Rutiner for propedevtisk endodonti - Det odontologiske fakultet

Universitetet i Oslo 

Det odontologiske fakultet 

Avdeling for endodonti 

2013 

PREKLINISK ENDODONTI 

INTRODUKSJON FOR STUDENTER 

http://www.odont.uio.no/om/iko/fagavdelinger/endodonti/index.html 

http://www.uio-endo.no 

2013.05.08 

1

Innhold 

Hva er endodonti? 2 

Diagnoser og behandlinger 2 

Øvelser i kurset 5 

Rotbehandlingen steg for steg 6 

Instrumenter og utstyr 10 

Anatomiske detaljer 16 

Ordliste 19 

Oppgaver 20 

Hva er endodonti? 

Endodontics: The branch of dentistry concerned 

with the morphology, physiology and pathology of 

the human dental pulp and periapical tissues. Its 

study and practice encompass the basic and 

clinical sciences including the biology of the 

normal pulp and the etiology, diagnosis, 

prevention and treatment of diseases and injuries 

of the pulp and associated periapical conditions. 

(AAE, den amerikanske endodontiforeningen) 

Endodonti dreier seg om forebyggelse og 

behandling av sykdommen apikal periodontitt. I 

praksis vil det si diagnostikk og terapi av pulpale 

og periapikale sykdommer, samt av 

smertetilstander med utspring i tenner og kjever. 

Anatomiske, fysiologiske, mikrobiologiske og 

immunpatolologiske særtrekk i pulpa og det 

apikale periodontium er av spesiell betydning for 

faget. Behandlingen hviler på biologiske 

prinsipper for aseptikk, antiseptikk og kroppens 

evne til regenerasjon. 

http://www.odont.uio.no/iko/om/organisasjon/faga 

vd/endodonti/ 

Det følgende gjennomgår noen teoretiske 

elementerog øvelsene i preklinisk endodonti. Vi 

forutsetter at du forbereder deg til hver økt ved å 

repetere informasjonen i dette heftet og fra 

læremidlene. Dette kompendiet skal leses før 

forelesningene og demonstrasjonene i endodonti, 

og skal brukes jevnlig under arbeidet i 

laboratoriet. 

Læreboken for endodonti er :Bergenholtz G, 

Hørsted-Bindslev P, Reit C.: Textbook of 

Endodontology, 2 nd ed, Blackwell Munksgaard 

2010. 

Eksamensspørsmål hentes primært fra denne! 

Diagnoser og behandlinger 

SYKDOMMER I PULPA OG DET APIKALE 

PERIODONTIUM 

Nesten all endodonti er en respons på en 

bakterieinfeksjon av rotkanalsystemet. 

Inngangsportaler for infeksjon kan være 

karies, lekkasje, blottede dentintubuli (attrisjon, 

abrasjon, erosjon), 

frakturer og infraksjoner, 

resorpsjoner, laterale kanaler, invaginasjoner, 

foramen apikale (via blodet), og ikke minst 

iatrogene skader. 

2

. 

Pulpitt er betennelse i 

pulpa i respons på karies 

og infeksjon i kronepulpa. 

Pulpanekrose: det er ingen 

sirkulasjon i pulpa, oftest på 

grunn av infeksjonen. 

Akutt apikal periodontitt 

er pussdannelse i vevet 

rundt rotspissen i respons 

på infeksjon av 

rotkanalsystemet. Det kan 

spres til omliggende vev. 

Kronisk apikal 

periodontitt er 

betennelse uten 

pussdannelse, men 

med granulasjonsvev, 

epitelproliferasjoner, av 

og til fremmedlegemer, 

og en fiberrik kapsel 

perifert. Epitelet kan 

utvikle seg til en cyste, 

med et hulrom som gjerne er i forbindelse med 

rotkanalen. 

Pulpitt, pulpanekrose, apikal periodontitt er altså 

endodontiens bakgrunn 

Endodonti kan ses på som: 

1 Forebyggelse av apikal periodontitt: 

pulpateksjon, pulpaamputasjon, 

pulpaekstirpasjon, eller 

2 Behandling av apikal periodontitt: 

”nekrosebehandling” 

Apikal periodontitt er forårsaket av 

rotkanalsinfeksjon. 

Altså: Endodonti blir enten:1 Aseptikk som 

forebyggelse av rotkanalsinfeksjon, eller 

2 Desinfeksjon/antiseptikk for eliminering av en 

etablert rotkanalsinfeksjon. 

