Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...
Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...
Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Ungd<strong>om</strong>s tanker<br />
<strong>om</strong> k<strong>om</strong>munikasjon<br />
i <strong>helsevesenet</strong>
Oppsummering<br />
Erfaringssamling<br />
ngd<strong>om</strong> med funksjonshemninger er en gruppe s<strong>om</strong> møter <strong>helsevesenet</strong> langt oftere<br />
Uenn annen ungd<strong>om</strong>. For dem kan fastlegen eller spesialistlegen være en person s<strong>om</strong><br />
på noen <strong>om</strong>råder kjenner dem bedre enn venner og familie, og en person s<strong>om</strong> følger dem<br />
i mange viktige beslutninger. Ungd<strong>om</strong> med funksjonshemninger opplever imidlertid ofte at<br />
<strong>helsevesenet</strong> har for liten tid til dem, og at de ikke alltid får den informasjonen de trenger.<br />
De opplever også at <strong>helsevesenet</strong> kan være mer upersonlig enn de hadde ønsket.<br />
<strong>Unge</strong> funksjonshemmede ønsker et sterkere fokus på ungd<strong>om</strong>shelse. Vi mener også at<br />
unges brukermedvirkning må styrkes. Videre mener vi at diagnoseorganisasjoner av og for<br />
ungd<strong>om</strong> må få god støtte både av sykehus og av det offentlige.<br />
Bakgrunn<br />
Funksjonshemmede og kronisk syke har langt oftere kontakt med <strong>helsevesenet</strong> enn andre.<br />
For mange er fastlegen en person s<strong>om</strong> vet mer <strong>om</strong> dem enn både foreldre og kjæreste. Det<br />
er også en relasjon s<strong>om</strong> skal vare i mange år. Fastlegen har ansvar for å sikre en helhetlig<br />
behandling, og har blant annet en viktig rolle innenfor utarbeidelsen av individuell plan.<br />
Samtidig ser vi at dette ikke alltid fungerer s<strong>om</strong> det skal. 71 % av fastlegene opplyser at de<br />
sjelden eller aldri er aktivt involvert i utarbeidelsen av individuell plan for ungd<strong>om</strong> og unge<br />
voksne med rehabiliteringsbehov 1 .<br />
K<strong>om</strong>munikasjonen mell<strong>om</strong> lege og pasient er avgjørende for hvordan ungd<strong>om</strong> opplever sitt<br />
møte med <strong>helsevesenet</strong>. <strong>Unge</strong> funksjonshemmede har samlet ungd<strong>om</strong>mer med kroniske<br />
sykd<strong>om</strong>mer og funksjonsnedsettelser til et seminar hvor k<strong>om</strong>munikasjon ble diskutert. Vi har<br />
også gjenn<strong>om</strong>ført en spørreundersøkelse blant medlemsorganisasjonene våre <strong>om</strong> samme<br />
tema. Enkelte ungd<strong>om</strong>mer opplever at k<strong>om</strong>munikasjonen mell<strong>om</strong> lege eller annet helsepersonell<br />
og dem selv ikke har vært så konstruktiv s<strong>om</strong> man skulle ønske. Kanskje har man følt<br />
seg misforstått, ikke tatt på alvor eller opplevd ikke å få den hjelpen man trenger.<br />
7<br />
.-8. mai 2011 samlet vi ungd<strong>om</strong> med funksjonsnedsettelser til en samling med tema «møtet<br />
med <strong>helsevesenet</strong>». På samlingen delte vi informasjon og opplevelser <strong>om</strong> utfordringer<br />
i møtet med <strong>helsevesenet</strong>. Her tenkte vi på hvordan man sikrer seg god informasjon fra<br />
legene sine, hvordan man går frem når man skal stille krav til hvordan man vil ha behandling,<br />
og hvordan man kan få god kontakt med legen.<br />
Vi hadde deltakere med mange ulike funksjonsnedsettelser. Noen hadde bevegelseshemninger,<br />
noen hadde skjulte funksjonshemninger og vi hadde også interesserte deltakere uten<br />
funksjonsnedsettelser. På samlingen hadde vi noen foredrag, men det meste av tiden gikk<br />
med til å diskutere med hverandre og dele erfaringer.<br />
Det overordnede temaet var viktigheten av å opprette gjensidig tillit mell<strong>om</strong> helsepersonell<br />
og pasient. Å ha en god relasjon ville for deltakerne på samlingen vår si at legen brydde seg<br />
