lovens minimumskrav. 

En arbeidsgiver kan gjerne, av eget 

tiltak eller hvis arbeidstaker ber om 

det, også ta med andre relevante opplysninger 

eller vurderinger i attesten, 

og ut over bestemmelsens minimumskrav. 

Dette kan være uttalelser om 

hvordan arbeidstaker har utført arbeidet, 

evnen til samarbeid, lojalitet, stabilitet 

sosiale egenskaper osv. Selv om 

arbeidsgiver ikke skulle ha noen plikt 

til det, er det Juristforbundets anbefaling 

at arbeidsgiver søker å gi arbeidstaker 

en mer utførlig attest. 

Sedvane i arbeidsforholdet eller 

tariffavtale kan på selvstendig grunnlag 

gi en arbeidstaker rett til å kreve 

en mer utførlig attest, jfr aml § 15-15 

(2). Ved utferdigelse av attester bør 

det også innfortolkes et likhetsprinsipp 

som gjør at arbeidsgiver i størst 

mulig grad må likebehandle utforming 

av attest til arbeidstakerne. 

Arbeidsgiver må følgelig gi attesten 

et så korrekt innhold som mulig. 

Hvis attesten bevisst gis et feil innhold, 

kan dette medføre at arbeidsgiver 

kommer i erstatningsansvar. 

Dagens trend til attest 

Tidligere var det mer vanlig med 

lange attester. Tendensen i dag synes å 

være at man går mer bort i fra svulstige 

attester, men heller prøver å gi 

attesten et kort og konsist innhold. 

Juristforbundet er opptatt av at 

arbeidsgiver søker å gi sluttattester et 

innhold ut over minimumskravene. 

Hvis du har noen spørsmål til 

attest kan vi på Juristforbundets 

Advokatkontor hjelpe deg. 


Juss-Buss kommenterer 

Forliksrådet 

– Rettssikkerhetens skyggeside? 

Evalueringen av tvisteloven har 

nå pågått i snart tre år, og Juss- 

Buss venter spent på høringsrunden. 

Vi er særlig interesserte i å se 

hvordan lovavdelingen har vurdert 

forliksrådet. Enkelte politikere roser 

forliksrådet for dens effektive 

behandling av tvister. Effektivitet er 

bra, men hvor tungt veier dette hensynet 

når det går på bekostning av 

rettssikkerheten? 

I desember ble vi kontaktet av en 

klient som hadde fått fraværsdom av 

forliksrådet da han ikke hadde inngitt 

tilsvar innen tilsvarfristens utløp. Vår 

klient hadde imidlertid gitt tilsvar 

innen tilsvarfristens utløp; problemet 

var at han hadde lagt feil tilsvarfrist til 

grunn. Årsaken til dette var at klageren 

hadde tatt ut stevning to ganger 

– to ganger for samme krav. 

Da forliksrådet ble gjort oppmerksomme 

på dette, skrev forliksrådet at 

de «har ingen mulighet til å fange opp 

at samme sak har blitt sendt inn flere 

ganger med mindre partene selv gjør 

oss oppmerksomme på dette». 

Vår klient hadde gitt rettidig tilsvar, 

men forliksrådet skrev videre at 

de er «avskåret fra å kunne avholde 

møte i saken, på tross av at klagemotparten 

har inngitt rettidig tilsvar, da 

fraværsdom allerede er avsagt i identisk 

sak mellom samme parter med 

saksnummer [xxxxx], jf. tvisteloven § 

19-15 tredje ledd». 

Klagerens feil kom altså vedkommende 

selv til gode, og resultatet var 

at vår klient måtte bære risikoen for 

denne feilen. 

At slike tilfeller kan forekomme er 

etter Juss-Buss’ syn helt uakseptabelt. 

Et sentralt hensyn bak forliksrådet er 

at det skal løse tvister enkelt. Det er 

ikke enkelt for personer uten innsikt i 

det juridiske landskap å forstå at det 

er den første tilsvarsfristen som gjelder. 

Også for jurister og advokater 

kan dette være vanskelig å forstå. 

Trekker vi en parallell fra kontraktsretten 

vil den seneste fristen legges til 

grunn dersom et identisk krav fra 

samme motpart blir fremmet med to 

ulike forfallstidspunkt. 

En annen svakhet med det nåværende 

forliksrådet, er skillet mellom betydningen 

av fravær for klager og klagemotpart. 

Dersom klagemotpart ikke 

har gyldig fravær, kan forliksrådet avsi 

dom i overensstemmelse med klagers 

påstand, såkalt fraværsdom. Dersom 

klageren ikke har gyldig fravær, avvises 

saken. Er saken avvist, kan man 

reise sak på nytt. Juss-Buss ser det 

som uheldig at klageren kan klage 

klagemotparten inn for forliksrådet 

helt til klagemotparten omsider er lei 

av å møte opp, og på denne måten få 

en fraværsdom i overensstemmelse 

med sitt krav. Eksemplet kan virke 

noe hypotetisk, men fraværsdommer 

skjer stadig. Statistikk fra SSB viser at 

det ble avsagt fraværsdom i 2/3 av 

sakene i 2004. Her må det imidlertid 

presiseres at ca 95 % av fraværsdommene 

skyldes at tilsvar ikke ble inngitt. 

Videre er den manglende juridiske 

kompetansen til medlemmene i forliksrådet 

et problem. I motsetning til 

for eksempel Husleietvistutvalget og 

Forbrukertvistutvalget, er det ikke et 

krav til juridisk embetseksamen. Forliksrådet 

skal riktig nok være et lavterskeltilbud 

og partene skal være 

mer komfortable når saken blir 

behandlet av lekmenn i nærmiljøet. 

Men hvor tungt skal dette veie? Det 

skal være et forliksråd i hvert av landets 

438 kommuner. I kommunene 

med færrest innbyggertall vil det 

naturligvis reises færre saker. Juss- 

Buss er skeptiske til om forliksrådene 

i disse kommunene vil ha den nødvendige 

kontinuiteten og erfaringen 

som trengs for å kunne avsi forsvarlige 

dommer. 

Rettssikkerhet er ofte definert som 

sikkerhet trygget gjennom rettsordenen. 

En forutsetning for dette er 

imidlertid at de gjeldende rettsreglene, 

altså rettsordenen, blir anvendt 

og praktisert på sin tilsiktede måte. 

Juss-Buss setter et stort spørsmålstegn 

bak ivaretakelsen av rettssikkerhet all 

den tid den er voktet av magefølelsen 

til lekmenn. 

Det er på høy tid å bedre rettssikkerheten 

i forliksrådet. Juss-Buss ser 

frem til å bidra med forslag til 

endringer i høringsrunden. I første 

omgang håper vi at høringsuttalelsene 

vil være underlagt én frist, slik at vi 

kan være sikre på at forslagene våre 

vil bli vurdert. 

Erling Prestholdt Selen, Juss-Buss 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Prosessordningen 

” 

godt 

En bedre og mer 

moderne rettergang 

Den «svenske modellen» klinger ikke 

i norske dommerører 

Av lagdommer Håvard Holm, leder av Den norske Dommerforening, medlem av Juristforbundets hovedstyre 

Juristforbundets president, 

Curt A. Lier, har i Juristkontakt 

23. mai og i Dagbladet 

29. mai, tatt til orde for en 

utredning av dagens prosessordninger 

i så vel sivile 

saker som i straffesaker, 

særlig hva angår behandlingen 

i lagmannsretten. Uttalelsene 

foranlediger noen 

kommentarer fra Dommerforeningen. 

Dommerforeningen har i lang tid og i 

ulike fora, blant annet i møter med 

Justiskomiteen og Justisdepartementet, 

tatt til orde for at det må innføres 

lyd- og bildeopptak i norske domstoler. 

Særlig hensynet til rettssikkerhet, 

herunder i forbindelse med ankesiling, 

men også effektivitetshensyn, tilsier 

at det nå må bevilges nødvendige 

midler til anskaffelser og drift av slikt 

utstyr. 

Juristforbundets hovedstyre har 

vedtatt å arbeide med spørsmålet 

som en av sine prioriterte saker, og 

– Modellen representerer en prosessordning 


norsk rettstradisjon, skriver Håvard 

Holm, leder av Dommerforeningen. 

det er etter Dommerforeningens syn 

viktig å arbeide på bred front overfor 

politiske myndigheter og i media. Det 

er av denne grunn positivt at spørsmålet 

løftes frem av forbundets president. 

Dommerforeningen mener også at 

det kan være grunn til å utrede eventuelle 

prosessuelle reformer, herunder 

endringer i ankeadgangen. Utredning 

av slike reformer aktualiseres særlig 

av de senere års budsjettmessige 

behandling av domstolene fra politiske 

myndigheter, sammenholdt med 

forventet saksutvikling for domstolene. 

