preklinisk endodonti - Det odontologiske fakultet - Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo 

Odontologisk Fakultet 

2010 

PREKLINISK ENDODONTI 

INTRODUKSJON FOR STUDENTER 

Avdeling for endodonti 

http://www.odont.uio.no/om/iko/fagavdelinger/endodonti/index.html 

http://www.uio-endo.no 

2010.03.08

ENDODONTICS 

Endodontics: The branch of dentistry concerned with the morphology, 

physiology and pathology of the human dental pulp and periapical tissues. 

Its study and practice encompass the basic and clinical sciences including 

the biology of the normal pulp and the etiology, diagnosis, prevention and 

treatment of diseases and injuries of the pulp and associated periapical 

conditions. 

http://www.aae.org/pressroom/endoterms.htm 

SYKDOMMER I PULPA OG DET APIKALE PERIODONTIUM 

Karies 

Pulpitt 

Foruten karies: 

Traumer 

Lekkasje 

Resorpsjoner 

Iatrogene skader 

Apikal 

periodontitt 

Inngangsportal for infeksjon 

2

PULPADIAGNOSER 

K04a Frisk pulpa 

K04.0 Pulpitt 

K04.00 Symptomatisk reversibel pulpitt 

K04.01 Akutt irreversibel pulpitt 

K04.03 Kronisk irreversibel pulpitt 

K04.05 Kronisk, hyperplastisk (pulpapolypp) 

K04.1 Pulpanekrose 

K04.10 Steril nekrose 

K04.11 Pulpagangren 

K04.19 Rotfylt 

Vital, frisk pulpa 

K04.2 Pulpadegenerasjon 

Dentikler, lokale og diffuse forkalkninger 

K04.3 Abnorm hårdvevsdannelse i pulpa 

K04.30 Tertiær- eller reaksjonsdentin 

Kronisk pulpitt, med akuttiserende områder og mye reaksjonsdentin, under karies 

3

PERIAPIKALE DIAGNOSER 

K04b Friskt apikalt periodontium 

K04.4 Akutt apikal periodontitt 

K04.5 Kronisk apikal periodontitt 

K04.50 Kronisk apikal periodontitt 

K04.51 Kronisk lateral/interradikulær periododontitt 

Akutt apikal periodontitt 

K04.6 Kronisk apikal periodontitt med fistel 

K04.7 Periapikal abscess 

K04.8 Radikulær cyste (rotcyste) 

K04.80 Apikal- og lateral-cyste 

K04.81 Residualcyste 

K04.82 Inflammatorisk periodontal cyste (lateral) 

Kronisk apikal periodontitt 

Kronisk apikal periodontitt 

som følge av tannslit 

Kronisk apikal periodontitt er en respons på en 

bakterieinfeksjon av rotkanalsystemet. 

Histologisk er det granulasjonsvev, epitelproliferasjoner, 

av og til fremmedlegemer, og en fiberrik kapsel perifert. 

Epitelet kan utvikle seg til en cyste, med et hulrom som 

gjerne er i forbindelse med rotkanalen (Ricucci & 

Bergenholtz 2006). 

4

ENDODONTISKE PROSEDYRER 

Dentinbeskyttelse 

Teksjon: indirekte 

og direkte 

Partiell pulpotomi 

Pulpotomi, 

pulpa-amputasjon 

Problemet er at 

bakterier kan 

trenge gjennom 

emalje og dentin 

og inn i pulpa. 

Pulpektomi 

Nekrosebehandling, 

desinfeksjon 

Kirurgisk endodonti 

Smertekontroll 

Antibiotika 

Dette kurset er konsentrert om pulpektomi og nekrosebehandling (desinfeksjon) 

Endodonti er: 

1 Forebyggelse av apikal periodontitt: pulpateksjon, pulpaamputasjon, 

pulpaekstirpasjon 

2 Behandling av apikal periodontitt: nekrosebehandling 

APIKAL PERIODONTITT ER FORÅRSAKET AV 

ROTKANALSINFEKSJON 

Endodonti blir: 

1 Aseptikk som forebyggelse av rotkanalsinfeksjon 

2 Desinfeksjon/antiseptikk for eliminering av en etablert rotkanalsinfeksjon 

5

FORMÅL MED BEHANDLING: 