PULPADIAGNOSER 

K04a Frisk pulpa 

Frisk pulpa 

K04.0 Pulpitt 

K04.00 Symptomatisk reversibel pulpitt 

K04.01 Akutt pulpitt 

K04.03 Kronisk pulpitt 

K04.05 Kronisk, hyperplastisk (pulpapolypp) 

K04.1 Pulpanekrose 

K04.10 Steril nekrose Pulpitt med akutte 

K04.11 Pulpagangren og kroniske faser 

K04.19 Rotfylt 

K04.2 Pulpadegenerasjon: Dentikler, lokale og diffuse 

forkalkninger 

K04.3 Abnorm hårdvevsdannelse i pulpa 

K04.30 Tertiær- eller reaksjonsdentin 

3

PERIAPIKALE DIAGNOSER 

K04b Friskt apikalt periodontium 

K04.4 Akutt apikal periodontitt utgått fra pulpa Kronisk 

K04.5 Kronisk apikal periodontitt apikal 

K04.50 Kronisk apikal periodontitt periodontitt 

K04.51 Kronisk lateral/interradikulær periododontitt med 

K04.6 Periapikal abscess med fistel cystelumen 

K04.7 Apikal abscess 

K04.8 Radikulær cyste (rotcyste) 

K04.80 Apikal- og lateral-cyste 

K04.81 Residualcyste 

K04.82 Inflammatorisk periodontal cyste (lateral) 

K04.89 Uspesifisert rotcyste 

K04.9 Andre og uspesifiserte sykdommer i pulpa og periapikalt vev 

ENDODONTISKE PROSEDYRER 

Dentinbeskyttelse 

Trinnvis ekskavering 

Pulpaoverkapning: 

indirekte 

direkte 

Partiell pulpotomi 

Pulpotomi, 

pulpa-amputasjon 

Pulpektomi 

pulpaekstirpasjon 

Nekrosebehandling, 

desinfeksjon 

Kirurgisk endodonti 

Smertekontroll 

Antibiotika 

Dette kurset er konsentrert om pulpektomi og nekrosebehandling (desinfeksjon) 

FORMÅL MED BEHANDLINGEN: 

Forebyggelse av apikal periodontitt ELLER 

Behandling av apikal periodontitt 

1. Vitalbehandling: 

Feltdesinfeksjon og komplett aseptikk 

Pulpaekstirpasjon/biomekanisk 

instrumentering 

Rotfylling 

2. Desinfeksjon/nekrosebehandling 

Feltdesinfeksjon og komplett aseptikk 

Biomekanisk instrumentering 

Rotkanalsdesinfeksjon med medikamenter 

Rotfylling 

Målet er: Fravær av apikal periodontitt 

Behandlingsprinsipper: 

Hit skal vi til slutt: perfekte rotfyllinger 

4

Øvelser i kurset 

ARBEIDSØVELSER – se også kommentarer til 

øvelsene bak i heftet 

1 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i 

plastblokk, manuell 

2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i 

plastblokk, maskinell 

3 Preparering, innlegg og fylling av incisiv 

4 Preparering, innlegg og fylling av premolar 

5 Preparering, innlegg og fylling av overkjevemolar 

6 Fjerning av guttaperka-rotfylling (revisjon) 

7 Preparering, innlegg og fylling av plast overkjevemolar (TEST) 

DEMONSTRASJONER 

1. Manuell instrumentering 

2. Røntgenopptak og –analyse 

3. Kavumprep og maskinell 

instrumentering 

4. Bruk av apekslokator 

5. Innlegg og midlertidig fylling 

6. Rotfylling 

7. Revisjon av gammel rotfylling 

FORSLAG TIL ARBEIDSPLAN: 

1. Gjør deg kjent med instrumentene. 1 instrumenteres manuelt. 

2. 2 instrumenteres maskinelt. Røntgen til fastsettelse av arbeidslengde på 3. 

3. Bruk av apekslokator, 4 instrumenteres; 1, 2 og 3 fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM 

4. 4 instrumenteres ferdig, fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM 

5. 5 instrumenteres ferdig, fylles med Ca(OH)2, Cavit og IRM 

6. 1, 2, 3, 4 og 5 rotfylles 

7. Rotfyllingene gjøres ferdig, og 5 revideres. 7 instrumenteres og rotfylles. 

8. Avslutning, quizz og eksamen: Se spørsmål bak i heftet og fra nettsiden: 

http://www.odont.uio.no/iko/om/organisasjon/fagavd/endodonti/undervisning/undervisn 

DOKUMENTASJON: 

Alle tennene og plastblokkene skal ha røntgenserien og den ferdige tann/kanal presentert. 

Punktene på evalueringsskemaet skal utfylles av studenten og deretter godkjennes av instruktør. 

Alt skal leveres inn. Se instruks bak i heftet. 

5

Rotbehandlingen steg for steg 

HOVEDPUNKTER I ROTBEHANDLINGEN. 