Alene på bakgrunn av befolkningsutviklingen, 

særlig i sentrale 

strøk, forventes en sterk økning i 

domstolenes sakstilfang frem mot 

2030. Uten en klar politisk vilje til 

prioritering av domstolenes økonomi 

i årene fremover, vil prosessuelle 

reformer – i form av ulike tilstramninger 

– kunne bli et nødvendig virkemiddel 

blant annet for å unngå helt 

uakseptable saksbehandlingstider. 

Etter vårt syn er det imidlertid klart 

uheldig om en slik utredning skulle ta 

utgangspunkt i eller knyttes til den 

såkalte «svenske modellen» for 

behandling av saker i ankeinstansen. 

Modellen representerer en prosessordning 


norsk rettstradisjon, og som ville 

innebære en endring av arbeidsformen 

i lagmannsrettene som det – på 

flere plan – er vanskelig å overskue 

konsekvensene av. Av mulige negative 

konsekvenser av en slik ordning, 


Juristkontakt 4 • 2013 47 


peker vi i denne omgang på rekrutteringen 

til lagmannsrettene. Det er 

etter Dommerforeningens syn ikke 

tvilsomt at innføring av den svenske 

modellen, vil gjøre lagmannsretten 

mindre attraktiv som arbeidsplass. 

Det bemerkes også at innføring av 

en slik modell etter vårt syn ikke er 

nødvendig for å få den ønskede effekt 

av innføring av lyd- og bildeopptak i 

domstolene. Eksistensen av slike opptak 

vil sannsynligvis i seg selv kunne 

bidra til færre anker, idet tilpassede 

eller endrede forklaringer i ankeinstansen 

vil kunne avdekkes på en helt 

annen måte enn i dag. Likeledes vil 

ankesiling i straffesaker i lagmannsretten 

kunne foregå på en måte som 

langt større grad enn i dag ivaretar 

var om det var mulig å utarbeide 

generelle etiske retningslinjer for alle 

jurister, uavhengig av profesjon. I 

2010 rant prosjektgruppen på uformelt 

vis ut i sanden. I forkant av dette 

hadde Advokatforeningen i mai 2009 

overraskende vedtatt å avslutte sitt 

nesten 20 år lange kollektive medlemskap 

i Juristforbundet. 

I anledning Juristforbundets lansering, 

er det etter min oppfatning mest 

interessant det som ikke står i de 

etiske retningslinjene som nå er offisielt 

presentert. 

Men først: Regler versus retningslinjer. 

Det er en forskjell på «regler» og 

«retningslinjer». Regler brukes om 

bestemmelser som er juridisk binhensynet 

til rettssikkerhet. Bruk av 

slike opptak ved ankebehandlingen, 

eksempelvis av forklaringer fra fornærmede 

i saker om seksuallovbrudd, 

vil også kunne innføres, 

uten at hele prosessordningen 

endres. 

Den «svenske modellen» klinger 

ikke godt i norske dommerører 

(og, så langt vi har erfart, heller 

ikke i så mange andre dommeres 

ører). 

Dommerforeningen har 

mottatt flere reaksjoner fra 

medlemmer på presidentens 

innlegg, og styret har funnet 

det hensiktsmessig på denne 

måte å klargjøre sitt syn på de 

ovenstående spørsmål. 

I 


2008 ble domstolsreformen «En 

modernare Rättegång» gjennomført 

i Sverige. Avhør av tiltalte, 

fornærmede og vitner blir tatt opp 

som lyd og bilde i alle landets 

rettssaler, slik at rettsprosessen 

bevares for ettertiden på en 

betryggende måte. 

S 

tørst betydning har reformen fått 

for ankesaker. De fleste 

vitneforklaringer gjennomføres nå 

kun for tingretten. Under 

ankebehandlingen forholder retten 

seg stort sett til disse forklaringene, 

ved avspilling av opptakene. 

H 

vis det fremkommer nye 

opplysninger eller bevis, kan man 

innkalle vitnet for å forklare seg om 

dette. Det samme gjelder hvis retten i 

ankesaken mener at det er behov for 

oppklarende eller utdypende spørsmål 

i forhold til det som fremkom i 

tingretten. Svenskene har altså gått ifra 

at ankeinstansen prøver hele saken på 

nytt til at man nå kun overprøver 

tingrettens avgjørelse. 

D 

en svenske modellen er svært 

ressursbesparende i forhold til 

den norske ordningen, særlig i store 

rettssaker. Hos oss må alle partene i 

saken kalles inn to ganger, med alt det 

krever av koordinering. Dette binder 

opp enorme ressurser for domstolene, 

påtalemyndigheten, advokatene og ikke 

minst de sivile aktørene. En slik reform 

vil dessuten føre til at både sivile saker 

og straffesaker kan gjennomføres med 

vesentlig mindre ventetid. 

D 

et er videre en kjent sak at både 

vitner, fornærmede og kanskje 

særlig tiltalte ofte endrer sin 

forklaring i løpet av sakens 

forskjellige faser. Det kan være avvik 

mellom forklaringene for politiet, 

tingretten og lagmannsretten. 

Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president 

En bedre og mer moderne rettergang 

Forskning på vitnebevis og 

hukommelse viser at bildet vårt av en 

hendelse endrer seg allerede etter 

kort tid. 

J 

o raskere etter hendelsen en 

forklaring blir tatt opp, desto 

nærmere sannheten ligger den. Det 

ligger ikke noe kritikkverdig i dette. 

Det bare slik vår hukommelser 

fungerer. 

E 

ndringer i forklaringene kan også 

skyldes at sakens aktører tilpasser 

dem til hva de hører at øvrige aktører 

sier. Særlig tiltalte har lite å tape på 

dette, i og med at det ikke er 

straffbart å forklare seg uriktig i egen 

straffesak. 

V 

i ønsker alle at skyldige skal 

dømmes og uskyldige gå fri, og 

det må kunne stilles spørsmål ved om 

dagens ordning er godt egnet for 

dette. Sannheten er ikke relativ. Det 

som skjedde, det skjedde. Derfor bør 

det i begrenset grad være mulig å 

endre forklaring om dette. Det er 

ingen beskyttelsesverdig interesse å 

kunne få tilpasse forklaringen sin til 

bevis og vitneforklaringer som 

fremkom i første instans for å unngå 

straff. 

D 

et å vitne i en straffesak kan 

være en voldsom påkjenning. 

Særlig gjelder dette for fornærmede i 

saker som gjelder voldtekt, andre 

seksuelle overgrep eller grov vold. I 

de senere år har mange fornærmede 

stått frem og fortalt at de oppfattet 

rettsprosessen som et nesten like stort 

overgrep som det straffbare forholdet. 

D 

et finnes innvendinger mot å gå 

over til en modell som kun 

baserer seg på overprøving. 

Muligheten for å kunne stille 

oppfølgende og presiserende spørsmål 

i ankeomgangen vil bli mindre med et 

slikt system. Dette vil stille større krav 

til norske dommere i forhold til å 

vurdere behovet for å kalle inn sakens 

aktører for oppklarende eller 

utfyllende spørsmål. 

J 

uristforbundet mener likevel at et 

system som baserer seg på 

overprøving i stedet for full ny 

prøving i ankeomgangen har så 

mange fordeler at man snarlig bør 

utrede om man skal følge svenskenes 

eksempel. De er i hvert fall svært 

godt fornøyd med sitt nye system. Da 

de for en tid siden evaluerte 

reformen, ble det konkludert med at 

den hadde vært svært vellykket. 

Fordelene hadde oppveiet ulempene 

og vel så det. 

Etikk 

Plikter advokater å arbeide 

for et urettferdig resultat? 

Av Gunn Kathrine Stangvik, jurist og skribent 

I siste utgave av Juristkontakt, 

nr. 4/2013, opplyser 

Juristforbundet ved advokat 

Ragnhild Bø Raugland og 

visepresident Erik Warberg, 

at de «lanserer 10 etiske 

regler». «Det handler om de 

veivalgene vi gjør hver 

eneste dag», sier de to. 

Jeg ble etter invitasjon fra Juristforbundet 

i 2005 med både på oppstartsseminaret 

og den deretter etablerte 

prosjektgruppen. Spørsmålet 

– I anledning Juristforbundets lansering, 

er det etter min oppfatning mest 

interessant det som ikke står i de 

etiske retningslinjene, skriver Gunn 

Kathrine Stangvik 



dende. Retningslinjer brukes om 

generelle normgivende beskrivelser 

av veiledende og informativ karakter. 

Dette la prosjektgruppen til grunn for 

arbeidet med et forslag til «etiske retningslinjer 

for Norges Juristforbunds 

medlemmer». 