Forebyggelse av apikal periodontitt 

Behandling av apikal periodontitt 

Målet er: Fravær av apikal periodontitt 

Oversikt over endodontiske prosedyrer 

Underforing, dentinbehandling 

Indirekte pulpaoverkapning 

Direkte pulpaoverkapning 

Pulpotomi, partiell og total 

Pulpektomi 

Rotbehandling av infisert pulpa 

(nekrosebehandling) 

Konservativ revisjonsbehandling 

Apeksifisering, apeksogenese & 

hårdvevsdannelse 

Reparasjon av perforasjoner 

Insisjon, drenasje 

Apikal kyrettasje 

Apikoektomi 

Retrograd fylling 

Biopsi 

Hemiseksjon 

Rotreseksjon 

Planlagt replantasjon 

Kirurgisk fjernelse av apikalt fragment 

6

Behandlingsprinsipper: 

1. Vitalbehandling 

Feltdesinfeksjon 

Komplett aseptikk 

Pulpaekstirpasjon/biomekanisk instrumentering 

Rotfylling 

2. Desinfeksjon/nekrosebehandling 

Komplett aseptikk 

Biomekanisk instrumentering 

Rotkanalsdesinfeksjon med medikamenter 

Rotfylling 

Hit skal vi til slutt: 

7

Rotkanalsystemet, endodonti-termer 

Trepanering 

Pulpahorn 

Pulpakavum 

Bi- og 

trifurkasjoner 

Apikal 

innsnevring 

Apikalt periodontium: 

cement, ligament, ben 

Lateralkanal 

Apikale 

delta 

Foramen apikale 

Kanalinngang 

Kavumgulv 

TERMINOLOGI 

Trepanering 

Kavumpreparasjon 

Biomekanisk instrumentering og irrigasjon 

Mellomseanseinnlegg 

Guttaperka og sealer 

Lateralkondensering 

Overskudd/underskudd 

ARBEIDSØVELSER 

1 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i plastblokk 

Bla og les i heftet for å bli kjent med termene! 

2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i plastblokk 

3 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i en ekstrahert tann 

4 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert overkjevemolar 

5 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert underkjevemolar 

(6 Fjerning av gammel guttaperka-rotfylling) 

Det er kommentarer til øvelsene bakerst i dette heftet 

8

DEMONSTRASJONER 

1 Kavumpreparasjon 

2 Instrumentering 

3 Plassering av kalsiumhydroksid og midlertidig fylling 

4 Rotfylling 

FORSLAG TIL TIMEPLAN: 

1. ½ dag: Gjør deg kjent med instrumentene. 1&2 instrumenteres, 

3 til trepanering og kavumpreparasjon; 

2. 1/1 dag: 1,2&3 ferdig; 4&5 Ca(OH)2; 

3. 1/1 dag: 4&5 ferdig 

4. 1/1 dag: Oppsamling; gjør flere 

Dokumentasjon: Alle tennene skal ha behandlingskortet, røntgenserien og den ferdige 

tannen presentert. Punktene på behandlingskortet skal godkjennes av instruktør. 

Røntgenbilder og journal på 1 énrotig og 1 flerrotig tann skal leveres inn. 

Det følgende gjennomgår elementene i teori og øvelser i preklinisk endodonti. Den første 

delen samsvarer med klinikkrutinene og beskriver fremgangsmåten ved behandling av 

(ekstraherte) tenner. Lenger bak er det også anvisninger for arbeidet i plastblokker. Vi 

forutsetter at du forbereder deg til hver økt ved å repetere informasjonen i dette heftet og 

fra læremidlene. Dette kompendiet skal leses før forelesningene og demonstrasjonen i 

endodonti, og skal brukes jevnlig under arbeidet i laboratoriet. 

9

Fremgangsmåten ved rotbehandling 

Essensielle steg i rotbehandlingen. 

1. Trepanering 

2. Kavumpreparasjon 

3. Kanalsøk 

4. Irrigasjon og instrumentering 

5. Innlegg 

6. Rotfylling 

7. Koronal forsegling 

Rød tekst markerer sjekkpunkter for studenten, blå tekst når instruktør skal hentes. 