1. Startbilde, trepanering og 

kavumpreparering 

2. Kanalsøk 

3. Lengdemåling, indikatorbilde 

4. Irrigasjon og instrumentering 

5. Innlegg og midlertidig fylling 

6. Rotfylling, masterpointbilde 

7. Koronal forsegling, sluttbilde 

Se på tannen først, og bedøm hvor kronepulpa 

ligger. Et startbilde (preoperativbilde) tas av 

tannen med røntgen før behandling påbegynnes 

og monteres i røntgenramme på data (se 

røntgenprosedyre på Fronter). Er det en human 

tann, skal karies og usikre fyllinger fjernes først. 

. 

TREPANERING, KAVUMPREPARERING 

Trepanering skjer okklusalt eller palatinalt. Se 

illustrasjonene bak for plasseringen. Du må 

danne deg et bilde av anatomien for å komme rett 

ned på taket i pulpakavum. 

Kavumpreparering gjøres med forlengede 

rosenbor for turbin og vinkelstykke. Veggene i 

pulpakavum kan prepareres med Diamendo-bor. 

Gates-Glidden bor kan anvendes til å åpne 

rotkanalen(e) for å skape en rett tilgang, så filene 

kan gå direkte i kanalen(e) og arbeide uhindret. 

Kontroller at taket i pulpakavum er fjernet helt, og 

at inngangen(e) til kanalen(e) om nødvendig er 

rettet opp. NBNB! Pass opp for perforasjon til 

sidene eller til furkasjoner. NBNB!! 

KANALSØK 

I mange tenner må vi lete grundig for å finne 

åpningene fra kronepulpa til rotpulpa, spesielt i 

molarer. Det er viktig å etablere disse åpningene 

og av og til åpne dem litt, f eks med Hedstrømfiler 

for at de skal kunne gjenfinnes ved 

instrumenteringen senere. 

LENGDEMÅLING 

Nøyaktig bestemmelse av arbeidslengden er 

avgjørende for en god rotfylling. Arbeidslengden 

er avstanden fra et fast punkt okklusalt/incisalt 

(referansepunktet) gjennom rotkanalen til 

avslutning 1 mm fra røntgenologisk apeks 

(røntgenapeks). Den kan fastsettes ved hjelp av 

en eletronisk apekslokator og ved hjelp av 

røntgen. Begge metoder skal brukes i de 

prekliniske øvelserne 

6

ARBEIDSLENGDE MED APEKSLOKATOR 

En elektronisk apekslokator anvendes til å angi 

filens plassering i forhold til det periapikale vev. 

Se bak for detaljer om virkemåte og klinisk bruk. 

1. Ledningen for leppekrok og gripekrok monteres 

på apekslokatoren. 

2. Ledningen til leppekroken plugges i simulatoren 

som vist på figur. 

3. Gripekroken settes fast på metallet på filen 

mellom stopper og håndtak. 

4. Irrigasjonsvæske fylles i kanalen, ikke kavum. 

5. Maskinen responderer på filens plassering med 

en pipelyd og visning på skjermen. 

6. Filen føres nedover mot lengden målt på 

preoperativ-bildet. Filen beveges deretter forsiktig 

videre inntil apekslokatoren markerer minste 

konstriksjon (gul->grønn sone). 

7. Silikonstopperens plasseres mot et 

referansepunkt. 

8. Filen tas forsiktig ut og lengden måles. Denne 

lengden brukes for indikatorbildet. 

9. Gå videre med punkt 3 i prosedyren for 

indikatorrøntgen. Er apekslokatorens anslag større enn 

tannens lengde målt på startbildet, gjøres indikatorbildet 

med en fil nr 15 som føres inn til lengden på startbildet. 

FASTSETTELSE AV ARBEIDSLENGDE 

VED HJELP AV RØNTGEN 

(se røntgenprosedyre på Fronter). 

1. Mål lengden på tannen på startbildet fra 

røntgenologisk apeks til det mest 

okklusale/incisale punkt. 

2. Trekk fra 10% pluss 1 mm. Eks: Tannen måles 

på startbildet til 25 mm. Herfra trekkes først 

10%, 2,5 mm. Det blir 22,5 mm. Dernest 

trekkes nye 1 mm fra, det blir 21,5 mm. 

3. Denne lengde (eller lengden funnet med 

apekslokator) markeres med silikonstopper på 

det første instrumentet. En K-fil som så vidt 

binder apikalt er egnet. (I klinikken er nr. 15 

minste størrelse som kan følges til spissen på 

røntgen). 

4. Instrumentet føres inn i kanalen til angitt 

lengde, med en tyggeknute eller annet stabilt 

punkt på kronen som referansepunkt. 