I artikkelen i Juristkontakts lansering 

snakkes det imidlertid om etiske 

regler, og ikke retningslinjer. Denne 

manglende bevisstheten bidrar etter 

min oppfatning til å understøtte mitt 

hovedpoeng, nemlig at en etikkplakat 

i Juristforbundet er et spill for galleriet 

i den forstand at de mangler en 

reell bevissthet både rundt de etiske 

reglers relevans og derved også den 

egentlige betydningen en etisk plattform 

bør ha i de daglige veivalgene 

juristene tar. 

Lanserer 

etiske regler 

Juristforbundet har vedtatt 

et etisk regelverk man 

ønsker skal være felles 

kjerneverdier for alle norske 

jurister. – Det er viktig med 

et overbyggende regelsett, 

sier Erik Warberg, visepresident 

i Juristforbundet 

om «de ti budene». 


De etiske reglene, som består av ti 

punkter, ble vedtatt av representantskapet 

i Juristforbundet på slutten av 

fjoråret og rulles nå ut av Juristforbundet. 

– Målet er at dette regelverket skal 

stå på egne ben og vil være noe alle 

jurister kan forholde seg til, sier Erik 

Warberg visepresident i Juristforbundet 

og advokat Ragnhild Bø Raugland, 

leder av advokatkontoret i 

Juristforbundet. 

– Hvorfor trenger man disse 

reglene? 

– For Juristforbundet er det viktig 

at juristene har et overbyggende etisk 

regelsett uavhengig av de ulike juristrollene, 

som advokatenes regelverk 

osv. Rettssikkerhetstankegangen vår 

12 Juristkontakt 4 • 2013 

– Det er absolutt en etikkdiskusjon 

blant jurister, men vi ønsker å bidra 

til å gjøre den enda mer levende, sier 

Ragnhild Bø Raugland. 

skal munne ut i et etisk regelverk, sier 

Erik Warberg. 

– Reglene skal være et forankringspunkt 

og dette er et veldig bra utgangspunkt 

for hvordan jurister skal opptre. 

Det handler om å ivareta den profesjonen 

vi er i. Når folk kommer til en jurist, 

skal de vite at jurister har høy grad av 

bevissthet på etikk. Vi ønsker også at 

reglene stimulerer til at de etiske diskusjonene 

holdes levende, sier de to. 

Warberg beskriver det som «en 

bevisstgjøring av magefølelsen». 

” 

Det er vanskelig 

å se at plakaten skal 

anspore jurister til debatt 

i det daglige 

Juristforbundet opplyser at de ønsker 

at «reglene stimulerer til de etiske diskusjonene 

holdes levende.» Fint, alle 

de riktige ordene er på plass. Men når 

jeg har erfart hvor lite levende diskusjonen 

ble og, ikke minst, hvor udemokratisk 

Juristforbundet håndterte 

den foreliggende uenigheten, da blir 

det alt annet enn levende. 

Prosjektgruppen viste seg å være 

delt på midten med hensyn til å 

inkludere et etter min oppfatning 

ikke uvesentlig forslag. Uenigheten 

gjaldt et samfunnsmessig viktig forhold, 

nemlig spørsmålet om jurister 

skal «etterstrebe et rettferdig resultat». 

Når det gjaldt dette forslaget, 

mente imidlertid Advokatforeningens 

to representanter at det å etterstrebe 

et rettferdig resultat ville være 

uforenlig med advokaters plikt til å 

ivareta klientens interesser. Den nærmere 

begrunnelsen for dette fremstod 

imidlertid uklar. 

Mitt forslag var i 2008, da diskusjonen 

var på sitt mest intense, at jeg 

og Advokatforeningen hver for oss 

redegjorde for våre ståsteder med en 

skriftlig argumentasjon/begrunnelse. 

På denne måten kunne medlemmene 

i forbundet møtes til refleksjon og 

diskusjon om hvor den grunnleggende 

etiske normen for jurister 

burde ligge, og man kunne forhåpentligvis 

fått en livlig og betydningsfull 

debatt. Slik gikk det dessverre ikke. 

– Lovgivning har tvunget fram mer 

etisk bevissthet. Samtidig er man 

redd for å bryte regler og rolleavklaringer 

er viktigere enn noen 

gang, sier Erik Warberg. 

– Juristforbundets medlemmer 

arbeider i mange ulike sektorer og for 

oss har det vært viktig å identifisere 

kjerneverdier. 

Veivalg 

– Det handler om de veivalgene vi 

gjør hver eneste dag, sier de to. 

De peker på at juristene møter 

mange etiske spørsmål i arbeidshverdagen: 

I privat virksomhet kan det 

dreie seg om en bedriftsjurists etiske 

spørsmål i forhold til representasjon 

og gaver, og i det offentlige en saksbehandlers 

spørsmål om taushetsplikt, 

habilitet og behandling av personopplysninger. 

– Et viktig punkt er dette med å 

møte mennesker med respekt. Jurister 

må være bevisste på hvordan de 

opptrer. Et annet sentralt punkt går 

på dette med kontradiksjon; å være 

åpen for faglige motforestillinger er 

veldig viktig og noe som ofte bukker 

under i en travel arbeidshverdag. Vi 

har også med at man som jurist skal 

se helhetlig på en sak, noe som er 

viktig under forhandlinger hvis man 

skal forstå motpartens argumenter, 

sier Erik Warberg. 

– Hvilke spørsmål får dere i Juristforbundets 

advokatkontor? 

– Taushetsplikt og behandling av 

personopplysninger er et tema vi ser 

ofte. Dessuten at man møter alle med 

respekt. Av saker vi får inn til oss ser 

vi at dette ikke er en selvfølge for 

seniorer eller mennesker med 

funksjonshemminger, sier Ragnhild 

Bø Raugland. 

– Hvordan står det til med etikken 

blant norske jurister? 

– Min erfaring fra næringslivet er at 

ny korrupsjonslovgivning har tvunget 

fram mer etisk bevissthet og blant 

bedriftsjuristene øker den stadig. Samtidig 

er man redd for å bryte regler og 

rolleavklaringer er viktigere enn noen 

gang. Dermed er etiske retningslinjer 

av sentral betydning, sier visepresident 

Erik Warberg, som også er leder for 

bedriftsjuristene i forbundet. 

– Min erfaring er at teknologiutviklingen 

gir nye utfordringer for personvernet, 

og derav nye etiske spørsmål. 

Det er absolutt en etikk diskusjon 

blant jurister, men vi ønsker å bidra til å 

gjøre den enda mer levende, sier Bø 

Raugland.Warberg er enig; 

– Ja, det er et umettelig behov for 

etisk diskusjon og Juristforbundet må 

være på banen i de diskusjonene. Alle 

jurister må ha et etisk regelverk i bunn, 

uavhengig av sektor og arbeidsoppgaver. 

Det er derfor interessant å se hvordan 

Juristforbundet håndterer det faktum 

at man bare tok prosjektgruppens 

forslag, redigerte det i det vesentlige i 

samsvar med Advokatforeningens 

synspunkter, for så å presenterer det 

som, ja…. hva? Etter min mening er 

det en etisk fallitterklæring de har 

presentert. 

Som ventet ble det lite debatt i 

seksjonene om den omformulerte 

etikkplakaten da den ble sendt på 

høring i forbundet. Det er også vanskelig 

å se at plakaten skal anspore 

jurister til debatt i det daglige. Etter 

det jeg vet, sendte heller ikke Juristforbundet 

ut noen informasjon som synliggjorde 

den i meget betente uenighet 

som hadde oppstått i Juristforbundets 

egen prosjektgruppen på dette punkt. 

«Opptre sannferdig» ble forresten også 

borte på veien, etter at Juristforbundet 

selv «tok styring». Dette var det ingen 

åpen dissens om i prosjektgruppen. 

Journalist og forfatter Per Egil 

Hegge har kritisert juristers etikk i 

Dag og tid 15. april 2011. Som en 

følge av hans kritikk, kom det kommentarer 

fra Juristforbundet, henholdsvis 

03.05.11 ved (nåværende) 

president Curt A. Lier, og 16.11.22 

ved fagsjef for informasjon, Jan Lindgren. 

Begge på Juristforbundets egne 

nettsider. Det Lier antyder om de 

etiske retningslinjer og bakgrunnen 

for disse står ikke i samsvar med det 

som her er redegjort for. Verre er det 

imidlertid at han tør påstå «at jusstudenter 

i mindre grad enn andre er 

avhengig av særskilt etikkopplæring.» 

e 

Etis 

Juri 

Juriste 

• Iva 

• Op 

• Mø 

• Opp 

til s 

• Leg 

til gr 

• Bidr 

får fr 

• Oppt 

forde 

• Aldri 

livssy 

påvirk 

• Være b 

opplys 

og disk 

• Bidra t 

motfore 

bevisst 

Kilde: Juristforbund 



Jan Lindgren presterer å legge til 

grunn for sitt innlegg, at «juristers roller 

er ulike. Ville det ikke være for mye 

forlangt at de alle skulle ha samme syn 

på hva som er det rettferdige resultat i 

en sak?» For ham er rettferdighet «et 

vanskelig begrep». Han konkluderer 

derfor med, at siden det kan være 

ulike syn på hva som er rettferdig 

resultat, synes han heller at vi kan 

snakke om «en rettferdig prosess». 