De punktene ved systematisk endodontibehandling som dekkes i preklinikken, er markert 

med rødt i gjennomgangen som følger. Grønn tekst viser viktige termer. 

Undersøkelse, klinisk og røntgenologisk. 

Dette gjøres i klinikken og også i preklinikken. Du vurderer hvor mye av fyllinger, karies og 

emalje som må fjernes. Preoperativbilde tas av tannen før behandling påbegynnes, vises 

til instruktør og monteres i røntgenramme. 

Preoperativbilde montert: 

Du betrakter røntgenbildet og vurderer 

eventuelt rotkanalsanatomien. 

Diagnosen: Husk arbeidslengden i forhold til om kanalen anses infisert eller ikke. 

Terapiforslag, Diagnoser av ulike former for pulpitt gir gjerne pulpektomi, mens det ved 

nekrose og apikal periodontitt anvendes nekrosebehandling (desinfeksjon). 

Trepanering og kavumpreparasjon 

Trepanering Skjer okklusalt eller palatinalt. Se illustrasjonene bak for plasseringen. Du må 

danne deg et bilde av anatomien for å komme rett ned på taket i pulpakavum. 

10

Kavumpreparasjon gjøres med forlengede rosenbor for turbin og vinkelstykke. Kontroller 

at alt kariøst vev er fjernet, og at inngangen(e) til kanalen(e) om nødvendig er rettet 

opp. 

Instruktør tilkalles for godkjenning av trepanering og kavumpreparasjonen. 

Aseptisk behandling: irrigasjon og instrumentering 

Nå kan du fortsette den egentlige rotbehandlingen. 

I klinikken desinfiseres arbeidsfeltet med klorheksidinsprit (0,5%/70%) i minst 1 minutt. 

Til irrigasjon av kanalen bruker vi NaOCl fra medikamentskålen i en 10-ml 

engangssprøyte, kanylen bøyes litt mot det sterile papiret i lokket, og det appliseres noen 

dråper NaOCl i pulpakavum. NB! All instrumentering skal foregå med irrigasjonsvæske i 

kanalene. 

Mål lengden på tannen på preoperativbildet med millimetermål fra røntgenologisk apeks 

til det mest okklusale punkt. Trekk fra 10 % pluss 1 mm. 

Eksempel: Tannen måles på preoperativbildet til 25 mm. Herfra trekkes først 10%, 

2,5 mm. Det blir 22,5 mm. Dernest trekkes nye 1 mm fra, det blir 21,5 mm. 

Lengden du nå har kommet frem til, markeres med silikonstopper på det første 

instrumentet. En K-fil som så vidt binder apikalt er egnet. I klinikken er nr 15 minste 

størrelse som kan følges til spissen på røntgen. Instrumentet føres inn i kanalen til angitt 

lengde, med en knute eller annet stabilt punkt på kronen som referansepunkt. 

Du tar så et indikatorbilde. Bildet vises til instruktør og monteres i røntgenrammen som 

bilde nr. 2. 

Indikatorbilde montert til referansepunkt 

Bildet forteller deg hvor i kanalen instrumentet (-ene) befinner seg. Om nødvendig gjøres 

flere eksponeringer med ulik vinkling for at alle rotkanalene skal friprojiseres. Du bruker 

dette bildet til å beregne arbeidslengden til 1-2 mm fra røntgenologisk apeks. Juster 

silikonstopperne på alle filer med hjelp av endoblokken. 

11

Kanalen instrumenteres så under irrigasjon 

med NaOCl 1%. Følg prosedyren nedenfor: 

2. NiTi 40, motstand 

= startlengde (SL), 

20 går løst i kanalen helt til arbeidslengden. 

1. Manuell instrumentering med K-fil inntil nr 

2. NiTi-fil 40 føres til motstand i kanalen. Denne lengden måles til referansepunktet, og 

kalles start-lengden (SL). (Hvis SL er under 5 mm kortere enn arbeidslengden, brukes 

bare manuell instrumentering. Du bør da finne en tann som ikke har så vid kanal.) 