<strong>om</strong> hvordan de hadde det, at de kunne bruke tid på å prate <strong>om</strong> alle sidene ved funksjonsnedsettelsen<br />
sin, at de var trygge nok til å kunne stille spørsmål og at legen var trygg nok på<br />
pasienten til å kunne gi pasienter den riktige informasjonen.<br />
Konkrete tips<br />
Deltakerne ga mange konkrete tips til andre i samme situasjon. Disse tipsene har <strong>Unge</strong><br />
funksjonshemmede samlet i en egen brosjyre – «Hvordan overleve i <strong>helsevesenet</strong>» - s<strong>om</strong> er<br />
tilgjengelig på forespørsel.<br />
Både egenandel og åpningstider har direkte innvirkning på tilgjengeligheten på helsetjenester.<br />
Når unge må spørre foreldre <strong>om</strong> penger eller skolen <strong>om</strong> fri for å gå til legen, er det vanskelig<br />
å skjule at man besøker legen. Ders<strong>om</strong> man ønsker å holde et helseproblem for seg<br />
selv, kan dette oppleves s<strong>om</strong> en utfordring. Mange fastleger er heller ikke vant til å møte<br />
unge, og har ofte problemer med å forholde seg til denne gruppen, særlig i forbindelse med<br />
psykisk helse 2 3 .<br />
1<br />
Solli, O. 05.10.2010. Fastlegens oppfatninger av rehabiliteringstilbudet for ungd<strong>om</strong> og unge voksne med kroniske sykd<strong>om</strong>mer<br />
og nedsatt funksjonsevne. <strong>Rapport</strong> utarbeidet for Helsedirektoratet.<br />
2<br />
http://tidsskriftet.no/article/1330305<br />
3<br />
Sintef, Hvordan fungerer fastlegen for barn og unge med psykiske problemer? http://www.sintef.no/upload/Helse/Publikasjoner/Fastlegen%20barn%20og%20unge%20med%20psykiske%20problemer%2024%2008%2005.pdf,<br />
29.11.11<br />
2 3
Spørreundersøkelse<br />
østen 2011 gjenn<strong>om</strong>førte <strong>Unge</strong> funksjonshemmede en spørreundersøkelse blant med-<br />
Vi spurte hvordan organisasjonene mener <strong>helsevesenet</strong> fungerer<br />
Hlemsorganisasjonene.<br />
for å se <strong>om</strong> de deler erfaringene s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> frem på seminaret i mai 2011. 19 av våre 31 medlemsorganisasjoner<br />
svarte på denne delen av undersøkelsen. Dette var organisasjoner s<strong>om</strong><br />
representerer personer med et vidt spekter av helseutfordringer.<br />
I spørreundersøkelsen ba vi organisasjonene angi på en skala fra 1-7 hvor enige eller uenige<br />
de var i ulike utsagn <strong>om</strong> <strong>helsevesenet</strong>. For å forenkle fremstillingen av disse dataene presenterer<br />
vi kakediagrammer hvor vi har gruppert skårene 1-3 s<strong>om</strong> «liten grad», skåren 4 s<strong>om</strong><br />
«stor grad» og skårene 5-7 s<strong>om</strong> «stor grad».<br />
Diagnoseorganisasjoner er kritiske til helse- og rehabiliteringstilbud<br />
Det første vi spurte <strong>om</strong> i spørreundersøkelsen til medlemsorganisasjonene var <strong>om</strong> organisasjonene<br />
var enige i utsagnet «Vi er fornøyde med helse- og rehabiliteringstilbudene vi har i<br />
dag.»<br />
S<strong>om</strong> vi ser av figur 1, svarer de fleste (60 %) at de ikke er fornøyde med tilbudet de har i<br />
dag. Mange av våre medlemsorganisasjoner har altså et kritisk blikk på <strong>helsevesenet</strong>. Organisasjonene<br />
forteller i undersøkelsen også <strong>om</strong> konkrete ting de ønsker å endre på. Særlig<br />
skriver mange at de opplever at leger vet for lite <strong>om</strong> deres diagnose.<br />
Ungd<strong>om</strong> har noen ganger bedre informasjon enn leger<br />
Det er en jungel av behandlingstilbud og muligheter i det norske <strong>helsevesenet</strong>, men deltakerne<br />
på erfaringssamlingen var ofte veldig sikre på hvilke tilbud de selv trengte. Når man<br />
har levd med en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykd<strong>om</strong> hele livet opparbeider man seg<br />
mye kunnskap <strong>om</strong> akkurat den tilstanden, ofte mer detaljkunnskap enn legen sitter med. Ett<br />