I en e-post av 23. april 2010 til advokat 

Raugland, kommenterte jeg ven- 

dingene i etikkprosjektet, dvs. den 

overraskende nedleggelse av prosjektgruppen 

og de endringene man deretter 

hadde gjort i etikkplakaten. Jeg 

spurte også hvordan denne vendingen 

skulle forklares i prosjektrapporten, 

som etter det vi hadde fått opplyst, 

skulle følge forslaget ut på høring. 

Avslutningsvis påpekte jeg at dette 

«rett og slett var skuffende, og lite 

modig av NJ. Men kanskje er det den 

evinnelige forskjellen på børs og katedral 

som gjør seg gjeldende?» E-posten 

står ubesvart. 

Oppfordring til Advokatforeningen: 

Kunne Advokatforeningen forklare 

hvorfor en etisk retningslinje 

om at «jurister skal etterstrebe et rettferdig 

resultat» er uforenlig med de 

advokatetiske regler punkt 1.2, hvoretter 

advokatens innenfor lovens 

ramme og etter beste evne plikter å 

ivareta sine klienters interesser? 

Oppfordring til Juristforbundet: 

Kunne Juristforbundet forklare den 

prosess man har gitt forbundets eget 

etikkprosjekt? Kan den defineres som 

en «rettferdig prosess”? 

Torgersen-saken 

En dag i retten, et avhør hos 

Gjenopptakelseskommisjonen 

Av Bjørg Njaa, magister i sosiologi 

Jeg var 15 år da Rigmor 

Johnsen ble drept, 16 år da 

Torgersen ble dømt til livsvarig 

fengsel og 10 års sikring 

for drapet. 

Saken gjorde et dypt inntrykk på meg. 

Ikke bare fordi jeg identifiserte meg 

med Rigmor som var jevngammel med 

meg og fordi jeg følte avsky for Torgersen. 

Men av grunner som var spesielle 

for meg: Min far, Torleiv Bull Njaa, var 

tilkalt dommer. Ved middagsbordet, 

mens saken pågikk, lenge før bevisførselen 

var avsluttet og før skyldspørsmålet 

var avgjort, fortalte far ofte hva som 

var skjedd i retten samme dag. Gjennomgangstemaet 

var den forferdelige 

fyren Torgersen som hadde voldtatt og 

drept den uskyldige Rigmor Johnsen, 

Jeg har ikke noe 

behov for, langt mindre noe 

ønske om, å kaste skygge 

”over min fars minne 

og at en slik fyr aldri måtte slippes løs 

på samfunnet igjen. Jeg husker godt 

hvilken uhyggestemning fars sterkt fordømmende 

beskrivelser av Torgersen 

og det han hadde gjort skapte rundt 

middagsbordet. Spesielt opprørt var far 

etter at Torgersen hadde kastet en stol i 

rettsalen. Dette så han som nok et bevis 

på at Torgersen var ekstremt voldelig og 

farlig. Ikke til å undres over, når man 

leser Dorenfeldts beskrivelse av episoden 

i ettertid: 

» --- episoden var mer dramatisk 

enn en hvilken som helst film. Man 

kan sammenligne f.eks. med filmen 

«Witness for the Prosecution» og man 

må si at filmen var en anemisk opplevelse 

i forhold til virkeligheten.”(1) 

Far tok meg også med i retten. Jeg 

ble plassert på første tilhørerbenk, og 

var til stede den dagen tannlege 

Strøm forklarte seg om tannbeviset. 

Strøm viste forskjellig illustrasjonsmateriale 

av tenner og bryst og forklarte 

med tyngde, alvor og tilforlatelighet 

hvordan Torgersens tenner passet 

inn i bittmerket i Rigmor Johnsens 

bryst. Det var ingen rom for tvil om 

at Torgersen var biteren, ifølge Strøm. 

Samme dag ble også bilder av Rigmor 

Johnsens blodige klær vist fram i retten. 

Uhyggen var til å ta og føle på. 

Far var en stor beundrer av 

Dorenfeldt, og anså ham som en 

svært dyktig jurist og statsadvokat. 

Han fortalte flere ganger at han var 

dommer i saker hvor Dorenfeldt var 



aktor, og at Dorenfeldt ønsket ham 

som dommer. Han fortalte også at 

Dorenfeldt hadde uttrykt at han 

ønsket ham som dommer i Torgersen-saken. 

Jeg hadde den gangen ingen motforestillinger 

overfor fars totale fordømmelse 

av Torgersen. Det jeg opplevde 

i retten bare forsterket min 

oppfatning av at Torgersen var en forferdelig 

person, et monster. Jeg forsto 

heller ikke det betenkelige ved at 

Dorenfeldt, ifølge det min far sa, 

hadde gitt uttrykk for at han ønsket 

ham som dommer i Torgersen-saken. 

Jeg har fulgt saken fra «sidelinjen» i 

alle år. Etter hvert som jeg ble voksen 

og fikk utdannelse og erfaring, følte 

jeg en stigende uro ved at jeg visste at 

min egen far hadde vært så forutinntatt 

som dommer. 

Da jeg fikk vite at saken skulle 

opp i Gjenopptakelseskommisjonen 

for annen gang, meldte jeg meg derfor 

som vitne. Jeg avga forklaring for 

saksbehandler 6. november 2009, og 

sendte forut for det en to siders rapport 

til kommisjonen. Hovedsaken 

for meg var å få fram to ting: For det 

første at min far forhåndsdømte Torgersen, 

før skyldspørsmålet avgjort. 

Ja, til og med før rettsaken hadde 

startet. For det andre fars nære forhold 

til statsadvokat Dorenfeldt og 

herunder spørsmålet om Dorenfeldt 

hadde influert på utvelgelse av hvem 

som skulle være dommere i saken. 

I Gjenopptakelseskommisjonens 

vurdering av min klare erindring om at 

far forhåndsdømte Torgersen, heter det: 

”Kommisjonen finner det ikke er 

påfallende at sorenskriver Torleiv Bull 

Njaa snakket om Torgersensaken 

hjemme. Saken var meget omtalt, og 

dette fremstår som et naturlig tema 

med tanke på at Njaa deltok i 

behandlingen av saken. « 

”Det er ingen holdepunkter for at 

Njaa var forutinntatt på en slik måte 

at han har gjort seg inhabil i saken, og 

som evt kan føre til gjenåpning etter 

straffeprosesslovenloven §390……(2) 

– Som dommer i Torgersen-saken var han ikke i stand til å se gjennom den 

massive offentlige fordømmelsen mens rettssaken pågikk, skriver Bjørg Njaa 

om sin far. 

Ingen holdepunkter? Min erindring 

om fars forhåndsdømming er 

klar. 

Gjenopptakelseskommisjonen 

fortsetter: 

”Det må også tas i betraktning at 

det er snakk om erindringer som er 

over 50 år gamle og de må vurderes 

med den fare for feilerindring dette 

medfører.ibid. 

Dette slutter jeg meg helt til på 

generelt grunnlag, men jeg reagerer 

negativt på en påstand, som er klart 

forutsatt, at jeg skal ha gjort meg 

skyldig i en feilerindring. Dette dreier 

seg ikke om en enkeltstående observasjon, 

men om en erfaring jeg gjorde 

gjennom flere uker. Jeg har husket 

dette meget klart i alle de 55 årene 

som er gått siden saken var oppe. 

Og videre: 

”hvorvidt hennes erindringer er 

korrekte eller ikke er umulig å si i 

dag.”ibid. 

Men: Gjennom sine påstander legger 

kommisjonen til grunn at min forklaring 

er uriktig. Det er useriøst. 

Min rapport til Gjenopptakelseskommisjonen 

avsluttes med spørsmål 

vedr oppnevning av dommere, og de 

problemer forhåndsdømming innebærer 

mht dommerrollen: 

”Jeg har i ettertid stilt spørsmål 

ved forholdet mellom min far og 

statsadvokat Dorenfeldt. Hvordan 

kunne det ha seg at min far så klart 

formidlet at Dorenfeldt ønsket ham 

som dommer? Og jeg spør: Hvordan 

skjedde valget av dommere? Hadde 

Dorenfeldt innflytelse på denne prosessen? 