3. Maskinell instrumentering til SL med 40/10 (Svart) 

4. Manuell instrumentering til arbeidslengden med NiTi-fil 25 

5. Maskinell instrumentering til SL + 2 mm med 35/08 (Grønn) 

6. Manuell instrumentering til arbeidslengden med NiTi-fil 30 

7. Maskinell instrumentering til SL + 4 mm med 30/06 (Blå) 

8. Manuell instrumentering til arbeidslengden opp til riktig størrelse (apikal boks, se 

figurer bakerst) 

9. Ovale/båndformede kanaler må i tillegg formes med Hedstrømfiler eller maskinelt med 

penslende bevegelser 

3. 40/10 til SL, 

hakkende bevegelse 

10. Ytterligere maskinell preparering av koronale deler av kanalen ved behov. Husk å rive 

av en gummiflik av stopperkransen på instrumentet etter bruk. 

Unngå over- og underinstrumentering. Etter avsluttet apikal bokspreparering, irrigeres 

grundig med EDTA 15% og kanalen tørkes med papirpoints. Instruktør godkjenner 

kanalprepareringen. 

12

Midlertidig innlegg 

Kalsiumhydroksid appliseres som et midlertidig, antibakterielt medikament. 

Kalsiumhydroksid-pasta gjøres relativt tørr med en steril duk/tupfer. Pulpakavum fylles med 

et plastisk instrument, og rotkanalen(e) fylles med hjelp av lentulonål (NB! Husk rotasjon 

med klokken! Lentulonålen føres passivt til motstand, trekkes deretter 1-2 mm tilbake før 

rotasjonen starter og nålen føres sakte ut av kanalen) og pakkes med papirpoints. 

Cavit-G (grå) appliseres som en propp i kanalinngangene, tykkelse ca. 2 mm. Over denne 

igjen legges en IRM-fylling. Et røntgenbilde tas til kontroll av plasseringen av 

kalsiumhydroksid (dette bildet legges ikke i rammen). Vær nøye med den midlertidige 

fyllingen! 

Rotfylling 

(Arbeidsfeltet desinfiseres med 1% klorhexidinsprit) og du fjerner den provisoriske fyllingen. 

Ny desinfeksjon etter at du har åpnet til pulpakavum. Kalsiumhydroksiden fjernes ved 

instrumentering og irrigasjon med NaOCl. Før selve rotfyllingen skal ferdig instrumenterte 

kanaler skylles flere ganger med EDTA 15-17%, og tørkes med papirpoints. 

Du tilpasser en guttaperka masterpoint av samme dimensjon som siste instrument apikalt. 

Klem et merke med pinsett på pointen som en ekstra kontroll på lengden og før pointen inn 

i kanalen. 

Guttaperkapoint med riktig lengde markert 

13

Det tas så et røntgenbilde (masterpointbilde) for å kontrollere at guttaperkapointen er 

plassert riktig. Bildet vises instruktøren. 

Masterpointbilde montert 

AH+ sealer røres (like mengder fra hver tube). Masterpointen dekkes med sealer og føres 

på plass i kanalen. Fingerspreder B eller C brukes til å gjøre plass til tilleggspoints 

(størrelse B eller C, samme som sprederen) som også dekkes med sealer før innførsel i 

kanalen. 

Det tas et kontrollrøntgenbilde, som vises instruktør før overflødig guttaperka fjernes. 

Dette bildet monteres i røntgenmappen på linjen under toppraden. Justering eller 

omlegging av rotfyllingen kan ennå skje. 

Avslutning 

Etter selve rotfyllingen fjernes guttaperka og sealer til 2 mm under kanalinngangen(e). 

Guttaperka fjernes med varm stopper eventuelt etterfulgt av store rosenbor. Stopper med 

litt mindre dimensjon enn kanalåpningen brukes til å fjerne guttaperka ned i åpningen. 

Sealer i kavum fjernes med bomullspellet fuktet i klorhexidinsprit. Guttaperkaen pakkes 

med stoppere, og provisorisk fylling (IRM) legges i kontakt med rotfyllingen. 

Postoperativbilde (sluttbilde) tas og vises instruktør som umiddelbart sluttgodkjenner 

behandlingen. Ha med behandlingskortet. 

14

Postoperativbilde montert 

Ved avslutningen skal den énrotede 

og én av de flerrotede 

tennene leveres sammen med 

røntgenbildeseriene og 

behandlingskortene. 