konkret eksempel fra en av deltakerne våre var å si til sykehuset at man ikke orker å gå mye,<br />
sånn at de planla undersøkelsesopplegget etter hvor langt man måtte gå.<br />
Deltakerne våre mente videre at man ikke måtte være redd for å vise at man hadde kunnskap,<br />
og at man måtte stå på kravene. Det vil både si at man må kjenne sine rettigheter og ikke være<br />
redd for å si fra hvis disse blir brutt, og at man må være tydelig på hvordan man ønsker å ha<br />
det på et sykehus eller i dialog med en lege. Ikke minst ble det fremhevet at man måtte spørre<br />
konkret ders<strong>om</strong> man lurte på noe, og ikke ta for gitt at den informasjonen man trengte k<strong>om</strong> til<br />
å dukke opp av seg selv. Samtidig presiserte deltakerne at man måtte være tydelig på en høflig<br />
måte, og at man burde vise takknemlighet for det s<strong>om</strong> var bra fremfor å kritisere alt s<strong>om</strong> går galt.<br />
I tidligere undersøkelser har <strong>Unge</strong> funksjonshemmede funnet at mange ungd<strong>om</strong>mer opplever<br />
å få dårlig informasjon <strong>om</strong> sin diagnose og <strong>om</strong> mulige behandlingstilbud. Vi spurte medlemsorganisasjonene<br />
våre <strong>om</strong> hvor god informasjon medlemmene deres fikk fra fastleger og<br />
fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Mangel på informasjon er noe av det mange er mest misfornøyd med. Fastlegene k<strong>om</strong>mer<br />
dårligst ut, hele 68 % av medlemsorganisasjonene våre svarte at de fikk dårlig informasjon<br />
herfra. Forskjellen er stor mell<strong>om</strong> informasjonskvaliteten fra fastleger og spesialisthelsetjeneste<br />
– kun 11 % svarte de var fornøyde med informasjon fra fastlege, mens 63 % var<br />
fornøyde med informasjon fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Figur 1: Tilfredshet med tilbud generelt.<br />
Figur 2: Informasjon fra fastleger.<br />
4 5
Andre undersøkelser har også funnet at fastleger har dårlig informasjon <strong>om</strong> tilbud til unge.<br />
En spørreundersøkelse utført av Synovate på oppdrag fra Helsedirektoratet ba 368 fastleger<br />
vurdere tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud 4 . S<strong>om</strong> fremgår av figur 4, vurderte hele 46<br />
% av disse fastlegene tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud s<strong>om</strong> dårlig. Legene oppga i<br />
samme undersøkelse at de var lite kjent med slike tilbud, under halvparten svarte at de var<br />
ganske eller meget godt kjent med rehabilitering for denne gruppen. En undersøkelse <strong>Unge</strong><br />
funksjonshemmede har gjort av ungd<strong>om</strong>s opplevelse av sine rehabiliteringstilbud viser også<br />
at mange unge opplever å få dårlig og tilfeldig informasjon <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> finnes 5 .<br />
Våre medlemsorganisasjoners misnøye med informasjonstilgangen for ungd<strong>om</strong> er altså i<br />
samsvar med andre gruppers syn på tilbudene, selv <strong>om</strong> våre organisasjoner er mer kritiske<br />
enn fastlegene. Informasjonen <strong>om</strong> helse- og rehabiliteringstilbud til ungd<strong>om</strong> med funksjonshemninger<br />
er, i følge våre organisasjoner, ikke god nok.<br />
Ungd<strong>om</strong> oppnår ikke god kontakt med legene<br />
Deltakerne på seminaret opplevde at legene ikke var «på bølgelengde» med dem. Møtet<br />
med legen kunne bli veldig upersonlig, noe ungd<strong>om</strong>men opplevde s<strong>om</strong> ubehagelig når det<br />
var snakk <strong>om</strong> helseutfordringer s<strong>om</strong> de lever med hver dag og for dem er en del av livet.<br />
Figur 3: Informasjon fra spesialisthelsetjenesten.<br />
Deltakerne på erfaringssamlingen k<strong>om</strong> med eksempler på dette, og fortalte <strong>om</strong> hvordan<br />
de prøvde å oppnå personlig kontakt med legene. En av deltakerne gikk langt i å forsøke<br />