Min fars oppfatning av Torgersens 

skyld endatil før rettsaken 

startet; hans rolle som dommer, og 

videre det bildet han ga av forholdet 

mellom seg og Dorenfeldt, med de 

spørsmål det reiser i tilknytning til 

utpekingen av far som dommer, er 

bakgrunnen for min henvendelse til 

Gjenopptakelsekommisjonen.”(3) 

Gjenopptakelseskommisjonen rettet 

en henvendelse til Borgarting lagmannsrett 

vedrørende tilkalling av 

dommere i Torgersen-saken. Ifølge 

lagmannsretten var det ikke mulig å 



Men når det gjelder min gjengivelse 

av fars positive omtale av Dorenfeldt; 

da trekkes ikke min min erindring i 

tvil: 

”Videre er det ikke påfallende 

eller bemerkelsesverdig at en dommer 

har gitt uttrykk (for) at hans syn 

på statsadvokat Dorenfeldt var en 

dyktig statsadvokat.”ibid 

Jeg har spurt meg selv: Kan det 

være fordi det her er et sammenfall 

mellom min erindring og påtalemyndighetens 

oppfatning av Dorenfeldt? 

Historien er full av eksempler på 

at mennesker kan opptre helt i strid 

med det man venter av dem, og det 

de venter av seg selv, hvis forholdene 

ligger til rette for det. Min far var en 

bunn hederlig mann med stor integrifinne 

opplysninger om hvordan tilkalling 

av dommere ble gjort i 1958 og i 

Torgersen-saken: 

Borgarting lagmannsrett har ved 

brev 21.september 2010 opplyst at 

de ikke har kunnet fremskaffe konkrete 

opplysninger om hvordan tilkallingen 

av dommere i Torgersen-saken 

skjedde. 

Etter en redegjørelse for den generelle 

framgangsmåten ved utpeking av 

dommere, heter det videre: 

Det «fremstår som utenkelig at 

påtalemyndigheten rent faktisk ville 

forsøke å få innflytelse på hvilke 

dommere som skulle gjøre tjeneste på 

det enkelte straffeting, og videre vil 

det også være utenkelig at en henvendelse 

vedrørende dommervalg ville 

ha blitt etterkommet”…”det er heller 

ingen konkrete holdepunkter for at 

Dorenfeldt har påvirket rettens sammensetning».(4) 

Til dette kan sies at formelle retningslinjer 

er én sak. Hva som kan 

skje uformelt og i strid med retningslinjene 

er en helt annen sak. At min 

far snakket om at statsadvokat 

Dorenfeldt ønsket ham som dommer, 

og at dette også skjedde i forbindelse 

med Torgersen-saken er en tydelig 

erindring hos meg. For kommisjonen 

er det utenkelig at dette kan være tilfellet. 

tet. Men som dommer i Torgersen-saken 

var han ikke i stand til å se gjennom 

den massive offentlige fordømmelsen 

mens rettssaken pågikk og 

som er godt dokumentert gjennom 

presseoppslag fra den gangen. Tvert 

imot ble han en del av fordømmelsen. 

Det er jeg lei for. Jeg har ikke noe 

behov for, langt mindre noe ønske 

om, å kaste skygge over min fars 

minne. 

Jeg har imidlertid sett det som en 

plikt å videreformidle min førstehånds 

erfaring til Gjenopptakelseskommisjonen. 

Jeg er dypt skuffet 

over at jeg ikke ble tatt på alvor. 

(1) L.J. Dorenfeldt: Seksualdrapet i Skippergaten i 

Oslo, Nordisk Tidsskrift for Kriminalteknikk 

1959 s. 273. Sitert fra Ståle Eskeland, Bevisene 

i Torgersen-saken (2005) s.64. Ligger på 

www.torgersensaken.no. 

(2) Kommisjonens avgjørelse av 30.september 

2010. Saksnr. 20080124, dok.nr 150.s.71-74 

(3) Rapport til Gjenopptakelseskommisjonen fra 

Bjørg Njaa av 4.11.2009.(s.2) 

(4) Kommisjonens avgjørelse av 30.september 

2010. Saksnr. 20080124, dok.nr 150 s.71-74 

Les innlegg på www.juristkontakt.no 

Er Vegvesenets milliongaver 

til kommunene korrupsjon? 

Av advokat Ola Tellesbø 

Statens vegvesen tilbød en kommune 

prosjektering av såkalte miljø- og trafikksikkerhetstiltak 

nær sentrum 

innenfor en ramme på kr 60 millioner 

som en ekstra ytelse for at kommunen 

skulle omgjøre sitt tidligere vedtak 

og velge en annen motorveitrase. 

På grunn av tilbudet omgjorde kommunen 

sitt vedtak. 

Vegvesenet utdypet at i «alle store 

vegprosjekter settes det av en sum 

penger til slike tiltak». 

Det ble i kommunestyremøtet 

kastet frampå at dette er korrupsjon. 

På www.juristkontakt.no drøfter 

advokat Ola Tellesbø det viktigste vilkåret 

i korrupsjonsbestemmelsen i 

straffeloven i relasjon til nevnte kasus. 

Han heller til at det forelå en utilbørlig 

fordel. Forholdet ble anmeldt av 

en interesseorganisasjon, men saken 

ble henlagt. 

Les artikkelen og vurder selv 


Dommerfullmektig 

Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene 

ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet 

har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. 

Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2013 på ca. 152 millioner 

kroner. 

Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige 

ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere 

påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen 

straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. 

Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre 

tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle 

rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse 

overfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig. 

Fast embete ved Hordaland 

statsadvokatembeter 

Ved Hordaland statsadvokatembeter er det ledig et fast embete 

som statsadvokat. 

Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 statsadvokatstillinger 

og 4,5 kontorstillinger. Embetskretsen omfatter 

Hordaland fylke, og i straffesakssammenheng er embetet foresatt 

Hordaland politidistrikt. Kontoret ligger i Bergen. 

Hallingdal tingrett er en fullfaglig domstol. Rettskretsen 

omfatter kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og 

Hol/Geilo. Kontorstedet er Nesbyen. Domstolen har sorenskriver, 

dommerfullmektig og tre funksjonærstillinger. 

Hallingdal tingrett har ledig stilling som dommerfullmektig 

fra 01.11.2013. Det er mulighet for tiltredelse i løpet av 

oktober etter nærmere avtale. 

Dommerfullmektigen tilbys utfordrende oppgaver som 

fordrer evne til å arbeide under tidspress. Det kreves god 

teoretisk bakgrunn og godt humør og vi kan tilby et godt 

arbeidsmiljø. 

Det blir lagt vekt på noe erfaring med praktisk juridisk 

arbeid, men årets kandidater vil også bli vurdert. 

Tilsetting skjer for minst to år på vanlige vilkår etter 

dommerfullmektigavtalen. 

Politiattest kan bli innhentet. 

Henvendelse om stillingen kan rettes til sorenskriver 

Stein Arne Vedde eller til dommerfullmektig Stein Erik 

Sandbekk, tlf. 3207 2850. 

Søknad sendes elektronisk til hallingdal.tingrett@domstol.no, 

eller pr. post til Hallingdal tingrett, boks 3, 3540 Nesbyen. 

Søknadsfrist 25. juni 2013. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap, 

og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. 

Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, 

og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne 

vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er 

sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet 

hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer 

med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes 

må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. 

Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statens lønnsregulativ. 

For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere 

lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til statsadvokat Gert Johan 

Kjelby på telefon 55 54 80 00. Søknader sendes til Hordaland 

statsadvokat embeter, P.b. 263 Sentrum, 5804 Bergen eller på 

e-post til post.hordaland@statsadvokatene.no 

Søknadsfrist er 3. juli 2013. 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen og 

den høye 

faglige kvaliteten 

er 

domstolene 

samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

domStoL 

adminiStraSjonen 

Ledig konstitusjon 

Konstitusjon som lagdommer 

ved Hålogaland lagmannsrett 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 

Søknadsfrist: 15. juli 2013 

Jobbnorge.no

Kogstad Lunde & Co er et mellomstort advokatfirma beliggende 

meget sentralt ved siden av Rådhuset i Oslo. Vi regnes blant 

landets ledende fagmiljøer innen forsikrings- og erstatningsrett 

hvor vi representerer forsikringsbransjen og i noen sammenhenger 

staten. Vi tilbyr også juridiske tjenester til private og næringsdrivende 

innen de fleste sivile rettsområder. Det legges stor vekt 

på høy faglig standard og høyt servicenivå overfor våre kunder, 

og et godt arbeidsmiljø. 

Advokater / 

Advokatfullmektiger 

Vi skal styrke staben med flere dyktige advokater / 

advokatfullmektiger. 

Våre primære saksområder er alminnelig forsikrings- og 

erstatningsrett. 

I tillegg vil arbeidsområdene være rådgivning innen familieog 

arverett, forbrukerkjøp og fast eiendoms rettsforhold, 

samt diverse øvrige sivilrettslige saksområder. 