SEKVENSEN I ARBEIDSGANGEN 

20/02 MANUELL TIL ARBEIDSLENGDE 

40/10 MASKINELL 





??/02 MANUELL – TIL ARBEIDSLENGDE 

OG APIKAL BOKS 

15

Ditt navn 

Tannummer her 

Datum 

Her fører du på hva du har gjort ved slutten av hver økt. 

Instruktør godkjenner. 

Instruktør signerer etter 

preoperativbilde og 

behandlingsplan 

Disse elementene skal godkjennes 

av instruktør separat 

Instruktør 

sluttgodkjenner 

I klinikken brukes nå Salud, elektronisk pasientjournal. Dette er den gamle 

papirjournalen, men den inneholder de elementene som dere etter hvert 

må lære å føre inn i den elektroniske journalen. 

16

ROTKANALINSTRUMENTER 

Spissen 

Hedstrømsfil 

Håndtak, kode 

Reamer 

K-fil 

NiTi-fil 

LENGDER: 21, 25, 28, 31 mm TIL SKAFTET/MASKINFESTET 

17

TAPER, SPISSING 

ISO STØRRELSE 

1/100 mm 

02 04 06 08 (%) 006 ………………140 

FARGEKODENE Størrelsen øker fra lyse til mørke farger 

___________________________ 

ROS GRÅ LIL HVI GUL RØD BLÅ GRØ SVA HVI GUL RØD BLÅ 

Størrelse/ Taper 

40/10 35/08 30/06 

Reduksjonsvinkelstykke med torque-kontroll 

1:128 for 40000 rpm -> ca 300 rpm 

Torque = kraft x arm; jo større verdi, 

desto større kraft før utkopling 

18

Prinsippet for apikal boks: 

Boksen skal være bred nok til at vev og infisert materiale 

fjernes, og ende ganske butt inne i roten for å hindre at 

guttaperkapointen glir utenfor rotspissen. 

Aldersforandringer 

Enkel rotkanalanatomi: 

19

Kronepulpa og veiviser for trepanering i overkjevens fronttenner 

Kronepulpa og veiviser for trepanering i underkjevens fronttenner 

Kronepulpa og veiviser for trepanering i premolarer 

20

Trepanering og kanallokalisasjon 

første molar i overkjeven 


annen molar i overkjeven 


molarer i underkjeven 

21

Inspeksjon og preoperativ-røntgen. 

Omkretsform av inngangskaviteten 

Trepanering til pulpa 

Utvidelse til endelig kavitetsform 

Etablering av kanalinngangene 

sett mot det distale – og mesiale 

22

Indikatorrøntgen 

Maskinell ned til startlengden 

Røntgenbilde av masterpoints 

En kanal fylt med sealer 

Den distale også fylt og skåret av 

1-2 mm ned i kanalåpningene 

23

IRM (eller Cavit) som propper 

Her slutter vi med IRM toppfylling i preklinikken 

24

ROTKANALANATOMI – FRONTTENNER 

Anatomi: 1 kanal 100% 



Norm: 60 

Varianter: - 

Norm: 55, ned til 35 ved krum 

kanal 

Varianter: Apikal bøy i 50% 

Norm: 60 


Anatomi: 1 kanal 60%, 2->1 

40% 

Norm: 40; 60 hvis 2->1 kanal 


Anatomi: 1 kanal 80%, 2 

kanaler 20% 

Norm: 60 

Varianter: Apikal bøy i 30%. 

Kan ha bifid rot 

Juster den apikale dimensjonen etter dette skjemaet, pasientens alder og graden av 

obliterasjon som vises på røntgenbildet. 

25

ROTKANALANATOMI – PREMOLARER OG MOLARER 

Anatomi: 2 kanaler 75%, 1 i 

15%, 2->1 i 10% 

Norm: B kanal 40, P kanal 

45, 1 kanal 55 


Vanskelig standardisering 

Anatomi: 1 kanal 60%, 2 i 40% 

Norm: B kanal 40, P kanal 

45, 1 kanal 55 


Anatomi: 3 kanaler 20-40%, 4 i 

80-60% 

Norm: MB kanal 40, DB kanal 

40, P kanal 55 

Varianter: Apikal bøy MB rot 

80% 


Norm: B kanal 40, L kanal 45, 

1 kanal 60 



Norm: B kanal 40, L kanal 45, 

1 kanal 60 


Anatomi: 3 kanaler 80%, 2 i 

15%, 4 i 5% 

Norm: MB kanal 40, ML kanal 

40, D kanal 55 

Varianter: Apikal bøy M rot 

70%. M standardisering 

vanskelig 

Juster den apikale dimensjonen etter dette skjemaet, pasientens alder og graden av 

obliterasjon som vises på røntgenbildet. 