5. Det tas et røntgenbilde. Dette er 

indikatorbildet. 

6. Ved flere røtter i projeksjongangen kan en 

Hedstrøm-fil settes i den palatinale/linguale for 

bedre å skjelne røtterne fra hverandre på 

røntgenbildet. 

7. Bildet monteres i røntgenserien som bilde nr. 

2. 

Bildet forteller deg hvor i kanalen instrumentet (-ene) 

befinner seg. Om nødvendig gjøres flere eksponeringer 

med ulik vinkling for at alle rotkanalene skal 

friprojiseres. 

Ut fra indikatorbildet bestemmes arbeidslengden til 

1 mm fra røntgenologisk apeks. 

7

INSTRUMENTERING OG IRRIGASJON 

IRRIGASJON 

I klinikken settes en kofferdam over tannen, og arbeidsfeltet desinfiseres med klorheksidinsprit (0,5%/70%) i 

minst 1 minutt, og det anvendes NaOCl eller klorheksidin til irrigasjon. I de prekliniske øvelsene anvendes 

ikke kofferdam og NaOCl. I stedet skyller vi med vann i tenner og med 70% sprit i plastblokker/plasttenner. 

Det brukes en 10-ml engangssprøyte. Kanylen bøyes litt mot det sterile papiret i lokket, eller med en pinsett, 

og noen dråper appliseres i pulpakavum. 

INSTRUMENTERING 

All instrumentering skal foregå i nærvær av irrigasjonsvæske. 

Manuell instrumentering 

1. Ved manuell instrumentering anvendes 

balanced-force-teknikk (se bak i heftet) 

2. Det brukes K-filer (02-taper) i stigende 

størrelse, først fil 10, dernest 15, 20, 25, osv. 

3. Hver fil brukes inntil den går løst i kanalen helt 

til arbeidslengden. 

4. Ved hvert filskifte irrigeres med rikelig 

irrigasjonsvæske. 

5. Utrensning fortsetter inntil tilstrekkelig 

filstørrelse er nådd (se skjema bak i heftet). 

6. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg 

instrumenteres med Hedstrøm-filer. 

Maskinell instrumentering 

Etter bestemmelse av arbeidslengde velges nå 

Reciproc filstørrelse for maskinell 

instrumentering. 

Valg av Reciproc-fil: 

Før inn K-fil nr. 30 mot apeks. 

Hvis den går passivt til arbeidslengden – 

velg R50: gul, taper .05. 

Hvis ikke, før inn K-fil nr. 20: 

Hvis den går passivt til arbeidslengden – 

velg R40: sort, taper .06. 

Hvis K-fil nr. 20 IKKE går til arbeidslengden – 

velg R25: rød, taper .08. 

Når valget av Reciproc-fil er gjort, foregår 

instrumenteringen slik: 

1. Først etableres en glidebane med manuell 

instrumentering med K-filer inntil nr. 20 går 

løst i kanalen helt til arbeidslengden. 

2. Den valgte Reciproc-fil monteres og motoren 

innstilles på ‘’RECIPROC ALL’’. 

3. Irrigasjonsvæske has i kanalen. 

4. Motoren aktiveres med fotpedalen. Motoren 

må ikke stoppes mens filen er i kanalen, for da 

risikerer man at den setter seg fast. 

5. Den aktiverte Reciproc-filen føres inn i 

kanalen med rolige inn-ut bevegelser 

(”pecking motion”). HUSK god fingerstøtte - 

den kan ha en tendens til å trekke seg innover 

i kanalen. 

6. Reciproc-filen skal ikke avansere mer enn 3 

mm før den fjernes fra kanalen, skjærene 

renses og kanalen irrigeres. Ellers presses 

dentinspon ut i det periapikale vev. Hvis 

8

Reciproc-filen ikke avanserer, må man ikke 

presse. Gå etter med en håndfil nr. 20. 

7. Etter hver 3 mm som prepareres, kontrolleres 

med en fil nr. 20 at det stadig er adgang til full 

arbeidslengde. 

8. Punkt 4-7 gjentas til arbeidslengden er nådd. 

Unngå over- og underinstrumentering. 

9. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg 

formes med penslende bevegelser. 

Etter avsluttet preparering irrigeres grundig og 

kanalen tørkes med papirpoints. 

INNLEGG OG MIDLERTIDIG FYLLING 

Kalsiumhydroksid appliseres som et midlertidig, antibakterielt medikament. 