å få en personlig relasjon med legen, og fortalte hvordan hun alltid prøvde å speile legens<br />
kroppsspråk og stemmebruk for å k<strong>om</strong>me mer på bølgelengde med vedk<strong>om</strong>mende. Dette<br />
eksempelet viser hvordan ungd<strong>om</strong> føler at de må ty til sterke virkemidler for å bli sett i <strong>helsevesenet</strong>,<br />
og hvor viktig dette er for ungd<strong>om</strong>. Andre deltakere fortalte at de var redde for å<br />
ikke bli tatt på alvor, og at de derfor følte de måtte overdrive hvor mye problemer funksjonshemningen<br />
deres medførte. Ungd<strong>om</strong> s<strong>om</strong> er lenge i <strong>helsevesenet</strong> legger egne strategier for<br />
hvordan de kan motvirke upersonligheten i systemet. På erfaringssamlingen hadde vi en<br />
samtale <strong>om</strong> hvordan man kunne få legen til å huske akkurat seg. Deltakerne fortalte at de<br />
noen ganger fortalte personlige historier for å bli husket, og en deltaker var stolt over å bli<br />
husket av en lege mange måneder etter første møte. Hun sa at legen jo hadde hundrevis av<br />
andre pasienter, og sikkert ikke husket alle. Likevel hadde legen husket akkurat henne fordi<br />
hun hadde klart å bygge en god relasjon til legen gjenn<strong>om</strong> å fortelle en personlig historie <strong>om</strong><br />
en felles hobby legen og pasienten hadde.<br />
Medlemsorganisasjonene deler til en viss grad denne oppfatningen. 42 % av organisasjonene<br />
våre svarte at helsepersonell i liten grad ble opplevd s<strong>om</strong> oppriktig interessert i problemstillingene<br />
deres.<br />
Vi spurte videre organisasjonene våre <strong>om</strong> hvordan medlemmene deres opplevde å bli møtt<br />
i <strong>helsevesenet</strong>, fordelt på tre utsagn s<strong>om</strong> de skulle angi hvor enige eller uenige de var i. Vi<br />
spurte i hvor stor grad de ble møtt s<strong>om</strong> mennesker, <strong>om</strong> de følte helsepersonell hadde tid til<br />
dem og <strong>om</strong> de opplevde en genuin interesse fra helsepersonell.<br />
Figur 4: Fastlegers oppfatning av tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud for ungd<strong>om</strong>, undersøkelse fra Synovate.<br />
4<br />
Johannessen, B.O. (2010). Fastlegenes rolle i rehabilitering av unge 2010.<br />
Synovate-undersøkelse på oppdrag fra Helsedirektoratet.<br />
5<br />
Bruer, E. S. (2011). Sin egen lykkes smed. <strong>Rapport</strong> fra <strong>Unge</strong> funksjonshemmede.<br />
6 7
Figur 5: Opplevelse av oppriktig interesse.<br />
Figur 6: Opplevelse av å bli møtt s<strong>om</strong> menneske.<br />
Mange pasienter per lege gjør hver enkelt usynlig<br />
Leger har hundrevis av pasienter å forholde seg til. Et tema s<strong>om</strong> gikk igjen var hvor godt<br />
legen ser personen, og ikke bare diagnosen. Det k<strong>om</strong> mange råd <strong>om</strong> hvordan man kunne få<br />
legen til å legge mer merke til personen bak diagnosen. En deltaker fortalte særlig <strong>om</strong> hvordan<br />
hun alltid prøvde å fortelle <strong>om</strong> sympt<strong>om</strong>ene sine på en sånn måte at det ble mer personlig.<br />
Var hun for eksempel hos en mannlig lege med bilde av barna sine på pulten, kunne<br />
hun si at faren hennes var så bekymret for det eller det sympt<strong>om</strong>et. Da ville legen k<strong>om</strong>me til<br />
å tenke på hvordan han var bekymret for sine barns helse, og bli «tvunget» til å se hvordan<br />
sympt<strong>om</strong>ene til pasienten slo ut i pasientens dagligliv.<br />
Mange av medlemsorganisasjonene våre svarte også at dette var en utfordring. 42 % av<br />
organisasjonene mener medlemmene deres i liten grad blir møtt s<strong>om</strong> mennesker.<br />
Lite tid med legen<br />
Deltakerne på seminaret opplevde å få kort tid sammen med leger og spesialister, og følte<br />
at de derfor trengte å være ekstra påpasselige med å gjøre mest mulig ut av tiden de hadde.<br />