26

British Dental Journal (2004); 197, 603-613 

Preparing the root canal 

P. Carrotte 1 

The balanced force technique 

The balanced force technique, first described by Roane et al. is now the most widely taught 

technique for manipulating handfiles. It is particularly good when negotiating the curved root 

canal. The technique requires flexible files with non-cutting tips. The file is inserted into the 

canal until slight resistance is felt and then rotated 60° clockwise to engage the flutes into 

the dentine. If a greater movement is made, iatrogenic problems can quickly arise. Using 

light apical finger pressure to hold the file at exactly the same depth in the canal, the file is 

now rotated through 360° in an anticlockwise direction. The first 60° of this turn cuts off the 

dentine engaged in the flutes of the file, and the remainder of the movement picks up this 

dentine in the flutes of the file prior to the next cycle. The amount of apical pressure 

required to rotate the file anticlockwise is just sufficient to prevent it from winding out of the 

canal. Watching the rubber stop in relation to the tooth assists in keeping the file steady 

with no in or out movement. 

’Balanced force’ spesielt for K-type filer 

Bruk av Hedstrøm-filer 

27

KOMMENTARER TIL ØVELSENE: 

1 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i plastblokk og 

2 Preparering, innlegg og fylling av en bøyd kanal i plastblokk 

Mål prepareringslengden med en K-fil nr 15, juster silikonstopperne i alle filer og reamere 

med hjelp av endoblokken; skyll kavum med natriumhypokloritt (plastsprøyte med nål); 

preparer kanalen (se foran om preparering, men bruk bare manuell instrumentering – 

plastblokkene er lite egnet for de maskinelle); skyll til slutt med rikelig EDTA (plastsprøyte 

med nål, som skal sitte løst i kanalen); tørk kanalen med papirpoints (samme størrelse og 

lengde som kanalen); før inn kalsiumhydroksid; skyll ut Ca(OH)2 med NaOCl og EDTA, 

rotfyll (se foran om rotfylling). Skjær av overskudd i flukt med plastblokken. Toppfylling 

trengs ikke. 

3 Preparering, innlegg og fylling av en rett kanal i en ekstrahert tann, 

4 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert overkjevemolar, og 

5 Preparering, innlegg og fylling av en ekstrahert underkjevemolar 

Følg instruksjonene i heftet foran 

Spesielt for rette kanaler: - Hedstrømsfiler er aktuelle: Til apeks med nr 25, større filer 

koronale 2/3 etter behov; NiTi-filer: føres inn med lett rotasjon med klokken hvis 

motstanden er liten; "balanced force" (se foran) hvis motstanden er større 

Spesielt for krumme kanaler: preparering med K-fil av stål opp til 20 (25); 25 og større: NiTifiler. 

Selv sterkt bøyde kanaler åpnes helst til 40, av og til bare til 35. 

( Fjerning av gammel guttaperka-rotfylling fra rotkanal 

Den øverste delen av guttaperkaen fjernes med et varmt instrument og med maskinell 

40/10, 35/08, 30/06 

Ved meget utett, gammel rotfylling: 

- penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål 

- når lengden er etablert, fjernes gammel fylling med Hedstrømfiler 

Ved tett rotfylling: 

- kloroform (i plastsprøyte med stålnål) på toppen av fyllingen (repeteres); NB!! Stor 

nøyaktighet og forsiktighet med kloroform!! 

- penetrasjon mellom tann og fylling med K-fil av stål 

- fjerning av gammel fylling med Hedstrømfiler) 

Bidragsytere til kompendiet: 

Harald Prestegaard, Unni Endal, Harald Eriksen, Markus Haapasalo, Anne Kjæreng, Johan Ulstad, Dag Ørstavik. 

Bilder også hentet fra Kompendium i Aarhus 

28

preklinisk endodonti - Det odontologiske fakultet - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?