1. Kalsiumhydroksid-pasta gjøres relativt tørr med en steril duk/tupfer. 

2. Pulpakavum fylles med et plastisk instrument. 

3. Rotkanalen(e) fylles med hjelp av lentulonål (NB! Husk rotasjon med klokken) 

4. Lentulonålen føres passivt til motstand, trekkes deretter 1-2 mm tilbake før rotasjonen starter. 

5. Lentulonålen føres sakte ut av kanalen mens den roterer. 

6. Kalsiumhydroksid-pastaen pakkes med papirpoints. 

7. Cavit-G (grå) appliseres som en propp ca. 2 mm inn i kanalinngangene. 

8. Over denne igjen legges en IRM-fylling. 

9. Et røntgenbilde tas til kontroll av plasseringen av kalsiumhydroksid (dette bildet monteres ikke). 

Vær nøye med den midlertidige fyllingen. 

ROTFYLLING 

1. Kalsiumhydroksiden fjernes med irrigasjon og instrumentering med filer opp til det 

filnummeret som avsluttet forrige seanse. Før rotfylling skal ferdig instrumenterte kanaler 

skylles grundig og tørkes med papirpoints. 

2. En guttaperka-masterpoint av samme dimensjon som siste instrument apikalt tilpasses. 

Dette er en 02-taper hvis det er gjort manuell instrumentering. For Reciproc velges en 

guttaperkapoint (R25, R40 eller R50) som svarer til Reciproc-filen som ble brukt. 

3. Klem et merke med pinsett på pointen som en 

ekstra kontroll på lengden og før pointen inn i 

kanalen. Den skal gå til full arbeidslengde. 

4. Ta et røntgenbilde (masterpointbilde) for å 

kontrollere at guttaperkapointen er plassert riktig. 

Bildet monteres på data og lagres. 

5. AH+ sealer røres (like mengder fra hver tube; og det 

trengs bare litt!). 

6. Masterpointen dekkes med sealer og føres på plass i kanalen. 

9

Fingerspreder B eller C brukes for å gjøre plass til tilleggspoints (størrelse B eller C, samme 

størrelse som sprederen), som også dekkes med sealer før innførsel i kanalen. 

Det tas et kontrollrøntgenbilde før overflødig guttaperka fjernes. 

Bildet monteres på egen plass. Justering eller omlegging av rotfyllingen kan ennå skje. 

KORONAL FORSEGLING, SLUTTBILDE 

Etter selve rotfyllingen fjernes guttaperka og sealer til 2 mm under kanalinngangen(e): Guttaperka 

i kavum fjernes med varm stopper eventuelt etterfulgt av rosenbor, en varm stopper med litt 

mindre dimensjon enn kanalåpningen brukes til å fjerne guttaperka ned i åpningen, og sealer i 

kavum fjernes med bomullspellet fuktet i klorheksidinsprit. Guttaperkaen pakkes med stoppere 

ned i kanalåpningen. 

Provisorisk fylling (IRM) legges i kontakt med rotfyllingen ned i kanalinngangen(e). Sluttbilde 

(postoperativbilde ) tas og vises for godkjenning. Bildet monteres som det siste i den obligatoriske 

serien. 

Instrumenter og utstyr 

FILTYPER OG –DIMENSJONER 

10

FARGEKODENE 

Størrelsen øker fra lyse til mørke farger 

ROSA GRÅ LILLA HVI GUL RØD BLÅ GRØ SVA HVI GUL RØD BLÅ 

BRUK AV K-FILER 

Balanced-force- teknikken er standard for håndfiling med K-filer av stål og nikkel-titan. 

Den er spesielt bra for krumme kanaler. K-filen settes inn i kanalen til svak motstand og 

roteres deretter inntil 60° MED klokken for å bite inn i dentinet. Deretter dreies filen MOT 

klokken minst 120°, MENS presset mot apeks opprettholdes. De første 60° av denne 

tilbake-bevegelsen brekker av det dentinet som er fanget i skjæret i innskruingen, mens 

resten av bevegelsen leder det inn i filens søkk bak skjæreeggen. Det apikale presset skal være akkurat stort nok til å 

hindre at filen skrus baklengs ut av kanalen. Ved å se på gummistopperen underveis, kan man kontrollere at filen holder 

seg på plass. Dette gjentas to til tre ganger, og hver innskruing bringer filen litt nærmere arbeidslengden. Deretter tas 

filen ut og rengjøres for dentinspon, og prosedyren repeteres inntil arbeidslengden er nådd. (P. Carrotte: The balanced 

force technique. British Dental Journal (2004); 197, 603-613.) 

BRUK AV HEDSTRØM-FILER 

Hedstrøm-filene føres passivt til motstand. Dentin fjernes ved at H-filen DRAS ut med 

press mot sidene. De skal brukes UTEN skruing. 

BRUK AV REAMERE 

Disse kan en sjelden gang være nyttige i rette, vide kanaler, men er ikke i standard-oppsettet ved Fakultetet. De skrus 

inn til motstand, dreies inntil 360° og dras ut som en Hedstrøm-fil. NB! Vær forsiktig i trange kanaler; bruk heller K-filer 

og balanced-force-teknikk her. 