Stillingsinnholdet er variert, og vil bli tilpasset søkernes 

kompetanse, erfaring og interesser. Rikelig anledning til 

å prosedere saker for domstolene. 

Både advokater med erfaring og nyutdannede oppfordres 

til å søke innen 25. juni 2013. 

Ta gjerne kontakt med advokat Eivind Kogstad 

(tlf 2335 8818) eller advokat Trond Werner Lunde 

(tlf 2335 8815) for nærmere opplysninger. 

Skriftlig søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes til: 

Advokatfirma MNA Kogstad Lunde & Co DA 

v/advokat Eivind Kogstad 

Postboks 1360 Vika, 0113 Oslo 

Mailadresse: eivind.kogstad@klco.no 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen og 

den høye 

faglige kvaliteten 

er 

domstolene 

samfunnets 

fremste konfliktløsningsorganer. 

Gjennom den 

selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige 

kvaliteten er 

domstolene 

samfunnets 

fremste 

konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til 

vern av den 

enkeltes 

rettigheter. 

domSToL 

adminiSTraSjonen 

Ledige dommerembeter 

To embeter som lagdommer 

ved Frostating lagmannsrett 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 



Søknadsfrist: 20. august 2013 

DomStoL 

administrasjonEn 

Ledige dommerembeter og 

konstitusjon 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Drammen tingrett 

• Embete som tingrettsdommer 

ved Nordhordland tingrett 

• Embete som sorenskriver 

ved Øst-Finnmark tingrett 

• Embete som sorenskriver 

ved Lister tingrett 

• Konstitusjon som tingrettsdommer 

ved Alstahaug tingrett 

og Brønnøy tingrett 

Jobbnorge.no 

Magasinet for hele jus-Norge 

Neste utgave 

av Juristkontakt 

kommer 28. august. 

Annonsefrist 16. august 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

Fullstendig utlysing, med blant annet 

kontaktinformasjon på: 



Søknadsfrist: 3. juli 2013 

Jobbnorge.no

Gulating 

lagmannsrett 

Gulating lagmannsrett er ankedomstol for Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylke. Domstolen held til i ny retts bygning 

sentralt i Bergen. Domstolen handsamer sivile saker og straffesaker, og dessutan skjøns saker. Førstelagmannen er leiar for domstolen, 

som i alt har 34 dommarar, 2 utgreiarstillingar, administrasjons sjef og 19 saks behandlarar. Lagmanns retten er organisert i to 

dommaravdelingar, ei utvals eining, sekretariat og fellestenester. 

Juridisk utgreiar 

Gulating lagmannsrett har ledig stilling som juridisk utgreiar. 

Arbeidet som juridisk utgreiar byr på spanande faglege utfordringar i eit pulserande og triveleg arbeidsmiljø. 

Utgreiarane vil gjere teneste for dommarane. Dei viktigaste arbeids oppgåvene vil vere knytt til skriftleg førebuing 

av anker i sivile saker og straffesaker. Utgreiarane kan og få anna utgreiingsarbeid. Arbeidet gjev god innsikt i 

prosessretten og ei rekke juridiske fagfelt, i tillegg til arbeidsmåten ved domstolen. 

Det vert lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjonar og eksamensresultat. Det vert kravd god skriftleg 

framstillings evne på begge målformer. Utgreiarane må kunne arbeide sjølvstendig og målretta. 

Evne til god saksframdrift er viktig. 

Vi søker etter ung, dyktig jurist. Søkjarar bør ha 2-3 års relevant arbeids røynsle, til dømes som dommarfullmektig. 

Vi ønskjer oss medarbeidarar med gode samarbeidsevner. 

Løn etter lønssteg 46-59 (kode 1434/rådgivar) eller 56-66 (kode 1364/seniorrådgivar) i Statens lønsregulativ, 

avhengig av kvalifikasjonar. Frå løna vert det trekt 2 % innskot til Statens pensjonskasse. Tiltreding etter avtale. 

Utfyllande opplysningar om stillingane kan ein få ved å vende seg til lagmann Jan Erik Erstad, tlf. 55 69 39 45. 

For opplysningar om domstolen, sjå www.domstol.no/gulating. 

Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk 

mål å få ei balansert alders- og kjønnssamansetjing og rekruttere personar med innvandrarbakgrunn. 

Opplysningar om søkjaren kan verte gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å verte ført 

på søkjarlista. 

Jobbnorge.no 

Send søknad med CV, vitnemål og attestar elektronisk via www.jobbnorge.no - Søknadsfrist: 29. juni 2013.

NORGES HØYESTERETT 

Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. 

Høyesterett har en juridisk utredningsenhet, hvor du får 

- spennende juridiske arbeidsoppgaver innenfor et bredt saksfelt 

- mulighet til faglig fordyping med fokus på kvalitet 

- arbeide for noen av landets fremste jurister 

- unik praksis for enhver juridisk stilling og videre karriere 

- jobbe i et godt og trivelig miljø 

UTREDERE I HØYESTERETT - ÅREMÅL OG VIKARIAT 

I juridisk utredningsenhet er det ledig tre åremål som utreder. 

Åremålsperiodens lengde er syv år uten adgang til forlengelse. 

I tillegg er det ledig et vikariat som utreder i ett år, med mulighet 

for forlengelse og for senere tilsetting i åremål på syv år. 

Juridisk utredningsenhet arbeider først og fremst for Høyesteretts 

ankeutvalg, og utreder saker fra alle rettsområder innen privatrett, 

offentlig rett og strafferett. Ved anke over dom tar utredningen 

sikte på å avklare om saken reiser prinsipielle spørsmål som bør 

behandles av Høyesterett. Anke over kjennelse og beslutning blir 

utredet med sikte på en endelig avgjørelse i saken. I alle saker 

blir både prosessuelle og materielle spørsmål utredet. 

Utredningsenheten har også oppdrag for justitiarius, dommerne og 

direktøren. Enheten vil fra høsten 2013 ha 20 jurister, medregnet 

leder og nestleder. 

Stillingen som utreder fordrer svært gode juridiske kvalifikasjoner, 

herunder gode eksamensresultater. Ut over det vil det bli lagt vekt 

på evne til å kombinere grundighet og effektivitet, god skriftlig 

fremstillingsevne og samarbeidsevner. 

Gode engelskkunnskaper er en fordel. Nyutdannede jurister 

kan også søke. 

Praksis som utreder i mer enn to år er godkjent som praksis 

til advokatbevilling. 

Stillingen som utreder er plassert fra lønnstrinn 50 til 80 

(rådgiver/seniorrådgiver), alt etter kvalifikasjoner. 

Arbeidstiden følger normalarbeidstiden i staten. 

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile 

befolkningssammensetningen generelt – også når det gjelder 

kjønn og kulturelt mangfold. 

Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli 

gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp 

på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre ledd. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til 

fung. utredningsleder Øistein Aamodt i telefon 22 03 59 37 eller 

assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard i telefon 22 03 59 40. 

Søknadsfristen er onsdag 14. august 2013. 

Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no 

Jobbnorge.no 


Du treffer både jurister og advokater med din 

stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

Dovre Group er et internasjonalt spesialistfirma innen anskaffelsesrådgivning, prosjektrådgivning og prosjektpersonell med 

over 450 medarbeidere på verdensbasis. Vi har opparbeidet en meget bred strategisk og operativ erfaring fra utvikling og 

gjennomføring av store prosjekter for krevende kunder i Norge og internasjonalt. Dovre Group har et ledende fagmiljø og er 

anerkjent som et av landets beste selskap innen sin bransje. 

Anskaffelsesrådgivere - offentlige anskaffelser 

Management Consulting leverer førsteklasses rådgivning til prosjektledelse, 

selskapsledelse, etater og departementer. Vi vil nå ytterligere styrke vår kapasitet innen 

anskaffelser og trenger flere spesialister innen fagområdet offentlige anskaffelser. Vi har 

behov for personer i ulike erfaringskategorier (junior - senior) 

Ønskede kvalifikasjoner og personlige egenskaper som stillingene krever: 

• Utdannelse på Masternivå (jurist, økonom, ingeniør eller lignende) 

• Minimum 2 år praktisk erfaring som innkjøper i det offentlige 

• God fremstillingsevne skriftlig og muntlig 

• God arbeidskapasitet og integritet 

Vi har konkurransedyktige lønnsbetingelser og en attraktiv 

bonusordning samt gode personal-, pensjons- og forsikringsordninger. 

www.dovregroup.com 

For ytterligere informasjon kontakt Monica Mæland 

monica.maeland@dovregroup.com, tlf 971 09 770 eller Anders Granum 

anders.granum@dovregroup.com, tlf 952 29 906. 