For å motvirke tidsmangelen k<strong>om</strong> de med en rekke råd til andre ungd<strong>om</strong> med funksjonshemninger.<br />
Rådene viser tydelig at det gis for lite tid til den enkelte i <strong>helsevesenet</strong>.<br />
Et råd mange ga var å forberede seg før møtet med legen. Man må også passe på å være<br />
godt uthvilt, det er krevende å tilbringe en dag på å testes og måles. Et konkret tips var å ta<br />
med seg en liste over hva man har tenkt å ta opp. Det k<strong>om</strong> flere historier <strong>om</strong> at leger ikke<br />
hadde all informasjonen de skulle hatt, så det var best å ta med all tilgjengelig dokumentasjon<br />
selv.<br />
Noen av deltakerne hadde prøvd seg på å ha med en såkalt «likemann» – en person med<br />
samme diagnose s<strong>om</strong> dem selv, men med mer erfaring og gjerne et likemannskurs bak seg.<br />
Man har rett på å ha med seg en likemann til de fleste steder i det offentlige. Man kan ta<br />
med noen s<strong>om</strong> har erfaring med samme type sykd<strong>om</strong>. Likemannen kan for eksempel hjelpe<br />
<strong>om</strong> man blir nervøs og glemmer det s<strong>om</strong> blir sagt.<br />
S<strong>om</strong> vi ser av figur 7, mener kun 32 % av medlemsorganisasjonene at <strong>helsevesenet</strong> viser de<br />
har tid til medlemmene deres. 42 % mener de ikke har nok tid. Med andre ord er det tidsmangel<br />
organisasjonene trekker frem s<strong>om</strong> den viktigste utfordringen, etters<strong>om</strong> det er dette<br />
utsagnet flest mener i liten grad beskriver <strong>helsevesenet</strong>.<br />
8 9
<strong>Unge</strong> funksjonshemmedes anbefalinger<br />
elsevesenet har strenge krav til effektivitet, og dette kan gi utslag i at de s<strong>om</strong> møter<br />
Hhelsepersonell opplever å få liten tilmålt tid og at de ikke k<strong>om</strong>mer s<strong>om</strong> mennesker, men<br />
s<strong>om</strong> diagnoser. I denne rapporten har vi samlet noen erfaringer fra enkeltmedlemmer og<br />
organisasjoner for å synliggjøre noe av det de s<strong>om</strong> har mest kontakt med <strong>helsevesenet</strong> opplever.<br />
For å bedre situasjonen anbefaler vi:<br />
Mer fokus på ungd<strong>om</strong>shelse. Ungd<strong>om</strong> faller ofte mell<strong>om</strong> barnehelsetjenesten og voksenhelsetjenesten.<br />
Kunnskap <strong>om</strong> ungd<strong>om</strong>s livsfase må brukes systematisk i <strong>helsevesenet</strong> for å<br />
sikre at ungd<strong>om</strong> får tilrettelagt behandling. <strong>Unge</strong> funksjonshemmede mener ungd<strong>om</strong>shelse<br />
s<strong>om</strong> fagfelt må få mer ressurser, og at ungd<strong>om</strong> skal få tilrettelagt behandling på lik linje med<br />
barn, voksne og eldre. Man er helsemessig myndig s<strong>om</strong> 16-åring, og dette må tas bedre<br />
hensyn til. S<strong>om</strong> ledd i dette arbeidet anbefaler vi:<br />
Figur 7: Å få tid.<br />
Oppsummert kan man si at våre organisasjoner i stor grad er enige med deltakerne på<br />
erfaringssamlingen vår. Helsevesenet har for liten tid til hver enkelt, og det gir seg utslag i<br />
hvordan man opplever å bli tatt vare på. Noen av utsagnene fra k<strong>om</strong>mentarfeltet kan illustrere<br />
mer hva s<strong>om</strong> ligger bak svarene. På spørsmål <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> er deres medlemmers største<br />
utfordring i møte med <strong>helsevesenet</strong> har en organisasjon svart «få forståelse for individualitet<br />
s<strong>om</strong> menneske med samme diagnose.» En annen organisasjon skrev at medlemmene slet<br />
med «å bli tatt på alvor av fastlege slik at man henvises tidlig.» En tredje organisasjon skrev<br />
<strong>om</strong> viktigheten av å si fra:<br />
«S<strong>om</strong> leder har jeg hørt fra medlemmene våre at de ofte føler seg møtt med en innstilling<br />
