Rapport om kommunikasjon i helsevesenet - Unge ...

Unge funksjonshemmedes anbefalinger
elsevesenet har strenge krav til effektivitet, og dette kan gi utslag i at de som møter
Hhelsepersonell opplever å få liten tilmålt tid og at de ikke kommer som mennesker, men
som diagnoser. I denne rapporten har vi samlet noen erfaringer fra enkeltmedlemmer og
organisasjoner for å synliggjøre noe av det de som har mest kontakt med helsevesenet opplever.
For å bedre situasjonen anbefaler vi:
Mer fokus på ungdomshelse. Ungdom faller ofte mellom barnehelsetjenesten og voksenhelsetjenesten.
Kunnskap om ungdoms livsfase må brukes systematisk i helsevesenet for å
sikre at ungdom får tilrettelagt behandling. Unge funksjonshemmede mener ungdomshelse
som fagfelt må få mer ressurser, og at ungdom skal få tilrettelagt behandling på lik linje med
barn, voksne og eldre. Man er helsemessig myndig som 16-åring, og dette må tas bedre
hensyn til. Som ledd i dette arbeidet anbefaler vi:
Figur 7: Å få tid.
Oppsummert kan man si at våre organisasjoner i stor grad er enige med deltakerne på
erfaringssamlingen vår. Helsevesenet har for liten tid til hver enkelt, og det gir seg utslag i
hvordan man opplever å bli tatt vare på. Noen av utsagnene fra kommentarfeltet kan illustrere
mer hva som ligger bak svarene. På spørsmål om hva som er deres medlemmers største
utfordring i møte med helsevesenet har en organisasjon svart «få forståelse for individualitet
som menneske med samme diagnose.» En annen organisasjon skrev at medlemmene slet
med «å bli tatt på alvor av fastlege slik at man henvises tidlig.» En tredje organisasjon skrev
om viktigheten av å si fra:
«Som leder har jeg hørt fra medlemmene våre at de ofte føler seg møtt med en innstilling
som gjør at de føler seg litt til bry. Men dette er i spesielle tilfeller, og heldigvis de som har
turt å sagt ifra har tjent godt på dette.»
I erfaringssamlingen vår tok vi også opp det å tørre å si fra, og strategier man kunne bruke
for å klare å vise når man mente man var dårlig behandlet. Diagnoseorganisasjoner kan være
en viktig kilde til kunnskap om hva man bør forvente i helsevesenet.
• Utarbeidelse av en nasjonal strategi for ungdomshelse.
• Utarbeidelse av faglige retningslinjer for overgangen mellom barn og voksen i helsetjenesten.
• Ungdom skal automatisk få tilbud om å skifte fra familiens fastlege når de fyller 16 år.
• Helseforetak må pålegges i oppdragsbrevene fra departementet å lage egne ungdomstilbud.
Helsevesenet må satse på unge brukerrepresentanter. For å oppnå et helsevesen som
er tilpasset ungdoms behov må man ha god brukerrepresentasjon. Brukerrepresentanter i
ulike råd er vanligvis eldre brukere som har lang fartstid i helsevesenet. For at ungdom raskt
skal komme opp på et nivå hvor de kan utnytte sin brukerkompetanse er det viktig å satse
på unge brukerrepresentanter og gi disse den skoleringen de trenger. For å sikre kontinuitet
i brukerrepresentasjon må man samarbeide med diagnoseorganisasjoner for ungdom, slik at
ungdomsrepresentasjonen får en bredere forankring. Vi anbefaler:
• Brukerrepresentasjon i ungdomstilbud skal forankres hos diagnoseorganisasjoner for ungdom.
• For å myndiggjøre unge brukerrepresentanter må man gi ekstra grundig opplæring, og
bruke gode metoder som inkluderer ungdom i beslutningsprosessene.
For mer informasjon om Unge funksjonshemmedes tanker om ungdomshelse, se vårt politikknotat
«Ungdomshelse - hvordan sikre et tilrettelagt tilbud til unge brukere av helsetjenester».
Dårlig internkommunikasjon på sykehuset
Flere deltakere pratet om hvor viktig det var for dem å komme til riktig lege – en lege som
kjenner tilstanden deres, som har tid til å sette seg inn i situasjonen deres og som virker
trygg og erfaren. For noen var det ubehagelig å bruke mye tid på å komme seg til et sykehus
for å så få hjelp de ikke oppfattet som god nok. En av deltakerne fortalte at hun hadde nektet
å gå inn til en undersøkelse da hun fikk vite at en turnuslege skulle være ansvarlig. Hun
var redd for at en turnuslege ikke ville forstå hennes komplekse medisinske problemer. Ut fra
hva mange sa på erfaringssamlingen er ikke dette en ubegrunnet frykt. Mange var bekymrede
for at dersom de ikke fikk leger med spisskompetanse på deres situasjon så kunne de
få behandling som var feil, og i verste fall skadelig.
10 11