Det er to ledige stillinger i Tønsberg kommune, 

byggesaksavdelingen: 

• Nyopprettet 100% fast stilling som rådgiver 

for oppfølging av brudd på plan- og bygningsloven. 

Arkivsaknummer 13/7586. 

• 100 % fast stilling som byggesaksbehandler. 

Arbeidsoppgaver: Behandle bygge- og delesaker, 

samt forespørsler etter plan- og bygningsloven. 

Arkivsaknummer 13/7609. 

Se Tønsberg kommunes nettside for ytterligere informasjon 

og søknadsskjema; www.tonsberg.kommune.no 

Søknadsfrist 30. juni 2013 

Tønsberg kommune 

Åpen - Oppriktig - Profesjonell 

www.tonsberg.kommune.no 

Telefon 33 34 80 00 


Neste utgave 

av Juristkontakt 

kommer 

28. august. 

Annonsefrist 

16. august 


Tønsberg tingrett 


Advokatfirmaet Nidaros DA ble etablert 1. juli 2002. Firmaet 

yter juridiske tjenester over et vidt spekter, med hovedvekt 

på blant annet problemstillinger innenfor fast eiendom, landbruk, 

odelsrett, tingsrett, miljørett, ekspropriasjon, samt 

personskade, kontraktsrett, erstatningsrett og forretningsjus. 

Advokat / advokatfullmektig 

Som følge av generell økende oppdragsmengde, 

spesielt innenfor fast eiendom, odel, ekspropriasjon 

m.m søker vi advokat / advokatfullmektig for snarlig 

tiltredelse. Firmaet samarbeider bl.a med Bondelaget 

og ALLSKOG. Vi legger vekt på solid faglig kvalifikasjoner 

og relevant yrkeserfaring. Vi kan tilby interessante 

arbeidsoppgaver i et hyggelig miljø. Det kan 

påregnes en bred og variert praksis, og med jevnlige 

prosedyreoppdrag. 

For mer informasjon kontakt advokat 

Ivar Chr. Andersskog eller advokat 

Hasse Benberg på tlf. 73 87 99 99. 

Søknad med CV og vitnemål sendes 

post@nidarosda.no eller Advokatfirmaet Nidaros DA, 

Kjøpmannsgata 19, 7013 Trondheim 

Søknadsfrist 08.07.13 

Advokatfirmaet Nidaros DA Telefon +47 73 87 99 99 

Kjøpmannsgt. 19 Telefaks + 47 73 87 99 98 

7013 Trondheim, Norway e-post: post@nidarosda.no 

www.nidarosda.no 

Ved Tønsberg tingrett blir det ledig en stilling som 

dommerfullmektig med tiltredelse 01.11.2013. 

Fullstendig utlysning og kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no 

Søknadsfrist 25. juni 2013 

Namdal 

tingrett 

Ved Namdal tingrett er det ledig stilling som 


ut 2014 med mulighet for forlengelse. 

Tiltredelse er 01.09.2013. 

Domstolen er fullfaglig og i stillingen kan 

vi tilby faglige utfordringer i form av stor 

variasjon i sakstyper, samt et nært samarbeid 

med alle dine kollegaer. Stillingen vil gi 

deg gode muligheter for både faglig og 

personlig utvikling. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger. 

Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til 

sorenskriver Lisa Elin Bech eller tingrettsdommer 

Helge Johan Kaasbøll, tlf. 74 22 62 00. 

Søknad sendes snarest og innen 12. juli 2013 til 

Namdal tingrett, Postboks 25, 7801 Namsos. 

Jobbnorge.no 





Medietilsynet Medietilsynet er rådgivende er rådgivende organ for Kulturdepartementet organ for Kulturdepartementet i mediesaker. Tilsynet i mediesaker. Tilsynet har oppgaver etter 

har oppgaver etter film- videogramloven, kringkastingsloven og 

film- og videogramloven, kringkastingsloven og medieeierskapsloven. Blant oppgavene er å bidra til 

medieeierskapsloven. Blant oppgavene er å bidra til trygg mediebruk for barn og 

unge, sette trygg aldersgrenser mediebruk på for film, barn fordele og mediestøtte, unge, sette føre aldersgrenser tilsyn med kringkasting på film, og fordele mediestøtte, føre tilsyn med 

med markeds- kringkasting og eierforhold og med i media. markeds- Tilsynet og holder eierforhold til sentralt i media. i Fredrikstad Tilsynet og har holder til sentralt i Fredrikstad og 

om lag har 50 medarbeidere. om lag 50 medarbeidere. 

Medietilsynet søker: 

• Spennende utfordringer og selvstendige oppgaver 

Er du jurist med interesse for medieregulering? innen et fagfelt som er i stadig endring 

• Stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag 

Rådgiver 

Medietilsynet • Moderne lokaler sentralt i Fredrikstad 

Vikariat i 12 måneder søker Seniorrådgiver med mulighet for ref. forlengelse/ nr. 2012/K2 

Vikariat(er) fast ansettelse. med mulighet for forlengelse/fast ansettelse 

Medietilsynet er IA-virksomhet. 

Arbeidsoppgaver: 

Arbeidsfelt: 

Rådgiver, stillingskode 1434, 

Bistand i juridiske problemstillinger knyttet til forvaltningsrettens krav 

• Oppgaver etter kringkastings- og medieeierskapsloven lønnsspenn 435 100 – 518 500 (ltr. 52 – 62) 

til saksbehandling (forvaltningsloven og offentleglova) 

• Utredningsarbeid på mediefeltet 

Søkere uten relevant arbeidserfaring vil bli lønnsplassert 

• Kontakt Bistand med i juridiske og veiledning problemstillinger overfor medieaktører knyttet til kringkastingsloven og 

i stillingskode 1408, førstekonsulent, 

og medieeierskapsloven 

mediebrukere 

lønnsspenn 421 100 – 457 700 (ltr. 50 – 55). 

Planlegging og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag 

Oppfølging av tilsynsmetodikk på Medietilsynets arbeidsområde 

Kvalifikasjonskrav: 

Tiltredelse etter avtale. 

Planlegging og oppfølging av tilsynsvirksomhet 

• Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap eller 

Regelverksutvikling på fagfeltet 

master i medievitenskap eller samfunnsvitenskap/ 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad 

 

humaniora 

Kontakt 

med 

med 

medievitenskap 

og veiledning overfor 

i fagkretsen 

medieaktører og publikum speile mangfoldet blant innbyggerne. Det er derfor et 

• God Pådriver samfunnsforståelse 

og ressursperson for kompetansebygging på personalpolitisk fagfeltet mål å få en balansert alders- og kjønnssammensetning, 

og å rekruttere personer med inn- 

• God Veiledningsansvar kjennskap til media på fagfeltet og medieregulering 

Juridiske vurderinger i andre saker på Medietilsynets vandrerbakgrunn. arbeidsområde Vi vil legge forholdene til rette for 

Erfaring fra offentlig saksbehandling er en fordel. 

personer med nedsatt funksjonsevne. 

Kvalifikasjonskrav: 

Nærmere opplysninger tlf. 69 30 12 00, seniorrådgiver 

Juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap 

Krav til personlige egenskaper: 

Hanne Sekkelsten eller seniorrådgiver Solveig Lind. 

• Selvstendig Godt juridisk vurderingsevne skjønn og evne til flerfaglig 

samarbeid God samfunnsforståelse 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og relevante 

• Innsatsvilje Gode analytiske og god selvledelsesevne 

evner 

attester sendes til post@medietilsynet.no. Søknader 

• Gode Gode formuleringsevner, skriftlig skriftlig og muntlig og muntlig uten kopi av vitnemål blir ikke vurdert. 

• Kvalitetsbevissthet Erfaring fra offentlig og nøyaktighet virksomhet 

Merk søknaden 2013/K1 

Krav Vi legger til personlige vekt på at egenskaper søkeren har en klar motivasjon for å 

arbeide Selvstendig med spørsmål vurderingsevne om ytringsfrihet og og evne medieregulering. 

til flerfaglig samarbeid Søknadsfrist: 6. august 2013 

Innsatsvilje og god selvledelsesevne 

Vi tilbyr: Evne til flerfaglig samarbeid 

For mer informasjon om Medietilsynet: 

• Et Gode aktivt kommunikasjonsegenskaper 

og engasjert arbeidsmiljø med høy 

www.medietilsynet.no 

faglig Kvalitetsbevissthet kompetanse og nøyaktighet 





HUSK! 