s<strong>om</strong> gjør at de føler seg litt til bry. Men dette er i spesielle tilfeller, og heldigvis de s<strong>om</strong> har<br />
turt å sagt ifra har tjent godt på dette.»<br />
I erfaringssamlingen vår tok vi også opp det å tørre å si fra, og strategier man kunne bruke<br />
for å klare å vise når man mente man var dårlig behandlet. Diagnoseorganisasjoner kan være<br />
en viktig kilde til kunnskap <strong>om</strong> hva man bør forvente i <strong>helsevesenet</strong>.<br />
• Utarbeidelse av en nasjonal strategi for ungd<strong>om</strong>shelse.<br />
• Utarbeidelse av faglige retningslinjer for overgangen mell<strong>om</strong> barn og voksen i helsetjenesten.<br />
• Ungd<strong>om</strong> skal aut<strong>om</strong>atisk få tilbud <strong>om</strong> å skifte fra familiens fastlege når de fyller 16 år.<br />
• Helseforetak må pålegges i oppdragsbrevene fra departementet å lage egne ungd<strong>om</strong>stilbud.<br />
Helsevesenet må satse på unge brukerrepresentanter. For å oppnå et helsevesen s<strong>om</strong><br />
er tilpasset ungd<strong>om</strong>s behov må man ha god brukerrepresentasjon. Brukerrepresentanter i<br />
ulike råd er vanligvis eldre brukere s<strong>om</strong> har lang fartstid i <strong>helsevesenet</strong>. For at ungd<strong>om</strong> raskt<br />
skal k<strong>om</strong>me opp på et nivå hvor de kan utnytte sin brukerk<strong>om</strong>petanse er det viktig å satse<br />
på unge brukerrepresentanter og gi disse den skoleringen de trenger. For å sikre kontinuitet<br />
i brukerrepresentasjon må man samarbeide med diagnoseorganisasjoner for ungd<strong>om</strong>, slik at<br />
ungd<strong>om</strong>srepresentasjonen får en bredere forankring. Vi anbefaler:<br />
• Brukerrepresentasjon i ungd<strong>om</strong>stilbud skal forankres hos diagnoseorganisasjoner for ungd<strong>om</strong>.<br />
• For å myndiggjøre unge brukerrepresentanter må man gi ekstra grundig opplæring, og<br />
bruke gode metoder s<strong>om</strong> inkluderer ungd<strong>om</strong> i beslutningsprosessene.<br />
For mer informasjon <strong>om</strong> <strong>Unge</strong> funksjonshemmedes tanker <strong>om</strong> ungd<strong>om</strong>shelse, se vårt politikknotat<br />
«Ungd<strong>om</strong>shelse - hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester».<br />
Dårlig internk<strong>om</strong>munikasjon på sykehuset<br />
Flere deltakere pratet <strong>om</strong> hvor viktig det var for dem å k<strong>om</strong>me til riktig lege – en lege s<strong>om</strong><br />
kjenner tilstanden deres, s<strong>om</strong> har tid til å sette seg inn i situasjonen deres og s<strong>om</strong> virker<br />
trygg og erfaren. For noen var det ubehagelig å bruke mye tid på å k<strong>om</strong>me seg til et sykehus<br />
for å så få hjelp de ikke oppfattet s<strong>om</strong> god nok. En av deltakerne fortalte at hun hadde nektet<br />
å gå inn til en undersøkelse da hun fikk vite at en turnuslege skulle være ansvarlig. Hun<br />
var redd for at en turnuslege ikke ville forstå hennes k<strong>om</strong>plekse medisinske problemer. Ut fra<br />
hva mange sa på erfaringssamlingen er ikke dette en ubegrunnet frykt. Mange var bekymrede<br />
for at ders<strong>om</strong> de ikke fikk leger med spissk<strong>om</strong>petanse på deres situasjon så kunne de<br />
få behandling s<strong>om</strong> var feil, og i verste fall skadelig.<br />
10 11
Om <strong>Unge</strong> funksjonshemmede<br />
<strong>Unge</strong> funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungd<strong>om</strong>sorganisasjoner<br />
i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 32 medlemsorganisasjoner.<br />
Til sammen har disse rundt 25 000 medlemmer.<br />
<strong>Unge</strong> funksjonshemmedes formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling<br />
for ungd<strong>om</strong> med funksjonshemninger og kronisk sykd<strong>om</strong>.<br />
KONTAKTINFORMASJON<br />
post@ungefunksjonshemmede.no<br />
Tlf: 815 56 425<br />
Mariboesgate 13, 0183 Oslo