DIAMENDO-BOR er en skrå diamant med blank, ikke-skjærende spiss 

GATES-BOR (Gates-Glidden-bor) har en spiss som søker kanalåpningen uten å skjære, og arbeider deretter bare 

med den ytterste tippen (3-4 mm). 

11

MASKINELLE INSTRUMENTER 

Det finnes mange forskjellige 

maskinelle systemer til rotkanalpreparering 

på markedet. Felles for dem er at de benytter 

rotkanalinstrumenter laget av nikkel-titanium 

(Ni-Ti), et metall vesentlig mer fleksibelt enn 

stål. De er fremstilt for å gjøre det lettere og 

mer forutsigbart å lage en god 

rotkanalpreparering, som igjen er en 

forutsetning for en god og tett rotfylling. 

På avdelingen anvendes et enkelt-filsystem, 

Reciproc, som er basert på 

balanced-force-teknikken (se over). Systemet 

har 3 filer med forskjellig diameter (25, 40 og 

50) og taper (08, 06 og 05) og i tre lengder, 

21, 25, og 31mm. De anvendes svarende til 

den aktuelle rotkanalens diameter og lengde. 

Det brukes en separat motor som kan utføre 

resiprokerende, frem-og-tilbake-bevegelser. 

Det er både papirspisser og 

guttaperkaspisser (masterpoints) som passer 

til hver av de tre filstørrelsene. 

I de aller fleste kasus er 25mm lange 

filer bra, men størrelsen ved apeks vil 

variere: 

Valg av Reciproc-fil foregår da slik: 

Hvis en K-fil nr. 30 GÅR passivt til 

arbeidslengden – velg 50-gul, taper .05. 

Hvis ikke, ta K-fil nr. 20 

Hvis K-fil nr. 20 GÅR passivt til 

arbeidslengden – velg 40-sort, taper .06. 

Hvis K-fil nr. 20 IKKE går passivt til 

arbeidslengden – velg 25-rød, taper .08. 

Størrelsen ved filspissen er mindre enn ved 

manuell instrumentering, men dette 

kompenseres av større taper, som både gir 

et økt volum og letter irrigasjonen i den 

apikale delen, og plasseringen av guttaperka 

masterpoint. 

12

KOMMENTARER TIL DE ENKELTE ØVELSENE: 

1 og 2: Manuell instrumentering, innlegg og fylling i plastblokker 

Mål prepareringslengden med en K-fil nr 10 (1 mm fra boblen), juster silikonstopperne i alle filer og reamere med hjelp av 

endoblokken; bruk sprit som skyllemiddel (plastsprøyte med nål); preparer kanalen med manuell instrumentering opp til 

størrelse 45; NB! Rekapitulasjon med forrige instrument underveis NB!!; tørk kanalen med papirpoints, før inn 

kalsiumhydroksid og legg Cavit-propp; skyll ut Ca(OH)2 med vann, rotfyll. Skjær av overskudd og fjern rotfyllingsmasse 2 mm 

ned i kanalen; IRM topp. 

3 til 6: Maskinell instrumentering, innlegg og fylling i plastblokker. 

Følg instruksjonene i heftet foran. Her brukes glidebane og maskinell instrumentering. 

7: Fjerning av guttaperka-rotfylling fra rotkanal. 

Den øverste delen av guttaperkaen fjernes med et varmt instrument (OBS en plasttann kan også smelte, dersom instrumentet 

er for varmt!) og med manuell penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål, fjerning av gammel fylling med Hedstrømfiler. 

Når kanalen er instrumentert til nr 20 manuelt, er det etablert en glidebane, og instrumenteringen kan avsluttes med 

Reciproc R40 eller R50 eller fullføres med håndinstrumenter. Det tas røntgen av tannen etter at rotfyllingsmassen er fjernet, 

med samme projeksjon som ble brukt etter rotfyllingen av samme tann. 

8: Preparering, innlegg og fylling av plast overkjevemolar (TEST) 

Følg instruksjonene i heftet foran. Her brukes glidebane og maskinell instrumentering. 