JUS TIL FOLKET 

i 20 norske byer 

Lørdag 28.september 2013 

Følg med på www.juristforbundet.no

Nytt om navn 

Ansettelser og utnevnelser 

Aassved, Marion Mee, advokatfullmektig, 

Bing Hodneland advokatselskap DA 

Aatlo, Tom Refsum, seniorrådgiver, 

Statens jernbanetilsyn 

Alsvik, Børge, advokat, Advokatfirmaet 

Thallaug ANS 

Amdal-Neumayer, Anna Charlotte, 

rådgiver, Norges Forskningsråd 

Andersen, Kine Lillefjære, rådgiver, 

Arbeids- og velferdsdirektoratet 

Askilsrud, Hans Petter, 

seniorskattejurist, Skattedirektoratet 

– Oslo 

Badts, June- Maria Hansen de, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Wulff AS 

Bagstevold, Vegard Østlid, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Berg, Geir Johnny, juridisk rådgiver, 

Sykehuset Innlandet HF 

Berg, Johan, nemndleder, 

Utlendingsnemnda 

Buan, Audhild, rådgiver, 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 

Bøe, Christine Egeland, property legal 

advisor, Pro Invenia AS 

Edvardsen, Åsmund, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for barnevern og 

sosiale saker i Trøndelag 

Ellingsen, Lisa-Mari, politifullmektig, 

Rogaland politidistrikt 

Engen, Kristina Mevold, juridisk rådgiver, 

Bodø kommune – Barneverntjenesten 

Evensen, Hedda Marie, 


Horgen AS 

Farbrot, Sven, advokat, Advokatfirma 

Tofte DA 

Folkestad, Ellen Marie, jurist/ 

eiendomsmeglerfullmektig, 

Aktiv Eiendomsmegling 

- Holtet/Nordstrand 

Fuglesang, Therese Sørli Stange, 

advokatfullmektig, Den Norske 

Legeforening 

Gjein, Erlend Eriksen, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Gulbrandsen, Line, rådgiver, 

Frogn kommune 

Haarr, Anne Maria Vale, politiinspektør, 

Telemark politidistrikt 

Haarr, Marit Kristin Larsen, 

seniorrådgiver, Helsedirektoratet 

Hallum, Anne Kristine, seniorrådgiver, 

Fylkesmannen i Hedmark, 

Helseavdelingen 

Haugen, Kjersti Narheim, 

dommerfullmektig, Nedre 

Telemark tingrett 

Hjortland, Andreas Grimne, konsulent, 

Inventura AS 

Holdø, Håvard H., advokat, 

Regjeringsadvokaten 

Holmesland, Line Elisabeth, rådgiver, 

Direktoratet for Arbeidstilsynet, 

Trondheim 

Häber, Mathias, politifullmektig, 

Telemark politidistrikt 

Jahre, Kjetil, dommerfullmektig, 

Kristiansand tingrett 

Johansen, Therese, førstekonsulent, 

Skatt Nord – Finnsnes 

Johnsen, Ingrid Skauge, rådgiver, 

Fylkesmannen i Hedmark 

Kjelgaard-Petersen, Tina, innkjøper, 

spesialkonsulent, Oslo kommune 

– Vann- og avløpsetaten 

Klokkersund, Kine, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Stiegler ANS 

Kofstadmoen, Hanne, avdelingsdirektør, 

Statens strålevern 

Kvisgaard, Trond, senioradvokat, 

Ro Sommernes Advokatfirma da 

Lidtveit, Anne Liv, rådgiver, 

Fylkesmannen i Finnmark 

Meyer, Caroline Skjerden, 

juridisk konsulent, Utleiemegleren 

Forvaltning AS 

Meyer, Vivian Ruth, jurist, Bergen 

kommune – Etat for byggesak og 

private planer 

Mjaki, Rrahman, juridisk rådgiver, 

Helse Sør-Øst – Akershus 

universitetssykehus HF 

Mjellelid, Trond Viggo, skattejurist, 

Skatt Vest – Bergen 

Nordgård, Brage, dommerfullmektig, 

Salten tingrett 

Saltveit, Øystein Johansson, advokat, 

Finansklagenemnda 

Simonsen, Merethe Iren, rådgiver, 

Universitetet i Tromsø – Det 

helsevitenskapelige fakultet 

Skarå, Silje, jurist/ 

eiendomsmeglerfullmektig, Aktiv 

Eiendomsmegling avd. Lindeberg 

Skaugård, Christine Hartveit, 


Frøstrup Løitegaard DA 

Staverløkk, Guri Oddrun, seniorrådgiver, 

Kriminalomsorgen, Ullersmo fengsel 

Stub-Christiansen, René, advokat, 

Stub-Christiansen Advokatfirma AS 

Sund, Frode, seniorrådgiver, Justisog 

beredskapsdepartementet, 

Rednings- og beredskapsavd, 

Sverdrup, Hans Peter, advokat, 

Dalan Advokatfirma DA 

Thorsberg, Line, politiadvokat, 

Romerike politidistrikt 

Thune, Bjørn Rudningen, rådgiver, 

Justis- og beredskapsdepartementet 

Vågsvær, Øyvind, jurist, DNB 

Skadeforsikring AS 

Welmer, Thomas, underdirektør, 

Skatt Sør – Tønsberg 

Westvig, Marit, juridisk direktør, 

Ruter AS 

Nye medlemmer i Juristforbundet 

Aanderud-Larsen, Silje Emilienne, 

rådgiver, Arbeids- og 

velferdsdirektoratet 

Berg, Angelika, prosjektleder, 

Frøya kommune 

Bull-Larsen, Anders 

Clark, Sonja, førstekonsulent, 

Skatt Nord – Vadsø 

Edvinsen, Pål Arne, enhetsleder, 

Rælingen kommune 

Gaeta, Caterina Håland, 


Steenstrup Stordrange DA 

Heiestad, Arne, advokat, Advokatfirmaet 

Advokat.no AS 

Jarslett, Stine, advokat/seniorrådgiver, 

Jernbaneverket 

Maberg, Ingvild Nordrum, jurist, 

Post- og teletilsynet 

Munawar, Zaki Ullah, rådgiver, NAV 

Hjelpemiddelsentral Rogaland 

Syvertsen, Mette Roan, førstekonsulent, 

NAV Forvaltning Oslo 

Tysland, Fanny Charlotte, 


BA-HR da 

Nye studentmedlemmer 

i Juristforbundet 

Eklund, Silje, Høgskolen i Lillehammer 

Ekrem, Eva, Folkeuniversitetet 

Midt-Norge 

Fosaas, Kristian, Universitetet i Agder 

Haugen Emami, Estée, Treider AS 

Morte, Christine, Universitetet i Oslo 

Myrland, Hanne, Universitetet i Oslo 

Paulsen, Emilie Hornfelt, 

Universitetet i Bergen 

Stulien, Alexander Arthur, 

Universitetet i Oslo 

Tønnesland, Jon, Universitetet i Agder 


vw 

Hovedstyret 

President: 

Curt Andre Lier curt.a.lier@gmail.com 

Visepresident: 

Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com 

Styremedlemmer valgt av representantskapet: 

Trine Standal trine.standal@domstol.no 

Christian Zimmermann 

christian@psykologforeningen.no 

Susanne Eliassen (møtende varamedlem) 

susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no 

Styremedlemmer valgt av seksjonene: 

Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) 

Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no 

Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat) 

dfun@udi.no 

Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank. 

gronas@trondheim.kommune.no 

Håvard Holm (Juristforbundet- 

Dommerforeningen) havard.holm@domstol.no 

Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) 

amie88@hotmail.com 

Ansattes representant (observatør): 

Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no 

Generalsekretær 

Magne Skram Hegerberg msh@jus.no 

Advokatkontoret 

Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk 

rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige 

spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no. 

Medlemsfordeler 

Som medlem har du tilgang til gunstige priser 

på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt 

på juristforbundet.no. For bank og forsikring, 

ring 04800. For alle andre medlemsrabatter, 

ring 21 08 28 08. 

Arrangementer 

Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, 

konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter 

i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. 

Se kalenderen på juristforbundet.no. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted 

eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no. 

Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene 

finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan 

betales med avtalegiro eller giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt 

i Juristkontakt, informasjon på e-post eller 

informasjon om medlemsfordeler fra 

Juristforbundets samarbeidspartnere. 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no

Mentorordning for studenter 

Ønsker du å knytte kontakt med en erfaren jurist eller advokat? 

Lurer du på hvilke karrieremuligheter juristyrket har å by på? 

Juristforbundets mentorordning for studenter 

2013-2014 har oppstart i oktober, og du har 

mulighet til å være en av deltakerne! 

Vi søker kunnskapstørste studenter som har 

1-2 år igjen av masterstudiet i rettsvitenskap. 

Søknadsfristen er 1. september 2013. 

Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på 

mentorordning@jus.no 

Søknadsskjema finner du på vårt nettsted 

www.juristforbundet.no 

Er du en erfaren jurist eller advokat 

som ønsker å stille som mentor, 

ta kontakt med oss!

Juristkontakt 5 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?