BILLEDSERIE: INSTRUMENTERING AV PLAST PREMOLAR 

Frem til lengdemål: Felles for manuell og maskinell: 

Inspeksjon, startbilde (preoperativ-røntgen), trepanering og utvidelse til endelig kavitetsform 

Kanalsøk, utvidelse med Gates til tilstrekkelig åpning og rettlinjet adgang, indikatorrøntgen 

SÅ ENTEN: Manuell utrensning opp til fil 45, ISO standard 

13

ELLER Maskinel utrensning med Reciproc 

Husk at ovale og båndformede kanaler må renses med trykk mot kanalveggene, eventuelt supplert 

med bruk av K- og H-filer. Da blir det viktig også med fast lateralkondensering ved rotfyllingen 

Irrigasjon og tørrlegging av kanaler, tilpasning av masterpoints og røntgenbilde (masterpointbilde) 

Applisering av sealer Lateral kondensering Kanalene fylt 

2 mm ned i kanalåpningene proppet med Cavit Ferdig fylt og kontroll-røntgen i 2 projeksjoner 

14

APEKSLOKATOR 

Prinsipper: 

Strømmen går fra kilden til en fil i kanalen, gjennom apeks, over vevet til 

en forbindelse (elektrode) i munnviken/på leppen og tilbake. 

Impedansen varierer med filspissens avstand til apeks. Det brukes to 

ulike frekvenser (for eksempel 0,4 og 8 kHz) som veksler hurtig og 

automatisk. Impedansen er ulik for de to frekvensene, og registreres av 

instrumentet fortløpende. Instrumentet beregner kvotienten av de to 

impedansene der instrumenttippen kontakter dentin. Denne kvotienten øker i størrelse når filen nærmer seg 

apeks. Instrumentets elektronikk omdanner disse målingene til visuelle og hørbare signaler på at man er 

ved apeks. (Ørstavik & Bjørndal 2005) 

Praktisk veiledning 

1. Ledning med leppekrok og gripekrok monteres på apekslokatoren. 

2. Leppekroken brukes ikke på lab’en. Ledningen til den plugges i 

simulatoren som vist på figur. 

3. Gripekroken settes fast på metallet på filen mellom stopper og håndtak. 

4. Det etableres et elektrisk kretsløp idet filen føres ned i kanalen, som har 

irrigasjonsvæske opp til, men ikke inn i, kavum. Det høres en pipelyd 

5. Maskinen responderer på filens plassering og dette vises på skjermen. 

6. Filen føres ned til den foreløpige arbeidslengde som ble beregnet på 

preoperativ-bildet. Filen beveges deretter forsiktig ned i kanalen inntil 

apekslokatoren angir at filspissen er ved minste konstriksjon (gul->grønn 

sone). 

7. Silikonstopperens plassering sjekkes/plasseres i forhold til 

referansepunkt. 

8. Filen tas forsiktig ut og lengden måles. Denne lengden brukes for 

indikatorbildet. 

Blå sone Grønn sone Gul sone Rød sone 

I kanalen Mot minste konstriksjon Mot foramen Forbi foramen 

15

Anatomiske detaljer 

Pulpa-anatomi og kavumpreparasjon 

Aldersforandringer: mål avstand til pulpa på røntgen 

Unngå å gå for langt -> perforasjon 

Pass på den aksiale 

retningen av tannen, 

spesielt fronttenner og 

underkjevemolarer 

16

ROTKANALANATOMI 

Overkjeven 

1 kanal 100% 

Varianter: - 

1 kanal 100% 

Apikal bøy i 50% 

1 kanal 100% 


Apikal dimensjon ved 

manuell instrumentering 

OK sentral 

Norm: 60 

OK lateral 

Norm: 55, 

ned til 35 ved krum kanal 

OK hjørnetann 

Norm: 60 

UK incisiver 

Norm: 40; 

60 hvis 2->1 kanal 

1 kanal 60%, 2> kanaler 40% 


1 kanal 80%, 2 kanaler 20% 

Apikal bøy i 30%, kan ha bifid rot 

UK hjørnetann 

Norm: 60 

Underkjeven 

2 kanaler 75%, 

1 i 15%, 

2>1 i 10% 

Apikal bøy i 35%. 

Vanskelig stand. 

1 kanal 60%, 2 i 40% 


3 kanaler 20-40%, 4 i 

80-60% 

Apikal bøy MB rot 

80% 

Apikal dimensjon ved 

manuell instrumentering 

OK 14/24 

Norm: B kanal 40, P kanal 45, 

1 kanal 55 

OK 15/25 

Norm: B kanal 40, P kanal 45, 

1 kanal 55 

OK 16-17/26-27 

Norm: MB kanal 40, DB kanal 40, 

P kanal 55 

UK 14/24 

Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 

kanal 60 

1 kanal 80%, 2 i 20% 


1 kanal 90%, 2 i 10% 


3 kanaler 80%, 

2 i 15%, 4 i 5% 

Apikal bøy M rot 70%. 

M stand. vanskelig 

UK 15/25 

Norm: B kanal 40, L kanal 45, 1 

kanal 60 

17

Endodonti-termer: 

Apekslokator 

Apikal innsnevring 

Apikale delta 

Arbeidslengde 

Bifurkatur 

Ca(OH)2 

Cavit 

Foramen apikale 

Gates bor 

Glidebane 

Glide-path 

Guttaperka 

Hedstrøm-fil 

H-fil 

Indikatorbilde 

IRM 

Irrigasjon 

Kanalinngang 

Kavumgulv 

Kavumpreparering 

K-fil 

Konuskutt 

Koronal forsegling 

Lateralkanal 

Lateralkondensering 

Manuell instrumentering 

Maskinell instrumentering 

Masterpoint 

Masterpointbilde 

Mellomseanseinnlegg 

Minste konstriksjon 

Nekrose 

Nekrosebehandling 

Overinstrumentering 

Overskudd 

Partiell pulpotomi 

Postoperativbilde 

Preoperativbilde 

Pulpaekstirpasjon 

Pulpahorn 

Pulpektomi 

Pulpotomi 

Reamer 

Reciproc 

Referansepunktet 

Rekapitulasjon 

Revisjon 

Rotkanalsystemet 

Røntgenologisk apeks 

Sealer 

Sluttbilde 

Startbilde 

Taper 

Teksjon 

Trepanering 

Trifurkatur 

Underinstrumentering 

Underskudd 

19

Oppgaver 

1. Nevn de 4 faste røntgenbildene ved rotbehandling og beskriv hvorfor de tas. 

2. Beskriv forskjellen på infeksjon og inflammasjon i pulpa. 

3. Hva er trepanering? Beskriv form og lokalisering for trepanering ved sentral i overkjeven, første 

premolar i overkjeven, første molar i underkjeven. Tegn fra lingual- eller okklusalflaten, og et 

snitt mesio-distalt og ett facio-lingualt/palatinalt midt på tannen. 

4. Gi noen eksempler på vesentlige elementer ved kavumpreparasjon. 

5. Beskriv, ved et eksempel, hvordan du regner ut arbeidslengden i endodonti. 

6. Hva forstår vi med: a) røntgenologisk apex? b) apikale delta? c) minste konstriksjon? Bruk 

gjerne en tegning 

7. Hva forstår vi med: a) indikatorlengde? b) arbeidslengde? c) referansepunkt? Bruk gjerne en 

tegning 

8. Gjør rede for instrumenteringsgangen ved maskinell rotkanalsinstrumentering. 

9. Gjør rede for ”balanced force” – teknikken ved manuell instrumentering. 

10. Hva er ”taper”? Hvilken taper har R50 ved spissen? 

11. Beskriv arbeidsgangen for rotfylling etter lateralkondenseringsprinsippet. 

12. Hvorfor og hvordan (enkle, biologiske prinsipper) gjør vi: Indirekte eller direkte 

pulpaoverkapning, Partiell eller fullstendig pulpotomi, Pulpektomi, Nekrosebehandling 

(desinfeksjon) 

13. Nevn de viktigste pulpadiagnosene og gi deres kliniske og biologiske særtrekk. 

14. Nevn de viktigste periapikale diagnosene og gi deres viktigste kliniske og biologiske særtrekk. 

15. Beskriv anatomien ved rotspissen inklusive periodontiet og apikale deler av pulpa. Sett navn 

på strukturer/elementer av betydning ved endodontisk behandling. 

16. Tegn og beskriv utforming og virkemåte for: a) Hedstrøms fil b) K-fil c) Gates-bor d) Lentulonål 

17. Hvordan beskrives dimensjonene (størrelse, konisitet) av rotkanalsinstrumenter og 

guttaperkaspisser? 

18. Angi fargekodene og deres sammenheng med størrelsene på endodonti-instrumentene. 

19. Hvordan virker vinkelstykket som brukes med Reciproc? 

20. Hva er Cavit? Hva brukes det til? Hva er IRM? Hva brukes det til? Hva er AH Plus? Hva 

brukes det til? Hva er guttaperka? Hva brukes det til i rotbehandlingen og hvordan? 

21. Hva er en masterpoint? Hvordan velges den og hvordan sikres plasseringen? 

22. Hvorfor sier vi at behandling med pulpaekstirpasjon og rotfylling er et profylaktisk tiltak? 

23. Hva forstås med primærdentin, sekundærdentin og reaksjonsdentin? Hvilken betydning har 

produksjonen av dentin for endodonti på eldre tenner? 

24. Forklar fremgangsmåten for elektronisk lengdemåling. 

25. Hvordan vil du beskrive anatomien av røttene og pulpa i en 16/26? Tegn og forklar. Vis 

tverrsnitt i M-D plan og i B-L plan. 





20

Rutiner for propedevtisk endodonti - Det odontologiske fakultet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?